AMISTAD - VENNSKAPSKONFIRMANTER. Konfirmanter med utsikt som gir innsikt. Inspirasjons- og idéhefte utarbeidet av Kirkens U-landsinformasjon

Transkript

1 AMISTAD - VENNSKAPSKONFIRMANTER Konfirmanter med utsikt som gir innsikt Inspirasjons- og idéhefte utarbeidet av Kirkens U-landsinformasjon

2 Utgitt av Kirkens u-landsinformasjon, 2003 i samarbeid med Kråkerøy menighet, Borg bispedømme. Ansvarlig redaktør: Estrid Hessellund. Ombrekking og trykk: Prinfo Saturn AS, Drammen Foto: Svein Helge Rødahl, Asbjørn Barth Hauge og Håkon Lislerud/Kirkens Nødhjelp Forside: Morten Ravnbø Sætren, OktanSydvest Opplag: ISBN: Bestilles fra Kirkens u-landsinformasjon Underhaugsveien 15, PB 5913 Majorstua, 0308 Oslo Tel ; Fax: kui@kirken.no Heftet er utgitt med støtte fra NORAD.

3 AMISTAD - VENNSKAPSKONFIRMANTER Konfirmanter med utsikt som gir innsikt INNHOLD I. Innledning s Introduksjon s Vennskap i konfirmantarbeidet en rik mulighet! s. 2 II. Amistad Vennskapskonfirmanter i Kråkerøy menighet s Kjennskap gir vennskap s Vennskap i konfirmantopplegget s Vennskap det handler om kommunikasjon s Venner hjelper venner s Besøk fra og til «Ansikt til ansikt» kontakt s Videreføring s. 6 III. Vennskapskonfirmanter i egen menighet slik går vi i gang s Kartlegging av ressurser s Planlegging av et lokalt opplegg s. 8 IV. Konfirmantsamvær om vennskap «Uten vennskap intet liv» (en dobbelttime) s. 9 V. Vedlegg s Konkrete programopplegg s Eksempel på vennskapsbrev s Internasjonal uke i Kråkerøy menighet s Gjester fra/til Monchegorsk program s. 17 AMISTAD VENNSKAPSKONFIRMANTER 1

4 I. INNLEDNING 1. INTRODUKSJON Vennskap er viktig for unge mennesker, for menigheter og for Kirkens u-landsinformasjon. Vi lever i en global verden, og en vennskapskontakt mellom lokalsamfunn/ menigheter i Norge og en tilsvarende menighet/lokalsamfunn i et annet land kan skape innlevelse og innsikt i hverandres hverdag på en konstruktiv og utfordrende måte. Foruten økt kunnskap og medisin mot fordommer og rasisme gir vennskap en opplevelse som lærebøker eller andre kunnskapskilder vanskelig skaper alene. I kirkelig sammenheng er vi en del av den verdensvide kirke, og nettopp derfor har vi helt spesielle muligheter for å etablere kontakt med søsterkirker og menigheter i andre deler av verden,- utvikle kjennskap og vennskap, dialog og samarbeid med mennesker på tvers av kulturelle skillelinjer. Også møtet med en kristentro som praktiseres annerledes enn i Norge, kan være en verdifull erfaring for både unge og voksne. For KUI er vennskapssamarbeid en viktig faktor i arbeidet med å formidle kunnskap, endre holdninger og skape rom for handlinger som bidrar til en mer rettferdig verden for flere mennesker. Derfor støtter vi de vennskapstiltak som Kråkerøy menighet har igangsatt, bl.a. som konfirmantarbeid, og anbefaler at andre menigheter prøver ut noe tilsvarende. Idé-opplegget som presenteres her fra Kråkerøy menighet er svært omfattende, men mist ikke motet av den grunn! Det går an å tilpasse det til lokale forhold! Som skissert nedenfor er Amistad-opplegget et valgfritt temaopplegg ved siden av andre tilsvarende opplegg. Det finnes selvsagt også andre mulige modeller, som for eksempel å integrere vennskapstanken i det obligatoriske opplegg for alle konfirmanter. Vennskapstime for alle konfirmanter. Vi anbefaler at alle konfirmanter har en undervisningstime (eller to!) om VENNSKAP (lokalt / globalt). Derfor har vi utarbeidet et særskilt undervisningsopplegg se kapittel IV. Takk til Svein Helge Rødahl og Kråkerøy menighet for et spennende initiativ til prosjekt «Vennskapskonfirmanter», og takk til Sindre Eide, IKO, for kapittel III og IV! Oslo, desember 2003 Estrid Hessellund Daglig leder, Kirkens u-landsinformasjon 2. VENNSKAP I KONFIRMANTARBEIDET EN RIK MULIGHET! Kjære konfirmantlærer-kolleger! I samarbeid med Kirkens u-landsinformasjon, KUI, vil vi i Kråkerøy menighet dele med dere erfaringer vi har gjort i og som har vært til stor berikelse for vårt konfirmantarbeid. Det handler om et temaopplegg Vennskapskonfirmanter lagt inn i vårt vanlige konfirmantopplegg. Vi har i flere år lagt inn valgfrie temaopplegg i vårt konfirmantarbeid, med svært god erfaring. Vi viser til Miljøkonfirmantopplegget som Jubileum 2000 ga ut i år 2000, et opplegg vi utprøvde og utarbeidet i samarbeid med Strømstad församling i Sverige. Etter det har vi hatt flere typer tematilbud for våre konfirmanter: Changemaker-konfirmanter (samarbeid med Changemaker/KN), KRIK/Idretts-konfirmanter (samarbeid med Kristen Idrettskontakt - KRIK), Movie/film-konfirmanter (samarbeid med Fredrikstad kino) og nå også Maritime/sjøkonfirmanter. Ved valg av tema har vi lagt vekt på det som konfirmantlærerne selv har hatt som hjertesaker (det gir ofte det lille ekstra!), særskilte muligheter i menigheten, konfirmantflokken og lokalmiljøet osv. Erfaringene med dette er meget gode - det gir verdifulle impulser til og aktualiserer konfirmantopplegget. Det temaopplegg som kanskje har fungert best, i hvert fall med tanke på breddevirkningen både i menighet og lokalmiljø, er Amistad/Vennskapskonfirmantopplegget. Det er dette vi nå vil presentere for dere, slik at andre menigheter kan, ikke kopiere, men finne sin egen form på det - til berikelse både for konfirmantarbeidet og menighetslivet. En internasjonal kontakt i en eller annen form finner man i de aller fleste menigheter og/eller lokalmiljøer. Benytt den/de for det det er verdt! Det kan være: misjonskontakt, vennskapskontakt gjennom Kirkens Nødhjelp (KN), Redd Barna osv., kommunale vennskapsforbindelser, bedrifter med kontakter i andre land, enkeltpersoner med særskilte kontaktmuligheter! Mulighetene er mange, og det gjelder å bruke dem! Vi har funnet vår form på det, hver enkelt må finne sin, men vi håper og tror at våre erfaringer og vårt opplegg kan gi tips og råd som dere kan sette ut i livet på deres måte! Kråkerøy, august 2003 Vi ønsker Guds signing over deres tjeneste! Svein Helge Rødahl, avtroppet sogneprest og konfirmantlærer på Kråkerøy. E-post: svein.helge.rodahl@sjomannskirken.no Berit Vasdal, kateket og konfirmantlærer på Kråkerøy. Tlf el Faks E-post: bvas@fredrikstad.kommune.no 2 AMISTAD VENNSKAPSKONFIRMANTER

5 Ungdom fra Russland i kirkestua på Kråkerøy (Foto: Asbjørn Barth Hauge). II. AMISTAD - VENNSKAPSKONFIRMANTER I KRÅKERØY MENIGHET Amistad er spansk og betyr vennskap, derav navnet på konfirmantopplegget. Bakgrunnen for Kråkerøy menighets Amistad/Vennskapskonfirmant-opplegg er: A. Menighetens vennskapskontakt med Patzun i Guatemala - via Kirkens Nødhjelp (KN) og Patzun-komiteen på Kråkerøy. Dette er en vennskapskontakt som involverer store deler av lokalmiljøet: skoler og barnehager, politikere og kommuneadministrasjon, foreningsliv av forskjellig art, til tider de fleste i lokalmiljøet. B. Menighetens forbønnsavtale med Fulanerarbeidet i Mali - gjennom Normisjon. Gjensidig bønnetjeneste vedtatt av menighetsrådet og godt hjulpet av at vi har tidligere Malimisjonærer i vår menighet. C. Lokal Y's Men's klubbs vennskapskontakt med søsterklubb i Monchegorsk på Kola i Russland. En omfattende kontakt som viser seg i en rekke gjensidige besøk, brev/ faks/e-post kontakt og innsamling av klær m.m. som er sendt og distribuert til trengende gjennom søsterklubben der. D. Borg bispedømmes samarbeidsavtale med ELCJ - Den palestinske lutherske kirke. Kråkerøys avtroppede sogneprest har vært sterkt involvert i denne kontakten, etter oppdrag fra biskopen. Det har medført besøk fra og til våre søsken i Det hellige land og bibeltimer, kåserier osv. med en annen vinkling enn den vi tradisjonelt har fått. 1. KJENNSKAP GIR VENNSKAP Dette er vår basis og ideologi (teologi) for Vennskapsarbeidet: Det handler om kontakt på tvers av våre forskjellige grenser; geografiske, kulturelle, religiøse, språklige osv. Det uttrykker og viser seg i likeverdighet - samarbeid - partnerskap. Det gjør noe med oss - og våre venner. Toveis påvirkning. Det demmer opp mot fordommer, fremmedfrykt og rasisme. Det gir kjennskap til andres tro og livsforståelse og gjennom det vår egen ditto. Det gir grasrotinnsikt og kjennskap. Hjelper oss til å uttrykke solidaritet - et glemt begrep? Det har uanede muligheter i innhold, form og uttrykk. AMISTAD VENNSKAPSKONFIRMANTER 3

6 2. VENNSKAP I KONFIRMANTOPPLEGGET «Vennskapskonfirmantene» er et temagruppe-tilbud i konfirmantopplegget som konfirmantene velger ved innskriving til konfirmanttiden - blant andre tematilbud. I tillegg til den ordinære undervisningen legges det opp til forskjellige temagrupper der konfirmantene kan fordype seg i særskilte interessegrupper. Dette tema-opplegget kommer til uttrykk gjennom: Temasamlinger - på kveldstid eller lørdager. Weekender/leirer - der en del av tiden brukes hver for seg knyttet opp mot temaarbeidet, men hvor også tematilbudet beriker hele konfirmantgruppen. Konfirmantenes gudstjenester - vennskapskontakten gir fornyet mulighet for deltakelse i og påvirkning av innholdet i gudstjenestelivet. Tjenesteoppgaver - vennskap gjelder både vår nære neste og den som bor langt borte. Slik settes begrepet vennskap inn i både et lokalt og globalt perspektiv. Besøk til våre venner - og fra våre venner. «Ansikt til ansikt»- erfaring. Se VEDLEGG nr. 1 om diverse konkrete programopplegg for «Amistad-konfirmantene» Vennskapssang» - Kråkerøy menighets egen utgave av «Cantai ao Senhor», Salmer 97, nr 89. (Den opprinnelige sangen er på portugisisk. Kråkerøy har omsatt den til spansk, russisk og fulani med tanke på sine vennskapskontakter i Guatamala, Russland og Mali). Kom, syng for vår Gud, en ny sang i glede! (3x) Kom, syng for vår Gud, kom, syng for vår Gud! Cantar al Senor un canto nuoevo! (3x) Cantar al Senor, cantar al Senor! Mi bågo spajom jesjå adnå piesno! (3x) Mi bågo spajom, mi bågo spajom! Ngar njimen Alla ka djaboora keså (3x) Ngar njimen Alla, ngar njimen Alla. Come, sing for the Lord, a new song together! (3x) Come, sing for the Lord, come, sing for the Lord! Velsignelsen, brukt i forbindelse med Ung Messe/Vennskapsgudstjenester. Må kjærlighetens Gud styrke oss i vår kjærlighet til andre. Må livets Sønn gi oss nåde slik at vi kan dele våre liv. Må Den Hellige Ånd, som bor i oss, gi oss kraft til alltid å være til for andre. Amen. 4 AMISTAD VENNSKAPSKONFIRMANTER

7 Maya vennskapsseremoni (Foto: Sv. H. Rødahl) 3. VENNSKAP - DET HANDLER OM KOMMUNIKASJON Gjennom Vennskapskonfirmantopplegget legges det opp til å bli kjent med venner andre steder i verden gjennom forskjellige former for kommunikasjon: Gjennom personer som har besøkt og kjenner våre venner - informasjon av forskjellig slag. Personer som har vært der, sett, hørt, blitt kjent med, har ofte svært mye verdifullt å bringe med seg tilbake. Øyenvitneskildringer gjør inntrykk også på, til tider, blaserte konfirmanter! Lysbilder (og power point!) er ypperlig som formidlingsverktøy! Det er også en fin måte å knytte konfirmantarbeidet og konfirmantene opp til lokalmiljøet og de ressurser og personligheter vi har der. Kontakt gjennom E-post, faks og brev. E-post og faks gjør det mulig med direkte kommunikasjon der og da - begge veier - og over tid. Informasjon om menigheten, lokalsamfunnet, landet osv. er det også mulighet til å formidle gjennom disse utmerkede verktøy. Men først og fremst personlige spørsmål og svar, refleksjoner og formidlinger av opplevelser slik det er naturlig på ungdoms vis. Ved mulighet til bruk av kamera knyttet til Internett/Epost/Chatting blir det også mulig med visuell kontakt. Se VEDLEGG nr. 2: Eksempler på vennskapsbrev Fax fra Alex i Monchegorsk (Foto: Asbjørn Barth Hauge). Kontakt ved gjensidige besøk. «Ansikt til ansikt» kontakt er svært og givende og nødvendig for å forstå og lære hverandre bedre å kjenne. Det er viktig å få til så god gjensidighet som mulig ved slike besøk. Ikke bare reise på besøk men også legge til rette for å få besøk (ved økonomisk støtte etc). Vi har også gjort erfaring med å knytte slike besøk til særskilte arrangementer for hele menigheten/lokalsamfunnet. Vennskapsgudstjenester, Ung Messe, Misjonsmøter, Historie/lokalssamfunnskvelder osv. - enten som enkeltarrangementer eller i form av «Internasjonal Uke». Mulighetene er mange til å dele «ansikt til ansikt»-erfaringen med så mange som mulig. Dette er også en fin måte å presentere konfirmantene og konfirmantarbeidet for menigheten og lokalsamfunnet. Se VEDLEGG nr. 3: Internasjonal Uke i Kråkerøy menighet Det som her er beskrevet, gjelder selvfølgelig i første rekke konfirmantene og deres kommunikasjon, men det fører også med seg svært mye verdifullt inn i menigheten som helhet - både i gudstjenestelivet og mye annet. Det har også ringvirkninger til lokalsamfunnet for øvrig. AMISTAD VENNSKAPSKONFIRMANTER 5

8 4. VENNER HJELPER VENNER Når venner ser at venner lider av en eller flere grunner, ønsker vi å stå sammen, både i bønn og omtanke og ved kommunikasjon som forteller at «jeg ser deg og bryr meg om deg». Noen ganger er det også nødvendig med økonomisk og materiell støtte. Men her skal en være varsom i vennskapsprosjekt som dette, slik at det ikke skapes avhengighet og mottagerne kommer i en form for forlegenhet. Vekten må alltid ligge på gjensidighet at selv når noen gir økonomisk støtte (fordi de har anledning til det!), så gis mottagerne mulighet til å gi av sin overflod, av verdier som ikke dreier seg om penger og materielle goder. «Konfirmantenes vennskapsprosjekt» legger vekt på denne gjensidigheten og likeverdigheten! Samtidig er det naturlig for oss i den materielt rike del av verden å legge opp til innsamlingsaksjoner knytter til prosjektet. Det kan skje ved offer i forbindelse med konfirmantenes særskilte gudstjenester, ved innsats og innsamling av forskjellig slag - salg av julekort, kalendere, kakeutlodning osv. Det kan blir det en pen sum i løpet av et konfirmantår: Ca. kr ,- for konfirmantåret i Kråkerøy menighet. I samarbeid med våre venner øremerkes gaven til et (eller flere) dertil egnet formål som vi så får direkte tilbakemelding om fra våre venner. NB! Ved all form for direkte gaver, enten det er penger eller ting, er det umåtelig viktig å ha et mottakerapparat som kan håndtere dette på en god måte ellers kan det skape forfordeling og problemer hos våre venner. Samarbeid med en organisasjon, f.eks. KN, Y s Men eller en misjonsorganisasjon er klokt og helt nødvendig. 5. BESØK FRA OG TIL - «ANSIKT TIL ANSIKT»-KONTAKT Besøk er svært viktig for at vennskapskontakten kan bli nær og aktuell. Vi har hatt besøk fra både Russland, Mali og Guatemala, hvilket har betydd svært mye. Besøk fra Russland har vært i samarbeid med Y s Men i menigheten. Besøk fra Guatemala: Her har konfirmantene både fått møte gjester innbudt av andre i vennskapsarbeidet, f.eks. skolen, og ved at menigheten har innbudt særskilt i anledning Internasjonal uke, der menighetsrådet betalte for en voksen gjest og konfirmant/ ungdomsarbeidet for en ungdom. Besøk fra Mali fikk vi til ved at en ung jente fra Mali var elev ved en folkehøyskole her. Se VEDLEGG nr. 4: Gjester fra / til Monchegorsk-program Ved besøk - fra og til - er det også muligheter til å gi nyttige ting til institusjoner av forskjellig slag hos våre venner. Bidrag til/samarbeid med særskilte hjelpesendinger er også en mulighet. Til Monchegorsk har vi gitt klær og sko, pedagogiske hjelpemidler og leker m.m. Vi har opplevd stor åpenhet og giverglede fra både enkeltpersoner og forretninger m.fl. når det gjelder slike bidrag. Ungdom fra Patzun/Guatamala og Monchegorsk/Russland. (Foto: Asbjørn Barth Hauge). 6. VIDEREFØRING Foto: Sv. H. Rødahl Som videreføring av konfirmantarbeidet fungerer vennskapsopplegget svært fint. Fjorårets vennskapskonfirmanter har særskilt «kompetanse» som hjelpeledere for nye vennskapskonfirmanter. Dette gjelder ikke minst når de har vært med på besøk til våre venner. Slik har vennskapskonfirmantopplegget vært et verdifullt rekrutteringssted til vårt ungdomsråd - et hjelpeledermiljø som bl.a. gir et lederkurstilbud til våre unge. 6 AMISTAD VENNSKAPSKONFIRMANTER

9 III. VENNSKAPSKONFIRMANTER I EGEN MENIGHET slik går vi i gang Form ut og bruk vennskapskonfirmantopplegget i deres egen menighet, med de kontakter og ressurser dere har, og med det omfang dere har mulighet til. I praksis er det fantasien og motet som setter grenser for hvordan en kan utnytte og utforme dette. Dere har unike muligheter i egen menighet og lokalsamfunn, som ingen andre har maken til bruk dem! Her følger to planleggingsverktøy med plass til å notere etter hvert punkt. Det er en fordel å kopiere dem til alle medarbeiderne som deltar i planleggingen. 1. KARTLEGGING AV RESSURSER A. Hva slags vennskapsforbindelser finnes i vår menighet og lokalsamfunn? B. Hvilke organisasjoner arbeider med aktuelle internasjonale relasjoner i vårt lokalsamfunn? C. Hvilke enkeltpersoner i menighet og lokalsamfunn har internasjonale erfaringer, kunnskap og kontakter som det kan være aktuelt å benytte? D. Hvorfor er opplegg med vennskapskonfirmanter viktig for oss? - utkast til formulering av visjon og målsetting E. Slik kan et opplegg med vennskapskonfirmanter innpasses i menighetens konfirmantopplegg: AMISTAD VENNSKAPSKONFIRMANTER 7

10 2. PLANLEGGING AV ET LOKALT OPPLEGG - Her tar vi avgjørelser i forhold til de notater vi har gjort oss under 1. A-E A. Vennskap med hvem? B. Samarbeidspartnere (organisasjoner og personer lokalt) C. Ressurser (medarbeidere, materiell, økonomi etc.) D. Fremdriftsplan (fra planleggingsstadiet til Konfirmantåret starter) E. Slik vil vi innby, motivere, informere de nye konfirmantene til deltakelse F. Konkret programopplegg for Vennskapskonfirmanter i neste konfirmantår (omfang, valgte samværsformer, prosjekter, besøk etc) 8 AMISTAD VENNSKAPSKONFIRMANTER

11 IV. KONFIRMANTSAMVÆR OM VENNSKAP en dobbelttime Tema: «Uten vennskap intet liv» (Cicero) You've got a friend MÅL FOR SAMVÆRET - å hjelpe konfirmantene til å reflektere over hva gode venner betyr for dem - formidle hvilke verdier som er grunnleggende for gode og varige venneforhold - formidle betydningen av også å ha venner som er annerledes enn en selv - skape nysgjerrighet i forhold til vennskap med unge i andre land og kulturer SKISSE AV EN LEKSJON 1. Åpning: HVA ER GODT VENNSKAP? Skaff til veie en hel bunke med ukeblader og/eller aviser. Del konfirmantene i grupper og la dem klippe ut bilder som de mener handler om vennskap. Lim bildene opp på et stort ark og snakk sammen om dem. - Hva slags vennskap illustrerer bildene? - Hva sier de om hva som skaper vennskap? - Hva sier de om hva som ødelegger vennskap? Kutt fra en CD om vennskap. Helst en låt som konfirmantene kjenner. Forslag: «You ve got a friend» (Tekst og musikk: Carole King. Screen Gems-EMI Music Inc. Trykt med tillatelse fra EMI Music Publishing Scandinavia AB). When you're down and troubled and you need some loving care And nothing, nothing is going right Close your eyes and think of me, and soon I will be there To brighten up even your darkest night. You just call out my name and you know wherever Iam I'll come running to see you again. Winter, spring, summer or fall, all you have to do is call And I'll be there, you've got a friend. If the sky above you grows dark and full of clouds And that old north wind begins to blow Keep your head together and call my name out loud. Soon you ll hear me knocking at your door. You just call out my name and you know wherever Iam I'll come running to see you. Winter, spring, summer or fall, all you have to do is call And I'll be there. Ain t it good to know that you've got a friend. When people can be so cold, they'll hurt you and desert you and take your soul if you let them Oh, but don't you let them You just call out my name and you know wherever Iam. I'll come running to see you again. Winter, spring, summer or fall All you have to do is call And I'll be there, you've got a friend Snakk sammen om hva denne sangen sier om vennskap. Hvem er «jeg-et» i sangen? Hvem er det som tilbyr sitt vennskap? Våger vi å sette oss selv i dette «jeg-ets» sted å tilby vennskap på en lignende måte som jeg-personen i teksten gjør? AMISTAD VENNSKAPSKONFIRMANTER 9

12 Arbeid i grupper med følgende oppgave: Gode venner baktaler ikke hverandre mobber aldri hverandre Fortsett å sette opp andre regler dere mener gjelder for gode venner: Les Ordspr. 17,9 og 17: «Den som dekker over skyld, legger vinn på vennskap, den som farer med sladder, skiller venn fra venn.» «En venn viser alltid kjærlighet, og en frende er født til å hjelpe i nød» - Hvordan samstemmer innholdet i disse ordspråkene med de reglene dere satte opp? Avslutt denne delen med å si litt om at vi er skapt til vennskap, skapt til fellesskap utfra Guds refleksjon etter at han hadde skapt ett menneske: «Det er ikke godt for mannen (mennesket!) å være alene.» (1 Mos 1,18) 2. HVEM SKAL VI VÆRE VENNER MED «Like barn leker best», sier et ordspråk. - Er du enig? - Tenk på hvem som er dine venner? Er dere venner fordi dere er like, eller er det andre grunner? Jesus og vennene hans Dette kan være en kort gjennomgang av noen sentrale steder i evangeliene og/eller en samtale om disse bibelavsnittene: Jesus, venn med slike som andre fordømte og holdt seg for gode til å være sammen med. Hva forteller det fine navnet «Menneskesønnen» om Jesus som venn? Menneskesønnen kom; han både spiser og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere! Men Visdommen har fått rett, det viser dens gjerninger.» (Matt 11.19) Menneskesønnen er kommet; han både spiser og drikker, og dere sier: Se, for en storeter og vindrikker, venn med tollere og syndere! (Luk 7,34) Til og med Judas, som forrådte ham, kalte Jesus «min venn». Hvordan tror dere Judas opplevde det? 47 Og mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk som var væpnet med sverd og stokker; de kom fra overprestene og folkets eldste. 48 Forræderen hadde avtalt et tegn med dem: «Den jeg kysser, han er det. Grip ham!» 49 Og med en gang gikk han bort til Jesus og sa: «Vær hilset, rabbi!» og kysset ham. 50 Men Jesus sa til ham: «Min venn, gjør det du er kommet for å gjøre.» Nå kom også de andre til, og de la hånd på Jesus og tok ham til fange. (Matt 26,47-50) Jesus kalte sine disipler «venner» og understreket med dette at han regnet med dem og hadde forventninger til dem. Hva slags vennskap hadde Jesus og disiplene? På hvilken måte var dette et forpliktende vennskap? 14 Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. 15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har sagt dere alt jeg har hørt av min Far. 16 Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, frukt som varer. Da skal Faderen gi dere alt det dere ber om i mitt navn. 17 Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre! (Joh 15,14-17) Tillit, trofasthet, tilgivelse Avslutt dette avsnittet med å se på de reglene dere tidligere satte opp for hva som er «godt vennskap». Passer disse reglene også for disiplene og Jesus sitt vennskap? Snakk sammen om hvor viktig tillit og trofasthet er i ett vennskap. Bruk gjerne også disippelen Peter (fortellingen om da han fornektet Mesteren) som eksempel på at det noen ganger er vanskelig å være så trofast som en hadde bestemt seg til. Snakk om tillit, trofasthet og tilgivelse som kjerneverdier i gode vennskapsrelasjoner. 10 AMISTAD VENNSKAPSKONFIRMANTER

13 Russisk og norsk ungdom i kirken i Monchegorsk. (Foto: Sv. H. Rødahl). 3. VENNSKAP OVER GRENSER Går det an å være venner med noen på den andre siden av kloden som en aldri har møtt? Bruk det følgende lille avsnittet fra boken «Den lille prinsen» til å reflektere og snakke sammen om det. Boken handler om en liten prins som kommer fra en annen klode. Den handler blant annet om å bruke tid på vennskap, som da den lille prinsen møtte en rev: Da dukket reven opp. - God dag, sa reven. - God dag, svarte den lille prinsen høflig og snudde seg, men han så ingenting. - Jeg er her under epletreet, sa stemmen. - Hvem er du? Sa den lille prinsen. Du ser så søt ut. - Jeg er en rev, sa reven. - Vil du ikke leke med meg? Spurte den lille prinsen. Jeg er så lei meg. - Jeg kan ikke leke med deg, sa reven. Jeg er ikke blitt gjort tam. - Å, unnskyld, sa den lille prinsen. Men da han hadde tenkt seg litt om, la han til: - Hva betyr det «å bli gjort tam?» - Du er nok ikke herfra, sa reven. Hva leter du etter? - Jeg leter etter mennesker, svarte prinsen. Men hva betyr det «å bli gjort tam»? - Mennesker har børser, sa reven. De går på jakt. Det er svært sjenerende. De holder høns også. Det er det eneste interessante ved dem. Leter du etter høns? - Nei, sa den lille prinsen. Jeg leter etter venner. Hva betyr «å bli gjort tam»? - Det er noe som er gått altfor meget i glemmeboken. Det betyr «knytte bånd». - Knytte bånd? - Akkurat, sa reven. Ennå er ikke du noe annet for meg enn en liten gutt som ligner hundre tusen andre guttunger. Og for deg er jeg bare en rev som ligner hundre tusen andre rever. Men hvis du gjør meg tam, så får vi bruk for hverandre. Du vil bli den eneste i verden for meg, og jeg vil bli den eneste i verden for deg (Utdrag fra «Den lille prinsen» av Antoine Saint-Exupéry, Aschehoug forlag, Oslo 1983) Spørsmål til samtale - «Vil du ikke leke med meg? Jeg er så lei meg», sa den lille prinsen. Kjenner du noen som har det på samme måten? - Reven var litt skeptisk til å leke med en han ikke kjente. Hender det at vi oppfører oss på samme måte? Gi eksempler. - Hva sier de to uttrykkene «å bli gjort tam» og «knytte bånd» om det å stifte nye vennskap. - På hvilken måte kan unge fra helt andre land og kulturer «bli gjort tamme» for dere, slik at vennskap er mulig? - Hvordan er det mulig å «knytte bånd» til mennesker i et land langt borte? Gi eksempler. AMISTAD VENNSKAPSKONFIRMANTER 11

14 Viktige NØKKELORD i vennskapsarbeidet Nord/Sør: Gjensidighet Likeverd Varig kontakt Erfaringsutveksling Solidaritet Se videre i boka MELLOM TOTEN OG TIMBUKTU, En håndbok i vennskaps og kultur-kontakter, Kirkens Nødhjelp 1999, - se spesielt kapittel 2: «Vennskapssamarbeid vil si å lære av hverandre». Snakk sammen om hvert enkelt av disse nøkkelordene. Hva betyr ordene? Hvor viktige er de for vennskapskontakter med unge i andre land? Hvordan er det for eksempel mulig å tenke «gjensidighet» i forhold til unge i et fattig land? Hva har dere som venner å gi hverandre? Det er lett nok for oss i den rike del av verden å kjøpe noe og sende til dem. Men hva kan de gi til oss? Hva slags rikdommer har de som vi trenger? 4. AVSLUTNING Les eller syng Eyvind Skeies sang, «Vennskapstanker» eller et annet passende dikt eller sang. Vennskapstanker Gi meg hånden, la oss sammen slå en ring omkring vår jord, mens vi sender vennskapstanker rundt til alle der de bor. Vennskapstanker er så varme, vennskapstanker skaper fred. Den som går med vennskapstanker bærer gode gaver med. (Eyvind Skeie. Gjengitt med tillatelse.) Hva betyr det for vennskapet dersom vi fra de rike landene stadig besøker dem og de aldri har mulighet til å komme til oss? Hva legger dere i begrepet solidaritet? Hvordan kan vi som lever i den rike del av verden, være solidariske med folk som lever under helt andre vilkår? Gi eksempler på solidariske holdninger og handlinger. Se videre i boka MELLOM TOTEN OG TIMBUKTU, En håndbok i vennskaps og kultur-kontakter, Kirkens Nødhjelp 1999, - se spesielt kapittel 2: «Vennskapssamarbeid vil si å lære av hverandre». 12 AMISTAD VENNSKAPSKONFIRMANTER

15 V. VEDLEGG VEDLEGG 1 KONKRETE PROGRAMOPPLEGG (Kråkerøy) Amistad - konfirmantenes særskilte temaprogram: Weekend på leirsted, høsten - f.eks. i september eller oktober. Hovedvekt: vennskapskontakten med Patzun. Temadag i Kirkestua - lørdag (evt. kveld) i november: Hovedvekt: vennskapskontakten med Monchegorsk. Besøk fra Monchegorsk, onsdag til mandag i nov.-des.: Ungdommer fra Monchegorsk gjester Kråkerøy. Mangfoldig program. Ung Messe, 1.s. i advent. Temadag på Menighetssenteret, lørdag (evt. kveld) i januar: Hovedvekt: vennskapskontakten med Mali. Ung Messe, Midtfastesøndag. Fasteaksjon for KN, mars/april: Vennskapskonfirmantene bidrar særskilt sammen med Changemaker-konfirmantene. Stand og innsamling ved butikksenter. Nattball (natturnering med solidaritet). Evt. weekend på leirsted, april: Besøk fra Changemaker, Normisjon og Y s Men. Vi oppsummerer vennskapskontakten og hva vi har lært. Forberedelse av vennskapsbesøk til Monchegorsk. Samtale/temagudstjeneste rett før Konfirmantavslutning. Program for temadag/ kveld: 1.del. (45-60 min): Informasjon om det aktuelle sted/land ved lokal gjest som har vært der, evt. en person fra det aktuelle sted/land. Lysbilder, video, klær og ting m.m. vises fram. «Vi reiser til» Pause (30 min) - evt. med mat fra det aktuelle land. 2.del: (45-60 min): Brevskriving, tegninger osv. som sendes via faks og/eller E-post til våre venner. Avtale er gjort på forhånd slik at de har sendt brev til oss eller sender det samtidig med eller som umiddelbart svar på våre brev. Det er mulig å få til en der-og-da kommunikasjon på denne måten. «Vi snakker med» Vennskapsprogram på konfirmantweekend: Temaopplegget for vennskapskonfirmantene er del av weekendprogrammet på følgende vis: Lørdag formiddag: Teamwork! Vennskapstema - «Vi besøker» et vennskapsland/sted. Ved gjest som har besøkt stedet/er involvert i vennskapskontakten, evt. kommer fra stedet/landet. Og/eller: Solidaritet - vennskapskontakten sett i et globalt perspektiv. Vi har god erfaring fra bruk av Verdenshandelsspillet, evt. Aidsspillet (kontakt Changemaker/KN). Lørdag ettermiddag: Amistad - Lille postbud. Brevskriving osv. for faks/e-postsending (jmf. Temadag/kveld). I tillegg: Forberedelse av vennskapsinnslag til gudstjenesten søndag. Foto: Håkon Lislerud/Kirkens Nødhjelp Lørdag kveld: «Vi drar til...» - et vennskapsland/sted presenteres for de andre konfirmantene. Søndag formiddag: Early day service - gudstjeneste med innslag om vennskapskontakten ved info og forbønn (+ de andre temagruppene). Offer til konfirmantenes hjelpeprosjekt. Tjensteoppgaver: Konfirmantene deltar også ved diakonal tjeneste ut over fasteaksjonen. Bl.a. ved å være hjelpere med innsamling og pakking av klær til Kråkerøy Mixed Y s Mens Clubs klesprosjekt til Monchegorsk. Det samles hvert år inn flere tonn med klær på Kråkerøy som våre venner i Monchegorsk fordeler til bl.a. barnehjem og aldershjem. Avslutning av konfirmantåret/konfirmasjonsgudstjenester: Samtale- og temagudstjeneste. Temagruppene presenterer sitt konfirmantår. Fra vennskapskonfirmantene: brev/e-post fra og info om våre venner, samt bønner for våre venner i gudstjenesten. Konfirmasjonsgudstjenester der ofring ved en av dem går til konfirmantenes hjelpeprosjekt. AMISTAD VENNSKAPSKONFIRMANTER 13

16 VEDLEGG 2: EKSEMPLER PÅ VENNSKAPSBREV Dear friends in Patzun! Thanks for your that we got! Our Christmas- holiday is our now, and we already started at school! The Christmas- holiday last in 2 weeks here in Norway. How long is your Christmas- holiday? In the Christmas we spend a lot of the time with our family. On the Christmas Eve many go to church before they have their Christmas dinner. We eat a lot of food in this holiday. After the meal we open presents. Some of the presents are lying under the Christmas tree, and the Santa Claus brings the rest. We hope you had a good time in the holiday and will have a good happy year! When it s snow we use to have snowball- fights, go skiing, slalom, snowboard and go sledging. But in these days the snow is starting to melt. The spring is just around the corner, we hope!!! Hugs from your friends in Krakeroy, Norway Mathias, Kristine, Caroline, Michael, Hanna and the rest of the Amistad confirmants. Hei paa dere!! Adama Bah og Oumar Diallo Vi er tre jenter på 14 aar fra Kraakeroy. Kraakeroy er en liten oy med ca innbyggere. Kraakeroy er en del av Fredrikstad by, og Glomma renner i gjennom her. Vi har mye pen natur, og oya kalles ofte for blomsteroya, fordi det er saa mange vakre blomster her. Vi har ogsaa mange minner fra stenalderen, blant annet Tom og Mette-hula og Lunderamsa. Vi heter Kristine, Ida og Elisabeth. Vi er vennskapskonfirmanter dette aaret. Det er tre forskjellige grupper med konfirmanter i aar. Sportskonfirmanter, miljokonfirmanter og vennskapskonfirmanter. En av oss skal konfirmere seg den 28/ De to andre skal konfirmere seg 12/ Vi må delta på 8 gudstjenester for vi konfirmerer oss. Konfirmanttiden på Kraakeroy er ca. 8 mnd. Annenhver uke er vi på undervisning i 1 1/2 time. Vi reiser ogsaa på turer sammen. I mai skal vi reise til Russland. Det gleder vi oss veldig til!! I fritiden driver vi med dansing, haandball og aerobic. Hva driver dere med i fritiden da? Har dere noe fritid? Vi går på en skole som heter Kraakeroy ungdomsskole. Vi er 86 elever på 9. trinn hvor vi gaar. Skoledagen vaar er fra kl til kl Vi gaar på skole mandag til fredag. Hvor lenge er det vanlig at skoledagen varer i Mali? Og hvilke dager er det skole? Vi har akkurat sett mange lysbilder og andre ting fra landet deres. Det var en dame som het Kirsten Jorgensen som fortalte oss om dere og landet deres. Hun hadde vart misjonar i Mali i 10 aar.. Haaper alt staar bra til med dere!! Haaper aa hore fra dere snart!! Vennlig hilsen Kristine, Ida og Elisabeth. 14 AMISTAD VENNSKAPSKONFIRMANTER

17 HEI! Kjære venner i Mali. Vi har akkurat lest opp brevet vi fikk fra dere og vi takker så mye for alt dere har skrevet. Vi har også fått brev fra Patzun i Guatemala og Monchegorsk i Russland. Vi har akkurat hatt ferie fra skolen, men før vi fikk den ferien måtte vi gjennom fem tentamener. På den siste skoledagen fikk vi igjen karakterbøkene våre. Der stod alle karakterene samlet fra det ene halvåret. Mange ble fornøyd og noen ble ikke fullt så fornøyd. Her i Fredrikstad kom det litt snø før jul og vi tilbragte feriedagene ute i snøen. Vi stod på ski, skøyter og hadde det gøy. Vi har hatt en utrolig koselig julefeiring her i Fredrikstad. Med tradisjonell julemat og pakker under juletreet. Mange gikk i kirken på julaften og mange foreninger har hatt juletrefest. Da går vi rundt juletreet og synger julesanger. Det vi lurer på nå er hvordan dere feirer jul? Og hvordan dere hadde det i julen? Vi hilser fra alle vennskapskonfirmantene og Changemaker-konfirmantene. Vi ønsker dere alle et riktig godt nytt år! Med vennlig hilsen Heidi, Malin, Hege Christin og Glenn. Fra: Centro Comunal De Patzun [cecopa@hotmail.com] Sendt: 17. november :21 Til: shro@fredrikstad.kommune.no Emne: Svein Helge Oversettelse Kjære venner fra Kråkerøy. Vi hilser dere hjertelig i vår Herre Jesus Kristus og ønsker hver enkelt av dere Guds fred og velsignelse. Det er med stor glede, og en ære for oss, å ha denne muligheten til ønske dere tillykke med at dere har valgt den rette veien, for det er det vår Herre ønsker for våre liv. I vår kirke her i Patzun er det hvert år fem hundre ungdommer som blir konfirmert. Man får undervisning i seks måneder og det er veldig viktig for oss ungdommer å få denne undervisningen, for gjennom dette sakramentet får vi ta imot den Hellige Ånds gjerninger. Vi takker Gud og dere for denne muligheten vi har til å knytte vennskapsbånd. Vi takker for tilliten dere viser oss ved dele denne gleden, freden og kjærligheten med oss. Vi håper vi får muligheten til å ta imot dere som våre gjester her i Patzun en dag. Vi, ungdommene i Patzun, ønsker at Gud må velsigne og bevare dere og lyse over dere i dag, i morgen og for evig tid. Vennlig hilsen, Humberto Cotonon Queche (styreleder) Silvia Yolanda Gomez Teleguario (sekretær) Ingrid Lisbeth Xinico Capen (kasserer) Florentina Mactzul Gonzalez (styremedlem) Jeremias Patal Ejcalon (styremedlem) Bernardino Cap Coc (styremedlem) Queridos amigos de Krakeroy Reciban un cordial saludo, de parte de nuestro Señor Jesucristo y que la paz y las bendiciones de Dios este reinando en cada uno de ustedes. Es motivo de gran gozo y privilegio para nosotros tener la oportunidad de felicitarlos y animarlos ya que han tomado el camino correcto y es lo que es el Señor quiere en nuestras vidas. En nuestra Iglesia de Patzún cada año 500 jovenes reciben el sacramento de la confirmacion y la enseñanza se reciben en 6 meses, y es muy importante para nosotros como jovenes recibir esas enseñanzas; ya que por medio de ese sacramento, recibimos los dones del Espíritu Santo. Agradecemos a Dios y a ustedes por darnos la confianza y la oportunidad de que entre nosotros haya un lazo de amistad. Agradecemos por esa confianza que ustedes nos estan dando, de poder compartir ese gozo, esa alegria esa paz y ese Amor con nosotros. Esperamos en Dios que esa actividad se vaya a realizar y estamos muy contentos y ansiosos de poderlos recibir. Que Dios los bendiga, los guarde y los ilumine hoy, mañana y siempre, son los deseos de toda la juventud patzunera. Atentamente, Junta Directiva Presidente Humberto Cotonon Queche Secretaria Silvia Yolanda Gomez Teleguario Tesorera Ingrid Lisbeth Xinico Capen Vocal I Florentina Mactzul Gonzalez Vocal II Jeremias Patal Ejcalon Vocal III Bernardino Cap Coc AMISTAD VENNSKAPSKONFIRMANTER 15

18 VEDLEGG 3 Eks. på hva vennskapskontakten kan føre til: INTERNASJONAL UKE I KRÅKERØY MENIGHET, MARS Kråkerøy menighet innbyr til en languke med utsikt - som vi håper vil gi innsikt. Det vil komme gjester Guatemala, Mali, Sør-Afrika m.fl. Du kommer vel også?! Velkommen til et rikholdig program - for enhver smak: Søndag 9.mars. Kl.18.00: ÅRSFEST - «En menighet med utsikt?» Kråkerøy bedehus, Lunde. Tale ved Petter Skauen. Sang ved Kirkekoret. Søndag 16.mars. Kl.11.00: «AMISTAD» - Familiegudstjeneste i Kråkerøy kirke. Gjester fra Guatemala. Sang ved Janne Jacobsen, Alexander Hermansen og Barnekoret. Sogneprest Rødahl. Kirkekaffe med smak fra sør. Tirsdag 18.mars. Kl.18.00: «Kråka» flyr langt. Barneklubb med utsikt på Rødsmyra skole. Gjester fra Guatemala. Foreldre og søsken av «Kråka»-medlemmene inviteres. Onsdag 19.mars. Kl.11.00: «Småbarnstreff med utsikt» - på Misjonshuset. Kl.19.00: «Gi dem mitt ord!» - Misjonsfastemøte på Misjonshuset. Tale ved pastor Sacarias fra Patzun. Sang ved Rachel fra Mali. Kap. Hauglum. Torsdag 20.mars. Kl.19.30: «Kråkerøy og verden» - på Kråkerøy bedehus, Lunde. Knut W. Engebretsen - historisk tilbakeblikk. Repr. for Patzun- og Monchegorsk-kontakten deltar. Gjester fra Patzun. Fredag 21.mars. Kl.20.00: «New Orleans på Kråkerøy» - jazz-konsert i Kråkerøy kirke. Jazz-konsert ved Stokstad- Jensen Trad. Band, Fredrikstad Sangkor og Kirkekoret, dir. Vidar Hansen. Trad.jazz, negro spirituales og bedehussanger swinger sammen. Bill.: Kr.100,-. Søndag 23.mars. Kl.11.00: «SE - OG BLI SETT!» - Ung Messe i Kråkerøy kirke. Ved Amistad-konfirmanter med to års utsikt og innsikt. Gjester fra Guatemala og Mali. Kat. Vasdal og sogneprest Rødahl. Kirkekaffe med smak fra Onsdag 26.mars. Kl.20.00: «Afrikanske rytmer på norsk» - konsert i Kråkerøy kirke. KorLuren, Steinar Ofsdal og musikere fra Sør-Afrika. Til støtte for KNs HIV/Aids-arbeid i Sør-Afrika. Bill.: Kr.100,-. 16 AMISTAD VENNSKAPSKONFIRMANTER

19 VEDLEGG 4: GJESTER FRA / TIL MONCHEGORSK PROGRAM Fra: Menigheten har hatt besøk av unge fra Monchegorsk to år på rad. Ett år fire unge og det andre fem unge + voksne. Y s Men i Monchegorsk finner fram til personene som skal besøke oss. Y s Men på Kråkerøy betaler for de voksne, menigheten for de unge. Vi har lagt opp til et variert og ungdommelig program for våre gjester. Programeks.: Torsdag 16.30: Ankomst Gardermoen. Gjestene hentes på Gardermoen : Velkomstsamling : Hjem til vertskaps-familiene. Gjestene fordeles to og to hos vertsfamilier. Fredag : Besøke Rød skole og Rød barnehave. Sight-seeing i Gamlebyen. Lunsj på McDonalds : Hyggekveld sammen med Vennskapskonfirmantene i Kirkestua. Hilsener, prat, sang, musikk og mat. Lørdag Formiddag: På by n med vertsfamiliene/unge venner : Øvelse ang. søndagens gudstjeneste i kirken sammen med konfirmantene. Middag hos vertsfamiliene. Sightseeing på Kråkerøy. Kveld: Privat ungdomssamling sammen med unge i menigheten. Søndag 09.30: Fremmøte i kirken, siste gjennomgang før 10.30: Gudstjeneste/Ung Messe i Kråkerøy kirke : Middag hjemme hos familier : Ishockey-kamp i Stjernen-hallen. Mandag 10.00: Besøk på Kråkerøy Ungdomsskole (9.kl.) : Besøke Musikkskolen i Fredrikstad : Hyggekveld sammen med Ungdomsrådet m.fl. i Kirkestua. Tirsdag Kl Flybuss til Gardermoen fra Fr.stad busstasjon. Til: Besøk til Monchegorsk, 4-5 dager i begynnelsen av mai: Torsdag: Fly til Kirkenes og buss til Murmansk og Monchegorsk. Overnatting to og to i private hjem. Frokost og kveldsmat/middag i hjemmene. Felles lunsj i kafé i byen, evt. på skole. Fredag: Opplegg ved Y s Mens Club i Monchegorsk, omvisning i byen, museumsbesøk, skolebesøk osv. Fritid sammen med vertskap/ungdom. Lørdag: Besøk til barnehjem og rehabiliteringssenter, konsert ved unge m.m. Fritid til shopping på markedet m.m. Søndag: Gudstjeneste i Den russisk-ortodokse kirke i Monchegorsk. «Internasjonal» basketball-kamp på en av skolene. Avskjedsfest med unge fra Monchegorsk. Mandag: Hjemreise via Murmansk. Økonomi: For å få til denne reisen så godt - og med en så rimelig egenandel som mulig, søker vi om økonomisk støtte fra Barentssekretariatet, UD og Barne- og familiedep., Fylke og Kommune, f.eks. LA-21 milder + lokale støttegrupper, som Y s Men, Lions, Kirkeforening, Menighetspleieforening osv. I tillegg kan kakelotterier, utlodninger m.m. være nødvendig for å få dette til. Når det gjelder økonomi er det vår erfaring at dersom vi har en god «vare» å presentere, åpnes det også når det gjelder støtte og deltakere. Som oftest er vår forsiktighet og manglende frimodighet på hva vi kan få til, den største hindringen for å få det til. For Vennskapskonfirmantene har deltakelse ved denne reisen medført en ekstra egenandel i tillegg til konfirmantkontingenten. Denne egenandelen var kr.1.000,- i 2002 (da fikk vi støtte fra Barentssekretariatet) og kr.1.500, - i 2003 (mindre støtte utenfra). De andre unge som deltok hadde en noe høyere egenandel - kr.2.000,- i Total sum for reise og opphold er ca. kr.3.500,- pr. pers. Vi sponser altså hver enkelt ganske mye. Der enkeltkonfirmanter har hatt problemer med å betale egenandelen, har det alltid vært støttegrupper som har tatt seg av det. AMISTAD VENNSKAPSKONFIRMANTER 17

20 AMISTAD - VENNSKAPSKONFIRMANTER er et inspirasjons- og idéhefte til bruk i konfirmantarbeidet Kråkerøy menighet, Borg bispedømme, har i flere år arbeidet med valgfrie temaopplegg i sitt konfirmantarbeid, for eksempel Miljøkonfirmanter, Changemaker-konfirmanter - og nå også Vennskapskonfirmanter. I dette heftet gir de videre av sine erfaringer, i håp om at andre menigheter vil ta ideen opp og utforme den tilpasset sitt lokalmiljø. Heftet inneholder også praktisk veiledning om hvordan man kan gå i gang i egen menighet. «Uten vennskap intet liv» (Cicero) Videre innholder heftet et generelt opplegg for «Konfirmantsamvær om vennskap» skisse til en dobbelttime om vennskap lokalt/globalt som kan brukes uavhengig av AMISTAD-opplegget. Vi håper mange konfirmantlærere vil finne ideer og inspirasjon til sitt arbeid med å synliggjøre «lokal kirke i globalt fellesskap» overfor konfirmantene!