Globale perspektiv s

Transkript

1 KONTAKTORGAN FOR TOMB NR ÅRGANG BANDET Fra direktørstol til fjøskrakk s. 18 Kreative elever s. 22 Tur til Mali s. 12 Globale perspektiv s

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Leder... 3 Kunnskapsløftet... 4 Andakt... 5 Nytt fra gårdsbruket... 6 Kverke på Tomb... 8 Helsedokument for hest... 9 Gris i Aserbajdsjan Tur til Mali Tur til Madagaskar Thomas Russ Fra direktørstol til fjøskrakk Dugnad i bygda Tverrfaglig prosjekt Jubileumslister Basar på Jæren Tomb-stevnet NM i pløying Kunstverk selges Kudoku Tomb-kalender Utgiver: TOMB, 1640 RÅDE Ansvarlig redaktør: Astrid Langmoen Olsen Redaktør: Kari Mette Sundby Medarbeidere: Tor Arne Hustvedt, Einar Østmo, Hanne Tangen Annonseansvarlig: Einar Østmo Tlf.: Fax: E-post: post@tomb.no Internett: Stoff til Tomb-bandet sendes post@tomb.no Gavekonto-nr.: Forside: Madagaskar Foto: Rune Aae Grafisk Design og trykk: Østfold trykkeri

3 3 REKTOR HAR ORDET Learning by doing er et kjent pedagogisk begrep. De fleste har ikke lærdommen inne før de har gjort det, det er ikke nok bare å lese eller høre om et tema. På Tomb har vi mye praksis, men hensikten er ikke kun å lære å gjøre. Vel så viktig er aktiviteten og mestringsopplevelsen. Flertallet av ungdommen lærer best ved andre undervisningsmetoder enn å sitte stille og se framover. De trenger avveksling og bevegelse. På de yrkesfagligeskolene regner vi med at denne gruppen av elever er enda større enn på de vanlige allmennfaglige. Praktiske øvelser er midt i blinken. De fleste av våre elever kommer ikke til å felle trær senere i livet. Det blir i så fall bare for å ivareta hagen eller vedforsyningen til vinteren. Men som pedagogisk metode er felling av trær og melking av kyr fantastisk. Det gir eleven en opplevelse av at dette klarte jeg; tenk jeg fikk det til! Elever som har slike opplevelser tør i mye større grad å kaste seg inn i nye områder, de kan opparbeide en selvtillit som også smitter over på engelsk eller matematikk. Fortjenestemedalje Vi gratulerer Øyvind Landmark som har fått kongens fortjenestemedalje i sølv! Landmark fikk tildelt medaljen under markeringen av 8. mai ved Råde kirke. Ordfører Kjell Løkke og Arnold Torvaldsen, leder av Råde Forsvarsforening, sto for overrekkelsen. Landmark var en engasjert lærer og driftsleder på Tomb i mange år. Senere, fram til han ble pensjonist, jobbet han i landbruksavdelingen hos Fylkesmannen. Vi tør derfor å skryte av skolen vår. Her møter elevene både praktiske øvelser og teoriundervisning, og ikke så sjelden får de disse i kombinasjon; norsk og kristendom/etikk kombinert med hest, engelsk i kombinasjon med landbruksfag for å nevne noe. Denne undervisningen har framtiden for seg hvis elevene våre skal utvikle seg slik det er uttrykt i Kunnskapsløftet: Gi eleven lyst på livet, mot til å gå løs på det og ønske om å bruke og utvikle videre det de lærer. Astrid Langmoen Olsen - rektor

4 4 Kunnskapsløftet - på plass høsten 06 Inspektør Helge Brundtland har ordet Det er klart for nye løsninger i videregående opplæring fra kommende høst. Nye benevnelser innføres. Grunnkurs (GK) erstattes med VG 1 (videregående 1), VG 2 erstatter dagens VK 1, VK 2 blir til VG 3. Nyordningene innføres for ett skoletrinn om gangen og vil være gjennomført for alle trinn skoleåret Studieretning heter nå utdanningsprogram, kurs blir programområde og felles allmenne fag (norsk, naturfag, matematikk, engelsk osv.) blir fellesfag. Studieretningsfag blir felles programfag og prosjekt til fordypning. Skolens profil skal tydeliggjøres Valgmulighetene skal bli mer tydelige. Den enkelte skole utfordres til å profilere seg på spesialiteter, og elevene vil i større grad kunne velge fagstoff innen sitt utdanningsløp. Nå gis det også mulighet til å utvide kristendomsundervisningen til to timer i uka, og karakteren skal føres på vitnemålet. Dette har vært et punkt med mye spenning rundt, men utfallet er absolutt positivt. Oppfølgingen av den enkelte elev skal styrkes, noe som blant annet betyr en styrket rådgivertjeneste. Hver enkelt elev skal få en mer individuell oppfølging både faglig og sosialt. Dette oppnås ved mer tid for klassekontaktene og rådgiverne. Her på Tomb ser vi absolutt positive trekk ved reformen. Tanken om økt fokus på eleven er i tråd med skolens strategi. Vi har allerede utvidet rådgivertjenesten til den standard kunnskapsløftet beskriver. Lærerne - tydelige ledere og forbilder Faget matematikk skal ha en mer solid plass med utvidet timetall, og lese- og skriveferdigheten skal styrkes. Et nytt trekk er også formuleringer i den generelle delen av læreplanen som understreker lærernes utfordring til å være tydelige ledere og forbilder for de unge. For en livssynsskole oppleves dette positivt. Utdanningstilbudene ved Tomb Når det gjelder selve utdanningstilbudene, har Tomb valgt den praktiske husdyrbruker som hovedprofil innen utdanningsprogrammet naturbruk. Helge Brundtland Kom til Tomb i 1989 Fra Våle i Vestfold Inspektør på Tomb 55 år Det betyr at skolen tilbyr valgmuligheter som er relevante for denne målsettingen. Tanken er at de som ønsker det, gis mulighet til enda mer utfordrende fagstoff i forhold til det som før har vært generelt pensum. I dette utdanningsprogrammet finner vi også de som har valgt profilene hest og friluftsliv. Utover det som er felles kjernepensum, vil elevene arbeide med fagstoff i relasjon til profilen de har valgt. På samme måte har en valgt tømrer/husbygger som profil innen program for bygg og anleggsteknikk (tidligere byggfag) og motor innen teknikk og industriell produksjon (tidligere maskin og mekaniske fag). Digital kompetanse Den digitale kompetansen skal utvikles og vil i større grad bli synlig i undervisningssituasjonene. Det medfører at hver elev i VG I fra høsten av må disponere en egen bærbar PC. Skolen har bygd ut trådløst nettverk slik at elevene skal kunne nå internett og databaser fra klasserommet og fra internatet. Konklusjonen så langt er at skolen absolutt vil kunne videreføre sin strategi og målsettinger også innen de rammene Kunnskapsløftet setter.

5 5 Din lokale driftsmiddel-leverandør KRAFTFÔR PLANTEKULTUR ANDAKT Drøvtyggere Svin Fjørfe Hest Hund Katt KORNHANDEL Foredling Logistikk Plantevern Ensilering Såvarer Gjødsel Kalk BUTIKKVARER Landbruksrekvisita HMS-prod. Arb.tøy Smørolje Ensileringsplast Tilskuddsfôr m.m. Han gav meg de blomstrer som spirer på marken, å hvor Gud har vært god i mot meg. De mektige fjell og de brusende elver forteller hvor Gud har vært god i mot meg. Dette sangverset kommer til meg når jeg tenker på vår og sommer. Vi har en Gud og skaper som står bak det hele, som velsigner oss med denne herlige årstiden vi har nå. I Salme 66, v. 11 står det: Du varmet dens plogland, du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde. Men vil vi gi noe av oss selv tilbake til Gud? Vi lever i en tid med mye stress og krav, og det blir kanskje for lite tid til bibellesing og bønn. Meningen var ikke slik. Jesus vil at vi skal ha et nært samfunn med ham, så vi kan redde andre mennesker for himmelen. Paulus sier i sitt brev til filipperne (kap 4, v. 4): Gled dere i Herren alltid, igjen vil jeg si: Gled dere! Kontakt Norgesfôr Råde tlf , eller klikk på vår internettside og finn din nærmeste Norgesfôr-bedrift God sommer! Mina Nerheim (kokke på Tomb)

6 6 Nytt fra gårdsbruket VÅRONNA Bjørnson valgte seg april. Jeg velger også våren, ei livgivende tid. I jordbruket legger vi grunnlaget for nok en sesong som skal gi oss rik grøde. Jorda i år lå innbydende på slettene rundt Tomb. Tele og masse av snø hadde bearbeidet matjorda slik at den smuldret lett og var grei å bearbeide med slodd og harv. Våronna kom litt seinere i år, sånn omtrent en til to uker etter gjennomsnittet de siste åra. Likevel har vi hatt normal såtid. Det er normalt med variasjon også i såtid. Alexander Stenholt (til venstre), Råde, Ole Erik Aulstad, Gaulsdal, og Hans Martin Rød, Nøtterøy, plukker stein på Meieri-stykket. Her blir det korn med gjenlegg. Målsettinga for oss på Tomb er at våronna også skal gi elever god praksis. Dette er det primære, og ønsket om å bli tidlig ferdig må derfor vike. Vi har avviklet 22 praksisøkter etter planen. Bare to økter er utsatt på grunn av nedbør. Og nedbøren 17. og 18. mai kom forresten i grevens tid. Jorda begynte å bli tørr, og det var ønskelig med litt fuktighet, spesielt på enga og høstkornet. Men det ble mye nedbør, og helt i slutten av mai gjenstod noe såing av erter og fôrmais. Alt var imidlertid i jord før pinse. EikSenteret lot oss i år låne en kjempetraktor et par dager i våronna, en 180 HK Fendt Vario med alt mulig av teknisk utstyr. Behagelig å kjøre for både instruktør og elev, men Tomb har ikke redskap tilpasset en slik traktor. Likevel spennende å teste ut det siste i traktorverdenen. Fjøset Skolens topp moderne fjøs har vært i drift snart 3 år. I dataalderen er dette lang tid. Kontinuerlig skjer det framskritt. Og nå er tida inne for å oppgradere melkeroboten. Bedre programvare, mer presise og raskere bevegelser kan vår leverandør DeLaval tilby. For oss som må ha et blikk også på økonomi, er ønsker om oppgraderinger av 3 år gamle maskiner i landbruket

7 7 litt uvant. Arbeidet regner jeg med gjennomføres i løpet av året. Det arbeides også med planer om å endre kutrafikken slik at dyra ikke trenger passere robotslusa for å få tilgang til grovfôret. PROFESJONELT VERKTØY FOR SKOG PARK OG HAGE Slåmaskin Skolen har i over ti år hatt slåmaskin sammen med to andre melkeprodusenter i distriktet. Samarbeidet føler vi har fungert utmerket, og det skal videreføres. Nå er tida moden for utskifting av den gamle med en ny som er tre meter bred. Den slår altså litt bredere og samtidig sprer den graset. Maskinen skal stå klar til slåtten i begynnelsen av juni. Av Dag E. Sandli Driftsleder JONSERED FR 2111 JONSERED LT 2117 JONSERED LM 2153 MD Jonsered profesjonelle gressmaskiner er utviklet med tanke på driftsikkerhet, effektivitet og brukerkomfort. Frontridere, traktorer og gressklippere leveres i en rekke modeller. JONSERED FC 2145 S JONSERED CS 2152 JONSERED BC 2145 Skogsrydderne, Jonsered FC 2145 S og BC 2145, er to spesialmaskiner for skogsryddning, med kort rigg, tommelgass og akselerasjonsrask motor. FC 2145 S har også dekompressjonsventil og katalysator WHY STAY ORDINARY. Jonsered Divisjon av Electrolux Motor AS Postboks 200, 1541 Vestby. Tlf Faks jonsered.no

8 8 Kverke på Tomb Så nådde også hestesykdommen kverke Tomb. Kverke medfører at hestene får kraftig feber og nedsatt allmentilstand, men dødeligheten er normalt svært lav. Etter å ha hatt hestesykdommen kverke på Tomb i vinter, trodde vi at det var over da skolen ble friskmeldt av Mattilsynet i mars. Men i slutten av april ble nok en hest syk av kverke. Hesten ble raskt isolert, og tiltaket begrenset spredningen. Mattilsynet friskmeldte skolen for kverke før elevene tok sommerferie. Det er ikke helt enkelt å være hest med kverke isolert fra alle de andre. Men godt stell sørget de omsorgsfulle eierne for! Kverke er en skummel hestesykdom. Den forårsakes av en streptokokkbakterie, Streptococcus Equi. Normalt foretas ingen spesiell behandling eller medisinering. Hesten får høy feber og kan bli ganske groggi med hovne lymfekjertler som etter hvert sprekker slik at pussen får utløp. B-sykdom I Norge er kverke en såkalt B-sykdom. Det betyr at Mattilsynet administrerer stallene hvor den er påvist. Tomb må derfor forholde seg til hva de bestemmer. Ingen hester har kunnet flytte verken til eller fra Tomb mens stallen har vært i karantene. Restriksjoner Begrunnelsen for de strenge restriksjonene er at myndighetene vil forhindre spredning til andre staller. Kverke medfører at hestene får kraftig feber og nedsatt allmenntilstand, men dødeligheten er normalt svært lav. Det er heller ingen fare for at personer skal bli smittet, men folk kan være vektorer, det vil si at smitte fra en hest kan føres med folk til en annen hest. Derfor må vi passe på at dette ikke skjer, og det er årsaken til at det er begrensninger i hvem som kan oppsøke staller med syke hester. For å bli friskmeldt, må stallen ha symptomfrie hester de siste fire ukene. Unni Merete Oluassen, Fredrikstad og Stine Hutchings, Oppegård, leser stallens veggavis. I sykdomsperioden har det daglig vært nye beskjeder å forholde seg til. Stallmester og hestelærer Jørgen Kvarme mente det derfor det var praktisk med en veggavis.

9 9 Servicehefte for hest Av Dag E. Sandli - Vi har ønsket å snu denne sykdomsperioden til noe positivt, og både elever og ansatte har lært mye gjennom alle erfaringene vi har fått, sier Jørgen Kvarme som gjennom denne tiden har klekket ut ideen om Servicehefte for hest. Erfaringene fra et skoleår med kverke har medført at stallmesteren på Tomb har måttet gå i tenkeboksen. Sykdommen har vist at Mattilsynet vil ha mer dokumentasjon og kunnskap om hver enkelt hest. - Skolen har godt over 50 hester på stall, og da sier det seg selv at vi må samle informasjon om hestene, også før de kommer til Tomb, slik at vi kan forebygge sykdom i stallen, sier Jørgen Kvarme. Service-hefte for hest er et nytt tiltak. I hver stall er det nå laget skap hvor service-heftene skal ha sin faste plass. Dette tror jeg blir et nyttig redskap for oss, sier Jørgen Kvarme. Han innfører fra neste skoleår det han selv kaller et Servicehefte for hest. Dette skal inneholde opplysninger av betydning for hesten og miljøet i stallen. Heftet skal vise hva som er gjort med hesten, alt skal journalføres. Dersom det er noe man vil sjekke om hestens helsetilstand, er det bare å gå inn i permen som er tilgjengelig og åpen for alle som arbeider med hest. På storfe har man et krav om helsekort, og på Tomb innføres vi nå eget kvalitetssikringssytem for hest. Fordelene ved Serviceheftet er at en alltid vet hva som er gjort av veterinære inngrep, vaksinasjoner, skoing og ikke minst hvor hesten har vært før den kom til Tomb. Forskjellige forløp skal dokumenteres, også hvor hesten har vært. Et egenerklæringsskjema blir nå viktig for elever som skal ha hest i stallen. Det blir enda mer viktig i framtida å følge nøye med på hver enkelt hest som kommer inn, sier Jørgen Kvarme. Levende postkasse - Et brev til deg, Jørgen! Anette Oppegård, assistent i stallen, sjekker postkassa og finner et brev. Her kan elevene legge igjen beskjeder eller stille spørsmål som kanskje må håndteres i løpet av dagen. Ideen til egen postkasse i stallen kom under kverke-utbruddet. Med nærmere 40 elevhester på Tomb er det stadig utfordringer for personalet i stallen. Jørgen og de to medhjelperne hans, Anette (assistent) og Kjersti (lærling) så behovet for en postkasse og laget en artig utgave. Legg merke til detaljene med utedo, hundehus og ekte hester i hver sine båser.

10 10 En grisefaglig delegasjon har vært i Aserbajdsjan Nich er en liten landsby på ca 500 familier bestående av en kristen minoritet: Udinfolket. Her er grisehold en viktig del av husholdningsjordbruket, og en delegasjon, med utgangspunkt i Tomb, hadde i oppgave å se på utviklingsmuligheter. De er definitivt til stede! Normisjon i Aserbajdsjan heter Norwegian Human Enterprise (NHE). NHE har arbeidet blant Udinfolket siden siste del av 90-tallet. Den kristne minoritetsgruppen får hjelp til å restaurere sin gamle kirke som ble innviet 19. mai i år. Flere skoler er restaurert og arbeidsplasser skapes. Nå er det grisehold som står på programmet kan Tomb Agricon i samarbeid med NHE og lokale krefter forbedre griseholdet og kanskje til og med etablere et slakteri og en pølsefabrikk? Tomb-turister i Baku Hele delegasjonen samlet. Fra venstre: Steinar Mangrud (Tomb), Inger Katrin Krogvold, fra Teknisk Fagskole, TF2, Alexander Stenholt (elevrådsleder VK I) Kristin Risan, Heidi Jannicke Andersen (styremedlem) og Sverre Aandstad (griseprodusent). På gårdsbesøk. Akif Cabrailov nr 2 fra høyre. Sverre Mangrud (til v.) og Sverre Aanstad (nr 3 fra v.). Målet med turen Delagasjonens oppgave var å lære om griseholdet, utrede den lokale kompetansen innen praktisk svinehold, utarbeide forslag til driftsopplegg og komme med forslag til samarbeidsløsninger mellom bønder og vertikalt mot foredling. Hovedkonklusjonene er at forbedringsmulighetene definitivt er til stede, men finnes det lokal kompetanse i form av en person som har kunnskap, tillit og autoritet nok blant sine egne til å kunne fungere som rådgiver og oppfølger? Tolken vår - Akif Cabrailov - innredet smågrisbinger og startet med smågrisproduksjon etter å ha vært på Tomb og sett hvordan det gjøres her. Griseholdet Vi besøkte 5 bønder, alle med få purker, fra en til tre. Om sommeren føder purkene ute, om vinteren i noen skur med tak og delvis åpne vegger. Kullstørrelsene ligger på opp til 13 unger per kull. Ut fra antall purker og antall gris de slaktet i året, kunne vi fastslå at spedgrisdødeligheten varierte mye. Spesielt om vinteren er risikoen for høy dødelighet stor. Avvending og kastrering Avvending fra mor skjer tidligst etter 3 måneder, av og til senere. Kastrering blir gjort ca 3 Nå er det grisehold som står på programmet kan Tomb Agricon i samarbeid med NHE og lokale krefter forbedre griseholdet og kanskje til og med etablere et slakteri og en pølsefabrikk?

11 11 uker før slakting. Antall kull per purke i året er nok også variabelt, men Oleg, en bonde vi besøkte, oppgav 2 kull per år. Innavl er vanlig, men kullstørrelsen blir da lav, så Oleg foretrekker ekstern råne. Slaktevekt og gemytt Eksteriørmessig så grisene bra ut sigarformede og fine. De er lite aggressive, rusler rundt mellom hus og langs veier og ser ut til å ha det alldeles utmerket. At all aktiviteten går ut over tilveksten er ikke grisens problem, men bondens - i forhold til hans økonomi. De har en slaktevekt på kg. Etter det synes de grisene blir uforholdsmessig feite. Sannsynligvis gir en gris på rundt 40 kg en hensiktsmessig mengde kjøtt å handtere for en husholdning eller to, tatt i betraktning at konserveringsmåter som nedfrysing ikke finnes. Underveis diskuterte vi hvorvidt tilførsel av norsk avlsmateriale kan være en idé for å bedre tilveksten og redusere fettinnholdet fram mot slutten av slakteperioden. Her må man vurdere grundig om det kan gi mer aggressive griser, noe som vil være svært uheldig i forhold til hvordan svineholdet praktiseres i Nich. Man må også undersøke grundigere om det er ønskelig med større slakt i forhold til hva markedet ønsker. Tilnærmet økologisk Griseholdet i Nich er økologisk og ekstensivt. Ikke ut fra en ideologisk tankegang, men fordi grisene går fritt ute og spiser det de finner. Hasselnøtter utgjør den viktigste inntektskilden, og mange steder beiter grisene i hasselnøttlundene. Griser som blir holdt under tak får primært hvetekli, bygg og skyller. Oleg fortalte at han også gir aske som mineraltilskudd, samt kløver og en type blomst. Hvis prisen på kjøttet er spesielt god, fôrer de også med mais. Etter å ha sett hvordan forholdene og tilgangen til ressurser som fôr og midler til å investere i bedre hus er, tror vi ikke det er tilrådelig å implementere intensivt svinehold slik vi gjør det i Norge. Markedet for grisekjøtt Svinekjøtt spises lokalt primært høst og vinter, mindre om sommeren. Den lavere etterspørselen om sommeren skyldes problemer knyttet til slakting og hygiene som følge av varmen. Avsetningen foregår stort sett etter etterspørsel: Når en kunde kommer og spør, slakter vi. Trenger vi penger, slakter vi og reiser til markedet. Markedet for bøndene vi besøkte var altså det nære markedet: Befolkningen i Nich. Det er ikke så rart, da muslimer ikke spiser svinekjøtt. Det selges også noe levende smågris. Det er ikke vanskelig å bli kvitt kjøtt, og det eksterne markedet bl.a. byene Baku og Genja er foreløpig umettelig. Men for å betjene dette markedet, kreves organisering, bedre slakterimuligheter, transport osv. Mulighetene er store, men veien lang. Alexander har funnet drømmetraktoren! Bildet er fra fellesfjøset i Ganja der den første halvnorske kalven ble født. Prisnivå og fugleinfluensa Vi ble overrasket over prisnivået på svinekjøtt. Omregnet til norske kroner har prisene ligget opp mot 30 NOK per kilo, men nå er prisen lavere, rundt NOK per kilo. Årsaken til lavere priser er frykten for fugleinfluensa og dermed mindre etterspørsel. Noen hadde slaktet ned besetningen sin som følge av frykten for fugleinfluensa. I forhold til storfekjøtt ligger prisen på svin lavere, men i forhold til sauekjøtt ca 6-7 NOK høyere. Mangler fødeavdelinger Det største potensialet for å øke avkastningen er etter vår mening å utbedre fødeavdelingene og systemer rundt dette. Det gjelder også bedekking, grising og avvending. Oppsetting av grisehytter, fødebinger og bygging av enkle fôringsplasser for slaktegris tror vi vil være enkle måter å oppnå relativt store forbedringer på. Tekst: Heidi J. Andersen (medl. Tomb-styret) Men for å betjene dette markedet, kreves organisering, bedre slakterimuligheter, transport osv. Mulighetene er store, men veien lang.

12 12 Tombs tømrere til Mali Alt ble i løpet av noen timer snudd på hodet da vi, elleve byggfagelever og reiseledere, 10. mars var på vei til Mali, Normisjonens misjonsland. Å reise rundt, besøke misjonsstasjoner og prøve å utføre vedlikeholdsarbeid i opptil 46 grader i skyggen, ble en meget uvant opplevelse for en gjeng isbjørner fra nord. Sahara-sand og terrengbiler Vi landet i flyplasskaos, støv fra Sahara og en mengde nye lukter. Men vi hadde jo med oss en Mali-kjenner, Kirsten Brannseter Jørgensen, som ledet oss trygt videre. I hovedstaden Bamako ventet blant andre Berit Bakke (tidl. Tomb-elev) oss, og vi fikk en natt hos misjonærene før Ingvild og Trond-Erik Aatlo fra TV-serien Et himla liv startet som våre guider. Reisen med to Toyota terrengbiler på veier av Sahara-sand (host, host) fikk en stopp på flere timer i Kita med reparasjon av en takgrind. Kvelden og mørket kom fort, og vi måtte komme videre. Men så fikk den ene bilen store problemer med lysene, og vi ventet bare på at de skulle slukne helt. Vi nådde til slutt nordmannen Hølje Haugsjå i Tambaga. Felles matfat Vårt første møte med Malimat og det å spise med fingrene fra et felles fat, opplevde vi her. Vi sovnet gode og mette på taket av hyttene. Etter en god frokost med boro (ferske baguetter), dro vi til Mahina der vi skulle være med på åpningen av et senter for folkegruppen fulanerne. Kirsten var spesielt innbudt, og vi fikk være med. Det gikk med full gass, vi hadde dårlig tid, og nådde til slutt fram, slitne og møkkete. Spennende dager i Bafoulabé Da kvelden kom, var det godt å gå til ro på misjonsstasjonen i Bafoulabé. Det var her tømrerguttas store, praktiske gjøremål for turen skulle skje: Reparasjon av terrassen til Ingvild og Trond-Erik, den var oppspist av termittmaur. Her ble flere fine dager: Vi møtte tre elever fra Gå-Ut senteret i Hurdal, vi fikk sydd oss Maliklær, var på Flodhestsafari og fisketur, deltok i bibelgruppe hos fam. Løsnesløkken, besøkte nomadefolket fulanerne, og gjorde mye mer. Våre guider Ingvild og Trond-Erik jobbet her. Og da turen skulle gå videre, til Ossoubidianja, forlot vi dem. Felles matfat var en ny opplevelse for gutta fra Tomb. Fra venstre Håvard Birkeli, Giske, Halvdan N. Pedersen, Nesna, Michael Sundby, Råde. Mange fine opplevelser! Bak, fra vesntre: Hans Petter Wiersholm, Råde, Halvdan Pedersen, Nesna, Astrid og Magnus Johansen (deltakere på turen), Ole Kristian Johnsen, Fredrikstad/Karasjok, John Petter Ringsby, Vestnes. Turens høydepunkt Denne turen gikk bokstavelig talt over stokk og stein, og etter 4-5 timer, utrolig nok uten punktering, var vi framme hos Karen Ekern og Terese Glendrange. Denne landsbyen var nok den plassen som gjorde mest inntrykk på oss. Karen og Terese bor langt fra sivilisasjonen, og det er lite varer å få kjøpt. Men de har en flott flokk med kristne arbeidere rundt seg. Vi opplevde masse glede blant de nasjonale, de søkte kontakt med oss, og vi forsto at misjonærene og folket er glade i hverandre. Vi var ofte på markedet, på gudstjeneste, reparerte motorsykler, bygde stråhyttetak og klatret i fjella. Siste kvelden var det ungdomsdans for oss med tam-tam trommer. Dette var nok turens høydare for gutta. Turen tilbake til Bamako om Sandaré skulle bli en anstrengelse. Vi startet med terrengkjøring, men etter 4-5 timer skulle den ene bilen

13 13 Å legge stråtak ble en ny erfaring for norske byggfag-elever. tilbake, og fire av oss måtte ta buss. Bussen var helt full, de greide å stable inn 70 mennesker i en buss som kanskje rommet 50. Det ble gnagsår på knærne og en mørbanket kropp før vi etter 10 timer var framme. Det var dype vaskebrett og bilene ristet så ille at lastebilene måtte kjøre i ca. 20 km for ikke å totalhavarere. Tilbake i Bamako ble vi servert pizza, vi badet, besøkte store, masete markeder og var på supermarked som har det meste av det vi har hjemme. En slik tur setter dype spor i unge og voksne sinn. Denne turen vil aldri bli glemt! Vi har sett hvilken innsats Normisjon gjør! Takk for den opplevelsen dere ga oss! Tekst: Roar Johansen byggfaglærer og reiseleder Foto: Bjarne Langmoen Olsen Sebastian B. Lemming, Hobøl, prøver å innføre spilleregler i volleyball.

14 14 Madagaskar 2006 Thea Haugerud, Eidsberg, om bord i en Lakana en tradisjonell gassisk kano. Årets Madagaskartur for naturforvaltningsklassen, 3C, gikk i år som tidligere år, innom vår søsterskole Tombontsoa i Antsirabe. Omvisning, fotballkamp og kveldssamling med elevene ga gode inntrykk. Nytt av året var blant annet vandring i Isalofjellene, en vakker og meget eiendommelig nasjonalpark sør på Madagaskar. Kvelden og natta ble tilbrakt i nasjonalparkens eneste oase, med dans rundt leirbålet til fengende afrikansk musikk. I Ifaty, på sørvestkysten, var soling og bading det viktigste, samt besøk på Vesostammens gravsted. Ellers hadde vi også i år, fokus på Madagaskars endeløse avskoging. Gunn og Arild Hansen, våre eminente guider/misjonærer og tidligere Tomb-elever! De reiser for øvrig til Madagaskar som misjonerer for en ny periode nå i september. De skal også være med på neste Madagaskartur som nå blir lagt til høsten. Ole Kristian Tveten, Trøgstad, ved Vesograver i Ifaty.

15 15 Tradisjonelle gassiske hus bygd med murstein laget av nærliggende jord og leire. Eivind Refseth, Gauldal, lukter på en ingefærplante holdt av Arild Hansen, med Roar Lundsbakken, Ringsaker, som ivrig bititter.

16 16 RUSS Thomas - stort smil og full fart Elevene på Tomb er mange og forskjellige, og alle skal ha et opplegg som er best mulig tilpasset den enkelte. En del av elevene har egne opplæringsplaner i noen eller alle fag, og på Tomb har ei gruppe på 8-10 elever deler eller mesteparten av undervisningen i ei lita gruppe. En av disse elevene er Thomas Hein Kristiansen. Hver dag kommer han til skolen med drosje og er snart i full fart med dagens mange og ulike arbeidsoppgaver. Etter tre år på Tomb kommer tiden for russefeiring, grønn bukse, hvit genser, stort smil og full fart. Thomas er heldig. Han har en egen grønn (!) russebil og egen privatsjåfør hjemme i Halden. Noe av det beste på Tomb er å få mange og gode venner, og Thomas har kontakt med de fleste. Vi spør ham om hva som er best på Tomb og hva som var best med russetida: - Jeg liker godt å gå her. Det er mange dyr og fint å gå tur rundt omkring på Tomb. Og så

17 17 har jeg blitt kjent med mange andre elever. Hva var best med russetida? - Det er veldig kult å ha russebil og russeklær. Jeg likte veldig godt å gå med russelue 17. mai. Og på russekortet har han følgende sitat: Det er bedre å ha elg i skogen enn å ha hjort i buksa! Tekst Torunn B. og Berit J. Thomas trives som russ. Her sammen med Thea Fremmegård og Cecilie Egeland, begge Spydeberg. 5 på TOMB En liten hendelse i russetida? Russepresident Ole Martin T. Nakkim - Gikk hjem fra Fredrikstad 4,5 timer langs hovedveien i flate sko etter å ha overanattet under en benk. Thea Fremmegård - Besøkte skoler på gamle trakter 16. mai; Askim, Spydeberg og Hobøl, GØY! (Og kyssa Østmo på kinnet!) Sondre Vego - Fiska gjennom et kumlokk i Råde sentrum Cecilie Egeland - Overnattet i en rundkjøring. Klamret meg til et lønnetre, godt innpakket i sovepose. Liisa A. Bremnes - Tulla med elevene på ungdomsskolen i Råde. Overnattet på Tryvann i låst bil.

18 18 Fra direktørstol til fjøskrakk - Jeg ville utfordre meg sjøl på å gå ut av et pulserende liv, forlate en innflytelsesrik stilling der ting skjer, til å leve mer i stillhet, sier Wiktor Tvete. Etter to år sier han fortsatt et rungende ja til valget han tok ved å forlate direktørstillingen ved Høyskolen i Østfold. Tre alternativ - Da jeg nærmet meg 50 og hadde vært direktør for Høyskolen i 10 år, sto et skifte for døren. Jeg hadde tre valg, forteller Wiktor Tvete over kaffekoppen hjemme på Dalen i Engelsviken. På bordet står nystekte vafler laget kun av hjemmelagde produkter. I tillegg frister flere smaksprøver med ost. Rømmen og smøret smaker himmelsk. Alt produsert på Dalen. - De tre alternativene var; bli i Høyskolen til pensjonsalderen, finne en annen lederstilling eller gjøre noe helt annet. Tomb-agronomene hvor er de? -Av disse tre alternativene valgte jeg Else, sier Wiktor som ikke har angret en dag på sitt modige valg. - Her kunne jeg virkelig bruke meg. Endelig skulle jeg få utfolde meg som bonde. Etter gymnaset valgte jeg å bli agronom på Tomb før veien gikk videre til Ås. Mer ble det ikke av bondeyrket som jeg hadde drømt om helt fra jeg var 9. Skulle vi gå videre med utviklingen av gården, kunne jeg virkelig utnytte kunnskap og erfaring jeg hadde lært i tidligere jobber, ikke minst utbyggingen av en høyskole, forteller den sindige mannen i gårdsklær. Han så fram til å gå løs på oppgaver som å planlegge et ysterom, restaurere og bygge ut et gammelt fjøs og å sette i stand kulturlandskapet. Tid til stillhet og ettertanke - Og ikke minst, ved å ta dette valget ga det meg en mulighet til å få tid til å fordype meg Ved å ta nye valg har Wiktor Tvete også frigjort tid til å finne større ro i livet. Med utgangspunkt i et småbruk Utgangspunktet vårt er et småbruk. Kona Else hadde allerede skaffet seg ei østlandsk rødkolle og hadde planer om småskala melkeproduksjon med foredling av ost, smør og rømme, samt et gårdsutsalg. I tillegg var gården åpnet inn mot grønn omsorg-aktiviteter. Til utviklingen trengte ho en gårdsgutt og prosjektleder. Ole-Martin på 10 var allerede mammas gårdsgutt, men en gårdsgutt nr to ville også være svært nyttig. Else og Wiktor Tvete har funnet en rytme og en livsstil de trives med.

19 19 Et nytt gårdkonsept realiseres - Fortsatt er jeg veldig tilfreds med valget jeg har gjort. Prosjektet er ikke i havn ennå, og planene strekker seg også videre. Men nå er ett viktig mål nådd: ysterommet i kjelleren står nesten klar til bruk. Mattilsynet er rett om hjørnet for å godkjenne, og da er det videre mye spennende som skal skje. Byggfagelevene fra Tomb, som ekteparet gjerne vil berømme, har vært tømrere, og snart er det omlegging av gårdsveien som står for tur. Wiktor understreker at et gårdutsalg basert på melk fra tre kuer ikke kan stå alene. Dette skal gå hånd i hånd med et annet prosjekt på gården. I 2003 startet Else opp med grønn omsorg/inn på tunet, og erfaringene med å bruke gårdsbruk, husdyr og natur som pedagogisk virkemiddel er bare positivt. Rødkolle og grønne omgivelser er rammen om en god hverdag for familien Tvete. Yngstemann Ole-Martin er gjerne gårdsgutt. i stillhet og ettertanke om eget liv - jeg ville finne en større ro, forteller Wiktor Tvete. Utfordringene tidligere har vært mange. I Landbruksdepartementet har han skrevet taler for både statsrådene Øksnes, Løken og Isaksen, og i Stortinget har han jobbet som sekretær for Landbrukskomiteen. Han var også ansatt i Akvaforsk før han i 10 år var direktør ved Høyskolen i Østfold. - Noen få negative tilbakemeldinger om valget får jeg sjølsagt, men jeg møter også dem som sier; dette skulle jeg gjerne gjort, men ser ingen mulighet. Menneskekunnskap og erfaring jeg får i møte med andre mennesker, jobber jeg videre med i møte med meg selv. Både Else og jeg er glad i pilgrimsbegrepet. Erik Byes strofe Det går en pilgrimssti gjennom hvert et menneskesinn, og stien må vi alle gå alene, er ord til ettertanke. Det handler om å gå mot hellige mål. Tre rødkoller og et ysteri Drømmen til Else er snart en realitet. Produksjon av ost, smør og rømme er i ferd med å vokse ut av kjøkkenet, og nå skal hun snart flytte ned i kjellerens nye ysterom. Et skinnende Epoxy-belegg er nettopp lagt, og nå gjenstår bare et besøk av rørlegger og elektriker. Jeg tenker mitt produkt fra vi starter å fôre kua Fra ei stor, gammel bryggepanne skal Else røre fram sine egne produkter. Hun har lenge eksperimentert og testet ut. På ystekurs har hun også vært. Alle som er innom må foreta smaksanalyse og gi tilbakemelding. Alt er økologisk basert. Forts.

20 20 Jeg tenker mitt produkt fra vi starter å fôre kua. Vi bruker råvaren som den er. Her er det ikke snakk om homogensiring eller pasteurisering. Å drive økologisk er også viktig for smaken, understreker Else. Når Else Hovland Tvete setter i gang med produksjon av ost, smør og rømme, blir hun den første som starter et lokalt gårdsysteri i Østfold. Mobilfri sone Else Hovland Tvete er oppvokst med ku, men har levd mange år uten. Nå er hun tilbake der det startet. Jeg kan gjøre det jeg aller mest har lyst til kombinert med en jobb, sier hun. Et av målene er også å kunne åpne en lørdagsbutikk. At hun i tillegg stortrives med elever med spesielle behov, forteller alle de positive tilbakemeldingene mye om. Hun har avtale både med TOMB og Fredrikstad kommune. Her er det ikke mas og kav, alle skal få tid til å lære seg å utføre en jobb, sier Else. Og vi forstår godt at elever blir trygge i dette gårdsmiljøet. - Her ønsker vi et tun hvor vi kan være tilstede i eget liv, og da er et åpent tun med en mobilfri sone også noe vi prøver å innføre. Fakta Dalen består av 20 mål jord og 80 mål skog. I tillegg forpaktes 12 mål jord. Tekst og foto: kms

21 21 Dugnad i bygda Idrettsparken Elever i ett-årig komprimert klasse har vært på dugnad i Råde idrettspark. Området rundt veggene ved den nye flerbrukshallen er preparert og sådd til. Elevene i fjorårets klasse startet prosjektet som nå er avsluttet av årets kull. Det er blitt kjørt inn masse og planert og nå til slutt sådd til med gras og markblomster. Klassestyrer Einar Østmo og gartner Lars Skauen har organisert arbeidet som vi vel kan kalle dugnadspraksis. Silje A. Toverud, Våler og Bjørnar Frønes, Åfjord, begge elever i 1- årig komprimert klasse, har hatt dugnadspraksis i idrettsparken. Michael Sundby, Råde, Lasse Samskott, Meldal og Ole Kristian Johnsen, Karaksjok/Fredrikstad (bakerst) på dugnadsøkt i Råde. Reparasjon av rampe Byggfagelever har også gjort en dugnadsjobb. I Karlshus, Råde sentrum, har de reparert en mye brukt skate-rampe. Nye plater er lagt, og slidestanga er løftet og tilpasset. De lokale skaterne er fornøyd med godt utført arbeid.

22 22 Kreative elever Tverrfaglig prosjekt er nylig gjennomført i grunnkurs, og imponerende resultater er presentert for lærere og medelever. Kreative elever presenterte produkter som utedo, revefelle, hodelag for hest og sauevogn. Et par grupper laget informasjonsfilmer om Tomb, og en gruppe valgte å filme arbeidet med innkjøring av en hest ikke av letteste sort. En hagemodell av en renessansepark var også et uvanlig men spennende innslag, og en gruppa hadde valgt å lage undervisningsmateriell til skogbruk pedagogisk tilrettelagt for sin egen målgruppe. Bra! Tverrfaglig prosjekt er å fordype seg i et emne en er interessert i. Oppgaven er undersøkende og/eller problemorientert. Det handler om å definere en oppgave og løse denne. Skolen har laget en del rammebetingelser for prosjektet. Alle gruppene får oppnevnt en veileder blant lærerne. Det gis både felles og individuell karakter på prosjektet. Til slutt deltar alle grupper i en felles fremføring, og alle må bidra. Dette skjer for lærere og alle elever på samme trinn. Ingeborg Østmo, Råde, (til v.) og Anita Natvik, Ås, presenterer sitt produkt. Sammen med Inger Helen Kristiansen og Camilla Dahlby gikk de løs på å lage en gammeldags utedo. Ingen hadde noe særlig erfaring i å snekre, men med god veiledning av lærer og mye tålmodighet gjennomførte de prosjektet med glans. Og underveis har de fått mye av både kunnskap og erfaring.

23 23 Jubilantstevner 2006 Fredag 23. og lørdag 24. juni setter mange kursen mot Tomb. Flere kull, 30-, 40-, 50- og 60 års jubilanter, samles på en og samme helg og 20 års jubilantene møtes fredag 11. og lørdag 13. august. Å møtes og snakke sammen er viktige programposter ei jubilanthelg, men skolens time og omvisning på skolens område hører selvsagt med for den som ikke har besøkt skolen på mange år. Festsamlingen lørdag kveld pleier å være et høydepunkt. Noen kommer alene, mens andre legger jubilanthelgen inn i ferieprogrammet og har med familien. Her kan en gjøre det som passer den enkelte best. Alle er velkommen! Invitasjoner er gått ut til jubilantene, men det kan være feil og mangler i våre lister. Det er vanskelig for skolen å holde styr på alle endringer som skjer både med navn og bopel. Særlig beklagelig er det dersom invitasjoner er sendt personer som har gått bort. Vi vil derfor oppfordre alle, men særskilt alle jubilanter, til å gå gjennom listene nedenfor og varsle skolen dersom noe bør rettes opp. 60 års jubilanter Arnesen Per, Aurlien Olav, Yven Berg Jens, Borgenhaugen Bergem Anders, Mjøndalen Borgen Ole E., Lillestrøm Brennhagen Halvor, Bryggfjell Olav, Korgen Burås Trygve, Hurdal Djupvik Jostein, Moss Eigeland Knut, Fevik Eikli Jarle, Flaa Arne Gustav, Birkeland Gundersen Reidar, Hansen Gerd, Råde Hartløv Kristian, Harstad Helland Kåre, Hillestad Roar, Revetal Holm Maren Og Johannes, Gran Håland Ragnar, Randaberg Karlsøen Birger, Skjeberg Klose Birger, Ski Kristiansen Kristen, Stokke Kvammen John, Nordsmøla Lien Kittil, Sandefjord Lindseth Gunnar, Hof Loennechen Erik, Moe Alf, Brønnøysund Moen Hans, Råde Nårstad Anton, Olafsrud Ellef, Halden Onsrud Arne Jacob, Pettersen Oddvar, Moss Roer Lars, Ås Rongved Kjell Mørck, Stord Roverud Sigurd, Stathelle Rustad Bernhard, Ruud Hans, Holter Røyrvik Karl, Skarvang Knut, Oslo Skjerve Henrik, Borgheim Sogn Erling, Råde Stenehjem Leiv J., Sogndal Sæves Johan, Rakkestad Tallhaug Arnold, Brumunddal Tobiassen Odd, Andebu Weydahl Ole Joh., Drammen Wien Gudmund, Hamar Wiik Thorvald, Askim Ødelund Øyvind, Aamodt Knut, Hol Aasen Per 50-Års Jubilanter Arnesen Kaare H., Kirkenær Asbøll Eimund, Molde Aune Petter, Sparbu Bakke Nils Th, Hvittingfoss Barlund Gunnar, Mysen Bergsjø Helle, Hemnes Bjelland Svein Madland, Ålgård Brenne Harald, Skogn Brenne Kolbjørn, Skogn Brudeli Jann, Dramstad Kjell, Båstad Dystebakken Kristian, Kolbu Eidem Ingebrigt Garberg, Selbu Evjen Halvor, Selbu Foss Inger, Holmestrand Gjermstad Sverre, Ytterøy Herje Knut, Åfarnes Hognestad Finn Egil og Åse, Larvik Hovland Alf Hermann, Sperrebotn Haavelsrud Arne, Sauda Johnsen Kari, Kongtorp Rolf, Bjørkelangen Langbråten Roar Børge, Eidsberg Langerud Jan Erik, Ås Ljønes Kjell, Lofthus Njell, Oslo Lunde Odd Gunnar, Rakkestad Mahlum Georg, Singsås Meen Per Ole, Skien Midtbø Olav T, Gvarv Moen Reidar Andreas, Sparbu Mortensen Torstein, Ski Myrebøe Tom Einar, Nordal Arne, Brumunddal Nordby Reidun, Grålum Nordhaug Olav, Okkenhaug Trond Magne, Verdal Pettersen Leif, Reiersen Reidar, Grålum Ringstad Odd Gunnar, Rakkestad Rivelsrud Owe, Holmestrand Røed Egil, Skjeberg Raade Ole Herman, Rygge Sollie Finn, Skien Stang Torgunn og Sten, Sarpsborg Stensrud Ragnar, Reinsvoll Stokstad Lars Kristoffer, Algarheim Strand Alfred Emil, Fredrikstad Strandlie Mathias, Moss Størløs Asbjørn Kåre, Degernes Svensgaard Ole Kr., Selbu Søgaard Willy, Drammen Topland Tom Andreas, Grimstad Underlid Kristoffer, Naustdal Valle Torvild, Tvedestrand Vallestad Johan Paulus, Kvelde Vestby Odd, Aremark Wittersø Thorleif, Tjodalyng Ørstad Ola, Oppdal 40-Års Jubilanter Barlaup Lars, Aure Berg Asbjørn Martin, Stadsbygd Bergset Lars, Blaksæter Eide Helene, Alvdal Erikstein Sveinung Skoe, Bø i Telemark Farstad Sverre, Kvelde Foss Jan Tor, Storslett Gjerdrem Asbjørn, Bjerkreim Gaaserød Øivind, Halden Hasle Knut Annar, Varteig Hjelset Erling, Hjelset Hodne Trygve, Hegra Husby Ivar, Foldfjorden Idland Peder og Signe, Hinna Jansen Ivar Johan, Grimstad Jule Ivar, Sparbu Klæboe Ivar, Liland Krog Jørn Ola, Krogh Ivar, Tranby Kvarme Svein, Frosta

24 24 Kvidal Steinar, Skaun Kyllingstad Per Arne, Ålgård Lavold Bjørn Morten, Sandefjord Lende Hermund, Bryne Lien Jens, Frei Lillemæhlum Ragnar, Bagn Lindseth Ole, Hof Lofthus Njell, Røyken Lysebraate Hans Alfred, Haugesund Løken Torleiv, Hemsedal Malerød Olav Peder, Kvelde Maseng Fredrik, Askim Melby Harald, Saltnes Moen Kjell Gunstein, Elnesvågen Myklebust Arvid Albert, Tønsberg Mælandsmo Jon Hustveit, Notodden Nagelhus Kjell Tore, Øysletta Olsen Tor I, Berg Ovesen Arne Odin, Bangsund Ramslien Asbjørn, Ålesund Røstum Bjørn, Bosberg Sandvik Ola, Karmsund Seierstad Anders, Larvik Skjelbostad Ottar, Innfjorden Skaara Thor-Olav, Gressvik Solheim Anne M Og Hilmar, Smøla Solheim Jan Einar, Gibostad Stokkan Einar, Fannrem Svela Egil, Vikeså Ulvedal Erik Ivar, Blaksæter Østby Randi Frøyland, Rakkestad Aanstad Hans, Arneberg 30-Års Jubilanter Andreassen Siss-Marit, Finnsnes Askvik Per, Blaker Austbø Sven, Brusand Bakke Olav Anders, Nordfjordeid Bakke-Eidså Olav, Bergstrøm Jorunn, Aremark Bergstrøm Svein, Halden Bjørkås Terje, Fannrem Blokkum Iver, Sandvoll Brække Solveig, Fredrikstad Burås Odd, Hurdal Byberg Wincent, Bryne Bø Sigve, Randaberg Børresen Børre, Trøgstad Duserud Øivind, Mysen Egeland Ole Johannes, Spydeberg Elvrum John Anders, Børsa Follerås Tormod, Vegårshei Gjerde Oddvar, Haddal Gjønnes Erling, Fannrem Grønneng Knut Morten og Anna Lund, Arneberg Gunnerød Thor Olav, Tyristrand Haugeby Bjørn, Aremark Haugen Olav, Melhus Haugteien Tor Harald, Askim Heen Stein, Halden Helland Ole G., Bjerkreim Horpestad Kjell, Barkåker Hurum Ole Jørgen, Fetsund Hykkerud Benjamin, Alta Høye Jens Karsten, Nodeland Jahren Hans Martin, Vear Karlsen Tormod, Kråkerøy Landsverk Håkon, Skien Langmoen Olsen Astrid, Råde Lerum Arve, Sør-Audnedal Lima Geir, Barkåker Lima Torgeir, Ålgård Lunde Bente, Degernes Lunder Erik, Lunner Maglerød Helge, Kvelde Mosdal Aslaug Og Johan, Mølnbukt Nakkim Åsmund, Degernes Navestad Ole, Ise Nervik Roar, Mosvik Nordheim Jarleif Og Ruth Dyst, Vestby Norvang Randi, Bleik Nybø Svein, Randaberg Paulsen Ivar, Etne Randby Jon, Tønsberg Reiten Sverre, Bryne Risheim Ivar, Lillehammer Sandaker O. og Eide J.A., Porsgrunn Seland Helge, Øvrebø Seljehaug Jan Eldar, Steinsgrenda Sivertsen Bjørn Petter, Skjerstad Skar Emil, Vihals Skjeggestad Leif, Revetal Skjeggestad Sverre, Stokke Skogen Hilda og Olav, Frosta Solberg Torgeir, Skjeberg Stople Eirik, Tau Sundby Jan Erik, Råde Svae Knut Einar, Vestby Sæther Knut Roar, Frogner Sødal Margit, Fannrem Sørensen Hans Vidar, Hemsedal Tengesdal Gustav, Ås Torstensen Per, Nykirke Tveter Kristian, Hønefoss Vadla Olav, Ålgård Vandbakk Roald, Verrabotn Vigum Einar, Kjørsvikbugen Viken Nils Erling, Trondheim Volen Liv Og Odd, Ørje Vågen Jens Kåre, Verrabotn Vågsnes Tormod, Kongshamn Vårum Bjørn Hilmar, Lensvik Øverbø Jan Olav, Siljan Øvrejorde Liv Jorunn, Hovet Aasen Per Magne, 20-Års Jubilanter Aker Jan Helge, Råde Anstensrud Jens, Hobøl Antonsen Øyvind, Trondheim Berger Tor Olav, Trøgstad Bergfjord Asbjørn, Mittet Bergsjø Bjarne, Hemnes Bergsjø Jarle, Hemnes Bergstrøm Glenn, Tistedal Bjerkestrand Dag, Frei Bjerkestrand Eva Mælumsæter, Bredholt Mette Løken, Mysen Breian Ingjerd, Barkåker Broch Merete Iversen, Vestby Bullen Randi, Sande I Vestfol Bø Olav T., Rennesøy Dordoye Daniel, Oslo Edvardsen Einar Aandstad, Flisa Egeland Ole Johannes, Spydeberg Ellefsæter Inger Johanne, Våler i Østfold Flø Hallgeir, Oslo Fosså Oddbjørn, Kvernaland Gansmo Odd Arne, Vestby Garstad Inger Lise, Kvaløysletta Gisnås Olaug, Oppdal Gjønnes John Øystein, Fannrem Grimstad Ann Kristin, Råde Grødem Terje, Bryne Hansen Ingrid, Halden Hareland Per, Bryne Hauge Sigrun Johanne, Ås Haugen John Vincent, Haugerud Nils Olav, Holmestrand Haugom Hans Rune, Gaupen Heier Iver-Thorstein, Rakkestad Henriksen Heidi, Skoppum Holm Knut Borger, Kvelde Holm Pål Næss, Kvelde Holmen Helge, Holmestrand Holsbø Ole, Kleive Holth Jan Birger, Rømskog Holth Thor Asgeir, Aremark Hordnes Hilde, Spydeberg Hustoft Jan-Lorentz, Stavanger Høie Joveig Lovise, Ualand Høston Odd Arve, Fannrem Haakestad Pål, Larvik Håland Tom Inge, Aksdal Jahle Lars Erik, Skjeberg Johannson Thorleif, Kråkstad Kallasten Leif Kristian, Sarpsborg Kihl Hans Christian, Råde Kjosavik Kjetil, Sandnes Kjosavik Søby Gunnfrid, Skiptvet Kolstad Ole Jørgen, Hemnes Landa Per Arnvid, Øvre Vats Langbekkhei Per Arne, Os i Østerdalen Lange Christopher A, Harestua Lende Bjørn, Bryne Lund Thore Jan, Tjodalyng Løvås Arnt Ove, Melhus Mobekk Kåre Willy, Heradsbygd Moen Gunhild, Kviteseid Myrvold Trond Kristen, Jessheim Nilsen Ellen B Lysebråthe, Degernes Nygård Sigrun, Ski Nyland Geir, Grøa Okkenhaug Tor Olav, Verdal Olsen Anita, Rånåsfoss Oterholm Ingrid, Pytte Ole, Hvittingfoss Rangjord Terje, Gressvik Reinfjord Bjarne, Mysen Rekdal Lisbeth Dramstad, Halden Roligheten Harald, Kvelde Rugland Odd Kåre, Stavanger Ruud Per Ivar, Aremark Røed Bjørn Anders, Holmestrand

25 25 Sandvig Anders, Askim Schei Tom Christian, Lier Schei Trond Einarson, Bryne Skotte Håkon, Oslo Skretteberg Kari Anne Dukefos, Vikersund Snopestad Hans Martin, Halden Solberg Harald og Gerd Lodde, Brumunddal Solberg Reidar, Saltnes Sollien Øfsti Andreas og Gunvor Øfs, Fåberg Solvang Martin, Sperrud Svein-Helge, Ottestad Stabekk Jon, Halden Stavran Åge Morten, Utøy Stensrød Lars A, Skjeberg Stikbakke Borghild Juvkam, Kapp Strand Bjarne Jr., Størløs John Olav, Degernes Sundby Mari-Ann Lene, Dilling Sundby Petter Kristian, Spydeberg Svendsrud Kjell Ingar, Hemnes Sæther Frode, Trondheim Tangvik Anders Kristoffer, Lensvik Them Borghild Kristin, Sem Thoresen Finn H., Linås Tomter Ole Martin, Drøbak Trømborg Jostein, Mysen Tømt Jens Helge, Kråkstad Ullvang Gudrun Elin, Alta Valle Lars, Tvedestrand Varhol Randi, Elnesvågen Wallerud Mia, Løken Weel Jørn, Råde Wennemo Arnfinn, Hemnes Ødegård Håvard Andreas, Skage I Namdalen Ånestad Elin Catrine, Bjerkreim Aasgaard Øystein 10-Års Jubilanter Alvseike Henry, Ølen Bakke Runo Svein, Rakkestad Bjerkhaug Heidi, Fredrikstad Bonden Ellen Karine, Sande i Vestfold Bruvoll Sigurd, Sørreisa Buer Trond Anders, Rakkestad Dahle Åse Kathrine, Isfjorden Dalberg Lasse, Ås Eriksen Kristine, Elverum Eriksen Stein Aage, Mysen Finden Geir Andre, Løken Goba C/O E.Moen Franklyn S, Oslo Godø Anders, Notodden Gurandsrud Håvard, Gressvik Halvorsen Beate Kristine, Jømna Halvorsrud Thor Amund, Ørje Hansen Lena, Sande I Vestfold Heen Helge, Mysen Hegelstad Marie, Bryne Hørte Salve, Grimstad Ivesdal Ingar, Ølen Johansen Hege Merete, Greåker Johnsrud Live, Jevnaker Kingsrød Stein Helge, Øverbygd Kiserud Therese, Sperrebotn Kvalbukt Jon Inge, Bleikvasslia Kaabbel Reidar, Våler i Østfold Lahnstein Espen, Lier Langeland Knut-Martin, Våle Langsbakken Hilde Martha, Ise Lie Heidi Marilyn, Klavestadhaugen Lillestrand Carl Henrik, Halden Melbø Ingjerd, Kviteseid Moen Berit, Elnesvågen Myrvold David, Ottestad Nesje Lodve Villa, Skåla Olsen Karine Krabye, Oslo Olsen Thor Christian, Hokkåsen Oustorp Rolf Magne, Rakkestad Podhorny Johanna, Moss Rogstad Trude, Eiksmarka Ryen Vigdis, Askim Sandrød Else, Singsås Solberg Nils Petter, Mysen Steinum Liv, Råde Stokka Ragnhild, Sola Stordal Erling Magnus, Oslo Sund Linda, Halden Sundvor Martin, Elverum Sundvor Tine, Elverum Svartrud Ståle Anton, Enebakkneset Svendstad Gunnar, Eidsvoll Verk Sviland Ove, Sandnes Thøgersen Torgunn, Greåker Tømmervik Kirsti, Sellebakk Vammeli Sten-Rune, Eidsberg Wang Ivar, Utøy Øistad Gjermund, Ørje Aarsrud Ragnar, Moss Katalog Nå har katalog 21 kommet! Den er gjennomillustrert og nå på hele 912 sider. Den omhandler deler til: Massey Ferguson, Ford Perkins motorer, Valmet New Holland, BM-Volvo David Brown, Case/IH John Deere, Zetor og Fiat og noe til Deutz. Også hytteruter, hydraulikksentraler, kraftoverføringsaksler og mye annet du sikkert har behov av. Pris kr Velgerventilsett Komplett med ISO-kopl. 90 l/min. 12 volt. Maks. trykk 250 bar Vekslingstrykk 200 bar. Spør oss om pris! Best.nr. HE DFE10-1P Penger å spare! Vi har mer enn du tror or, bestill katalo talogen idag! fax

26 26 Gunstig finansiering DRIFTSBYGNINGER, PLANSILOER OG GJØDSELBEHOLDERE Vårt produktprogram består av: Skjeberg Med!Isolerte og uisolerte!naturlig ventilasjon veggelementer i betong!stålbuer og stålplater!plansiloer!isolerte takelementer av stål!gjødselbeholdere og poluretanskum!spalt til ku og gris!limtrekonstruksjoner!spalteopplag og støttemurer!porter i stål, dører og vinduer Stange i ryggen Melhus Flisa Ved bygging av ny driftsbygning, kan BorgenBygg i tillegg til levering av produkter fra hele vårt sortiment, stå for utarbeidelse av statiske beregninger og bygningstegninger. KVALITET OG SERVICE 2 nye brakker til salgs 2,5 m x 7,5 m Storveien 27, Postboks 54, 1806 Skiptvet Tlf: " Faks: " FORHANDLER I NORGE FOR God kvalitet! Ta kontakt med tømrerlærer Roar Johansen tlf:

27 27 Trofaste rogalendinger årlig Tomb-basar på Jæren Mange rogalendinger har vært elever på Tomb gjennom årenes løp, og skolen har mange gode venner vestpå. Tradisjonen med å arrangere basar og samle inn penger til TOMB har pågått i årtier og holdes fortsatt levende. Stedet var denne gang Vold bedehus. Gamle og unge møter opp for å drøse og for å høre nytt om Tomb. Under årets basar var Kari-Mette og Jan-Erik Sundby denne gang de heldige fra Tomb som fikk oppleve gjestfriheten og basar-kulturen på Jæren. En Tomb-basar er et sted hvor ansatte henter inspirasjon til arbeidet på Tomb! kroner ble resultatet etter årets basar en stor takk! Basarstyret gjør hvert år et systematisk arbeid ved å sørge for at det i forkant av basaren sirkulerer loddbøker over store områder både i Ryfylke, på Jæren og øvrig i Rogaland. Nå er neste styre så vidt i gang med å planlegge neste basar. Noen må lage et hyggelig basarprogram og sørge for at grytene fylles. En yngre generasjon Tomb-agronomer (fra venstre): Trond Joa, Atle Aksnes, Torleif Vestly, Tommy Skretting og Jan-Erik Sundby (Tomb) Lars Sola (til venstre) var elev i 1950, men er fremdeles like engasjert i Tomb. Her i samtale med Eivind Røyneberg og Endre Joa (til venstre), og Ove Haga og Jakob Dyngeland (til høyre). Alle Tombelever på 60-tallet. Konene Gunnlaug Joa og Kari Haga (i bakgrunnen) trives også på Tomb-basar og vil gjerne vite nytt fra Tomb.