menighetsblad Nr årgang

Transkript

1 STANGE OG menighetsblad Nr årgang TANGEN

2 Døpe og lære leder To av Kirkens viktigste oppgaver er å døpe og lære. I Jesu siste møte med disiplene var det dette han påla dem. Denne avskjedstalen kalles derfor av og til for dåpsbefalingen og av og til for misjonsbefalingen. Når Kirken har overlevd gjennom to tusen år, skyldes det at den trofast har holdt seg til dette dobbelte oppdraget. Og vil den være en levende kraft inn i et nytt årtusen, vil den fortsatt måtte utføre dette sitt basisoppdrag. I europeisk sammenheng har vi en svært høy dåpsprosent i Norge. Hos oss blir nesten 75 prosent av alle barn døpt bare i Den norske kirke. I Hamar bispedømme er andelen over 90 prosent! I tillegg kommer de som blir døpt i andre kirker og trossamfunn. Dette kunne tyde på at Norge fortsatt er det vi kaller et kristent samfunn. Men noen lurer likevel på hvor reell denne tilstanden er. Er det bare i navnet og ikke i gavnet at vi fortsatt er kristne? Svaret avhenger etter mitt syn av i hvilken grad Kirken makter å etterleve del to av sitt basisoppdrag, om den altså klart og tydelig formidler til neste generasjon hva troens mysterier dreier seg om. Tar foreldre, faddere og menighet dette oppdraget på alvor? Sørger vi for en religiøs sosialisering av våre barn? Som vanlig er bildet sammensatt og komplisert. F eks. er den gode, gamle søndagsskolen inne i en rivende utvikling, etter å ha kjempet i motbakke i mange år. Dette er løfterikt. Enkelte menigheter lykkes også med moderne og utradisjonelle metoder i dåpsopplæringen. Men hos mange er det få eller ingen kirkelige tilbud til barn og unge. I stigende grad føler disse seg fremmede i kirken, ja kanskje til og med lite velkomne. Hvis dette er tilfelle i våre menigheter, er tiden inne for å gjøre noe! Kirken har fortsatt store ressurser. Dette er stedet å bruke dem i tiden som kommer. Frede M. Fjågesund 6. Ikke reduser forbønnen til politisk propaganda. Ord og uttrykk i gudstjenesten Om forbønnen I sin nåværende form har forbønnen i høymessen fire alternativer. Den første av de fire er den korteste, mens den fjerde er den som gir best mulighet til utforming av bønnen som står i forhold til det som skjer i kirken og verden. Her er det også mulighet til at forbønnen ledes av liturg og en annen representant for menigheten. Forbønnen er nært knyttet til forventningen om at Guds rike er kommet nær, men ikke er brutt igjennom helt og fullt ennå. Den har derfor elementer av både takk og klage. Verden rommer både lys og mørke. Godhet og ondskap. Dessverre er det nok slik at mange i menigheten opplever forbønnsdelen som en mengde ord. Mange av formuleringene skal dekke flest mulig av livets områder og blir derfor nesten uten mening. Forbønn I i Den norske kirkes gudstjenestebok har formuleringen "Velsign vår konge og hans hus, vårt folk og fedreland og våre landsmenn i det fjerne og på havet." Det går en historie om da Kirkedepartementet fikk forespørselen om hvorvidt formuleringen også omfattet de som var i luften. På departementalt vis kom svaret at de i "luften" var inkludert i formuleringen "i det fjerne". Så da så. Forbønnen er dypest sett menighetens eller Guds folkets bønn for verden og kirken. Det er sagt at forbønnen bør ha følgende forutsetninger: A Generelt 1. Takk og lovprisning bør være sentralt. 2. En bør unngå at den får preg av å være en "handleliste" hvor Gud blir som julenissen. 3. Forbønnen bør ses på som en handling for en står framfor Gud med sin neste i hjertet. 4. Gud trenger ikke informasjon om hva som skjer i verden. 5. Ikke gjør forbønnen til en preken. B Ha i baktankene at følgende områder bør dekkes, uten at de må følges slavisk: 1. Kirken - hjemme og i verden. Vårt eget bispedømme og vennskapsbispedømmer. Biskopen og kirkens lederskap. 2. Verden. 3. Mennesker i nød (unngå lange lister). 4. De som er døde. Noen ganger kan det være viktig å snu om på rekkefølgen. Alt avhengig av hva som er viktig den enkelte søndagen. C Forberedelse 1. Les tekstene for kommende søndag. 2. Les aviser og følg med på nyheter. 3. Vær oppmerksom på hendelser og hva folk i menighet/lokalsamfunn er opptatt av. 4. Bruk tid i stillhet med Gud. 5. Være ute i god tid til gudstjenesten, ta kontakt med prest/liturg om det er enkelt forhold som skal være med i forbønnen. 6. Lytt til prekenen og la det være en forbindelse mellom dens tema og forbønnen. Morten Erik Stensberg 2

3 tenk på det Spørsmålet om hvem vi er og hva et menneske er er ufattelig stort. Mange lever godt på å innbille oss at det ikke lar seg besvare. Vi lever i en kultur hvor et menneske ikke er noe som helst før det har noe å vise til. På skolen brukes karakterer, vi snakker om gode og dårlige karakterer. Den som får gode karakterer er skolefink og den som får dårlige karakterer er en taper. I dagens samfunn snakkes det om ressurssterk og ressurssvak ungdom. Ved å vise til forskjellige slike sider tror vi at vi har sagt noe om hvem vi er, hvem den som sitter ved siden av meg er. Ofte er ungdom flinkere til å se bort fra alt dette ekstra enn voksne. I et bygdesamfunn som Tangen kan det være mange som husker godt husker hva foreldre, besteforeldre gjorde som unge. Noen sier «ja det er jo ikke rart det gikk som det gjorde, med den faren eller den bestemora». Noen ganger får vi mulighet knapt nok til å velge selv det er som om vi er bestemt til å lykkes eller mislykkes. Ikke gjennom egne valg, men gjennom hva andre har tenkt for og om oss. Kanskje har det skjedd mange ganger alt at du har prøvd å besvare spørsmålet gjennom vise til noe, noe som egentlig ikke sier noe som helst om hvem du er, men snarere skaper et inntrykk av hvem du ønsker å være. Gjennom å leve opp til foreldres og andre voksnes forventninger eller forventninger fra kamerater og venner lager vi et bilde av oss selv. Vi kan bli ganske grådige etter å skape et bilde av hvem vi er som er ganske langt fra den vi dypest sett er. I dagens samfunn bys vi denne muligheten hele tiden. Fra innerst til ytterst, fra øverst til nederst på kroppen bærer vi på noe som signaliserer om hvem vi er. Trusa, skoene, skjorta, parfymen og hårgeleen. Nåde den som ikke har noe å vise til. Til og med venner og vennskapet kan være noe som jeg velger ikke først og fremst fordi jeg trives med det, men fordi det er viktig å bli sett sammen med de rette folka. Et lite spørsmål til, gavene du får om litt, er de et uttrykk for takknemlighet fordi du er den du er eller sier de mer om hva du helst burde prøve å bli? Konfirmasjonsdagen er litt underlig fordi det vi gjør denne dagen også kan bli et forsøk på å skape noe som ikke finnes. «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod» sier Jesus. Og han får følge av Paulus i brevet til Timoteus (1 Tim 6,7): «For tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den.» Dersom trusa, skoene, skjorta, Hvem er du? parfymen og hårgeleen, venner og kamerater, karakterer og resultater, eller foreldre dypest sett ikke sier noe om hvem du er hva eller hvem gjør det da? Svaret sitter dere konfirmanter med bokstavlig talt, kanskje uten egenlig å tenke over det. Konfirmantkappene dekker dere nesten helt. De skjuler mer eller mindre det dere har under dem. 12 forskjellige ungdommer kledd ganske likt. Kappene peker på det som skjedde i dåpen deres. Da ble dere ikledd Kristus. Paulus sier det slik: «For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus»(Gal 3,26 27). Sannheten om hvem eller hva et menneske er i Bibelen er knyttet til to ting. For det første, et hvert menneske er skapt i Guds bilde. Det betyr at Gud har satt sitt avtrykk på hver og en av oss. Ofte skjer det at det avtrykket skitnes til eller nesten blir borte. Men dersom vi hadde tatt oss tid til å se etter ville vi ha ant at det likevel er der. For det andre, i dåpen er det bokstavlig talt som om vannet skyller bort det som skitnet til oss og i tillegg til det ikles vi Kristus. Den dypeste sannheten om hvert menneske er at det er elsket av Gud, gitt livet i gave av Gud. Et hvert menneske er unikt. Kirkene er steder der denne kjærligheten tar form i dåpen og nattverden. Kirkene er steder der denne kjærligheten visker til oss, og til og med noen ganger roper til oss at vi ikke må glemme at vi er elsket ikke alltid for vår egen skyld, men for Guds skyld. Jeg tror ikke at det jeg har prøvd å si en gang er i nærheten av å overbevise dere, for det er så mange som prøver å si til oss at vi mennesker nettopp er det vi omgir oss med, går i, bor i, kjører i, den vi elsker Vi er mer enn alt dette, husk det. En dikter (Dante) snakket om den kjærligheten som beveger solen, månen og stjernene. Denne kjærligheten som beveger hele tilværelsen prøver også å bevege deg og meg. Dypest sett er vi bærere av et underlig sammentreff, en guddommelig en hendelse som det for de fleste mennesker tar et helt liv å ane rekkevidden av: «Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsker meg og gav seg selv for meg» (Gal 3, 20b). Så hvem er du? Preken på konfirmasjonsdagen i Tangen kirke 25. mai Morten Erik Stensberg

4 Avtroppende sogneprest Morten E. Stensberg: Tro og kirke hører sammen! Herrens veier er uransakelige! For to år siden var det undertegnede som ble intervjuet til menighetsbladet for Stange og Tangen av kollega Morten Stensberg. Nå er rollene byttet om. Begge intervjuer dreier seg imidlertid om en prestestilling. Forskjellen er at den ene av oss kom, den andre går. Det har vært kjent en tid, at kapellan og sogneprest på Tangen gjennom 13 år, Morten Erik Stensberg, forlater stillingen. Han har til og med truet med å forlate presteyrket! Menighetsbladet ville derfor ha en prat med ham, både for å beklage det faktum at han nå slutter som prest blant oss, for å takke ham for lang og tro tjeneste og for å ønske ham og hans familie alt godt på ferden videre. Vi møttes på Stange prestekontor i all enkelhet, men utstyrt med noen spørsmål. Morten, hvorfor ville du i første omgang bli prest og hvorfor vil du nå ikke lenger være prest? For meg ble konfirmanttiden en avgjørende periode. Jeg var med i ungdomsklubb og tensing. KFUK/M drev et flott ungdomsarbeid på Hamar. Det var lov å undre seg og stille spørsmål. Gode svar førte til flere spørsmål, kanskje jeg var nødt til å finne noen svar selv også? I hvert fall ble min nysgjerrighet for teologien vekket. Blant annet leste jeg som åring en bok av en tysk teolog. Teologiske spørsmål virket rett og slett interessante. Det ble naturlig å begynne å studere teologi. Dessuten mente jeg at jeg hadde et prestekall allerede da jeg begynte på studiet. Allikevel har jeg nok alltid vært fylt av en ambivalens når det gjelder forholdet mitt til prestetjenesten. De første årene som prest var forferdlig slitsomme. Alt var nytt. Overgangen fra teologiske studier til prestehverdagen var stor. Jeg opplevde det som vanskelig å etterfølge Ole-Johs. Han var en populær og dyktig prest. Han kunne alt det jeg ikke kunne. Det var som å hoppe etter Wirkola. Å forene familieliv og prestetjeneste var heller ikke lett. Spenningen mellom ideal og virkelighet var der hele tiden. Enkelte ganger var jeg så sliten at jeg hverken visste hva jeg skulle si eller hva jeg hadde sagt. Det som skjedde her i Stange for to år siden i forbindelse med ansettelse av ny sogneprest, ble også starten på en prosess rundt mitt forhold BILDET: Sogneprest Morten E. Stensberg sammen med biskop Solveig Fiske. til prestetjenesten. Uten å si mer om den saken, kan jeg si at alt dette forsterket ambivalensen til min egen prestetjeneste, var det dette jeg ville holde på med resten av livet? Hvilke inntrykk (personer, bøker, opplevelser) har vært med på å forme deg, gjøre deg til den du er? Det vanskelig å si. Men det er vanskelig å komme utenom ungdomstida i Hamar menighet. TT i Trondheim i 1984 var også betydningsfull, det var fokus på Sør-Afrika og apartheid. Men jeg var også med i Latinamerika-gruppa på 4

5 Hamar. På begynnelsen av 1980-tallet var frigjøringsteologien forholdsvis ny i norsk sammenheng og møtet med den forsterket min opplevelse av at tro er intimt knyttet til sosialt engasjement. Mordet på den salvadoranske erkebiskop Romero i mars 1980 gjorde et sterkt inntrykk. Dessuten var jeg aktiv i Nei til atomvåpen og AUF. På videregående gikk jeg samfunnsfaglinja. Jeg var så heldig å ha en svært engasjert lærer, Trond Feiring, han framhevet betydningen av engasjement og det å forstå og ha innsikt i politiske prosesser. I studietiden på Menighetsfakultetet mottok jeg sterke impulser fra misjonsprest Sverre Holth. Han formidlet en stolthet og glede over å tilhøre den store, verdensvide kirken. Denne stoltheten og gleden har jeg båret med meg siden. Dessuten hadde jeg siviltjeneste i Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke. Her møtte jeg engasjement og bevissthet rundt hva det betyr at den kristne kirke er verdensomspennende. Hvor befinner du deg i det kirkelige landskap? Som type mener jeg at jeg ikke hører hjemme i noen bås. Jeg har heller ingen sans for båser. Men du kan nok si at jeg har en sterk liturgisk bevissthet. Jeg mener at et kristent engasjement må ha gudstjenesten som sitt utgangspunkt og sentrum. Utfordringen er selvsagt at prester selv er engasjerte formidlere av det de er satt til å forvalte og formidle. Jeg mener at kristendom uten kirke er en umulighet og tro er ingen privatsak. Det vi tror må formidles et sted. Troen må ta bolig i mennesker - i menneskers liv. Derfor hører tro og kirke sammen. Hva er du for tiden mest opptatt av på det samfunnsmessige plan? Svaret på det må bli klimautfordringen. Dette spørsmålet har engasjert meg lenge. Det er en utfordring med mange sider. Jeg tror kirkens spesifikke bidrag i tida som kommer er å framholde håpsdimensjonen. Mister mennesker håpet har de ikke lenger noe å leve for. Det kristne håpet er på en side sett uavhengig av om vi lykkes eller mislykkes. Paulus skriver jo "i håpet er vi frelst". Håpet er knyttet til den oppstandne Jesus Kristus. Det kristne håp er mest av alt en gave. Jeg tror vi kan komme til å oppleve mange tilbakeslag før vi opplever framgang i klimakampen. Noen refleksjoner, tanker og minner fra dine 13 år som prest på Tangen? Tangen er et lite sted i verden livet her har sine sterke og svake sider. En ting som har forundret meg, er i hvor sterk grad historien, bevisst og ubevisst, fortsatt preger tankegangen hos folk. Under et av mine første hjemmebesøk tiltalte en eldre dame meg som "presten" og spurte "vil De ha kaffe?" For bare relativt kort tid siden var Tangen-samfunnet sterkt klassedelt, med en beinhard klassejustis. Fortsatt tror jeg dette er en ryggmargsrefleks hos folk som noen ganger våkner til live igjen. Derfor ble tomtefestesaken og saken om kristen formålsparagraf i menighetsbarnehagen så viktig for folk. Jeg tror historien har lært mange på Tangen, med god grunn, å være mistenksomme overfor kirken. Vil kirken meg egentlig vel, er jeg bra nok? Samtidig opplever jeg at folk i Tangen menighet (Tangen, Espa og Strandlykkja) er glade i kirka. Jeg føler at jeg er blitt verdsatt som prest på Tangen. Jeg slutter slettes ikke fordi det er noe galt med menigheten. I tida som kommer håper jeg at flere vil engasjere seg og delta i Tangen menighet, ikke for prestens skyld, men for deres egen skyld. Jeg tror nok at vi ikke er gode nok til å formidle hva som skjuler seg av skatter og erfaringer gjennom kirkens lange liv. For meg handler tradisjon om bevissthet på eget ståsted. Den hjelper meg til å være ydmyk med tanke på at jeg foreløpig er den siste i en lang rekke av mennesker som har levd med kirken. Hvilke planer, ønsker og drømmer har du for kirke og samfunn, og for deg selv og din familie, i tiden som kommer? For kirkens del håper jeg den får tyngde nok til å være en tydelig aktør i det offentlige rom og i det offentlige ordskifte. For egen del ser jeg meg fortsatt om etter noe annet å gjøre. Men inntil videre er jeg fortsatt prest i Den norske kirke. Det tar nok lenger tid enn jeg nok skulle ønske å komme over i et annet spor. Samtidig gir det meg mulighet til å gjennomtenke hva jeg har mest lyst til. Fra 1. september er jeg engasjert av domprosten som vikar i domprostiet. Både prost og biskop har vært gode støttespillere i tida etter at jeg sendte oppsigelsen i desember. De har vært flotte medvandrere. Jeg blir boende i Stange, på Jernsætervangen, det finnes ikke en finere plass, synes jeg. Menighetsbladet takker for samtalen og for den lange og trofaste tjenesten. Og vi gjentar våre ønsker om kun det beste for tiden som kommer. Frede Fjågesund Leie av Tangen menighetshus i forbindelse med møter, kurs, arrangementer, minnesamvær, bryllup, selskap etc. Kontakt Anne Mari Sletli: Tlf (privat), mobil eller på e-post: tangenmenighet@sensewave.com (Tangen prestekontor kan også kontaktes) Hvordan har du det egentlig? Kirkens SOS Et menneske å snakke med når livet er som verst Du kan også skrive via Vi er her. Alltid! Leie av Stange Menighetssenter, Vollbo til møter kurs, arrangementer m.m. Henvendelse Stange kirkekontor tlf Menighetssenterets bankkonto:

6 Trosopplæringsprosj med «Spillet om Jori Trosopplæringsprosjektet «Tidsbroen» er et samarbeid mellom menighetene i området rundt Hamar. Det er Oddvar Karvainen Øieren som har skrevet manus til skuespillene som er knyttet opp til de kommunene som er involvert. «Spillet om Jorinda» innbefatter menighetene i Stange, Tangen, Ottestad, Romedal og Vallset. «Djevelens finger» er laget til Hamar «Kristine Sølvfat» er laget til Vang Løten vil få sitt spill til høsten. Det er håp om å få en tradisjon på å fylle Hamardomen med barn under gudstjenesten på Pinseaften, og å delta under middelalderdagene på domkirkeodden. Spillene er lagt opp med en linje i fra middelalderen og lokalhistorie herfra. Bildene er i fra gudstjenesten pinseaften i Hamardomen, her deltok barn i fra Stange, Hamar og Vang med sanger i fra hvert sitt skuespill. I Stange er det satt i gang med oppsetning nr 2, dvs. andre puljen med barn fra Stange kommune. Her er det ca 30 barn fra de forskjellige menighetene som er med i prosjektet. I årets utgave er det 3 barn som hører til i Stange menighet. I skuespillet møter vi Thea prestedatter som har gått seg vill i skogen, og som blir tatt vare på av unger i fra Tangen. Samtidig blir arbeidet med å reise spiret på Stange kjørkje stoppet fordi dattera er forsvunnet. I fortvilelsen blir Jorinda tilkalt fordi hun har overnaturlige evner og står i kontakt med «de mørke makter». Jorinda drar på leting og finner barna i skogen, hun tar med seg Thea hjem til prestegarden for å høste ære over å ha funnet den savnede prestedattera. Det ender opp med at Jorinda har løyet og blir dømt til døden, men så kommer Thea prestedatter inn og vil benåde henne. I spillet møter vi også huldra og de underjordiske. BILDET TIL VENSTRE: Ingvald Lind Pettersen fra Stange lengst til høyre. UNDER: I midten er Ingrid Fikke fra Stange. NESTE SIDE ØVERST TIL VEN- STRE: Anne Flugstad fra Ottestad. Hun har koreografien i spillet om Jorinda NESTE SIDE TIL HØYRE: Ytterst til høyre er Ingrid Fikke fra Stange, og gutten aller bakerst i hvit trøye er Njål Lind Pettersen fra Stange. NESTE SIDE NEDERST: I front med keyboard er Øyvind Å. Berg som har laget musikken til alle spillene i trosopplæringsprosjektet. Tekst og foto: Vegard Fikke 6

7 ektet «Tidsbroen» da» i Hamardomen 7

8 2335 STANGE TLF TIMERS SERVICE TLF Siloveien 6, 2335 Stange Tlf.: HEDMARK KJØKKENET Heltre furu-/bjørke-/eikekjøkken Skyvedørsgarderobe etter mål Lakkert, syrebeiset eller ubehandlet Hvitevarer fra AEG, Elektrolux, Husqvarna og Zanussi Ring for uforpliktende pristilbud Tlf./faks E-post: Internett Adr.: 2337 TANGEN Storgata 11, 2335 Stange Telefon: Tingvold Cafe og Catering AS 2335 Stange Konfirmasjon - Bryllup Minnesamvær Alle anledninger Be om tilbud Tlf

9 Slekters gang Stange Døpte Peter Alastair Cameron Julie Hasselgren Opsand Oliver Sundberg Johannes Kristensen Lindtner Henriette Vasaasen Nogva Døde Odd Olsen f (bisatt i Tangen) Solveig Synnøve Pedersen f Astrid Hermansen f Reidun Emilsen f Anne Kathrine Fjeld f Tangen Døpte Peter Alastair Cameron (døpt i Stange) Malin Madsen Døde Odd Olsen f Karin Johanne Stensli f Jan Lille-Mælum f Even Lium f Walter Paulsen f I forrige nummer av menighetsbladet prsenterte vi programmet for bispevisitasen for 50 år siden. Nå er vi kommet fram til Sogneprest Sigvald Krohns oppsummering. Videre tar vi med kunngjøringen om konfirmasjonen i Mange nikker nok gjenkjennende til hvordan det foregikk den gangen. Visitasen For 50 år siden Visitasen i Stange prestegjeld hører historien til og mange er de uttalelser som er avgitt om den, alle positive og preget av takknemlighet over høytidsdager i kirker og rundt på de andre steder som biskopen besøkte. Tilslutningen i kirkene var overveldende og ikke mindre høytidsfullt var det i maskinhallen på Gubberud og på sykehuser og institusjoner som ellers ble besøkt. På sin hjertelige og enkle måte fikk biskopen overalt folk i tale. Flaggene vaiet hvor han kom og ellers var alt tilrettelagt på beste måte av menighetsrådene og mange andre som hadde satt alt i beste skikk. Kommunen fortjener en særskilt takk for alt det den sa utmerket ordnet med. Tiden ble dessverre på enkelte punkter av dagenes mange programposter noe knapp. Særlig gjelder det barnegudstjenesten i Stange kirke. Den kom jo inn etter at programmet var fastlagt, så det er meget beklagelig at en ikke til denne gudstjeneste fikk bedre tid. Vi tror også at biskopen var fornøyd med visitasens gang og takker ham for inspirerende besøk. Måtte så den oppslutning som visitasdagene lot oss være vitne til ikke bare være en engangsforeteelse, men ha åpnet manges øyne for betydningen av regelmessig kirkegang. Konfirmasjon i Stange sokn Årets konfirmanter møter i Stange kirke lørdag 26. juli kl. 16 til innskriving. De som er født utenbygds tar med dåpsattest. Likeså medbringes nytestament, salmebok og lærebøkene i kristendomskunnskap. Notisbok og blyant må også tas med. Sondag 27. juli møter konfirmantene i kirken sammen med foreldre og pårørende til familiegudstjeneste og mandag begynner samværene i kirken kl. 9. Samtalen med konfirmantene blir søndag 17. august og konfirmasjonen søndag 24. august. Det er alltid med spenning og forventning vi møter et nytt konfirmantkull og dette er vel gjensidig Vi ville så gjerne få noe, ikke bare for dagen, men for hele livet ut av disse samvær. De danner jo avslutningen på annen del i Jesu misjons- og dåpsbefaling: Lærer dem å holde det jeg har befalt eder. Derfor er samværet sa viktig og betydningsfullt. Bare når Gud ved sin Ånd kan få lede det og gjøre sine sannheter levende for oss, kan det lykkes. Måtte det skje. Jeg ønsker dere hjertelig velkomne og ber også hjemmene om å være med oss i denne tiden. S. Kr. 9

10 Telefon: Faks: Postboks 147, 2335 Stange E-post: Bjørn Frenning 2335 Stange Vi utfører alt i: Graving, sprenging og transport. Vi leverer også pukk, singel og veigrus fra eget pukkverk. Telefon: Mobil: Pukkverk: Vi er spesialister på reproduksjon av gamle bilder Tlf.:

11 Radioarbeid i Kamerun (Sawtu Linjiila) Kamerunerne er et radiolyttende folk. Overalt hvor en kommer, finner en folk som sitter og hører på radio. Selv i de mest avsidesliggende landsbyer har folk et forhold til dette mediet. Kirkens radiostasjon Sawtu Linjiila eller Evangeliets røst er kjent langt utenfor de kristne og kirkelige kretser. I 35 år har radiostasjonen sendt kristne programmer til fulanere i vest- og sentral-afrika. For mange har dette vært en spire til kristen tro. Radio Sawtu Linjiila har gjennomgått en omfattende forvandling de siste årene. Nå er det ikke bare fulani-språket som klinger i høyttalerne, men også gbaya og fransk. Men den største forandringen kom med FM-senderen. Det har lenge vært et ønske å ha egen sender. Før måtte de transportere programmene på CD til en kortbølgesender i Sør-Afrika for at de skulle bli kringkastet. Nå gjør de begge deler, sender både selv og via andre stasjoner. Flere døpte Responsen i Ngaoundéré by, hvor Sawtu Linjilla ligger, har ikke latt vente på seg. Nær oppringninger ble registrert i I tillegg kan de opplyse at det i fjor ble døpt et tjuetalls fulanier. Radio Sawtu Linjiila gikk på lufta for første gang 6. november Utgangspunktet var å nå de cirka 20 millioner fulaniene i Vest- og Sentral-Afrika, som hovedsaklig er en muslimsk folkegruppe. Sawtu Linjiila samarbeider med 11 ulike radiostasjoner som sender på FM-båndet i Kamerun, Tchad og Den sentralafrikanske republikk, i tillegg til Trans World Radio i Sør-Afrika. Blant disse er fem statlige regionradioer (CRTV), som tilsvarer NRK sine distriktskontor i Norge. Høy kvalitet De som jobber ved radiostasjonen får stadig høre at programmene holder høy kvalitet, og interessen fra de statlige stasjonene er et synlig bevis for det. Helt fra starten har to tredjedeler av Sawtu Linjiila sine programmer tatt opp allmenne tema som helse, jordbruk, vitenskap og kultur. En tredjedel har vært forbeholdt kristent innhold. Denne miksen har vært helt avgjørende for at Sawtu Linjiila har vunnet folks tillit på tvers av religiøse, etniske og kulturelle grenser, mener ledelsen ved Evangeliets Røst. Kari 11

12 Smått og stort fra Tangen menighet Menighetsrådsvalg og Stortingsvalg neste høst Neste høst skal valg til menighetsråd foregå samtidig med valg til nytt Storting. Denne samkjøringen er et resultat av Stat-kirke forliket. Har du forslag til kandidater (det er også lov å melde seg) eller saker som det er viktig at sette på dagsorden ta kontakt med leder i menighetsrådet, Nils Ringnes. Utover høsten og våren kommer det mer informasjon. Men det er også flott dersom det er mennesker med ideer til hvordan valg av menighetsråd kan engasjere flere medlemmer i Den norske kirke i Tangen sokn. Innsettelse av ny sokneprest Nina Bredsdorff innsettes av domprost Ole Elias Holck som sokneprest i Tangen under gudstjenesten 14. september. Denne gudstjenesten presenteres også konfirmantene for neste år. Menighetsrådet håper mange blir med og tar i mot den nye presten på Tangen. Etter gudstjenesten blir det samvær på menighetshuset. 28. september er det gudstjeneste i Strandlykkja kapell kl Etter gudstjenesten innbyr Strandlykkja Vel til kirkekaffe på Mostu skole. Ferieavvikling sommeren 2008 Kirketjener Odvar Støen har ferie fra 30.6 til 20.7, mens sokneprest Morten Stensberg har ferie fra 14.7 til Vikarierende kirketjener er Arnold Nordbakken. Vikarierende prest er Frede Fjågesund. Veiledningsheftet til Kristuskransen er underveis Veiledningsheftet til Kristuskransen er i disse dager sendt til trykking. Barn som er døpt i Tangen sokn de siste to årene vil i løpet av sommeren endelig få tilsendt et eksemplar til bruk sammen med kransen. Heftet kan også fås kjøpt for kr 25.- Det blir lagt ut i Tangen kirke ellers er det bare å ta kontakt med prestekontoret dersom en ønsker et eksemplar. Heftet egner seg godt for alle som ønsker å finne ut mer av hva perlene i Kristuskransen betyr. Oppslag med sommerens gudstjenester Oppslag med oversikt over alle sommerens gudstjenester er satt opp på oppslagstavlene utenfor kirkegårdene i soknet. Dessuten er det laget et lite ark som det går an å ta med seg. Av erfaring viser det seg at mange har problemer med å få god nok informasjon om sommerens gudstjenester. STANGE KIRKES BLOMSTERFOND Blomsterfondkortene er laget som kondolansehilsen til pårørende ved gravferd og bisettelse. Blomsterkortene kan brukes alene eller sammen med blomster. Minnekortene for menighetens blomsterfond kan kjøpes disse stedene: Kvisgaard, Fotosentret Stange, Din Gullsmed, Sparebanken Hedmark og på Kirkekontoret. Minnekortene koster nå kr. 30, pr. stk, og overskuddet av salget går til menighetens blomsterfond. 12

13 Fire bilder tatt i Stange sentrum, men hvor? Premie for de første fire korrekte svarene. Svarene kan sendes: Stange menighetssenter v/ Martin Lennox Fristen er 1.juli! Bilde 1: Bilde 2: Bilde 3: Bilde 4: Navn: Adresse: Tlf.: Tlf Tlf

14 Kirke og menighet Stange kirkekontor Besøksadresse: Vollasvingen 1. Postadresse: Postboks 163, 2336 Stange Kontortid: Sentralbord: Faks: Kirkegård, grav og gravfeste: Epost: Stange menighet Menighetsrådsleder Nils-Kristian Møller: Sokneprest Frede Mandt Fjågesund: Privat: ff@stange.kirken.no Kantor Martin Lennox: ml@stange.kirken.no Kirketjener Knut Kjeverud: kk@stange.kirken.no Kontonr. for gaver eller innbetaling: Kontonr. for gaver til orgelfondet: Tangen menighet Menighetsrådsleder Nils Ringnes: / Sokneprest Morten Erik Stensberg: , ms@stange.kirken.no Organist Kari Bjørgen: kasaho@bluezone.no Kirketjener Odvar Støen: os@stange.kirken.no Kontonummer for gaver: Stange kirkelige fellesråd (felles for alle menighetene) Fellesrådsleder Reidar Bråthen: , re-bra@online.no Kirkeverge Ivar Manum: im@stange.kirken.no Konsulent Gudrun Fjågesund: , gf@stange.kirken.no Sekretær for prestene: Gunnhild Slåtten , gs@stange.kirken.no Stange kirkekor Øvelse hver onsdag i Stange Menighetssenter kl Åpent for kvinner som ønsker å synge i kor. Dirigent Martin Lennox tlf.: MISJONSFORENINGENE Såstad misjonsforening møte 2. mandag i måneden kl på Vollbo. Leder: Kari Bjørgen. Stange misjonsforening Møter annenhver måned på tirsdager kl Kontakt: Astrid Arstad. Stange Santalforening/Normisjon møte 2. tirsdag i måneden kl Leder: Kirsti Enger. MENIGHETSPLEIEFORENINGENE Nordre sving menighetspleie Møte 1. torsdag i måneden. Leder: Marthe Elisabeth Sollerud Sørholte menighetspleie Møte 1. tirsdag i måneden. Kontakt: Astrid Arstad Tangen menighetspleie Leder: Anne Lise Myhre, tlf.: Skogen Siste uke i måneden Kontakt: A. L. Myhre STANGE Kirketorget Utgiver: Menighetsrådene i Stange og Tangen Adresse: Stange kirkekontor, 2335 Stange. Tel.: Redaksjonen: Frede M. Fjågesund, Morten Stensberg, Martin Lennox, Kari Bjørgen og Nikolai Fjågesund. Forsidefoto: Rune Aasen OG menighetsblad TANGEN Ullsaker Siste torsdag i måneden Kontakt: Mai Liss Johnsrud, tlf.: Vardeberg Siste onsdag i måneden. Kontakt: Bitte Dons Haug, tlf.: Espa Sjukepleierforening møte andre onsdag i måneden. Kontakt: Else Karin Nordnes, tlf.: BARN OG UNGDOM Tangen menighetsbarnehage Åpningstid: Styrer: Anne Lise Kleven Åpen barnehage Stange menighet I Stange Menighetssenter tirsdag og torsdag kl For barn fra 0 5 år i følge med en voksen. Styrer: Anne Brit Helseth Assistent: Anne Kathrine Vasaasen SMUK Ungdomsklubben på Vollbo for klasse SMUK-kvelder: 9. mai. Ledergruppe: Vegard Fikke, Kjell Sørum, Aud Elin Løvås, Marius Solvang, Jørgen Bye, David Aleksander Lothe Tangen Ungdomscafe holder til i kjelleren på Tangen Menighetshus. Åpen for ungdom fra 7. klasse til 3. v.g.s. hver fredag fra Kontaktperson: Monica Myhre tlf.: Grafisk formgiving: Rune Aasen Trykk: DMT, Dala Mesnatrykk, 2380 Brumunddal Kasserer: Gunvor Skovli, P.B. 154, 2336 Stange Frivillig abonnement kr. 100,. Postgiro: Bankgiro: Stoffrist neste nummer: 29. august 14

15 Gudstjenester s e pinse TANGEN KIRKE kl 1100 Avskjedsgudstjeneste for Morten E. Stensberg. Kari Bjørgen. Ofr. Tangen menighet. Kirkekaffe s e pinse BALBERG kl 1100 Friluftsgudstjeneste. Morten E. Stensberg og Stange og Vallset Musikkforening. Ofr. Diakoniarbeidet. Bygdekvinnelaget serverer kirkekaffe s e pinse STANGE KIRKE kl 1100 Høymesse. Morten E. Stensberg og Martin Lennox. Ofr. Mesnali Ungdomssenter s e pinse STRANDLYKKJA KPL kl 1800 Kveldsgudstjeneste. Morten E. Stensberg og Martin Lennox. Ofr. Mesnali Ungdomssenter. Kirkekaffe s e pinse TANGEN KIRKE kl 1100 Høymesse. Morten E. Stensberg og Martin Lennox. Ofr. Normisjon s e pinse STANGE KIRKE kl 1100 Høymesse. Frede M. Fjågesund og Martin Lennox. Ofr. Menighetsarbeidet s e pinse HESTNEBBEN kl 1100 Friluftsgudstjeneste. Frede M. Fjågesund. Ofr. Menighetsarbeidet s e pinse STANGE KIRKE kl 1100 Høymesse. Frede M. Fjågesund og Kari Bjørgen. Ofr. Familie og Media. STANGE KIRKE kl 1900 Kammerkonsert Festspillene i Elverum (Se notis på side 12) s e pinse TANGEN KIRKE kl 1100 Høymesse. Frede M. Fjågesund og Kari Bjørgen. Ofr. Menighetsfakultetet s e pinse STANGE MENIGHETSSENTER, VOLLBO kl 1100 Høymesse. Morten E. Stensberg og Martin Lennox. Ofr. Normisjon, region Øst s e pinse TANGEN KIRKE kl 1100 Høymesse. Morten E. Stensberg og Martin Lennox. Ofr. Menighetsarbeidet s e pinse STANGE KIRKE kl 1100 Høymesse. Avskjed med Morten E. Stensberg. Frede M. Fjågesund og Morten E. Stensberg. Martin Lennox. Stange kirkekor. Ofr. Menighetens diakoniarbeid. Kirkekaffe s e pinse STANGE KIRKE kl 1100 Familiegudstjeneste med utdeling av kirkebok til 4-åringer. Frede M. Fjågesund og Martin Lennox. Ofr. Menighetens dåpsarbeid. TANGEN KIRKE kl 1100 Familiegudstjeneste med utdeling av kirkebok til 4-åringer. Nina Th. Bredsdorff og Kari Bjørgen. Ofr. IKO s e pinse TANGEN KIRKE kl 1100 Konfirmantpresentasjon og innsettelse av ny sogneprest. Nina Th. Bredsdorff. Domprost Ole Elias Holck, Frede M. Fjågesund og Kari Bjørgen. Ofr. Menighetsarbeidet. Kirkekaffe. STANGE KIRKE kl 1800 Kveldsgudstjeneste m/konfirmantpresentasjon. Frede M. Fjågesund og Martin Lennox. Ofr. Menighetens diakoniarbeid s e pinse STANGE MENIGHETSSENTER, VOLLBO kl 1100 Prekengudstjeneste. Frede M. Fjågesund og Martin Lennox. Ofr. Musikkutvalget. Kaffekonsert etter gudstjenesten s e pinse STRANDLYKKJA KPL. kl 1100 Høymesse m/konfirmantpresentasjon. Nina Th. Bredsdorff og Kari Bjørgen. Kirkekaffe på Mostue skole. Ofr. Norges KFUK/M s e pinse STANGE KIRKE kl 1100 Familiegudstjeneste. Frede M. Fjågesund og Martin Lennox. Ofr. Kirkens SOS. TANGEN KIRKE kl 1100 Familiegudstjeneste. Nina Th. Bredsdorff og Kari Bjørgen. Årets 50-års konfirmanter er innbudt. Ofr. Diakoniarbeidet s e pinse STANGE KIRKE kl 1100 Høymesse. Velkomst for Nina Th. Bredsdorff. Kari Bjørgen. Ofr. Menighetens diakoniarbeid. Kirkekaffe s e pinse TANGEN KIRKE kl 1100 Høymesse. Nina Th. Bredsdorff og Kari Bjørgen. Ofr. Dåpsopplæringen. STANGE KIRKE kl 1900 Konsert/Aftensang. Nina Th. Bredsdorff og Martin Lennox Bots- og Bededag STANGE MENIGHETSSENTER, VOLLBO kl 1100 Prekengudstjeneste. Frede M. Fjågesund og Martin Lennox. Stange kirkekor medvirker. Ofr. Norges kristelige student- og skoleungdomslag. 15

16 Fotos: Vegard Fikke