ENERGIKONSERNET TROMS KRAFT

Transkript

1 214 ÅRSRAPPORT 1

2 ENERGIET TROMS KRAFT Troms Kraft har sterke tradisjoner og en stolt historie. Vårt samfunnsoppdrag har gjennom generasjoner vært å gjøre vann om til strøm, og å sørge for trygg og stabil kraftforsyning til regionens husholdninger, næringsliv og offentlig sektor. Siden 1898 har produksjon, forsyning og senere også salg av fornybar energi vært konsernets kjernevirksomhet og primære fokus. Samfunnets viktige infrastruktur overvåkes døgnkontinuerlig, 365 dager i året. Troms Kraft har mannskap og kontorer plassert rundt i fylket, slik at vi på den mest effektive måten kan oppfylle samfunnets forventninger til forsyningssikkerhet og beredskap. Vi produserer fornybar energi i ni av totalt 24 kommuner i Troms fylke, og har nettvirksomhet i ytterligere seks av disse. I 214 leverte konsernets vind- og vannkraftvirksomhet 1125 GWh, noe som tilsvarer strømforbruket til 56. husstander. I tillegg til egen produksjon har Troms Kraft også eierandeler i Nordkraft AS, Salten Kraftsamband AS og Kvænangen Kraftverk AS. Konsernets andel av produksjonen i selskapene utgjorde 915 GWh i 214. Troms Kraft har sluttbrukersalg av kraft i Norge, Sverige og Finland, gjennom virksomhetene Ishavskraft (eier 5%) og det heleide Switch Nordic Green AB. Konsernet har ved utgangen av året 414 ansatte, inklusive 25 lærlinger. Hovedkontoret ligger i Tromsø. Troms Kraft eies av Troms fylkeskommune (6%) og Tromsø kommune (4%). RESULTATUVIKLING Hele Resultatregnskap Driftsinntekter EBITDA Driftsresultat Årsresultat Balanse Egenkapital Netto rentebærende gjeld Egenkapitalandel , % 2,5 % KART EIERE: TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE ISHAVSKRAFT AS (5 %) MEDEIER (33,33%) JÄMTKRAFT AB TROMS KRAFT HANDEL AS SWITCH NORDIC GREEN AB TROMS KRAFT ENTREPRENØR AS TROMS KRAFT NETT AS TROMS KRAFT PRODUKSJON AS TROMS KRAFTFORSYNING OG ENERGI AS ECHOZ (12,44%) ELEKTRO-LINJE AS (46,28%) SØRFJORD KRAFT AS NORDKRAFT AS (33,33 %) FRAM KRAFT- ENTREPRENØR AS (49 %) KVÆNANGEN KRAFTVERK AS (48,2 %) SALTEN KRAFT - SAMBAND AS (23,67 %) SKIBOTN OG LAVKA KRAFTVERK 2

3 TEGNINGENE I ÅRSRAPPORTEN er laget av førsteklassinger som har fått refleksvest i gave fra Troms Kraft. 3

4 4

5 I SPENNINGSFELTET De siste års hendelser i Troms Kraft har ført til store endringer i konsernet. Vi har vært nødt til å iverksette betydelige omstillinger, og de senere årene har vært preget av utsalg av virksomheter, effektiviseringstiltak og konsentrasjon mot en kjernevirksomhet bestående av produksjon, distribusjon og salg av strøm. Foran oss har vi et langsiktig mål om at Troms Kraft igjen skal bli et lønnsomt selskap som gir god avkastning til våre eiere. Ett av våre samfunnsløfter er å levere høy kvalitet på servicen til våre kunder. Vi skal ivareta vårt oppdrag for samfunnet slik det har vært gjennom generasjoner; å produsere og å sørge for trygg og stabil strømforsyning til regionen, døgnet rundt og hele året. Det skal vi gjøre så effektivt som mulig, slik at vi kan levere våre tjenester til en konkurransedyktig pris. Eierne og samfunnet rundt oss skal føle seg trygge på at vi hele tiden tilstreber oss å drive bedriftsøkonomisk lønnsomt og å skape langsiktige verdier for våre aksjonærer. I dette spenningsfeltet er det vi opererer; på den ene siden kundenes krav til god service og konkurransedyktige priser, samt eiernes forventninger om avkastning, og på den andre siden sikkerheten til våre ansatte. Skulle det imidlertid oppstå en situasjon hvor det er risiko for alvorlig skade på medarbeidere, er det bare én ting som gjelder: medarbeidernes sikkerhet skal alltid gå foran økonomi. Det er en holdning jeg er overbevist om også gir best grunnlag for økonomisk vekst i framtiden. Trygge medarbeidere skaper de beste resultatene. Mange av våre ansatte driver arbeid forbundet med risiko. Vi må ofte ut når naturkreftene herjer som verst med våre kraftlinjer. Derfor har helse,- miljø- og sikkerhet en sentral plass i hverdagen til alle våre medarbeidere. HMS-arbeidet er forankret hos toppledelsen, mellomlederne og selskapsstyrene. Det trenes jevnlig på kameratsikkerhet, og det forventes at ledere på alle nivåer er gode rollemodeller og følger opp sikkerhetskrav både internt og overfor våre samarbeidspartnere. Semming Semmingsen Konsernsjef 5

6 SENTRALE HENDELSER 214 JANUAR NY ADM. DIREKTØR TKE / TKN Bjørn Laksforsmo tiltrådte som admini strerende direktør for selskapene Troms Kraft Nett AS og Troms Kraft Entreprenør AS, etter beslutning om å slå sammen ledelsen i disse to selskapene. Laksforsmo kom fra stillingen som administrerende direktør for Torghatten Nord AS. FEBRUAR KRITIKK FRA REVISORNÄMNDEN TIL GRANT THORNTON SWEDEN AB 14. februar 214 meddelte det svenske tilsynsorganet for revisorer, Revisornämnden, sin vurdering av Grant Thornton Sweden ABs revisjon av tidligere Kraft & Kultur AB. Grant Thornton fikk kritikk på alle punkter, og revisor fikk en «advarsel». MARS JORUN OG KYRRE RASERTE STRØMLINJER Stormen «Jorun», som herjet helgen mars, gjorde mye ugagn. Flere steder i vårt område gikk strømmen, og på det meste var nær 3. kunder uten strøm. I løpet av helgen var 5 av våre 4 medarbeidere i arbeid. Påfølgende helg, den 15. mars, meldte stormen «Kyrre» sin ankomst. Også «Kyrre» skapte ødeleggelser og forårsaket strømbrudd. Totalt mistet omkring 3. kunder strømmen. ØKOKRIM HENLA SAK MOT TROMS KRAFT Økomkrim åpnet høsten 213 sak mot Troms Kraft AS for å få avkreftet eller bekreftet en mistanke om korrupsjon fremmet i forbindelse med konklusjoner i en granskingsrapport. Økokrim fant ikke tilstrekkelige holdepunkter for at et bidrag fra Troms Kraft AS til Senterpartiet representerte en «utilbørlig fordel i anledning noens stilling». På denne bakgrunn ble saken henlagt. APRIL TROMS KRAFT VARME AS SOLGT TIL DAIMYO AS Troms Kraft og Daimyo AS inngikk den 2. desember 213 avtale om kjøp av Troms Kraft Varme AS med datterselskap, og transaksjonen ble gjennomført 2. april 214. For Troms Krafts del betyr dette at konsernet ikke lenger har fjernvarmevirksomhet. KRITIKK FRA FINANSTILSYNET TIL PWC AS 7. april 214 meddelte Finanstilsynet sine merknader etter tilsyn av PWC AS konsernrevisjon av Troms Kraft i årene Finanstilsynet fant «ikke å kunne konkludere med at det forelå tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis som grunnlag for revisjonsberetningene for konsernet i 29 og 21». NORD-NORSK VINDKRAFT AS BESLUTTET AVVIKLET Generalforsamlingen i Nord-Norsk Vindkraft AS besluttet 29. april å avvikle selskapet, som har arbeidet med utvikling av vindkraftprosjekter på Helgelandskysten. Selskapet valgte å avslutte sine aktiviteter, da Olje- og energidepartementet og Norges vassdrag- og energidirektorat avslo konsesjonssøknaden for utbygging av Sleneset vindkraftverk i Lurøy kommune. MAI DELTILTALE MOT TO TIDLIGERE ANSATTE I KRAFT & KULTUR Ekobrottsmyndigheten i Sverige tok 12. mai 214 ut deltiltale for regnskapsåret 23. To tidligere ansatte i Kraft & Kultur i Sverige AB er tiltalt for bedrageri og medvirkning til grovt bedrageri, alternativt grovt brudd på bokføringsloven. JULI GRANSKERS HONORAR Størrelsen på granskers honorar ble gjenstand for tvist i tingretten og lagmannsretten. Troms Kraft vant fram i begge rettsinstansene. 26. mai anket gransker lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett. Denne ble forkastet 31. juli, hvilket innebar at tingrettens avgjørelse om honorar ble stående. Honoraret til gransker ble satt til 3 millioner kroner. Gransker fremmet et honorarkrav på 44,1 millioner kroner. AUGUST TROMS KRAFT INVEST AS FUSJONERTE MED I prosessen med å forenkle konsernet ble det besluttet å fusjonere datterselskapet Troms Kraft Invest AS med Troms Kraft AS. Selskapet hadde ingen ansatte. Fusjonsplanen ble behandlet av konsernstyret og i bedriftsforsamlingen. SEPTEMBER NY CFO / DIREKTØR FINANS Medio september begynte Bjørn Arild Espnes som ny konserndirektør økonomi/ CFO i konsernet Troms Kraft. Espnes kom fra stillingen som daglig leder i Midt-Troms Revisjon AS. OKTOBER TROMS KRAFT TRAKK SEG FRA FUSJONSPROSESSEN MED YMBER AS I løpet av 214 forhandlet administrasjonene i Ymber AS og Troms Kraft AS om en mulig fusjon mellom Ymber AS og Troms Kraft Produksjon AS. Troms Kraft meddelte 6. oktober Ymbers ledelse at Troms Kraft trakk seg fra fusjonsprosessen. Bakgrunnen var at motstanden mot fusjonen syntes å være sterk blant eiere og ansatte på Ymbers side. 6

7 DESEMBER JA TIL RIEPPI Kommunestyret i Storfjord vedtok den 4. desember et ja til byggingen av Rieppi vindkraftverk i Skibotndalen. Ordførerens dobbeltstemme for utbygging avgjorde vedtaket. NY KRAFTLINJE I RAMFJORD FERDIGSTILT I november 213 startet utbedringen av kraftlinja i Ramfjord. Eksisterende linje, som var fra 1953, ble skiftet ut og erstattet med ny og kraftigere kraftlinje. Denne bidrar til større leveringssikkerhet i området, og vil også ha kapasitet til å ivareta Fjellkrafts nye småkraftverk i Sørbotn. STYRET VEDTOK STRATEGI FOR I januar 214 vedtok konsernstyret at det skulle utarbeides ny strategi for konsernet, og i desember ble ny strategi for årene vedtatt. Den røde tråden i strategidokumentet er «forenkle forbedre fornye», og dette er også konsernets visjon for de kommende årene. 7

8 SAMFUNNSREGNSKAP 19 MILLIONER TIL KOMMUNENE Troms Krafts virksomhet skaper verdier for kommuner, næringslivet og lokalsamfunn i fylket. I 214 utgjorde ringvirkningene av vår virksomhet i Troms nær 19 millioner kroner. Vi betaler skatter og avgifter, vi avgir konsesjonskraft til de kommunene hvor vi har kraftproduksjon, og vi kjøper varer og tjenester. Våre vare- og tjenestekjøp er i samsvar med god forretningsskikk og høy etisk standard. Anskaffelser baseres på fri konkurranse og likebehandling av leverandører. Skatt som kommer kommunene til gode er gjerne naturressursskatt og eiendomsskatt; begge deler knyttet til vår fysiske tilstedeværelse og virksomhet i hver enkelt kommune. Naturressursskatten skal sørge for at en kommune som er berørt av utbygging blir tilgodesett med en del av verdiskapingen som deres naturressurser legger grunnlaget for. Slik bidrar skatt til balanse i samfunnsregnskapet. Eiendomsskatt er likevel vår største skattepost, og utgjør nærmere 34 millioner kroner i 214. Nivået på eiendomsskatten avhenger av markedsprisen på kraft, da verdien på våre eiendommer blant annet baseres på gjennomsnittet av spotprisen på kraft. Troms Kraft betaler også skatt og avgifter til staten, samt kjøper varer og tjenester i Nordland og Finnmark i tillegg til i eget fylke. Inkluderer vi dette, beløper ringvirkningene av vår virksomhet seg til om lag 28 millioner kroner. Statens inntekter av vår virksomhet, nær 66 millioner kroner i 214, dreier seg i all hovedsak om inntekts- og grunnrenteskatt. Gjennom vår virksomhet tilfører vi regionen kompetanse og arbeidsplasser, vi bidrar til det offentliges tilbud og til generell verdiskaping i regionen. 8

9 SKATTER OG AVGIFTER FORDELT PÅ KOMMUNER, FYLKE OG STAT (alle beløp i hele kroner) Bardu Balsfjord Berg Karlsøy Kåfjord Lenvik Lyngen Staten (inkl.skatt Sverige og endring utsatt skatt) Målselv Salangen Storfjord Torsken Tranøy Tromsø Troms fylkeskommune VARE- OG TJENESTEKJØP I TROMS Balsfjord Bardu Berg Dyrøy Gratangen Harstad Karlsøy Kvæfjord Kvænangen 22 5 Kåfjord Lavangen Lenvik Lyngen Målselv Nordreisa Salangen Skjervøy Skånland Storfjord Sørreisa Torsken Tranøy Tromsø Totalt VARE- OG TJENESTEKJØP TOTALT Utlandet Finnmark Troms Nordland Øvrig Norge

10 Lyngen 8 kwh Tromsø 1 8 kwh Berg 3 2 kwh Torsken 1 3 kwh Lenvik 2 3 kwh Kåfjord Storfjord 32 9 Målselv 12 2 kwh 1

11 29 5 kwh KONSESJONSKRAFT 84 MILL KWH TIL ÅTTE KOMMUNER kwh Troms Kraft leverte i 214 totalt om lag 84 millioner kwh, eller 84 GWh, konsesjonskraft til åtte kommuner i Troms fylke. Dette representerer en markedsverdi på drøyt 22 millioner kroner, en verdi kommunene har mulighet til å realisere. Plikten til å levere konsesjonskraft gjelder kraftverk som benytter vann regulert etter vassdragsreguleringsloven eller industrikonsesjonsloven. Som kraftverkseier er vi pålagt å følge opp dette i de kommunene hvor vi har anlegg som faller under disse lovene. Mengden konsesjonskraft avspeiler størrelsen på Troms Krafts produksjonsvirksomhet i hver enkelt kommune. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) beregner mengde og fordeling, samt bestemmer pris på konsesjonskraften. Største konsesjonskommune i Troms Krafts region er Storfjord. Kommunen mottok i 214 hele kwh i konsesjonskraft, noe som tilsvarer forbruket til om lag husstander. 11

12 ÅRSBERETNING 214 VIRKSOMHETEN Konsernet Troms Kraft er et vertikalt integrert energikonsern, med hovedkontor i Tromsø. Konsernet har kraftproduksjonsvirksomhet i 9 av 24 kommuner i Troms fylke, nettvirksomhet i 15 av 24 kommuner i Troms fylke, samt sluttbrukersalg av kraft i Norge, Sverige og Finland. Morselskapet Troms Kraft AS eies av Troms fylkeskommune (6 %) og Tromsø kommune (4 %). Konsernet hadde i 214 følgende forretningsområder, som til sammen utgjør konsernets kjernevirksomhet: Fornybar kraftproduksjon Nettvirksomhet Entreprenørvirksomhet innen kraftdistribusjon og fiber Salg av elkraft i Norge og Norden Troms Kraft AS eide i 214 følgende datterselskap som inngår i konsernet Troms Kraft: Troms Kraft Produksjon AS Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Entreprenør AS Troms Kraft Handel AS Troms Kraft Invest AS (fusjonert inn i Troms Kraft AS i 214) Troms Kraftforsyning og Energi AS (66,67 %) Switch Nordic Green AB (merkenavn Nordic Green Energy) I tillegg har konsernet vesentlige eierandeler i Salten Kraftsamband AS (23,67 %), Nordkraft AS (33,33 %), Ishavskraft AS (5, %) og Kvænangen Kraftverk AS (48,2 %). KRAFTMARKEDET Mildt vær og nedgang i markedene for olje, gass, kull og europeisk kraft, bidro til prisnedgang i det nordiske kraftmarkedet i 214. Gjennomsnittlig systempris på Nord Pool ble 29,6 EUR/MWh, ned 8,5 EUR/ MWh fra 213. I prisområde NO4 (Tromsø) ble gjennomsnittlig spotpris 31,4 EUR/MWh, 1,8 EUR/MWh høyere enn systemprisen, men ned 7,2 EUR/MWh fra 213. Det var særlig i 2. kvartal at det var store prisforskjeller mellom de ulike prisområdene i det nordiske kraftmarkedet. For 214 sett under ett falt terminkontraktene i det nordiske kraftmarkedet for årene 215 til 217 med mellom 2,2 og 2,7 EUR/MWh. I 215 har kraftmarkedet i Norden startet med en mild og våt værtype med mye vind. Dette har ført til at prisene hittil i år har blitt lavere enn ventet og prisforventningene for resten av året har blitt nedjustert. Per ultimo mars forventes gjennomsnittlig pris inneværende år for prisområde NO4 å bli 26,4 EUR/MWh. ANALYSE AV ÅRSREGNSKAPET OG SENTRALE RISIKOER OG USIKKERHETSFAKTORER Troms Kraft har som omtalt i beretningene for de to foregående årene vært gjennom en omfattende omstilling. Samtidig har kraftprisene vært vesentlig lavere enn årene Dette har medført betydelige regnskapsmessige nedskrivninger av anleggsmidler og kostnader knyttet til nedbemanninger og tiltak for øvrig. Den situasjon konsernet har vært i, har også medført finansielt press som har gitt relativt høye kredittpåslag på renter og kostnader knyttet til hyppige refinansieringer. Konsernet arbeider videre etter de planer som er lagt for omstilling. Ny strategi vedtatt i desember 214 fokuserer enda tydeligere på hva som skal være kjernen i Troms Krafts virksomhet i årene fremover. Dette gir en tydeligere organisasjon som vil være enklere å forholde seg til både for konsernets ansatte, ledelse, eiere og for eksterne aktører. Konsernets driftsinntekter er redusert med 2,5 % sammenlignet med 213. Hovedårsaken til dette er redusert omsetning i datterselskapet Switch Nordic Green AB. Dette er i tråd med forventninger, da Switch Nordic Green AB har hatt lange ulønnsomme kraftkontrakter i sin portefølje, som i all hovedsak er utløpt i 214. Omsetning fra konsernets kraftproduksjon har økt med 3,2 %. Produksjonsøkning fra 1.24 GWH til GWH har kompensert for deler av prisfallet på kraft. I tillegg har det vært positive effekter fra sikringer og regulerkraftmarkedet. Aktiviteten i nett- og entreprenørvirksomheten har vært noe høyere i 214 enn 213, til tross for en vesentlig lavere inntektsramme for nettselskapet i 214. Driftsresultatet for 214 er betydelig forbedret fra foregående år. Det er imidlertid vesentlige engangseffekter både i 213 og 214, som gjør at driftsresultatet ikke er sammenlignbart mellom årene. EBITDA er i større grad sammenlignbart. EBITDA for 214 er på MNOK 459 mot MNOK 49 for 213. Finansposter var i 213 sterkt påvirket av store nedskrivninger på eierandeler i Nordkraft AS og Salten 12

13 Kraftsamband AS. Eksterne rentekostnader inkludert rentebytteavtaler er tilnærmet uendret fra 213. Konsernets årsresultat for 214 er MNOK 91 mot MNOK -488 i 213. Engangseffekter begge år forklarer det meste av forskjellen. Med utgangspunkt i den krevede situasjonen selskapet har vært i, anser styret årets resultat som tilfredsstillende og over de forventninger styret hadde ved inngangen til året. Det er i 214 gjennomført investeringer i varige driftsmidler i konsernet med til sammen MNOK 239. Av dette utgjør MNOK 225 nettinvesteringer. Nettinvesteringene forventes å ligge på et høyt nivå også i årene fremover. Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter for konsernet er vesentlig lavere i 214 enn i 213. Hovedårsaken til dette er store endringer i betalte skatter. I 214 har konsernet betalt MNOK 112 i grunnrenteskatt etter hjemfall av Bardufoss kraftverk. I 213 fikk konsernet tilbakebetalt skatt tilsvarende MNOK 69 i Switch Nordic Green AB. Egenkapitalandelen for morselskapet er 12,8 % pr mot 1,9 % pr For konsernet er egenkapitalandelen 22, % pr mot 2,5 % pr Det er underliggende verdier tilstede i konsernet som tilsier at den reelle egenkapitalen er vesentlig større. Gjeldsbelastningen anses imidlertid å være utfordrende, og konsernet har de siste årene hatt en stor andel kortsiktig finansiering. Det er et sentralt mål for konsernet å få gjennomført ytterligere tiltak som reduserer den totale gjeldsbelastningen. Som det fremgår av årsberetningen for 213, har Troms Kraft tatt ut stevning med krav om erstatning mot Grant Thornton Sweden AB og PWC AS for uaktsom revisjon. Sakene ventes til rettslig behandling i 215. Utover egne prosesskostnader har ikke disse sakene påvirket regnskapet for 214. VIKTIGE RESULTATPÅVIRKENDE BRANSJE- SPESIFIKKE USIKKERHETSFAKTORER Konsernets kraftomsetning har tre sentrale resultatpåvirkende faktorer kraftpris, valutakurser og volumusikkerhet. Troms Kraft reduserer kraftpris- og valutarisiko gjennom vedtatte sikringsstrategier og tilhørende retningslinjer. Troms Kraft har strategier for å få best mulig økonomisk resultat av tilgjengelige vann- og vindressurser. Volumusikkerheten i sluttbrukervirksomheten styres gjennom kontinuerlig utvikling av forbruksprognoser på kundegruppenivå. For nettvirksomheten vil inntektsrammeutviklingen være sentral. 6 % av inntekten er basert på kostnadene i bransjen og nettselskapets relative effektivitet. NVEs beregningsmodell er kompleks og medfører en usikkerhet i de årlige fastsettelsene. Sett over flere år, med de ventede store nettinvesteringer som skal skje både i Troms Kraft og i bransjen, antas det en underliggende trend som gir økning i inntektsrammene. FINANSIELL RISIKO Konsernet har bokført langsiktige fordringer i form av selgerkreditter etter salg av virksomhet, og det er forbundet kreditt- og motpartsrisiko til dette. Renterisiko knyttet til konsernets gjeldsportefølje styres ved bruk av rentederivater for å gi større forutsigbarhet knyttet til konsernets finanskostnader. Konsernets likviditetssituasjon har vært tilfredsstillende i 214. Troms Kraft hadde pr en trekkrettighet med en ramme på MNOK 732. Av denne var MNOK 482 ubenyttet. UTVIKLING HITTIL I 215 I 215 er det arbeidet med refinansiering av all rentebærende gjeld til sammen MNOK Nye avtaler er på plass basert på en syndikert struktur. Per var konsernet i brudd med egenkapitalkrav i enkelte låneavtaler. Kravene i den nye bankavtalen er slik at dette ikke lenger er tilfelle. Videre er konsernet nå finansiert med vesentlig lengre horisont og med redusert kredittmarginpåslag. FORTSATT DRIFT Omstillingsprosessen i konsernet og refinansieringen som er på plass i 215, gir grunnlag for en positiv forventning til konsernets utvikling videre fremover. Styret og daglig leder bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er tilstede. DISPONERING AV RESULTAT OG UTBYTTE Årets resultat i morselskapet på MNOK 85 føres mot annen egenkapital. På bakgrunn av konsernets samlede finansielle situasjon finner styret det ikke forsvarlig å foreslå utbytte for regnskapsåret 214. Styret har en ambisjon om å styrke konsernets finansielle stilling, slik at selskapet igjen skal komme i utbytteposisjon. VIRKSOMHETSSTYRING Konsernets prinsipper for virksomhetsstyring skal sikre at strategier blir iverksatt og mål blir nådd. Troms Kraft har etablert et kvalitetssystem som danner rammen for virksomhetsstyringen i konsernet. Viktige prosesser er regulert gjennom policyer og retningslinjer. Konsernet har etiske retningslinjer for den virksomhet som drives og de beslutninger som fattes. Disse danner også grunnlag for Troms Krafts arbeid mot korrupsjon, og bidrar til at Troms Kraft har en bedriftskultur som sikrer at varsling blir håndtert på en god måte. Konsernet Troms Kraft driver en virksomhet som er underlagt omfattende generelle og bransjespesifikke lover og regler. Det er en kontinuerlig prosess i konsernet for å sikre etterlevelse av disse. STYRENDE ORGANER Eierne utøver sin kontroll gjennom generalforsamlingen. Eierne har nedsatt et utvalg som i løpet av 215 skal utforme et grunnlag for vedtak av ny eierstrategi. Målsettingen er at denne skal vedtas av kommunestyret og fylkestinget sommeren

14 Bedriftsforsamlingens sentrale oppgaver er å velge styre, og har vedtaks- eller uttalelsesrett i nærmere angitte saker av stor betydning eller stort omfang. Hensikten med organet er å styrke de ansattes medbestemmelse i den overordnede ledelsen. 5 av 15 medlemmer er valgt av og blant de ansatte. Konsernstyret består av 7 medlemmer, herav to valgt av og blant de ansatte. Det er utarbeidet egen instruks av og for konsernstyret. Denne har som formål å gi nærmere regler om styrets oppgaver og saksbehandling innenfor rammene av aksjeloven og selskapets vedtekter. Konsernstyret har oppnevnt et revisjonsutvalg. Revisjonsutvalget er et saksforberedende underutvalg av konsernstyret i Troms Kraft med det formål å foreta grundigere vurderinger av saksområder utpekt av styret. Utvalget rapporterer jevnlig til styret. Konsernsjef står for den daglige ledelse av selskapet Troms Krafts AS virksomhet, samt har ansvaret for å lede konsernets totale virksomhet i henhold til en overordnet strategi for å nå konsernets målsetninger. Konsernstyret har vedtatt instruks og fullmaktsbestemmelser for konsernsjef. KONTROLLERENDE ORGAN Ekstern revisor velges av generalforsamlingen. Revisors rapporter blir fremlagt til konsernets ledelse og styret. Revisor deltar også i revisjonsutvalgets møter. Revisor avholder årlig møte med konsernstyret uten at konsernsjef eller administrasjon er tilstede. RISIKO- OG INTERNKONTROLLARBEID I TROMS KRAFT I konsernet er det etablert en prosess for gjennomføring av helhetlig risikostyring og internkontroll som bygger på rammeverk NS-ISO 31:29 og COSO. Arbeidet med risikostyring og internkontroll er prioritert, hvor en gjennomgang og dokumentasjon av risikobildet fremlegges og diskuteres jevnlig i leder- og styremøter. Konsernet har også etablert en controllerfunksjon for krafthandel. Det gjennomføres periodiske kontroller av at konsernets krafthandel skjer innenfor de rammer som policyer og retningslinjer setter. ARBEIDSMILJØET, LIKESTILLING OG IKKE-DISKRIMINERING HMS I TROMS KRAFT ET Flere av konsernets selskaper driver arbeid som innebærer fare for liv og helse/mennesker og miljø. Den humane kapasitet og kompetanse er viktige suksesskriterier for konsernet. Den grunnleggende forutsetningen for en bærekraftig verdiskaping er et utviklende, trygt og godt arbeidsmiljø. Dette gjør HMS-fokuset viktig, og det er derfor naturlig at dette preger konsernets hverdag. Troms Kraft har en overordnet målsetting om ingen skader på mennesker og miljø. HMS-arbeidet innenfor de ulike virksomhetsområdene drives med utgangspunkt i konsernets HMS-mål og krav, samt andre anerkjente krav til HMS-arbeid. Det forebyggende HMS-arbeidet skjer gjennom kontinuerlige risikoanalyser, gode kontrollrutiner og regelmessige revisjoner, slik at sikkerheten til mennesker, miljø og eiendeler ivaretas på en god måte. Det har i 214 vært arbeidet systematisk med HMS gjennom økt rapportering av HMS - avvik gjennom hele organisasjonen, forbedringsrapporter og oppfølging av disse. Konsernet har i 214 hatt en ulykke som medførte alvorlig skade på en medarbeider. Antall personskader i konsernet i 214 er 14 (5 i 213). Det er registrert 7 personskader med fravær, mot 3 i 213. Dette er for høyt i forhold til konsernets ambisjon, og det er satt inn ytterligere ressurser for å nå de mål som er satt. GENERELT OM BEDRIFTENS ARBEIDSMILJØ Troms Kraft er en IA-bedrift og har iverksatt tiltak for oppfølging av blant annet sykefravær. Totalt sykefravær er 4,3 % i 214 (4,2 % i 213). Troms Kraft konsernet har en målsetting om lavt sykefravær. Fokuset på oppfølging av sykefravær vil fortsette i 215. KOMPETANSEBYGGING OG REKRUTTERING Troms Kraft er avhengig av å ha medarbeidere med høy kompetanse. Kompetansen skal vedlikeholdes og fornyes i takt med forretningsmessig utvikling og endringer i rammebetingelser. Troms Kraft ønsker å tilrettelegge for medarbeidernes mulighet til å vedlikeholde, fornye og utvide sin faglige kompetanse. Troms Kraft rekrutterer blant annet gjennom å ta inn lærlinger. Gjennom de 1 siste årene har Troms Kraft engasjert 86 lærlinger, hvorav ca. 6 % fikk fast ansettelse etter fagprøven. Ved utgangen av 214 er 25 lærlinger engasjert i Troms Kraft. LIKESTILLING OG IKKE-DISKRIMINERING Energibransjen har tradisjonelt sett vært mannsdominert. Troms Kraft speiler det nasjonale bildet, og 22 prosent av våre ansatte er kvinner. Troms Krafts ambisjon er over tid å bidra til en mer balansert sammensetning mellom menn og kvinner i konsernets forretningsvirksomhet, herunder også i ledende stillinger. Styret i morselskapet består av tre kvinner og fire menn. Konsernledelsen består av syv menn. Troms Kraft skal være en inkluderende arbeidsplass og gi likeverdige muligheter til alle medarbeidere, basert på den enkeltes personlige interesser og talent. Lønnspolitikken i konsernet skal være ikke - diskriminerende. YTRE MILJØ Troms Kraft baserer all sin energiproduksjon på fornybare energikilder. Størstedelen av kraftleveransene fra konsernet skjer gjennom systemet med opprinnelsesgarantier, som innebærer at innkjøpt kraft er produsert av fornybare energikilder. Troms Kraft er opptatt av å forebygge og begrense negative miljøkonsekvenser av virksomheten. Miljøhensyn i planlegging og drift av egne produksjons- og nettanlegg er en sentral del av vår virksomhet. Det blir lagt til grunn strenge krav og forsiktighet ved prosjektering og bygging av nye anlegg, for å redusere konsekvensene ved inngrep og sannsynlighet for miljøutslipp 14

15 i naturen. Det samme gjelder ved rehabilitering av eksisterende anlegg. Troms Kraft bestreber seg på revegetering av sårskader i naturen etter nødvendige inngrep. Stolpeimpregnering, SF6-gass og transformatorolje er produkter som kan påvirke miljøet. Det er innført gode rutiner for håndtering av slike produkter, og forurensningsfaren anses å være svært liten. Selskapet bruker i svært liten grad produkter som er direkte miljøfarlige mot omgivelsene, og har blant annet valgt ikke å sprøyte kraftlinje-traséer. Som et ledd i miljøsatsingen tester selskapet ut bruk av komposittstolper til linjebygging. Internasjonale anbefalinger basert på en føre var -strategi vedrørende elektromagnetiske felt legges til grunn ved bygging av nyanlegg og ved rehabilitering av gamle anlegg. I 27 fastsatte myndighetene krav om at selskapene skal dokumentere at internasjonale fastsatte magnetfeltverdier ikke overstiges. Troms Kraft praktiserer varsomhetsprinsippet, og denne type forurensning anses som nesten fraværende. Elektrisk kraft produsert i vannkraftverk og vindkraftverk er i utgangspunktet en miljøvennlig energiform, som totalt belaster det ytre miljøet i beskjeden grad. Det samme gjelder for konsernets bruk av energi direkte i egenproduksjonen, i det alt vesentlige elkraft. Konsernets transportbehov blir i hovedsak foretatt av kjøretøy som benytter fossilt brensel, på lik linje med de fleste bransjer. Konsernet tar i større grad nye løsninger i bruk, og arrangerer oftere videomøter enn tidligere. Ulykkesrisikoen knyttet til vannmagasin er svært lav. Grunnet svært store konsekvenser ved dambrudd følges forskriftsverket vedrørende bygging, vedlikehold og drift av slike anlegg meget strengt, både hva gjelder tekniske og miljømessige aspekter. Konsernets daglige drift er i tillegg underlagt konkrete offentlige reguleringer, blant annet i form av vassdrags- og konsesjonsbetingelser. Konsernet holder i denne forbindelse nær kontakt med sentrale og lokale myndigheter, samt lokale interesser. Troms Kraftforsyning og Energi AS hadde en uønsket hendelse 19. september 214, ved at en sensor som styrer regulering av Gálggojávri feilet. Dette førte til at Gálggojávri ble tappet en meter under laveste regulerte vannstand (LRV). Eksterne eksperter ble innleid for å kartlegge eventuelle miljømessige konsekvenser av hendelsen. Konklusjonene fra disse er at hendelsen ikke har hatt vesentlige miljømessige konsekvenser. Forholdet er rapportert til NVE. REDEGJØRELSE FOR ETS UTSIKTER Konsernet har de siste tre årene vært gjennom en betydelig omstilling. En klar strategi om fokus på kjernevirksomhet har blitt implementert og er forsterket i konsernets strategiprosess høsten 214. Konsernet fremstår tydeligere og med klarere fokus enn tidligere. Kompetansemiljøet i Troms Kraft Handel AS gjennomfører periodiske vurderinger av forventet prisutvikling i kraftmarkedet. For de neste 3-4 årene forventer vi at kraftprisene i Norden vil holde seg om lag på dagens nivåer. Dette underbygges av prisene i terminmarkedet for strøm. Nettvirksomheten er inne i en periode med store investeringer. Dette vil ventelig vedvare i flere år fremover. De økonomiske reguleringsmodeller som gjelder for nettselskap, sammen med selskapets fokus på kontinuerlige effektivitetsforbedringer, medfører at det over tid forventes en jevnpositiv avkastning. Regulatoriske endringer vil ventelig komme for nettvirksomheten de nærmeste årene og vil sannsynligvis gi organisatoriske konsekvenser. Troms Kraft arbeider med å etablere en konsernstruktur som er tilpasset de endringene som ventes. Entreprenørvirksomheten skal etter den nye strategien organiseres slik at den kan konkurrere fritt i markedet. Dette medfører at nettinvesteringer over noe tid vil bli konkurranseutsatt. Selskapet vil da unngå den begrensning som ligger i dagens struktur med maksimalt tillatt ekstern omsetning på 2 % av totalomsetning. Sluttbrukervirksomheten går inn i en periode med store endringer. Implementering av Elhub og etter hvert AMS (avanserte måle- og styringssystemer) vil gi nye muligheter. Troms Kraft har prosjektgrupper som arbeider kontinuerlig med dette og er forberedt på den utviklingen som skjer. Refinansieringen som er kommet på plass i 215, gir konsernet nødvendig finansiell stabilitet i de neste årene. Styrets oppfatning er at konsernet er i en positiv utvikling, og vil være i stand til å oppnå tilstrekkelig konkurransekraft i kjernevirksomheten i årene fremover. 15

16 Tromsø, 29. april 215 Inge K. Hansen Styreleder Kristin Bjella Nestleder Bjarne Borgersen Styremedlem Mai-Lill Ibsen Styremedlem Alf Eirik Røkenes Styremedlem Anita Foshaug Ansattevalgt styremedlem John Lindrupsen Ansattevalgt styremedlem Semming Semmingsen Daglig leder og konsernsjef 16

17 INNHOLD REGNSKAP RESULTATREGNSKAP BALANSE KONTANTSTRØMOPPSTILLING... 2 NOTER Regnskapsprinsipper 2 Virksomhetsområder 3 Driftsinntekter 4 Kraftkjøp, overførings- og innmatingskostnader 5 Kraftproduksjon og magasinbeholdning 6 Langsiktige tilvirkningskontrakter 7 Lønn, gotgjørelse og antall årsverk 8 Pensjonskostnader og pensjonsforspliktelser 9 Andre driftskostnader 1 Finansielle kontrakter 11 Kundefordringer 12 Skatter 13 Varige driftsmidler 14 Investering i datterselskap 15 Investering i tilknyttede selskap / deltakerlignede tilknyttede selskap 16 Investering i andre selskap 17 Langsiktige fordringer og plasseringer 18 Lagerbeholdning 19 Mer-/mindreinntekt nettvirksomhet 2 Likvide midler og kortsiktige finansielle plasseringer 21 Egenkapital 22 Aksjonærinformasjon 23 Langsiktig gjeld 24 Andre avsetninger for forpliktelser 25 Annen kortsiktig gjeld 26 Kortsiktige fordringer 27 Garantiforpliktelser 28 Konserntransaksjoner og mellomværende 29 Kortsiktig gjeld til kredittinstitusjoner 3 Hendelser etter balansedagen 31 Andre forpliktelser 32 Nærstående parter REVISJONSBERETNING

18 RESULTATREGNSKAP Beløp i 1 kr Note DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Kraftsalg 2, 3, Nettinntekter 2, Andre driftsinntekter 2, 3, 28, Sum driftsinntekter Kraftkjøp, overføring- og innmatingskostnader 2, 4, Kjøp av varer og tjenester for videresalg Lønnskostnader 2, 7, Ordinære avskrivninger 2, Nedskriving/reversering tidligere nedskriving 2, Andre driftskostnader 2, 7, 9, 28, Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER Andel resultat i datterselskaper Andel resultat i tilknyttede selskaper Renteinntekt fra foretak i samme konsern 28, Finansinntekter Netto verdiendr. markedsbaserte omløpsm Nedskriving finansielle anleggsmidler Finanskostnader NETTO FINANSPOSTER Resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat RESULTAT Minoritetens andel av resultatet Majoritetens andel av resultatet 18

19 BALANSE Beløp i 1 kr EIENDELER Note ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskaper Investeringer i tilknyttede selskaper Investeringer i andre selskap Langsiktige fordringer og plasseringer , 17, Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Lagerbeholdning Kundefordringer Konsernfordringer Kortsiktige fordringer Kortsiktige finansielle plasseringer Likvide midler , Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Aksjekapital Overkurs 21, Sum innskutt egenkapital Annen egenkapital/udekket tap Sum opptjent egenkapital Minoritetsinteresser SUM EGENKAPITAL GJELD AVSETNING FOR FORPLIKTELSE Pensjonsforpliktelse Utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelser , Sum avsetning for forpliktelse Annen langsiktig gjeld Langsiktig gjeld 23, Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Gjeld til kredittinstitusjoner Merinntekt monopol Annen kortsiktig gjeld 12 29, , 1, 25, Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD Tromsø 29. april 215 Inge K. Hansen Kristin Bjella Bjarne Borgersen Mai-Lill Ibsen Alf Eirik Røkenes Anita Foshaug John Lindrupsen Semming Semmingsen Styreleder Nestleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Ansattevalgt Ansattevalgt Daglig leder og konsernsjef styremedlem styremedlem 19

20 KONTANTSTRØMOPPSTILLING Beløp i 1 kr KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatter Gevinst/tap ved salg av driftsmidler Ordinære avskrivninger Nedskriving/reversering nedskriving anleggsmidler Nedskriving finansielle anleggsmidler Resultatandel tilknyttet selskap/datterselskap Mottatt utbytte fra tilknyttede selskap Økning/reduksjon i kundefordringer (-/+) Reduksjon/økning i leverandørgjeld (-/+) Økning i lagerbeholdning Forskjell kostn.ført pensj. og inn-/utbet. i p-ordn Poster klassifisert som inv/fin.aktiviteter Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter A KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Inn-/utbetalinger langsiktig fordringer/gjeld konsernselskap Inn-/utbetalinger ved kjøp/salg av aksjer, andeler og andre invest Innbetaling avgang datterselskaper, fratrukket avhendet kontantbeholdning Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler Innbetalinger mottatt investeringstilskudd Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter B KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER Innbetalinger egenkapital minoritetsinteresser Endring kortsiktig rentebærende gjeld 2-3 Inn- /utbetalinger ved opptak/nedbetaling av langsiktig gjeld -3 Inn-/utbetaling av konsernbidrag Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter C Netto endring i likvider A+B+C Fusjon med Troms Kraft Invest AS Effekt av valutakursendringer på kontanter og kontantekvivalenter Likvidbeholdning Likvidbeholdning ) ) Pr har morselskapet Troms Kraft AS, et netto trekk på konsernkonto på totalt 13,9 mill kr. Beløpet inngår i annen kortsiktig gjeld, jf. note 25. Likvidbeholdning består av likvide midler 9,2 mill kr korrigert for netto trekk konsernkontokreditt 13,9 mill kr. 2

21 NOTER NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER GENERELT Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Alle beløp i resultatregnskap, balanse, kontantstrøm og noter er oppgitt i tusen kroner dersom annet ikke er angitt. BRUK AV ESTIMATER Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene. KONSOLIDERINGSPRINSIPPER Konsernregnskapet inkluderer Troms Kraft AS og selskaper som Troms Kraft AS har bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 5 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Datterselskapene er innarbeidet i selskapsregnskapet til Troms Kraft AS etter egenkapitalmetoden. Andel av over- eller underskudd resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene. Andel underskudd resultatføres ikke dersom dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ, med mindre det er inngått forpliktelser, foretatt betalinger eller avgitt garantier for datterselskapets forpliktelser. Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste og tap mellom konsernselskaper elimineres. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper ved at datterselskapet følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Regnskapene til datterselskapene omarbeides når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper. Minoritetsinteresser inngår i konsernets egenkapital. Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler og overtatt gjeld er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler, balanseføres som goodwill. Alle identifiserbare eiendeler og forpliktelser blir tatt opp i balansen til verdien på oppkjøpstidspunktet. Merverdier og goodwill i konsernregnskapet avskrives over forventet økonomisk levetid. Omregning av utenlandske datterselskaper skjer ved at balansen omregnes til balansedagens kurs, og at resultatet omregnes til en gjennomsnittskurs. Eventuelle vesentlige transaksjoner omregnes til transaksjonsdagens kurs. Alle omregningsdifferanser føres direkte mot egenkapitalen og påvirker således ikke resultatregnskapet. Konsernets andel av urealisert fortjeneste på transaksjoner mellom konsernet og dets tilknyttede selskaper elimineres. Det samme gjelder for urealisert tap med mindre transaksjoner tilsier en nedskrivning av den overførte eiendelen. DATTERSELSKAP Konsernregnskapet pr omfatter morselskapet Troms Kraft AS og datterselskapene: Troms Kraft Produksjon AS (TKP) Troms Kraft Nett AS (TKN) Troms Kraft Entreprenør AS (TKE) Troms Kraft Handel AS (TKH) Switch Nordic Green AB (SNG) Troms Kraftforsyning og Energi AS (TKFE) Troms Kraft AS har per innfusjonert det heleide datterselskapet Troms Kraft Invest AS. Regnskapsmessig har dette skjedd med virkning I konsernet inngår også det norske datterdatterselskapet Sørfjord Kraft AS. Følgende datterselskap/datterdatterselskap er gått ut av konsernet i løpet av 214: Troms Kraft Varme AS (TKV) Strandkanten Infrastruktur AS (SIAS) TILKNYTTEDE SELSKAP Tilknyttede selskaper er enheter hvor konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Betydelig innflytelse foreligger normalt for investeringer der konsernet har en eierandel på mellom 2 % og 5 % av stemmeberettiget kapital. Investeringer i tilknyttede selskaper inkluderer mer-/mindreverdier og goodwill identifisert på oppkjøpstidspunktet, redusert for av- og nedskrivninger foretatt i senere perioder. Tilknyttede selskap regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i konsern- og selskapsregnskapet. Konsernets andel av over- eller underskudd i tilknyttede selskaper resultatføres og tillegges balanseført verdi av investeringene. Konsernet resultatfører ikke andel underskudd dersom dette medfører at balanseført verdi av investeringen blir negativ, med mindre konsernet har foretatt betalinger på vegne av det tilknyttede selskapet eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapets forpliktelser. Konsernregnskapet inkluderer konsernets andel av resultat fra tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører. I resultatregnskapet vises resultatandelen under finansposter. INVESTERINGER I ANDRE SELSKAPER Aksjer og andeler i andre selskaper er presentert etter kostmetoden og er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Utdelinger bokføres i utgangspunktet som finansinntekt når utdelingen er vedtatt. PRINSIPPER FOR INNTEKTSFØRING Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og avslag. Konsernet produserer og selger energi både til den nordiske kraftbørsen og til sluttbrukere. Salget bokføres når energien er levert til kraftbørsen eller hos kunden. Hovedtyngden av sluttbrukersalg er til kunder i Sverige og Finland. Bokført salg baseres på levert volum på tidspunkt for måleravlesning, og estimert volum fram til årsskiftet. Estimerte inntekter baseres på gjennomsnittlig pris. Resultateffekt mellom estimert og fakturert (eller faktisk) inntekt, bokføres ved sluttfakturering. Nettinntekter representerer opptjent verdi av leverte nettjenester. Med grunnlag i måleravlesninger i desember 214 og forbruksprofiler er nettjenester fakturert pr for den norske virksomheten. Inntekter fra salg av anleggskontrakter resultatføres i takt med prosjektets fullføringsgrad (løpende avregnings metode), når utfallet av kontrakten kan estimeres på en pålitelig måte. Fremdriften måles som påløpte timer i forhold til totalt estimerte timer. Når kontraktens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte kontraktkostnader inntektsføres. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet. KRAFTKJØP Fysiske leveringsforpliktelser dekkes gjennom kjøp av kraft i spotmarkedet. Leveringsforpliktelser til fastpris sikres gjennom finansielle kraftkontrakter med Nasdaq OMX. Valutaelementet i de finansielle kontraktene sikres også (se eget avsnitt vedr valuta). Regnskapsføring av urealisert gevinst eller tap knyttet til kraftkontrakter som sikrer kjøp til sluttbrukerne blir i resultatregnskapet klassifisert som kraftkjøp eller kraftkjøpsreduksjon. KLASSIFISERINGSPRINSIPPER Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til vare/tjenestekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Sertifikatlån som rulleres fortløpende er klassifisert som kortsiktig gjeld. Første års avdrag på langsiktige fordringer og langsiktig gjeld klassifiseres likevel ikke som omløpsmiddel og kortsiktig gjeld. 21

22 NOTE 1 FORTSETTELSE IMMATERIELLE EIENDELER OG GOODWILL Goodwill har oppstått i forbindelse med kjøp av datterselskap. Goodwill avskrives over forventet levetid. Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immateriell eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over økonomisk levetid. EL-SERTIFIKATER Kostnad for levert elsertifikatpliktig volum inngår i kraftkjøp og periodiseres i samme periode som tilhørende kraftsalg. Beregnet elsertifikatforpliktelse med fradrag for elsertifikatbeholdning presenteres som kortsiktig gjeld pr. balansedagen, og verdsettes til terminsikret pris alternativt markedsverdi per balansedagen. VARIGE DRIFTSMIDLER Anleggsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Investering i varige driftsmidler blir aktivert og avskrevet lineært over antatt økonomisk levetid fra det tidspunkt driftsmidlet blir satt i ordinær drift. Ved endring i avskrivningsplan fordeles virkningen over gjenværende avskrivningstid. Aktivering av eget investeringsarbeid i konsernet er vurdert til tilvirkningskost og er ført som en kostnadsreduksjon mot varekjøp, lønn og andre driftskostnader. Ved indikasjon om at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp. Tidligere nedskrivninger, med unntak for nedskrivning av goodwill, reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede. LEIEAVTALER Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskapet fortsatt ligger hos utleier klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leien på slike avtaler kostnadsføres over leieperioden. Dersom det vesentligste av økonomisk risiko og kontroll knyttet til det underliggende leieobjektet er gått over på leietaker, klassifiseres avtalen som finansiell. Eiendeler anskaffet ved finansiell leasing balanseføres og avskrives i henhold til eiendelens forventede brukstid, og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad. VEDLIKEHOLD OG PÅKOSTNING Nye anlegg og reinvesteringer av komponenter som utvider driftsmidlets levetid eller på annen måte øker den fremtidige inntjeningsevnen aktiveres. Øvrige aktiviteter klassifiseres som drift/vedlikehold og kostnadsføres. Vedlikeholdskostnadene kostnadsføres ved gjennomføringen. MARKEDSBASERTE FINANSIELLE OMLØPSMIDLER For kortsiktige investeringer i børsnoterte aksjer, obligasjoner og andre verdipapirer brukes markedsverdiprinsippet. Verdien i balansen tilsvarer markedsverdien av investeringene per Mottatt utbytte, og realiserte og urealiserte gevinster/tap, resultatføres som finansposter. LAGERBEHOLDNING Lagerbeholdning består av handelsvarer, reservedeler, driftsmateriell samt lager av olje og gass,og er klassifisert som omløpsmiddel. Lagerbeholdningen vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. MAGASINBEHOLDNING Det foreligger ingen kostpris på tilsig av vann. Oppmagasinert vannbeholdning opptas derfor ikke i balansen. Vannbeholdning ved årets slutt vil ha betydning for fremtidig inntekt og produksjon. Det vises til note 5 for nærmere omtale. KUNDEFORDRINGER Kundefordringer føres opp i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuell vurdering av fordringene og en tilleggsavsetning som skal dekke øvrige påregnelige tap. ANDRE KORTSIKTIGE FORDRINGER Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og virkelig verdi. Virkelig verdi er nåverdien av forventede fremtidige innbetalinger. Det foretas likevel ikke neddiskontering når effekten av neddiskontering er uvesentlig for regnskapet. Avsetning til tap vurderes på samme måte som for kundefordringer. PENSJONSFORPLIKTELSER Konsernselskapene dekker i hovedsak sine pensjonsforpliktelser via kollektive pensjonsordninger i livsforsikringsselskaper. Pensjonsordningene i konsernet er i hovedsak ytelsesbasert. Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønnskostnader. Pensjonsforpliktelser er vurdert til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som er opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. I pensjonsforpliktelsene inngår både sikrede og usikrede ordninger. Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 1 % av det som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 1 % - grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Noen selskap i konsernet har innskuddsbasert pensjonsordning. Ved innskuddsplaner betaler selskapet innskudd til et forsikringsselskap og innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad. I tillegg finansieres enkelte særordninger direkte over drift. SKATTER OG AVGIFTER Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt/utsatt skattefordel. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 27 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort. Utsatt skatt beregnes etter gjeldsmetoden på midlertidige forskjeller mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi av eiendeler og gjeld, samt fremførbare underskudd. Eiendeler som ble overdratt ved stiftelse av Troms Kraft AS ble verdsatt til virkelig verdi (antatt markedsverdi) under hensyntagen til de underliggende skattemessige posisjoner. Det er ikke avsatt for utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellom skattemessig verdi og virkelig verdi på stiftelsestidspunktet Forskjeller på stiftelsestidspunktet reverseres over eiendelenes gjenværende levetid. Virksomheten med vannkraftproduksjon belastes grunnrenteskatt, naturressursskatt og eiendomsskatt. Grunnrenteskatten utgjør 31 % av kraftverkenes normerte resultat utover beregnet friinntekt og kommer i tillegg til den ordinære inntektsskatten på 27 %. Negativ grunnrenteinntekt i et kraftverk kan utlignes mot positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk. Utsatt skatt beregnes for kraftverk som har netto skatteøkende forskjeller. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt som fastsettes for hvert enkelt kraftverk på bakgrunn av gjennomsnittlig produksjon de siste sju årene. Naturressursskatt kan kreves fratrukket i utlignet inntektsskatt til staten. Dersom naturressursskatten overstiger utlignet inntektsskatt til staten, kan det overskytende fremføres til fradrag senere år, med en rente som er fastsatt av Finansdepartementet. Eiendomsskatt utgjør inntil,7 % av beregnet takstverdi. Grunnrenteskatt og naturressursskatt resultatføres som ordinære skatter. Eiendomsskatt klassifiseres som driftskostnad. GJELD Gjeld, med unntak for enkelte avsetninger for forpliktelser, balanseføres til nominelt gjeldsbeløp. 22