INNHOLD. i Nordland. Nummer 3 september årgang

Transkript

1 Nummer 3 september årgang i Nordland INNHOLD Redaktørens spalte... 3 Leder... 4 Nytt fra NJFF Nordland... 5 Revejakt... 6 Jaktvettreglene... 7 Familiedag i Daja, Sulitjelma... 8 Familiedag i Skjomen, Narvik... 9 Dorging etter kveite Statskog sider Jakt i bratt lende med bruk av vinsj og pulk Forskning på gaupe i Nordland Åpent informasjonsmøte om gaupeprosjekt i Salten Fjellfisk Avholdte kurs i vår/sommer

2 Schölin Våpenrekvisita Storgt. 19, 8038 Bodø. Tlf.: Åpningstider: Mandag-fredag 10-18, lørdag Bodøs komplette møbel- og interiørvarehus! Velkommen til en hyggelig Autorisert Børsemaker Børsemakerarbeid utføres: Rifle: Montering av lyddempere Montering av piper, tilvirkning av slike. Montering av kolber, forhandler GRS. Tilvirker spesialutgaver Bedding, ordinær og søyle Justere, montere avtrekk Montering av siktemidler Leverer baser, skinner og ringer montering Overflatebehandling kaustikkblånering Ombygginger av rifler Hagle: Trangboringsendringer Utretting av bulk og skader i løp Tilpass skjefte Reparasjon av skadde og splintrede skjefter Nettskjæring utføres pr. Montering av justerbar kam Alle typer reparasjon Rense mekanismer Tilvirker reimer handleopplevelse! Leveranse av: Våpen de fleste typer Optikk de fleste merker Lyddempere Våpendeler Piper Annet utstyr Kombivåpen/drilling: Montering av hakemontasjer Montering av svingmontasjer Leverer montasjedeler Tilpass løp sett Ammunisjonladekomponenter: Krutt Tennhetter Kuler Ammunisjon Ta kontakt for pristilbud og detaljer: Schölin Våpenrekvisita 8030 Bodø Tlf Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland

3 Nummer 3 september årgang i Nordland REDAKTØRENS SPALTE: Rolf Arne Tønseth med liryper. INNHOLD Redaktørens spalte... 3 Leder... 4 Nytt fra NJFF Nordland... 5 Revejakt... 6 Jaktvettreglene... 7 Familiedag i Daja, Sulitjelma... 8 Familiedag i Skjomen, Narvik... 9 Dorging etter kveite Statskog sider Jakt i bratt lende med bruk av vinsj og pulk Forskning på gaupe i Nordland Åpent informasjonsmøte om gaupeprosjekt i Salten Fjellfisk Avholdte kurs i vår/sommer Nummer 3 september årgang Redaksjonen: Redaktør: Rolf Arne Tønseth Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund i Nordland Post- og besøksadr.: Folkets Hus, Prinsensgate 115, 8005 Bodø Mobiltelefon: E-post: nordland@njff.org E-post friluftsveileder: ye@njff.org Internettside: Styret i NJFF-Nordland Arbeidsutvalget: Leder: Steinar Høgås tlf Nestleder: Jens Andreassen tlf Kasserer: Willy Rudborg tlf Sekretær: Christian Ruså tlf Utvalgsledere: Jaktutvalg: Rolf Almås tlf Fiskeutvalg: Håkon Pedersen tlf Ungdomsutvalg: Ivan Kleven tlf Skyteutvalg: Torstein Glad tlf Kvinneutvalg: Mary Engan tlf Fylkesinstruktører i NJFF-Nordland Hagleskyting: Mikael Østensen tlf Rifleskyting: Steinar Fagernes tlf Aversjonsdressur: Norvald Ruderås tlf Jakthunddressur: Bertil Nyheim tlf Ettersøk nord: Jan-Thore Olsen tlf Ettersøk midt: Willy Rudborg tlf Gevirdommere i Nordland: Odd Vestgård tlf Asbjørn Arntzberg tlf Opplag: 6000 Bilde forside: Aminda sin første hare. Foto: Ivan Kleven Foto bakside: Fullmåne over Børtind. Foto: Rolf Arne Tønseth Frist for innlevering av stoff til neste nr. er senest 15. oktober Neste utgivelse kommer med Jakt & Fiske nr 12/2015 Redaksjonen avsluttet sitt arbeid 30. juni 2015 Foto: Inger Larsen Nå er sommeren på hell, og ei ny fantastisk årstid er i sin spede begynnelse. Når dette skrives har det vært en kald vår og forsommer med mye snø igjen i fjellet. 18. juni reiste jeg over Saltfjellet, og midt oppå «platået» var det mye snø og ikke antydning til barflekker eller musøre på bjørka. Derfor er vi spent på hvordan klekkingen til rypene har gått, og spesielt fjellrypa. Noen mener at lirypa kanskje har trukket litt lenger ned enn vanlig? Det er mulig vi bekymrer oss unødvendig, for fakta er at rypa har levd der i mange tusen år og har sikkert opplevd dette mange ganger, så ho tilpasser seg sikkert. De er ikke til å bli kloke på disse hardhausene som lever i disse li- og fjellområdene. Rypetakseringen kan også bli vanskelig hvis det er små kyllinger med lite lukt, og spesielt i sommerfint høstfjell. Utover høsten blir det nok noen kull å jakte på i år, også. Og så blir det tillatt med bly igjen, noe som NJFF har arbeidet for etter mange års forbud. Dette er også tida for høsting av bær og sopp. Mange steder bugner skog og mark av ville bær som bringebær, blåbær, multe, tyttebær og krøkebær. Det påstås at det blir færre og færre som orker å plukke og utnytte denne ressursen, da det er enklere å gå i butikken og handle ferdigsyltet syltetøy. Det er synd av flere grunner enn at mange går glipp av en helsefremmende aktivitet. Det er fristende å kjøpe billig, og på mange produkter leser jeg på varedeklarasjonen at cirka halvparten av innholdet er tilsatt sukker. På kjøkkenbenken hjemme blir i hvert fall sukkermengden halvert. Da kommer også bærsmaken bedre frem. Jeg er ingen kostholdsekspert, kanskje snarere tvert i mot, men det spekuleres mye på hvorfor diabetes 2 sprer seg som en epidemi. Kanskje mye sukker og inaktivitet har noe av skylda? Norge importerer store mengder bær hvert år. Dette er synd, fordi forskere ved Bioforsk Nord Holt hevder at innholdet av antioksidanter i norske viltvoksende bær er høyere enn hos utenlandske. Jeg plukker også litt sopp hver høst. Jeg har mine områder hvor jeg finner sikre arter som kantarell og piggsopp, men også steinsopp og rød- og brunskrubb kan havne i korga. Det er en god regel å skjære over stengelen for å se om soppen er fri for mark før den blir med hjem. Jeg forveller soppen og fryser den. Kantarellen blir ofte brukt til vilt, og småhakket piggsopp egner seg godt til hjemmelaget pizza, gjerne med malt kjøttdeig av elg. For å få med meg slutten på lakse- og sjøørretfiske, gåsjakta, andjakta, småviltjakta og elgjakta, så er høsten en årstid som burde ha måneder med 60 dager i seg. Det er så mye jeg skal gjøre på denne tida, og det oppleves som at alle interessene kommer «oppå hverandre» samtidig. Uansett om vi liker høsting av bær, sopp, fisk eller vilt, så har vi mye å glede oss over utover høsten. Layout og trykk: Annonsesalg: Idè Trykk AS, Hamar Arne-Henrik Sandnes Mobil ahs@oae-as.no Skitt jakt. Rolf Arne Tønseth Fylkessekretær NJFF Nordland Nummer 3 september årgang 3

4 LEDER: Steinar Høgaas og ES Prikksi. Foto: Klaus Solbakken Sensommer og høst - En tid for høsting av naturens goder Sommeren er på hell, og foran oss ligger en ny spennende sesong for oss naturelskere. I vår del av verden med skiftende sesonger, får vi alltid stigende forventninger når naturen skifter sin drakt og sitt innhold. Det er nesten som når vi åpner ei ny bok full av spennende bilder og opplevelser. Selv om vi i år fikk en sen vår i høgfjellet, har allerede tusenvis av nordmenn kost seg i naturen fra det ytterste skjær til snaufjellet. Dette har vært en tid for å samle fine sommerminner og for å skape ny energi for alle årsklasser. Men det er ikke slutt med det vi allerede har lagt bak oss. Nå opplever vi en sensommer som langsomt glir over i høst, og nå står mulighetene for aktivt friluftsliv nærmest i kø. Dette er den tiden av året hvor vi virkelig kan gasse oss i naturens mangfoldige matfat. Bær- og soppsanking har til alle tider vært et viktig og velsmakende tilskudd til vårt kosthold. Her opplever vi det paradoksale at mens flere og flere går i soppskogen, står tonnevis med flott bær uplukket når snøen kommer, samtidig som ernæringsekspertene overgår hverandre i lovprisningen av bæras betydning for helsa. Besteforeldregenerasjonen har formelig vokst opp med en gammel tradisjon for jakt på markens grøde på fjellet, på kysten og i skogene. Jeg mener vi som er så heldige at vi har fått barnebarn, alltid har plass til en liten barnehånd i vår store på vei til et av de mange «hemmelige» bærstedene som vi selvsagt har. Vi som har barnebarna nær oss, bør ta oss selv i nakken og ta denne nye generasjonen minst en gang i høst med på bærsanking. Blå barnehender og blåbærtrut er et vakkert syn, og det varmer hjertet. Jeg oppfordrer også alle våre barne- og ungdomsutvalg til å legge inn en liten bærtur enten i forbindelse med planlagte fiskearrangement eller små ettermiddagsturer. Frisk bærdessert etter stekt selvtrukket fisk, det er snadder det. Når augustskumringen legger seg, biter storfisken. Det er gammel god erfaring. Alle typer redskap er nå like spennende som våpen for fiskejakta. Den store markklysa, den velprøvde sluken eller den giftige tørrflua er alle like velprøvd gjennom generasjoner, og de skaper fremdeles spenning for fiskeren og matglede ved bålet eller i heimen. Dette er den tiden vi ser fram til i mørke vinterkvelder, og dette er den tiden de fleste fiskeskrøner både fødes og dyrkes i lyset fra kveldsbålene. Våre firbeinte venner har forhåpentligvis fått jevn god trim mesteparten av sommeren slik at de ikke er blitt for tunge og utrente. Det er viktig at vi nå mer bevisst øker treningen slik at også hundene er godt forberedt for høstens store eventyr, enten dette skal foregå på jaktprøver, i fuglejakta eller i elgskogen. En veltrent hund er en glede for jegeren og noe vår beste venn fortjener. Foran jakta er alle jegere spent på hvordan årets produksjon har vært. Det vi vet, er at elgstammen er sterkt voksende i store deler av fylket, og med åpning for større avskyting og reduserte arealkrav i flere kommuner, burde elgjegerne kunne se fram til fine dager med mange møter med skogens konge. En sen vår i fjellet har nok dempet forventningen til rypejakta en smule selv om stamfuglbestanden i vår så bra ut, samtidig som musebestanden har tatt seg opp. Nå er ikke resultatene av rypetellingene helt klare, så det er for tidlig å kunne dra sikre konklusjoner. Det er likevel slik at rypa i tusenvis av år har tilpasset seg de tøffe og skiftende klimaforholdene vi har i fjellet, og praten rundt hundebordene i fylket tyder på at rypa har formert seg også i Flere har nok «tilfeldigvis tråkket opp kull», og kan bekrefte at rypa lever i beste velgående. Da er det bare den som tar sekken og hagla på ryggen den 10. september, som med sikkerhet kan si noe om hva som ble observert på den bittelille biten av Nordland som han eller hun klarte å jakte over på en jaktdag. Det vi helt sikkert kan fastslå, er imidlertid at vi går en fantastisk tid i møte når naturen har pyntet seg til høstfest, når våre firbente venner sitrer i spenning og alle jegere er like forventningsfulle foran deres høydepunkt i året. God tur til sanking av markens grøde! Steinar Høgaas 4 Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland

5 Nytt fra NJFF-Nordland Fylkesinstruktør ettersøk sør NJFF Nordland søker en person i sørfylket som ønsker å være fylkesinstruktør ettersøk. Er du blod- eller ferskspordommer, eller at du har erfaring innen ettersøk eller kurs innen ettersøk, så er vi interessert i å komme i kontakt med deg. Du må også ha ført egen hund til godkjent ettersøkshund. Vedkommende vil få tilbud om å gjennomføre introduksjonskurs for fylkesinstruktører i regi av NJFF. For rett person vil vi være behjelpelig med å legge til rette for at eventuelle mangler kommer på plass. Vi har også fylkesinstruktør ettersøk nord (Jan-Thore Olsen, mobil ) og fylkesinstruktør ettersøk midt (Willy Rudborg, mobil ). Eventuelle spørsmål om fylkesinstruktør ettersøk kan rettes til en av disse, eventuelt fylkessekretær på mobil Søknad med CV sendes NJFF Nordland, Folkets Hus, Prinsensgate 115, 8005 Bodø. Fylkesinstruktør hagle sør NJFF Nordland søker en person som ønsker å være fylkesinstruktør hagle i sørfylket. Autorisasjonskrav for å bli fylkesinstruktør hagle er at vedkommende har praktisert som lokal instruktør hagle. Fylkesinstruktøren har ansvaret for utdanning og oppdatering av hagleinstruktører og hagledommere i lokale jeger- og fiskerforeninger. Eventuelle spørsmål kan rettes til fylkessekretær på telefon eller e-post nordland@njff.org Søknad med CV sendes NJFF Nordland, Folkets Hus, Prinsensgate 115, 8005 Bodø. Foreningsløftet og organisasjonskurs Foreningsløftet er tittelen på et arbeid der forbundet ønsker å arbeide mer målrettet mot lokalforeningene. NJFF er organisert på tre nivå: sentralt fylkesnivå lokalnivå, og det er utvilsomt mye å hente på et bedre samarbeid mellom nivåene. Derfor har NJFF utarbeidet et grunnleggende dagskurs som skal gi tillitsvalgte en innføring i organisasjonen (NJFF- historie, NJFF i dag, formål, handlingsprogrammet, NJFFs organisasjonsmodell, medlemmer, lokalforeningen, fylkeslaget, NJFF sentralt, Jakt- og Fiskesenteret) og hvordan drive en lokalforening (møtevirksomhet, arkivhold, informasjonsarbeid, rekruttering, årsmøtet, beretning, regnskap og budsjett, årsplaner). I løpet av høsten/vinteren vil lokalforeninger bli invitert til dette kurset. Styremøter NJFF Nordland skal ha styremøter 17. august, 7. september, 19. oktober og 7. desember. Alle medlemmer og lokalforeninger oppfordres til å melde inn saker som de ønsker at fylkeslaget skal arbeide med. Harejaktkurs på Hulløya Helga september arrangerer NJFF Nordland harejaktkurs for ungdom fra 14 år på Hulløya i Tysfjord. Påmelding og mer informasjon finner du på aktivitetskalenderen på hjemmesiden til NJFF Nordland. Eventuelle spørsmål kan rettes til friluftsveileder Ylva Edvardsen på e-post y.e@njff.org eller tlf Rypejaktkurs for jenter Helga oktober planlegger NJFF Nordland å arrangere rypejaktkurs for jenter. Kurset er et samarbeid med Bodø JFF, og arrangeres på Saltfjellet med base på Bolna. Mer informasjon blir lagt ut på aktivitetskalenderen på hjemmesiden til NJFF Nordland. Føring av fuglehund i fjellet Helga oktober planlegger NJFF Nordland å arrangere kurs i føring av fuglehund i fjellet. Kurset arrangeres på Saltfjellet med base på Storjord, og skal gi hundeiere innføring i føring av hund i fjellet. Mer informasjon blir lagt ut på aktivitetskalenderen på hjemmesiden til NJFF Nordland. Ungdomslederkurs Helga 30. oktober til 1. november arrangeres det ungdomslederkurs i Bodø med havfiske som praktisk aktivitet. Målgruppen er ledere og medlemmer av ungdomsutvalg i lokalforeningene. Maks 20 deltakere. Eventuelle spørsmål kan rettes til friluftsveileder Ylva Edvardsen på e-post y.e@njff.org eller tlf Mer informasjon blir lagt ut på hjemmesiden til NJFF Nordland. Nummer 3 september årgang 5

6 REVEJAKT Tekst: Rolf Arne Tønseth. Foto: Stein Halvorsen. Revejakta startet 15. juli og varer til og med 15. april. Etter at artikkelen «De største røverne er avslørt» stod i Forskning.no 17. mai, er det enda større grunn til å intensivere jakta på denne eggrøveren. Siden 2009 har forskere satt kamera på cirka 400 reir av storfugl, orrfugl og lirype for å få svar på hvem som røver reirene. Den største synderen er klar: over 60 prosent av reirene plyndres av rødreven. Sammen med måren står disse to for 80 % av reirrøveriene. Forskerne mener at manglende jakt er en av årsakene til at bestanden av disse artene har vokst. Et annet forhold kan være at skinnprisene over år har vært lave. Debatten om nedleggelse av viltfarmer gjør at prisene på viltskinn er på tur opp igjen. Det er langt igjen til prisene på 80- og 90-tallet, men i i fjor var prisen for et reveskinn på ca kr 400 og et mårskinn kr 600. Vi ønsker at flere jegere skal se på reven som en ressurs, og at flere jakter på den. Ikke bare fordi den spiser hønsefuglegg, men fordi det er en krevende og spennende jakt. Og jakt handler om kunnskap og spenning. Revejakt er også lett tilgjengelig. På Statskogs grunn kan du jakte rødrev ved å løse jaktkortet for småvilt. Hvis du ikke Skutt rødrev. Foto: Stein Halvorsen jakter småvilt, kan du løse et eget jaktkort for smårovvilt til kr 100. Kortet er gyldig i 365 dager fra det tidspunktet du kjøper det. Jakter du på andre områder, må du spørre grunneier først. Jaktformen kan være åtejakt og lokkejakt, men er du godt kjent i terrenget kan også smyg- og sporingsjakt være effektivt. Jakt på barmark er vanskelig, men med sporsnø utover senhøsten/vinteren øker sjansen betraktelig for å kunne skyte seg en eller flere rever. Da er også kvaliteten på skinnet best. Jakt med drivende hund eller hihund gir som oftest gode resultater. Hvis du driver med det, vil jeg gjerne ha både tekst og bilder som kan benyttes senere i dette bladet. Komplett Fritid har stort utvalg og gode priser på jakt-, fiske- og turutstyr. Sjekk vårt utvalg på komplettfritid.no komplettfritid.no 6 Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland

7 JAKTVETT- REGLENE 1. Tenk sikkerhet i alt du gjør som jeger Tenk sikkerhet med jaktvåpen alltid! Våpen lagres nedlåst utenom bruk. Behandle alltid våpenet som om det er ladd, og pek aldri på noen. Sett aldri fra deg et ladd våpen. Brekk hagla og ha sluttstykket i bakre stilling når du møter andre for å vise at våpenet er sikkert. Signalfarger gjør at du synes bedre for andre jegere. 2. Skyt kun gode skudd Skudd plasseres i lungeområdet. 70 meter på stillestående dyr med bredsiden til er nok for nybegynnere. 150 meter er for langt for de fleste. Vær varsom når dyr er i bevegelse: Selv erfarne jegere har problemer når dyr løper. Øvelse gjør mester: Jegere med mange treningsskudd og fellingserfaring skyter bedre. De unngår risikosituasjoner. 3. Behandle skutt vilt riktig Vilt er en verdifull ressurs som du skal ta godt vare på. Kunnskap om slakting og ivaretagelse er viktig. 4. Lær deg førstehjelp Lær deg grunnleggende førstehjelp, og ha alltid med førstehjelpsutstyr. 5. Sett minst mulig spor etter deg Jegere bestreber seg på sporløs ferdsel. Søppel og tomhylser hører ikke hjemme i naturen. Slakteavfall bør om mulig fraktes ut, alternativt graves ned, eller i det minste legges slik at det ikke sjenerer andre. 6. Ta hensyn til andre naturbrukere Vi er mange som bruker naturen, også i jaktsesongen. Det er plass til alle. Ta hensyn til andre naturbrukere. Gi deg til kjenne, vær imøtekommende og snakk med folk. 7. Kom deg trygt hjem Å gå seg vill rammer flere enn deg selv. Lær deg å bruke GPS, kart og kompass og ha det med alltid. Last ned NJFFs «Rett hjem»-app til smarttelefonen. Ha med et signalfarget plagg i tilfelle du skader deg, slik at redningsmannskap kan finne deg. 8. Vær stolt av å være jeger Som jeger er du en kulturbærer, og det skal du være stolt av. Vi høster av naturens overskudd uten at den forringes. Husk at du er en ambassadør for hele jeger-standen, og oppfør deg deretter. Nummer 3 september årgang 7

8 Friluftslivets År 2015 Familiedag i Daja, Sulitjelma Tekst: Ylva Edvardsen. Alle foto: Rolf Arne Tønseth. UNGDOMS Lørdag 20.juni arrangerte NJFF Nordland familiedag i Daja, Sulitjelma, i samarbeid med Statskog, Sulitjelma JFF, Fauske & Sørfold JFF, Sulitjelma Turistsenter, Sulitjelma Fjellandsby og Fjellfarer AS. Været kunne ikke ha vist seg fra en bedre side denne dagen og skapte en flott ramme rundt arrangementet. De ulike aktørene hadde masse aktiviteter å tilby til en hver som hadde tatt turen opp til Sulitjelma denne lørdagen. Alt fra luftgeværskyting, skyting med pil og bue på blink, balanse på slakk line, natursti, fisking i Dajavatn og Emmavatn samt et knippe utstillere som fristet med både hjemmelaget kniver, glasskunst og fotografier. På turistsentret kunne man handle seg både mat og drikke samt få seg en kaffetår fra de mange bålkaffeplassene på området. Dessverre var fisken fraværende og hadde enda ikke kommet ut fra vinterdvalen, men barna var godt fornøyde med medaljer etter luftgeværskyting og premier etter natursti. Ingen gikk tomhendte hjem, verken barna, foreldre eller bestemor og bestefar. Lokalforeningene fikk vist seg frem og fortalt om sine tilbud og Fjellfarer fikk markedsført seg og «sellkakene»sine som hun bruker som turmat på sine arrangement. Pil og bue er vanskeligere enn man tror... Naturstien var populær for store og små. Luftgeværskyting er alltid en populær aktivitet! 8 Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland

9 SIDENE: Friluftslivets År 2015 Friluftsveileder Ylva Edvardsen og Golden retriever Daja. Familiedag i Skjomen, Narvik Teks og fotot: Ylva Edvardsen Bare uka etter at familiedagen i Daja var over, var det duket for ny stor familiedag i Skjomen i Narvik. Skjomen ligger idyllisk til og er et velegnet område for å avholde et slikt arrangement som innholdt mange ulike aktiviteter. NJFF Nordland arrangerte dagen sammen med Ballangen JFF, Narvik & Omegn JFF og Statskog Troms. Vi takker for at dere stilte mannsterke opp og rodde dette vel i havn! Området ligger i umiddelbar nærhet ved Skjoma som er et regulert vassdrag og er kjent for sin storlaks-stamme. Dessverre har også her villaksen hatt nedgang og i 2012 ble fisket forbudt i Skjoma. Det gjorde at vi måtte kutte ut fiskeaktiviteten vår og kun ha tørrtrening, kastetrening og lignende. Mange tok likevel turen og finpusset på teknikken. Naturstien var også en populær aktivitet for store og små og premiene var attraktive profileringsartikler. Den mest populære posten var nok luftgeværskytingen. Der fikk de velge om de ville skyte på blink, ballonger eller på ei rotte! Den var riktignok ikke levende, men svært så populær allikevel. Gutta i grillen hadde det også travelt og serverte nydelige fiskekaker til de som ville ha, og det var det mange av. Statskog var representert av den svært så hyggelige Arild Bondestad som både delte ut kopper og bålkaffe, samt brosjyrer og en prat. Både undertegnede og leder av ungdomsutvalget, Ivan Kleven, var enig om at dette hadde vært en svært hyggelig dag med svært mange trivelige folk og at dette fristet til gjentakelse! Fire gode venner på Natursti. Tidlig krøkes med fluestanga, skal god fluefisker bli... Tvillingene konkurrerer om hvem skyter best! Nummer 3 september årgang 9

10 Tålmodighetsprøven. Dorging etter kveite Tekst og foto: Rolf Arne Tønseth Det er ikke mange årene siden jeg først hørte om at det gikk an å dorge etter kveite. Hvis noen hadde sagt det for 6 8 år siden, så har jeg syntes synd på han eller henne med et medfølende blikk. Jeg har hatt en oppfatning av at kveita ligger rolig på bunnen og «slurper i seg» det som måtte passere. Den lever nok mye på og langs havbunnen, men kveita er en rovfisk som jakter pelagisk på annen fisk. En gammel regel sier at når lauvet spretter og når lauvet går, så trekker kveita inn på grunnere vann, så vi har ei fin tid foran oss nå. Men det er alltid regler med unntak, for jeg har dorget etter kveite midtsommers med hell. Redskapen er wobblere. Det kan være blåe, gule, røde eller grønne wobblere med makrellstriper som fisker fra 3 til 8-10 meters dyp. Farten på båten er omtrent den samme som ved dorging etter anadrom fisk. Hvis torsken går på er det for liten fart på båten. Det er fint på sjøen når det er «blikk hav», men de beste erfaringene har jeg når det er overskyet og litt sjø. Det er sjelden vi får skikkelig stor kveite, men fisk på 7 12 kg er kjempegod matfisk. Jeg er også blitt lurt på størrelsen. Noen ganger svømmer kveita med når jeg sveiver inn, og da kjennes den ikke stor ut, inntil den nærmer seg båten. Da bestemmer den seg for å gå nedover. Da er det om å ha passe stram sluring på snella og bare å gi etter og la den gå. Etter ei stund blir også kveita sliten, og blir mer medgjørlig når den kommer opp til overflaten igjen. Minstemålet på kveita er 80 cm. Dorgekveite, 7-8 kg. 10 Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland

11 Vi har inne et stort utvalg i våpen og amunisjon. TA OPP SKREIEN SJØL! HØSTJAKT! Altay hagler O/U 12-76, 72cm fra kr 6.490,- Huglu O/U 12-76, 68cm kr 6.390,- Huglu Eagle O/U lettvekt 12/76, 71cm kr 7.990,- Winchester pumpe 12/89, 71cm kr 6.190,- Beretta A400 Beretta silver pigeon Browning Maxus Browning 525 Browning 725 Browning A-Bolt III synth 308Win. kr 9.990,- Browning X-Bolt Nordic light og superlight carbon Remington gjenget m/demper og Burris 3-9x40 kr 9.990,- Tikka T-3 Hunter, Light og Compackt Sako 85 hunter SS Laminated og Classic Merkel RX-Helix Alpinist 308Win. Kikkertsikter og kikkerter: Swarovski, Kahles, Minox, Burris, Precision, Gamo og Aimpoint Strandgata 18, 8400 Sortland post@jaktfiske.no Følg oss på Nummer 3 september årgang 11

12 Statskog sider Velkommen til i Nordland Redaktør av Statskogs sider, Arne Johan Gravem Fem av tolv spesialiteter ligger i Nordland Tekst: Anne Berit Flo, kommunikasjonsrådgiver/webredaktør i Statskog. Foto: Jim Kristensen. Tare Steiro, Statskog SF I juni lanserte Statskog en nasjonal friluftskampanje som tar sikte på å få enda flere nordmenn ut på tur. Som Norges største grunneier forvalter Statskog om lag én femtedel av Norges fastlandsareal. Med mål om å få enda flere nordmenn ut i naturen, har tolv suverene turområder på Statskoggrunn fått den gjeve merkelappen «Statskogs spesialiteter». Områdene er spesielt utvalgt av Statskogs friluftseksperter, og byr på spektakulær natur og gode turforhold. Hensikten med kampanjen er å inspirere folk til å dra ut på tur og få flere til å oppdage gleden ved å være i naturen er Friluftslivets år, og vi syns det er en passende anledning til å fokusere litt ekstra på friluftstilbudet vi har. Det var ikke lett å plukke tolv spesialiteter blant så mye storslagen natur på statsgrunn, men vi er veldig stolte av godbitene våre folk har valgt ut. Hele fem av Norges tolv flotteste turområder ligger i Nordland: «Ei botanisk perle» - Junkerdalsura, Storjord «Gårdimellom i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark» - Stormdalsrunden «Svartisen i Rana» Austerdalsisen «Majestetisk villmark» - Rago nasjonalpark «Fjellreven og storørretsens rike» - Børgefjell nasjonalpark Se turbeskrivelser og flotte bilder fra områdene på www. statskog.no/spesialiteter De fem turmålene i Nordland innbyr til vandring i fantastisk og særegen natur og fortjener virkelig å bli løftet frem, sier Nils Aal, fagsjef for friluftsliv i Statskog. Statskog spesialitet. Statskog har invitert publikum til å delta i en konkurranse der fem kan vinne hver sin opplevelsestur med eventyreren Tonje Helene Blomseth. Fem heldige vinnere ble kåret i slutten av juli. To av opplevelsesturene går i Nordland; Stormdalsrunden og Rago i løpet av august/september. 12 Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland

13 Statskog sider Tonje Blomseth «den nye Lars Monsen» Tekst: Anne Berit Flo, kommunikasjonsrådgiver/webredaktør i Statskog. Foto: Jim Kristensen. Tare Steiro, Statskog SF Tonje er ambassadør for Friluftslivets år og har allerede blitt omtalt som «den nye Lars Monsen». Tonje er ei uredd friluftsjente med skikkelig bein i nesa. Hun gikk Norge på langs som 17-åring og er den yngste kvinnen som har overvintret alene på Nordkalotten. Tonje drømmer om å leve i pakt med naturen og i august/ september skal hun ta med seg fem vinnere av hver sin ukestur i Statskogs vakreste områder. For meg er det utrolig flott å kunne gi andre gode naturopplevelser. Selv har jeg ikke alltid vært så friluftinteressert som jeg er i dag. Denne lidenskapen ble vekket i meg tidlig i tenårene og jeg tror at alle kan ha glede av å oppleve den mangfoldige naturen vi har i Norge, sier Tonje. Hun oppfordrer alle til å følge med på Statskogs Facebook-side og melde seg på konkurransen. Se mer utfyllende informasjon på Statskog spesialitet. Nummer 3 september årgang 13

14 Hva er du på jakt etter? TOPP UTVALG, TOPP TUR, TOPP STEMNING! Uansett hvor turen går finner du det du trenger hos Koch i Bodø. Med en stor sportsbutikk, mye mote og en dagligvare har vi alt til sesongen. Og nå åpner Vinmonopolet hos oss! Koch kjøpesenter i Bodø: Åpent (18) 300 innendørs P-plasser Shopping midt i byen 14 Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland

15 Halvor Sannes. Jakt i bratt lende med bruk av vinsj og pulk Det er mange av oss jegere som jakter i bratt lende, og det kan ofte føre til noe slitsomme økt når storvilt skal trekkes ut av terrenget. Vårt jaktlag har jaktet hjort i vestlands-terreng, og det kan være strabasiøst nok, dersom man ikke kan trekke nedover lier til vei eller vann. I jaktåret 2013 ble erfaringen med jakt i brattlende satt på virkelig prøve, og uten den nye jaktvinsjen fra Portable Winch i Canada, ville jaktåret gått over i historien som et slitsomt økt. En Elg- kvige trekkes opp en stigning på flere hundre meter på noen minutter, uten slit og strev, ingen risiko og med avslappet mannskap. Vinsjen gjør denne jobben som en lek. Skogspulken Canada er uvurderlig, og det beste alternativet for terrengtransport. Det blir mange ganger lettere å dra, og skader på vilt er historie. Hygiene er viktig, og med pulken er dette sikret på en optimal måte. Pulken vil vi sterkt anbefale til alle som trekker fram vilt, også i lett og myrlendt lende. Pulken veier kun 14 kg. Erfaringen er, at med dette utstyret, som er en beskjeden investering i forhold til andre alternativer, går terrengtransporten smertefritt. På web siden er det utfyllende informasjon. Fall av elg og hjort på Bratterud eiendommen ved Hovinheia i Telemark og oppimot 700 høydemeter fra laveste til høyeste punkt i terrenget var en utfordring. Stupbratte lier og fjellskrenter, var det galskap å felle storvilt her? Vi fikk erfare noe helt annet! Vi har aldri noen gang hatt det mer lettvint og mindre slitsomt under framtrekking av storvilt. Vinsjen er et must! Med sine 700 kg trekkraft kan en mann ved hjelp av vinsjen alene dra storoksen opp steile fjellsiden og i brattlia. Vinsjen veier kun 9,5 kg, og kan benytte tau i ubegrenset lengde. Vi benyttet en 50 meter tau-lengde i dette terrenget. Her står trærne tett og det er festepunkter i massevis. Nummer 3 september årgang 15

16 Forskning på gaupe i Nordland Tekst: John Odden, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for naturforskning (NINA) fikk i 2014 i oppdrag fra Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Nordland og Rovviltnemnda i Nordland om å starte forskning på gaupe i indre Salten. Forskningen er en del av det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe, Scandlynx, som de siste 20 årene har studert gaupa i ulike deler av Skandinavia. Her er kort en kort oppsummering av vinterens aktiviteter. Tredelt forskningsprosjekt Fylkesmannen og Rovviltnemnda har finansiert et prosjekt der vi, i samarbeid med NJFF Nordland, tester ut om viltkamera kan brukes som supplement i bestandsregistrering av gaupe i indre Salten. I november satte en rekke ivrige og dyktige folk fra Nordland JFF ut 40 viltkameraer i Beiarn, Bodø, Saltdal og Fauske kommuner. Målet er å se om viltkamera kan øke antall observasjoner av familiegrupper av gaupe. Kameraene settes ikke ut tilfeldig, men på steder der personell fra NJFF vet at gauper har lett for å passere. Foto utløses ved en kombinasjon av varme og bevegelse foran kameraene. På oppdrag fra Miljødirektoratet startet vi også merking av gauper med GPS-halsband for å kartlegge områdebruk og forflytningsavstander hos gauper. Kunnskap om forflytningsmønstre hos hunngauper vil, om det viser seg nødvendig, kunne føre til en justering av metoden for beregning av antall familiegrupper av gauper i regionen. I forbindelse med at vi setter GPS-sendere på gauper i Salten, har Fylkesmannen og Rovviltnemnda gått inn med ekstra finansiering slik at vi kan gjennomføre predasjonsstudier på de merkede gaupene, det vil si at vi undersøker hva gaupene spiser og hvor ofte de dreper de ulike byttedyrene. Fire gauper med GPS-sender Vi har satt GPS-sender på fire gauper i og nær studieområdet. Høsten 2014 ble en voksen hunngaupe (L05153 «Mimi») og hennes unge fra 2013 (hunngaupa «Mimi- Figur 1. Kart over forflytningene til de fire merkede gaupene i vinter. 16 Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland

17 Gaupe fanget opp på viltkamera. nette» L13231) merket på svensk side av grensen. «Miminette» vandret inn i Norge rundt nyttår, og har siden vært innom Saltdal, Beiarn, Gildeskål og Meløy kommuner. Mora «Mimi» vandrer rundt i et enormt leveområde på mer enn 2500 kvadratkilometer på svensk side av grensen. I slutten av mars lykkes vi å merke ei hunngaupe (F328 «Marianne») og hennes avkom (M327 «Vidar») i Saltdal. Den unge hanngaupa forlot moren sin i midten av april, og har siden den gang vandret sørøstover. Han var sist øst for Junkerdal nasjonalpark. Det er for tidlig å si hvor «Marianne» holder til. De to første månedene har hun oppholdt seg i Saltdal øst for E6, mellom Fauskegrensa i nord og Balvatnet i sørøst. Figur 1 viser forflytningene til de fire merkede gaupene i vinter. Gaupene kan også følges på Figur 2. Kart over viltkamera med bilder av gaupe i Nordland vinteren 2014/15 (røde symboler). Tallet ved siden av symbolet viser antall bilder av gaupe. Hvite symboler viser kamera uten bilder av gaupe. Nummer 3 september årgang 17

18 ner.no og viltkamera.nina.no. Unntaket er hunngauper i yngletiden (mai-august). Resultater fra viltkameraene Vi vil først få rette en stor takk til NJFF Nordland for innsatsen! Vi fikk 41 bilder av gaupe på viltkameraene i vinter (Figur 2). Vi lykkes ikke å få bilde av den radiomerkede familiegruppen i Saltdal. Analyser av flekkmønstrene i pelsen til de fotograferte gaupene viste at det i tillegg til denne familiegruppen oppholdt seg minst 5 ulike enslige gauper i området. Ei hanngaupe hadde vi faktisk 19 ganger foran kamera i løpet av vinteren. Vi kan altså si med sikkerhet at det var minst 7 gauper innenfor studieområdet i vinter (Tabell 1). Dette er et minimumstall, og vi understreker at vi hadde flere foto av enslige gauper som vi ikke klarte å identifisere. Veien videre Prosjektet forsetter også det neste året. I løpet av sommeren gjennomfører vi predasjonsstudier på de merkede gaupene på norsk side. Vi vil gjøre forsøk på merking av flere gauper neste vinter. Viltkameraene vil stå oppe hele året, og bildene kan sees på viltkamera.nina.no. Gauper i studieområdet (tabell 1) GaupeID Data Kategori Kommentarer L13231 GPS-sender Ung hunn Hunngaupe på spredning. M327 GPS-sender Ung hann Ettårig hann (Ungen til F328). Vandrer ut av området? F328 GPS-sender Voksen hunn Områdebruk foreløpig ukjent da data fra GPS-sender ikke er hentet ut ennå. R701 Viltkamera Voksen hunn 10 observasjoner sør i området. Gått uten unger R702 Viltkamera Voksen hann 19 observasjoner sør i området R703R Viltkamera Ukjent 1 observasjon helt nord i området R704R + uidentifiserte Viltkamera Ukjent 1 observasjon helt nord i området 18 Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland

19 QUANTUM varmesøkende kikkert PULSAR Quantum varmesøkende kamera er en ny profesjonell serie med følgende funksjoner: Perfekt til ettersøk av mennesker eller dyr Se gjennom busker og kratt! Samme bilde natt som dag Se gjennom tåke og røyk Lang rekkevidde, opptil 1250m Kan detektere opptil 2500m Høy oppløsning i display 640x480 p Frostsikker høykontrast OLED skjerm Microbolometer sensor fra ULIS Rask oppstart (under 10 sekunder) Kalibrering under 2 sekunder Uttak for video PAL/NTSC. Ta bilder eller film. Kompakt og lett, karbonfiberhus, ca 50gr. Digital zoom 2x, Stativfest Bruksområde temperatur -30 /+ 50gr.C Drives av 4 stk AA batterier og leveres med ekstra batterimagasin. Mulighet for tilkobling av ekstern strømkilde Oppfriskningsfrekvens (bilder i sekundet) 9Hz, 30 Hz eller 50Hz Må prøves! Nyhet! Nå også i farger v.nr. modell Rekkevidde Oppfrisknings frekvens Forstørrelse Pris. Veil Kr LD19S Sort hvitt 500m 9Hz 1,1x + 2,2x , HD38S Sort hvitt 950m 30Hz 2,1x + 4,2x , HD50S Sort hvitt 1250m 30Hz 2,8x + 5,6x , XD19S Farge 500m 50HZ 1,1x + 2,2x , XD38S Farge 950m 50HZ 2,1x+4,2+8,4x , XD50S Farge 1250m 50HZ 2,8x+5,x6x+11,2x ,- Fornøyde brukere melder tilbake at rekkevidden er bortimot det doble av det som er oppgitt. Rådyr kan lett observeres på opptil 2500 meter.(med HD50S) Industriveien 8b 6517 Kristiansund N Tlf teno@tenoastro.no Nummer 3 september årgang 19

20 Åpent informasjonsmøte om gaupeprosjekt i Salten Tekst og foto: Rolf Arne Tønseth At det er stor interesse for gaupeprosjektet i regi av NINA, viste oppmøte på informasjonsmøte som ble holdt på Rognan 10. juni Over 60 personer møtte. Her var blant annet sauenæringen, reinbeitedistrikt, fylkesmannen, Statens Naturoppsyn, gaupejegere, politikere og ansatte i kommunene representert. Forsker John Odden fra NINA informerte om prosjektet som er oppsummert på side Fra salen var det interesse for å utvide området for utplassering av kamera og at flere kameraer ble utplassert. Ellers var det få kritiske spørsmål. Da hensikten med kameraprosjektet er å teste ut om viltkamera kan brukes som supplement i bestandsregistrering av gaupe, vil posisjonen på noen få kameraer bli justert. For å dekke bedre noen områder som man mener burde være dekket, er det planer om å utvide prosjektet med 10 kameraer kommende vinter. I Fauske med 3 nye kameraer i tillegg til de 4 fra før, 3 nye i søndre del av Bodø i tillegg til de 8 fra før, 1nytt i Saltdal i tillegg til John Odden. de 14 fra før, 1 nytt i Beiarn i tillegg til de 14 fra før og så blir det satt ut 2 nye kameraer i nordøstre del av Gildeskål mot grensen til Bodø. Godt besøkt informasjonsmøte. 20 Jakt, Fiske og Friluftsliv i Nordland