Et demokratisk problem

Transkript

1 Kapellet på Tromsø gravlund restaureres Gammeldags kirkehelg i Ullsfjord Gravskikker i nord Portrett: Birgit Lockertsen TV-aksjonen 21. oktober Tromsø Domkor trenger flere sangere Biskop Olas aftener Mangfoldig kirkefestival Dikt til Kjell Riise og Jan Høifødt Misjonærer til Etiopia Finnkroken kirke 100 år Kirkens SOS Eivind Skeie tilbake i Grønnåsen med ny salmebok Skolemarkering i gudstjenesten Våkenatt for homofilisaken Konserter i Ishavskatedralen

2 Et demokratisk problem Har du tenkt på det? Redaktør Svenn A. Nielsen Foto: Yngve Olsen Sæbbe 2 Tenk dere hva som ville skjedd dersom Herman Kristoffersen, Arild Hausberg og Jan Blomseth foran kommunevalget hadde gått ut og sagt at målsettingen var at 15 prosent skulle delta, og at dette ville være en god valgdeltakelse på landsbasis! Ramaskrikene ville selvsagt for lengst lydt over landet, valgordningen ville kommet under lupen, hver stein ville blitt snudd og millioner av kroner ville blitt pøst ut i kampanjer i et forsøk på å skape et større engasjement. Deltakelsen ved valg handler jo om selve fundamentet i demokratiet. At velgerne faktisk velger, er det som gir politikerne legitimitet og trygghet når de skal avgjøre de små og store lokale saker. Hvordan er det så i kirken? Jo, der er målet at nettopp 15 prosent skal delta ved neste menighetsrådvalg som går av stabelen i Ved siste valg deltok ikke mer enn 4,2 prosent av de stemmeberettigete ved valget. Nå er det, prisverdig nok, satt i gang et arbeid for å øke valgdeltakelsen. Startskuddet gikk i Oslo for et par uker siden. Der innkalte Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) og Kirkerådet til en bekymret konferanse om det skjøre kirkelige demokratiet og de allehånde valgordninger som gjelder i kirken. Med forbehold om at desperasjonen kan tvinge frem reformer, ga konferansen ikke signaler om store endringer som kunne gi grunn til optimisme på vegne av et skjørt kirkelig demokrati. I samfunnet for øvrig diskuteres det om vi skal ha to eller tre nivåer i forvaltningen. Om vi skal beholde fylkeskommunen eller om vi skal nøye oss med staten øverst og kommunene nederst. Mange vil legge ned fylkeskommunene. I kirken finnes det fem forvaltningsnivåer, men bare ett av dem er direkte valgt. Øverst finner vi regjeringen og Stortinget med Stortinget som lovgiver for kirken og kirkeministeren som utøvende makt. Dernest kommer kirkens øverste interne organ, Kirkemøtet, som har Kirkerådet som sitt utøvende organ. Under disse ligger bispedømmerådene. Under der igjen kan vi skimte fellesrådene i et tåkehav av forvirrende ansvarsområder før vi endelig kommer ned det eneste direkte valgte organ i kirken, menighetsrådet. Fellesrådet, som det finnes ett av i hver kommune, er valgt av menighetsrådene. Bispedømmerådet velges indirekte fra og av menighetsrådene, og bispedømmerådsmedlemmene samles en gang i året til kirkemøtet hvor det i tillegg møter representanter fra de ansatte og hvor også biskopene møter. Det må skape problemer med så mange nivåer, og en så liten grad av representativitet. At det ikke blir mer bråk, kan selvsagt bety at alle gjør en så framifrå jobb at ingen finner grunn til å rokke ved systemet, men slik er det dessverre ikke alltid. Det vet vi mye om i Tromsø, hvor avisenes overskrifter om kirkelig vanstyre sto oss svarte i øynene for bare to, tre år siden. En annen årsak kan være at de stemmeberettigete slett ikke bryr seg, at verken menighetsrådene eller de øvrige indirekte valgte organene gjør så mye galt at folk opplever at det har noen hensikt å engasjere seg, og en tredje årsak til det svake oppmøtet ved valg kan være at hele systemet er så komplisert og ugjennomtrengelig at ingen føler at de finner ut av det. Nå finnes det imidlertid en vilje i de øverste kirkelige organene til å se på hele ordningen, selv om jeg etter seminaret i Oslo ikke er helt sikker på at alle ønsker å snu alle steiner. Fagforeningene har sine representanter godt plassert mange steder og frykter at en rasjonalisering vil redusere innflytelsen til både prestene og andre kategorier. Dette er en legitim holdning som i en reform må finne sin løsning etter forhandlinger. Mange har også i dagens system en maktposisjon som sjelden blir utfordret før de selv velger å tre tilbake. Demokratiets kanskje fremste kjennetegn, at man kan la være å gjenvelge dem man ikke ønsker, er så godt som fraværende i det kirkelige demokrati. Finnes det veier ut av uføret? Man kan begynne med selve avviklingen av menighetsrådvalgene. De foregår ikke på samme sted som andre valg, og også datoen kan variere fra menighet til menighet. Komplisert og forvirrende, og dessuten er det en vaksine mot offentlig oppmerksomhet rundt valget. En valgdag, og menighetsrådvalg på samme sted som stortingsvalget foregår er et første skritt. Så må nye former for direkte valg prøves ut. Fellesrådene kan mange steder velges direkte. Ikke minst vil det ligge godt til rette for en slik ordning i Tromsø, og dersom bispedømmerådene skal bestå, bør man også se nøye på hvordan disse velges, for ikke å snakke om kirkens Storting Kirkemøtet. Hva er så hensikten? Valg til kirkelige organer skal selvsagt gi legitimitet, men det skulle også bidra til offentlig debatt og engasjement rundt hele kirken, dens liv og gjerning. Det er jo slett ikke uvesentlig for oss hvordan gravferder utføres, at det finnes tilstrekkelig med gravplasser, at giftelystne kan få et skikkelig bryllup i kirker som er vedlikeholdte, og at konfirmantene får en meningsfull opplevelse i konfirmasjonstiden. Et annet og viktig poeng er at det i dag er kommunestyrene som bevilger de pengene kirken har til rådighet. I Tromsø ligger bevilgningene til kirkelige formål pr. innbygger langt under landsgjennomsnittet. Det betyr at kirken hvert år mangler flere millioner kroner uten at kravene til tjenester av den grunn er redusert. Dersom vi får et system hvor fellesrådet velges direkte, vil det åpne for normale politiske valg, og ikke minst; pengene må komme fra staten direkte. Et folkevalgt fellesråd kan ikke være underlagt i økonomisk forstand et folkevalgt kommunestyre. De to vil være sidestilt. Derfor er demokratiske reformer av kirken ikke bare nødvendige av åpenbare demokratiske hensyn. De er så absolutt nødvendige for at folk skal føle at de har innflytelse over kirken, noe som er absolutt nødvendig dersom den brede folkekirken skal bevares.

3 Kapellet på Tromsø gravlund Kapellet restaureres En lenge etterlengtet restaurering er nå i gang i kapellet på Tromsø gravlund. Foto: Ragnar Aase Som bildet viser, er det stor aktivitet ved og i kapellet på Tromsø gravlund.det har en anselig alder, passert 150 år, og elde og slitasje har gjort sitt. En lenge etterlengtet restaurering er nå i gang. Byggforvalter i Kirkelig fellesråd, Leif Guttormsen, forteller at taket skal fornyes - skifer skal skiftes og ny isolasjon skal komme på plass. Vi skal ha kapellet malt utvendig og innvendig og nytt elektrisk anlegg skal installeres. I golvet og under golvet er det også noen bærende elementer som må skiftes, forteller byggforvalteren. kommer ut fire ganger årlig. Utgiver: Tromsøysund, Ullsfjord, Kroken, Grønnåsen, Elverhøy og Domkirkens menigheter Ansvarlig redaktør: Svenn A. Nielsen, svenna@svenna.no Mobil Opplag: Grafisk utforming: Lundblad Media AS, Tromsø Trykk: Nr. 1 Trykk Tromsø Forretningsadresse: KirkeNytt, Hans Nilsens vei 41, 9020 Tromsdalen Frivillige gaver: kontonr Forside: Birgit Lockertsen, sokneprest i Kroken (Foto: Svenn A. Nielsen) Hva med utearbeidet? Vi tenker oss nye heller på plassen foran hoveddøra og en rullestoltilgang til uteplassen foran kapellet. Tilbygget som inneholdt krematorium, er i dag lagerrom for utstyr som brukes på kirkegårdene. Dette må stå til det den nye gravlunden på Kvaløysletta står ferdig, der det skal bygges nytt driftsbygg. Arbeidet med kapellet koster. Hvor kommer pengene fra? Pengene kommer fra flere kanter. Fellesrådet investerer selv kroner og Sparebanken Nord-Norge har gitt , mens Norsk Kulturminnefond gir I tillegg har Tromsø Gravlunds venner samlet inn og Kolstrøms legat gitt Til sammen er arbeidet stipulert til ca 2 millioner kroner, og det betyr at vi ennå mangler noe. Men med de midlene som nå står til rådighet, kan vi sette selve kapellhuset i stand, sier Leif Guttormsen. Han legger til at neste prosjekt, dersom det kan skaffes til veie tilstrekkelig med penger, er å gjøre uteområdene penere og lettere tilgjengelig for brukerne. Ragnar Aase 3

4 Ullsfjord Gammeldags kirkehelg i Ullsfjord 4 Kvinne- og mannsterk møtte de opp i Ullsfjord til gammeldags kirkehelg og for å markere at Sjursnes gamle gravplass nå skal gjenoppstå fra krattskogen. Nå skal grensene for den markeres, de få merkene som ennå står ved noen av gravene skal bevares, og hvert år skal de døde minnes med en samling på kirkegården. Søndagen startet i Ullsfjord kirke med gammeldags gudstjeneste. Sokneprest Kjell Skog i gammeldags svart prestekjole den såkalte samarien med dertil hørende pipekrage. Dyktig slitt er den blitt etter mange års bruk, men det er bare på nært hold. Også liturgien er gammel, fra 1920, noe som slett ikke er uvanlig i Ullsfjord som lenge har hatt dispensasjon og derfor ikke har innført den nye liturgien til alminnelig bruk før nå nylig. Kirkefolket var oppfordret til å ta på seg klær som passet til denne gammelmodige stemningen, og noen hadde funnet ett og annet klesplagg, en hatt eller ei hue, en jakke og ei ullbukse som i noen tilfeller bar preg av velbruk i svunne tider. Etter gudstjeneste med skriftemål serverte menighetsrådet lapskaus og kaker i skolens gymnastikksal. Det var kaker i fasonger og mengder som virkelig minnet om gamle dager. De bløteste bløtkakene, Kvæfjordkake, sjokoladekake, fromasjkake og lefser så tykke og trinne av smør, sukker og kanel at det tøt ut der du satte tennene. Og om ikke dette var nok sto der vannbakkels så velfylt med krem at det nesten var uråd å spise pent. Mette og varme gikk menigheten den lille kilometeren opp i skogen ved elva der den gamle kirkegården ligger. Kjellaug Leandersen og hennes mann, Asle, hadde flidd og ryddet hele det lille området der gravgropene med all mulig tydelighet viser hva som har foregått. Soknepresten holdt andakt, minnet de døde og lyste velsignelsen. Menigheten sang og deretter bar det over fjorden til den aller første gravplassen som Ullsfjord fikk i Også denne skal tas vare på til minne om fedre som slet og omkom på havet, barn som ikke maktet det tøffe livet og mødre som så alt for tidlig og alt for ofte mistet livet i barselseng. For 150 år siden døde hvert femte, sjette barn, kunne Ernst Isaksen fortelle i et foredrag (se egen sak), og alt for mange kvinner måtte bøte med livet i barselseng. SVENN A. NIELSEN Gammeldags gudstjeneste i Sjursnes kirke. Foto: Svenn A. Nielsen Etter gudstjenesten ble det servert kaker i fasonger og mengder som minnet om gamle dager. Foto: Svenn A. Nielsen

5 Ullsfjord Sokneprest Kjell Skog i gammeldags svart prestekjole den såkalte samarien med dertil hørende pipekrage under kirkehelgen i Ullsfjord. Foto: Svenn A. Nielsen. Gravskikker i nord Helt opp til tallet holdt man gamle samiske gravsikker i hevd i Nord-Troms. De døde ble svøpt og lagt i ei steinur hvor de var skjermet både for vær og vind og for rovdyr. Samene svøpte for øvrig sine døde i never. Dette fortalte Ernst Isaksen under kirkekaffen på Sjursnes, den gamle skolemannen som blant annet har vært skolesjef på Skjervøy, rådmann i Nordreisa, fylkesordfører og fylkeshelsesjef i Troms fylkeskommune. Ofte ble disse urene kalt Mannura, og først i 1897 kom påbudet om at alle skulle begraves i vigslet jord, noe som innebar en sterk sentralisering, fortalte Isaksen. Men det var ikke alle som fikk sin siste hvile innenfor kirkegårdenes vigslede enemerker. Mordere, selvmordere, dødfødte og udøpte barn ble begravet utenfor kirkegården. Slik gikk det med to finnlendere, Moses og Mikkel, som i 1792 drepte fem mennesker i Nord- Troms. Den ene tok sitt eget liv før de ble arrestert, den andre ble halshugget, men begge måtte finne sin grav utenfor kirkegården. Mye overtro er knyttet til døden og begravelsesritualene, kunne han også fortelle. At man for eksempel åpnet vinduet når et menneske var død, eller at alle stoler ble snudd straks liket var ute av huset. Noen forskere tror at skikken med å oppkalle nære døde slektninger, gjerne den første som ble født etter dødsfallet, var for å hindre at den døde skulle gå igjen. Særlig gjaldt dette om enka ble gift på nytt. Vannet som ble brukt til å vaske den døde, måtte ikke slås ut på et sted der noen kunne komme til å trø på det, og man måtte også unngå å komme uforvarende borti tøy som den døde hadde ligget i. Man kunne få det i øyan og se eller bli synsk, men skjedde det kunne man bli kvitt virkningen ved å gni seg over øynene med liktøy og si at det skulle gå bort. Ernst Isaksen fortalte også at gjenstander den døde hadde vært særlig knyttet til, ofte ble lagt i kista sammen med den døde. Det kunne være en spesiell knapp, et brodert laken eller andre personlige ting, men alltid forsøkte man å la Guds ord følge med. Enten ved å legge en bibel, ei salmebok eller ark fra disse i kista. Ullsfjord var lenge en del av Karlsøy sokn. Veien over Ullsfjorden i åpen båt til kirkegården på Karlsøy var både strabasiøs og farefull, selv sommers tid. Men siden Karlsøy-presten hadde en tredjedel av inntektene sine fra Ullsfjord, og ikke gjerne ville miste dem, tok det lang tid å få ordnet mer praktiske soknegrenser. Til slutt kom Ullsfjord under Lyngen, og i 1847 fikk ullsfjordingene sin egen kirkegård. Men ennå var det slik at de døde kunne bli liggende i ukes- og månedsvis før de kom på kirkegården. Begravelser var det ikke snakk om så lenge tela lå i bakken, og det var ikke prest til stede annet enn ved spesielle anledninger. Da ble det foretatt jordpåkastelse på alle graver som var kommet til siden siste kirkegårdshelg. Under kirkekaffen kom det også frem at man noen steder sørget for at det var en åpning fra bakken og ned til kistelokket for at jorda som presten kastet på skulle treffe lokket på kista. Det var nødvendig for at det skulle gå rett for seg. Under Lyngen var Ullsfjord til i 1965 da det ble overført til Tromsøysund prestegjeld, fortalte Ernst Isaksen. SVENN A. NIELSEN Foto: Svenn A. Nielsen. Geir Gunnar Jøran Døgnvakt Stakkevollvn 49 RØRLEGGEREN TROMSØ A.S Solstrandveien Tromsdalen TLF.:

6 Portrett Birgit Lockertsen er stolt av den nordnorske gudstrua, den trua vi bærer med oss i hverdagen uten store fiksfakserier. Foto: Svenn A. Nielsen Birgit Lockertsen Fra den eldste til den yngste 6 Hun har flyttet fra den eldste av kirkene i Nord-Norge til den yngste. Deilig, sukker Birgit Lockertsen, men tenker ikke på overgangen fra Trondenes, hvor historie og høykirkelighet ligger i tykke lag utenpå de tykke murene. Hun tenker mer på at hun kom til Kroken etter at kampen for kirka var over, at hun slipper å stå i bresjen og slåss for å få bygget en kirke. Du kommer fra bibelbeltet i Troms, fra Sørreisa Bibelbeltet? Kalles det det? Birgit avbryter med en latter, men det er sant, hun er født og oppvokst i Sørreisa, et sted der gudshusene ligger tett enten det er kirka litt oppi bakkene, eller Maran Ata, Jehovas vitner og adventistene sine hus nede på flatene når du svinger av oppover mot Andsvatnet og Målselv. Hans Nielsen Hauge var innom i sin tid, sier hun. Han overnattet på Finnset. Kanskje det har hatt betydning. Det er vel 200 år siden Hauge ble arrestert og dermed ikke lenger kunne vandre strikkende og syngende rundt i landet. Mer enn 1500 mil tilbakela han, og kanskje henger det også noe igjen her i fylket fra Finnfjordbotn til Sørreisa, oppover dalførene til Målselv og Rundhaug hvor vi vet at han var. Fullt så lenge er det ikke siden Birgit Lockertsen skjønte at det var prest hun skulle bli. Jeg var egentlig i mot kvinnelige prester. Jeg er oppvokst i skolelaget og mente at det var mannfolk som skulle bli prester. Det tok noen år før jeg skjønte at jeg selv skulle bli prest. I de årene vervet hun seg som ettåring i KFUK/KFUM (Kristelig forening for unge kvinner/menn). Først på Hamar, før hun dro til Ungarn og var med på å starte KFUK/KFUM der. Deretter studerte hun kristendom. Tok et grunnfag og søkte jobb som kateket i Lommedalen i Bærum. - Det var der jeg skjønte at jeg skulle bli prest. I samtale med prestene ble jeg utfordret til å studere teologi. Til å begynne med bare lo jeg av det hele. Latteren ble imidlertid borte, og på olsokdagen i 2000 ble hun ordinert. Mens hun studerte jobbet hun i kvart stilling i Kirkens Bymisjon i Oslo som miljøarbeider og sosialkonsulent. Teologi studerte hun ved Menighetsfakultetet og det, sier hun, er hun glad for. MF rommer alle de ulikhetene som kirka rommer, fra de mest liberale til de mest konservative. Jeg fikk bryne meg på alle disse motsetningene i studietida og

7 Birgit Lockertsen kunne bli ferdig med det, og jeg synes det er godt å ha fått ta ut uenighetene som student. Hun liker selvsagt ikke å bli puttet i bås, hvem gjør vel egentlig det, så når jeg spør hvor hun hører hjemme blant de liberale eller de konservative svarer hun at hun vil være prest for alle. Men Børre (Sneltorp) prest går vel igjen her, selv om han bare har flyttet til Fredrikstad? Jeg kommer ikke til å etterstrebe å gå i hans fotspor. Jeg vil være prest så godt som jeg kan det med de evner og ressurser Gud har gitt meg, sier hun, og legger til at målet som sokneprest er å gjøre den tjenesten hun er satt til på best mulig måte. Hva betyr det, helt konkret? Det betyr at det skal være så bra her at jeg gjerne vil invitere vennene mine hit. Da må vi kommunisere på et språk folk skjønner, og vi må legge det praktiske til rette. Formen må ikke være så utilgjengelig at folk ikke orker å være i kirka. Og så, og det er viktig, må vi se enkeltmennesket. Til Kirkens Bymisjon i Oslo, til Navheim dagsenter for prostituerte, kom det en gang ei dame mens Birgit var på jobb. De satte seg ned og snakket. Om rus og om livet som prostituert. Dama var både nedfor og rusa. Tenk, Birgit, om det hadde vært en voksen der da jeg var 14. En som hadde turt å stille alle de ulovlige spørsmålene. Kan ikke du bli en slik prest? spurte hun, og satte dype spor i teologistudenten. En slik prest vil jeg være, sier Birgit Lockertsen i dag, og er opptatt av at kirka skal være til stede for alle dem som har opplevd og som opplever overgrep de skulle vært spart for, de som er ofre for rus eller som lever tunge liv. Hun vil ikke revolusjonere, flytte stoler i ring eller på tvers. Hun vil at ting skal vokse frem, men at det arbeid som drives i kirka skal være ordentlig. Jeg har jo fått en flott menighet og masse flotte medarbeidere, smiler hun og nevner ungdomsklubben Treffpunkt, Verdenskroken og småbarnstreffet som er blitt stille nedenunder. Maten er kommet på bordet. Er du feminist? Jeg er nok veldig luthersk. I alle fall i synet på sakramentene (dåp og nattverd). Jeg tror på det store uforklarlige mysteriet i dåpen. Hadde ikke dette vært et slik mysterium, hadde vi sluttet med det for lenge siden. Her finner det sted et møte mellom den som døpes og Gud som ikke har noe med meg som prest å gjøre. Her blir trua plantet i oss i dåpen, og jeg har ei voldsom tru på at Gud gjør alt. På samme vis forklarer hun nattverden, som et uforklarlig møte med Gud. Det skjer noe mystisk og hellig i nattverden. Her kommer vi nærmere Gud enn noe annet sted. Det er under nattverden himmeldøra står mest åpen, og jeg skulle ønske at alle som var døpt kunne gå til nattverd. Skal du bli lenge i Kroken? Det vet jeg ikke. Det er Gud som leder. Er du så from som du høres ut? Nei, jeg er et alminnelig menneske som Gud bruker. Men jeg er trygg på at Gud er der for meg i mine dager. Det er litt ukomplisert, og det svinger ikke så mye opp og ned, sier hun som nå har kommet nærmere farsrøttene. Det finnes nemlig bare ei Lockertsen-slekt i Troms. Den kommer fra Finnkroken, der også faren hennes vokste opp, og om ikke lenge vil nok slekta kunne høre henne i kirka i Finnkroken, selv om den hører til under Tromsøysund. SVENN A. NIELSEN 2500 DAGLIGVARER ÅPENT: MA LØ SØN Nor-Mat AS, Dramsveien 153 Telefon: Vi leverer blomster til alle anledninger Solstrandvn Tromsdalen Tlf Du finner oss i Nova-sentret NOR DIESEL A.S LEVERANDØR AV ALT TIL BILEN OG INDUSTRIEN Diesel-, skips- og bilelektrisk spesialverksted Autorisert Bilverksted BOSCH Servicesenter Stakkevollvn Tromsø Tlf. sentralbord Verksted

8 TV-aksjonen TV-aksjonen 21. oktober: trenger 800 bøssebærere Linn Kristensen er byaksjonsleder i Tromsø. Hun oppfordrer alle til å melde seg som bøssebærere under årets TV-aksjon Sammen for barn. Foto: Svenn A. Nielsen. 800 bøssebærere. Det er målet Linn Kristensen (30) har satt seg foran årets TV-aksjon i Tromsø. Hun er byaksjonsleder i Tromsø og har gått over alle kart og revidert rodene. Målsettingen har vært at ingen rode skal være større enn at man kommer gjennom den i løpet av maksimalt to timer. Vi har delt byen i 21 områder, og nå har vi alle områdelederne på plass. Nå trenger vi derfor å få bøssebærerne på plass. Tromsø best i landet I avisa Nordlys lovet ordfører Herman Kristoffersen den 29. august at Tromsø skulle bli landets beste by hva giverglede angår. I alle fall skal Tromsø slå Bergen. Aksjonsleder Linn Kristensen vil ikke sette noe måltall på årets aksjon, men hun er i alle fall svært optimistisk. Ikke minst tror hun at revisjonen av rodene kan bidra til at langt færre hus blir forbigått, noe som avgjort vil bidra til at det kommer inn flere penger. Linn Kristensen ønsker nå at flest mulig bøssebærere skal registrere seg. Det kan gjøres over mobiltelefon, på telefon og på internett. Registrering Vil du registrere deg på SMS, sender du til Der skriver du TVA (mellomrom) og ditt postnummer. Du kan ringe og registrere deg der, eller du kan gå inn på nettsiden Der finner du en lenke som leder deg til et registreringsskjema, som du også kan gå direkte inn på gjennom adressen tvbase.no/bbreg/registrerbb.aspx, forteller Linn Kristensen. Bøssebærere som har registrert seg, vil få beskjed om hvor de skal møte for å hente bøssene og siden levere innholdet. SVENN A. NIELSEN 8 Her får du bøsser KROKEN: Kroken ungdomsskole LUNHEIM: Lunheim skole TROMSDALEN: Menighetshuset REINEN: Reinen skole STAKKEVOLLAN: Ungdomsklubben GIMLE: Borgtun skole TROMSØYA ØST/VALHALLA: Sivilforsvaranlegget på Valhalla SENTRUM: Rådhuset TROMSØYA SØR/RØDE KORS: Røde kors huset FAGERENG: Fagereng skole ELVERHØY: Elverhøy kirke WORKINNMARKA: Workinnmarka skole MORTENSNES: Mortensnes skole HAMNA: Hamna skole KVALØYSLETTA: Kvaløysletta ungdomsskole STRAUMSBUKTA: Se avisene KALDFJORD: Kaldfjord skole RAMFJORDEN: Se avisene Totalleverandør av bygg til bolig og næringsformål

9 Domkirken Vil ha flere sangere Styreleder Beate Wittelmeyer ønsker seg flere sangere til Tromsø domkor. Foto: Ragnar Aase Tromsø domkor ønsker seg flere sangere. Styrelededer for koret, Beate Wittelmeyer, sier koret har ambisjoner og sans for liturgikk, messefeiring og vakker korsang. Vi synger mest ved gudstjenester, men ønsker også å synge konserter en gang i blant. Koret har sitt forbilde i den anglikanske kortradisjon, men vi låner musikalsk uttrykk fra hele den verdensvide kirke. Engelsk og russisk kortradisjon er sammen med den norske kirkesangen, for tiden det mest fremtredende, forteller styrelederen. Hun oppfordrer derfor folk som liker du å synge kirkemusikk, liturgisk musikk, salmer, kirkelige sanger og bibelske tekster, og som kan tenke seg å synge ved gudstjenester om å melde seg. Om lag en gang i måneden deltar koret ved gudstjenestene i Domkirken, sier Wittelmeyer og ønsker nye sangere hjertelig velkommen. Korerfaring er fint, legger hun til, men ingen betingelse, og koret øver i Tromsø domkirke på mandager klokken De som ønsker mer informasjon, kan ta kontakt med dirigent Kent-Eirik Olsen, tlf: , kent-eirik@hotmail.com eller styreleder Beate Wittelmeyer, tlf : bwittelmeyer@mail.com Ragnar Aase Biskop Olas aftener Ola Steinholt, tidligere velkjent biskop og domprost i Tromsø holder fordypningsforedrag med samtale i Domkirken. Han har sammen med staben i Domkirken planlagt fem temaer fordelt på fem søndagskvelder utover høsten og vinteren. Han tar opp sentrale emner i vår kirkes trosbekjennelse, holder et foredrag og gir tid og rom for å drøfte spørsmål fra tilhørerne. Den første kvelden ble unnagjort 9. september med tema om den treenige Gud Hvordan kan det stemme at Gud er både tre og en? Neste tema tar biskop Ola opp søndag 14. oktober. Går det an å tro at en allmektig Gud har skapt vår verden? er spørsmålet. Søndag 11. november er temaet Om den historiske Jesus. Søndag 13. januar neste år tar han opp forsoningen gjennom Budskapet for en splittet verden. FASADER I ALUMINIUM OG GLASS SOL- og INNSYNSKJERMING GARDINSYSTEMER SYSTEMVEGGER BILGLASS - DØRAUTOMATIKK REKKVERK OG BALKONGSYSTEMER DØRER OG VINDUER I ALUMINIUM PLATEPRODUKTER I PVC MONTRER OG HYLLESYSTEMER -mye mer enn glassmester Telefon Biskop emeritus Ola Steinholt. Foto: Svenn A. Nielsen Den siste samlingen er planlagt til 10. februar. Da skal det handle om kirken Der jord og himmel møtes. Foredragene blir også tilgjengelig for dem som interessert i skriftlig form. Det er bare å henvende seg til Domkirkens menighetskontor. Ragnar Aase Domkirkens glade kirketjener Johanne Nilsen (bildet) er ansatt som diakonvikar i Domkirken for Grete Vaskinn som har studiepermisjon. Johanne har 20 prosent stilling, og hver fredag holder hun åpen domkirke fra klokka Johanne er en glad vertinne og tar godt i mot alle som kommer. (Foto: Ragnar Aase) 9

10 Kirkefestival 10 Mangfoldig kirkefestival Fra Stjernøye. Ida Holten Worsøe og Bernt Bjørn. Foto: Ola Røe TIK, Tromsø internasjonale kirkefestival, fikk sin ilddåp i en vellykket festival i fjor. I år, fra 27. oktober til 4. november, skal den vise at det ikke bare var et blaff, at den har livets rett, både innenfor kirka og innenfor Tromsøs jungel av festivaler. Kunsten i kirka har en tendens til å identifiseres med musikk denne festivalen vil markere at det kirkelige kulturbildet kan være både rikere og bredere. KUNNSKAP GIR FORTRINN Håndverkerveien 1 Postboks Tromsø Telefon Faks lundblad@lundblad.no - Vi er veldig glade for at vi i år har et enda bredere program enn i fjor. Vi har både billedkunst, teater og film i tillegg til et rikholdig musikkprogram og selvfølgelig kirkas viktigste kulturbidrag: gudstjenesten. Dette sier Kjell Y. Riise, festivalens ildsjel og primus motor. TIK er i år forankret i Tromsø Kirkeakademi men det er Kjell som trekker i de fleste trådene. - En slik festival med et minimalt budsjett kan bare bli til i samarbeid med andre institusjoner, sier Riise. Jeg er veldig glad for at vi i år har fått til et samarbeid med både Mimas, Filmfestivalen, Hålogaland teater, Barentsjazz, Høgskolen i Tromsø, Størst av alt og KUN. Iver Kleives Requiem Det første arrangementet på årets festival er Iver Kleives Requiem i Tromsdalen kirke lørdag 27. oktober. Kammerkoret Mimas skal fremføre verket sammen med Oslo Bachkor og koret Fortius fra Riga, til sammen 110 sangere under ledelse av Ragnar Rasmussen. Kleive spiller selv orgel og sangsolister er Ingebjørg Kosmo, mezzo-sopran og Trond Halstein Moe, baryton. Iver Kleives dødsmesse er blitt til over lang tid. Han mistet sin sønn sensommeren 1997, og satsen Dies irae ble skrevet som et selvstendig verk samme høst. I 2001 ble jeg spurt om å skrive et fullstendig requiem, sier Kleive. Den 11. september 2001 dagen da jeg skulle begynne å skrive våknet jeg opp til at tårnene faller. Det føltes meningsløst der og da å gripe temaet fatt. Jeg kom i gang januar 2002, valgte en objektiv, klassisk requiemtekst og skrev satsen Tuba Mirum. Så mange måneders pause igjen, til august 2002, en måned før verket skulle leveres, - da rant de ti resterende satsene ut non stop i løpet av tre uker. Verket har tre dedikasjoner: Til Alexander. Til ofrene den 11. september. Til alle soldatene som kommer hjem i kiste.

11 Kirkefestival Iver Kleive. Foto utlånt av Kirkelig Kulturverksted. Kerstin Jakobssons broderende hender. Foto utlånt av kunstneren. Kerstin Jakobsson. Foto: Kjell Y. Riise Symboler i samtale med Gud Vi får også se meget spesiell billedkunst under kirkefestivalen. Den svenske billedkunstneren Kerstin Jakobsson har gjennomført kunstprosjektet Symboler i samtale med Gud i samarbeid med 500 deltagere fra fire verdensdeler. Det er et helt unikt internasjonalt kunstprosjekt som nå blir vist i Tromsø. Jakobsson har sittet i kirker i forskjellige deler av verden og snakket med folk. De har gitt uttrykk for et symbol som er deres egen visualisering av sin indre samtale med Gud. Enten har de tegnet det selv eller overlatt det til Kerstin Jakobsson, som så har brodert symbolet på tekstil. Utstillingen Symboler i samtale med Gud inviterer til samtale om åndelighet i vår tid, der kunsten forener mennesker over landegrensene. With this sign - hear my prayer. Laget og stilt ut i Lunds domkirke. Foto utlånt av kunstneren. Fire store tekstilverk vises i Tromsø domkirke, kunstverk som er skapt i Sverige, i Brasil, i Syd-Afrika og på Filippinene. De er lånt ut av Lunds Domkirke. Mandag 29. oktober vil Kerstin Jakobsson selv presentere sitt verk. Hun vil da også presentere ideen om under selve festivalen å skape et nytt kunstverk i samme ånd som Symboler i samtale med Gud. Hun ønsker alle hjertelig velkomne til å medvirke til dette nye kunstverket, som kommer til å hete Velsignelser. Ingmar Bergmans trilogi om Guds taushet Etter at Ingmar Bergman døde sist sommer, vil TIK gjerne minnes denne filmskaperen som utfordret så sterkt våre forhold til oss selv og til Gud. Tre filmer vises tirsdag, onsdag og torsdag under festivalen. Det er omstridt om filmene Såsom i en spegel (1960), Nattvardsgästerna (1961) og Tystnaden (1962) egentlig utgjør en trilogi. Bergman skrev selv i 1963: Disse tre filmene handler om en reduksjonsprosess. SÅ SOM I EN SPEGEL erobret trosvisshet. NATTVARDS- GÄSTERNA gjennomskuet trosvisshet. TYSTNADEN Guds taushet det negative avtrykket. Derfor danner de en trilogi. Senere har han sagt at trilogien verken har hode eller hale, at hele trilogitanken bare var en innskytelse. Uansett er det eksistensielt utfordrende og tankevekkende filmer vi får se. Nattvardsgästerna. Ingrid Thulin og Gunnar Björnstrand. Magisk eventyr i Kroken kirke Hålogaland teater viser torsdag 1. november teaterforestillingen Stjerneøye i Kroken kirke. Stykket er basert på en fortelling av den finske dikteren Zacharias Topelius. Teateret kaller selv stykket for et magisk og musikalsk eventyr om en liten jente som blir funnet i en snøfonn, en julaften, et sted i Sameland. Guri Johnson, Ida Holten Worsøe, Kristine Henriksen og Bernt Bjørn er skuespillere og Marianne Andreasen har regien. Buxtehude og Orgelsafari I år er det 300 år siden den tysk-danske komponisten Dietrich Buxtehude døde. Det har vært flere konserter i løpet av året. Under kirkefestivalen, 31. oktober, vil Grønnåsen kirkekor, ledet av Matthias Anger, fremføre Missa brevis, og Bjørn Andor Drage spille orgelverker av Buxtehude på barokkorgelet i Grønnåsen kirke. Fredag blir det orgelsafari. Fjorårets suksess med å frakte publikum fra kirke til kirke, fra orgel til orgel, skal gjentas også i år. Ett orgel er føyd til siden i fjor, nemlig i Kroken kirke, som nylig har fått innviet sitt nye orgel. Mye mer Det står også mye annet på programmet. Søndag 28. oktober får vi Toner fra øst, mandag konsert på Musikkonservatoriet med Anne-Lise Sollied, Bjørn Andor Drage og elever, tirsdag gospelkonsert i Domkirken med Ten Sing og Jardar og fredag gudstjenesteseminar på KUN. Lørdag er det Jazzmesse i Tromsdalen kirke i regi av Barentsjazz, og søndag avsluttes Tromsø internasjonale kirkefestival med Allehelgensmesse i Domkirken. Sigmund Nesset 11

12 Elverhøy Kjell Y. Riise, Hilda Kristine Hansen og Jan Høifødt. Foto: John Årst Kjell Riise og Jan Høifødt Dette blir en slags takk og velkommen igjen på samme tid Kjell har så å si vært på utlån hit Litt spesielt når det gjelder menighetens prester får en si Jan i Kautokeino har vært på utlån dit Nå har vi dem begge sammen med oss en stakket stund Sånn sett er vi både sørgmodig og glad Dette er begge personer som visselig gir oss en god grunn Til å vise blandede følelser på en slik dag Det er vanskelig å si at Kjell kom som en frisk vind Hva kan vel Jan dra som slutning av det Like galt blir det å ønske Jan altfor overstrømmende inn Det blir som å si: Kjell, bare dra kom deg avsted Du har vært åpen for forslag gitt oss selvtillit og tro Men personlig fikk jeg ikke helt svar på bibelgruppenes liv Takk og farvel. Regner med at bestikket er gjort opp før du dro Lagt kortene slik at Jan slipper en ny giv Kjære Jan, fint å se deg igjen. Menigheten er stort sett intakt. Som du ser tar kirken imot deg nymalt og fin Vi har det ikke så flott som på vidda, bare vanlig høstprakt Ellers er menigheten og rådet klar for sorgnepresten sin Vi var litt spent om du hadde skiftet prestekjole med kofte Spøk til side. Har går livet som før, så langt vi ser Vi har nok sendt deg noen tanker om ikke tidt og ofte Regnet jo med at vi fikk god anledning til å se deg mer 12 I tjenestesammenheng vil vi som råd takke deg Kjell For jobben som sjelesørger, administrator og Elverhøyvenn Du har vært allsidig interessert vært deg selv God til å forme vedtak - bl.a. i kirkesaken - og i andakten Du har nok skaffet deg en meget god omtale og godt ry Slik er det når en bryr seg om sine sognebarn og kirke Vi er klar til felles oppgaver og samarbeide på ny Velkommen tilbake til innsats for menighetens virke. Tromsø, september 2007 Menighetsrådet v/ John Årst

13 Elverhøy Til Etiopia Gunnvor og Olav Straume Kongsvik har dratt til Etiopia i misjonens tjeneste. Foto: John Årst Ny kantor i Elverhøy Erlend Karlsen (40), opprinnelig fra Målselv, men med lang tjeneste som kirkemusiker i Nord-Aurdal, startet søndag 19. august sin tjeneste i Elverhøy kirke i Tromsø. Leder i Elverhøy menighetsråd, Hilda Kristine Hanssen, leste biskopens tjenestebrev og ønsket menighetens nye kantor velkommen. Fungerende sokneprest Kjell Y. Riise ledet gudstjenesten. Erlend Karlsen, som har seksårig utdanning fra Norges Musikkhøgskole, vil i tillegg til å gi orgelkonserter og lede kirkesangen i gudstjenestene, også lede Elverhøy barnekor og kammerkoret TRØKK. Jeg er glad for å ha kommet hjem, og ser fram til dette, sa han til menigheten etter gudstjenesten Gunvor og Olav Straume Kongsvik er velkjente i Det norske Misjonsselskap. Begge er også kjente i Tromsø. Gunvor Kongsvik var for noen år siden leder av Kirkerådet, og har i tillegg fortid som lektor i den videregående skolen. Hun har også i flere år vært medlem av menighetsrådet i Elverhøy. Olav har blant annet vært residerende kapellan i Domkirken, sokneprest i Balsfjord og medlem av Elverhøy menighetsråd. De er nå begge blitt pensjonister, men er bedt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) om å reise ut igjen til Etiopia, hun som koordinator for prosjekter under Misjonsselskapet og han ved avdelingen for teologi og misjon i Yesus-kirken. Det er 20 år siden de sist reiste hjem fra Etiopia etter syv års tjeneste. Vi kunne godt ha tenkt oss deres tjeneste her hjemme, men det er prisverdig og ikke lite modig at de som pensjonister velger å dra nedover på gamle tomter. De ønskes lykke til med oppholdet. John Årst Peder Norbye Grafisk AS, Tromsø Kantor Erlend Karlsen. Foto: Kjell Y. Riise. Lykkes vi med våre mål lykkes også andre! 13

14 Finnkroken kirke 100 år Finnkroken Kirka i Finnkroken, eller kapell som det het den gang, slik den så ut i Foto er utlånt av Sven Auglend N r. 3 - o k t Det begynte med et ungdomshus, og han som hadde ideen og var foregangsmann, het Even Annanias Berger. I slutten av 1890-åra hadde Annanias Berger, som var navnet som han brukte, og prost O.G. Berge forsøkt å få reist en kirke i Finnkroken. Det ble tegnet en del private bidrag på Reinøya, men prosten møtte så stor motbør hos de sentrale myndigheter at tanken ble lagt på is. Det var ikke så enkelt å bygge kirke i gamle dager heller. 14 Annanias hadde i 1904 startet Finnkroken Grøtnes kristelige ungdomsforening. Han var fylt av et brennende ønske om å lede ungdommen på Guds veier. Han var en meget god og engasjert forkynner, og han hadde kjøpt en citer som han ledet sangen med. Møtene ble holdt i private hjem på den 14 kilometer lange strekningen. Annanias tok citeren på ryggen og ungdommen møtte opp. Husene var små på den tiden og ungdomsflokken stor. Det ble tidlig klart at man måtte få et eget hus hvor man kunne holde møter. En artikkel om et nybygd ungdomshus på Røst gav inspirasjon til Annanias kunne de, kunne vi. Nå begynte arbeidet for finansieringen. Private gaver, utlodninger, fester og innsamlinger gav en del i kassen. Tromsø Sparebank innvilget lån på kr. 1500,- til bedre betingelser enn det var søkt om, og med løfte om en human innkreving. Annanias gav tomta av sin lille eiendom, og 26.oktober 1907 kunne biskop Bøckman innvie ungdomshuset, som fikk navnet Sollyst. Foruten å romme all kristelig aktivitet, var også huset utleid som skole fra 1917 til 1927, da egen skolebygning sto ferdig. Men fremdeles manglet bygda et lokale hvor kirkelige handlinger kunne forrettes. Biskop Dietrichson og prost Devold fikk presset igjennom påbygging av et kor for kommunale midler i Ved kongelig resolusjon av 18. oktober 1918 ble kapellet tillatt innviet, og den høytideligheten fant sted 10. november Biskop Støren forrettet, og sokneprest Devold stilte opp med en utskåret og dekorert altertavle som han selv hadde laget. Den står der fremdeles og viser at presten Devold kunne mer enn å preke. En 50 kilos klokke som hadde hengt på kirkegården, hadde fått plass i et lite klokketårn på toppen av kirka, og neste mål for bygda var å bygge et skikkelig tårn og få en større klokke. I 1920 ble Finnkroken Kirkeforening startet, og de tok over drifta og den videre utbygginga av kirka. Det ble holdt fester og basarer for å finansiere planene. Spesielt sommerstevnene i forbindelse med kirkegårdsandaktene gav gode inntekter. De samme som gav litervis med rømme, kokte grøten og solgte den til hverandre. Slik finansierte man felles mål i gamle dager. Først ble det kjøpt et orgel i 1923, så kom tårntilbygget med klokke i Samtidig ble det laget skyvedører slik at

15 Finnkroken Kirken innvendig omkring Foto er utlånt av Sven Auglend man kunne dele kirkerommet i to saler, og det ble innredet et lite kjøkken og bygd bislag. Under krigen gjorde prestene felles front mot nazismen og søkte avskjed i Dermed kunne det ikke holdes konfirmasjon i Tromsøysund, men i Finnkroken var kirka privateid, og 11. juni 1944 ble det holdt illegal konfirmasjon for et 20-talls ungdommer fra kommunen. Prost Robert Kirkerød var ikke statskirkeansatt og kunne være konfirmasjonsprest. Høsten 1944 ble Finnmark og Nord-Troms evakuert, og som den siste naturlige havn før Tromsø valgte mange å stoppe i Finnkroken. Båtene de kom med var små og overfylte, men i kirka fikk de laget mat og stelt seg før ferden gikk videre. En familie på tre fra Skjervøy-området valgte å tilbringe vinteren og våren som flyktninger i kirka. Et kjøkken på syv m 2 var oppholdsplassen de hadde, Slik ser det ut i dag. Foto: Sven Auglend de store kirkerommene var for kalde. I 1957 kom strømmen til Finnkroken, og den gamle, svære ovnen kunne fjernes og erstattes med elektriske varmeovner. Samtidig kom det moderne stoler i kirka i stedet for de smale trebenkene som folk hadde sittet på. Kirka ble malt innvendig og fikk malerier på veggene. For det meste ble dette finansiert ved private gaver ble siste påbygging gjort. Man hadde måttet transportere vann fra de nærmeste gårdene i alle år, og et gammelt utedo var lite ønskelig å tilby fremtidens besøkende. Igjen måtte tiggerstaven frem, det ble laget utlodninger og fester. En kronerulling gav betydelige tilskudd fra byen og distriktet, og mange store firma og organisasjoner svarte positivt på de tilsendte tiggerbrev. Denne gangen slapp man banklån, selv om utbyggingen ble 100 ganger dyrere enn ungdomshuset Sollyst. Kom til den hvitmalte kirke O kom til Guds fredlyste hus Det lyder så titt i mitt øre Klokkernes stemme i granernes sus. Det ble boret brønn, laget nytt stort moderne kjøkken, garderobe, toalett og handikappinngang. Det er altså en moderne og velholdt kirke som tar imot sine gjester til hundreårsmarkeringen. Menigheten i Finnkroken er ikke mange i tallet lenger, i likhet med alle andre bygder har fraflyttinga vært stor. Men selv om de er få, er de svært aktive, og det var vel også litt av bakgrunnen for at NRK valgte å overføre gudstjeneste og kirkegårdsandakt derfra i høst. Kirka i Finnkroken er en åpen kirke, bokstavelig talt. Har du lyst til en stille stund, er det bare å gå inn der. Det er også vanlig at folk tar hurtigbåten fra Tromsø for å være med på gudstjenestene, det er både folk med tilknytning til stedet og folk som har lyst på en opplevelse. Folk i Finnkroken setter pris på disse besøkene. Søndag 28. oktober feires hundreårsdagen med gudstjeneste hvor domprost, sokneprest og Tromsdalen Kirkekor deltar. Vi antar at både fastboende og hyttefolk vil være med, og at hurtigbåten vil ha mange turister med, når den som vanlig starter fra Prostneset kl En sang som alltid har hatt en spesiell plass hos folk i Finnkroken, er Kom til den hvitmalte kirke. Det er den sangen som synges oftest i alle slags sammenkomster, og den kommer sikkert til å bli sunget denne søndagen også. Vi ønsker folket i Finnkroken lykke til med jubileet og håper den hvitmalte kirka kan stå der, velholdt og åpen, og at sangen kan lyde der i mange mange år fremover. Olaf Figenschau Kilde: Berger-slekten av Johan A. A. Berger 15

16 Kirkens SOS Administrativ leder Tone E. Rønbeck og faglig leder Heidi Lydersen i Kirkens SOS. Foto: Kirkens SOS Er du god å snakke med? 16 Mange trenger noen å snakke med om sine problemer, men tør ikke gå til sine nærmeste. Derfor øker pågangen til Kirkens SOS kraftig. Vi ønsker oss ikke flere rekordår, og satser derfor på å gjøre flere til gode lyttere gjennom aksjonen God å snakke med. Altfor mange er redde for å si eller gjøre noe feil og blir fort passive når noen en kjenner har det tøft. Det er vanskelig når et nært familiemedlem får en livstruende sykdom. Det er vondt når en arbeidskonflikt preger en som er nær deg. Det er krevende når samliv halter og når livet er vanskelig. Og det er det jo innimellom. Derfor trenger vi flere gode lyttere til krisetjenesten som vi bemanner døgnet rundt. Men også rundt middagsbord, lunsjbord og i vennelag. Vi inviterer derfor deg til å delta i God å snakke med-kampanjen. Ved å være bevisst viktigheten av den gode samtalen og det lyttende øret der du ferdes. Eller ved å bli frivillig i Kirkens SOS. Kirkens SOS ønsker å utruste stadig flere gode lyttere. Vi vil styrke folk flest til å snakke sammen om det som er vanskelig. Derfor har vi utviklet kurset God å snakke med. Det er gratis og åpent for alle interesserte. Gjennom et to-timerskurs kan du øke din bevissthet og lære enkle teknikker for å bli en bedre samtalepartner. Vi håper God å snakke med-kampanjen bidrar til at stadig flere finner den støtten de trenger rundt seg på jobb, blant venner eller i familien. Så kjære deg som leser dette. Velkommen på lag for gode samtaler! Det er greit med litt problemer bare det ikke blir for mye. Da må vi åpne døren og rope ut i natten: Kom inn, kom inn, her er problemer nok for to. Ja, for fire. Og på riktige ille dager er her nok for et helt orkester. Det er stadig flere som roper dette på nattestid til et lyttende øre på Kirkens SOS. Vi er her alltid, og vi vil møte dem som roper, med omsorg og respekt. Samtidig ønsker vi at flere skal våge å rope til sidemannen, til venninnen eller til mammaen sin: Det gjør så vondt i hjertet mitt. Kan du høre og forsøke å forstå? Velkommen på lag i kampanjen God å snakke med! I Kirkens SOS, ved lunsjbord, i sofakroken, over middagsbordet. Alle kan vi bli bedre å snakke med. Tar du utfordringen? Heidi Lydersen Fakta om God å snakke medkampanjen God å snakke med kurs baseres på ti samtaletips Bygger på erfaringer fra over 1000 frivillige medarbeidere i Kirkens SOS Gratis kurs holdes over hele landet Er uforpliktende Varer 2, 5 timer

17 Kjære lesere Kjære lesere! KirkeNytt går snart inn i sitt 5. år. Det har vært fantastisk å få være med å bygge opp et kirkelig kulturmagasin, og vi kan i dag rose oss av å være det største magasinet som gis ut i byen. Opplaget nærmer seg fort i takt med utviklingen. Dette hadde ikke vært mulig uten den gode støtte og hjelp mange av dere lesere har bidratt med. Vi har i frivillige gaver fått inn rundt kroner hvert år siden vi startet opp. Det er fabelaktig. Tidligere har vi lagt en giro løs inn i bladet, men av tekniske årsaker er ikke dette spesielt vellykket. Nå henvender vi oss til dere på denne måten i stedet, og håper dere fortsatt vil være med og støtte KirkeNytt. Vi takker dere alle for god hjelp. De aller fleste som er engasjert i arbeidet med KirkeNytt, gjør dette på frivillig basis uten vederlag. Pengene vi får inn er derfor ikke bare til praktisk nytte slik at vi kan gi ut KirkeNytt og distribuere det til alle husstandene i de seks menighetene som eier magasinet, de er også til stor inspirasjon for alle oss som er engasjert i arbeidet. Vi forsøker i bladet å gi et bilde av det mangfold av aktiviteter, alt det liv og all den virksomhet som foregår ute i menighetene. Vårt mål er at dere gjennom KirkeNytt skal treffe menneskene bak all denne virksomheten, og takket være bidragene fra våre lesere og givere er dette mulig. 17

18 Grønnåsen Grenseløs orgelmusikk Foto: Svenn A. Nielsen Det er olsok i Grønnåsen kirke. Presten har nettopp snakket om Hellig Olav, han som kristnet landet ikke ved sitt liv, men ved sin død. Etterpå er det orgelmatiné. Ljoset over landet dagna, ljos med sæle, fryd og fagnad. Den nasjonale stemningen fra gudstjenesten lever videre i orgelmusikken. Organisten spiller korallen med meditativ innlevelse. Men etter hvert, nesten umerkelig, glir vi likevel bort fra de nasjonale dyp. Musikken svinger mer og mer, de middelalderske tonene blir til jazz. Maria Scharwiess er nemlig på sitt årvisse Tromsø-besøk. Vi som har opplevd det før, vet at vi går en uvanlig halvtime i møte. Vi vet at orgelet i Grønnåsen kirke vil svinge i rytmer det ikke er vant til, prestere lyder vi ikke er vant til å høre. Damen med det lange, grå håret strutter av energi når hun presenterer sin musikk. Hun er tysk, 62 år er hun blitt, og hun har en langt liv i musikken bak seg. Først som omreisende dansemusiker, etter hvert som kirkemusiker i Berlin. Maria Scharwiess har spilt til dans i mange år, hun er godt kjent i Nord-Norge. Norsk snakker hun også, det merker vi når hun presenterer musikken sin. Hun liker nok å overraske, flytte grenser, men overgangen fra Hellig Olav til Dave Brubeck og Take five blir ikke så stor som man kunne tro. Orgelet er lett rystet, men følger med på krumspringene. Kirkerommet svinger, og vi som sitter og hører på, humrer fornøyd. Gershwins Summertime er faktisk akkurat slik den skal være på en sommerdag når vi først har vent oss til tanken. Finalen blir likevel en overraskelse, selv på denne matineen, så full av overraskelser. Amazing Grace ikke på orgel, men på sekkepipe. Akkompagnert av kirkeorgel og bukkehorn! Den løfter oss enda høyere, er nøyaktig den rette avslutningen på denne humørfylt grenseløse sommerkonserten. Sigmund Nesset Eyvind Skeie tilbake i Grønnåsen med ny salmebok I september la Eyvind Skeie ut på turné med sin nye salmebok. 316 salmer, de fleste nyskrevne. I egen bil og med en tilhenger stappfull av bøker reiser han landet rundt. Første stopp var Tromsø og Grønnåsen kirke. Når dette leses, er han nok et sted i Rogaland eller på Sørlandet Jeg ville begynne i Tromsø, i Grønnåsen det eneste stedet jeg har vært prest. Noen av salmene er skrevet på Håpet, i kjelleren i Rypeveien Skeie var prest i Grønnåsen Med gymsalen på Grønnåsen skole som kirkerom. - Det var en fin tid. I disse årene fikk jeg min pastorale pregning. 2. september ledet han selv salmesangen, godt hjulpet av kirkekoret. Noen av salmene sang han solo med mandig røst. Og folk sang med på salmer de aldri hadde hørt før. Sangbare, med en enkel og åpen tone. - Hva er en salme? Spørsmålet burde melde seg når man gir ut en bok med 316 salmer, valgt ut blant over seks hundre. Skeie har svaret klart, dette har han tenkt nøye over. - En salme er et kristent dikt som kan synges, et dikt som aksepteres av menigheten som uttrykk for deres tro. Både det personlige og det kollektive er viktig. Både den bibelske tradisjon og samtiden. Innenfor denne firkanten befinner salmen seg noen ganger med vekt på det ene, noen ganger på det andre. Født før alle tider, der hvor lyset er. Den første salmen i boken anslår evighetsdimensjonen. Salmeboken er bygget opp som Det nye testamente, den begynner med Jesu fødsel og ender med tekster hvor Åpenbaringsboken er klangbunnen. At det ble akkurat 316, er selvfølgelig ikke tilfeldig. Det er flere 3.16-steder i Det nye testamente. Mest kjent er Johannes om hvor høyt Gud har elsket verden. Englenes sang er grunnlaget for all salmesang, sier Skeie. Derfor er det høy englefaktor i boken. Alltid var sangen der, sangen som englene kjente, toner eldre enn jorden, klangen som bærer alt. Englefrekvensen er ca. 15 %, sier han spøkefullt Eivind Skeie øver med Grønnåsen kirkekor. Til høyre organist og dirigent Matthias Anger. (Foto: Svenn A. Nielsen) med et lite sideblikk til prinsesse Märtha Louise. - Men like viktig er det å forankre salmene og salmespråket i verden, i noe annet enn bibel og kirkerom. Jeg tenker meg et spenn mellom torget og alteret. Salmen kan befinne seg flere steder innenfor dette spennet. Språket må også finne sin plass i forhold til dette. Jeg har interessert meg for språkfilosofi, i mange år var filosofen

19 Grønnåsen Ludwig Wittgenstein en fast ledsager. Språket kan bare finne sitt feste i praktisk bruk, noen ganger trenger vi et nytt salmespråk. - At mennesket er en del av det skapte ikke noe som står over og utenfor, har kirken ikke hatt noe godt språk for. I dag ser vi konsekvensene av et slikt isolert menneskebilde. Jeg har skrevet noen salmer som tar opp foreningen av mennesket og det skapte. Hos Luther er det helst det direkte forholdet mellom Gud og individet det handler om. Sjelens frelse. I dag kan dette bli litt magert. Vi trenger et nytt salmespråk, kanskje en ny teologi. Ditt mysterium er stort og hellig, du skapte stjernestøv og sand. Jorden stilte du på strie strømmer da du en gang skilte hav og land. Et rikere bilde av mennesket som innvevd i det skapte er en forutsetning for at vi skal kunne fortsette å leve på denne kloden den blå planet, som Bjarne Betjent på Sesam stasjon kaller den. Hans trosbekjennelse er også en av salmene i boken. Siste avdeling i salmeboken inneholder tekster som vil komme folk i møte i deres sorg. Vær hos Gud med hjertets lengsel. - Jeg har opplevd at noen ord i en salme kan føre til et vendepunkt i sorgen. Det er usedvanlig gledelig for en salmedikter. Om jeg kan få folk til å være på parti med det gode i seg, blir jeg glad. - Den aller siste salmen i boken ble ikke noen verdig avslutning, jeg måtte skrive en ny. Den nye ble en salme inspirert av ordene om kjærligheten i Første korinterbrev. Det er jeg fornøyd med. Taler jeg med englers tunge uten kjærlighet på jord, blir jeg bare malm som drønner med en klang av tomme ord. De siste salmelinjene i boken kan kanskje stå som en signatur og et motto for Eyvind Skeies salmereise landet rundt. Øs av kjærlighetens kilde. Den som elsker, er av Gud. Sigmund Nesset Dobbeltorganister Elisabeth Fredriksen og Cathrine Andersen er orgelstudenter. Sammen skal de vikariere for Matthias Anger som kantor i Grønnåsen mens han har permisjon for å være lærer på Kirkelig utdanningssenter i Nord. Begge er ordentlige nordlendinger, Elisabeth er fra Hamarøy, Cathrine fra Bodø. Elisabeth har en allmennlærerutdanning i bunnen av sin utdanning. Om hun vil bli kantor på ordentlig, vet hun ikke riktig. Først og fremst har hun lyst til å spille orgel! Hun er da også den av de to som skal spille mest. 50 % stilling skal brukes til å spille på søndager og ved kirkelige handlinger. Cathrine vil gjerne arbeide med kor i tillegg til å spille. Derfor starter hun opp et barnekor i Grønnåsen. Det har lenge stått på ønskelisten for menigheten, så det passer fint. Første øvelse er 16. oktober, så det er bare å møte opp. Kanskje kan barnekoret vise seg første gang på lysmesse annen søndag i advent? Kanskje kan det bli en liten Lucia-konsert? Matthias skal beholde 20 % av stillingen han skal fortsatt dirigere Grønnåsen kirkekor. Med tre entusiastiske kantorer skal det bli et rikt musikkliv i Grønnåsen menighet det kommende året! Sigmund Nesset Foto: Svenn A. Nielsen Grønnåsen barnekor holder første øvelse tirsdag 16. oktober til Alle barn fra 2. til 5. klasse er velkomne bedrifter kan ikke ta feil fri service og garanti filtrert isvann kan integreres fra kr. 1,- per kopp Varme drikker på jobben Café Bar Norge AS Café Bar avd. Troms/Thyholdt AS Tlf: thyholdt@cafebar.no Les mer om oss på Tlf Veil. pris fra ,- (4-dørs 1,6 VVT-i) og fra ,-(4-dørs 1,8 bensin Sol). NaviTech-pakke kommer i tillegg. Prisene inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostninger. Avensis leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Finansiering og Forsikring fra Toyota Financial Services. Importør: Toyota Norge AS, Boks 665, 3003 Drammen. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Nye Avensis 1,6 bensin: Forbruk blandet kjøring: 0,72 l/mil. Utslipp CO 2 : 172 g/km. Med forbehold om trykkfeil 19

20 Grønnåsen Skolestartmarkering i gudstjenesten Endelig, nå er boka mi! Søndag 9. september møtte 25 spente førsteklassinger opp i Grønnåsen kirke. Noen av de fremmøtte hadde vært med på skattejakt og kirkeskole dagen før. Disse var med å dramatiserte historien om de ti spedalske under prekenen. Det ble også bedt spesielt for alle 1.klassinger under forbønn og lystenning. Men dagen absolutte høydepunkt var utdelingen av boka Den store skattejakten hvor barna kan lese og leke seg gjennom flere fortellinger fra Bibelen. Spennende skattejakt i Grønnåsen kirke 20 førsteklassinger venter spente i våpenhuset i Grønnåsen kirke en vakker lørdag i september. Det er tid for årets kirkeskole for førsteklassinger, og det første som står på programmet er skattejakt i kirka. Med tørkle på hodet og lapp foran den ene øyet gjør 20 førsteklassinger seg klare til å lete etter den store skatten i Grønnåsen kirke. Den siste ledetråden finner vi i orgelet. Den leder alle skattejegerne til alteret. Der er rotta Rasmus rask og finner et speil og et lite dikt. Alle må se sitt eget speilbilde mens rotta leser høyt til alle: Her er den Gud elsker mest. Du er skatten, du er best, du er mer enn gull og glitter. Skatten i ditt hjerte sitter. Skattejakten er over, men ennå er det mer på programmet: Mat, tegning og gudstjenesteforberedelse til søndagens gudstjeneste er viktige ingredienser i resten av kirkeskoledagen. Timene flyr, og før vi vet ordet av det er tiden omme. Litt før Barne-TV-tid denne lørdagen rusler 20 små førsteklassinger hjem igjen etter en spennende dag i kirka. GRO LILLENES 20 Den første ledetråden ligger i en liten kiste i våpenhuset. Når barna samles fra fjern og nær, vil skatten i kirka bli funnet her, står det på den. Det formelig syder av spenning i 20 små førsteklassekropper. Skattejakten har begynt! På skattejakt i kirka finner vi mange skatter. Fra døpefonten til orgelet, vår vakre salmeskatt, og den skatten vi har i bøkenes bok, Bibelen. Barna er med, de hjelper presten med å lage storm når fortellingen om da Jesus stiller stormen blir fortalt. Vi treffer kirkerotta Rasmus som har låst inne den lille snille engelen, men barna får hjelpe til med å redde engelen. Engelen forteller så om sangskatten vi har i kirka. Med hjelp fra den trøtte spilleengelen får de lyd i orgelet, det spilles og synges. Det blir en riktig høytidsstund! Den slemme rotta angrer sine synder, og barna er hjertens enige når den lille snille engelen foreslår at rotta skal få være med på skattejakten videre. Etter nesten en times intens jakt, finner vi endelig den store skatten!