Fakta. H03 - Bachelor i samfunnsanalyse med fordypning i samtidshistorie

Transkript

1 H03 - Bachelor i samfunnsanalyse med fordypning i samtidshistorie H03 - Bachelor i samfunnsanalyse med fordypning i samtidshistorie Ser du for deg en framtid som journalist, diplomat, lærer eller politiker? Eller ønsker du simpelthen en bachelorutdanning som kvalifiserer for varierte oppgaver innen saksbehandling og informasjon? I så fall kan fordypningen i samtidshistorie være noe for deg. Samtidshistorie har i mange år vært et populært fag ved Høgskolen i Lillehammer. Historikerne ved HiL inngår nå i et bredt faglig fellesskap som også består av statsvitere, økonomer, geografer og planleggere. Bachelor i Samfunnsanalyse med fordypning i samtidshistorie er en videreføring av høgskolens tilbud i samtidshistorie på grunn- og mellomfagsnivå. Dette er et studietilbud som har eksistert siden HiL (dengang som Oppland distriktshøgskole) ble opprettet. Fakta Grad/kompetanse Bachelor Studielengde 3 år 180 Steder Lillehammer Avdelinger Opptakskrav Generell studiekompetanse/godkjent realkompetanse Studiet er organisert i moduler, der noen er obligatoriske, mens andre er valgfrie. Innen hver modul blir det gitt undervisning som understøtter studentens egen gjennomgang av et fastsatt pensum, men det legges stor vekt på skriftlige arbeider, som dels utføres individuelt, dels i grupper. Studiet innledes med et felles introduksjonsår på tvers av de tre fordypningene - du søker altså Bachelor i Samfunnsanalyse og velger fordypning i løpet av dette studieåret. Studiets oppbygning kan illustreres slik: 1. semester 2. semester Modernitet og globalisering (50 sp) Ex. phil (10 sp) Fordypning i Samtidshistorie: 3. semester 4. semester 5. semester 6. semester Verdenskriger og ekstremisme (15 sp) Globalisering og nye konflikter (15 sp) Valgfag (15 sp) Vitenskapsteori og metode (15 sp) Tre verdener, utvikling og velferd (15 sp) Europeiske velferdsstater (15 sp) Valgfag (15 sp) Bacheloroppgave (15 sp) 09:24:13]

2 H03 - Bachelor i samfunnsanalyse med fordypning i samtidshistorie Høgskolen i Lillehammer er med i utvekslingsprogrammet Erasmus (for studier i EU-land) og Nordplus (for studier i Norden) og har også andre samarbeidsavtaler innen flere av høgskolens studier. Du kan også reise uavhengig av høgskolens avtaler. Mer om Bachelorgraden er en fullført utdanning i seg selv, men med 90 poengs fordypning har du muligheten til å søke deg videre til studier på mastergradsnivå. Velger du en fordypning i samtidshistorie, vil du kunne bli tatt opp til slike studier i historie både i Norge og utenlands. Vil du ta en mastergrad i historie ved et norsk universitet, kan det bli stilt krav om at du også har studert eldre historie. Studiemoduler i eldre historie kan inngå som valgmoduler i din bachelorgrad i samfunnsanalyse. Mer om - H03 - Bachelor i samfunnsanalyse med fordypning i samtidshistorie << Tilbake 09:24:13]

3 Bachelor i samfunnsanalyse med fordypning i Samtidshistorie Målgruppe Studiet retter seg mot samfunnsengasjerte studenter som ønsker å kvalifisere seg for: en framtidig lærergjerning knyttet til samfunnsfag og historie allsidige arbeidsoppgaver innenfor administrasjon, både i offentlig og privat sektor allsidig innholdsproduksjon innen ulike mediebedrifter (journalistikk, forlag, nettbasert informasjon) arbeid innen frivillige organisasjoner så vel som politiske partier videre studier på mastergradsnivå innen eller historie, evt. med sikte på en forskerkarriere Innhold Hensikten med fordypningen i Samtidshistorie er at du som student skal være del av et miljø som samlet representerer et vidt spekter av innsikter og arbeidsmetoder i studier av det moderne samfunnet, slik det har utviklet seg globalt, i Europa, og i Norge. På tre år får du både mulighet til historievitenskapelig fordypning og til å orientere deg mot en bredere horisont av samfunnsfaglige tilnærmingsmåter og forståelsesformer. Et viktig mål er å øve opp evnen til å se kritisk på historiske kilder og forskningsbasert teori, så vel som holdninger og ideologi i vår egen samtid. Studiet gir praktisk trening i det å formidle faglig innsikt til andre - skriftlig og muntlig. Som ferdig bachelor med fordypning i samtidshistorie vil du ha kunnskaper og ferdigheter som åpner mange veier videre - mot arbeidslivet eller fortsatte studier. Fakta Grad/kompetanse Bachelor Studielengde 3 år 180 Steder Lillehammer Avdelinger Opptakskrav Generell studiekompetanse/godkjent realkompetanse Faglig ansvar Studieleder Øyvind Tønnesson Obligatoriske kurs HIST202 - Bacheloroppgave innenfor Bachelorstudier i samfunnsanalyse 2HISVEEK - Verdenskriger og ekstremisme 2HISTVUV - Tre verdener, utvikling og velferd 2HISGLKO - Globalisering og nye konflikter ( ) 2EURO - Europeiske velferdsstater MODGLOB - Modernitet og globalisering Valgfrie kurs SAPLASA - Planlegging for samfunnsendring 2OO Offentlig administrasjon og organisasjon SAPOLAN - Politisk analyse SAGLOOKRE - Global økonomi og regional respons SANASAOK - Natur, samfunn og økopolitikk 3ER Europeiske relasjoner - ER 09:24:14]

4 3IR01 - Internasjonale relasjoner - IR Vurdering Les mer om evalueringsformer under hver enkelt modul. << Tilbake 09:24:14]

5 Bacheloroppgave innenfor Bachelorstudier i samfunnsanalyse HIST202 Bacheloroppgave innenfor Bachelorstudier i samfunnsanalyse Mål Målet er at studentene skal: fordype seg i et emne av historisk og/eller samfunnsfaglig interesse bli fortrolig med gangen i et forskningsprosjekt får erfaring med å utvikle et relativt omfattende, selvstendig resonnement, basert på etterrettelig redegjørelse for relevante kilder og/eller elig teori Fakta om kurset 15 Gjennomføres 3.år Semester Vår Ansv. avdeling Faglig ansvarlig Innhold Emnet inngår i de studiepoengene som skal oppfylle dybdekravet i studentenes bachelorgrad. Det baseres også på de øvrige emner som inngår i fordypningen. Tema for den enkelte students oppgave avtales med den ansvarlige studieenhet og forusetter tilgjengelig veiledningskapasitet. Uavhengig av vitenskaplig fordypningsretning og tema legges det vekt på å oppøve metodiske/ kildekritiske ferdigheter samt evnen til å formidle et faglig innhold på et presist og godt flytende norsk. (Studenter av ikke-norsk opphav gis anledning til å skrive engelsk.) Svenneprøven skal ha karakter av et lite forskningsarbeid og ha et omfang på sider. Litteraturlisten utgjør også studentens indidviduelt fastsatte pensum som skal utgjøre minimum 800 boksider eller tilsvarende. Deler av litteraturlisten kan overlappe med pensum på de øvrige emner i studentens bachelorgradsstudium, men det kreves at minimum 75% går utover dette. For studenter som tar sin bachelorgrad i samtidshistorie er bruk av primærkilder ønskelig. Målgruppe Obligatorisk emne for studenter på bachelorstudier innenfor samfunnsanalyseprogrammet. Organisering og arbeidsformer Emnet innledes med et felles informasjonsmøte/seminar, fulgt av individuelle veiledningssamtaler à ca. 30 minutter. Målet med disse er å komme fram til foreløpig avgrensing av tema og litteratur for oppgaven. Emnet baseres videre på selvstendig arbeid, støttet av individuell veiledning og/eller seminarvirksomhet i grupper. Veiledningstilbudet bygger på 6 seminarer à 2 timer i 5-6 grupper og 4 individuelle veiledningstimer à 40 minutter. Den 1. timen knyttes til tema-avgrensing/problemstilling, 2. time til første begrunnede disposisjon, 3. time etter behov og 4. time til diskusjon 09:24:14]

6 Bacheloroppgave innenfor Bachelorstudier i samfunnsanalyse av førsteutkast til full oppgave. Personlig veileder leser igjennom og kommenterer oppgaveutkast maksimealt 1 - en - gang i oppgaveperioden. Det er studenten, ikke veileder, som står ansvarlig for oppgaven som leveres inn. Veileders ansvar består i det å godkjenne et oppgaveemne og gi råd m.h.t. litteratur/kilder, relevant treorigrunnlag og problemstillinger. Innen veiledningsordningens rammer kan studenten også be om råd angående språkbruk, terminologi etc., men veileder påtar seg ikke ansvaret for det ferdige produkt ved å gi slike råd. Forkunnskaper som kreves Fullført minimum 65 studiepoeng som deler av faglig fordypning innen aktuell bachelorgrad. Vurdering Vurdering baseres på innlevert oppgave og muntlig eksamen overfor kommisjon bestående av veileder og av ekstern sensor. Muntlig eksamen består av pensumhøring og forsvar av innlevert oppgave. Den muntlige eskamen fungerer som justerende på karakter på innlevert oppgave. Karakterskala A-F. Tilbake 09:24:14]

7 Verdenskriger og ekstremisme 2HISVEEK Verdenskriger og ekstremisme Mål Målet er at studentene skal få oversikt over sentrale begivenheter og prosesser i internasjonal og norsk historie i den perioden som dekkes, samt utvikle innsikt i metodiske og kildekritiske problemstillinger knyttet til historiestudiet allment. Innhold Emnet vil bli organisert rundt følgende historiske tema, og det vil bli lagt vekt på metodiske/kildekritiske utfordringer under behandlingen av dem: Den første verdenskrig som vannskille Verdenskrigen i perioden representerer et skille på mange plan: Imperier gikk i oppløsning med den følge at grensene på verdenskartet måtte trekkes på nytt; den politiske og økonomiske liberalisme som hadde preget utviklingen i Europa gjennom flere tiår ble kraftig svekket. Den russiske revolusjon Revolusjonene i februar og oktober 1917 gjorde slutt på tsardømmet og la grunnlaget for et 70 år langt sosialistisk politisk, økonomisk, sosialt og kulturelt eksperiment. Sentralt står gjennomgang av kort- og langsiktige forklaringer på de endringene som fant sted i året 1917, samt prosessen fram til dannelsen av den stalinistiske sovjetstaten i 1930-årene. Radikalisering og strid i arbeiderbevegelsen Arbeiderbevegelsen spilte en viktig politisk og sosial rolle i mange land i Europa, og ikke minst i Norge. Til dels inspirert av den russiske revolusjon, orienterte store deler av bevegelsen seg i revolusjonær retning, noe som vakte motstand blant deres mer reformorienterte kamerater. Det legges vekt på utviklingen innen norsk arbeiderbevegelse, med et komparativt sideblikk til utviklingen i det øvrige Norden og Europa Verdensmakten USA: modernitetens nye utstillingsvindu I USA vokste det moderne forbrukersamfunnet fram i høyt tempo i 1920-årene; privatbil, kjøleskap, massemedier og underholdningsindustri endret individuell livsstil og la grunnlaget for omfattende»kulturelle» endringer. I næringslivet fikk rasjonaliseringsideologien (fordisme, scientific management) sterkt gjennomslag. Men krisen etter børskrakket i 1929 fikk stor innvirkning på tenkningen, bl.a. om forholdet mellom offentlige myndigheter og det sivile samfunn (New Deal). Norge: Fra kriser og borgerlig»rot» til sosialdemokratisk orden? For Norge ble mellomkrigstiden en periode med nesten kontinuerlig økonomisk»krise». Det legges vekt på den økonomiske politikken som ble ført (pari-politikken) og på Fakta om kurset Oppstart Medio august 2004 Kursplasser Semester Høst Ansv. avdeling Faglig ansvarlig Professor Inger Bjørnhaug 09:24:15]

8 Verdenskriger og ekstremisme de sosiale følgene da verdenskrisen slo inn i norsk økonomi i første halvdel av 1930-årene. Videre gjennomgås utviklingen i norsk arbeidsliv og i det norske partilandskapet fram til Nygaardsvolds regjeringsdannelse i Fascismen og Nazismen var ideologiske og sosiale fenomener som utvilsomt hadde avgjørende betydning i tiden mellom de to verdenskrigene, men har forblitt aktuelle tema i ettertiden. Det legges vekt på høyreradikalismens sosiale forutsetninger og politiske mål, på hva som brakte fascister og nazister til makten flere steder i Europa, på hva de brukte denne makten til, og på forholdet mellom fascisme/nazisme og anti-semittisme og annen rasisme. Internasjonale relasjoner Versailles-fredens bestemmelser. Folkeforbundets idé og politiske forutsetninger. Det legges vekt på utviklingen innen de internasjonale økonomiske relasjoner og på forsøkene på å oppnå sikkerhetspolitisk stabilitet. Andre verdenskrig og oppgjøret etterpå Den andre verdenskrig fikk stor betydning for maktforhold og økonomisk og sosial utvikling i verden. For det norske samfunnet førte den også til endringer på mange plan. Den norske erfaringen behandles i krigens internasjonale perspektiv. Målgruppe Studentene Bachelor i i samfunnsanalyse, andre bachelorgradsstudenter ved HiL eller andre studiesteder, lærere og andre yrkesaktive som søker videreutdanning. Organisering og arbeidsformer Forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Forkunnskaper som anbefales Studentene bør ha oversiktskunnskaper om norsk og internasjonal historie siden den franske revolusjon eller tilegne seg slike parallelt med studiet innen denne modulen. Obligatoriske krav Individuelt essay må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Vurdering 8 timers skoleeksamen. Karakterskala A - F. Se også Pensumliste HIST102 H2004 Tilbake 09:24:15]

9 Tre verdener, utvikling og velferd 2HISTVUV Tre verdener, utvikling og velferd Mål Målet er at studentene skal få oversikt over sentrale begivenheter og prosesser i internasjonal og norsk historie i den perioden som dekkes, samt utvikle innsikt i metodiske og kildekritiske problemstillinger knyttet til historiestudiet allment. Innhold Emnet vil bli organisert rundt følgende historiske emneområder, og det vil bli lagt vekt på metodiske/kildekritiske utfordringer under behandlingen av dem: Den kalde krigen Forholdet mellom Vesten under ledelse av USA og de sosialistiske landene, dominert av Sovjetunionen, preget perioden fra slutten av 1940-årene til Hele denne perioden vil bli dekket. Det legges vekt på utviklingen av den kalde krigen gjennom flere faser, og på historieskrivningen om den. Gjennom pensum og undervisning tas det sikte på å fremme forståelsen av perioden både med et norsk, et nordisk, og et globalt utsiktspunkt. Asia avkolonisering og revolusjoner Avviklingen av den europeiske kolonialismen i Asia førte til dannelsen av en rekke nye statsdannelser som måtte konsolideres internt og finne sine plasser på den internasjonale politiske scene. Det legges vekt på avkoloniseringen og delingen av India, den kinesiske revolusjon, krigene i Sørøstasia, og på Japans og de asiatiske»tigrenes» økte betydning i verdensøkonomien. Afrika, Latin-Amerika og "utviklingsproblemet" "Utvikling" og "utviklingshjelp" ble nøkkelord for de nye selvstendige statene i Afrika og for landene i Sør- og Mellomamerika i 1960-årene. Men den "tredje verden" lyktes i liten grad som aktører i verdensøkonomien. Det legges vekt på ulike forklaringer på utviklingsproblemet, og på den ideologiske strid rundt strategiene for å bøte på det. Vekst under den organiserte kapitalismen De første 25 årene etter 2. verdenskrig ble preget av jevn økonomisk vekst i den industrialiserte verden, vekst i verdenshandelen, men også av betydelige innslag av statlig styring i økonomien i mange land. Sentralt står sider ved den industrielle utvikling og framveksten av det moderne forbrukersamfunnet. Den sosialdemokratiske orden/den nordiske modellen De nordiske landene ble i perioden preget av sterke sosialdemokratiske partier som i lange perioder satt med regjeringsmakt i flere av landene. Det legges vekt på den sosialdemokratiske dominansens forutsetninger, og på virkningene den hadde på den sosiale, økonomiske og Fakta om kurset Oppstart Uke Varighet Uke 2-16 Kursplasser Semester Vår Ansv. avdeling Faglig ansvarlig 09:24:15]

10 Tre verdener, utvikling og velferd politiske utvikling. Ungdomsopprør og kulturrevolusjon i Vesten I løpet av og 70-årene foregikk det et sosialt og kulturelt oppbrudd på mange hold. Store ungdomskull tok høyere utdanning, den sosiale mobiliteten økte, kvinner stilte krav om kjønnsmessig likeverd i arbeidsliv, politikk og privatliv. Seksualiteten ble friere med introduksjonen av sikrere prevensjonsmidler, og tradisjonell moral ble utfordret på en flere områder. Målgruppe Studentene på bachelorprogrammet i samfunnsanalyse, andre bachelorgradsstudenter ved HiL eller andre studiesteder, lærere og andre yrkesaktive som søker videreutdanning. Organisering og arbeidsformer Forelesninger og seminar. Forkunnskaper som anbefales Studenten bør ha forkunnskaper innen norsk og internasjonal historie fra tiden før 1945 eller tilegne seg slike parallelt. Obligatoriske krav Individuelt essay må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Vurdering 6 timers skoleeksamen. Karakterskala A - F. Tilbake 09:24:15]

11 Globalisering og nye konflikter ( ) 2HISGLKO Globalisering og nye konflikter ( ) Mål Målet er at studentene skal få oversikt over sentrale begivenheter og prosesser i internasjonal og norsk historie i den perioden som dekkes, samt utvikle innsikt i metodiske og kildekritiske problemstillinger knyttet til historiestudiet allment. Innhold Emnet vil bli organisert rundt følgende historiske emneområder, og det vil bli lagt vekt på metodiske/kildekritiske utfordringer under behandlingen av dem: 1. Sovjetunionens sammenbrudd og Det nye Østeuropa 2. "Globalisering" en sammensatt prosess 3. Kvinnerevolusjonen 4. Informasjonssamfunnet 5. "Nye" nasjonale og etniske konflikter 6. Europeisk integrasjon 7. Ideologienes død? 8. Religionens gjenkomst og global "sivilisasjonskonflikt"? Fakta om kurset Oppstart Uke Varighet Uke 2-16 Kursplasser Semester Vår Ansv. avdeling Faglig ansvarlig Paul Knutsen/ Inger Bjørnhaug/ Øyvind Tønnesson Målgruppe Obligatorisk emne på Bachelor i samtidshistorie og valgfritt emne på Bachelor i samfunnsanalyse, andre bachelorgradsstudenter ved HiL eller andre studiesteder, lærere og andre yrkesaktive som søker videreutdanning. Organisering og arbeidsformer Forelesninger og gruppearbeid. Forkunnskaper som anbefales Studenten bør ha forkunnskaper innen norsk og internasjonal historie fra tiden før 1975 eller tilegne seg slike parallelt. Vurdering Innlevering av individuelt essay og muntlig eksamen. Muntlig eksamen er justerende i forhold til karakter. Karakterskala A - F. Tilbake 09:24:16]

12 Europeiske velferdsstater 2EURO Europeiske velferdsstater Mål Et hovedformål med emnet er at studentene utvikler evne til å anvende ulike så vel historiske som komparative perspektiv for å forstå utviklingen av velferdsstatsregimer i Europa - og ser betydningen av å integrere kjønnsperspektiv i sine analyser. Innhold Emnet har fokus på følgende hovedlinjer: 1. Den politiske historie av velferdsstatstenkning 2. Komparativt perspektiv på velferdsstatsregimer 3. Kjønn og velferdsstater Målgruppe Obligatorisk i fordypningen Bachelor i Samtidshistorie, fordypningen Bachelor i offentlig administrasjon og planlegging og inngår i Årsstudiet for offentlig administrasjon og planlegging. Utover Bachelorprogram i Samfunnsanalyse: lærere i vgs som trenger å friske opp/fordype seg i forhold i Europa, ansatte i frivillige organisasjoner, privat næringsliv i regionen, fylkesnivå i offentlig forvaltning. Organisering og arbeidsformer Forelesninger og gruppearbeid. Forkunnskaper som anbefales Det er en fordel med første år i Bachelor i samfunnsanalyse, emnet Europeiske relasjoner, eller utdanning innenfor historie eller statsvitenskap. Obligatoriske krav Gruppeoppgave som skal presenteres muntlig og som må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen. Vurdering Individuelt essay (7-10 sider). Muntlig presentasjon av forberedt innlegg over oppgitt emne. Disse to teller 50% hver. Muntlig eksaminasjon for essay og pensum er justerende i forhold til karakter. Fakta om kurset Oppstart Høst 2004 Kursplasser 60 Språk Norsk 15 Semester Høst Kurssted Lillehammer Ansv. avdeling Faglig ansvarlig Janneke van der Ros Tilbake 09:24:16]

13 Modernitet og globalisering MODGLOB Modernitet og globalisering Mål Studenten skal: innhente og kritisk vurdere informasjon ved bruk av Internett og i fysiske bibliotek bruke IKT-verktøy ved innhenting av informasjon og i formidling til medstudenter og faglige veiledere formidle faglig relevant informasjon skriftlig og muntlig gi kortfattede framstillinger av kompliserte samfunnsmessige problemstillinger innen korte tidsfrister gi og motta faglig kritikk, ta selvstendig ansvar for læring, individuelt og i grupper. Fakta om kurset 50 Gjennomføres 1.år Semester Begge Ansv. avdeling Faglig ansvarlig Innhold Dersom studenten har samtidshistorie, samfunnsgeografi eller statsvitenskap fra universitet/høgskole fra tidligere kan det søkes om fritak for enkeltemnene, det vil da bli gitt tilbud om alternative emner, se den grafiske framstillingen i linken under. Studentene vil i slike tilfeller få karakter pr. 15 stp-emne, samt for et tverrfaglig samfunnsanalyseemne, se egne emnebeskrivelser. Studentene skal tilegne seg: Forståelse for historiske og elige tenkemåter og deres utvikling siden 1800-tallet kunnskap om og en viss erfaring med bruk av historiefaglige og elige metoder evne til å forholde seg konstruktivt kritisk til samfunnsmessige fenomener i samtid, basert på historisk innsikt og beherskelse av elige begrep og teorier oversikt over utviklingen av sosiale, politiske og økonomiske systemer slik de varierer i tid og rom, historisk og geografisk innsikt i sentrale sosiale, politiske og regionale endringsprosesser i det norske samfunnet (særlig demokratisering, regionalisering, velferdsstatsutvikling, kvinnefrigjøring, urbanisering og miljøbevegelse). Organisering og arbeidsformer Totalt 6 samlinger: 1. 3 flerfaglige tematiske samlinger à tre dager, 1 uke forelesninger/seminar, 1 uke oppgaveskriving (gruppe) og veiledning og tilbakemelding på oppgavene 2. For hver disiplin (samtidshistorie, statsvitenskap og samfunnsgeografi): samlinger à 3 dager, 2-3 ukers 09:24:17]

14 Modernitet og globalisering forelesninger, 1-2 uker litteraturseminar, oppgaveskriving (individuelt) og veiledning og tilbakemelding på oppgavene. Veiledning og tilbakemelding ifm med obligatoriske oppgaver - ca. 1-2 t. per oppgave (3 individuelle og 3 gruppeoppgaver). Oppgavene inngår i studentporteføljen Vurdering Mappevaluering, karakterskala A - F Se også Grafisk oversikt modernitet og globalisering Tilbake 09:24:17]

15 Planlegging for samfunnsendring SAPLASA Planlegging for samfunnsendring Mål Formålet med kurset er å gi studentene innsikt i samfunnsplanlegging, både som en historisk aktivitet og som en aktivitet i nåtiden. Det er derfor viktig å kjenne de ideologiske, rettslige, institusjonelle og økonomiske rammene for offentlig planlegging, og hvordan disse påvirkes av Norges relasjoner til et integrert Europa. Innhold Kurset handler om hvordan samfunnet blir formet gjennom planlegging og er et bidrag til studiet i samfunnsanalyse. Kurset gir en innføring i planleggingens rolle i et historisk perspektiv. Planleggingen har i et slikt perspektiv spilt ulike roller, avhengig av samtidens problemoppfatninger, institusjonelle rammer og dominerende vitenskapsteoretiske tilnærminger. I dag representerer globalisering en utfordring for vår tids samfunn og planperspektivet er blitt postnasjonalt. Dette avspeiler seg bl.a. i norsk planlovgivning og i at rettsakter fra EU blir skrevet inn i norsk lov som følge av EØS-avtalen. Fakta om kurset Oppstart Vår Semester Vår Ansv. avdeling Faglig ansvarlig Noralv Veggeland Kurset gir for øvrig en innføring i nyere teorier om offentlig planlegging, styring og makt, og de samfunnsmessige rammeverk som er deres forutsetninger. Den pågående fornyelse av offentlig sektor som følge av nye rammevilkår endrer norsk forvaltning og planlegging. Ulike rasjonalitetstyper ligger til grunn. Prinsipper for utviklingsplanlegging skaper nye krav til den regionale utviklerrollen, bl.a. i form av partnerskap, regionaliserte utviklingsforetak og kontraktplanlegging. Spørsmålet som stilles: Betyr dette økt statsregulering, styrket planteknokratiet og mindre demokrati, eller betyr det en styrket forbindelse mellom plan og lokalt selvstyre? Planlegging i et historisk og vitenskapsteoretisk perspektiv. Globaliseringens virkninger: Fra nasjonale til postnasjonale planperspektiv på spatial utvikling. Norsk planlovgivning og rettslige virkninger av EU/EØSreguleringer. Nye teorier om offentlig planlegging, styring og makt. Ideologiske, økonomiske og institusjonelle rammeverk for flernivåsamspill og kontraktplanlegging. Ulike rasjonalitetstyper og tilhørende kommunal og regional planlegging. Fornyelse av offentlig sektor: Utviklerroller og partnerskap, foretak og folkestyre, kommunalt og regionalt. Det nye demokratiet og planteknokratiet: Sentralisering eller desentralisering? Målgruppe 09:24:17]

16 Planlegging for samfunnsendring Modulen er en del av Bachelor i Samfunnsnalyse, men vil også være aktuell for personer som ønsker ny kunnskap om planlegging i et endringsperspektiv. Tilbake 09:24:17]

17 Offentlig administrasjon og organisasjon 2OO13000 Offentlig administrasjon og organisasjon Mål Formålet er at studentene skal tilegne seg kunnskaper og teorier om offentlig administrasjon og formelle, komplekse organisasjoner. Dette skal kunne anvendes i konkrete analyser av offentlig sektor med vekt på lokalforvaltningens utfordringer Innhold Emnet presenterer kunnskaper og teorier om offentlig administrasjon og formelle organisasjoner. Viktige emner i modulen er: Fakta om kurset 15 Semester Høst Ansv. avdeling Faglig ansvarlig Roar Høstaker og Jon Helge Lesjø Forvaltningen i det politiske systemet Hvordan organisasjoner fungerer Modernisering: New Public Management Den nye kommunen: lokalpolitikkens skjebne Forvaltningen i det politiske systemet Her gis en innføring i forvaltningens verdigrunnlag, oppbygning og virkemåte, samt forvaltningens plass i den parlamentariske styringskjeden. Dessuten trekkes trådene fra sentral- og lokalforvaltningens historie til nyere forvaltningspolitikk. Hvordan organisasjoner fungerer Her gis en innføring i organisasjonsteoriens grunnbegreper og sentrale beslutningsprosesser i komplekse organisasjoner. Organisasjoners oppgaver og mål, organisasjon og omverden, organisasjonsstruktur- og kultur, styring og ledelse, læring og endringsprosesser er temaer som står sentralt i dette emnet. Det vil bli lagt vekt på å forstå organisasjoner både som (tilnærmet) rasjonelle systemer og som symbolske systemer i institusjonelle omgivelser. Modernisering: New Public Management Her presenteres de viktigste elementene knyttet til den såkalte NPM-doktrinen: troen på ledelse, økt bruk av indirekte kontroll, konkurranseeksponering og bruker/borgerfokusering. Studentene gis en innføring i konseptet, dets internasjonale bakgrunn og den kritikk doktrinen og reformene er blitt møtt med. Dessuten gjennomgås bestrebelsene på modernisering og fornyelse i offentlig sektor i lys av NPM-doktrinen. Den nye kommunen: lokalpolitikkens skjebne Etter innføringen av ny kommunelov i 1992 kan vi snakke om»den nye kommunen», med større frihet for kommunal organisering. I dette emnet ser en nærmere på hvordan kommunene har benyttet denne friheten, og hva som har skjedd når det gjelder organisering, styring og ledelse i den nye kommunen. I forlengelsen av dette 09:24:18]

18 Offentlig administrasjon og organisasjon drøftes nye vilkår for å drive lokalpolitikk og hva som skjer med lokale konfliktlinjer og deltakelsen i lokalpolitikken. Målgruppe Studenter på ASVs bachelorstudier og årsstudium i offentlig administrasjon og planlegging. Andre som ønsker ny kunnskap innenfor offentlig administrasjon og organisasjon. Vurdering Eksamensform: 6 timers skoleeksamen. Studenten må ha godkjent et skriftlig essay av faglærer for å kunne gå opp til eksamen. Tilbake 09:24:18]

19 Politisk analyse SAPOLAN Politisk analyse Mål Formålet er at studentene skal tilegne seg sentrale begreper og teorier i politisk analyse, og kunne anvende dem i kritisk analytiske framstillinger av politiske prosesser og saksforhold. Innhold Emnet inneholder sentrale temaer fra statsvitenskap og politisk sosiologi som gir bakgrunn for å analysere politiske prosesser på ulike nivåer og felter. Viktige emner er: Politikk og maktanalyse Medier, makt, offentlighet Demokratiteori, beslutningsprosesser, valg Partier, sosiale bevegelser, politisk kultur Politikk og maktanalyse Makt er et sentralt tema i så vel politisk analyse som i samfunnsteorien mer allment. Her gis en oversikt over ulike maktbegreper og tradisjoner i maktdebatten: makt som å inneha posisjoner, makt knyttet til henholdsvis beslutninger og "ikkebeslutninger", ulike former for aktør- og strukturmakt, samt teorier om hegemoni og identitet. Fakta om kurset Oppstart Vår 2005 Kursplasser 60 Språk Norsk 15 Semester Vår Kurssted Lillehammer Ansv. avdeling Faglig ansvarlig Jon Helge Lesjø Medier, makt, offentlighet Mediene spiller en økende rolle i moderne politikk gjennom å sette dagsordenen for offentlig diskusjon. I økende grad blir mediene selv aktører i forme samfunnsdebatten, etter å ha frigjort seg fra partiene og etermonopolet. Det settes søkelys på hvilke ideologier som preger mediene når de skal ivareta sin nye uavhengighet. Demokratiteori, beslutningsprosesser, valg Sentralt i dette emnet er nyere demokratiteori, fra ulike former for flertallstyre og konkurransedemokrati til deltakelsesdemokrati, kommunitarisme og teorier med vekt på deliberasjon. Statens rolle i demokratiet, ulike former for korporatisme og betydningen av et sterkt sivilsamfunn blir diskutert. Det ses videre på ulike valgordninger og regler for politisk representasjon. Politisk partier, sosiale bevegelser, politisk kultur De politiske partiene har vært av de sentrale bærebjelkene i demokratiet. Massepartienes stilling er utsatt og de gjennomgår endringer i retning av»folkepartier»,»mediepartier» og»nettverkspartier». Framveksten av nye sosiale bevegelser som kvinnebevegelsen, miljøbevegelsen osv. representerer nye utfordringer for partiene når det gjelder arbeidsformer og hvilke saker som fanger dagsordenen. Nye skillelinjer vokser fram i politikken og det snakkes om framveksten av en ny politisk kultur knyttet til det postindustrielle samfunnets problemstillinger. 09:24:18]

20 Politisk analyse Målgruppe Studentene på Bachelor i samfunnsgeografi og globalisering, samfunnsanalyse, samtidshistorie, offentlig administrasjon og andre bachelorstudier ved HiL og andre høgre undervisningsinstitusjoner i Norge og utlandet. Tilbake 09:24:18]

21 Global økonomi og regional respons SAGLOOKRE Global økonomi og regional respons Mål Målet med kurset er å gje studentane tilgang til omgrepsapparat og teoriar som gjer dei i stand til å analysere og forstå økonomiske og politiske drivkrefter bak»romlege» endringar til dømes tilhøvet mellom rike og fattige delar av verda, by og bygd, senter og omland. Innhold Kurset er delt i to hovudtema, økonomisk geografi og nærings- og regional politikk. Det pedagogiske grepet vil gjennomgåande vere ei historisk tilnærming både for å analysere og forstå situasjonen i dag og som grunnlag for framtidig handling. Økonomisk geografi: Utviklings- og endringsteoriar Dette er dels teoriar som tek sikte på å forklare endringar over lang tid og på makronivå (mellom store regionar, land osv), dels teoriar som tek sikte på å forklare dei romlege fenomena som vi observerer i det»daglege»: lokaliseringsteoriar for dei ulike næringane, forklaringar på senterstrukturen, tilhøvet mellom by og bygd, sentrum og periferi. Frå industrisamfunn til -? Overgangen frå industrien dominerande næring og industriarbeidarklassa som den sterke organiserande kraft vil bli drøfta gjennom supplerande teoriar og ulike empiriske tilnærmingar. Transnasjonale selskap Transnasjonale selskap vil bli analysert som den store globale aktøren. Vi presenterer teori og empiri som viser korleis denne aktøren opererer dels uavhengig av nasjonalstatane, dels ved hjelp av dei. Eksempel på regionar og næringar: Her vil utvalet bli gjort både for å illustrere dei dominerande teoritradisjonane og for å vise at det det er interessante unntak og mindre synlege straumdrag som har gjeve grunnlang for alternative forståingar. Nærings- og regional politikk: Her vil det overordna temaet være om nasjonalstaten har mista sitt»monopol» som politikk- og planutformar. Det vil reisast spørsmål om dette monopolet i er overteke av marknaden, overnasjonale politiske organ, multinasjonale selskap eller til regionar under nasjonalstatsnivå. Under dette overordna perspektivet, vil slike deltema stå i fokus: Fakta om kurset 15 Gjennomføres 2.år Semester Høst Ansv. avdeling Faglig ansvarlig Håvard Teigen 09:24:19]

22 Global økonomi og regional respons Globale og overnasjonale reguleringsregime Eksempel her er freistnadene på å etablere globale politikkutformarar som WTO og superregionale aktørar som EU. Nasjonalstatens regiona- og næringslpolitikkher vil hovudvekta bli lagt på norsk nærings- og regionalpolitikk, men denne politikken vil systematisk bli relatert til dominerande globale straumdrag. Lokal- / regional respons Ein vil her vise korleis lokale og regionale politiske organ heilt sidan formannskapslovene delvis har vore iverksettarar av nasjonal politikk, dels har aksjonert mot det som har vore oppfatta som det politiske sentrums interesser. Tilbake 09:24:19]

23 Natur, samfunn og økopolitikk SANASAOK Natur, samfunn og økopolitikk Mål Målet med modulen er å gi studenten et grunnlag for å kunne sette temaer innen miljøforvaltning, økologi og konsekvensene av menneskets utnyttelse av naturgrunnlaget, økofilosofi og politikk inn i en elig sammenheng og kunne relatere disse til andre fagområder, prosesser eller fenomener. Innhold I modulen diskuteres grensene for menneskets utnyttelse av naturgrunnlaget og konsekvensene for miljøet, mennesket og samfunnet, globalt og lokalt. Miljøforvaltning har både et etisk, økologisk, historisk, politisk og sosio-økonomisk aspekt. Viktige emner er: Økofilosofi og -politikk Utnyttelse av naturgrunnlaget og miljøhistorie Miljøforvaltning og økologi Økofilosofi og politikk Modulen tar utgangspunkt i økofilosofi og etikk som grunnlag for diskusjon av mennesket bruken av naturen og miljøproblemene. Disse danner også en verdibakgrunn for fastsettelse av rammevilkår gjennom miljøpolitikk, lovgivning og økonomi. Miljøpolitikken omfatter både forvaltningsapparat og styringsredskap, fra lokal forvalting (kommunal forvaltning) til internasjonale avtaler. Miløproblemene er i stor grad globale, og miljøvern over landegrensene et internasjonalt anliggende. Utnyttelse av naturgrunnlaget og miljøhistorie Menneskets utnyttelse av naturgrunnlaget kan følges fra innføringen av landbruket til industrialiseringen og til postindustrialismen. Begrepet bærekraft definerer grensene for utnyttingen av naturen og kostnadene for miljøet og samfunnet. Befolkningsøkning og ressursfordeling er viktige utfordringer, liksom ressursforvaltning og fordeling av fellesressurser. Miljøvernets historie tydeliggjør problemer og muligheter ved forvaltning og vern av natur, og forvaltning av fornybare og ikkefornybare ressurser. Miljøforvaltning og økologi Forvaltningen av naturen, miljøet og ressursene omfatter temaer rundt forurensing, klimaendringer og vern av arealer, jord og biologisk mangfold. Spesielle internasjonale utfordringer har vist seg å være forvaltningen av havets ressurser, verdens skoger, jorderosjon og tap og jordbruksarealer, bærekraftig fordeling av vannressurser, og restaurering av leveområder og systemer. Målgruppe Fakta om kurset Oppstart Vår Semester Vår Ansv. avdeling Faglig ansvarlig Even Tjørve 09:24:19]

24 Natur, samfunn og økopolitikk Studenter på Bachelor i samfunnsanalyse og andre Bachelortudier ved HiL eller andre høgre utdanningsinstitusjoner. Organisering og arbeidsformer Forelesninger og gruppeøvinger. Vurdering Individuell eksamen med karakterskala A -F. Evaluering av gruppeøvinger. Tilbake 09:24:19]

25 Europeiske relasjoner - ER 3ER01000 Europeiske relasjoner - ER Mål Et hovedformål med modulen er at studentene utvikler evne til å reflektere rundt sentrale problemstillinger knyttet til utviklingen av det nye Europa og betydningen av Europa Unionens eksistens. Sentralt står formidling av kunnskap knyttet til problemfeltene: Europeisk regionalisering, europeisk institusjonalisering og europeisk nasjonalisering. Innhold Modulen har fokus på følgende hovedperspektiv: Regionenes Europa: fra og med middelalderen har nasjonalstatene stått i sentrum og i stor grad utgjort aktørene på den europeiske og internasjonale scene. Vi vi imidlertid invitere studentene til å se nærmere på a) hvordan regionalismen har ligget latent parallelt med konsolideringen av nasjonalstatene (da spesielt i forrige århundre ( ); b) hvordan integrasjonen i EU har muliggjort et større fokus på og muligens en mer fremtredende rolle for regionene. Fakta om kurset Oppstart Vår og høst 2004 Kursplasser Gjennomføres 2.år Ansv. avdeling Faglig ansvarlig Tor Selstad Institusjonenes Europa: Studentene vil få økt innsikt i spørsmål som: Hvordan griper EU, Europarådet, OSSE osv inn i relasjonene på den europeiske scenen? Nasjonenes Europa: Vi inviterer til et sammenlignede fokus på nasjonalstatenes Europa. Ved bruk av sammenlignende metode vil vi få belyst spørsmål som: Har statssystemet endret seg under europeiseringen? Målgruppe Utover de som er målgruppe på Bachelor i Samfunnsanalyse: lærere i VGS som trenger å friske opp/fordype seg i ER, ansatte i frivillige organisasjoner, privat næringsliv i regionen, fylkesnivå i offentlig forvaltning. Organisering og arbeidsformer Forelesninger og arbeid i grupper. Forkunnskaper som anbefales Det er en fordel med første år i Bachelor i Samfunnsanalyse, eller utdanning innenfor historie eller statsvitenskap. Vurdering 6 timers skoleeksamen - karakterskala A-F Se også Pensumliste ER H :24:20]

26 Europeiske relasjoner - ER Tilbake 09:24:20]

27 Internasjonale relasjoner - IR 3IR01 Internasjonale relasjoner - IR Mål Emnet skal gi studentene innsikt i klassiske og dagsaktuelle internasjonale politiske forhold samt utvikle deres evner til selvstendig og kritisk analyse av disse forholdene. Særlig fokus rettes mot internasjonalisering og globalisering. Innhold Emnet består av statsvitenskapelige, historiske og økonomiske tilnærminger til temaet Internasjonale Relasjoner. Studentene skal oppøve ferdigheter i analyse av internasjonale politiske prosesser ut ifra de ulike faglige tradisjoner. Emnet har tre hovedområder. Det første berører teoretiske og normative tradisjoner i studiet av internasjonale forhold som krig og fred. Det andre hovedområdet er Internasjonal orden og uorden her vurderes ulike strategiske allianser og FNs rolle i ulike konflikter og konfliktområder. Det tredje omhandler internasjonal økonomi. Politikk og økonomi glir over i hverandre på den internasjonale og globaliserte arena. Vi tar opp hvordan internasjonale regimer og organisasjoner i økende grad strukturerer internasjonal politikk som eksempelvis WTO, Verdensbanken og EU. Målgruppe Målgruppen er studenter på ulike bachelorstudier i økonomi og samfunnsfag. Utover dette er studiet beregnet på lærere i VGS som trenger å friske opp/fordype seg i IR, ansatte i frivillige organisasjoner, privat næringsliv i regionen, fylkesnivå i offentlig forvaltning. Organisering og arbeidsformer Det gis 16 doble forelesninger i løpet av semesteret. Det arrangeres 4 litteraturseminar der faglærer og studenter har innlegg og drøfter faglitteratur og aktuelle tema. Det arrangeres også evalueringsseminarer i tilknytning til de obligatoriske oppgavene. Classfronter utgjør et viktig redskap: Informasjon og studiemateriell legges ut og det er mulig å delta i diskusjonsgrupper om temaene på samme sted. Forkunnskaper som anbefales Det er en fordel med første året i Bachelor i Samfunnsanalyse, eller utdanning innen historie eller statsvitenskap. Obligatoriske krav Studentene skal levere to skriftlig arbeider i løpet av semesteret. Arbeidene skal være enten være en individuell oppgave på 5-7 sider eller en gruppeoppgave på 8-10 sider over et selvvalgt tema. Oppgavene skal være godkjent av faglærer for å kunne gå opp til avsluttende eksamen. Vurdering Fakta om kurset Oppstart Vår 2005 Varighet 15 uker Kursplasser Semester Vår Ansv. avdeling Faglig ansvarlig Tine Blom 09:24:20]

28 Internasjonale relasjoner - IR Eksamensformen en 6-timers skriftlig skoleeksamen. Det brukes bokstavkarakter på en skala fra A til F, der F er dårligste karakter (ikke bestått) Tilbake 09:24:20]