NR Menighetsblad for Røyken Åros Slemmestad og Nærsnes menighet. Kunstner Randi Bjerkås Lyngra

Transkript

1 NR Menighetsblad for Røyken Åros Slemmestad og Nærsnes menighet Kunstner Randi Bjerkås Lyngra

2 Påskeandakt Fortellingen om himmelen Alle har vi en grunnfortelling, som begrunner vår identitet. En livshistorie som forteller hvem vi er. Den handler om de grunnleggende tingene i livet; hvor jeg kommer fra, hvorfor nettopp jeg ble til da, hvordan foreldrene kom sammen, fødselen, gjerne detaljer rundt den; spesielle særtrekk som ble tidlig lagt merke til kanskje. Han hadde en god sangstemme, hun flink til å snekre eller opptatt av insekter. Ofte blir slike fortellinger gjenfortalt hjemme, de bekrefter og kanskje forsterker hvem jeg er. Våre fortellinger er også podet inn i større grunnfortellinger av samme type, slik at den større fortellingen blir en del av min fortelling. Familiens fortelling, den større slektens. Hvordan man kom til å bo her, spesielle sider ved slekten, hva man drev med. Og enda lenger ut, landet, nasjonen. Hvert år feirer vi 17. mai, grunnfortellingen om hvorfor vi lever i et fritt demokratisk land. 2 Menighetsblad Vår kristne tro er også båret av en grunnfortelling. Påskefeiringen er sentrum i denne fortellingen. Og i den kristne fortellingen blir ofte to deler satt sammen, ved siden av hverandre, slik at den gamle får en ny mening. Den gamle påskefortellingen er den jødiske grunnfortellingen, utferden fra Den oppstandne Kristus trekker Adam og Eva opp av gravene, for å ta dem med til paradiset. Freske fra 1100-tallet, Chora-museet i Istanbul. Foto: Jørund Midttun slavekårene i Egypt, da Herren reddet israelsfolket og lot Moses føre dem gjennom havet. Hvert år gjentar jødene denne i påskemåltidet, og gjør den til en del av sin egen fortelling, når de yngste spør om bakgrunnen for skikkene. Den kristne grunnfortellingen handler om Jesus, selvsagt. Og sentrum i den er at han, som Paulus skriver døde på korset for våre synder, etter skriftene, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dag etter skriftene, og viste seg for disiplene. Den fortellingen gjentar vi hver eneste søndag. Når så den historien blir satt sammen med utfrielsen fra Egypt, får den siste en ny mening. Den blir vår fortelling, om hvordan Gud gjennom Kristus frelste oss fra slaveriet under synden og døden. Men de to kan også settes sammen med/ ved siden av min fortelling. Det skjer i dåpen. Da blir den en del av min og min fortelling en del av den kristne fortelling Som Svein Ellingsen skriver: Selv om vi kjenner oss svake i verden, bærer vi med oss et grunnfestet håp: Livet oppstandelse påskedags morgen. Underet skjedde på ny i vår dåp! Vår livsfortelling er ikke ferdigskrevet, men vi vet hvordan det går til slutt. Heller ikke den kristne fortellingen er ferdig, men der er det også sagt hvordan det går til slutt. Hele skaperverket skal bli frigjort, og Gudsrikets krefter skal endelig seire. Det er samtidig slutten på min fortelling. Se i oppstandelsens lys skal vi leve, se i oppstandelsens tegn skal vi dø.

3 Kulturkirke på Spikkestad Arbeidet med ny kirke på Spikkestad går stadig fremover i et forrykende tempo. Planene er i ferd med å ta form, og om kort tid skal de arkitektene som er plukket ut, konkurrere om å tegne det beste utkastet. Parallelt med dette går oppbyggingen av menighetslivet på Spikkestad. Ny og gammel tomt I tett samarbeid med Røyken kommune arbeides det nå for at kirken skal innpasses i planene for det nye Spikkestad torg, som nå er godt i gang. Torget blir sentrum i det som etter hvert blir et ganske stort tettsted, og visjonen er at kirken skal bli like sentral i bevisstheten til folk, som den vil bli geografisk. Vestbygda skole er dermed mindre aktuell som kirketomt. Bygningene der har vist seg å være i dårligere stand enn man først trodde. De vil nå bli revet, og tomten planlegges solgt til boligformål. Inntekten av dette vil langt på vei kunne bidra til ny kirke, men fortsatt må nok menigheten også satse på å samle inn penger fra private bidragsytere. Kulturkirke? Arbeidstittelen på kirken har hittil vært Spikkestad kulturkirke. Forbildet for det har vært flere andre nyere kirker, særlig Geilo kulturkirke. Byggekomiteen har nå satt i gang en utredning om hva som ligger i navnet kulturkirke, og om vi skal fortsette å holde på dette navnet. Hva betyr det at vi kaller vår nye kirke en kulturkirke? Kanskje et annet navn på kirken kan være like tydelig for det vi ønsker å signalisere for kirken? Her blir det en prosess utover våren, byggekomiteen tar med takk imot alle innspill om hva du mener bør inn i en kulturkirke, og om du ønsker et annet navn på kirken. Innspill kan sendes til kirkekontoret. Menighetsutvalget på Spikkestad Etter hvert som kirkeplanene er blitt mer konkrete, har arbeidet også kommet godt i gang med å bygge opp menigheten på Spikkestad. I forrige nummer presenterte vi den nye kirkeforeningen, og arbeidet på Vårsol. Men menighetsrådet har også nedsatt et menighetsutvalg for Spikkestad. Utvalget er underlagt Røyken menighetsråd og skal styrke og nære det kristelige liv på Spikkestad, med særlig henblikk på oppbygning av et kirke- og kultursenter. Utvalget, består av Ellen og Sigmund Hole, Harald Kjos, Anne Kjus, Agathe Matre, Merete Rasmussen og Ragnar Elverhøi. Spikkestad menighetsutvalg har blant annet satt i gang med å kartlegge eksisterende kirkelig arbeid på Spikkestad og gjennom dette sett på hvilke muligheter det er for nytt og menighetsbyggende arbeid. I 2011 var det program på kirketomten både på Spikkestad-dagen 4. juni og med St. hansfeiring. Babysang har det allerede vært en stund på Vårsol, og i høst ble det også startet et nytt tilbud for barn Kaos og sang, hver onsdag. Med tanke på tradisjoner ble det dessuten arrangert juletrefest på Vårsol 4. januar 2012 i god gammel stil. Juletregang, musikk, lek og underholdning for barna, julefortelling og utlodning. Med 20 barn og 15 voksne ble det en suksess og er kommet for å bli. Også i år planlegges det deltakelse på Spikkestad-dagene, med en musikal, og St. hansfeiring som i fjor. Og fra høsten 2012 planlegges det å starte opp formiddagstreff på Vårsol en tirsdag i måneden, men uten å konkurrere med lignende arrangement på Røyken menighetshus. Jørund Midttun Den som ønsker å støtte bladet økonomisk, kan sende sine bidrag merket KirkeTorget til konto: Ansvarlig redaktør: Jørund Midttun. E-post: joerund.midttun@royken.kirken.no Tlf: Redaksjon: Synnøve Brevik, Sigmund Hole og Kristian Steffensen Menighetsblad

4 Påsken i Røyken Markeringen av Jesu lidelse og død og oppstandelse skal feires på tradisjonelt vis. Etter modell fra i fjor vil gudstjenestene også i år for det meste være samlet i Røyken kirke. Slik får man en større opplevelse av påskens drama. Programmet for de ulike dagene: Palmesøndag Familiegudstjeneste i Røyken kirke kl. 11. Før gudstjenesten blir det også i år palmeprosesjon fra prestegården. Eselet ser ut til kanskje å svikte oss i år, men er vi riktig heldige så dukker det opp. Skjærtorsdag På formiddagen blir det nattverdgudstjeneste på Bråset. Kirken vil også delta i Skjæltorsdag på Slemmestad. For tidspunkt, følg med på kirkens hjemmeside, samt i avisene. Om kvelden blir det kveldsmat på menighetshuset, og skjærtorsdagsmesse i Røyken kirke kl. 19, med forvasking og avdekking av alteret. Langfredag Langfredag blir det pasjonsgudstjenste i Røyken kirke kl. 19, med lesningen av Jesu lidelseshistorie, og hylling av korset. Påskenatt og dag Selve påskefeiringen innledes med den store påskenattsmessen i Røyken kirke kl. 23. Dette er selve hovedgudstjenesten for hele kirkeåret. Etter gudstjenesten feirer vi oppstandelsen med kransekake og noe sprudlende i glasset! Deretter er det høytidsgudstjeneste i alle tre hovedkirkene kl. 11 påskedag. Andre påskedag Påskehelgen avsluttes med Barnas påskedag i Nærsnes kirke kl. 17. VELKOMMEN TIL PÅSKEFEIRING I RØYKEN! Røyken menighet: Quo Vadis (Hvor går du)? 24. januar hadde Røyken menighet et åpent møte hvor spørsmålet var, hvilken profil ønsker vi på vår menighet, og hvilke oppgaver vil vi prioritere? Hovedtyngden ble lagt på utviklingen av gudstjenestelivet, men også andre tema ble berørt. Tematikken ble livlig diskutert blant de fremmøtte Fornyet gudstjeneste Menigheten skal dette året fornye den lokale gudstjenesten (se annen sak) og det var ulike meninger om hvordan dette skulle skje: Engasjementet rundt gudstjenesten var stort, og de fleste var enige om at den er sentral i menigheten, og at det er viktig med gode og levende 4 Menighetsblad gudstjenester. Mange var fornøyd med den gudstjenesten vi har, og la vekt på at det var viktig med gjenkjennelse. Andre mente vi burde ha noe større variasjon i uttrykket, med flere moderne lovsanger, dessuten at det var viktig at alle som var til stede var mest mulig deltakende, for eksempel med større mulighet for lystenning, å skrive bønnelapper, og vekt på stemningen i kirkerommet. Særlig ble dette vektlagt for komme ungdom i møte. Korsang og fellesskap Det var mange som ønsket å få til mer sang og musikk, både i og utenfor gudstjenesten. De tidligere forsøkene med prosjektkor var populært, og noe som kan gjentas, men også et familiekor/- kirkekor som kan være med under gudstjenesten og fungere som fellesskap. Flere var også opptatt av fornye og forsterke tradisjonen med tirsdagsmiddag på menighetshuset. Til hjelp i samfunnet Det kom også opp forslag om å konsentrere seg med om diakonale oppgaver i menigheten. Å gjøre en innsats i lokalsamfunnet gir et godt vitnesbyrd, og er en åpning for å forsterke fellesskapet. Resultatene fra møtet ble sendt videre til menighetsrådet og gudstjenesteutvalget, som arbeider videre med det. Jørund Midttun

5 Margit Forwald - 90 år Et vel anvendt liv, et godt liv. Foto: Marion Andersen Margit Forwald, Røyken er født i Lyngdal, på Bærøy, en liten øy helt ut i havet med Lindesnes mot øst og Farsund mot vest. Naturen er vill og vakker. Margit vokste opp på et småbruk. Faren var fisker, småbruker og ordfører. Margits datter, Grethe forteller at i hennes barndom reiste de hvert år i skoleferien for å hjelpe til på småbruket for barna et eldorado men for moren nok ingen ferie. Huset er fortsatt i familien, og Margit har i alle år vært der på sommerferie. Hun har stekt utallige panner med makrell på sørlandsvis og har vært en samlende person for store og små. For å få skolegang etter folkeskolen måtte Margit dra tidlig hjemmefra. Hun gikk på middelskole i Kristiansand. I 1947 kom hun til Røyken. Det var en stor overgang, sier Margit. Men det hjalp at jeg sammen med ektemannen Frithjof Forwald og vårt første barn kunne etablere oss i eget hus. Margit har vært enke i mange år, men hun gleder seg i dag over en stor familie; 4 barn, 7 barnebarn og 5 oldebarn. Margits tid som aktivt kirkemedlem spenner over en periode på over 60 år, i Røyken prestegjeld/sokn med prestene Kvarstein, Sletten, Enger, Helmersmo, Årflot, Brunstad og Hylland. Margits lange fartstid som søndagsskolelærer er imponerende. Flanellografen og kortene med epler og stjerner er både gode barndomsminner og verdifull bagasje for de mange som hadde henne som søndagsskolelærer. Det har varmet hennes hjerte at så mange av dem som voksne kom innom for å takke for årene med søndagsskole. Og i prestegården var barneforeningen, med peddigarbeider og brodering, kakao med snerk og mye sang. Fra 1965 til 1975 arbeidet Margit på Leirvoll og Granlund psykiatriske sykehjem. Margit forteller engasjert om sin tid som arbeidsterapeut i den psykiatriske helsetjenesten. Hun reagerte på at pasientene levde så passivt. Hun mente at de måtte behandles som de verdige menneskene de var. Margits måte var å snakke med dem og være medmenneske. Margit var svært glad i arbeidet sitt på Leirvoll og Granlund, og hun har mye å fortelle om den tids syn på psykiatriske lidelser. For henne var det svært viktig stadig å minne pasientene på at det ikke er en skam å være psykisk syk. Etter at hun var fylt femti år utdannet Margit seg til blomsterdekoratør. Hun holdt mange blomsterkurs og laget dekorasjoner til forskjellige anledninger. Ved minnesamvær i menighetshuset hadde hun i mange år også ansvaret for borddekking, blomsteroppsatser og servering. Og hun tok i mot sørgende i sitt hjem og brukte tid til samtale. Etter at hun ble uføretrygdet, rettet Margit sitt engasjement og sin arbeidskraft mot nye sider ved livet i Røyken menighet. På midten av 60-tallet foregikk stort sett foreningslivet i hjemmene. Det fantes ikke noe menighetshus. Margits datter kan fortelle om uendelig mange møter i barndomshjemmet, med mange mennesker og mye mat. Gjennom mange år foregikk et utrettelig arbeid i det små for å skaffe midler til menighetshus. Sammen med kvinner fra ulike lag og foreninger i Røyken-bygda la Margits forening, Kirkeringen ned en stor innsats gjennom årlige basarer. Og da menighetshuset var blitt en realitet, var Margit med både i husstyret og som utleiekontakt for bruken av huset. Kirken og menighetshuset var som mors andre hjem, sier datteren. I løpet av 1970/80-tallet, og fram mot 1993 var Margit i flere perioder medlem av Røyken menighetsråd. Og hun engasjerte seg i Røyken eldreråd som leder over flere år. Røykens ordfører overrakte på vegne av kommunen en hederspris, den såkalte ILDSJELEN TIL MARGIT PÅ 85-ÅRS DAGEN FOR HENNES INNSATS GJENNOM 60 ÅR. Ved sin 90-års dag 10. mars ser Margit tilbake med stor takknemlighet på et rikt liv i tjeneste for kirke og samfunn. Synnøve Brevik Menighetsblad

6 Menighetene i Røyken er i gang med fornyelse av gudstjenesten Menighetsrådene i både i Røyken og Slemmestad Nærsnes har oppnevnt gudstjenesteutvalg for å ta seg av planlegging og gjennomføring av gudstjenester etter den nye ordningen. I Åros står menighetsrådet selv for utprøving. Etter vel ½ år med utprøving, legges forslaget fram på et menighetsmøte, før godkjenning av menighetsrådet. Videre har menighetsrådet formelt ansvar for å få en anbefaling av prosten, før forslaget om ny gudstjenesteordning lokalt går videre til biskopen for en endelig godkjenning. Første søndag i advent 2012 skal den nye ordningen være endelig ferdig for bruk. Respons på en gudstjeneste KirkeTorget var til stede på gudstjenesten i Slemmestad kirke søndag 11. mars for å få et innblikk i arbeidet med ny gudstjenesteordning. Etter gudstjenesten var menigheten invitert til å gi en første respons på det en hadde opplevd. Til denne første presentasjonen hadde gudstjenesteutvalget fått Musikk i Slemmestad (MIS) til å bidra spesielt med innlæring av nytt materiale og å være forsangere. Kantor Annette sier at det vanlige er forsangergrupper uten profesjonelle sangere og at det er godt nok. Men det var merkbart at de som satt i kirkebenkene denne søndagen satte pris på det ekstra løftet som sangen og musikken gav. En kantor merker godt at 6 Menighetsblad Gudstjenesteutvalget i Slemmestad og Nærsnes. Fra venstre: Cecilie Tunem, Rolf Erik Hanisch, Annette Nordmo, Kjellaug Andersen. Henning Heitmann var ikke tilstede da bildet ble tatt. menigheten liker salmene og melodiene gjennom god og engasjert sang. I dag er det generelt mindre allsang, og i det perspektivet blir god salmesang viktige bidrag fra kirken. I alle fall er stabile forsangergrupper viktige støttespillere for kantor. Gudstjenesten er en aktiv feiring, en formidling av Jesu kjærlighet. (Kantor Annette Nordmo) Musikken og salmesangen I tilknytning til arbeidet med fornyelse av gudstjenesten er en rekke komponister oppfordret til å lage ny liturgisk musikk. Det fins derfor en stor samling av ny musikk av mange ulike sjangre: høykirkelig, klassisk, gospel, mer barnevennlig sang og musikk. Og ikke minst har kirken fra før et stort repertoar av salmer. Det er nemlig også viktig å bruke velbrukte og kjente salmer og melodier. En velger ikke nytt bare fordi det er nytt. Men for å finne ut av om nytt materiale fungerer, må en prøve det ut, lære det og bruke det. Det er dette Foto: Marion Andersen gudstjenesteutvalget Slemmestad og Nærsnes er i gang med nå framover og mot tidlig høst. Gudstjenestens ulike ledd Gudstjenesteutvalget er oppfordret til å ta opp gudstjenestens ulike ledd og reflektere over hva de betyr og hvordan de presenteres. Et eksempel er hvor lang en preken skal være. Normalt er det vanskelig å holde konsentrasjonen oppe etter minutter. Denne første tilbakemeldingen fra Slemmestad og Nærsnes inneholdt videre tanker om plasseringen i gudstjenesten av Kunngjøringer, av det positive med direkte meldinger om når menigheten skal stå eller sitte. Å stå under inngangs- og utgangssalmen kjennes naturlig. Det kom fram ulike syn om nattverd ved hver gudstjeneste. Det er ønskelig med større fleksibilitet når det gjelder lengden på gudstjenesten. At lekfolk får være med å påvirke, bidra til å sette et lokalt preg på gudstjenestelivet, er godt mottatt. Forhåpentligvis kan det også virke rekrutterende. Kantoren i Slemmestad og Nærsnes er ydmyk når det gjelder forventningene til hvordan fornyelse av gudstjenesten blir mottatt. Resultatet er ikke gitt. Vi går inn i en ukjent prosess, sier Annette. Men vi vet at vi får økt bevissthet, større våkenhet om hva en gudstjeneste er. Synnøve Brevik

7 Fra Barnefestivalen 2012 Lørdag 18. til søndag 19. februar gikk årets barnefestival og karneval av stabelen i Sekkefabrikken på Slemmestad. Lørdagen var det et yrende liv av barn som så på åpningsshowet, deltok på ulike verksteder og aktiviteter. Søndagen var det karnevalsgudstjeneste med barnekor, og begge dagene fremførte Kjempeshow sin forestilling This time for Africa, skrevet og instruert av Anne Jeanette Heitmann. Foto: Marion Andersen Menighetsblad

8 Re:Act Nærsnes demokrati- og diakonistudie for ungdom Re:Act startet opp våren 2011 på initiativ fra ungdommer på Nærsnes. De ønsket en gruppe der de kunne møtes, snakke om et tema, bibeltekst, en film eller en problemstilling som de var opptatt av. En voksenleder, Ragnar Sagdahl, sa seg villig til å lede gruppen. Han fikk litt assistanse fra menighetspedagog Ellen Sæle Hansen i forhold til administrasjon og praktisk tilrettelegging. Høsten 2011 ble ungdommene utfordret til å delta i et prosjekt for å samle inn penger til en Non Govermental Organization (NGO) i Etiopia. Initiativtakeren for My sisters Marit Bakke som bor i Norge, og jobber deler av året i Etiopia, ble kontaktet. Hun vil være med å legge til rette for at vi kan ha en utveksling med en ungdomsgruppe lokalt i Etiopia som vi kan ta kontakt med nå, og som vi kan holde kontakt med videre. My Sisters formidler økonomisk hjelp til selvhjelp (fadderordning), førstehjelp og rådgivning blant annet for HIV/ AIDS pasienter, fri medisinsk hjelp, yrkesopplæring, daghjemsplasser slik at mødrene kan arbeide, opphold i fosterhjem, støtteundervisning, bibliotek, ungdomsklubb osv. Målet er at alle fattige kvinner i området skal kunne få hjelp hos My sisters til å klare seg selv. Se Dugnadsånden er stor, og Re:Act og deres familier har siden oktober jobbet for å få penger til prosjektet. Re:Act samarbeider tett med prosjektet Kjempeshow. Sammen bidrog de til å samle inn ,- til My Sisters på Kirken i Røykens barnefestival. Har du lyst til å støtte oss kontakt: Ellen Sæle Hansen, menighetspedagog i Slemmestad og Nærsnes menighet. Mob: ellen@royken.kirken.no Det er 9 ungdommer fra, Nærsnes, Slemmestad og Røyken i alderen år som er med i årets prosjekt. De skal, sammen med 4 voksenledere, reise til Addis Abeba, Etiopia i påskeferien Målet med prosjektet er todelt. For det første skal de samle inn penger til My Sister, Etiopia. For det andre skal de selv få reise på en studie- og utvekslingstur til Etiopia. Kulturutveksling, bl.a. gjennom møte med ungdommer i My sisters prosjekt. Øverst: Ansiktsmaling var veldig populært på årets festival. Nederst: Fra kjempeshows musikal: This time for Africa. 8 Menighetsblad

9 Nytt misjonsprosjekt ETIOPIA er et nytt land og et nytt misjonsprosjekt for misjonsgruppa osen på Slemmestad. Tidligere støtet Oasen Misjonssambandet med radiomisjinen Kairos i 10 år. Fra i høst har i valgt et nytt prosjekt: Mor/barn helse i Etiopia, gjennom hovedorganisasjonen Det norske misjonsselskap (NMS) Prosjektet skal være til hjelp for kvinner som er rammet av fødselsskader, samt støtte til jordmorutdanning. Fakta om Etiopia 88 millioner mennesker 82 forskjellige språk Forventet levealder 55,8 år (2010) 35,4 % av kvinnene kan lese 74 % av kvinnene er omskåret Spedbarnsdødeligheten er på 7 % Barnedødelighetene er på 12,3 % (aldergruppen 0-5 år, FNs kilder fra 2006) Analfabetiskme: 45 % av den voksne befolkningen Etiopia har vært medlem av FN siden Det er ett av verdens mest bistandsavhengige land. Kirkens nødhjelp etablerte seg her i 1973, NLM i 1959 og Det norske misjonsselskap i Prosjektet Fokus på kjønnslemlestelse, demokrati, menneskerettigheter, klima og konfliktløsninger har vært viktig områder for de store aktørene Redd Barna og Kirkens nødhjelp, NORAD og lokale myndigheter har samarbeidet om. Arbeidet er rettet mot lokale myndigheter, religiøse ledere og omskjærere. Gjennom radio gis opplysninger og veiledning. Det har vært en nedgang i omskjærelser på 24 % totalt. I det største området, Tigray og Oroma er nedgangen på 53 % og 27 %. Etopia er et pilotland for Norges handelsplan mot kjønnslemlestelse. Hjelp-til-selvhjelpsgrupper startet allerede for 30 år siden, av Gunnhild Gjømmen i Begi. Prosjektet Mor/barn/helse Etiopia hjelper mødre under fødsel, samt støtter utdanning av lokale jordmødre. Studentene Toline og Obsine får støtte denne høsten gjennom prosjektet. Bli med og støtt Dette viktige arbeidet du også! Det vil berike deg å se at det du bidrar med bringer en ny og bedre tilværelse for dine medsøstre i landet Etiopia. Hver annen tirsdag i måneden er det møte i kirkestua i Slemmestad kirke kl Vi er ei lita gruppe damer som ville bli glade om nye prosjektmedarbeidere sluttet seg til. Takk for at du leste denne artikkelen! På vegne av misjonsgruppa Oasen Lisbeth Hoff Andresen Margareth Karoliussen (kontaktperson, telefon: ) Barn i skolen 40,2 % Menighetsblad

10 Fellesskap for deg... Kor Røyken Barnegospel: Tirsdager fra kl Kontaktperson: Ragnar Elverhøi, mobil: Vi møtes og spiser: Tirsdagsklubben i Røyken Røyken menighetshus, tirsdager (utenom skoleferier) kl Hele familien kan samles til en enkel middag, og etterpå er det andakt og ulike aktiviteter for forskjellige alderstrinn. Hobbyaktiviteter, knøttesang, og barnekor. Sosial samling for de voksne. Tilknyttet søndagsskoleforbundet. Kontaktperson: Heidi Kjølseth, mobil: Torsdagstreff i Åros Torsdager (utenom skoleferier) kl Enkel middag for hele familien etterfulgt av fortellerstund og sangsamling. Kontakt: Heidi Kjølseth, mobil: eller Ragnar Elverhøi, mobil: Her finnes info om begge formiddagstreffene Misjonsforeninger Det norske Misjonsselskap/Kirkebygda misjonsforen. Foreningen har møte en gang i måneden kl i hjemmet til et av medlemmene. Leder: Målfrid Hylland, tlf Ølstadspiren Foreningen har møtedag andre onsdag i måneden kl hjemme hos hverandre. Leder: Liv Jorunn Koller, tlf Kirkebeinerne i Røyken, Mbanjorari Kirkebeinerne har turer ut i naturen, og inn i marka, der ca. 5 menn møtes en kveld i måneden. Kontakt: Otto Salvigsen, tlf Oasen misjonsforening. Foreningen har møte første tirsdag i måneden fra kl hjemme hos et av medlemmene. Leder: Margaret Karoliussen, tlf Normisjon/Røyken Santalmisjonsforening. En forening for både menn og kvinner. Vi samles i hjemmene 3. fredag i måneden kl Kontakt: Tone Salvigsen, tlf Kirkeforeninger/Slemmestad kirkeforening. Foreningen har vanligvis møte 2. torsdag i måneden kl i menighetssalen. Leder: Ingrid Andersen, tlf Spikkestad kirkeforening. Møtes vanligvis andre mandagen i hver måned. Kontaktperson er Agathe Matre, tlf Menighetsblad

11 Juletrefesten på Spikkestad (Vårsol) Fotograf: Sigmund hole v/ advokat Terje Marthinsen Tlf.:02011 Nordicstone AS_90x55.pdf :38:49...din lokale kraftleverandør Pb 1360 Vika, 0113 Oslo Besøksadresse: Fridtjof Nansens plass 9 Tlf: Røyken-kontor: Tlf: Røyken Menighetshus det nære stedet for minnesamvær og andre sammenkomster som dåp, konfirmasjon, bryllup og bursdager. Utleiekontakt: Kirkekontoret i Røyken, E-post: servicetorg@royken.kirken.no Vi takker for støtten fra våre annonsører. Døgnvakt A. THRANA AS Spikkestadveien 100, 3440 Røyken Menighetsblad

12 KIRKELIGE HANDLINGER VI GÅR TIL KIRKE I 2012 DÅP Ønske om dåp meldes fra til kirkekontoret så snart en har funnet en passende dag. Det er vanligvis åpent for dåp alle søndager når det er tillyst gudstjeneste i sognet, men det vil noen ganger være begrensinger på antall dåp. På Vårsol bedehus blir det vanligvis ikke holdt dåp. Prest eller kateket vil ta kontakt 1-2 uker før dåpen for å avtale en dåpssamtale. VIGSEL OG GRAVFERD For spørsmål eller nærmere opplysninger om dette, ta kontakt med kirkekontoret eller se vår hjemmeside. For nærmere opplysninger om gudstjenester, kirkelige handlinger og annen aktivitet i menighetene, se vår hjemmeside: Opplysninger kan også finnes på Den norske kirkes hjemmeside: 1. april Palmesøndag 5. april, skjærtorsdag Bråset kl Røyken kirke kl april, langfredag Røyken kirke kl april, påskeaften Røyken kirke kl april, påskedag Røyken kirke kl Åros kirke kl april, 2. påskedag Nærsnes kirke kl april, 2. søn. i påsketiden Røyken kirke kl Slemmestad kirke kl april, 3. søn. i påsketiden Åros kirke kl Slemmestad kirke kl Vårsol kl april, 4. søn. i påsketiden Røyken kirke kl Nærsnes kirke kl mai KONFIRMASJON og mai, 5. søn. i påsketiden KONFIRMASJON Åros kirke kl mai, 6. søn. i påsketiden KONFIRMASJON og Nærsnes kirke kl mai, Kristi himmelfartsdag Nærsnes kirke kl Åros kirke kl mai, søn. før pinse Slemmestad kirke kl mai, Pinsedag Åros kirke kl mai, 2.pinsedag Strandheim kl juni, Treenighetssøndagen Spikkestad, kirketomten kl juni, 2. søn. i Skogsborg kl juni, 3. søn. i 24. juni, St.Hansdag 1. juli, 5. søn. i 8. juli, Aposteldagen Åros kirke kl juli, 7.søn. i 22. juli, 8. søn. i Nærsnes kirke kl juli, Olsok Åros kirke kl augugst, 10. søn. i 12. august, 11. søn. i RØYKEN KIRKEKONTOR TIL DIN TJENESTE PÅ KIRKEKONTORET: Reidun Gatland Reve kirkeverge tlf Mona Lisa Myrre kirkegårdskonsulent tlf Therese Ludvigsen sekretær tlf Ole Johan Ski regnskap tlf Jørund Midttun sokneprest i Røyken tlf Rolf Erik Hanisch sokneprest i Slemmestad og Nærsnes tlf Ragnar Elverhøi sokneprest i Åros tlf Astri Marie Bauer kantor i Røyken og Åros tlf Annette Nordmo kantor i Slemmestad og Nærsnes tlf Agathe Matre kateket tlf Heidi Kjølseth daglig leder for menighetene tlf Ellen Sæle Hansen menighetspedagog tlf Merete Rasmussen barne- og ungdomsarbeider tlf Tom Frimann Nilsson driftsleder kirkegård tlf Marion Andersen kirketjener Røyken/vaktm. Røyken M.hus tlf Stian Fossli kirketjener Slemmestad og Nærsnes tlf Edvard Miljeteig kirketjener Åros tlf Postadresse: Pb. 174, 3471 SLEMMESTAD Besøksadresse: Eternittveien 6 Kontorets åpningstid er: mandag-fredag kl Tlf: E-post: post@royken.kirken.no Trenger du skyss til Røyken kirke eller Vårsol? Ring kirkekontoret før kl på fredag.