VizslaUlet. Nr. 2/ ÅRGANG, desember 2016

Transkript

1 VizslaUlet Nr. 2/ ÅRGANG, desember 2016

2 Om VizslaUlet Redaktør: Sissel Jerve Olav Nygards veg Oslo E-post: Innholdet i dette medlemsbladet står for de respektive forfattere/annonsørers regning, og er ikke nødvendigvis sammenfattende med redaksjonens eller UVNs syn. Artikler, bilder og alt som du synes kan passe i VizslaUlet kan sendes til: VizslaUlet@gmail.com. Frist for bidrag til neste utgave av VizslaUlet er 15. mai Forsidebildet: Speldraget s Gine og fører Bjørn Inge Slydahl ble historiske da de klarte en 2UK på høyfjellsprøven på Senja i august i år. Styret i UVN: Leder: Beate Eikesæth, beikesa@online.no Kasserer: Lise Frøyshov, lisefroy@hotmail.com Styremedlem: Ian Gjertz, ig@forskningsradet.no Styremedlem: Tore Blaschek, tore.blaschek@gmail.com Styremedlem: Sissel Jerve, sjerve@gmail.com Varamedlem: Erland Wolff, erwolff@online.no Varamedlem: Lillian Brendløkken, jahaslum@bbnett.no Valgkomite: Aleksander S. Viker Revisor: Bjørn Tennung Verv oppnevnt av styret: Avl og helse: Helga Bergholtz, helgabe@gmail.com Valpeformidler: Astri Norøy, noaswheaten@hotmail.com Jaktutvalg: Beate Eikesæth, beikesa@online.no Redaksjon/web/presse/markedsføring: Sissel Jerve, VizslaUlet@gmail.com UVNs hjemmeside: 2

3 Innhold Om VizslaUlet... 2 Lederen har ordet... 5 Redaktøren har ordet... 6 Nytt fra styret... 7 Årets hunder 2016 er din en av dem?... 7 Vizslatreff juni Avl og helse... 9 HD- og AD-statistikk 2016 ( )... 9 Vizsla Polymyositt... 9 Retningslinjer for godkjente avlshunder Avlskriterier Ungarsk Vizsla i Norge (UVN) Kennel Speldraget planlegger valper Endring i krav om behandling mot revens bendelorm Jakt og jaktprøver Resultater og kritikker fra jakt- og apportprøver Jaktprøver Apportprøver: Blodsporprøver Jakttrening i Rendalen Europa Cup i Italien EC2017 i Danmark i september Apport eller apport? Utstilling Norsk, Dansk, Nordisk og København-Vinner Crufts Fellesutstillingen Spesialutstillingen Ønske-vizsla Julehilsen fra Kennel Speldraget

4 Den geniale godbiten Fargerike reisemål Bokanmeldelse: Picking your performance puppy Boktilbud til UVNs medlemmer Vizsla i mange varianter Vizsla rules Bilder fra leserne Fra Ian Gjertz, Oslo Fra Lilian og Bjørn Tennung, Oslo Fra Ole Ringsby, Aurskog Fra Anette Baardsrud og Aleksander Viker, Oslo Fra Sissel Jerve, Oslo Medlemskap

5 Lederen har ordet Så var vi der igjen. Tid for julefeiring og snart nytt år med nye muligheter. Det har vært et godt år resultatmessig for rasen vår. Mange gode hunder som har stilt opp på aktiviteter i Se en oppsummering av kritikker og resultater i egen sak. Det er gøy at så mange har vist frem rasen på en god måte. Spenningen var stor i hele sommer for meg når det tikket inn gode resultater fra apportprøver rundt omkring i landet. Vizslaen har virkelig vist at den er en ypperlig apportør og en rase å regne med på apportprøver. Gratulerer til alle dere som har oppnådd gode resultater. Når høsten kom med sine feltprøver steg spenningen fra uke til uke, flere gode hunder stilte på lavland, skog og høyfjell. Ekstra gøy var det at vi også fikk en UK-premiering på høyfjell i løpet av høsten. Gratulerer så mye til Lillian og Bjørn Inge Slydahl som fikk 2 UK høyfjell på Speldraget s Gine. Gratulerer også til Monica Hauan og Jan Egil Smuk som fikk 2AK høyfjell på Speldraget s E-Multe. Det er godt at det er flere nå som viser frem vår gode rase og som tenker egenskaper ved avl. Hyggelig å se at så mange koser seg med vizslaen på jakt. Veldig koselig at dere legger ut bilder på vår Facebook-side og ikke minst sender inn bidrag til Ulet. Som leder av en raseklubb får jeg mange henvendelser av ulike slag, de fleste er svært hyggelige, men noen gjør meg litt fortvilet. Flere av henvendelsene gjelder omplassering av relativt unge hunder. Siste tilfelle en liten valp. Blir så trist av å høre om slikt og håper at de som velger å avle på sine hunder også har et opplegg for å følge opp sine valpekjøpere. Nå ser jeg frem til noen rolige dager sammen med familien med jule- og nyttårsfeiring. Håper på noen fine skiturer sammen med Lone. Ser frem til 2017 og gleder meg til er nytt aktivt år med UVN. Håper å se flere av medlemmene på de forskjellige aktivitetene som klubben arrangerer. Vi er allerede i gang med å planlegge Fellesutstillingen, Vizslatreff med spesialutstilling, årsmøte, festaften med kåring av årets hunder og treningssamlinger. Ønsker alle en fredelig jul og et godt nytt vizsla-år! Hilsen Beate 5

6 Redaktøren har ordet Som vanlig har en av mine hyggelige juleforberedelser vært å sette sammen en ny utgave av VizslaUlet. Vi har all grunn til å være stolte av bladet vårt! Tusen takk for alle bidrag! Akkurat nå har Brus og jeg en liten pause fra utstillinger og prøver. Men treningspause tar vi ikke. Det er nok av smådetaljer å pusse på og en hel del kan jo gjøres innendørs. Og hvis snøen fortsatt lar vente på seg, så vil vi nok benytte også denne romjulen til å trene blodspor. Og her i Oslo-området hvor jeg bor er det fortsatt fin-fine apporttreningsforhold ute. Det ble nok et fyldig blad denne gangen med rekordmange prøveresultater, stemningsrapport fra en av de danske deltakerne i årets Europacup for vizsla, en god beskrivelse av hvordan du selv kan lage de aller beste godbitene (vi har testet!) og en super artikkel om apporttrening. Den kommer jeg til å pugge! Fra innholdet ellers kan jeg nevne: o o o Informasjon om vizsla polymyositt Jakttrening i Rendalen Gleder og utfordringer med ønske-vizsla Det er ganske mange nye vizslaeiere nå og jeg ønsker meg enda flere bidrag fra dere! Hvordan ble livet med vizsla? Fortell i neste utgave av VizslaUlet da vel! Husk å ta bilder når du gjør noe med vizslaen din vi har alltid plass til flere bilder og historier! God lesning! God jul og godt nytt år! Vizslahilsen fra Sissel 6

7 Nytt fra styret Årets hunder 2016 er din en av dem? Klubben ønsker å fremme rasen på flere felt og har satt opp en del kriterier for å kåre årets hunder i regi av Ungarsk Vizsla i Norge (UVN). Dette er en uoffisiell kåring og titlene gjelder for Ungarsk Vizsla i Norge. Eier av hunden må være medlem av Ungarsk Vizsla i Norge og hund og eier må være bosatt i Norge. Vi kårer følgende: Årets jakthund (UK og AK) her samles poengene på jaktprøver Årets apporthund (UK og AK) her samles poengene på apportprøver Årets utstillingshund her samles poengene på utstillinger Årets viltsporhund her samles poengene fra vilt-(blod) og fersksporprøver. Poengene kan samles fra ordinære og bevegelige prøver. Hederspris - for hunder som utmerker seg på særegent vis (har ikke vært utdelt foreløpig) Videre har svenske Kennel Madarász ved Kristina Pettersson gitt klubben vår en vandrepokal som kan deles ut årlig. Prisen skal fremme avl og deltagelse på jaktprøver og bidra til at vizslaen videreutvikles som jakthund. Dette er altså en pris som skal gå til årets beste jakthund blant vizslaer bosatt i Norge. Fullstendige kriterier ligger på nettsidene våre. Vi ønsker at medlemmer stiller sine hunder og sender inn resultater, det er ofte ikke mye som skal til for å hente heder og ære, så send inn alle resultatene fra 2016 til Beate på e-post beikesa@online.no. 7

8 Vizslatreff juni 2017 Vi inviterer igjen til vizslatreff med spesialutstilling for ungarsk vizsla. Dato og sted: Helgen mai 2017 i Gjøvik ved Gjøvik vandrerhjem Hovdetun, Samme flotte sted som vi var i år. Litt fra programmet: Fredag 19. mai: Ungarsk aften - sosial kveld med god mat og drikke Lørdag 20. mai: Apporttrening med mer, årsmøte i UVN, festmiddag med utdeling av diverse priser Søndag 21. mai: Offisiell vizslautstilling med valpeshow for våre raser Mer informasjon kommer på nettsidene våre. Vi håper mange har mulighet til å delta! Velkommen! NB! Husk at saker til årsmøtet må være styret i hende senest 15. april Hilsen Styret i UVN 8

9 Avl og helse HD- og AD-statistikk 2016 ( ) Ni korthår er registrert importert til Norge i løpet av To kull er registrert i NKK, det ene født i 2015 (1 tispe, 3 hannhunder), det andre født i 2016 (6 tisper, 4 hannhunder). Tabellene under viser HD- og AD-resultater for korthår i løpet av året. Ingen strihår ble røntget, født eller importert i HD Resultat Antall A 3 B 3 C 3 D 2 E 0 Totalt 11 AD Resultat Antall Fri (0) 5 Påvist(1) 1 Totalt 6 Vizsla Polymyositt Av Helga Bergholtz. Vizslaeier, veterinær og leder av avlsrådet UVN Vizslaen kan på generelt grunnlag sies å være en sunn rase, og særlig her i Norge er vi ikke spesielt belastet med alvorlige arvelige lidelser, noe helseundersøkelsen UVN gjennomførte i 2014 bekreftet. Det betyr ikke at vi i all framtid vil være skånet for problemer. I og med at rasen er såpass liten som den er, er vi helt avhengig av å få inn blod utenfra, og med det kan det følge nye sykdommer som vi ikke tidligere har sett her. Vizsla polymyositt er en sykdom som har vært sett i mange land både i og utenfor Europa. Forekomsten er ikke veldig høy, men en må anta en god del mørketall på grunn av manglende diagnostisering. Det er en fortvilende sykdom for hund og eier og kan i mange tilfeller føre til at hunden må avlives. Vizsla polymyositt eller vizsla inflammatory polymyopathy (VIP) er en lidelse som medfører betennelse (inflammasjon) av muskulatur. Det er antatt å være en immunmediert lidelse, og det at sykdommen er overrepresentert i én rase og sett hos individer i nær slekt, tyder på at den er arvelig. Symptomene og alvorlighetsgraden kan variere og mange av symptomene kan forveksles med Eksempler på muskelsvinn i hode hos hunder med vizsla polymyositt. Venstre: før, høyre: etter. Lånt fra 9

10 andre sykdommer. Symptomene oppstår i forholdsvis ung alder (gjennomsnittlig ca 2,5 år). Typiske symptomer for vizsla polymyositt er problemer med å svelge, ekstrem sikling og muskelsvinn (særlig i hodet). Som regel oppstår svelgeproblemene først, og muskelsvinn kommer senere. Man kan også oppleve nedsatt utholdenhet og annerledes ganglag på grunn av muskelsvinn andre steder på kroppen. Ved undersøkelse hos veterinær, vil det kunne påvises megaoesophagus (forstørret spiserør), nedsatt bevegelighet i spiserør, muskelsvinn og forhøyede nivåer av kreatin kinase (CK) i blodprøver (kun i akuttfasen). Definitiv diagnose kan kun settes ved hjelp av muskelbiopsi. Vizsla polymyositt kan forveksles med enkelte andre sykdommer, og det er derfor viktig å utelukke myasthenia gravis og masticatory muscle myositis (MMM). Enkelte infeksjonssykdommer i muskulatur og kreft må også utelukkes. Hunder som får påvist sykdommen vil behandles med ulike immundempende medikamenter, blant annet prednisolon og azathioprine. Det er viktig å igangsette behandling tidlig, og fortsette behandlingen i lang tid, med meget gradvis nedtrapping. En bør også tilrettelegge for at hunden får i seg nok mat og vann ved å fôre med et fôr som er lett å svelge og har høyt energi-innhold. Det kan også hjelpe å fôre på skåler som står høyt. En fryktet følge av svelgproblemer er lungebetennelse på grunn av feilsynkning av mat, og ved å fôre høyt og i små måltider kan dette forebygges. Det er også viktig å behandle en eventuell lungebetennelse raskt. Det gjøres noe forskning på vizsla polymyositt, og det er blant annet funnet en assosiasjon mellom enkelte varianter av gener i DLA-familien (immunrelaterte gener) og sykdommen, men antakelig er andre gener og miljøfaktorer også involvert. Det er uansett ønskelig å få tatt DNA-prøver av alle hunder med påvist sykdom for å kunne lære mer om sykdommen og på sikt kanskje kunne få en gentest. Vizsla er generelt utsatt for immunmedierte lidelser som for eksempel immunmediert hemolytisk anemi, inflammatory bowel disease, polyartritt og allergier. Disse lidelsene bør sees i sammenheng, da man ofte kan se flere av disse hos samme hund og genetiske faktorer som er involvert kan være de samme. Det kan være vanskelig å unngå å få sykdommen hit til Norge all den tid vi faktisk må få noe arvemateriale utenfra og det ikke finnes en spesifikk gentest for sykdommen. Generelt vil det viktigste være å unngå innavl. Høy grad av homozygoti (det vil si liten variasjon i arvematerialet) gjør rasen mer sårbar for sykdommer. Ved import eller bruk av hunder fra utlandet i avl er det (som alltid) viktig å være nøye med å få oversikt over helsehistorikken i familien og unngå linjer der vizsla polymyositt er påvist eller mistenkt. Sist, men ikke minst, er det viktig å være åpen med oppdretter og vizslamiljøet dersom du får en syk hund. Da vil man kunne unngå å føre sykdommen videre og også få god hjelp og støtte. Vil du lese mer, står det mye nyttig informasjon her:

11 Retningslinjer for godkjente avlshunder Avlshundliste opprettes over norskeide vizslaer som har oppnådd UVNs fastsatte avlskriterier som du finner under. At en hund er med på listen innebærer ikke at en parring med denne hunden automatisk blir anbefalt av klubben. Avlskriterier Ungarsk Vizsla i Norge (UVN) Ungarsk vizsla er en liten i rase i Norge. Med en så liten populasjon er det viktig ikke å begrense genutvalget for mye ved å avle ensidig på enkelte dyr. Derfor vil vi i starten ikke stille altfor strenge krav til hundene som brukes i avl. Allikevel må vi ikke avle på dyr med egenskaper som er uønskede. Vi oppfordrer til å søke utenfor Norge ved søk etter hannhund til parring eller ved kjøp av valp. På den måten får vi øket det genetiske grunnlaget for rasen i Norge. Klubben fokuserer spesielt på helse, gemytt, eksteriør, bruksegenskaper og spredning av genmaterialet. Følgende kriterier er satt for at hunden skal bli anbefalt som avlstispe/-hannhund av klubben: Generelt Hunden må være registrert i Norsk Kennel Klub (NKK) eller tilsvarende organisasjon i hundens hjemland (dersom hunden ikke er norskregistrert) Hunden må være ID-merket (mikrochip eller øretatovering) Helse Hunden skal være frisk. Hunden må ha attest fra anerkjent avlesningsorganisasjon, (NKK, eller annen tilsvarende instans) for at den er røntget og avlest som A eller B (fri for HD). Gemytt Hunden må ha et normalt godt gemytt, uten anmerkninger på dette fra utstilling eller prøve. Eksteriør Hunden må ha minst 2 x Very Good på utstilling for 2 forskjellige dommere. Bruksegenskaper Hunden bør være premiert på jakt- eller sporprøve. Antall parringer Hunden må ikke ha mer enn 15 levende etterkommere i de nordiske landene. For å få en hund anbefalt som avlshund, må det fylles ut en egenerklæring om hundens helsestatus og andre opplysninger. I tillegg må kopi av stamtavle og HD-attest sendes med. Dersom begge partnere er kvalifisert etter disse kravene blir parringen anbefalt av UVN. Annet Anbefales: øyelysing og AD-røntgen (AD-røntgen kan tas samtidig som HD-røntgen) 11

12 Kennel Speldraget planlegger valper Kennel Speldraget planlegger kull etter: Mor: NO46178/11 Speldraget s E-Thea Far: FI28229/13 Cinkei Bicska (Uno) Thea:1 AK premie skog, 1 AK apport, 2 cert på utstilling, HD B Uno: 1 AK premie skog, 1 pr apport, 3 cert på utstilling, HD A Løpetid ventes på nyåret Kontakt Kennel Speldraget v/ Monica Hauan og Jan Egil Smuk dersom du er interessert i jakthund etter denne kombinasjonen. Telefon eller e-post moni-hau@online.no. Unos eier, Eveliina Isojärvi, Kemijervi, Finland, kan kontaktes på e-post eveliinaisojarvi@gmail.com. Thea Uno Thea og Uno. Uno Thea 12

13 Endring i krav om behandling mot revens bendelorm Sakset fra Norsk Kennel Klub, Fra 1. januar 2017 endres krav til behandling av hunder som skal være med på utenlandsreiser. Det er ikke lenger mulig å engangs-behandle hunder mot revens dvergbendelorm i Norge før korte turer til utlandet, melder Mattilsynet. -Du må nøye vurdere om hunden behøver å være med på korte turer, altså noen få timer, eller om den kan bli hjemme i Norge, sier Ole-Herman Tronerud, seniorrådgiver i seksjon dyrehelse i Mattilsynet. Endringene av krav til hvor behandling av hunder mot revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis) kan finne sted innebærer at: Hunder som skal reise til Norge må behandles i utlandet timer før innreise til Norge. (Behandlingsalternativ i Norge, når du kommer fra EU, omtales under.) Behandlingen må gjennomføres hos veterinær, som også må bekrefte behandlingen i hundens kjæledyrpass. Hvis du reiser direkte fra land hvor revens dvergbendelorm ikke finnes (Storbritannia, Irland, Finland og Malta), trenger du ikke behandle hunden. Revens dvergbendelorm er en parasitt som er ufarlig for hund og rev, men kan være dødelig for mennesker som smittes. Parasitten finnes ikke i Norge, og det er viktig at den ikke etablerer seg her. Dette er bakgrunnen for de strenge reglene som gjelder, og grunnen til at du som hundeeier må følge reglene. Husk også at hunder kan ta med seg andre uønskede parasitter og smittestoff fra utlandet. Les mer om disse her. Mattilsynet har fram til nå tolket regelverket slik at behandlingen kunne foretas i Norge før avreise, og at man deretter kunne gjennomføre en reise med hunden innenfor et tidsrom på fem dager, uten ny behandling før retur til Norge. Denne fortolkningen må nå innskjerpes slik at man ikke lenger kan gjennomføre behandlingen på denne måten. Dette betyr at behandlingen skal skje i landet hunden reiser fra, før ankomst til Norge. Hunden kan ikke engangs-behandles i Norge før utreise, innenfor de 120 timene før retur til Norge. Felles EU-regelverk -Når det gjelder transport av kjæledyr har Norge felles regler med EU og vi ønsker nå å benytte det handlingsrommet som ligger i regelverket for å få en faglig best mulig løsning for de hundene som ankommer Norge, sier Tronerud. Høyst 120 timer og minst 24 timer før planlagt innførsel skal hunden behandles mot revens dvergbendelorm. For å hindre at hunden blir smittet på nytt etter at behandlingen er gitt, bør tabletten gis så nær opptil 24 timer før innførsel som mulig. Tablettene virker på de parasittene som er i tarmen og har effekt kun i få timer. De beskytter med andre ord ikke hunden mot ny smitte med bendelorm i utlandet. Hvis hunden er behandlet tidligere enn 24 timer før innførsel og hunden etter det har oppholdt seg i skog og mark, der smittefaren er størst, anbefaler Mattilsynet at hunden får en ekstra behandling etter at den er tilbake i Norge. Denne ekstra behandlingen kan eier utføre selv. 13

14 Alternativ til behandling timer før innreise til Norge, hvis du kun reiser innenfor EU/EØS: Et alternativ til å behandle timer før innreise til Norge fra EU, er at hunden behandles to ganger med minimum én dag og maksimum 28 dagers mellomrom, før avreise. Dette er ikke mulig for hunder som kommer fra land utenfor EU/EØS (tredjestater). Behandlingen må deretter løpende bli gjentatt innenfor et tidsrom på maksimum 28 dager etter forrige behandling. Det må gis avsluttende behandling etter hjemkomst. Samtlige behandlinger må være gitt av veterinær, og må være bekreftet av veterinær i hundens kjæledyrpass. Denne behandlingen kan gjennomføres i Norge. Når du krysser grensen inn til Norge med hunden må det, med dette alternativet, være dokumentert i kjæledyrpasset at hunden har blitt behandlet minst to ganger i løpet av de siste 28 dagene. Prinsippet bak denne 28-dagersregelen er at man unngår at bendelormeggene utvikles til voksne mark som kan smitte videre. Derfor er det også veldig viktig at den siste behandling foretas i Norge innen 28 dager etter forrige behandling. Samtlige behandlinger må bekreftes av veterinær i hundens kjæledyrpass. Dersom det har gått mer enn 28 dager siden hunden sist ble behandlet, gjelder regelen om at hunden må behandles timer før innreise til Norge. Alternativt må du starte nye, gjentatte behandlinger av hunden med et maksimalt intervall på 28 dager. Hva gjør jeg hvis jeg skal ha med hunden til Sverige og vi blir der i mindre enn ett døgn? Det er ikke lenger mulig å ta med hunden på turer kortere enn 24 timer uten å ha gjennomført to behandlinger i Norge med minimum én dag og maksimum 28 dagers mellomrom, samt avsluttende behandling etter siste hjemkomst. I utgangspunktet bør du også vurdere om hunden i det hele tatt behøver å være med. I Sverige kan en hund etterlates maksimum 3 timer i bil. Les mer om varmeutvikling i bil her. Dersom du skal til utlandet på en enkelttur må du sørge for at hunden får behandling hos veterinær i landet du reiser til, timer før du krysser grensen inn til Norge. Hva er den enkleste måten å ta med hunden til hytta i Sverige eller Danmark? For de som reiser ofte til Sverige eller andre europeiske land hvor revens dvergbendelorm finnes, vil det enkleste være å løpende behandle hunden med maksimalt 28 dagers mellomrom. På denne måten kan hunden reise til disse landene og returnere til Norge uten den spesifiserte behandlingen timer før innreise til Norge. Behandlingene må bekreftes av veterinær i hundens kjæledyrpass. Dette vil også føre til færre behandlinger for hunden og færre besøk hos veterinæren, dersom man i snitt reiser oftere enn én gang i måneden. Det vil ofte være gunstig å benytte medikamenter med et enkelt virkestoff for å forebygge resistensutvikling hos parasitten. Snakk med din veterinær om alternativer. 14

15 Jakt og jaktprøver Resultater og kritikker fra jakt- og apportprøver Av Beate Eikesæth Her kommer en oppsummering av mottatte kritikker for jaktprøver, apportprøver og sporprøver. Ikke alle kritikkene blir sendt inn av prøveleder, så vi oppfordrer alle som har vært på prøve til å sende inn en kopi av kritikken dersom man ønsker å få dette publisert. Bruksegenskapene er en viktig faktor for avlsarbeidet, og en pekepinn på hvor rasen er på vei. Vi minner om klubbens retningslinjer som du finner foran i bladet under Avl og helse. UVN ønsker å oppmuntre til prøvedeltagelse, så derfor legger vi kun ut jaktprøvekritikker hvor hund har minimum 3 i jaktlyst, noe som normalt kan gi premie dersom hunden kommer i fugl og ellers gjør alt riktig. Har du deltatt på prøve og fått en god kritikk med under 3 i jaktlyst som du gjerne vil dele med andre, er det bare å gi beskjed så tar vi det med neste gang. Kritikker og resultater kan sendes til Beate på e-post beikesa@online.no. Jaktprøvekritikkene: Hundene bedømmes for jaktlyst, fart, selvstendighet, søksbredde, reviering og samarbeid. På skog dømmes ikke selvstendighet. Tallkarakterene går fra 1-6. For de 3 første egenskapene er høyeste tallverdi 6 ønskelig eller best. For de 3 siste egenskapene er tallverdi 4 ønskelig eller best. Det føres også opp om hunden har hatt stand og om den har hatt sjanse på fugl. I tillegg vurderes fuglearbeidet med tallkarakterer for presisjon 1-4, hvor 4 er best og for reising 1-6, hvor 6 er best. Apportprøver: I UK prøves hunden på vann og søk. I AK er vanskelighetsgraden betydelig større med 3 øvelser. Vann, søk med 2 fugler og spor. På vannet skytes det i AK, men ikke i UK. Det settes tallkarakterer fra 1-10 på øvelsene hvor 10 er best og 4 er laveste ståkarakter. I tillegg settes det tallkarakterer for vannpasjon 1-5 hvor 4 er best, svømmeferdigheter 1-3 hvor 3 er best, søkintensitet 1-4 hvor 4 er best og sporintensitet 1-4 hvor 3 er best. Fullkombinertprøve: Dette er en svært krevende prøveform hvor hunden først må gå til premiering på skog før den samme dag skal prøves i apportgrenene. Hunden blir altså først bedømt på vanlig jaktprøve og blir innstilt til en premieringsgrad, for så å gjennomføre alle 3 øvelsene i apport. 15

16 Jaktprøver Pasvikprøven, 19/8-16 (Skogsfuglprøve) Speldraget s E-Multe Eier: Monica Hauan, fører: Jan Egil Smuk Multe starter ut i meget stor fart, fin stil, flott aksjon. Terrenget dekkes på en meget god måte i god kontakt med fører. Multe jakter dagen ut på samme meget gode måte uten å komme for fugl. Slipptid: 70 min Jaktylst: 4 Fart: 4 Søksbredde: 4 Reviering: 4 Samarbeid: 4 Speldraget s E-Thea Eier: Monica Hauan, fører: Monica Hauan Thea går et søk i stor fart og høy intensitet. Dekker anvist terreng med utmerket reviering og søksbredde i god kontakt med fører. Stand, går på og finner utgang på beitefot som følges lenge. Stand, reiser kontrollert tiurkyllinger, forfølger friskt i oppflukt og skudd. Fuglebehandling: Presisjon:1, Reising:4 Slipptid: 25 Stand: 1 Jaktylst: 5 Fart: 4 Søksbredde: 4 Reviering: 4 Samarbeid: 4 Pasvikprøven, 20/8-16 (Skogsfuglprøve) Speldraget s E-Multe Eier: Monica Hauan, fører: Jan Egil Smuk Multe viser oss et noe variert søk med enkelte gode slag, fin lett livlig aksjon. I varmen trives hun ikke og modererer seg betydelig og avsluttes. Slipptid: 25 Jaktlyst: 3 Fart: 3 Søksbredde: 2 Reviering: 2 Samarbeid: 3 16

17 Speldraget s E-Thea Eier: Monica Hauan, fører: Monica Hauan Thea jakter utmerket og får med seg mye terreng i side og dybde. God kontakt. I helt stille og varmt sporer Thea på ei myr, tar stand, går frem på ordre uten å presentere fugl. Senere stand i myrkant, rype letter, det skytes og Thea blir for urolig og utgår. Fuglebehandling: Presisjon: 4 Slipptid: 35 Jaktlyst: 5 Fart: 5 Søksbredde: 4 Reviering: 4 Samarbeid: 4 Pasvikprøven 21/8-16 (Skogsfuglprøve) Speldraget s E-Multe Eier: Monica Hauan, fører: Jan Egil Smuk Multe går et søk i stor fart og litt variabel intensitet. Får god bredde og fremdrift i varierende vind i god kontakt med fører. Modererer seg senere og avsluttes. Slipptid: 40 Jaktlyst: 3 Fart: 3 Søksbredde: 3 Reviering: 3 Samarbeid: 4 Speldraget s E-Thea Eier: Monica Hauan, fører: Monica Hauan I tett skog starter Thea ut i meget stor fart, fin stil, flott aksjon. Terrenget dekkes på en meget god måte i god kontakt med fører. Thea fortsetter dagen ut på samme meget gode måte uten å komme for fugl. Slipptid: 85 Jaktlyst: 4 Fart: 4 Søksbredde: 4 Reviering: 4 Samarbeid: 4 Senjaprøven, 27/8-16 (Høyfjellsprøve) Speldraget s E-Multe Eier: Monica Hauan, fører: Jan-Egil Smuk Multe jakter meget godt, får med seg masse terreng i bredde, noe mer fremdrift ønskelig. Multe fortsetter sitt meget gode søk i god kontakt med fører, senere stand, makker kommer inn og løfter 17

18 rypekull, Multe står enda og på reisingsordre går Multe villig på og reiser rype og er rolig i oppflukt og skudd, på utredning støkker Multe rypekull og er rolig. For sin prestasjon i dag tildeles Multe en velfortjent 2 AK. Fuglebehandling: Presisjon: 4, Reising: 5 Slipptid: 20 Stand m/makker: 1 Makkers stand: 1 Sjanse på fugl: 1 Jaktlyst: 4 Fart: 4 Selvstendighet: 6 Søksbredde: 4 Reviering: 3 Samarbeid: 4 Premie: 2 AK Høyfjell Speldraget s E-Multe. Speldraget s E-Thea Eier: Monica Hauan, fører: Monica Hauan Thea starter i stor fart. Dekker terrenget greitt i samarbeid med fører. Stand, Rype letter og Thea går etter utgår. Slipptid: 12 Sjanse på fugl: 1 Jaktlyst: 5 Fart: 5 Selvstendighet: 6 Søksbredde: 4 Reviering: 4 Samarbeid: 4 Speldraget s Gine Eier: Lillian Høyen Slydal, fører: Lillian Høyen Slydal Starter moderat. Tas av fordi Gine er for opptatt av makker. I senere slipp går Gine svært bra og selvstendig. Har gjentatte sjanser på fugl i sitt 2 slipp. Siste slipp stand, reiser villig rype, rios. Har gått meget godt i dag og får 2 UK. 18

19 Speldraget s Gine Fuglebehandling: Presisjon: 4, Reising: 6 Slipptid: 88 Stand m/makker: 1 Sjanse på fugl: 3 Jaktlyst: 5 Fart: 4 Selvstendighet: 6 Søksbredde: 3 Reviering: 4 Samarbeid: 4 Premie: 2UK Høyfjell Speldraget s G-Krispie Eier: Monica Hauan, fører: Monica Hauan Krispie går svært godt, dekker terrenget meget godt i god kontakt med fører. Fortsetter dagen ut sitt meget gode søk. Slipptid: 70 Jaktlyst: 5 Fart: 4 Selvstendighet: 6 Søksbredde: 3 Reviering: 4 Samarbeid: 4 19

20 Senjaprøven 28/8-16 (Høyfjellsprøve) Tre fra Speldraget: Krispie, Thea og Gina på Senjaprøven. Speldraget s Era Eier: Bjørn Inge Slydal, fører: Bjørn Inge Slydal Era starter ut i god fart, fin stil i god kontakt med fører. Noe meir bredde og framdrift ønskes. Senere i slippet støkker Era rype og forfølger friskt. Slipptid: 10 Sjanse på fugl: 1 Jaktlyst: 3 Fart: 3 Selvstendighet: 6 Søksbredde: 3 Reviering: 2 Samarbeid: 2 Speldraget s E-Multe Eier: Monica Hauan, fører: Jan-Egil Smuk Multe starter ut meget bra. Dekker terrenget i lett aksjon i god kontakt med fører. Bruker vind og terreng fornuftig. Finnes i stand. Når fører kommer til letter rype presist foran Multe som blir for urolig. Fuglebehandling: presisjon: 4 Slipptid: 30 20

21 Jaktlyst: 4 Fart: 4 Selvstendighet: 6 Søksbredde: 3 Reviering: 3 Samarbeid: 5 Speldraget s E-Thea Eier: Monica Hauan, fører: Monica Hauan Thea starter ut i et godt jaktsøk i god kontakt med fører. Finnes i samstand med makker. Reiser djervt rypekull. Det skytes og Thea forfølger friskt. Utgår. Fuglebehandling: Presisjon: 4, Reising: 6 Slipptid: 10 Stand m/makker: 1 Jaktlyst: 4 Fart: 4 Selvstendighet: 6 Søksbredde: 3 Reviering: 4 Samarbeid: 4 Kautokeinoprøven 2/9-16 (Høyfjellsprøve) Speldraget s E-Multe Eier: Monica Hauan, fører: Monica Hauan Multe går et noe ujevnt søk med enkelte gode slag, større intensitet og terrengdekkning er ønskelig. Noe overdrevet kontakt med fører. Fortsetter i sine senere slipp som første. Stand i andre slipp uten å kunne presentere fugl. Slipptid: 55 Tomstand: 1 Jaktlyst: 3 Fart: 3 Selvstendighet: 3 Søksbredde: 2 Reviering: 3 Samarbeid: 2 Kautokeinoprøven 3/9-16 (Høyfjellsprøve) Speldraget s E-Thea Eier: Monica Hauan, fører: Monica Hauan Thea starter ut i god fart, fin stil, lett aksjon i god kontakt med fører. I tett biotop blir Thea noe opptatt av beitefot og mangler noe intensitet og effektivitet. Senere i slippet jakter Thea dels meget godt. Thea fortsetter et godt søk dagen gjennom uten å lykkes selv om det var noen sjanser i dag. 21

22 Slipptid: 65 Makkers stand: 2 Sjanse på fugl: 1 Jaktlyst: 3 Fart: 3 Selvstendighet: 6 Søksbredde: 2 Reviering: 3 Samarbeid: 3 Sekundering: 1, Spontan Kautokeinoprøven 4/9-16 (Høyfjellsprøve) Speldraget s E-Multe Eier: Monica Hauan, fører: Jan-Egil Smuk I åpent fjellterreng jakter Multe godt i stor fart og lett livlig aksjon. Fører av Multe velger å avslutte avprøvingen. Slipptid: 10 Jaktlyst: 3 Fart: 3 Selvstendighet: 6 Søksbredde: 3 Reviering: 3 Samarbeid: 4 Speldraget s E-Thea Eier: Monica Hauan, fører: Jan-Egil Smuk I åpent fjellterreng jakter Thea godt mangler noe bredde og dybde i søksopplegget. Senere velger fører å trekke Thea fra avprøvingen. Slipptid: 20 Jaktlyst: 3 Fart: 3 Selvstendighet: 4 Søksbredde. 3 Reviering: 3 Samarbeid: 4 Speldraget s G-Krispie Eier: Monica Hauan, fører: Monica Hauan Krispie starter ut i god fart, fin stil og lett aksjon. Dekker variert terreng godt i god kontakt med fører. Senere befester Krispie sitt søk men har noe markering som hefter henne. Denne hunden lykkes ikke i dag og avsluttes med 0 premie UK. Slipptid: 85 Sjanse på fugl: 1 22

23 Jaktlyst: 3 Fart: 3 Selvstendighet: 5 Søksbredde: 2 Reviering: 3 Samarbeid: 3 Stangeprøven 24/9-16 (Skogsfuglprøve) Speldraget s E-Magdalone Eier: Beate Eikesæth, fører: Beate Eikesæth Magdalone starter forsiktig, men jakter godt etterhvert, mangler bredde og dybde, noe opptatt av fører. Går på fot og fester stand. Orrfugl letter presist foran Magdalone som blir for urolig. Fuglebehandling: Presisjon: 4 Slipptid: 15 Stand u/makker: 1 Jaktlyst. 3 Fart: 3 Søksbredde: 2 Reviering: 2 Samarbeid: 2 Stangeprøven 25/9-16 (Skogsfuglprøve) Speldraget s E-Magdalone Eier: Beate Eikesæth, fører: Beate Eikesæth Starter i et forsiktig søk på skog i god kontakt, noe mer intensitet og format ønskelig. Orrfugl letter i området. Senere slipp dabber av og utgår. Slipptid: 35 Sjanse på fugl: 1 Jaktlyst: 3 Fart: 3 Søksbredde: 2 Reviering: 2 Samarbeid: 2 Beate og Lone - Speldraget s E-Magdalone. Mjøsprøven 7/10-16 (Lavlandsprøve) Kira Eier: Ellen Wetlesen, fører: Jon-Sverre Torp Kira starter ut i meget god fart, fin stil og aksjon. Revierer både stubb og tetter meget bra i god kontakt med sin fører. Mister litt intensitet utover i slippet. Støkker rapphøner og respekterer. 23

24 Revierer fint på stubb, tar stand i kant. Justerer seg, går noe forsiktig på. Fasan letter noe upresist for Kira som blir for urolig og må utgå. Fuglebehandling: Presisjon: 3, Reising: 3 Slipptid: 27 Stand m/makker: 1 Sjanse på fugl: 1 Jaktlyst: 4 Fart: 4 Selvstendighet: 6 Søksbredde: 3 Reviering: 3 Samarbeid: 3 Vestfoldprøven 22/10-16 (Lavlandsprøve) Kira Eier: Ellen Wetlesen, fører: Jon-Sverre Torp Kira starter med å jakte godt og dekker det anviste terrenget på en god og fornuftig måte i god kontakt med fører. Har to sjans på fasaner som letter i område hvor Kira befinner seg. Senere en stand uten resultat. Støkker fasan som forfølges. Slipptid: 25 Tomstand: 1 Sjanse på fugl: 3 Jaktlyst: 3 Fart: 3 Selvstendighet: 6 Søksbredde: 2 Reviering: 3 Samarbeid: 4 24

25 Apportprøver: Roughshoot I m On Fire aka Brus i aksjon under Østmarkaprøven. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen. Åstjern 16/5-16 Roughshoot I m On Fire Eier: Sissel Jerve, fører: Sissel Jerve Vann: En utmerket vannapport. Søkapport: En prima søkapport. Vann: 10 Søk: 10 Totalt: 20 Premie: 1 UK Apport og prøvens beste unghund 25

26 Brevik 4/6-16 Kira Eier: Ellen Wetlesen, fører: Jon Sverre Torp Vann: Rolig i skudd og kast. Tar en runde på land før hun går i vannet. Svømmer godt, apporterer korrekt, rask retur, korrekt avlevering. Søkapport: Prima utført. Spor: Tar sporet direkte og følger den helt frem til siste merke, går forbi og finner fuglen i søk. Godt grep rask retur, korrekt avlevering. Vann: 9 Søk: 10 Spor: 9 Totalt: 28 Premie: 1 AK Apport Buhol, 14/6-16 Kira Eier: Ellen Wetlesen, fører: Jon-Sverre Torp Vann: Et utmerket vannarbeid. Søkapport: En utmerket søksapport som kun skjemmes av at Kira legger ned fulg ni retur på den andre fuglen. Spor: Tar sporet direkte, stor fart helt ut, men returnerer uten fugl. Går direkte ut i stor fart, finner fugl, rask retur, korrekt avlevering. Vann: 10 Søk: 9 Spor: 7 Totalt: 26 Premie: 2 AK Apport Roughshoot I m On Fire Eier: Sissel Jerve, fører: Sissel Jerve Vann: Et perfekt vannarbeid. Søkapport: I moderat tempo finner han fugl en etter hvert. Tar opp og legger ned, tar opp igjen uten kommando, litt treg retur, korrekt avlevering. Med lav intensitet bruker han mye tid. Settes på en gang til uten resultat. Får en siste mulighet som han benytter ypperlig. Korrekt apportert. Spor: Prima sporarbeid. 26

27 Vann: 10 Søk: 5 Spor: 10 Totalt: 25 Premie: 3 AK Apport Buhol, 15/6-16 Kira Eier: Ellen Wetlesen, fører: Jon-Sverre Torp Vann: Går før skudd og kast djervt i vannet, svømmer godt. Godt grep, rask retur, korrekt avlevering. Søkapport: Starter ut et meget effektivt søk i høyt tempo. Finner begge fuglene ved god bruk av vind. Meget effektivt opptak. Flotte returer som kun skjemmes av litt tygging. Spor: Prima utført. Vann: 8 Søk: 8 Spor: 10 Totalt: 26 Premie: 1 AK Apport Roughshoot I m On Fire Eier: Sissel Jerve, fører: Sissel Jerve Vann: Et nydelig arbeid uten feil eller mangler. Søkapport: Finner raskt 1. fugl. Litt ineffektiv i søket på fugl nr 2. Nydelig fuglebehandling og avleveringer. Spor: Et perfekt spor. Vann: 10 Søk: 9 Spor: 10 Totalt: 29 Premie: 1 AK Apport Buhol, 16/6-16 Roughshoot I m On Fire Eier: Sissel Jerve, fører: Sissel Jerve Vann: Prima utført vannapport. Søkapport: En prima utført søkapport! 27

28 Spor: Et perfekt sporarbeide. Vann: 10 Søk: 10 Spor: 10 Totalt: 30 Premie: 1 AK Apport, dagens beste AK-hund og tildelt 30-poengs pin Setermoen 26/6-16 Speldraget s Era Eier: Bjørn Inge Slydahl, fører: Bjørn Inge Slydahl Vann: Rolig i skudd og kast, går friskt i vannet, svømmer meget godt rett til rype som tas i godt grep, rask retur, korrekt avlevering. Søkapport: Søker med god intensitet, men bruker lang tid på å finne første fugl, får ordre ved fuglen på begge. Rask retur, litt motvillig avlevering på første fugl, ok på andre. Spor: Går i god fart etter sporet, tar opp fugl, rask retur, korrekt avlevering. Vann: 10 Søk: 7 Spor: 10 Total: 27 Premie: 2 AK Apport Holleia 23/7-16 Kira Eier: Ellen Wetlesen, fører: Jon-Sverre Torp Vann: Går i skudd og kast djervt i vannet, svømmer godt rett på fugl. Godt grep, rask retur og legger ned og tar opp på kommando og avleverer nydelig. Søkapport: Går i godt søkapport, finner begge fuglene raskt, godt grep, rask retur, legger ned og tar opp på kommando, korrekt avlevering. Spor: Finner raskt sporet, som følges til fugl. Nøler noe før opptak. Rak retur og korrekt avlevering. Vann: 6 Søk: 8 Spor: 9 Totalt: 23 Premie. 2 AK Apport 28

29 Holleia 24/7-16 Kira Eier: Ellen Wetlesen, fører: Jon-Sverre Torp Vann: Går før skuddet. Går djervt i vannet. Svømmer godt rett på fugl. Godt grep, rask retur, legger ned flere ganger og tar opp på kommando, korrekt avlevering. Søkapport: En prima søkapport. Spor: Et helt prima arbeid. Vann: 5 Søk: 10 Spor: 10 Totalt: 25 Premie: 3 AK Apport Kirkenes 30/7-16 Speldraget s E-Thea Eier: Monica Hauan, fører: Monica Hauan Vann: En flott vannapport som kun skjemmes av at hun legger ved førers fot. Søkapport: Et flott søkarbeid. Spor: Et flott sporarbeid. Vann: 8 Søk: 10 Spor: 10 Totalt: 28 Premie: 1 AK Apport Speldraget s G-Krispie Eier: Monica Hauan, fører: Monica Hauan Vann: Krispie gjør en perfekt vannapport. Søkapport: Et godt ungdommelig søkarbeid. Vann: 10 Søk: 10 Totalt: 20 Premie: 1 UK Apport og dagens beste UK-hund 29

30 Åstjern 30/7-16 Kira Eier: Ellen Wetlesen, fører: Jon-Sverre Torp Vann: Urolig før skuddet, går i skuddet. Resten ok. Søkapport: 2 effektive apporter som kun skjemmes av unødvendig korrigeringer i returen på fugl 1. Spor: God kontakt med sporet i passe fart. Ved 3 merke har et lite tap, og pendler frem til fugl, godt grep, rask retur, korrekt avlevering. Vann: 7 Søk: 9 Spor: 9 Totalt: 25 Premie: 2 AK Apport Setermoen 30/7-16 Speldraget s Era Eier: Bjørn Inge Slydahl, fører: Bjørn Inge Slydahl Vann: Rolig i skudd og kast, går villig og kontrollert i vannet, svømmer meget godt rett på rype som tas i godt grep, rask retur og korrekt avlevering. Søkapport: Era starter ut i god fart, finner første rype raskt, tar opp, ser på fører, slipper og tukler med fuglen. Tar opp, rask retur, korrekt avlevering. Rype 2 uten feil. Spor: Starter ut i stor fart og legger seg på lesiden av sporet. Går forbi og finner på overvær, raskt opptak, rask retur, korrekt avlevering. Vann: 10 Søk: 9 Spor: 10 Totalt: 29 Premie: 1 AK Apport og prøvens beste AK-hund! Speldraget s Gine Eier: Lillian Høyen Slydahl, fører: Lillian Høyen Slydahl Vann: Rolig i kast, går villig og kontrollert i vannet, svømmer godt direkte på rype som tas i godt grep. Slipper i vannkanten, tar opp, slipper igjen, tar opp og avleverer korrekt. Søkapport: Gine starter ut i god fart m/god bruk av vind. Finner rype på overvær, tar opp raskt, godt grep, rask retur. Kaster ved førers fot, tar opp uten kommando og avleverer korrekt. Vann: 8 Søk: 8 Totalt: 16 Premie: 1UK Apport og prøvens beste UK-hund! 30

31 Åstjern 31/7-16 Kira Eier: Ellen Wetlesen, fører: Jon-Sverre Torp Vann: Går i skudd og kast, løper direkte i vannet. Svømmer godt rett på fugl, godt grep, rask retur. Legger fugl ned på land, nøler noe før nytt grep fattes, korrekt avlevering. Søkapport: Kira går et godt apportsøk på begge fugler. Apporterer og avleverer ok, men legger fra seg 2 ganger på 1 fugl, kommando ved andre opptak. Spor: Prima sporarbeid. Vann: 7 Søk: 8 Spor: 10 Totalt: 25 Premie: 2 AK Apport Kirkenes 31/7-16 Speldraget s E-Multe Eier: Monica Hauan, fører: Jan-Egil Smuk Vann: Ro i skudd og kast, går friskt i vannet, svømmer godt rett på fugl, tar dårlig vingegrep, rask retur, skifter grep på land, korrekt avlevering. Søkapport: Multe finner begge rypene raskt med god bruk av vind, tygger litt ved opptak på 2. rype, tar opp på kommando, rask retur og korrekte avleveringer. Spor: Multe gjør et perfekt sporarbeid. Vann: 9 Søk: 8 Spor: 10 Totalt: 27 Premie 1 AK Apport Speldraget s E-Thea Eier: Monica Hauan, fører: Monica Hauan Vann: Ro i skudd og kast, må kommanderes i vann, resten utføres perfekt. Søkapport: En prima søkapport. Spor: Et flott sporarbeid. Vann: 8 Søk: 10 31

32 Spor: 10 Totalt: 28 Premie: 1 AK Apport Speldraget s G-Krispie Eier Monica Hauan, fører Monica Hauan Vann: Ro i kast, går forsiktig i vannet, svømmer godt rett på fugl, godt grep, rask retur, legger på land tar opp på kommando, korrekt avlevering. Søkapport: Krispie finner fuglen ved god bruk av vind, tar opp fuglen, legger ned og tukler litt med den før hun tar den opp på nytt uten kommando, rask retur og korrekt avlevering. Vann: 7 Søk: 8 Totalt: 15 Premie: 2 UK Apport Setermoen 1/8-16 Speldraget s Era Eier: Bjørn Inge Slydahl, fører: Bjørn Inge Slydahl Vann: Rolig i skudd og kast, går friskt i vannet, svømmer godt direkte på rype som tas i godt grep, rask retur, unødvendig grepskift i vannkanten, korrekt avlevering. Søkapport: Starter ut i høy fart og finner begge ryper ved god bruk av vind. Tar opp, rask retur og korrekt avlevering. Spor: Finner sporet etter første merke, går så sporet i stor fart frem til rype som tas i godt grep, rask retur, hastig avlevering. Vann: 9 Søk: 10 Spor: 9 Totalt: 28 Premie: 1 AK Apport Speldraget s Gine Eier: Lillian Høyen Slydahl, fører: Lillian Høyen Slydahl Vann: Holdes på kommando i kastet, svømmer godt direkte på rype som tas i godt grep, tygger noe på tur inn, legger ned i vannkanten og tar opp på kommando, kaster ved førers fot. Søkapport: Starter ut i høy fart, bruker vind godt og finner raskt rype, tar opp, rask retur, slipper på tur inn, må ha kommando for å ta opp igjen, kaster ved føres fot. 32

33 Vann: 7 Søk: 7 Totalt: 14 Premie: 2 UK Apport Østmarka, 22/8-16 Kira Eier: Ellen Wetlesen, fører: Jon-Sverre Torp Vann: Går i skudd og kast direkte i vannet. Svømmer godt rett på fugl. Godt grep, rask retur. Legger ned fugl, tar opp på kommando, korrekt avlevering. Søkapport: Kira avsøker området i høy fart. Korrekt opptak, rask retur, legger ned fugl begge ganger, leker med fugl. Tygger litt ved avlevering. Spor: Følger sporet ut til fugl, litt slurvete opptak, legger ned, retur og tukler med fuglen. OK avlevering. Vann: 6 Søk: 6 Spor: 6 Totalt: 18 Premie: 2 AK Apport Kira i aksjon under Østmarkaprøven. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen. Roughshoot I m On Fire Eier: Sissel Jerve, fører: Sissel Jerve Vann: Blir lenge løpende langs vann, må oppmuntres for å legge på svøm, svømmer godt, men returnerer til fører. Får et nytt påsett, gjør da et prima arbeide. Søkapport: Brus gjør i dag et perfekt arbeid av høy klasse. Spor: En utmerket utført sporapport. Vann: 7 Søk: 10 Spor: 10 Totalt: 27 Premie: 2 AK Apport 33

34 Blodsporprøver Bevegelig prøve, NRK Midt-Hedmark, Brynsåsen, 23/8-16 Halstin Destiny (Csillag) Eier: Marianne Steinsrud, fører: Marianne Steinsrud Tar sporet og sporer særdeles godt fram til sporslutt. Hunden markerer sårleie og andre blodflekker. Mot slutten utreder den et ferskpor på utmerket måte. Premie: 1. premie blodspor Marianne Steinsrud med Csillag og dommer Edgar Johnsrud. Bevegelig prøve, Solemskogen JFF, 24/9-16 Roughshoot I m On Fire Eier: Sissel Jerve, fører: Sissel Jerve En hund som sporer svært bra i et rolig, behagelig tempo. Ingen problemer med spormomentene. Står en kort stund og sniffer nordover etter vilt før han rolig og målbevisst fortsetter blodsporet. Et talent! Premie: 1. premie blodspor 34

35 Jakttrening i Rendalen Av Ian Gjertz Da vi hadde vizslatreff på Gjøvik i juni var vi så heldige å få Randi Schulze som dommer (se forrige nummer av VizslaUlet) på spesialutstillingen. Mens hun var på utstillingen nevnte hun at det skulle holdes jakthundkurs i august i Rendalsfjellene. Dette synes jeg var interessant. Ikke bare har jeg jakthund, nærmere bestemt en strihåret vizsla, men både den nevnte hunden og eieren har absolutt behov for litt kursing. Jakt med fuglehund vet jeg nemlig lite om, noe som fremgår av jaktutbyttet hver høst. Det avgjørende momentet var at kurset skulle holdes i Rendalen der jeg har hytte og er litt kjent. Nå er Rendalen Sør-Norges største kommune, så det viste seg at jeg ikke var like godt kjent som jeg trodde! Når Randi sa at seteren vi skulle bo på lå langt inne på fjellet så overdrev hun ikke. Det var liten grunn til å tro at vi kom til å sjenere eventuelle naboer, for de fantes ikke! Jeg tror jeg kjørte nærmere to mil på gruslagte bomveier før jeg var fremme. Vi bodde på Nekkjølen, en fin gammel seter. Vi var åtte kursdeltagere og bodde på en fin gammel seter. Foruten min vizsla var det en breton, flere settere og vorsteher av ulike modeller. Vi kom opp til Nekkjølen om ettermiddagen søndag 14. august og det var lett å bli kjent med de andre. Stemningen på seteren ble ikke nevneverdig redusert av at Randis hund Speldraget s Golddigger nettopp var blitt kåret til Årets jakthund under de Nordiske Jakt- og Fiskedagene på Elverum (se Jakt & Fiske nr. 9 /2016, side 50). Golddigger er en strihåret vorsteh, men for lesere av VizslaUlet så kan nevnes at denne fremragende hunden kommer fra en oppdretter i Kirkenes som også satser på vizsla og som vi i klubben kjenner godt (Monica pleier nemlig å forsyne seg godt av premiene på treffene våre). 35

36 Kurset bestod av flere deler. Vi begynte med ro i skudd med dummy-kaster med påfølgende apporttrening. Det som skal apporteres, en dummy, skytes ut. Da får man smell tilsvarende en jaktsituasjon. Hunden skal holde seg i ro helt til den får beskjed om å apportere. Dette viste seg å være en vanskelig øvelse for mange av hundene, men jeg kan med en viss stolthet nevne at vizslaen nok taklet dette best av alle! Deretter hadde vi litt trening på lineføring og hvordan hundene skal føres i fjellet. Mye av fokus var på hvordan bevare dressuren under jakt med hund, spesielt ved å nytte langline. Det ble også lagt vekt på godt stell av hunden i felt med tanke på vanning, potesokker og bruk av limbandasje. Bruk av dummykaster. Første dag ble vi delt i to grupper og gikk med hundene i hvert vårt fjellområde. Vi gikk sammen med Randi og en av hennes topptrente hunder. I mitt tilfelle var det vorstehhunden Steppi. En lydig hund som i et rolig tempo støvsugde fjellet med kursdeltagerne hakk i hel. Når Steppi fant fugl kunne andre hunder sekundere, altså ta stand på de sammen rypene. I slike tilfelle viste langlinene seg gode å ha, for alle hundene var ikke like stødige når rypene spratt fram. Første dagen kom vi over omtrent femti ryper, så det skjedde mye. Da vi var ferdige etter en hel dag i fjellet var både hundene og eierne bra slitne. Det hjalp derfor godt på med en god felles middag og en lang natts søvn. 36

37 Det var nyttig med langliner. Dagen etter gikk alle hundene samlet, og nok en gang var Steppi losen vår. Med jevne mellomrom ble et par hunder sendt ut for å jobbe sammen med Steppi, mens resten dannet baktroppen. Etter en snau halvtime ble hundene byttet ut med et nytt par slik at alle fikk god trening og veiledning. Vi gikk i et litt høyere terreng enn dagen før og kom borti et trettitalls fugl. Det var tydelig at hundene hadde gjort sitt for etter fem timers tid virket de fleste å ha forholdsvis flate batterier. Vizslaen Cilia var helt pumpa, for formen var ikke den beste i august etter en lang bilferie. Kurset var hyggelig, og jeg følte at jeg lærte mye. Kan hende stemmer dette bra for i høst har Cilia og jeg hatt bedre jaktuttelling enn på lenge. Det er likevel ingen grunn til å hvile på laurbærene, for vi har fortsatt behov for mye trening dersom vi skal holde nivået oppe. Randi Schulze holder mange kurs gjennom året. Om noen av leserne har interesse av noe slikt så kan de kikke litt på hjemmesiden hennes og hun kan kontaktes på e-post randi@hunderifokus.no. Randi og Steppi i aksjon. 37

38 Europa Cup i Italien 2016 Av Per Stouby, med på det danske laget og eier og fører av hannhunden Michen s Kenzo European Cup Magyar Vizsla 2016 foregik i perioden 7-9. Oktober i Lajatico i Toscana (syd for vejen mellem Firenze og Livorno). Vi brugte 2 dage på transport, en flot tur gennem Tyskland, Østrig og Italien. Fra Holbæk i Danmark en strækning på lidt over km. Vi kom nogle dage før, og lejede et hus (agriturismo) hvor vi kunne have hundene. Det er et udpræget jagtområde. Vi så vilde agerhøns og rødben hver dag. I området foregik der både træning af jagthunde og jagt på (udsatte) fugle i dagene vi var der. Bakkerne var bløde men lange og høje, og bevoksningen stort set som i Danmark om efteråret. Vi benyttede chancen til at besøge Pisa, Lucca, Firenze og flere små bjerglandsbyer. Torsdag den 6. startede arrangementet om aftenen. De øvrige danskere var ankommet. Der var Captains Meeting på en restaurant, hvor regler og lokale forhold blev gennemgået. Vi betalte også for arrangementet og trak lod til næste dags konkurrencer. Det danske hold, fra venstre: Sofie med Charlie, Hjalmer med Holly og Lea, Sandra med Rhena, Per med Kenzo, Jan med Sprocket og Thommas med Sally. Fredag den 7. skulle vi tidligt op, der var mødetid kl. 7:30. Det var lidt italiensk, da der gik en rum tid, og ikke kl. 8, men kl. 8:30 var der præsentation af dommere og hold. Dagen var startet med regn, nu var der tørt igen. Præsentationen var med nationalmelodier, flag o.s.v., meget højtideligt. Denne dag var Derby for unghunde op til 30 måneder. Her skyder føreren med 6 mm pistol over sin hund (ingen fugl fældes, og der er ikke apportering). Vi kørte i marken kl. 9:15, og var snart fremme. Vi parkerede et sted og skulle blive, ind til det var hundens tur til at komme i konkurrence. Det betyder, at vi ikke kunne se så meget af hundearbejdet. Michael fra Holland (han er dansk) skulle ud med første hund, men det kunne vi slet ikke se. Mark fra UK var ude med tredie hund, og vi så et flot søg, han skød før vi kunne se dem. Han fortsatte, og hunden stødte en fugl i en vending. Sandra og Rhena var næste 38

39 hund. Hun gik i et fremragende tempo med stor jagtlyst, men fandt intet. Hjalmer og Lea var næst, og hun søgte i starten fint, men blev så noget selvstændigt. Til sidst letter fugl op bag dem og de stopper. Konkurrencen fortsatte, og nogle få hunde havde et godt drev, og der blev skudt i endnu en situation. Folk hyggede sig: Chilly fra UK havde sloe-gin med, fremragende. En slovener gav øl, og vi hørte om hans danske venner. Og sådan var der tid til at hygge og knytte kontakter. Vi kørte tilbage, til finalen. Nu var solen bagt igennem, og der var fint med vind. Finalen blev vundet flot af en ungarsk korthår. Og de ruhåredes blev også vundet af en ungarer. En god dag for dem. Vi fik frokost på stedet. Så var der conformation test, landevis. Det er en forholdsvis uformel udstilling, hvor hunden vises frem og man konstaterer om det er en vizsla og det plejer det at være. Så var der lodtrækning til de 4 batterier (hold) til lørdag, samt dommertildeling. Dagens ungarske vinder af Derby. Lørdag den 8 måtte vi også tidligt op, men mødetiden var udsat 45 minutter p.g.a. dårligt vejr. Vi kom dog nogenlunde tidligt af sted ud i terrænerne, vores hold til samme sted som dagen før. I dag var det uden fældning af fugl, føreren skulle selv skyde over sin hund med pistol. Nu brød solen gennem. Thommas var ude med Sally som første hund. Efter en stille start kom hun rigtig godt i gang. Hun kom for en fugl, som flygtede, hun respekterede, Thommas skød. Kobles, og slippes igen. Hurra, en god start. Dagens anden hund får en situation, som vi ikke kan se. De næste mange hunde får ingen fugle. Petrs hund går fint (ja den Petr Zoubek som blev verdensmester med tysk korthår i Danmark senere i oktober). I mellemtiden har Hjalmer og Holly stødt fugl og stoppes. Så er det min tur. Kenzo slippes i sol på raps i god vind. Anlægger et fornuftigt og energisk søg, noget åbent og ikke altid i kontakt med mig. Han følger fært, standser og slår sig fri. Lidt senere støder han 3 agerhøns, sætter sig spontant, og jeg beordres til at skyde. Kobles, og slippes igen et par minutter. Hurra, en godkendt situation mere. Hjalmer lykønsker. Sidste hund finder ikke noget. Sofie og Charlie har været på små marker, og støder fugl, stoppes. Jan med Sprocket får ingen situation. Sally er ude i matchning med den italienske hund, den udgår. Kenzo og Sally er ude i matchning og stoppes hurtigt. Italieneren får Excellent m CAC, Sally Very good 1st, og Kenzo Very good 2nd. Der er god tid til apporteringen, så vi 39

40 kører ud til Bocelli (den blinde operasanger) og køber vin og får en fin frokost. Så af sted til vandapportering, også udsat 30 minutter til kl. 15:30. Der gik nogen tid, før der skete noget. Så kørte vi 1 km, og gik ned ad en meget smattet sti til et pløret vandhul. Italienerne fik lov at starte. Deres apporteringer var kvalitetsmæssigt dårlige (efter nordisk standard), men gennemført med succes. De danske efter bogen, og med applaus fra tilskuerne som påskønnede korrekte apporteringer. Der var også applaus til alle efterfølgende hunde som apporterede kvalitetsmæssigt godt. Så var der lodtrækning til næste dags konkurrence, (samme hold, ny rækkefølge, andre dommere og terræner). Denne aften var der gallamiddag på en restaurant. Vi kom ind kl. 20:30, bordene var landeopdelt. Vi fik antipasta, fantastisk mange flotte og forskellige retter. Så pasta med rød grouse og trøfler. Så pasta med fyld. Der næst vildsvin med brasede kartofler. Angus kød med grøntsags potpourri. Der til rigeligt med rødvin og vand. Så var der taler og dessert, en slags lagkage med is og noget sorbetagtigt, skønt. Vi kunne ikke spise mere, og det var blevet efter midnat før vi var hjemme. Toscana: landskab i morgenlys. Søndag den 9 måtte vi også tidligt op. De fleste skulle pakke bilerne til hjemturen. Vi var fremme kl. 8, det var let fugtigt, minimal vind. Der gik lidt tid med at diskutere reglerne, men i dag var der skytter med. De skulle fælde fugl, og der var indlagt apportering. Så var der afgang til et nyt terræn. Det gik hurtigt med de første 2 hunde. Så var det vores tur i lucerne. Kenzo gik fint, men stødte til højre en agerhøne og satte sig ned. Jeg koblede, og fik besked på at fortsætte, da det var første minut. Han tog et par slag mere, og stødte agerhøne til højre, og fulgte den lidt på vej, men stoppede efter 2-3 m. Vi koblede og var færdige. Der var ingen vind, ærgerligt at ikke udnytte en chance til 2 fugle. Det gik de andre lige så skidt. Dog var Charlie ude i et par ekstra slip, men kom ikke for fugl. Dagens konkurrence var hurtigt overstået. Det var tid til frokost og afslutning. Sofie og Torben og Sandra og Hjalmer gik i bilerne og kørte hjem til Danmark. Vi ventede en rum tid, og så blev holdkaptajnerne kaldt til møde for at kontrollere points, placeringer m.v. Så var der afslutningsceremoni. Jeg fik en plakette for tredie placering i gårsdagens holdkonkurrence, og Thommas en plakette for sin anden placering. Der var ikke mere til os danskere. Jeg overrakte halsbåndet til den bedste hund på Sofies vegne, og fasanen til det bedste hold, og inviterede til EC 2017 i Danmark. Chilly takkede for konkurrencen, og Zsofia inviterede til Ungarn i Alessandro sluttede af med en hyldest til vizslaerne, og så var der en sæk foder til alle. Italien vandt holdkonkurrencen foran Ungarns ruhårede vizslaer, og UK blev nr

41 Det var en fin konkurrence i flotte omgivelser. Vi var lidt bange for, at de danske hunde ikke kunne klare sig i så kuperede terræner, men det gik fint. Vejret var ikke med arrangørerne, der var en del regn, og næsten ingen vind. Heldigvis var temperaturen ikke så høj som frygtet. Præmiebordet. Se mere på Facebook, søg gruppen European Cup Magyar Vizsla Se billeder fra arrangementet og klik til den italienske klubs hjemmeside og se resultater og meget mere. EC2017 i Danmark i september I er velkomne til at sende spørgsmål til mig om EC generelt, og også om EC2017 som foregår i Danmark september 2017 omkring Næstved. pstouby@hotmail.com. 41

42 Apport eller apport? Av Monica Hauan En retriever er avlet for å apportere - "to retrieve" på engelsk. Det er denne hundens jobb å hente inn alt skutt vilt; dødt og skadeskutt, i vann og på land. En retriever skal være helt stille før og under apportering. Apportering er det beste den vet! Det vanskeligste blir da å holde dem rolig når de ser andre hunder få apportere. Jeg har vært med på mange treninger i retrievermiljøet med mine fuglehunder (vizsla og vorsteh) og som observatør på kurs for retrievere. I tillegg har jeg vært skytter på deres apportprøver. Der har jeg blitt kjent med deres prøveform og hva som kreves av en ferdig apportør i deres disiplin. Jeg sitter igjen med inntrykket at vår fuglehundapporteringsgren er som å kjøre traktor, i forholt til deres Formel 1! Her skal jeg prøve å vise noen forskjeller og ideer til trening jeg har plukket opp for å få en stødig apportør: Passivitetstrening er alfa og omega. Her er det mengdetrening som gjelder. På retrieverprøver er det diskvalifikasjon med en gang om dommeren hører et knyst fra hunden. Så de som skal gå prøver trener myyyye på dette. Ta med hunden ut i skogen og spis matpakken. La ingenting skje. Kanskje legge ut en dummy når du setter deg ned og la hunden få søke opp denne etter lunsjen din. Eller ikke. Start så tidlig som mulig med dette. Etter hvert begynner du med sitt og ligg i ro med andre hunder som forstyrrelser. Husk mengdetrening. Den skal ikke gire seg opp. Hører du tegn til pip eller bjeff så får den i alle fall ikke hente dummy. La den søke godbiter i lyngen om du må avlede den. Dette er ikke like viktig for oss med stående fuglehund da dette ikke er et kriterium for å få være med, hverken på apport- eller på jaktprøve. Men det er jo fint med hunder som tier stille og er rolig til sinns. Selve apporteringen lekes som oftest inn da retrieverne er naturlige lystapportører. Men selv om retrieverne er avlet med såkalt «will to please», så må de trenes! Det at dummyen skal direkte tilbake til meg skal være like sterkt som innkallingssignalet! Gi deg aldri! Noen hunder finner på å ta æresrunder med dummyen i stedet for «å leve for å levere». Det å ignorere hunden ved å sette seg ned å snu seg vekk hver gang hunden er i nærheten av deg vil gjøre at den tilslutt vil «beg for coming to you». Ikke ta dummyen eller ros hunden med blikk eller stemme før den nesten dytter dummyen i fanget på deg. Men da må du også belønne rikelig! Forskjellen fra stående fuglehunder kan være at de ikke er interessert i apportobjektet (hmm, har ikke opplevd det på vizsla ). Markeringer er en annen form for apportering som det brukes mye tid på i retrievermiljøet. Det vil si at hunden følger med hvor dummy/fugl lander etter kast eller skudd. De kan trenes opp til å huske mange nedfall etter hverandre. Se for deg duejakt, gåsejakt, andejakt, fasanjakt. På rypejakt vil som oftest bare en eller to bli skutt samtidig. Dette læres inn ved å kaste dummy på samme sted og nært. Bruk alltid medvind. Så sender du hunden ut til nedfallstedet. Her kan du selv øke avstanden til dummyene etter hvert for å øke vanskelighetsgraden, mens dummyene er på samme sted. Mestring og å bygge selvtillit er ledestjernen i dette arbeidet. Jeg har selv erfart at dette krever erfaring fra hundene for å få til. Forskjellen på mine fuglehunder er at de kanskje ikke kommer seg helt ut til nedfallet og starter for tidlig å gå ut i bredsøk. Ikke bra poengmessig og de bruker mye unødig energi. Tenk deg at den skal hente 30 fugl på en dag. De kan ikke drive å springe tulling rundt i ring da! En annen utfordring i dette arbeidet er terrengskifter. Har ikke hunden generalisert øvelsen i mange ulike terreng så blir det vanskelig å gå videre fra høyt til lavt, fra gress til busk, fra vann til land og så videre. Trening på markering er god hodebry for våre hunder også. Det er praktisk på jakta vår også. 42

43 Kanskje også spesielt for søk etter skadeskutt vilt. Det går raskere når hunden har sett hvor den skal begynne søket. Og har den ikke, så har kanskje du? Da får du bruk for dirigering. Dirigeringer kan læres inn med matskåler. Dirigering skal alltid skje på en rett linje. Retrieverne i Elite-klasse på prøve kan dirigeres opp til 200 meter rett frem. Gjerne over vann og opp på land på andre siden og videre. Sett ut matskåler (gjerne innendørs) på klokken 3, 6, 9 og 12. Sett deg i midten med hunden og send den med pekende arm til hver skål. Legg på kommando etter hvert, for eksempel «UT!». Senere kan du for eksempel gjøre dette på en skogsbilvei, sti eller skuterløype. Legg ut 5 dummies på linje der det hentes én og én, men den nærmeste først. Få flyt på «spring rett ut». Belønningen vil jo være at den alltid finner noe rett frem for deg. Men la hunden se i begynnelsen. Bruk ikke blinde før etter myyyye trening: 1. Sett hunden. 2. Gå og legg ut dummy så hunden ser. 3. Gå tilbake og send hunden. 4. Send hunden med UT! Senere kan du sende hunden rett ut, gi den sittkommando med fløyte og deretter sende den til høyre eller venstre. Dirigeringer har jeg hatt bruk for på apportprøve. Spesielt for å få hunden til å gå lenger ut i feltet, eller sende den i det området jeg mener at fuglen ligger. Trener du dirigeringer stoler hunden på dine signaler (veivende armer) og dette har du nytte av på prøve om det er varmt eller hunden er sliten eller usikker. Multe, Krispie og Thea slapper av mellom treningsøktene. Introdusering av vilt kan gjøres på mange måter. Her er en vei til mål: La en annen holde viltet slik at det er i ståhøyde for hunden. Send hunden for apport. Senere sittehøyde og til slutt legger du handa med viltet i på bakken. Prøv å «terge» hunden litt ved og ta viltet opp og ned når de ikke tar raskt nok. Kan også legge viltet på en stein eller annen vanskelig plass så de må jobbe for å få tak i det. 43

44 Da blir grepet som oftest bra er erfaringen. La den som holder viltet gjøre at hunden MÅ ta riktig grep. Bruk lang avstand. Retrievere får 0 på prøve om de knekker viltet. Det samme gjelder de stående fuglehundene. Men på jakt er det ikke så viktig om apporteringen er litt rufsete, om du ikke tenker på at maten skal bevares best mulig. Så «hold fast»- trening foretrekker jeg å bruke tid på. Også «hold fast» i full galopp! Sitt er like viktig for en retriever som for en stående fuglehund. En retriever må kunne sette seg på fløyta med en gang! Der skal den vente på neste beskjed. Den skal ikke fortsette fordi den fikk ferten av en dummy eller vilt. Årsaken er at skadeskutt vilt skal inn først og dødt kan vente. Derfor er også innkalling fra en apport de ser eller ikke finner (avbryte søket) supervanskelig for en retriever. Dette skal belønnes fantastisk godt, alltid! Siden vi med stående fuglehunder ikke har så mange fugler som skal inn på en gang vil ikke vi ha samme utfordringen, men alltid godt å trene i forskjellige situasjoner for å befeste sitten, ikke sant? Til slutt noen generelle råd for trening av hund. Se for deg en «Tretrinnsrakett». Nederste del er basen. Her trener vi hjemme og lærer inn øvelser. I neste del prøver du ut øvelsene med andre og på andre steder. Generalisering. Eventuelt gå tilbake til trinn ett. Til slutt kan en prøve sees på som en testfase. Fungerte treningen slik du hadde tenkt? Eller må du trene mer og teste igjen senere? Tren for å bli god! Hver dag! Når jeg trener, sover konkurrentene! Tren for de beste trenerne! Det er skrevet mange gode bøker om apportering. Dette var en liten bit som jeg håper vil gjøre deg inspirert. Lykke til! - Redaksjonen vil gjerne minne om boka som vi har omtalt tidligere: «Apportering till vardag och fest» av Elsa Blomster og Lena Gunnarsson. Forfatterne trener jaktapport med klikkermetoder og trener og konkurrerer i lydighet, bruks, agility, rallylydighet og viltsport og går på jaktprøver med sine retrievere og spaniels. På nettsiden finner du både boken og online-kurs: 44

45 Utstilling Norsk, Dansk, Nordisk og København-Vinner 2016 Av Sissel Jerve Det er flere hunder som har gjort det godt i utstillingsringene denne høsten og to som har gjort det særdeles godt. Den ene er Lillian Brendløkkens Røverhulens Lord Excellent, til daglig kjent som Hunter. Hunter ble Norsk Vinner og BIM (best i motsatt kjønn) på NKK-utstillingen på Lillestrøm i november. Det var svenske Catarina Wiks Halston Everlasting Choice som ble BIR (best i rasen). Hunters fulle navn og tittel er nå NV-16 Røverhulens Lord Excellent. NV-16 Røverhulens Lord Excellent og eier Lillian Brendløkken på Norsk Vinner-utstilling. Den andre som har gjort det bra er min egen Brus, Roughshoot I m On Fire, som har vært en del i Danmark i høst og fått med seg noen titler der. I september ble han BIR og nummer tre i gruppen på Dansk Kennel Klubs utstilling i Køvenhavn. I København var det danske Lars Steffensens Michen's Jatzie som ble BIM. Begge fikk titlene Københavnsvinder I november var Brus i Herning og ble BIM to dager på rad. Der fikk han med seg titlene Dansk Vinner 2016 og Nordisk Vinner På Dansk Vinner-utstilling var det Catarina Wiks Halston Everlasting Choice som ble BIR. På Nordisk Vinner-utstilling var det Michen's Jatzie som ble BIR. Med dette ble Brus beste hannhund og nummer to totalt på Dansk Kennel klubs kåring av rasevinner på utstillinger i Brus fulle navn og tittel er nå NJV-15 NV-15 DKJV-15 DKV NORDV KBHV-16 Roughshoot I m On Fire. Fra venstre Sissel Jerve med Brus, dommer Tino Pehar og Lars Steffensen med Michen's Jatzie. Foto: Catarina Wik. 45

46 Crufts 2017 Av Sissel Jerve I mars er det igjen tid for verdens største hundeutstilling Crufts. Denne utstillingen foregår i Birmingham i England og der har man mulighet til å få sett veldig mange vizsla på en gang regn med at det er påmeldte bare i korthårringen. Men Crufts er mye mer enn en utstilling det foregår ulike arrangementer og konkurranser hele tiden og det er et enormt utvalg av salgsboder der - du finner garantert en hel del du ikke visste at du bare må ha. Arrangementet er stort, man regner med at mer enn hunder kommer til å delta i Crufts foregår fra mars og gundog-gruppen dømmes på lørdag 11. mars. For den som har lyst til å stille ut der borte, så husk at alle hunder må kvalifisere seg for å delta. I Norge var det NKKs Drammensutstilling i juli og Norsk Vinner-utstilling i november 2016 som var kvalifiseringsutstillinger for Crufts Fellesutstillingen 2017 Lørdag 6. mai avholdes Fellesutstillingen på Hvaltjern i Fetsund. Fellesutstillingen er et samarbeid mellom raseklubbene i gruppe 7 og er den største utstillingen for stående fuglehunder i Norge. UVN er medarrangør og har vært det i flere år. Vi oppfordrer medlemmene både til å stille hund her og til å bidra med litt arbeid, for eksempel i kiosken. Det vil som tidligere være kiosk, apportkonkurranse, barn og hund samt gode muligheter til å se mange vakre hunder i gruppe 7. Elektronisk påmelding via NKKs DogWeb. Utstillingen står under «Norsk Breton Klubb, Fetsund» og påmeldingsfristen er 6. april Det blir også valpeshow for valper i gruppe 7. Spesialutstillingen 2017 I forbindelse med vårt årlige vizslatreff, i 2017 på Gjøvik, arrangerer vi spesialutstilling søndag 21. mai for ungarsk vizsla, strihår og korthår. Stor-cert (lik det man kan vinne på NKKutstillinger) utdeles til beste tispe og hannhund som er kvalifisert til det. Valpeshow for våre raser. 46

47 Ønske-vizsla Av Kjersti Rosvoll Den 10. februar 2016 kl landet jeg i Budapest full av forventninger om mitt nye liv som vizsla-matmor. Etter flere år med planlegging og undersøkelser hadde valget falt på rasen ungarsk vizsla, og drømmen var bare timer unna å bli realisert. Valpen min kom fra Magor kennel og var en hannhund med det klingende navnet Magor Jatzsma. Kallenavnet var allerede planlagt og valpen min skulle hete Rossi. Navnet kommer av den italienske MotoGP-sjåføren Valentino Rossi og lite visste jeg da hvor godt dette navnet faktisk ville passe. Så der satt jeg i Budapest og ventet på at oppdretteren og Rossi skulle komme. Flyet mitt gikk hjem neste dag, så vi skulle få noen timer på å bli kjent før avreise mot Norge. Og der kom virvelvinden Rossi! Han hadde i løpet av minutter endevendt rommet mitt, og utdelt utallige slikk til sin nye matmor. Natten forløp nesten helt uten søvn, da utallige tissepauser og en urolig hund tok prioritet. Flyturen hjem gikk dessverre ikke uten problemer, Rossi var for stor til å kunne være inni kabinen og måtte derfor være i bur i lasterommet. Han er nok en av de hundene som ikke takler å fly, og hadde jeg visst da hvor mye arbeid den flyturen skulle skape så hadde jeg gått ut av terminalen og kjørt en leiebil fra Budapest til Bergen. Vel hjemme i en søvnig bygd på Vestlandet så begynte mitt nye eventyr med Rossi i hus. Jeg skjønte umiddelbart hva som menes med velcro-vizsla - 20 centimeter var maks avstand de første månedene. Jeg har nesten glemt hvordan det er å gå på toalettet uten et par øyne som følger spent med, og dusjing innebærer nå en hund som står ved min side, under strålen og nyter det varme vannet. Det var jammen bra jeg kjøpte den rainfall-dusjen. Da jeg undersøkte raser, så prøvde jeg å finne en hund som ville matche mitt aktivitetsnivå, og mente jo selv (etter å ha lest på nettet) at vizsla ville være akkurat passe. Men for en energi vizslaen har! Jeg har til dags dato ikke klart å fysisk slite ut Rossi, og må nok innrømme at det mest sannsynlig aldri kommer til å skje. Jeg kan jo gi et eksempel; vi var på treningssamling med Vestlandske fuglehund klubb der han gikk i 20 minutters slipp hvert 40-ende minutt fra kl 09 til 16. De andre hundene ble jo merkbart slitne på slutten av dagen, men Rossi fortsatte uanfektet i maks hastighet Han forbløffer meg med hva jeg kun kan beskrive som ekstremt aktivitetsnivå. 47

48 Vi har jo deltatt på forskjellige kurs og samlinger dette første året sammen, valpekurset var god sosial trening for Rossi. Her kommer jo hans avhengighet til matmor virkelig til sin rett under innkallingsøvelser, og han ble uten tvil best i klassen der! Rossi begynte å spinne i grusen etter jeg var bare 5 meter unna, så instruktøren hadde sin fulle hyre med å holde han til jeg kom meg 20 meter unna. Da jeg ropte navnet hans eksploderte han i en vill fryd av fart mot matmor. I motsatt ende av skalaen hadde vi bli-kommandoen, der ble Rossi uten tvil dårligst i klassen! Han var overhode ikke interessert i å sitte mer en 1 nanosekund, og tanken på å bli sittende var en umulig drøm under dette kurset. Gå pent i bånd var og er fremdeles en utfordring, og det føles som jeg går på tur med en kenguru ved siden av meg. Han skjønte relativt raskt at å dra i båndet skapte en konsekvens der han enten måtte stoppe opp eller i verste fall gå i motsatt retning (og det er krise det!), så da var alternativet en slags hoppende stil både foran, bak og ved siden av den stakkaren som «bare» vil ha en rolig tur langs veien. Andre kurs vi har deltatt på har vært i regi av Vestlandske Fuglehund klubb, der både ro i oppflukt, føring i fjellet og fugletrening har stått på programmet. Jeg ble virkelig overrasket over hvor sterk fugleinstinktet var! Jeg hadde i min uvitenhet trodd at fuglearbeid måtte læres mer enn det handlet om instinkt, men der var det bare å lene seg tilbake å observere. Den største utfordringen for Rossi er ro i oppflukt, entusiasmen bobler over! Den som mangler kunnskap på dette området har vært meg, og jeg har masse igjen å lære. 48

49 Året har også vært ført med seg en del utfordringer, og mange av mine største utfordringer har vært et resultat av flyturen da Rossi kom til Norge. Bur betyr for Rossi at noe grusomt skal skje, og bur inni en bil i akselerasjon er synonymt med full panikk Etter 10 måneder så er vi kommet til et punkt der Rossi aksepterer bur og bilkjøring, men vi er langt unna at det forbindes med noe positivt. Disse problemene har igjen ført til at vi ikke har fått så mye miljøtrening som kunne vært ønskelig, og Rossi blir derfor stresset i møte med mye folk/biler/støy. En annen utfordring for mange med vizsla er at de ikke liker å være alene, dette var jeg forberedt på før jeg gikk til anskaffelse av Rossi og vi har brukt mye tid på å trene på å være vekke fra meg. Noe jeg oppdaget under treningen med å være alene hjemme var at Rossi åpnet både dører og satte vindu på gløtt. Dette har han aldri trent på sammen med meg, og jeg ble overrasket at han hadde lært seg det. Dessverre for dørkarmer og vinduskarmer så var han ikke så «lett på labben», og man kan tydelig se spor etter en hund som desperat prøver å rømme fra huset. Som en konsekvens av at jeg har en hund som helst ikke vil være hjemme alene, så har jeg vært så heldig å få dagpass til han to dager i uken. Her får han kose seg med andre hunder, gå masse turer og så får han masse kos hos dagmammen sin I begynnelsen ville han helst være med meg igjen, men nå er det er nesten så han ikke vil hjem! Det gjør nesten litt vondt i matmorhjertet. Mitt første år som vizslaeier kan bare beskrives som et eventyr. Det er en helt fantastisk rase med en utrolig intelligens og en rase som skaper en nærhet til eieren sin som jeg ikke har opplevd før. Det er også en rase som, etter min erfaring, trenger litt ekstra og krever mer av meg som eier. Og ikke minst, budsjettet mitt på sko og truser har skutt i været. Det meste går fort med Rossi, så en selfie med han og meg er en utfordring! 49

50 Julehilsen fra Kennel Speldraget Kennel Speldraget ønsker alle valpekjøpere, samarbeidspartnere og vizslavenner en super jul og et innholdsrikt nytt år! Følg med på for planlagte kull med mer. 50

51 Den geniale godbiten Av Emma Mary Garlant VizslaUlet har fått forfatterens tillatelse til å bruke denne artikkelen. Hun skriver en blogg, «Hun om hund», som du finner på nettstedet forskning.no. Lenken til denne artikkelen er Oppskriftene du finner her er testet av redaksjonen og godkjent av flere vizslaer. Godbiten har to funksjoner i livet med hund Den ene som et virkemiddel når vi trener hunder til å bli lydige som å komme på innkalling (operant betinging). Den andre som et virkemiddel når vi jobber for å forebygge eller behandle atferdsproblemer som aggresjon (klassisk betinging). Jeg pleier derfor å si «vi belønner» i det første tilfellet og helt enkelt «gir godbiter» i det andre. Grunnen til at jeg maser om skillet mellom disse to læringsprosessene er at, selv om godbiten er den samme, så er tiltakene forskjellige. Det er som å bestemme seg for om man skal skifte kjørelærer eller dra til psykolog etter du har strøket den tolvte oppkjøringen. Er det virkelig et treningsproblem eller er det frykt som ligger til grunn? Uansett. Godbiten må i alle tilfelle oppfylle to kriterier for best effekt. Den må: 1. Være god nok 2. Være av riktig størrelse Hva er god nok? Hva som er god nok, er selvsagt individuelt. Noen hunder spiser hva som helst, bare det ligner mat, mens andre er mer feinsmeckere. For noen år siden ble jeg fortalt om en fyr som troppet opp på valpekurs med gulrøtter som godbiter. Jeg lo selv. Helt til jeg møtte hunden min Cumulus. Han elsker gulrøtter! Og hold deg fast liker ikke pølser. En viktig del av det å bli kjent med hunden sin er derfor å finne ut av hva den foretrekker. Ta for deg det du har i matskapet og prøv deg fram. Men selvsagt unngå ting som er direkte skadelig, som sjokolade, rosiner og løk og mat som er veldig usunt, som kaker og potetgull. Når vi har oversikt over hundens smakspreferanser, er det lurt å plassere alt på en godhetsskala. Godt er relativt. 51

52 Jeg bruker tre forskjellige godbiter: En god, en veldig god, en supergod. Den gode er «all-around»-godbiten. Den har jeg i alle tenkelige og utenkelige lommer til enhver tid. Veldig smart, så er man alltids beredt på belønne ønskelig atferd hvis den plutselig viser seg. Denne er også fin å bruke som belønning til atferd som er veldig godt innarbeidet, og som ikke krever noe særlig av hunden. Har du en veldig matglad hund, kan tørrfôr duge her. Selv har jeg nevneverdig god erfaring med Frolic, som man får kjøpt i vanlige matbutikker. Det er egentlig et fullfôr, men smaker tilsynelatende bedre. Tørrfôr til katter er også populært hos mange hunder. Den veldig gode er «treningsgodbiten». Den brukes til innlæring av ny atferd og ved opprettholdelse av atferd som er viktig at hunden kan skikkelig godt, som innkalling. Her må det alltid noe bedre enn tørrfor til uansett appetitt. Oppskriftene lenger ned vil etter min hunds preferanser plasseres i denne kategorien. Den supergode er det sterkeste kruttet vårt. Det aller beste hunden vet i hele verden. Den sparer vi til når vi driver motbetinging (klassisk betinging) av sterk frykt og aggresjon, og til innlæring av ny atferd som krever mye av hunden. Hva er riktig størrelse? Riktig størrelse vil variere med størrelsen på hunden. Ha som tommelfingerregel at hunden skal slippe å måtte stoppe opp for å tygge. Dette av to årsaker: 1) Vi vil ikke at hunden skal bli mett (raskt). 2) Vi vil få unna den ene godbiten så vi kan gi flere. Omtrentlige størrelser på godbit i forhold til hundens idealvekt. I en video (som du kan se på nett red. anm.), lærer jeg nabohunden å ikke hoppe på meg når hun hilser. Jeg gir til sammen 9 godbiter i løpet av 35 sekunder. Læringskurven ville ikke vært så bratt hvis jeg ga en hel kjøttkake hver gang. Dette er et eksempel på operant betinging: Godbiten er en konsekvens av hundens atferd. I en annen video behandles en hund mot aggresjon. Også her kommer godbitene hyppig. Dette er et eksempel på klassisk betinging: Godbiten er en stimulus som kobles med en annen stimulus (bli blåst i ansiktet). 52

53 Av disse videoene kommer det for øvrig tydelig fram hvor viktig det er å skille mellom de to læringsprosessene, selv om godbiter brukes i begge tilfeller. Geniale godbiter La meg avslutningsvis stolt få presentere to oppskrifter jeg har utviklet med uvurderlig hjelp av hunden min. De er godkjent av fire andre hunder og én hundeernæringsekspert, Øystein Ahlstrøm ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Sistnevnte har riktignok ikke smakt dem, men han går god for ingrediensene. Konsistensen er perfekt: Myk, men fast. Saftig, men tørr. Frysetesten har de også stått med glans. Den ene er full av ufordøyelig fiber, som stort sett går rett gjennom hunden. Den har jeg derfor lagd særlig med tanke på de som er på slankekur. Den andre er mer fordøyelig. Kjøttet varierer du etter hva hunden liker. Og etter hva som passer lommeboka. Selv går jeg bananas i kjøledisken når jeg finner kjøttdeig som er nedsatt i pris på grunn av dato. Av det lager jeg en haug med godbiter og putter i fryseren. Bruk gjerne innmat! Lever, nyre, hjerte og så videre. Bærekraftig, sunt og godt. Nok prat. På med kokkelua. Den lettfordøyelige: 400 gram oppkvernet kjøtt (Jeg har brukt svinekjøtt med 9 % fett i alle bildene) 1 egg (Bruk gjerne eggeskallet også. Knus det i en morter) 2 dl kokt ris 2 dl havregryn 2 dl potetmel 1,5 dl vann Lettfordøyelig. 53

54 Fremgangsmåte 1: Kna egg og kjøtt godt sammen. 2: Kna inn havregryn. La stå i 10 minutter. 3: Kna inn ris. 4: Lag jevning av potetmel og vann. (Jeg pleier å riste løs på et syltetøyglass). Hell over deigen. Bland godt! (Alt dette må skje ganske raskt) 5: Har du stavmixer eller i kjøkkenmaskin, kjør deigen en rask runde med den. Eller kna enda litt mer. Steking: 6: Legg deigen over i en mikrobølgeovnfast form. 7: Stek i 17 min. på 700 watt. (Du kan gi ovnen ett minutts pause etter 10 min.) 8: Snu kaka på hodet, og la den avkjøles på rist. Viktig! Det er mulig å bruke vanlig stekeovn, men den får ikke den samme gummiaktige konsistensen som i mikrobølgeovn. Legg isåfall deigen i en spingform og stek midt i ovnen i 175 C i ca. 35 min. Bland alt skikkelig godt. Avkjøl på rist. 54

55 Hvis du deler den i ønskelige biter mens den fremdeles er litt varm, og legger bitene på kjøkkenpapir eller lignende, får de raskt skorpe på alle kanter. Praktisk hvis du vil ha dem direkte i lomma. Men du får fine og tørre biter hvis du venter også. Alle bildene er tatt av biter som er kuttet opp etter at kaka har ligget et døgn i kjøleskap. Lar du bitene bli liggende i friluft, tørker de inn etter et døgn. Etter en natt i kjøleskap. Den fiberrike: 400 gram oppkvernet kjøtt 1 egg (Bruk gjerne eggeskallet også. Knus det i en morter) 2, 5 dl hvetekli 2 dl potetmel 1,5 dl vann Fremgangsmåte 1: Kna egg og kjøtt godt sammen 2: Kna inn kli. La stå i 10 minutter 3: Følg fra og med punkt 4 over (i den første oppskriften) Begge oppskriftene tåler fint kreative justeringer. Egentlig kan du ikke gjøre noe galt så lenge du husker potetmel. Det er det som holder hele greia så godt sammen. Raspa gulrøtter fungerer finfint. Bare pass på å ikke tilsette mye våte ting. Jeg prøvde to kokte poteter i oppskriften med kli. Det var suksess, men da måtte jeg tørke bitene litt i stekeovnen etterpå. Prøv deg fram! 55

56 Fargerike reisemål Av Ian Gjertz For hundeeiere blir dessverre Norge stadig mer byråkratisk. Det finnes et vell av lover og forskrifter som har innvirkning på hundens hverdag. Krav til vaksiner, parasittbehandling og båndtvang, både allmenn og utvidet, er eksempler på dette. Først i sommer ble jeg klar over at det nå også stilles krav til hundens utseende. Da jeg besøkte Skeisnesset kultursti på Leka i Nord-Trøndelag oppdaget jeg at Statens naturoppsyn stilte krav til hvilke hunder som slapp inn. Strihåret vizsla var ikke velkommen i kulturområdet, visstnok fordi hundens farge stred mot av den vedtatte definisjonen av hva som er god kultur i terrenget der. Strihåret vizsla uønsket! For de som ikke kjenner denne nordligste kommunen i Trøndelag så kan jeg nevne at Leka er Norges geologiske nasjonalmonument og deler av øya består av en helt spesiell gulrød steinsort. Da vi noe slukøret trakk bort fra kulturstien for å besøke disse gulrøde områdene viste det seg at den strihårete var hjertelig velkommen der, som rimelig er når man ser på vedlagte bilde. Sjelden har en hund passet bedre inn! Her passet den strihårete bra inn! Da vi planla hvor vi skulle reise etter Leka måtte vi ta konsekvensen at vi også kunne bli nektet adgang til turområder andre steder i Norge. For å unngå mange bomturer spurte vi Statens naturoppsyn til råds. De har lokale representanter over store deler av landet. Siden jeg likevel skulle besøke slekt og venner på Sørlandet tok jeg derfor kontakt med lokalkontoret der nede og de anbefalte Mandal. En av byens mest kjente strender har navn etter fargen på et velkjent krydder. Kanelstranda skulle vise seg å være godt egnet som badeplass for en vizsla! Kanelstranda passet godt til en vizsla! 56

57 Bokanmeldelse: Picking your performance puppy Av Monica Hauan Boken «Picking your performance puppy: understanding canine structure for performance» av Helen G. King handler om å forstå hvordan hundens utseende og beinstruktur, som blant annet vinkler foran og bak, hjelper den til å yte bedre. Forfatteren sier: - There are always tradeoffs in structure. You must know your sport and what it takes to ecxel in that sport and choose accordingly. Boken inneholder en grundig gjennomgang av vinkler og linjer hos en hund som skal brukes. Det er tester du kan gjøre selv for å trene opp øyet ditt og sist, men ikke minst mange lenker til filmer som viser hvordan en hund som ser slik ut, beveger seg slik og så videre. Boken tar også opp hvordan du kan se på en valp hvordan den kommer til å bli som voksen. Forfatteren går grundig gjennom alle deler av hunden og sier at boka er skrevet slik at hundeeiere kan ta et valg basert på kunnskap når de skal ha neste konkurransehund og for å bedre forstå den hunden de eventuelt har i dag. Hun har også et kapittel der hun poengterer viktigheten av å være nøye med oppdretter og deretter velge valp til formålet sitt. Boka er fra USA/Canada der mange raser er delt i en utstillings- og en sportstype. Finnes både i paperback og som e-bok! God lesing! Boktilbud til UVNs medlemmer Kennel Speldraget har et antall av boka «Shaping: effektiv och rolig hundträning» av Fanny Gott og Thomas Stokke for salg. Shaping er en treningsmetode som baserer seg på belønninger og hundens eget initiativ. Det gir en hundevennlig, rask og effektiv innlæring. Boken kan bestilles av Monica Hauan på e-post moni-hau@online.no. Pris: 200,- kr pluss porto. UVN har fått publisere artikler av Thomas Stokke kostnadsfritt. Disse kan leses i tidligere utgaver av VizslaUlet. 57

58 Vizsla i mange varianter Av Sissel Jerve Jeg har hatt vizsla i godt over 20 år og er kanskje litt i overkant glad i vizslaeffekter. I Norge har det ikke vært vanlig å finne ting med vizsla på, så når man da kommer til for eksempel Crufts, ja, da kan bankkortet fort gå varmt. Da vi ventet på Brus var vi et helt år uten vizsla. Da ble det samlet en del. Jeg led av akutt vizslaabstinens! Og da hjalp det å få en pakke i posten i ny og ne med noe vizslarelatert. Her er et utvalg av det jeg har samlet så langt: Den absolutte juvelen i samlingen er den store hvite vizslaen. Den er laget i Budapest i 1937 av kunstneren Vastagh György. Den er nesten 40 centimeter fra snute til halespiss og cirka 35 centimeter høy. En annen av mine absolutte favoritter er den lille bronsestatuen som den ungarske kunstneren Anna Tölgyesi Poós har laget. Min utgave er cirka 12 centimeter lang. Anna lager fantastiske figurer og hun lager aldri så mange av hver. Det er nok ikke bare meg som har lyst på den "life-size"-vizslaen hun nå har laget i bronse. Foreløpig får jeg nøye meg med miniutgaven min. Og hvis du ikke har oppdaget Anna og hennes vizslaer, så finner du henne på Facebook-siden "Dog statues from Anna". Men vær advart: et besøk kan bli dyrt! ;-) I bronse. Laget av Anna Tölgyesi Poós. 58

59 Samlingen av figurer består av varianter i porselen, «plast»-varianter, tre og filt og de er av ulik kvalitet og utførelse. Jeg er alltid på utkikk etter nye. De fleste av mine funn er gjort på Crufts, ebay.com og Etsy.com. Stor trevizsla, cirka 40 centimeter lang, kjøpt i en liten butikk i England. Vizsla-matrjosjkaen er selvfølgelig fra Russland og kjøpt på ebay. Filtvizslaer kjøpt på Etsy. Den liggende er en bokmerkevizsla og cirka 25 centimeter lang. 59

60 Vizsla rules 1. The Vizsla is not allowed in the house. 2. Okay, the Vizsla is allowed in the house, but only in certain rooms. 3. The Vizsla is allowed in all rooms, but has to stay off the furniture! 4. The Vizsla is only allowed on the old furniture. 5. Fine, the Vizsla is allowed on all the furniture, but is not allowed to sleep with the humans on the bed. 6. All right, the Vizsla is allowed on the bed, but only by invitation. 7. The Vizsla can sleep on the bed whenever he wants, but not under the covers. 8. The Vizsla can sleep under the covers every night. 9. Humans must ask permission to sleep under the covers with the Vizsla! 10. In all cases of dispute... the Vizsla rules! 60

61 Bilder fra leserne Fra Ian Gjertz, Oslo Cilia viser fram litt av høstens gleder. 61

62 Fra Lilian og Bjørn Tennung, Oslo Lilian og Bjørns nye familiemedlem heter Shadowfields Dyani, Jippi til daglig. Jippi drikker gjerne direkte fra kranen. Jippi elsker å sove på fanget. Jippi sjekker om det er noe på bordet som hun kan ta. Og hun har grei oversikt fra stolen, hennes plass når vi spiser. 62

63 Fra Ole Ringsby, Aurskog Bator fikk være med på en siste skogsfugljakt i Dalarna i Sverige i september og det gikk bra. Han tok stand, kullet satte seg i trærne og Bator sprang fram på kommando. Ole løp selv en annen retning til en åpning og fikk en tiur over seg. Apporten satt fortsatt, men en halv dag på jakt var nok. Bator ble akutt syk i november og fikk sovne inn 11,5 år gammel. Bator, 11,5 år, på skogsfugljakt i Dalarna. Bator med jerpe, desember

64 Fra Anette Baardsrud og Aleksander Viker, Oslo Ria - Madarasz Rhiannon! 64

65 Fra Sissel Jerve, Oslo Brus har vært på sommerferie gjennom Europa; kjøretur gjennom Danmark, Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike og 14 dager i England. Pass må man ha Deutsche Panzer Museum Dunkerque Ved Stonehenge British conutryside Shakespeares fødested i Stratfordupon-Avon På tivoli i Hornsea, Yorkshire 65

66 Medlemskap Velkommen til nye medlemmer siden sist: Runar Hrafn Sigmundsson, Sandnes Nicholai Korsgaard, Oslo Per Ivar Sørensen, Sortland Anna Jarbekk, Oslo Pål Gjertsen, Drøbak Vil du bli medlem? Kontingent for 2017: Hovedmedlem kr. 200,- Familiemedlem kr. 50,- Tegning av familiemedlemskap krever at ett av familiemedlemmene er registrert som hovedmedlem. En grunnavgift til NKK, som for 2017 er på 190,- kroner, kommer i tillegg for hovedmedlemmene. Grunnavgiften dekker blant annet Hundesport (som alle hovedmedlemmer får tilsendt i posten) og andre medlemsfordeler som du får som medlem i UVN. Det kan du lese mer om på NKKs nettsider. Innbetalingsblanketter blir sendt ut fra Norsk Kennel Klub (NKK) eller du kan betale direkte på nett hos NKK. Du melder deg enklest inn ved å gå inn på nettsidene til NKK. På NKKs nettsider kan du også oppdatere og vedlikeholde dine medlemskap i alle NKK-tilknyttede hundeklubber. Du kan eventuelt ta kontakt med UVNs kasserer Lise Frøyshov på e-post lisefroy@hotmail.com for å melde deg inn. 66

67 67