Kommunenes rapportsider:

Transkript

1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Overordnet mål... 8 Ressurser spillemidler... 9 Satsningsområder Aktivitetsutvikling Handlingsplan 2009/ Kort situasjonsbeskrivelse Kommunene, talldata og statistikker Kommunenes rapportsider: Gjennomgått på anleggsmøtene i sonene. Korrigert/ justert og så utsendt i etterkant til deltakere. I slutten av mars fikk klubbene, soneteam og hallene tilsendt utkast for trykk med oppfordring til å melde tilbake.

2 Anleggsplan NHF Region Midt-Norge (RMN) har utarbeidet en anleggsplan for hver sone. En sone i NHF Region Midt-Norge (RMN) er et geografisk begrenset område fra Rana i nord til Volda i sørvest. Denne anleggsplanen baserer seg på innmeldt behov for trening fra håndballgruppene. Dette arbeidet er blitt gjennomført perioden høsten 2006 til høsten NHF Region Midt-Norge Handlingsplan 2006 Visjon STØRST OG BEST I HALL Håndball skal gi medlemmene den beste mulighet til en morsom, utfordrende og utviklende aktivitet fysisk og sosialt. Verdier Virksomheten skal preges av aktivitet og glede, konkurranse og fair play i et åpent, skapende og trygt fellesskap. Overordnede mål - Region Midt-Norge skal: Arbeide målrettet for å øke hallkapasitet, tilgjengelighet og redusert halleie for håndball Mål Øke anleggskapasiteten i regionen. Bedre eksisterende anlegg for trening og kampavvikling. Gratis anleggsleie til alle under 19 år. Strategier Regionen skal delta aktivt i det sentrale arbeidet for å øke fokus på halltilgjengelighet og kvaliteten på våre håndballhaller. Være en aktiv påvirker mot beslutningstagere og det politiske miljø for å få bygget nye håndballhaller og sette våre eksisterende haller i bedre stand. Arbeide for at lokale beslutningstagere prioriterer bruk av eksisterende anlegg til håndballaktivitet. Regionstyret Regionsstyret behandlet i sin sak i møte 8/2006 den framdriften i arbeidet med Anleggsplan vedtak i SAK ANLEGGSPLAN : Daglig leder la frem forslaget til anleggsplan som er utarbeidet sammen med anleggskonsulent Ola Kvaale. Planen tar utgangspunkt i at man skal ha en egen anleggsplan for alle 14 sonene i regionen innen 3 år. Med bakgrunn i anleggsregistreringen som ble gjort i sommeren 2006, har man plukket ut sonene som man starter med umiddelbart. Disse sonene har i dag en prekær anleggsmangel og målet er å være ferdig med disse sonene til sommeren Vedtak: Anleggsplanen for perioden 2006 til 2011 vedtas. 4

3 Litt om historien og framdriften 2005 NHFs ting vedtok at anlegg var et høyt prioritert (nr 2) satsningsområde Regionstinget i mai vedtok en Handlingsplan som skulle prioritere anleggsutvikling Engasjerte anleggskonsulent i august Presenterte en overordnet anleggsplan for Regionstyret i november, styret vedtok planen og prioriterte 5 soner (de mest prekære) 2006/2007 I perioden gjennomført møter og plan utarbeidet for sone /2008 I perioden gjennomført møter og plan utarbeidet for sone /2009 I perioden gjennomført møter og plan utarbeidet for sone Målsettingen for møtene i sonene Påvirke regionens 103 kommuner med en egen anleggsplan, slik at våre klubber får tilgang til den halltiden de trenger for å gi et godt sportslig tilbud (NHFs anleggsregistrering). Regionanlegg i utvalgte soner hvor det kan spilles elite, E-cup og landskamper som tilfredsstiller NHFs arenakrav. Minst en Beach-håndballbane i hver sone. Skape forståelse for at det er det offentliges ansvar å bygge, drifte og rehabilitere idrettshaller. Gratis anleggsleie. Metode gjennomføring Det er gjennomført møter i 14 soner med kommuner, idrettsråd, håndballgrupper og andre idretter som har hallbehov. På møtene er følgende presentert og drøftet: 1. Statistikk basert på tidligere behovsinnmelding fra håndballgruppene. 2. Dagens leiepriser og hallfordeling fra hallene 3. Anleggsplan hadde følgende innhold: RMNs visjon og overordnet mål Ressurser Satsningsområder Aktivitetsutvikling Anleggsbehovet i sonen Sonens kommuner med grunntall, kommunale planer og RMNs vurdering og konklusjon. I etterkant av møtet ble anleggsplan for sonen oppdatering ut fra innspill og enighet i møtet. 5

4 Definisjoner Når vi bruker følgende målgrupper legger vi følgende alder til grunn: Barn er til og med 12 år Ungdom er i alderen 13 år til 18 år Voksen (seniorlag) er 19 år og eldre Vårt utgangspunkt Vår erfaring viser at det er behov for en (1) spilleflate pr 5000 innbygger / spillende lag når håndballen er tildelt 70 % av treningstiden mandag-fredag (avhengig av åpningstid - beregner 25 timer av total utleie). Når behov for spilleflate er avdekket i en kommune, er dette basert på idrettens aktivitetsbehov, skolens og andre organisasjoner sitt behov er ikke vurdert. Siden det er innhentet antall treningstimer pr klubb må vi gjøre et valg i forhold til hvor mange timer hvert lag er blitt tildelt lokalt. Pr. uke - vi baserer oss på følgende fordeling: Hvis klubb har barnelag gis hvert lag 1 treningstime. Hvis klubb har voksenlag gis hvert lag 3 treningstimer. Resterende timer vurderer vi som trening for ungdomslag Benytter kommunale leiesatser i de kommuner som både har kommunal og private eiere. Enkelte kommuner opererer med høyere oppstartssatser for kamper. For å ha et sammenligningsgrunnlag med øvrige kommuner er snitt pris for et 4-timers arrangement benyttet. Erfaringer Det er en stor forståelse fra kommunene om at noe må gjøres. Utfordringen blir å få vedtatt og tidsfestet utbyggingen. For å nå målet som klubbene mener er nødvendig trengs det 83 spilleflater. De største byene har de største behovene. En fin mulighet til å få fortgang i byggingen er når skoler bygges eller rehabiliteres (jfr. vedtak i Trondheim Kommune om at det ikke bygges gymsaler, men fleridrettshaller på 20 x 40 meter) Viktig at man bruker lokalt idrettsråd og samarbeider med andre innendørs idretter. For å nå målet som klubbene mener er nødvendig trengs det 83 spilleflater. 6 Foto: Bjørn S. Hove

5 Oppsummering pr : Kommunal delplan Behovet Fase Planlegges Prosjektering Vedtatt flater Helgeland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal status Overordnet mål for utvikling av håndballaktivitet Arbeide for at flest mulig gis anledning til å drive organisert og egenorganisert håndballaktivitet Barn og ungdom I samarbeid med klubber/lag, organisasjoner og kommuner å legge til rette for et variert og inkluderende håndballtilbud for barn og ungdom, med fokus på godt faglig tilbud og kvalifiserte trenere. Bredde- og konkurranseidrett I samarbeid med klubbene medvirke til å øke håndballaktivitet, og medvirke til gode vilkår for konkurransehånball i regionen. Notater: Det arbeides for at flest mulig gis anledning til å drive organisert og egenorganisert håndballaktivitet Foto: Bjørn S. Hove 7

6 Overordnet mål for anleggsutvikling Arbeide for å sikre og utvikle anlegg slik at flest mulig gis anledning til å drive håndballaktivitet i sitt nærområde (nærmiljø). Vektlegge spesielt barn- og ungdoms behov for anlegg tilpasset håndballaktivitet. Med anlegg menes haller, beachhåndballbaner og asfalterte baner på skolene. Idrettshaller for trening og konkurranser Gjennomføre tiltak slik at eksisterende anlegg blir maksimalt utnyttet. Bygge tilstekkelig antall haller, slik at alle som ønsker det kan få muligheten til å spille håndball. Videreutvikle anlegg for håndballidretten i alle deler av regionen. Nærmiljøanlegg Bistå lokalmiljø i forhold til bygging av beach håndballbaner i alle soner og tilrettelegge aktiviteter. Tilby opplegg og aktiviteter som skal gjøre ballbinger attraktive til håndballaktivitet. Notater: Gjennomføre tiltak slik at eksisterende anlegg blir maksimalt utnyttet. 8 Foto: Bjørn S. Hove

7 Ressurser - spillemidler Hovedmål Beskrivelse/utfordringer Om spillemidlene Arbeide for å øke andelen av spillemidler til anlegg for håndball Bistå kommuner og klubber i arbeidet med spillemiddel søknader til anlegg for håndball. Departementet fordeler spillemidlene til fylkene, post 1.1- anlegg i kommunene, etter følgende kriterier: Nærmiljøanlegg fordeles etter totalt godkjent søknads masse. Ordinære idrettsanlegg 50 % etter godkjent søknadsmasse, 25 % etter befolkningsgrunnlag og 25 % etter anleggsdekning. Spillemidler gis kun til bygging og rehabilitering, ikke til drift og vedlikehold. Gjennom Norges Idrettsforbund fordeles midler til utstyr etter søknad fra særforbundene. Prioriterte tiltak Styrke opplæringen av ledere i klubbene med tanke på arbeidet med spillemiddelsøknader. Bistå kommuner og klubber i deres arbeid med nye anlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg. Arbeide for at kommunene tar et større ansvar for utbygging og drift av anlegg. Notater: Bistå kommuner og klubber i arbeidet med spillemiddel søknader til anlegg for håndball. Foto: Bjørn S. Hove 9

8 Satsingsområdene - barn og ungdom Hovedmål Beskrivelse/utfordringer Strategier Langsiktige prioriteringer Prioriterte tiltak Regionen skal bidra til en positiv utvikling av oppvekstmiljøet for barn og ungdom Oppvekstmiljø er et prioritert område i Stortingsmeldingen om idrett, og utredningen fra Sundbergutvalget fokuserer på fysisk aktivitet for barn og ungdom, 6-19 år. Redusert fysisk aktivitet i disse gruppene vekker bekymring. Utvikling av anlegg og områder for egenorganisert fysisk aktivitet må prioriteres. Regionen må følge opp vedtak om satsing på barn og ungdom, og med virke til sikring av arealer og bygging av anlegg for håndballaktivitet i nærmiljøene. Opprettholde den økonomiske støtten for utvikling av kompetanse for ledere og trenere med ansvar for all håndballaktivitet. Funksjonshemmede og andre minoritetsgrupper skal ha en sentral plass i våre tiltaksplaner. Arbeidet for å utvikle et variert og inkluderende aktivitetstilbud for barn og ungdom. I samarbeid med skolene satse på tilrettelegging av skolegården som lokal møteplass, gjerne anlegg med ungdomsprofil som medfører høy utnytting og allsidige aktiviteter også utenom skoletid. Arbeide for å hindre nedbygging av eksisterende aktivitetsområder hvor håndball kan spilles. Regionen ønsker spesiell fokus på aktivitetstilbud for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn og eller nedsatt funksjonsevne. Egne møter med prioriterte kommuner (de med størst gap mellom behov og tildelt tid) i løpet av Informere om muligheter for å søke spillemidler til planlegging og bygging av nærmiljøanlegg. Delta i møter med kommuner og fylkeskommuner når anlegg og oppvekstmiljø er tema. Oppvekstmiljø er et prioritert område i Stortingsmeldingen om idrett, og utredningen fra Sundbergutvalget fokuserer på fysisk aktivitet for barn og ungdom, 6-19 år. 10 Foto: Bjørn S. Hove

9 Satsingsområdene - konkurranseidrett Hovedmål Beskrivelse/utfordringer Strategier Langsiktige prioriteringer Prioriterte tiltak Det offentlige skal ha hovedansvar for tilrettelegging av anlegg for breddeog konkurranseidretten, mens idretten skal ha ansvaret for gjennomføring av aktivitetene. Idrettsutdanning ved videregående skoler i regionen, har lange tradisjoner. Det har blitt tilbudt håndball både som valgfag og fordypningsidrett på idrettslinjer. Regionen har gjennom flere år hatt positive samarbeidsavtaler med enkeltskoler i forhold oppfølging, faginnhold og rekruttering. Regionen vil nå styrke samarbeidet med skolene gjennom å utvikle og bistå til opplæring i forhold til faginnholdet i rammeplan for håndball. Målet er at alle soner skal ha minimum en videregående skole som tilbyr håndball. I Trondheim har det siden 1986 vært idrettsutdanning på universitetsnivå. I år 2000 etablerte Olympiatoppen en egen avdeling i Trøndelag Godkjente anlegg til landskamper, E-cup og Eliteserien i hele regionen. Samarbeide med kommuner og klubber/idrettslag om bygging og videreut vikling av attraktive trenings- og konkurranseanlegg. Samarbeide med NHF, kommuner og fylkeskommuner om tildeling og gjennomføring av nasjonale og internasjonale mesterskap. Bistå kommuner og klubber i utvikling av deres anleggsplaner. Skrive samarbeidsavtaler med minst en videregående skole i hver sone, hvor vi bistår med faglig innhold og skolene bidrar i forhold til rekrutter ing og aktivitet for barne- og ungdomskoler i nærmiljøet. Bidra til aktivitetstilbud for grupper med spesielle behov. Arbeide for å få store håndballarrangementer til regionen (eksempelvis Euro 2008). Idrettsutdanning ved videregående skoler i regionen, har lange tradisjoner. Det har blitt tilbudt håndball både som valgfag og fordypningsidrett på idrettslinjer. Foto: Bjørn S. Hove 11

10 - Anleggsutvikling idrettsanlegg / idrettshaller Hovedmål Beskrivelse/utfordringer Det offentlige skal ha hovedansvar for tilrettelegging av anlegg for breddeog konkurranseidretten, mens idretten skal ha ansvaret for gjennomføring av aktivitetene. Det er stor underdekning av anlegg i sone Kommunene i Midt-Norge medvirker i vesentlig mindre grad i utbyggingen av store idrettsanlegg enn kommunene i resten av Norge. Regionen vil prioritere anleggsrådgivning og praktisk opplæring i å søke spillemidler. Dette kan gi en økning av prosjekter med i tildelingen av spillemidler til regionen. Strategier Bistå kommunene i arbeidet med å utarbeide planer for nye haller. Utvikle samarbeidet med kommuner og fylkeskommuner i regionen og delta i deres arbeid med utviklingen av planer for idrett og fysisk aktivitet. Delta i møter når anlegg er tema. Langsiktige prioriteringer Bistå kommunene i arbeidet med å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet Arbeide for at kommunene tar økonomisk ansvar for utbygging og drift av idrettsanlegg. Prioriterte tiltak Alle som ønsker å spille håndball skal kunne få tilbud om dette i sitt nærmiljø. Alle våre lag skal ha et akseptabelt (minimum 1,5 t trening pr. uke) nivå på tilgjengelighet av halltid. Bistå kommunene i arbeidet med å utarbeide planer for idrett og fysisk aktivitet. Bidra til å øke kapasiteten i eksisterende anlegg og påvirke til planlegging og bygging av nye anlegg i soner med underdekning av anlegg. Notater: 12

11 - Arenakrav - landskamper, e-cup og elite Hovedmål Beskrivelse/utfordringer Strategier Prioriterte tiltak Arrangementene er håndballens viktigste utstillingsvindu. Arenaen skal være hensiktsmessig med tanke på; selve spillet, publikumsfa siliteter og pressefasiliteter Arenafasiliteter er av Forbundsstyret angitt som et prioritert område i perioden Kravene har som formål å definere en minimum standard for de anlegg som skal kunne benyttes til å arrangere landskam per, eliteserien og e-cup. Arenakravene som NHF stiller må kunne innfries innen 2010 for at man skal kunne spille eliteserie og E-cup. Dersom klubbene ikke kan legge fram en forpliktende utbedringsplan som innebærer at arenaen fyller de fastsatte kravene innen 2010, skal klubben flytte sine arrangementer tilknyttet eliteaktiviteten til nærmeste arena som fyller de angitte kravene. Pr. i dag er det kun Trondheim Spektrum som tilfredsstiller kravene fullt ut. Følgende arenaer ligger nærmest for å bli godkjent etter en oppgradering: Braatthallen, Kristiansund Orklahallen, Orkanger Steinkjerhallen, Steinkjer. Ut i fra en geografisk og sportslig vurdering ønsker håndballen regionale anlegg på følgende steder som tilfredsstiller kravene til landskamper, eliteserie, store håndballturneringer for aldersbestemte lag og E-cup i tillegg til overnevnte arenaer: Ålesund Molde Ørsta Røros Levanger Namsos Mosjøen Notater: 13

12 14 Foto: Bjørn S. Hove

13 Aktivitetsutvikling Aktivitetsutvikling perioden sesongen 2003/-04 til sesongen 2008/-09: Vekst i antall spillende lag - underkant av 60 prosent, - fra 995 lag til 1521 lag. En vekst som har vært formidabel og ikke minst utfordrende med tanke på anleggssituasjonen. 58,3% Aktivitetsutvikling fordelt på fylker i regionen 15

14 Aktivitetsutvikling gutter fordelt på aldersbestemte klasser Statistikk påmeldte spillende lag fordelt på gutter i regionen Aktivitetsutvikling jenter fordelt på aldersbestemte klasser Statistikk påmeldte spillende lag fordelt på jenter i regionen 16

15 Data fra behovsinnmelding fra håndballgruppene sommeren 2006 Tildelt: Antall timer trening som er tildelt / Behov: Antall timer trening for å ha et godt sportslig tilbud Utdrag av data for de prioriterte kommuner i regionen Tildelt: Antall timer trening som er tildelt / Behov: Antall timer trening for å ha et godt sportslig tilbud 17

16 Handlingsplan 2009 I løpet av 2009/2010: Gjennomføre et nytt møte med prioriterte kommuner i den hensikt å følge opp planer som fremkommer under respektive kommune lenger ut i dette dokumentet. Disse kommunene er: Rana -, Alstahaug -, Verdal -, Levanger -, Stjørdal -, Malvik -, Trondheim -, Klæbu -, Melhus -, Molde -, Ålesund og Volda kommune. Gjennomføre anleggsseminar i forbindelse med EM kvalifiseringskamp for menn i Trondheim. I løpet av 2010: Utarbeide ny status for de prioriterte kommunene. I løpet av 2011: Utarbeide ny status for alle kommuner i regionen. Notater: 18

17 Situasjonsbeskrivelse Kommunene er knyttet til de fylker som er naturlig håndballmessig. Eksempelvis Selbu - Tydal er med i statistikk for Nord-Trøndelag og Rindal Surnadal er med i statistikk for Sør-Trøndelag. Nordland 13 kommuner, der 7 er uten håndballaktivitet (Nesna, Lurøy, Træna, Herøy, Leirfjord, Vevelstad og Hattfjelldal). Kommuner med håndballaktivitet perioden har økt fra 71 til 95 spillende lag (34 %). For å ha et sportslig godt tilbud er det innmeldt behov for 171 treningstimer (2006). Pr i dag er det tildelt 90 timer. En underdekning for fylket representerer i overkant av 3 spilleflater (lokale forhold vil medfører avvik). Det er behov for ekstra spilleflater i Rana -, Hemnes - og Alstahaug kommune. Dagens kommunale planer (2) dekker ikke innendørs idrettens behov for spilleflater. Nord-Trøndelag 25 kommuner, der 11 er uten håndballaktivitet (Leka, Røyrvik, Lierne, Namsskogan, Høylandet, Grong, Fosnes, Flatanger, Namdalseid, Snåsa og Verran). Kommuner med håndballaktivitet perioden er redusert fra 244 til 239 spillende lag (- 2 %). For å ha et sportslig godt tilbud er det innmeldt behov for 652 treningstimer (2006). Pr i dag er det tildelt 395 timer. En underdekning for fylket representerer i overkant av 10 spilleflater (lokale forhold vil medføre avvik). Det er behov for ekstra spilleflater i Vikna -, Nærøy -, Namsos -, Steinkjer -, Inderøy -, Verdal -, Levanger -, Stjørdal og Selbu kommune. Vedtatt hall i Lierne -, Steinkjer -, Levanger (2) og Tydal kommune Dagens kommunale planer (6) dekker ikke innendørs idrettens behov for spilleflater. Sør-Trøndelag (og Hedmark) 34 kommuner, der 6 er uten håndballaktivitet (Mosvik, Osen, Roan, Aure, Snillfjord og Tolga). Kommuner med håndballaktivitet perioden har en økning fra 829 til 863 spillende lag (4 %). For å ha et sportslig godt tilbud er det innmeldt behov for 1542 treningstimer (2006). Pr i dag er det tildelt 941 timer. En underdekning for fylket representerer i overkant av 22 spilleflater (lokale forhold vil medføre avvik). Det er behov for ekstra spilleflater i Trondheim -, Malvik -, Klæbu -, Melhus -, Orkdal -, Agdenes -, Brekstad -, Skaun -, Surnadal, Holtålen -, Alvdal - og Røros kommune. Vedtatt hall i Trondheim (1), Agdenes - (1) og Røros kommune (3). Dagens kommunale planer (20) dekker ikke innendørs idrettens behov for spilleflater. Møre og Romsdal 31 kommuner, der 8 er uten håndballaktivitet (Nesset, Gjemnes, Sandøy, Smøla, Skodje, Ørskog, Stordal og Norrdal) Kommuner med håndballaktivitet perioden er redusert fra 328 til 324 spillende lag (-1 %). For å ha et sportslig godt tilbud er det innmeldt behov for 772 treningstimer (2006). Pr i dag er det tildelt 554 timer. En underdekning for fylket representerer i overkant av 10 spilleflater (lokale forhold vil medfører avvik). Det er behov for ekstra spilleflater i Molde -, Vestnes -, Ålesund -, Sula -, Herøy -, Sande -, Ulstein -, Volda og Ørsta kommune. Vedtatt hall i Ålesund kommune (1). Dagens kommunale planer (17) dekker ikke innendørs idrettens behov for spilleflater. 19