Verran kommune. Eierstrategi Jekta AS

Transkript

1 Verran kommune Eierstrategi Jekta AS 2013

2 Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side er viktig for å kombinere innbyggernes behov og samfunnets verdier med effektivitet og lønnsomhet. Omgivelsene har forventninger om samfunnsansvarlig eierskap og samfunnsansvarlig drift, hvor ansvaret går ut over kortsiktig profitt. Det forventes at alle selskaper og foretak hvor Verran kommune er eier, tar et slikt samfunnsansvar og har utviklet egne holdninger til forhold som bl.a. etikk, forebygging av korrupsjon, miljø, likestilling og integrering. Når det gjelder IKSer, er det selskapenes og foretakene sine styrer som har ansvar for ivaretakelse av samfunnsansvaret. Som eier setter Verran kommune forventninger til at styrene i de enkelte selskapene tar samfunnsansvar, og at dette er integrert i selskapenes virksomhet og strategier. Miljø Verran kommune forventer at selskapene tar miljøansvar. Selskapenes arbeid med miljøspørsmål må skje systematisk og dekke hele verdikjeden i virksomheten. Mål, gjennomføring og evaluering av miljøarbeidet må være klart angitt. Selskaper og foretak hvor kommunen har eierinteresser er ulike hva gjelder påvirkning på det ytre miljø. Dette vil nødvendigvis påvirke hvor omfattende rutiner og systemer de ulike selskapene må utvikle for å sikre at virksomheten tar nødvendige miljøhensyn. Etikk Kommunen som forvalter av felles ressurser er avhengig av allmennhetens tillit og et godt omdømme. Omdømmet bygges innenfra, og et godt arbeid med etikk vil lønne seg over tid. Verran kommune har blant annet egne etiske retningslinjer for sine ansatte og folkevalgte, med tillegg av kommunens prinsipper for godt eierskap. Det er viktig at selskaper som Verran kommune er eier av eller medeier i, også jobber med etiske retningslinjer for styret og ansatte, slik at selskapets etiske profil forankres i bedriftskulturen. For å skape åpenhet om roller og verv for folkevalgte, ansatte og styrerepresentanter har kommunestyret anbefalt at folkevalgte og ledere i Verran kommune registrerer seg i Styrevervregisteret. Korrupsjon Verran kommune forventer at selskaper kommunen har eierandel i har nulltoleranse mht. korrupsjon. Strenge krav til åpenhet og offentlighet er et effektivt virkemiddel mot korrupsjon. Kommunen er opptatt av at selskaper som kommunen har eierinteresser i, er åpne om dilemmaer knyttet til korrupsjon, interessekonflikter og inhabilitet. Meroffentlighet Det skal være åpenhet knyttet til Verran kommunes eierstyring, basert på prinsippet om meroffentlighet. Verran kommune forutsetter også at Jekta AS praktiserer meroffentlighet knyttet til bedriftens virksomhet. Kommunestyrets og formannskapets roller og ansvar Kommunestyrets funksjon, rolle og ansvar reguleres av Kommuneloven ( ). Kommunestyret skal gjennom eierskapsmeldingen minst én gang i kommunestyreperioden foreta en evaluering av styrenes arbeid for selskaper som kommunen eier eller er medeier i. 1

3 Ordførerens rolle og ansvar Ordføreren representerer kommunen i selskapenes generalforsamling, representantskap og årsmøte. Når det gjelder IKS er det foretatt valg av representant i kommunestyret. Representanten skal forholde seg til vedtak og signaler fra formannskap og kommunestyre i selskapenes general - forsamling, representantskap og årsmøte, jf. Verran kommunes 10 punkt for god eierstyring. Valg av styre Styret skal bli sammensatt på en slik måte at det blir i best mulig stand til å utføre de oppgaver det er pålagt. Styremedlemmer kan hentes fra kommuneadministrasjonen, folkevalgte eller fra næringslivet generelt. Som hovedregel bør det være slik at folkevalgte kun går inn dersom styreoppgavene har en politisk karakter. Representanter fra kommuneadministrasjonen vil ofte representere en kompetanse som er viktig å ha i styret. For styrer i selskaper som kommunen eier eller er medeier i, bør det tilstrebes kjønnsbalanse i styrene, som kommunen bør vektlegge ved valg til styrer. Styrevalg for interkommunale selskaper skjer i representantskapsmøtene. Godtgjørelse til styret Godtgjørelse til styret bør utformes slik at den fremmer verdiskapningen i selskapene og fremstår som rimelig ut fra styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og arbeidets kompleksitet. Styrets godtgjøring bør ligge på et moderat nivå og se hen til den alminnelige lønns- og prisutviklingen i samfunnet når denne er oppe til justering. I aksjeselskapene og de interkommunale selskapene er det hhv. generalforsamling og representantskap som årlig tar stilling til godtgjørelsens størrelse. Forventninger til styret Styret har ansvar for at selskapet forvaltes i tråd med eiers interesser. Styret skal ivareta den strategiske ledelsen av selskapet innenfor de rammer som er gitt av eier. Videre skal styret være en viktig diskusjonspartner og støttespiller til ledelsen i større saker. Samtidig må styret kontrollere ledelsens arbeid ut fra gitte målsetninger. Styret må derfor ha en uavhengig rolle i forhold til ledelsen. Et kompetent styre må kunne utfordre administrerende direktør og bedriften slik at det tas gode beslutninger. Motivasjon for kommunalt eierskap Spørsmålet om organisering må ses i forhold til virksomhetens karakter. Noen kommunale selskaper kan være drevet av rene forretningsmessige hensyn, mens for andre selskap vil kjerneoppgavene være forvaltning og myndighetsutøvelse. Risiko og behovet for politisk styring bør stå sentralt i dette valget. En virksomhet med høy økonomisk risiko bør organiseres slik at eventuelt tap for kommunen begrenses. Aksjeselskap vil da være mest aktuelt. I valget av organisasjonsform bør formålet med virksomheten diskuteres. Kjønnsbalanse I tillegg til det eksisterende kravet om kjønnsbalanse i kommunale utvalg, kommunale foretak og IKSer, er det også lovkrav om kjønnsbalanse i styret for aksjeselskaper hvor kommuner eller fylkeskommuner eier minst to tredeler av selskapet. 2

4 Dette krever samordning forut for valgene på generalforsamlingene. I flere selskaper blir det nå vedtektsfestet bruk av valgkomité. Dette kan også bidra til at styrene i større grad sammensettes ut fra nødvendig kompetanse. Habilitet Habilitetsbestemmelsene er de seneste årene blitt innskjerpet i lovverket, bl.a. gjennom endringer i Forvaltningsloven. Ved valg til styrer er det viktig å være klar over dette. At en person er inhabil innebærer at vedkommende ikke kan tilrettelegge saksgrunnlaget eller treffe avgjørelser i en sak. Loven fastslår at en person er inhabil når han/hun leder eller har en ledende stilling, er medlem av styret eller bedriftsforsamling for et selskap som er part i saken og som ikke helt ut eies av stat eller kommuner, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. Forvaltningslovens 6 fastslår at ingen kommunalt ansatte eller folkevalgte skal håndtere saker i kommunen som gjelder et selskap der de selv er styremedlem, også der selskapene er fullt ut offentlig eid. KS eierforum kommenterer at det likevel er viktig å understreke at politisk deltakelse i styrene generelt vil være tillatt, og at politisk kompetanse i mange virksomheter er viktig for selskapsstyrene. Politikere som har eller har hatt styreverv har også en høyere generell interesse og kunnskap om selskapene og eierstyring, og bidrar på denne måten med viktig kompetanse i kommunestyret og deres ansvar. Eierstrategi Jekta AS utvalgets konklusjon Gjennom sitt eierskap gir eier klare mål for selskapet, og styret er ansvarlig for å realisere målene. Verran kommune skal være en aktiv eier av Jekta AS. Gjennom sitt eierskap ønsker eier å legge til rette for større forutsigbarhet for bedriften. Samarbeidet mellom eier og selskapet bør styrkes gjennom å formalisere faste møter. Det skal derfor gjennomføres to møter pr år mellom formannskapet, daglig leder og styreleder. I tillegg skal det avholdes dialog -/arbeidsmøte mellom kommunestyret og bedriften i løpet av det første året etter kommunestyrevalget. Eierskapet har ikke primært et finansielt formål, men har en samfunnsmessig betydning i form av at mennesker som står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet kan gis tilbud om sysselsetting. Bedriften har et klart samfunnsmessig ansvar. Med sitt eierskap vil Verran kommune at Jekta AS fortsatt skal bidra til at mennesker skal gis muligheter gjennom gode kvalitative tiltak som gir muligheter for sysselsetting og deltakelse i det ordinære arbeidslivet. Eier ønsker at Jekta AS skal være et naturlig verktøy for å hindre at brukere mottar passive ytelser gjennom NAV. Dette oppnås gjennom å gi gode arbeidstreningsarenaer for brukere som er i livssituasjoner hvor spesiell tiltaks-/arbeidsoppfølging er påkrevd. Formål Jekta AS er godkjent både som vekst- og attføringsbedrift i henhold til NAV sine godkjenningskriterier. Det generelle formålet med selskapets virksomhet finnes nedfelt i Stortingets arbeidsmarkedspolitikk som utøves gjennom NAV sitt regelverk. Selskapet har som formål å skape varige arbeidsplasser for personer med redusert funksjonsevne, samt gjennom tiltak foreta avklaringer av personer med forskjellige behov som ikke uten videre kan nyttiggjøre seg andre arbeidstilbud. 3

5 I samarbeid med lokalt næringsliv skal bedriften drive utprøving og avklaring av personer, i hovedsak gjennom samarbeid med NAV Verran. Videre skal bedriften drive service overfor private og offentlige aktører som et ledd i nevnte grunnlag, samt skaffe relevante arbeidsoppgaver til personer med nedsatt arbeidsevne. Rammevilkår Forutsetningene for Jekta AS har ikke endret seg, men rammevilkårene har endret seg noe sammenlignet med da bedriften ble etablert. Vekst- og attføringsbedriftene har de siste årene opplevd økte krav til at deltakelse skal øke sannsynligheten for overgang til ordinært arbeid. Dette medfører økt kvalitet i tiltakene, god progresjon, god oppfølging, økte krav i forhold til rapportering, mv. Moderne attføring krever langt mer bevissthet, tilrettelegging og ikke minst oppfølging av den enkelte bruker. Ikke minst er det et sterkt fokus på at vekst og attføringsbedriftene skal fornye seg. Selskapsform Jekta AS er en vekst- og attføringsbedrift, og muligheten for å ta ut utbytte er ikke til stede. All verdiskaping skal bidra til å videreutvikle bedriften. Med unntak av at det ikke er adgang til å ta ut utbytte, fungerer virksomheten som et ordinært AS. Selskapet er ikke skattepliktig. Utvalget vurderer selskapsformen som riktig. Omfang Pr i dag har Jekta AS følgende tiltaksplasser: 13 VTA plasser (varig tilrettelagt arbeid) 7 APS plasser (arbeidspraksis i skjermet virksomhet) 3 TA-plasser (tilrettelagt arbeid), som skal utfases Ut fra informasjon fra NAV lokalt og bedriften ift pågang/innsøking, mener utvalget at Jekta AS har et riktig antall tiltaksplasser, og at forholdet mellom de ulike tiltaksplassene er riktig. Dersom pågangen i forhold til tiltaksplasser øker, er det viktig at Jekta AS og NAV lokalt har en dialog om dette. Det er NAV lokalt som har ansvaret for å synliggjøre en ev. økning i behov for NAV regionalt. Jekta AS sitt oppgavetilfang må til enhver tid være slik at deltakerne blir sysselsatt, og kvalitet i tiltakene skal ha høy fokus. Lokalisering Dagens lokalisering av bedriften er ikke hensiktsmessig. Eier ønsker at Jekta AS skal være lokalisert i et område som stimulerer til økt samhandling med andre bedrifter/aktører. Eier ønsker at Jekta AS skal være en del av kultur/småindustri og serviceområdet som skal bygges opp i gruveområdet. 4

6 Primæroppgaver for bedriften Grunnlaget for sysselsettingen/tiltakene skal fortrinnsvis basere seg på fremstilling av varer og tjenester for det ordinære marked. Sysselsettingen skal bidra til å kvalifisere og utvikle ressurser hos mennesker med nedsatt arbeidsevne, eksempelvis i butikken på Stranda. Eier ønsker at flest mulig av tiltakene som iverksettes skal knyttes til det ordinære arbeidsmarkedet, eller at tiltakene skal være så nært det ordinære arbeidsmarkedet som mulig. Videre ønsker eier økt fokus og måloppnåelse ift gjennomstrømming, og som et minimum skal kravet, jf. samarbeidsavtale med NAV regionalt, overholdes. Anskaffelsesområder I utgangspunktet bør det fokuseres på minst mulig overlappende tjenesteområder (like tjenester som utføres både av bedriften og i Verran kommune). Dersom kommunen gjennom en avtale med Jekta AS kan oppnå bedre tjenester for lavere eller uendrede kostnader, vil kommunen fortrinnsvis gi oppdragene til Jekta AS. Kommunale kjerneoppgaver ivaretas av kommunen selv. Eier har en klar holdning til at Jekta AS i større grad enn tidligere må hente sine inntekter gjennom å levere tjenester til det private markedet. Samarbeid Eier har en klar forventning til at Jekta AS er aktiv ift samarbeid med lignende bedrifter i regionen. Dette baseres på tanken om at den enkelte vekst- og attføringsbedrift sannsynligvis ikke har mulighet til å bistå brukerne med alle de behov den enkelte har ift attføring, kompetansebehov, kurs, mv. Styresammensetting Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse og erfaring, og kravet om kvinneandelen skal overholdes. Styret bør utvides med et medlem. Å være ansatt i Verran kommune utelukker ikke et styreverv i Jekta AS, men ift valg av styremedlemmer fra kommunen, må en ha en bevissthet rundt å velge ansatte i kommunen, da dette kan føre til noen vanskelige grenseoppganger. Styrets medlemmer skal ikke ha nær tilknytning til politisk og administrativ ledelse. Forenklet finansanalyse for Jekta AS Analysen er utarbeidet med bakgrunn i: Offisielle regnskap for regnskapsårene 2009, 2010 og 2011 Foreløpig regnskap for 2012 basert på mottatt næringsoppgave Nærmere spesifikasjoner til avdelingsregnskap (mottatt i forbindelse med henvendelse om kapitalforhøyelse våren 2012) 5

7 Resultatregnskap 2009 % av tot % av tot % av tot % av tot. Justert % Salgsinntekt , , , , Annen drift.inntekt , , , , Salg av eiendom 389 3,4 SUM , , , , Endring i varebeholdning 119 1, ,6 0 0,0 0 0,0 0,0 Varekostnad , , , ,3-32,4 Lønnskostnad , , , ,6-42,1 Avskrivning , , , ,0-4,2 Annen driftskostnad , , , ,0-18,6 Driftsresultat 263 2, , , ,1 6,3 Finansinntekt 2 0,0 6 0,1 5 0,0 9 0,1 0,1 Finanskostnad , , , ,7-1,8 Sum finanskostnader , , , ,7-1,7 Årsresultat 86 0, , , ,4 Foreløpig regnskap for 2012 innehar en ekstraordinær salgsgevinst på kr knyttet til salg av eiendommen på Tjuin. Når en korrigerer for denne gevinsten, er ordinært resultat i 2012 kr tilsvarende 1,0 % av omsetning. Kostnadsfordelingen når man hensyntar korreksjon (fjerner) salgsgevinsten, fremgår av høyre kolonne "justert % ". Ovenstående diagram og regnskap viser at omsetningen i 2012 er noe redusert i forhold til en ganske kraftig vekst i årene 2009 til Nedgangen er relativt lik både for salgsinntekter og for annen driftsinntekt som i hovedsak er offentlige tilskudd. 6

8 Diagrammet over viser at andelen av inntektene som kommer fra det ordinære markedet (dvs. ikke tilskudd fra NAV eller kommune) øker svakt fra 57,4 % (2009) til 63,6 % (2012). Dette medfører at selskapets økonomiske sårbarhet er økende, da en stadig større andel av inntektene hentes fra det "åpne" markedet. Årsresultatet samlet i disse 4 årene er på kr (underskudd). Dette er inklusive ekstraordinære inntekter (salgsgevinst på kr i 2012). Dette innebærer at selskapet ikke har evnet å sikre en økonomisk plattform som er tilstrekkelig, og økonomien er derfor relativt sårbar. Det er gjennomført et stort antall tiltak for å redusere kostnadene i 2012, spesielt ved at selskapet har solgt sin eiendom på Tjuin, og dermed kunne redusere selskapets faste kostnader, inkl. finanskostnader. Helårseffekten av disse tiltakene vil kunne bidra positivt til en resultatforbedring i

9 Kostnadene i resultatregnskapet pr. år. Året kjennetegnes ved en svært høy lønnsandel på 45,1 % tilsvarende kr Varekostnad er derimot lav, på 27,4 %, noe som nok skyldes at Matkroken ikke var i drift et fullt år. Andelen varekostnad er høyere de senere årene. Et svakt årsresultat på kr (0,9 %). Året kjennetegnes ved at varekostnaden er på et høyt nivå; 36,4 % tilsvarende kr Resultatet er svært dårlig med et underskudd på kr (- 5,6 %) 8

10 Både lønns- og varekostnad er normalisert til 31,6 % (varekostnad) og 39,1 % (lønnskostnad). Resultatet ender på et underskudd på kr (-0,4 %) er også påvirket av en mindre salgsgevinst ved salg av selskapets første eiendom på Tjuin. Faktisk resultat er derfor lavere enn regnskap tilsier. Året kjennetegnes med en relativt betydelig reduksjon i selskapets kostnader over de fleste områder. Foreløpig resultat er på kr (1,0 %) etter korreksjon for salgsgevinst. 9

11 Balanse Endring 2011 Endring 2012 Endring 2010/ / /11 Eiendeler Immatrielle eiendeler Goodwill Sum Fast eiendom Driftsløsøre SUM Finasielle anl.midl 0 0 Investeringer i tilkn.selskap Omløpsmidler 0 0 Varer Fordringer 0 0 Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd/kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Egenkapital og gjeld 0 0 Aksjekapital Opptjent egenkapital (tap) Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 0 0 Leverandørgjeld Offentlig avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital Det gjøres oppmerksom på at mottatte oversikter fra selskapet inneholder en mindre feil i balansepostene tilsvarende kr Dette har ingen effekt på de vurderinger som kan gjøres av selskapets balanse. Det som karakteriserer gjennomgangen av selskapets balanse er: En betydelig nedgang i selskapets eiendeler, spesielt knyttet til salg av eiendom og driftsløsøre At selskapet ikke har foretatt et oppgjør på kr på selskapets langsiktige lån som Verran kommune har garantert for. Dette er et klart brudd på kommunestyrets vedtak om godkjenning av nedkvitteringen av garanti/lån. Saken er den tatt opp med selskapets daglige leder, som bekrefter at en nedbetaling på kr vil skje omgående, og at dette vil bli bekreftet skriftlig til kommunen. At selskapets egenkapital i perioder har vært negativ og under betydelig press hele perioden At selskapets likviditet i perioder har vært krevende å håndtere At selskapet hadde relativt store verdier bundet opp i varelager i 2009, 2010 og 2011, men at nedbyggingen av varebeholdningen er gjennomført. Dette tilsier også en mer gunstig omløpshastighet på innsatsfaktorene At selskapet etter salg av eiendommen har en relativt korrekt finansiering sett i forhold til relevante nøkkeltall I forbindelse med denne analysen er det også i balansen foretatt en korreksjon for manglende nedbetaling av langsiktig lån på kr Dette reduserer langsiktig lån og bankinnskudd. 10

12 Endring 2011 Endring 2012 Endring 2010/ / /11 Eiendeler Immatrielle eiendeler Goodwill Sum Fast eiendom Driftsløsøre SUM Finasielle anl.midl 0 0 Investeringer i tilkn.selskap Omløpsmidler 0 0 Varer Fordringer 0 0 Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd/kontanter Sum omløpsmidler SUM EIENDELER Egenkapital og gjeld 0 0 Aksjekapital Opptjent egenkapital (tap) Sum egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 0 0 Leverandørgjeld Offentlig avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum gjeld og egenkapital

13 Egenkapital I perioden er selskapets aksjekapital utvidet fra kr til kr Diagrammet over viser utviklingen i selskapets egenkapital i perioden. Med grunnlag i foreløpig regnskap for 2012 er selskapets egenkapital kr tilsvarende 79,5 % av innskutt aksjekapital. Denne andelen tilfredsstiller derfor aksjelovens krav til egenkapital, og utløser således ikke behov for en styrking. Derimot er det viktig for selskapet og selskapets eier at man har en stor bevissthet omkring selskapets behov for å ha en tilstrekkelig egenkapital tilgjengelig, f.eks. i forbindelse med ekspansjon inn i nye markeder, investeringer i lokaler og produksjonsmateriell. Dette må derfor også hensyntas nøye av eier i forbindelse med en konkretisering av en eierstrategi. Sett i lys av en planmessig drift med det kostnadsnivået selskapet øyensynlig har pr. årsskiftet 2012/2013 og ingen konkretiserte investeringer av noe omfang, er selskapets egenkapital tilstrekkelig. I denne forbindelse er det viktig å merke seg at Verran kommune fortsatt har garantert for en langsiktig gjeld på i overkant av kr 1 mill. Dette er primært en garanti og langsiktig finansiering av driftsløsøre tilsvarende kr Selskapets tilgjengelige omløpsmidler er kr i forhold til kortsiktig gjeld på kr Dette er et relativt sett gunstig forhold. Finansanalysen har ikke gått i dybden på selskapets forskjellige driftsområder (avdelinger), da dette krever nærmere kunnskap eller samarbeid med selskapets ledelse. Dette er også et forhold som naturlig tilhører selskapets styre og ledelse å analysere. Verran kommune må i lys av en konkretisert eierstrategi i samarbeid med selskapets styre og ledelse foreta en økonomisk planlegging, slik at selskapets finansielle plattform er tilpasset de reelle behov. 12