Sponsorløp. Nytt fra. Drøfter lokalt lederskap. Satser alt på gjenbruk ?????????????????????????????????? Østfold

Transkript

1 Nytt fra?????????????????????????????????? Østfold Oktober/ november Oktober/ 2011 Nr. november Nr. 11. årgang årgang Hvis Tekstdu ikke står fast i troen, vil du ikke bli stående i det hele tatt. Tekst S E T T INN BIL D E JEG S E T T DYPE INN T BIL S E D R E JEG DYPE T S E R Ivar Gjerdi Tekst Tekst 11 11?????????????? østfold 2, 3, 4 og 8???????????????????? østfold 9?????????????? 2???????????????????? 8 Sponsorløp Tekst Tekst Haugetun arrangerte sponsorløp til inntekt for sitt Guatemalaprosjekt UTLAND UTLAND 5 FOTO: FOTO: RANNVEIG ØLSTØRN ØLSTØRN FOTO: foto: FOTO: bjørnar holmedal Bønn Bildetekst liv! Bildetekst Overskrift Tekst I den kristne kirkes liv er bønnen helt avgjørende, Tekst for den enkelte og i misjonsarbeidet. Bønn er arbeid og bønn er liv. Drøfter lokalt lederskap Lederne handler på egne innfall. Det er uryddig - Lederne og handler useriøst, på mener egne innfall. en av de Det som er nå uryddig jobber og for useriøst, få på mener plass et en nytt av reglement de som nå jobber for kichwakirkens for å få på plass lokalmenigheter. et nytt reglement for kichwakirkens lokalmenigheter. NORGE NORGE 7 Satser alt på gjenbruk Normisjon åpner nå sin 10. gjenbruksbutikk Normisjon Ålesund. åpner Brukte nå sin 10. gjenstander gjenbruksbutikk fra hele Norge i Ålesund. selges Brukte over internett gjenstander og gir fra nødvendig hele Norge kapital selges over til framtidig internett misjon. og gir nødvendig kapital til framtidig misjon. Bestill julegaveabonnement på mail: abonnement@normisjon.no eller tlf Se vedlagt giro Bestill julegaveabonnement på mail: abonnement@normisjon.no eller tlf Se vedlagt giro

2 2 østfold oktober/november 2011 Nytt fra Haugetunvn 3, 1667 Rolvsøy Tlf Hvordan skal jeg be? «Lær meg å be». Vi er ikke de første som har stilt spørsmålet. Disiplene til Jesus spurte om akkurat det samme (Lukas 11, 1ff). Svaret fra Mesteren kan overraske noen og enhver. For det Jesus gjorde var å lære sine disipler å be en fast formulert bønn. «Når dere ber skal dere ikke ramse opp mange ord slik hedningene gjør, for de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. Slik skal dere be, sa Jesus» og lærte dem Fader vår (Matteus 6,7ff). Fader vår rommer alt som kan fylle den bedendes hjerte. Hver enkelt bønn favner så vidt og er så rik at man kan legge sine bønnebegjær i dem, av hva de enn måtte være. Luther har sagt det så treffende: «Ennå den dag i dag suger jeg på Fader vår som et barn - jeg drikker og spiser av den som et gammelt menneske, og jeg blir ikke mett.» Didaché (De tolv apostlers lære) (70-90 e.kr), som inneholder den eldste kjente forskriften for kristent liv og gudstjeneste, angir at Fader vår skal bes tre ganger hver dag. Det er et ekko av at jødene kom sammen i synagogen morgen, middag og kveld. Jesus er ikke bare den som lærer oss å be og formidler våre bønner til Faderen, men er den store Forbederen. Ved Faderens høyre hånd regjerer han himmel og jord, og han ber. (Rom 8,34, 1. Joh 2,1). Derfor er bønn først og fremst ikke den enkeltes forsøk på å samle sine tanker for å be til Gud. Dette er sekundært. Vår bønn er en følge av Jesu bønn, som han frembærer for oss, hos Faderen. Vår bønn står innesluttet i denne veldige bønn. Ikke bare sammen med englene, men med Herren selv, med hans farshjerte. «Som vår prest ber Kristus for oss, som vårt hode ber han i oss, og som vår Gud tilbes han av oss» (Augustin). Kort sagt: Kristen bønn er noe vi lærer, ikke en gang, men hele livet, i Kristi kirke på jord. Og som en dag skal lyde fullkomment, i takk og lovsang på den nye jord. Boe Johannes Hermansen Send inn spørsmål til redaktør Boe Johannes Hermansen, Hovlandgt. 2, 1640 Råde, eller bruk e-post: boe. johannes.hermansen@normisjon.no. Merk forsendelsen «Til spørrespalten». HAUGETUN CATERING AS Vi garanterer topp kvalitet på våre snitter - koldtbord - kaker og varmretter Haugetun folkehøyskole er også et glimrende sted å ha selskaper og lignende. Skolen har mye ledig i helgene, særlig i skolens ferier. For leie ring tlf Bønnering om skolene foto: arild ravneng Horness skole i Skjeberg er en av de tre skolene mange ber spesielt for. I Skjeberg er det dannet en bønnering for skolene. Ca. 50 personer har meldt at de har tatt på seg denne tjenesten. Tekst: Boe Johannes Hermansen - Ved mange anledninger har vi blitt minnet om å be for skolene. Derfor har vi tatt dette initiativet, sier formannen i Skjeberg Normisjon, Arild Ravneng (bildet). Skolen er en plass hvor barna tilbringer svært mye av sitt liv. Den vil i høy grad forme elevene. - Det er disse barna som om få år skal ut i arbeidslivet, påta seg verv i lokalsamfunnet, stifte familie og så videre, påpeker han. Ravneng fremholder at påvirkningen fra reklame, internett, dataspill og andre medier bare blir større og større. I tillegg arbeides det fra mange hold, også fra innflytelsesrike politikere, for å fjerne kristendommen fra det offentlige rom. - Skolen har jo ikke lenger kristendomsundervisning, men all læring skal være livssynsnøytral. - Det er på høy tid at vi som kristne går sammen om å slå ring om skolen, understreker Ravneng. Han forteller at Skjeberg Normisjon har fått med seg Ullerøy Normisjon; Løkke Misjonsforening (NLM); Betania pinsemenighet, Skjeberg; Salen pinsemenighet,ullerøy; og menighetene i Søndre Skjeberg på laget. Som deltager i bønneringen er målet at de som går inn i denne tjenesten, ber for skolen minimum en gang om dagen. - For at vi skal ha en viss oversikt over størrelsen på bønneringen, er det et ønske at en gir beskjed til lederen for foreningen/menigheten om at en vil være med på dette. Foreløpig har ca. 50 personer meldt seg på, sier Ravneng. Han forteller at det er skolene Ullerøy, Hornnes (Skjeberg) og Sandbakken som omfattes av bønneringen. - Vi har kontakt med noen av lærerne, som kan gi oss konkrete bønneemner og tilbakemeldinger. Ellers er følgende forslag satt opp som bønnemner: - at Den hellige ånd får virke i klasserom, skolegården og på lærerværelset - at de svakeste elevene får de ressursene de trenger - at ledere og ansatte får visdom til å ta de rette avgjørelsene - at elevene får oppleve skolen som et trygt sted uten mobbing - at feiringen av kristne høytider ikke blir motarbeidet - at barn og foreldre fra andre religioner får kjenne Guds godhet - at myndighetene ikke fjerner kristendommen fra skolen - at Gud virker gjennom ny-ansettelser - nevne elever og lærere som en tenker spesielt på ved navn Ravneng forteller at de vil fortsette videre, og han oppfordrer flere Normisjonsforeninger til å gjøre det samme som de nå har gjort i Skjeberg. - Be for skolene! Det er et av de viktigste bønnemner, understreker Arild Ravneng.

3 Nytt fra oktober/november 2011 østfold 3 Konkret forbønn Ny CD med Gunnar Kinn Fra et av møtene i Santalvennen, med forbønnslisten på bordet, fra venstre: Gerd Ninni Solum, Helga Kristoffersen, Synnøve Rosnes Moen, Ragnhild Skonnord, Inger Johanne Wold og Kari Paulsrud. bruker vi kassetter eller mp3-filer, for eksempel fra Radio Øst. Flere av disse omhandler bønn og dens betydning, opplyser foreningslederen. Santalvennen arrangerer storfamiliesamlinger en gang i semesteret. Også da bruker de forbønnsformular. - Da lager vi en kortversjon, som er noe enklere, tilpasset barnefamiliene, forteller Gerd Ninni Solum. De som ønsker å få tilsendt bønneformularet som brukes i Santalvennen, kan få dette ved henvendelse til Gerd Ninni Solum: mail: gn-solum@ online.no eller tlf Kanskje dere kan justere dette med tanke på bruk i deres forening? Ideen er gratis! I løpet av november vil det foreligge en ny CD signert Gunnar Kinn. Platen vil inneholde mange ukjente julesanger. Overskuddet av salget går til Radio Dumka, India. Vi kommer tilbake med mer informasjon i neste nummer. Jubilanter Tomter I Santalvennen, Normisjon Tomter bruker de et konkret forbønnsformular på sine møter. Slik har de gjort det i 25 år. Tekst og foto: Boe Johannes Hermansen Det var en kvinne som kom flyttende til Tomter og startet i vår forening som etterlyste konkret forbønn for misjonsarbeidet. - Dermed utarbeidet vi en fast liste med forbønnstemaer som vi bruker på hvert møte, forteller foreningsleder Gerd Ninni Solum. Santalvennen, som er en kvinneforening, går på omgang i hjemmene hver fjortende dag. Andakt, sang, god tid til bevertning og sosialt samvær, pluss forbønn er faste ledd på møtene. Den faste forbønnslisten er fyldig, og består av emner for både hjemme- og utearbeidet. - Det er et av medlemmene i styret som har ansvaret for bønnelisten, som vi justerer et par ganger i året, sier Solum. Hun forteller at de utfordrer foreningsmedlemmene til å ta ansvar for forbønnsdelen i møtene. Det er den i styret som har ansvaret, som spør. Dermed blir flere av medlemmene aktivisert. - Det viktigste er likevel at det bes konkret og regelmessig for misjonsarbeidet. - En følge av forbønnsdelen er også at vi holder misjonskunnskapen oppe i foreningen. Det er mange ting som vi ber for og som vi derfor også vi blir minnet om, legger hun til. Forbønnsdelen har ofte sin plass i siste del av møtet, etter bevertningen, hvor de ber og avslutter med Fadervår. Men det skjer også at forbønnen kommer før maten. - Enkelte ganger - da vi ikke har andaktsholder på besøk - Søk midler fra studierådet! Bibelkurs, bibeltimer, sangøvelser, leirer, temamøter, konferanser er eksempler på samlinger som kan få støtte. ENKLERE ENN DU TROR!? Statsstøtte via NKrS gis til opplegg som oppfyller følgende betingelser: Følge et godkjent studieopplegg. Grupper som følger eget opplegg, må søke om å få dette godkjent av Studierådet før kursstart. Det viktigste er likevel at det bes konkret og regelmessig for misjonsarbeidet. Utdrag av forbønnslisten til Santalvennen, Normisjon Tomter - Evige, allmektige Gud, vi ber deg i Jesu navn om å lede Normisjons arbeid både hjemme og ute. - Vi takker deg for den kristne kirken i India, og ber for kirkens ledere og menighetene der. - Vær nær hos ledelsen ved det nye Martin Luther College i Dhaka, la dem få visdom til å være forbilder og veiledere for studentene fra minoritetsfolkegruppene i landet. - Himmelske Far, vi ber om beskyttelse og visdom for misjonærene i Ecuador. Vi ber Samlet minst 8 timer. I følge departementets regler skal man her oppgi klokketimer (60 min). Man kan imidlertid i disse timene inkludere pauser. Minst 4 deltakere som har deltatt på minst 3/4 av gruppearbeidet. Deltakerne må ha fylt 14 år innen utgangen av det året opplæringen foregår for Bibelskolen i Guayaquil og om at ledertreningsarbeidet som er satt i gang, må lykkesslik at det kan vokse fram en ny generasjon som er villige til å ta lederansvar i kirken. La menighetene bli til velsignelse i sine nærmiljø. -Vi ber for hjemmearbeidet: - Vi ber deg holde dine velsignende hender over dem som arbeider på hovedkontoret og for de ansatte og frivillige ved regionskontoret. Gi dem alle krefter, frimodighet og glede i tjenesten. Gjeldende timesatsene for 2011 er: 1. kurs m/lærer kr. 100,- med utgiftsdokumentasjon 2. sang og musikk kr. 90,- uten utgiftsdokumentasjon 3. studiegrupper kr. 80,- uten utgiftsdokumentasjon Norsk Kristelig Studieråd : Reidun Eriksen, Råde 75 år 29.09: Arne Pedersen, Fredrikstad 70 år 05.10: Ragnar Gaustad, Gressvik 80 år 23.10: Oddvar Bjørkeli, Tistedal 85 år 02.11: Sigrid Kitterød, Halden 85 år 07.11: Sverre Hognestad, Halden 70 år 14.11: Tore Hagestande, Fredrikstad 50 år Døde Hjørdis Mehus, Tomter Gudrun Johannessen, Lisleby Nytt fra Normisjon tar gjerne i mot beskjed om både jubilanter og personer som er døde, med tilknytning til Normisjon.

4 4 østfold oktober/november 2011 Nytt fra Brenner for at bønn prioriteres Han har tro på bønn og formidler det videre med et sterkt og planmessig engasjement. Tekst: Boe Johannes Hermansen Indre Østfold - Alt arbeid for Gud må bæres i bønn. Ellers blir det bare slag ut i løse luften, sier pensjonert rektor Gunnar Brudeli (bildet). Trøgstad-karen forteller at han alltid har vært opptatt med bønn. Men det var da han i 1989 leste forordet av Kong Olav i boken: «Lær oss å be», at han virkelig «våknet». Der skriver kongen følgende: «En styrket forbønnstjeneste vil gi større åndskraft til å bære frem det kristne vitnesbyrd.» - Jeg satt da i menighetsrådet i Trøgstad og tok et initiativ til at vi kunne samles til bønn hver mandag fra de ulike kirker og andre kristne forsamlingshus i Trøgstad, det vil si på felleskirkelig grunn. Han forteller at de kom i gang våren Dette ble opplevd veldig positivt og snøballen tok til å rulle. - Vi ba også for personer og forhold utenfor Trøgstad og i 1996 startet vi med bønnesamlinger to ganger i halvåret for et større område. Fire år senere ble felles bønn i Indre Østfold etablert, med faste bønnesamlinger en gang i måneden, opplyser Brudeli. Dette organiserte bønnearbeidet går fortsatt og møtene holdes i ulike kirker og bedehus i Indre Østfold. Felleskirkelige bønnesamlinger har spredd seg ytterligere de siste årene. Nå er det regelmessige bønne- møter i Halden, Sarpsborg og Fredrikstad, henholdsvis tredje, andre og første mandag i måneden. - Også i Moss er det satt i gang en bønnegruppe, men de averterer ikke, tilføyer Brudeli. Brudeli er også med i Nasjonalt bønneråd og har vært sekretær i forumet i to år. - Vi har samlinger hvert halvår og ledere i ulike bønnenettverk rundt om i landet inviteres. Vi har et behov for å samordne tanker og planer, påpeker han. - Bønnearbeidet er helt avgjørende. Vi står i en åndelig kamp. På nordisk plan finnes et nordisk nettverk. - Det samles sporadisk, men jeg kom nettopp hjem fra en samling på Færøyene med 150 deltagere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Færøyene og Grønland. - Vi har en visjon om at Norden skal bety mye for evangeliets fremme til resten av Europa og brenner for et nytt vikingtokt, men denne gang av gjenfødte vikinger, smiler Brudeli. På europeisk plan finnes EU of Prayer, et fellesskap med samlinger hvert halvår. Han forteller at møtene holdes i den hovedstaden i de land som har presidentskapet i EU. - Vi har vært samlet i Praha, Madrid, Stockholm og Brüssel. Neste gang er møtet i København. Brudeli har bygd opp en stor database med personer som han sender ut informasjon og bønnemner til. - Bønnearbeidet er helt avgjørende. Vi står i en åndelig kamp. De som er forkynnere og ledere står fremst og må ikke bare be selv, men også ha bønnemennesker rundt seg og stå på en plattform som holder, legger Brudeli til. Brudeli, som i dag er medlem og eldst i (Indre) Smaalenenes Frikirke på Mysen, er også opptatt av det ekumeniske arbeidet. - Det kan være vanskelig å møtes som samtalepartnere for å drøfte lærespørsmål, men ikke å møtes i bønn til Jesus. - Vi trenger å ta på alvor den enheten som Jesus har bedt oss om i 2000 år, avslutter Gunnar Brudeli. En styrket forbønnstjeneste vil gi større åndskraft til å bære frem det kristne vitnesbyrd. Leder Bjørnar Holmedal, regionleder I et kort intervju i Vårt Land i sommer blir en hjemmesekretær i en kristen organisasjon spurt om; «Hva er deres største utfordring for tiden?» Svaret han ga var; «Det er å bygge bærekratige menigheter som vokser. (..) Vi klarer ikke å kommunisere med ikketroende. Vi regner med at 20 menigheter vil bli borte i løpet av det neste tiåret, hvis det ikke skjer en forandring.» Den virkeligheten som han beskriver gjelder ikke bare for hans organisasjon, men er en utfordring de fleste kristne organisasjoner føler på. Men så vet vi at mange steder, i menigheter og fellesskap rundt omkring i Norge, er det også vekst. Hva er da forskjellen på den virkelighet denne broderen beskriver og de voksende fellesskapene? Jo, nettopp det han peker på det er fellesskap som klarer å kommunisere med ikke-troende, som klarer å kommunisere med barnefamilier og enslige. Voksende fellesskap bygges på tanken og holdningen om at det kristne fellesskapet handler om relasjoner ikke institusjoner, og at et forenings-, eller menighetsliv ikke handler om begivenheter, men om prosess. En prosess i å bygge relasjoner til Gud. En prosess i å bygge relasjoner til de menneskene som er i min omgangskrets, nabolag til dem som jeg deler liv, arbeid eller fritid med. I dette blir det gjerne også en utfordring i å våge å utfordre seg selv. Våge å bry seg, våge å følge de spor som Jesus har gått før oss, ut til de trengende! For en del år siden var det en som sa til meg i en samtale om troende/ikke troende at «de vet jo hvor vi er». Ja, mange vet kanskje hvor de kristne er, de har sett bedehusene mange ganger og tenker kanskje at der inne er det mennesker som holder på med et eller annet. Men jeg er redd for at de også tar det for gitt at de ikke nødvendigvis er velkomne eller ønsket dit. hvor ville du ha gått dersom du ikke var invitert? For hvor ville du ha gått dersom du ikke var invitert, hvor ville du ha gått dersom den eneste invitasjonen til deg var en annonse i et blad, til et sted du ikke kjente noen eller visste hva som egentlig skulle skje? Ville du dele din historie og din lengsel etter Gud dersom ingen åpnet opp og kom deg i møte der du var eller der du er? Normisjon ønsker å bygge levende fellesskap. Foreninger med åpne dører for menneskene i vår samtid, unge som gamle. Våge å møte mennesker med våre egne sårbare liv, våge å møte mennesker med Herrens sinnelag og dele det liv vi selv har fått.

5 Nytt fra oktober/november 2011 utland 5 utland adela guaman, adela loja, Daniel Mayancela, Fransisco guaman og Daniel allaico utveksler synspunkter under en av gruppesamtalene. Kichwakirken tar grep Tekst Atle Ølstørn og kristina H. Andersen Foto rannveig Ølstørn lokalt lederskap er tema for en ekstraordinær generalforsamling for kichwakirken i ecuador. Landsstyret i kichwakirken Normisjon samarbeider med i Ecuador var bekymret for at mange lokalmenigheter bare eksisterte på papiret. Etter samtaler med bibelinstituttet IBLEs avdeling i området, ble styret enige om å kalle lederne fra lokalmenighetene inn til samtaler om hvordan situasjonen var i den enkelte menighet. Sammen skulle de finne veien videre. Lorenzo Gallego, en av de gamle lederne, og kirkepresident Adela Guaman forteller at kirken har statutter og at eldstrådet har reglement, men få kjenner innholdet. Derfor er det blitt mye uorden og interne konflikter. Nytt reglement I løpet av tre lørdager og en helg har lokale ledere vært samlet til undervisning og drøfting av lokalt åndelig lederskap. De som jobber for bibelinstituttet IBLE i området, har hatt ansvaret for innholdet i samlingene. Resultatet er blitt et utkast til reglement for lokalmenighetene. Nå skal hver enkelt av oss sørge for at forslaget blir drøftet i lokalmenighetene før det blir lagt fram til godkjenning på en ekstraordinær generalforsamling i november, forteller Adela Guaman. Skapte diskusjon Hun innrømmer at forslagene skapte en del diskusjon. Det er hun glad for. Det viser at folk er engasjerte og øker muligheten for at den enkelte får et eierskap til det nye reglementet. Lorenzo Gallego tror at dette vil bli et godt redskap for lokalmenighetene. Ja, det vil være med å fornye menighetene, tror han litt useriøst Både vi medlemmer og lederne våre trenger bedre strukturer, sier Anita Zaruma, en av de yngre deltakerne i drøftingen. Fransisco Guaman er enig. I dag virker det som om lederne mer handler på egne innfall. Det virker litt uryddig og blir litt useriøst. Nye som kommer til kirken stiller ofte mange spørsmål. Det er viktig at de blir møtt med orden og respekt. Derfor tror jeg det er viktig at vi får avklart ansvarsforhold og hvem som gjør hva i kirkene våre, avslutter Fransisco. Kichwakirken normisjon, den gang santalmisjonen, startet arbeid i ecuador i normisjon har to samarbeidskirker i landet, én spansktalende og én kichwatalende. Misjonærene ble møtt med stor motstand og forfølgelse da de først kom til kichwafolket i Canär, men i dag er halvparten av kichwafolket i dette området evangeliske kristne. Kirken har 15 menigheter fordelt på tre provinser. Krabbende stod brud lederseminar igjen utfordret de unge Nepal. Misjonærene erik og Kristin Bøhler ble kjent med ang Doma i fordi hun hadde hatt polio kunne hun bare krabbe. etter langvarig behandling kan hun nå gå med krykker. i løpet av behandlingstiden har ang Doma blitt kristen, og i kirken har hun møtt mannen hun nylig giftet seg med. vi fikk æren av å opptre som brudens foreldre fordi ingen av hennes egne slektninger kunne komme i bryllupet, sier Bøhler. Prosjektnr: samfunnshelse i okhaldhunga distrikt Budsjett: kr Kristin BøHLer foto: Bruden ang Doma kommer gående mot sin ektemann. Kambodsja. i november er terje Høyland fra imi-kirken tilbake i Kambodsja, og det skal igjen gjennomføres todagers lederseminarer for menigheter i minst to provinser. frekvensen har til nå ligget på to-tre lederseminar i året. for hver gang reiser deltagerne tilbake til sine menigheter for å undervise resten av menigheten i det de selv har lært på seminaret, forteller terje Høyland. Prosjektnr: Deltidsbibelskole i Chhuk Budsjett: kr Bangladesh. 200 ungdommer tilknyttet evangelical Christian Church (ecc) deltok på et seminar med temaet forvaltning og givertjeneste i kirken. normisjons direktør i Bangladesh, steve suiting, har de siste årene fordypet seg i dette temaet, og suiting var også ansvarlig for undervisningen på dette seminaret. Jeg føler de har lært noe om forvaltning og at gud er eieren av alt og at vi bare er Hans forvaltere på jorden, sier suiting. Prosjektnr: Ledertrening i Bandarban Budsjett: kr Ønsker du å støtte ett eller flere av disse prosjektenen kan du gi en gave på konto nr og merke gaven med riktig prosjektnummer.

6 6 utland oktober/november 2011 Nytt fra Lager den beste honningen Vinner av birøkterkonkurranse takker Normisjon for hjelpen. Mer enn 500 birøktere deltok da det aserbajdsjanske landbruksdepartementet arrangerte konkurranse for å kåre hvem som var de beste honningprodusentene. Birøkterne tilknyttet Normisjons prosjekt gjorde det veldig bra. Normisjons humanitære organisasjon Norwegian Humanitarian Enterprise (NHE) jobber aktivt med birøktergrupper gjennom et Noradstøttet landbruksprosjekt. lærte samarbeid I konkurransen ble tre av NHEs grupper trukket frem som beste honningprodusenter fra distriktet Qax. Vi er svært glade for NHEs hjelp. Det var NHE som lærte oss birøktere å jobbe sammen i grupper, å støtte hverandre og å dele informasjon med kollegaer, sier Bedreddin Hesretov. - Hvis noen kommer på en god løsning på et problem nå, så deler han dette med de andre istedenfor å holde det for seg selv, forklarer Hesretov videre. Blir oppmuntret NHEs lokalansatte prosjektleder har vært en viktig støtte. Huseyn støtter oss alltid. Når vi møter på motstand så oppmuntrer han oss til å fortsette og ikke gi opp, sier Bedreddin. Tavlehonning. Prosjektnr: Jordbruksprosjekt i sheki Budsjett: kr foto: JoHn gjertsen Bort med godteri ecuador. Som de fleste skoler i Ecuador, har også skolen Normisjon støtter i Tambo en kiosk hvor elevene kan handle i storefri. I høstens fadderrapport forteller misjonær Rannveig Ølstørn at vareutvalget nå skal bli sunnere. Kiosken solgte tidligere karameller, drops, slikkepinner, pommes frites, is og annen mat som ikke er sunn for kroppen. Nå har undervisningsministeriet i Ecuador bestemt at slik mat er forbudt på skolene i landet, forteller Ølstørn. Hun har selv tatt en kikk inn på kioskkjøkkenet. På kjøkkenbenken stod fruktsalat, mandariner, rista mais, og brød med salat eller eplesyltetøy. Personellet fortalte også at de venter på en liste med mer informasjon fra undervisningsministeriet. Det gjelder å følge reglene for hva de kan sette på menyen for å bli en godkjent kiosk, sier Rannveig Ølstørn. Søppelberget lå helt inntil muren til helsestasjonen. I regntiden tok regnet med seg søppel inn over muren og forurenset hele gårdsplassen på senteret. atle ølstørn foto: JaCoB BuLti smørdal foto: I stedet for godteri selger Saida nå blant annet fruktsalat og brødmat i skolekiosken. Prosjektnr: grunnskole for kichwabarn Budsjett: kr Fra stein til bambus India. Ekteparet Basanti Tuddu og Subhash Honsda i Dumka distrikt i India jobbet begge i steinindustrien. Basanti fikk tuberkulose fordi hun daglig inhalerte støvet i steingruvene. Arbeidsforholdene gjør at gjennomsnittlig levealder blant steinarbeiderne bare er 40 år. Ekteparet ble heldigvis kjent med Fine kurver laget av Normisjons bambusprosjekt. bambus. Subhash viste seg å ha talent når det gjelder bambusdyrking og foredling av bambus. Han fikk god opplæring, og etter hvert fikk han også lederansvar. 200 personer fordelt på 20 grupper er i dag engasjert i bambusprosjektet i Shikharipada i Dumka distrikt. De lager skittentøyskurver, søppelkurver, pynteting og til og med møbler. Prosjektnr: støtte til steinarbeidere Budsjett: kr Mindre søppel Tekst kristina Hvarnes Andersen Foto therese glendrange rett utenfor helsestasjonen i N tomikorobougou har det vært en diger søppelfylling. Men nå skjer det forandringer, forteller Oddbjørg Deriaz. I bydelen N tomikorobougou i Malis hovedstad Bamako har det lenge vært en søppelplass rett bak helsesenteret, og nær befolkningen. Dette førte til økt helserisiko for befolkningen, fordi søppelet også gjorde at vannet ble forurenset og det kom også mye rotter. Ett av målene til Normisjons kvinneprosjekt har vært å påvirke de lokale myndighetene til å få bort denne søppelplassen. gav nesten opp I fjor, i anledning Malis 50 års frigjøringsdag, ble den fremste delen av søppelhaugen fjernet. Etterpå var det en del diskusjon med de lokale myndighetene for å få fortsette dette arbeidet. Deres løsning var at kvinneprosjektet skulle betale resten. Men prosjektets grunntanke er å ikke gjøre ting «for» bydelen, men «sammen med», forteller misjonær Oddbjørg Deriaz. Da disse diskusjonene ikke førte videre, var jeg innstilt på å la hele saken ligge. Før jeg reiste på ferie, sa den lokale borgermesteren at de skulle ta seg av det. Jeg hadde vanskelig for å tro at noe ville skje, innrømmer Deriaz. Må følge opp Men da familien Deriaz kom tilbake til Mali var det skjedd saker. Søppelplassen er så og si vekk, forteller den glade prosjektlederen. Samtidig sier hun det er viktig å følge opp dette. Selv om søppelet som var der er borte, kommer det stadig folk tilbake med nytt søppel. Området må stenges av for å forhindre dette. Kommunen sier at de vil lage en plass der søppeltømmerne kan tømme rett oppi lastebiler, som deretter frakter søppelet vekk. Men det kan ta tid før en slik ordning er på plass, sier Deriaz. Kvinneprosjektet har også inspirert en ungdomsgruppe til å ta tak i bydelens søppelproblemer. På eget initiativ har de ryddet opp langs jernbanen. De har også foreslått å plante trær her slik at folk ikke fortsetter å tømme søppel her. Prosjektnr: Kvinneprosjekt i Bamako Budsjett: kr Ønsker du å støtte ett eller flere av disse prosjektenen kan du gi en gave på konto nr og merke gaven med riktig prosjektnummer.

7 nytt fra oktober/november 2011 norge 7 norge Hva skjer? 30. desember januar nyttårsfeiring ILDJArnTUneT Sted: Hedalen i Valdres Ledere/talere: Husets folk, Tove Danielsen Berger og Øyvind Berger. Seniorkonsulent i Normisjon Torill Solli Haugen (taler) og Anne-Lise Mjørud (sang/musikk) Program og påmelding: Frid Drevvatne, Normisjon Tlf: Eier du for mye? Gi bl.a. møbler, kjøkkenting, kunst, bøker og barne- og sportsutstyr til Normisjons gjenbruksbutikk på nett! Vi henter varene hos deg og selger dem på Finn.no Din vare kan bety millioner for misjon! januar ACTAS LAnDSMØTe 2012 I HAFJeLL Pris kr (per person i trippelrom) inkl kost og losji. Tillegg dobbelt-/enkeltrom: kr 400/kr 800 per person Dagspris lørdag: kr 400 Påmelding: Frist er 1. november januar - 4. februar og februar gran CAnArIA Her har du mulighet til å være i enten to eller fire uker. Utreise fra flere byer i Norge. Leilighetshotellet ved havna i Puerto Rico. Mer info: Si-Reiser på telefon HENTE - TELEFON ragnhild Hiis Aanestad og rolf Kjøde fronter galleri normisjon i en ny annonsekampanje. FOTO: SIV DOLMEN Hva mener du? Det spørsmålet stiller landsstyret i Normisjon alle som er opptatt av Normisjons arbeid. I september ble forslaget til ny strategi for Normisjon fram til 2025 lagt ut på høring. Hele strategiutkastet kan leses på ved å klikke «om Normisjon» og «landsstyret» Mange engasjert Det er landsstyrets ønske at flest mulig skal delta i høringen. Dette gjelder forsamlinger og foreninger, stabsfellesskap sentralt, regionalt, lokalt og internasjonalt, organisasjonene våre internasjonalt og regionstyrene i Norge, skoler og andre institusjoner som eies og drives av Normisjon, og Acta. I tillegg ser vi gjerne at mange også engasjerer seg individuelt med innspill og synspunkter, sier generalsekretær Rolf Kjøde. Fire spørsmål Landsstyret ber om at høringen gir innspill på følgende fire spørsmål: 1) Gi generelle tilbakemeldinger på innholdet. 2) Hva vil dere understreke som viktig i den framlagte strategien? 3) Hva er dere uenige i i den framlagte strategien? 4) Gi forslag til konkrete endringer i tekst og innhold. Høringssvarene sendes elektronisk innen 5. desember til elisabeth.nilsen@normisjon.no Anbefaler: Letogfinn.no ressursside for normisjon og Acta - barn og unge i normisjon * Video: Amigos oppdager misjon * Dokumenter: Manus til taler fra oddvar Søvik * Bilder: Søk i flere hundre bilder fra arbeidet Gir av overflod Tekst Leif Gunnar vik De to frontfigurene i Acta barn og unge i normisjon og normisjon vil vise at det på en enkel måte går an å gi vekk det du ikke trenger og inntektene går til misjon. Åndelige fedre Galleri Normisjon er en gjenbrukstjeneste der giverne enten leverer varene til ett av våre ti kontorer rundt om i Norge eller ringer inn på givertelefonen. Varene blir lagt ut for salg på nettstedet finn.no Galleri Normisjon gjør det mulig for alle venner av Normisjon å engasjere seg på en ny måte, sier prosjektleder Kåre Hegle. Han mener konseptet gjør det mulig at både unge og eldre kan yte en innsats som står i forhold til evne og kapasitet. Virksomheten åpner opp for at ulike aldersgrupper kan jobbe side om side. Arbeidet er i tråd med Hans Nielsens Hauges ånd. Han er en av Normisjons åndelige fedre, og fornyelse, forvaltningsansvar og forretningsvirksomhet var tre elementer av samme sak for Hauge. Sosialt behov Galleri Normisjon har i år solgt over 800 ulike varer på nettstedet finn.no til en snittpris på 761 kroner. Det finnes avdelinger i Oslo, Froland, Bergen, Haraset, Hurdal, Halden, Sola, Drammen, Gjerpen og Ålesund. Til sammen jobber nå 36 personer frivillig i avdelingene. Vi har som mål å få opp minst 20 lokale avdelinger. Det gir oss mulighet til å være tilstede i de områdene i Norge der det bor flest folk, sier Hegle. Han tror slike avdelinger vil dekke et viktig sosialt behov flere steder: Gjenbruksvirksomhet kan mange steder fungere som et møtested og arena for kontakt og dialog mellom representanter for Normisjon og de som er mer fremmede for kirke og misjon, sier Kåre Hegle. Vi trenger frivillige som kan starte galleri normisjon lokalt sier prosjektleder Kåre Hegle Venner av normisjon kan engasjere seg på en ny måte For mer informasjon: foto: Per Arne Gjerdi