Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyret - Ørland kommune Møtested: Yrjar, Rådhuset Møtedato: Tid: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret - Ørland kommune Møtested: Yrjar, Rådhuset Møtedato: Tid: 12:00 Forfall meldes til utvalgssekretær Toril Reitan som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Hallgeir Grøntvedt Ordfører OK-SP Finn Olav Odde Medlem OK-SP Laila Selnes Lund Medlem OK-SP Thomas Hovde Medlem OK-SP Bjørn Henrik Solbue Medlem OK-SP Ove Dagfinn Vinge Medlem OK-SP Andreas Oust Ledsaak Medlem OK-SP Noor Knutsen Medlem OK-SP Knut Morten Ring Varaordfører OK-AP Oddvar Haagensen Medlem OK-AP Bodil Grande Medlem OK-AP Wenche Sekse Medlem OK-AP Vilde T. A. Røstad Medlem OK-SV Svein Birger Brevik Medlem OK-V Mikal Tyskø Medlem OK-V Frank Aronsen Medlem OK-H Torhild Aarbergsbotten Medlem OK-H Therese Mossing Medlem OK-H Eidsaune Birger Austad Medlem OK-H Roy Hoøen Medlem OK-H Tom Myrvold Medlem OK-H Marit Sletten Medlem OK-H Knut Sigurd Ljøkelsøy Medlem OK-H Bjørnar Dahlberg Medlem OK-FRP Kjetil Brandvik Medlem OK-FRP Vel møtt! Hallgeir Grøntvedt ordfører

2 Saksnr Sakstittel Lukket Orientering: - Brukerundersøkelsen v/rådmann Spørretimen - ingen PS 13/1 IKA Trøndelag IKS - opptak av nye kommuner i det interkommunale arkivsamarbeidet - godkjenning av PS 13/2 selskapsavtalen Saman om ein betre kommune - Prosjektplan og organisering PS 13/3 Transportplan for Sør-Trøndelag høringsuttalelse til del 1:utfordringer PS 13/4 Høringsuttalelse fergeanbud 2015 PS 13/5 Mottaksplasser for flyktninger

3 Ørland kommune Arkiv: /4384 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Brevik Saksnr Utvalg Møtedato 13/1 Kommunestyret - Ørland kommune IKA Trøndelag IKS - opptak av nye kommuner i det interkommunale arkivsamarbeidet - godkjenning av selskapsavtalen Vedlegg: 1 Selskapsavtale for Interkommualt arkiv Trøndelag IKS 2 Adresseliste - representantskapets medlemmer Sakens bakgrunn og innhold IKA Tøndelag IKS (opprinnelig regionalt arkiv for Inderøy, Steinkjer, Stjørdal og Levanger) ble opprettet i 1987 som en interkommunal samarbeidsordning, jfr. Kommunelovens 27. Som det fremgår av navnet var det den gang 4 eiere i selskapet. Institusjonen ble omorganisert til et IKS med 10 eierkommuner. Ved representantskapsmøte i 2001 var antall eierkommuner 24. Pr. 1. januar 2012 har selskapet 40 eiere. På styremøte 5. september 2012 vedtok styret i IKA Trøndelag at kommunene Agdenes og Frøya opptas som nye medeiere i IKA Trøndelag IKS fra 1. januar Saken vil bli behandlet i representantskapsmøte i april Opptak av nye kommuner og endring av selskapsavtalen må vedtas av samtlige deltakere v/det enkelte kommunestyre/fylkesting. Selskapsavtalen som følger vedlagt er oppdatert i tråd med styrets vedtak av Eierandelen som fremkommer er et resultat av det årlige driftstilskuddet til IKA Trøndelag. Ørland kommune har vært medlem av IKA Trøndelag IKS siden IKA Trøndelag er kommunens og regionens arkivdepot og skal bidra til og ta vare på og tilgjengeliggjøre arkivmateriale, samt å bistå og samarbeide med eierne om å utvikle effektive og rasjonelle arkivtjenester. Selskapsavtalen ble første gang vedtatt av kommunestyret i sak 01/56. Reviderte selskapsavtaler ble vedtatt av kommunestyret i sakene 04/04, 08/28 og 12/10 Administrasjonens vurdering Selskapsavtalen for IKA Trøndelag IKS er oversendt til behandling da nye medlemmer er tilkommet selskapet og avtalen er endret i tråd med status pr

4 For dagens eiere vil utvidelsen med nye eiere bety at eierandelen i selskapet vil minke noe. Utvidelsen vil ikke ha noen paktisk betydning for det årlige eiertilskuddet/driftstilskuddet eller eiernes stemme i representantskapet, jfr. Selskapsavtalens 9, siste ledd. Administrasjonen har ingen innvendinger mot endringene i selskapsavtalen. Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner den nye selskapsavtalen som framlagt. 2

5 i Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv Trøndelag IKS 1 Navn Interkommunalt arkiv Trøndelag Iks er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper av 29. januar Fylkeskommunene og kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag og interkommunale selskap og foretak kan være deltakere i selskapet. Selskapets firma er "IKA Trøndelag Iks". Selskapet har følgende eiere: 1. Agdenes kommune 2. Bjugn kommune 3. Frosta kommune 4. Frøya kommune 5. Grong kommune 6. Hemne kommune 7. Hitra kommune 8. Holtålen kommune 9. Høylandet kommune 10. Inderøy kommune 11. Klæbu kommune 12. Leksvik kommune 13. Levanger kommune 14. Lierne kommune 15. Malvik kommune 16. Meldal kommune 17. Melhus kommune 18. Meråker kommune 19. Midtre Gauldal kommune 20. Namsskogan kommune 21. Oppdal kommune 22. Orkdal kommune 23. Os kommune 24. Osen kommune 25. Rennebu kommune 26. Rissa kommune 27. Roan kommune 28. Røros kommune 29. Røyrvik kommune 30. Selbu kommune 31. Skaun kommune 32. Snillfjord kommune 33. Snåsa kommune 34. Steinkjer kommune 35. Stjørdal kommune 36. Trondheim kommune 37. Tydal kommune 38. Verdal kommune 39. Ørland kommune 40. Afjord kommune 41. Nord-Trøndelag fylkeskommune 42. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2 Rettslig status Virksomheten er et eget rettssubjekt, og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. Virksomheten skal registreres i Foretaksregisteret. 3 Hovedkontor Selskapet har sitt hovedkontor i Trondheim kommune. 4 Formål og ansvarsområde Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013

6 2 Formålet med selskapet er å legge forholdene til rette for eiernes rasjonelle, funksjonsdyktige og effektive gjennomføring av arkivlovens intensjoner og bestemmelser. Selskapet skal kunne fungere som arkivdepot for eiernes papirbaserte og elektroniske arkiver og sørge for at materialet blir gjort tilgjengelig for offentlig bruk, forskning og andre administrative og kulturelle formål. Selskapet skal kunne fungere som fylkesarkiv for deltakende fylkeskommuner. Selskapet er koordinator for privatarkiver i Sør- og Nord-Trøndelag fylker og skal også kunne motta, oppbevare og tilgjengeliggjøre privatarkiver fra eierkommunene. Selskapet kan etter nærmere vedtak av styret prise visse tjenester og således ha egne inntekter. Tjenestene som kan prises skal i hovedsak være slike som ikke vil bli gitt til alle eierne, eller som eierne vil ha ulik etterspørsel etter, eller tjenester som faller utenfor arkivets hovedformål. Til gjennomføring av spesielle prosjekt utenom arkivets ordinære arbeidsoppgaver, blir det søkt finansiering mellom eierne eller andre som spesielt ønsker prosjektet gjennomført. Selskapet har anledning til å ta på seg konsulentoppdrag for andre, når oppdragsgiver betaler for tjenesten og det ikke går ut over arkivets hovedoppgaver 5 Innskuddsplikt og eierandel Deltakerne betaler årlig inn midler til driften av selskapet i samsvar med vedtak i representantskapet. Grunnlaget for beregning av driftstilskuddet skal være folketallet ved siste årsskifte og en fordelingsnøkkel som blir fastlagt av representantskapet. For nye deltakere og eksisterende som ikke kan legge folketallet til grunn, for eksempel Iks, fastsettes årlig innskudd av representantskapet. Oppgaver over kostnader og fordeling av disse på den enkelte deltaker skal ligge ved selskapsavtalen, og må vedtas særskilt av hver enkelt deltaker. Eierandelen er utreknet i prosent og gir slik fordeling: Deltakere/eierandel Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013

7 3 Eierandel blir justert hvert 4. år ut i fra innbetaling, basert på folketall og oppgaver, første gang i Tilskudd pr. innbygger justeres årlig i tråd med beregnet lønns- og prisstigning i inneværende års statsbudsjett. Eierandelen skal likeens justeres ved inn- og utmelding. 6 Ansvarsfordeling De enkelte deltakerne hefter med hele sin formue for sin aktuelle andel av selskapets samlede forpliktelser, jf Selskapets organ Selskapet skal ha følgende tre organ: - Representantskapet - Styret - Daglig leder 8 Representantskapet Det øverste organ for virksomheten er representantskapet, der deltakerne oppnevner sine respektive representanter. Hver deltaker skal ha 1 en representant. Valget gjelder for den kommunale valgperioden. Representantskapet konstituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. Deltakerne har instruksjonsmyndighet overfor sine representanter i representantskapet, mens representantskapet har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret. 9 Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte innen utgangen av april måned. Innkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje skriftlig med minst flre ukers varsel, og skal inneholde en saksliste. Med tilsvarende frist skal også deltakerne varsles. Ordinært representantskapsmøte behandler: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valg til styret 3. Overordnede mål og retningslinjer for driften 4. Budsjettforutsetninger og -rammer 5. Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakerne 6. Andre saker som er forberedt ved innkallingen Representantskapets leder kaller inn representantskapet. Lederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen skal normalt leses opp og undertegnes av representantskapets medlemmer ved møtets avslutning. Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av særskilt angitte spørsmål skal innkalles med to ukers varsel når to styremedlemmer eller ett/flere representantskapsmedlem(mer) ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette. Daglig leder og styrets leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte- og talerett. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013

8 4 Representantskapet er vedtaksfør når minst halvdelen av medlemmene er tilstede, og disse representerer minst to tredjedeler av stemmene. Ved votering har hvert medlem en stemme hver. 10 Budsjettbehandlingen Representantskapet vedtar budsjettforutsetninger og budsjettrammer for det påfølgende kalenderår. Styret forbereder representantskapets behandling av budsjettforutsetninger og budsjettranmler. Dersom styrets forslag går ut over tidligere forutsetning eller bærer i seg konsekvenser som går ut over rammene i deltakernes økonomiplan, skal representantskapet og deltakerne gjøres oppmerksom på dette. Det samme gjelder om styret må fremme forslag til endringer i vedtatt budsjett for virksomheten. Styret vedtar detaljert budsjett innenfor budsjettforutsetninger og budsjettrammer gitt av representantskapet. Ferdigbehandlet budsjett skal oversendes deltakerne innen 1. mars. Styret sørger også for utarbeidelse av økonomiplan som viser utvikling av kostnader og konsekvenser for driften i en fire årsperiode. Denne skal godkjennes av representantskapet og oversendes deltakerne som grunnlag for deltakernes økonomiplaner. Budsjett som forutsetter tilskudd fra deltakerne, er ikke endelig før deltakernes budsjett er behandlet etter kommunelovens 45, for så vidt gjelder tilskuddet. Styret skal utarbeide slike rapporter som representantskapet beslutter. 11 Styret Styret velges av representantskapet. Representantskapet velger en valgnemnd på 3 personer som forbereder valget. Styret skal ha 5 medlemmer. Styrets leder, nestleder, medlemmer og varamedlemmer skal velges av representantskapet for fire år. Halvparten av styret velges annethvert år. De ansatte skal være representert i styret. Styremedlemmer for øvrig skal ha 1., 2. og 3. vara. En representant for Statsarkivet skal ha møte- og talerett i styret. Daglig leder eller representantskapsmedlemmer kan ikke være medlemmer av styret. Spørsmål om fritak av styremedlem behandles av representantskapet. Ansattes representant trer ut av styret ved ansettelsesforholdets opphør. Ved endelig uttreden eller varig forfall, iverksettes suppleringsvalg for gjenværende del av funksjonstiden. Styrets oppgaver er å realisere de forventningene, bedriftsfilosofien og hovedmålene som eierne ved representantskapet har anvist. Styret skal sette opp delmål, legge opp strategier, fremskaffe det nødvendige materiale for representantskapet og utøve styring gjennom det enkelte driftsår. Styret skal føre løpende tilsyn med virksomheten og har ansvar for at pålagte oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle pålegg. Styret sørger for at saker som skal behandles i ordinært representantskapsmøte er tilstrekkelig forberedt. Styret iverksetter Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013

9 5 representantskapets vedtak, men kan kun ta opp lån eller påføre deltakerne forpliktelser i den utstrekning det foreligger særlig vedtak om dette i representantskapet. Styret tilsetter personalet. Styret ansetter daglig leder, og kan bestemme at vedkommende tilsettes på åremål. Styret kan delegere til daglig leder å ansette vikarer, ekstrahjelp og prosjektmedarbeidere for inntil 1 år. Styret har instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor daglig leder. Styret representerer selskapet utad og tegner dets flrma. Styret kan gi styreleder eller daglig leder rett til å tegne selskapets flrma og kan fastsette at de som har slik rett, må utøve den i fellesskap. 12 Styrets møter Styremøtene ledes av styrets leder. Styret fatter vedtak med alminnelig flertall. Ved votering i styret skal hver stemme telle likt. Ved stemmelikhet teller møteleders stemme dobbelt. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede, inkludert møtende varamedlemmer Styrets leder sørger for at det blir ført protokoll fra styremøtene. Protokollen skal normalt leses opp og undertegnes ved styremøtets avslutning. Kommunelovens regler i 40 nr 3 om habilitet skal gjelde ved behandling av saker i styret og i representantskapet. De ansattes representant har ikke stemmerett i saker som gjelder forholdet mellom styret som arbeidsgiver og de ansatte. Vedkommende har heller ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakerne, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. 13 Daglig leder Daglig leder administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte. 14 Organisering av tilsynsfunksjoner Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne. 15 Personvern og bruk av forvaltningsloven/offentlighetsloven Det interkommunale selskap skal følge slike rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige til ivaretakelse av personvernet til privatpersoner. Reglene i forvaltningsloven skal gjelde for selskapet på samme måte som for organer opprettet i medhold av kommuneloven. Reglene i kommunelovens 31 om åpne eller lukkede møter skal gjelde for møtene i representantskapet. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013

10 6 16 Økonomiforvaltning Regnskap skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper og budsjett skal følge budsjettforskrifter for kommunale og fylkeskommunale budsjett; jf selskapsavtalen 24. Virksomheten skal følge et økonomireglement vedtatt av representantskapet. 17 Låneopptak og garantistillelse Selskapet kan ta opp lån innenfor en ramme på kr for selskapets samlede låneopptak. Selskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld. Det kan og tas opp lån til likviditetsformål, men slike lån må gjøres opp før regnskapsavslutningen. Representantskapet vedtar nærmere rammer for virksomhetens låneopptak itmenfor totalrammen vedtatt i selskapsavtalen. Låneopptak skal godkjennes av departementet; jf kommuneloven 50 nr. 1. Virksomheten kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. Dersom det blir krevd at deltakerne stiller garanti for låneopptak til virksomheten, må vedtak om dette gjøres av de respektive kommunestyrer/- fylkestinget. Den enkelte deltaker garanterer for sin andel av lånet som tilsvarer eierdelen. Det er en forutsetning at eventuelt garantitilsagn skjer i samsvar med reglene i kommunelovens 51 nr Arbeidsgivertilknytting Virksomheten kan være medlem av Kommunenes Sentralforbund. 19 Arbeidsgiveransvar Styret har det formelle arbeidsgiveransvaret. 20 Personalreglement Representantskapet kan vedta et eget personalreglement for virksomhetens ansatte. 21 Lokale lønnsforhandlinger Styrets leder eller daglig leder ivaretar selskapets interesser under lokale forhandlinger. Styret vedtar forhandlingsresultatet. 22 Møtegodtgjørelse Godtgjørelse for møter m.v. til leder og medlemmer av styret bli utbetalt etter reglement fastsatt av representantskapet. Medlemmene har rett til refusjon for tap i inntekt og utgiftsdekning tilsvarende reglene i kommunelovens Klage Klage på forhold som gjelder kommunale driftsoppgaver, ytelser eller tjenester som er utført av det interkommunale selskapet, skal rettes til selskapets styre. Finner en av deltakerne grunnlag for å forfølge saken, skal selskapet gis anledning til å avgi uttalelse og eventuelt rette det påklagede forhold. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013

11 7 Klage som gjelder vedtak i personalsak, behandles av representantskapet dersom vedtaket er fattet av styret, eller av styret om vedtaket er fattet av daglig leder. 24 Regnskap og revisjon Styret har plikt til å etterse at det føres lovmessige regnskap og at det foretas revisjon av selskapet. Regnskap skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper og fastsettes av representantskapet. Revisor velges også av representantskapet. 25 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen må vedtas av samtlige deltakere. Kommunestyret/fylkestinget må selv vedta avtalen. For deltakere som er interkommunale selskap må vedtaket gjøres av representantskapet. Endring i selskapsavtalen som gjelder punktene som lov om interkommunale selskap 4 setter som minimumsinnhold i en selskapsavtale, kan bare skje ved at deltakerne gjør et likelydende vedtak om dette. Andre endringer kan vedtas av representantskapet med tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmene. Forslag til endringer av selskapsavtalen kan fremmes av styret, representantskapet eller en/flere av deltakerne. Styret skal i alle tilfelle få anledning til å uttale seg om forslag til endring av selskapsavtalen før disse fremmes for behandling hos deltakerne. Nye medlemmer taes opp etter nærmere bestemmelser i representantskapet. Søknad må foreligge innen 1. juli. 26 Utelukking, uttreden og oppløsning Dersom en deltaker vesentlig misligholder sine plikter i selskapsforholdet, kan de øvrige deltakerne enstemmig vedta at vedkommende deltaker skal utelukkes fra selskapet etter reglene i lov om interkommunale selskaper 31. Den enkelte deltaker kan med minimum 1 1/2 års skriftlig varsel ensidig si opp sin deltakelse etter reglene i lov om interkommunale selskap 30. Oppsigelsen må være styret i hende senest 1. juli. Forslag til oppløsning av samarbeidet må vedtas enstemmig av representantskapet. Vedtak om oppløsning må godkjennes av samtlige deltakere og av departementet. Fordeling av aktiva og passiva ved eventuell uttreden eller oppløsning skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper 30. Gjennomføring og avvikling skal skje etter reglene i lov om interkommunale selskaper og eventuelle forskrifter fra departementet. Styret plikter å melde fra om avviklingen til Foretaksregisteret. Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013

12 8 27 Voldgift Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter eller i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, avgjøres endelig av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av fylkesmannen, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. Tvisten skal først forsøkes løst gjennom forhandlinger mellom partene. 28 Andre regler For område som ikke er direkte regulert gjennom stiftelsesavtalen, gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. 29 Ikrafttred els e Denne selskapsavtalen trer i kraft fra det tidspunkt den er vedtatt og underskrevet av samtlige deltakere Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013

13 Eiere/deltakere Dato Underskrift Agdenes kommune Bjugn kommune Frosta kommune Frøya kommune Grong kommune Hemne kommune Hitra kommune Holtålen kommune Høylandet kommune Inderøy kommune Klæbu kommune Leksvik kommune Levanger kommune Lierne kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Meråker kommune Midtre Gauldal kommune Namsskogan kommune Oppdal kommune Orkdal kommune Os kommune Osen kommune Rennebu kommune Rissa kommune Roan kommune Røros kommune Røyrvik kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillfjord kommune Snåsa kommune Steinkjer kommune Stj ørdal kommune Trondheim kommune Tydal kommune Verdal kommune Ørland kommune Afjord kommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Selskapsavtale IKA Trøndelag 2013

14 IKA Interkommunalt Arkiv TRØNDELAG Interkommunalt arkiv i Trøndelag lks Representantskapets medlemmer Kommune Re resentant Agdenes kommune Bjugn kommune Frosta kommune Frø a kommune Grong kommune Hemne kommune Hitra kommune Holtålen kommune Hø landet kommune Inderø kommune Klæbu kommune Leksvik kommune Levan er kommune Lierne kommune Malvik kommune Meldal kommune Melhus kommune Meråker kommune Midtre Gauldal kommune Namsskogan kommune Oppdal kommune Orkdal kommune Os kommune Osen kommune Rennebu kommune Rissa kommune Roan kommune Røros kommune Rø rvik kommune Selbu kommune Skaun kommune Snillf ord kommune Snåsa kommune Steink'er kommune Stjørdal kommune Trondheim kommune T dal kommune Verdal kommune Ørland kommune Åfjord kommune NTFK STFK Arnfinn Astad Tove R. Bratsvedal Ordfører Arkivansvarlig Eva Randi Oldervik Rådmann Ro er A. Antonsen Ordfører Rådmann Liv Elden D'okoto Ordfører Ida Stuber Varaordfører Lillian Waaden Ordfører Eva Lian Ordfører Alf Robert Arvasli Lisa Kristiansen(SV) Ordfører Are Hilstad Jorid Ja tø en Ordfører Bård Lan såvold Kristin Gunhildsøien Ordfører Stian Brekkvassmo Gerd S. Måren Anne Grethe Hovde Ordfører Astrid Jakobsen Gerd Krovoll Erik Jakobsen Ordfører Jan Helge Grydeland Erlin Sven Busch Rådmann Ole Jørgen Rødø v/heidi Gevin Saur Ordfører Jon P. Husb Ordfører John Geir Stølan Ordfører Ordfører Johan Arnt Elverum Elin Ro ne Solbu Ordfører Ordfører Varaordfører Knut Rin Varaordfører Jon Husdal Fylkesvaraordfører Johannes Sandstad Karen Espelund Vara Hans Eide Ordfører Johan Petter Sko seth Varaordfører Rådmann Torger Aarvaag Edel M hren Varaordfører Ordfører He e Nordheim-Viken Trine Ber Fines Tom Arne Tranvik (0 nevnes ved behov Rakel S.Trondal (SV) Varaordfører Hel e Ringli Si mund Gråbak Varaordfører B'ørn Aasvold Ro er Refseth, Støren Varaordfører Reidar Smalås Rådmannen Anne Gundersen So nli Liv Tollan R en Per A. Rødøy May Solberg Øyvind Lindseth Varaordfører Randi B. Andersen Jan Leif Furuhau Marie Snee en Gerd Fu lem Varaordfører Ola Krokstad Varaordfører Anne Hofstad Varaordfører Varaordfører Knut Sigurd Ljøkelsø Ordfører Vibeke Stjern Fylkesordfører Gunnar Viken Harald Hegle 2.Vara Tor Arild Elstad Anne Lise Grøndal

15 Ørland kommune Arkiv: /1247 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arild Risvik Saksnr Utvalg Møtedato 12/12 Administrasjonsutvalget - Ørland kommune /2 Kommunestyret - Ørland kommune Saman om ein betre kommune - Prosjektplan og organisering Vedlegg: 1 Prosjektplan - ny Sakens bakgrunn og innhold Med bakgrunn i sak 12/7 i administrajonsutvalget legges prosjektplan med forslag til ny organisering for prosjektet "saman om ein betre kommune" fram for behandling i utvalget og kommunestyret. Administrasjonens vurdering Administrasjon er av den oppfatning at prosjektet trenger bredere forankring i alle nivå. Det er viktig å ikke starte med noe helt nytt, men et stort fokus på eksisterende prosjekter i kommunen som bygger opp under omdømmearbeid. Rådmannens innstilling 1. Forslag til prosjektplan med beskrivelse av ny organisering godkjennes 2. Politisk nivå, arbeidstakerorganisasjonene og administrasjon velger 2 representanter til styringsgruppa innen 10. januar Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget - Ørland kommune Behandling: Rådmannens innstilling falt enstemmig. Følgende forslag ble enstemmig vedtatt: 1. Kommunestyre vedtar prosjektplan med beskrivelse av ny organisering 2. Kommunestyre oppnevner 2 rep til styringsgruppen. I tillegg skal administrasjonen og arbeidstakerorganisasjonene velge to rep til styringsgruppa innen 10. januar 2013 Endelig vedtak: 1

16 1. Kommunestyre vedtar prosjektplan med beskrivelse av ny organisering 2. Kommunestyre oppnevner 2 rep til styringsgruppen. I tillegg skal administrasjonen og arbeidstakerorganisasjonene velge to rep til styringsgruppa innen 10. januar

17 PROSJEKTPLAN OMDØMME.

18 OM DETTE DOKUMENTET 3 GENERELLE ELEMENTER I PROSJEKTPLANEN 3 BAKGRUNN 3 FORUTSETNINGER 3 MÅL 4 OMFANG OG AVGRENSNINGER 4 ANDRE PROSJEKTER OG AKTIVITETER SOM PÅVIRKER PROSJEKTET 5 ORGANISERE PROSJEKTET 5 BEMANNING OG FORANKRING AV PROSJEKTET 5 MØTER, RAPPORTERING, KOMMUNIKASJON 6 Møtefrekvens og møteform 7 Rapportering 7 Hvordan prosjektet kommuniseres 7 MILEPÆLER OG HOVEDAKTIVITETER 7 PROSJEKTBUDSJETT 9 VEDLEGG 1: INFORMASJONSPLAN 10 VEDLEGG 2: PÅ STATUSRAPPORT 11 2

19 OM UTFORMING AV PLANEN Prosjektet fokuserer på: Vårt verdigrunnlag SOLA v Identitet og tilhørighet. v Respekt og toleranse. v Samhandling og relasjonsbygning v Kompetanseoverføring i en lærende organisasjon. v Formidling av gode historier gjennom ord og bilder. v Kontinuerlig forbedring og kvalitet på tjenestene. v Medarbeiderskap og ansattes ressurser. GENERELLE ELEMENTER BAKGRUNN Prosjektet er initiert av KS. Det er et trepartssamarbeid mellom administrasjonen, politisk nivå og arbeidstakerorganisasjonene. Formålet er å stimulere kommunens arbeid for gode tjenester til innbyggerne. Arbeid med omdømmebygging i Ørland kommune skal ta utgangspunkt i Ørlandsmodellen - en modell for helhetlig styring. Vi skal utfordre hverandre på" lim" stoffet i samhandling og arbeid mot felles mål, og gjennom dette skal vi bygge felles identitet og forståelse. Omdømmebygging handler i hovedsak om å bygge en kultur som er i samsvar med vårt verdigrunnlag. Nøkkelen til suksess er ansatte som er "limet" i en organisasjon. En kommunikasjon med fokus på det positive vil være bærebjelken i prosjektet. FORUTSETNINGER Viktige forutsetninger for prosjektet: God administrativ og politisk forankring. Stor involvering av rådmann, enhetsleder, tillitsvalgte og mellomlederne. Endringsvilje/endringskompetanse hos involverte aktører. Prioritering av ressurser for å gjennomføre prosjektet. 3

20 Økonomi til å drifte prosjektet. Avklaring av ansvar og roller underveis i prosjektet. Utarbeide prosjektkort for delprosjekter/arbeidsgrupper. Være en aktiv deltaker i kompetanseprosjektet "Etisk refleksjon". Implementere Lean i hele organisasjonen. EFFEKTMÅL Ørland - en attraktiv kommune som skaper begeistring og tilhørighet RESULTATMÅL TILTAK Gjennom allerede godt innarbeidede prosjekter forankre omdømme som en del av kommunens visjon og verdigrunnlag Være en kommune og arbeidsgiver med et inkluderende og åpent lokalsamfunn. Alle ledere informerer om prosjektet ved å bruke presentasjonen og prosjektplanen. Legge en plan for implementering av Ørlandsmodellen - alle ansatte skal kjenne til kommunens styringssystemer - strategier, metoder og verktøy. Kompetanseheving i etisk refleksjon ved å delta i KS-nettverket. Etablere samhandlingsgrupper som ledd i arbeidet med "Etisk refleksjon". (Her avklares eksisterende prosjekter fra teknisk, oppvekst og barnehagesektoren mm. Inn under prosjektet) Lage en plan for å Implementere LEAN på alle arena i organisasjon. Etablere info og mediagruppe. Andre grupper etableres underveis. OMFANG OG AVGRENSNINGER Vårt utfordringsbilde er: Vår evne til å bygge et godt internt omdømme i hele organisasjonen. Vår evne til å være kreative, offensiv og framtidsretta. Vår evne til å jobbe med kontinuerlig kvalitetsforbedring og kvalitet på tjenestene. 4

21 Valg av metoder i prosjektet er etisk refleksjon og LEAN. Metodene skal være implementert i hele organisasjonen innen 2015 Helse og omsorg er tatt inn i et 2 års prosjekt i KS, tema er etisk refleksjon - som startet opp 2. mai 12 med første samling. Underveis i prosessen inviteres flere områder med. Ledere som har LEAN kompetanse etablerer verktøyet i hele organisasjonen. Prosjektet skal ha høy prioritet i hele organisasjonen og å være en ledestjerne for framtidig arbeid. ANDRE PROSJEKTER OG AKTIVITETER SOM PÅVIRKER PROSJEKTET De som deltar i prosjektet rydder plass og prioriterer arbeidet. Viktig å motivere til eierskap og å igangsette gode dialoger og prosesser. Sette tydelige og målbare mål for framdriften. Gi deltakere informasjon og tydelige avtaler for møtearena. Forutsigbarhet og ansvar er viktig for at prosjektet skal lykkes. Prosjektleder og ledere må kommunisere og planlegge tidsbruken for deltakerne. Ledelsesinvolvering på alle nivå er avgjørende for framdriften. Andre pågående prosjekter i organisasjon må sees i sammenheng med dette prosjektet. ORGANISERE PROSJEKTET BEMANNING OG FORANKRING AV PROSJEKTET En viktig suksessfaktor i et hvert prosjekt er en god prosjektorganisering. Dette er et stort og viktig prosjekt som vil ha ringvirkninger for hele organisasjonen. Det er derfor viktig at prosjektet ledes og forankres godt. Personer/grupper vi anser for viktige i denne sammenheng er: Rådmann, enhetsledere, avdelingsledere. Tillitsvalgte. Politisk nivå 5

22 Prosjektgruppe: Styringsgruppe 3-partsammensatt Prosjektgruppe 1 Prosjektgruppe 2 Prosjektgruppe3 Styringsgruppe: 3-parts gruppa: 2 politikere, 2 fra administrasjonen, 2 fra fagforbundene, hovedverneombud og prosjektleder Prosjektansvarlig: Rådmann Prosjektleder: Personalsjef Prosjektgruppene: De forskjellige prosjektene som gjennomføres ut i enhetene 6

23 MØTER, RAPPORTERING, KOMMUNIKASJON MØTEFREKVENS OG MØTEFORM Det nasjonale prosjektet har fagsamlinger. Rapportering skjer gjennom 2 årlige fremlegg i kommunestyret. Styringsgruppa møtes 4 ganger i året. Prosjektgruppene har møter etter behov. Prosjektleder har faste møter med prosjektgruppene og rapporterer tilbake til styringsgruppa. RAPPORTERING Leder for prosjektgruppene og prosjektleder rapporterer til styringsgruppa hver 3. mnd. HVORDAN PROSJEKTET KOMMUNISERES Prosjektet blir forankret i organisasjonen gjennom informasjon ved rådmann til enhetsledergruppen - stab tillitsvalgte og politisk nivå. Det arrangeres tema dagen for ALLE februar / mars Det forutsettes at lederne på hver enhet implementerer prosjektet hos sine mellomledere og at det foregår en kontinuerlig orientering til en samlet personalgruppe. MILEPÆLER OG HOVEDAKTIVITETER Nr. Aktivitet Ferdig dato 1. Milepæl: Etablere prosjektorganisering og ferdigstille prosjektplan Definere målene for prosjektet. 1.2 Etablere prosjektorganisasjon. 1.3 Prosjektrutiner etablert. (Etablere etisk refleksjonsgrupper innen 20.mai 2012 i PLO) 1.4 Metode og prosess for informasjon internt og eksternt etablert. (administrativt og politisk). 1.5 System for å gi tilbakemelding på ønsker, ideer og innspill fra andre etablert. 7

24 1.6 Omfang og avgrensninger definert. 1.7 Ressursforbruk definert. 1.8 Prosjektbudsjett avklart. 1.9 Prosjektplan utarbeidet Prosjektplan godkjent av rådmannen for bestilling til enhetslederne. 2. Milepæl: Informasjonsplan er utarbeidet Lage informasjonsplan 3. Milepæl: Kartlegging av NÅ-situasjon gjennomført Kartlegging av eksisterende organisering 3.2 Kartlegge hvilke interne samhandlingssystemer som benyttes 3.3 Kartlegge hvilke samhandlingssystemer som benyttes mellom tjenesteområder 3.4 Kartlegge kjente mangler og utfordringer i forhold til samhandlingssystemer 3.5 Kartlegge samhandlingskompetanse 4. Milepæl: Bakgrunnsanalyser gjennomført Kvalitetsanalyse gjennomført 4.2 Ressursanalyse gjennomført 4.3 Grunnlagsdokument 5. Milepæl: Tjenesteanalyse utarbeidet Oppsummering av kvalitetsanalyse gjennomført 5.2 Oppsummering av ressursanalyse gjennomført 5.3 Vurdering av resultateffektivitet 5.4 Mål og forbedringstiltak 6. Milepæl: Plan for gjennomføring av forbedringstiltak ferdig

25 6.1 Organisatoriske tiltak planlagt. 6.2 Veileder for samhandlingsrutiner utarbeidet. 6.3 Plan for kompetanseheving utarbeidet. 7. Milepæl: Prosjektet er evaluert og sluttrapport er laget PROSJEKTBUDSJETT Prosjektbudsjett utarbeides etter svar på søknad om eksterne midler: Prosjektleder leies inn internt i organisasjonen. Frikjøp av prosjektdeltakere ved innleie, der de deltar på eksterne samlinger. Innkjøp av programvare. Reisekostnader for prosjektdeltakerne belastes prosjektet som har eget prosjektnummer 3235 KS overfører for 2013 mot dokumentasjon, deretter søkes om nye midler for hvert år i prosjektperiode. Blir det lagt ut midler som passer inn i prosjektet vil det bli søkt. 9

26 VEDLEGG 1: INFORMASJONSPLAN TILTAK MÅLGRUPPE NÅR STATUS MERKNADER Opprette intranettsider for prosjektet(prosjektportal) Alle ansatte - politisk nivå - tillitsvalgte. Snarest IKT Opprette internettsider for prosjektet Alle gis tilgang for innspill. vår 2013 IKT/INFOTORGET Informasjon etisk refleksjon og LEAN Enhetsledere - stab - tillitsvalgte - politisk nivå. Tema dag 2013 Representant fra KS og enhetsleder deltar. Detaljert informasjon om prosjektet: Samarbeidsform/møtefrekvens. Ansatte - tillitsvalgte - politisk nivå - administrasjon Høst 2013 Oppstart i nytt område jan Hva er konsekvensene for brukerne Hvem blir berørt av prosjektet Alle enheter Kvalitetsanalyse Ressursanalyse Resultateffektivitet Mål og forbedringer PLO Brukerundersøkelse Alle som mottar tjenester i kommunen. Vår/høst 2012 Medarbeiderundersøkelse Vår/høst

27 VEDLEGG 2 STATUSRAPPORT MILEPÆLER OG AKTIVITETER MILEPÆL FERDIG DATO Milepæl 1: Definere målene for prosjektet Etablere prosjektorganisasjon Prosjektrutiner etablert Metode og prosess for informasjon internt og eksternt etablert. System for å gi tilbakemeldinger på ønsker, ideer og innspill fra andre etablert. Omfang og avgrensning definert Ressursforbruk definert Prosjektbudsjett avklart Prosjektplan utarbeidet Milepæl 2: Informasjonsplan er utarbeidet Milepæl 3: Kartlegging av "Nå - situasjonen " gjennomført Kartlegging av eksisterende organisering Kartlegge hvilke interne samhandlingssystemer som benyttes Kartlegge kjente mangler og utfordringer i forhold til samhandlingssystemer Kartlegge samhandlingskompetanse Milepæl 4: Bakgrunnsanalyser gjennomført Milepæl 5: Tjenesteanalyse utarbeidet. Oppsummering av kvalitetsanalyse gjennomført Oppsummering av ressursanalyse gjennomført Vurdering av resultat 11

28 Ørland kommune Arkiv: N /2096 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arnfinn Brasø Saksnr Utvalg Møtedato 13/1 Komite for samfunnsutvikling - Ørland kommune /1 Komite for plan, drift og miljø - Ørland kommune /3 Kommunestyret - Ørland kommune Transportplan for Sør-Trøndelag høringsuttalelse til del 1: utfordringer Vedlegg: 1 Transportplan Sør-Trøndelag , Del 1 Utfordringer 2 Tiltaksplan rev Trafikksikkerhetsplan Ørland kommune 3 Innspill til Transportplan for Sør-Trøndelag Fosen næringshage 4 Innspill - transportplan Sør-Trøndelag Pendlerforeningen Sakens bakgrunn og innhold Fylkeskommunen har startet arbeidet med Transportplan for Sør-Trøndelag Planen utformes som en regional plan etter Plan- og bygningsloven og følger det Planprogrammet som ble behandlet i formannskapet Den nye planen blir en erstatter for den tradisjonelle vegplanen for fylket som vi kjenner fra tidligere. Transportplanen som nå er under utarbeidelse skal legge grunnlaget for fylkeskommunens prioriteringer gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak. Det er viktig å merke seg at planen, foruten å legge føringer for de prioriteringer som skal gjøres i Sør-Trøndelag, også skal gi føringer for prosesser som angår fylket, men som ligger utenfor fylkeskommunens direkte ansvarsområde. Etter den planlagte framdriften for arbeidet skal fylkestinget ha planen til behandling i fylkestinget i juni i år. Som et ledd i arbeidet med utarbeidelsen av den nye planen, og i samsvar med Planprogrammets føringer for en god og inkluderende medvirkning, har et forslag til del 1 i den nye transportplanen - "Utfordringer", blitt sendt til kommuner, næringsliv og andre til høring. Høringsfristen er satt til 8.februar Høringen skal gi en oversikt over det som ansees å være utfordringene på "transportområdet" i de neste 10 årene. Parallelt med høringen arbeider fylkeskommunens egen samferdselsavdeling, Statens vegvesen og Atb, med de utfordringer de ser fra sitt faglige ståsted. 1

29 Etter at høringsrunden er gjennomført vil de innkomne innspillene danne grunnlaget for det som skal bli del 2 av transportplanen: Prioritering av utfordringer. Høringsdokumentet er bygd opp på en oversiktlig og lett-tilgjengelig måte og er bygd opp innenfor en tredeling; utfordringer vei, utfordringer kollektivtransport og STFKs utfordringer ift andre aktører. For ordens skyld hitsettes Sør-Trøndelag fylkeskommunes overordnede mål for transportpolitikken: STFKs målsetting er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert, miljø- og klimavennlig transportsystem som dekker regionens behov for transport og fremmer regional utvikling. Administrasjonens vurdering I kommunens innspill til konkrete utfordringer er det viktig å gi innspill både på det som er opprusting og vedlikehold av eksisterende infrastruktur, men også å gi innspill på det som ansees å være behov for ny infrastruktur i vår kommune og i vår region. Det er lagt opp til en bred politisk behandling av høringsutkastet og administrasjonen vil følgelig bare gi noen stikkord knyttet til hver av hovedområdene som omtales i utkastet til plan. Tiltaksdelen i Trafikksikkerhetsplanen for Ørland kommune ble siste gang revidert og gir føringer for det som er vedtatte trafikksikkerhetsmessige tiltak på vegene i kommunen. Foruten innspill fra de politiske komiteene og utvalgene er planutkastet også sendt Fosen næringshage til uttalelse. En eventuell uttalelse derfra vil foreligge til kommunestyrets behandling av saken i møte 24.januar. Utfordringer vei Fylkesvegnettet i kommunen er i relativt bra stand selv om det på enkelte strekninger er et etterslep når det gjelder fornyelsen av vegdekker. På Storfosna er vegbredden på flere strekninger for liten tatt i betraktning den store andelen av tungtrafikk som går på disse vegene. På FV 242 burde brua mellom Rønsholmen og Garten vært utvidet fra i dag å ha ett kjørefelt til framtidig å ha to. Det samme gjelder for brua på FV 235 ved Balsnes. I tillegg bør det snarest gjennomføres utbedringer av Vestråtkrysset. Sett i en regional sammenheng bør det være aktuelt å gi innspill på å få etablert en ytre kystveg som binder kommunene Åfjord, Bjugn, Agdenes og Hitra/Frøya tettere sammen. Ferjeavløsningsprosjektet, -tunnel mellom Garten og Storfosna, må tas inn som et prosjekt i planperioden. Utfordringer fergeruter Kommunen har mottatt et høringsutkast om "Anbudsstrategi ferjeanbud 2015" med uttalelsesfrist Kommunens uttalelse legges fram som egen sak. Utfordringer fergekaier 2

30 Et av de viktigste grepene i planskissen for Brekstad sentrum er at fergeleiet blir flyttet. Prosjektet må spilles inn for prioritering så tidlig som mulig i planperioden. Utfordringer gang-/sykkelveger Det vil være behov for bygging av ny gang-/sykkelveg på strekningen fra Hårberg til Uthaug. Dette er et prosjekt som må sees i sammenheng med den utbygging som skal skje på ØHF og en ny g/s-veg bør være etablert før anleggsarbeidene starter. Det samme gjelder for strekningen mellom Kirkekrysset - Slettebakken - fram til innkjørsel til ØHF fra sør (tidligere Prestegårdsleiren). I forbindelse med etablering av nye byggefelt på Hovde sør, bør dagens g/s-veg forlenges. Gang-/sykkelvegen mellom Skiftkrokan og Skankegrenda (FV 249) er i dag en del av kjøreveien, kun avgrenset av ei hvit stripe malt på asfalten. Dette er en svært dårlig og farlig løsning og bør utbedres så snart som mulig. Utfordringer hurtigbåt Hurtigbåttilbudet fra 2014 er fastsatt gjennom den anbudskonkurransen som nylig er gjennomført. Rutetider framgår av høringsnotatet side 44. Utfordringer flyrute Kommunens tidligere søknad om å få flyruta mellom Ørland og Oslo inn på det regionale rutenettet må gjentas. Det bør være kommunens ønske at rutetilbudet utvides slik at det også vil være en mulighet for tur retur fra Oslo til Ørland. Rådmannens innstilling Saksprotokoll i Komite for samfunnsutvikling - Ørland kommune Behandling: Therese Eidsaune; H fremmet følgende forslag til høringsuttalelse Transportplan for Sør-Trøndelag : Vei: 1. Ved større vedlikehold bør fylkesveiene samtidig oppgraderes, og da særlig for 10-tonns akseltrykk der nåværende bæreevne ikke er tilstrekkelig. Manglende bæreevne på veiene må ikke være til et hinder for næringstransport og næringsetableringer. 2. Der det legges fast dekke må det tilstrebes at vegbredde ikke reduseres og med stabile vegskuldre slik at trafikksikkerheten ivaretas. 3. Oppgradering av bruer mht. bredde og akseltrykk må prioriteres, og da særlig der bruer utgjør flaskehalser på veistrekninger. 4. Ørland kommune ber om at Vestråttkrysset utbedres mht trafikksikkerhet, og peker spesielt på behov for tiltak for å bedre sikt og doseringen i krysset. I tillegg bør en vurdere å etablere en enkel rundkjøring istedenfor dagens kryss. 5. FV 710 Ingdal - Orkanger må utbedres tidlig i perioden, med tanke på økt nærings- og persontransport som en følge av kampflybaseutbyggingen. 3

31 Kollektivtrafikk: 6. Park & Ride plasser må være gratis og lett tilgjengelige i umiddelbar nærhet av kollektivknutepunkter. På Brekstad må det legges til rette for utvidelse av dagens parkeringsplass, da denne også er parkeringsplass for Rådhus/Hotell og Kulturhus. 7. Det må også etableres sykkelparkeringsplasser i tilknytning til kollektivknutepunkter og Park & Ride. På Brekstad er det et stort behov for sykkelparkeringsplasser. Ferjer: 8. Ørland kommune legger til grunn at "Mørestandard" fra RTP, benyttes ved frekvens og åpningstider for ferjestrekningen Brekstad - Valset. Det må derfor legges opp til en rutetabell for neste ferjeanbud med halvtimes avganger. Sykeberedskapen må opprettholdes. 9. Åpningstid og frekvens for ferjestrekningene Leksa - Værnes og Storfosna - Garten må hensynta arbeids- og skolependling. Rutestrukturen må i større grad tilpasses behovene til de reisende, og med en styrking av ruter fredag og søndag med tanke på "fritidspendlingen". 10. Ørland kommune mener at det må kunne gis dispensasjon fra kravet om universell utformet ferjemateriell ved de minste sambandene. Muligheter for handicaptoalett bør vurderes ved ferjeoppstillingsplass. 11. Rutetilbudet ved Flakk - Rørvik må tilpasses behovene til de reisende ved evt. utvidelse av rutetilbudet. Ørland kommune legger til grunn at "Mørestandard" legges til grunn for tilbudet. Ferjekaier: 12. Ørland kommune ber om at flytting av ferjekai på Brekstad prioriteres tidlig i planperioden. Buss: 13. Buss-tilbudet i distriktene må på en bedre måte legge til rette for å utvide bo- og arbeidsregionene, samt muligheter for å kunne benytte seg av et bredere skole- og fritidstilbud i regionene. Særlig ruter mellom kommunesentraene må styrkes, og Ørland peker spesielt på strekningen Brekstad - Botngård. Hurtigbåt: 14. Rutetilbudet for pendlerne må prioriteres i nytt hurtigbåtanbud, og videre oppfølging av dette i planperioden. Ruten fra Brekstad bør flyttes ut til ca Fasiliteter for venterom må forbedres da tidligbåt fra Fillan betinger større venteromskapasitet. 16. Det må etableres tydelige digitale informasjonstavler i venterom for opplysninger om forsinkelser etc. Bestillertransport: 17. Etablering av bestillertransport i distriktene må vurderes opp mot innføring av ruter for serviceskyss, som f. eks faste ruter til sentrum for handling og sosiale aktiviteter. 4

32 TT-Transport: 18. Turer for gruppe 1 må økes til 24 pr år og egenandelene må reduseres. Ørland kommune viser til at Sør-Trøndelag har det dårligste tilbudet for turer for gruppe 1 og har nivå for egenandeler over landsgjennomsnittet. Fly: 19. Staten må overta ansvar for at flyruta Ørland - Oslo opprettholdes. Dette gjennom statlig driftsstøtte etter modell fra Stord lufthavn, eller gjennom ekstraordinært FOT- anbud. I tillegg må det opprettes en pendlerrute mellom Ørland og Bodø når aktivitet i Bodø overføres til Ørland. 20. Flyrutetilbudet mellom Ørland og Oslo må legges opp slik at det er muligheter for dagmøter i Oslo og Ørland, og med tidlig- og sen-avganger fra begge destinasjoner. Godsterminal: 21. Det vil være svært viktig for næringslivet i Ørland at beslutningen om ny godsterminal blir lagt i NTP for Orkanger må bygges videre ut som containerhavn, og godsterminalen for bane og veitransport må lokaliseres sør for Trondheim. Dette for at det legges til rette for å overføre mer gods til sjør og bane som avlasting for veitransporten. E 6 Sør: 22. E 6 sør må i NTP sikres fullfinansiering for utbygging i et helhetlig og effektivt løp, og etter livsløpskontrakter. Gang og sykkelstier: 23. Det må utredes en kost nytteanalyse for en sammenhengende gang og sykkelvei aksen Ørland-Bjugn med mål om å få etablert det i slutten av transportplanens periode. Noor Knutsen, Sp fremmet følgende tillegg til forslaget fra H: Vei: Det bør etableres en ytre kystvei som binder kommunene Åfjord, Bjugn, Agdenes og Hitra/Frøya tettere sammen. Hurtigbåt: Billettprisen på hurtigbåt må følge samme prisutvikling som for buss og øvrige kollektivtilbud de siste 4 år, slik at bruken av båttilbudet stimuleres til økt bruk. Avstemming: Forslaget fra Høyre med unntak av uttalelsen vedr. godsterminal falt med 3 mot 3 stemmer idet leders dobbelstemme gjorde utslaget. Forslaget fra Senterpartiet ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Komite for samfunnsutvikling fremmer følgende forslag til høringsuttalelse Transportplan for Sør-Trøndelag : Vei: 5

33 1. Ved større vedlikehold bør fylkesveiene samtidig oppgraderes, og da særlig for 10-tonns akseltrykk der nåværende bæreevne ikke er tilstrekkelig. Manglende bæreevne på veiene må ikke være til et hinder for næringstransport og næringsetableringer. 2. Der det legges fast dekke må det tilstrebes at vegbredde ikke reduseres og med stabile vegskuldre slik at trafikksikkerheten ivaretas. 3. Oppgradering av bruer mht. bredde og akseltrykk må prioriteres, og da særlig der bruer utgjør flaskehalser på veistrekninger. 4. Ørland kommune ber om at Vestråttkrysset utbedres mht trafikksikkerhet, og peker spesielt på behov for tiltak for å bedre sikt og doseringen i krysset. I tillegg bør en vurdere å etablere en enkel rundkjøring istedenfor dagens kryss. 5. FV 710 Ingdal - Orkanger må utbedres tidlig i perioden, med tanke på økt nærings- og persontransport som en følge av kampflybaseutbyggingen. 6. Det bør etableres en ytre kystvei som binder kommunene Åfjord, Bjugn, Agdenes og Hitra/Frøya tettere sammen. Kollektivtrafikk: 7. Park & Ride plasser må være gratis og lett tilgjengelige i umiddelbar nærhet av kollektivknutepunkter. På Brekstad må det legges til rette for utvidelse av dagens parkeringsplass, da denne også er parkeringsplass for Rådhus/Hotell og Kulturhus. 8. Det må også etableres sykkelparkeringsplasser i tilknytning til kollektivknutepunkter og Park & Ride. På Brekstad er det et stort behov for sykkelparkeringsplasser. Ferjer: 9. Ørland kommune legger til grunn at "Mørestandard" fra RTP, benyttes ved frekvens og åpningstider for ferjestrekningen Brekstad - Valset. Det må derfor legges opp til en rutetabell for neste ferjeanbud med halvtimes avganger. Sykeberedskapen må opprettholdes. 10. Åpningstid og frekvens for ferjestrekningene Leksa - Værnes og Storfosna - Garten må hensynta arbeids- og skolependling. Rutestrukturen må i større grad tilpasses behovene til de reisende, og med en styrking av ruter fredag og søndag med tanke på "fritidspendlingen". 11. Ørland kommune mener at det må kunne gis dispensasjon fra kravet om universell utformet ferjemateriell ved de minste sambandene. Muligheter for handicaptoalett bør vurderes ved ferjeoppstillingsplass. 12. Rutetilbudet ved Flakk - Rørvik må tilpasses behovene til de reisende ved evt. utvidelse av rutetilbudet. Ørland kommune legger til grunn at "Mørestandard" legges til grunn for tilbudet. Ferjekaier: 13. Ørland kommune ber om at flytting av ferjekai på Brekstad prioriteres tidlig i planperioden. Buss: 14. Buss-tilbudet i distriktene må på en bedre måte legge til rette for å utvide bo- og arbeidsregionene, samt muligheter for å kunne benytte seg av et bredere skole- og fritidstilbud i regionene. Særlig ruter mellom kommunesentraene må styrkes, og Ørland peker spesielt på strekningen Brekstad - Botngård. 6

34 Hurtigbåt: 15. Rutetilbudet for pendlerne må prioriteres i nytt hurtigbåtanbud, og videre oppfølging av dette i planperioden. Ruten fra Brekstad bør flyttes ut til ca Fasiliteter for venterom må forbedres da tidligbåt fra Fillan betinger større venteromskapasitet. 17. Det må etableres tydelige digitale informasjonstavler i venterom for opplysninger om forsinkelser etc. 18. Billettprisen på hurtigbåt må følge samme prisutvikling som for buss og øvrige kollektivtilbud de siste 4 år, slik at bruken av båttilbudet stimuleres til økt bruk. Bestillertransport: 19. Etablering av bestillertransport i distriktene må vurderes opp mot innføring av ruter for serviceskyss, som f. eks faste ruter til sentrum for handling og sosiale aktiviteter. TT-Transport: 20. Turer for gruppe 1 må økes til 24 pr år og egenandelene må reduseres. Ørland kommune viser til at Sør-Trøndelag har det dårligste tilbudet for turer for gruppe 1 og har nivå for egenandeler over landsgjennomsnittet. Fly: 21. Staten må overta ansvar for at flyruta Ørland - Oslo opprettholdes. Dette gjennom statlig driftsstøtte etter modell fra Stord lufthavn, eller gjennom ekstraordinært FOT- anbud. I tillegg må det opprettes en pendlerrute mellom Ørland og Bodø når aktivitet i Bodø overføres til Ørland. 22. Flyrutetilbudet mellom Ørland og Oslo må legges opp slik at det er muligheter for dagmøter i Oslo og Ørland, og med tidlig- og sen-avganger fra begge destinasjoner. E 6 Sør: 23. E 6 sør må i NTP sikres fullfinansiering for utbygging i et helhetlig og effektivt løp, og etter livsløpskontrakter. Gang og sykkelstier: 24. Det må utredes en kost nytteanalyse for en sammenhengende gang og sykkelvei aksen Ørland-Bjugn med mål om å få etablert det i slutten av transportplanens periode. Saksprotokoll i Komite for plan, drift og miljø - Ørland kommune Behandling: Saken er lagt fram til behandling uten forslag til innstilling. Innspill i henhold til tilgjengelighet, fremkommelighet, sikkerhet og rutetilbudet. 7

35 Forslag til vedtak fra komite for plan,drift og miljø. Ferjesambandet Garten - Storfosna o Dagens rutetilbud opprettholdes som i dag og styrkes med avganger i helgene for fritidspendlere o Ønsker universiell utforming på ferje og ferjeleie ihht generelle lover og bestemmelser Ferjesambandet Brekstad - Valset o Generell avgang med to ferjer med 1/2 times avganger fra anbudsperiodens start, o Sykeberedskapen må opprettholdes o Universell utforming ønskes på ferje og ferjeleie Ferjekai Brekstad o I stedet for oppgradering av eksisterende ferjeleie, ønskes ferjekaia på Brekstad flyttet til Nordmoloen, tidligst mulig i planperioden, i løpet av 2014, ihht kommunes planskisse for sentrumsplan Brekstad Hurtigbåttilbudet Brekstad - Trondheim - Kristiansund o I forbindelse med utbygging av kampflybasen og tilknytning til Ørland vil det bli andre krav til pendlertilbud mellom Ørland og Trondheim. Vi anser det som viktig at det finnes hyppige rutetilbud til og fra Trondheim i rushtid framfor midt på dagen. o Timesavganger morgen og ettermiddag på hverdager bør være et mål for at Ørland skal framstå som en attraktiv kommune å bosette seg i o Et økt rutetilbud i helg er nødvendig for å oppnå et godt tilbud Skoleskyss lokalt i distriktene o Skoleskysstilbudet mellom Fosen Videregående skole og Ørland kommune må tilrettelegges med hyppigere avganger og tilpasses elevenes skoleslutt Fly og flyplasser o Staten må overta ansvaret for at flyruten Ørland - Gardermoen opprettholdes o I tillegg må det opprettes en pendlerrute mellom Ørland og Bodø når aktivitet i Bodø overføres til Ørland o Flyrutetilbudet mellom Ørland og Gardermoen må legges opp slik at det er muligheter for dagmøter i Oslo og Ørland, og med tidlig og sene avganger fra begge destinasjoner Vei o o Når det gjelder trafikksikkerhet vises det til Ørland kommunens vedtatte Trafikksikkerhetsplan Som uprioriterte tiltak i forhold til framkommelighet ønsker komiteen følgende i tillegg: Vegbredden på Storfosna på flere strekninger må utbedres ihht den store andelen av tungtrafikk som går her På FV 242 bør brua mellom Rønsholmen og Garten bli utvidet til framtidig å ha to kjørefelt Det samme gjelder for brua på FV 231 ved Balsnes 8

36 Anlegging av rundkjøring i det sterkt ulykkesbelastede Vestråtkrysset på Ørland bør snarest gjennomføres Veistrekningen fra Lensvik - Orkanger må utbedres tidlig i perioden, med tanke på nærings- og persontransport som en følge av kamplybaseutbyggingen Fylkesveisambandet Garten - Storfosna o Ørland kommune ønsker at Sør-Trøndelag Fylkeskommune realiserer tunnelprosjektet i planperioden Kollektivtrafikk: o Park og Ride plasser må være gratis og lett tilgjengelige i umiddelbar nærhet av kollektivknutepunkter. På Brekstad må det legges til rette for utvidelse av dagens parkeringsplass, da denne også er parkeringsplass for rådhus/hotell og kulturhus. Må ses ihht fornuftig arealbruk i sentrumsområde Gang og sykkelveier o Når det gjelder gang- og sykkelveier vises det til Ørland kommunens vedtatte Trafikksikkerhetsplan o Gang- og sykkelvei mellom Skiftkrokan og skankegrenda oppgraderes til påbudt gang- og sykkelvei Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Ferjesambandet Garten - Storfosna o Dagens rutetilbud opprettholdes som i dag og styrkes med avganger i helgene for fritidspendlere o Ønsker universiell utforming på ferje og ferjeleie ihht generelle lover og bestemmelser Ferjesambandet Brekstad - Valset o Generell avgang med to ferjer med 1/2 times avganger fra anbudsperiodens start, o Sykeberedskapen må opprettholdes o Universell utforming ønskes på ferje og ferjeleie Ferjekai Brekstad o I stedet for oppgradering av eksisterende ferjeleie, ønskes ferjekaia på Brekstad flyttet til Nordmoloen, tidligst mulig i planperioden, i løpet av 2014, ihht kommunes planskisse for sentrumsplan Brekstad Hurtigbåttilbudet Brekstad - Trondheim - Kristiansund o I forbindelse med utbygging av kampflybasen og tilknytning til Ørland vil det bli andre krav til pendlertilbud mellom Ørland og Trondheim. Vi anser det som viktig at det finnes hyppige rutetilbud til og fra Trondheim i rushtid framfor midt på dagen. o Timesavganger morgen og ettermiddag på hverdager bør være et mål for at Ørland skal framstå som en attraktiv kommune å bosette seg i o Et økt rutetilbud i helg er nødvendig for å oppnå et godt tilbud 9

37 Skoleskyss lokalt i distriktene o Skoleskysstilbudet mellom Fosen Videregående skole og Ørland kommune må tilrettelegges med hyppigere avganger og tilpasses elevenes skoleslutt Fly og flyplasser o Staten må overta ansvaret for at flyruten Ørland - Gardermoen opprettholdes o I tillegg må det opprettes en pendlerrute mellom Ørland og Bodø når aktivitet i Bodø overføres til Ørland o Flyrutetilbudet mellom Ørland og Gardermoen må legges opp slik at det er muligheter for dagmøter i Oslo og Ørland, og med tidlig og sene avganger fra begge destinasjoner Vei o o Når det gjelder trafikksikkerhet vises det til Ørland kommunens vedtatte Trafikksikkerhetsplan Som uprioriterte tiltak i forhold til framkommelighet ønsker komiteen følgende i tillegg: Vegbredden på Storfosna på flere strekninger må utbedres ihht den store andelen av tungtrafikk som går her På FV 242 bør brua mellom Rønsholmen og Garten bli utvidet til framtidig å ha to kjørefelt Det samme gjelder for brua på FV 231 ved Balsnes Anlegging av rundkjøring i det sterkt ulykkesbelastede Vestråtkrysset på Ørland bør snarest gjennomføres Veistrekningen fra Lensvik - Orkanger må utbedres tidlig i perioden, med tanke på nærings- og persontransport som en følge av kamplybaseutbyggingen Fylkesveisambandet Garten - Storfosna o Ørland kommune ønsker at Sør-Trøndelag Fylkeskommune realiserer tunnelprosjektet i planperioden Kollektivtrafikk: o Park og Ride plasser må være gratis og lett tilgjengelige i umiddelbar nærhet av kollektivknutepunkter. På Brekstad må det legges til rette for utvidelse av dagens parkeringsplass, da denne også er parkeringsplass for rådhus/hotell og kulturhus. Må ses ihht fornuftig arealbruk i sentrumsområde Gang og sykkelveier o Når det gjelder gang- og sykkelveier vises det til Ørland kommunens vedtatte Trafikksikkerhetsplan o Gang- og sykkelvei mellom Skiftkrokan og skankegrenda oppgraderes til påbudt gang- og sykkelvei 10

38 Transportplan for Sør-Trøndelag Del 1: UTFORDRINGER Høringsdokument datert 7. desember 2012 Sør-Trøndelag fylkeskommune

39 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 2 Innhold Innledning og vinkling... 4 Forord... 4 Ansvar og føringer for transportsystemet i Sør-Trøndelag... 5 Hvilket del av transportsystemet har STFK ansvar for?... 5 Andre aktører i transportsystemet... 5 Forventede og vedtatte endringer i perioden Nasjonale transportstrategier... 6 Vi ønsker i del 1 en oversikt over utfordringene... 7 Overordnede mål for STFKs transportpolitikk... 7 Tre av målene brukes til å kartlegge utfordringer... 7 Utfordringer VEI... 8 Innledning... 8 Fakta: ÅDT og veglengder... 8 Drift og vedlikehold av vegnett... 8 Vedlikehold versus oppgradering... 9 Ønsket situasjon på fylkesveier Tilgjengelighet Akseltrykk Fremkommelighet Vegdekke Vegbredde Flaskehalser Omkjøringsmuligheter Sikkerhet Rekkverk/skråning Sikt Skilting Ras- og skredsikring Bruer Tunneller Utfordringer VEI/KOLLEKTIV Kollektivtraséer og holdeplasser Kollektivtraséer Holdeplasser Park&ride og sentrumsterminaler Park & ride i Trondheimsregionen Sentrumsterminaler Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

40 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 3 Fergeruter Garten- Storfosna Leksa-Værnes Dypfest-Tarva Brekstad Valset Flakk-Rørvik Ferjekaier Sykkelveg og gangveg Sykkelveg Gangveg Utfordringer KOLLEKTIV Busstilbud Trondheim Stamruter Kollektivbuen Øvrige byruter Øvrige tilbud Fritidsruter Spesielle arbeidsruter Trikk Trondheim Fra omegnskommuner til Trondheim (pendleravstand) Hovedruter Øvrige ruter Hurtigbåt Frøya- Øyrekken fra Bygderuten i Osen Trondheim- Vanvikan Trondheim- Brekstad- Kristiansund Skoleskyss/ lokalt busstilbud i distriktene Bestillertransport TT transport STFKs utfordringer overfor ANDRE AKTØRER i regionen Fly/ flyplasser Tog og jernbane Havn Godsterminal/ logistikknutepunkt Riksveger Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

41 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 4 Innledning og vinkling Forord 1. Dette er ikke en plan. Dette er et høringsdokument som ledd i del 1 av en planprosess: Skaffe oversikt over konkrete behov sett fra kommuner, næringsliv, offentlige etater og andre høringsparter 2. Transportsystemet er sammensatt, og vi har i høringsdokumentet søkt å finne en struktur som gjør det enkelt for høringsparter å konkretisere sine innspill, uten å måtte lese hele dokumentet 3. Parallellt med denne høringsrunden vil STFK samferdsel, SVV og AtB arbeide videre med å systematisere utfordringer sett fra faglig side 4. Vi vil etter høringsrunden ha en konkret og god oversikt over behov. Oversikten vil gi det nødvendige grunnlaget for del 2: kategorisering og prioritering av utfordringer. 5. På STFK samferdsel hjemmesider - Trondelag / er det lagt ut noe supplerende informasjon: - Kort oversikt over investeringsprosjekter i fylkesvegplan Kort oversikt over prosjekter i Miljøpakke 1 og 2 - Oversikt over innkomne høringsuttalelser til selve planprogrammet (Noen høringsparter ga samtidig et første innspill til utfordringer og prioriteringer. Disse innspillene er notert, og trenger ikke gis på nytt. Men de kan naturligvis også gis på nytt i et mer helhetlig innspill). Dokumentet er utarbeidet med god bistand fra SVV og AtB. Det er ikke politisk behandlet, og sees på som et prosjektdokument i arbeidet med Transportplan Sør-Trøndelag , som fremlegges for fylkestinget juni Den videre prosess følger fremdriftsplanen som beskrevet i planprogrammet. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

42 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 5 Ansvar og føringer for transportsystemet i Sør-Trøndelag Hvilket del av transportsystemet har STFK ansvar for? STFK har ansvar for 2950 km fylkesveier med 315 bruer, 11 tunneller (flere nye er under bygging) og 8 fergekaier. Det driftes 6 fergesamband, hvorav Flakk- Rørvik er et av landets største. Fylkeskommunen har i dag ansvar for i alt ca 40 egne gang- og sykkelveianlegg, som regel i tettsteder. Det er en prosess i gang for overta flere sykkelveganlegg langs fylkesveier (fra kommunene) STFK har ansvar for all busstrafikk i Trondheim, for regionruter mellom omegnskommuner og Trondheim og for lokalt busstilbud i omegnskommuner. Det lokale busstilbudet i omegnskommuner er i stor grad samkjørt med skoleskyss, som er en lovpålagt oppgave. STFK har videre ansvar for 5 hurtigbåtsamband STFK har også ansvar for TT transport i hele fylket. Fylkeskommunen har også løyvemyndighet for taxikjøring og for all transportvirksomhet i næring som drives fra fylket Andre aktører i transportsystemet Staten har ansvar for 333 km riksveger i Sør-trøndelag med 100 bruer og 17 tunneller. E6 er den lengste av disse, med en lengde på 220 km fra fylkesgrense i nord til sør. Det er ingen fergesamband på riksvegene i Sør-Trøndelag. Det er gang- og sykkelveganlegg langs 41,6 km av riksvegene Det er et betydelig kommunalt og privat vegnett (ingen samlet oversikt over dette) Staten v/ Jernbaneverket og NSB har ansvar for skinnegang og togtilbud i Trøndelag. Den enkelte kommune ved sitt havnevesen har ansvar for godshavner. Avinor har ansvar for Værnes flyplass, mens det øvrige flyplassnettet i Sør-Trøndelag er kommunalt eller privat eid. En rekke aktører (private, næringsliv, organisasjoner og offentlige) er interessenter til transportssysstemet (som brukere, leverandører, premissgivere, arbeidstakere etc), Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

43 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 6 Forventede og vedtatte endringer i perioden Befolkningsvekst. I befolkningsprognose for Trondheimsregionen utarbeidet i 2011, forventes en årlig vekst fram mot 2018 på i gjennomsnitt 1,5 % per år. Prognosen viser at antallet av innbyggere i selve Trondheim vil vokse til ca i 2020, for å fortsette veksten så det i 2030 forventet vil være Sentralisering. Sentraliseringen av bosettingsmønsteret fortsetter. Denne trenden har blitt sterkere de siste årene og ser ut til å fortsette fremover. Dette betyder også at tross netto vekst i innbyggertallet i Sør- Trøndelag, er det og vil det være utkantkommuner med negativ befolkningsutvikling Økt godstransport. Det fraktes i dag ca 11, 6 millioner tonn gods pr år inn og ut av Sør-Trøndelag. (Dette tilsvarer 220 kg pr innbygger pr dag). Av dette har bane 1,6 mill tonn, lastebil 5,2 mill tonn og skip 4,8 mill tonn. Godstransporten forventes å øke med 3 % årlig, hvilket betyr en dobling på 23 år. I vår planperiode på 10 år må vi med denne veksten påregne en økning på 35% fra dagens nivå. Kampflyplass på Ørland. Stortingets vedtak om ny kampflybase på Ørland innebærer investeringer i bygg og anlegg på omkring 5 milliarder. Omfang vil være i størrelsesorden kvm nyanlegg, kvm ombygging, 250 hybler/ kvarter, 60 boliger/leiligheter. Vesentlig byggeperiode blir Flyleveranser (pilot) i 2017, og hovedleveranser i perioden Mer nedbør, større risiko for ras, flom og skred. Årsnedbøren for hele landet vil øke. Vinternedbøren vil øke mest. Dager med mye nedbør vil øke, både i antall og i nedbørmengde. Havnivået vil trolig stige, noe som kan medføre store utfordringer langs kysten. Mer intense regnskyll vil kunne gi nye typer flommer enn de klassiske snøsmelteflommene vi har mest erfaring med i Norge. Det kan skje en forskyving av flommene utover året mot større flommer sent på høsten og sent på vinteren. Intense nedbørhendelser kan få betydning for utløsing av skred, og med nye nedbørmønstre kan det opptre skred i områder der det sjelden har forekommet før. Vedtatte investeringer og prosjekter En rekke prosjekter innen både vei, vei/kollektiv og kollektiv er under planlegging/ bygging. En kort oversikt over investeringsprosjekter i fylkesveiplan , og prosjekter i Miljøpakke del 1 og 2 er lagt ut på hjemmesidene til STFK samferdsel: Nasjonale transportstrategier Det finnes mange strategier. Vi gjengir her to sentrale: Veksten i persontransport i byene må tas av gang, kollektiv og sykkel. Dette er en nasjonal strategi som følges opp med bevilgninger og rammebetingelser (ref miljøpakke) Mer av godstransport over på sjø og bane. Dette er en nasjonal strategi, men krevende å implementere. Den samlede godstransport er summen av en rekke uavhengige og markedsmessige beslutninger fra en rekke aktører. Saken om ny godsterminal i Trondheim er et eksempel på at det er komplekst. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

44 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 7 Vi ønsker i del 1 en oversikt over utfordringene En utfordring har vi definert til gapet mellom mål og dagens situasjon Det er mange måter å beskrive et gap på. En måte er å beskrive mangler ved dagens nivå, for eksempel slik: «På strekningen A-B er vegen ufremkommelig i vårløsninga.». Overordnede mål for STFKs transportpolitikk Følgende etableres som overordnet arbeidsmål (tilsvarende målsetting er brukt som overordnet målsetting i utkastet til NTP 14-23) STFKs målsetting er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert, miljø- og klimavennlig transportsystem som dekker regionens behov for transport og fremmer regional utvikling Tre av målene brukes til å kartlegge utfordringer Det vil være unødig komplekst å kartlegge utfordringer i forhold til alle målene. Vi velger derfor tre av målene til dette i del 1. Alle målene vil imidlertid være prioriteringskriterier i del 2 Mål Del 1: Kartlegge utfordringer Del 2: Kriterier for prioritering Effektivt Fremkommelighet Fremkommelighet, Nytte/kost Tilgjengelig Tilgjengelighet Tilgjengelighet Sikkert Sikkerhet Sikkerhet Miljøvennlig Miljøvennlig Klimavennlig Klimavennlig Dekker regionens behov for transport Dekker regionens behov for transport Fremmer regional utvikling Fremmer regional utvikling Hva fremkommelighet, tilgjengelig og sikkert betyr på det enkelte område vil defineres nærmere under hovedkapitlene veg, veg/kollektiv og kollektiv Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

45 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 8 Utfordringer VEI Innledning Fakta: ÅDT og veglengder Årsdøgntrafikk, forkortet ÅDT, er i prinsippet summen av antall kjøretøy som passerer et punkt på en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom året, dividert på årets dager, altså et gjennomsnittstall for trafikkmengde pr døgn. ÅDT beregnes normalt ut fra trafikktellinger på ulike dager gjennom året. Tellepunkt med automatiske telleapparater beregner nøyaktig ÅDT. Tellinger kan også foretas på basis av antall passeringer av bomstasjoner. ÅDT danner grunnlaget for klassifisering av ny veg i vegnormalsystemet til Statens vegvesen. Dette omfatter både funksjonell standard (bredde, utforming, sikkerhetskrav m.v.), og drifts- og vedlikeholdsstandard (vinterdrift, inspeksjoner, tiltakstider etc). Fordeling av veglengder i km på ÅDT-klasser i Sør-Trøndelag ÅDT-klasse Veglengde i km % av total < ,2 78,8 % ,3 18,5 % > ,0 2,7 % Sum 2 951,4 100,0 % Kilde: NVDB-utrekk pr (lengdevektet ÅDT-gjennomsnitt pr veg) Drift og vedlikehold av vegnett Drift og vedlikehold på fylkesvegnettet i Sør-Trøndelag har et budsjett på vel 300 mill kr årlig. Ca 2/3 av dette er bundet opp i faste drift- og vedlikeholdskontrakter- en for hvert av områdene: Hitra/Frøya, Fosen, Orkdal, Gauldal/Oppdal, Røros, Trondheim/Malvik og Trondheim Sentrum. Driftog vedlikeholdskontraktene er anbudsutsatte og har normalt en varighet på 5 år. Den største posten er definitivt vinterdrift, som omfatter brøyting, strøing, salting osv. Ca 1/3 av samlet drift- og vedlikeholdsbudsjett går til spesielle fagprogrammer. Disse er knyttet til bruer, fergekaier, tunneller, asfaltprogram, fjellsikring, skilt, rekkverk etc. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

46 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 9 Det aller meste av standarder for drift og vedlikehold er definert i Håndbok 111, Statens vegvesen. En tilpasning av dette er tatt inn som spesifikke krav i drift- og vedlikeholdskontraktene. Generell utfordring innen drift og vedlikehold Store deler av fylkesvegnettet er bygd med helt andre krav og for en helt annen trafikkbelastning enn dagens. Det har over mange år medført et større løpende forfall på veg, konstruksjoner, drens- og avløpsanlegg, vegutstyr etc enn man har hatt ressurser til å utbedre. For nedkjørte veier er spørsmålet: Skal man bruke ressurser på å vedlikeholde noe gammelt, eller i stedet oppgradere? Vedlikehold versus oppgradering Dette spørsmålet gjelder i alle forhold og definitivt for vei. Noen veger ble i sin tid lagt rett på myr. På de veiene som en gang hadde solide forsterkningslag (pukk) kan dette være knust ned til støv etter år med tung trafikk. Man kan legge nytt dekke på disse veiene, og det vil en tid se flott ut. Men allerede neste vår kan det være sprukket eller nedsunket pga tele eller dårlig fundament. Utfordringen kan beskrives slik:. Funksjonell standard versus vedlikeholdsstandard Eksempel: En gammel vei lagt direkte på en myr, og med dårlig dekke (grus eller asfalt) vil befinne seg i rute 1. Den kan kortsiktig få en god vedlikeholdsstandard ved å legge nytt dekke, og vil da være i rute 2. Problemet er at den fort (f.eks ved neste teleløsning ) vil gå mot rute 1 igjen. Det gir et ressurskrevende vedlikehold. Alternativt kunne man gjort en oppgradering til bedre funksjonell standard. (nytt fundament, bedre drens-og avløpsanlegg etc). Etter dekkelegging ville den da vært i rute 4, og holdt lengre før den gikk mot rute 3. Det ville gitt et mindre ressurskrevende vedlikehold Vi går ikke dypere inn i dette her, men avveiningen mellom vedlikehold/ oppgradering vil være tema i del 2: Kriterier og prioriteringer. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

47 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 10 Ønsket situasjon på fylkesveier Mål Parameter Ønsket situasjon Tilgjengelighet Akseltrykk Adgang for de kjøretøyer det er behov for (akseltrykk) Fremkommelighet Vegdekke Et fast, jevnt dekke med best mulig veigrep sommer og vinter Sikkerhet Vegbredde Flaskehalser Omkjøringsmuligheter Skråning/ rekkverk Sikt Skilting Rassikring Bruer Tunneller Tilstrekkelig bredde ut fra veiens funksjon og trafikkbilde Færrest mulig flaskehalser (smale bruer, krappe svinger, nedsatt hastighet etc) Omkjøringsmuligheter ved naturskade, trafikkulykker eller annet Muligheter til å unngå kollisjon (til å vike tilside) Tilstrekkelig sikring mot farlig utforkjøring Tilstrekkelig sikt fremover (møtende trafikk, hindringer) Tilstrekkelig sikt tilside (oppdage vilt) Tilstrekkelig skilting Trygghet mot ras og skred Høyt sikkerhetsnivå Høyt sikkerhetsnivå Konkretiseringen av ønsket situasjon vil på en del parametre variere etter hvilken transportgruppe som vurderer det (f.eks godstransport, kollektivtransport, privatbil, syklist osv) Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

48 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 11 Tilgjengelighet Parameter Akseltrykk Ønsket situasjon Adgang for de kjøretøyer det er behov for Om akseltrykk Akseltrykk 10 tonn betyr at trykk på aksel 1,3 og 4 skal være maks 10 tonn. På drivakselen (aksel 2) tillates 11,5 tonn akseltrykk i hastigheter over 30 km/t, og 14,9 tonn i hastigheter under 30km/t. Dette fordi veigrep er viktig, og grensen ved lave hastigheter er rettet inn mot glatt vinterføre og forsiktig kjøring med best mulig veigrep Akseltrykk skal settes ut fra veiens bæreevne (bæreevnemålinger). For en del år tilbake gjorde man en kraftig oppjustering av tillatte akseltrykk (uten en tilsvarende oppgradering av veiens bæreevne). Det økte selvsagt tilgjengeligheten for tyngre kjøretøy, men hadde som naturlig konsekvens en større belastning på vegnettet. Dagens akseltrykk klasser på fylkesvegnettet (lengder i km) Tillatt Veglengde (km) % av total Bk10-50 tonn 2 104,8 71,5 % BkT8-50 tonn 751,5 25,5 % BkT8-40 tonn 68,5 2,3 % Bk8-32 tonn 13,9 0,5 % Bk6-28 tonn 6,7 0,2 % Spesiell begrensning 0,2 0,0 % Sum lengde 2 945,4 100,0 % Kilde: Utrekk NVDB nov 2012 Høringsinnspill : Veier eller parseller der næringsliv eller andre ser behov for høyere tillatt akseltrykk. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

49 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 12 Fremkommelighet Parameter Vegdekke Ønsket situasjon Et fast, jevnt dekke med best mulig veigrep sommer og vinter Fordeling av ulike dekketyper på fylkesvegnettet: Dekketype Veglengde i km % av total Asfalt 2 398,8 81,3 % Grus 551,4 18,7 % Betong 1,2 0,0 % Sum 2 951,4 100,0 % Kilde: NVDB utrekk Det er fastsatt detaljerte krav til standard på både asfalt- og grusdekker. På asfaltveier kontrolleres avvik fra standard gjennom målinger av spordybde og jevnhet (PMS-målinger). På grusdekker sjekkes standard ved visuell inspeksjon, og grusing gjennomføres minst årlig Registrert behov for nytt asfaltdekke pr Behov vegdekke Veglengde i km % av total Nytt dekke (slitelag) 178,1 7,4 % Nytt dekke og nytt bærelag 272,4 11,4 % Sum behov 450,4 18,8 % Total veglengde asfalt 2 398,8 100,0 % Kilde: PMS uttrekk PMS-målinger fanger ikke opp sprekker etc (som gir vannintrengning og ødeleggelser av vegdekke). En systematisk visuell inspeksjon ville derfor gitt et høyere behov. Vegdekke og bærelag er slitasjedeler med et løpende forfall. Hvis vegdekke har en gjennomsnittlig levetid på 10 år, vil utfordringene øke med 10% av samlet asfaltdekke pr år. I praksis er det store forskjeller på levetid, avhengig av trafikkmengde, andelen tunge kjøretøy og vegens fundament (forsterkningslag). I 2012 ble det gjennom dekkeleggingsprogrammet lagt nytt dekke på ca 88 km (omfatter dels lapping, dels nytt dekke og dels nytt dekke/bærelag). Forhold som øker utfordringene Økt godstrafikk Større nedbørsmengder Høringsinnspill: Vi har bra oversikt over selve vegdekkets tilstand. Men vil gjerne ha innspill på strekninger der vegdekket periodisk blir dårlig (vises spesielt ved telehiv om våren). Dette skyldes som regel dårlig forsterkningslag, som ikke oppdages via PMS. Parallellt er det satt i gang en kartlegging fra områdeansvarlige i SVV på det samme. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

50 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 13 Parameter Vegbredde Ønsket situasjon Tilstrekkelig bredde ut fra veiens funksjon og trafikkbilde Vegbredde: Avstanden mellom vegkantene. Vegkant: Skjæringslinja mellom ytre kant av skulder, fortau, sykkelfelt eller sykkelbane og skråning (grøft- eller fyllings skråning), mur, bygning eller lignende. Denne vegen har kjørefelt på 2,75 meter, og skulder på 0,5m på hver side. Total vegbredde er 6,5 m. Det finnes svært mange standarder for vegbredde. ( Interesserte lesere henvises til HB 017, Statens vegvesen, fra side 64 ). Standardene er knyttet til ÅDT-grupper, fartsgrense og klassifisering av veg (stamveg, hovedveg, samleveg og adkomstveg). Det er unødig komplekst å gå inn på dette. For å gi et overordnet bilde av dagens vegbredder i forhold til mulige normer har vi valgt noen eksempelnormer. Figur: Oversikt lengde av fylkesveger som ikke oppfyller/ oppfyller mulige normkrav ÅDT-gruppe Norm Norm bredde Vegbredde < norm Vegbredde > norm Totaler veglengde (km) i % av total veglengde (km) i % av total Veglengde (km) i % av total < 1500 Sa ,1 57,0 % 999,1 43,0 % 2 325,2 100,0 % H2 7,5 498,1 91,0 % 49,2 9,0 % 547,3 100,0 % > 4000 S1 8,5 25,6 32,5 % 53,3 67,5 % 79,0 100,0 % Totalsum 1 849,8 62,7 % 1 101,6 37,3 % 2 951,4 100,0 % Kilder: NVDB utrekk pr Statens vegvesen: HB 017 Veg- og gateutforming. Normaler Tabellen over viser et stort behov for breddeutvidelse målt opp mot de normer som er valgt som illustrasjon. Men flere av normene i HB017 kan også gis en alternativ utforming. F.eks kan en Saklasse (samleveg) ha en alternativ utforming med 4 meters vegbredde (og løpende møteplasser). Fylkestinget har vedtatt at forsterkning/breddeutvidelser ikke skal resultere i smalere vegbredde enn 4 m. Breddeutvidelser er en klar oppgradering, og gjøres som regel i forbindelse med andre tiltak (forsterkning). Det er i hver fylkesvegplan et antall prosjekter som omfatter breddeutvidelse. Høringsinnspill: Veier eller parseller der vegbredde oppleves som for smal (hinder for fremkommelighet) ut fra veiens funksjon og trafikkbilde. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

51 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 14 Parameter Flaskehalser Ønsket situasjon Færrest mulig flaskehalser (smale bruer, krappe svinger, nedsatt hastighet etc) Flaskehalser for næringslivets transporter vil primært være viktige fylkesvegstrekninger med begrensninger spesielt mht. vekt og lengde på kjøretøy. Spesielt kritisk er strekninger hvor det ikke finnes alternative ruter, og strekninger som fungerer som alternativ rute hvis riksvegen er stengt. De flaskehalsene som ut fra dette er vurdert som mest kritiske er vist nedenfor. Oversikt kritiske flaskehalser: FV Type Navn Pri Tekst Fv 30 Bakke Moabakken A Singsås Bratt bakke, problemer for store biler om vinteren Bru Geittjønna bru A Røros Smal, føring 5,5 m. Lengde 5 m. Breddeutvidelse Planovergang Kjellbrua A Sårbar og skadet bru, dårlig kurvatur. Lund bru A i Ålen Smal, føring 4,96. Lengde 18,35. Ny bru Harborg planovergang Nesvoll planovergang A A Glåmos Skarp kurve inn mot overgangen, mange utforkjøringer Kurvaturforbedring Ålen Skarp kurve inn mot overgangen, mange utforkjøringer Kurvaturforbedring Fv 700 Bru Bergsbrua A Smalt, mangler grøft, settninger h.s., Elvaforbyggning, breddeutvidelse Grana bru A Smal steinhvelvbru, skiltet 5,0m, uoversiktlig kurve nord for brua Ny bru Mærk bru A Smal steinhvelvbru, 90º skarpe kurver på begge sider. Ny bru med tilstøtende veg Fv 705 Bru Bensbekk bru B Tydal Lita, smal bru, føring 5,5 m. Lengde 3,6 m Ny bru med tilhørende vegomlegging Vesingbekk og Bensbekk må ses i sammenheng Djupåbrua B i Brekken, Røros Enspors, føring 4,5 m. Har vært dødsulykke på stedet Ny bru Vesingbekk bru B Tydal Lita, smal bru, føring 5,5 m. Lengde 3,6 m Ny bru med tilhørende vegomlegging Fv 715 Bru Garabrekka bru B hp 13. Ny bru Garabrekka. Krinsvatn bru B hp 12. Ny Krinsvatn bru. Mælan bru B hp 13. Ny Mælan bru. Smal (tom) B hp 18. Utbedre smalt parti ved Nordmelandsfossen. Tunnel Mørretunnellen B hp 13. Belysning og bygging av portaler i Mørretunnelen. Kilde: SVV region midt, innspill til NTP (november 2011). Høringsinnspill : Steder som oppfattes som alvorlige flaskehalser (hinder for fremkommelighet). Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

52 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 15 Parameter Ønsket situasjon Omkjøringsmuligheter Omkjøringsmuligheter ved naturskade, trafikkulykker eller annet I Sør-Trøndelag er Fv 700 Svorkmo X Fv 65 Berkåk X E6 kritisk som omkjøringsveg til Berkåk. Utfordringene her er smale bruer med uoversiktlig og skarpe svinger inn på bruene. Også Fv 30 X E6 Støren Røros er en viktig fylkesveg internt i fylket og omkjøringsveg. Fv 30 har flere flaskehalser med dårlig vegbredde, skarpe kurver, stor stigning og bruer som er smale og sårbare. Flaskehalsene på disse veiene og noen andre veier er vist i tabellen foran. Det har tidligere vært igangsatt et systematisk arbeid i SVV Sør-Trøndelag for å kartlegge omkjøringsmuligheter for sentrale traséer. Dette arbeidet er ikke fullført. Høringsinnspill: Manglende omkjøringsmuligheter Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

53 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 16 Sikkerhet Parameter Rekkverk/skråning Ønsket situasjon Muligheter til å unngå kollisjon (til å vike tilside) Tilstrekkelig sikring mot farlig utforkjøring Disse to ønskede situasjonene behandles sammen, fordi de på mange områder kan virke mot hverandre. Det ideelle i vegbygging er følgende profil: Denne profilen har ikke rekkverk, men slak skråning fra vegskulder. Det gir muligheter til å unngå kollisjon, samtidig som en utforkjøring i en slik skråning ikke vil være farlig. En slik vegprofil krever mye plass (grunn). I praksis er det derfor ofte bratte skråninger eller grøfter utenfor vegskulder. Dette gjør en utforkjøring farlig, og det må derfor sikres med rekkverk. Det reduserer igjen mulighetene til å unngå kollisjon ved å vike tilside På grunn av at mange skråninger gir dårlig feste,må rekkverk festes i vegskulde. Dette gjør den reelle vegbredden smalere ( og ofte truende for syklister). Det skaper også problemer i forbindelse med brøyting (brøytebiler kommer borti og skader rekkverk). Km rekkverk langs fylkesveger, fordelt på skadet/mangler og OK (ikke registrerte skader/mangler) Skadet/mangler OK Total Lengde % av Lengde % av Lengde (km) total (km) total (km) Rekkverk 100,0 12,4 % 706,9 87,6 % 806,9 Kilde: Utrekk NVDB Høringsinnspill : Steder der rekkverk burde vært satt opp, eller steder der rekkverk ikke lenger sikrer tilstrekkelig mot utforkjøring (nedbøyd). Dette kartlegges også løpende fra SVVs områdeansvarlige Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

54 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 17 Parameter Sikt Ønsket situasjon Tilstrekkelig sikt fremover (møtende trafikk, hindringer) Tilstrekkelig sikt til side (oppdage vilt og trafikk fra avkjørsler) Sikt er vesentlig i trafikksikkerhet, og påvirkes av mange forhold. En tørr grusvei kan støve fra forankjørende bil, og i praksis redusere sikt til 0. Dette er ting som reguleres av drifts- og vedlikeholdsstandard for grusveger, og gåes ikke nærmere inn på her. Med hensyn til sikt fremover tenkes primært på siktproblemer knyttet til skarpe svinger, bergfremspring etc. Dårlig sikt til side øker risiko for påkjørsler av vilt og trafikk fra avkjørsler. Det viktigste tiltaket mot dette er ofte skogrydding (som også har den effekt at det tørker opp veien). Forhold som belysning vinterstid ved skoler og tettsteder påvirker begge siktforhold. Det er ingen sentral oversikt over steder og vegparseller med dårlig sikt. Høringsinnspill : Steder og parseller med alvorlig (sikkerhetsmessig) dårlig sikt Parameter Skilting Ønsket situasjon Tilstrekkelig skilting Skilting gir viktig trafikantinformasjon. Skilt settes opp og tas ned ved midlertidige hendelser, og permanente skilt skades, bøyes og falmer. Oppsett og vedlikehold av skilt er en vedlikeholdssak. Vi har vært litt i tvil om det skulle tas med som en egen parameter under sikkerhet, eller bare omtales som en av mange utfordringer under drift/vedlikehold. Vi tar det med: Antall skilt langs fylkesveger, fordelt på skadet/mangler og OK (ikke registrerte skader/mangler) Skadet/mangler OK Total Antall % av total Antall % av total Antall Skilt ,2 % ,8 % Kilde: NVDB-utrekk pr Høringsinnspill : Alvorlige (sikkerhetsmessige) skiltmangler. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

55 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 18 Parameter Ras- og skredsikring Ønsket situasjon Trygghet mot ras og skred Som skred regnes stein, snø og sørpeskred, løsmasse og flomskred og isskred som blir utløst ovenfor menneskeskapt vegskjæring En skredutsatt vegstrekning er en strekning hvor det i løpet av de siste 20 åra har vært minst 3 stenginger som følge av skred eller minst 3 hendelser/nedfall pr. km på strekningen de siste 20 årene. Som nedfall regnes ikke nedfall fra vegskjæringer. Langs en skredutsatt strekning kan det være flere skredløp og/eller området hvor nedfall er registrert. Et skredpunkt er å forstå som ett sted på strekningen hvor ett tiltak er nødvendig for å gi sikringseffekt. Oversikt over rasutsatte strekninger og anbefalte tiltak. Sortering: fallende prioritering Veg Navn Kommune Type skred TILTAK pri 2011 FV 723 Paulen V Åfjord Stein Tunnel 4,1 FV 723 Ryssdalsvatnet Åfjord Stein Flytte veg, alternativ fanggjerder og nett 4,0 og bolter FV 715 St. Olavspranget Trondheim Stein Tunnel 3,9 (Storsteinan) FV 704 Skjøla Trondheim Stein Terrengtiltak, bolter og nett 3,7 FV 14 Berfjorden Roan Stein Flytte veg 3,5 FV 714 Fossan Snillfjord Stein Tunnel, alternativ nett og bolt 3,3 FV 710 Kalurdalstunnelen Nord Agdenes Stein Fanggjerde, skredoverbygg 3,3 FV 714 Mjøneshatten Snillfjord Stein Tunnel, alternativ nett og fanggjerder 3,2 FV 32 Svanabekken (Høvika) Åfjord Stein Tunnel, alternativ fanggjerder og nett og bolter 3,0 FV 715 Krinsvatn Rissa Stein Terrengtiltak, bolter og nett, og 2,8 fanggjerder FV 723 Paulen IV Åfjord Stein Terrengtiltak og bolting 2,8 FV 723 Paulen III Åfjord Stein Terrengtiltak og bolting 2,8 FV 723 Paulen I Åfjord Stein Terrengtiltak og bolting 2,8 FV 511 Landlaupskjæringa Oppdal Stein Terrengtiltak 2,7 FV 32 Høvika Åfjord Stein Ikke beskrevet 2,6 Kilde: Skredsikringsplan, Statens vegvesen Region midt. RM-rapport Høringsinnspill: Klimaendringer vil gi mer nedbør, større risiko for ras, flom og skred. Vi mottar gjerne høringsinnspill på potensielt utsatte strekninger. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

56 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 19 Parameter Bruer Ønsket situasjon Høyt sikkerhetsnivå De mest typiske vedlikeholdsutfordringer på bru er betong - mekanisk reparasjon, overflatebehandling av stål, forlenging av nedløp, membran og nytt slitelag, vedlikehold av fuge, betong - erosjonssikring, vedlikehold av rekkverk, vedlikehold av stein og vedlikehold av lagre Oppgraderingsutfordringene spenner fra utskifting av rekkverk og kantdrager til ny bru. Oppgraderingsbehovet er anslått til i størrelsesorden 160 mill De 15 bruer i Sør-Trøndelag med størst beregnet forfall og oppgraderingsbehov pr nov Navn Vegnr. Forfall & oppgradering Knarrlagsund FV 364 *** Straumholbrua FV 715 ** Sluppenbrua FV 715 * Vettastraumen FV 714 * Kvål FV 695 * Håggåbrua FV 630 * Brå FV 707 * Valdum FV 674 * Gjøsvik Fv 030 * Melabrua FV 715 * Meldal FV 700 * Osøy Fv 030 * Rognes FV 633 * Svean FV 885 * Heggset FV 705 * Teigen FV 968 * Kilde: Statens vegvesen, Region Midt Kartlegging av forfall på fylkesvegnettet nov 2012 Antall * indikerer relativ beregnet kostnadsklasse. Knarrlagssundbrua er pt klart høyest. Høringsinnspill: Eventuelle kommentarer til sikkerhetsutfordringer på bru. Andre høringsinnspill rundt bru vil være naturlig å knytte til punktet flaskehalser (fremkommelighet). Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

57 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 20 Parameter Tunneller Ønsket situasjon Høyt sikkerhetsnivå Vedlikehold og oppgradering rundt tunneller kan grovt deles i fem kategorier: Oppgradering i hht tunnelforskrift (utgjør ca 86 % av estimerte kostnader), Strukturelle behov (9%), Diverse utskifting (3 %), Utskifting i henhold til elektroforskrifter (1%) og PE-skum brannsikring (1%). Samlede registrerte utfordringer ligger i størrelsesorden 400 millioner, men det er ikke klart definert hva som må og hva som bør gjøres, og heller ikke hvilken tid man har på å gjennomføre måtiltakene. Vedlikehold- og oppgraderingsbehov. Tunneller FV Sør-Trøndelag. Strekning Vegnr. Hitratunnelen FV60 **** Frøyatunnelen Fv137 **** Storvasshammertunnelen FV60 ** Svølgjatunnelen Fv671 ** Perviktunnelen FV650 ** Mørretunnelen FV653 * Pyntentunnelen FV650 * Norvikatunnelen FV64 * Kalurdaltunnelen FV651 * Forfall & oppgradering Berdaltunnelen FV654 * Kilde: Statens vegvesen, Region Midt Kartlegging av forfall på fylkesvegnettet nov 2012 Antall * indikerer relativ beregnet kostnadsklasse. Hitra- og Frøyatunnellen er pt klart høyest. Høringsinnspill: Eventuelle kommentarer til sikkerhetsutfordringer på tunnell Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

58 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 21 Utfordringer VEI/KOLLEKTIV Dette er et sammensatt område, som spenner fra fergetrafikk til holdeplasser. Det er derfor vanskelig å sette felles parametre på samme måte som ble gjort for vei. Helt overordnet kan dette være en felles ønsket situasjon for vei/kollektiv: Mål Tilgjengelighet Fremkommelighet Sikkerhet Ønsket situasjon Adgang for de folk og kjøretøyer tilbudet er ment for Tilbudet gir tilstrekkelig fremføringstid og pålitelighet for de trafikantgrupper det er rettet mot. Tilbudet gir en tilstrekkelig sikkerhet for de trafikantgrupper det er rettet mot, eller berører direkte eller indirekte På det enkelte område under vei/kollektiv vil ønsket situasjon presiseres nærmere Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

59 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 22 Kollektivtraséer og holdeplasser Kollektivtraséer Mål Tilgjengelighet Ønsket situasjon Adgang for kollektive kjøretøy Fremkommelighet Kortest mulig fremføringstid, høy pålitelighet, trasé med god komfort og minst mulig skader på kollektivkjøretøy Sikkerhet Trasé som gir minst mulig risiko for uhell og skader på myke og andre trafikanter Kollektivtraséer er en del av vegnettet, men behandles spesielt her. Bussene går både på riksvei, fylkesvei og kommunale veier. AtB har på en del områder gjort en kartlegging av kollektivtraséene. Gode kjøreveier for kollektivtrafikken fremmer regularitet og effektivitet, samt at det minimerer skade på materiell. Høringsinnspil.: Utfordringer knyttet til kollektivtraséer, spesielt knyttet til sikkerhet. Utfordringer knyttet til tilgjengelighet og fremkommelighet vil systematiseres videre av AtB. Holdeplasser Mål Tilgjengelighet Fremkommelighet Sikkerhet Ønsket situasjon Lange nok holdeplasser for aktuelle kjøretøy. Lett adkomst til holdeplass, og på- avstigning. Mest mulig universelt utformet. Forhold rundt holdeplassen og inn-utkjøring fra denne som gir minst mulig risiko for uhell og skader på myke trafikanter / andre trafikanter Det er gjort en kartlegging av små og store utfordringer på holdeplass-siden av AtB. Dette spenner over ting som for korte holdeplasser, vanskelig påstigning, vanskelig utkjøring/dårlig sikt og erfaringsmessige driftsproblemer som snølagring etc i nærhet av holdeplass. Et generelt krav for holdeplasser er at de skal være universelt utformet. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven slår i 9 fast: " Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten". En oppgradering til universell standard er bare gjort for et lite antall holdeplasser i Trondheim og omegn, mens antall holdeplasser i Sør-Trøndelag er langt over tusen. Høringsinnspill: Utfordringer knyttet til holdeplasser, spesielt sett fra reisende. Utfordringer sett fra transportør vil systematiseres videre av AtB. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

60 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 23 Park&ride og sentrumsterminaler Park & ride i Trondheimsregionen Mål Tilgjengelighet Fremkommelighet Sikkerhet Ønsket situasjon Tilstrekkelig adkomst og parkerings-/ venteareal for alle aktuelle trafikantgrupper. Gratis parkering. Effektiv flyt i parkering og skifte mellom transportmidler for myke og trafikanter. Forhold rundt park&ride og inn-utkjøring fra denne som gir minst mulig risiko for uhell og skader på myke trafikanter / andre trafikanter I Trondheimsregionen er det opparbeidet flere gratis parkeringsplasser både for bil og sykkel nær bussholdeplass og togstasjon. Dette gjør det enkelt og attraktivt å kombinere bil/sykkel og buss/tog inn og ut av Trondheim. Oversikt eksisterende park&ride anlegg Navn P-plasser bil P-plasser sykkel Brekstad 200 Buvika Børsa Heimdal stasjon 50 9 Hommelvik bomst Hommelvik stasjon Hovin (Fosskrysset) Hysnes 25 Klæbu 25 8 Leistadkrysset Lensvik 25 Ler Melhus skysstasjon Orkanger Ranheim (ved E6) 11 8 Sandstad 200 Stjørdal Støren skysstasjon Tonstadkrysset 20 Vanvikan 100 Vikhammer stasjon Totalt antall Kilde AtB/SVV/ STFK samferdsel I tillegg er det sykkelparkering under tak i tilknytning til følgende holdeplasser: Trondheim sentralstasjon, Stokkhaugen, Dalgård, Husebytunet, Kroppanmarka, Ringve skole og Olderdalen Høringsinnspill: Behov knyttet til eksisterende park&ride anlegg. Høringsinnspill: Behov for nye park& ride anlegg Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

61 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 24 Sentrumsterminaler Her er en oversikt over eksisterende og planlagte terminaler i Trondheim sentrum. Trondheim sentralstasjon. Sentralt knutepunkt for buss og tog Ny hurtigbåtterminal på Brattøra. Ferdigstilles i Vil erstatte den gamle hurtigbåtterminalen. (som var var eid av FosenNamsos Sjø, og er solgt til private) Den nye hurtigbåtterminalen flyttes nærmere Trondheim S, og forbindes med den nye brua Sjøgangen (som ble ferdigstilt høsten 2012). Fra 2014 vil Trondheim S og hurtigbåtterminal bli betraktet som en terminal, med mulig navn Trondheim S (ikke bestemt). Ny hurtigbåtterminal lånefinansieres av STFK. Stor ombygging Prinsenkrysset, rettet mot å gjøre det til et sentralt knutepunkt for buss og trikk. Vil erstatte Munkegata. Ferdigstilles høsten Utfordring: Realisere Tillerterminalen. Denne er ikke vedtatt, men det er laget en mulighetsstudie. (Gjennomkjøringsterminal i Sentervegen på Tiller). Terminalen vil være et omstigningspunkt for busstrafikk fra Sør (se f.eks busstilbud fra omegnskommuner til Trondheim under KOLLEKTIV). Dette vil gi et mer effektivt transporttilbud fra Tillerterminalen til ulike destinasjoner i Trondheimsområdet, samtidig som det vil kunne gi et bedre tilbud (høyere frekvens) fra omegnskommuner til Tillerterminalen. En realisering av Tillerterminalen og nytt busstilbud vil tidligst kunne være aktuelt fra neste bussanbud (ca 2018). Høringsinnspill: Kommentarer og innspill knyttet til sentrumsterminalene Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

62 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 25 Fergeruter Ferger og fergekaier regnes tradisjonelt som del av veg. I forhold til bru eller tunnel er fergeløsning en flaskehals. Men frekvens og regularitet gir grunnlag for planlegging, og derved minimering av ulemper. Fylkeskommunen har ansvaret for følgende fergesamband; Ruter Beskrivelse Flakk-Rørvik Kontrakt er inngått med operatør for perioden Blir derfor ikke utlyst nå. Brekstad-Valset Kontrakt utløper Dypfest-Tarva Kontrakt utløper Garten-Storfosna/Leksa- Kontrakt utløper Dette er i utgangspunktet to Værnes samband som driftes av samme operatør. Det er aktuelt å forhandle frem forlengelse av kontrakt fram til for med dette å kunne utlyse fergesambandet samtidig som de to Øyrekken; Frøya-Mausund- Bogøyvær-Sula foregående samband. Kontrakt utløper Denne fergeruten driftes i kombinasjon med hurtigbåt i samme område. Anbudsutlysing av denne fergeruten vil derfor skje gjennom hurtigbåtanbud Det er i iverksatt prosess med utarbeidelse av anbudsstrategi for nye anbud gjeldende fra for fergesambandene; Brekstad-Valset, Dypfest-Tarva, Garten-Storfosna og Leksa-Værnes. Endelig anbudsinnbydelse skal ut før påske Tildeling og kontraktsinngåelse forventes tidligst høst Ved endelig vedtak om tilbudsgrunnlag/anbudsstrategi vil rutekonseptene i FTP-planperioden i stor grad være lagt. Kontraktene vil imidlertid bli utformet slik at mindre endringer og tilpasninger kan ivaretas uten forutgående forhandlinger med operatør Mål Tilgjengelighet Ønsket situasjon Adgang til ferjeforbindelsen for de trafikantgrupper som har behov Fremkommelighet Tilstrekkelig frekvens, fremføringstid og komfort. Sikkerhet Materiell og forhold som gir minst mulig risiko for skader og uhell. Dette er håndtert i transportforskrifter og anbudsdokumenter, og vurderes ikke spesielt videre Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

63 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 26 Garten- Storfosna Dagens rutetilbud (gjeldende til ) I anbudsstrategi for anbud fra 2014 eller 2015 er det initiert noen reduksjoner i tilbud. Rutetabellen som legges til grunn for anbudet, vil være klar i løpet av våren Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til tilgjengelighet, fremkommelighet og evt sikkerhet i eksisterende tilbud. Innspill til nytt ruteanbud. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

64 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 27 Leksa-Værnes Dagens rutetilbud (gjeldende til ) I anbudsstrategi for anbud fra 2014 eller 2015 er det initiert mindre tilpasninger i tilbud. Rutetabellen som legges til grunn for anbudet, vil være klar i løpet av våren Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til tilgjengelighet, fremkommelighet og evt sikkerhet i eksisterende tilbud. Innspill til nytt ruteanbud Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

65 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 28 Dypfest-Tarva Dagens rutetilbud (gjeldende til ) I anbudsstrategi for anbud fra 2014 eller 2015 er det initiert mindre tilpasninger i ordinært tilbud. Men det er presisert at det må legges til rette for en mulig utvidelse for å ivareta forsvarets behov Rutetabellen som legges til grunn for anbudet, vil være klar i løpet av våren Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til tilgjengelighet, fremkommelighet og evt sikkerhet i eksisterende tilbud. Innspill til nytt ruteanbud Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

66 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 29 Brekstad Valset Dagens rutetilbud (gjeldende til ) I anbudsstrategi for anbud fra 2014 eller 2015 er kapasitet og frekvens på sambandet Brekstad-Valset er besluttet utvidet: To ferger i trafikkbelastede perioder morgen, ettermiddag og sesongbelastede perioder. Rutetabellen som legges til grunn for anbudet, vil være klar i løpet av våren Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til tilgjengelighet, fremkommelighet og evt sikkerhet i eksisterende tilbud. Innspill til nytt ruteanbud Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

67 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 30 Flakk-Rørvik Dagens rutetilbud (gjeldende til ) Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til tilgjengelighet, fremkommelighet og evt sikkerhet i eksisterende tilbud Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

68 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 31 Ferjekaier Mål Tilgjengelighet Fremkommelighet Sikkerhet Ønsket situasjon Tilstrekkelig adkomst og parkerings-/ venteareal for alle aktuelle trafikantgrupper. Effektiv flyt i av- og påstigning for reisende. Forhold rundt ferjekaien og inn-utkjøring fra denne som gir minst mulig risiko for uhell og skader på myke trafikanter / andre trafikanter Det er registrert store utfordringer( størrelsesorden 80 mill) knyttet til vedlikeholdsetterslep (forfall) og behov for oppgradering på fergekai Vedlikeholdsutfordringer på fergekaier i Sør-Trøndelag Navn Vegnr Forfall og oppgradering Brekstad ferjekai FV 710 **** Flakk Fergeleie FV 715 *** Rørvik Ferjeleie FV 715 *** Valset Ferjeleie FV 710 *** Vernes fergekai FV 277 * Garten ferjekai FV 242 * Storfosna ferjekai FV 242 * Leksa fergekai FV 277 * Kilde: Statens vegvesen, Region Midt Kartlegging av forfall på fylkesvegnettet nov 2012 Antall * indikerer relativ beregnet kostnadsklasse. De fire øverste er klart høyest. Høringsinnspill: Utfordringer knyttet til fergekaier, spesielt sett fra reisende. Utfordringer sett fra transportør og infrastruktursiden vil systematiseres videre av AtB/SVV. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

69 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 32 Sykkelveg og gangveg Sykkelveg Mål Tilgjengelighet Fremkommelighet Sikkerhet Ønsket situasjon Jevnt veidekke med tilstrekkelig veigrep sommer og vinter, tilstrekkelig bredde Sammenhengende traséer med minst mulig avbrudd og hindringer Trasé som gir mest mulig beskyttelse(adskillelse) mot kjørende, og minst mulig risiko for uhell og skader på myke trafikanter En utfordring vil være å få til en bedre vinterdrifting, spesielt i Trondheim. Dårlige forhold for syklister og gående trekker på vinterstid trekker disse gruppene mot kollektiv, og det er ikke den primære målgruppen for kollektiv. Kollektiv i rush på vinterstid er dessuten nær sitt maks tak. Høringsinnspill: Utfordringer knyttet til eksisterende sykkelveger. Høringsinnspill: Behov for nye sykkelveger Gangveg Mål Tilgjengelighet Fremkommelighet Sikkerhet Ønsket situasjon Jevnt dekke med tilstrekkelig veigrep sommer og vinter Trasé som gir mest mulig beskyttelse(adskillelse) mot kjørende og syklister Høringsinnspill: Utfordringer knyttet til eksisterende gangveger Høringsinnspill: Behov for nye gangveger Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

70 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 33 Utfordringer KOLLEKTIV STFK har ansvar for all busstrafikk i Trondheim, for regionruter mellom omegnskommuner og Trondheim og for lokalt busstilbud i omegnskommuner. Det lokale busstilbudet i omegnskommuner er i stor grad samkjørt med skoleskyss, som er en lovpålagt oppgave. STFK har også ansvar for TT transport i hele fylket. STFK har videre ansvar for 5 hurtigbåtsamband. Det har også løyvemyndighet for taxikjøring (kvantitativt regulert), og for all transportvirksomhet i næring som drives fra fylket (kvalitative kriterier) Mål Tilgjengelighet Ønsket situasjon Adgang til kollektivtilbudet for de trafikantgrupper som har behov Fremkommelighet Tilstrekkelig frekvens, fremføringstid og komfort. Sikkerhet Materiell og forhold som gir minst mulig risiko for skader og uhell. Dette er håndtert i transportforskrifter og anbudsdokumenter, og vurderes ikke spesielt videre Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

71 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 34 Busstilbud Trondheim Stamruter 2013 Mål versus tilbud høsten Intervall i minutter mellom hver avgang. Man-fre Lør Søn Kap. Rute Type rush dag kveld ldag lkveld sdag Strekning i rush Mål R Væretrøa-Munkegata-Romolslia vv liten 7 R Vikåsen/Reppe-Munkegata-Flatåsen vv liten 4 R Lade-Munkegata-Kolstad/Heimdal vv liten 5 R Lohove-Dronningens-Buenget vv liten 8 R Steinåsen-Dronningens gata - Stavset vv liten 9 R Dragvoll-Munkegata-Kattem-Lundåsen liten 46 R Pirbadet-sentrum-Sandmoen vv liten Kilde: AtB Mål fastsatt av AtB (blåmerket linje). Grønne felt markerer tilbud som er bedre enn mål Generelle utfordringer: Ledig kapasitet i rush er liten, spesielt oktober- mars. I del 2 vil det fremmes tiltak for å møte en forventet og målsatt etterspørselsøkning på kort og lengre sikt. Fremkommelighet i rush. (kjøretid, punktlighet). I del 2 vil det fremmes tiltak for å holde rutetider i rush Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til fremkommelighet i rutetilbudet som etableres fra Behov for justeringer Kollektivbuen 2013 Mål versus tilbud som etableres høsten Intervall i minutter mellom hver avgang. Man-fre Lør Søn Kap. Rute Type rush dag kveld ldag lkveld sdag Strekning i rush X Mål Alle ruter /busser R ,5 6,75 7,5 Hlp.Buran retn.sentrum liten Alle ruter /busser R13 0,5 1,33 5 1,62 2,32 2,62 Hlp.Prinsen Kino retn.sentrum Kilde: AtB Mål fastsatt av AtB (blåmerket linje). Grønne felt markerer tilbud som er bedre enn mål. Gule felt markerer tilbud som er dårligere enn mål Antall minutter pr avgang er her beregnet som antall busser pr time/ 60 min liten Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

72 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 35 Øvrige byruter 2013 Mål versus tilbud som etableres høsten Intervall i minutter mellom hver avgang. Man-fre Lør Søn Kap. Rute Type rush dag kveld ldag lkveld sdag Strekning i rush Mål R lade - Munkegata-Sjetnmarka, vv liten 18 R Vikåsen/Jonsvatnet-Dronningens gate- Havstad vv 19 R Pirbadet-sentrum-Sandmoen vv liten 11 R Trondheim-Trollhaugen vv +25% 16 R Sandmoen-Omkjøringsvegen-Ranheim vv, ingen avg.søndager liten +50% 22 R Tyholt-Munkegata-Othilienborg/Vestlia vv +25% 24 R Jonsvatnet 2 avg/timen i rushperioden / fra Solbakken skole. På dagtid 2 avg/timen fra fra Solbakken skole og fra Kuset. Alt fra man-fre. +25% 36* R Dronningens gate - Brundalen - Stokkhaugen vv, 37 R Vikhammeråsen-Munkegate vv liten 44 R Munkegata-Vestre Rosten vv +25% 47 R Munkegata-Klæbu vv liten 54 R Trondheim-Bratsberg vv +25% 55 R Munkegata-Rate vv liten 60 R Trondheim-Valentinlyst +25% 63 R Singsaker-Dronningens gate-ilsvika +25% 66* R Munkegata-Stokkanhaugen liten Kilde: AtB * kjøres med tre leddvogner i rush Mål fastsatt av AtB (blåmerket linje). Grønne felt markerer tilbud som er bedre enn mål. Gule felt markerer felter som er dårlige enn mål liten Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til fremkommelighet i rutetilbudet som etableres fra Behov for justeringer Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

73 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 36 Øvrige tilbud 2013 Mål versus tilbud som etableres høsten Intervall i minutter mellom hver avgang. Man-fre Lør Søn Kap. Rute Type rush dag kveld ldag lkveld sdag Strekning i rush X Mål R Okstad-Ringvål via Heimdal vv +25% 71 R Heimdal-Spongdal vv +25% 73 R Heimdal-Spongdal vv +25% 75 R Trondheim-Spongdal vv, mellom kl i rush er frekvensen 2 avg. I timen 76 R * * * Munkegata-Spongdal vv, * kun en avg. Fra Trondheim til Rye man-fre kl.2345, samme lørd og søndag 82 R13 22 Dronningens gate - Byåsen-Flatåen- Kolstad-Heimdal-Tiller Kilde: AtB +25% +25% liten Mål fastsatt av AtB (blåmerket linje). Grønne felt markerer tilbud som er bedre enn mål. Gule felt markerer felter som er dårlige enn mål Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til fremkommelighet i rutetilbudet som etableres fra Behov for justeringer Fritidsruter 2013 Mål versus tilbud som etableres høsten Intervall i minutter mellom hver avgang. Man-fre Lør Søn Kap. Rute Type rush dag kveld ldag lkveld sdag Strekning i rush 10 R13 * * * Dronningens gate - Skistua vv* 2 avg.mellom kl.09-kl.16 man-fre, lør 1 avg i timen mellom kl lør, på søndager to avganger i timen mellom kl R Bergheim-Moholt-Persaunet-Leangen- Hasselbakken-City Syd-Dronningens gatavv i tidsrommet k Kilde: AtB liten +50% Disse rutene er spesialtilpasset, og det relateres ikke til noen generelle mål her Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til fremkommelighet i rutetilbudet som etableres fra Behov for justeringer Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

74 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 37 Spesielle arbeidsruter 2013 Mål versus tilbud som etableres høsten Intervall i minutter mellom hver avgang. Man-fre Lør Søn Kap. Rute Type rush dag kveld ldag lkveld sdag Strekning i rush 15 R13 60 Migosenteret - Lade Alle 80, kun man-fre i rush +25% 80 R13 60 Væretrøa-Jakobsli-Sandmoen-Industriv. Man-fre +25% 88 R Sandmoen-Tiller-Fossegrenda-Risvollan-Nardo- St.Olav-Sentrum- Ila vv +25% 89 R Skytterbanen-Lundåsen-Kattem-Byåsen- Dronningens gate-st.olav vv 90 R13 60 Lundåsen-Kattem-Kolstad-Tunga-Lade vv +25% +25% 91 R13 * * * Tempe-Lundåsen-Kattem-Heimdal-Flatåsen- Byåsen-Dronningens gate - Tiller, arbeidsrute som starter kl R13 * * * Flatåsen-Kolstad-Heimdal-Tiller-Dronningens gate, arbeidsrute som starter kl % +25% 93 R13 * * * Vikåsen-Ranheimsveien-Lade-Dronningens gate- Sluppen, arbeidsrute som starter kl % 94 R13 * * *Valentinlyst-Jakobsli-Steinan-Risvollan-Sluppen- Dronningens gate-lade, arbeidsrute som starter kl R13 * *Flatåsen-Kolstad-Dragvoll-Brundalen vv, arbeidsrute som har en avg. Kl.0705 med retur kl R13 * *Sandmoen-Tiller-Fossegrenda-Tverregga-Blakli- Dragvoll-Brundalen vv, arbeidsrute som har en avg. Kl.0707 med retur kl % +25% liten 97 R13 * * *Skytterbanen-Lundåsen-Kattem-Heimdal-Rosten- Sluppen-Dragvoll-Brundalen, arbeidsrute som har en avg. Kl.0705 liten 98 R13 * *Flakk-Trolla-Ila-Munkegata-Sveberg vv, arbeidsrute som har en avg. Kl.0555 med retur kl R13 * *Brekkåsen-Melhus-Tiller-Lade vv, arbeidsrute som har en avg. Kl.0705 med retur kl.1605 liten +50% Disse rutene er spesialtilpasset, og det relateres ikke til noen generelle mål her Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til fremkommelighet i rutetilbudet som etableres fra Behov for justeringer Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

75 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 38 Trikk Trondheim Trondheim har en trikkerute. Rutetabell pr (tilsvarende frekvenser i motsatt retning) Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til trikketilbud. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

76 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 39 Fra omegnskommuner til Trondheim (pendleravstand) Hovedruter 2013 Mål versus tilbud som etableres høsten Intervall i minutter mellom hver avgang. Man-fre Lør Søn Kommentar Kap. Rute Kommune Type rush dag kveld ldag lkveld sdag skveld i rush X x Mål Malvik R Vikhammeråsen-Munkegata vv, se Trd-frekvens liten 301 Malvik R Hommelvik-Trondheim-Melhus liten 47 Klæbu R Klæbu-Trondheim vv liten Skaun R13 30 Skaun-Børsa-Trondheim vv liten 301 Melhus R Melhus-Trondheim vv liten 310 Stjørdal R Stjørdal-Trondheim via Motorvei- Fanrem liten 310 Orkdal R Fanrem-Trondheim - Stjørdal via motorvei E6 340 Gauldal R (Røros)-Støren-Trondheim vv liten 410 Orkanger R enkelt 180 Trondheim-Orkanger via Fv810 liten 410 Orkanger R enkelt 180 Orkanger-Trondeim via Fv810 liten 450 Rissa R13 20 Enkelt 120 Enkelt enkelt enkelt enkelt Tr.heim-Stats via Rissa - (Råkvåg) +25% 450 Rissa R13 60 Enkelt Enkelt Enkelt enkelt enkelt enkelt (Råkvåg) - Rissa - Trondheim +25% Kilde: AtB Generelle utfordringer (som for stamruter i Trondheim): Ledig kapasitet i rush er liten, spesielt oktober- mars. I del 2 vil det fremmes tiltak for å møte en forventet og målsatt etterspørselsøkning på kort og lengre sikt. Fremkommelighet i rush. (kjøretid, punktlighet). I del 2 vil det fremmes tiltak for å holde rutetider i rush Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til fremkommelighet i rutetilbudet som etableres fra Behov for justeringer Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

77 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 40 Øvrige ruter 2013 Mål versus tilbud som etableres høsten Intervall i minutter mellom hver avgang. Man-fre Lør Søn Kommentar Kap. Rute Kommune Type rush dag kveld ldag lkveld sdag skveld i rush X x Mål * * * * 320 Hitra R13 Enkelt Enkelt Enkelt Enkelt 165 Hitra/Frøya-Orkanger-Trondheim vv 330 Selbu R13 45 Enkelt 180 Enkelt enkelt enkelt enkelt (Tydal)-Selbu-Stjørdal-Trondheim fra Selbu 330 Selbu R13 45 Enkelt enkelt enkelt enkelt Trondheim-Stjørdal-Selbu-Tydal fra Tr.h 470 Orkanger R13 Enkelt Trondheim-Orkanger-(Kyrks.øra)- (Aure) +25% +25% +25% +25% 470 Orkanger R13 75 Enkelt Enkelt enkelt enkelt (Aure)-(Kyrk.øra)-Orkanger-Tr.heim +25% 350 Rissa R13 Enkelt Enkelt enkelt Tr.heim-Statsb via Rissa - (Osen) +25% 350 Rissa R13 Enkelt Enkelt enkelt (Osen)-Statsb via Rissa - Tr.heim +25% Kilde: AtB Det er ikke etablert spesielle mål for lørdag og søndag Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til fremkommelighet i rutetilbudet som etableres fra Behov for justeringer Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

78 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 41 Hurtigbåt Frøya- Øyrekken fra 2014 Rutetider som ligger til grunn i nytt hurtigbåtanbud fra Tilbudet varierer noe gjennom uken, det er her valgt tirsdag for å illustrerere tilbudet Ovenstående rutetilbud er gjenstand for tilpasninger Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til fremkommelighet i rutetilbudet som etableres fra Behov for justeringer Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

79 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 42 Bygderuten i Osen 2014 Rutetider som ligger til grunn i nytt hurtigbåtanbud fra Ovenstående rutetilbud er gjenstand for tilpasninger Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til fremkommelighet i rutetilbudet som etableres fra Behov for justeringer Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

80 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 43 Trondheim- Vanvikan 2014 Rutetider som ligger til grunn i nytt hurtigbåtanbud fra Ovenstående rutetilbud er gjenstand for tilpasninger Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til fremkommelighet i rutetilbudet som etableres fra Behov for justeringer Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

81 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 44 Trondheim- Brekstad- Kristiansund 2014 Rutetider som ligger til grunn i nytt hurtigbåtanbud fra Ovenstående rutetilbud er gjenstand for tilpasninger Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til fremkommelighet i rutetilbudet som etableres fra Behov for justeringer Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

82 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 45 Skoleskyss/ lokalt busstilbud i distriktene I skyssreglementet er det kriterier for når en har rett til skyss, men i liten grad for hvilken standard denne tjenesten skal ha. Det er en åpning for at elever ved VGS kan få godtgjort privat skyss om ventetid eller reisetid kollektivt blir urimelig lang. I VGS er STFK ansvarlig for tilbudet innen opplæringslovens rammer. I grunnskole er kommunen ansvarlig, og har FM som klageinstans 75% av busstilbudet i distriktene er skoleskyss. Disse skal i prinsippet være faste ruter, som også andre enn skoleelever kan ta. Skoleskysstrafikken kan i praksis variere, for eksempel ved at bussen bare kjører så langt som siste elev skal, eller at en elev som skal på SFO (og derfor kjører med andre) ikke hentes om morgenen. Skoleskysstilbudet bør evalueres årlig, og ta høyde for endringer i bosetting og skolestruktur. AtB tar for første gang over skoleskyssadministrasjonen fra høsten 2013 Generelle utfordringer: Det lovbestemte skysstilbudet er knyttet til avstand/ reisetid fra skole. Ved et politisk vedtak ble det også tatt inn at trafikkfarlig skolevei skulle være et kriterium. Dette har i praksis vist seg utfordrende å håndtere, og medført ganske tung saksbehandling. Det er en utfordring å presisere entydige regler ved revisjon av skyssreglementet. Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til dagens skoleskyss/ lokalt busstilbud. Behov for justeringer Bestillertransport. Bestillertransport er en maxitaxi som går etter et fastsatt rutemønster/frekvens, men med mulighet til å avvike (hente/bringe) innen en viss avstand fra ruta. Politisk agenda har vedtatt at bestillertransport skal gjennomføres i hele fylket. Videre gjennomføring avventer evaluering av prøveprosjekt i Oppdal/Rennebu (forelå ultimo november 2012) og resultater fra et femårig mindre prøveprosjekt på Sula (Gåsøya). Prøveprosjektene er finansiert med KID midler (Kollektivtransport I Distriktene). Bestillertransport er omtalt både i NTP og RTP. Enighet blant fylkene i Midt-Norge om at de vil søke samordning av bestillertransporten, og da sammen med transportkontoret i Helse Midt som koordinerer syketransporten i regionen. Generell utfordring: Etablere et konkret og direkte prosjekt for å realiere potensialet i midt-norsk samordning mellom bestillertransport/syketransport Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til bestillertransport. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

83 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 46 TT transport. Det er ikke noe lovbestemt krav knyttet til dette. STFKs har et tilbud omtrent på på linje med eller kanskje litt under snittet i resten av landet. Eksempelvis har gruppe 1 (gående funksjonshemmede) 16 turer i året. Det betales egenandel. Antall reiser siste 12 mndr. pr var , hvorav i gruppe 1 Generell utfordring: Se på muligheter for å samordne TT-tilbudet med buss i i byområder der det er reelt og universelt utformet kollektivtilbud. Høringsinnspill: Kommentarer knyttet til dagens TT-transport. Behov for endringer. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

84 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 47 STFKs utfordringer overfor ANDRE AKTØRER i regionen Fly/ flyplasser Utenom flytilbudet fra Værnes, er det flyplasser på Røros og Ørland. Fylkeskommunen har bistått Røros med å få et bedre flytilbud, gjennom nytt anbud. Ørland er i dag en kommunalt eid flyplass, der STFK og Ørland kommune gir bidrag til drift av flyplass og flyrute. Flytilbudet i dag er et 19 seters fly som går tirsdag- fredag til Oslo med retur fra Oslo. I tillegg er det en weekendrute fredag til Oslo, med retur søndag fra Oslo Gjennom nytt hurtigbåttilbud fra Fillan til Brekstad fra 2014 får Hitra en mulighet til å nå tidlig fly til Oslo. (Dette betinger at dagens fly starter noe senere) Det er ønske om å få Ørland inn på det regionale rutenettet, som som betyr at staten kjøper flytilbud. Fylkeskommunen bistår Ørland kommune i dialog mot departementet Det ønskes et bedre tilbud enn i dag, for eksempel et tilsvarende tilbud som i dag fra Oslo til Ørland. STFK bistår med å finansiere en utredning om kommersiell drift. Tog og jernbane NSB drifter et godt tilbud på Trønderbanen og region/ekspresstog. Det er dialog om samordning av rutetilbud. STFK gir innspill til togtilbud, bla et ønske om å forlenge Trønderbanen (timestilbudet) til Heimdal/Melhus. I dag går det til Lerkendal. Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. STFK har finansiert en planlegging av dette. STFK har også opprettet et selskap som arbeider for fortgang i denne saken -som har stått høyt på prioriteringslista til Trøndelag i svært mange år Det er ønskelig at kollektivreisende kan ha samme billettsystem på tog og buss. I dag er ikke dette mulig. STFK tar initiativ til at fylkeskommunen /AtB overtar inntektsansvaret for tog, mot at det refunderes billettinntekter til NSB. Full samordning av rutetilbud. STFK arbeider på sikt for at man får innkjøpsansvar for togtjenester, på linje med det innkjøpsansvar man i dag har for buss gjennom anbud. Dette vil gi full samordning, og én aktør som har ansvar for regionalt kollektivtilbud Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

85 Transportplan for Sør-Trøndelag Høringsdokument del 1: UTFORDRINGER Side 48 Havn Det er en nasjonal strategi å få til en økt overføring av gods fra vei til sjø. Faktisk overføring av gods fra vei til sjø skjer ikke på et overordnet nivå, men i dialog med vareeierne. Trondheim havn har derfor startet en kartlegging av overføringspotensial hos små og store vareeiere i Trøndelag. Når dette arbeidet er ferdigstilt vil man ha en oversikt hvor man kan arbeide konkret med godsoverføring i samarbeid med den enkelte vareeier STFK kan bistå havneselskapene i Sør-Trøndelag med å etablere en utpekt havn (nasjonal status). Utover dette kan STFK samarbeide med de enkelte havner og felles havneselskap om konkrete prosjekter rettet mot å implementere den nasjonale strategien. Godsterminal/ logistikknutepunkt Gjennom en konseptvalgutredning har Jernbaneverket vurdert mulige alternativer til organisering og lokalisering av en ny godsterminal. Anbefalingen fra Jernbaneverket er videre planlegging av en «innlandsterminal» sør for Trondheim sentrum. Anbefalingen er lagt til grunn i samferdselsetatenes forslag til NTP Gitt effektive transportløsninger mellom terminal og havn, samtidig som disse har integrerte IKT systemer for drift, forutsettes det at delt-sør-løsning kan driftes som en integrert løsning (funksjonelt logistikknutepunkt). Med utgangspunkt i dagens infrastruktur må eventuell samlokalisering av bane og havn skje øst for Trondheim. Men strekningen mellom Trondheim og Stjørdal er bebodd og innehar betydelige naturverdier STFK kan følge utviklingen, ta initiativer og bistå parter etter behov. Riksveger Staten har ansvar for 333 km riksveger med 100 bruer og 17 tunneller. E6 er den lengste av disse, med en lengde på 220 km fra fylkesgrense i nord til Sør. Det er ingen fergesamband på riksvegene i Sør-Trøndelag. Holde et kontinuerlig trykk på behov for utbedring av E6 Sør, som har vært et like høyt prioritert prosjekt som Elbanen. Sør-Trøndelag fylkeskommune 2012

86

87

88

89

90 Et miljø for utvikling og vekst! Høringsinnspill Transportplan Generelt: Veldig lettlest og informativt høringsdokument. Enkle beskrivelser og mange utfordringer er tatt inn i dokumentet. Etter høringsrunden vil dette bli et godt utgangspunkt for tiltak og prioriteringer. Kostnadsomfang og rammer er ikke en del av denne planen, det er OK at behov og sikkerhetsvurderinger gjøres i dette dokumentet uavhengig av kostnadselementet. Innspill til planen: Skilting: Vestråtkrysset på Opphaug må utbedres - enten redusert fart eller rundkjøring med små investeringer (Wist-krysset på E6 sør for Steinkjer er et eks på at det er mulig!) Brekstad fergekai: stort behov for vedlikehold, og behov for flytting. Behov for sykkelveg fra Opphaug til Botngård Hurtigbåt: Gode forbedringer av hurtigbåttilbudet i nytt anbud fra 2014! 14.januar 2013 Ketil Kvam sign Kompetanseutvikling * Rådgivning * Prosjektstyring * Bedriftsetablering * Kurs-/studietilbud Meieriveien 5, 7130 Brekstad * Tlf * Fax