NOTAT. Innholdsfortegnelse:

Transkript

1 NOTAT Til: Sør-Trøndelag Fylkeskommune v/ Arild Aagesen Dato: Kopi til: Veidekke v/ Karianne Skrindo, GK Norge AS Prosjekt: Trondheim Fagskole, Byåsen Nr: Notat vedr.: Risikoanalyse Ammoniakkanlegg Nr: Fra: Steinar Trondsetås E-post: Telefon: Innholdsfortegnelse: 1 Innledning Oversikt over vurderte hendelser Risikoanalysen utføres på følgende hovedelementer: Hendelser knyttet til HMS ved drift av anlegget Skala for sannsynlighet, konsekvens og risiko Personsikkerhet Miljø Vurdering av hendelser Ammoniakkutslipp via sikkerhetsventil Ammoniakkutslipp som følge av lekkasje på komponenter i maskinrommet Konklusjon Oppsummering av tiltak ved bygging Aksjonsplaner og sikkerhetstiltak under drift Forhold rundt selve rommet ved brann og lekkasje Verneutstyr/kursing Andre forhold... 9 Sweco Norge AS Telefon: Internett: Side 1 av 9 Storetveitvegen 98, 5072 BERGEN Telefaks: Filnavn: DM-# v1-Risikoanlyse fjernva...doc

2 1 Innledning I forbindelse med bygging av nytt undervisningsbygg for Trondheim Fagskole i tilknytning til Byåsen vgs., har vi utarbeidet en risiko og sårbarhetsvurdering som tar for seg uønskede hendelser og tilstander som kan oppstå i tilknytning til eksisterende ammoniakkanlegg ut fra personsikkerhet og miljø. I tillegg er det noen hendelser som har konsekvenser for driften av anleggene, dette er imidlertid ikke fullstendig vurdert. 2 Oversikt over vurderte hendelser 2.1 Risikoanalysen utføres på følgende hovedelementer: Det er to utslippssituasjoner fra kjølemaskin/ammoniakkmaskin: 1. Utslipp via sikkerhetsventil 2. Utslipp som følge av lekkasje 2.2 Hendelser knyttet til HMS ved drift av anlegget Beskrivelse av analyseobjekt/hvilke arbeider kan medføre spesiell risiko Hendelse Vurdering av spesielle risiki Nei Ja nr. 1 Arbeid som utsetter personer for kjemiske eller biologiske stoffer som kan medføre belastning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, eller som innebærer et lov- eller forskriftsfestet krav til helsekontroll. X 2 Arbeid med ioniserende stråling som krever at det utpekes kontrollerte eller overvåkte soner X 3 Arbeid nær høyspentledninger X 4 Arbeid hvor personer kan bli skadet av skarpe gjenstander, eller klemskader X 5 Arbeid nær tredjeperson X 6 Varmt arbeid X 7 Arbeid som medfører støy X Notat RIV-02 Risikoanlyse Ammoniakkanlegg Side 2 av 9

3 3 Skala for sannsynlighet, konsekvens og risiko Følgende kategorier for vurdering av "sannsynlighet" er benyttet for henholdsvis personer og miljø: 3.1 Personsikkerhet Hendelsene knyttet til personsikkerhet er vurdert etter følgende skala: 1. Lite sannsynlig < 1 gang per 100 år 2. Mindre sannsynlig 1 gang per år 3. Sannsynlig 1 gang per 1-10 år 4. Meget sannsynlig 1 gang per 1 mnd-1 år 5. Svært sannsynlig > 1 gang per mnd Tabell 3.1.1: Sannsynlighetskala for hendelser knyttet til HMS 1. Ufarlig Førstehjelpsskade 2. Farlig Fraværsskade, medisinsk behandling 1-9 dagers fravær 3. Kritisk Alvorlig personskade >10 dagers fravær 4. Meget kritisk Alvorlig personskade m/mulig varig mén 5. Katastrofal Dødsfall Tabell 3.1.2: Konsekvensskala for personskade/hms Konsekvens> Forbigående Enkelte skadde, mindre ubehag lengre ubehag 5 > 1 gang per mnd 4 1 gang per 1 mnd-1 år 3 1 gang per 1-10 år 2 1 gang per år 1 < 1 gang per 100 år Figur Risikomatrise for personskade Enkelte hardt skadde, store ubehag Enkelte dødsfall, flere hardt skadde Flere dødsfall, 10-tals hardt skadde Notat RIV-02 Risikoanlyse Ammoniakkanlegg Side 3 av 9

4 3.2 Miljø Hendelsene knyttet til miljøbelastning er vurdert etter følgende skala: 1 Lite sannsynlig < 1 gang per 1000 år 2 Mindre sannsynlig 1 gang per år 3 Sannsynlig 1 gang per år 4 Meget sannsynlig 1 gang per 1-10 år 5 Svært sannsynlig > 1 gang per år Tabell 3.2.1: Sannsynlighetskala for hendelser knyttet til miljø 1 Ufarlig Ingen miljøskader 2 Farlig Mindre miljøskader 3 Kritisk Omfattende skader på miljøet 4 Meget kritisk Alvorlige skader på miljøet 5 Katastrofal Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet Tabell 3.2.2: Konsekvensskala for miljø Konsekvens> Ingen egentlige skader. Lite omfang. Ingen sanering Enkelte skader. Lite omfang. Enkel sanering. Langvarige skader. Litestort omfang. Enkel sanering 5 > 1 gang per år 4 1 gang per 1-10 år 3 1 gang per år 2 1 gang per år 1 < 1 gang per 1000 år Figur Risikomatrise for miljø Langvarige skader av alvorlig karakter, Lite omfang. Omfattende sanering. Permanente skader. Stort omfang. Vanskelig/umulig sanering H Høy risiko M Middels risiko L Liten risiko Må vurdere alternative løsninger, framdrift, materialvalg etc. for å redusere risiko. Ev. må det utarbeides rutiner for eksisterende løsning og beredskapsplaner Bør vurdere alternative løsninger, materialvalg etc. Bør utarbeide rutiner Ikke nødvendig å vurdere alternative løsninger eller tiltak. Nødvendig verneutstyr må benyttes som forutsatt. Det er benyttet risikovurdering slik det fremgår av matrisene over. Notat RIV-02 Risikoanlyse Ammoniakkanlegg Side 4 av 9

5 4 Vurdering av hendelser 4.1 Ammoniakkutslipp via sikkerhetsventil Under normal drift vil det normalt ikke forekomme utslipp via sikkerhetsventilene. Kjølemaskinas interne sikkerhetsutstyr vil ivareta at trykket ikke overstiger sikkerhetsventilens åpningstrykk. Det kan imidlertid oppstå feil som medfører utslipp. Utslipp via sikkerhetsventil vil under normale driftsforhold bare oppstå som følge av brann i rommet. I tillegg kan utslipp via sikkerhetsventilen skje ved servicearbeid på maskinen og periodisk utskifting av sikkerhetsventilen med testing av ventilfunksjon. Disse utslippene vil være små. Ammoniakk i gassfasen ved normal drift vil ha en temperatur på ca. 70 C. Ammoniakk er også lettere enn luft uansett temperatur. Det innebærer at den vil stige til værs og fortynnes meget raskt. Kjølemaskina har et ammoniakkinnhold på ca. 25 liter eller ca. 17,5 kg. Av ammoniakkinnholdet befinner % seg i gassfase, resten befinner seg i væskefase. Dersom all ammoniakk i gassfase skulle blåse ut vil det utgjøre ca. 2,5 kg, tilsvarende ca 3,5 m³ gass ved normaltilstand. Eksplosjonsgrense % for ammoniakk i luft (nedre/øvre grense) er mellom 15,3 og 27 %. Kjølemaskina har en ammoniakkfylling på 17,5 kg. Ventilering av rommet må tilpasses denne mengden slik at man ikke kommer opp i konsentrasjoner som er eksplosjonsfarlige. Risikoreduserende tiltak: Tilstrekkelig ventilasjon. 4.2 Ammoniakkutslipp som følge av lekkasje på komponenter i maskinrommet Ammoniakk fordamper ved -33 C ved atmosfæretrykk. Det innebærer at en lekkasje av flytende ammoniakk vil legge seg på bakken og kjøle ned omgivelsene mens den langsomt fordamper. Ammoniakkgass er lettere enn luft, selv i nedkjølt tilstand og vil derfor ikke legge seg på bakken. Imidlertid vil ammoniakkgassen kjøle ned fuktighet i luften, slik at det oppstår en sky av vanndamp som vil legge seg langs bakken. En ammoniakklekkasje detekteres av mennesker lenge før den er skadelig ettersom ammoniakkgassen selv ved lave konsentrasjoner er svært irriterende. Ettersom ammoniakk er lettere enn luft vil utslippet raskt fortynnes i uteluften. Avblåsning fra sikkerhetsventil og sikkerhetsventilasjon skal ha tilstrekkelig hastighet rettet oppover. Mindre gasslekkasjer vil kunne oppstå ved pakkboks på kompressoraksling og ventiler som følge av slitasje. Ettersom man får en svært tidligvarsling pga lukt, vil slike lekkasjer utbedres lenge før det oppstår en situasjon som fører til utblåsning av pakkboks. Gasslekkasjer kan også oppstå som følge av brudd på et rør pga materialtretthet. Ut fra vedlikeholdsintervallene og kravene til ettersyn er dette lite sannsynlig, men det er likevel et tilfelle som kan gi utslipp. Videre kan det oppstå gassutslipp i forbindelse med vedlikeholdsarbeid, ettersom man da vil åpne opp maskineriet og få åpen forbindelse til ammoniakken. Igjen vil avdampingen være svært liten. Gassutslipp kan eventuelt skje som følge av ukyndig arbeid på maskineriet. Dersom man får en stor væskelekkasje vil ca 10 % av væskemengden fordampe relativt umiddelbart. Denne fordampingen vil medføre nedkjøling av resterende væskemengde, samt omgivelsene og videre fordamping vil derfor skje svært langsomt. En lekkasje på 17,5 kg vil være en stor lekkasjemengde. Gassmengden blir ca 1,75 kg, tilsvarende ca 2,5 m³ ved normaltilstand. Gasspredningen fra en væskelekkasje vil altså være liten. Notat RIV-02 Risikoanlyse Ammoniakkanlegg Side 5 av 9

6 Med de fyllingsmengdene vi opererer med i dette tilfellet vil gasskonsentrasjonene i omgivelsene som følge av utslipp bli svært små og kortvarige. Mennesker merker ammoniakklukt ved svært lave konsentrasjoner, mange ved så lave konsentrasjoner som 2-5 ppm. De aller fleste merker det ved konsentrasjoner på 20 ppm. Dette er konsentrasjoner som ikke er skadelige, men det gir en naturlig tidlig varsling. Ved 200 ppm er gasskonsentrasjonen fortsatt ikke skadelig for normalt friske mennesker, men mange vil finne det ubehagelig. Hendelse Plassering Årsak Stort gassutslipp Stort gassutslipp Gassutslipp fra sikkerhetsventil Stort gassutslipp Hudkontakt væske /ute Uhell ved inngrep Sannsynlighetsklasse. (S) 2 Rørbrudd 2 Feil i anlegget 4 Rørbrudd 3 Uhell under service Konsekvens Gasspredning til Verksted og undervisningslokaler, kraftig lukt, panikkfare. Gasspredning til omgivelser, ubehag oppstyr Brann/eksplosjon, store materielle skader, fare for personskade. Forbigående gasskonsentrasjon ubehag Gasspredning til Verksted og undervisningslokaler, kraftig lukt, panikkfare. Gasspredning til omgivelser, ubehag oppstyr Konsekvensklasse (K) Risikonivå ( R ) Tiltak nødv. 2 L 1,2 2 L 1,2,3 1 L 9 2 M 1,2 3 Etseskade, frostskade 2 M 4 Lite gassutslipp Dårlig rutiner ved inngrep 3 Merkbar gasslukt, engstelse/nervøsitet blant personer i nærheten 1 L 4,7 Lite gassutslipp Lekk ventil spindeltetning 3 Merkbar gasslukt, engstelse/nervøsitet blant personer i nærheten 1 L 1,4 Lite gassutslipp Pakkbokslekkasje kompressor 3 Merkbar gasslukt, engstelse/nervøsitet blant personer i nærheten 1 L 1,4 Utslipp via ventilasjon ved lekkasje Utslipp av ammoniakk i væskeform til omgivelsene Omgivelsene Uhell/lekkasje 3 Merkbar gasslukt, engstelse/nervøsitet blant personer i nærheten 2 M 1 Omgivelsene Uhell/lekkasje 2 Skader på miljøet 2 L 5,6 Notat RIV-02 Risikoanlyse Ammoniakkanlegg Side 6 av 9

7 Konsekvensreduserende tiltak Tiltak Beskrivelse Drifts og vedlikeholdsrutiner må etableres og følges opp. Dette vil redusere både 1 sannsynligheten for hendelse og konsekvensen av hendelse 2 Alarm og varsling av personell i omgivelsene. 3 Brannalarmsystem, ledelysmarkering etableres for å sikre rømningsveier 4 5 Opplæring av personell er nødvendig for å sikre at arbeid blir utført på korrekt måte. Alle ansvarlige operatører skal ha særskilt ammoniakkurs Avløp fra arealene rundt maskiner må være tette slik at ammoniakk som lekker ut fra kjølemaskin ikke kan føres ut i avløpssystemet. Lekkasjevolumet må kunne samles opp. (Ammoniakkmengde er 17,5 kg, tilsvarer ca 25 l.) 6 Opplæring av personell slik at ammoniakk ikke blir sluppet ut i avløpssystemet 7 Hensiktsmessig verneutstyr skal benyttes 8 Gassdetektering i Verkstedbygget for stans av ventilasjonsanleggene 9 Sikkerhetsventil må føres opp over tak 10 Avkast fra sikkerhetsventilasjon må være tilstrekkelig og ha tilstrekkelig hastighet til at tilfredsstillende fortynning oppnås. Notat RIV-02 Risikoanlyse Ammoniakkanlegg Side 7 av 9

8 5 Konklusjon Med de tiltakene som er nevnt vil risikobildet vil havne på et akseptabelt nivå. Det innebærer at det må legges vekt på drift og vedlikehold og at sikkerhetstiltak blir ivaretatt under arbeid i. Alle hendelser som er vurdert er vurdert med tanke på dagens situasjon. Det er derfor nødvendig å gjennomføre en ny vurdering ved vesentlige endringer i Verksted. Notat RIV-02 Risikoanlyse Ammoniakkanlegg Side 8 av 9

9 6 Oppsummering av tiltak ved bygging Brannalarmsystem, ledelysmarkering etableres for å sikre rømningsveier Avløp fra arealene rundt maskiner må være tette slik at ammoniakk som lekker ut fra kjølemaskina ikke kan føres ut i avløpssystemet. Lekkasjevolumet må kunne samles opp. (Ammoniakkmengde er 17,5 kg, tilsvarer ca 25 l) Drifts og vedlikeholdsrutiner må etableres og følges opp. Dette vil redusere både sannsynligheten for hendelse og konsekvensen av hendelse Merking av dører Verkstedbygget må forsynes med automatisk stenging av ventilasjonsinntak ved ammoniakkutslipp Tilstrekkelig ventilasjon må etableres Sikkerhetsventilasjon må ha tilstrekkelig hastighet rettet oppover Avblåsning fra sikkerhetsventil må føres opp over tak 7 Aksjonsplaner og sikkerhetstiltak under drift 7.1 Forhold rundt selve rommet ved brann og lekkasje Merking: Rom/sted hvor ammoniakk befinner seg skal merkes etter gjeldende forskrifter Ammoniakk (NH3): Helsefare: meget stor. Giftig ved innånding, etsende Slukking: Tilgang til rikelig med vann /spredt stråle/ skum Brannfare: Trenger mye tennenergi varme. Tenntemperatur 630 C 7.2 Verneutstyr/kursing Kursing av driftspersonell i forhold til ammoniakkforskrifter Kursing i slukking av brann i ammoniakkanlegget HMS datablad (elektronisk utgave) tilgjengelig for både varsling og videresending ved ulykke Kursing i håndtering av utslipp av ammoniakk Pusteapparat finnes Gassverndrakt må skaffes 7.3 Andre forhold Bruk av hørselvern i lokalene må vurderes Varme arbeider skal bare foregå i henhold til gitt retningslinjer. Notat RIV-02 Risikoanlyse Ammoniakkanlegg Side 9 av 9