VizslaUlet. Nr. 2/ ÅRGANG, desember 2015

Transkript

1 VizslaUlet Nr. 2/ ÅRGANG, desember 2015

2 Om VizslaUlet Redaktør: Sissel Jerve Olav Nygards veg Oslo E-post: Innholdet i dette medlemsbladet står for de respektive forfattere/annonsørers regning, og er ikke nødvendigvis sammenfattende med redaksjonens eller UVNs syn. Artikler, bilder og alt som du synes kan passe i VizslaUlet kan sendes til: VizslaUlet@gmail.com. Frist for bidrag til neste utgave av VizslaUlet er 15. mai Forsidebilder: To hunder som har fått gode resulater i løpet av høsten: til venstre Beate Eikesæth med Speldraget s Magdalone (Lone) etter å ha fått 2AK på Bjerkeprøven. Til venstre Sissel Jerve med NJV-15 NV-15 DKJV-15 DKV-15 NORDV-15 Roughshoot I'm On Fire (Brus) som har gjort det svært bra på apportprøver og på utstillinger. Styret i UVN: Leder: Beate Eikesæth, beikesa@online.no Kasserer: Hilde Wauger, hilde.wauger@gmail.com Styremedlem: Ian Gjertz, ig@forskningsradet.no Styremedlem: Tore Blaschek, tore.blaschek@gmail.com Styremedlem: Sissel Jerve, sjerve@gmail.com Varamedlem: Anette Baarsrud, baarsrud@gmail.com Valgkomite: Lilian Tennung (tennung@online.no), Monique Blaschek og Ole Ringsby Revisor: Bjørn Tennung Verv oppnevnt av styret: Avl og helse: Helga Bergholtz, helgabe@gmail.com Valpeformidler: Astri Norøy, noaswheaten@hotmail.com Aktiviteter: Tore Blaschek, Lilian Tennung Jaktutvalg: Beate Eikesæth, beikesa@online.no Redaksjon/web/presse/markedsføring: Sissel Jerve, VizslaUlet@gmail.com UVNs hjemmeside: 1

3 Innhold Om VizslaUlet... 1 Lederen har ordet... 4 Redaktøren har ordet... 5 Nytt fra styret... 6 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)... 6 Innledning... 7 Rasens historie, bakgrunn og utvikling... 7 Overordnet mål for rasen... 8 Rasens populasjon... 8 Helse Mentalitet og bruksegenskaper Atferd Eksteriør Oppsummering Årets hunder 2015 er din en av dem? Ny sponsoravtale Vizslatreff juni Avl og helse Helseundersøkelsen Oppsummering Jakt og jaktprøver Resultater og kritikker fra jakt- og apportprøver Jaktprøver Apportprøver: Fellestrening på Tyritun Fuglehundsenter Etter stang ut kommer stang inn! Mine første erfaringer fra jaktprøver Ja, trening lønner seg! Europeisk vizslacup Nordisk vizslacup Utstilling Europaustillingen Norsk, dansk og nordisk vinner Crufts

4 Fellesutstillingen Julehilsen fra Kennel Speldraget Mellom 09 og Bilder fra leserne Fra Ria, Anette Baardsrud og Aleksander Viker, Oslo Ian Gjertz og vizslaen Cilia viser hva livet til en vizsla kan bestå i Fra Monica Hauan og Jan Egil Smuk, Kirkenes Fra Henriette Fagerborg, Kirkenes Medlemskap

5 Lederen har ordet Snart er julen her og vi kan ta noen velfortjente fridager med familie og våre firbente venner. Høsten er en spennende tid for de av oss som holder på med jakt og prøver. Gøy å se at det er så mange som kommer seg ut på jakt med sin Vizsla. Klubbens facebookside er flittig brukt og jeg regner med at det er flere enn meg som synes det er artig å se hva klubbens medlemmer legger ut på siden. Styret har i høst fått godkjent RAS-dokumentet av NKK. Hele RAS kan leses i Ulet. Det er viktig å tenke på at dette skal være et levende dokument som må gjennomgås hvert år og revideres hvert 5. år. Det er mange medlemmer som har vært aktive med ulike aktiviteter i Siden vi ikke har noen årbok, vil medlemmers resultater fra apport og jaktprøver fra nå av komme med i Ulet. Styret er nå i gang med å planlegge neste års aktiviteter. Nevner noen her som dere allerede nå kan booke inn i kalenderen Vi vil også i 2016 være med å arrangere fellesutstillingen. Fellesutstillingen er et samarbeid mellom raseklubbene i gruppe 7. Det er den største utstillingen for stående fuglehunder i Norge og UVN har vært medarrangør i flere år nå. I 2016 vil Fellesutstillingen bli avholdt på Hvaltjern i Fetsund lørdag 30. april. Det vil som tidligere være kiosk, apportkonkurranse, barn og hund samt gode muligheter til å se mange vakre hunder i gruppe 7. Tradisjon tro vil vi også arrangere treff for klubbens medlemmer og spesialutstilling. Hold av helgen juni. Etter en svært aktiv høst ser jeg nå frem til en koselig adventstid. Ønsker alle medlemmer en riktig god førjulstid. Hilsen Beate 4

6 Redaktøren har ordet Nok et aktivt halvår er nesten over for undertegnede. Det gjenstår én utstilling i romjula før vi tar en velfortjent pause. Skjønt pause, det passer fint å begynne å trene blodspor for eksempel når det fortsatt er barmark. Det ble nok et fyldig Vizsla Ulet denne gangen og i tillegg til fullstendig rasespesifikk avlsstrategi (RAS) og rekordmange jakt- og apportprøveresultater, finner du i denne utgaven en rapport fra treningssamlingene på Tyritun, en nybegynners inntrykk og erfaringer fra jaktprøver og mange fine bilder fra leserne. Fra innholdet ellers kan jeg nevne: o Oppsummering av helseundersøkelsen fra 2014 o Rapport fra den første Nordisk vizslacupen o Veien til premiering på skogsprøve o Rapport fra Europautstillingen Jeg holder på å legge om nettsidene til klubben og på nyåret regner jeg med at det er klart. Adressen vil som før være vizsla.no, men nå vil sidene våre ligge direkte der, ikke hos Google. På de nye sidene vil rapporten om fjorårets helseundersøkelse bli lagt ut. Selv om det fortsatt er barmark over store deler av landet, så håper vi jo at vi snart kan finne fram skiene. Husk å bruke kameraet på mobilen når du er på tur vi vil gjerne ha flere bilder og historier! God lesning! God jul og godt nytt år! Vizslahilsen fra Sissel 5

7 Nytt fra styret Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) Styret har jobbet lenge med å ferdigstille RAS for våre raser og i høst kom vi endelig i mål. Vårt RAS-dokument ble godkjent hos NKK i september og ligger nå tilgjengelig både på deres hjemmeside og på vår. I denne utgaven av Vizsla Ulet har vi valgt å publisere hele RAS og den følger derfor på de neste 11 sidene. RAS er ikke laget en gang for alle, men skal revideres og utvikles i årene framover. Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Ungarsk vizsla, korthår og strihår Gyldig til

8 Innledning De to rasene ungarsk vizsla korthår og ungarsk vizsla strihår er organisert i FCI gruppe 7, stående fuglehunder. Vi har valgt å lage kun én RAS fordi populasjonen av den strihårete rasen foreløpig er svært liten i Norge (under 10 hunder). Det er ikke født noe kull med strihår-valper i Norge. Det er lite som skiller rasene bortsett fra pelsen. Den strihårete kan være noe større og grovere enn den korthårete. Vizslaen brukes som stående fuglehund og skal med glede apportere på land og i vann. Den brukes også til småviltjakt og støtjakt og ved ettersøk. Det er med andre ord en allsidig jakthund. Vizslaen er lettlært og knytter tette bånd med sine eiere/fører. Den er ofte en myk hund som trenger en mild, men konsekvent oppdragelse. Den holder god kontakt ved jakt, har en utmerket nese og går sjelden forbi vilt. Rasens historie, bakgrunn og utvikling Den moderne hundeavlen stammer i hovedsak fra Europa på tallet. Da forsøkte man gjennom målrettet avl å skape mange av de rasene vi kjenner i dag. Avlsarbeidet baserte seg gjerne på å forsterke ulike egenskaper i de forskjellige landenes tradisjonelle hunder. Hundeavl før den tid er mindre kjent. Den ungarske vizslaens opprinnelse menes å gå tilbake til 900- eller 1100-tallet, men historikken er uklar og det forekommer informasjon som tyder på flere opprinnelser. I ulike skriftlige kilder fra 1300-, og 1500 tallet finnes ordet vizsla nevnt og diverse illustrasjoner forekommer. På ungarsk betyr vizsla fuglehund, og det finnes gamle beskrivelser av vizsla brukt under falkejakt og ved fuglefangst med nett. Tyrkerne okkuperte deler av kongeriket Ungarn på tallet, da krysset man den ungarske hunden med tyrkernes gule jakthunder. Under tallet ble både tyske og engelske jakthunder importert til Ungarn, og gjennom en systematisk kryssing av flere ulike raser for å forsterke og forbedre egenskapene ble rasen vizsla til. Nøyaktig kunnskap om hvilke raser som ble brukt i dette arbeidet finnes ikke, men ulike kilder nevner irsk- og engelsk setter, pointer, korthåret vorstehhund, blodhund, sloughi og foxhounds. Som jakthund ble vizslaen brukt til alle typer fuglejakt, både på land og i vann, ved småviltjakt, til jakt på hjortedyr og villsvinjakt. Til sistnevnte jakt ble flere hunder brukt til å jakte i flokk. Hunden var godt egnet til spor- og ettersøk og ble også benyttet til dette. Mye av avlsarbeidet i Ungarn foregikk på store gods, og det gikk til grunne som en direkte konsekvens av krigshandlingene under første verdenskrig. Etter første verdenskrig var store deler av landområdene til det tidligere kongedømmet Ungarn blitt annektert av mange av nabolandene. Dermed bodde mange ungarere, med sine hunder, i andre land. Til sammen førte krigen og samfunnsendringene til at store deler av vizslapopulasjonen døde ut eller forsvant. I mellomkrigstiden grunnla noen vizslaoppdrettere i Ungarn en klubb for å gjenoppbygge rasen. Den første rasestandarden ble antatt av FCI i På 1930-tallet begynte også arbeidet med å skape en vizslavariant med kraftigere pels som bedre skulle takle kulde og

9 jakt i kratt. Denne varianten ble senere til strihåret vizsla (FCI 1966). Ungarn ble enda hardere rammet av krigshandlingene under andre verdenskrig enn i første. Deretter ble landet okkupert av sovjetiske tropper. Disse hendelsene førte til at mange ungarere flyktet, noen tok med sine hunder og andre ble forlatt. Nok en gang måtte man gjenoppbygge rasen. Dette ble gjort primært av folk utenfor Ungarn, men de fikk hjelp av entusiaster i Ungarn. Det finnes beskrevet at det ble anvendt et par dusin hunder for å gjenoppbygge rasen. Noen var alt i utlandet, andre ble smuglet ut. De første vizslaene kom til Norge på 1970-tallet. På 1980-tallet ble noen titalls hunder registrert i NKK. Antallet registreringer varierer i dag mye og har på 2000-tallet svingt mellom 2-25 i et enkelt år. I tillegg finnes det en del hunder som ikke er registrert i Norge. Disse eies gjerne av utlendinger eller nordmenn som har studert eller jobbet i utlandet og som ikke har omregistrert hundene når de har tatt dem inn i landet. Vizslaen er fortsatt en tallmessig liten rase i Norge. Overordnet mål for rasen I Norge brukes vizslaen mest som stående fuglehund som skal apportere både på land og i vann. Den egner seg også ved annen småviltjakt og støtjakt, samt ved ettersøk på skadeskutt vilt. Det skal være en allsidig jakthund. I Norge har man som mål å sikre rasens positive utvikling gjennom restriktiv og målrettet avl både nasjonalt og ved nødvendig import siden populasjonen er liten. Det skal legges vekt på utvikling av hundens jaktegenskaper samtidig som dens enestående sosiale ferdigheter og gemytt bevares. Den skal være en sunn og frisk hund. Rasens populasjon Populasjonsstørrelse Vizsla er en liten rase i Norge og vi antar at det finnes cirka 130 vizslaer i Norge (cirka 10 strihår, resten korthår). Det er født 90 korthårsvalper fordelt på 15 kull i Norge de siste 10 år samt at det er importert 44 korthår og 10 strihår fra utlandet de siste 10 år. Det er antakelig også en del uregistrerte vizslaer i Norge. Følgende tabell illustrerer situasjonen siste 10 år: Sum Antall kull Antall fødte valper Antall importer Totalt antall Avlshunner Avlshanner

10 Gjennomsnittlig kullstørrelse Gjennomsnittlig kullstørrelse ligger på cirka 6,7 valper men det er ganske store variasjoner. Det har vært registrert valpekull fra 3 til 13 valper. Innavlsgrad Gjennomsnittlig innavlsgrad for ungarsk vizsla beregnet for kullene de siste 10 år er 0,38. Dette er meget lavt og matadoravl virker ikke å være et problem i rasen i Norge/Norden. Bruk av avlsdyr Raseklubben har utarbeidet avlsanbefalinger som må være oppfylt for at hunden skal kunne anbefales av klubben som avlsdyr. Disse er satt med tanke på sikre kvaliteter vedrørende Rasens populasjon, Helse, Mentalitet og bruksegenskaper, Atferd og Eksteriør. I tillegg må ikke selve innavlsprosenten på selve parringen være for høy. (Denne vurderes individuelt, men det er ønskelig at den ikke er over 5% for hver enkelt parring.) Kriteriene for å oppnå godkjent avlsdyr er forholdsvis lave for ikke å ekskludere for stor del av populasjonen til bruk i avl. Målet er at avlsdyrene skal velges av populasjonens beste halvdel. For å brukes i avl er det videre en forutsetning at hunden må være registrert i Norsk Kennel Klubb (NKK) eller tilsvarende organisasjon i hundens hjemland (dersom hunden ikke er norskregistrert) og at den er ID-merket (mikrochip eller øretatovering). Dersom klubbens anbefalinger er overholdt vil parringen kunne legges ut som godkjent kull på klubbens hjemmesider. Hensikten er å motivere oppdrettere til å sørge for at avlsdyrene i det minste oppfyller disse kravene. Avl kan også foregå utenom klubbens kontroll og allikevel bli registrert i NKK slik at avlsgrunnlaget er større enn de godkjente avlshundene. Et forholdsvis lite antall av norske vizslaer brukes i avl, men på grunn av utstrakt bruk av utenlandske hunder i avl/importer må populasjonen i Norden/Europa sees under ett. Klubben har en regel på at avlshunder i snitt ikke skal ha mer enn 15 avkom i de nordiske land. Normalt vil dette være to kull. All avl av ungarsk vizsla korthåret og strihåret må følge NKKs etiske retningslinjer. I tillegg ble det fra 1. mai 2011 innført krav om kjent HD-status for rasene på foreldredyr før valper kan registreres i NKK. Innhenting av avlsmateriale fra andre land Ungarsk vizsla er på grunn av det relativt lave antall hunder i populasjonen avhengig av å hente inn avlsmateriale fra andre land. Dette skjer både via import av hunder og ved bruk av spesielt godkjente avlshanner i utlandet som parrer norske tisper. Samarbeid med de nordiske landene har historisk vært bra, men det er ønskelig at også gode hunder fra andre europeiske land benyttes. Ved slik bruk er det viktig å nøye vurdere helsetilstanden til importene/avlsdyrene slik at det ikke innføres problemer vi ikke har hatt tidligere. 9

11 Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Det kortsiktige målet er å få best mulig oversikt over populasjonen i Norge både med hensyn på størrelse og genetisk bakgrunn. Videre er det behov for strategisk import av avlsmateriale for å sikre det genetiske mangfoldet i den norske bestanden og dermed også minske innavlsprosenten. Det langsiktige målet er å øke populasjonsstørrelsen for dermed å minske innavlsprosenten Prioritering og strategi for å nå målene Populasjonen er i dag liten i Norge, og rasen er lite kjent. Målet er å øke populasjonen noe uten at det går på bekostning av helsetilstand. Strategien vil derfor være tredelt: Å øke kunnskapen om denne rasen gjennom aktivt å promotere ungarsk vizsla, da spesielt i utstillings- og jaktsammenheng. Å øke interessen for denne raseklubben i Norge og derigjennom få større oversikt over populasjonen. Å praktisere streng kontroll med avl her i landet. Populasjonen er i dag så liten at det vil kunne få store negative konsekvenser over tid dersom man senker kravet til avlsdyr. Ett av kravene for å godkjenne at en hund brukes til avl i dag, er at den ikke har mer enn 15 levende etterkommere i de nordiske landene. Helse Generell beskrivelse av helsesituasjonen i rasen Vizsla er en tallmessig liten rase i Norge. Derfor vil en helsestatistikk kun basert på norske hunder ikke gi et signifikant analysegrunnlag. Materialet vil imidlertid kunne gi noen indikasjoner på helsetilstanden. Det generelle inntrykket er at vizsla er en frisk rase. Det er viktig at denne statusen opprettholdes, men det er allikevel nødvendig med innhenting av avlsmateriale fra utlandet for å unngå innavl. Det er spesielt viktig å ha streng praksis på hva som tillates importert til avl. I helseundersøkelsen utført blant vizslaeiere i Norge (høsten 2014) kom det inn svar for 107 hunder. Disse var nesten likt kjønnsmessig fordelt. Kun 2 hunder (2%) ble oppgitt å ha dårlig helse. Til sammenligning ble 97 hunder (90%) betegnet som å ha god/meget god helse. Forekomst av helseproblemer, sykdommer og/eller defekter Rasen er generelt frisk og vi har gjennom helseundersøkelsen gjennomført i 2014 ikke fått indikasjoner på noen spesielle helseproblemer som rammer en større andel av populasjonen og som krever akutte tiltak. Det er allikevel viktig å være observant på enkelte tilstander, særlig hudproblemer/allergi som ikke er uvanlig. Omtrent en fjerdedel av hundene (28 hunder) hadde hatt hud/pels/øre problemer. Det dominerende problemet er kløe/hudirritasjon som 16 av hundene hadde problemer med. Omtrent en fjerdedel av hundene (24 hunder) oppgis å ha hatt svulster og/eller kreft. Mer enn en tredel av de innrapporterte tilfellene gjelder fettkuler, godartete svulster og svulster med usikker diagnose. Utenom dette er ingen enkelt diagnose fremtredende. Informasjon 10

12 om 27 døde hunder ble innhentet. Elleve av disse hadde hatt kreftdiagnoser, eventuelt i kombinasjon med andre diagnoser slik som senilitet. 73 korthårede vizslaer er blitt HDrøntget de siste 10 årene (tall fra Dogweb). Fordelingen kan sees under: A - 39 stk B - 14 stk C - 16 stk D - 3 stk E - 1 stk Av dette ser man at 73% av hundene har fått HD-status som fri, mens 27% har fått en HDdiagnose. For strihåret vizsla er antallet røntgede naturlig nok lavt. De siste 10 år har 6 strihår blitt HD-røntget. 3 har fått resultat A, 2 har fått resultat B og 1 har fått resultat D. HD-statusen må anses som akseptabel, men det er viktig at dette ikke utvikler seg til det verre. Klubben vil derfor jobbe mot å stadig øke andelen hunder som blir røntget slik at statusen kan overvåkes. Oppdrettere oppfordres til å få sine valpekjøpere til å røntge sine hunder selv om de ikke skal brukes i avl. Med en såpass stor andel av frirøntgede hunder vil det på det nåværende tidspunkt ikke være nødvendig å bruke hunder med en HD-diagnose i avl. Fra helseundersøkelsen utført i 2014 kan man lese at hunder som har fått en HD-diagnose (C, D eller E) sjelden har problemer med halthet (79%). Dette er positivt, men må ikke tas til inntekt for å avle på hunder med en HD-diagnose. Forekomst av reproduksjonsproblemer Ulike diagnoser er påvist hos noen få individer, men ingen er fremtredende. Ingen spesielle problemer rapportert for reproduksjon/reproduksjonsorganer. Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Det kortsiktige målet er å øke andelen vizslaeiere som er medlem av UVN. Derigjennom vil man i Norge få større oversikt over helsetilstanden til denne rasen og kunne påvirke den positivt gjennom blant annet HD- og AD-røntgen av hundene i tillegg til registrering av andre arvelige sykdommer/defekter. Denne informasjonen vil tilfalle avlsrådet i UVN. 11

13 Det langsiktige målet er å forbedre helsetilstanden til denne rasen i Norge. Dette med henblikk på at populasjonen er liten og dermed sårbar. Prioritering og strategi for å nå målene Strategien for å bedre helsetilstanden til denne rasen i Norge vil primært rette seg mot arvelige overførte helseproblemer. Det er tre prioriteringer 1. Streng kontroll med helsetilstanden til norske avlshunder. 2. Være bevisst på helseproblemer ved for eksempel HD, eplepsi og myositt, og ved import av avlshunder/materiale. 3. Hunden må ha attest fra anerkjent avlesningsorganisasjon, (NKK, eller annen tilsvarende instans) for at den er røntget og avlest som A eller B (fri for HD) for å kunne brukes i avl. Mentalitet og bruksegenskaper I dag brukes vizslaen mest som stående fuglehund som skal arbeide før og etter viltet er skutt. Vizlaen brukes også ved annen småviltjakt og støtjakt, samt ved ettersøk på skadeskutt vilt. Enkelte individer har vist både reve- og harelos og stiller grevling. Den kan være en allsidig jakthund. Den holder god kontakt ved jakt, har en utmerket nese og går sjelden forbi vilt. Den skal med glede apportere på land og i vann. Jaktprøver, bruksprøver og mentaltester Ungarsk vizsla er en liten rase og spesielt på strihår har vi meget få egenskapsbedømminger og enkeltindivider spiller her en stor rolle på rasenes middel. Det er noe flere korthår som har egenskapsbedømminger, men også her spiller enkeltindivider en stor rolle på rasens middel. Dette gjelder jakt- og apportprøver. Apportprøver Rasens middel for korthår i Norge ( ) er for søksintensitet på land AK (åpen klassehunder to år eller eldre) = 3,84 (4- er ønskelig), sporitensistet 2.97 (3- er ønskelig, vannpasjon 3,48 (4- er ønskelig) og svømmeferdighet 2,89 (3 er ønskelig). For UK (unghund klasse fra 9-24 måneder) er rasenes middel 3,25 (4- er ønskelig), vannpasjon 3,53 (4 - er ønskelig) og svømmeferdighet 3 (3 er ønskelig). Rasens middel for strihår i Norge AK: Ikke nok resultater Rasens middel for strihår i Norge UK: er for søksintensitet på land 4 (4- er ønskelig), vannpasjon 4 (4- er ønskelig) og svømmeferdighet 3 (3 er ønskelig) Jaktprøver Rasens middel korthår i Norge ( ) AK: jaktlyst 2,9 (under moderat intensitet), fart 3,15 (over god fart), selvstendighet 5,19 (over stort sett helt selvstendig), søksbredde 2,5 (moderat til god søksbredde), reviering 2,61 (Altfor tett til tett reviering) og samarbeid 3,67 (bra til utmerket). 12

14 Rasens middel korthår i Norge ( ) UK: jaktlyst 2,41 (under moderat intensitet), fart 2,61 (moderat til god fart), selvstendighet 4,41 (tendenser til avhengighet), søksbredde 1,88 (liten til moderat), reviering 2,35 (planløst, uten fremdrift til alt for tett reviering) og samarbeid 2,88 (noe bundet til fører til bra). Rasens middel strihår i Norge ( ) AK: jaktlyst 1,8 (under lav intensitet), fart 2 (moderat fart), selvstendighet 5,67 (over stort sett helt selvstendig), søksbredde 1,8 (under moderat søksbredde), reviering 1,8 (planløst, uten fremdrift til alt for tett reviering) og samarbeid 2,4 (noe bundet til fører til bra samarbeid). Rasens middel strihår i Norge ( ) UK: jaktlyst 2 (moderat intensitet), fart 2 (god fart), selvstendighet 6 (helt selvstendig), søksbredde 1,5 (liten til moderat søksbredde), reviering 2 (tett reviering) og samarbeid 2,5 (bra til utmerket). Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Kortsiktige mål er å få flere hunder ut på kvalitetsbedømminger innen apport og jakt. I 2014 deltok fem hunder på jaktprøver og tre på apportprøver, i 2013 deltok to hunder på jaktprøver og fem på apportprøver, og dette bør kunne økes med 50% i løpet av kort tid. Det langsiktige målet er at rasens middel er mer representativ for kort- og strihårsvizslaen. Prioritering og strategi for å nå målene Klubben må fortsette å stimulere til aktivitet som vil få opp prøvedeltakelsen blant Ungarsk vizsla i Norge. En hovedprioritering er å øke jaktlysten ved å avle på hunder med jaktlyst. Ved å øke jaktlysten vil man kunne få korrelasjoner til andre egenskaper som fart, søksbredde og reviering. Strategien er todelt der en strategi går ut på å stille strenge krav til godkjenning for bruk i avl: Hunden må ha minst 2 x Very Good på utstilling for 2 forskjellige dommere. Hunden bør være premiert på jakt- eller sporprøve. og en annen strategi er å forsøke å øke prøvedeltagelsen gjennom å subsidiere reisekostnader til eiere med uforholdsmessig store kostnader. Atferd Hunder av disse rasene regnes gjerne for å være svært sosiale. De er kontaktsøkende og trives vanligvis godt blant folk. Rasen er meget aktiv og er avlet fram som jakthund, så de har behov for mye mosjon og aktivisering. Rasen egner seg derfor best for personer som ønsker å bruke mye tid på hunden sin, spesielt ute, men som også kan aktivisere dem inne. Dette er ikke hunder som vil trives med å stå i hundegård, de vil være sammen med flokken sin og gjerne være med på alt som skjer. 13

15 Atferdsproblemer I helseundersøkelsen utført blant vizslaeiere i Norge (høsten 2014) kom det fram at rasen som helhet ikke har noen store atferdsproblemer. Enkelte hunder har en tendens til repeterende aktiviteter, men ellers er det ikke rapportert om noe å bemerke. Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål Vi ønsker hunder med rolig og trygg atferd overfor andre hunder og mennesker. Vi skal holde fokus på dette framover ved vurdering av avlsgodkjente hunder Prioritering og strategi for å nå målene Atferd er en kombinasjon av genetiske egenskaper og miljøet hunden er i. Raseklubben har derfor en strategi som skal dekke begge disse egenskapene. En strategi er å prioritere hunder med ønsket atferd ved avl. For å kunne godkjennes til bruk i avl må hunden ha et normalt godt gemytt, uten anmerkninger på dette fra utstilling eller prøve. Raseklubben skal videre arbeide for å øke interessen for at hundeiere aktivt deltar på samlinger og treninger, så vel i klubbens regi som eksternt. Dette vil for eierne bidra til økt kunnskap om hundehåndtering og trening av hund. I tillegg vil det bidra til økt sosialisering av hunder. Eksteriør Eksteriørbedømmelser UVNs målsetting er at rasene skal utvikles innenfor de godkjente rasestandardene. Vizslaen skal kunne arbeide lenge, først og fremst i galopp, under ulike typer jakt og må være konstruert for å tåle det. Den typiske gangarten for en vizsla er et spenstig, lett, elegant og langstrakt trav med godt driv bak og god rekkevidde foran. Under feltsøk på jakt går vizslaen i utholdende galopp. Ryggen skal forbli stram og overlinjen vannrett også under bevegelse. Reisningen skal være god. Passgang er ikke ønskelig. Pelsfargen er spesiell for rasen og kan best beskrives som ulike nyanser av et nystekt rundstykke. Fargen kalles semmelgelb/szemelsarga på ungarsk og skal ikke være for mørk. Fargen på øyne og nese skal harmonere med pelsfargen eller være mørkere. Rasen skal ha en helt horisontal overlinje og rett neserygg. Noen mål hos hundene er viktige: Mankehøyden skal være noe mindre enn kroppslengden Brystkassens dybde skal være noe mindre enn halve mankehøyden Nesepartiets lengde skal være noe mindre enn halve hodets lengde 14

16 Uønskete eksteriørtrekk Altfor lyse øyne Altfor rette/steile vinkler i kne/haser og i skulder Overdrevne eksteriørtrekk Den generelle situasjonen for rasene i forhold til rasestandardene synes å være rimelig god, men det er likevel noen punkter som man bør være oppmerksom på: For lett og elegant benstamme For kraftig og grov benstamme Pelskvalitet hos strihåret ungarsk vizsla (pelskvaliteten kan variere i et kull og det er ikke uvanlig at valper i et strihår-kull har så lite pels at de ikke kan betegnes som strihår) NB! Vi har ennå ikke hatt noe strihår-kull i Norge Beskrivelse av kortsiktige og langsiktige mål På sikt bør man ta hensyn til øye- og pelsfarge, men med tanke på at rasene er små er dette noe som ikke kan prioriteres nå. Det er viktig å skille på det som påvirker hundens bruksområder og det som ikke gjør det. Prioritering og strategi for å nå målene Målsetting både på kort og lang sikt er å gjøre eiere og oppdrettere oppmerksomme på de faktorene som er vesentlige for å bedre hundenes eksteriør, særlig med tanke på det som har betydning for bruksegenskapene. Strategien er derfor at det legges vekt på en kombinasjon av bruksegenskaper, atferd og eksteriør ved godkjenning av avlsdyr. Oppsummering Prioritering av viktige kortsiktige og langsiktige mål Det overordnete mål er å ivareta korthåret og strihåret ungarsk vizsla som en robust, frisk og allsidig jakthund med gode jaktegenskaper. For å nå avlsmålene legger klubben vekt på: At våre hunder blir vist på flest mulig kategorier jaktprøver for stående fuglehunder og gjerne på sporprøver At våre hunder blir vist på utstilling At våre hunder blir HD-røntget 15

17 Plan for videre arbeid i klubben Ungarsk vizsla er en stående fuglehund i gruppe 7. Det er derfor viktig at klubben legger til rette for at de jaktlige egenskapene får det fokus det bør ha i avlsarbeidet. Hunder som anbefales for avl bør minimum ha jaktlige egenskaper som rasens middel eller bedre. Det er viktig for rasen at flere individer blir stilt på prøver i Norge og Norden. Klubben har et ansvar her for å stimulere til aktivitet. Klubbens kortsiktige mål må derfor bli å stimulere til aktivitet som vil få opp prøvedeltakelsen blant ungarsk vizsla i Norge. Vi vet at mange i dag benytter hunden på jakt og det burde derfor være mulig å få med flere på prøver. Klubbens langsiktige mål må være å utarbeide gode avlsmål i takt med utviklingen blant prøvedeltakelsene. Det vil særlig være ønskelig å kartlegge jaktegenskapene, å ha fokus på viltfinnerevne, jaktlyst, reviering og djervhet/reising. Dette må allikevel ikke gå på bekostning av helse og gemytt. Klubben vil arbeide videre med å sikre rasens positive utvikling gjennom restriktiv og målrettet avl både nasjonalt og ved nødvendig import siden populasjonen er liten. Det skal legges vekt på utvikling av hundens jaktegenskaper samtidig som dens enestående sosiale ferdigheter, gode helse og gemytt bevares. Foto: Monica Hauan. 16

18 Årets hunder 2015 er din en av dem? Klubben ønsker å fremme rasen på flere felt og har satt opp en del kriterier for å kåre årets hunder i regi av Ungarsk Vizsla i Norge (UVN). Dette er en uoffisiell kåring og titlene gjelder for Ungarsk Vizsla i Norge. Eier av hunden må være medlem av Ungarsk Vizsla i Norge og hund og eier må være bosatt i Norge. Vi kårer følgende: Årets jakthund (UK og AK) her samles poengene på jaktprøver Årets apporthund (UK og AK) her samles poengene på apportprøver Årets utstillingshund her samles poengene på utstillinger Årets viltsporhund her samles poengene fra vilt-(blod) og fersksporprøver. Poengene kan samles fra ordinære og bevegelige prøver. Hederspris - for hunder som utmerker seg på særegent vis (har ikke vært utdelt foreløpig) Videre har svenske Kennel Madarász ved Kristina Pettersson gitt klubben vår en vandrepokal som kan deles ut årlig. Prisen skal fremme avl og deltagelse i jaktprøver og bidra til at vizslaen videre-utvikles som jakthund. Dette er altså en pris som skal gå til årets beste jakthund blant vizslaer bosatt i Norge. Fullstendige kriterier ligger på nettsidene våre. Vi ønsker at medlemmer stiller sine hunder og sender inn resultater, det er ofte ikke mye som skal til for å hente heder og ære, så send inn alle resultatene fra 2015 til Beate på e-post beikesa@online.no. Ny sponsoravtale I høst har klubben fått på plass en nysponsor avtale med Premium Pet Products Norge som fører Eukanuba. Ungarsk Vizsla klubb har så langt ikke hatt en samarbeidsavtale med en fôrleverandør så vi er glade for at Eukanuba ønsker å sponse oss ved fremtidige tilstelninger i klubbens regi. Avtalen gjelder i perioden 1. oktober desember 2016 med muligheter for forlengelse for 1 år. 17

19 Vizslatreff juni 2016 Vi inviterer igjen til vizslatreff med spesialutstilling for ungarsk vizsla. Dato og sted: Helgen juni 2016 i Gjøvik ved Gjøvik vandrerhjem Hovdetun, Litt fra programmet: Fredag 10. juni: Ungarsk aften - sosial kveld med god mat og drikke Lørdag 11. juni: Apporttrening med mer, årsmøte i UVN, festmiddag Søndag 12. juni: Offisiell vizslautstilling, dommer er norske Randi Schulze Mer informasjon kommer på nettsidene våre. Vi håper mange har mulighet til å delta! Velkommen! NB! Husk at saker til årsmøtet må være styret i hende senest 14. mai Hilsen Styret i UVN 18

20 Avl og helse Helseundersøkelsen 2014 Høsten 2014 gjennomførte vi en helseundersøkelse på vizsla og endelig har vi fått sluttrapporten. Sluttrapporten er for lang til å ta med her i sin helhet, men vil bli lagt ut på hjemmesidene våre. En oppsummering følger her: Oppsummering Generell del 1. I undersøkelsen kom det inn 109 besvarelser. I forhold til de ca 94 Vizsla som er registrert i NKK siste 10 år ( ) utgjør det en meget høy «svarprosent». Antall svar kan variere litt fra spørsmål til spørsmål da ikke alle har svart på alle spørsmål. 2. Andelen tisper og hanner var ca 50% % av hundene var korthåret vizsla % (21) av hundene var kastrert, lik frekvens på hannhunder og tisper. De fleste var kastrerte av helseårsaker (42%), 32% av atferdsårsaker. Alle hundene som var kastrert pga atferd var hannhunder. 5. Det ble gitt svar på 27 døde hunder. De oppnådde en gjennomsnittlig levealder på 9,4 år. Kreft-, ledd/skjelett og «gruppen annet» er blant de vanligste registrerte dødsårsakene i rasen. 6. Eierne er generelt sett meget positive til å delta med ytterligere spørsmål og blodprøver for å støtte forskningen på rasen. Helse Ca 90% av eierne var godt eller meget godt fornøyd med hundens helse, mens ca 8% vurderte hundens helse til middels. Ca 2 prosent karakteriserte helsen som dårlig/ meget dårlig. Ca 26% responderte på at hunden har hatt problemer med hud/pels/øre. Kløe/hudirritasjon oppgitt hos 16 hunder. Hyppig ørebetennelse hos 7 hunder. Allergi er verifisert hos 6 hunder. Tannmangel er et lite problem i rasen. 9 hunder hadde hatt vedvarende eller alvorlige fordøyelsesproblemer. Det er hyppig diaré og oppkast som er vanligst. Ca 18% av eierne bruker fersk fôr / matrester enten «ofte» eller «daglig», tilsvarfende gis tyggesaker ofte eller daglig til 38% av hundene i rasen. 2 eiere oppgir anmerkninger på hjerte/karsystemet på hunden. 18 eiere rapporterte om symptomer fra luftveiene på hundene. o Kennelhoste (7) og nesemidd (3), er de vanligste rapporterte enkeltårsakene. Det er 8 hunder i gruppen «annet» Øyesykdommer er registrert hos ca 12% av hundene. 19

21 o Det er registrert øyebetennelse hos 11 hunder, men de fleste meget sjelden o Det er registrert bare 2 tilfeller av sykdommer knytttet til øyelokk De fleste eiere oppgir at de oppfatter at hundene har normalt syn (93%) mens 4 eiere mener at synet er noe nedsatt. 3 eiere mener hunden ser dårlig. For 14,7% av hundene oppgis det problemer i ledd/muskel skjelett (16 hunder). o Osteochondrose er registrert hos 2 av hundene o Artrose er registrert hos 7 hunder o Korsbåndskade er registrert hos 1 hund o Patella-luksasjon er ikke registrert Ca 53% av hundene (58 hunder) i undersøkelser er HD røntget, 19% av disse har HD. Det er oppgitt av 13 av hundene er AD-røntget, alle er fri. Det er registrert epilepsi-lignende tilfeller / epilepsi hos 2 hunder. Noen eiere oppgir anmerkninger på reproduksjonsorganer hos hannhundene. De fleste gjelder forhudskatarr (8 hannhunder; 8% av hannhundene). 13% av tispene (7 tisper) har hatt valper. Hos tisper er det innbilt svangerskap (3 tisper) og livmorbetennelse (3 tisper) som er de hppigste registreringene. 11 eiere har krysset av for at hunden har urinveisproblemer; o Urinveisinfeksjon/blærekatarr er registrert hos 11 hunder o Høye urinverdier hos 1 hund Det er registrert hormonelle sykdommer hos 2 hunder, 1 med hypotyreose. 24 eiere (23%) oppgir at hunden har hatt kreftsykdom/kuler. De fleste er godartede svulster i hud, men 5 tilfeller av svulster i reproduksjonsorganer og 5 stykk «annet» er registrert. Dødsårsaker er oppgitt hos 27 hunder. Materialet er litt lite, men det er kreft og «alder» som har de fleste anmerkningene. Atferd 93% svarte at de er godt eller meget godt fornøyd med hundens generelle atferd, 5% er middels fornøyd, mens ca 2 % vurderer den til dårlig. Alle oppfatter hundene som glade (riktig/meget riktig), 77% som trygge, og 31% som tøffe. 24% karakteriseres som pysete i noen situasjoner (riktig/meget riktig). Ca 10% av hunden kan vise aggressive signaler ( ofte-svært ofte») mot andre hunder av samme kjønn når de går i bånd, men det er få som sloss når de er løse. Frekvensen av hunder som har bitt av andre hunder er ikke spesielt høy. Den rapporterte frekvensen av knurring på voksne fremmede er meget lav. Under 3% av hundene kan vise tegn til aggresjon dersom fremmede forsøker å klappe hunden. Ca 13% av hundene ser ut til å ha relativt sterk/meget sterk angst for høye smell/skudd, mens ca 19% har sterk eller meget sterk angst for fyrverkeri. 20

22 Ca 3% av hundene har sterk angst for å være alene hjemme. Rundt 7% av hundene bjeffer ofte på fremmede voksne. 44% har en tendens til å bjeffe på dørklokken. Ca 20% bjeffer ofte eller svært ofte når noen går forbi hus/hage. Ellers vil 43% «ofte eller svært ofte» løpe etter vilt, mens rundt 45% vil gjerne løpe etter katter. 40% av hundene har sterk/meget sterk bærelyst. Noen hunder viser tendens til ulike repeterende «aktiviteter», 4 oppgir at hunden har en tendens til å bite i potene, 2 oppgir tendens til å slikke forbein; 3 biter i flankene, 1 har tendens til halejaging og 4 oppgir «annet». Sunda med kløv. Foto: Monica Hauan. 21

23 Jakt og jaktprøver Resultater og kritikker fra jakt- og apportprøver Klubben har mottatt mange gode kritikker etter sommerens apportprøver og høstens jaktprøver. Dette er svært nyttig informasjon for å vite litt hvor vi er på vei med bruksegenskapene til rasen. Det er spennende lesning og ikke minst viktig for utvelgelse av avlsdyr. Klubben legger ut kritikkene fra apportprøvene og jaktprøvene i Vizsla Ulet. Dessverre får vi ikke tilsendt alle kritikkene fra alle arrangører. Når det gjelder jaktprøvene, legges i første omgang de kritikkene ut til hunder som har 3 i jaktlyst eller bedre. Noe som normalt er premieringsverdig dersom hunden kommer i fugl og ellers gjør alt riktig. Dersom du har deltatt på prøve og fått en god kritikk, men med under 3 i jaktlyst, legger vi det gjerne ut med din godkjennelse. Send melding til Beate på beikesa@online.no så tar vi det med neste gang. Jaktprøvekritikkene: Hundene bedømmes for jaktlyst, fart, selvstendighet, søksbredde, reviering og samarbeid. På skog dømmes ikke selvstendighet. Tallkarakterene går fra 1-6. For de 3 første egenskapene er høyeste tallverdi 6 ønskelig eller best. For de 3 siste egenskapene er tallverdi 4 ønskelig eller best. Det føres også opp om hunden har hatt stand og om den har hatt sjanse på fugl. I tillegg vurderes fuglearbeidet med tallkarakterer for presisjon 1-4, hvor 4 er best og for reising 1-6, hvor 6 er best. Apportprøver: I UK prøves hunden på vann og søk. I AK er vanskelighetsgraden betydelig større med 3 øvelser. Vann, søk med 2 fugler og spor. På vannet skytes det i AK, men ikke i UK. Det settes tallkarakterer fra 1-10 på øvelsene hvor 10 er best og 4 er laveste ståkarakter. I tillegg settes det tallkarakterer for vannpasjon 1-5 hvor 4 er best, svømmeferdigheter 1-3 hvor 3 er best, søkintensitet 1-4 hvor 4 er best og sporintensitet 1-4 hvor 3 er best. Fullkombinertprøve: Dette er en svært krevende prøveform hvor hunden først må gå til premiering på skog før den samme dag skal prøves i apportgrenene. Hunden blir altså først bedømt på vanlig jaktprøve og blir innstilt til en premieringsgrad, for så å gjennomføre alle 3 øvelsene i apport. 22

24 Jaktprøver 18/ Altaprøven Høyfjell vinter Speldraget s E-Thea Eier: Monica Hauan Fører: Jan Egil Smuk Går ut i moderat fart, fin stil lett livlig aksjon. Revierer terrenget på en god måte, samarbeider godt med sin fører. I senere slipp går Thea seg noe ned slik at det ikke blir premieringsverdig og derfor utgår. 0 premie AK Slipptid: 20, 20,10 =50 Tallkarakterer: 4,2,6,3,3,4 21/ Tromsø hundeklubb Fullkombinert prøve Speldraget s Era Eier og fører: Bjørn Inge Slydal Era starter i god fart, men noe nølende stil. Meget god kontakt og regelmessig søk. Stand avanserer til ny stand. Orrfugl letter noe upresist. Era er komplett rolig i oppflukt og skudd. Utreder greit. Støkker senere og er rolig. Apportbevis ok. Innstilles til 3 AK Slipptid: 25 Tallkarakterer: 4,3,-,3,3,3 Stand: 1 Fuglebehandling: presisjon: 3 Apport: Vann: rolig i skudd og kast, går villig i vannet, svømmer godt direkte på måke som tas i vingegrep, svømmer direkte på land, legger ned, tar opp på kommando, korrekt avlevering. Søkapport: Starter ut i god fart og med fin intensitet. Finner første rype raskt med god bruk av vind, rask retur, korrekt avlevering. Finner også andre rype raskt, men tukler og tygger på den. Får kraftig korreks og kommer inn, korrekt avlevering. Spor: Era starter ut i god fart og finner sporet, følger nesten til slutt, men mister det og returnerer inn uten fugl. Settes på x2, men vil ikke ut i sporet. Avsluttes. 0 Premie - Fullkombinert 23

25 21/ Pasvikprøven - Skog Speldraget s E-Multe Eier og fører: Monica Hauan I vekslende skog og myrterreng starter Multe ut i meget god fart, fin stil flott aksjon. Terrenget dekkes på en god måte i god kontakt. Multe blir i perioder litt omstendelig på beitefot. I den sterke varmen reduserer Multe seg noe, men jakter fortsatt godt. Kommer ikke for fugl på en meget varm og stille dag. 0 premie AK Slipptid: 15,15,15,15 =60 Tallkarakterer: 4,3,-,3,3,4 22/ Pasvikprøven Skog Speldraget s E-Multe Eier og fører: Monica Hauan Går et godt søk i god kontakt med fører. Dekker anvist terreng på en fornuftig måte i varmt tørt vær. Kort stand, tar beitefot som nøster effektivt flere hundre meter. På åpen småkjerslette reiser Multe villig og presist tiur. Forfølger dessverre for langt i oppflukt og skudd. 0 premie AK Slipptid: 20,10 =30 Tallkarakterer: 5,4,-,4,4,4, Stand: 1 Fuglebehandling: presisjon: 4, reising: 5 Speldraget s E-Thea Eier og fører: Monica Hauan Thea starter i stor fart. Blir litt ensidig i sitt søksopplegg. God kontakt med fører. Etter hvert moderer Thea seg kraftig og trekkes av fører. 0 premie AK Slipptid: 20,15,5 = 40 Tallkarakter: 3,3,-,3,3,3, 5/ Dividalprøven Skog Speldraget s Era Eier og fører: Bjørn Inge Slydal Era starter noe forsiktig i tett skog. Får etter hvert mer terreng i sitt søksopplegg. Større intensitet og søksbredde er ønskelig. Senere modererer Era seg og avsluttes. 24

26 0 premie AK Slipptid: 20,20,5,5 =50 Tallkarakterer: 3,2,-,2,2,3 5/ Gjerstadprøven Skog Speldraget s E-Magdalone Eier og fører: Beate Eikesæth Magdalone går et godt søk i god fart og lett livlig aksjon. Avsøker anvendt terreng på en fornuftig måte i god kontakt med fører. Noe større format og høyere intensitet kunne ønskes. Modererer seg noe utover dagen. Har stand uten resultat. Litt senere letter fugl i område som Magdalone jobber og hun blir for urolig i situasjonen. 0 premie AK Slipptid: 30,10 = 40 Tallkarakterer: 3,3,-,2,3,3, Tomstand: 1 Sjanse på fugl: 1 6/ Gjertadprøven Skog Speldraget s E-Magdalone Eier og fører: Beate Eikesæth I åpent flott skogsfuglterreng jakter Lone noe variabelt. Har flere gode slag der hun jobber bevist på vinden, men kunne ønsket litt mer kontinuitet. Hun jakter med fart og har god kontakt med sin fører. Senere strand, går forsiktig på til ny stand, fortsetter forsiktig frem, fugl letter noe til siden og Lone forfølger og blir for urolig. Lykkes ikke i dag. 0 premie AK Slipptid: 30, 15 = 45 Tallkarakterer: 3,3,-,3,3,4 Stand: 1 Fuglearbeid: Presisjon: 3, Reising: 3 26/ Østfold 1 Lavland Kira Eier: Ellen Wetlesen Fører: Jon-Sverre Torp Kira går et erfarent søk i fin fart, stil og aksjon. Jakter erfarent i god kontakt. Fortsetter meget godt, støkker rapphønskull og forfølger. 0 premie AK 25

27 Slipptid: 20,25,10 = 55 Tallkarakterer: 4,4,6,3,4,4 Sjanse på fugl: 1 26/ Stangeprøven Skog Speldraget s E-Magdalone Eier og fører: Beate Eikesæth Magdalone jakter godt i bra fart og fin stil, god kontakt. Noe mer bredde og intensitet er ønskelig. Holder dagen ut med sitt gode jaktsøk uten å lykkes. 0 premie AK Slipptid: 25,30,10 = 65 Tallkarakterer: 4,3,-,3,3,3 27/ Stangeprøven Skog Speldraget s E-Magdalone Eier og fører: Beate Eikesæth Magdalone starter forsiktig og bruker litt tid på å komme seg i gang. Utover i slippet løsner det noe og mot slutten jakter ho godt i god kontakt. Større dybde og bredde i slaga er ønskelig. Lykkes dessverre ikke å komme i fugl i dag. Lykke til videre. 0 premie AK Slipptid: 20,15,10 = 45 Tallkarakterer: 3,3,-,3,3,3 4/ Bjerkeprøven Skog Speldraget s E-Magdalone Eier og fører: Beate Eikesæth Magdalone starter noe forsiktig, men går seg senere meget godt opp, og jakter fornuftig, fin bruk av vind og biotop, i vel tilpasset fart, fin stil og lett aksjon. Stand, jobber på fot, ny stand, rugde letter presist foran og hun er rolig i oppflukt og skudd, utreder noe mangelfult. Apportbevis. Tildeles i dag 2 premie AK Skog Slipptid: 30 Tallkarakterer: 4,5,-,3,3,4 Stand: 1 Fuglebehandling: Presisjon 4 26

28 10/ Østfold II Lavland Huldertjernets Rafael Tare Eier: Anne-Lisbeth Johansson, Fører: Steinar Kjensbekk Tare går et godt jaktsøk, skjemmes av enkelte oppstoppinger. Blir noe omstendelig. Har sjanse på fugl. Senere fester Tare stand. Reiser fugl og rolig i oppflukt og skudd. En god jakthund som i dag får 3 pr AK Slipptid: 20 Tallkarakterer: 5,4,6,3,4,4 Stand: 1 Sjanse på fugl: 2 Fuglebehandling: Presisjon: 5, Reising: 4 Steinar og Tare. 31/ Holterprøven Skog Huldertjernets Rafael Tare Eier: Anne-Lisbeth Johansson Fører: Steinar Kjensbekk Tare starter opp i høy fart og intensitet i tett biotop, svak vind, god kontakt med fører. Mangler litt kontinuitet da han har en del stopp. Senere fortsetter Tare som før uten å lykkes. 0 premie AK Slipptid: 30,30,15 = 75 Tallkarakterer: 4,4,-,3,5,4 Apportprøver: 25/ Sørli Roughshoot I m On Fire Eier og fører: Sissel Jerve Vann: Rolig i kast, går behersket ut i vannet, svømmer godt rett på fugl. Litt dårlig grep, skifter grep i vannkanten med kommando, rask retur og korrekt avlevering. Søkapport: Starter i god fart, finner viltet ved god bruk av vind, nøler ved opptaket, rask retur og rask avlevering. Vann: 8 Søk: 9 Totalt: 17 Tallkarakerer: 4,3,4 1 UK Apport 27

29 13/ Østfoldapporten Bekkhus Roughshoot I m On Fire Eier og fører: Sissel Jerve Vann: Går behersket i vannet svømmer godt rett på fugl. Rask retur. Legger ned tar opp på kommando. Noe lurvete avlevering. Søkapport: Søker terrenget i god intensitet. Bruker litt tid før han finner due, godt grep, rask retur, litt rask avlevering. Vann: 8 Søk: 8 Totalt: 16 Tallkarakterer: 4,3,3 1 UK Apport Prøvens beste UK hund Kira Eier: Ellen Wetlesen Fører: Jon Sverre Torp Vann: Kira utfører et særdeles flott vannarbeid Søkapport: Utfører 2 apporter raskt gode grep, raks retur, korrekt avlevering. Dessverre nøler Kira lenge på siste fugl, det blir gitt kommando flere ganger. Spor: Tar sporet direkte. Går et perfekt spor, noe rask avlevering. Vann: 10 Søk: 6 Spor: 9 Totalt: 25 Tallkarakterer: 4,3,4,3 2 AK Apport 16/ Buhol Roughshoot I m On Fire Eier og fører: Sissel Jerve Vann: Rolig i kast. Går kontrollert i vannet. Svømmer rett på fugl som fattes i vingegrep. Legger ned i vannkanten tar opp med nytt vingegrep uten kommando. Noe hurtig avlevering Søkapport: Starter litt rolig, går så i godt søkapport, finner rype raskt med hjelp av vind, godt grep, legger ned tar opp uten kommando, rask retur, korrekt avlevering. Vann: 9 Søk: 8 Total: 17 Tallkarakterer: 4,3,3 1 UK Apport Madarasz Rhiannon Eier: Anette Baarsrud Fører: Aleksander Viker Vann: Ria forstår ikke øvelsen og den avbrytes. 28

30 Søkapport: Henter første fugl aldeles utmerket. Tygger litt i retur/avlevering. Bruker litt tid på nr. to avleveres korrekt. Spor: Finner sporet før første merke og følger sporet fint med et lite tap som korrigeres raskt. Finner fugl som gripes med godt grep. Rask retur. Legger ned ved førers fot. Tar opp på kommando, noe motvillig avlevering. Vann: 2 Søk: 8 Spor: 5 Totalt: 15 Tallkarakterer: 2,3,4,3 0 AK Apport Kira Eier: Ellen Wetlesen Fører: Jon Sverre Torp Vann: Ro i skudd og kast. Løper litt langs land før hun går kontrollert i vannet, svømmer godt, finner fuglen med god vindbruk. Rask retur, legger unødvendig ned. Tar opp på kommando. Perfekt avlevering. Søkapport: Prima utført apport. Spor: Prima utført. Vann: 4 Søk: 10 Spor: 10 Total: 24 Tallkarakterer: 3,3,4,3 3 AK Apport 17/ Buhol Roughshoot I m On Fire Eier og fører: Sissel Jerve Vann: er rolig i kast, går kontrollert i vannet, godt vingegrep. Rask retur. Legger ved førers fot. Søkapport: prima utført søkapport. Vann: 8 Søk: 10 Totalt: 18 Tallkarakterer: 3,3,4 1 UK Apport Madarasz Rhiannon Eier: Anette Baarsrud Fører: Aleksander Viker Vann: Rolig i skudd og kast vil ikke gå i vannet, omstart og da er det en flott jobb hun gjør uten feil eller mangler. Søkapport: Finner fugl nr 1 super saskt og tar opp og bytter fugl. Tygger kraftig på begge og må dessverre utgå. Vann: 7 Søk: 2 Spor: 0 Totalt: 9 29

31 Tallkarakterer: 4,3,4, - 0 AK Apport 18/ Buhol Roughshoot I m On Fire Eier og fører: Sissel Jerve Vann: Rolig i kast, går kontrollert i vannet, svømmer godt, rett på fugl. Godt vingegrep, rask retur, slipper ved førers fot. Søkapport: Går ut i et flott søk, lokalisererer fugl ved god bruk av vind. Korrekt grep. På vei inn legger ned viltet, plukker opp uten kommando. Noe rask avlevering. Vann: 8 Søk: 8 Totalt: 16 Tallkarakterer: 4,3,4 1 UK Apport Kira Eier: Ellen Wetlesen Fører: Jon Sverre Torp Vann: Ro i kast og skudd. Må settes på en gang ekstra. Går direkte i vannet og gjør et fint vannarbeid. Legger dessverre ved førers fot. Søkapport: Henter første fugl på en utmerket måte, andre fugl finnes også raskt men nøler med opptak gis kommando tukler og leker med fuglen kommanderes inn, korrekt avlevering Spor: et utmerket sporarbeid. Vann: 5 Søk: 4 Spor: 10 Totalt: 20 Tallkarakterer: 3,3,4,3 3 AK Apport 19/ Presteseter Madarasz Piri Eier og fører: Liv Mikalsen Vann: et særdeles flott vannarbeid. Søkapport: Apporterer fugl nr 1 perfekt. Bruker mye tid og får 2 sjanser til uten å lykkes. Vann: 10 Søk: 1 Totalt: 11 Tallkarakterer: 4,3,4 0 AK Apport 30

32 21/ Presteseter Madarasz Piri Eier og fører: Liv Mikalsen Vann: Går i skudd og kast, går kontrollert i vannet, svømmer godt rett på fugl, godt grep, rask retur og korrekt avlevering. Søkapport: makter dessverre ikke å finne fuglene i dag. Vann: 8 Søk: 3 Totalt: 11 Tallkarakterer: 4,3,3 0 AK Apport 28/ Steiland Speldraget s Era Eier og fører: Bjørn Inge Slydal Vann: Rolig i skudd og kast, løper langs med land før hun legger seg på svøm, finner ikke fugl og returnerer. Får et nytt påsett og går rett i vannet, svømmer godt, rett på fugl, rask retur og korrekt avlevering. Søkapport: Era finner første rype raskt, godt grep rask retur og korrekt avlevering. Finner andre fugl med god bruk av vind tukler litt ved opptak, rask retur, men mister den, tar opp på kommando tygger og har en slurvete avlevering. Spor: Era går et flott spor, men spiser på rypa ved sporenden og må avsluttes. Vann: 4 Søk: 7 Spor: 3 Totalt: 14 Tallkarakterer: 2,3,4,3 0 AK Apport 19/ Holleia Kira Eier: Ellen Wetlesen Fører: Jon Sverre Torp Vann: Legger ned fugl på land og tar opp på kommando. Gjør ellers en flott vannapport Søkapport: Kira finner begge fuglene raskt, tar opp og tukler med de, legger ned og tar opp på kommando, legger ved førers fot. Spor: gjør i dag et perfekt sporarbeid. Vann: 8 Søk: 6 Spor: 10 Totalt: 24 Tallkarakterer: 4,3,4,3 2 AK Apport 31

33 25/ Kirkenes Speldraget s E-Multe Eier og fører: Monica Hauan Vann: Multe er rolig i skudd og kast, men vil ikke gå i vannet, får 2 nye påsett på siste påsett går hun villig i vannet, svømmer godt rett på fugl, legger ned på land tar opp på kommando og har litt hurtig avlevering. Søkapport: Multe finner begge rypene raskt med god bruk av vind. Nøler litt ved opptak av rype 2 og litt rask avlevering av begge rypene. Super rask retur. Spor: Bruker litt tid før hun finner sporets retning. Gjør så et flott sporarbeid. Vann: 4 Søk: 8 Spor: 9 Totalt 21 Tallkarakterer: 4,3,4,3 3 AK Apport 26/ Kirkenes Speldraget s E-Multe Eier og fører: Monica Hauan Vann: Ro i skudd og kast. Går i vannet på kommando. Svømmer godt og finner fugl med god bruk av vind. Godt grep, rask retur, korrekt avlevering Søkapport: Tar opp 1 fugl på kommando. Gjør ellers alt perfekt. Spor: Multe går et flott spor kun litt hurtig avlevering. Vann: 8 Søk: 9 Spor: 9 Totalt: 26 Tallkarakterer: 4,3,4,3 1 AK Apport 1/ Setermoen Speldraget s Era Eier og fører: Bjørn Inge Slydal Vann: Rolig i kast og skudd, går villig og kontrollert i vannet, svømmer meget godt direkte på fugl som tas i dårlig grep, slipper og korrigerer grep på tur inn, rask retur og korrekt avlevering. Søkapport: Finner fugl nr 1 raskt med god bruk av vind. Tukler med viltet, tar opp uten kommando. I returen legger gjentatte ganger på bakken, tar opp uten kommando. Tygger, eter av fuglen. Litt motvillig avlevering. Finner ikke fugl nr, 2 selv med to påsett. Fugl nummer 1 kan ikke godkjennes. Spor: Tar sporet før første merke. Følger dette frem til fugl. Godt grep, i returen legger på bakken, tar opp uten kommando, litt motvillig avlevering. Vann: 9 Søk: 2 Spor: 8 Totalt: 19 Tallkarakterer: 4,3,4,3-0 AK Apport 32

34 1/ Åstjern Kira Eier: Ellen Wetlesen Fører: Jon Sverre Torp Vann: Ro i skudd og kast. Må settes på to ganger, på 3 forsøk kommer hun seg ut i vannet, svømmer godt, finner dua på overvær, rask retur, legger ned en gang, tar opp på kommando, korrekt avlevering. Søkapport: Finner fugl 1 raskt nøler noe ved opptak, godt grep, men legger ned i returen, tygger unødvendig på fugl, tar opp og avleverer korrekt. Fugl finnes rsakt, godt grep legger fugl ned, tar opp på kommando, leveres korrekt til fører. Spor: Finner raskt sporet, som følges direkte til fugl. Tar opp og slipper fuglen gjentatte ganger. Rask retur, korrekt avlevering. Vann: 4 Søk: 5 Spor: 6 Totalt: 15 Tallkarakterer: 3,3,4,3 3 AK Apport 2/ Åstjern Kira Eier: Ellen Wetlesen Fører: Jon Sverre Torp Vann: Et prima vannarbeid. Søkapport: Finner begge fuglene raskt, nøler i opptakene på begge duene, meget motvillig retur, hvor det tygges sterkt, kommer inn etter gjentatte kommandoer, korrekte avleveringer Spor: Finner sporet direkte, har et tap ved siste vinkel, bruker litt lang tid for å lokalisere due, godt grep, rask retur, korrekt avlevering. Vann: 10 Søk: 4 Spor: 9 Totalt: 23 Tallkarakterer: 4,3,4,3 3 AK Apport 2/ Setermoen Speldraget s Era Eier og fører: Bjørn Inge Slydal Vann: Rolig i skudd og kast. Går behersket i vannet, svømmer godt. Godt grep, rask retur. Legger ved førers fot. Søkapport: Finner begge fugler ved god bruk av vind. Tar opp på kommando. I returen tygger litt på fugl. 2 korrekte avleveringer. Spor: Bruker noe tid på å ta sporet og da etter 1 merke. Deretter alt perfekt etter det. Vann: 8 Søk: 7 Spor: 8 Totalt: 23 Tallkarakterer: 4,3,4,3-2 AK Apport 33

35 24/ Østmarka Roughshoot I m On Fire Eier og fører: Sissel Jerve Vann: Brus gjør en flott vannapport. Søkapport: Brus gjør en perfekt søkapport. Vann: 10 Søk: 10 Tallkarakterer: 4,3,4 1 UK Apport Prøvens beste UK hund Madarasz Rhiannon Eier og fører: Anette Baarsrud Vann: Ro i skudd og kast. Hunden bruker litt lang tid før den legger på svøm. Svømmer godt og lar seg dirigere i vannet. Rask retur godt grep. Prima avlevering. Søkapport: Starter i god fart, finner første fugl med god bruk av vind, finner fugl nr 2 på vei inn, legger ned tar opp på kommando, bruker litt tid på fugl 2, rask retur, korrekt avlevering. Spor: Finner sporet før første merke, har et mindre tap etter annet merke, resten utføres perfekt. Vann: 7 Søk: 7 Spor: 9 Tallkarakterer: 4,3,4,3 2 AK Apport Ria og Aleksander Viker. Foto: Anette Baardsrud. 34

36 Fellestrening på Tyritun Fuglehundsenter Av Anette Baarsrud I sommer ble det arrangert felles treningssamlinger på Tyritun fuglehundsenter (ved Morten Sætaberget) i Enebakk i regi av UVN. Det var mulig å melde seg på tre treninger; en i juni, en i august og en i september. Treningen var for alle og interessen var stor, så det var førstemann til mølla-prinsippet med å melde seg på. For de som planla praktisk jakt og jaktprøver var dette noen veldig fine kvelder hvor hver og en fikk tilpasset trening etter hundens erfaring og utfordring. Ekstra gøy var det å møte nye eiere med sine flotte vizslaer. Valpene som kom virket også å storkose seg og de synes det var spennende og kanskje litt uvant med fugl i nesen. Jeg må si det finnes mange fine vizslaeiere rundt omkring, så det er alltid stas med slike treff! På samlingene trente vi på kontrollerte fuglesituasjoner med søk, stand og ro i oppflukt. Vi lot gjerne hunden stå 2-3 minutter i stand før vi løste ut hunden. Om vi drar paralleller til en mindre kunstig fuglesituasjon er det viktig å være trygg på at hunden står på fuglen til eieren kommer opp og gir ja -kommandoen. Siden det ofte kan ta litt tid før en kommer seg opp til hunden og får plassert seg riktig på jakt, var dette en fin øvelse som testet tålmodigheten, erfaringen og samarbeidet med føreren. Ria i stand. Vi trente også mye på at hundene skulle være rolige i omgivelser med fugl, selv om fugler gikk rundt beina våre eller fløy over hodet til hundene. Det var kanskje en av de mest krevende øvelsene som imponerte meg mest, for hundene viste stor ro under ledelse av eierne sine. Her kunne det lett blitt galskap på jordene til Morten, men slik ble det altså ikke. 35

37 Vi var stort sett veldig heldig med været på alle samlinger, så det åpnet opp for grilling på bålet som Morten stelte i stand etter en av treningene. Hundene ble lagt i bilen og vi eiere fikk tid til å bli bedre kjent og dele erfaringer og historier rundt bålet. Ikke minst fikk vi mulighet til å stille mentor Morten spørsmål, så det var veldig fint. Jeg håper de som møtte opp følte de fikk bra utbytte av treningen og at de med mindre erfaring fikk en liten gnist til å jobbe på videre! Noen av deltagerne. Det ble tid til litt lek også. 36

38 Etter stang ut kommer stang inn! Av Beate Eikesæth Jeg fikk lyst til å skrive litt om hvordan jeg har gått frem for å få en jaktpremiert vizsla. Lykken var stor da jeg sommeren 2011 kunne reise til Kirkenes for å hente min første vizsla. Jeg er en ekte hundenerd, så jeg hadde fulgt med på rasen i mange år før jeg bestemte meg for at tiden var moden for å få en livlig vizsla i hus. Min andre hund Mira (weimaraner) var veldig glad i valper, så dette skulle gå bra. Lone ble hentet i august og fant seg raskt til rette i vår lille familie. Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle gjøre det med jakten det året, men bestemte meg for å ta med Lone, som da var cirka fire måneder gammel, på jakt. Jeg var veldig spent på hvordan dette ville gå og helgarderte meg med å ha med meg en frivillig bærer til valpen om hun ble sliten. Selve jaktturen ble en opptur. Jeg sendte ut den erfarne jakthunden Mira som var en meget god skogsfuglhund. Det ble flere spennende situasjoner og Lone fulgte med på hva Mira gjorde. Etter en stund ropte faren min at Lone hadde stand og vi gikk frem. Jeg ga streng beskjed om at det ikke er lov å skyte for en valp på fire måneder. Et rypekull lettet og Lones jaktkarriere hadde startet. Jeg kommer aldri til å glemme synet av en bitteliten hund som står i stram stand på et rypekull! Det ble noen fine dager i fjell og skog. Mira, Lone og Beate. Så skulle man tro at alt etter dette ble lekende lett, men slik ble det ikke. Jeg mistet dessverre Mira våren etter Lones første jakt, og da sank dessverre min motivasjon for å trene hund og sorgen tok overhånd. Bærer og den første jakten. Da jeg endelig tok meg sammen igjen var mye verdifull treningstid gått tapt. Apport måtte læres inn på nytt og dressuren var det så som så med. 37

39 Så fulgte mange treningsturer, og treningssamlinger av forskjellige slag. Vi deltok på alt jeg kom over av treningstilbud på fugl innen rimelig avstand, samtidig som vi fikk apporten på plass. Da Lone var blitt 2 år kunne vi endelig starte på skogsfuglprøve. Jeg har i årevis deltatt på denne type prøver og savnet både miljøet og spenningen ved å delta på dette. I tillegg var det nå noen år siden sist jeg hadde fått premie på skog. Vi startet på Østmarkaprøven og Lone hadde et helt ok søk, hun begynte å fote og plutselig hørte vi et brak. Dommeren lo og det viste seg at Lone hadde funnet en kjempetiur. Så stor fugl hadde hun ikke sett før, så ettergangen var mildt sagt frisk. Så var planen selvsagt å stille på flere prøver samme høst, men under apporttrening med Lone skjer det som ikke skal skje. En veps stakk henne under opptaket og etter dette nektet hun å apportere. Jeg prøvde det meste; leste bøker, kontaktet andre hundefolk og gikk på kurs. Jeg prøvde til og med å lære inn tvangsapport, med svært dårlig resultat. Anbefaler virkelig ikke den metoden! Etter 1,5 år med tålmodig trening synes Lone igjen det er gøy å apportere. Jeg tar ingen sjanser og skaffet meg apportbevis, slik at vi kan starte på prøve. Sommeren 2015 brukte vi til å trene hund, vi deltok på klubbens treninger på Tyritun og dro også til Sverige på flere treningssamlinger. Da høsten kom var vi klare for jakt og prøver. Dessverre var det lite fugl der vi jaktet i år, men heldigvis fikk vi med oss noen jaktprøver hvor det var litt mer fugl. Lone har fått prøve seg på skogsfuglprøver seks ganger i høst og det har vært utrolig spennende. På de to første prøvestartene var bremselengden for lang under fuglearbeidene, altså stang ut. På de to neste startene gikk hun meget godt, men kom ikke i fugl. Stang ut igjen. Så hadde vi en start hvor ingenting stemte og vi ble sendt hjem. 4. oktober hadde vi endelig stang inn! Lone hadde fuglearbeid på rugde og nå var bremselengden akseptabel. For meg var det ekstra hyggelig at det var med samme dommer som for 10 år siden premierte min forrige hund for første gang på skog. Dommer Petter Skaug, Beate og Lone. 38

40 Mine første erfaringer fra jaktprøver Av Jon-Sverre Torp I år skulle det skje. I løpet av de to siste årene hadde jeg og Kira, først og fremst jeg, bygget opp så mye selvtillit at nå kunne vi tenke oss å starte på jaktprøve. Det startet bra med en prøve på jaktprøve på Sando hundesenter tidlig på vinteren. En samling med cirka syv andre hunder av fortrinnsvis setterraser. Det gikk over all forventning. Prøvelederen og dommer Ulrik Myrhaug ville ha gitt Kira 1AK om det hadde vært en reell prøve. Wow. Selvtilliten steg ennå mer, først og fremst på Kira sin vegne. I løpet av vinteren prøvde jeg Kira på forskjellige samlinger og treninger på fjellet. Det var ikke så vellykket. Da var vel ikke vinterfjellet tingen for Kira. Det var greit nok, for det var lavlandsprøver jeg hadde tenkt på. Det var jo tross alt på lavland vi hadde trent mest og hvor Kira hadde erfaring. Jeg fant fram terminlisten og prøvesteder som ikke lå lenger unna enn at jeg kunne dra hjemmefra samme dag som prøven skulle holdes. Nå hadde jeg fått litt blod på tann. Dermed endte vi opp med påmelding til Østfold 1 og 2 og Vestfold 1 og 2 og to dager begge steder åtte prøver. Skulle det være så skulle det være! Senere meldte jeg oss også på to skogsprøver, men disse ble det ikke noe av grunnet en brukket klo hos Kira. Frem mot prøvene var vi med på en samling på Hovden som dessverre ikke ble særlig vellykket, nettopp på grunn av den nevnte kloen. Vi prøvde også å trene på treningsfelt på fjellet og etter hvert litt jakt. Bortsett fra at vi ikke så fugl, så var det skuffende opplevelser. Kira viste liten forståelse eller lyst til å søke og jakte. Hun var aldri langt unna slik at hvis vi kom over noe fugl, ville jeg ha støkket den lenge før Kira hadde kommet i stand. Det var Kira i fjellet. 39

41 mest som hun taslet rundt som om vi gikk på en vanlig tur. Det var lite Sando-takter over henne her ute i det virkelige liv. Det var frustrerende og det nærmest knøt seg i magen. Hva slags jakthund hadde jeg? Det stundet til første jaktprøve, Østfold 1. Opprop klokken 8 på Hafslund Hovedgård i Sarpsborg. Reiste hjemmefra litt for sent, som vanlig, men kom akkurat frem i tide. Her var det en flokk mennesker hovedsakelig preget av godt voksne menn i grønn sjattering som så ut til å ha vært ute på jakt det meste av livet. Her oste det av erfaring og kunnskap. Det var noen damer der også, slett ikke så få heller. De oste av den samme erfaringen. Ja, selv den yngre del av flokken så ut som de ikke hadde drevet med annet enn hund og jakt siden barnsben av. Senere erfarte jeg at det stort sett var de samme menneskene som deltok på de andre prøvene også. I første omgang følte jeg meg ikke høy i hatten og litt utenfor. Imidlertid, vel ute i terrenget ble vi raskt en gjeng som gikk og trasket sammen og småpratet. Det viste seg at ikke alle var så erfarne som jeg først hadde trodd. Verken mennesker eller bikkjer. Jeg følte meg etter hvert sikrere på egen vegne, men hvordan skulle det gå med tasle-kira? Ville hun gjøre noe forsøk på å søke eller ville hun bare tasle rundt meg og spise gress? Erfaringen fra fjellet og forsøkene på jakt ga meg bange anelser. Vi var ikke ute i første slipp og bra var det. Jeg håpet Kira ville bli litt oppmuntret og gira ved å se de andre hundene i aksjon. Det var med spenning jeg slapp Kira. Vi var heldig med terrenget. Det var ikke disse store jordene med bare gule stubben. Det var to små intime teiger med grønt gress. Den første med kort gress og den andre med såpass høyt gress at Kira måtte gå med løftet hode for å orientere seg. Det var godt å se for da brukte hun overværet fint. Dommeren bemerket det. Dette går bra, tenkte jeg forventningsfullt. Kira fikk smågod kritikk etter slippet, men det var ønskelig med noe mer intensitet og trøkk. Dommeren ville imidlertid se henne en gang til. Etter første runde var det ingen som hadde funnet fugl. På andre slipp startet Kira ganske friskt og jeg følte meg lettet, men etter hvert la hun mer og mer av. Det var en varm dag, ingen vind og lite fugl. Det var som Kira sa at dette gidder jeg ikke. Her er ikke fugl. De øvrige prøvedeltakerne ble ette hvert mer interessante. Holder ikke ønsket nivå var dommerens ubønnhørlige dom etter slippet. Kira går et systematisk søk med god kontakt med fører. Fin stil med høyt hevet hodeføring. Noe større intensitet ønskelig. I senere slipp moderer Kira på fart og format. Søket holder ikke lenger klassen. Det overrasket ikke. Jeg så det jo selv. Likevel var det langt bedre enn jeg hadde fryktet. Spesielt var jo første slippet brukbart. Likte spesielt godt bemerkningen med høyt hevet hodeføring. Kira er jo ellers, som kanskje vizsla generelt, mer sporsøkende av seg. Neste dag var det ny prøve i nytt terreng. Kira kom seg gjennom første slippet, men igjen med kommentar om at bedre intensitet og trøkk hadde vært ønskelig. Andre slipp skled Kira igjennom mer fordi diverse makkere ble tatt ut på grunn av støkk og etterløp på rådyr. Men likevel hadde dommeren en godhet for henne. Hun jakter jo på sitt vis og viser intelligent jakt med hensyn til bruk av vind og terreng, var dommerens karakter. Forstsatt var det ønske om mer trøkk og intensitet. I tredje slipp tok Kira skikkelig av. Nå var hun varm i trøya og dro langt ut og med god fart. Her været hun fugl. Hun hadde straks vært ute i 55 minutter og var 40

42 langt unna oppe på en kolle. Vendte tilbake og kom i stor fart nedover. Dette er bra, tenkte jeg og stod bare å så på med frydefulle øyne. Så løp hun rett inn i en flokk med rapphøns. De lettet og fløy i løpsretningen til Kira som fortsatte sitt løp. Jeg var ikke oppmerksom og fomlet med å få tak i fløyta og blåst stopp. To - lange fløyt og Kira stoppet. Bra, men det ble for mange meter og bedømt som støkk. Dommerens anmerkning: Kira går et erfarent søk, i fin fart, stil og aksjon. Jakter erfarent i god kontakt med fører. Forsetter meget godt. Støkker rapphønskull og forfølger. Ergerlig med støkken, men jeg var likevel tross alt glad og fornøyd. Her hadde Kira vist at hun kunne. Støkken hadde jeg kunnet reddet hadde jeg vært mer påpasselig. Hun stoppet jo ganske kjapt på fløyta når jeg først fikk den i gang. 5 minutter igjen av timen. Her hadde Kira gjort det så bra hele tiden og så rotet jeg det til. Nåja, skulle det blitt premie så måtte hun ha hatt et fuglearbeid i løpet av de siste 5 minuttene. Det var jo ikke gitt selv om det akkurat i det terrenget var godt med fugl. Av alle prøvene så var denne den beste. På alle prøvene gikk jeg hele tiden og håpet Kira skulle finne fugl. Gjør hun først det har jeg klokkertro på hennes stand og hennes fuglearbeider. Det så vi i en annen prøve hvor vi røk ut på grunn av støkk i tredje slipp. I første slipp var det det sedvanlige med manglende trøkk og intensitet, men dommeren ville se henne en gang til. Da måtte hun imidlertid prestere for å gå videre. Jo da, hun gjorde det. Var i slipp med en setter og var ikke noe etter denne. Dommeren var fornøyd og vi gikk videre. Det var varmt, vindstille og nærmest ingen vitring. I tredje slipp nærmest snublet Kira over en fasan som fløy opp. Et raskt sitt! fra meg og hun satt. Så kommer noe som jeg må ta på min kappe og jobbe med. Slipper jeg Kira for raskt på igjen løper hun etter. Det er ikke noe problem å holde henne i ro, men jeg må være litt mer frempå. Det var jeg ikke og hun løp etter. Ut av jaktområdet og inn på tunet til et hus. Der surret hun rundt og snuste. Plutselig for det praktisk talt en fasan opp mellom bena hennes. Kira satte seg prompte og så langt etter fasanen som fløy vekk. Jo da, i oppflukt er hun fin. Men det hjalp jo ikke. Støkk og etterløp var det uansett. Kira starter noe moderat. Det er ønskelig med høyere fart og større format. Senere går Kira godt. Har gjentatte sjanser på fugl uten å lykkes. I tre andre prøver røk vi ut etter to slipp på grunn av manglende intensitet og trøkk. Ikke noe å si på det. Kira jakter med enkelte gode slag, men kontinuiteten er mangelfull. Holder dessverre ikke ønsket nivå. Så hadde vi to prøver etter hverandre hvor Kira ble avvist på grunn av uønsket adferd. Kira lot seg irritere av makker som løp henne opp og løp side ved side med henne. Dette likte ikke Kira og sa klart i fra med noen iltre bjeff. Makker tok ikke signalet og dermed fortsatte Kira med ilter bjeffing. Dette likte på den annen side ikke dommerne. Plager makker i det ene tilfelle og for dominant mot makker i det andre. De mente det var på kanten til aggressiv oppførsel, men det ble bare anført som uønsket adferd. Derfor tok han ut Kira før makker gjengjeldte og før det ble noe bråk. Nå var det ikke Kira som skapte eller oppsøkte situasjonen, men greit nok. Hun bør vel tåle å bli oppløpt på den måten. Det var uansett 41

43 kjedelig og lite morsomt og medførte at jeg feiget ut på neste prøve og stilte ikke. Jeg ønsket ikke en slik opplevelse til. Jeg tok likevel sjansen på den siste prøven og det gikk greit. Ingen problem. Det må jo sies at jeg ikke har opplevd noe slikt i alle de andre tilfellene hvor vi har trent og vært i slipp med andre hunder. Så må det jo også nevnes at vi på en av prøvene i Østfold var to vizslaer som stilte. Steinar Kjensbekk stilte med Huldertjernets Rafael Tare og tok 3AK på første forsøk. Ikke var det bare i første forsøk, men i første slipp. Jeg tror Tare omtrent gikk rett ut fra startblokken og rett i stand. Glimrende. Jeg trodde to vizslaer på en prøve var nær Norgeshistorie men fikk raskt svar fra Monica Hauan at det var det ikke. Det hadde vært både to og tre vizsla til start på samme prøve tidligere, som for eksempel Speldraget's Era, Multe og Thea. Kaffekoking for fasanjegerne. Hva sitter jeg så igjen med av erfaring etter min første jaktprøvesesong? Opplevelsesmessig har det vært morsomt, spennende, frustrerende og leit. Når det gjelder Kira er jeg usikker på hvor stor motivasjon hun har for jakt. Det er så mye annet der ute i terrenget som er spennende og interessant å undersøke. Dermed blir det å finne fugl bare en av flere oppgaver og dermed mister hun fokus. Men kommer hun over fugl er det ikke tvil om hva det dreier seg om. Da viser hun at hun er en stående fuglehund. Så hun kan altså glimte til og vise riktig så flotte jaktegenskaper. Det blir bare for ustabilt. Generelt gikk det igjen at det manglet noe på intensitet, fart og søksbredde. På fem prøver ble Kira i snitt bedømt som vist i tabellen under. 42

44 Egenskap Ønsket egenskap karakter Bedømning Snitt karakter Jaktlyst Særdeles høy intensitet 6 Moderat intensitet 3 Fart Særdeles stor fart 6 God fart 3 Selvstendighet Helt selvstendig 6 Helt selvstendig 6 Søksbredde Utmerket søksbredde 4 Moderat søksbredde 2 Reviering Utmerket reviering 4 Tett reviering 3 Samarbeid Utmerket samarbeid 4 Bra samarbeid 3 Da jeg reiste hjem fra siste jaktprøve hadde jeg mistet mye av piffen og lysten til å prøve mer. Heldigvis hadde jeg avtalt trening på Sando 30. november. Jeg håpet det skulle bli en opptur og det ble det. Da var hun der hun pleide å være. Var i slipp med en setter som hadde fått 2AK i Vestfold. Kira lå ikke da noe tilbake med hensyn til fart og format. Men dette er jo hjemmebane og hun har positiv erfaring med at her kan hun finne fugl. Alt i alt er det vel det det dreier seg om erfaring. Det er det ikke alltid så lett å skaffe seg for en byhund. Nettopp for å få sikker erfaring hadde jeg meldt meg på fasanjakt på Bynsberg Herregård i Säffle. Jakten hadde jo vært elendig så langt og jeg tenkte at det ville være den eneste anledningen jeg ville få til å felle fugl både for meg og Kira. Det ble en vellykket tur. Der viste Kira at hun kunne jakte. Selv om intensiteten der heller ikke var den høyeste. Men hun holdt etter jaktleders mening oppvisning i fuglearbeid og var en meget god jakthund. Det var kanskje ikke så rart. Der nede lå jo eimen av fasan tjukt over jordene. Det skal kanskje ikke til så mye for å få tenning da, tenker jeg. Fasanjakt. 43

45 Ja, trening lønner seg! Av Sissel Jerve Brus og jeg deltok med stort hell på fem apportprøver før vi tok sommerferie. Til tross for gode resultater, fem førstepremier på fem starter, så hadde vi litt å jobbe med. Vi fikk mange åttere og hovedårsaken til det var litt dårlig grep på fuglen, gjerne vingegrep i vann, og småruskete og raske avleveringer. På apportprøver er det slik at førstepremien går fra 8-10 i karakter. Og jeg ville jo gjerne ha så høy karakter som mulig. Så da vi dro på sommerferie, så var ulike apportgjenstander med. Det første målet ble å lære lære Brus å ta bedre grep i Brus har pakket til ferien. vannet, og da brukte jeg rett og slett en litt stor dummy av gummi. Da måtte han gape litt ekstra for å få godt tak på den. Så ble det testing med fugl etterhvert for å sjekke at dummytreningen virket. Og det gjorde den. Apporttrening med stor dummy i nedlagt kalkbrudd på Gotland sommeren Vi har trent mye på å bære og holde fast. Han skal bære mens han går og løper ved siden av meg, etter meg eller til meg, opp og ned trapper og selvfølgelig ute i forskjellige typer terreng. Det er en fin øvelse å legge inn når man er på tur. Fra starten av hadde vi trent direkte avlevering til min høyre hånd. Det gjorde at vi fikk litt for raske avleveringer, av og til virket det som om Brus kastet fuglen inn i hånden min. Så dette måtte vi gjøre noe med. Det andre målet mitt ble derfor å få ham til å sette seg foran meg og holde fuglen fast til jeg ga kommando «takk». Jeg vil fortsatt ha godt tempo inn til meg med fuglen, men mer kontrollert enn før. Vi trente noen ganger kun på å sitte, holde 44

46 fast og avlevere. For meg er det viktig at han kan holde fast til jeg gir kommando med ord. Han skal altså ikke slippe selv om jeg fører hånden ned for å ta imot fuglen. Dette var momenter det gikk fort å trene inn. Men de må vedlikeholdes. Det er viktig å opprettholde fokuset på de ulike delene i apporttreningen, derfor trener vi på ulike momenter som gripe, holde, bære og avlevere. Vi trener mer på momenter enn hele øvelser, men må jo også legge inn søk av og til. I åpen klasse skal hundene finne to fugler i søksøvelsen. Derfor har vi en god stund også trent på å finne mer enn én dummy eller fugl. Jeg tror variasjon er viktig, slik at Brus ikke vet om det er en, to eller kanskje fire apporter han må finne. Faksimile fra bladet Fuglehunden om Østmarkaprøven. Og ja, treningen har vært vellykket! På sesongens siste apportprøve for vår del, Østmarkaprøven 24. august, fikk Brus 10 på begge øvelsene; søk apport og vannapport. Han ble også prøvens beste unghund. Han gjorde alt som han skulle og akkurat sånn vi hadde øvd på. Nå gleder vi oss til å ta fatt på utfordringene som kommer i åpen klasse. I søksøvelsen skal han finne to fugler, men søket mener jeg vi har ganske god kontroll på. Vannapporten blir mer krevende med skudd og at fuglen kastes fra båt et godt stykke unna. Spor har vi ikke trent særlig på, så vi har nok å bryne oss på framover. Vi kommer nok til å delta på et nytt apportkurs til slik at vi får den starten vi trenger. 45

47 Europeisk vizslacup 2015 Av Sissel Jerve Dette årets Europacup foregikk i Nederland september. Åtte land stilte lag og igjen gjorde danskene det veldig bra og ble Europamestere som lag. Sofie Skovly og hennes Charlie (Thasjani's Gismo) ble Europamester individuelt for andre år på rad. Her er Sofies egen beskrivelse av siste konkurransedag: «Sidste konkurrencedag forløb helt perfekt for os. Charlie fik Excellent og CACIT. Han gik fantastisk og fandt fugl til sidst på grund af en dommer der brændende ønskede at se Charlie tage stand og afvikle den. Han udtalte bagefter, at han siden sin start som dommer i 1992, Charlie (Thasjani's Gismo) aldrig havde set så velført og lydig hund, og det var hans største fornøjelse at få lov at opleve os som dommer. Charlie blev dermed dagens bedste hund, prøvens bedste hund og holdvinder. Eneste hund med Excellent og CACIT. Det svenske laget gjorde det også meget bra og ble til slutt nummer tre. Dette ble rekkefølgen til slutt: 1. Danmark 2. Storbritannia 3. Sverige 4. Nederland I 5. Tyskland 6. Nederland II 7. Frankrike 8. Tsjekkia For fullstendig resultatliste og flere bilder, se den nederlandske vizslaklubbens hjemmeside: Det danske laget med Europamester Sofie Skovly i midten. 46

48 Nordisk vizslacup Av Sissel Jerve, bilder fra Facebooksiden til Nordisk vizslacup Tidlig i 2015 tikket det inn en hyggelig e-post fra Sverige. For første gang ble det invitert til en nordisk vizslacup i form av et fältprov eller en lavlandsprøve som det blir på norsk. Initiativtakerne var Berit Olsson og Catarina Wik. Cupen skulle foregå helgen september på Ervalla gård i Örebro. Prøven skulle arrangeres etter svenske regler og det betyr at man må ha godkjente resultater på apportprøver før start. Jeg fikk i alle fall et fint mål å trene mot og satset Catarina Wik, Berit Olsson og Malin Laitinen de som organiserte cupen. på flere apportprøver utover sommeren og høsten. Da prøvehelgen kom viste det seg at Brus og jeg var den eneste norske ekvipasjen som var påmeldt. Det var flere som hadde klart apportkravene, men som av andre årsaker ikke kunne stille opp i år. Dommer Lars Karlsson, sekretær Inger Ericsson, dommer Ingemar Roselin, Catarina Wik og Berit Olsson. 47

49 Brus er foreløpig UK-hund og har ikke fått så veldig mye erfaring med fugl akkurat. Vi var noen turer på fjellet i løpet av høsten, blant annet en treningshelg på Hovden med Fuglehundskolen. Det ble ikke spesielt vellykket for vår del, da det var ekstremt lite fugl i terrrenget og Brus ble mer opptatt av makkerne sine i stedet. Heldigvis fikk jeg som sistemann være med på en treningshelg helgen før cupen skulle være, til og med på samme sted som cupen. Da fikk Brus noen fine sitausjoner på rapphøns, men var fortsatt av og til mer opptatt av makkerne. Brus i aksjon på Ervalla helgen før cupen. Ja, han stoppet! Foto: Catarina Wik. Det viste seg at finnene hadde et eget arrangement samme helg som cupen, så årets deltagere kom fra Sverige (14), Danmark (3) og Norge (1). Det ble mulighet for å starte også fredag 18. september og flere svensker benyttet anledningen til det. Til tross for kraftig regnvær den dagen ble det noen gode resultater og Kristina Pettersson med Madarasz Rakel ble dagens beste ekvipasje med en 2 ÖKL (öppen klass). Madarasz Rakel. 48

50 Da jeg var på plass i Ervalla lørdag formiddag møtte jeg et par litt mutte danske ekvipasjer; både Per Stoubys Kenzo og Sofie Skovlys Charlie var ute av dagens konkurranse etter å ha løpt etter fugl som lettet. Lørdagens deltagere. Foto: Catarina Wik. Jeg var tilskuer resten av lørdagen og det var mange gode hunder å se og lørdagens beste ekvipasje ble danske Thommas Matthisen med hunden Sally. Det er mye venting på en prøve og som tilskuer er det ikke alltid at man ser så mye selv om prøven går på åpne jorder. Som en av de svenske sa det litt ironisk til en venn han snakket med på telefonen: - For en fantastisk publikumssport! Her går man hele dagen på et sølete jorde og ser ingenting! ;-) Kvelden ble avsluttet med en felles grillmiddag hvor alle hadde medbragt mat og drikke. Hyggelig samvær og loddsalg med mange fine premier ble en fin avslutning på en flott prøvedag. Jeg hilste forsamligen fra den norske klubben og Norge vant i alle fall i antall premier på loddtrekningen (at jeg kjøpte flest lodd trenger vi ikke si høyt)! Søndagen fikk vi tidlig en oppvisning i fuglearbeid ved Per Stoubys Kenzo. Kenzo sørget for å ta stand på det som viste seg å være et rapphønskull, 30 meter fra oss som så på. Så her ble det publikumsvennlig likevel! Kenzo gjorde alt som han skulle og Per var veldig fornøyd. Så var det min og Brus sin prøvedebut. Vi fikk første slipp sammen med en annen ung vizslahanne og de sprang først litt rundt hverandre for å sjekke hverandre ut, men deretter var det hver for seg. Brus slapp seg ikke så langt ut og fikk ikke til noe før makker fant fugl etter 7-8 minutter. Makker gjorde som han skulle og slippet var over. Brus gikk for smått, men skulle få en sjanse til siden han var så ung. Slipp to ble med en eliteklassehund som ble litt for interessant for Brus. Denne gangen en tispe. Han måtte innom henne flere ganger og 49

51 søkte ikke selvstendig nok. Etter å ha fått tilsnakk for å henge på makker, gikk Brus enda trangere og så måtte han avreagere ved å leke seg litt med å kaste gress i været. Dommer så ikke dette, men da valgte jeg å trekke oss. Så da ble vi tilskuere resten av dagen og fikk se litt av hva Sofie Skovly og Charlie får til. Vi fikk ikke sett noen fuglesituasjon, da var vi for langt unna, men det var likevel en oppvisning i føring av hund vi fikk se. Eva Kits Nilsson gjordet det også veldig bra med sin Freya. Men det ble til slutt Sofie og Charlie som stakk av med seieren og dermed tittelen Nordisk mester. Det blir litt venting. Foto: Catarina Wik. Resultatene fra søndagen: Thasjani's Gismo (Charlie / Sofie Skovly, NORDIC WINNER + Dagens Bästa 1-Price Elit Michen's Kenzo / Per Stouby 1-Price Elit, Dagens Bästa-2 Best youngster Busvizslans Grouse Gismo / Louise Guevara, NORDIC WINNER YONGSTER + Dagens bästa Unghund 2-Price Ukl Busvizslans Famous Freya / Eva Kits Nilsson 1-price Elit, NORDIC WINNER -2 I'esther du Chateau des Monedieres / Maria Fredriksson 2-Price Ökl Busvizslans Famous Fredde / Eva Kits Nilsson 2-Price Ökl Qvistorf Kinga / Thommas Søndnergaard Matthisen EG Elit Busvizslans Famous Fanny / Stefan Begall EG Ökl Rostam / Laszlo Nagy EG, Ökl Roughshoot I m On Fire (Brus) / Sissel Jerve EG, Ukl, NORDIC WINNER -3 Vadoca Kardemumma / Stefan Lund 2-Price Elit 50

52 Som dere kan se, så står også Brus på listen her, som en vinner til og med(!), men det ble altså ikke noe resultat for vår del. EG er forkortelse for «ej godkänd». Men her var vi alle vinnere egentlig, på denne første nordiske vizslacupen. Alle fikk diplomer og premier og siden Brus og jeg var den eneste norske ekvipasjen, fikk vi også med oss ekstrapremier som vinflaske med spesialdesignet etikett. Arrangørene hadde lagt ned mye arbeid i å skaffe premier og hadde virkelig fått mye fint! Nordiske vinnere! Fra venstre: Sissel Jerve med Brus, Sofie Skovly med Charlie, Eva Kits Nilsson med Freya og Louise Guevara med Gismo. Svenskene har bestemt seg for å arrangere cupen også neste år. Det blir antagelig samme helg som i år, så det er bare å legge seg i hardtrening for neste års cup. Husk at hunden må ha godkjente resultater på apportprøve før den stiller til start. Jeg håper flere fra Norge ønsker å ta turen neste år. Det fint an bare å være tilskuer også. Og det er veldig hyggelig å knytte kontakter med vizsla-entusiaster i andre nordiske land. Flott initiativ fra svenskenes side dette! For mange flere bilder og fullstendige restultater, gå inn på FB-siden til Nordisk Vizsla Cup: ww.facebook.com/nordicvizslacup. Denne siden er åpen for alle, så du trenger ikke være medlem av FB for å se den. Fint å få med seg en sånn hjem! Foto: Catarina Wik. 51

53 Utstilling Europaustillingen 2015 Av Sissel Jerve Det var påmeldt 27 korthår og 4 strihår og de kom fra mange land, blant annet Norge, Sverige, Finland, Ukraina, Romania, Russland, Ungarn og Italia. På denne utstillingen ble det ikke skrevet kritikker, så bedømmingen gikk raskt. Det var tre korthår vizsla fra Norge med. Kira til Jon-Sverre Torp fikk Very Good, Halston Destiny til Marianne Steinsrud og min egen Roughshoot I m On Fire fikk begge Excellent og ble nummer to i hver sin klasse. Vi som stiller i Norge og Sverige er ikke helt vant til at handlere (de som viser hundene) prøver å ødelegge for hverandre, men det ble vi utsatt for her. Et eksempel: en russisk handler førte sin hund helt opp i baken på min slik at han ble forstyrret når dommeren skulle se hele klassen i trav. Handleren fikk tilsnakk av dommer, men hunden vant likevel klassen. Best i rasen korthår ble den ungarske hannhunden Especial Of Skyrocket, mens best i motsatt kjønn ble den rumenske tispen Givenchy Kievskie Kashtany. Best i rasen strihår ble tispen Zöldmali Joli fra Finland mens Arthur Zöldmali fra Italia ble best i motsatt kjønn. Begge hundene kommer fra samme oppdretter i Ungarn. For fullstendige resultatlister, se Det var få som rakk å ta bilder, men her er et fra kåringen av beste tispe. Berit Olsson nr to fra venstre med hunden Shadowfields Shima og Catarina Wik nr 3 fra venstre med hunden Andzar Success. 52

54 Norsk, dansk og nordisk vinner 2015 Av Sissel Jerve Min egen Brus har hatt en fantastisk utstillingssesong denne høsten og har fått med seg hele fem titler. På Hamar 17. oktober ble han norsk juniorvinner, norsk vinner og best i rasen. Han ble også plukket ut blant de seks beste i gruppefinalen, men ble ikke blant de fire som ble plassert. I Herning i Danmark 1. november ble han nok en gang kåret til beste hannhund og dermed fikk han titlene dansk juniorvinner og dansk vinner. Her ble han best i motsatt kjønn mens Catarina Wiks Andzar Success ble best i rasen (litt synd for danskene kanskje, at vi snøt dem for titlene). Brus fulgte opp i Stockholm 12. desember og ble nok en gang beste hannhund, denne gangen rett for nesen på sin onkel, Roughshoot Casper of Sweden! Her fikk han med seg tittelen nordisk vinner. Han var 8 dager for gammel til å gå i juniorklassen, men fikk i stedet med seg sitt første cacib (innstilling til internasjonalt championat) som han ikke kan få i juniorklasse. Catarina Wiks juniortispe Halston Everlasting Choice ble best i rasen i Stockholm. Brus fulle navn og titler er nå NJV-15 NV-15 DKJV-15 DKV-15 NORDV-15 Roughshoot I'm On Fire. Brus i gruppefinaleringen på Norsk Vinner-utstilling på Hamar. Foto: Roger Sjølstad. 53

55 Crufts 2016 Av Sissel Jerve I mars er det igjen tid for verdens største hundeutstilling Crufts som feirer 125 år i Crufts foregår i Birmingham i England og der har man mulighet til å få sett veldig mange vizsla på en gang regn med at det er påmeldte bare i korthårringen. Men Crufts er mye mer enn en utstilling det foregår ulike arrangementer og konkurranser hele tiden og det er et enormt utvalg av salgsboder der - du finner garantert en hel del du ikke visste at du bare må ha. Arrangementet er stort, man regner med at mer enn hunder kommer til å delta i Crufts foregår fra mars og gundoggruppen dømmes på fredag 11. mars. For den som har lyst til å stille ut der borte, så husk at alle hunder må kvalifisere seg for å delta. I Norge var det NKKs Drammensutstilling juli 2015 som var kvalifiseringsutstilling for Crufts 2016 og der klarte min hund, Roughshoot I m On Fire, å kvalifisere seg da han ble BIR (best i rasen). I skrivende stund er han påmeldt og planlegging av reisen er godt i gang. Fellesutstillingen 2016 Lørdag 30. april avholdes Fellesutstillingen på Hvaltjern i Fetsund. Fellesutstillingen er et samarbeid mellom raseklubbene i gruppe 7 og er den største utstillingen for stående fuglehunder i Norge. UVN er medarrangør og har vært det i flere år. Vi oppfordrer medlemmene både til å stille hund her og til å bidra med litt arbeid, for eksempel i kiosken. Det vil som tidligere være kiosk, apportkonkurranse, barn og hund samt gode muligheter til å se mange vakre hunder i gruppe 7. Elektronisk påmelding via NKKs DogWeb. Utstillingen står under «Hvaltjern, Norsk Breton Klubb» og påmeldingsfristen er 4. april Det blir også valpeshow for valper i gruppe 7. 54

56 Julehilsen fra Kennel Speldraget Kennel Speldraget ønsker alle valpekjøpere, samarbeidspartnere og vizslavenner en super jul og et innholdsrikt nytt år! Følg med på for planlagte kull m.m. 55

57 Mellom 09 og 17 Av Ian Gjertz Dolly Parton har en kjent sang som tar for seg hva man gjør fra ni om morgenen til fem om ettermiddagen. Sangteksten kan kanskje passe på oss som går på jobb, men hva med våre firbente venner? Hva gjør vizslaen din mens du er på jobb? De fleste av oss tar nok for gitt at vizslaen ligger og slumrer i vårt fravær. Gjerne hele dagen! En veterinær jeg kjenner fortalte meg at hunder kan sove opptil 16 timer i døgnet, og det stemmer godt med mitt inntrykk. Når jeg drar om morgenen ligger vizslaen Cilia og sover. Når jeg kommer hjem etter jobb står hun bedaglig opp av køyen for å motta meg. Et blikk rundt i huset tyder ikke på at det har foregått noe. Hunden hadde tydeligvis sovet sammenhengende trodde nå jeg. MEN sannheten viste seg å være en annen! Det første jeg merket var at det gjerne var mye barn som ropte utenfor huset vårt om morgenen. Jeg tenkte ikke nevneverdig over det, men da jeg var ute og gikk med hunden i bånd var det ikke uvanlig at voksne og barn pekte på hunden min. Jeg regnet med at det var fordi det er en vakker hund! Etter at noen av ungene fikk hilse på hunden oppdaget jeg årsaken til interessen. Cilia levde et dobbeltliv! Hun var kjent som "Hunden i vinduet". Jeg burde jo ha skjønt det ut fra snutemerkene på glasset! Cilia holder til i bokstuen vår. Der har hun buret sitt og går inn og ut som hun vil. Hun er tydeligvis nysgjerrig, for mens jeg er borte hopper hun opp på bokhyllen og kikker ut. Der sitter hun lenge og vel og er blitt et fast innslag for de forbipasserende, spesielt ungene på vei til og fra skolen. For det meste sitter hun, men noen ganger ligger hun flatt oppe på hyllen og nyter morgensolen! Verden sett fra en bokhylle. Hunden i vinduet. 56

58 Bilder fra leserne Fra Ria, Anette Baardsrud og Aleksander Viker, Oslo 57

59 Ian Gjertz og vizslaen Cilia viser hva livet til en vizsla kan bestå i 58

60 Fra Monica Hauan og Jan Egil Smuk, Kirkenes 59

61 Fra Henriette Fagerborg, Kirkenes Krispie (eier Monica Hauan) og Kuling (eier Henriette Fagerborg) etter sommerbad i Pasvikelva. Kuling og Storm (eier Henriette Fagerborg), Krispie, Thea og Multe (Eier Monica Hauan). 60