KONTAKT 2/2012 Sjømannskirken København

Transkript

1 KONTAKT 2/2012 Sjømannskirken København NY AMBASSADØR I KØBENHAVN: Intervju med Ingvard Havnen side 4 PUSTEROMMET Tankestrek av Hilde Ekroll side 7 STUDENTLIVET Frihet og tilhørighet side 9

2 Tilhørighet handler om å være rotfestet i historien, grunnfestet i hverdagen og omsluttet av kjærlighet for fremtiden. Sjømannskirken i København Kong Haakons kirke Livstegn fra Sjømannskirken i København Bladet kommer ut med 3-4 nummer i året Opplag: 800. Abonnementspris: 100 kroner for forsendelse i Danmark, 125,- for forsendelser til utlandet. Forsidefoto: Prestøya i Hedmark Fotograf: Pål Kristian Balstad Magne Hoem Sjømannsprest senior Telefon mah@sjomannskirken.no Pål Kristian Balstad Sjømannsprest kapellan Telefon pkb@sjomannskirken.no Ingrid Amundsen Daglig leder/husmor Telefon iam@sjomannskirken.no Kjerulf Samuelsen Vaktmester/musiker Telefon ksa@sjomannskirken.no Ansvarlig redaktør: Ingrid Amundsen Redaksjonsansvarlig: Pål Kristian Balstad Kirkens adresse: Ved Mønten 9 DK-2300 Købehavn S Telefon/kontakt: Telefon Fax kobenhavn@sjomannskirken.no Sjømannskirken i København er en vakker perle ved porten inn til København sentrum kledd i norsk skifer og med kobbertak. Kirken ble bygget i 1958, som en gave fra det norske folk til Kong Haakon 7s regjeringsjubileum i Eirik Guldvog var kirkens første prest til å betjene nordmenn som for en kortere eller lengre periode oppholder seg i København. Ester-Marie Fiskum Diakonal medarbeider Telefon emf@sjomannskirken.no Audun Dalen Diakonal medarbeider Telefon Kirkens åpningstider: Mandag: Lukket Tirsdag: (til arr. slutt) Onsdag: Torsdag: 12 arr. slutt Fredag: Lørdag: Søndag: I dag betjener kirken ca 5000 fastboende nordmenn, i tillegg til de mange som kommer på besøk fra Norge. København er blant de av Sjømannskirkene som har flest vielser i løpet av året. Kontonummer: Dansk: Norsk: På Sjømannskirken i København kan man bli døpt, konfirmert, gift eller ha gravferd. I tillegg er det et rikt og spennende gudstjeneste og kulturtilbud gjennom hele året. 2

3 Vi ønsker å lytte til menneskers livserfaringer og tilby fellesskap som gir både tilhørighet til Gud og andre mennesker! Overskriften Vi tror at behovet for tilhørighet er viktig i en tid der globaliseringen er økende. Derfor ønsker Sjømannskirken a være et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested for alle landsmenn i utlandet. Vi ønsker a være et sted der lengsel og ha p fa r næring. Hvor stort behovet for tilhørighet er, ser vi særlig når vi inviterer til kirkelig, kulturelt og sosialt samvær i forbindelse med jul og 17. mai. Mange setter pris på å feire jul og 17. mai i fellesskapet på sjømannskirkene. Det gjelder også i København, enda så nær vi er til Norge Men også i hverdag og helg ellers i året ser vi at tilhørighet er viktig for oss. I sjømannskirken Kong Haakons Kirke kan denne tilhørigheten oppleves på arrangementene våre og i gudstjenesten på søndag. Vaffelhjertene har fulgt Sjømannskirken siden starten i Etter hvert er det også blitt et uttrykk for en av våre sentrale verdier - tilhørighet. Vaffelhjertet er kjent og kjært for de fleste nordmenn. Vaffelhjertene kan åpne rom hos mennesker på reise rom som kan fylles med noe mer. Vi vil at vaflene skal tegne et bilde av en Gud som er raus og til stede i menneskenes liv. Vi ønsker at vaffelhjertet skal være noe mer enn mat. I fjor på hjertevarmedagen 5. oktober delte vi ut over ni hundre vaffelhjerter. Også i år vil vi dele vafler og hjertevarme med våre medmennesker på årets hjertevarmedag den 19. september. Men også på alle de andre dagene i året vil vi prøve å vise våre medmennesker hjertevarme og raushet og skape tilhørighet i en ofte fremmedgjort verden. Hjertet er et sterkt symbol i Sjømannskirken, og i høst gleder vi oss til å invitere til foredrag om hjertet, selve hovedsymbolet på hva det vil si å være menneske. Vi tror professor Ole Martin Høystad vil gi oss en interessant hjertekveld og ønsker alle velkommen. I en globalisert verden er vi et folk på vandring. Hvordan det er å være en vandrer er vakkert, smertefullt og godt uttrykt i salmen Vi er et folk på vandring av Britt G. Hallquist, oversatt til norsk av Eyvind Skeie. Ikke minst kommer behovet for tilhørighet sterkt fram i denne salmen. Vi er et folk på vandring. Når veien blir slitsom og lang, vi søker en eng og en kilde, et fristed for bønn og sang, et fristed for bønn og sang. Vi er et folk på vandring. I uro, bekymring og nød, da søker vi styrke og stillhet, og samles om vin og brød, og samles om vin og brød. Vi er et folk på vandring. I tro kan vi skimte iblant et hjem for hver søkende pilgrim, det salige livets land, det salige livets land. Med ønske om en god høst, og at vi på Sjømannskirken Kong Haakons Kirke får lov til å være en medvandrer for et urolig hjerte i en utrygg verden, en tjenende kirke i verdens hverdag. 3

4 Tema: Norges nye ambassadør Norge har fått ny ambassadør i Danmark, etter at Jørg Willy Bronebakk dro videre til Helsinki. Norges nye ambassadør, Ingvard Havnen, har allerede gjort seg tanker om hva som blir viktig for det dansk-norske samarbeidet i årene som ligger foran. Vi ønsker han velkommen til København og håper han vil trives godt i sitt nye virke. Tekst: Magne Hoem Det norske riksvåpen Danmark og Noreg ligg nær på kartet og dei historiske banda er sterke. Det bur dessutan mange nordmenn i Danmark, i tillegg er det mange andre, ikkje minst studentar som bur her kortare eller lengre tid. Danmark er difor eit nordisk land som vi heilt naturleg har eit tett samband med. Vi opplevde også sterkt nærleiken mellom dei nordiske land, ikkje minst i Danmark, gjennom ei bølge av sympati etter ugjerninga 22. juli Det er ei sterk påminning om kor nær vi står og forstår kvarandre. Kva arbeidsområder reknar du med blir særleg viktige i åra som kjem. Vår viktigaste oppgåve er å fremme norske interesser på breitt grunnlag, både politisk samarbeid og næringsinteresser. Samtidig er eg opptatt av historia som fortel mykje om forholdet mellom to land. Dette erfarte eg ikkje minst då eg var stasjonert i USA og Canada. Dei historiske banda er viktige. Historia definerer kven vi er og betyr difor mykje for dei norske miljøa i utlandet. Det nordiske samarbeidet vil stå heilt sentralt i mitt arbeid som ny norsk ambassadør i Danmark. Noreg er ikkje medlem i EU, og Danmark er difor ein særleg viktig lyttepost. Det er tette politiske kontaktar, kultursamarbeidet blømer og dei nordiske landa står for dei same verdiane med velferd og sosialt ansvar som nøkkelord. Dette er og slik omverda oppfattar oss når dei snakkar om den nordiske modellen sjølv om det og kan vera skilnader på enkelte område. Som Norges ambassadør i Danmark er du og vår ambassadør på Grønland og Færøyane? Ja, dette er ei viktig side i arbeidet. Konsekvensane av klimaendringane og utviklinga av olje og gass gjer at samarbeidet om dei arktiske spørsmåla blir stadig viktigare. Det skjer store endringar i nordområda, og Danmark Grønland har difor ein viktig rolle å spele i Arktisk Råd. Arbeidet her vil få høg prioritet i åra som kjem. Du vil venteleg vere Noregs ambassadør i Danmark 17. mai 2014? Ja, med grunnlovsjubileet i 2014 og at vi skilde lag med Danmark etter eit fleire hundre års fellesskap, markerer vi ei av dei viktigaste hendingane i norsk historie. Det blir lagt opp til omfattande arrangement i Norge og eg er sikker på at dette vil bli markert på mange måtar og i Danmark. Mange sportsinteresserte vil hugse di tid som sportsreportar i NRK. Lengtar du innimellom attende til kommentatorboksen? Eg har hatt mange spanande år i kommentatorboksen og når det stundar mot store meisterskap, så kriblar det nok framleis litt. No er ikkje nett Danmark kjend som nokon stor skøytenasjon. Men dei fleste skøyteinteresserte hugsar nok Kurt Stille, smiler vår nye ambassadør, Ingvard Havnen. 4

5 Samarbeid Danmark-Norge Ett av de områdene Havnen nevner som satsningsområde for kommende år, er arbeid med klimaendringene i nordområdet. Dette arbeider er samlet i det som kalles Arktisk råd, hvor både Norge og Danmark er viktige medlemmer. Også USA, Canada og Russland er viktige bidragsytere her, sammen med de øvrige nordiske land. Rådet har klimautfordringen på dagsorden. På Den norske regjerings nettsider, kan vi lese om dette arbeidet. De endringene som skjer i Arktis skaper nye utfordringer og gir opphav til nye muligheter. Som en ansvarlig kyststat, arbeider Norge for å møte utfordringene og utnytte mulighetene på en trygg og miljøvennlig måte. Vi vil arbeide for å bevare Arktis som en fredelig region hvor samarbeid og bærekraftig ressursforvaltning råder. Norge mener at eksisterende folkerett gir forutsigbare rammer for håndtering av nåværende og potensielle utfordringer i Arktis. Havretten danner det juridiske grunnlaget for all virksomhet i Polhavet. Arbeidet i Arktisk råd har gitt håndfaste resultater. Fra den tiden da rådet ble opprettet, har forurensning vært et viktig tema og er det fortsatt. Det ble dokumentert uakseptable nivåer av miljøgifter og tungmetaller i Arktis på tross av avstanden fra industrialiserte områder. På 2000-tallet tok Arktisk råd også fatt i klimaendringer, og de omfangsrike rapportene rådets ulike arbeidsgrupper har produsert, har vært av stor betydning for å fremheve effekten av klimaendringer og hvor fort de finner sted. I den senere tid har Arktisk råd - i tillegg til å håndtere forurensning og klimaendringer - snudd oppmerksomheten mot hvordan samfunnet kan tilpasse seg endringene som finner sted. I mai 2011 undertegnet medlemslandene den første juridisk bindende avtalen fremforhandlet i regi av Arktisk råd. Avtalen etablerer et forpliktende rammeverk for samarbeid mellom medlemsstatene i Arktisk råd om søk og redning. (Kilde: Ingvard Havnen Norges nye ambassadør er 61 år og kommer fra Rosendal i vakre Vest-Norge. Han er gift og har to voksne barn. Han kommer fra stillingen som Ekspedisjonssjef Internasjonal avdeling på Statsministerens kontor i Oslo hvor han har vært siden Han har tidligere vært ambassadør i Canada og ambassaderåd i Washington. Han er utdannet statsviter fra Universitet i Oslo. Han har også vært sportskommentator for NRK fjernsyn og radio, hvor blant annet skøyteløp har blitt kommentert. Ambassadør En ambassadør er diplomatisk utsending av høyeste rang, ansees som personlig representant for statsoverhodet med krav på særlige rettigheter. Før 1914 var det praksis at bare stormaktene utvekslet ambassadør. Under den annen verdenskrig tilbød president Roosevelt å utveksle ambassadør med flere små allierte stater, og etter hvert er det blitt alminnelig at sendemenn har status som ambassadør. En ambassadør leder enten en ambassade eller en fast delegasjon til en internasjonal organisasjon. Pr. 1. januar 2012 hadde Norge 89 ambassader. (kilde: Store Norske Leksikon) Det er i dag 17 norske konsulater i Danmark, inkludert på Grønland, Færøyene og Bornholm. Konsulatene har i oppgave å ivareta norske interesser i Danmark og å stimulere til norskdansk samarbeid. De er derfor en viktig del av den norske utenrikstjenesten og står for en stor del av ambassadens samlede tjenesteyting overfor nordmenn og norsk næringsliv i Danmark. (kilde: 5

6 Vigdis Ljungar Winter maler ikon på malergruppen våren Det er ingen spørsmål som verken er for store eller for dumme når malergruppen i Sjømannskirken setter seg ned å maler, tegner eller bare drikker kaffe. Torsdagene har blitt et samlingspunkt over generasjoner og et viktig samlingspunkt for både hobbykunstnere og pratekopper. Foto: Ester-Marie Fiskum «Alt får plass rundt samme bord, med utrolig forskjellige mennesker samlet.» Tekst: Pål Kristian Balstad Torsdag klokken 11: det ringer på døren på Sjømannskirken. Der står to glade damer klare for å male. De finner seg plass i biblioteket og leter frem sine malesaker. Den ene maler ikoner, den andre kopierer Picasso med akrylmaling. Før vi kommer helt i gang oppdaterer en av damene presten på siste skrik innen ikonmaleteknikk. Dessuten - det heter ikke å male et ikon, men å skrive en ikon, retter en den andre av damene, da presten prøver å skryte av sin kunnskap. Etter hver kommer det flere til. To studenter, en kunstner, to pensjonister, en ansatt og en prest. Stillheten senker seg og konsentrasjonen tar hardt grep om sinn og sanser. Stillheten brytes av at en av de ansatte på kirken kommer inn døra med et stort brett vafler og nykokt kaffe. Ingenting er som Sjømannskirkens duftende vafler i gode venners lag. Vaflene innbyr til samtale. Historier fra gamle dager, politiske refleksjoner, selvironiske hverdagsfortellinger, trostanker og hverdagssysler. Alt får plass rundt samme bord, med utrolig forskjellige mennesker samlet. Så spennende, så annerledes. Klokken to er det over. Pensler vaskes, vannglass skylles og kunstverkene legges på tørk. Så er det bare å glede seg en hel uke til neste gang. Malergruppa er åpen for alle. Vi starter opp torsdag 6. september kl Ta med pensel, tegnesaker og ark. Det koster ingenting. Vi har også utstyr til å male ikoner, med plater, eggtempera og maler. Da betaler en for materiellet. Hvis du har lyst å bare komme å prate, er det også mulig. Man behøver ikke male, om man bare har lyst på en vaffel og en god samtale! Konfirmant 2013? Nå starter snart konfirmanttida for deg som skal konfirmeres våren Fødsel, død, kjærlighet, glede, tap og håp møter oss i livet. Det er ikke alltid like lett å forstå eller sette ord på slike ting, men symbolene og ritualene i kirken hjelper oss til å gi uttrykk for våre livserfaringer. Gjennom hele livet bruker vi kirken i glede og sorg. I generasjoner har mennesker blitt knyttet til kirken gjennom dåp og konfirmasjon. I kirken kommer vi tett på livets mysterier! Konfirmasjon Som konfirmant vil du... få en høytidelig og minnerik konfirmasjon. lære noe du ikke visste fra før. bli kjent med symboler og ritualer. dra på konfirmantleirer til Belgia og England med konfirmanter fra resten av Europa. Vi tilrettelegger opplegg hvis det skulle være behov for det, og om du ikke er døpt så er også det mulig i løpet av året! Ta kontakt med prest Pål Kristian Balstad for mer informasjon! pkb@sjomannskirken.no. Mobil

7 Pusterommet Tekst: Hilde Ekroll Tankestreken Jeg sitter og blar i Bibelen, og i Lukas evangeliet 2 faller jeg over en tekst om Jesu barndom. Her kan vi lese at når Jesu foreldre, etter lang tids leting finner ham i tempelet, ser han uforstående på dem og sier: forstår dere ikke at jeg må være i min fars hus? For Jesus som ung gutt var tempelet ett sted han følte tilhørighet til, og i hans hode det mest naturlige sted å gå når han fikk sjansen til å slippe litt bort fra familien. Det er ikke for alle at tilhørighet til et sted kommer så lett. Mange av oss leter, prøver desperat å finne ut hvor vi hører til. Noen finner det aldri. Hvis du slutter å lete, vil du kanskje oppdage at det blir lettere å finne. Litt som den sokken du irritert gir opp å lete etter, og som senere dukker opp under sengen, eller som en nå lys rosa og ikke hvit sokk, blant det mørke tøyet du henger opp på klessnora. Jeg har alltid følt tilhørighet til mere enn ett sted. Jeg hadde hjemme, kirken, hytta, der besteforeldrene mine bodde, de turområdene vi besøkte mye som barn. Steder og personer som ga meg trygghet. Senere har jeg hatt en veldig utfartstrang. Jeg ville bort fra de trygge rammene, jeg bodde ikke hjemme lenger. Skillelinjene er ikke så tydelige i dag. Om to dager reiser jeg hjem, og da er det til mine foreldres by jeg drar. Samtidig har jeg følelsen av at hver gang jeg reiser, forlater jeg en liten del av meg selv, der hvor jeg bor nå. Det er en god følelse, fordi det betyr at jeg har noe å komme tilbake til. For meg betyr en Sjømannskirke ett sted hvor du kan føle tilhørighet til det norske, selv om du er langt hjemmefra. Hvor vaffelduft blandes med barnesang, kirkeklokker, latter, julebasarsforberedelser og norske aviser. På en typisk lørdag spiser du grøt i joggebukse og hjemmestrikka ullsokker, klapper for brudeparet som nettopp har gifta seg, slår av en prat med vaktmesteren, som også er en fenomenal musiker. Et pusterom i hverdagen. Et sted å møte mennesker, og et sted å møte Gud. Hilde Ekroll (26) er student i København og arbeider for tiden med sin Masteroppgave i teologi/kirkehistorie. Hilde er oppvokst i Haugesund og har ellers bodd litt rundt omkring, både i Norge og i Skandinavia. Hun har lest religionsstudier endel år, men ønsker nå å fokusere seg mere inn mot kristendomshistorie og teologi i håp om en dag å kunne bli prest. «Sjømannskirken er et pusterom i hverdagen. Et sted å møte mennesker, og et sted å møte Gud.» TEKSTEN Les hele teksten om Jesus som tolvåring i tempelet: Luk. 2,

8 Barn Latter, sang, litt gråt og vaffellukt fyller Sjømannskirken på tirsdager hvor vi har barnedag. Denne høsten starter vi opp med familiedager en søndag i måneden, slik at hele familien kan gjøre noe sammen. Det håper vi at mange vil sette pris på og glede seg over. Så vel møtt! Tekst/foto: Ester-Marie Fiskum FAMILIEDAGEN: Dette er en dag for hele familien. Kl. 13 spiser vi lunsj sammen. Etterpå er det tid for lek og moro, og foreldrene får anledning til å hygge seg med kaffe og vafler. Knøttene 0-3 år: Sang og lek for de minste. Barneklubb 4-7 år: Aktiviteter som tegning o.l. Juniorene 8-12 år: Aktiviteter ute eller i gymsalen. 9. sept. kl Aktivitetsdag. 30. sept. kl. 11 Høsttakkefest med utdeling av Fireårsboka/lunch. 21. okt. kl Aktivitetsdag 11. nov. kl Prins- og Prinsessefest 9. des. kl Juleverksted HØSTTAKKEFEST FOR BARN 30. september kl. 11 er det gudstjeneste for barn i alle aldre. Utdeling av fireårsboka, sang og sprell- bli med da vel! Velkommen hjemom kirka for en livlig opplevelse! Er du fire år? Da kan du få fireårsboka i gave fra kirka. Si ifra til oss innen fredag 28. september :) BABYSANG: Hver tirsdag kl. 12 møtes en gjeng babyer for å synge og kose seg. Det blir selvfølgelig også servert vafler og kaffe. Foreldre er også velkomne! :) BARNEKAFE: På tirsdager er det barnekafé med vafler, leker, tegning, film og enkelt måltid. Det er kooselig! 8

9 Student Nå strømmer det norske studenter til København som skal studere psykologi, arkitektur, medisin, teologi, nanoteknologi, retorikk og andre fag. Priti Rastogi studerer psykologi i København og hun har erfart hverdagen som student i utlandet, både fra Budapest og København. Tekst/bilde: Pål Kristian Balstad Priti Rastogi (34) er snart ferdig utdannet psykolog og har i flere år hatt København som sin studieby. Priti er oppvokst i Asker og etter endt skolegang, pakket hun reisekofferten og dro nedover i Europa. Budapest ble første stopp. Fire år av psykologistudiet tok hun her, før reisen gikk videre til København. Hvordan var det å være student i Budapest? Budapest er en flott by med et godt studentmiljø. Det var veldig annerledes det jeg var vant med fra Norge, ikke minst for det strenge skolesystemet og kulturen som er annerledes enn den norske. I begynnelsen var det helt fantastisk å være student i Budapest. Jeg nøt friheten og det var som en ny start. Det var da jeg flyttet hjemmefra at jeg skjønte hvor viktig det var med venner. Vi fikk sterke bånd til hverandre, nesten som en familie. Det handler om at man må finne tilhørighet til noen, et sted man kan føle seg hjemme. Spesielt når livet er vanskelig, skjønner man at man trenger hverandre. Samtidig merket jeg at jeg fikk et mer åpent forhold til mine foreldre, især min bror som er en av mine aller nærmeste venner. I 2007 flyttet du til København. Hvordan opplevde du det? Det er lettere å komme i kontakt med folk i København og dansker er mer åpne som mennesker. Utfordringen var at jeg igjen måtte begynne på nytt, med nye venner, ny skolestruktur og å gjøre meg kjent. Men nå, etter flere år i byen over to perioder, så har jeg funnet tilhørighet i København jeg har fått meg et hjem her. Tidligere tenkte jeg at det å ha et hjem var en slags Bollywood-boble, for å kalle det det, med familie, hus, barn og alt det der. Men etter hvert har jeg falt til ro med at jeg har et hjem der hvor jeg har et sted å komme tilbake til, et sted hvor jeg kan være for meg selv og som jeg kan ha tilhørighet til. Jeg har vokst opp i en hinduistisk familie, og forholdet til troen min har også vært viktig for tilhørigheten min. For eksempel bare det å komme på Sjømannskirken. Her har jeg kunnet kommet med min tro og bedt mine bønner. Jeg kan kjenne meg hjemme både i tempelet og i Sjømannskirken og kjenne at jeg hører til. Jeg har funnet mange likheter med hinduismen, for eksempel med symbolene. Kanskje de peker mot det samme? Hva er drømmejobben? Å arbeide med tverrkulturell psykologi. Jeg har vokst opp med to kulturer og vet det kan være vanskelig for mange. Derfor har jeg lyst til å bidra med min erfaring og historie, til å hjelpe andre. Og en ting til vil være at jeg vil veldig gjerne jobbe med barn, da jeg tenker det er bra å kunne hjelpe de som trenger det tidligst mulig, for å kunne forebygge problemer senere i livet, f.eks når det gjelder mobbing. «Spesielt når livet er vanskelig, skjønner man at man trenger hverandre» STUDENTTILBUD Studentmiddag: Første torsdagen i måneden kl. 19 serveres middag til studenter. Det er uformelt med god stemning, quiz og mulighet til å treffe gamle kjente og bli kjent med nye. Middagene koster 60,- pp. Påmelding. Cafeturer: Tredje torsdagen i måneden fra kl. 19 møtes vi på Cafe Retro i Knabrostrædet. Vi sitter i andre etasje. Drikkevarer kjøpes i baren. Mat kan medbringes. Studentgudstjeneste: To søndagskvelder kl. 19 hvert semester lager studentene i København selv en gudstjeneste med band, dans, sang og andre kreative bidrag. Har du lyst til å hjelpe til enten med dans, sang, spill, diktlesning eller baking er det fint om du tar kontakt. Lesesal med kaffedeal og hyggelig pausefellesskap med andre studenter. Lesesalen er åpen fra kl alle dager med unntak av mandager. Utenfor åpningstiden kan du ringe på sidedøra og noen vil åpne for deg :) Vi har gratis WiFi. I tillegg... Visste du at du i tillegg kan lese gratis aviser, surfe gratis på dataen, ringe gratis til Fasttelefon i Norge og få hjelp til å betale danske eller norske regninger. Nevnte vi gymsalen det går an å spille fotball i? 9

10 Nytt fra biblioteket Husmors spalte Over 400 bøker lånes ut fra biblioteket i året; meget gledelig! Fortsatt velkommen til kikk og lån! Nye bøker har vi mange av, også tidligere utgitt leseverdig litteratur! Agnes Birkeland er bibliotekar i Sjømannskirken og har disse anbefalingene for en spennende lesehøst. Om 22. juli: Kjetil Stormark: DA TERROREN RAMMET NORGE FRA HAT TIL KJÆRLIGHET, et storverk med tekst og bilder. Merethe Lindstrøm: DAGER I STILLHETENS HISTORIE. Denne roman fikk hun Nordisk Råds Litteraturpris for. Edvard Hoem: SYNG MIG HJÆM om Bjørnstjerne Bjørnson , nummer 3 i rekken av Hoems grundige og meget roste Bjørnson-biografier. Frank A. Jensen: SNØEN ER ALDRI HVIT. Frittstående fortsettelse av den kritikerroste roman LENGSE- LENS ÅR EPLEKAKE Om våren baker vi kaker med rabarbra, og om høsten er det eplekaketid. Jeg liker dette at hver årstid har sine spesialiteter, og egentlig liker jeg at ikke all mat skal være tilgjengelig hele året også hvorfor skal vi spise friske jordbær i desember? Og eplekake smaker best om høsten, synes jeg. 200 gr sukker 200 gr romtemperert smør 2 egg 250 gr hvetemel 2 ts bakepulver 4 epler skåret i båter og sukker og kanelblanding til å strø over eplene. Rør smør og sukker luftig og lett. Rør forsiktig inn eggene ett om gangen. Vend inn siktet mel og bakepulver. Bre halvparten av deigen ut i formen bruk bakepapir eller smør formen først. Legg eplebåtene pent utover deigen og strø utover sukker og kanelblandingen. Dekk eplebåtene med resten av deigen. Stek ved 180 grader i 45 minutter. Server gjerne kaken lun med pisket krem eller god vaniljeis til. Christer Mjåset: HVITE RAVNER Om livet, ambisjoner, konkurranse på kirurgisk avdeling. Har også skrevet romanen LEGEN SOM VISSTE FOR MYE. Kristen/religiøs litteratur har fått ny plass i biblioteket; ved vinduet til høyre. Her er mye fint lesestoff, blant annet: Karsten Isachsen: LYSPUNKTER, GLEDENS GUD, I ALL FORTROLIGHET Flere forfattere: 13 ESSAYS OM TRO. LITTERATURAFTEN: Se side 15. Adam hjelper til på kjøkkenet 10

11 Høsttakkefest Tekst: Pål Kristian Balstad Foto: Ester-Marie Fiskum Gro og Kjeld har i mange år plantet, vannet og lagt til rette for frodige bed i sine sommerhus i Ballerup. Mange timers arbeid hver dag har de med grønne fingre og en god porsjon tålmodighet odlet frem fantastisk fargerike haver med mange forskjellige blomster, grønnsaker og frukter. Det hele starter i begynnelsen av mars med å så frø. Derfra må man passe på med vann og stell, luking og småprating med planene for å skape de gode vekstvilkårene. I mange år har Gro og Kjeld kommet med markens grøde og pyntet opp i Sjømannskirken til høsttakkefest.. Også i år er vi klare for å takke for markens grøde og daglig brød. Velkommen til Høsttakkefest i Sjømannskirken søndag 30. september kl. 11. Etter gudstjenesten blir det laget et enkelt måltid på årets grønnsaker. Sommervikarene 2012 Nok en sommer er over og for de av dere som har vært innom kirken har dere kanskje møtt på disse to hyggelige menneskene. Karin og Morten Trægde har for fjerde sommeren på rad hjulpet til på Sjømannskirken i København. Takk! Vi er takknemlige for at de vil dele sin sommer med oss. De har bidratt med mye. Lyttende ører og tjenende hender kan vel kanskje godt oppsummere det. I mange år har de vært en del av Sjømannskirkens arbeid hjemme i Norge og ute i verden, blant annet i Antwerpen, Hamburg og på Curacao (69-72). 11

12 Siden sist i bilder 17. mai-toget ankommer Sjømannskirken. Barnegudstjeneste mai Adam og Elvis hjelper presten. 17. mai: God stemning. Miriam og Aina ordner til studentfest. Barnegudstjeneste mai 2012 Gerhard og Leif Jone spiller til studentgudstjeneste. Liva tenner lys. Elvis og Pål Kristian filosoferer Sekkeløp 17. mai hører med Adam og Mona på gudstjeneste Bildegalleri Bakedag på Sjømannskirken 12 Tre glade studenter

13 Kunstutstilling 2012 Karsten Isachsen 17. mai mai-tog 2012 Eli kjøper flagg En glade gjeng frivillige 17. mai :) Minnemarkering etter 22. juli Studentonsert 17. mai i Christians kirke. Liva, Ester-Marie,Colin og Adam leser bok. Studentkonsert 17. mai 2012 Sommerglede Aslaug og Samir på 17. maifest. Merete Lundemo holder festtale 17. mai. Kunstutstilling påsken Vakker engel kniplet av Gro. Magne på skipsbesøk Audun og Ester-Marie i butikken. Laila baker kake. 13

14 Tilbakeblikket Kontakt har gjennom flere nummer trykket selvopplevde historier fra krigens dager skrevet av Sigrid Mahler. Her skriver hun om evakueringen i Først kom det plakater opp at vi i Honningsvåg skulle evakueres. Vi trodde ikke på det. Nu måtte da de allierte komme sådan tenkte de fleste nok. Men det blev en realitet. Mange i Honningsvåg hadde jo fiskebåter. Så var der også noen store fraktebåter, som kunne ta mange mennesker og litt bagasje. Vi på telegrafen fikk bruke en av telegrafskøytene som lå i Honningsvåg. Noen dager før vi reiste kom en stor tysk lastebåt full av folk fra Øst-Finnmark, mest fra Vadsø. Noen fikk lov å gå i land og kom på telegrafen, da de kjente bestyrerens kone. Jeg så en dame som kom og hun hadde bare kjole, forklede og hjemmesko på, ikke noe overtøy engang. De fikk håndklær av bestyrer, så de kunne få vasket seg. Det var et sørgelig syn. Det som var en god ting var at det var så utrolig smukt vær og det var særdeles godt for de små fiskebåter som hadde mange folk med. Så kom vi av sted fra Honningsvåg. Man kunne ikke seile når det ble mørkt på grunn av miner. Vi kom til Hammerfest. Da ble det ballade! Distriktssjefen ville ha båten til sin familie. Da begynte bestyrerens kone å gråte og hyle vilt og sa: Hvis vi skal over i den store tyske lastebåt som ligger der, så hopper jeg på havet! Efter en diskusjon fikk vi lov å kjøre videre. Hele veien sydover fikk vi komme inn på telegrafstedene og spise og sove. Det var riktig godt, da det var dårlig plass om bord. Hvor mange dager vi reiste kan jeg ikke huske. Men vi kom til Mosjøen. Der ble bestyreren og konen værende. Resten tok toget til Oslo og jeg kom meg helt til Ski. Tekst: Sigrid Mahler 14

15 LITTERATURAFTEN 18. oktober kl. 19 inviteres vi inn i bøkenes verden på høstens litteraturaften i Sjømannskirken. En interessant gjennomgang av spennende og aktuell norsk litteratur. Lektor Inger Thorund Hjelmervik leder kvelden. Gratis entré enkel servering. Vel møtt! AKSJONEN 2012 I 2011 delte Sjømannskirken i København ut over 900 vaffelhjerter på vaffeldagen. I år gjentar vi suksessen. 19. september 2012 sprer vi vafler og hjertevarme ut til nordmenn i København. Har du lyst til å være med på vaffeldugnaden? Ta kontakt! Hjertets kultur historie HJERTETS SYMBOLSKE BETYDNING FØR OG NÅ 8. november kl. 19 på Sjømannskirken med professor Ole Martin Høystad Kveldens foredrag Hjertets symbolske betydning før og nå bygger på boken Hjertets kulturhistorie, som kom i ny utgave på norsk i 2011: Hjerte - En kulturhistorie (Spartacus forlag: Oslo). Foredraget tar utgangspunkt i Nobelprisvinner Sigrid Undsets kjente ord om at menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dage, og ledsages av en lysbildeserie med kjente bilder av hjertet fra kunst- og religionshistorien. I foredraget vil prof. Høystad diskutere hvordan den europeiske hjertesymbolikken er blitt til i samspill med andre kulturer, og hvordan verdslig og religiøs kunst gjensidig påvirker hjertets symbolske betydning i europeisk kultur. Det legges særlig vekt på hvordan og hvorfor hjertet fortsatt kan fungere som et symbol på grunnleggende menneskelige følelser, og om hjertet fortsatt kan snakke fritt fra hjerte til hjerte på tvers av alle religiøse, kulturelle og språklige grenser. Gratis entré enkel servering 15

16 ANNONSER Velkommen til Schæffergården og Villa Helene Executive nordiske huse i Gentofte I hjertet af Jægersborg ved Ermelundsvej og Jægersborg Allé danner Schæffergården og Villa Helene sammen med Det gamle Jægersborg Hotel en flot indgangsportal til Ermelunden. Schæffergården, et smukt Jagtslot fra 1755 med masser af historie, er et af Danmarks mest unikke hotel, møde- og konferencecentre. Du vil opleve: Et fantastisk smukt hotel og konferencecenter Husene og parken med de mange muligheder Historiske rammer Gastronomi og økologi En ganske særlig stemning I mange år har vi arbejdet på at skabe en ganske særlig stemning hvor design, teknologi og vore medarbejdere sammen med de historiske rammer, er med til at give husene deres helt specielle præg på en måde, så vore gæster føler sig hjemme, inspireret og forkælet, vi kalder det en ganske særlig stemning. Velkommen! Mark Flindt Adm. direktør 16

17 17

18 Kirkeboken Kirkerådet I perioden Døpte Andreas Mikalsen Nymann Silas Sebastian Hammerstad Hansen Anthon Gjerde Alva Sóley Aradóttir Nora Lulu Gudmundsson Mazet Jakob Christian Torske Hansen Kevin Dunvold Chimankpa Milla Ystad Thomsen Sigurd Helland Feltendal Charlie de Linde Henriksen Bryllup Det har vært 84 vielser i Sjømannskirken Kong Haakons kirke fra 1. mars 2012 til 18. august 2012 Døde Ingrid Karlsdotter Grønborg, Oddvar Martin Halvorsen, Bjørg Linken Ljungdahl, Solveig Hegg, Jenny Ruth Fries, Elna Rosschou, Berit Gro Tovan, Kirkerådet er et rådgivende organ på Sjømannskirkene over hele verden. Rådet skal sikre en viss legitimitet i kolonien og være en stemme inn i arbeidet som drives. Det være seg økonomi, strategi og representasjon. Sjømannskirken i København har følgende rådsmedlemmer: Flemming Myrung (leder) Helge Kjersem (nestleder) Sissel Mørch Merete Sletten Synnøve Røysland Kirsten Jensen Per Andreassen (ambassadens representant) Kristian A. Haanes (studentrepresentant) KIRKE FOR HELE LIVET! Sjømannskirken i København vil være kirke for hele livet i glede og sorg. For spørsmål om dåp, konfirmasjon, bryllup, soknebud eller gravferd ta kontakt med en av prestene. Noen nøtter å bryne de små grå på. 1) Hvis du stod på Nordpolen med ansiktet mot syd, og deretter gjorde helomvending i hvilken retning så du da? 2) Fire epler skal deles likt mellom 13 barn. Hvordan gjør du det? Konkurransen 3) I hvilken bok kommer etterordet før forordet? Send gjerne inn svaret og bli med i trekningen av en fin bokpremie! Sjømannskirken i København Ved Mønten København S eller på mail til kobenhavn@sjomannskirken.no. 18

19 Kirkekalenderen SEPTEMBER 1. september kl. 14 Lørdagsgrøt 2. september kl. 11 Gudstjeneste 4. september kl 12 Babysang 4. september kl. 17 Barnekafé 6. september kl. 11 Malergruppen 6. september kl. 19 Studentmiddag 8. september kl 14 Lørdagsgrøt 9. september kl. 11 Gudstjeneste 9. september kl. 13 Familiedag 11. september kl. 12 Babysang 11. september kl. 17 Barnekafé 13. september kl. 19 Konsert (se side 14) 15. september kl. 14 Lørdagsgrøt 16. september kl. 11 Gudstjeneste 18. september kl. 12 Babysang 18. september kl. 17 Barnekafé 20. september kl. 19 Middag for alle 20. september kl. 19 Café Retro 22. september kl. 14 Lørdagsgrøt 23. september kl. 11 Gudstjeneste 24. september kl Dameforening 25. september kl. 12 Babysang 25. september kl. 17 Barnekafé 27. september kl. 19 Fest på kjerka 29. september kl. 14 Lørdagsgrøt 30. september kl. 11 Høsttakkefest 30. september kl. 19 Studentgudstj. Er du 4 år? Eller kjenner noen som er det? 30. september kl. 11 kan du få 4-årsboka di her på Sjømannskirken. Ta med deg hele familie og møt opp på gudstjenesten, så får du boka di! Det koster ingenting, men vi vil gjerne vite om du kommer! Si derfor i fra uken i forveien, senest fredag 28. september! :) Velkommen! OKTOBER 2. oktober kl. 12 Babysang 2. oktober kl. 17 Barnekafé 4. oktober kl. 19 Studentmiddag 6. oktober kl. 14 Lørdagsgrøt 7. oktober kl. 11 Gudstjeneste. Verdensdagen for Psykisk helse. 9. oktober kl. 12 Babysang 9. oktober kl. 17 Barnekafé 11. oktober kl. 19 Middag for alle 13. oktober kl. 14 Lørdagsgrøt 14. oktober kl. 11 Gudstjeneste 16. oktober Ikke babysang 16. oktober Ikke barnekafé 18. oktober kl. 19 Litteraturaften (se side 15) 18. oktober kl. 19 Café Retro. 20. oktober kl. 14 Lørdagsgrøt 21. oktober kl. 11 Gudstjeneste 21. oktober kl. 13 Familiedag 23. oktober kl. 12 Babysang 23. oktober kl. 17 Barnekafé 25. oktober kl. 19 Fest på kjerka 27. oktober kl. 14 Lørdagsgrøt 28. oktober kl. 11 Gudstjeneste 29. oktober kl St. Dameforening 30. oktober kl. 12 Babysang 30. oktober kl. 17 Barnekafé NOVEMBER 1. november kl. 19 Studentmiddag 3. november kl. 14 Lørdagsgrøt 4. november kl. 11 Gudstjeneste 6. november kl. 12 Babysang 6. november kl. 17 Barnekafé 8. november kl. 19 Kulturkveld (se side 14) 10. november kl. 14 Lørdagsgrøt 11. november kl. 11 Gudstjeneste 11. november kl. 13 Familiedag 13. november kl. 12 Babysang 13. november kl. 17 Barnekafé 15. november kl. 19 Middag for alle 15. november kl. 19 Café Retro 17. november kl. 14 Lørdagsgrøt 18. november kl. 11 Gudstjeneste 18. november kl. 19 Studentgudstj. 20. november kl. 12 Babysang 20. november kl. 17 Barnekafé 22. november kl. 19 Ingen arrangement KIRKEUKEN MANDAG 1130 Store Dameforening møtes siste mandag i måneden. Kontaktperson er Agnes Birkeland tlf TIRSDAG 12 Babysang, nesten hver tirsdag. 17 Barnekafé, nesten hver tirsdag. TORSDAG 11 Malergruppen Kontaktperson er Vigdis Ljungar tlf Kulturarrangement, middag eller konsert. LØRDAG 14 Lørdagsgrøt SØNDAG 11 Gudstjeneste Broderiet er laget av Eli Gitlesen til basaren Julebasar november til 2. desember 2012 Tradisjonen tro - til glede for liten og stor! Vil du være med å hjelpe til som frivillig disse hektiske adventsdagene så vil vi gjerne vite det! Selge, vaske, rigge, rydde, strikke, synge eller hjelpe til på kjøkkenet? Ta kontakt! 19

20 Avsender Sjømannskirken i København Ved Mønten København S Danmark Abonnere på Kontakt Vi sender deg gjerne kontakt i posten enten du bor i Danmark, Norge eller et annet sted i verden. Gi oss bare navn og adresse, så sender vi deg det jevnlig. Abonnement i Danmark koster DKK 100,- for resten av verden er det DKK 125,- Postgiro: Bankgiro i Norge: Nyhetsbrev på mail Hver måned sender vi ut Nyhetsbrev, slik at en kan følge med i det som skjer på Sjømannskirken. Nyhetsbrevet er informativt og gratis. Send gjerne en mail til kobenhavn@sjomannskirken.no og fortell om du vil ha det! Vil du støtte Sjømannskirkens arbeid? Sjømannskirken drives dels på innsamlede midler. Det vi samler inn kommer den norske kolonien i Danmark til gode og får også betydning for det dansk-norske samarbeidet, som er viktig for oss. Vi ønsker å gjøre en forskjell! Med besøkstjeneste for eldre og ensomme, bredt og inkluderende studentarbeid og et rikt kultur- og kirkeprogram håper vi å være tilstede i verdens hverdag som en trygghet. Vi ønsker at alle mennesker skal kunne kjenne seg velkommen, uansett livssituasjon og anledning. Ønsker du å støtte dette arbeidet setter vi stor pris på det. Ta gjerne kontakt om du vil høre mer om arbeidet! Annonser i Kontakt Ønsker du å fortelle om din virksomhet? Gjør det i Sjømannskirkens kontaktblad i Danmark! Ta kontakt med Sjømannskirken i København for informasjon og priser. Sjømannskirken København Ved Mønten København S Danmark Telefon Faks kobenhavn@sjomannskirken.no