Et demokratisk problem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et demokratisk problem"

Transkript

1 Kapellet på Tromsø gravlund restaureres Gammeldags kirkehelg i Ullsfjord Gravskikker i nord Portrett: Birgit Lockertsen TV-aksjonen 21. oktober Tromsø Domkor trenger flere sangere Biskop Olas aftener Mangfoldig kirkefestival Dikt til Kjell Riise og Jan Høifødt Misjonærer til Etiopia Finnkroken kirke 100 år Kirkens SOS Eivind Skeie tilbake i Grønnåsen med ny salmebok Skolemarkering i gudstjenesten Våkenatt for homofilisaken Konserter i Ishavskatedralen

2 Et demokratisk problem Har du tenkt på det? Redaktør Svenn A. Nielsen Foto: Yngve Olsen Sæbbe 2 Tenk dere hva som ville skjedd dersom Herman Kristoffersen, Arild Hausberg og Jan Blomseth foran kommunevalget hadde gått ut og sagt at målsettingen var at 15 prosent skulle delta, og at dette ville være en god valgdeltakelse på landsbasis! Ramaskrikene ville selvsagt for lengst lydt over landet, valgordningen ville kommet under lupen, hver stein ville blitt snudd og millioner av kroner ville blitt pøst ut i kampanjer i et forsøk på å skape et større engasjement. Deltakelsen ved valg handler jo om selve fundamentet i demokratiet. At velgerne faktisk velger, er det som gir politikerne legitimitet og trygghet når de skal avgjøre de små og store lokale saker. Hvordan er det så i kirken? Jo, der er målet at nettopp 15 prosent skal delta ved neste menighetsrådvalg som går av stabelen i Ved siste valg deltok ikke mer enn 4,2 prosent av de stemmeberettigete ved valget. Nå er det, prisverdig nok, satt i gang et arbeid for å øke valgdeltakelsen. Startskuddet gikk i Oslo for et par uker siden. Der innkalte Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) og Kirkerådet til en bekymret konferanse om det skjøre kirkelige demokratiet og de allehånde valgordninger som gjelder i kirken. Med forbehold om at desperasjonen kan tvinge frem reformer, ga konferansen ikke signaler om store endringer som kunne gi grunn til optimisme på vegne av et skjørt kirkelig demokrati. I samfunnet for øvrig diskuteres det om vi skal ha to eller tre nivåer i forvaltningen. Om vi skal beholde fylkeskommunen eller om vi skal nøye oss med staten øverst og kommunene nederst. Mange vil legge ned fylkeskommunene. I kirken finnes det fem forvaltningsnivåer, men bare ett av dem er direkte valgt. Øverst finner vi regjeringen og Stortinget med Stortinget som lovgiver for kirken og kirkeministeren som utøvende makt. Dernest kommer kirkens øverste interne organ, Kirkemøtet, som har Kirkerådet som sitt utøvende organ. Under disse ligger bispedømmerådene. Under der igjen kan vi skimte fellesrådene i et tåkehav av forvirrende ansvarsområder før vi endelig kommer ned det eneste direkte valgte organ i kirken, menighetsrådet. Fellesrådet, som det finnes ett av i hver kommune, er valgt av menighetsrådene. Bispedømmerådet velges indirekte fra og av menighetsrådene, og bispedømmerådsmedlemmene samles en gang i året til kirkemøtet hvor det i tillegg møter representanter fra de ansatte og hvor også biskopene møter. Det må skape problemer med så mange nivåer, og en så liten grad av representativitet. At det ikke blir mer bråk, kan selvsagt bety at alle gjør en så framifrå jobb at ingen finner grunn til å rokke ved systemet, men slik er det dessverre ikke alltid. Det vet vi mye om i Tromsø, hvor avisenes overskrifter om kirkelig vanstyre sto oss svarte i øynene for bare to, tre år siden. En annen årsak kan være at de stemmeberettigete slett ikke bryr seg, at verken menighetsrådene eller de øvrige indirekte valgte organene gjør så mye galt at folk opplever at det har noen hensikt å engasjere seg, og en tredje årsak til det svake oppmøtet ved valg kan være at hele systemet er så komplisert og ugjennomtrengelig at ingen føler at de finner ut av det. Nå finnes det imidlertid en vilje i de øverste kirkelige organene til å se på hele ordningen, selv om jeg etter seminaret i Oslo ikke er helt sikker på at alle ønsker å snu alle steiner. Fagforeningene har sine representanter godt plassert mange steder og frykter at en rasjonalisering vil redusere innflytelsen til både prestene og andre kategorier. Dette er en legitim holdning som i en reform må finne sin løsning etter forhandlinger. Mange har også i dagens system en maktposisjon som sjelden blir utfordret før de selv velger å tre tilbake. Demokratiets kanskje fremste kjennetegn, at man kan la være å gjenvelge dem man ikke ønsker, er så godt som fraværende i det kirkelige demokrati. Finnes det veier ut av uføret? Man kan begynne med selve avviklingen av menighetsrådvalgene. De foregår ikke på samme sted som andre valg, og også datoen kan variere fra menighet til menighet. Komplisert og forvirrende, og dessuten er det en vaksine mot offentlig oppmerksomhet rundt valget. En valgdag, og menighetsrådvalg på samme sted som stortingsvalget foregår er et første skritt. Så må nye former for direkte valg prøves ut. Fellesrådene kan mange steder velges direkte. Ikke minst vil det ligge godt til rette for en slik ordning i Tromsø, og dersom bispedømmerådene skal bestå, bør man også se nøye på hvordan disse velges, for ikke å snakke om kirkens Storting Kirkemøtet. Hva er så hensikten? Valg til kirkelige organer skal selvsagt gi legitimitet, men det skulle også bidra til offentlig debatt og engasjement rundt hele kirken, dens liv og gjerning. Det er jo slett ikke uvesentlig for oss hvordan gravferder utføres, at det finnes tilstrekkelig med gravplasser, at giftelystne kan få et skikkelig bryllup i kirker som er vedlikeholdte, og at konfirmantene får en meningsfull opplevelse i konfirmasjonstiden. Et annet og viktig poeng er at det i dag er kommunestyrene som bevilger de pengene kirken har til rådighet. I Tromsø ligger bevilgningene til kirkelige formål pr. innbygger langt under landsgjennomsnittet. Det betyr at kirken hvert år mangler flere millioner kroner uten at kravene til tjenester av den grunn er redusert. Dersom vi får et system hvor fellesrådet velges direkte, vil det åpne for normale politiske valg, og ikke minst; pengene må komme fra staten direkte. Et folkevalgt fellesråd kan ikke være underlagt i økonomisk forstand et folkevalgt kommunestyre. De to vil være sidestilt. Derfor er demokratiske reformer av kirken ikke bare nødvendige av åpenbare demokratiske hensyn. De er så absolutt nødvendige for at folk skal føle at de har innflytelse over kirken, noe som er absolutt nødvendig dersom den brede folkekirken skal bevares.

3 Kapellet på Tromsø gravlund Kapellet restaureres En lenge etterlengtet restaurering er nå i gang i kapellet på Tromsø gravlund. Foto: Ragnar Aase Som bildet viser, er det stor aktivitet ved og i kapellet på Tromsø gravlund.det har en anselig alder, passert 150 år, og elde og slitasje har gjort sitt. En lenge etterlengtet restaurering er nå i gang. Byggforvalter i Kirkelig fellesråd, Leif Guttormsen, forteller at taket skal fornyes - skifer skal skiftes og ny isolasjon skal komme på plass. Vi skal ha kapellet malt utvendig og innvendig og nytt elektrisk anlegg skal installeres. I golvet og under golvet er det også noen bærende elementer som må skiftes, forteller byggforvalteren. kommer ut fire ganger årlig. Utgiver: Tromsøysund, Ullsfjord, Kroken, Grønnåsen, Elverhøy og Domkirkens menigheter Ansvarlig redaktør: Svenn A. Nielsen, Mobil Opplag: Grafisk utforming: Lundblad Media AS, Tromsø Trykk: Nr. 1 Trykk Tromsø Forretningsadresse: KirkeNytt, Hans Nilsens vei 41, 9020 Tromsdalen Frivillige gaver: kontonr Forside: Birgit Lockertsen, sokneprest i Kroken (Foto: Svenn A. Nielsen) Hva med utearbeidet? Vi tenker oss nye heller på plassen foran hoveddøra og en rullestoltilgang til uteplassen foran kapellet. Tilbygget som inneholdt krematorium, er i dag lagerrom for utstyr som brukes på kirkegårdene. Dette må stå til det den nye gravlunden på Kvaløysletta står ferdig, der det skal bygges nytt driftsbygg. Arbeidet med kapellet koster. Hvor kommer pengene fra? Pengene kommer fra flere kanter. Fellesrådet investerer selv kroner og Sparebanken Nord-Norge har gitt , mens Norsk Kulturminnefond gir I tillegg har Tromsø Gravlunds venner samlet inn og Kolstrøms legat gitt Til sammen er arbeidet stipulert til ca 2 millioner kroner, og det betyr at vi ennå mangler noe. Men med de midlene som nå står til rådighet, kan vi sette selve kapellhuset i stand, sier Leif Guttormsen. Han legger til at neste prosjekt, dersom det kan skaffes til veie tilstrekkelig med penger, er å gjøre uteområdene penere og lettere tilgjengelig for brukerne. Ragnar Aase 3

4 Ullsfjord Gammeldags kirkehelg i Ullsfjord 4 Kvinne- og mannsterk møtte de opp i Ullsfjord til gammeldags kirkehelg og for å markere at Sjursnes gamle gravplass nå skal gjenoppstå fra krattskogen. Nå skal grensene for den markeres, de få merkene som ennå står ved noen av gravene skal bevares, og hvert år skal de døde minnes med en samling på kirkegården. Søndagen startet i Ullsfjord kirke med gammeldags gudstjeneste. Sokneprest Kjell Skog i gammeldags svart prestekjole den såkalte samarien med dertil hørende pipekrage. Dyktig slitt er den blitt etter mange års bruk, men det er bare på nært hold. Også liturgien er gammel, fra 1920, noe som slett ikke er uvanlig i Ullsfjord som lenge har hatt dispensasjon og derfor ikke har innført den nye liturgien til alminnelig bruk før nå nylig. Kirkefolket var oppfordret til å ta på seg klær som passet til denne gammelmodige stemningen, og noen hadde funnet ett og annet klesplagg, en hatt eller ei hue, en jakke og ei ullbukse som i noen tilfeller bar preg av velbruk i svunne tider. Etter gudstjeneste med skriftemål serverte menighetsrådet lapskaus og kaker i skolens gymnastikksal. Det var kaker i fasonger og mengder som virkelig minnet om gamle dager. De bløteste bløtkakene, Kvæfjordkake, sjokoladekake, fromasjkake og lefser så tykke og trinne av smør, sukker og kanel at det tøt ut der du satte tennene. Og om ikke dette var nok sto der vannbakkels så velfylt med krem at det nesten var uråd å spise pent. Mette og varme gikk menigheten den lille kilometeren opp i skogen ved elva der den gamle kirkegården ligger. Kjellaug Leandersen og hennes mann, Asle, hadde flidd og ryddet hele det lille området der gravgropene med all mulig tydelighet viser hva som har foregått. Soknepresten holdt andakt, minnet de døde og lyste velsignelsen. Menigheten sang og deretter bar det over fjorden til den aller første gravplassen som Ullsfjord fikk i Også denne skal tas vare på til minne om fedre som slet og omkom på havet, barn som ikke maktet det tøffe livet og mødre som så alt for tidlig og alt for ofte mistet livet i barselseng. For 150 år siden døde hvert femte, sjette barn, kunne Ernst Isaksen fortelle i et foredrag (se egen sak), og alt for mange kvinner måtte bøte med livet i barselseng. SVENN A. NIELSEN Gammeldags gudstjeneste i Sjursnes kirke. Foto: Svenn A. Nielsen Etter gudstjenesten ble det servert kaker i fasonger og mengder som minnet om gamle dager. Foto: Svenn A. Nielsen

5 Ullsfjord Sokneprest Kjell Skog i gammeldags svart prestekjole den såkalte samarien med dertil hørende pipekrage under kirkehelgen i Ullsfjord. Foto: Svenn A. Nielsen. Gravskikker i nord Helt opp til tallet holdt man gamle samiske gravsikker i hevd i Nord-Troms. De døde ble svøpt og lagt i ei steinur hvor de var skjermet både for vær og vind og for rovdyr. Samene svøpte for øvrig sine døde i never. Dette fortalte Ernst Isaksen under kirkekaffen på Sjursnes, den gamle skolemannen som blant annet har vært skolesjef på Skjervøy, rådmann i Nordreisa, fylkesordfører og fylkeshelsesjef i Troms fylkeskommune. Ofte ble disse urene kalt Mannura, og først i 1897 kom påbudet om at alle skulle begraves i vigslet jord, noe som innebar en sterk sentralisering, fortalte Isaksen. Men det var ikke alle som fikk sin siste hvile innenfor kirkegårdenes vigslede enemerker. Mordere, selvmordere, dødfødte og udøpte barn ble begravet utenfor kirkegården. Slik gikk det med to finnlendere, Moses og Mikkel, som i 1792 drepte fem mennesker i Nord- Troms. Den ene tok sitt eget liv før de ble arrestert, den andre ble halshugget, men begge måtte finne sin grav utenfor kirkegården. Mye overtro er knyttet til døden og begravelsesritualene, kunne han også fortelle. At man for eksempel åpnet vinduet når et menneske var død, eller at alle stoler ble snudd straks liket var ute av huset. Noen forskere tror at skikken med å oppkalle nære døde slektninger, gjerne den første som ble født etter dødsfallet, var for å hindre at den døde skulle gå igjen. Særlig gjaldt dette om enka ble gift på nytt. Vannet som ble brukt til å vaske den døde, måtte ikke slås ut på et sted der noen kunne komme til å trø på det, og man måtte også unngå å komme uforvarende borti tøy som den døde hadde ligget i. Man kunne få det i øyan og se eller bli synsk, men skjedde det kunne man bli kvitt virkningen ved å gni seg over øynene med liktøy og si at det skulle gå bort. Ernst Isaksen fortalte også at gjenstander den døde hadde vært særlig knyttet til, ofte ble lagt i kista sammen med den døde. Det kunne være en spesiell knapp, et brodert laken eller andre personlige ting, men alltid forsøkte man å la Guds ord følge med. Enten ved å legge en bibel, ei salmebok eller ark fra disse i kista. Ullsfjord var lenge en del av Karlsøy sokn. Veien over Ullsfjorden i åpen båt til kirkegården på Karlsøy var både strabasiøs og farefull, selv sommers tid. Men siden Karlsøy-presten hadde en tredjedel av inntektene sine fra Ullsfjord, og ikke gjerne ville miste dem, tok det lang tid å få ordnet mer praktiske soknegrenser. Til slutt kom Ullsfjord under Lyngen, og i 1847 fikk ullsfjordingene sin egen kirkegård. Men ennå var det slik at de døde kunne bli liggende i ukes- og månedsvis før de kom på kirkegården. Begravelser var det ikke snakk om så lenge tela lå i bakken, og det var ikke prest til stede annet enn ved spesielle anledninger. Da ble det foretatt jordpåkastelse på alle graver som var kommet til siden siste kirkegårdshelg. Under kirkekaffen kom det også frem at man noen steder sørget for at det var en åpning fra bakken og ned til kistelokket for at jorda som presten kastet på skulle treffe lokket på kista. Det var nødvendig for at det skulle gå rett for seg. Under Lyngen var Ullsfjord til i 1965 da det ble overført til Tromsøysund prestegjeld, fortalte Ernst Isaksen. SVENN A. NIELSEN Foto: Svenn A. Nielsen. Geir Gunnar Jøran Døgnvakt Stakkevollvn 49 RØRLEGGEREN TROMSØ A.S Solstrandveien Tromsdalen TLF.:

6 Portrett Birgit Lockertsen er stolt av den nordnorske gudstrua, den trua vi bærer med oss i hverdagen uten store fiksfakserier. Foto: Svenn A. Nielsen Birgit Lockertsen Fra den eldste til den yngste 6 Hun har flyttet fra den eldste av kirkene i Nord-Norge til den yngste. Deilig, sukker Birgit Lockertsen, men tenker ikke på overgangen fra Trondenes, hvor historie og høykirkelighet ligger i tykke lag utenpå de tykke murene. Hun tenker mer på at hun kom til Kroken etter at kampen for kirka var over, at hun slipper å stå i bresjen og slåss for å få bygget en kirke. Du kommer fra bibelbeltet i Troms, fra Sørreisa Bibelbeltet? Kalles det det? Birgit avbryter med en latter, men det er sant, hun er født og oppvokst i Sørreisa, et sted der gudshusene ligger tett enten det er kirka litt oppi bakkene, eller Maran Ata, Jehovas vitner og adventistene sine hus nede på flatene når du svinger av oppover mot Andsvatnet og Målselv. Hans Nielsen Hauge var innom i sin tid, sier hun. Han overnattet på Finnset. Kanskje det har hatt betydning. Det er vel 200 år siden Hauge ble arrestert og dermed ikke lenger kunne vandre strikkende og syngende rundt i landet. Mer enn 1500 mil tilbakela han, og kanskje henger det også noe igjen her i fylket fra Finnfjordbotn til Sørreisa, oppover dalførene til Målselv og Rundhaug hvor vi vet at han var. Fullt så lenge er det ikke siden Birgit Lockertsen skjønte at det var prest hun skulle bli. Jeg var egentlig i mot kvinnelige prester. Jeg er oppvokst i skolelaget og mente at det var mannfolk som skulle bli prester. Det tok noen år før jeg skjønte at jeg selv skulle bli prest. I de årene vervet hun seg som ettåring i KFUK/KFUM (Kristelig forening for unge kvinner/menn). Først på Hamar, før hun dro til Ungarn og var med på å starte KFUK/KFUM der. Deretter studerte hun kristendom. Tok et grunnfag og søkte jobb som kateket i Lommedalen i Bærum. - Det var der jeg skjønte at jeg skulle bli prest. I samtale med prestene ble jeg utfordret til å studere teologi. Til å begynne med bare lo jeg av det hele. Latteren ble imidlertid borte, og på olsokdagen i 2000 ble hun ordinert. Mens hun studerte jobbet hun i kvart stilling i Kirkens Bymisjon i Oslo som miljøarbeider og sosialkonsulent. Teologi studerte hun ved Menighetsfakultetet og det, sier hun, er hun glad for. MF rommer alle de ulikhetene som kirka rommer, fra de mest liberale til de mest konservative. Jeg fikk bryne meg på alle disse motsetningene i studietida og

7 Birgit Lockertsen kunne bli ferdig med det, og jeg synes det er godt å ha fått ta ut uenighetene som student. Hun liker selvsagt ikke å bli puttet i bås, hvem gjør vel egentlig det, så når jeg spør hvor hun hører hjemme blant de liberale eller de konservative svarer hun at hun vil være prest for alle. Men Børre (Sneltorp) prest går vel igjen her, selv om han bare har flyttet til Fredrikstad? Jeg kommer ikke til å etterstrebe å gå i hans fotspor. Jeg vil være prest så godt som jeg kan det med de evner og ressurser Gud har gitt meg, sier hun, og legger til at målet som sokneprest er å gjøre den tjenesten hun er satt til på best mulig måte. Hva betyr det, helt konkret? Det betyr at det skal være så bra her at jeg gjerne vil invitere vennene mine hit. Da må vi kommunisere på et språk folk skjønner, og vi må legge det praktiske til rette. Formen må ikke være så utilgjengelig at folk ikke orker å være i kirka. Og så, og det er viktig, må vi se enkeltmennesket. Til Kirkens Bymisjon i Oslo, til Navheim dagsenter for prostituerte, kom det en gang ei dame mens Birgit var på jobb. De satte seg ned og snakket. Om rus og om livet som prostituert. Dama var både nedfor og rusa. Tenk, Birgit, om det hadde vært en voksen der da jeg var 14. En som hadde turt å stille alle de ulovlige spørsmålene. Kan ikke du bli en slik prest? spurte hun, og satte dype spor i teologistudenten. En slik prest vil jeg være, sier Birgit Lockertsen i dag, og er opptatt av at kirka skal være til stede for alle dem som har opplevd og som opplever overgrep de skulle vært spart for, de som er ofre for rus eller som lever tunge liv. Hun vil ikke revolusjonere, flytte stoler i ring eller på tvers. Hun vil at ting skal vokse frem, men at det arbeid som drives i kirka skal være ordentlig. Jeg har jo fått en flott menighet og masse flotte medarbeidere, smiler hun og nevner ungdomsklubben Treffpunkt, Verdenskroken og småbarnstreffet som er blitt stille nedenunder. Maten er kommet på bordet. Er du feminist? Jeg er nok veldig luthersk. I alle fall i synet på sakramentene (dåp og nattverd). Jeg tror på det store uforklarlige mysteriet i dåpen. Hadde ikke dette vært et slik mysterium, hadde vi sluttet med det for lenge siden. Her finner det sted et møte mellom den som døpes og Gud som ikke har noe med meg som prest å gjøre. Her blir trua plantet i oss i dåpen, og jeg har ei voldsom tru på at Gud gjør alt. På samme vis forklarer hun nattverden, som et uforklarlig møte med Gud. Det skjer noe mystisk og hellig i nattverden. Her kommer vi nærmere Gud enn noe annet sted. Det er under nattverden himmeldøra står mest åpen, og jeg skulle ønske at alle som var døpt kunne gå til nattverd. Skal du bli lenge i Kroken? Det vet jeg ikke. Det er Gud som leder. Er du så from som du høres ut? Nei, jeg er et alminnelig menneske som Gud bruker. Men jeg er trygg på at Gud er der for meg i mine dager. Det er litt ukomplisert, og det svinger ikke så mye opp og ned, sier hun som nå har kommet nærmere farsrøttene. Det finnes nemlig bare ei Lockertsen-slekt i Troms. Den kommer fra Finnkroken, der også faren hennes vokste opp, og om ikke lenge vil nok slekta kunne høre henne i kirka i Finnkroken, selv om den hører til under Tromsøysund. SVENN A. NIELSEN 2500 DAGLIGVARER ÅPENT: MA LØ SØN Nor-Mat AS, Dramsveien 153 Telefon: Vi leverer blomster til alle anledninger Solstrandvn Tromsdalen Tlf Du finner oss i Nova-sentret NOR DIESEL A.S LEVERANDØR AV ALT TIL BILEN OG INDUSTRIEN Diesel-, skips- og bilelektrisk spesialverksted Autorisert Bilverksted BOSCH Servicesenter Stakkevollvn Tromsø Tlf. sentralbord Verksted

8 TV-aksjonen TV-aksjonen 21. oktober: trenger 800 bøssebærere Linn Kristensen er byaksjonsleder i Tromsø. Hun oppfordrer alle til å melde seg som bøssebærere under årets TV-aksjon Sammen for barn. Foto: Svenn A. Nielsen. 800 bøssebærere. Det er målet Linn Kristensen (30) har satt seg foran årets TV-aksjon i Tromsø. Hun er byaksjonsleder i Tromsø og har gått over alle kart og revidert rodene. Målsettingen har vært at ingen rode skal være større enn at man kommer gjennom den i løpet av maksimalt to timer. Vi har delt byen i 21 områder, og nå har vi alle områdelederne på plass. Nå trenger vi derfor å få bøssebærerne på plass. Tromsø best i landet I avisa Nordlys lovet ordfører Herman Kristoffersen den 29. august at Tromsø skulle bli landets beste by hva giverglede angår. I alle fall skal Tromsø slå Bergen. Aksjonsleder Linn Kristensen vil ikke sette noe måltall på årets aksjon, men hun er i alle fall svært optimistisk. Ikke minst tror hun at revisjonen av rodene kan bidra til at langt færre hus blir forbigått, noe som avgjort vil bidra til at det kommer inn flere penger. Linn Kristensen ønsker nå at flest mulig bøssebærere skal registrere seg. Det kan gjøres over mobiltelefon, på telefon og på internett. Registrering Vil du registrere deg på SMS, sender du til Der skriver du TVA (mellomrom) og ditt postnummer. Du kan ringe og registrere deg der, eller du kan gå inn på nettsiden Der finner du en lenke som leder deg til et registreringsskjema, som du også kan gå direkte inn på gjennom adressen tvbase.no/bbreg/registrerbb.aspx, forteller Linn Kristensen. Bøssebærere som har registrert seg, vil få beskjed om hvor de skal møte for å hente bøssene og siden levere innholdet. SVENN A. NIELSEN 8 Her får du bøsser KROKEN: Kroken ungdomsskole LUNHEIM: Lunheim skole TROMSDALEN: Menighetshuset REINEN: Reinen skole STAKKEVOLLAN: Ungdomsklubben GIMLE: Borgtun skole TROMSØYA ØST/VALHALLA: Sivilforsvaranlegget på Valhalla SENTRUM: Rådhuset TROMSØYA SØR/RØDE KORS: Røde kors huset FAGERENG: Fagereng skole ELVERHØY: Elverhøy kirke WORKINNMARKA: Workinnmarka skole MORTENSNES: Mortensnes skole HAMNA: Hamna skole KVALØYSLETTA: Kvaløysletta ungdomsskole STRAUMSBUKTA: Se avisene KALDFJORD: Kaldfjord skole RAMFJORDEN: Se avisene Totalleverandør av bygg til bolig og næringsformål

9 Domkirken Vil ha flere sangere Styreleder Beate Wittelmeyer ønsker seg flere sangere til Tromsø domkor. Foto: Ragnar Aase Tromsø domkor ønsker seg flere sangere. Styrelededer for koret, Beate Wittelmeyer, sier koret har ambisjoner og sans for liturgikk, messefeiring og vakker korsang. Vi synger mest ved gudstjenester, men ønsker også å synge konserter en gang i blant. Koret har sitt forbilde i den anglikanske kortradisjon, men vi låner musikalsk uttrykk fra hele den verdensvide kirke. Engelsk og russisk kortradisjon er sammen med den norske kirkesangen, for tiden det mest fremtredende, forteller styrelederen. Hun oppfordrer derfor folk som liker du å synge kirkemusikk, liturgisk musikk, salmer, kirkelige sanger og bibelske tekster, og som kan tenke seg å synge ved gudstjenester om å melde seg. Om lag en gang i måneden deltar koret ved gudstjenestene i Domkirken, sier Wittelmeyer og ønsker nye sangere hjertelig velkommen. Korerfaring er fint, legger hun til, men ingen betingelse, og koret øver i Tromsø domkirke på mandager klokken De som ønsker mer informasjon, kan ta kontakt med dirigent Kent-Eirik Olsen, tlf: , eller styreleder Beate Wittelmeyer, tlf : Ragnar Aase Biskop Olas aftener Ola Steinholt, tidligere velkjent biskop og domprost i Tromsø holder fordypningsforedrag med samtale i Domkirken. Han har sammen med staben i Domkirken planlagt fem temaer fordelt på fem søndagskvelder utover høsten og vinteren. Han tar opp sentrale emner i vår kirkes trosbekjennelse, holder et foredrag og gir tid og rom for å drøfte spørsmål fra tilhørerne. Den første kvelden ble unnagjort 9. september med tema om den treenige Gud Hvordan kan det stemme at Gud er både tre og en? Neste tema tar biskop Ola opp søndag 14. oktober. Går det an å tro at en allmektig Gud har skapt vår verden? er spørsmålet. Søndag 11. november er temaet Om den historiske Jesus. Søndag 13. januar neste år tar han opp forsoningen gjennom Budskapet for en splittet verden. FASADER I ALUMINIUM OG GLASS SOL- og INNSYNSKJERMING GARDINSYSTEMER SYSTEMVEGGER BILGLASS - DØRAUTOMATIKK REKKVERK OG BALKONGSYSTEMER DØRER OG VINDUER I ALUMINIUM PLATEPRODUKTER I PVC MONTRER OG HYLLESYSTEMER -mye mer enn glassmester Telefon Biskop emeritus Ola Steinholt. Foto: Svenn A. Nielsen Den siste samlingen er planlagt til 10. februar. Da skal det handle om kirken Der jord og himmel møtes. Foredragene blir også tilgjengelig for dem som interessert i skriftlig form. Det er bare å henvende seg til Domkirkens menighetskontor. Ragnar Aase Domkirkens glade kirketjener Johanne Nilsen (bildet) er ansatt som diakonvikar i Domkirken for Grete Vaskinn som har studiepermisjon. Johanne har 20 prosent stilling, og hver fredag holder hun åpen domkirke fra klokka Johanne er en glad vertinne og tar godt i mot alle som kommer. (Foto: Ragnar Aase) 9

10 Kirkefestival 10 Mangfoldig kirkefestival Fra Stjernøye. Ida Holten Worsøe og Bernt Bjørn. Foto: Ola Røe TIK, Tromsø internasjonale kirkefestival, fikk sin ilddåp i en vellykket festival i fjor. I år, fra 27. oktober til 4. november, skal den vise at det ikke bare var et blaff, at den har livets rett, både innenfor kirka og innenfor Tromsøs jungel av festivaler. Kunsten i kirka har en tendens til å identifiseres med musikk denne festivalen vil markere at det kirkelige kulturbildet kan være både rikere og bredere. KUNNSKAP GIR FORTRINN Håndverkerveien 1 Postboks Tromsø Telefon Faks Vi er veldig glade for at vi i år har et enda bredere program enn i fjor. Vi har både billedkunst, teater og film i tillegg til et rikholdig musikkprogram og selvfølgelig kirkas viktigste kulturbidrag: gudstjenesten. Dette sier Kjell Y. Riise, festivalens ildsjel og primus motor. TIK er i år forankret i Tromsø Kirkeakademi men det er Kjell som trekker i de fleste trådene. - En slik festival med et minimalt budsjett kan bare bli til i samarbeid med andre institusjoner, sier Riise. Jeg er veldig glad for at vi i år har fått til et samarbeid med både Mimas, Filmfestivalen, Hålogaland teater, Barentsjazz, Høgskolen i Tromsø, Størst av alt og KUN. Iver Kleives Requiem Det første arrangementet på årets festival er Iver Kleives Requiem i Tromsdalen kirke lørdag 27. oktober. Kammerkoret Mimas skal fremføre verket sammen med Oslo Bachkor og koret Fortius fra Riga, til sammen 110 sangere under ledelse av Ragnar Rasmussen. Kleive spiller selv orgel og sangsolister er Ingebjørg Kosmo, mezzo-sopran og Trond Halstein Moe, baryton. Iver Kleives dødsmesse er blitt til over lang tid. Han mistet sin sønn sensommeren 1997, og satsen Dies irae ble skrevet som et selvstendig verk samme høst. I 2001 ble jeg spurt om å skrive et fullstendig requiem, sier Kleive. Den 11. september 2001 dagen da jeg skulle begynne å skrive våknet jeg opp til at tårnene faller. Det føltes meningsløst der og da å gripe temaet fatt. Jeg kom i gang januar 2002, valgte en objektiv, klassisk requiemtekst og skrev satsen Tuba Mirum. Så mange måneders pause igjen, til august 2002, en måned før verket skulle leveres, - da rant de ti resterende satsene ut non stop i løpet av tre uker. Verket har tre dedikasjoner: Til Alexander. Til ofrene den 11. september. Til alle soldatene som kommer hjem i kiste.

11 Kirkefestival Iver Kleive. Foto utlånt av Kirkelig Kulturverksted. Kerstin Jakobssons broderende hender. Foto utlånt av kunstneren. Kerstin Jakobsson. Foto: Kjell Y. Riise Symboler i samtale med Gud Vi får også se meget spesiell billedkunst under kirkefestivalen. Den svenske billedkunstneren Kerstin Jakobsson har gjennomført kunstprosjektet Symboler i samtale med Gud i samarbeid med 500 deltagere fra fire verdensdeler. Det er et helt unikt internasjonalt kunstprosjekt som nå blir vist i Tromsø. Jakobsson har sittet i kirker i forskjellige deler av verden og snakket med folk. De har gitt uttrykk for et symbol som er deres egen visualisering av sin indre samtale med Gud. Enten har de tegnet det selv eller overlatt det til Kerstin Jakobsson, som så har brodert symbolet på tekstil. Utstillingen Symboler i samtale med Gud inviterer til samtale om åndelighet i vår tid, der kunsten forener mennesker over landegrensene. With this sign - hear my prayer. Laget og stilt ut i Lunds domkirke. Foto utlånt av kunstneren. Fire store tekstilverk vises i Tromsø domkirke, kunstverk som er skapt i Sverige, i Brasil, i Syd-Afrika og på Filippinene. De er lånt ut av Lunds Domkirke. Mandag 29. oktober vil Kerstin Jakobsson selv presentere sitt verk. Hun vil da også presentere ideen om under selve festivalen å skape et nytt kunstverk i samme ånd som Symboler i samtale med Gud. Hun ønsker alle hjertelig velkomne til å medvirke til dette nye kunstverket, som kommer til å hete Velsignelser. Ingmar Bergmans trilogi om Guds taushet Etter at Ingmar Bergman døde sist sommer, vil TIK gjerne minnes denne filmskaperen som utfordret så sterkt våre forhold til oss selv og til Gud. Tre filmer vises tirsdag, onsdag og torsdag under festivalen. Det er omstridt om filmene Såsom i en spegel (1960), Nattvardsgästerna (1961) og Tystnaden (1962) egentlig utgjør en trilogi. Bergman skrev selv i 1963: Disse tre filmene handler om en reduksjonsprosess. SÅ SOM I EN SPEGEL erobret trosvisshet. NATTVARDS- GÄSTERNA gjennomskuet trosvisshet. TYSTNADEN Guds taushet det negative avtrykket. Derfor danner de en trilogi. Senere har han sagt at trilogien verken har hode eller hale, at hele trilogitanken bare var en innskytelse. Uansett er det eksistensielt utfordrende og tankevekkende filmer vi får se. Nattvardsgästerna. Ingrid Thulin og Gunnar Björnstrand. Magisk eventyr i Kroken kirke Hålogaland teater viser torsdag 1. november teaterforestillingen Stjerneøye i Kroken kirke. Stykket er basert på en fortelling av den finske dikteren Zacharias Topelius. Teateret kaller selv stykket for et magisk og musikalsk eventyr om en liten jente som blir funnet i en snøfonn, en julaften, et sted i Sameland. Guri Johnson, Ida Holten Worsøe, Kristine Henriksen og Bernt Bjørn er skuespillere og Marianne Andreasen har regien. Buxtehude og Orgelsafari I år er det 300 år siden den tysk-danske komponisten Dietrich Buxtehude døde. Det har vært flere konserter i løpet av året. Under kirkefestivalen, 31. oktober, vil Grønnåsen kirkekor, ledet av Matthias Anger, fremføre Missa brevis, og Bjørn Andor Drage spille orgelverker av Buxtehude på barokkorgelet i Grønnåsen kirke. Fredag blir det orgelsafari. Fjorårets suksess med å frakte publikum fra kirke til kirke, fra orgel til orgel, skal gjentas også i år. Ett orgel er føyd til siden i fjor, nemlig i Kroken kirke, som nylig har fått innviet sitt nye orgel. Mye mer Det står også mye annet på programmet. Søndag 28. oktober får vi Toner fra øst, mandag konsert på Musikkonservatoriet med Anne-Lise Sollied, Bjørn Andor Drage og elever, tirsdag gospelkonsert i Domkirken med Ten Sing og Jardar og fredag gudstjenesteseminar på KUN. Lørdag er det Jazzmesse i Tromsdalen kirke i regi av Barentsjazz, og søndag avsluttes Tromsø internasjonale kirkefestival med Allehelgensmesse i Domkirken. Sigmund Nesset 11

12 Elverhøy Kjell Y. Riise, Hilda Kristine Hansen og Jan Høifødt. Foto: John Årst Kjell Riise og Jan Høifødt Dette blir en slags takk og velkommen igjen på samme tid Kjell har så å si vært på utlån hit Litt spesielt når det gjelder menighetens prester får en si Jan i Kautokeino har vært på utlån dit Nå har vi dem begge sammen med oss en stakket stund Sånn sett er vi både sørgmodig og glad Dette er begge personer som visselig gir oss en god grunn Til å vise blandede følelser på en slik dag Det er vanskelig å si at Kjell kom som en frisk vind Hva kan vel Jan dra som slutning av det Like galt blir det å ønske Jan altfor overstrømmende inn Det blir som å si: Kjell, bare dra kom deg avsted Du har vært åpen for forslag gitt oss selvtillit og tro Men personlig fikk jeg ikke helt svar på bibelgruppenes liv Takk og farvel. Regner med at bestikket er gjort opp før du dro Lagt kortene slik at Jan slipper en ny giv Kjære Jan, fint å se deg igjen. Menigheten er stort sett intakt. Som du ser tar kirken imot deg nymalt og fin Vi har det ikke så flott som på vidda, bare vanlig høstprakt Ellers er menigheten og rådet klar for sorgnepresten sin Vi var litt spent om du hadde skiftet prestekjole med kofte Spøk til side. Har går livet som før, så langt vi ser Vi har nok sendt deg noen tanker om ikke tidt og ofte Regnet jo med at vi fikk god anledning til å se deg mer 12 I tjenestesammenheng vil vi som råd takke deg Kjell For jobben som sjelesørger, administrator og Elverhøyvenn Du har vært allsidig interessert vært deg selv God til å forme vedtak - bl.a. i kirkesaken - og i andakten Du har nok skaffet deg en meget god omtale og godt ry Slik er det når en bryr seg om sine sognebarn og kirke Vi er klar til felles oppgaver og samarbeide på ny Velkommen tilbake til innsats for menighetens virke. Tromsø, september 2007 Menighetsrådet v/ John Årst

13 Elverhøy Til Etiopia Gunnvor og Olav Straume Kongsvik har dratt til Etiopia i misjonens tjeneste. Foto: John Årst Ny kantor i Elverhøy Erlend Karlsen (40), opprinnelig fra Målselv, men med lang tjeneste som kirkemusiker i Nord-Aurdal, startet søndag 19. august sin tjeneste i Elverhøy kirke i Tromsø. Leder i Elverhøy menighetsråd, Hilda Kristine Hanssen, leste biskopens tjenestebrev og ønsket menighetens nye kantor velkommen. Fungerende sokneprest Kjell Y. Riise ledet gudstjenesten. Erlend Karlsen, som har seksårig utdanning fra Norges Musikkhøgskole, vil i tillegg til å gi orgelkonserter og lede kirkesangen i gudstjenestene, også lede Elverhøy barnekor og kammerkoret TRØKK. Jeg er glad for å ha kommet hjem, og ser fram til dette, sa han til menigheten etter gudstjenesten Gunvor og Olav Straume Kongsvik er velkjente i Det norske Misjonsselskap. Begge er også kjente i Tromsø. Gunvor Kongsvik var for noen år siden leder av Kirkerådet, og har i tillegg fortid som lektor i den videregående skolen. Hun har også i flere år vært medlem av menighetsrådet i Elverhøy. Olav har blant annet vært residerende kapellan i Domkirken, sokneprest i Balsfjord og medlem av Elverhøy menighetsråd. De er nå begge blitt pensjonister, men er bedt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) om å reise ut igjen til Etiopia, hun som koordinator for prosjekter under Misjonsselskapet og han ved avdelingen for teologi og misjon i Yesus-kirken. Det er 20 år siden de sist reiste hjem fra Etiopia etter syv års tjeneste. Vi kunne godt ha tenkt oss deres tjeneste her hjemme, men det er prisverdig og ikke lite modig at de som pensjonister velger å dra nedover på gamle tomter. De ønskes lykke til med oppholdet. John Årst Peder Norbye Grafisk AS, Tromsø Kantor Erlend Karlsen. Foto: Kjell Y. Riise. Lykkes vi med våre mål lykkes også andre! 13

14 Finnkroken kirke 100 år Finnkroken Kirka i Finnkroken, eller kapell som det het den gang, slik den så ut i Foto er utlånt av Sven Auglend N r. 3 - o k t Det begynte med et ungdomshus, og han som hadde ideen og var foregangsmann, het Even Annanias Berger. I slutten av 1890-åra hadde Annanias Berger, som var navnet som han brukte, og prost O.G. Berge forsøkt å få reist en kirke i Finnkroken. Det ble tegnet en del private bidrag på Reinøya, men prosten møtte så stor motbør hos de sentrale myndigheter at tanken ble lagt på is. Det var ikke så enkelt å bygge kirke i gamle dager heller. 14 Annanias hadde i 1904 startet Finnkroken Grøtnes kristelige ungdomsforening. Han var fylt av et brennende ønske om å lede ungdommen på Guds veier. Han var en meget god og engasjert forkynner, og han hadde kjøpt en citer som han ledet sangen med. Møtene ble holdt i private hjem på den 14 kilometer lange strekningen. Annanias tok citeren på ryggen og ungdommen møtte opp. Husene var små på den tiden og ungdomsflokken stor. Det ble tidlig klart at man måtte få et eget hus hvor man kunne holde møter. En artikkel om et nybygd ungdomshus på Røst gav inspirasjon til Annanias kunne de, kunne vi. Nå begynte arbeidet for finansieringen. Private gaver, utlodninger, fester og innsamlinger gav en del i kassen. Tromsø Sparebank innvilget lån på kr. 1500,- til bedre betingelser enn det var søkt om, og med løfte om en human innkreving. Annanias gav tomta av sin lille eiendom, og 26.oktober 1907 kunne biskop Bøckman innvie ungdomshuset, som fikk navnet Sollyst. Foruten å romme all kristelig aktivitet, var også huset utleid som skole fra 1917 til 1927, da egen skolebygning sto ferdig. Men fremdeles manglet bygda et lokale hvor kirkelige handlinger kunne forrettes. Biskop Dietrichson og prost Devold fikk presset igjennom påbygging av et kor for kommunale midler i Ved kongelig resolusjon av 18. oktober 1918 ble kapellet tillatt innviet, og den høytideligheten fant sted 10. november Biskop Støren forrettet, og sokneprest Devold stilte opp med en utskåret og dekorert altertavle som han selv hadde laget. Den står der fremdeles og viser at presten Devold kunne mer enn å preke. En 50 kilos klokke som hadde hengt på kirkegården, hadde fått plass i et lite klokketårn på toppen av kirka, og neste mål for bygda var å bygge et skikkelig tårn og få en større klokke. I 1920 ble Finnkroken Kirkeforening startet, og de tok over drifta og den videre utbygginga av kirka. Det ble holdt fester og basarer for å finansiere planene. Spesielt sommerstevnene i forbindelse med kirkegårdsandaktene gav gode inntekter. De samme som gav litervis med rømme, kokte grøten og solgte den til hverandre. Slik finansierte man felles mål i gamle dager. Først ble det kjøpt et orgel i 1923, så kom tårntilbygget med klokke i Samtidig ble det laget skyvedører slik at

15 Finnkroken Kirken innvendig omkring Foto er utlånt av Sven Auglend man kunne dele kirkerommet i to saler, og det ble innredet et lite kjøkken og bygd bislag. Under krigen gjorde prestene felles front mot nazismen og søkte avskjed i Dermed kunne det ikke holdes konfirmasjon i Tromsøysund, men i Finnkroken var kirka privateid, og 11. juni 1944 ble det holdt illegal konfirmasjon for et 20-talls ungdommer fra kommunen. Prost Robert Kirkerød var ikke statskirkeansatt og kunne være konfirmasjonsprest. Høsten 1944 ble Finnmark og Nord-Troms evakuert, og som den siste naturlige havn før Tromsø valgte mange å stoppe i Finnkroken. Båtene de kom med var små og overfylte, men i kirka fikk de laget mat og stelt seg før ferden gikk videre. En familie på tre fra Skjervøy-området valgte å tilbringe vinteren og våren som flyktninger i kirka. Et kjøkken på syv m 2 var oppholdsplassen de hadde, Slik ser det ut i dag. Foto: Sven Auglend de store kirkerommene var for kalde. I 1957 kom strømmen til Finnkroken, og den gamle, svære ovnen kunne fjernes og erstattes med elektriske varmeovner. Samtidig kom det moderne stoler i kirka i stedet for de smale trebenkene som folk hadde sittet på. Kirka ble malt innvendig og fikk malerier på veggene. For det meste ble dette finansiert ved private gaver ble siste påbygging gjort. Man hadde måttet transportere vann fra de nærmeste gårdene i alle år, og et gammelt utedo var lite ønskelig å tilby fremtidens besøkende. Igjen måtte tiggerstaven frem, det ble laget utlodninger og fester. En kronerulling gav betydelige tilskudd fra byen og distriktet, og mange store firma og organisasjoner svarte positivt på de tilsendte tiggerbrev. Denne gangen slapp man banklån, selv om utbyggingen ble 100 ganger dyrere enn ungdomshuset Sollyst. Kom til den hvitmalte kirke O kom til Guds fredlyste hus Det lyder så titt i mitt øre Klokkernes stemme i granernes sus. Det ble boret brønn, laget nytt stort moderne kjøkken, garderobe, toalett og handikappinngang. Det er altså en moderne og velholdt kirke som tar imot sine gjester til hundreårsmarkeringen. Menigheten i Finnkroken er ikke mange i tallet lenger, i likhet med alle andre bygder har fraflyttinga vært stor. Men selv om de er få, er de svært aktive, og det var vel også litt av bakgrunnen for at NRK valgte å overføre gudstjeneste og kirkegårdsandakt derfra i høst. Kirka i Finnkroken er en åpen kirke, bokstavelig talt. Har du lyst til en stille stund, er det bare å gå inn der. Det er også vanlig at folk tar hurtigbåten fra Tromsø for å være med på gudstjenestene, det er både folk med tilknytning til stedet og folk som har lyst på en opplevelse. Folk i Finnkroken setter pris på disse besøkene. Søndag 28. oktober feires hundreårsdagen med gudstjeneste hvor domprost, sokneprest og Tromsdalen Kirkekor deltar. Vi antar at både fastboende og hyttefolk vil være med, og at hurtigbåten vil ha mange turister med, når den som vanlig starter fra Prostneset kl En sang som alltid har hatt en spesiell plass hos folk i Finnkroken, er Kom til den hvitmalte kirke. Det er den sangen som synges oftest i alle slags sammenkomster, og den kommer sikkert til å bli sunget denne søndagen også. Vi ønsker folket i Finnkroken lykke til med jubileet og håper den hvitmalte kirka kan stå der, velholdt og åpen, og at sangen kan lyde der i mange mange år fremover. Olaf Figenschau Kilde: Berger-slekten av Johan A. A. Berger 15

16 Kirkens SOS Administrativ leder Tone E. Rønbeck og faglig leder Heidi Lydersen i Kirkens SOS. Foto: Kirkens SOS Er du god å snakke med? 16 Mange trenger noen å snakke med om sine problemer, men tør ikke gå til sine nærmeste. Derfor øker pågangen til Kirkens SOS kraftig. Vi ønsker oss ikke flere rekordår, og satser derfor på å gjøre flere til gode lyttere gjennom aksjonen God å snakke med. Altfor mange er redde for å si eller gjøre noe feil og blir fort passive når noen en kjenner har det tøft. Det er vanskelig når et nært familiemedlem får en livstruende sykdom. Det er vondt når en arbeidskonflikt preger en som er nær deg. Det er krevende når samliv halter og når livet er vanskelig. Og det er det jo innimellom. Derfor trenger vi flere gode lyttere til krisetjenesten som vi bemanner døgnet rundt. Men også rundt middagsbord, lunsjbord og i vennelag. Vi inviterer derfor deg til å delta i God å snakke med-kampanjen. Ved å være bevisst viktigheten av den gode samtalen og det lyttende øret der du ferdes. Eller ved å bli frivillig i Kirkens SOS. Kirkens SOS ønsker å utruste stadig flere gode lyttere. Vi vil styrke folk flest til å snakke sammen om det som er vanskelig. Derfor har vi utviklet kurset God å snakke med. Det er gratis og åpent for alle interesserte. Gjennom et to-timerskurs kan du øke din bevissthet og lære enkle teknikker for å bli en bedre samtalepartner. Vi håper God å snakke med-kampanjen bidrar til at stadig flere finner den støtten de trenger rundt seg på jobb, blant venner eller i familien. Så kjære deg som leser dette. Velkommen på lag for gode samtaler! Det er greit med litt problemer bare det ikke blir for mye. Da må vi åpne døren og rope ut i natten: Kom inn, kom inn, her er problemer nok for to. Ja, for fire. Og på riktige ille dager er her nok for et helt orkester. Det er stadig flere som roper dette på nattestid til et lyttende øre på Kirkens SOS. Vi er her alltid, og vi vil møte dem som roper, med omsorg og respekt. Samtidig ønsker vi at flere skal våge å rope til sidemannen, til venninnen eller til mammaen sin: Det gjør så vondt i hjertet mitt. Kan du høre og forsøke å forstå? Velkommen på lag i kampanjen God å snakke med! I Kirkens SOS, ved lunsjbord, i sofakroken, over middagsbordet. Alle kan vi bli bedre å snakke med. Tar du utfordringen? Heidi Lydersen Fakta om God å snakke medkampanjen God å snakke med kurs baseres på ti samtaletips Bygger på erfaringer fra over 1000 frivillige medarbeidere i Kirkens SOS Gratis kurs holdes over hele landet Er uforpliktende Varer 2, 5 timer

17 Kjære lesere Kjære lesere! KirkeNytt går snart inn i sitt 5. år. Det har vært fantastisk å få være med å bygge opp et kirkelig kulturmagasin, og vi kan i dag rose oss av å være det største magasinet som gis ut i byen. Opplaget nærmer seg fort i takt med utviklingen. Dette hadde ikke vært mulig uten den gode støtte og hjelp mange av dere lesere har bidratt med. Vi har i frivillige gaver fått inn rundt kroner hvert år siden vi startet opp. Det er fabelaktig. Tidligere har vi lagt en giro løs inn i bladet, men av tekniske årsaker er ikke dette spesielt vellykket. Nå henvender vi oss til dere på denne måten i stedet, og håper dere fortsatt vil være med og støtte KirkeNytt. Vi takker dere alle for god hjelp. De aller fleste som er engasjert i arbeidet med KirkeNytt, gjør dette på frivillig basis uten vederlag. Pengene vi får inn er derfor ikke bare til praktisk nytte slik at vi kan gi ut KirkeNytt og distribuere det til alle husstandene i de seks menighetene som eier magasinet, de er også til stor inspirasjon for alle oss som er engasjert i arbeidet. Vi forsøker i bladet å gi et bilde av det mangfold av aktiviteter, alt det liv og all den virksomhet som foregår ute i menighetene. Vårt mål er at dere gjennom KirkeNytt skal treffe menneskene bak all denne virksomheten, og takket være bidragene fra våre lesere og givere er dette mulig. 17

18 Grønnåsen Grenseløs orgelmusikk Foto: Svenn A. Nielsen Det er olsok i Grønnåsen kirke. Presten har nettopp snakket om Hellig Olav, han som kristnet landet ikke ved sitt liv, men ved sin død. Etterpå er det orgelmatiné. Ljoset over landet dagna, ljos med sæle, fryd og fagnad. Den nasjonale stemningen fra gudstjenesten lever videre i orgelmusikken. Organisten spiller korallen med meditativ innlevelse. Men etter hvert, nesten umerkelig, glir vi likevel bort fra de nasjonale dyp. Musikken svinger mer og mer, de middelalderske tonene blir til jazz. Maria Scharwiess er nemlig på sitt årvisse Tromsø-besøk. Vi som har opplevd det før, vet at vi går en uvanlig halvtime i møte. Vi vet at orgelet i Grønnåsen kirke vil svinge i rytmer det ikke er vant til, prestere lyder vi ikke er vant til å høre. Damen med det lange, grå håret strutter av energi når hun presenterer sin musikk. Hun er tysk, 62 år er hun blitt, og hun har en langt liv i musikken bak seg. Først som omreisende dansemusiker, etter hvert som kirkemusiker i Berlin. Maria Scharwiess har spilt til dans i mange år, hun er godt kjent i Nord-Norge. Norsk snakker hun også, det merker vi når hun presenterer musikken sin. Hun liker nok å overraske, flytte grenser, men overgangen fra Hellig Olav til Dave Brubeck og Take five blir ikke så stor som man kunne tro. Orgelet er lett rystet, men følger med på krumspringene. Kirkerommet svinger, og vi som sitter og hører på, humrer fornøyd. Gershwins Summertime er faktisk akkurat slik den skal være på en sommerdag når vi først har vent oss til tanken. Finalen blir likevel en overraskelse, selv på denne matineen, så full av overraskelser. Amazing Grace ikke på orgel, men på sekkepipe. Akkompagnert av kirkeorgel og bukkehorn! Den løfter oss enda høyere, er nøyaktig den rette avslutningen på denne humørfylt grenseløse sommerkonserten. Sigmund Nesset Eyvind Skeie tilbake i Grønnåsen med ny salmebok I september la Eyvind Skeie ut på turné med sin nye salmebok. 316 salmer, de fleste nyskrevne. I egen bil og med en tilhenger stappfull av bøker reiser han landet rundt. Første stopp var Tromsø og Grønnåsen kirke. Når dette leses, er han nok et sted i Rogaland eller på Sørlandet Jeg ville begynne i Tromsø, i Grønnåsen det eneste stedet jeg har vært prest. Noen av salmene er skrevet på Håpet, i kjelleren i Rypeveien Skeie var prest i Grønnåsen Med gymsalen på Grønnåsen skole som kirkerom. - Det var en fin tid. I disse årene fikk jeg min pastorale pregning. 2. september ledet han selv salmesangen, godt hjulpet av kirkekoret. Noen av salmene sang han solo med mandig røst. Og folk sang med på salmer de aldri hadde hørt før. Sangbare, med en enkel og åpen tone. - Hva er en salme? Spørsmålet burde melde seg når man gir ut en bok med 316 salmer, valgt ut blant over seks hundre. Skeie har svaret klart, dette har han tenkt nøye over. - En salme er et kristent dikt som kan synges, et dikt som aksepteres av menigheten som uttrykk for deres tro. Både det personlige og det kollektive er viktig. Både den bibelske tradisjon og samtiden. Innenfor denne firkanten befinner salmen seg noen ganger med vekt på det ene, noen ganger på det andre. Født før alle tider, der hvor lyset er. Den første salmen i boken anslår evighetsdimensjonen. Salmeboken er bygget opp som Det nye testamente, den begynner med Jesu fødsel og ender med tekster hvor Åpenbaringsboken er klangbunnen. At det ble akkurat 316, er selvfølgelig ikke tilfeldig. Det er flere 3.16-steder i Det nye testamente. Mest kjent er Johannes om hvor høyt Gud har elsket verden. Englenes sang er grunnlaget for all salmesang, sier Skeie. Derfor er det høy englefaktor i boken. Alltid var sangen der, sangen som englene kjente, toner eldre enn jorden, klangen som bærer alt. Englefrekvensen er ca. 15 %, sier han spøkefullt Eivind Skeie øver med Grønnåsen kirkekor. Til høyre organist og dirigent Matthias Anger. (Foto: Svenn A. Nielsen) med et lite sideblikk til prinsesse Märtha Louise. - Men like viktig er det å forankre salmene og salmespråket i verden, i noe annet enn bibel og kirkerom. Jeg tenker meg et spenn mellom torget og alteret. Salmen kan befinne seg flere steder innenfor dette spennet. Språket må også finne sin plass i forhold til dette. Jeg har interessert meg for språkfilosofi, i mange år var filosofen

19 Grønnåsen Ludwig Wittgenstein en fast ledsager. Språket kan bare finne sitt feste i praktisk bruk, noen ganger trenger vi et nytt salmespråk. - At mennesket er en del av det skapte ikke noe som står over og utenfor, har kirken ikke hatt noe godt språk for. I dag ser vi konsekvensene av et slikt isolert menneskebilde. Jeg har skrevet noen salmer som tar opp foreningen av mennesket og det skapte. Hos Luther er det helst det direkte forholdet mellom Gud og individet det handler om. Sjelens frelse. I dag kan dette bli litt magert. Vi trenger et nytt salmespråk, kanskje en ny teologi. Ditt mysterium er stort og hellig, du skapte stjernestøv og sand. Jorden stilte du på strie strømmer da du en gang skilte hav og land. Et rikere bilde av mennesket som innvevd i det skapte er en forutsetning for at vi skal kunne fortsette å leve på denne kloden den blå planet, som Bjarne Betjent på Sesam stasjon kaller den. Hans trosbekjennelse er også en av salmene i boken. Siste avdeling i salmeboken inneholder tekster som vil komme folk i møte i deres sorg. Vær hos Gud med hjertets lengsel. - Jeg har opplevd at noen ord i en salme kan føre til et vendepunkt i sorgen. Det er usedvanlig gledelig for en salmedikter. Om jeg kan få folk til å være på parti med det gode i seg, blir jeg glad. - Den aller siste salmen i boken ble ikke noen verdig avslutning, jeg måtte skrive en ny. Den nye ble en salme inspirert av ordene om kjærligheten i Første korinterbrev. Det er jeg fornøyd med. Taler jeg med englers tunge uten kjærlighet på jord, blir jeg bare malm som drønner med en klang av tomme ord. De siste salmelinjene i boken kan kanskje stå som en signatur og et motto for Eyvind Skeies salmereise landet rundt. Øs av kjærlighetens kilde. Den som elsker, er av Gud. Sigmund Nesset Dobbeltorganister Elisabeth Fredriksen og Cathrine Andersen er orgelstudenter. Sammen skal de vikariere for Matthias Anger som kantor i Grønnåsen mens han har permisjon for å være lærer på Kirkelig utdanningssenter i Nord. Begge er ordentlige nordlendinger, Elisabeth er fra Hamarøy, Cathrine fra Bodø. Elisabeth har en allmennlærerutdanning i bunnen av sin utdanning. Om hun vil bli kantor på ordentlig, vet hun ikke riktig. Først og fremst har hun lyst til å spille orgel! Hun er da også den av de to som skal spille mest. 50 % stilling skal brukes til å spille på søndager og ved kirkelige handlinger. Cathrine vil gjerne arbeide med kor i tillegg til å spille. Derfor starter hun opp et barnekor i Grønnåsen. Det har lenge stått på ønskelisten for menigheten, så det passer fint. Første øvelse er 16. oktober, så det er bare å møte opp. Kanskje kan barnekoret vise seg første gang på lysmesse annen søndag i advent? Kanskje kan det bli en liten Lucia-konsert? Matthias skal beholde 20 % av stillingen han skal fortsatt dirigere Grønnåsen kirkekor. Med tre entusiastiske kantorer skal det bli et rikt musikkliv i Grønnåsen menighet det kommende året! Sigmund Nesset Foto: Svenn A. Nielsen Grønnåsen barnekor holder første øvelse tirsdag 16. oktober til Alle barn fra 2. til 5. klasse er velkomne bedrifter kan ikke ta feil fri service og garanti filtrert isvann kan integreres fra kr. 1,- per kopp Varme drikker på jobben Café Bar Norge AS Café Bar avd. Troms/Thyholdt AS Tlf: Les mer om oss på Tlf Veil. pris fra ,- (4-dørs 1,6 VVT-i) og fra ,-(4-dørs 1,8 bensin Sol). NaviTech-pakke kommer i tillegg. Prisene inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostninger. Avensis leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Finansiering og Forsikring fra Toyota Financial Services. Importør: Toyota Norge AS, Boks 665, 3003 Drammen. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Nye Avensis 1,6 bensin: Forbruk blandet kjøring: 0,72 l/mil. Utslipp CO 2 : 172 g/km. Med forbehold om trykkfeil 19

20 Grønnåsen Skolestartmarkering i gudstjenesten Endelig, nå er boka mi! Søndag 9. september møtte 25 spente førsteklassinger opp i Grønnåsen kirke. Noen av de fremmøtte hadde vært med på skattejakt og kirkeskole dagen før. Disse var med å dramatiserte historien om de ti spedalske under prekenen. Det ble også bedt spesielt for alle 1.klassinger under forbønn og lystenning. Men dagen absolutte høydepunkt var utdelingen av boka Den store skattejakten hvor barna kan lese og leke seg gjennom flere fortellinger fra Bibelen. Spennende skattejakt i Grønnåsen kirke 20 førsteklassinger venter spente i våpenhuset i Grønnåsen kirke en vakker lørdag i september. Det er tid for årets kirkeskole for førsteklassinger, og det første som står på programmet er skattejakt i kirka. Med tørkle på hodet og lapp foran den ene øyet gjør 20 førsteklassinger seg klare til å lete etter den store skatten i Grønnåsen kirke. Den siste ledetråden finner vi i orgelet. Den leder alle skattejegerne til alteret. Der er rotta Rasmus rask og finner et speil og et lite dikt. Alle må se sitt eget speilbilde mens rotta leser høyt til alle: Her er den Gud elsker mest. Du er skatten, du er best, du er mer enn gull og glitter. Skatten i ditt hjerte sitter. Skattejakten er over, men ennå er det mer på programmet: Mat, tegning og gudstjenesteforberedelse til søndagens gudstjeneste er viktige ingredienser i resten av kirkeskoledagen. Timene flyr, og før vi vet ordet av det er tiden omme. Litt før Barne-TV-tid denne lørdagen rusler 20 små førsteklassinger hjem igjen etter en spennende dag i kirka. GRO LILLENES 20 Den første ledetråden ligger i en liten kiste i våpenhuset. Når barna samles fra fjern og nær, vil skatten i kirka bli funnet her, står det på den. Det formelig syder av spenning i 20 små førsteklassekropper. Skattejakten har begynt! På skattejakt i kirka finner vi mange skatter. Fra døpefonten til orgelet, vår vakre salmeskatt, og den skatten vi har i bøkenes bok, Bibelen. Barna er med, de hjelper presten med å lage storm når fortellingen om da Jesus stiller stormen blir fortalt. Vi treffer kirkerotta Rasmus som har låst inne den lille snille engelen, men barna får hjelpe til med å redde engelen. Engelen forteller så om sangskatten vi har i kirka. Med hjelp fra den trøtte spilleengelen får de lyd i orgelet, det spilles og synges. Det blir en riktig høytidsstund! Den slemme rotta angrer sine synder, og barna er hjertens enige når den lille snille engelen foreslår at rotta skal få være med på skattejakten videre. Etter nesten en times intens jakt, finner vi endelig den store skatten!

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

Gudstjenestehefte. Gudstjenesteheftet inneholder:

Gudstjenestehefte. Gudstjenesteheftet inneholder: Gudstjenestehefte Navn: Adresse: Tel: Mob: E-post: Gudstjenesteheftet inneholder: 1. De åtte gudstjenestene 2. Hva er det å delta på gudstjeneste? 3. Informasjon om gudstjenesten 4. Gudstjenesteskjemaer

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

KONFIRMASJON. i Tromsdalen Kirke EN ORIENTERING TIL FORELDRE OG UNGDOM

KONFIRMASJON. i Tromsdalen Kirke EN ORIENTERING TIL FORELDRE OG UNGDOM KONFIRMASJON i Tromsdalen Kirke EN ORIENTERING TIL FORELDRE OG UNGDOM 2015 2015 Velkommen som konfirmant Konfirmasjonstiden er en tid der man i fellesskap med venner blir kjent med kristen tro, kirken

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

KONFIRMASJON. i Tromsdalen Kirke EN ORIENTERING TIL FORELDRE OG UNGDOM

KONFIRMASJON. i Tromsdalen Kirke EN ORIENTERING TIL FORELDRE OG UNGDOM KONFIRMASJON i Tromsdalen Kirke EN ORIENTERING TIL FORELDRE OG UNGDOM 2016 2016 Velkommen som konfirmant Konfirmasjonstiden er en tid der man i fellesskap med venner blir kjent med kristen tro, kirken

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 3. 3 01. september - 31. oktober 2014

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 3. 3 01. september - 31. oktober 2014 Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps Korpsnytt Nr 3. 3 01. september - 31. oktober 2014 1 Korpsnytthilsen Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

BISKOPENS VISITASFOREDRAG

BISKOPENS VISITASFOREDRAG BISKOPENS VISITASFOREDRAG VISITAS I KARLSØY SOKN UNDER TROMSØ DOMPROSTI I NORD-HÅLOGALAND BISPEDØMME 3. 7. NOVEMBER 2010 Innledning Vi har nå kommet til visitasforedraget, som er det siste punktet under

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Uke: 47 KOMMENDE UKE Søndag 16. November kl. 11:00 Gudstjeneste med dåp og nattverd. (Johansen) Hva er belønningen for å tro på Jesus og følge ham? Det spørsmålet stilles

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 3. 3 september - desember 2015. Avsender: Frelsesarmeen, Tromsø korps Postboks 878 9259 Tromsø

Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps. Korpsnytt. Nr 3. 3 september - desember 2015. Avsender: Frelsesarmeen, Tromsø korps Postboks 878 9259 Tromsø Infoblad for Frelsesarmeen, Tromsø korps Korpsnytt Nr 3. 3 september - desember 2015 12 Avsender: Frelsesarmeen, Tromsø korps Postboks 878 9259 Tromsø 1 Korpsnytthilsen sept 2015 En barnslig tro? Nettopp

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Håp gjennom en god frokost

Håp gjennom en god frokost 2. søndag i påsketiden (27 april) Hovedtekst: Joh 21,1-14 GT tekst: Jes 43,10-13 Epistel tekst: 1 Kor 15,12-21 Barnas tekst: Joh 21,1-14 Håp gjennom en god frokost 60 S ø n d a g e n s t e k s t T E K

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund

Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Preken juledag 2011 I Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var

Detaljer

Barn og ungdom i Tanum og Kjose menigheter våren 2012

Barn og ungdom i Tanum og Kjose menigheter våren 2012 Barn og ungdom i Tanum og Kjose menigheter våren 2012 Les om aktiviteter og arrangementer for barn og ungdom i din menighet 0 7 år Miniklubben Mandager kl 17.15 til 18.30. For gutter og jenter fra 4-8

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Visninger av filmene A taste of Cherry fra 1997 og Noah. Filmene vil ha innledning.

Visninger av filmene A taste of Cherry fra 1997 og Noah. Filmene vil ha innledning. Tromsø internasjonale kirkefestival 2014: Søndag 26. oktober kl. 19.30 i Tromsø domkirke Jesu syv siste ord på korset - åpningskonsert med Kammerorkesteret og Gunnar Stålsett Denne kvelden får vi høre

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet KOMMENDE UKE Lørdag 29. November kl. 11:00-14:00 Uke: 49 Kreativ lørdag i Menighetssalen Glemmen kirke. Vi inviterer alle som har lyst til å lage noe med hendene sine, og

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet KOMMENDE UKE Søndag 07. Desember kl.11.00: Uke: 50 Gudstjeneste med dåp og nattverd. (Zakariassen). Kor: Cantus Cordis Velkommen til Gudstjeneste! Nå har det nye kirkeåret

Detaljer

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19.

Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Preken, orgelinnvielse. Matteus 11. 16-19. Denne preken skal være til gleden. Den er ikke forsvarstale for nytt orgel. Det trenger det ikke. Men kanskje orgel og glede har noe med hverandre å gjøre? Verken

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

ÅRSMELDING TROMSØ DOMKIRKES MENIGHET

ÅRSMELDING TROMSØ DOMKIRKES MENIGHET ÅRSMELDING TROMSØ DOMKIRKES MENIGHET 2008 1 1. Kirka i sentrum visjoner for Domkirken menighet Domkirken menighet ønsker å videreutvikle sin profil som en aktiv, åpen og inkluderende sentrumskirke for

Detaljer

Konfirmantåret 2015/2016

Konfirmantåret 2015/2016 Konfirmantåret 2015/2016 Skjold menighet Hvem er jeg? Er det som skjer bare tilfeldigheter? Har noen skapt jorden? Finnes det en Gud? Men hvorfor skjer det så mye vondt da? Hva er egentlig konfirmasjon?

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet. Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på

Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet. Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på Tempelnytt www.frelsesarmeen.no/templet Følg Frelsesarmeen Templet, Oslo på Informasjonsblad for Frelsesarmeen Templet, Oslo august-september-oktober 2015 Ann Pender Korpsleder Da jeg reiste på ferie i

Detaljer

Nyhetsbrev for Glemmen menighet

Nyhetsbrev for Glemmen menighet Nyhetsbrev for Glemmen menighet Kommende uke Søndag 08. Februar kl. 11.00 Uke: 7 Gudstjeneste med nattverd. (Sneltorp. Johansen) Vi er kommet fram til Kristi Forklarelsesdag på søndag som kommer. Det er

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang

Torgarposten nummer 1 2014 8. årgang Livet i Brønnøy: Nissen er Torg-væring: Her er Nissen fra Torget. Hvem er det tror du? Jo, det er meg. Jeg begynner å dra litt på årene, så både håret og skjegget har begynt å bli grått. Kanskje jeg kommer

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig?

Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Gudstjeneste - Viktig eller uviktig? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 29. januar 2006 Antall ord: 1870 Et spørsmål til alle sammen: Hva er viktig? Spør noen tilfeldig folk på gaten å er det raskt

Detaljer

Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke.

Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke. Konfirmant 2011? Informasjonsbrosjyre for deg som tilhører Bakkehaugen Kirke. Å konfirmere seg i kirken betyr at du deltar i et konfirmantprogram som varer fra november 2010 til juni 2011. I løpet av 8

Detaljer

Vi ber for Forbønnsopplegg

Vi ber for Forbønnsopplegg Vi ber for Forbønnsopplegg 1 Forord Det er ingen selvfølge at barn og unge som vokser opp i dag får høre om Jesus. Og det er heller ingen selvfølge at noen ber for dem. Derfor er forbønnsopplegget Jeg

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Barn og ungdom i kirken Høsten 2011

Barn og ungdom i kirken Høsten 2011 Barn og ungdom i kirken Høsten 2011 Nanset kirke Larvik kirke Langestrand kirke Babysang Barnesanger, rim, regler, sangleker og små danser. Etter sangstunden er det tid for stell, mat og prat. Fredager

Detaljer

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Smørblomsten Refleksjoner og noen tanker videre Oktober 2014 September er vel overstått og vi har hatt en måned der vi har hatt hovedfokus på Forut aksjonen vår og på hvordan barna i Nepal lever og har

Detaljer