RAPPORT. Grunnlag og forutsetninger for eventuell etablering av Nye NOK - en ny nasjonal olympisk komité. September 2012

Transkript

1 RAPPORT Grunnlag og forutsetninger for eventuell etablering av Nye NOK - en ny nasjonal olympisk komité September Sammendrag SFFs NOK-utvalgs rapport fra november 2011 konkluderte med at det er behov for et strategisk og ressursmessig løft for norsk toppidrett. SFFs styre har etter vedtak i SFFs årsmøte i 2011 og medlemsmøter i 2012 utredet en eventuell etablering av Nye NOK videre. Et hovedargument for en eventuell etablering av Nye NOK er at særforbundene, som har det øverste ansvaret for toppidrettsarbeidet innen sine respektive særidretter også skal ha det overordnete ansvaret for prioriteringer til og styring av den del av toppidretten som organiseres i Olympiatoppens regi. For å sikre at norsk toppidrettsarbeid fortsatt skal være ledende i et langsiktig perspektiv kreves det endringer i dagens idrettspolitiske prioriteringer og en langt sterkere tydelighet rundt toppidrettens behov og rammebetingelser. Grunnlaget for sammenslåingen av NIF og NOK i 1996 er beskrevet i rapporten, og det er redegjort for at det som foreslås nå ikke er en splittelse av norsk idrett slik norsk idrett heller ikke var splittet frem til 1996 da NIF og NOK var adskilte organisasjoner. Forhold til NIF er utredet, og hovedsaker ved en etablering av Nye NOK er overtakelse av markedsrettigheter, OLT og internasjonal representasjon. Også forhold til KUD når det gjelder forvaltning av tilskudd, og forholdet til IOC, er redegjort for. Aktiviteter og tiltak i denne og andre sammenhenger er tatt inn i en fremdriftsplan som legger opp til etablering av Nye NOK i mars 2014, etter vinter-ol Det er i rapporten lagt frem forslag til lover for den nye organisasjonen. Det drøftes også hvor stort flertall blant særforbundene som skal til for å vedta etablering av Nye NOK ; ettersom det er de olympiske særforbundene som formelt vil stå for stiftelsen av Nye NOK, er det naturlig å ta utgangspunkt i at et flertall tilsvarende det som skal til for å endre lovene i de fleste av idrettens organisasjoner 2/3. Det har vært en forutsetning for en eventuell etablering av Nye NOK at samtlige 54 særforbund har samme innbyrdes innflytelse i den nye organisasjonen som de har i dag i NIF-systemet. Siden Nye NOK skal omfatte alle særforbund bør det også være slik at et flertall av de ikke-olympiske særforbundene også bør stille seg bak et vedtak om etablering. Det understrekes at en eventuell etablering av Nye NOK ikke vil ha konsekvenser for YOG 2016 eller for arbeidet med Oslo Dagens NOK styre (Idrettsstyret) er på valg i 2015, så dags dato vet man ikke hvem som er ledere for NOK i Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no

2 Side 2 2. Bakgrunn SFF nedsatte i august 2011 et utvalg for å utrede forutsetninger for og konsekvenser av reetablering av en nasjonal olympisk komité og berede grunnen for en slik etablering dersom det i fremtiden skulle bli aktuelt. Utvalgets rapport ble lagt frem for årsmøtet i SFF 28. november 2011 (vedlagt). SFFs medlemsmøte 15. februar 2012 ga sin tilslutning til at NOK-saken utredes videre med siktemål å legge frem for særforbundene et fullstendig beslutningsunderlag høsten Det endelige utredningsmateriell vil danne grunnlag for vurdering i de enkelte særforbund om det skal etableres en ny nasjonal olympisk komité. 3. Mål for utredningen Siktemålet for utredningen er, på grunnlag av rapporten fra 28. november 2011, ytterligere å belyse identifiserte behov for etablering av Nye NOK samt å beskrive konsekvenser. Det tas videre sikte på å klargjøre relevante forhold knyttet til en eventuell etablering av Nye NOK samt å besvare aktuelle spørsmål særforbundene måtte ha i denne sammenheng. Innhenting av informasjon om søkeprosessen i IOC og IPC samt utredning av forhold til IPC vil bli gjennomført i annet halvår Disse forholdene vurderes å ikke være nødvendig for å kunne ta stilling til spørsmålet om Nye NOK skal etableres. 4. Grunnlag I rapporten fra 28. november 2011 ble følgende forhold trukket frem som argumenter for å vurdere etablering av Nye NOK : Mangelfullt fokus på toppidretten i NIF og utilstrekkelig prioritering av OLT sine organisatoriske og økonomiske rammer for toppidrett (både for funksjonsfriske og funksjonshemmede utøvere) Resultatet er en ressurssituasjon som gir et betydelig smalere fokus fra OLT på toppidrett i særforbundene; både i forhold til etablerte idretter og utøvere og, enda tydeligere, i forhold til nye idretter og unge talenter. Selv om Norge som nasjon har prestert bra på toppnivå de senere årene, mener særforbundene at disse to nevnte forholdene over tid utarmer det fortrinnet som Norge har hatt gjennom Olympiatoppen (OLT) og at det bare er et tidsspørsmål før Norge settes betydelig tilbake fordi man de siste 6-8 år ikke har gjort prioriteringer av OLT som motsvarer andre nasjoners sterkt økende satsing på toppidrett. Det er et behov for større langsiktighet i internasjonal olympisk representasjon enn det som har vært tilfelle fra Den dynamiske utvikling som er nødvendig for at OLT skal lykkes er heller ikke ivaretatt de siste 8-10 år. OLT har blitt en del av et raskt voksende administrativt byråkrati i NIF. Gjennom å styre markedsmidler til andre formål enn toppidrett, har man gitt avkall på en styrking av OLTs mulighet til økt innsats for særforbundenes internasjonale resultater. OLT styres i dag av et organ hvor særforbundene, som er toppidrettens eiere, i prinsippet er i mindretall. Konsekvenser av dette er at målsettinger i toppidrettsarbeidet gradvis må reduseres, og OLT mangler de økonomiske muskler som trengs for å kunne engasjere seg i nye idretter som vurderes som interessante. Et påtrengende behov for et løft i ressursene til det norske toppidrettsarbeidet vil bedre kunne realiseres dersom toppidretten organiseres på en måte som knytter særforbundene i direkte styringslinje til OLT.

3 Side 3 5. Ambisjoner og mål for endring Norsk toppidrett fløt lenge på det som ble skapt i perioden frem mot OL 1994 trolig lengre enn man kunne forvente men nå er det behov for nye løft. OLT v/jarle Aambø uttalte i VG 30. mars 2012 at det nå i hovedsak bare finnes penger til å gi de aller beste utøverne det aller beste tilbudet. Han sa at det ikke er ressurser til å jobbe intensivt med utøverne som er bak de beste, og at vi må bli bedre på programmer for de nest beste i fremtiden slik at kontinuerlig ettervekst kan sikres. Særforbundene mener analysen bak Aambøs uttalelse i mars 2012 er riktig, men ser ikke at forholdet er ivaretatt gjennom de siste års NIF ledelse. Det er velkjent at flere av særforbundsrepresentantene i Idrettsstyret de siste 2-3 tingperioder også har beskrevet disse utfordringer, men de har ikke vunnet frem i nåværende ledelsesstruktur i NIF/NOK. Erfaringene med å delegere styringen av toppidretten og OLT til et Idrettsstyre som velges i et organ der særforbundene er i mindretall er nå lang nok og er entydig negativ. Selv om rammene til OLT har vært økt de senere årene, er dette utilstrekkelig sett i lys av at den internasjonale konkurransen er blitt stadig sterkere. Når de fleste særforbund kjenner seg igjen i OLTs beskrivelse, skyldes dette at utfordringene ikke dreier seg bare om penger, men i minst like stor grad om ledelse, strategisk styring og synliggjøring av toppidrettens behov fra NIFs politiske og administrative ledelse. Det er de siste årene oppstått en brist i særforbundenes tillit til at NIFs ledelse håndterer utfordringen tilfredsstillende, og særforbundene konstaterer også at deres representanter i Idrettsstyret er kommet i mindretall i sin argumentasjon for styrking av toppidretten, og at særforbundenes forsøk på å få valgt inn sine prioriterte kandidater til Idrettsstyret ikke er mulig å få til i dagens struktur av Idrettstinget. Ingen problemer løses automatisk ved opprettelse av Nye NOK. Men på enkelte områder vil fordeler kunne oppnås umiddelbart: Særforbundene vil nå tilbake i direkte styringsposisjon for å ha full kontroll over prioriteringen av sitt eget og det samlede toppidrettsmiljøet, i OLT. Ressursene i dette kompetansemiljøet blir da prioritert og ledet av særforbundene i stedet for en administrativ NIF ledelse og et Idrettsstyre der særforbundene ikke får sin ønskede representasjon. Dette vil medføre at særforbundene, som er de organisasjoner som har den reelle særidrettskompetanse i toppidretten, selv styrer ressursene til toppidretten. a. Sammenslåing av NIF og NOK i 1996 NOK var en selvstendig organisasjon helt frem til 1996 da NIF og NOK ble slått sammen, men idrettsorganisasjonen ble før sammenslåingen i liten grad ansett for å være splittet. En reetablering av Nye NOK er ikke en splittelse av norsk idrett slik det tidvis skapes et inntrykk av i mediebildet. Grunnfjellet i norsk idrett bredde og elite i samme klubb barn og voksne i samme klubb ligger fast og er overhodet ikke berørt av spørsmålet. Og samtlige særforbund vil, som de var det før 1996, fortsatt være medlemmer i Norges Idrettsforbund. Det er derfor ikke noe relevant argument når det påstås at norsk idrett står splittet. I en artikkel på med tittelen Hør på særforbundene 6. juni 2012 sier Arne Myhrvold blant annet følgende om bakgrunnen for og konsekvensene av sammenslåingen i 1996: I 1978 ble det gjort et stort utredningsarbeid om norsk toppidretts fremtid. Forslaget ble behandlet på Idrettstinget i Forslaget ble der forkastet og kom helt i skyggen av boikott-beslutningen av Moskva-OL. Arbeidet ble selvsagt ikke makulert og glemt, men sirlig plassert i en skuff for senere anledninger. På vei hjem fra et dårlig norsk OL i Los Angeles bestemte de to daværende sterke menn, Jan Gulbrandsen og Hans B. Skaset, seg for at det var på tide å ta fram utredningen og legge den til

4 Side 4 grunn for Prosjekt 88, som senere ble til Olympiatoppen. Samlingen av norsk toppidrett var begynt. Strategen Skaset så ganske raskt etter tildelingen av vinter-ol 94 til Lillehammer i 1988 at det ville endre maktforholdene i norsk idrett. Arbeidet med å legge NOK under NIF-paraplyen ble startet på skrivebordet. Ledelsen i NOK hadde selvsagt ikke lyst til å bli spist av den daværende mektigere NIF-organisasjonen og begynte sitt forsvarsarbeid. Særforbundenes støtte og det Olympiske Charter ble de beste forsvarsvåpen. For å gjøre en lang historie kort; etter mange dragninger, lange møter og intense diskusjoner endte man opp med forslaget om samling til en organisasjon. Dette ble gjennomført i to etapper, i 1994 med valg av en felles president (Arne Myhrvold) og i 1996 med full sammenslåing. NOK hadde i den forbindelse mange møter med IOCs generalsekretær Fransois Carrard og hans juridiske stab. Man kom fram til løsninger som IOC/ Charteret kunne leve med og som ville sikre NOKs makt i den nye organisasjonen. Jan Staubo var i den perioden eneste norske IOC-medlem, men var ikke involvert i prosessen. Dessverre tok vi (NOK) ikke sjansen på å utfordre NIF-systemet når det gjaldt maktfordelingen i tingforsamlingen. Konsekvensene kjenner vi. Kompromisset rundt styrevalget, at en olympisk representant ved en fotnote ble definert som foreslått eller støttet av et olympisk særforbund fungerte bra inntil siste ting, hvor vi fikk se at denne fotnoten ble brukt i yttergrensen. I ettertid er det ingen som har kunnet beskrive hva sammenslåingen i 1996 skulle bidra med i forhold til tidligere organisasjonsstruktur. Det er heller ingen som har kunnet dokumentere hva sammenslåingen har gitt av gevinster. Men særforbundene slår fast at de som eier av de enkelte særidretter i Norge er koblet ut i forhold til prioritering og styring av toppidretten. Når det i IOCs charter kreves at de olympiske idretter skal ha flertall i den nasjonale olympiske komite, kan man i ettertid slå fast at å gi dispensasjon fra dette kravet, slik IOC ga i forhold til det norske Idrettstinget i 1996, ikke har vært heldig. Den ledelse som nå forvalter styringen av toppidretten, de valgte Idrettsstyrer og NIFs administrative ledelse, har bidratt til en sterk skepsis fra særforbundene som eiere. b. Hva kan oppnås? Fellesorganisasjonen NIF/NOK er en medlemsorganisasjon som har sin berettigelse gjennom de fullmakter som særforbundene som medlemmer gjennom valg har gitt organisasjonen. Ved sammenslåingen i 1996 aksepterte særforbundene, gjennom en demokratisk kontrakt, at styringsorganet for den olympiske idrett skulle kunne rekrutteres fra et utvidet ledelsesperspektiv ved at styremedlemmer kunne rekrutteres utenfor de olympiske særforbund. Man aksepterte at idrettspolitiske spørsmål relatert til toppidrett skulle debatteres i det utvidete forum som Idrettstinget ble, selv om særforbundene, og i særdeleshet de olympiske, kom i mindretall. Gjenetablering av en NOK er nå kun et tiltak for å reetablere særforbundenes styring med sitt eget toppidrettsarbeid, sikre en mye sterkere prioritering av toppidrettsarbeidet, sikre en arena der særforbundene er direkte involvert i debatten om sentrale toppidrettsemner, og et grep for å tale toppidrettens sak på en tydelig måte i det offentlige rom overfor politiske nivåer og allmennheten generelt. Etablering av Nye NOK er nå et nødvendig grep for at særforbundene skal ha styringen med det samlede toppidrettsmiljø i Norge. Det vil også gjøre at Norge på ny tilfredsstiller IOCs charter og krav til nasjonale olympisk komité, men dette formelle forholdet ansees for å være et underordnet moment.. De områder som det kanskje vil være mest aktuelt å fokusere i et langsiktig strategisk arbeid for å styrke OLT og arbeidet med toppidretten vil være: Legge grunnlag for det nye løftet som vil være nødvendig for at Norge fortsatt skal være en ledende idrettsnasjon

5 Side 5 Optimalisert markedsarbeid, f eks gjennom å legge reelt breddeinnhold i kombinasjonsavtaler topp/bredde (NIF har ingen egen breddeaktivitet og har begrensede muligheter på dette området). Og gjennom å legge til rette for samarbeid mellom NOK og små og mellomstore særforbund slik at NOK kan bli en tilrettelegger for markedsavtaler for disse. Det vurderes også å være et stort potensiale for bedre markedsmessig utnyttelse av idrettsgallaen. Sikre at inntekter som genereres av toppidretten blir i toppidretten (f eks markedsinntekter) Bedre struktur og større grad av planmessighet i forsknings- og utviklingsarbeidet innenfor norsk toppidrett. Og derved også tydeliggjøring av behov for økt kompetanse og innsikt. Betydelig mer ambisiøse økonomiplaner for OLT, der langsiktig bærekraft og toppidrettens iboende verdiskapning synliggjøres. Med et eget politisk organ som ivaretar toppidretten og fremmer dennes behov og interesser, får man tydeliggjort dette perspektivet i den offentlige politiske debatt. Med klarere og sikrere langsiktige økonomiske rammer kan OLT være mer langsiktig også i sitt arbeid med nye idretter Nye NOK vil gi særforbundene mulighet for å bygge en arena for debatt av viktige spørsmål knyttet til toppidrett, der særforbundene på nytt får full råderett over beslutninger og prioriteringer relatert til deres egen aktivitet innen toppidrett. Denne nye arenaen for særforbundene vil kunne brukes til å debattere og konkludere på alle sider av toppidrettsarbeidet, bl. a: Hovedprioriteringer i det felles toppidrettsarbeidet (OLT) Kriterier for satsing på aktuelle idretter de som får støtte i dag og andre Særforbundenes rammer for eget toppidrettsarbeid Grunnlaget for fordelingspolitiske prinsipper der balansen mellom etablerte/de mest ressurssterke idretter og idretter som er under utvikling i et toppidrettsperspektiv debatteres og balanseres Strategier for å skape forståelse og aksept i samfunnet for toppidrettens behov, og hva som skal til både for videreføring og nødvendig fornyelse av arbeidet slik at Norge fortsatt kan være en ledende toppidrettsnasjon og at toppidretten fortsatt kan være en viktig kulturbærer i samfunnet Et av særforbundenes hovedargumenter for å kanalisere økte ressurser til toppidrett er å gjøre OLT i stand til å inkludere flere idretter i sitt arbeid, spesielt en del mindre idretter som i dag ikke rekker opp, slik OLT har påpekt at det er behov for. c. Den norske idrettsmodellen Begrepet «den norske idrettsmodellen» er tatt i bruk de senere år, og det synes å foreligge flere forståelser av dette begrepet. Det er SFF styrets klare oppfatning at særforbundene med dette begrepet mener det faktum at barn og voksne driver idrett i samme klubb, at bredde og topp er i samme klubb, og at frivillighet arbeider side ved side med profesjonelle aktører innen de ulike klubber. Det er således ikke relevant å bruke begrepet i forhold til makroorganiseringen av norsk idrett; for eksempel antall særforbund, antall idrettskretser, NIF/NOK sammenheng etc. Kulturdepartementet har gitt den nye idrettsmeldingen navnet Den norske idrettsmodellen, og statssekretær Mina Gerhardsen redegjorde under statens anleggskonferanse i Bodø juni

6 Side for bakgrunnen for valg av tittel. Hun sa at norsk idrett er unik og folkelig. Folk trener mer enn tidligere, og norsk idrett preges av folkefest og engasjement. Den norske folk eier selv sin idrett som preges av: At folk er med (flere enn 2 millioner medlemskap i norsk idrett) Frivillighet Kombinasjon bredde/topp Inkludering Arbeidsdeling mellom staten (anlegg) og idretten (aktivitet) Dette vurderes å være en god beskrivelse av den norske idrettsmodellen, og ingenting av dette vil påvirkes ved en eventuell etablering av Nye NOK. Kombinasjonen bredde/topp vil fortsatt prege arbeidet i klubber og i særforbund. OLT vil fortsatt være et felles organ for arbeid med toppidrett. Det som på denne måten legges i «den norske idrettsmodellen» var således det samme både før og etter sammenslåingen i En etablering av Nye NOK vil handle om organisering og flytting av innflytelse ikke endringer av fundamentale og viktige verdier i norsk idrett. d. Ulemper knyttet til å splitte NIF og NOK Dersom Nye NOK etableres, vil det med to sentralledd være viktig å unngå dobbel administrasjon av driftsforhold Siden behovet for ressurser i Nye NOK ut over de som allerede finnes i OLT og en enhet tilsvarende markedsavdelingen i NIF i dag vil være svært begrenset, og basert på erfaring fra ressursbruken i tidligere NOK før 1996, tror vi denne risikoen er marginal. Gjennom å etablere en slank og rasjonell administrasjon i Nye NOK, vil særforbundene kunne rette fokus på nøkternhet i ressursbruken i fellesledd både i NIF og NOK. Med etablering av Nye NOK vil særforbundene måtte ivareta enkelte av sine interesser i toppidrett og breddeidrett på to forskjellige arenaer, men helhetstenking topp/bredde innenfor hver enkelt idrett i hvert enkelt særforbund vil ikke bli påvirket; det styres av de enkelte særforbund. Dersom Nye NOK etableres, vil man kunne oppleve noen utfordringer ved selve omleggingen. Dette er beskrevet nærmere i denne rapporten, først og fremst innenfor områdene marked og forhold til OLT. Slike utfordringer må ses i forhold til nytteverdien av omleggingen. Særforbundene vil fra noen hold kunne bli tillagt andre motiver enn de som beskrives her i dette dokumentet. Dette vil være å snu problemstillingen helt på hodet. Etablering av en NOK nå vil utelukkende innebære at særforbundene «trekker tilbake» sin delegering av toppidrettsarbeidet til et utenforliggende forum (Idrettstinget) til at særforbundene igjen inntar direkte styring og innflytelse over sin egen toppidrett. 6. Konsekvenser En etablering av Nye NOK er ikke en splittelse av idrettsorganisasjonen, kun et tiltak for å gi særforbundene tilbake styringen med sitt eget toppidrettsarbeid, sikre prioritering av toppidrettsarbeidet, sikre en arena for å debattere sentrale toppidrettsemner, tale toppidrettens sak og sikre langsiktig internasjonal representasjon og relasjonsbygging. Det kan føres argumenter for at etablering av Nye NOK er et naturlig neste trinn i utviklingen av særforbundssamarbeidet. Sammenslåingen av NOK/NIF i 1996 har på flere områder vist seg lite tilfredsstillende først og fremst knyttet til det strategiske fokuset på toppidrettsarbeidet. Særforbundene har over tid gitt uttrykk for misnøye med sin manglende innflytelse i idrettsorganisasjonen. I en utvikling som krever kontinuerlig fokus på optimal ressursfordeling og ressursutnyttelse som sikrer tilgang på kompetanse til alle særforbund, ikke bare de største, sterkeste og olympiske, er det et sterkt behov for en arena der alle særforbundene deltar aktivt i

7 Side 7 direkte idrettspolitiske prioriteringer relatert til toppidretten. Idrettstinget som arena har ikke vist seg å tilfredsstille dette behovet. Dette førte i 2009 til etableringen av SFF og til fornyet innsats for å få til endringer i Idrettstinget. Man kan nå slå fast at det ikke har lyktes å få Idrettstinget til å bli den ønskede arena, og tiden er derfor moden for å se på alternative grep som kan utvikle samarbeidet mellom særforbundene videre. Men etablering av Nye NOK vil selvfølgelig ikke tilføre mer midler til idretten per se. Det blir særforbundene klare ansvar å unngå at det kun fokuseres på toppidrett. Men ettersom særforbundene jo er de formelle eierne av både bredde og toppidrett i de enkelte grener, er det neppe andre organisasjonsledd som er mer egnet til å ivareta helheten enn nettopp særforbundene. Dette bildet må formidles på en tydelig måte i de offentlige rom. a) Hva vil skje med YOG 2016 (Lillehammer) og Oslo 2022 dersom Nye NOK etableres? En eventuell etablering av Nye NOK vil være et strategisk valg i et langsiktig tidsperspektiv som går langt utover 2016 og Slike valg tas når det vurderes å være nødvendige og når forholdene tilsier at det er riktig. Norge er tildelt ungdomslekene i 2016, og det vil under forutsetning av innvilget statsgaranti trolig bli sendt søknad om å arrangere OL/PL i Oslo i I et toppidrettsperspektiv er dette svært viktige arrangementer som gir særforbundene fordeler på flere områder: Synlighet i IOC (noe som best forvaltes med langsiktig representasjon) Sannsynligvis økte tilskudd til toppidrett Økt fokus på toppidrett og muligheter for nye løft i samarbeidet med næringslivet slik tilfellet var med Lillehammer 94 Grunnlag for nødvendige faglige fremskritt og nye strukturelle grep Om det i det hele tatt er noen interaksjon mellom det langsiktige grep som nå vurderes ved å etablere Nye NOK", og de beskrevne arrangementer i 2016 og 2022, synes disse utelukkende å være positive. i. YOG 2016 Statlige tilskudd er gitt. Arrangementet er tildelt. Styringsorganer er etablert, med representasjon fra statlige og regionale/kommunale myndigheter og idretten. En endring i organiseringen av nasjonal olympisk komité er vurdert å ville ha svært begrensede konsekvenser for arrangementet. Det er jo uansatt per dags dato ikke gitt hvilket overordnet styre man har i norsk idrett i 2016 ettersom det er valg i 2015 med nåværende struktur. ii. Oslo 2022 Arrangementet i Oslo er ti år unna. Søknad om statsgaranti vil bli oversendt regjeringen i Søknad oversendes IOC våren Beslutning om hvem som tildeles arrangementet vil sannsynligvis bli fattet sommeren I denne prosessen vil det være mange milepæler som fordrer oppstart av helt nye prosesser. Dersom Nye NOK ikke etableres, skal det uansett velges nytt styre i den olympiske organisasjonen og NIF to ganger fra søknaden er sendt og frem til avvikling av lekene (i 2015 og 2019). En vel forberedt og strukturert overføring av rolle som olympisk komité fra NIF til Nye NOK vurderes i en slik sammenheng å være tilnærmet uproblematisk. Tidspunkt for formell etablering av Nye NOK blir her foreslått til mars Det er vurdert å være det beste tidspunktet både i forhold til avvikling av OL/PL i Sochi i 2014 og til arbeidet med en eventuell søknad om OL/PL i Oslo i Den eventuelle OL-søknaden sendes som beskrevet våren Hovedoppgaven etter at søknaden er oversendt er internasjonal påvirkning, i hovedsak i regi av

8 Side 8 særforbundene. Det er måneder frem til IOC tar beslutning om hvem som tildeles arrangementet. Det gir svært god tid for Nye NOK å ta ansvar for det videre arbeidet med lekene når de eventuelt tildeles. Denne milepælen betyr, uansett etablering av Nye NOK eller ikke, også at arbeidet med arrangementet i 2022 legges totalt om. Frem til våren 2014 dreier arbeidet seg om søknad og statsgaranti, og om forberedelser til bygging og gjennomføring. Etter sommeren 2015 hvis Oslo tildeles lekene vil arbeidet dreie seg om oppbygging av nødvendige organisasjoner/strukturer samt faktisk bygging og videre forberedelser til gjennomføringen. b) Forhold til NIF Som beskrevet i rapporten fra SFFs NOK-utvalg i 2011, så vil forhold til NIF ved en etablering av Nye NOK i hovedsak berøre endring av NIFs lov, noe som vil være NIFs eget ansvar dersom særforbundene beslutter å etablere Nye NOK. Særforbundene vil som beskrevet beholde sin innflytelse i NIF slik den er i dag. De områder som ut over dette vil bli berørt er beskrevet i det etterfølgende. i. marked En nasjonal olympisk komite er i markedssammenheng IOCs nasjonale avdeling. Hovedoppgaven er å ivareta og sikre IOCs markedsrettigheter og interesser i Norge. IOC tillater at en nasjonal olympisk komite har ett organisasjonsemblem og et markedsemblem med de olympiske ringer. Markedsemblemet kan benyttes i den olympiske komiteens markedsarbeid nasjonalt. Det er ikke adgang til å benytte OL-ringene alene. Den olympiske komiteen inngår avtaler med IOC som regulerer komiteens markedsarbeid med bruk av markedsemblem med de olympiske ringene. IOC blokkerer visse bransjer (normalt 11-14), hvor de selv har hovedavtaler. Avtalene mellom IOC og NOK har normalt vært fireårige. Avtalen for NOK skal reforhandles og fornyes i 2012, og IOC ønsker overgang til åtteårsavtaler. IOC gir liten kompensasjon i disse avtalene, og det er ikke adgang til å oppgi informasjon om kompensasjonens utforming og størrelse til utenforstående. Under avtalen er NOK forpliktet til å ivareta ringenes verdi og IOCs markeds- og medierettigheter i forbindelse med OL/PL. Ringene inngår i alle markedsavtaler NIF har med hovedleverandører. De inngår også i enkelte avtaler NIF har felles med ett eller flere særforbund. Siden NOK (NIF) ikke har egne utøvere og egne arrangementer, er det flere prosjektrelaterte avtaler. NIF opplyser at det er betydelige inntekter fra ikke-nok relatert innhold, faktisk større inntekter enn fra NOK-relaterte avtaler. Det påstås å være en bevegelse i markedet i retning av mindre topp og mer bredde og ideelle formål. I følge NIF er det for tiden 11 IOC-partnere som ikke er aktive i Norge, 13 avtaler med hovedsamarbeidspartnere, 2 eksklusive leverandøravtaler i tillegg til mindre leverandøravtaler. Avtalene går normalt over fire år. NIFs omsetning på markedsfeltet er opplyst å kunne deles i tre: 1/3 gjennomføring av aktiviteter/prosjekter som eller ville ha måttet kostnadsføres i NIF 1/3 markedskostnader 1/3 overskudd Alle markedsinntekter i NIF bruttoføres. De største avtalene er på 5-10 millioner kroner per år. Markedsavdelingen i NIF består av 4,5 årsverk. NIF har inngått avtale med 13 særforbund som har paralympiske idretter og forvalter markedsinteressene for disse. For IPC er ellers markedsområdet likt som i IOC, bare i betydelig mindre målestokk. Avgrensning av markedsinteresser for IOC og IPC er krevende. Det går i retning av at IOC overtar forvaltning av rettigheter for IPC.

9 Side 9 Av dette følger at Nye NOK må bemannes for å ivareta markedsfunksjoner som organisasjonen automatisk får ansvar for etter etablering. Sammenliknet med bemanningen i NIFs markedsavdeling er det naturlig å tenke seg at 3-4 årsverk vil være tilstrekkelig. Disse vil arbeide med forvaltning av oppgaver fra IOC som er overtatt fra NIF, samt eventuelle andre markedselementer som særforbundene ønsker å legge inn i Nye NOK. Særforbundene forvalter og har rettigheter til reelt innhold i markedsavtaler både for bredde og topp. Det vurderes å være et stort potensiale for å utvikle et felles marked for særforbundene med rettigheter til de olympiske ringer som grunnlag. Nye NOK må gjennom forhandlinger inngå avtaler med NIF og direkte med NIFs samarbeidspartnere for overtakelse av rettigheter og forpliktelser som NIF på overtakelsestidspunktet har under løpende markedsavtaler. Det bør påregnes at dette arbeidet vil ta noe tid (se pkt 8.b. fremdriftsplan). Det må legges til grunn at oppbygging av ressurser i Nye NOK som følger oppgaver som overtas fra NIF leder til en balansert endring av tilskudd slik at Nye NOK overtar tilskudd knyttet til ivaretakelse av disse oppgavene. ii. Olympiatoppen Særforbundene har ansvar for all toppidrett i sine idretter. Det felles toppidrettslige arbeid som skjer i regi av Olympiatoppen er fellesorganets i dag NIFs innsats og aktiviteter for å koordinere, strukturere og samordne aktiviteter på høyeste nivå, samt skape synergier og utnytte potensialer ved overføring mellom idretter og utøvere. Organet og senteret ble etablert etter initiativ fra NOK den gang organisasjonen var styrt kun av de olympiske særforbundene. Olympiatoppen med toppidrettssenteret og regionale kompetansesentre for toppidrett arbeider kun med toppidrett. Det vil være en forutsetning at Nye NOK overtar organisasjonsleddet og ressurser og eiendeler i denne sammenheng, samt tilskudd knyttet til denne virksomheten. Når Nye NOK har fått ansvaret for OLT, og enheten ikke lengre er en avdeling i NIF, så er det enkelte praktiske forhold som må ivaretas. I dag får OLT en rekke tjenester levert fra NIF: Personalbehandling ivaretas av OLT men med støtte fra NIF Regnskapsføring leveres av NIF unntatt controller-funksjon som ivaretas av OLT Lønnsadministrasjon leveres av NIF Sentralbord (leveres av NIF, men er lite brukt er kanskje på vei ut?) IT her er OLTs ansatte kunder hos NIF-IT som øvrige ansatte i norsk idrett Jus og andre tjenester kjøpes hos NIF Disse forholdene ansees kurante. iii. Internasjonalt samarbeid og representasjon Nye NOK vil overta fra NIF all representasjon i olympiske og paralympiske internasjonale organer. I følge organisasjonskart på idrett.no ivaretas funksjoner i denne sammenheng kun av en person (leder olympisk avdeling) i tillegg til idrettstyret og generalsekretæren. c) Forhold til KUD Det må forventes at Nye NOK overtar tilskudd på post 4 toppidrett. Det vil også kunne fremholdes argumenter for at Nye NOK også skal overta den del av tilskuddet på post 1 som er NIFs kostnader som i dag er knyttet til forvaltning av og håndtering av administrative oppgaver for OLT, kostnader knyttet til hoveddelen av markedsarbeidet i NIF, og andre kostnader NIF har i dag som olympisk og paralympisk komité. Dette må man komme tilbake til.

10 Side 10 Man må forvente at dersom særforbundene gjennom en demokratisk prosess bestemmer seg for å reetablere sitt direkte forhold til toppidretten og OLT, vil staten og kulturdepartementet forholde seg til dette. Flere kulturministere har de senere år understreket at staten ikke vil blande seg inn i indre forhold og idrettens egen autonomi. I sin argumentasjon for økte tilskudd til toppidrett må særforbundene være tydelige på sammenhengen og balansen mellom bredde og toppidrett. Ettersom særforbundene fortsatt vil være medlemmer i NIF, vil man ha samme innflytelse i NIF i fremtiden som de har i dag. For øvrig er prioritering av toppidrett i vesentlig grad forsterket i den nye idrettsmeldingen, noe som styrker mulighetene for å få etablert en egen tilskuddsordning; Toppidretten skal styrkes ut fra dens rolle som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur i det norske samfunn. Toppidrettsutøvere skal derfor gis treningsmuligheter som bidrar til prestasjoner på internasjonalt toppnivå innenfor etisk forsvarlige rammer. d) Forhold til IOC/internasjonal forankring Det foreslås å gjennomføre en vel forberedt internasjonal forankring etter at det eventuelt er fattet prinsipielt vedtak om etablering av Nye NOK (se punkt 8.b. fremdriftsplan). Denne forankringen vil ha som hensikt å skape bred forståelse i IOC om hva de norske særforbundene vil gjøre og hvorfor. 7. Utforming av Nye NOK Det har vært en klar og ufravikelig forutsetning for en eventuell etablering av Nye NOK at samtlige 54 særforbund har samme innbyrdes innflytelse i den nye organisasjonen som de har i dag i NIF-systemet. a. Oppgaver/organisasjon Det forutsettes at Nye NOK overtar ansvaret for OLT. Da vil det være fornuftig å samorganisere den olympiske komiteen, markedselementet, OLT og et lite sekretariat på opp til 3 stillinger med følgende oppgaver: Administrativt sekretariat for den olympiske komiteen Administrative oppgaver knyttet til internasjonal representasjon Administrativ støtte til virksomheten i OLT Frem til OLT eventuelt er overtatt, bør det etableres et mindre sekretariat på kanskje 2 stillinger for å ivareta kortsiktige oppgaver og bygge opp organisasjon og rutiner for den nye komiteen, og for å bygge opp ressurser til senere å ivareta markedsoppgaver. b. Utkast til lover Utkast til lover for Nye NOK følger i vedlegg 2. Utkastet er utarbeidet med utgangspunkt i NOK lov fra 1990 og fra 1984, og det er lagt inn forslag til tidsmessige bestemmelser som er tilpasset forutsetningene for en eventuell etablering av Nye NOK i dag. 8. Plan for gjennomføring a. Hvor stort flertall må til? Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor stort flertall blant særforbundene som skal til for at det skal være grunnlag for etablering av Nye NOK. IOCs charter har ingen bestemmelser om dette, og det er heller ikke innhold i NIFs lov eller NOKs tidligere vedtekter som kan være til hjelp i denne sammenheng. Dette spørsmålet vil altså være gjenstand for vurdering.

11 Side 11 Det er de olympiske særforbundene som formelt vil stå for stiftelsen av Nye NOK, og det er naturlig å ta utgangspunkt i at et flertall tilsvarende det som skal til for å endre lovene i de fleste organisasjoner 2/3 av disse bør støtte en etablering for at det skal være et grunnlag. Det bør også være slik at de aller største olympiske særforbundene bør støtte etableringen. Siden Nye NOK skal omfatte alle særforbund bør det også være slik at et flertall av de ikkeolympiske særforbundene bør stille seg bak et vedtak om etablering. b. Tentativ fremdriftsplan Ultimo 2012/primo 2013 Primo 2013-mars 2014 Primo 2013-mars 2014 Feb 2014 Mar 2014 Mar 2014 Mar/apr 2014 Mars 2014 juli 2015 Mars 2014 juli 2015 Juni 2015 Juli 2015 Aug 2016 Juni 2019 Februar 2022 Prinsippvedtak Nye NOK Avklaringer med NIF om overføring av markedsrettigheter Internasjonal forankring Nye NOK og søknadsprosess IOC/IPC OL Sochi Formell stiftelse og etablering av Nye NOK Avklaring OLT og regionale toppidrettssentre (overføring fra NIF), samt KUD Søknadsfrist OL ivaretas av dagens NIF/NOK frem til søknad er sendt Internasjonal forankring OL-søknad, i hovedsak i regi av særforbundene Overføring av ansvar for arbeid med Oslo 2022 fra NIF-NOK til Nye NOK Idrettsting OL 2022 tildeles OL Rio Idrettsting OL 2022 i Oslo NIF/NOK som før Nye NOK 3. kvartal 2012 Prinsippvedtak om etablering 2. kvartal 2013 Formelt vedtak om etablering 3. kvartal 2013 Avklaringer med 4. kvartal 2013 NIF om overføring av markedsrettigheter 1. kvartal kvartal 2014 OL/PL i Sochi - Søknadsfrist kvartal 2014 Internasjonal forankring Internasjonal OL-søknad, i hovedsak i forankring OLsøknad, i hovedsak 4. kvartal 2014 regi av særforbundene 1. kvartal 2015 i regi av SF 2. kvartal 2015 Idrettsting valg av nytt styre i NIF/NOK 3. kvartal 2015 OL 2022 tildeles OL 2022 tildeles. 3. kvartal 2016 OL/PL i Rio OL/PL i Rio. 2. kvartal 2019 Idrettsting valg av nytt styre i NIF/NOK. 1. kvartal 2022 Oslo 2022 Oslo 2022 Rød skrift aktiviteter i fm etablering av Nye NOK Internasjonal forankring Nye NOK og søknadsprosess IOC Stiftelse av Nye NOK etter OL/PL i Sochi Avklaring OLT og regionale toppidrettssentre (Overføring fra NIF til Nye NOK ), samt tilskudd (KUD) Blå skrift aktivitet i Nye NOK knyttet til Oslo 2022 som særforbundene uansett får ansvar for

12 Side 12 Det legges frem et helhetlig beslutningsunderlag for særforbundene i september Det tas sikte på at det fattes et prinsippvedtak om etablering i slutten av 2012 eller tidlig i Dersom det blir vedtatt etablering, gjennomføres søknadsprosessen med IOC om etablering av ny olympisk komité parallelt med en vel forberedt internasjonal forankring. Det legges i tilfelle opp til formell etablering i mars Dette fordi det gir tid til samtidige avklaringer av forhold knyttet til o o overføring av markedsrettigheter fra NIF til Nye NOK egen tilskuddsordning fra KUD til Nye NOK det gir ro til forberedelser og gjennomføring av OL/PL i Sochi i 2014 det gir tid til forberedelser for å arve ansvar for og arbeid med en eventuell søknad om OL/PL i Oslo i 2022 så snart denne søknaden er sendt 9. Konklusjon SFFs styre har i denne rapporten belyst behovet for og konsekvensene av å etablere Nye NOK. Relevante praktiske, administrative og formelle forhold knyttet til etableringen er utredet og beskrevet, og det er utarbeidet en anbefalt fremdrift ved en eventuell etablering. SFFs rapport fra november 2011 og denne rapporten viser at det er et klart og entydig behov for et nytt løft for norsk toppidrett, og at manglende strategisk styring er en hovedårsak til at den samlede norske toppidretten i dag ikke lengre har tilstrekkelige forutsetninger for å forbli på det helt øverste internasjonale nivå. Etablering av Nye NOK vil være et riktig og nødvendig grep og det vil sette særforbundene i stand til å styre den videre utviklingen av den samlede norske toppidretten. En etablering av Nye NOK med en fremdrift som vist i denne rapporten vil ikke ha konsekvenser for gjennomføringen av ungdoms-ol på Lillehammer i Den vil ventelig heller ikke ha negative konsekvenser for prosessen knyttet til Oslo Det vil snarere kunne være en fordel for Oslo 2022 om Nye NOK blir etablert i 2014 slik at det legges et grunnlag for større langsiktighet i internasjonal representasjon og for at særforbundene kan styre den videre prosessen direkte. Det er identifisert ulemper og noen mulige utfordringer knyttet til en etablering av Nye NOK. Ulempene dreier seg i hovedsak om et endret idrettspolitisk landskap nasjonalt. Disse vurderes å være av begrenset betydning når de ses mot fordeler som kan oppnås. Den foreslåtte fremdriftsplanen tar hensyn til gjennomføring av vinter-ol i 2014 og legger opp til etablering av Nye NOK i mars 2014 og deretter overtakelse av OLT.

13 Side 13 Utkast til lover 1. Formål Norges Olympiske komité (NOK) er den faglige myndighet i alle spørsmål som angår Norges forberedelse til og deltakelse i de olympiske og paralympiske leker og det er et fellesorgan for alle særforbundene i arbeidet for å utvikle topp- og eliteidrett. NOK skal herunder: a) Fremme og beskytte den olympiske bevegelse og dens ideer i Norge b) Holde forbindelse med og ivareta norsk representasjon overfor den Internasjonale Olympiske Komite (IOC), andre internasjonale organer i den olympiske eller paralympiske bevegelse, andre internasjonale relevante organer innenfor toppidrett eller antidoping og med andre lands nasjonale olympiske komiteer c) Ha det operative ansvar og den nødvendige myndighet til å utvikle topp- og eliteidretten, i nært samarbeid med de enkelte særforbund, samt i henhold til de overordnede mål som gjelder for idrettsorganisasjonene NOK skal være frittstående og uavhengig og motarbeide enhver form for politisk, religiøs og økonomisk påvirkning fra utenforstående, jfr. IOCs charter Rule 24 bokstav c). Innenfor disse rammer og som ledd i realiseringen av formålet kan NOK samarbeide med statlige og private organisasjoner. 2. NOKs medlemmer NOK består av: a) IOCs representant(er) i Norge, b) Representanter oppnevnt av hvert nasjonalt særforbund tilknyttet Norges Idrettsforbund (NIF). Representasjon på NOKs ting-, års-, og plenumsmøter skjer i alle tilfelle på grunnlag av de til enhver tid gjeldende regler om særforbundsrepresentasjon på Idrettstinget i NIF. Særforbundene skal innen 14 dager før NOKs årsmøte oppgi hvem som er dets representant(er) (med varamenn) for kommende år gjeldende fra 1. april. c) Styrets medlemmer for så vidt de ikke er representert etter a) til b) ovenfor d) 3 utøverrepresentanter valgt etter retningslinjer fra NOKs styre Uansett hvordan NOK sammensettes, skal medlemmer som representerer særforbund som er tatt opp på det olympiske eller paralympiske program og forbund hvis moderorganisasjon er anerkjent av IOC, samlet alltid utgjøre det stemmeberettigede flertall i NOK og NOKs styrende organer. 3. NOK-tinget NOK-tinget holdes hvert annet år i oktober/november. Stemmegivning skjer etter reglene i 7. Daglig leder i NOK møter med tale- og forslagsrett. Innkalling til NOK-tinget sendes ut av NOK-styret innen 4 måneder før tinget holdes. Forslag til NOK-tinget må være sendt NOK-styret innen 3 måneder før tinget holdes. Fullstendig sakliste og andre nødvendige saksdokumenter med forslag må av NOK-styret være sendt ut eller tilgjengeliggjort senest innen 1 måned før NOK-tinget avholdes.

14 Side 14 Tinget velger møteleder og behandler: a) Godkjenne de fremmøtte representantene b) Godkjenne innkalling, sakliste og forretningsorde c) Velge dirigent d) Behandle årsberetninger e) Behandle avsluttende og reviderte regnskaper for NOK f) Behandle og vedta budsjett for første år i kommende tingperiode g) Behandle og vedta langtidsbudsjett for kommende 2-års periode h) Behandle spørsmål som angår Norges forberedelse til og deltakelse i olympiske og paralympiske leker i) Forslag og saker som er nevnt i sakslisten. Forslag til endringer i vedtektene må oppføres på sakslisten, jfr. 12. Andre saker som ikke er oppført på sakslisten kan behandles og avgjøres når 2/3 av de møtende stemmer for det. j) Valg a. Valg til styret i. President ii. 1. og 2. visepresident iii. 5 øvrige styremedlemmer iv. 2 vararepresentanter til styret. b. Kontrollkomite bestående av leder, 2 medlemmer og 2 varamedlemmer c. Valgkomite bestående av leder, 2 medlemmer og 2 varamedlemmer d. Valg av revisor Det foretas særskilt valg på hvert medlem av styret og på vararepresentantene. Leder og nestleder i komiteene velges enkeltvis. De øvrige komitemedlemmer og varamedlemmer velges samlet. 4. Årsmøter Årsmøtet i NOK holdes hvert år det ikke er NOK-ting i april/mai og innkalles av styret med minst 5 ukers varsel. Forslag og saker som ønskes behandlet på årsmøtet, må være innsendt til NOKs styre senest 3 uker før årsmøtet. Saksliste utsendes minst 2 uker før møtet. Årsmøtet er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av NOKs medlemmer møter. Daglig leder i NOK møter med tale- og forslagsrett.

15 Side Årsmøtets oppgaver 1. Årsmøtet velger møteleder og behandler: a) Årsberetning b) Regnskap og revisjonsberetning for siste avsluttede periode. c) Rapport for inneværende periode og budsjett for neste periode. d) Spørsmål som angår Norges forberedelse til og deltakelse i de olympiske leker og de paralymiske leker e) Forslag og saker som er nevnt i sakslisten. 6 Plenumsmøter Plenumsmøter (medlemsmøter) i NOK innkalles etter styrets bestemmelser eller når minst ti medlemmer av komiteen ber om det. Innkallelse bør skje med minst 3 ukers varsel. Det skal utenom årsmøtet avholdes minst ett plenumsmøte hvert år. Sakliste skal følge innbydelsen. Plenumsmøtet er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av NOKs medlemmer møter. Daglig leder i NOK møter med tale- og forslagsrett. 7. Stemmegivning på NOK-ting, års- og plenumsmøter Hver representant i NOK har en stemme. Det forslag som samler flest stemmer skal anses som vedtatt, jfr. dog 2, 13 og 14. I spørsmål som spesifikt gjelder de olympiske leker teller utelukkende stemmene fra styrets medlemmer og representantene for særforbund (utvalg) hvis idrett er tatt opp på det olympiske program. 8. NOKs president NOKs president representerer NOK utad og leder plenums- og styremøter. 9. Styrets oppgaver og arbeidsform Styret leder NOKs virksomhet etter de retningslinjer som er vedtatt på NOK-tinget, årsmøter og plenumsmøter. Styret forvalter og disponerer innenfor budsjettets ramme de midler som er til disposisjon for forberedelser og deltakelse i de olympiske leker. Styret foretar etter innstilling fra de enkelte særforbund uttagning av deltakere og ledere til de olympiske leker. Styret kan etter behov oppnevne særkomiteer med spesielle arbeidsoppgaver. Styrets vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er presidentens stemme alltid avgjørende. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede.

16 Side 16 Daglig leder i NOK møter med tale- og forslagsrett i alle styremøter og i alle komiteer i NOK. 10 Særkomiteer Styret kan innkalle medlemmer av særkomiteer til NOKs års-, plenums- og styremøter med tale- og forslagsrett i saker som vedrører deres arbeidsområde. 11 IOC NOK er underlagt IOCs charter. 12 Vedtektsendringer Endringer til disse vedtektene kan bare skje ved vedtak på NOK-tinget, og når minst 2/3 av representantene møter. Vedtektsendringer må ha 2/3 flertall blant de fremmøtte NOK-representantene for å bli vedtatt. 13 Oppløsning. NOK kan bare oppløses etter beslutning på NOK-tinget, i årsmøtet eller i plenumsmøtet, som er særskilt innkalt med utelukkende dette formål for øye, og under den forutsetning at minst 2/3 av medlemmene møter og minst ¾ gir forslaget om oppløsning sin tilslutning. I tilfelle oppløsning skal NOKs midler tilfalle en eventuell nystiftet organisasjon som arbeider etter samme formål som NOK, og hvis slik organisasjon ikke stiftes, til formål som tilgodeser norsk idrett etter de retningslinjer som NOK-tinget bestemmer.