Brukerstøtte:

Transkript

1 Litt om matrikkel.

2

3 Brukerstøtte: Tlf: Det er et team på 6 personer som har brukerstøtte mellom kl og kl Kompliserte saker blir drøftet en gang i uken, enklere saker besvares innen 2 virkedager.

4

5

6 Status i vårt fylke

7 Matrikkelenhet Vanskelig å bedømme ut i fra liste over antall. Det vi får flest spørsmål om er: Jordskiftesaker Jordsameier og seksjoneringer.

8 Fortsatt noen igjen

9 Adresser Får få spørsmål. Kan være pga godt veiledningsmateriell Det kan se ut som at noen kommuner sletter matrikkeladresser når de etablerer gateadresser. Bruk forretningstype: Endre matrikkeladresse til gateadresse

10 % gateadresser Møre og Romsdal har økt med 2% gateadresser i Opp til 54% Med den farten vil det ta noen år før vi nærmer oss 100%... Rapporter: Matrikkeladresser som ikke er knyttet opp mot bygg. Matrikkeladresser som ligg på teiger uten bygg.

11 BYGG Kartverket har inngått en samarbeidsavtale med SSB hvor ett av målene er kvalitetsheving av matrikkeldata. Vi har gjennom et samarbeid blitt enige om et sett med rapporter hvor vi nå starter et kvalitetsløft -Bruksenheter uten adresse -Feil bruksenhet -Hovedbygg med matr og vegadr Sendt ut rapporter som bør rettes

12 Andel registrerert innen 5 dager 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Mør e og Ro ms dal Mol de Kri Åle stia sun d nsu nd Møre og Romsdal - andel registreringer innenfor 5 dagers frist - 4. kvartal 2012 Va nyl ven Sa nde Her øy Uls Har Vol tei eid da n Ørs ta Nor Str Sto Syk Sk Ørs dda and rda kyl odj kog l a l ven e Forklaring til tabellene: Diagram viser andel saker registrert i matrikkelen innen fristen på 5 dager iht. matrikkelforskriften (blått felt andel saker innen frist) Gj.snitt avvik er gjennomsnittelig antall dager mellom vedtak og registrering Antall reg antall saker registrert (totalt for rammetillatelse, igangsettingstillatelse, midlertidig brukstillatelse og ferdigattest) Antall gamle saker registrert i matrikkel med vedtaksdato før Navigering: For å gå tilbake til landsoversikt venstreklikk i diagram. For å se neste fylke venstreklikk i dette tekstfeltet Sul a Gis ke Ves Har tne am s Ra um a Nes set Mid Sa sun ndø d y Au kra Fr Eid æn e a Ave røy Gje Tin mn gvo es ll Su nn dal Sur Rin Hal Sm Aur nad dal sa øla e al Gj.snitt avvik 12, 16, 8,9 14, 35, 8,8 17, 30, 9,7 0,8 1,4 0,0 56, 5,0 0,0 0,2 18, 15, 19, 8,0 0,1 7,8 0,0 2,5 49, 6,6 5,8 34, 18, 0,0 27, 8,8 0,0 6,1 0,0 1,7 3,4 Antall bygg Antall gamle Etter frist % % 0 % % % 8 % Innen frist % % %

13 Ny versjon.

14 9. Kven som kan krevje matrikkelføring av ny matrikkeleining o.a. Matrikulering av ny grunneigedom, anleggseigedom eller festegrunn kan krevjast av: b) den som ved rettskraftig avgjerd ved domstolane er kjent som eigar eller festar, eller er tilkjent rett til å krevje at eit bestemt grunnstykke eller anlegg blir oppretta som eiga matrikkeleining, c) den som lovleg har overteke grunn eller anlegg ved ekspropriasjon, h) den som har innløyst festegrunn etter føresegnene i lov om tomtefeste.

15 Fagdag MATRIKKEL 30. april kl Sted: Grandfjæra 22b, Molde Tema: Kvalitet i matrikkelen Kl Innledning om dagens tema, Heidi Skaug, Kartverket Kl Erfaringer fra Ålesund kommune bl.a. hvordan de tok tak i manglende opplysninger i eiendomskartet, Axel Wikanes, Ålesund kommune Kl Pause Kl Axel Wikanes fortsetter Kl Lunch Kl Kvalitet i matrikkelen, Lars Elsrud, direktør matrikkelavd. Kartverket Kl Pause Kl Lars Elsrud fortsetter evt- spørsmål/diskusjon Påmelding innen 19. april til heidi.skaug@kartverket.no

16 2013 Revisjon lov/forskrift -I 2013 skal det gjennomføres en evaluering av matrikkellov og matrikkelsystem. Bilde: -D.v.s. at det blir mulighet for å komme med innspill til endringer i lov og system.

17 Et par konkrete problem- stillinger Bilde:

18 Spørsmål: 1. Vil den som fører matrikkelen i noen grad har fullmakt til å vurdere om varsling av endringer i noen tilfeller ikke er nødvendig? Varsling og involvering i forhold til føring i matrikkelen følger i det vesentlige av at føringen har status som vedtak / enkeltvedtak. Det er derfor forvaltningsretten som legger føringene her. Merk at Kartverket i artikkel om retting i matrikkelen i tabellsform har gjort en vurdering av rettinger vi mener kan gjøres uten involvering av Rettighetshavere.

19

20 2. Vil kravet til at et byggpunkt skal ligge innenfor en eiendom for å kunne oppdateres frafalles? (Det er mye plunder og heft med bygg på sirkeleiendommer og punktfester der tilbygg, uthus, adressepunkt o.a., kommer utenfor sirkelen) Svaret er NEI. Det er ingen nærstående endringer i matrikkel som gjør dette mulig. Dette er egentlig et ganske komplekst spørsmål, og litt i grenseland å gå inn i de forskjellige problemstillinger knyttet til emnet. Men, det er viktig at kommunen som byggesaksmyndighet er klar over Miljøverndepartementets prinsipputtalelse fra sommeren 2012, der det bl.a. heter: (neste lysark)

21 MD`s prinsipputtalese Utgangspunktet må være at en festerett knyttet til et punktfeste bare gir eksklusiv bruksrett til grunnen under bygningen knyttet til det aktuelle punktet. Det kan likevel ikke utelukkes at et punktfeste etter en konkret vurdering omfatter flere eksisterende bygninger. Man tenker da særlig på tilhørende små bygninger av typen redskapsskjul, utedo etc. Les hele uttalelsen her:

22 Matrikkellovtilsyn Matrikkelloven 28: Sentral matrikkelstyresmakt skal føre tilsyn med at matrikkelen blir ført i samsvar med lov og forskrift, og kan gi pålegg om retting av opplysningar eller andre tiltak for å rette opp manglar ved måten føringa skjer på. Kommuneloven kapittel 10A: Statlig tilsyn med kommunen eller fylkeskommunen. Hva tilsynet går ut på Hvilke typer avvik og merknader som ofte leveres Konsekvenser av tilsyn

23 Hva tilsynet går ut på Sentrale myndigheter: Ansvarlig for å utforme regelverket Det utførende ledd: Kommunen plikter å treffe vedtak og levere tjenestetilbud på ulike sektorer innenfor rammen av regelverket Tilsynsmyndigheten: Skal føre tilsyn med at den kommunale aktiviteten er i samsvar med regelverket

24 Avvik og merknader Avvik er mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift Merknad er et forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndigheten med utgangspunkt i krav fra myndighetene, mener det er et forbedringspotensiale. Prøveprosjekt i kommuner i kommuner i 2013

25

26 Tilsynstema Hvordan kommunen som matrikkelmyndighet sikrer troverdighet for matrikkelen belyst gjennom organisering av kommunens oppgaver som lokal matrikkelmyndighet samordning mellom plan- og bygningslov og matrikkellovforvaltning føring av bygningsinformasjon føring av adresse føring av ikke fullført oppmålingsforretning behandling av krav om retting og ved retting av eget tiltak behandling av krav om innsyn i og/eller utlevering av matrikkelopplysninger behandling av matrikkelopplysninger i egen administrasjon For øvrig hvordan kommunen gjennomfører opprettelse av matrikkelenhet og grensejustering belyst ved saksbehandlingen fra det foreligger rekvisisjon til saken er ferdig ført i matrikkel og arkivert

27 Avvik i 2011 og 2012 Kommunen sikrer ikke at alle nye grenser blir merket og målt før oppmålingsforretning blir registrert som fullført i matrikkelen For visse feilrettingssaker så praktiseres det ikke å sende ut særskilt underretning til alle parter. Kommunen sikrer ikke at matrikkelføring av matrikkelenheter er en del av kommunens virksomhet. Oppretting av anleggseiendom Kravet til selvstendig funksjonell enhet er ikke oppfylt Kommunene verken informerer i forkant om adressetildeling, eller opplyser om klageadgang

28 Avvik i 2012 Utlevering av matrikkelinformasjon manglende registrering. Krav til protokoll og dokumentasjon ved oppmålingsforretning for grensejustering er ikke oppfylt. Føring av opplysninger fra byggesaksbehandlingen er organisert på en slik måte at tidsfristen overskrides i mange/en del saker

29 Merknader i 2011 og 2012 Mangel på skriftlige rutiner For lite bemanning/for dårlig beredskap Manglende oppfølging/ kontroll på at skilt med adressenummer er satt opp før ny bygning tas i bruk. For dårlig samhandling mellom plan og bygningslovmiljø og matrikkellovmiljø

30 Nytte og konsekvenser av tilsyn Tilsynet rapporterer internt endringsbehov i retningslinjer og mht hvordan lover er utformet Tilsynet formidler rapporter og kommunenes tilsvar til fylkeskartkontorene med oppfordring om å bistå/hjelpe de aktuelle kommunene Der det avdekkes vesentlige mangler i saksbehandling, dokumentasjon mv kan det bli utstedt pålegg Kommunene skal oppleve tilsynet som konstruktivt Kartverket får dokumentert kommunenes praksis Rapportene offentlige, publisering Sluttrapporten legges på Kartverkets hjemmesider:

31