NR Nelly Bube fra Kasakhstan. Trykket med tillatelse fra Det Norske Bibelselskap. Menighetsblad for Røyken Åros Slemmestad og Nærsnes menighet

Transkript

1 NR Menighetsblad for Røyken Åros Slemmestad og Nærsnes menighet Nelly Bube fra Kasakhstan. Trykket med tillatelse fra Det Norske Bibelselskap

2 HAN SOM DELTE TIDEN Vi forbereder julen. Vi pynter våre hjem, vi sørger for julemat, vi kjøper presanger, legger til rette for familiehygge og fritid. Vi skal ha fest! Og vi gleder oss. Selv i vårt overflodssamfunn trenger vi denne festen. Den representerer alt det vi drømmer om på det menneskelige plan. Men er den ikke mer? Den kristne jul er MER! Feiring med materiell overflod er verken ubibelsk eller ukristelig; snarere det motsatte: Jesus tegnet tilværelsen i det fullkomne Gudsriket nettopp som et festmåltid. Men hovedsaken i Jesu skildring er likevel ikke maten. Det er Guds nærvær. Slik er det også med den kristne jul. Det kan være en trøst for alle som ikke klarer å virkeliggjøre den harmoniske, idylliske julefeiring, fordi virkeligheten ikke er slik at det er mulig. Guds nærvær er ikke avhengig av om våre liv lykkes. Heller motsatt: (Jeg bor) hos den som er knust og nedbøyd i ånden. (Jes 57,15) Den kristne jul er feiringen av at Gud tok bolig blant oss! Vi markerer i julen fødselen til ham som kom og DELTE TIDEN. Mange vil kunne si seg enig i at virkningene av fortellingene om Jesu liv er makeløse. Ingen har satt slike spor etter seg i vår historie som dem. Den kristne tro vil si det annerledes: Virkningene av Jesu liv, død og oppstandelse er makeløse. Ingen setter slike spor i historien som Han, den levende Herre, fremdeles gjør. For alle er det et historisk faktum at han delte tiden i to. Ingen annen begivenhet har slått igjennom som tidsdeler: Vi teller fra år null; alt som hender plasseres i tid i antall år før eller etter Kristus. Noen steder kan vi se at noen i stedet skriver f.v.t., dvs. før vår tidsregning. Like fullt; vår tidsregning står der. Og er et vitnesbyrd om hvor viktig hans fødsel har blitt ansett å være. Sett utenfra er dette kanskje ikke mer enn en virkning av hvilken kultur som har hatt definisjonsmakten. Sett innenfra, fra vår kristne tro selv, er det et talende uttrykk for den dype sannhet at Jesus satte det avgjørende, dypeste spor i menneskenes historie ved å komme til oss. Med ham kom Gud til oss. Han endret våre kår på det dypeste plan: Han gjorde opp for vårt Gudsopprør; han skapte forsoning mellom Gud og mennesker, han tok vår skyld på seg. Han ga oss håp; han viste seg å være dødens overmann. Slik delte han tiden inn i et før og et etter. Han delte tiden med oss ved at Han delte våre kår. Bildet av freden i den idylliske Betlehemsstallen slår fort sprekker. I sine første dager ble han truet på livet. Det endte med at han ble tatt av dage. Nei, det endte ikke der! Det endte med oppstandelsen fra de døde. Den hendelsen forklarer hvorfor Jesus kom: Han delte tiden med oss, for at vi skal få dele evigheten med ham. Selv sa han det slik: Hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. (Joh. 11,26) Det gir grunn til ekte juleglede! Velsignet jul! Laila Riksaasen Dahl Tunsberg biskop Kantors hjørne Musikk i ny gudstjeneste et allemannseie Musikk er en svært vesentlig del av gudstjenesten, både i funksjon, form og uttrykk. Derfor vil gudstjenestereformen i Den norske kirke ha stor betydning for den gudstjenestelige musikken i framtida. Målet med reformen er at de som bruker kirkene (dvs de enkelte menighetene) i fellesskap skal kunne skape sin stedegne gudstjeneste, innenfor Kirkerådets gitte rammer. Dette gjelder følgelig også musikken. Kantor er menighetens kirkemusikalske leder og ressursperson. Det betyr imidlertid ikke at kantor alene eier musikken i gudstjenesten. Mange har ønsker / forslag om hvordan den liturgiske musikken (dvs musikken og sangen i gudstjenesten) bør være, og også ulike erfaringer fra gudstjenester de har overvært. Slike innspill vil være nyttige i arbeidet med gudstjenestereformen. Derfor ønsker vi at flest mulig skal få vite om prosessen menighetene nå er på vei inn i. Innen advent 2012 skal forslag til ny fast gudstjenesteordning i de enkelte menighetene være klare. Det er komponert en rekke serier med liturgisk musikk som kan brukes. Disse representerer ulike musikalske sjangrer og stilarter, og er tilpasset forskjellige typer kirkerom og menigheter med ulike musikalske ressurser og uttrykksformer. Menighetene i Røyken-kirken har nedfelt hver sitt gudstjenesteutvalg som vil ha en viktig rolle i prosessen, men vi håper også på synspunkter / ideer og deltakelse fra mange flere. Vi vil samtidig meddele at det i relativt nær framtid vil bli utgitt en ny salmebok for Den norske kirke. Håpet er å forme en gudstjeneste der alle som kommer til kirken, føler seg hjemme og kan ta aktivt del i gudstjenesten - både musikalsk og på andre måter. Da vil gudstjenesten i langt større grad bli et allemannseie med et sterkere fellesskap. Slik kan gudstjenestefeiringen bli til større glede for mennesker i alle aldere, ulike samfunnslag etc, ja alle som samles i kirkerommet. Kantorene Astri Marie Bauer og Annette Nordmo 2 Menighetsblad

3 Kirkeforening på Spikkestad! Therese Ludvigsen og Agathe Matre Vi er to Spikkestad- entusiaster som vil være med og støtte arbeidet for egen kirke på Spikkestad, derfor har vi startet en forening med det litt nostalgiske navnet Spikkestad kirkeforening. Vi startet med sommeravslutning i juni, i høst har vi møttes en gang i måneden. Julemøtet blir 12. desember, da skal vi skjemme oss litt bort med en koselig julefilm. Inntil videre er møtene i Bjørkeliveien 26 c, hjemme hos Agathe. Det viktigste er jo å ha det kjekt på møtene våre, vi har planer om å ha en blanding av sy-, skravle- og hobbyforening. Vi har utlodning/ åresalg hver gang vi har jo som mål å samle inn penger. Og kaffe, det er en viktig del av kvelden! Vi har enkel servering, og noe åndelig påfyll, ganske enkelt, det også. På møtene lager vi ting som siden kan loddes ut, vi vil ha Foto: Sigmund Hole en basarbok nå frem til jul. Trekningen blir på juletrefesten som skal arrangeres på Vårsol rett over nyttår. Vi er begge glade i haging, så i juni hadde vi hagelotteri som alternativ til kagelotteri (på Stavangerdialekt ) og fikk inn litt penger på det. Planen er å lage en julemesse om et år, men da trenger vi flere medlemmer! Første møte på nyåret er 23. januar Mål for Spikkestad kirkeforening: å skape bevissthet rundt Spikkestad menighet å samle inn penger til menighetens arbeid blant barn og unge på Spikkestad å støtte arbeidet for egen kirke på Spikkestad å ha det kjekt på møtene! Therese Ludvigsen og Agathe Matre Ny utvikling på Spikkestad Utviklingen i arbeidet med å få til kirke på Spikkestad utvikler seg nå nesten fra dag til dag, i takt med planene om et nytt Spikkestad sentrum. Kirken i Røyken har som kjent tidligere fått overta gamle Vestbygda skole, og som KirkeTorget skrev i forrige nummer, har Røyken kirkelige fellesråd nå overtatt ansvaret for denne eiendommen. Den kommunale planprosessen med å utvikle Spikkestad sentrum, har imidlertid gjort det stadig klarere at den beste plasseringen av et kirkesenter vil være i tilknytning til det planlagte Spikkestad torg. Det er flere grunner til dette: En slik plassering vil være ideell både for å fremheve kirken i sentrum, og for å gjøre torget til en arena for ulike aktiviteter. Dette blir hos planleggerne i kommunen sett på som et gode, og i samtaler med disse er kirken bedt om vurdere disse mulighetene. Fra kirkens side er man enig i disse vurderingene, og det er for tiden sonderinger med ulike grunneiere om dette lar seg gjøre. Den tidligere skoletomten er derimot vel så godt egnet til boligformål. Ingenting er imidlertid avgjort, og byggekomiteen for ny kirke fortsetter arbeidet med gode løsninger. En gledelig ting er at den gamle kirketomten nå er solgt til en svært gunstig pris, slik at den første startkapitalen for ny kirke er sikret. Kirkeforeningen og menighetsutvalget for Spikkestad Den som ønsker å støtte bladet økonomisk, kan sende sine bidrag merket KirkeTorget til konto: Ansvarlig redaktør: Jørund Midttun. E-post: joerund.midttun@royken.kirken.no Tlf: Redaksjon: Synnøve Brevik, Sigmund Hole og Kristian Menighetsblad Steffensen

4 Fornyelse av gudstjenesten Endelig er den klar, ny ordning for gudstjenestelivet i Den norske kirke. Første søndag i advent, den 27. november i år, skal alle landets menigheter sette i gang en prosess som skal resultere i en ny lokal ordning for hovedgudstjenesten. Det er mange meninger om gudstjenesten slik den fungerer i dag. Fra dem som mener den fungerer fint, og ikke trenger så mye forandring, til dem som synes gudstjeneste er noe så kjedelig og tregt at det ikke er noen grunn til å bruke tid på den. I begge tilfelle og hos dem som mener noe et sted mellom disse ytterpunktene handler det nok et stykke på vei om personlig smak. Og for noen av oss er det fremdeles slik at gudstjenesten er en god vane; noe kjent og kjært som kan gi en jevnlig påfyll i det indre liv. For mange er også kirken et kjært sted på høytidsdager, og ved livets store begivenheter. Men stadig flere kan føle seg fremmed for det som skjer i gudstjenesten. Det var også utgangspunktet for at det for åtte år siden ble besluttet å skape forandring. Gudstjeneste nedenfra Utgangspunktet for fornyelsen er å kunne feire en gudstjeneste som i større grad enn hittil kan være styrt nedenfra, i den lokale menighet. Det ligger i gudstjenestens vesen at den skal forberedes og feires i det lokale menighetsfellesskapet. Derfor er det rimelig at den også får et lokalt preg. At det er menigheten som bestemmer hva slags stil gudstjenesten skal ha, hvilken musikk vi skal bruke, hva vi skal be om, hvor kort eller lang, stor eller liten den lokale gudstjenesten skal være, hvilke innslag fra lokalsamfunnet som skal 4 Menighetsblad prege den, I reformen kalles dette for stedegengjøring. Hva er det som er eget for nettopp vårt sted? En felles struktur Det betyr ikke at man ikke skal kunne kjenne igjen gudstjenesten fra en kirke til en annen. Alle gudstjenester (den formen for gudstjeneste som kalles messe) har en felles grunnstruktur, som vi har arvet fra kirkens første tid, og som vi deler med hele den verdensvide kirke. Denne felles strukturen har fem hovedelementer: SAMLING: Menigheten samles til et felles vi, som møter Gud i sang og bønn. ORDET: Vi får høre Ordet fra Gud, formidlet gjennom tekster fra det gamle og nye testamentet. Høydepunktet er teksten fra ett av evangeliene, som er ord direkte om eller av Jesus. Ordet blir utlagt i en preken, og menigheten svarer med å be trosbekjennelsen. FORBØNN: Vi ber for kirken og samfunnet, globalt og lokalt. NATTVERD: Vi samles til et symbolsk måltid, hvor vi fysisk får del i Jesus Kristus og BLIR tatt inn i frelsesfellesskapet. Foto: Sigmund Hole SENDELSE: Vi sendes ut i verden med det vi har fått, til en fortsatt gudstjeneste blant vår neste. Disse leddene er felles, men hvordan vi kler dem; hvor stor gudstjenesten er, hva slags musikk som brukes, og hvor mange som deltar med ulike oppgaver osv., er det som skaper den lokale gudstjenesten. Lokal forbønn og gudstjenestegrupper Mye vil være som før også etter reformen, men noen viktige punkter vil nok bli forandret. Noen punkter merkes med en gang: Menigheten står i større grad under salmene, i alle fall første og siste. Til gjengjeld sitter man under tekstlesningene. Men reiser seg under evangeliet, i respekt for Jesu ord. Det er også et mål at så mange som mulig i menighetene skal være medansvarlig i å utforme den konkrete gudstjeneste. Det skjer gjennom utforming av bønner, valg av sang og musikk, innspill til preken osv. Dette skjer alt i dag på en del gudstjenester, men kan bygges ut mer. Et spesielt punkt er utviklingen av forbønnen. Målet er at den skal bli

5 utformet lokalt hver gang, og at den kan bli utformet og/eller bedt av en annen enn presten. Da trenger mange å engasjere seg. Utprøving i 2012 Hva alt dette betyr i våre tre menigheter, skal prøves ut i løpet av hele neste år. Gudstjenesteutvalg er i gang i Røyken menighet, og skal startes i Slemmestad og Åros. Og vi får en periode med utprøving av forskjellige alternativer. Som et første mål i denne prosessen, skal alle menighetsrådene vedta en lokal grunnordning, som gir rammen for det lokale gudstjenestelivet. Denne må sendes inn til biskopen innen første søndag i advent Jørund Midttun INVITASJON TIL MENIGHETSMØTE I RØYKEN MENIGHET Første søndag i advent 2011 går startskuddet for gudstjenestereformen som Kirkemøtet vedtok i april i år. Reformen gir mulighet til større bredde og variasjon i det lokale gudstjenesteliv, og vi skal gjennom det kommende året lage en lokal grunnordning for gudstjenesten. Vil vi ha én eller flere ulike typer hovedgudstjenester? Hva skal være fast fra søndag til søndag, og hva ønsker vi å variere? I den forbindelse er alle i menigheten invitert til et kombinert informasjons- og work shop-møte i Røyken Menighetshus tirsdag 24. januar 2012 klokken til I menighetsmøtet vil gudstjenestereformen og en del ulike alternative grunnordninger /-elementer bli presentert nærmere. Vi håper deretter at mange vil gi sine første innspill til det videre arbeidet. Gudstjenesten søndag formiddag står sentralt i menigheten. Samtidig strekker menighetslivet seg mye lengre enn dette. Menighetsrådet i Røyken ønsker derfor også å invitere til diskusjon omkring emnet Hva vil vi at Kirken i Røyken skal være og hvordan skal vi være det? I et rom med stor takhøyde ønsker vi å invitere nettopp deg til å gi dine innspill i det kontinuerlige arbeidet med å gjøre menigheten til en enda bedre og mer levende menighet! Menighetsrådet i Røyken Bibel 2011 Bibelen for nye generasjoner Oversettelsen av Bibelen, til bokmål og nynorsk var en viktig begivenhet feiret ved en lanseringsgudstjeneste i Oslo domkirke 19. oktober. Vi ønsker at verdens viktigste bok skal være i det offentlige rom i alle kanaler, uttalte Bibelselskapets generalsekretær. Og slik ble det. Det ble stor oppmerksomhet i alle medier, en synliggjøring av Bibelens betydning både som kilde for kristentroen og som nasjonal kulturbærer. Også i Røyken fikk den nye bibeloversettelsen oppmerksomhet ved utstilling og salg på bok- og papirhandelen Notabene. Der møtte KirkeTorgets redaksjon Sidsel Mamen. Hun var ansatt i Bibelselskapet i over 10 år og har stor kjennskap til Bibelen og arbeidet med den. Det er viktig å understreke at målgruppen for den nye oversettelsen først og fremst er barn og unge, det vil si kommende generasjoner, sier Sidsel. Men også voksne vil ha glede av å oppdage nye sider ved teksten. Bibelens grunnspråk er hebraisk (Det gamle testamentet) og gresk (Det nye testamentet). I over 11 år har oversettere, teologer, bibelforskere, forfattere og stilister vært i arbeid. Disse har hatt noen sentrale retningslinjer i oversettelsesarbeidet: Sidsel med den første dansk-norske Bibel, Christian 3 s Bibel fra 1550 og et utvalg av de nye biblene. Foto: Marion Andersen Nærmere kildetekstene ; nærmere de bibelske bildene; et nytt og levende språk. Å fortelle om en levende Gud til levende mennesker krever et levende språk, uttaler Bibelselskapet i sin brosjyre om Bibel 2011 og uttrykker stor tilfredshet, glede og stolthet over det arbeidet som er lagt ned. Synnøve Brevik Menighetsblad

6 Kjempeshow 2012 This time for Africa Fra Kjempeshow sin forestilling februar Foto: Marion Andersen Kjempeshow setter for 3. år på rad opp en musikal i Sekkefabrikken. Deltagerne er barn og unge i alderen år. Initiativtaker Ann Jeanette Heitmann skriver manus i år også, i tett samarbeid med vår dramainstuktør Lise Myrvold og menighetspedagog Ellen Sæle Hansen. Deltagerne som er fra hele kommunen samles hver tirsdag til øvelse på Betel på Nærsnes. Her øves det sang, dans og drama. Entusiasmen er stor og vi gleder oss veldig til musikalen tar form og skal settes opp på Kirken i Røykens årlige barnefestival, 18. og 19. februar Vi ønskerogså i år å ha et innsamlingsmål med forestillingen. Denne gangen går pengene til My Sisters, Etiopia. My Sisters er en selvstendig, ikke statlig, organisasjon (NGO) som hjelper fattige kvinner og deres barn som bor i Makanissaområdet i Addis Abeba i Etiopia. Organisasjonen fikk sin offentlige registrering i Den har i dag flere enn 40 nasjonale medarbeidere. My Sisters formidler økonomisk hjelp til selvhjelp (fadderordning), førstehjelp og rådgivning blant annet for HIV/AIDS pasienter, fri medisinsk hjelp, yrkesopplæring, daghjemsplasser slik at mødrene kan arbeide, opphold i fosterhjem, støtteundervisning, bibliotek, ungdomsklubb osv. Målet er at alle fattige kvinner i området skal kunne få hjelp hos My Sisters til å klare seg selv. Ellen Sæle Hansen 6 Menighetsblad

7 Bli med inn til Kaos & Sang på Spikkestad! Vi nærmer oss det lille, hvite huset i lyskrysset på Spikkestad med spenning er det fullt kaos der inne? Men nei, her sitter små og store rolig og spiser. I dag er det hjemmelaget tomatsuppe på menyen, med kjøpe- baguetter til, rett fra ovnen. Sa jeg rolig? Nå var visst småguttene ferdige med suppen sin, og løper opp på scenen for å finne boksen med Duplo. Snart er leken i full gang! Nå er visst alle forsynt. En av de voksne begynner å rydde av bordet, mens lederen samler små og store deltakere i ringdans: Dirri, dirri, dirri, dirri, dirri, dam, dam Alle samles i en ring og de synger: Vel møtt, her igjen, alle mine sauer Sauer? Ja, sauer er ålreite dyr, også på Vårsol! Og den mest populære sangen er Hvor er du Krølle, mitt Lille lam?, der vi bytter ut Krølle med barnets navn, forteller Agathe Matre, som leder sangen sammen med lille Krølle, et tøylam. Barna skjuler seg under et stykke tyll, og det er stor stas å bli funnet igjen! Populært er det også å få velge sang selv fra sangboksen, for ikke å snakke om å få velge seg noe å spille på fra kurven med rytmeinstrumenter! Men nå roer vi oss litt igjen: Noen går og henter, alle instrumenter, de skal sove nå. Det er tid for fortelling, en kort gjenfortelling av historien om den barmhjertige samaritan. Agathe forteller og viser bilder fra en liten bok. Så er det full fart igjen, ut på sjøen og ro i storm og stille, før vi samles på mattene under hønemors vinger for avslutning. Småbarna finner Duplo og lekedyr igjen, eller mors fang, og de voksne setter seg rundt bordet med en kopp te. Hvem er denne samlingen for? spør vi. Kaos og sang er en aktivitet for hele familien, men fokus er på de små fra ett til tre/ fire år. Vi synger og leker sammen, med lave skuldre hos de voksne og til dels høy aktivitet hos barna, derav navnet Kaos og sang, forteller Agathe. Ideen og navnet har vi lånt fra en Oslo- menighet. Foto: Lisa Winther Hvorfor matservering? Det er en service til travle familier, smiler Agathe. Foreldrene kan komme rett fra jobb, hente i barnehagen og komme direkte hit, så familien slipper å dra hjemom for middag først. Menyen varierer fra sunn, hjemmelaget mat til litt enklere løsninger som pølser og lompe. Mette Nyholm er her med sin toåring. Det er et hyggelig avbrekk i en travel hverdag å delta på barnesang, sier hun. Det er moro for både foreldre og barna, og barna gleder seg over sang og lek. Min to-åring sier fra baksetet når vi er på vei til barnesang det blir gøy! Vi vil gjerne høre litt mer om opplegget, Agathe, hvilke sanger er det dere bruker, f eks? Sangene vi bruker er gamle, kjente barnesanger som Ro, ro til fiskeskjær og litt nyere, som Kråkesang fra Mamma Mø. Noen er kjent fra babysang- kursene og noen ferske av året. De finnes på CD ene Gynge litte grann fra IKO og Bom chicka bom fra Frelsesarmeen, og er godt utprøvd på babysang- og småbarnssanggrupper rundt om i landet. Mette supplerer: Med utgangspunkt i kjente sanger som man også har på en cd, kan man også synge for barna hjemme, og man lærer seg også å knytte skuespill/lek opp mot sangene, noe barna setter stor pris på. Og hvordan er det å lede en slik aktivitet? Kjempegøy! Selv om det tidvis er mer kaos enn sang, elsker jeg å drive på med dette. Jeg har jobbet som kateket i Røyken siden 1999, men er opprinnelig utdannet lærer med bl. a musikk i fagkretsen. Så det er gøy å få bruke den siden av meg selv også, smiler Agathe, som også har med sin egen kaos- skaper. Kaos og sang er en aktivitet i regi av Den norske kirke. Den foregår på Vårsol, det hvite huset i Lyskrysset på Spikkestad, på onsdager. Huset er åpent fra fire, og det er mulighet for å kjøpe litt mat. Den koster 30 kr for voksne og 10 kr for barn. Samlingen begynner kl fem. Sangsamlingen og fortellingene er lagt opp etter 1-3 åringer, men både eldre og yngre barn er velkomne. Også voksne uten barn kan gjerne droppe inn for å kjøpe middag! Ansvarlig for samlingene er Agathe Matre, tlf Menighetsblad

8 Presentasjon av kandidater Ny giv for menighetsrådene i Røyken menighetsrådsvalg i Røyken November er her, ogav valgdagen i Og så erved det veldig positivt med en Presentasjon kandidater 26-åring med mange gode idèer i MR, september er historie. De fleste menighetsrådsvalg i Slemmestad/Nærsnes sier Hilde entusiastisk. har vel fått med seg at det er menighet større endringer i kommunesty- trekker fram gudstjenestereformen og hva den vil kunne bety for det lokale kirkelivet. 1. Harald Alder: 34 - Menighetsrådet har nedsatt etyrke: eget B gudstjenesteutvalg som skal fokusere Medlem i nå på å arbeide med gudstjenestene. Det Satsingsomr er likevel hele menighetsrådet som Slemmestad og Nærsnes ret i Røyken og i fylkestinget i menighetsråd Buskerud, men på det lokale plan har seks medlemmer. To av disse er fra Nærsnes, og fire fra Slemmestad. har vi også valgt inn nye medpresentasjon av kandidater skal ved vedta de lokale tilpasningene i lemmer i de tre menighetsrådene Også her er gjennomsnittsalderen gudstjenestereformen, sier Anders, 43 år for de faste medlemmene. Det menighetsrådsvalg i Slemmestad/Nærsnes i Røyken. som nok har kirken tettere på enn yngste medlemmet er 21 år, og det er Kirketorget har sett på valgresul- menighet mange av oss andre. Hans bedre også årets Røyken-rekord. Sokneprest tatene i MR-valgene og snakket halvdel, Annette, er nemlig kantor og Rolf Erik Hanisch er det sjuende 2. Åge Sjå med noen av medlemmene betjener orgelet i Slemmestad Alder: kirke i Slemmestad og Nærsnes som Alder:medlemmet 37 år 49 på en særdeles utmerket måte under MR. skal styre Den norske kirke lokalt 9. Lars Andreas Kirkerud, Slemmes Yrke: Jurist S gudstjenestene. Derfor er hun også med de neste fire årene. Alder: 67 år Medlem av n 1. Kristin Lødrup Choi, Åros Medlem ogsnakket leder nåværende i gudstjenesteutvalget sammen med Vi har medinest yngste medlem menighetsråd Pensjonist Satsingsomr Kjellaug Andersen (vara i MR), Cecilie i rådet, Anders Nordmo. Han er enmuntre av Åros menighetsråd Satsingsområder: Mer gudstjenester menighetsrådet, og soknepresten. representant i ki de to fra forrige MR som Medlem ble gjenvalgt. av Tune har gjenoppstått etter et fellesprosjekt Åpen kirke for ale i Åros Med 514 stemmer (på i alt 467 avgitte med Røyken MR som har vart i seks eiendomsutvalg stemmesedler) ble han kumulert inn år. Rådet er det minste på våre kanter, Røyken menighetsråd Satsingsområder: Styrke et allsidig barne som fast medlem, selv om han stod på og består av to nyvalgte representanter har åtte medlemmer, samt sokneprest sisteplass på stemmeseddelen. Anders og to som har vært med en stund. Jørund Midttun. Valgdeltakelsen var i Alder: 6 Nordmo ble forresten også valgt inn I tillegg kommer soknepresten september på 11 % (646 stemmesedler) i Røyken kommunestyre i høst i i Åros, som er Ragnar Elverhøi. av de 5618 stemmeberettigede, P likhet med Solvår Kolloen, Alder: som også Gjennomsnittsalderen for de innvalgte og det 48 årble 748 stemmer til de Medlem av Alder: sitter i 47 årmr.. Valgdeltakelsen det nye (utenom de tre vararepresentantene) toingeniør/lektor som fikk flest kumuleringer. i matematikk og ved menighe i Slemmestad og Nærsnes lå godt er på 43 år, og den yngste i rådet er Gjennomsnittsalderen her er 53 år, og Prosjektingeniør Satsingsområder: Sosiale tilbud til barn misjonsforen under Åros: om lag 10 prosent stemte 26 år. Valgresultatene viser et stort de to yngste medlemmene er 35 og 38 Satsingsområder: Bruke kirken til konserter familien Satsingsom ved MR-valget (467 av 4794), men 15 lokalt engasjement, i Åros var det år. Også i Røyken MR fins partipolitisk Lavere utleiepriser personer under 18 år har stemt, og 234 av de 1347 stemmeberettigede interesserte medlemmer Harald S. det var det høyeste tallet påny helt unge (18 prosent) som stemte, - det er den Kjos frai Spikkestad gravplass Åros er også nyvalgt høyeste valgdeltakelsen ved MR-valgene velgere i Røyken. varamedlem til kommunestyret i i Røyken! En telefonsamtale med Røyken. nestleder Hilde Røys avslører at Åros Alder: 33 år folket er glade og fornøyde over å ha fått sitt eget råd igjen. Lektor Alder: 3 3. Målfrid 10. Michelle 2. Inger Lise Toftner, Åros Brazukas, Slemmesta 11. Anders Nordmo, Slemmestad 4. Terje M Leder og nestleder i menighetsrådet 3. Hilde Røys, Åros A Satsingsområder: Åpen kirke tilstyreve fast tid Div. Alder: 61 år Etablering av ungdo musikalsk le Sekretær Alpha kurs Anders Nordmo ungdomsarb Varamedlem i Røyken og Åros menighetsråd flere perioder Terje Marthinsen styreverv i L Satsingsområder: Anders påpeker at det er for Kirke tidlig å for alle Satsingsom Hilde Røys 8 Menighetsblad si noe om hva det blir viktigst å jobbe Barnemed i 2012, siden MR kun har hatt sitt konstituerende møte. Men også han nyvalgte lederen for Røyken MR ogden ungdomsarbeid heter Terje Marthinsen. Han har ikke vært i Røyken MR tidligere, men har

9 hatt mange andre styreverv og lederverv i kristent barne- og ungdomsarbeid. Og så er han flink på keyboard og piano, så vidt vi har observert! Hvilke saker tror du, som leder av MR i 2012, blir de viktigste i året som kommer? - Det viktigste for meg, både i det første året og i perioden, er videreutviklingen av menigheten. Kirken forkynner et fantastisk gledesbudskap som jeg håper vi vil bidra til å gjøre enda mer relevant og levende både i den enkeltes liv og i lokalsamfunnet vårt. I 2012 skal vi, for første gang på 35 år, utvikle en ny gudstjenesteordning. Det er et stort og viktig arbeid som jeg håper mange vil engasjere seg i og ha meninger om. Hva med perioden som helhet? I hele perioden vil menighetsrådet fokusere sterkt på å legge forholdene til rette for at ansatte og frivillige skal kunne utvikle både eksisterende og nye tilbud i menigheten. - Barne- og ungdomsarbeidet er også veldig viktig som trosopplæring av den oppvoksende generasjon, men også som møtepunkt med foreldre og besteforeldre. Jeg synes ikke det er riktig eller relevant å rangere de ulike delene av barne- og ungdomsarbeidet jeg konstaterer bare at dette arbeidet samlet sett er noe av det viktigste vi som menighet gjør. Jeg tror at det avgjørende for å lykkes med arbeidet er at vi som menighet er realistiske og villige til å møte barn og unge på deres egne premisser, sier Terje Mathinsen. KJ Steff Resultatet av menighetsrådsvalget 2011 i Røyken. Resultatet av menighetsrådvalget, ÅROS menighet: Medlemmer: 1. INGER LISE TOFTNER 2. HILDE ASLAUG RØYS 3. KRISTIN LØDRUP CHOI 4. SUSANNE LARSEN NERSUND Varamedlemmer: 1 AUDRIE LYNN REAVER 2 KYUNG UN CHOI 3 GERD STAKE HØSØIEN Resultatet av menighetsrådvalget, RØYKEN menighet: Medlemmer: 1 HARALD SØVOLD KJOS 2 MÅLFRID HYLLAND 3 TERJE MARTHINSEN 4 ÅGE SJÅFJELL 5 ANNIKEN MJØEN HARALDSEN 6 LIV JORUNN KOLLER 7 HILDUR OLINE VASSKOG LUND 8 WENCHE FOLLESTAD Varamedlemmer: 1 ALF JØRGEN LYNGRA 2 ARILD HENRIK SEYFFARTH 3 HÅVARD BJØRNDAL SAUNES 4 JORUNN AABY 5 JAN WIGGO PEDERSEN Resultatet av menighetsrådvalget, SLEMMESTAD/NÆRSNES menighet: Medlemmer: 1 SOLVÅR KOLLOEN 2 ANNE-MARIE HOGSTAD 3 EGIL BORLAUG 4 GUNNAR VOLDEN 5 ANDERS NORDMO 6 KRISTIAN SCHJØLBERG KAMMERSTEN Varamedlemmer: 1 LARS ANDREAS KIRKERUD 2 KJELLAUG MARIE ANDERSEN 3 HALVARD BERG 4 MICHELLE LORRAINE BRAZUKAS 5 INGE MIKAEL ENGELBERG Menighetsblad

10 Nytt, flott kjøkken på Røyken Menighetshus. Nytt kjøkken har lenge stått på ønskelisten, men økonomien har lenge hindret dette. En kombinasjon av utbetalt moms kompensasjon og en kreativ løsning for realisering til en lav kostnad har gjort dette mulig. Det gamle styrerommet har nå blitt et nytt flott kjøkken for tilbereding av mat. Kjøkkenet er en kombinasjon av brukt og nytt. Det gamle kjøkkenet skal da kun benyttes som en oppvaskavdeling. Dette vil bli fornyet etter nyttår. Vi ønsker alle velkommen til et nytt, trivelig og mere effektivt kjøkken på Røyken Menighetshus. Foto: Marion Andersen Misjonsforeninger Det norske Misjonsselskap/Kirkebygda misjonsforen. Foreningen har møte en gang i måneden kl i hjemmet til et av medlemmene. Leder: Målfrid Hylland tlf Ølstadspiren Foreningen har møtedag andre onsdag i måneden kl hjemme hos hverandre. Leder: Liv Jorunn Koller tlf Kirkebeinerne i Røyken, Mbanjorari. Kirkebeinerne har turer ut i naturen, og inn i marka, der ca 5 menn møtes en kveld i måneden. Kontakt: Otto Salvigsen tlf Oasen misjonsforening. Foreningen har møte første tirsdag i måneden fra kl hjemme hos et av medlemmene. Leder: Margaret Karoliussen, tlf Normisjon/Røyken Santalmisjonsforening. En forening for både menn og kvinner. Vi samles i hjemmene 3. fred. i måneden kl Kontakt: Tone Salvigsen, tlf Kirkeforeninger/Slemmestad kirkeforening. Foreningen har vanligvis møte 2.torsdag i måneden kl i menighetssalen. Leder: Ingrid Andersen, tlf Spikkestad kirkeforening. Møtes vanligvis andre mandagen i hver måned. Kontaktperson er Agathe Matre, tlf Menighetsblad

11 Slipp Ordet løs! v/ advokat Terje Marthinsen t er utgitt av Bibelselskapet i anledning den nye bibeloversettelsen høsten Overskuddet av salget går til bibelarbeid i Etiopia. Pb 1360 Vika, 0113 Oslo Besøksadresse: Fridtjof Nansens plass 9 Tlf: Røyken-kontor: Tlf: Røyken Menighetshus det nære stedet for minnesamvær og andre sammenkomster som dåp, konfirmasjon, bryllup og bursdager. Røyken Menighetshus Utleiekontakt: Kirkekontoret i Røyken, E-post: servicetorg@royken.kirken.no 20,- Bestill på baksiden av dette kortet Fra 50 stk kr 9,50 pr stk Slemmestad Begravelsesbyrå Telefon : Kontoradresse: Ødegårdsbakken 4, 3470 Tlf.: Slemmestad slemmestad_begravelsesbyrå.htm...din lokale kraftleverandør Lier, Røyken og Hurum Begravelsesbyrå I:\Annonse KirkeTorget Terje Martinsen.doc TLF.: Skoglivv. 101, 3047 Drammen Mølleveien 4, 3440 Røyken tlf DØGNVAKT 77 mob Ja takk, jeg bestiller:... stk Slipp Ordet løs! ISBN Pr stk: kr 20,- Pr stk fra bestilling av 50 stk og mer: kr 9,50 Menighet/navn:... Adresse:... Postnummer:... Poststed:... Kontaktperson:... Svarsending Oslo Telefon:... E-post:... t Du kan også bestille på eller på e-post til ordre@bibel.no Porto kommer i tillegg Vi takker for støtten fra våre annonsører. Menighetsblad MEKANISK PRODUKSJON

12 KIRKELIGE HANDLINGER VI GÅR TIL KIRKE I 2011 DÅP Ønske om dåp meldes fra til kirkekontoret så snart en har funnet en passende dag. Det er vanligvis åpent for dåp alle søndager når det er tillyst gudstjeneste i sognet, men det vil noen ganger være begrensinger på antall dåp. På Vårsol bedehus blir det vanligvis ikke holdt dåp. Prest eller kateket vil ta kontakt 1-2 uker før dåpen for å avtale en dåpssamtale. VIGSEL OG GRAVFERD For spørsmål eller nærmere opplysninger om dette, ta kontakt med kirkekontoret eller se vår hjemmeside. For nærmere opplysninger om gudstjenester, kirkelige handlinger og annen aktivitet i menighetene, se vår hjemmeside: Opplysninger kan også finnes på Den norske kirkes hjemmeside: nov 1.s. i advent Røyken kl11 Familiemesse, utdeling av fireårsbok Åros kl 18 Lysmesse 04. des 2.søndag i advent Røyken kl Lysmesse Nærsnes kl Lysmesse 11. des 3.søndag i advent Røyken kl des 4.søndag i advent Røyken kl Julesanggudstjeneste Julaften Røyken kl , 14.30, Slemmestad kl , Åros kl Nærsnes kl juledag Røyken kl juledag Bråset kl Julegudstjeneste Nyttårsaften Røyken kl TIL DIN TJENESTE PÅ KIRKEKONTORET: 1. Nyttårsdag Slemmestad kl jan Kristi åpenbaringsdag Røyken kl jan 2. søndag i åpenbaringstiden Røyken kl Pres. av konfirmanter Pres. av konfirmanter Pres. av konfirmanter 22. jan 3. søndag i åpenbaringstiden Pres. av konfirmanter Spikkestad/Vårsol kl jan 4. søndag i åpenbaringstiden Røyken kl Nærsnes kl Pres. av konfirmanter 5. feb Såmannssøndagen Røyken/Åros Fellesgudstjeneste i Salem Åros Slemmestad: kl Fellesgudstj med Betel Reidun Gatland Reve kirkeverge tlf Mona Lisa Myrre kirkegårdskonsulent tlf Therese Ludvigsen sekretær tlf Ole Johan Ski regnskap tlf Jørund Midttun sokneprest i Røyken tlf Rolf Erik Hanisch sokneprest i Slemmestad og Nærsnes tlf Ragnar Elverhøi sokneprest i Åros tlf Astri Marie Bauer kantor i Røyken og Åros tlf Annette Nordmo kantor i Slemmestad og Nærsnes tlf Agathe Matre kateket tlf Heidi Kjølseth daglig leder for menighetene tlf Ellen Sæle Hansen menighetspedagog tlf Merete Rasmussen barne- og ungdomsarbeider tlf Tom Frimann Nilsson driftsleder kirkegård tlf Marion Andersen kirketjener Røyken/vaktm. Røyken M.hus tlf Stian Fossli kirketjener Slemmestad og Nærsnes tlf Edvard Miljeteig kirketjener Åros tlf feb Kristi forklarelsesdag Vårsol kl feb Fastelavn Kl Fellesgudstjeneste i Sekkefabrikken 22. feb Askeonsdag Røyken kl feb 1. søndag i faste Røyken kl mars 2. s. i faste Røyken kl Slemmestad kl mars 3. s. i faste Vårsol kl mars 4.s. i faste Røyken kl mars Maria budskapsdag Røyken kl Ung messe Nærsnes kl RØYKEN KIRKEKONTOR Postadresse: Pb. 174, 3471 SLEMMESTAD Besøksadresse: Eternittveien 6 Kontorets åpningstid er: mandag-fredag kl Tlf: E-post: servicetorg@royken.kirken.no Trenger du skyss til Røyken kirke eller Vårsol? Ring kirkekontoret før kl på fredag.