Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 06/ C84

Transkript

1 Fagforbundets fylkeskretser Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 06/ C Trygve Natvig / tlf "STATEN OG DEN NORSKE KIRKE" HØRING MED INTERN FRIST 5. OKTOBER 2006 Utredningen om Staten og Den norske kirke er på høring med frist Fagforbundet er egen høringsinstans, men vil også gi innspill til LO om saken. Departementet har redusert en omfattende utredning med mange prinsipielle perspektiver til 8 spørsmål med få svaralternativer som kan sendes inn sammen med en egen høringsuttalelse. Forbundsstyret hadde en foreløpig gjennomgang av saken 23. mai i år og understreker i sitt vedtak at utredningen om "Staten og Den norske kirke" angår en rekke samfunnsspørsmål og forhold av generell interesse ut fra Fagforbundets grunnsyn. Spørsmål om samfunnssyn, demokratiforståelse og ulike syn på offentlig ansvar, finansiering og eiendomsrett berøres i utredningen. Forbundsstyret sier derfor i sitt vedtak at spørsmål omkring statskirkeordningen ikke er en debatt for "troende", men for alle samfunnsinteresserte. Når det gjelder enkeltspørsmål som gravferdsforvaltning, felles lokal arbeidsgiver for alle ansatte og økt demokrati i Den norske kirke understreker imidlertid Forbundsstyret at disse med fordel kan løsrives fra hovedspørsmålet om endring av selve statskirkeordningen og derved løses uavhengig av dette. Spørsmål om framtidig arbeidsgiverordning i Den norske kirke og andre spørsmål av særlig interesse for våre medlemmer som har sitt arbeid i Den norske kirke blir fulgt opp i nært samarbeid med Faglig arbeidsgruppe for kirke- og gravferdsansatte. Vedlagt følger en kort presentasjon av utredningen sammen med de spørsmål departementet ber om svar på. Departementets spørsmål er uthevet i kursiv fra 1 til 8 og det er lagt inn forslag til kommentar ut fra Forbundsstyrets behandling av saken. Men det er ikke konkludert med om statskirkeordningen bør fortsette eller ikke. De viktigste saksområdene i utredningen avdekker at saken angår store verdier i det norske samfunnet og at et bo-oppgjør mellom staten og Den norske kirke i praksis angår alle borgere og hele samfunnet. Utvalgets sammensetning bekrefter dette ved at alle politiske

2 - 2 - partier på Stortinget, Den norske kirke, Norges Frikirkeråd, Human-Etisk Forbund, den samiske befolkningen og representanter for ulike religioner har deltatt i arbeidet. Vi minner om at det har vært en tendens til at en slik utredning lett kan bli vurdert som å være av særlig interesse for noen grupper, for kirkens valgte representanter, for ansatte eller for de som har en særlig interesse av alt som har med tro og livssyn å gjøre. Denne presentasjonen forsøker derfor å få fram perspektiver som kan bidra til å vekke debatt og interesse på tvers av om man forstår seg som "troende" eller ikke. Spørsmål omkring Den norske kirke knyttet til makt og fordeling, samfunnssyn, eiendomsforhold og demokrati bør ikke knyttes til eller vurderes ut fra personlig tro i den ene aller andre fasong, men være gjenstand for åpen debatt på lik linje med alle politiske spørsmål i vårt samfunn. Vi ber på denne bakgrunn om synspunkter på høringen og på forslagene til kommentarer til de enkelte spørsmål slik at styret i SKKO kan behandle den før den går til Forbundsstyret. Svarene kan sendes pr. brev eller e-post (trygve.natvig@fagforbundet.no) og gjerne med henvisning til det eller de 8 hørings-spørsmålene og våre kommentarer som dere særlig ønsker å ta stilling til. Departementet har opprettet et eget nettsted for saken: FRIST FOR Å SVARE ER 5. OKTOBER 2006 Med hilsen FAGFORBUNDET Bjørn Christiansen Avdelingsleder Trygve Natvig rådgiver Vedlegg: Kopi: "Staten og Den norske kirke" - hovedpunkter "Staten og Den norske kirke" - høringsspørsmål med kommentarer SKKO i fylkeskretsen

3 - 3 - "STATEN OG DEN NORSKE KIRKE" - KORT OM HOVEDPUNKTENE Spesifikke arbeidstakersynspunkter er ikke direkte berørt i denne presentasjonen, men vil bli fulgt opp i høringsarbeidet i samarbeid med berørte medlemsgrupper. Kirkeordning og finansiering 18 av de 20 medlemmene i utvalget anbefaler at dagens statskirkeordning oppheves. Modell for en lovforankret folkekirke eller for en selvstendig folkekirke innebærer at dagens grunnlovsbestemmelser om statskirkeordningen oppheves og at Den norske kirke etableres som et eget rettssubjekt med egne styringsorganer og selvstendig ansvar for alle saker som har med kirkens tro og virksomhet å gjøre. Flertallets forslag om en lovforankret folkekirke gir Den norske kirke fortsatt en særstilling i forhold til staten gjennom en kirkelov vedtatt av Stortinget mens en selvstendig folkekirke likestiller juridisk sett Den norske kirke med andre tros- og livssynssamfunn i Norge, regulert gjennom en trossamfunnslov. Utvalget er delt når det gjelder behov for å grunnlovfeste statens tros- og livssynspolitikk, men et samlet utvalg anbefaler at det utvikles en samordnet tros- og livssynspolitikk i Norge. Framtidig finansiering av kirken står sentralt og det foreslås ulike løsninger avhengig av hvilken framtidig kirkemodell som velges. Offentlige bevilgninger vil i alle fall være en svært viktig del av finansieringen. Noen vil skille mellom statlig og kommunal finansiering slik at staten dekker alle personalkostnader men kommunen dekker kirkebygg m.m. Gravferdsordning og verneverdige kirker Et klart flertall anbefaler at kommunen overtar ansvaret for gravferdsforvaltningen som en allmenn oppgave og det åpnes for et samarbeid med kirkelig fellesråd for drift. Dette er i tråd med Fagforbundets syn på saken. Ut fra kulturpolitiske hensyn ser utvalget behov for særskilte finansieringsordninger for fredede og verneverdige kirker og et flertall understreker behov for økonomiske strakstiltak innenfor dagens bevilgningsordninger for å hindre ytterligere forfall av kirkebygg. Eiendommer og fond Den norske kirke har en lang historie sammenvevet med lokalsamfunn og stat. Et bo-oppgjør mellom staten og kirken omfatter derfor også en betydelig eiendomsmasse og et fond som er bygget opp over mange år. Noe er klart knyttet til kirkelig bruk og derfor lite omdiskutert. Noe angår kirkegård og gravferdssektor og derved alle borgere. I tillegg finnes det store verdier (6 mrd) i Opplysningsvesenets Fond (OVF) og det er strid om dette fondet. Utredningen gir en bred omtale av OVF som er en av landets største grunneiere, med eiendommer over hele landet, store skogeiendommer, over festetomter. OVF eier en rekke bygninger (også mange fredede) og er en betydelig aktør på finansmarkedet. Festetomtene omfatter primært bolig, men også hytte, industri, forretning og offentlige formål (ca kontrakter - bl.a. skoler, sykehjem, barnehager og kirkegårder).

4 - 4 - "STATEN OG DEN NORSKE KIRKE" - DEPARTEMENTETS 8 SPØRSMÅL OG KOMMENTARER FRA FAGFORBUNDET 1. SPØRSMÅL FRA DEPARTEMENTET: Hvilke overordnede prinsipper bør ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken? (Det eneste "åpne" spørsmålet der det ikke er lagt vekt på muligheter for å krysse av.) Et grunnleggende perspektiv på forholdet mellom Staten og Den norske kirke gjelder tros- og livssynsfrihet i vårt samfunn. Utviklingen av et mangfoldig og livssynsmessig pluralistisk samfunn har satt både praktiske og ideologiske spørsmålstegn ved statskirkeordningen. Det synes klart at det vil bli endringer som i større grad enn dagens ordning tar høyde for og hensyn til det religiøse og livssynsmessige mangfold samtidig som det er bred enighet i utvalget om at staten skal ha en aktiv tros- og livssynspolitikk. Fagforbundets verdigrunnlag omkring likeverd er et naturlig utgangspunkt for vårt standpunkt i forhold til en slik utvikling. 2. SPØRSMÅL FRA DEPARTEMENTET: Den norske kirke som statskirke. - bør fortsette - bør avvikles Fagforbundet har tidligere ikke tatt endelig stilling til dette spørsmålet. I en høring for noen år siden ble det imidlertid lagt vekt på at flere forhold i og omkring statskirkeordningen kan endres/løses uavhengig av en endring av selve ordningen. Det gjelder overføring av gravferdsforvaltningen til kommunen, men med mulighet for driftssamarbeid med kirkelig fellesråd (se spørsmål 7), det gjelder behovet for økt demokrati og bruk av direkte valg til sentrale og regionale organer i Den norske kirke (se spørsmål 5) og det gjelder kravet om å få en felles lokal arbeidsgiverordning for alle ansatte (i dag er prestene i all hovedsak statsansatte mens alle andre er ansatt lokalt). Spørsmål om arbeidsgiverordning er ikke direkte tema i høringen, men det er grunn til å anta at både spørsmål om finansiering og forholdet til kommunen vil kunne være av betydning for denne saken. Fagforbundet vil nå delta i et utvalgsarbeid innenfor KA-området der partene sammen vil drøfte ulike modeller for framtidig arbeidsgiverordningen.

5 SPØRSMÅL FRA DEPARTEMENTET: I hvilken lov bør Den norske kirke være forankret? - Grunnloven - Egen kirkelov vedtatt av Stortinget - Lov om trossamfunn Forskjellen mellom en såkalt lovforankret folkekirke og en selvstendig folkekirke slik utredningen legger fram, kan kanskje forstås som ulike svar på spørsmål om makt og demokrati bør løses internt i Den norske kirke eller bli styrt av våre øverste folkevalgte. Forslaget om en lovforankret folkekirke innebærer nemlig at Stortinget legger grunnleggende rammer for folkekirken i lovs form og at kirkeordningen derved fra politisk hold beskyttes av strenge prosedyrekrav ved forslag om endringer. En slik makt til Stortinget vil også kunne bidra til at spørsmålet om likestilling og andre forhold av allmenn betydning blir holdt levende. Stortinget har tidligere bestemt at organer i Den norske kirke skal følge forvaltningslov og offentlighetslov (jfr. kirkeloven 38) og gravferdslovens 1 understreker at "gravlegging skal skje på offentlig kirkegård". Både Den norske kirke og gravferdsområdet er altså preget av "offentlighet", men på noe ulik måte: Den norske kirkes organer skal følge lover og bestemmelser på linje med andre "offentlige" organer mens kirkegårdsforvaltningen er offentlig i den forstand at alle med bopel i kommunen har rett til fri grav, kirkegården er offentlig i betydningen at den er for alle! Utvalgets flertall vil videreføre regelen om at lovbestemte kirkelige organer skal følge forvaltningslov og offentlighetslov og det understreker også sterkt et offentlig ansvar for gravplasser med ordninger som sikrer verdighet og livssynsfleksible sermonirom. Dette skal ifølge utredningen legges til grunn uavhengig av hvem som ivaretar ansvaret for gravferdsforvaltningen. Det er naturlig for Fagforbundet å støtte et slikt syn både i forhold til Den norske kirke og i forhold til gravferdsforvaltningen. 4. SPØRSMÅL FRA DEPARTEMENTET: Hvordan bør Den norske kirke finansieres? - Gjennom medlemsavgift - Medlemsavgift med noe støtte fra det offentlige - Støtte fra det offentlige og med noe medlemsavgift - Offentlig finansiering uten medlemsavgift Utredningens kapittel 6 om finansiering bør leses kritisk i forhold til det syn på offentlig finansiering og forholdet mellom stat og kommune som kommer til uttrykk.

6 - 6 - I vurderingen av framtidig finansieringsordning for Den norske kirke (kapittel 6.9) skriver nemlig utvalget at "kommunal bevilgning er vanskelig av flere grunner" mens statlige bevilgninger "gjør det lettere å ivareta helhetlige og nasjonale behov". Det blir sett som et problem hvis kommunale bevilgninger bidrar til å binde den kirkelige struktur til kommunenivået og det blir advart mot å "gjøre den kirkelige økonomien sårbar" ved at den er knyttet til kommunal finansiering. Utvalget bekrefter langt på vei konsekvensen av bruddet mellom kommune og kirke ved kirkeloven i 1997 når det sies: "At kirkelige fellesråd som et ikke-kommunalt organ har forvaltningsansvaret for midler som kommunen bevilger, kan føre til at bevilgningene til kirkelig virksomhet blir en salderingspost" og at regionale og sentrale hensyn i Den norske kirke ikke blir tilgodesett. Ut fra dagens desentraliseringstendenser er utvalget klar over at et forslag om ren statlig finansiering er å gå for langt. Likevel blir stordriftsfordeler på det nasjonale og sentrale nivå beskrevet med fordeler ved å få en kirkelig struktur "uavhengig av kommunegrenser". Flertallets ender opp med en delt løsning der staten dekker lønn og personalkostnader og kommunen dekker bygninger og vedlikehold. I en oversikt fra 2002 utgjør lønn ca. 55% av de samlete utgifter for Den norske kirke. Forslaget innebærer altså altså at statens "andel" av finansieringen fordobles fra bare ca. 27% i dag. Det er ganske langt fra dette forslaget til det Fagforbundet mener om "Kirken og en sterk offentlig sektor": "solid kommuneøkonomi er grunnlaget for offentlige tjenester og arbeidsplasser av god kvalitet i Den norske kirke". En framtidig finansieringsordning vil kunne legge føringer for framtidig arbeidsgiverordning i Den norske kirke. Men den vil først og fremst legge føringer omkring kirkemedlemmers grunnleggende behov for kirkelige tjenester. Stortinget har tidligere understreket at man gratis skal få dekket behov for kirkelige handlinger som dåp, vigsel og gravferd der man bor. På lik linje med andre samfunnsområder preges imidlertid også kirke- og gravferdsområdene i økende grad av kommersielle hensyn, om det er utleie av kirkebygg til julekonserter o.l. eller det er et økende "marked" innenfor gravferdssektoren. Framtidig finansiering av Den norske kirke berøres også av Opplysningsvesenets Fond. OVF har i dag enorme interesser i eiendom og er en stor offentlig aktør. Strid om fondet gjelder i noen grad hvem som eier det, men det bør også være et spørsmål om hvor grensen skal trekkes mellom den del av fondet som angår mer allmenne, offentlige interesser og det som med god grunn kan sies å være kirkelig eiendom. Noen medlemmer i utvalget er opptatt av innløsningsrett for de som fester tomter, andre vil at det offentlige vederlagsfritt skal overta arealer som er til allmenne formål som skoletomter, sykehjem og friluftsarealer. Fra sentralt hold i Den norske kirke skaper det strid hvis noen rører ved OVF, men uten at det synes å bli vurdert hvilke konsekvenser det kan ha for Den norske kirke å være en stor aktør preget av markedskreftenes krav om høyest mulig avkastning. For Fagforbundet er det naturlig å legge vekt på at Den norske kirke skal sikres en offentlig finansiering til fordel for medlemmenes behov for kirkelige tjenester.

7 SPØRSMÅL FRA DEPARTEMENTET: Hvordan bør valgordningene og demokratiet være dersom statskirkeordningen avvikles? - Valgordningene bør være som i dag - Øke bruken av direkte valg til kirkens besluttende organer (Høringen gir her plass for andre forslag: Det er stor enighet om at det er et demokratisk underskudd i Den norske kirke i dag og mange ser det som en nødvendig forutsetning for nyordning at mer demokratiske valg/ordninger kommer på plass. Fagforbundet har tatt til orde for at en slik demokratisk prosess må settes i gang uten å vente på løsning av selve stat-kirke-spørsmålet. Det er i tillegg grunn for å trekke fram spørsmål om likestilling som ikke blir fokusert i denne utredningen. Den norske kirke har sentralt lagt vekt på å skulle stilles likt med andre trossamfunn og derfor være unntatt fra likestillingsloven når det gjelder indre forhold og det blir ofte vist til at Den norske kirke oppfyller lovens intensjon på egen hånd. Tilsetting av ny direktør i Kirkerådet kan vanskelig sees som et godt eksempel på det: til tross for svært gode kvinnelige søkere ble en mann tilsatt og han var i tillegg den av søkerne som er mest kritisk til at kvinner kan være prester. For Fagforbundet er det avgjørende viktig at en stor institusjon som Den norske kirke også i framtida må være preget av de samme grunnleggende verdier omkring likeverd, demokrati og likestilling mellom kjønn som det vi ellers har kjempet fram i vårt samfunn. 6. SPØRSMÅL FRA DEPARTEMENTET: Dersom statskirkeordningen avvikles, hva bør det stå i 2 (eller i en annen paragraf) i Grunnloven i tillegg til prinsipp om religionsfrihet? - Ingen tillegg - De politiske prinsipper som statsforfatningen bygger på, så som demokrati, rettstaten og menneskerettighetene - Det kristen og humanistiske verdigrunnlaget - Det humanistiske verdigrunnlaget - At Den norske kirke er en evangelisk-luthersk kirke (Her gir høringsskjema plass for andre forslag) Forslag om at det ikke skal være noe tillegg ut over prinsipp om religionsfrihet.

8 SPØRSMÅL FRA DEPARTEMENTET: Hvem bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen? - Den lokale kirke (menighetsråd eller kirkelig fellesråd) - Kommunen Bare et lite mindretall vil at kirkelig fellesråd fortsatt skal ha ansvar for gravferdssektoren, men det er grunn til å minne om at et tilsvarende lite mindretall på slutten av 1980-tallet vant fram da dagens gravferdslov ble vedtatt. Til tross for en klar tendens om at Fagforbundets prinsipielle syn ser ut til å vinne fram, er det ikke grunn til å være sikre på at slaget er vunnet ennå. Utvalgets premisser, vektlegging av livssynsfleksible sermonirom og forslag om å opprette et "gravferdsfaglig forum" der involverte parter kan samarbeide og drøfte ulike problemstillinger knyttet til gravferd kan være et tegn på at det vil skje endringer slik at gravferdssektoren ikke lenger bare er et "bortgjemt hjørne" i Den norske kirke. Dette synes å være helt i samsvar med Fagforbundets syn på saken. På den annen side følger ikke utvalget opp de ulike utfordringer og prinsipielle spørsmål når det f.eks. kommer til finansiering og eiendomsforhold: Flertallet mener at soknet (dvs. Den norske kirke) fortsatt kan eie arealene knyttet til gravferdssektoren selv om kommunen overtar forvaltningsansvaret. Utvalget unnlater egentlig å ta uttrykkelig stilling til spørsmål om eiendomsrett i forhold til gravferdsarealer. Finansieringen henvises til kommunen uten at utvalget foretar en konsekvensvurdering slik man gjør i forhold til kirkelig ressursbehov. Det etterlater en forestilling om at det ikke er like viktig å sikre god gravferdsforvaltning som man vil sikre en god løsning for Den norske kirke. 8. SPØRSMÅL FRA DEPARTEMENTET: Hvem bør eie og forvalte kirkebyggene? - Den lokale kirke bør eie kirkebyggene og ha det økonomiske ansvaret - Den lokale kirke bør eie kirkebyggene, og kommunen bør ha det økonomiske ansvaret - Kommunen bør eie kirkebyggene og ha det økonomiske ansvaret Eiendomsforhold knyttet til gravferdssektoren er nevnt (spørsmål 7) I forhold til særlig eldre kirkebygg er det av stor lokal og nasjonal interesse at disse byggene forvaltes på en måte som er i storsamfunnets med-interesse og ikke bare ut fra det som i enkelte situasjoner kan oppfattes som sær-interesser i et lokalt kirkestyre.