Vi ønsker alle våre lesere en riktig god påske! Nr 1. M a r s. årg 65. Meldingsblad for Hvarnes, Kvelde og Hedrum menigheter

Transkript

1 Meldingsblad for Hvarnes, Kvelde og Hedrum menigheter Innhold: 2 - Redaksjon, Menighetskontor, Ansatte 3 - Andakt: Vask hverandres føtter 4 - Hjemme hos Karen Mangelrød 6 - Min sang 7 - Østre Kvelde Musikklag 8 - Pasjonsspillet i Oberammergau Primstaven 14 - Turgruppe for menn 15 - Fra orgelkrakken 16 - Gull- og 60 års-konfirmanter i Kvelde og Hvarnes 17 - Regnskap Til alle lesere 20 - Vi minner om Stor sangkveld i Kvelde kirke 22 - LysVåken i Kvelde kirke 24 - Tårnagentlørdager 26 - Hvarnes Bygdekvinnelag 28 - Fast inventar i 40 år 30-3 fair trade-merker i Bevisst 34 - Til omtanke 36 - Gudstjenesteliste Nr 1 M a r s Vi ønsker alle våre lesere en riktig god påske! Se også våre hjemmesider: årg 65

2 Redaksjonen Yngve Mardon Knudsen, telefon: Se nedenfor E-post: Jostein Sundby, tlf mob E-post: josun@online.no Aage Næss, mob E-post: hustrykk@online.no Erik Werner Andersen, mob E-post: erikwernerandersen@gmail.com Kari Husabø Kleindienst, tlf Anne Helene Knudsen, tlf Kasserer: Johan Edvard Hvarnes mob Sogneleder: Tone Vestmoen, tlf mob E-post: tone.vestmoen@larvik.kommune.no Menighetskontor for Hedrum, Kvelde og Hvarnes menigheter sammen med Larvik prosti og Larvik kirkelige fellesråd: Romberggaten 4, 3256 Larvik, Postboks 258 Sentrum, 3251 Larvik. tlf Åpent alle virkedager kl til Alle henvendelser angående kirkelige handlinger: dåp, vigsel, attester m.m. rettes til Larvik kirkekontor, tlf Hedrum menighet: Leder i menighetsrådet Astrid Stensland Løwe tlf Kirketjener/klokker Eva Person mob Thor Oscar Person mob Kvelde menighet: Leder i menighetsrådet Jon Severin Sundby tlf Kirketjener/klokker Aage Næss mob Hvarnes menighet: Leder i menighetsrådet Geir Bårnes tlf Kirketjener Guttorm Bårnes tlf Klokker Tor Gjone tlf Organist i Hedrum, Kvelde og Hvarnes: Tone Langmoen Kalbakk mob Trosopplærer: Lasse Rasmussen Moskvil mob Prestene nåes på følgende telefoner: Yngve Mardon Knudsen, Arbeid Privat: Mobil: Jan Petter Terkelsen, Arbeid Privat: Mobil: Se også våre hjemmesider:

3 Vask hverandres føtter Noen dager etter Palmesøndag skulle Jesus og hans elever (disipler) ha et spesielt måltid sammen, et påskemåltid. Det var et festmåltid som de pleide å ha i Påsken. Vi er vant til å vaske hendene før vi spiser. I Israel der Jesus og disiplene hans levde var det veldig varmt. De gikk barbeint eller i sandaler, og de ble skitne og støvete på beina i løpet av dagen. Derfor pleide de å vaske beina sine før de spiste. Det var vanlig at de hadde tjenere til å gjøre det. Men nå gjorde Jesus noe som disiplene syntes var veldig rart: JESUS, han som var lederen og læreren deres, han gjorde det som tjenerne pleide å gjøre. Jesus ville vise disiplene sine hvor glad han var i dem, og han ville vise dem hvordan venner skal være mot hverandre: Gode venner er tjenere for hverandre. De hjelper hverandre og gjør hverandre tjenester. Det er på grunn av vaskingen at dagen blir kalt «SKJÆRTORSDAG». Det kommer av et gammelt ord som heter «skira», og det betyr: å gjøre ren, å vaske. Så skulle Jesus og disiplene spise sammen. Jesus hadde gledet seg veldig til dette måltidet, men han visste at det var siste gangen han skulle spise sammen med disiplene sine. Han var lei seg for det, og så var han redd, for han visste at det snart skulle skje mye vondt og leit med ham. Det er godt å være sammen med gode venner når man er redd og lei seg. Når venner sitter rundt et bord og spiser av samme brød, da kjenner vi at vi hører sammen. Jesus lærte oss at dette skulle vi gjøre spise sammen for å huske på ham. Og han lærte oss at i dette måltidet nattverden kommer han til oss og tilgir oss våre synder. Kjære Jesus. Takk for at du lærte oss at gode venner er tjenere for hverandre. Takk for at det er godt å være sammen med gode venner når man er redd og lei seg. Takk for at å spise sammen gjør at vi kjenner at vi hører sammen. Hjelp oss til å bruke nattverden for å komme til deg og få din tilgivelse, Herre. AMEN. GOD PÅSKE. Mvh LRM Lasse Rasmussen Moskvil han begynte å vaske føttene deres, en etter en

4 Hjemme hos Karen Mangelrød Hvem husker vel ikke den blå folkevognbussen som kom fra østsida tidlig på morgenkvisten hver dag for å parkere på Mølla. Ut krabbet Lars som hadde gjort det til et varemerke å alltid ha blå bil. På kveld og helger var den samme bilen ofte å se foran bedehus og kirke. Det er kvinnen i baksetet vi i dag skal avlegge et besøk på Futejordet. Jeg kommer rett før hun skal til med desserten, men det er ikke noe problem for den smilende Karen Dorthea Mangelrød. Den setter jeg i kjøleskapet så lenge og tar et glass vann i stedet, sier hun og ber meg inn i stua. Hun har aldri blitt intervjuet i verken avis eller andre tidsskrift før. Det å få besøk av menighetsbladet er kanskje ikke den største opplevelsen i verden, Karen Dorthea Mangelrød men et intervju er et intervju. I sitt nittiandre år sitter hun og hekler på et arbeid med den største selvfølgelighet, mens jeg graver litt i livet hennes. Som nummer 3 i en barneflokk på 4 vokste hun opp på gården Holoa på Nes. Selv om hun lærte det meste hun trengte hjemme for å styre hus og gård, dro hun som 17 åring til Larvik for å lære å sy. Her hadde hun en tante som var syerske og som hadde vært i København og lærte henne alt om datidens kjole- og draktmote og søm. For å få med seg det siste innen husstell og annet håndarbeid også, fullførte Karen et vårkurs på Fredtun. Her kom hun i kontakt med fru Mostad som tilbød henne sommerjobb på Jaren gård & pensjonat. Karen likte seg svært godt her, det var mye liv og røre der

5 Møllermester Aamodt kontaktet Karen og tilbød henne arbeid. Karen var husholderske hos møller n i 3 ½ år. Hun forteller at hun hadde fri annenhver søndag, men gikk aldri hjem før hun hadde laget søndagsmiddagen. Korteste vei hjem var over Lågen ved Lynnestå. Her ble hun plukket opp av faren med prommen om det var isfritt, eller det gikk an å gå over isen. Det var hos Aamodt hun møtte sin Lars. Han jobbet på mølla og var kamerat med Aamodt-gutta. De så hverandre derfor titt og ofte. Lars var nok litt av en luring og sjekketrikset hans er verdt å merke seg. Han kom en lørdag og traff Karen i døra. Hun sa at ingen var hjemme der. Dette visste jo selvsagt Lars og framsa sitt ærend: Kan ikke vi ta en tur da? Karen likte det og de vandret så hånd i hånd gjennom Vestbygårdene. Giftemålet ble det ikke noe av før etter krigen og det var hvit silke å få tak i. Søsteren hennes var litt mer utålmodig og valgte den gulhvite silka. Karen og Lars flyttet til Holoa. De var tidlig ute med bilkjøp i Holoa. Dette lettet Lars sin arbeidsvei til mølla. Karen stelte fjøs og heim og de fikk 4 barn sammen: Magne, Anne Helene, Ragna og Helge. Dette har gitt dem 7 barnebarn og 3 olderbarn. Disse pryder nå stueveggen til Karen. Noe som var viktig for familien i Holoa var sommerferien. En uke hver sommer gav de gårdsansvaret til en avløser og satte kursen mot Lislefjødd ved Hovden. Karen minnes med glede jubelen i baksetet på bilen da de nærmet seg målet og det begynte å bli gras på hustakene de passerte. De fikk mange venner på disse turene, og ofte sammen med fam. Engvoldsen ble det mye fin natur og mange middager med selvfisket fisk. Karen var en ivrig bedehusgjenger og like aktiv i alle foreninger. Helt siden bedehuset på Nes ble oppført har dette vært et kjært møtested. Det er så trygt og godt å ha en allmektig Far i himmelen man kan gå til med alle ting, forteller hun meg. Livet har ikke alltid vært like enkelt, men Karen kan fortelle at hun hele livet har hatt en leveregel: Vanskeligheter er til for å overvinnes. I tillegg så er det en salme som har fulgt Karen helt fra skole- og konfirmasjonstiden: Jesus den eneste, helligste, reneste.. Her har hun funnet - og finner fortsatt mye trøst og oppmuntring. Karen har fått det flott i leiligheten sin på Futejordet og trives med å stelle seg selv der. Anne Helene kommer innom med to bæreposer mens jeg er der. Da gjør det ikke noe om bena ikke er like spreke som da hun var ung. JOS - 5 -

6 Jesus det eneste, helligste, reneste navn som på menneskelepper er lagt! Fylde av herlighet, fylde av kjærlighet, fylde av nåde og sannhet og makt! Motganger møter meg aldri du støter meg bort fra din hellige, mektige favn. Mennesker glemmer meg, Herre du gjemmer meg fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn. Herre du høre meg, Herre du føre meg hvordan og hvorhen det tjener meg best! Gi meg å bøye meg, lær meg å føye meg etter din vilje mens her jeg er gjest! Du er den eneste, helligste, reneste. Gi meg ditt rene og hellige sinn! Frels meg fra snarene, fri meg fra farene, ta meg til sist i din herlighet inn! Min sang Bildene er hentet fra en tradisjonell påskefest i Spania. På bildet over bærer de palmegrener - 6 -

7 Østre Kvelde Musikklag Ø. Kvelde Musikklag blei stiftet i 1937, og har vært mer eller mindre aktivt i alle år. Fra 1947 og ut 50-åra var det en roligere periode blei et vendepunkt for musikklaget. Da kom en stor ungdomsflokk inn i bildet og ga ny inspirasjon. Det blei holdt årsmøte for første gang, og Thorbjørn Thorsen blei valgt til formann og Paul Næss Holm til sekretær. Protokoll blei anskaffet og fra nå av blei all virksomhet ført inn. På de ca. 70 år musikklaget har eksistert, har vi vært samlet til øvelser og sangoppdrag ca ganger. I 1968 var vi samlet hele 75 ganger. Da musikklaget var på topp var vi ca. 35 medlemmer, og vi hadde flere instrumenter: piano, gitarer, fiolin, trekkspill og mandolin. Musikklaget fartet rundt i hele Vestfold og litt i nabofylkene, og har sunget i kirker, på sangerstevner, i bedehus, på teltmøter og ute i det fri. Høydepunktene var nok de årlige sangerstevnene i Vestfold Indremisjon som blei arrrangert hver Kristi Himmelfartsdag i mange år. Astrid Ruud var i mange år musikalsk leder og gjorde en kjempeinnsats. Fra 1994 og noen få år framover var det igjen en roligere periode, men fra 2006 fikk vi en ny giv. Vi er nå ute og synger ca. 13 ganger i året. Vi er i dag ca. 14 glade sangere som har stor glede av å synge om Jesus. Jeg tror musikklaget har betydd og betyr mye for fellesskapet på Ø. Kvelde. Vi synger de enkle evangeliske sangene. Av instrumenter er det bare pianoet igjen. Grethe Seierstad spiller og er vår musikalske leder. Skulle noen få lyst til å være med å synge eller spille, så bare ta kontakt. Ellers hvis noen ønsker besøk av oss på en samling, så bare ring. Kontaktperson er Aud Næss Holm, tlf Håper Ø. Kvelde Musikklag fortsatt vil bestå. Vi tar utfordringen i sangboka nr. 761, og synger evangeliet om Jesus så enkelt og varmt vi formår. Ole Næss Holm - 7 -

8 Pasjonsspillet i Oberammergau 2010 I begynnelsen av juli dro en Larviksgruppe på 39 personer på tur for å oppleve pasjonsspillet i Oberammergau. Tone og Øystein Vestmoen var initiativtakere og dyktige reiseledere. I denne flokken var det 4 par fra Hedrum prestegjeld, Jens Petter og Merethe Mikkelsen, Trygve og Tora Kjeldsen, Ragnar og Anne Helene Gjone, Solveig og Sigurd Granly. Buss til Gardermoen, fly til München, buss rundt i Tyskland og Østerrike, etter pasjonsspillet gikk hjemreisen etter den samme malen, men i motsatt rekkefølge. Vi ble velsignet med et fantastisk flott vær under hele turen. Alle holdt seg friske og raske, og vi ble spart for ulykker. Veldig mye av München så vi gjennom bussvinduene mens guiden fortalte om bygninger og folkeliv. Som seg hør og bør besøkte vi noen gedigne slott (det var mange å velge mellom) og vandret gjennom flott restaurerte gamle bydeler. I Salzburg var det også omvisning med guide til et slott hvor slottseieren hadde moret seg med å lage en rekke vannfeller. Etter dette tok guiden oss med på en rundtur til fots i gamlebyen. Om kvelden var vi på kveldskonsert med 3 strykere og en fløytist i marmorhallen i Schloss Mirabell. De spilte verker av Haydn, Schubert, Abel og flere verker av Mozart. Jeg har ikke så mye greie på musikk, men slik jeg tolket øynene til Jens Peter og Trygve, så var dette en fantastisk opplevelse. Jens Peter Mikkelsen foran Mozarts fødested i Salzburg Etter 30-årskrigen nådde pesten (svartedauen) Oberammergau i 1633 og etter at pesten hadde tatt 80 liv ga bystyret et felles løfte om å oppføre et pasjonsspill hvert 10. år dersom de overlevde pesten. Dette løftet har byen holdt siden den gang fv. Anne Helene og Ragnar Gjone, Marie Heiestad og Jan Wergeland, og Solveig Granly

9 med et par unntak. Vi fikk derfor være med på det 41. pasjonsspillet over Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse, spillet varte i 5 timer med en 3 t. pause i midten. Spillet foregår 5 dager i uka fra 15. mai til 3. oktober. Oberammergau er en liten by og de stiller likevel med 2400 aktører som alle er født i byen eller har bodd der i mer enn 20 år. Forestillingen foregikk på tysk, men det var greit å følge med på handlingen for alt var så visuelt. Solveig Granly beskuer et typisk gatebilde Det var mektig å sitte blant innpå 5000 tilskuere og følge Jesus fra inntoget i Jerusalem og til oppstandelsen påskemorgen. I bakgrunnen sto de tre korsene og det midtre var dandert med et silkeskjerf, mørket senket seg og det var riktig trist, men så dukker det opp et lys ved graven. Disiplene og Jesu venner vender seg om og går mot lyset. KORSET ER TOMT, GRAVEN ER TOM, JESUS LEVER! Takk for at jeg fikk oppleve dette flotte pasjonsspillet, men mest av alt, takk, kjære Jesus, for at det var for meg. Sigurd Granly Dyre Vaa og Gudvei Vaa, Tora og Trygve Kjeldsen utenfor hotell Mirabell i München Fra festplassen i Oberammergau

10 Primstaven. Jeg er atter en gang blitt utfordret til å berette noe om primstaven. Og da finner jeg det naturlig å se nærmere på den tiden vi akkurat er inne i og den tiden som ligger like foran; våren og sommeren. 14. april er sommerdagen. Da begynner sommerhalvåret, da snur vi primstaven og forholder oss til alle de rare tegn og symboler som gir anvisning om sommerens merkedager. Tegnet for dagen er en gren med løv på, et symbol som vel taler for seg selv. Denne dagen er flyttedagen om våren. Da flyttet man fra en arbeidsgiver til en annen (hvis man har valgt det) eller verre; dersom man av en eller annen grunn måtte forlate et sted, så skulle det skje på denne dagen (hvis ikke 14. oktober om høsten). På denne dagen rettes all oppmerksomhet fremover mot våren og sommeren med alt det innebærer av arbeid, spenning og forventning. Navnet på måneden; april betyr da også å komme eller å åpenbare seg. Det samme vi har i det engelske appear. Dette viser til at nå skal hele naturen åpne seg for en ny sommer. Jorden åpner seg for seden. Planter, dyr og mennesker åpner seg for nytt liv og utvikling. 1.mai er gaukedagen. Også en symbolikk som er enkel å skjønne. Samtidig har dagen en rot i kirkehistorien ettersom apostlene Jakob (den yngre) og Filip led martyrdøden på denne dagen, med 20 års mellomrom. Jakob ble drept i år 61 og Filip i 81. Dagen kalles derfor også for 2-aposteldagen. Men litt mer om gjøken; Gjøken er en mystisk fugl som gjennom alle tider har ansporet til tro og overtro, tegn og varsel. Derfor er det ikke likegyldig hvor du hører gjøken galer første gang om våren. Hører du han i nord, da er det nåagauk (dødsgauk), da skal noen i huset ditt ligge lik før året er omme. Hører du ham gale i sør, så er det sågauk, og det varsler at det er tid for å så. Galer han i vest, så er det viljugauk, og det betyr at du vil ha hell med deg og få viljen din. Og galer han i øst, så er det en giljagauk og det betyr at du vil ha hell i kjærlighet. Gilja er gammelnorsk og betyr det samme som det nynorske love

11 18. mai er St. Halvars dag. Han er jo for oss å betrakte som en lokal helgen ettersom han levde, og døde i Lier i Buskerud. Halvar døde en brutal død i 1110, da han helt uforvarende ble vitne til at noen menn var i ferd med å drepe en ung jente som var på flukt. Halvar tok jenta opp i båten sin og prøvde å ro fra forfølgerne, men de ble innhentet og drept begge to. Forfølgerne prøvde å skjule ugjerningen og senket de begge i sjøen bundet til en kvernstein, men Halvar fløt opp igjen på uforklarlig måte. Dette, i tillegg til at han ofret livet for å hjelpe et medmenneske i nød, gjorde at han etter hvert ble kåret til helgen. Hans legeme ble brakt til Oslo og lagt på alteret i Clementskirken, senere i Mariakirken. Og han ble naturlig nok valgt til skytshelgen for Oslo. Han utgjør den dag i dag motivet på byvåpenet for Oslo, dessuten er en meget god likør oppkalt etter ham. Skoklefallsdagen er 3. juni. (noen steder holder de på 2. juni). Her er det landbruket som danner grunnlaget for merkedagen og ikke kirken. Dagen skal minne om at nå må våronna absolutt være over, og hesten skal få hvile fra skoklene (skjekene). Skoklene skal settes/legges vekk og hesten skal få bevege seg fritt i en havnehage eller i en garde. Nå er det en liten slakke i arbeidet mellom den hektiske våronna og slåtten som ennå ikke er aktuell før om kanskje 3 4 uker; En fin tid. St. Hans eller Jonsok 23. juni. Kirkehistorisk er dagen til minne om fødselsdagen til Johannes døperen, og som sådan var dagen i katolsk tid en av de største helligdager i året. Derfor ble det feiret i 2 dager, Jonsokaften og Jonsok dagen. I likhet med feiringen av Jesu fødsel 24. og 25. desember, så er også Johannes` fødselsdag en valgt dag i året (det finns ingen dokumentasjon på når Johannes ble født). Og her har det samme skjedd som ved valg av dag for å feire Jesu fødsel: kirkefedrene valgte en dag som fra før var en stor festdag i det romerske rike, nemlig den store midtsommerfesten til ære for solens høyeste posisjon gjennom året. Man kan si at de nye kristne i oldtiden overtok en hedensk festdag og gav den nytt innhold. Tricket har virket utmerket, men etter reformasjonen har det religiøse innholdet i denne feiringen tapt seg, og igjen er det blitt en typisk solfeiring, med bålbrenning, dans og all slags lystige aktiviteter,

12 kanskje ikke så ulikt de gamle romernes måte å holde fest på. At St. Hans har vært en stor høytid er vi i Vestfold de beste vitner om; fridagen på St. Hansdag er nettopp en rest av en feiring som har vært langt mer omfattende og betydningsfull enn det i dag er blitt. Som en personlig ytring vil jeg anbefale Vestfoldingene å holde fast på denne tradisjonen med fri på St. Hansdagen. Dette er levende kulturhistorie som vi har råd til å opprettholde. Utover i juli er det en rekke merkedager vi vil gjenkjenne fra hverdagslig tradisjon og talemåte. Dager som nok har sin bakgrunn i tidligere tiders helgendyrking og religiøse tradisjoner, men som etter hvert er tillagt en svært så jordisk symbolikk; slik som Knut med ljåen på 10. juli, Mari med riva den 12. og Mari vassause den 20. Nå er vi midt i slåttonna og dagene har fått navn og symbolikk som viser til viktige gjøremål og gir råd og varsel om lykke eller ulykke i arbeidet. Selvsagt peker personnavnene tilbake på mer eller mindre historiske personer som har hatt en viktig plass i kirkehistorien. En slik merkedag med dobbel betydning er også Jakob våthatt den 25. juli. Dagen er opprinnelig til minne om apostelen Jakob (den eldre) som ble drept på denne dag i Jerusalem i år 44. I tidlig middelalder var det en legende som sa at Jakob misjonerte i Spania, før han vendte tilbake til Jerusalem, men dette er høyst tvilsomt i følge nyere forskning. Imidlertid er det sannsynlig at hans jordiske levninger ble brakt til Spania på 600-tallet og lagt i katedralen i Santiago de Compostella, som den dag i dag utgjør ett av de viktigste pilegrimsmål i den kristne verden ( nest etter Jerusalem og Roma ). Navnet våthatt kommer av en misforståelse: Tegnet for messe/merkedagen er en pilegrimshatt. Denne er av mindre kyndige skrifttolkere blitt tydet som en regnværshatt, eller en sydvest og dermed assosiert med regnvær. En medvirkende årsak til denne misforståelsen kan være bondebefolkningens frykt og uro for å få regn i tørrhøyet før de rakk å berge det i hus. Man var derfor ekstra observant for nettopp dette, og dersom det regnet på denne dagen, så ble det tillagt stor vekt som et styrt fenomen. Sannsynligvis viser ikke værstatistikken større forekomst av nedbør denne dagen enn andre, men hvis det regnet på Jakob våthatt så ble det husket særlig lenge. Og om ikke det var nok, så mente de gamle at dersom det regnet denne dagen så skulle

13 det fortsette å regne i 4 uker framover. 29. juli. En av de viktigste messedagene i hele året, har siden vikingtiden tok slutt, vært og er Olsok, Olavsvaka eller Olavsdagen, til minne om Olav Haraldson sin død på Stiklestad i år For egen regning vil jeg antyde at denne hendelsen, uten sidestykke, er den viktigste enkelthendelsen i hele den Norske historien. Slaget som vi leser så livaktig gjengitt i Snorre Sturlasons saga, var den hendelsen som brakte den hedenske kult og kultur til en endelig slutt og åpnet døra for en kristen lære og kultur, samt et statssystem som bygde på Europeisk sivilisasjon og Romersk rett. Da Olavshæren og Bondehæren møttes på denne dagen i 1030, var landet allerede vel forberedt på den nye lære og de nye tanker og prinsipper for en moderne stat. Både Håkon den gode og Olav Trygvason har tatt troen og latt seg døpe i utlandet før de kom tilbake til Norge og krevde kongemakt. De og andre har allerede forberedt landet på det nye som ville og måtte komme. Derfor var det to seierherrer på Stiklestad den dagen: De som vant slaget og de som vant fremtiden. Olav Haraldson tapte slaget, men han vant fremtiden, og dermed innsatte seg som landets evige konge. Primstavmerket for dagen er en stridsøks. Den samme øksa finner vi i det offisielle merket for Den Norske Kirke: ett kors flankert av to økser. Vesle Olsok. 3. august. Denne merkedagen er det ikke mange som husker, men så har den sikkert heller ikke vært dyrket i stor grad siden reformasjonen. Dagen er til minne om at Olavs lik ble gravd opp ett år etter hans død, altså i Det har siden slaget gått mange gjetord og rykter om kongens underfulle egenskaper og gjerninger. Derfor gikk en delegasjon av høvdinger, med biskop Grimkjell i spissen, til kongen (Kong Svein av Danmark) og ba om å få ta kong Olavs lik opp. Dette ble gjort i nærvær av de kongelige, geistligheten og mange høvdinger. Da de åpnet kisten fant de kongens lik så friskt og fagert som om det var lagt ned i går. Hår, skjegg og negler har vokst på ham og det strålte et lys av ham. Hendelsen var oppsiktsvekkende og sammen med de andre undre som knyttet seg til kongen allerede mens han var i live, utgjorde dette en overbevisende grunn til at han ble kåret til helgen med navnet: Santos Olavi Rex Perpetuus Norwegiæ. Det er: Hellige Olav Norges evige Konge. Arne Solem

14 Turgruppe for menn Onsdag 9. februar hadde vi den første turen vår og den gikk først til Heum hvor vi tente bål og kokte kaffe. Her ser du gutta på tur. Helge Heum, Tor Gjone, Stretre (en gjest fra Brunlanes), Sigurd Granly og Ragnar Gjone hadde en fantastisk formiddag ute i skauen. Etter en lang kaffepause med besøk av tre andre skiløpere, la vi ut på en flott tur til Anundsjøbakken og tilbake igjen i silkemyke løyper. Vi vil gjerne ha flere med på tur, tidspunkt for turene opplyses ved gudstjenestene og med en lapp på tavla utenfor kirken. Sigurd Fra venstre: Helge Heum, Tor Gjone, Stretre (en gjest fra Brunlanes), Sigurd Granly og Ragnar Gjone

15 Jeg tenker på de mange yrkesgruppene som samarbeider i kirken. De er gjensidig avhengige av hverandre. De skal tas vare på som fagfolk, de trenger inspirasjon og utvikling og de skal bruke sine kunnskaper til beste for menneskene som bruker kirkens tjenester. De kan ha sine kjepphester og prinsipper, sin styrke og sin svakhet, sine gode og dårlige dager som alle mennesker har det. For en kantor, som slett ikke ene og alene sitter på orgelkrakken, kjennes det godt å være en del av dette fellesskapet! Vi drar lasset sammen. Vi trenger Fra orgelkrakken Tone Langmoen Kalbakk ved orgelkrakken i Hedrum kirke hverandre. Ingen av oss er overflødige. Og selv om ingen av oss er uerstattelige, ligger det i bunnen at vi er til nytte og at det ville være noe som manglet hvis vi ikke var der. Når skolebarna kommer på kirkebesøk, blir de ofte forbauset over at det er flere enn presten som jobber i kirka. Ja, det er godt de blir presentert for et kraftfullt arbeidslag som drar lasset sammen og som i tillegg kjenner seg velsignet av tjenesten! Tone

16 Gull- og 60 års-konfirmanter i Kvelde og Hvarnes Foran fra venstre: Egil Lysnes, Randi (Næss) Skjærum, Synnøve (Støvland) Wegger, Aud Hogstad, Anlaug (Holm) Gulli, Ingjerd (Eskedal) Holm, Åsta Herland, Anne Grethe (Lysebo) Andersen, Anne Grethe (Larsen) Løvås, Eva (Lindaas) Bøvre. Bak fra venstre: Even Nordrum, Else Marie (Gjone) Tallakstad, Eli Moen, Svein Arne Knutsen, Olav P. Malerød (foran), Eigil Wessel (bak), Håkon Næss, Reidar Bergene Holm, Kjell Lysebo, Ove Holm. Fra venstre: Asbjørn Lysnes, Guttorm Bårnes, Lilly Bonnegolt, Knut Lysebo, Kristian Moe, Kåre Hvarnes, Olaug Hagtvedt Finsrud, Oddvar Duvholt, Gerd Ødegård Møgster, Kristian Bårnes

17 Hedrum menighetsblad Regnskap 2010 Inntekter: Gaver innenbygds ,00 Gaver utenbygds 8.950,00 Fra foreninger ,00 Kirkeofringer 0,00 Andre inntekter ved begravelse 6.698,62 Renter 445,21 Sum inntekter ,83 Utgifter: Trykking ,00 Porto ,07 Frakter 512,00 Gebyrer 21,00 Diverse 595,00 Sum utgifter ,07 Årets overskudd ,76 Sum utgifter ,83 Gaver fra foreninger: Nes sanitetsforening ,00 (etter salg av Skogly) Kvelde bygdekvinnelag 1000,00 Kvelde sanitetsforening 500,00 Østre Hedrum bygdekvinnelag 500,00 Melø Sanitsforening 500,00 4 firmaer i kommunen betalte hver: 1500,00 for å ha sin logo i 3 nr. av bladet i Redaksjonskomitéen er stor takk skyldig til alle som gir støttende bidrag til Menighetsbladet. Harald A. Holm

18 Til alle lesere av Hedrum menighetsblad Harald A. Holm slutter nå som kasserer for Hedrum Menighetsblad. Harald har holdt på i årevis og gjort en stor innsats for bladet. Tidligere var han i tillegg til kassererjobben også redaktør for bladet. Redaktørjobben likte han godt og har formet bladet i en god retning som vi fortsatt forsøker å følge etter beste evne. Noen forandringer er det blitt, men disse er selvfølgelig i samarbeid med Harald. Økonomien i bladet har vært stabil og god under Haralds ledelse. Det har vært svingninger, men nå er vi igjen inne i en god fase. Vi har litt på bok, men det trenger vi. Det er tungt å drive når det går på stumpene. Johan Edvard Hvarnes tar nå over som kasserer, og vi håper alle våre glade givere vil fortsette å være like gavmilde. Uten dere ville det ikke blitt noe menighetsblad. Harald A. Holm Redaksjonskomitéen takker Harald A. Holm for innsatsen. Samtidig vil vi takke alle våre lesere av bladet. Vårt inntrykk er at svært mange leser det fra perm til perm, og det er vi glade for. Med vennlig hilsen fra Redaksjonskomitéen Kvelde

19

20 Allums legater deler ut stipendier til ungdom fra Hedrum Prestegjeld som går på folkehøyskole, husholdningsskole, landbruksskole eller skoler med tilsvarende emnevalg. Søkere må bo i skolens internat. Tilskudd er betinget av renteavkastning og antall søkere. Søknad uten fastsatt skjema sendes legatstyret v/ Harald A. Holm, 3282 Kvelde innen 10. mai 2011 Vel møtt til Påskeverksted på Volds Minde lørdag kl Vi minner om og ønsker velkommen til felles gudstjeneste for Hvarnes, Kvelde og Hedrum på Nestangen Kristi himmelfartsdag 2. juni kl Valgåret 2011 Det er ikke bare kommunevalg til høsten, det er menighetsrådsvalg også. For bygdene våre og lokalmiljøet er dette minst like viktig. Vi i Hedrum, Kvelde og Hvarnes kan være stolte av kirkene våre. Vi er takknemlige for prestene våre, de andre som har sitt arbeid i kirkene og alle frivillige som gjør en flott innsats. Menighetsrådene er en viktig del av dette. Det er spennende å sitte i menighetsrådet! Vi arbeider for å gjøre kirken til et sted der alle kan føle seg hjemme. En folkekirke der bygdefolket kan møtes til Gudstjeneste, både på søndag og ellers i uka. Vi møter hverandre, og vi møter Ordet om livet og frelsen. Nå er det snart valg. Noen rådsmedlemmer har vært med lenge, andre i litt over et år. Noen ønsker avløsning, andre er klare for en runde til. Jeg håper at mange er klare for fire nye år. I disse dager starter arbeidet i valgkomiteene i menighetene. Kanskje du som leser disse linjene får et spørsmål om å være med? Dette er en kjempemulighet til å være med på å forme, drive og utvikle kirken din og arbeidet der. Trosopplæring for alle medlemmer mellom 0 og 18 år, og gudstjenestereform, hvor rådet er med og former Gudstjenestene, på en helt annen måte enn før. Samtidig som vi tenker nytt, får vi også være med på å videreføre det tidligere menighetsråd har satt i gang. Her er det bare muligheter! Det er ikke tilfeldig at det er du som blir spurt. Det er bare å si ja, og glede seg til valget. Lykke til! Jon S Sundby Leder i Kvelde MR

21 Stor sangkveld i Kvelde kirke Larvik kammerkor inviterer til en skikkelig sangkveld i Kvelde kirke søndag 10. april klokken På programmet står en samling sanger med tekst av dikteren Trygve Bjerkrheim. Det er kantor Tone Langmoen Kalbakk som nå er kunstnerisk leder for Larvik kammerkor, og med seg på sangkvelden i Kvelde kirke har man fått den kjente Bjerkrheimtolkeren Gunstein Draugedalen. Han vil, foruten å synge sammen med koret, også ha en egen soloavdeling. På fløyte medvirker Camilla B. J. Fauske og på orgel/flygel Tone Langmoen Kalbakk. Dirigent er Dag Gjærum. Velkommen til mye god sang og musikk! Over: Gunstein Draugedalen Under: Larvik Kammerkor fra en tidligere konsert i Hedrum kirke Vi tar med glede i mot stoff til menighetsbladet. Frist for innlevering til neste nummer er: 6. mai Trenger du skyss til gudstjenester i Hedrum kirke, ring mob Vil du leie Volds Minde? Kontakt kirkekontoret tlf Nye utleiepriser: Hele huset Kr. 500, Lillesalen Kr

22 LysVåken i Kvelde kirke nov Lørdag den 27. nov. kl tok 28 forventningsfulle 6. klassinger Kvelde kirke i nærmere øyesyn. De var klare for en adventsnatt i kirken. Inn kom gjestesenger, oppblåsbare madrasser, liggeunderlag, soveposer, dyner, kosedyr og det som må med for å få til en mest mulig komfortabel natt hjemmefra. Vi startet det hele med en kirkevandring, der 6. klassingene ble utfordret på hvordan vi kan vise omsorg for hverandre. Det ble sang og oppgaveløsning og ikke minst en tur i selve kirketårnet. Lasse Moskvil hadde andakt for oss, og fortalte oss om det å være våkne for Gud. Det ble en svært innholdsrik andakt med et sjeldent stort engasjement og mange spørsmål fra deltakerne. Til slutt fikk alle seg en god latter med en meget trøtt Mister Bean i kirken på storskjerm. Halv ni ble det dekket langbord i midtgangen i kirka, det var klart for pizza. Senere på kvelden sto komedien Even Almighty på programmet, fram kom snop og potetgull. Og de fleste krøp ned i soveposene og koste seg stort. Da klokken var slagen midnatt var det på tide med tannpuss og kveldens siste toalettbesøk. Og det er ikke bare bare når det er mørkt og kaldt, og du til og med må gå gjennom kirkegården

23 Vi avsluttet en fin kveld sammen med godnattfortelling og Fadervår. Søndag morgen startet med LysVåken-sangen over cd-spilleren. Da var det mange trøtte, men blide fjes som tittet fram fra soveposene. Deretter ble frokost servert av Kvelde Bygdekvinnelag. Så var det klart for øving av tekster og sanger som vi skulle delta i gudstjenesten med. Under selve gudstjenesten deltok LysVåken-gjengen med sanger, tekstlesing, forbønn og lystenning i lysgloben. Tusen takk til alle dere 6.klassinger som ble med på LysVåken, takk til pizzabakerne, takk til Kvelde bygdekvinnelag for frokosten, takk til nattevakter, takk til Lasse Moskvil for andakt, takk til Aage Næss for hurtig bildefremkalling og omvisning i tårnet, takk til Petter-prest og til alle lederne. Og neste gang du kommer til Kvelde kirke: ta en titt på LysVåken-gjengen. Du finner dem på lyset bakerst i kirken Vibeke Kvalevåg

24 Tårnagentlørdager Kvelde kirke: 3. klassinger fra Kvelde og Hvarnes var samlet noen timer på lørdag formiddag til tårnagent-oppdrag for å bli bedre kjent med hva Bibelen og Jesus sier oss og hvilke symboler vi har i kirka vår for å minne oss om hvilket mål Gud har for livene våre. Vi fikk besøk av Lisbeth fra Larvikspolitiet som gav agentene tips om hvordan de skulle gå fram for å oppklare mysterier, her kom det fram flere ting som snarest bør ryddes opp i, foreldre!!! Ellers lærte agentene sin egen Tårnagentsang, var på symboljakt og løste andre oppdrag, en tur opp i kirketårnet hører med - hvor klokkene ringte og utsikten måtte ses. Og selvfølgelig uten mat og drikke duger agentene ikke; pølseagenter! Alt har en ende og lysgloben ble tent inne og kirkeklokkene kimte i Kvelde sammen med 618 menigheter med Tårnagenter landet over. Her løses det oppgaver Liv Sissel Foto: Liv Sissel Omvisning i klokketårnet foto: Liv Sissel

25 Hedrum kirke: Alle som går i 3.klasse i Hedrum menighet ble invitert denne helgen til å være Tårnagenter i kirken. På lørdagen utforsket vi kirken, bibelen, tårnet og klokkene sammen med englevaktene. De fikk en egen agentkode og bl.a. et oppdrag var å finne hemmelige lapper på det mørke kirkeloftet i Hedrum kirke. Da var det godt å ha med sin egen agentlommelykt. Besøket fra politiet viste oss f.eks. hvordan man finner fingeravtrykk på en glasslampe og sikrer fotspor i kirken. På tårnagentgudstjenesten på søndagen fikk alle som kom til kirken vite hva agentene hadde funnet ut, og de som var i kirken fikk et eget oppdrag. Symbolene vi fant ble presentert, agentene fikk utlevert sine agentbevis, og vi sang den spenstige Agentsangen. Mange foreldre og søsken var også med på kirkekaffen som avsluttet tårnagenthelgen i Hedrum. Takk for en flott helg! Lasse Rasmussen Moskvil, Kateket Tårnagentene i Hedrum kirke fant mystisk skattekiste i kirketårnet. Foto: Eva Seierstad

26 Hvarnes Bygdekvinnelag Hvarnes Bygdekvinnelag ble stiftet i 1938 og vi arbeider for at bygda vår skal være et godt sted å bo i. Vi inviterer alle damer/jenter med interesse for primærnæringer og bygdemiljøet til å være med i laget. Vi møtes første mandag i måneden fra september til og med juni, oftest på skolen. Hvert møte har et tema. Vi er medlem av Norges Bygdekvinnelag og formålsparagrafen vår er: NBK/Bygdekvinnelaget er en partipolitisk nøytral kvinneorganisasjon som arbeider for kvinnenes og bygdenes interesser både nasjonalt og internasjonalt. Bygdekvinnelaget er en møteplass for kvinner som ønsker å dyktiggjøre seg selv og bidra til utvikling av levende lokalsamfunn. Som en viktig tradisjons- og kulturformidler har Bygdekvinnelaget hovedsatsingsområdene innenfor kultur, mat og miljø. Bilder: Fra skolelunsjen februar 2011 Torsdag 17. februar laget bygdekvinnelaget skolelunsj for alle elevene på Hvarnes skole. Dette for å sette fokus på hvor viktig det er å spise god og sunn mat flere ganger om dagen. Med støtte av Spar Kvelde kunne vi tilby et innholdsrikt lunsj-bord

27 Vårens program: 2. april på Hvarnes skole kl Tema: Organisasjonsarbeid, ved repr. fra Vestfold Bygdekvinnelag 2. mai på Hvarnes skole kl Avleggerauksjon Juni: Sommeravslutning Hvarnes Bygdekvinnelag Tuva Enger, tlf leder

28 Fast inventar i 40 år I over 40 år har Guttorm Bårnes stelt i stand til gudstjeneste for kirkegjengerne i Hvarnes. Men nå er det slutt. Hvis de bare finner noen som kan overta. - Det var på internatskolen på Grenland jeg tok en skikkelig bestemmelse om å ta imot den kristne tro, forteller Guttorm Bårnes som har vært kirketjener i Hvarnes siden Det var nok ei beite i tenåra jeg ikke brydde meg mye om kjerka og sånn. Egentlig hadde jeg jo med meg den kristne tro fra hjemmet og kanskje aller mest fra skolen. Men på Grenland var det en som var god både som menneske og lærer. Det var Ola Sundby fra Kvelde. Han bidro sterkt til at jeg ble en mer aktiv kristen. Guttorm Bårnes Da han ble forespurt om å ta over ansvaret som kirketjener og klokker i 1970 var det bare et problem. - Jeg er delvis analfabet når det kommer til sang og musikk og klokkeren er jo også kirkesanger. Den biten kunne ikke jeg ta meg av. Dermed delte jeg på jobben med Jørgen Landsverk. Vi satt sammen i menighetsrådet så det passet jo greit. Han har sett mange prester komme og gå i menigheten. Og han husker dem alle. - Olaf Thormodsæter var prest da jeg var liten gutt. Så kom Selvik. Det har vært mange. Rui husker jeg godt. Også han som er Larviks nye kirkeverge, Onarheim. Nå er det Knudsen og Terkelsen. - Har du noen favoritter? - Nei. Prestene som har vært her har vært godt likt alle som en, selv om alle har vært forskjellige både som mennesker og prester. De har gjort inntrykk på hver sine måter. Inntrykk har også Bårnes egen innsats som kirketjener i over 40 år gjort. Fast kirkegjenger Astrid Landsverk kommer til å savne hans virke annenhver søndag. - Om Guttorm er det bare gode ord å si. Han har en fantastisk replikk. Det er det ene. Også behersker han et kunststykke. - Hva slags kunststykke er det? - Han kan tenne alle lysa i kjerka med en fyrstikk. Jeg husker vi pleide å holde pusten for å se om det gikk. Og det gjorde det. Han gjorde det virkelig billig for kommunen, ler Landsverk

29 Måten Guttorm fridde til kona Solveig kan vel også kalles et kunststykke. - Jeg var i militæret på Rygge og ho var kokk. Jeg spurte ho om ho ville koke for meg, og det har ho gjort siden. Og med Solveig fulgte noen unger. - Fire stykker. Eldstemann Geir har overtatt gården og leder jo menighetsrådet her også. - Og nå vil du altså slutte som kirketjener? - Jeg slutter på dagen når de finner en annen. Begynner jo å bli gammel vet du. Men det spørs om de finner noen. Menighetsbladet våger seg med et forslag. Kanskje Guttorms sønn Geir har lyst? Så kan det bli en Bårnes som tenner lysene i Hvarnes kirke også de neste 40 åra. EWA Guttorm Bårnes ble hedret av kolleger og kirkeverge på Volds Minde

30 People Tree, Nkuku og Bibico I forrige nummer av Hedrum menighetsblad presenterte vi Bevisst, butikken som fører et stort utvalg av økologiske fair trade-varer. Nå informerer vi om tre av merkene som er å finne der. Guro Furustad, som driver Bevisst, forteller: Merkene jeg har valgt å føre i butikken er hovedsakelig engelske. Britene er tydelig veldig gode på fair trade. De har nå også en fortid, og en tilknytning til spesielt India, som selvfølgelig må ha påvirket dem til å tenke litt rundt hvorfor noen ser ut til å fødes inn i fattigdom, mens andre som kommer til verden i bedre omstendigheter ser det som sin rolle å utnytte dem. Jeg var veldig heldig som fikk føre ledende merker som People Tree (klær) og Nkuku (brukskunst). Det de hovedsakelig var ute etter, var en stor og kjent forretning som kunne hjelpe merket å bli synlig i Norge. Forklaringen min må ha gjort inntrykk. Jeg hadde ikke engang en butikk å vise til da jeg fikk ja. Det eneste de fikk var en engasjert fortelling om en drøm som skulle oppfylles, en liten butikk i en liten by, Inder som har plukket bomull til People Three i et land som ikke

31 Kvinner som lager kurver til en rettferdig handel enda hadde vist stor interesse for fair trade-produkter. Jeg var heldig. Jeg vet det! Men jeg håper jo at de så et potensial i meg, det jeg kjenner inni meg, for det er ingen tvil om at jeg brenner for dette. Og mennesker som brenner, de får til det de vil! Visjonen til People Tree og Nkuku er ganske lik; skaffe folk arbeid der de bor, produsere noe som tar vare på tradisjoner, bevare teknikker etc., samtidig som det skal være salgbart her i Vesten. Fair trade skal være attraktivt! Det skal fremme oppfattelsen av at alle mennesker er like mye verdt, at respekt og likeverd er nødvendige brikker på veien til en rettferdig verden! De tenker stort, de involverer og samarbeider med de største fair trade-organisasjonene, og de selger verden over. De retter seg mot unge mennesker som fortsatt TROR at det er mulig å gjøre en forskjell, og de får med seg kjente personer som kan tale deres sak

32 En av Bibicos syersker Bibico er et mindre merke som egentlig bare består av den unge, spanskfødte designeren Nieves Ruiz Ramos, kalt Bibi siden hun var liten, og hennes mann, Tim Douglas. Hun vokste opp med en far som reiste mye i jobb og tidvis måtte familien bo i India. Hun utdannet seg til designer med den visjon at hun skulle skaffe arbeid til sine indiske medsøstre en vakker dag. Og nå har hun et merke som selger relativt stort i Europa (eller ganske lite egentlig, men til fair trade å være er det bra), og hun har 14 damer i India i fullt arbeid, i tillegg til 5 damer i Bangladesh. Selvfølgelig genererer det flere arbeidsplasser i form av at bomullen kjøpes til rettferdige priser og transporten til Europa er riktig betalt, og også med et selskap som allerede har orden på vilkår og rettigheter for arbeiderne sine. Bibico lager enkle plagg som kan matches med resten av kolleksjonen og som også kan brukes i flere sesonger. Det er ett av flere miljøtiltak som skal hjelpe oss å tenke at tekstiler har lengre levetid. Sammen med at håndvevd kvalitet i utgangspunktet vil være mer slitesterkt, og tekstil sydd av noen som har tid og mulighet til å gjøre en god jobb vil vare lengre, er det nok også en indikator at disse kvinnene har muligheter til å spare seg opp penger etter hvert og dermed

33 har fremtidsvisjoner, som gjør klærne mer verdifulle for dem som i siste ledd skal bære plagget på kroppen! Tim gjør alt det praktiske, som å holde kontakten med meg som selger Bibico i butikk, til å sende varer, ordne transport og følge opp ordrer. Han er nok Nieves høyre hånd, og det ser ut til at de jobber fantastisk sammen! Jeg har møtt dem begge og Indisk vever lager stoff til People Three må si at det var en ære. De er mennesker med en spesiell glød og varme, de har virkelig tro på at dette har en verdi og at man kan forandre noe med fair fashion. Jeg er så stolt av å føre Bibico hos Bevisst! I fair trade-butikken Bevisst finner du blant annet klær av økologiske materialer, også til barn, en del mindre interiørartikler, kroppspleieartikler og smykker. Bevisst ligger i Sigurdsgate 5 i Larvik. Nye åpningstider: man-ons: 10-17, tors: 10-18, fre: og lør: Internet: Velkommen til en bevisst handel!

34 Til Omtanke Døpte i Hedrum Lotte Gloppe Hvaal Elisabeth Lie Eriksen Liam Krabbesund Lysnes Linea Alette Lorentzen Philip Andrè Laksmark Furustad Jonathan Graa Karlsen Teodor Emil Einarsen Skeie Døpte i Hvarnes Sebastian Dons Rambo Agnes Henriksen Kathleen Aurora Utklev Eva Helene Hellenes Døpte i Kvelde Marie Huseby Stien Henrik Andersen Wisthus Henrik André Kaupang Henriksen Aurora Osk Gudmundsdottir Rimstad Sigurd Gunnerud Lysebo Vigde i Hedrum Solveig Camilla Hansen og Rune A. Mathisen

35 Døde i Hedrum Lilly Lundh f Marit Torp f Marie Lie f Kåre Holt f Einar Ambros Nøstrud f Petter Eriksen f Aase Killi f Karin Judith Nøstrud f Gjertrud Holt f Liv Gunn Jensen Holm f Laila Berg f Ragna Hagtvedt f Døde i Hvarnes Ingrid Hvarnes f Rolf Nilsen f Helge Hvaal f Runar Grimholt f Karl Tanum f Lars Lofstad f Døde i Kvelde Anna Malerød f Margit Stensholt f Marie Mia Næss f Valborg Næss f Bergliot Helene Ødegaarden f

36 B-blad FULLDISTRIBUSJON Dato Kirke Tid Liturgi Liturg Prekentekst Hvarnes 11:00 Våronnmesse Jan Petter Terkelsen Joh. 11, Hedrum 11:00 Våronnmesse Yngve Mardon Knudsen Joh. 11, Kvelde 11:00 Høymesse Jan Petter Terkelsen Joh. 12, Kvelde 18:00 Forenklet Høymesse Yngve Mardon Knudsen Luk. 22, Hedrum 19:30 Forenklet Høymesse Jan Petter Terkelsen Luk. 22, Hvarnes 11:00 Langfredagsgudstjeneste Yngve Mardon Knudsen Matt. 27,31b Hedrum 19:30 Pasjonsaften Yngve Mardon Knudsen Hedrum 11:00 Høymesse Jan Petter Terkelsen Matt. 28, Kvelde 11:00 Høymesse Yngve Mardon Knudsen Matt. 28, Hvarnes 11:00 Høymesse Yngve Mardon Knudsen Luk. 24, Ø. Kvelde Bedehus 11:00 Familiegudstjeneste Jan Petter Terkelsen Joh. 20, Hedrum 18:00 Samtalegudstj Yngve Mardon Knudsen Hedrum 11:00 Konfirmasjonsgudstjenese Yngve Mardon Knudsen Joh. 10, Hvarnes 11:00 Friluftsgudstjeneste Jan Petter Terkelsen Joh. 10, Kvelde 18:00 Samtalegudstjnenste Jan Petter Terkelsen Kvelde 10:00 Familiegudstjeneste Yngve Mardon Knudsen Luk. 1, Hvarnes 12:00 Familiegudstjeneste Yngve Mardon Knudsen Luk. 1, Kvelde 11:30 Konfirmasjonsgudstjeneste Jan Petter Terkelsen Kvelde 11:00 Konfirmasjonsgudstjeneste Jan Petter Terkelsen Joh. 16, Hedrum 11:00 Konfirmasjonsgudstjeneste Yngve Mardon Knudsen Joh. 16, Hvarnes 18:00 Samtalegudstjeneste Jan Petter Terkelsen Hvarnes 11:00 Konfirmasjonsgudstjeneste Jan Petter Terkelsen Ef. 3, Nestangen 12:00 Familiegudstjeneste Jan Petter Terkelsen Luk. 24, Hvarnes 11:00 Høymesse Jan Petter Terkelsen Joh. 15,26-16,4a Kvelde 11:00 Høymesse Vikar Apg. 2, Hedrum 11:00 Høymesse Jan Petter Terkelsen Apg. 2, Hvarnes 11:00 Høymesse Jan Petter Terkelsen Joh. 3, Bygdetunet 11:00 Gudstjeneste Jan Petter Terkelsen Joh. 3,1-15 Sanger - kopiering - digitalt fargetrykk: Forandringer kan forekomme. Se avisen.