Terje Forsberg, Mot alle odds. KRIK Moi startet. Kristne i Nord- Korea. Der troen koster livet. << Andre saker

Transkript

1

2 Kjøreplan: Lund og Heskestad Frist for stoff 02. febr. 27. april 07. sept. 09. nov. Ut ca. uke 10 uke 21 uke 40 uke 50 Nr Menighetsblad Lund Prestegjeld Postadresse: Kirkekontoret, 4460 Moi E-post: Bankkontonummer: Arne Lindland Stein Rettedal Redaksjon og Layout: Nettversjon: Trykk: Hegland Trykk A/S Forsidebilde: Hyrdene på marken av Øystein Melhus Baksidebilde: Fra båthavnen, SR Solvor Kvåle Konstali Organist Tlf. privat: Vidar Bogstad Kirkeverge og kateket Trefftid: tirs. kl og tors. kl Tlf. privat: / kirkevergen@lund.kommune.no Mari Brennsæter Menighetspedag i trosopplæring Tlf / Knut Svenning Sokneprest Trefftid: tirs. kl og tors. kl Tlf. privat: soknepresten@lund.kommune.no Rolf Petter Eriksen Kateket Trefftid: tirs. kl og ons. kl Tlf. privat: kateketen@lund.kommune.no Magnus Stenberg Kirkegårdsarbeider Tlf. privat: Karen Egeland Sekretær Tlf. privat: / menighetssekretaeren@lund.kommune.no Tone S. Skjærpe Kirketjener Heskestad Tlf. privat: Edith Sandsmark Klokker, Heskestad tlf. privat: Gretlies Rusdal Kirketjener Lund tlf. privat: DEN NORSKE KIRKE Lund Prestegjeld Besøksadresse: Moiveien 7, 4460 Moi Postadresse: Moiveien 9, 4460 Moi E-post: menighetssekretaeren@lund.kommune.no KIRKEKONTORET Betjent man.- tors. kl og tors. kl Tlf Faks LUND SOKN Lund kirke: tlf Klokker ved vigsel og gravferd: Rolf Eriksen, tlf Menighetsrådsleder: Aud Asmervik Eriksen, tlf HESKESTAD SOKN Heskestad kyrkje: tlf Klokkar: Edith Sandsmark, tlf Klokkar ved gravferd: Rolf Petter Eriksen, tlf Soknerådsleder: Bjørg Skjærpe tlf LUND KIRKELIGE FELLESRÅD Leder: Kjell Erfjord tlf , KIRKESKYSS TIL GUDSTJENESTENE: Heskestad kyrkje: Dei som ønskjer skyss til gudsteneste må melde frå til Lund kyrkjekontor, tlf , innan torsdagen før gudstenesta. Lund kirke: tlf mellom kl samme dag. KIRKESKYSSEN ER GRATIS! AKTUELLE KONTONUMMER: Lund Menighetsenter: bankkonto: Lund Givertjeneste: bankkonto: Heskestad Givarteneste: bankkonto: Lund Menighetskasse: bankkonto: Misjonsprosjekt Lund: bankkonto: Misjonsprosjekt Heskestad: bankkonto: Året er Stedet er vårt første kirkelokale i et gammelt trehus i Boa Vista, Brasil, der vi var som misjonærer, utsendt av NMS. Det er første søndag i advent, og de første gudstjenestedeltakerne kommer inn i det spartanske kirkerommet, går frem til det vesle alterbordet og legger sin gave ved alteret: En pose mel, sukker eller kaffe, et såpestykke, noen bananer og grønnsaker fra en jordflekk i slummen. Ved gudstjenestens begynnelse er den vesle plattingen der alterbordet står, helt fullt. Etter gudstjenesten blir gavene ved alteret gitt til dem som trenger det meste. Hun som bare hadde hatt noen bananer å gi, kunne gå hjem til skuret sitt med både sukker og mel, fulgt av gode blikk som sa: Vi ber om vårt daglige brød hver gang vi ber Fadervår. Og brødet er vårt, ikke bare mitt Derfor deler vi det. I denne adventstiden, i et av verdens rikeste land, står disse bildene fra fattige mennesker som delte det de hadde, som et eksempel på det Martin Luther sa: Hvis enhver tjente sin neste, var hele verden full av gudstjeneste. Jeg ser for meg de mange ansiktene fra slummen i Brasil, og jeg gjør deres bønn til min: Jesus, Kristus, du som kom til oss som en fattig flyktning, la oss dele de gaver du har gitt oss, med alle som trenger brød, omsorg og fellesskap. Jeg lar dette være min bønn i adventstiden, og deler den gjerne med dere. Velsignet advents- og juletid! 2 Lund og Heskestad Menighetsblad nr << Andre saker 8 Terje Forsberg, Mot alle odds 10 KRIK Moi startet 29 Kristne i Nord- Korea. Der troen koster livet << Innhold Anja Birkeland Haraldstad, om sin nye jobb i menigheten Vivi og Arne Olav Østrem i ny jobb på Kypros Unni Mydland i Kenya Julefeiring i Mali Fellesmøter januar 2011 Anne Steinberg ettåring på Madagaskar Rolf Eriksen med nye utfordringer Kongens fortjenestemedalje til Astrid Marie Skåland Fra bildebrikken FASTE SIDER: Møteoversikt Slekters gang Gudstjenesteliste Annonser Bæluba Foto: SR Foto: Steinar Rettedal Foto: Åpne Dører Foto: Privat Lund kirke med egen hjemmeside Hilsen biskop Erling J. Pettersen Adventstanker Lund kirke har fått egen hjemmeside. Der finner du informasjon om kommende arrangementer, gudstjenester og konserter i både Heskestad og Lund kirke. Videre mange reportasjer og bilder fra forskjellige arrangementer. Du finner praktiske opplysninger om dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd. Du får også lett oversikt over alle faste aktiviteter som er i menighetene. Lurer du på hvem som sitter i forskjellige styrer og råd, eller hvem som er ansatt på kirkekontoret er det bare å klikke seg inn. Du finner også aktuelle eksterne linker. Det er sokneprest Knut Svenning som er redaktør for hjemmesiden. Klikk deg inn på

3 Anja Birkeland Haraldstad Tekst: Arne Lindland Nyansatt menighetspedagog i trosopplæring Etter flere år i utlendighet i Bergen, har Anja Birkeland Haraldstad kommet tilbake til sin hjembygd sammen med sin mann Magne og deres datter Liva. Anja flyttet fra Lund i Magne kommer fra Mandal og etter at de ble sammen snakket de om å slå seg ned et sted mellom Stavanger og Kristiansand. Magne fikk jobb i Flekkefjord Sparebank på Moi og da stillingen som menighetspedagog ble ledig fikk Anja sjansen. Hvordan har veien tilbake til Lund vært for deg og hva har du gjort i disse årene? Etter videregående skole reiste jeg til Kristiansand og gikk et år på linja Bibel og Dans på Ansgar Bibelskole. Deretter tok jeg treårig sosionomutdannelse, sosialt arbeid i Bergen. Fra august 2007 har jeg arbeidet i NMS U Det norske misjonsselskaps barne- og ungdomsorganisasjon i Bergen. Nå har jeg hatt permisjon fra januar i forbindelse med at vi fikk vår datter Liva. Som tidligere nevnt la det seg til rette jobbmuligheter for oss begge på Moi. Gjennom NMS U hadde jeg mye korte kontakter med barn og ungdom gjennom leirer og i andre sammenhenger. Jeg gleder meg til å kunne følge opp barn og unge gjennom lengre tid her i Lund. Samtidig tror jeg at det er trygt og oversiktlig for Liva å vokse opp her og vi gleder oss til å slå oss til ro. ARBEIDET I NMSU HAR VÆRT UTFORDRENDE OG SPENNEN- DE Kan du fortelle litt om arbeidet ditt i NMSU? Jeg var barne- og ungdomskonsulent. Vi var 3 ansatte, 2 barne- og ungdomsarbeidere og meg, i region Bjørgvin. Jeg hadde en del kontoroppgaver, men drev også med oppfølgning av frivillige medarbeidere og utadrettet arbeid som leirer, foreningsbesøk og arbeid med unge voksne og studenter, kalt 18:30. Vi hadde også litt konfirmantundervisning og arbeid opp mot avtalemenigheter. Arbeidet var utfordrende, spennende og veldig flott med mye kontakt med frivillige og menigheter, og det var veldig lærerikt Hvilke forventninger har du nå når dere flytter tilbake igjen? Det er vel riktigere å si at vi har noen håp. Vi håper at vi blir tatt godt i mot og at vi blir kjent med nye mennesker. Jeg håper også at jeg kan opprette kontakt med gamle kjente. I tillegg gleder vi oss til å komme nærmere familien og se de litt mer. Hvilke oppgaver venter på deg i menigheten? Jeg er ansatt i 60 % stilling som menighetspedagog og skal drive med trosopplæring. Trosopplæring retter seg mot barn og unge fra 0 18 år, og ble lagt til menighetene etter at skolen la om religionsundervisningen. Vi skal ha opplegg for de ulike aldersgruppene. Vi skal også arbeide med ulike temaer og skal følge opp ulike høytider gjennom lek og undervisning og gi barna et trygt møte og kjennskap til den kristne tro. Hvis jeg har forstått det riktig skal jeg ha enkelte kontordager og det blir nok noe kveld- og helgarbeid. Det blir sikkert rom for egne ideer også. Er det noen områder du brenner spesielt for? Misjon er viktig for meg. Det at Magne er misjonærbarn og jeg har arbeidet med misjon tidligere forsterker viktigheten av misjon. >> Foto: SR 4 Lund og Heskestad Menighetsblad nr Lund og Heskestad Menighetsblad nr

4 >> VI ER KRISTNE VED TRO, IKKE VED GJERNINGER Jeg håper at jeg klarer å formidle trygghet og at troen ikke må passe inn i en spesiell form. For meg er farskjærlighet, nåde og tilgivelse viktig å formidle. Vi er kristne ved tro, ikke ved gjerninger. Gjerningene kommer som en frukt av troen. Misjon er en viktig del av dette. Du har sikkert truffet mange andre mennesker mens du har vært borte fra Lund. Er Lund som alle andre kommuner? På større steder er mulighetene større for ulike aktiviteter og vi må nok gi avkall på noe. Men her er det mer oversiktlig og vi kan få mer jevnlig kontakt med venner og Livas besteforeldre. I Bergen var det vanskeligere å komme i kontakt med mennesker som vi ikke kjente litt fra før. Jeg håper dette blir lettere her. Jeg tror også at frivillige her er mer villige til å engasjere seg over lengre tid i ulike aktiviteter fordi de lettere ser at det handler om deres egne barns framtid. Dessuten bor Magnes foreldre i Mandal så hvis bysuget blir for stort kan vi reise dit. Kan du fortelle litt om ditt engasjement i andre menigheter. Jeg var engasjert i Norkirka fram til Etter det gikk vi i Slettebakken Foto: SR menighet og Sædalen menighet. Det var spennende å være med i Sædalen menighet, som er en prosjektmenighet uten kirke. Her var menigheten og gudstjenestene lagt opp mye på barnas og barnefamiliens premisser og det var av og til opptil 50 barn på gudstjenestene. Cellegruppene var delt opp i mannsgrupper og kvinnegrupper slik at begge lettere kunne være med uten at det ble mye styr med barnepass. Det var også mer bruk av nyere salmer, lovsang, forsangere og bruk av ulike instrumenter som gitar, bass, piano og trommer. Dette var et friskt pust. Andre menigheter jeg var i kontakt med via jobben i NMS U hadde også mye spennende arbeid som minikonfirmantarbeid for klasse, dette er kanskje litt som SOS her på Moi, spennende ledertreningsopplegg, misjonsdager med mange spennende aktiviteter og minileirer. Hva betyr din kristne tro for deg? LØFTE OM ET BEDRE LIV ETTER DØDEN Det har gitt meg trygghet og ro i livet å vite at det finns et liv etter døden, et løfte om noe bedre. Det har også betydd mye å ha hatt mange gode venner med felles tro. Jeg har blitt sett og fått ta i mot utfordringer. Jeg har fått mulighet til å stå fram og fortelle hva jeg tror på. Dette har gitt styrke og selvtillit. Det gir meg stor trygghet å vite at jeg har fått tilgivelse for mine synder. Vi er født som mennesker med feil og mangler, men Jesus gir meg trygghet. Anja håper at de blir godt mottatt og ser fram til å lære barn og ungdom mer om Jesus. Hun håper at foreldre og barn tar seg tid til å være med å lære mer om den kristne troen når hun kommer i gang. Ytterst i Europa for å jobbe med media... Tekst: Vivi og Arne Olav Østrem I september pakket vi 4 kofferter og flyttet til Kypros for en periode. Etter 30 år på Moi og Østrem tok vi skrittet og sa ja til spørsmålet om å bli ledere på Kypros for IBRA. Kontoret drives med svenske eiere og med IBRA Media Norge som viktig samarbeidspartner. I 20 år har dette eksistert. IBRA media drives av pinsemenighetene i Norden og er blant de store TV- og radiostasjoner i verden. Det startet i Sverige i Hver dag mottar IBRA flere tusen responser på sine programmer. Det hele håndteres av mer enn 500 medarbeidere, voluntører og samarbeidspartnere. AKSJON IBRAHIM, SPESIELT FOR MIDT-ØSTEN OG NORD- AFRIKA Aksjon Ibrahim er et nettverk for flere organisasjoners arbeid i «araberverdenen». IBRA startet med sendinger i Midtøsten i Viktig samarbeidspartner er SAT7 som mange i Norge kjenner. Responsen har økt til omtrent henvendelser i måneden. IBRA s satsing på internettradio i Nord-Afrika og Tyrkia er pionerarbeid. De aller fleste sendingene er på arabisk. Det er ungdomskanaler som skal være et treffsted med et debattforum direkte i nettradioen. Internett er den størst voksende mediesatsingen. 50% av befolkningen er under 25 år og de vokser opp med internett og alle muligheter dette gir. Så hva gjør vi? Ikke kan vi språket (arabisk, farsi eller andre av språkene i regionen) og vi skal heller ikke delta i sendinger eller medieproduksjon. Sammen er vi de administrative lederne og har ansvar for økonomien, personalet og informasjon. Vi gleder oss til å få begynne å komme ut i regionen og besøke samarbeidspartnere og Follow-Up -kontorer. Andre på kontoret vårt sier at det er først da en virkelig forstår hvor stort arbeid en Vivi og Arne Olav Østrem Kypros får være en del av! På senteret vårt er det unge mediefolk som server mediegruppene i landene i området med hjelp teknisk og oppfølging. Likeså har PMU Interlife fra Sverige for tiden en egen prosjektkoordinator. SIDA som er den svenske stats NORAD, har flere prosjekter som PMU bistår med. Et av målene for Aksjon Ibrahim er også å arbeide for at de sosiale vilkår skal bli bedre. Vi er ca. 15 rundt bordet til fikan (svensk kaffipause!), men det er også alltid noen på reise i regionen. Arbeidsdagene er lange. Solen skinner lavt for tiden om morgenen. Når arbeidsdagen er slutt kl 6 om kvelden, er det mørkt. Det er vinter sier de her. Vi synes det er en fin sommer. I helgene har vi fri og vi har fått oss noen turer. Vi savner heia heime. Trodos, som ligger midt inne på øya med en topp på nesten 2000 moh, er en god erstatning. Det er fine merka stier å gå på. Luften er betydelig friskere så høyt og det gjør godt å gå der. Men veldig uvant å måtte kjøre 4 mil for å få gå en tur i heia!! Etterpå kan vi kjøre ned til 6 Lund og Heskestad Menighetsblad nr Lund og Heskestad Menighetsblad nr Foto: Privat sjøen og ta et bad! Temperaturen holder seg godt ennå i vannet. Kypriotene slutter å bade i september når temperaturen kommer under 30 grader. I slutten av oktober begynte de å forberede julepyntingen i byen. Nisser og glitter henges ut og butikkene prøver å selge julepynt så tidlig som mulig. Men det passer ikke for oss å handle til jul i kortbukse. Julehøytiden er stor i den gresk ortodokse kirken som dominerer her på Kypros. Sterke inntrykk Arbeidsdagene går fort og vi får del i mye som skjer ute i landene. Det store kontaktnettet som internett har åpnet opp, gjør at vi får ferske rapporter, informasjon, nødrop og spørsmål når noe skjer. Da 40 personer ble skutt og drept under en gudstjeneste i Bagdad 31.oktober, henvendte straks berørte personer seg hit via internett og trengte støtte og omsorg. Slik kan dagene gi sterke inntrykk, pluss mange ekstra bønnestunder på vårt koselige kjøkken på kontoret! Men det kommer også mange positive >>

5 >> meldinger inn. De kristne programmene er lyspunkter i hverdagen. Mange gir sitt vitnesbyrd om at de har funnet troen på Jesus gjennom mediearbeidet! Litt hjemlengsel i helgene Men så var det hjemlengselen da, den kommer snikende i helgene. Da føler vi oss langt borte fra familie, venner, naboer, kollegaer og menighet. Vi som arbeider sammen, holder også sammen litt på fritid. Vi har fått kypriotiske naboer som roper oss inn på kaffe! De er litt nyskjerrige på disse fra Norge. Nå bor vi i blokk, og kan gå på tøflene og besøke naboer!! Ellers kjenner kypriotene navn som John Fredriksen og Arne Treholt, uten sammenligning. Det er alltid hyggelig å få en melding, telefon eller mail hjemmefra. Fra Østrem-bakken kommer jevnlig utklipp fra Agder, og nå leses til og med baksiden!! Snart er det jul og da skal vi hjem. Over nyttår skal vi innom Stockholm før vi setter kursen sørover igjen. Ikke glem de forfulgte La oss gå med GLEDE til kirker og bedehus i advent- og julehøytiden, og sende tanker til våre kristne søsken i denne delen av verden som ikke kan samles fritt. Mange velger fellesskap i husmenigheter, med livet som innsats! SÅ VIKTIG ER FELLESSKAPET!!. En sterk historie Er det mulig å oppleve så mye vondt i Norge? GROV VOLD FRA FORELDRENE Terje Forsberg ble født i 1950 og levde 20 år i mørket. Sammen med 4 søsken ble han utsatt for grov vold fra foreldre, så flere ganger at faren voldtok moren, han frøs og sultet fordi familiens økonomi gikk til alkohol. Familien flyttet fra sted til sted og ble aldri sett av andre slik at de fikk den hjelp og omsorgen de trengte. Terje ble et mobbeoffer. Han ble banket av medelever, ledd av og gjort narr av elever og lærere, ble aldri invitert i fødselsdagsselskaper og fikk aldri besøk av kamerater hjemme. Ingen forstod at han ble et problembarn fordi han hadde store problemer i bagasjen hjemmefra. STEMPLET SOM ÅNDSSVAK Han gikk 6 år på skolen på 6 forskjellige skoler. Han fikk papirer på at han var åndssvak og evneveik. Han var analfabet og trodde også selv at han var evneveik. DET VAR EN UTROLIG STERK HISTORIE Terje Forsberg fortalte tilhørerne i Hovsherad, i Lundetun og på Sion helga oktober. Sammen med kona Grethe reiser han rundt og forteller engasjert om sitt liv. De fleste som hørte hans gripende historie måtte tørke tårene under veis. Få var i stand til å fatte at det er mulig å gå gjennom så Tekst: Arne Lindland mye vondt uten at det blir fanget opp av noen. VENDEPUNKTET Men Terjes liv fortsatte imidlertid ikke slik heldigvis. Da han var 20 år var trangen til alkohol sterk. Han visste om en bonde som produserte hjemmebrent og han var på vei for å stjele noen av dråpene. På veien måtte han gå gjennom en skog og her ble han plutselig omsluttet av et sterkt lys og han hørte en stemme som snakket til han. Han fikk et møte med Gud. Etter dette møtet la han fra seg banning, alkohol, tobakk, bitterhet og hat. Men han møtte fortsatt mennesker rundt seg i menigheter og arbeidsliv som mobbet han. Han lærte seg til å ikke se seg tilbake, men se framover. Etter hvert traff han Grethe som godtok han slik han var og støttet han videre. Han fikk seg jobb, startet eget malerfirma og ble malermester. Men han kunne fortsatt ikke lese for han var jo evneveik. LÆRTE SEG Å LESE OG SKRIVE Men han hadde lært at Gud talte til menneskene blant annet gjennom Bibelen. Han spurte seg selv om hvorfor ikke evneveike også skulle få ta del i dette. Han bestemte seg for å lære å lese og han knekket lesekoden og lærte Far og mor var alkoholikere og banket han ofte. Som barn bodde han sammen med familien i fjøs uten vann og strøm som var så dårlige at bonden ikke ville ha dyrene sine der. Han ble mobbet av elever, lærere og arbeidskamerater og banning, vold, hat og rus ble hans liv. å skrive i år Han leste Bibelen fra perm til perm i 8 timer om dagen. Han ikke bare leste den, men gikk inn i Bibelen og stod ved siden av de ulike personene som han leste om og opplevde på denne måten hele Bibelen og gjorde den til en del av seg selv. Han identifiserte seg med Jesus som ble født i et fjøs for der hadde han selv opplevd mye vondt. Han hadde gjennomgått 6 år på skolen, men tok likevel videregående skole på 2 år. Han hadde så vonde minner fra skolen at han ville innta skolen og søkte derfor på en jobb som lærerassistent. Han hadde tenkte å være der i 2 3 uker. Da han kom inn i klasserommet kjente han at minnene strømmet på og han kjente at han holdt på å få sammenbrudd. Men styrken var sterkere enn svakheten og han ble i skolen i 7 år og hadde et spesielt øye for de 2 3 som falt utenfor fordi de hadde en ballast som han selv identifiserte seg med. FRISKMELDT I 2003 ble han friskmeldt som ikke lenger åndssvak og fikk billighetserstatning fra staten. I 2005 ble historien hans kjent gjennom et radioprogram han deltok i. Intervjuet skulle egentlig blitt sendt på sommeren, men da radiosjefen hørte budskapet bestemte han at det skulle gå 3 ganger i påsken og har seinere også blitt sendt flere ganger i reprise. Etter det begynte telefonene å ringe hjemme og Terje fikk en helt ny hverdag. Han reiser nå rundt i hele landet med foredrag om sitt liv. Han har foredrag i menigheter, arbeidsplasser, organisasjoner og universiteter. HANS BUDSKAP er å se menneskene, se de få som utrykker seg med banning og vold og forstå at de er slik fordi noe ha gått galt i oppveksten. Han sier hele tida: DET NYTTER! BOK I 2007 skrev han boka Aldri for seint å bli et lykkelig barn Denne er nå ute i sin 7. utgave og har solgt mer enn de fleste andre populære bøker. Den er også pensum på noen lærerhøgskoler. Terje Forsberg Analfabeten er nå i gang med en ny bok som kommer til våren. Terje viste et voldsomt engasjement og utstråling. Han var opptatt av å ikke sette diagnoser på folk. - Ingen er svake, men vi har ulike sterke og svake sider. Vi må fokusere på mulighetene og ikke la oss stoppe av begrensningene. Har du lyst å høre mer om det utrolige livet til Terje og høre om hvordan Gud gjorde det umulige mulig i hans liv? Da må du skaffe deg boka hans. Jeg har ikke fått lest boka enda, men ut fra det Terje fortalte denne helga er jeg sikker på at det vil bli vanskelig å legge den fra meg når jeg først har kommet i gang. TAKK til dere som tok initiativ til å invitere Terje Forsberg til Lund denne helga. Du som ikke var der gikk glipp av en sterk historie og en alvorlig utfordring. 8 Lund og Heskestad Menighetsblad nr Lund og Heskestad Menighetsblad nr Foto: SR

6 KRIK Moi Foto: SR Foto: Steinar Rrettedal Foto: Privat Kristen Idrettskontak ( KRIK ) har fått lokallag på Moi. Noen inspirerte ungdommer ønsket et KRIK tilbud også her, og dermed var det å sette i gang. Vilde Eidem var en av dem som har stått i bresjen. Vilde har likt tanken om å kombinere det å være kristen med idrett. I sommer ble hun invitert med på Action av en venninne. Action er en stor leir i Bø i Telemark med over 1000 ungdommer. De lå i telt på et campingområde og på kveldene var det lovsang og møter i et stort telt. På dagen var de med i ulike idrettsgrupper eller aktiviteter. Vilde var med på 59 grader Bø som var en etterligning av 71 grader nord som går på fjernsynet for tida. De skulle da fungere som et team gjennom ulike utfordringer. Da Vilde kom hjem var det bare å treffe de andre som også ønsket KRIK velkommen til Moi og så ble KRIK Moi startet med eget styre. De samles en gang i måneden i NorDan-hallen til fysiske aktiviteter og pause med kveldsord / andakt. Action var så inspirerende at Vilde håper at flere fra Moi kan reise sammen på Action eller andre lignende tilbud i KRIK til sommeren. Hun håper også at mange flere kan bli med i KRIK etter hvert og alle som vil er velkomne. Nylig var det et stort KRIK arrangement i Bjerkreim. Det var blant annet fotballturnering, men Moi stilte ikke lag. Noen av ungdommene var imidlertid på Lovsangskonsert på kvelden. I styret er de 2 ungdommer og to voksne. Terje Gilberg er en av de voksne. Han forteller at de startet opp i september. De har vært opp til 15 ungdommer på arrangementene. KRIK er en tverrkirkelig organisasjon som har som formål å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet. De har samkjørt arrangementene på fredagskveldene med Ungdomsklubben slik at det da ikke er arrangement der. KRIK Moi er for ungdommer fra 8. klasse og opp til videregående. Terje håper at KRIK kan bli et tilbud for ungdommer som kan identifisere seg med formålet til KRIK. Arrangementene er åpne for alle som er interesserte. Kristen Idrettskontakt (KRIK) har betydd mye for mange siden oppstarten i Også mange ungdommer fra Lund har kommet i kontakt med KRIK gjennom lokallag eller gjennom større arrangementer. Grete Ravndal Tveit forteller litt om sin kontakt med organisasjonen og hva den har betydd for henne. Hvordan kom du i kontakt med KRIK? Jeg ble invitert med på Arena av en kamerat da jeg gikk på videregående i Flekkefjord. Arena er en sommerleir og jeg valgte frisbee som aktivitet. Da jeg gikk på Nordfjord folkehøgskolen hadde jeg KRIK som valgfag. Da var vi mye rundt og besøkte lokallag. I Bergen var jeg med som konfirmantleder for konfirmanter som ha valgt å ha KKRIK - viktig for noen? KRIK. Jeg har også vært med på ulike KRIK-aktiviteter i Bergen som skiturer, hytteturer og treninger. Fortell om aktivitetene i KRIK som du har deltatt i? I Bergen hvor jeg har bodd det meste av studietida, drives KRIK som en stor organisasjon med mange undergrupper som for eksempel: Tro, global, ski, friluftsliv og ballsport. Det er som regel to treninger i uka. I tillegg er det ulike arrangementer som KRIK-messer og turer. Ofte settes det i gang spontane ting som varsles via mail. KRIK HAR UTFORDRET TIL ANSVAR Hva har KRIK betydd for deg? Det har betydd mye glede ved å få kontakt med andre som har drevet med idrett i kombinasjon med kristen tro. Det har vært lettere å være bevisst kristen. Vi treffer mange med samme interesser og samme verdier. For de som ikke er kristne er nok KRIK et lavterskeltilbud som det er mulig å være med på og på den måten lære mer om troa. Det er mindre skummelt å være på trening eller tur enn å gå på møter. Når ungdommer kommer til en ny by er det godt å kunne gå på KRIK som er kjent og bruke dette som en inngangsport for å komme inn i andre menigheter etter hvert. For meg har KRIK hatt stor betydning for troa. Jeg har fått ansvar og blitt utfordret til å holde andakter for eksempel. Hvorfor KRIK når det finnes mange andre kristne ungdomstilbud? Mange forbinder nok kristne aktiviteter med kor, lovsang og lignende. I KRIK er det mulig å kombinere det å være kristen med sport. Jeg synes det er midt i blinken å drive med slike aktiviteter. Hvordan tror du KRIK vil fungere på Moi? Det vil sikkert fungere veldig bra, men det er avhengig at noen er giret på å legge ned noe innsats. Det vil sikkert bli lettere å få folk til å reise på litt leirer og oppleve fellesskap sammen med andre kristne hvis de kommer fra et lokallag og kjenner noen fra før. 10 Lund og Heskestad Menighetsblad nr Lund og Heskestad Menighetsblad nr

7 Unni Mydland med i norsk bistandsprosjekt i Kenya Hei alle sammen. Nå er jeg på et 2 mnd opphold i Kenya, på oppdrag for Arc-Aid, som er en Norsk bistandsorganisasjon. Bedre med en høne... i hånden enn ti på taket. Foto: privat Arc-Aid Når jeg bestemte meg for å ta et års permisjon fra Sana var Arc-Aid raskt ute med å tilby meg en jobb hos dem. Så nå jobber jeg full tid i Kenya, og når jeg er i Norge jobber jeg i Kristiansand på Arkivet et par dager i uken. Arc-Aid er SANA sin søsterorganisasjon og Sana støtter barneprosjektet her nede og gir av sitt overskudd tilbake til utvikling og fattigdomsbekjempelse. Akkurat nå skal det bygges et nytt kjøkken med spisesal på takterassen med støtte fra Sana og et bygg til barneprosjektet med støtte fra Sirdal Kommune. Sana sendte meg ned hit en tur i juni slik at jeg kunne sjekke ut om dette var noe for meg å jobbe med dette året. Og det føltes absolutt menigsfylt for meg. Siden vi som barn alltid har hørt om misjon i Afrika har jeg lengtet etter å se kontinentet. Men dette er ikke noe evangeliserings prosjekt for meg, siden det i Kenya er 90 % kristne, og i området jeg bor i er hele befolkningen kristne. Men kontinentet trenger hjelp på andre måter. Jeg har forberedt meg godt på oppholdet her. Lastet god lovsangsmusikk inn på pc en og bøker fra internett (det ble umulig å dra med seg 15 bøker i bagasjen) siden jeg er veldig glad i å lese. Kveldene kan bli noe ensomme når jeg er alene muzungu (som betyr hvit) på senteret. Jeg skulle unne dere alle å få se Arosentert. Det ligger vest i Kenya nær Victoria sjøen. Senteret ligger i et lite lokalsamfunn på størrelse med Moi, og er et vakkert og fruktbart landsbyområde. Barneskolen har 650 elever fordelt på 8 klassetrinn. Det vil si over 80 elever pr. klasse, og de har 1 lærebok pr 5 elever. Kenyas befolkning totalt er på ca. 32 millioner og 40 % er under 14 år. Klimaet her er fantastisk. Vi ligger rett under ekvator, men på 1300 moh., slik at dagtemperaturen er rundt 24 grader. AIDS Området er et av de værst rammende av aids. Her er foreldregenerasjonen nærmest utdødd, og man sitter igjen med besteforeldre og barn. Derfor har senteret opprettet et barneprogram som er i tråd med landet sine ønsker. Det vil si at når foreldrene er døde blir barna fortsatt tatt vare på av en bestemor, onkel, eller nabo, slik at barna beholder tilhørighet til sitt opphav og er en del av lokalsamfunnet. Disse care taker familiene blir støttet av senteret. Barn får skolegang, uniformer, mat og medisiner. De kenyanske ansatte følger opp barna både i familiene og på skolen. De 120 barna kommer til Aro hver lørdag. De får 3 måltider næringsrik mat. De lærer å dyrke jorda, lage mat, kreativ lek, bruk av pc osv. Barn har liten verdi Mens jeg er her nede jobber jeg med barns rettigheter i Kenya. Jeg har satt meg inn i Childrens Act som er lovverket som gjelder, men som ingen bruker. Barn har liten verdi og lever et hardt liv. Jeg skulle unne dere alle å få se Aro-senteret Det er mye mishandling av barn både hjemme og på skolen. Også seksuelt misbruk av jenter er utbredt, spesielt av lærere i skolen. Hvis du ikke består testene på skolen rykker du ikke opp et klassetrinn. Så barna studerer fra 6 om morgenen til 6 på kvelden, og gjerne etter det også. Landet er gjennomsyret korrupt, så skolegang som skulle vært gratis er slett ikke det. Foreldrene må betale for hver test barna tar, og har du flere barn pluss noen ekstra barn i familien, er det vanskelig for foreldrene å la alle gå på skole. Som regel er det de ekstra barna som blir gående hjemme som slaver. Mitt bidrag her vil bli å trene barn, foreldre, care takers, og en gruppe Change Agent i barnas rettigheter og hvordan man kan håndheve lovverket. Jeg lager også et program for skolen og lærere om barnas utvikling og hvordan gjentatt mishandling og frykt ødelegger barnas evne til å lære. Forskningen på dette har jeg lånt fra foreldreprogrammet som vi har i Asylmottaket. Når jeg kommer hjem håper jeg å få klarsignal for å ansette et barneombud som kan tale barnas sak og bruke dette programmet i Majiwa kommune. 6 år gamle Joy Judit som er leder for barneprogrammet fant denne 6 år gamle jenta sittende i veikanten. Jenta gråt og blødde fra hodet. Judit syntes inderlig synd på henne og tok henne med til Aro. Her fikk hun stelt såret sitt, fikk på seg noen reine klær og ble tatt hånd om. Joy sin mamma var død i aids og far hadde sendt henne til Majiwa for at hun skulle bo med tante. Men denne dagen hadde tante slått henne i hodet med en stokk. Vi tok kontakt med Politiet for å anmelde saken. Politiet sa de ville komme. Men så kom regnet - og ikke Politiet. Tanten dukket også opp på klinikken vår, men vi sendte henne hjem igjen og beholdt jenta. Neste formiddag kom Politiet. De ville ha penger til bensin for at de kom Judit og Joy ble med dem til Politistasjonen. De betalte 1000 ks for et anmeldelsesskjema. Deretter måtte Joy undersøkes av en lege ansatt i staten som også skulle ha penger og så kunne de gå tilbake til Politistasjonen for å fullføre anmeldelsen. Joy bodde i 1 uke på Aro hos mamma Florence før faren dukket opp. Han ønsket å ta Joy med seg hjem. Michael som er leder på Aro og jeg hadde en lang prat med far før vi var trygge på at vi kunne la Joy reise hjem sammen med far. Familieforholdene er ikke optimale fordi far har en ny kone som ikke bryr seg om barna fra første ekteskap. Men far lovet å beskytte henne og ta godt vare på henne. Judit, Michael, Joy og far gikk så til Politistasjonen for å se om det var i orden at far tok med seg jenta hjem. Men det var det slett ikke. Politiet ville arrestere far, men Michael klarte å forhindre det etter å ha spandert noe drikke på den lokale puben, og snakket dem ut av det. Årsaken til at de ville arrestere far var at da måtte noen betale løsepenger for å få han ut igjen De fikk beskjed om å komme tilbake med tanten. Neste dag går Michael, Judit, far og tante først til den lokale Ass. Chief og deretter til Politiet. Tante fikk advarsel av Politiet og hun bad om unnskyldning. Aro vil følge henne opp med samtaler og også holde kontakt med far. Etter dette fikk Joy reise hjem. Vi håper virkelig at livet hennes blir fylt med glede, som navnet hennes sier. Som dere forstår er det å anmelde en sak nesten umulig for en familie. Du må være ressurssterk og ha penger. At Politiet kan være så korrupt og gjennom råttent er nesten uforståelig. De bidrar bare til at saken forverrer seg. Det som har vært positivt i denne saken har vært engasjementet til personalet på Aro. De har gått 100 % inn for å hjelpe Joy, og sette et eksempel for andre. Dette vil styrke dem og gi dem erfaring til neste gang. For neste gang vil komme. Aro er på mange måter et forskingsog utviklingssenter. Her har vi samarbeid med Elkem solar for å utvikle solcellepanel for produksjon av strøm. Det jobbes også for å starte en solskole her, dette er et stort prosjekt som inkluderer Norad, Elkem Solar, Kvadraturen skolesenter og Vest Agder Fylkeskommune samt Kisumo Polytechnic skole og myndighetene i Kenya. Oppsamling av vann for tørketiden er også et prosjekt, og også rensing av vann vil komme. På området har vi en FabLab som forsyner senteret men internettforbindelse og bygges nå ut for å gi trådløst internett til skolene som ligger rundt. Her produseres solar- og ledlamper som både går på strøm og solceller. Et stort problem er de mange parafinlampene i hjemmene som forurenser og ødelegger barnas helse når de leser lekser om kveldene. 12 Lund og Heskestad Menighetsblad nr Lund og Heskestad Menighetsblad nr >>

8 >> Vi har også et større treplantingsprosjekt med trær i fjor og i år, som barna og hele lokalsamfunnet deltar i. Mikrofinans og økoturisme Det arbeides med å opprette mikro finans sparegrupper i nærområdene. Allerede er det 200 personer i prosjektet. Hver gruppe består av 5-25 personer som hver sparer 50 ks (4,5 kr) i uken i 6 måneder. Da kan de søke om lån til et spesielt formål. Det kan være innkjøp av høner for å kunne selge egg, utdanning til barna, osv. Senteret har også 2 traktorer som en kan leie for en billig penge for å pløye jorda. Jeg har fått vært med å se på flere vellykkede prosjekter. Et av dem var et fiskeoppdrett på land! Aro driver også med øko-turisme og tar imot enkeltpersoner og grupper. Agnes som har ansvar for prosjektet legger gjerne opp utflukter for besøkende. For kr 250 får du både kost og losji i et døgn. Vel hjemme i Norge igjen skal jeg jobbe med folkehøgskoler som ønsker å besøke oss her. En bistandsorganisasjon lever på midler gjennom Norad og gaver fra bedrifter, skoler, operasjon dagsverk, kommuner, enkeltpersoner osv. Det er også begrenset hvor mye administrasjon og ansatte organisasjonen kan ha, så en trenger personer som vil gi inn frivillig arbeidskraft. Noe av min rolle blir å følge opp de frivillige og skape en god informasjonsflyt ut til støttepartnerene våre. Når jeg er her ute er det lett å rapportere fra prosjekter og fange opp historier fra hverdagslivet. Når du leser dette er jeg tilbake i Norge, så når vi treffes får vi slå av en prat ;) Trolig vil jeg også oppholde meg her noe av vinteren Alle er velkommen til Aro. Bare ta kontakt, så kan jeg hjelpe med tips for reise og opphold. For dem som ønsker å se mer på prosjektet kan du lese på internett: www. arc-aid.no og Julefering i Douentza Mali Tekst: Stina M Aa Neergård Lund menighet støtter Det Norske Misjonsselskaps prosjekt i Mali, Gi evangeliet videre. Dette er et prosjekt som legger vekt på evangelisering, disippeltrening, søndagskolearbeid og radioarbeid blant Fulanifolket. Av Malis 2 millioner innbyggere ter det kun kristne. Fulanifolket er blant Malis mest marginaliserte folkeslag. Vi bringer her et glimt inn i julefeiring i Douentza. I adventstida er det alltid så godt å være i Mali. Nattelufta er kjølig, stjernene er klare, og vi misjonærene nyter å ha god tid om kveldene til adventskos, julemusikk og juleforberedelser. Når jula setter inn derimot, må vi gire opp for å henge med i svingene. Da er det nemlig litt av hvert som skjer! Menigheten her i Douentza har samlinger med felles middag både på julaften og 1. juledag. Siste markedsdag før jul er damene i menigheten minst like stressa som en gjennomsnittlig norsk mamma på lille julaften. Da må vi handle inn alt menigheten skal spise i løpet av høytiden, og det er ikke så lite. Julaftens ettermiddag går med til matlaging, og 1.juledag samles vi igjen rundt de store grytene allerede før klokka sju om morgenen. Barna har det også travelt, de pleier å øve inn et teater som de viser i gudstjenesten 1. juledag. Lønnen for strevet er selvsagt at det blir en flott feiring. Her i Mali hvor julen ellers ikke er så synlig, gleder vi oss over at de kristne fulaniene ønsker å markere at dette er deres høytid. Alle som kommer til kirka har pyntet seg, gjerne i nye klær. Det er vanlig for folk flest å kjøpe nye klær til de muslimske festene. Derfor blir det naturlig og viktig for de kristne å videreføre den skikken, slik at det blir synlig for alle at de kristne høytidene er like viktige for oss som de muslimske høytidene er for muslimene. Vi samles altså i kirka både julaften om kvelden og på selve juledagen. Julaften er det tekstlesdinger, julesanger og bønn, ofte sitter vi ute under stjernene. Så spiser alle kveldsmåltidet sammen. Etterpå pleier vi ofte å vise Jesusfilmen på storskjerm ute i gata, slik at hele nabolaget får se. Skoleelever fremfører vers de har lært utenat. Foto: privat Julaften er det gudstjeneste med mye sang. Etter gudstjenesten serveres det te og peanøtter mens vi venter på maten. Så avsluttes det hele med et stort festmåltid og kanskje noen leker for barna. 2.juledag pleier både misjonærer og de lokale kristne å flate helt ut, men så begynner det på n igjen, for romjula er en god tid for å arrangere vårt årlige tre dagers stevne for kristne fulanier. Siden det er skoleferie er det lett for de kristne å ta med hele familien på leir. I fjor var vi 115 stykker samlet i Bamako, i år skal stevnet være her i Douentza. Dette stevnet er som en familieleir, med masse spennende program for store og små. I år har vi for første gang lagt vekt på å lage et skikkelig ungdomsprogram, for flere av barna i menigheten begynner å nå tenåringsalder. Årets hovedtema er De kristnes arbeid, og da skal det handle om både Bibelsk syn på arbeid og arbeidsmoral, tips til å forbedre inntektene sine, menighetsarbeid og det arbeidet som allerede er fullbrakt, nemlig Kristi frelsesverk. Vi er glade for alle som vil være med og be for stevnet vårt og hele julefeiringen! Takk for at dere vil støtte arbeidet i Mali! Varme ønsker om en gledelig jul sendes dere fra Saharas kyst. Kåre Flottorp Fellesmøter 2011 Det er Kåre Flottorp som skal tale på fellesmøtene i år. Han spiller trekkspill og er kjent som en av de tre mennene som er med i Sødalstrioen. Kåre Flottorp er lekpredikant. Han har reist mye sammen med Sødalstrioen, de første årene reise de for Blåkors. Han har deltatt i inn- og utland på stevner og møter, fra Finnmark i nordøst, og Møter: Torsdag Fredag Lørdag Søndag januar 20. januar 21. januar 22. januar 23. januar kl kl kl kl like til Moi i sørvest. Kåre Flottorp har deltatt sammen med Sødalstrioen på Sion, på Eik bedehus og Moi bedehus, samt i NorDanhallen i forbindelse med Evangeliske sanger i sør. Han har ennå ikke vært i Lund kirke, men sier han ser fram til å komme hit i uke tre i januar. Sødalstrioen er nå formelt avsluttet etter mer enn førti års virke. Sted: Denne gangen blir alle møtene i Lund Kirke Arr.: Sion pinsemenighet, Lund menighet, Heskestad kyrkjelyd, Moi bedehus og Eik bedehus Du er hjertelig velkommen! Sees vi? Foto: Knut Svenning 14 Lund og Heskestad Menighetsblad nr Lund og Heskestad Menighetsblad nr

9 Lund Menighetsenter Møtene begynner kl Bønn kl Desember Førjulskonsert med SSO Kyrkjelyd. Se egen annonse Fra hjerte til hjerte v/fred Lyder Klungland. Januar Felles bønnemøte m/sion pinsemenighet, Moi bedehus og Hovsherad bedehus Fra hjerte til hjerte v/kirsti og John Nikolaisen Sangkveld v/organist Solvor Kvåle Konstali Fra hjerte til hjerte v/jostein Skåland Februar Diakonikveld, oppfølging av den lokale diakoniplanen v/ Knut Svenning Fra hjerte til hjerte v/astrid Marie Skåland Islamkveld v/jan Opsal. Bibelen og koranen har en del felles stoff som likevel tolkes ulikt. -Hvordan tolkes Noa, Abraham, Moses, Josef og Jesus i islam? -Hva er hovedinnhold og budskap i koranen? -Hva betyr frelse i islam? -Hvorfor oppstår så mye ekstremisme og vold i islam? Fra hjerte til hjerte v/marie Melkeraaen Mars Temamøte v/kåre Mjølhus: Når Gud ikke svarer Skriftemålsgudstjeneste Menighetens Årsmøte Fra hjerte til hjerte v/birgit Skåland Bibeltime v/ Knut Svenning: Når mørket faller på. Tanker fra Jobs bok. Velkommen til menighetens ondagsmøter! Annenhver onsdag har vi møter under tittelen Fra hjerte til hjerte. Dette er delemøter der alle kan være med å bidra med det som ligger dem på hjerte, og dele opplevelser og erfaringer i forbindelse med tro og liv, gjerne knyttet til søndagens prekentekst. Samme onsdag er det også Cellegrupper hjemme hos noen i menigheten, der det tas opp spørsmål i forbindelse med søndagens tekst. I oddetallsuker er onsdagsmøtene temamøter eller møte ved en organisasjon som for eksempel Israelsmisjonen. Vi ønsker deg velkommen til alle våre samlinger der vi også synger og har bordfellesskap. Desember Torsdag 2, kl : Søndag 5, kl : Torsdag 9, kl : Søndag 12, kl : Torsdag 16, kl : Søndag 19, kl : Mandag 20, kl : Tirsdag 28, kl : Januar Torsdag 6, kl : Søndag 9, kl : Tirsdag 11 Søndag 16: Torsdag 27, kl : Søndag 30, kl : Februar Torsdag 3, kl : Søndag 6, kl : Torsdag 10, kl : Søndag 13, kl : Torsdag 17, kl : Søndag 20, kl : Torsdag 24, kl : Søndag 27, kl : Moi Bedehus Nattverdmøte. Søndagsmøte Bønnemøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Søndagsmøte. Israeldskveld. Julefest Indremisjonen, Søndagskolen Nattverdmøte. Søndagsmøte. Møter NLM v/asbjørn Vegge Bønnemøte. Søndagsmøte. Nattverdmøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Søndagsmøte. Bønnemøte. Søndagsmøte. Mars Torsdag 3, kl : Nattverdmøte. Søndag 6, kl : Søndagsmøte. Torsdag 10, kl : Bønnemøte. Søndag 13, kl : Søndagsmøte. Torsdag 17, kl : Bønnemøte. Søndag 20, kl : Søndagsmøte. Onsdag 23 Søndag 27: Møter Moi Indremisjon. v/vidar Brautaset og Jørgen Tønnesen Yngres: Annenhver tirsdag kl Aldersgruppe: Fra 5. klasse Hobbygruppe: Annenhver tirsdag kl Aldersgruppe: Fra 4 år 4. klasse Ungdomskvelder: Annenhver fredag kl Aldersgruppe: Fra 7. klasse Bibelgruppe: Annenhver fredag kl Aldersgruppe: Fra 16 år Døpte Jordfestet Herre, lær oss å telle Jesus sier: La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke!. For Guds rike hører slike til! Mark Lund: Mille Lohne Hellesmark døpt i Flekkefjord kirke Maiken Lohne Hellesmark døpt i Flekkefjord kirke Jonatan Sakvan Gjerde Markus Røyland, Stavanger Nicolai Hamre Gromstad, Klepp Tiril Horpestad Haver Linnea Hamre Birkeland Leon Aleksander Røiland Andrea Røynestad Heskestad: Celine Toledo Jakobsen Adrian Årseth Magnus Årseth Det skjer i Heskestad: Julekonsert Heskestad Kyrkje Torsdag 16. des. kl Heskestadkoret - Sang v/ Jorun Rødland - Eigil Østrem, trompet - Elever v/ Lund Musikk og Kulturskole - Solvår Kvåle Konstali - Velkommen til en fin førhjulsopplevelse! Juletrefest Heskestad Kulturhus, Eide Tysdag 4. januar kl Velkomen! Arr. Frelsesarmeen, Egersund korps våre dager, så vi kan få visdom i hjertet! Salme Lund: Gerd Elise Grønnvik, Eiganes gravlund Torhild Solbjør Heskestad: Gunda Skjærpe Ope Hus Heskestad Kulturhus, Eide Tysdag 15. februar kl Tysdag 15. mars kl Andakt - Song - Kollekt - Kaffe, te og litt attåt Velkomen! Arr. Frelsesarmeen, Egersund korps 16 Lund og Heskestad Menighetsblad nr Lund og Heskestad Menighetsblad nr

10 Søndag er kirkedag Søndag er kirkedag 2. S. I ADVENT 05. DES. LUND KIRKE KL Luk 21, Nattverd. Offer til Menighetsarbeidet. Bæluba. 3. S. I ADVENT 12. DES. HESKESTAD KYRKJE KL Friluftsgudsteneste i STALLEN. Jes 35,3-10. Offer til kyrkjelyden. 3. S. I ADVENT 13. DES. LUND KIRKE KL Julekonsert 4. S. I ADVENT 19. DES. BETEL, HOVSHERAD BEDEHUS KL Joh. 1, Familiegudstjeneste. Offer til Eik Søndagsskole. JULAFTEN 24. DES. HESKESTAD KYRKJE KL Luk 2,1-14. Offer til Diakonitenesta i kyrkjelyden. JULAFTEN 24. DES. LUND KIRKE KL Luk. 2,1-14. Offer til Kirkens Nødhjelp.. JULAFTEN 24. DES. LUND KIRKE KL Luk. 2, Offer til Kirkens Nødhjelp. JULEDAG 25. DES. LUND KIRKE KL OBS! Høytidsgudstjeneste Joh. 1,1-5,9-14. Offer til Normisjon. Sang av Menighetskoret. Nattverd. Bæluba. 2.JULEDAG 26. DES. HESKESTAD KYRKJE KL Høgtidsgudsteneste Matt 10, Offer til Kirkens Nødhjelp. Sang v/ Edith og Gladys. NYTTÅRSAFTEN 31. DES. LUND KIRKE KL Jer 29,11. Midnattsgudstjeneste. Offer til Kirkens SOS. KRISTI ÅPENB.DAG 02. JAN. LUND KIRKE KL Matt 2,1-12. Offer til menighetsarbeidet. 1. S. E. KR. ÅP. 09. JAN. HESKESTAD KYRKJE KL Matt 3, Nattverd. Offer til kyrkjelyden. 2. S. E. KR. ÅP. 16. JAN LUND KIRKE KL Joh 2,1-11. Offer til Daudi-prosjektet. BæLuBa.. 3.S. E. KR. ÅP. 23. JAN. LUND KIRKE KL Joh 4, Offer til menighetsarbeidet. Nattverd. BæLuBa. 3. S. E. KR. ÅP. LØRDAG 29. JAN HESKESTAD KYRKJE kl Familiegudsteneste. 4. S. E. KR. ÅP 30. JAN. MENIGHETSTUR TIL VANSE KIRKE Matt 8, Ingen gudstjenester i Lund og Heskestad 5. S. E. KR. ÅP 06. FEBR. LUND KIRKE KL Matt 13, Offer til Norsk Misjon i Øst. Nattverd BæLuBa VINGÅRDSSØNDAG 13. FEBR. LUND KIRKE KL Matt 20,1-16. Offer til Mali-prosjektet. BæLuBa SÅMANNSSØNDAG 20. FEBR HESKESTAD SAMFUNNSHUS KL Luk 8,4-15. Familiegudsteneste. Barnas misjonsdag. Utdeling av 6-årsbok. Offer til Bibelsselskapet KR. FORKLARELSESDAG 27. FEBR. LUND KIRKE KL Tomasmesse Matt 17,1-9. Offer til Israelsmisjonen. Forbønn. Lovsang. Nattverd. SØNDAG FØR FASTE 06. MARS LUND KIRKE KL Luk 18, Offer til Menighetsarbeidet BæLuBa ( Obs! Vinterferie, se annonsering vedr. BæLuBa) ASKEONSDAG 09. MARS LUND KIRKE KL Joh 3, Skriftemålsgudstjeneste. 1. S. I FASTE 13. MARS HESKESTAD KYRKJE KL Matt 4,1-11. Nattverd. Offer til menighetsfakultetet. 2. S. I FASTE 20. MARS LUND KIRKE KL Matt Familiegudstjeneste.Utdeling av 6-årsbok. Offer til Søndagskoleforbundet i Rogaland MARIABUDSKAPSDAG 27. MARS LUND KIRKE KL G2-Ungdomsgudsteneste Luk 1, Nattverd. Offer til Ungdomsarbeidet Velkommen til kirken! 18 Lund og Heskestad Menighetsblad nr Lund og Heskestad Menighetsblad nr

11 20 Lund og Heskestad Menighetsblad nr Lund og Heskestad Menighetsblad nr

12 BæLuBa På lag med Gud Kryssordet er laget av Terje Gilberg Foto: SR Tekst: Tone Lindland Lille Ole venter spent på hvilket lag han skal være på i gymtimen. Når det skal spilles fotball, er det alltid så kjekt å være på lag med Fredrik. Fredriks lag vinner alltid. I dag er Ole heldig, han kommer på Fredriks lag. Læreren blåser i fløyta og kampen er i gang, seieren er i sikte. Kjenner du til følelsen? Følelsen av å være på vinnerlaget? Eller følelsen av å være på feil lag? Heldigvis er du alltid på vinnerlaget dersom du er på lag med Gud. Han er den beste lagleder og har ubegrenset plass til medspillere. Så om du ikke kommer på det laget du ønsker i gymtimen, husk at du ALLTID er på vinnerlaget sammen med Gud. Han er den sterkeste medspiller en kan ha i livet. Finn 6 feil på nederste bilde Klarer du denne? Her skal du trekke linjer mellom de forskjellige sirkler med samme farge. Høres lett ut? Vanskeligheten består i å passe på at ingen av linjene krysser en annen. Konfirmanter 2010/11 MOI Oda Maria Hove Bogstad Solveig Brennsæter Vilde Eidem Ann Helen Jørgensen Mariell Rasmussen Klungland Julie Hamre Lyseng Alice Oftedal Morten Solli Henriksen Alfred Hadland Nordås Tone Mari Berrefjord Silje Røkbuvold Christine Østrem Sigbjørnsen John Asle Mydland Edvardsen Bård Robin Lindland Førland Katinka T. Haukland Kjetil Kjellesvik Tor Arne Tjåland HOVSHERAD Eva Erica Hellestø Sandra Marie Kjørmo Reiersen Stina Stenberg Linn Anita Surdal Lars Joar Bjørkeland Adrian Røiland Karsten Aron Handeland Gyland HESKESTAD Marthe Svihus Bilstad Aleksander Spencer Andersen Christer Mikael Evje Bilstad Tom Bjørnar Eike Arnt Olav Friestad Tommy Strømstad Jansen Marit Surdal Anne Steinberg I år er jeg så heldig å få være ettåring i NMS/NMSU i Mahajanga på nordvestkysten av Madagaskar. Her bor jeg på Shalomsenteret. Den gassiske lutherske kirke Shalom er en del av Den gassisklutherske kirkes (FLM) arbeid blant kystbefolkningen på Nordvest-Madagaskar. I tillegg til evangelisering og menighetsbygging driver Shalom skoler, helsesentre og jordbruksveiledning. Med navnet SHALOM signaliseres et dobbelt siktemål: å arbeide for fredelig sameksistens mellom kristne og muslimer, samtidig som en frimodig vitner om Jesus som eneste vei til fred med Gud! (shalomflm.com) Øverst: Shalomsenteret til høyre og hønsehuset til venstre. Nederst: Glimt fra døveskolen hvor Anne også jobber Foto: privat Ettåring på Madagaskar Den første halvannen måneden var jeg og den andre nye ettåringen, Ester Marie Oterhals, og de nye misjonærene, Ingjerd Benestad Sand og Trond Sand i Antananarivo, i hovedstaden på Madagaskar, og i Antsirabe. Der hadde vi innføring om land, kultur og språk. Arbeidsoppgaver Jeg arbeider med oppfølging av misjonærbarn, på døveskole og har også forskjellige praktiske oppgaver her i Shalom, som å stelle i hønsehuset og hente post. De har en liten gård her med salg av egg, honning og diverse frukt og grønnsaker til inntekt for arbeidet. Etter jul skal jeg begynne med engelskklubb for ungdommene i menigheten her. I helgene går jeg også i et ungdomskor der. God jul! Jeg vil ønske alle dere der hjemme en god jul, og et godt nytt år! Setter stor pris på forbønn, både for meg, Shalom og NMS sitt arbeid på Madagaskar. Tropehilsen fra Anne. Løsningene finner du på side Lund og Heskestad Menighetsblad nr Lund og Heskestad Menighetsblad nr

13 Tekst: Arne Lindland På få år har hele staben på kirkekontoret blitt byttet ut. Den siste som har holdt stand er kateket Rolf Eriksen. Men nå holder også han på å avslutte sitt virke i Lund og Heskestad menighet. Foto: SR Nye utfordringer for kateketen vår Fortell om din nye utfordring! Jeg skal begynne som kapellan på Lista fra nyttår. Det betyr at jeg fortsatt kan holde kontakt med dere her og vi beholder også huset i Hovsherad. Jeg skal være prest i Vanse kirke, Vestbygda kapell og Herad kirke. Jeg skal ha spesielt ansvar for konfirmantarbeid og trosopplæringsarbeid. Det blir nok enkelte gudstjenester i Farsund også. I distriktet er det også mange bedehus som vi skal samarbeide med. Jeg ser fram til å samarbeide med den nye staben og med sokneprest Erik Noddeland som jeg alt er blitt godt kjent med. Vi skal bo på Borhaug like ved sjøen. Stedet ser fint ut, men det er nokså værhardt. Velkommen innom når det måtte passe! Du har fullført teologistudiet litt eldre enn de fleste andre. Hvordan har dette vært? Jeg var spent da jeg startet studiet for 3 år siden. Men det har gått over all forventning selv om det har vært krevende å kombinere det med jobben. Teologistudiet er hardt, men jeg kunne bygge videre på utdannelsen fra Fjellhaug misjonsskole. Jeg slapp gresk, men måtte ta hebraisk. I masterstudiet har jeg fordypet meg i misjonsteologi og systematisk teologi. Det har kommet mye nytt og interessant stoff om misjonstenkning etter at jeg studerte på Fjellhaug, og det har gitt meg mye. Som student har jeg vært eldre enn de fleste, men nå er det blitt ganske vanlig at man tar studier noe senere i livet. For meg har det også vært berikende å møte studenter fra Afrika. Mange av dem er prester som nå skal ta en master eller doktorgrad i teologi. Praktikum var krevende for jeg måtte nesten hver dag til Stavanger på obligatorisk undervisning. Jeg var i praksis i Vågsbygd i 5 uker. Der fikk jeg for første gang ansvar for å forrette i begravelser. Hadde også en veileder som observerte det jeg gjorde og gav tilbakemeldinger. VI REISTE UT I MISJONEN SOM UNGE IDEALISTER Hva er grunnen til at du tok teologistudiet i voksen alder? Vi reiste ut som unge idealister på misjonsmarken, vel vitende om at utdannelsen på Fjellhaug misjonsskole ikke ga formell kompetanse i Norge. Men det problemet skjøv vi foran oss. Utdannelsen var god nok til at vi ble godkjent som prester i den lutherske kirke i Tanzania. Jeg var lærer på bibelskole i fire år og leder for et kurssenter i syv år. Etter disse årene i Tanzania fortsatte jeg å reise som forkynner i Flekkefjord og omegn, men jeg visste at en eller annen gang måtte jeg få meg en godkjent utdannelse. Da misjonen på grunn av trang økonomi signaliserte at jeg måtte slutte var jeg heldig som fikk kateketstillingen i Lund. Etter femten år som kateket har jeg lyst å gjøre noe annet også. Aud har pushet på og oppmuntret meg til å studere videre. Jeg hadde valget om å orientere meg mot skole eller presteutdanning og valgte det siste. Jeg har også følt på et kall til å være mer forkynner og sjelesørger, og det får jeg som prest. Det betyr mye for meg å avslutte yrkeskarrieren å vite at jeg har en formell utdannelse. Det gjør faktisk noe med selvfølelsen. Mitt råd til unge i dag er at de tar utdannelsen mens de er unge og ikke utsette denne. Hvordan er forventningene dine til den nye jobben? Er det noe spesielle områder du skal engasjere deg i? MØTTE MENIGHETEN SAMME DAG HAN BLE ANSATT Jeg er spent på det. Jeg har blitt intervjuet i lokalavisa, så menigheten vet at det er misjonæren som nå blir prest. Da har de sikkert noen forventninger. Jeg håper å være en prest som inkluderer og lytter. Aud og jeg ble invitert til å være med på weekend på Åpta sammen med Lista menighet. Det var tilfeldigvis samme dag som jeg fikk jobben. Vi dukket opp da de skulle spise kveldsmat, helt i begynnelsen av weekenden. Ingen utenom soknepresten visste at vi skulle komme. Han presenterte oss, noe som utløste en spontan applaus. Vi følte oss virkelig velkomne. Som prest ser jeg fram til å bruke mer tid med Guds ord for å kunne gi videre et budskap fra Herren. I studietida leses ofte Bibelen under spesielle innfallsvinkler, og pensum kan virke tørt og teoretisk. Jeg håper at jeg med min bakgrunn og erfaring kan være til hjelp og oppmuntring. Vi ønsker å ha et åpent hjem og håper også på et godt samarbeid med bedehusene. Jeg skal ordineres som prest søndag 30. januar. Hvordan har tida i Lund vært for deg og familien? Det har vært en god tid og jeg føler at menigheten har satt pris på oss. Jeg tror at jeg har hatt god kontakt med konfirmantene, og jeg har fått mange gode tilbakemeldinger på min forkynnelse. Vi har fått gode venner og jeg har hatt gode medarbeidere i staben. Barna har hatt en god tid her, både i menigheten og på bedehuset. Nå er de gift og bor langs kysten fra Bergen til Oslo. Vi har også to barnebarn. Vi er glade for at alle ønsker å være kristne. Det er ikke selvsagt. >> 24 Lund og Heskestad Menighetsblad nr Lund og Heskestad Menighetsblad nr

14 >> Er det noe du har satt spesielt pris på i kommunen? Det er takket være daværende ordfører Kjell Erfjord at vi kom hit. Vi ville i utgangspunktet bo på Jæren, men alle kommunene vi spurte hadde krav om botid i kommune for å få bygge hus og det hadde vi ikke. I Lund var dette ikke noe problem og vi har bare god erfaring fra kommunen. I tillegg har vi slekt i Hovsherad. Nå når du skal slutte har du mulighet til å se litt tilbake på arbeidet i menighetene i Lund. Er det noe i dette arbeidet som du vil framheve, og er det noe du mener vi bør ta tak i framover for at menighetene skal fungere etter Guds ønske? KVALITET PÅ DET VI GJØR I MENIGHETEN Lund menighet er en flott resursmenighet med mange aktiviteter. Faren kan være at vi tar på oss så mye ansvar at vi sliter oss ut. Det er ikke om å gjøre å ha mest mulig aktiviteter, men å ha kvalitet på det vi gjør. Vi har mange ildsjeler i menigheten, både blant unge og eldre. Så er det viktig at vi ser hverandre og tar vare på hverandre, at vi setter pris på og respekterer hverandre. Lund menighet har en fin visjon i det dobbelte kjærlighetsbud. Utfordringen er å leve den ut i hverdagen. Mange går til nattverd, og det er et sterkt vitnesbyrd utad. Ellers er det også viktig at flest mulig finner sin plass i et småfellesskap som bibelgrupper eller cellegrupper. Selv har jeg alltid brent for onsdagsmøtene. De har vært viktige for meg og jeg har fått være med på mange gode samtaler Det er alltid en utfordring å nå ut til lokalbefolkningen. Målet må være å invitere flere med til gudstjenester og i cellegrupper. Et forsømt område er nok arbeidet i forhold til innvandrere. Ungdomsarbeidet har vært veldig bra og betyr mye for de unge selv. Vi voksne må oppmuntre dem og stille opp for dem. Til slutt vil jeg nevne at jeg har hatt mye glede av besøkene med andakter på sjukeheimen. De gamle er takknemlige for besøk, og det føles ofte godt å dele et Guds ord med dem. Du har bakgrunn som misjonær. Hvordan har denne bakgrunnen påvirket deg i arbeidet og hvordan ser du på misjon i dag? Misjon er like viktig som tidligere og det er fint at menigheten har to misjonsprosjekt: Daudi menighet i Tanzania og evangeliseringsarbeid i Mali. Det er nødvendig å utvide horisonten og ta del i ansvaret med å bringe evangeliet ut til andre folkeslag. Jeg skriver i høst en masteroppgave og drøfter hvorvidt misjonærrollen må endres i framtida på grunn av misjonærbarnundersøkelsen i 2009, der barnas oppvekst i utlandet stod i fokus. Jeg er i ferd med å konkludere med at misjonen fortsatt har en framtid. Flere utenlandske kirkeledere har nettopp evaluert norsk misjon og konklusjonen deres er også at misjonærene trengs. Gud selv vil misjon. Menighetens hovedoppgave er å drive misjon. ÅRETS JUL SKAL FEIRES I TANZANIA Det nærmere seg jul. Hvordan blir jula for dere i år? Julen skal feires i Afrika sammen med to av barna våre (Kåre og Solveig) med ektefeller (og ett av barnebarna). Barna har lenge hatt et ønske om å se igjen stedet de vokste opp. Vi skal også feire at jeg er ferdig med utdannelsen Vi reiser 15. desember og er tilbake 2. januar. Første stopp blir noen dager i Nairobi. Deretter reiser vi til Arusha i Tanzania før vi skal ha to dager i Serengeti nasjonalpark. Så skal vi besøke bibelskolen i Waama hvor vi bodde i fire år. Skolen ligger nær Daudi menighet hvor vi skal feire gudstjeneste 2. juledag. Deretter tar vi en dagstur til Haydom hospital. Hva betyr Jesus for deg i ditt liv hvis du skal sammenfatte dette med ikke alt for mange ord til slutt? Jesus er viktigst for meg. Jeg er glad jeg får være et Guds barn og tro at Guds nåde gjelder meg. For meg er det viktig å leve i et nært forhold til Jesus. Han ønsker jeg å tjene og løfte fram. Kongens fjortjenestemedalje i sølv Astrid Marie Skåland Årelang tjeneste for menighet og misjon For kort tid siden fikk Gunlaug Steinberg Kongens fortjenestemedalje i sølv for lang og tro tjeneste for sitt arbeid med blant annet søndagsskole og andre foreninger. Det gikk ikke mange ukene før Astrid Marie Skåland mottok sin medalje for sitt frivillige arbeid gjennom mange år for misjon og menighet. Astrid Marie har vært med som leder av Solstrålen i mange, mange år Hun var med å starte Ungdomsklubben i 1958, hun var med å starte Misjonsringen sitt kvinnearbeid i 1971, hun var med å starte Barnegospel i 1972 og hun har vært frivillig klokker og holdt andakter på Lund sykehjem i mange år. I tillegg har hun vært med som leder på mange leirer og innehatt ulike verv i forskjellige lag, foreninger og styrer. Astrid Marie er ikke så opptatt av det arbeidet hun har lagt ned gjennom mange år, men hun ser heller medaljen som en anerkjennelse av misjon og menighet. Det er arbeidet i misjonsbarneforeningen Solstrålen hun har holdt på lengst. Hva er drivkraften for en som har vært leder i Solstrålen i mer enn en mannsalder? Det er å bringe evangeliet ut til barn og unge slik at de kan drive arbeidet videre til nye generasjoner og andre folk. Grunnlaget for dette er misjonsbefalingen. Jeg har selv hatt en rik barne- og ungdomstid og dette har satt sine spor. Jeg ønsker derfor at andre skal få del i den samme rikdommen. Jeg ble sett og tatt vare på og ble ført inn i det kristne fellesskapet. Dette vil jeg følge opp. Jeg har tidligere arbeidet på misjonsskolen i Stavanger og da ble jeg kjent med de som seinere ble misjonærer. Det har da vært naturlig å følge dem i deres videre arbeid på misjonsmarken og dette har forsterket misjonsengasjementet. ALT VERDIFULLT KOSTER Har arbeidet alltid vært like lystbetont? Hva er oppskriften når en sliter i arbeidet? Arbeidet har kostet, men alt verdifullt koster. Jeg har en indre drivkraft og vi har vært mange ledere og da var det mye lettere. Når det er mange barn er det mye lettere å drive enn når det er dårlig oppslutning. Det er når arbeidet går tungt det er mest behov for oppmuntring. Gode tilbakemeldinger fra foreldre og barn har gjort godt. Det at jeg har visst at mange har bedt for arbeidet har gjort det mye lettere. Det gjelder å stå løpet ut selv om det ikke er så mange som er med. Lederne må også bli sett og tatt vare på. Alle trenger anerkjennelse for sitt arbeide. Jeg har hatt mange fantastiske medarbeidere. 26 Lund og Heskestad Menighetsblad nr Lund og Heskestad Menighetsblad nr >> Foto: SR

15 For noen koster mye å være kristen Astrid Marie Skåland >> Du har hatt din porsjon med motgang og tunge stunder. Din mann Thorvald døde da barna var små. Har dette gjort noe med ditt forhold til Gud? Jeg vet ikke for jeg vet ikke hvordan det hadde vært hvis ikke dette hadde skjedd. Men jeg har jo hatt lyst til å videreføre det han også var opptatt av. Å være engasjert i et arbeid gir en mening. Jeg har mange ganger ønsket at ting hadde vært annerledes, men jeg klarer ikke å tenke at det er urettferdig at noe skjer. Hvordan har du klart å være så aktiv i så mange år når du i tillegg hadde eneansvar for barna dine? I følge mine barn så har de visst ikke lidd noe av den grunn. Jeg tror aldri jeg opplevde noe bebreidelse fra dem fordi jeg var aktiv. Når de var små fulgte de med meg. Når jeg var med på leirer tok andre i familien seg av dem, men jeg var ikke så mye på leirer da de var små. UTDELINGEN PASSET PÅ EN GUDSTJENESTE MED MISJONS- OFFER Mange er enige i at du fortjente Kongens fortjenestemedalje. Fortell om hvordan du fikk vite om tildelingen? Kjell Erfjord kom og fortalte om tildelingen. Det var godt å føle at det var arbeidet for fremming av Guds rike som stod i sentrum og ikke meg. Jeg fikk da valget mellom å ha en mindre tilstelning med inviterte eller ha det i en gudstjeneste. Jeg har aldri likt å sortere ut folk og derfor feirer jeg fødselsdager med åpent hus. Jeg følte at en slik anledning hørte hjemme i en gudstjeneste med misjonsoffer for å sette begivenheten i rett perspektiv. Det var en fin dag med små og store og svært kjekt var det at det var en del som var der som jeg har arbeidet mellom. Det passet så fint med høsttakkefesten og det var fint å se at barna fra Nygård skole hvor jeg har arbeidet, bar inn grøde og deltok i gudstjenesten. Det ga det hele en fin ramme. Medaljen var jo for frivillig arbeid for menighet og misjon og det måtte derfor bli i en slik forbindelse. Hva vil du engasjere deg i framover? Jeg tror nok jeg er for gammel til å begynne med noe nytt når jeg er 75 år. Jeg prøver å legge fra meg noen tjenester, men det er ikke alltid like lett hvis det ikke er andre som står klar til å overta. Jeg er fortsatt med som leder av Misjonsringen. Det var Asta Hagen som var en pådriver for denne da vi startet den i Her på Moi var det en slags misjonsvekkelse da. Prestegårdsforeningen hadde sine møter på dagen, men dette passet ikke for unge mødre og da begynte vi dette arbeidet. Jeg føler dette arbeidet på en måte som et kall. Vi har slitt med å få nye ledere til Solstrålen. Det er ikke en dag uten at jeg tenker på dette. Skal ikke 9 12 åringene nås? Jeg er redd for at barna ikke får et helhetlig tilbud i menigheten. Hvis det blir hull så er det svært vanskelig å få dem tilbake. Det er ikke sikkert det skal være et tilbud som Solstrålen, men det må være et alternativ. Vi lever i ei tid der en del ikke ønsker å engasjere seg i så mye. Har du noen gang angret på at du har vært så aktiv i mange år og har du eventuelt noen råd til andre som er redde for å engasjere seg. ARBEIDET GIR MER ENN DET TAR Jeg har aldri angret. Arbeidet gir mer enn det tar. Folk må ikke være redde for å engasjere seg, men vi må nok bli flinkere til å dele på oppgavene. Det er lettere hvis vi er flere som deler og at noen kan få fri av og til. Det er nok lettere å binde seg til et begrenset tidsrom enn for lang tid. Kanskje flere hadde tatt ansvar hvis det var for et begrenset tidsrom. Jeg har en sangstrofe som jeg er glad i som passer i denne forbindelsen. Det er en strofe fra en misjonssang: Takk at jeg også fikk ditt kall og skal få vær med JulebygdSpelet Julespill i Julebygda, Sandnes Magnhild Hadland Kjartan Salvesen Anh Vu Svein Tang Wa Maria og Josef er på vei over Jæren. De har kommet til Norge for de har hørt at det er arbeid å få med å bygge kirke på MOI! Men Danskekongen har befalt at alle vestlige jøder må ha leidebrev for å oppholde seg i landet. De er derfor på vei til Stavanger for å hente dette. Vi er i desember. Det er kaldt. Ungjenta Maria er høygravid. Ferden over Jæren er farefull. De blir satt på mange prøver. Overalt ber de om hjelp. De ber om overnatting og litt mat. Men det er like før jul og ingen har tid til det unge paret. Dessuten er det ingen som slipper jøder inn i huset. Langt om lenge kommer de til en liten bygd. De er utslitt. Maria tror at fødselen kan være i gang. De ser lys i en liten, fattigslig stue. Her banker de på. Døren blir slått opp og de blir invitert inn til den fattige familien som har lite, men deler alt. Alle dører var stengte. Ingen herberger slapp oss inn, men her, hos denne fattige familien, i denne lille bygda, ble vi møtte med åpne armer. Ingen skal vite hvor navnet kom fra, ingen skal huske når det skjedde, men fra i dag skal alle kalle denne bygda for Julebygda. Forestillinger: desember desember Jul blant forfulgte kristne i Nord-Korea Et øyeblikk er det stille i det mørke rommet. Så begynner den eldste av mennene å snakke. Han vet at han må snakke stille, men stemmen brister når leppene begynner å bevege seg. Herre, vi har syndet fordi vi har bøyd oss for statuen av Kim Il Sung. Og Herre, våre foreldre syndet også, for de bøyde seg for japanernes avguder. Herre, tilgi oss! Israels folk var førti år i ørkenen fordi de hadde laget en gullkalv, men vi vi har lidd i mer enn femti år nå. Når skal det være nok, Herre? Når kan vi igjen åpne kirkene som våre forfedre bygget? Han slutter å snakke. Lyden av sukkene fra mennene fyller det lille, tomme rommet. Fra bilder på veggen ser Kim Il Sung og Kim Jong Il intenst ned på den lille gruppen av kristne. JUL I MØRKE I julen er det ingen festlys i gatene i Pyongyang. Julen er akkurat like grå som alle de andre dagene i året. Byen ligger for det meste i mørke, akkurat som om den konstant venter på et luftangrep. Nord-Korea er det eneste landet i verden der den kalde krigen ennå ikke er over. Det er et av de få land i verden der det overhode ikke er tillatt å feire kristen jul. Men selvsagt tenker de kristne på Jesu fødsel, sier broder Simon som koordinerer Åpne Dørers arbeid fra et hemmelig sted i Kina. Det er bare det at de ikke kan gå til en kirke for å synge eller lytte til en preken. De kan ikke engang besøke hverandre for å lese Bibelen sammen. Å være kristen i Nord-Korea er en ensom sak. ANNERLEDES SØNDAGER Simon tenker på hvordan søndagene er i Nord-Korea. Som oftest er det farlig å møtes med andre kristne. De vanligste møtene består av bare to personer. For eksempel setter en kristen seg ned Forfølgelse av kristne er svært utbredt i mange land. Øverst på listen over land i denne sammenhengen står Nord- Korea som det aller mest brutale. Vi bringer her en engasjerende artikkel fra Open Doors som driver et utstrakt arbeide blant forfulgte kristne i verden. Les, og la det berøre... på en benk i en park. En annen kristen kommer og setter seg ned ved siden av ham. Noen ganger er det farlig bare å snakke sammen, men når de er trygge på at de begge er kristne, er det en stor opplevelse bare å treffes. Hvis det ikke er andre mennesker i nærheten, deler de kanskje med hverandre et bibelvers som de har lært utenat og snakker litt sammen om det. De deler noen bønneemner med hverandre før de forlater hverandre for å gå til en ny park der de kan finne en annen kristen. Slik kan de holde på flere timer hver søndag. JUL I HJERTET Den kristne julefeiringen skjer på samme måte. Det finnes ingen julegudstjenester i Nord-Korea. Julen feires vanligvis bare i kristnes hjerter, sier Simon. Bare hvis hele familien tror på Jesus, er det mulig med noen form for felles feiring. Og da er det viktig å holde feiringen skjult for naboene. Men 28 Lund og Heskestad Menighetsblad nr Lund og Heskestad Menighetsblad nr Foto: Opendoors >>

16 Kristen i Nord-Korea Fra bildebrikken >> det kan også tenkes at en holder et lite møte på et skjult, ensomt sted med mellom ti og tjue mennesker. Av og til hender det at kristne samles på et ensomt sted i fjellene for å holde gudstjeneste. Da kan det forekomme at seksti eller sytti mennesker deltar. HEMMELIG KRISTENDOM Av myndighetene blir kristendommen omtalt som en amerikansk religion og en kreftsvulst i samfunnet. Regimet anklager kirken for kommunismens fall i Europa. Derfor gjør de alt for å finne kristne. Barn blir lurt til å gi rapporter om sin foreldre. Fortsatt forteller likevel foreldre bibelhistorier til barna sine, sier Simon. Men de forteller dem som folkelige fortellinger, og nevner aldri Gud eller Jesus. For eksempel forteller de om en rik gutt som ble født i en stall, eller om en konge som måtte ta en bestemmelse om hvem som var et lite barns mor, eller et land som ikke ville la slavene dra og derfor ble straffet med ti plager. Og de kan fortelle om en mann som satt på et fjell og sa: Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. Løsninger fra side 22 HØY PRIS Akkurat som resten av året er det også i julen tusenvis av kristne som lider i dødsleirene i Nord-Korea. Staten gjør alt den kan for å slette alle spor etter kristen tro i landet. Ingen andre steder i hele verden betales en så høy pris for å være kristen som i dette landet. Og dessuten, både i Nord-Korea og i Kina blir nord-koreanske kristne flyktninger regelmessig arrestert. Uten unntak blir de kastet i arbeidsleirer eller torturert til døde. På tross av alt dette vokser kirken, kan broder Simon fortelle. Det gjelder spesielt flyktninger som kommer til tro i Kina for så å returnere til Nord-Korea. En slik person er Dae. Hun var nitten år da hun flyktet for å unnslippe sult og elendighet. I Kina kom hun i kontakt med et miljø som utnyttet henne grovt. Hun var et fysisk og mentalt vrak da en kristen kinesisk kvinne møtte henne. Kvinnen tok vare på Dae og lyttet til henne. Langsomt begynte Dae å åpne seg for Guds ord. Til slutt var hun fysisk og åndelig helbredet og kom til tro på Jesus. KJÆRLIGHET TIL JESUS Vi ønsket å hjelpe henne med å flykte til Sør-Korea, sier broder Simon. Men det var én hindring. Hun ønsket ikke å reise til Sør-Korea. I stedet ville hun dra tilbake til Nord-Korea. Vennene hennes måtte også få anledning til å bli kjent med den oppstandne Kristus! Etter mange diskusjoner lot vi henne reise. Først lærte vi henne opp, og så krysset hun tilbake over grensen med en tung studiebibel. Det tok lang tid før Simon hørte noe fra henne igjen. Men til sist var det en kristen som fikk kontakt med Dae. Hun var kommet trygt fram, og alle vennene hennes var blitt Jesu etterfølgere. For mer enn to tusen år siden ble Gud menneske i Jesus Kristus. På grunn av hans fødsel, liv og offer på korset er det fortsatt håp for mennesker i Nord-Korea. Dette håpet lever i mange mennesker som er rede til om nødvendig å gi sine liv for sin Herre. Liksom Dae og flere hundre tusen andre nord-koreanere ønsker de å være trofaste mot sin Frelser inntil døden. Det gir dem trøst og kraft å kjenne barnet som ble født i en fattig stall og som senere døde på et kors også for dem. Konsert i Lund kirke 6. oktober med Arve Tellefsen m.f. Foto: Knut Svenning Glimt fra dåpsfesten på Lund menighet-senter 7. oktober Foto: Knut Svenning Julekonsert Heskestad Kyrkje Søndag 5. desember kl Cecilia Vennersten Gaute Ormåsen Julen 2010 skal to av nordens vakreste stemmer ut på juleturné sammen. Cecilia Vennersten er stemmen bak den vakre sangen Det vackraste som du stadig hører på radioen. Hun er en av Sveriges mest populære artister. Gaute Ormåsen ble kjent bla. gjennom TV2, Idol i 2003 og Melodi Grand Prix. Etter dette har han gitt ut flere album, de to siste på norsk med stor suksess. Sammen har artistene tatt med seg to dyktige musikere som er hentet fra gruppen Tresaure : Kristin Sevaldsen og Dag Stokke. Publikum kommer til å bli tatt med i en nordisk jul med både norske, svenske og engelske sanger. Allsang, duetter og kanskje det vackraste? Forhåndssalg av billetter fra Lund rådhus tlf Stavanger symfoniorkester Kyrkjelyd i Lund kirke Onsdag 8. desember kl Pachelbel, - Bach, - Telemann, - Corelli. Solister Odin Hagen, trompet, Siri Thornhill, sopran. SSO Kyrkjelyd skaper julestemning. Ensemblet ble født i forbindelse med Europeisk Kulturhovedstad Stavanger 2008, og framfører kirkemusikk på rette plassen, som i Lund kirke. 30 Lund og Heskestad Menighetsblad nr Lund og Heskestad Menighetsblad nr

17 Retur: Lund og Heskestad Menighetsblad, 4460 Moi Å vente i mørket Jeg leter etter lyset, leter i det mørke. Venter og leter. Verden fylles av ro, ro og mørke. Jeg hviler, hviler i vissheten. Vissheten om at det jeg venter på, er der ute i mørket. Å vente er og en glede, og i gleden bor lyset, og tidlig morgen er lyset her hos meg. Åse Kvinen Røiland