ROS - analyse. Bilde her. Overordnet vegsystem i Elverum Kommunedelplan med KU

Transkript

1 ROS - analyse Bilde her Overordnet vegsystem i Elverum Kommunedelplan med KU Region øst 5. april 06

2

3 3 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Utgave/dato: Oppdrag: Kommunedelplan for overordnet vegsystem i Elverum Oppdragsleder: Ola S. Brandvold Fag: Analyse og utredning Tema Skrevet av: Harald Kvifte Kvalitetskontroll: Jan Martin Ståvi Asplan Viak AS

4 4 FORORD Statens vegvesen har i samarbeid med Elverum kommune utarbeidet kommunedelplan med konsekvensutredning for overordnet vegsystem i Elverum. Planarbeidet er basert på planprogram, godkjent av Elverum kommune 0. juni 03. Denne risiko- og sårbarhetsanalysen er basert på foreliggende planmateriale med plankart. n er utarbeidet som et selvstendig dokument der beslutningsrelevant materiale er overført til hoveddokumentet/planbeskrivelsen. Sammen med øvrige utredninger vil denne danne grunnlaget for en beslutning for valg av alternativ og videre bearbeiding i neste planfase. Resultatene fra denne og andre temautredninger er sammenstilt i hovedrapporten for kommunedelplanen. Sandvika,

5 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 7 BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKTET Dagens situasjon (0-alternativet) Utredningsalternativene... 9 METODE.... Prosess.... Kriterier for sannsynlighet og konsekvens OVERORDNET RISIKOSITUASJON Overordnede vurderinger Hendelser og situasjoner det ikke er knyttet risiko til PLAN-ROS Naturrisiko Sårbare områder Teknisk og sosial infrastruktur Virksomhetsrisiko Risikoprofil for alternativene TRAFIKKSIKKERHETS-ROS Anleggsfasen Driftsfasen REFERANSER...33

6 6

7 7 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER For å identifisere risiko- og sårbarhetsforhold knyttet til kommunedelplanen for overordnet vegsystem i Elverum er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse () for tiltaket. Arbeidet med n har pågått parallelt med planprosessen for kommunedelplanen. Det ble arrangert ROS-samling den 6. februar 06 med deltakere fra Statens vegvesen, Elverum kommune, Hedmark fylkeskommune, fylkesmannen i Hedmark og Asplan Viak. Brann/politi var også invitert til ROS-samlingen, men var forhindret i å delta. På samlingen ble uønskede hendelser knyttet til de ulike alternativene i kommunedelplanen gjennomgått, både for anleggs- og driftsfasen. I arbeidet med risikoanalysen er det identifisert risiko knyttet til hendelser som må følges opp i det videre planarbeidet. Hendelsene er gjengitt under: Risiko for hendelser med naturrisiko Det er identifisert risiko for utglidning av veganlegg og flom. Det er særlig flomsikring som må hensyntas i det videre planarbeidet. Risiko for hendelser i sårbare områder Det er identifisert risiko for at tiltaket medfører inngrep i gyteområder for fisk, vassdrag generelt (Glomma), kulturminner og friområder. Risiko for hendelser knyttet til teknisk og sosial infrastruktur Det er identifisert risiko knyttet til trafikkavvikling i anleggsperioden, uhell i anleggsperioden og redusert fremkommelighet for utrykningsetater i anleggsperioden. Risiko for hendelser knyttet til virksomhet Det er identifisert risiko knyttet til støy, avrenning til vassdrag og forurenset grunn. Risiko for trafikkulykker Det er påpekt en generell risiko for ulykker for kjørende og gående, både i anleggs- og driftsperioden. Risikoen for ulykker er redusert gjennom at veganlegg og kryss utformes ihht vegnormalen.

8 8 BESKRIVELSE AV ANALYSEOBJEKTET. Dagens situasjon (0-alternativet).. Vegsystemet Vegsystemet i Elverum ble ombygd i 979 med ny bru over Glomma og Leiret bru under forlengelsen av Storgata ble etablert i 99. Vegsystemet, rv. 5 og rv. er gitt hovedprioritet som gjennomfartsårer gjennom sentrum der samtidig forbindelser nord-sør på Vestad og Leiret er brutt. Krysset på Basthjørnet ble bygd om fra lyskryss til rundkjøring i 00. Videre østover er rv. 5 utformet med midtrabatt og svingefelt fram til og med kryssingen med Rørosbanen. Brua over jernbanen har tilbud til gående og syklende kun på nordsiden slik anlegget framstår i dag, men det vil være fullt mulig å etablere et tilbud også på sørsiden innenfor dagens tverrsnitt. Krysset med Vestheimvegen ved Statoilstasjonen er kanalisert. Det samme er krysset ved Jernbanegata. Det siste er i tillegg lysregulert. Glåmbrua er bygget over Glomma uten separat tilbud til gående og syklende. Disse er henvist til Nybrua oppstrøms eller Gammelbrua nedstrøms. Leiret Gammelbrua Glåmbrua Nybrua Vestad Figur Oversiktsbilde som viser vegsystemet i Elverum med de tre bruene Nybrua, Glåmbrua og Gammelbrua lengst til høyre på bildet. Krysset mellom rv. 5 og rv. øst for Glomma er etablert som rundkjøring. Lengre øst er krysset med Strandbygdvegen kanalisert og lysregulert.

9 9 Rv. langs Glomma ble også anlagt som et vegsystem med kanaliserte kryss med venstresvingefelt inn mot sentrum i Elvarheimsgata og ved Kirkevegen.. Utredningsalternativene.. Alternativ 0+ Dagens situasjon opprettholdes, men med utbedring av hovedkryssene på Vestad og ombygging av krysset med Kirkevegen og Strandbygdvegen til rundkjøring. Det er videre forutsatt at kollektivterminalen på Vestad gjennom kryssutbedringene vil få bedre adkomstforhold. Brua i rv. 5 over Røros- og Solørbanen har et tverrsnitt som er tilstrekkelig til å romme tofelts veg og tosidig fortau. Dagens løsning ivaretar kun gang- og sykkeltrafikk på nordsiden av vegen. I 0+-alternativet foreslås å etablere et tosidig tilbud med kobling mot det øvrige vegnettet. Figur Alternativ 0+. Mindre endringer i dagens vegnett... Alternativ, dagens trasé Alternativet følger i hovedsak dagens veg med unntak over Glomma der det er forutsatt å etablere ny bru nedstrøms eksisterende riksvegbru, Glåmbrua. Eksisterende bru er forutsatt revet.

10 0 Figur 3 Oversiktskart alternativ Det etableres firefeltsveg mellom Basthjørnet og ny rundkjøring på Vestad. Videre østover etableres firefeltsgate fram til ny rundkjøring øst for elva. Mellom rundkjøringene på rv. etableres svingefelt/firefeltsgate. Sør for rundkjøringen, med adkomst til Leiret i forlengelse av Bækbakken, etableres ny gate med to felt fram til Kirkevegen. Alle kryss med det sekundære vegnettet etableres som rundkjøringer...3 Alternativ, ny bru Glomdalsmuseet Kirkevegen Til forskjell fra alternativ etableres ny hovedvegforbindelse mellom Vestad sør og Leiret via ny bru over Glomma nord for Glomdalsmuseet. I dette alternativet kan den eksisterende Glåmbrua stå urørt inntil ombygging av tekniske årsaker tvinger seg fram.

11 Figur 4 Oversiktskart alternativ Det etableres firefeltsveg mellom Basthjørnet og ny rundkjøring på Vestad. Rv. 5 mellom nytt kryss på Vestad og fram til Glåmbrua, tiltakets utstrekning langs rv., Vestheimgata samt ny bru over Glomma etableres med tofelts gatetverrsnitt. Hovedkryss etableres som rundkjøringer med unntak av ved Leiret der kryssene utformes som T-kryss.

12 METODE. Prosess Bakgrunnen for analysen er plan- og bygningslovens 4-3, Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse, hvor følgende framgår: «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. -8 og -6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Formålet med PBL 4-3 er å gi grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Oppgaven består i å ha sikkerhet som et perspektiv og en oppgave både i den sektorovergripende samfunnsplanleggingen, og i arealplanleggingen. Det er også en viktig sammenheng mellom samfunnsplanlegging og arealplanlegging på dette feltet. Analysen er basert på Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven, temaveileder (0) og Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (0). I tillegg er Statens vegvesens håndbok V7 Risikovurderinger i vegtrafikken lagt til grunn for arbeidet. Analysen tar utgangspunkt i foreliggende forslag til løsninger i reguleringsplan (jf. kap ). I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter som Statens vegvesens håndbok N00 om veg- og gateutforming. Analysen er gjennomført i henhold til trinnene som er vist i figuren nedenfor. Figur 5: Trinn i n, figur hentet fra NS 584.

13 3 Arbeidet med n har pågått parallelt med planprosessen for reguleringsplanen og har bestått av følgende delprosesser: ROS-samling ble arrangert ROS-samling den 6. februar 05 med deltakere fra Statens vegvesen, Elverum kommune, Hedmark fylkeskommune, fylkesmannen i Hedmark og Asplan Viak. Brann/politi var også invitert til ROS-samlingen, men var forhindret i å delta. Fareidentifikasjonen ble gjennomført i plenum, etter alternativ og tema. Rapport med er utarbeidet i etterkant av møtet. I arbeidet med å utarbeide rapporten er DSBs sjekkliste benyttet for å sortere uønskede hendelser. Rapporten ble sendt på en intern høring hos deltakerne på ROS-samlingen, og merknader ble innarbeidet i rapporten slik den foreligger. prosessen er styrt og rapportert av Asplan Viak AS. Følgende har deltatt i analyseprosessen: Jørn Kleiven, Statens vegvesen Hanne S. Lie, Statens vegvesen Hanne Rashimi Grimstveit, Hedmark fylkeskommune Kristian Reinfjord, Hedmark fylkeskommune Kjell Erik Kristiansen, Fylkesmannen i Hedmark Erik Johan Hildrum, Elverum kommune Heidi Nordermoen, Elverum kommune Jonny Stensaasen, Elverum kommune Ola S. Brandvold, Asplan Viak Oddmund Wold, Asplan Viak Kristin Aarskog, Asplan Viak Harald Kvifte, Asplan Viak I rapporteringen fra arbeidet er det skilt mellom Plan-ROS og Trafikksikkerhets-ROS når det gjelder kriterier for sannsynlighet og konsekvens. Dette er nærmere omtalt i kapittel.. Analysene er presentert i kapittel 4 og 5 i rapporten.

14 4. Kriterier for sannsynlighet og konsekvens.. Plan ROS Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planlagt tiltak, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse (en til flere ganger i året) Mindre sannsynlig () kan skje, men neppe oftere enn ca. hvert 0. år Lite sannsynlig () hendelsen er ikke usannsynlig, men skjer sjeldnere enn hvert 00. år Ved vurdering av sannsynlighet er det så langt mulig og relevant lagt kunnskap om historiske hendelser til grunn. Kriteriene for å vurdere konsekvenser av uønskete hendelser er vist i Tabell. Tabell Kriteriene for å vurdere konsekvenser av uønskede hendelser. Personskade Miljøskade Skade på eiendom, forsyning mm. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig. Mindre alvorlig Ulykke med få/små skader Ikke varig skade Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins 3. Alvorlig Ulykke med behandlingskrevende skader 4. Svært alvorlig Ulykke med personskade som medfører varig mén; mange skadd Midlertidig/behandlingskrevende skade Langvarig miljøskade System settes ut av drift over lengre tid; alvorlig skade på eiendom System settes varig ut av drift; uopprettelig skade på eiendom 5. Katastrofalt Ulykke med dødsfall Varig miljøskade Uopprettelig skade på viktig samfunnsfunksjon Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i Tabell.

15 5 Tabell Matrise for risikovurdering. Konsekvens: Sannsynlighet:. Ubetydelig. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 5. Katastrofalt 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig. Mindre sannsynlig. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Umiddelbare tiltak nødvendig Hendelser i oransje felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Overvåkes; tiltak vurderes ut fra kostnad ift. nytte Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. Risiko- og sårbarhetsanalysen tar både for seg hendelser som kan skje i anleggsfasen og hendelser som kan skje i driftsfasen. I Tabellene er hendelser som kan skje i anleggsfasen benevnt med A, for eksempel A, A osv., mens hendelse som kan skje i driftsfasen er benevnt med D, for eksempel D, D osv. Dette er for å skille mellom hendelser i anleggsfasen og hendelser i driftsfasen... Trafikksikkerhets-ROS For hendelser knyttet til trafikkulykker er det benyttet litt andre kriterier enn for plan-ros hendelsene. Utgangspunktet for denne delen av analysen er å avdekke risiko for trafikkuhell med alvorlig personskade eller dødsfall. Ulykker med kun materielle skader er ikke vurdert. Analysen omfatter ikke risiko for trafikkulykke under anleggsgjennomføring. Kriteriene for frekvens, dvs. sannsynlighet for at trafikkulykke med alvorlig personskade eller dødsfall inntreffer på det planlagte veganlegget, er slik: 4. Svært ofte ( gang pr år) 3. Ofte ( gang hvert.-0 år). Sjelden ( gang hvert år). Svært sjelden (sjeldnere enn hvert 30. år) Kriteriene for konsekvens av alvorlige trafikkuhell er:. Alvorlig personskade. Ulykke med en drept 3. Ulykke med flere drepte Mulige hendelser med stor sannsynlighet og alvorlig utfall krever tiltak, jf matrisen bak gjennomgangen av aktuelle hendelser.

16 6 Tabell 3: Matrise for risikovurdering trafikksikkerhets ROS Konsekvens Frekvens (4) Svært ofte gang pr år (3) Ofte gang hvert.-0 år () Sjelden gang hvert år () Svært sjelden (sjeldnere enn 30 år). Alvorlig skadd. Drept 3. Flere drept Hendelser i røde felt: Umiddelbare tiltak nødvendig Hendelser i oransje felt: Tiltak nødvendig Hendelser i gule felt: Overvåkes; tiltak vurderes Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres

17 7 3 OVERORDNET RISIKOSITUASJON 3. Overordnede vurderinger De naturgitte risiko- og sårbarhetsforholdene er først og fremst knyttet til at Glomma renner gjennom området. Følgelig er området flomutsatt, og man har tidligere sett hvor stor skade flom kan gjøre, blant annet under storflommen i 995. Grunnen i planområdet er hovedsakelig elve- og bekkeavsetninger (sand), og tykkelsen på løsmassene varierer mye, fra ca. 5 meter i elva til ca. 0 meter på land. Det er noe naturverdier knyttet til elva, samt elvebredden. For øvrig består planområdet hovedsakelig av bebygde områder med vegnett. Det er således ikke jomfruelig mark som planlegges utbygd. Når det gjelder menneskeskapte situasjoner er disse hovedsakelig knyttet til transport, som følge av at det er et vegtiltak kommuneplanen legger opp til. De vurderte hendelsene når det gjelder teknisk/sosial infrastruktur, virksomhetsrisiko, samt trafikksikkerhet bærer preg av dette. For øvrig foreligger det en risiko- og sårbarhetsanalyse for Elverum kommune, datert.03.04, som gir et godt overblikk over den overordnede risiko og sårbarhetssituasjonen i kommunen. 3. Hendelser og situasjoner det ikke er knyttet risiko til Hendelser som er vurdert i henhold til sjekkliste basert på krav i NS584 og rundskriv fra DSB, men som er kvittert ut fordi de ikke er relevante i planområdet/planen, er beskrevet her. 3.. Naturrisiko Tiltaket som planen åpner for er vurdert til ikke å berøre hendelser knyttet til steinskred, steinsprang, snøskred, sørpeskred, tidevannsflom, vind eller terrengformasjoner med spesiell fare. Området er definert til å ha moderat til lav aktsomhet for radon, men dette er ikke relevant for vegtiltak. 3.. Sårbare områder Tiltaket berører ikke landbruksområder (jord- og skogsressurser) og naturvernområder. Imidlertid berøres i større eller mindre grad både naturverdier, vassdragsområder, kulturminner, kulturmiljøer og parker og friluftsområder. Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven. Temaveileder (0). Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (0).

18 Teknisk og sosial infrastruktur Tiltaket berører ikke sykehus/-hjem eller andre institusjoner direkte, kraftforsyning, vannforsyning og avløpsnett, forsvarsområder eller tilfluktsrom Virksomhetsrisiko Tiltaket berøres ikke av hendelser knyttet til støybelastning utenom vegen, fare for elektromagnetisk stråling, fare for skog og lyngbrann ulykke med farlig gods til/fra planområdet samt gruver og steintipper. Tiltaket er vurdert til ikke å være et terrormål i seg selv og det er ikke potensielle terrormål i nærheten.

19 9 4 PLAN-ROS 4. Naturrisiko 4.. Anleggsfasen Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: Hendelse/Situasjon Sanns. Kons. Risiko Alt. Kilde/Kommentar/Tiltak A Løsmasseskred Elva river med seg løsmasser ved flom, utglidning av veganlegg 0+ Grunnen i området består hovedsakelig av løsmasser og sand. Midlertidig anleggsstans. A Flom i Glomma Flom i Glomma som river med seg eksisterende Glåmbru mens ny bru er under bygging. A3 Blokkering av Sagåas utløp Ved flom i Glomma blokkeres Sagåas utløp. 4 Ved storflom, f.eks 00årsflom, vil medføre skader på ny bru og at det ikke er kryssing av Glomma i Elverum. Trafikk må omdirigeres (omkjøring via Skjefstadfossen). Glåmbrua kan heves, men det er vanskelig og kostbart. 4 Utløpet til Sagåa ligger ved planlagt rundkjøring til ny bru, østre bredde. Blokkering kan føre til mindre oversvømmelser øst for det nye veganlegget. Utløpet må hensyntas i neste planfase. 4.. Driftsfasen Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: Hendelse/Situasjon Sanns. Kons. Risiko Alt. Kilde/Kommentar/Tiltak D Glåmbrua blir tatt av flom Store problemer for trafikkavviklingen, utrykningstid for blålysetater. Omkjøring via Skjefstadfossen. D Flom i Glomma Flomstor elv river med seg deler av elvebredden/utglidning av veganlegg Vurdereeventuelle behov for flomsikringstiltak i neste planfase.

20 0 Hendelse/Situasjon Sanns. Kons. Risiko Alt. Kilde/Kommentar/Tiltak D3 Flom skader ny bru 3 Antall pilarer har noe å si for hvor mye elva fungerer som demning ved flom. NVEs krav mht. dette må følges. D4 Flom i Glomma medfører oversvømmelse av fotgjengerunderganger tilknyttet planområdet og at fotgjengere krysser vegene på steder som ikke er trafikksikre/ønskelige Enkelte av fotgjengerundergangene ligger i dagens situasjon under Glommas vannstand og oversvømmes ved flom. Kommunen har imidlertid rutiner for varsling og det må sikres trafikksikre alternativer for myke trafikanter. D5 Klimaendring 3 0+ D6 Nedbørutsatt Økt risiko for store nedbørsmengder og vind. Overvannshåndteringen i området bør dimensjoneres for større nedbørsmengder enn i dag, i henhold til krav fra NVE. Ved flom / ekstremvær har det mye å si hvor store områder nord for Elverum som er rammet med tanke på hvor mye vann som føres nedover og hvor mye trevirke og hus som rives med. Konsekvensene er størst for alternativ 0+ og, som innebærer å opprettholde eksisterende Glåmbru. Nye bruer må konstrueres ihht. krav fra NVE Hendelser med naturrisiko Tabell 4 Risikovurdering for naturrisiko Sannsynlighet: Konsekvens:. Ubetydelig. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 5. Katastrofalt 4. Svært sannsynlig A3 3. Sannsynlig D5 D, D4, D6 D. Mindre sannsynlig A A. Lite sannsynlig D3 Anleggsfasen I anleggsfasen er naturrisiko knyttet til faren for flom og utglidning av masser langs elvebredden. Særlig utsatt er Glåmbrua i alternativ, hvor det antagelig tar relativt lang tid å bygge den nye brua sør for eksisterende bru. Hvis Glåmbrua blir tatt av flom og eventuelt i

21 tillegg river med seg deler av ny bru mangler Elverum en kryssingsmulighet over Glomma for motorkjøretøy, med unntak av Nybrua som har begrenset kapasitet og vektbegrensninger. I hovedsak består løsmassene i planområdet av elve- og bekkeavsetninger. Ved Glåmbrua er massene klassifisert som ensgradert middels sand. Flere steder er sand dekket av et ca m tykt lag av siltige materialer. Under sanda er det lag av stein og grus eller morene, med noe innhold av blokk, før en treffer berg. Tykkelsen på løsmassene varierer betydelig. På vestsiden ved Glåmbrua er den ca 0 m, det vil si fjell på kote 65. Tilsvarende på østsiden av brua ca m og fjell på kote Midt i elva ligger fjellet på kote 67 med 3-5 m løsmasser over. Ved Prestøya lenger syd, er det flere mindre fjellblotninger i elva. Boringer ved brua over Rørosbanen indikerer at det her er -5 m sand og grus over fjell. Litt lenger vekk fra Glomma er det breelvavsetninger der materialene er mer lagdelte og ofte noe grovere enn de elveavsatte. Risiko i anleggsfasen må håndteres gjennom at det utarbeides en anleggsgjennomføringsplan i neste planfase. Driftsfase I driftsfasen er naturrisiko, som i anleggsfasen, hovedsakelig knyttet til flomfaren i Glomma. I en flomsituasjon er det fare for at Glåmbrua ryker i alternativ 0+ og. Flom kan også skade nye bruer i alternativ og, i tillegg til at elva ved flom kan rive med seg masser og føre til utglidning av veganlegget. Flomvurderinger er gjort som en del av planarbeidet med kommunedelplanen. Det vises til rapporten «Flom- og vannlinjeberegninger». Dette arbeidet må videreføres og tiltak mot flom må vurderes i neste planfase. 4. Sårbare områder 4.. Anleggsfasen Medfører planen/tiltaket fare for skade på: Hendelse/Situasjon Sanns. Kons. Risiko Alt. Kilde/Kommentar/Tiltak A - Sårbar flora Utilsiktede inngrep i sårbar flora i anleggsperioden. Ingen store verdier i tilknytning til planområdet. Utilsiktede inngrep må sikres gjennom Ytre miljø-plan/rigg- og marksikringsplan i senere planleggingsfaser og det bør stilles krav om dette i reguleringsbestemmelsene. A Sårbar fauna/fisk Nedslamming/avrenning 3 3 Fisk gyter i Glomma. Anleggsarbeider kan føre til nedslamming av viktige gyteområder. Nedslamming/avrenning må håndteres gjennom Ytre miljøplan i

22 A3 Vassdragsområder Nedslamming/avrenning A4 Nyere tids kulturminne/- miljø Utilsiktede inngrep i kulturminner senere planfase, og det bør sikres gjennom reguleringsbestemmelser. Jf. pkt A. Både alternativ og innebærer nye bruer over Glomma og anleggsarbeider i og i tilknytning til elva. Nedslamming/avrenning må håndteres gjennom Ytre miljøplan i senere planfase, og det bør sikres gjennom reguleringsbestemmelser. Tiltak som forebygger dette må sikres i Ytre miljø-plan i neste planfase. Se for øvrig pkt. D4 i kap A5 Automatisk freda kulturminner Utilsiktede inngrep i kulturminner A6 Parker og friluftsområder Midlertidig beslag av park- og friluftsarealer langs elvebredden i anleggsfasen Det er områder med potensial for funn av automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Planområdet er imidlertid hovedsakelig bebygget eller opparbeidet. Det vil bli utført arkeologiske registreringer som en del av neste planfase dersom det vurderes som nødvendig for valgt alternativ. Anleggsperioden vil føre til midlertidige beslag av grøntarealene/elvepromenaden langs Glomma i alle alternativene. Det bør søkes å minimere inngrep i friområder i senere planleggingsfaser. 4.. Driftsfasen Medfører planen/tiltaket fare for skade på: Hendelse/Situasjon Sanns. Kons. Risiko Alt. Kilde/Kommentar/Tiltak D - Sårbar flora Påvirkning av sårbar flora i permanent driftssituasjon. D - Sårbar fauna/fisk Nye brukonstruksjoner i Glomma påvirker fisken i elva. D3 Vassdragsområder Avrenning fra veganlegg Ingen store verdier i tilknytning til planområdet. Antall pilarer man bruker ved bygging av ny bru kan også ha betydning for fisken i elva. Dette må vurderes nærmere i neste planfase. Avrenning som skader naturmiljøet i elva. Avrenning er aktuelt i alle alternativene, men nye bruer over

23 3 D4 Nyere tids kulturminne/- miljø Inngrep i kulturminner D5 - Parker og friluftsområder Nytt veganlegg beslaglegger parkarealer langs elvebredden Glomma medfører økt sannsynlighet og større mulighet til å håndtere dette. Avrenning, overvannshåndtering og tiltak må avklares i neste planfase. Alternativ medfører riving av den vedtaksfredete Glåmbrua. Alternativ vil få nærføring til flere kulturminner. En eventuell riving av Glåmbrua må avklares med Riksantikvaren. Det vises for øvrig til avbøtende tiltak som beskrives i temautredningen «Kulturminner og kulturmiljø». Konsekvensene er størst i alternativ hvor ny bru over Glomma er lagt over eksisterende leke-/badeplass. Alternativene 0+ og har mindre konsekvens. Flytting vurderes i neste planfase Hendelser i sårbare områder Tabell 5: Risikovurdering for sårbare områder Sannsynlighet: Konsekvens:. Ubetydelig. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 5. Katastrofalt 4. Svært sannsynlig A6, D4, D5 3. Sannsynlig A, A3, D3. Mindre sannsynlig D A4, A5. Lite sannsynlig A, D Anleggsfasen I anleggsfasen kan det være risiko for utilsiktede inngrep i naturverdier. Herunder nedslamming av elva, som inneholder viktige gyteområder for fisk. Det kan også være risiko for utilsiktede inngrep i både nyere tids og automatisk fredete kulturminner, samt friområder langs Glomma. Tiltak mot nedslamming/avrenning og tiltak som beskytter kulturminner må beskrives i Ytre miljøplanen og følges opp i reguleringsbestemmelser. Det vil bli utført arkeologiske registreringer som en del av neste planfase dersom det vurderes som nødvendig for valgt alternativ. Anleggsgjennomføringsplanen bør søke å minimere inngrep i friområdet. I forslaget til riggområder er dette gjort. Konkrete tiltak og løsninger for å forebygge miljøskade i anleggsperioden må beskrives i plan for ytre miljø (YM-plan) både i denne og i neste planfase, samt sikres i reguleringsbestemmelsene.

24 4 Driftsfasen I driftsfasen kan det være risiko for avrenning til Glomma som skader naturmiljøet i elva. Avrenning, overvannshåndtering og tiltak må avklares i senere planfase. Faren er imidlertid mindre enn ved dagens drift, for alternativ og, fordi overvann i dagens situasjon ledes rett ut i elva. Videre er det risiko for at kulturminner og kulturmiljøer påvirkes av veganleggene som foreslås. Alternativ medfører riving av den vedtaksfredete Glåmbrua, og vil i tillegg gi stor negativ innvirkning på kulturmiljøet ved Rolvshaugen. Alternativ innebærer ingen direkte konflikter, men vil få en sterk nærføring til danserestauranten som er under fredning og den verneverdige småhusbebyggelsen Bullgarien, i tillegg til å skape en barriere mellom boligbebyggelsen på Vestad og Glomdalsmuseet. En eventuell riving av Glåmbrua må avklares med Riksantikvaren. Det vises for øvrig til avbøtende tiltak som beskrives i temautredningen «Kulturminner og kulturmiljø». I alternativ og i mindre grad alternativ 0+ og beslaglegger veganlegget eksisterende leke- /badeplass (Pernilleparken) ved søndre rundkjøring/ny bru (østre bredde). Leke- /badeplassen må flyttes og elvepromenaden må kanskje legges om noe på deler av strekningen.

25 5 4.3 Teknisk og sosial infrastruktur 4.3. Anleggsfasen Kan planen/tiltaket få konsekvenser for strategiske områder og funksjoner: Hendelse/Situasjon Sanns. Kons. Risiko Alt. Kilde/Kommentar/Tiltak A - Problemer i trafikkavviklingen som følge av anleggsarbeider 3 0+ Det må utarbeides en anleggsgjennomføringsplan i neste planfase for å redusere ulempene. A - Planlagt stenging av Glåmbrua 3 Stengning av Glåmbrua i forbindelse med anleggsarbeider. Omkjøring via Skjefstadfossen. A3- Ikke-planlagt stenging av Glåmbrua A4 Nedfall som ødelegger skinnegangen ved ombygging av jernbanebru A5 - Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm) Dårligere fremkommelighet i anleggsperioden 3 3 Stengning som følge av uhell i anleggsfasen. Omkjøring via Skjefstadfossen. Medfører stopp i togtrafikken. Det må utarbeides en anleggsgjennomføringsplan i neste planfase, jf. pkt A Driftsfasen Kan planen/tiltaket få konsekvenser for strategiske områder og funksjoner: Hendelse/Situasjon Sanns. Kons. Risiko Alt. Kilde/Kommentar/Tiltak D Økt trafikk i sentrum 4 D - Planlagt stenging av Glåmbrua D3 - Ikke-planlagt stenging av Glåmbrua Stengning av Elvarheimgata vil gi økt trafikk i nordre del av Storgata. Dette kan redusere trafikksikkerheten, særlig for gående og syklende. Det vises i denne sammenheng til trafikkutredningen som følger planforslaget. Manglende alternative omkjøringsveger i Elverum gir store trafikale utfordringer og lengre utrykningstid for blålysetater. Omkjøring via Skjefstadfossen. Kan skje som en følge av akutte reparasjonsbehov eller ulykker. Manglende alternative

26 6 D4 - Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm) Redusert fremkommelighet som følge av valgt løsning 4 omkjøringsveger i Elverum gir store trafikale utfordringer og lengre utrykningstid for blålysetater. Siden alternativ legger opp til fire felt over ny bru, kan omkjøring skje på brua ved mindre hendelser. For øvrig omkjøring via Skjefstadfossen. Politiets atkomstveg til rv. blir lengre. Dette må vurderes nærmere i neste planfase. For øvrig gir alternativene bedre fremkommelighet for blålysetatene, og alternativ gir i tillegg to kryssinger av Glomma, og dermed en reserveløsning dersom den ene kryssingen skulle være stengt Hendelser knyttet til teknisk og sosial infrastruktur Tabell 6: Risikovurdering for teknisk og sosial infrastruktur Sannsynlighet: Konsekvens:. Ubetydelig. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 5. Katastrofalt 4. Svært sannsynlig D, D4 3. Sannsynlig A, A. Mindre sannsynlig A5 A3, A4, D,. Lite sannsynlig D3 Anleggsfasen I anleggsfasen er det risiko for problemer i trafikkavviklingen som følge av anleggsarbeider. Dette gjelder særlig alternativ og. Det vil også være risiko for problemer med trafikkavviklingen i forbindelse med eventuelle planlagte eller ikke-planlagte stenginger av Glåmbrua. Lang byggetid for ny bru i alternativ gjør Glåmbrua ekstra viktige. Sårbart hvis noe skulle inntreffe som gjør at den eksisterende Glåmbrua over en lengre tidsperiode ikke kan brukes. Videre kan det være risiko for nedfall ved bygging av ny bru over jernbanen i alternativ og, som medfører ødelagt skinnegang og stopp i togtrafikken. I tillegg medfører anleggsperioden risiko for periodevis dårligere fremkommelighet for utrykningskjøretøy, særlig i alternativ. Det må utarbeides en anleggsgjennomføringsplan i neste planfase for å redusere ulempene.

27 7 Driftsfasen I driftsfasen er det risiko for at alternativ og medfører økt trafikk i Elverum sentrum (nordre del av Storgata) som følge av at Elvarheimgata stenges. Det er risiko for trafikkavviklingsproblemer ved stenging av Glåmbrua, både planlagt og ikke planlagt, i alternativ 0+ og. Disse alternativene mangler alternative kryssinger av Glomma i Elverum og det vil være omkjøring via Skjefstadfossen. Alternativene og innebærer at politiet får lengre atkomstveg til rv. slik den er utformet i dag. For øvrig gir de samme alternativene bedre fremkommelighet for blålysetatene. Politiets atkomst vurderes nærmere i neste planfase. 4.4 Virksomhetsrisiko 4.4. Anleggsfasen Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: Hendelse/Situasjon Sanns. Kons. Risiko Alt. Kilde/Kommentar/Tiltak A - Tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/vassdrag Generell avrenning til vassdrag (Glomma) 3 3 Jf. pkt A til A3 i kapittel 4... A - Forurenset grunn 4 0+ A3 - Støy i anleggsfasen 0+ Ved planlagt rundkjøring i Meierigata er det i dag en bensinstasjon og fare for forurenset grunn. Må håndteres gjennom tiltaksplan i hht. forurensingsforskriften i byggefasen. Anleggsarbeider medfører støy, gjeldende retningslinjer må følges. Ytre-miljøplanen bør beskrive tiltak mot støy i anleggsperioden Driftsfasen Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: Hendelse/Situasjon Sanns. Kons. Risiko Alt. Kilde/Kommentar/Tiltak D - Planen/tiltaket medfører økt støybelastning 4 3 Alternativ medfører at veg føres gjennom et boligområdene og støynivåene vil følgelig øke her. Hvis man går videre med alternativet, må det gjøres en støyfaglig utredning som blant annet

28 8 D - Tankbil med farlig gods velter 4 0+ ser på aktuelle avbøtende tiltak. Gjeldende retningslinjer til støy må følges og dette kan sikres i reguleringsbestemmelsene ved detaljregulering. Alternativ 0+ og alternativ bør også utredes for støy i neste planfase. Sikres at kjøretøy ikke havner i elva, særlig på bruer i alternativ og. Rensedammer bør i neste planfase prosjekteres slik at de kan håndtere dette. D3 - Brann i personbil/buss/tyngre kjøretøy 3 0+ Hendelsen medfører at veganlegg eller deler av det i en periode vil bli stengt. Alternativ 0+ og er sårbare hvis hendelsen intreffer på bu over Glomma. Omkjøring via Skjefstadfossen Hendelser knyttet til virksomhet Tabell 7: Risikovurdering for virksomhetsrisiko Sannsynlighet: Konsekvens:. Ubetydelig. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 5. Katastrofalt 4. Svært sannsynlig A D 3. Sannsynlig D3 A. Mindre sannsynlig A3 D. Lite sannsynlig Anleggsfasen I anleggsfasen er det risiko for tiltak som medfører fare for forurensning til Glomma, jf kapittel 4.. Det er fare for forurenset grunn i forbindelse med eksisterende Statoilstasjon. Dette må håndteres gjennom tiltaksplan iht. Forurensingsforskriften i byggefasen. For øvrig medfører anleggsarbeider støybelastning for omgivelsene. Gjeldende retningslinjer for støy må følges og Ytre-miljøplanen bør beskrive aktuelle tiltak mot støy i anleggsperioden. Driftsfasen I driftsfasen innebærer alternativ økte støynivåer for et nytt boligområde som følge av vegens plassering. Hvis man går videre med alternativet, må det gjøres en støyfaglig utredning som blant annet ser på aktuelle avbøtende tiltak. Gjeldende retningslinjer til støy må følges og dette kan sikres i reguleringsbestemmelsene ved detaljregulering. Alternativ 0+ og alternativ bør også utredes for støy i neste planfase.

29 9 I driftsfasen kan det også skje ulykker med farlig gods og/eller brann i personbiler/buss eller tyngre kjøretøy. 4.5 Risikoprofil for alternativene 4.5. Alternativ 0+ Anleggsfase Alternativet innebærer kun byggingen av 3 nye rundkjøringer og en strekning gang- og sykkelveg. Anleggsarbeidene er ikke spesielt arealkrevende og byggetiden er den korteste av de tre alternativene. Risikoen for uønskede hendelser er liten i anleggsperioden, sammenlignet med alternativ og. Driftsfasen Tiltakene det legges opp til i alternativet innebærer i liten grad forhøyet risiko for uønskede hendelser med ett unntak. Alternativet er sårbart for flom fordi Glåmbrua opprettholdes som eneste funksjonelle kryssing over Glomma. Hvis flom tar brua, vil dette medføre store konsekvenser Alternativ Anleggsfasen Risikoen for uønskede hendelser er større i anleggsperioden til alternativ enn i alt 0+, og på samme nivå som alternativ. Vanskeligheter med bygging av ny bru nært eksisterende Glåmbru og utstrekningen på arbeidene kan medføre en lang anleggsperiode og redusert fremkommelighet i perioder. Driftsfasen Tiltakene det legges opp til i alternativet innebærer i liten grad forhøyet risiko for uønskede hendelser, med unntak av økt trafikk i deler av sentrum (Storgata) på lik linje med alternativ. Plasseringen av veganlegget er imidlertid i større konflikt med eksisterende naturverdier og friområder enn alternativ 0+. I tillegg har alternativet nærføring til en gravhaug (automatisk freda kulturminne) Alternativ Anleggsfasen Risikoen for uønskede hendelser er større i anleggsperioden til alternativ enn i alt 0+ og på samme nivå som i alt. Det er risiko for utilsiktede inngrep i kulturminner og støyplager i anleggsperioden i forbindelse med at vegen legges gjennom et boligområde. I tillegg er det risiko for uønskede hendelser knyttet til flom og Glåmbrua i anleggsperioden.

30 30 Driftsfasen Tiltakene det legges opp til i alternativet innebærer i liten grad forhøyet risiko for uønskede hendelser i driftsfasen, med unntak av økt støy for beboere i området nord for Glomdalsmuseet. Plasseringen av veganlegget er i tillegg i større konflikt med eksisterende naturverdier og friområder enn alternativ 0+ og. Alternativ er på samme nivå som alternativ når det gjelder konflikt med kulturminner. Kulturminnene er imidlertid pt. ikke fredete.

31 3 5 TRAFIKKSIKKERHETS-ROS En fortsatt reduksjon av antall drepte og skadde, i tråd med Nullvisjonen, krever en proaktiv tilnærming til trafikkulykker. Risikoanalyser knyttet til trafikksikkerhet kan være et bidrag til dette. Statens vegvesen har laget en veileder for risikovurderinger som blant annet skal brukes som hjelpemiddel for å vurdere risiko i forbindelse med veg- og arealplaner. Analysen i dette kapitlet er en konkretisering av n for planforslaget, med hensyn til trafikksikkerhet i driftsfasen. 5. Anleggsfasen Hendelse og sted Frekv. Kons. Risiko Alt. Mulig tiltak A - Ulykke mellom anleggsmaskiner/-transport og personbiler/transport A - Ulykke med gående/syklende Viktig med godt skiltede anleggsområder. Gående og syklende får et redusert tilbud i anleggsperioden. Øker sjansen for villkryssinger og myke trafikanter i vegbanen. Viktig med godt skiltede anleggsområder, ledegjerder/anleggsgjerder. 5. Driftsfasen Hendelse og sted Frekv. Kons. Risiko Alt. Mulig tiltak D - Ulykke ved feltskifte 3 Generelt: Mer reflekterende oppmerking. Veglys D - Ulykke med gående/syklende D3 - Ulykke, utforkjøring eller møteulykke Tosidig fortau gir bedrede forhold for gående og syklende på nye bruer i alternativ og. Krysningspunkter må sikres, alternativt bygges planskilte. Alternativ gir bedrede forhold for gående og syklende i tilknytning til Elverum videregående skole. Fire felts veg i alternativ og gir bedre trafikksikkerhet. Det må sikres at kjøretøy ikke havner i elva. D4 - Ulykke, påkjøring bakfra Forårsaket av kjøretøystans i vegbanen eller stopp på skulder 0+ Lave hastigheter gjør dette mindre sannsynlig. Vegbelysning.

32 3 Tabell 8: Risikovurdering knyttet til trafikkulykker Konsekvens Frekvens 4 Svært ofte ( gang pr år) 3 Ofte ( gang hvert.-0 år) Sjelden ( gang hvert år) Svært sjelden (mer enn 30 år). Alvorlig skadd. Drept 3. Flere drept D3 A, D A, D D4 Anleggsfasen I anleggsfasen er det risiko for ulykker med anleggsmaskiner og transport. Økt trafikk med tunge kjøretøy i forbindelse med anleggsområdene øker sjansen for ulykker. Det er viktig med godt skiltede anleggsområder. Det er i anleggsfasen også risiko for ulykker med gående og syklende. Gående og syklende får et redusert tilbud i anleggsperioden. Dette øker sjansen for viltkryssinger og myke trafikanter som går i vegbanen. Det er viktige at myke trafikanter hensyntas og at de gis fullgode tilbud i anleggsperioden. Driftsfasen I driftsperioden er det knyttet en rekke risikoforhold til det at det er et veganlegg som planlegges. Det er risiko for ulike typer trafikkulykker. Prosjektering av vegene iht. gjeldende vegnormaler vil imidlertid redusere risikoen for ulykker, og det planlegges ikke løsninger som vil forhøye risikoen for uønskede hendelser. I tillegg vil reduserte fartsgrenser redusere risikoen for ulykker.

33 33 6 REFERANSER Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 0. Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (Revidert utgave 0). Statens vegvesen. 03. Veg- og gateutforming. Håndbok N00. Elverum kommune beredskap risiko og sårbarhetsanalyse, Hovedrapport KDP Elverum (Planbeskrivelse) Miljøvurderinger KDP Elverum KDP Elverum Flom og vannlinjeberegninger Temautredning kulturminner og kulturmiljø Temautredning nærmiljø og friluftsliv Temautredning støy Temautredning naturmiljø