KONTAKTORGAN FOR TOMB NR ÅRGANG BANDET. En levende skole. Fødselspraksis s. 11 Utstyr til NM s. 12

Transkript

1 KONTAKTORGAN FOR TOMB NR ÅRGANG BANDET En levende skole Fødselspraksis s. 11 Utstyr til NM s. 12

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Leder... 3 Kronikk... 4 Andakt... 5 Nytt fra drifta... 6 Råmjølkproduksjon og fødselspraksis NM i skogbruk Fagbrev og byggeprosjekter Fagskole Kjøretøy Tomb-agronomene hvor er de? Skoletur til Aserbajdsjan Jubileumslister Skogbruksquiz Kjære Tomb-venner Gi bort skolebrosjyrer Tomb-kalender Utgiver: TOMB, 1640 RÅDE Ansvarlig redaktør: Astrid Langmoen Olsen Redaktør: Kari Mette Sundby Medarbeidere: Tor Arne Hustvedt, Einar Østmo, Hanne Tangen Annonseansvarlig: Einar Østmo Tlf.: Fax: E-post: post@tomb.no Internett: Stoff til Tomb-bandet sendes post@tomb.no Gavekonto-nr.: Forsidefoto: Elever på isfiske Foto: Ingvill Aarseth Grafisk Design og trykk: Østfold Trykkeri

3 3 REKTOR HAR ORDET Astrid Langmoen Olsen - rektor Vi har nylig hatt besøk av Sigmund og Ingjerd Evensen i organisasjonen Wycliffe på et av våre torsdagsmøter. I én time klarte Sigmund Evensen å holde oppmerksomheten til 60 ungdommer mens han fortalte om hvordan det var for ham som ingeniør å avvikle bedriften sin for så å reise ut til Papua New Guinea. Der skulle han sammen med kona oversette bibelen til et språk de selv aldri hadde hørt og bo blant et veiløst folk de aldri hadde møtt. Familien ble boende der i 17 år, til oppdraget var utført. Litt av et møte for en forsamling med gjennomsnittsalder rundt 18 år, - hvor rastløsheten fort begynner å rykke i kroppen, og det å forplikte seg nok ofte føles truende. Vi på Tomb ønsker å få si en hjertelig takk for alle gaver som ble gitt gjennom året 2008! Den økonomiske situasjonen er utfordrende, og vi trenger våre støttende venner! Skattefradrag for gaver til Tomb! Skatteytere kan kreve fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner, skattelovens paragraf Gaven må være et pengebeløp og utgjøre minst 500 kr samlet i løpet av inntektsåret. Maksimalt fradrag i 2008 var kr. TOMB benytter Normisjons innsamlingsprogram, og kvittering til selvangivelse blir utsendt direkte fra hovedkontoret. Dersom en giver har gitt til flere formål i Normisjons regi, vil dette bli samlet opp på en felles kvittering. Kvittering for innrapportering av skattefrie gaver ettersendes i god tid før innleveringsfrist for selvangivelse. På Tomb har vi mulighet til å gi elever slike opplevelser, gi noe som åpner øynene for andre kulturer, andre prioriteringer, andre verdier. På Tomb er vi så heldige at vi har fått beholde undervisning i kristendom* på Vg1 og Vg2 i forbindelse med overgangen til Kunnskapsløftet. Vi underviser i bibelkunnskap, etikk, misjon og gir kunnskap om andre religioner. Dette er selve fundamentet som skolen ble reist på for 70 år siden. *Tomb har i alle år hatt kristendom på timeplanen som et obligatorisk valgfag, men nå er faget inne som et eksamensfag i Vg1 og Vg2 og er i tillegg blitt et totimers fag. Tomb 70 år Ja! Vi fyller 70 år i år! Dette vil vi markere i forbindelse med jubileumshelga 26. til 27. juni, og med en liten bursdagsfeiring på Tomb-stevnet 9. august. Vi bedømmer oss selv til å være en sprek 70 åring med visjoner og pågangsmot! Samtidig ser vi at utfordringene og mulighetene som ligger foran oss ikke blir mindre krevende enn det de har vært. I fellesskap er det svært mye vi kan klare. Takk igjen for all støtte fra dere Tombvenner i form av gaver, forbønn og oppmuntringer!

4 4 Kommentaren Elever trenger å bli sett, hørt og vist oppmerksomhet Svenske Mia Börjesson inspirerte ansatte ved Tomb og Gjennestad. Av Tonje Haugeto Stang sosialrådgiver og kristendomslærer på Tomb Det står i vår makt Å være ansatt på Tomb er å bli konfrontert med erkjennelsen av at det står i vår makt å gjøre tenåringstida litt bedre eller litt verre for de ungdommene som er her hos oss. Det er fort gjort å ta motet fra noen. Eller la oss snu perspektivet: Det skal ikke så mye til for å sette mot i noen, heller. Et smil, et vennlig ord, en godlynt spøk, en oppmuntring eller en takk. Enkle grep for å bygge elevers selvtillit Langt fra alt MB delte med oss var revolusjonerende nytt, men hun hjalp oss til å se og tro på mulighetene. Tro på de enkle grepene for å bygge elevers selvtillit. Tro på at vi er livsviktige i den fasen av livet da de fyller klasserommene og internatet hos oss. Og på Tomb vil vi ikke slå oss til ro, men jobbe videre for at vår skole skal være et godt sted å være og et godt sted å lære. Glimtet i øyet er lyset i vinduet som forteller at noen er hjemme, understreket min ped.lærer på lærerskolen. Kanskje kunne hele pensum oppsummeres i det korte utsagnet? For oss på Tomb er det viktig at elevene våre skal få med seg matnyttig kunnskap og bli gode fagfolk. Men stemningen i klasserommet og blikket som møter eleven i gangen eller fra kateteret, betyr så mye for motivasjonen og tilegnelsen av faget. Våre muligheter i møte med elevene I november fikk vi hjelp til å sette fokus på disse tingene. Hele personalet hos oss sammen med en stor flokk ansatte fra Gjennestad - satte av en dag sammen for å få påfyll under overskriften Våre muligheter i møte med elevene. Mia Börjesson, svensk sosionom med årelang erfaring fra arbeid med tenåringer, delte raust av sitt hjerte, sin kompetanse og sine erfaringer. Og vi lot oss inspirere! Hva kan vi gjøre for å styrke elevenes selvbilde?, var et av foredragsholderens kjernespørsmål. Mia Börjessons fokus er forebyggende tiltak og de helsebringende faktorer. Vi må ikke vente til problemene er et faktum. Det er så mye vi kan bidra med for å ta signalene mens de er små og vanskelighetene før de overmanner oss. Øve oss i å se det positive I oppsummeringen etterpå handlet det om hvilke små skritt vi kan og vil ta. Vi minnet hverandre på at vi kan øve oss i å se etter det positive og bevisstgjøre oss på at vi ikke utelukkende formidler fag, men også verdier. Mye er opp til den enkelte av oss i møte med hver enkelt elev: Han eller hun er en verdifull person som fortjener å bli sett, hørt og vist oppmerksomhet.

5 5 BONDENS TRYGGE VALG ANDAKT Føtter på fjell Går vi ut på gata og stiller spørsmålet hva vil det si å være kristen?, vil vi helt sikkert få mange forskjellige svar. Eks.: - Det vil si å gå i kirka hver søndag, gå på bedehusmøter m.m. - Det er å leve etter de ti bud og tro at en er mer prektig og feilfri enn andre mennesker. - Det er å leve et kjedelig liv og ikke kunne være med på det som er gøy. - Det er å tro på ett liv etter døden. - Finnes det et entydig og enkelt svar? Det er jo mange forskjellige religioner, og hvorfor er kristendommen den eneste rette, sier mange? Om det er mange felles trekk i ulike religioner, skiller kristendommen seg ut på et vesentlig punkt. Det er ikke vi som skal prøve å komme opp til Gud, men det er Han som har steget ned til oss. Vi blir ikke kristne bare ved å i kirka, eller forsøke å holde mange bud, eller være så prektige og feilfrie som mulig. Gud krever ikke, for han vet det er mye vi ikke klarer. Han ønsker at vi kommer; med våre feiltrinn og nederlag, men også med de ting vi lykkes med. Han ønsker ikke at vi skal se inn i oss selv og fortvile over alle ting vi ikke fikser i livet. Det blir det samme som å prøve å komme seg opp av ei hengemyr. Du graver deg lengre og lengre ned og må ha hjelp utenfra. Han rekker ut hånden og ønsker å løfte oss opp av dyp gjørme for så å sette våre føtter på fjell. Gunnar Moslått (lærer i tekniske fag) Forretningsidé Norgesfôr er en kjede av lokalt eide, frittstående foretak som omsette varer og tjenestter til landbruket og relatert virksomhet. I kraft av nærheten til markedet effektiv produksjon og rasjonell drift, framstår kjeden som en attraktiv partner for kunder, leverandører og ansatte. Våre forretningsområder Lokal bedrift: NORGESFOR RÅDE, tlf

6 6 Nytt fra driftslederen Det er mars på Tomb, og snøen ligger vintertung. Noen ski- og harespor er det eneste som bryter opp de snødekte viddene. Kong Vinter har satt en stopper for vanntilførselen til noen av hestene. Til tross for at gradestokken viser nærmere 20 blå, er det likevel full fart innomhus og i skogen. I grisehuset en liten prat med griserøkteren I grisehuset treffer vi Alexander Andresen, som har overtatt grisehuset dette året, med trillebår full av fôr. Han har gått 4 år på Tomb og i tillegg vært sivilarbeider her. Hvordan er hverdagen, Alex? -Denne uka har vi hatt grising, og jeg har elever fra morgen til kveld hele uka gjennom. Sånt er trivelig. Uka med grising stiller meg på en ekstra prøve. Elevene skal ha utfordringer og ikke minst lære mest mulig. De trives når det er grising. Da skjer det noe. Elevene gjør en fin jobb. Tannsliping er en av oppgavene. Hva var forresten resultatet av grisinga? -Det var 11 purker som griset denne gangen, og det er det maksimale antall vi har plass til. Resultatet ble 151 levende grisunger. Det er vi godt fornøyd med. Alexander Andresen trives i grisehuset Jofrid Aurlien fra Gloppen og Knut Roger Brekke fra Våle har spennende praksisdager når det er grising. Tomb har gått over til torv som strø. Hvordan fungerer det? -Finanskrisa gjorde det brått nesten umulig å skaffe kutterflis, men torv er en god erstatning. Den er for øvrig et ekte Østfoldprodukt, nærmere bestemt fra Degernes. Grisen trives bedre med torv. Kanskje årsaken er at den ligner mer på jord som det er naturlig for grisen å rote i? Og torva er også mye bedre å arbeide med. Den bidrar til å lette utskraping av gjødsla og gjør møkka mer verdifull som gjødsel. Fungerer grisehuset greit? -Stort sett er det bra, men det er stadig vedlikehold. Gjødseltrekket er ganske slitt etter 23 års drift. Kjetil Vastveit har ved hjelp av kløkt, noen deler og et sveisapparat fått utbedret de verste manglene. Nå satser vi på at det holder en tid. Håpet er jo nytt grisehus om ikke så altfor mange år.

7 7 Storfefjøset Skolen har økt melkekvota med 4500 liter. Prisen var 3,50 kr/liter. I år er kvota 387 tonn. Fjøset har imidlertid kapasitet til tonn, men kvotesystemet gir ikke rom for det. Gi bort skolebrosjyrer fortell om Tomb -bli med i trekningen av en Tomb-jakke se side 31 Fjøsmester Asbjørn Røyneberg på en liten luftetur med Sara, som i vinter fikk sin kalv nr 17. Tennene svikter, og nå er hennes dager snart talte. Saras kalv nr 17 benyttet anledningen til litt hopp og sprett. Sara med kalv nr 17 En kuriositet er at ei av ammekyrne, Sara, fikk kalv nr.17 nå i vinter. Kua kom til verden 1994, og den litt våkne leser forstår at det må ha vært flere tvillinger. Nå skal kua snart slaktes. Det er tennene som svikter. Den fruktbare kua ville fått problemer med fôropptaket om den skulle vært på beite nok en sesong. Litt godt stell fortjener Sara som i år er 15 år.

8 8 Hogst I skogen fortsetter avvirkinga som ble startet før jul. Skovdal fra Råde er innleid med hogstmaskin og lassbærer. Avvirkninga må gjøres vintertid når det er tele. Transportveien over Revedalsmyra er uframkommelig når det er tien mark. Elever og ansatte har hatt fin anledning til å studere moderne skogsdrift. Å se hogstmaskin og lastbærer i arbeid er ganske imponerende. På gode dager klarer maskinføreren 250 kbm ferdig virke. Skolen har planlagt å hogge kbm denne vinteren. En del av skurlasta eksporteres til Tyskland i slutten av mars.

9 9 Felletrening før NM Noen av våre elever skal delta i motorsag-nm i april. Som en del av oppkjøringa til mesterskapet, har de felt trær før hogstmaskinen kommer. Dermed får de felletrening uten å måtte tenke på kvisting, kapping og kjøring.

10 10 CuraMed kjøper råmjølk frå Tomb! Fakta om immunforsvar og råmjølk for den interresserte Tomb produserer råmjølk for CuraMed. Karianne Berg frå Lillehammer med råmjølkstablettane. Kyrne på Tomb produserer store mengder råmjølk. Normalt mykje meir enn det kalven treng. Overskotet går til råmjølkstablettar. Det er spesielt råmjølk som blir produsert på 1. og 2. utmjølking etter kalving, som inneheld mest antistoff (= immunoglobulin) og andre molekyl med antimikrobiell effekt. Viss råmjølka er av god kvalitet, gir me kalven det han skal ha. Overskotet blir putta ned i ein frysar. Familieverksemda CuraMed i Oslo kjem stadig vekk til Tomb for å hente denne verdifulle råmjølka som dei brukar i sin produksjon av råmjølkstablettar. Sjekk etter neste gong du er i butikken. Ved hjelp av batchnummeret på pakningen kan ein finne ut om råmjølkstablettane stammer frå Tomb! Vurdering av råmjølkskvalitet. Line Hansen Amundsen frå Fet, måler innhaldet av immunoglobulin ved hjelp av eit kolostrometer. Dette er ein del av kalvingspraksisen for elevar som har ekstra husdyr i faget Prosjekt til fordjuping. Kan spore heilt ned til tablettnivå Fjøsmeister Asbjørn Røyneberg festar digitale merkelappar på råmjølka frå kvar enkel ku. På den måten kan ein finne ut kven av kyrne på Tomb som har bidrege, heilt ned på tablettnivå! Utan å gå i detalj, kan ein nemne at det blir stilt strenge krav til handtering av råmjølka som blir seld frå Tomb. Dyr blir fødd utan immunforsvar. I tillegg til ekstra mykje vitamin og mineral, innheld råmjølk store mengder aktive proteinmolekyl (antistoff), spesielt immunoglobulin type A, G og M, i tillegg til mange ulike virus- og bakteriehemmande stoff som gir det nyfødde dyret eit passivt immunforsvar. Av antistoffa er immunoglobulin type G (igg) av størst betyding. Dette immunforsvaret beskyttar det nyfødde dyret mot infeksjonar inntil kroppen sjølv klarer å lage sitt eiga immunforsvar. Summen av passiv og aktiv immunforsvar seier noko om totalimmuniteten til individet, og kjem ned på eit minimumsnivå 3 4 veker etter fødsel. Då er både kalvar, føll, lam og grisungar mest utsett for sjukdom. For å redusere sannsynet for at det nyfødde dyret blir sjuk 3 4 veker etter fødsel, er det difor ekstremt viktig at alle nyfødde dyr får rikeleg mengder med råmjølk før bakteriane kjem inn i kroppen og før porene i tynntarmen rekk å tette seg igjen. Kalvar klarer normalt ikkje sjølve å syge nok råmjølk av mora før lukkinga av tynntarmporene skjer og er difor avhengig av å få råmjølk via smokk (tåteflaske). Det er ein god regel å putte råmjølk i frysaren, i tilfelle mora ikkje produserer nok sjølv av ynskja kvalitet. Kvaliteten på råmjølka varierer svært mykje mellom enkeltkyr, avhengig av faktorar som mellom anna arv, fôring, jurhelse og alder på kua. Både med tanke på kalven og vurdering av leveranse til CuraMed, er det viktig å kunne måle mengde immunoglobuliner i råmjølka. Dette kan gjerast ved bruk av eit kolostrometer som Line Hansen Amundsen viser på biletet.

11 11 Fødselspraksis i fjøs og grisehus Grisingsvaktar kveld og natt For å halde seg frisk og sprek, føretrekker også Bente Vadla Ravnås frå Strand i Rogaland å drikke fersk råmjølk rett frå kua. Foto: PHMN Å vere med på ei fødsel er ei spanande oppleving! I grisehuset på Tomb er det 7 vekers puljedrift, det vil seie grising kvar veke heile året. Veke 9 og 16 i år er to av grisingsvekene. Slike veker må me utnytte maksimalt for elevane. Elevar som tek faget Prosjekt til fordjuping - husdyr på Vg2 har grisingsvaktar kveld og natt saman med elevar frå Vg3 agronom. Intensiv døgnkontinuerleg overvakting dei fyrste døgna etter grising er svært viktig med tanke på at flest mogleg grisungar skal overleve i denne kritiske perioden. I tillegg har ei gruppe elevar hatt kalvingspraksis i år. Her har elevane sett både normale og unormale kalvingar og lært korleis ein i praksis skal ta vare på ku og kalv etter fødsel. Det er svært viktig å sikre kalven nok råmjølk tidsnok! Stine Roaldsøy frå Frogn gir kalven det passive immunforsvaret. Dette er kalven heilt avhengig av for å overleve og ikkje bli sjuk. Kalven er her berre nokre få minutt gamal. Dette blir gjort etter å ha mjølka kua og vurdert kvaliteten ved hjelp av kolostrometeret. Svært mange kalvar i Noreg får for lite råmjølk for seint. Det er svært viktig at ein overvaker kalvinga og gir kalven råmjølk så fort som mogleg. Det er ikkje nok å la kalven syge mora sjølv! I april er det lamming her på Tomb! Slik som på kalving og grising, blir det sett saman lammingsvaktar på tvers av klasser. Å ha elevar frå ulike årsklasser saman gir god læring og eit godt sosialt miljø. I god tid før lamming blir søyene klypt og vaksinert mot bl.a. pulpanyre. Pulpanyresjuke oppstår hjå dei beste lamma med god vekstevne og godt fôropptak, og sjukdomsforløpet er svært kort. Ein ser sjeldan lam med pulpanyresjuke, anten er dei friske eller så er dei daude. Det er viktig å vaksinere mot sjukdomen for å unngå at dei største og finaste lamma stryk med. Anten me prater om kalv, gris eller lam, er tilførsel av rikelege mengder råmjølk like etter fødsel heilt avgjerande for at det nyfødde dyret skal overleve og unngå sjukdom. I tillegg gir rikeleg råmjølktilførsel auka tilvekst. Det er svært viktig å gje nok råmjølk via flaske så fort som mogleg, og forstå immunitetsutviklinga til nyfødde dyr slik at ein kan unngå unødvendige miljøendringar 3-4 veker etter fødsel. I denne tidsperioden er immunforsvaret på det lågaste. Elevane på Tomb er alltid svært ivrige i å lære meir om husdyr! I år har me mellom anna svært interesserte Vg2-elevar, som alltid er positive, lærevillige og trår til om det skulle vere nødvendig. Mange av dei har ekstra husdyr gjennom faget Prosjekt til fordjuping. Me har opplevd mykje i år (geit, sau, høne, mink, gris, storfe, hjort), og fleire opplevingar og meir kunnskap blir det nok utover våren. Tekst og foto: Per Håvar Nevland Moe Caroline Kaugerud Knutsen frå Eggedal og Elin Gjerstad frå Bamble drar ut ein NRF-kalv i samarbeid med Gøran Lind (fjøset). NRF-kyr er verdskjente for å ha lette kalvingar. Likevel hender det at me må hjelpe kua med å få ut kalven. Foto: Eilin Erlandsen, elev 2A

12 12 TIP-elevane sveiser utstyr til NM på Tomb Det kvin i spreke motorsager rundt saga nesten kvar ettermiddag no. Grove tømmerstokkar vert forvandla til skiver så flisa sprutar, medan millimeter, sekund og graders avvik vert notert og poeng berekna. Det er snart NM i skogbruksferdigheiter for ungdom på Tomb. Made in Norway by Tomb Sagene er tyske og svenske, men det øvrige utstyret er Made in Norway by Tomb. Det er heller ikkje så reint lite utstyr som trengs når rundt 100 ungdomar kjem til Tomb den 1. og 2. april for å tevle om meistertittelen i skogbruk. På motorsagkonkurransen vil i alt 25 sett med stativ av ulike slag vera i bruk medan tevlinga pågår. Noko går også på rundgang mellom skulane frå år til år. Likevel var lærarane på TIP (Teknikk og industriell produksjon tidlegare mekaniske fag) positive då dei vart spurt om å lage utstyr. I løpet av imponerande kort tid var Takk for hjelpa! NM-deltakarar (til v.), Martin Skjauff, Andebu og Per Einar Henriksen, Borre, får overrekt utstyr av Tip -elevar; Johan Horntevdt, Andebu og Ola Lund frå Sande.

13 13 utstyret sveisa i hop og lakkert i kledelig skogsgrønn farge. Den høgtidelege overrekkinga vart gjort i smia ein dag i februar. Det har fått køyrt seg skikkelig, og berre nokre få, minimale justeringar har vore nødvendige for at alt skal fungere perfekt. Det er godt å ha avdelingar som kan utfylle kvarandre og at vi kan dekke våre eigne behov ved å vera allsidige. Hjertelig takk TIP! Tekst: Lars Olav Freim. Loddet som skal nyttast til presisjonskapping mot planke. Framfor står ei fotplate som vert nytta under laserfelling. NM-deltakarar er klare til mesterskap. Frå venstre Martin Skjauff, Andebu, Therese Ommedal, Rennebu, Johan F. Anstensrud, Hobøl, Carine R. Moe, Ski, Marie Bjørbæk, Skien, Per Einar Henriksen, Borre og David Larsen, Skiptvet.

14 14 Fag-og svennebrev til de første byggfagelevene Etter to års læretid er de første byggelevene fra Tomb ferdig utdannet. De har fått sine fag -og svennebrev, ved høytidelig utdeling i Sarpsborg og Askim. Her er noen av byggfagpionerene. Fra venstre: Einar Solerød (tømrer), Alexander Karlsen (anleggsmaskinfører),john-petter Ringsby (tømrer), Tomas Hagen (tømrer), Halvdan Pedersen (tømrer) og Sebastian Lemming (tømrer) Prosjekt stabburtak Årets byggteknikkelever fordyper seg i gamle byggteknikker. Vg2-klassen har påtatt seg å berge det gamle stabburet vi har på gården. Dette er et flott, laftet bygg og viser oss et håndverk vi yngre kan strekke oss etter å lære. Gjennom flere år uten særlig vedlikehold er taket svært dårlig. Vi har nå revet dette ned og skiftet ut sperrer, utkragede reimer, uthengsperrer etc. Det skal videre legges nytt undertak med gammel teglstein. En stor jobb som vi sikkert trenger neste skoleår på å sluttføre. Campinghytter til Fangekasa Ved siden av denne krevende jobben bygger vi to store campinghytter til Fangekasa Misjonssenter i Aremark, Østfold. De som besøker bibelcampingen til sommeren, eller leser neste utgave av Tombbandet kan sjekke resultatet. Tekst og foto: Roar Johansen

15 15 DRIFTSBYGNINGER, PLANSILOER OG GJØDSELBEHOLDERE Amund Endrestøl fra Hol med bajonettsaga! Isolerte og uisolerte veggelementer i betong Plansiloer Gjødselbeholdere Spalt til ku og gris Spalteopplag og støttemurer Naturlig ventilasjon Stålbuer og stålplater Isolerte tekelementer av stål og poluretanskum Limtrekonstruksjoner Porter i stål, dører og vinduer Ved bygging av ny driftsbygning, kan BorgenBygg i tillegg til levering av produkter fra hele vårt sortiment, stå for utarbeidelse av statiske beregninger og bygningstegninger. Her tilpasser Sverre Wollf, Ås og Erland Bøhler, Sørum, en ny taksperre. Storveien 13, Postboks 54, 1806 Skiptvet Tlf.: * Faks: *

16 16 Tomb Fagskole gir variert undervisning Tomb Fagskole har hatt mye aktivitet den siste tiden og mye læring utenfor klasserommet. Her er en liten smakebit. Byggseminar Noe av det viktigste en mjølkebonde gjør i sin karriere, er å bygge nytt fjøs. Slik situasjonen er i dag med høye byggkostnader og stadig trangere økonomi, er det viktig å se på alternative løsninger. Vi deltok derfor på byggseminar i Lillestrøm hvor det var satt fokus på bruk av tre i driftsbygninger til storfe. En bredt sammensatt forsamling av byggingeniører, rådgivere, forskere, bønder, veterinærer og studenter så nærmere på kuas behov og bondens økonomi. Det ble også satt fokus på Norturas selvbyggerfjøs, som blant annet er oppført hos Ragnvald Jahr, Brandval, og som vi tidligere i vinter fikk vi besøke. Et enkelt og moderne fjøs med god fokus på økonomi. Studietur i Sverige Det er store forskjeller på organisering av den svenske og norske mjølkeproduksjonen. I uke Fagskolestudentene i melkegrava hos melkeprodusent Claes Olof Johansson, Skara. 140 melkekyr i løsdrift. Ytterligere 80 skal ha plass i et eget nybygg. Fagskolestudent Navn: Geir Ingve Øglend Alder: 22 Kommer fra: Økologisk mjølkebruk i Sandnes i Rogaland Tidligere utdanning: Svennebrev som tømrer, agronom fra Tomb Hvorfor Tomb Fagskole? Fordi jeg føler jeg trenger mer kompetansen enn agronomutdanning for å kunne drive en gård. Landbruket krever kunnskap, og jeg føler nok de offentlige læreplanene på VG3 allsidig landbruk ikke dekker kunnskapskravene til framtidas næringsdrivende bonde. Framdriftsplaner? Ingen konkrete planer, men har odelsrett på mjølkebruket hjemme. Ønsker ei framtid innenfor landbruksnæringen.

17 17 -Vi blir nå gode på storfe og driftlsledelse, sier fornøyde fagskolestudenter på Tomb. Fra venstre: Ingunn Ruud, Onsøy, Silje Hegnastykket, Bø i Telemark, Tone Ødegård, Modum, Stig M. Brøste, Rauma, Mikael Olmhus, Sør-Aurdal, Geir Ingve Øglend, Sandnes og Knut Johan Singstad, Hemne. 11 reiste vi til Sverige for å se nærmere på dette. Vi fikk blant annet besøke Hamra, gården til DeLaval, hvor robot ble et stort tema. Vi var i tillegg innom Freja Husdjur, Svensk mjølk og Viking Genetics. Det ble også en del gardsbesøk, hvor vi fikk se flere bruk i utvikling, og som så sitt potensial i å satse på storfe. Eksamensoppgave Vi har startet opp med eksamensoppgaven vår i fagmodulen storfe. De fleste har valgt å jobbe individuelt, mens noen også har valgt å jobbe i par. Eksamen skal bestå av et skriftlig produkt som er valgt av student/studentene selv. Eksempler på oppgaver er kalveoppstalling, utvidelse av mjølkeproduksjon og fullfôr. Den skriftlige delen skal leveres innen utgangen av mai, i juni skal vi forsvare oppgaven muntlig. Tekst: Fagskoleklassen Foto: Stig Brøste - student Be om skolebrosjyre eller se tlf: eller post@tomb.no Innhold storfehold Fôring og stell av melkeku Hus til melkekyr Melkekvalitet, melking og jurhelse Avl, fruktbarhet, helse og velferd Rekruttering og kjøttproduksjon på storfe Innhold driftsledelse i landbruk Økonomistyring Organisasjon og ledelse Markedsføring Opptakskrav 3-årig videregående skole eller tilsvarende. Det forutsettes kunnskap innenfor agronomi, tilsvarende agronomutdanning. TOMB FAGSKOLE Søknadsskjema Søknadsfrist: 1. mai Søknad om studieplass sendes på eget søknadsskjema som finnes på se Fagskole. Søknadsskjema kan også fås ved henvendelse til Tomb: post@tomb.no Ta gjerne kontakt med Tomb for mer informasjon. Stipend og lån Studiet gir rettighet til stipend og lån i Lånekassen. Se lanekassen.no Søknadsfrist 1. mai.

18 18 Kjøretøy ble et vendepunkt i livet for Odd Magnus Mekanikk var drømmen til Odd Magnus Wallmann, men ville han mestre det? Med lese- og skrivevansker gjennom hele grunnskolen, konsentrasjonsvansker og i tillegg opplevelser med mobbing, var det ikke mye selvtillit igjen da han skulle forsøke å stake ut en yrkesvei. En veileder ved ungdomsskolen på Manstad i Onsøy hvor han var elev, tenkte at på Tomb ville noen se Odd Magnus og hjalp ham med søknad til skolen. Han ble tatt opp som elev i Teknikk Annonse og industriell Tomb produksjon bladet (TIP) FARMI Tømmerkraner og hengere Med eller uten drift Odd Magnus Wallmann på sin nye arbeidsplass. Her i samtale med sin arbeidsgiver, Kjell Røhr i Høyden Bil- og Båtelektro, og lærer på Tomb i kjøretøy, Kåre Øistein Høie. AB Landbruk 1739 Borgenhaugen under særskilte vilkår, en egen opptakskategori for elever som for eksempel har større leseog skrivevansker. Dette skulle bli et vendepunkt for Odd Magnus. I Vg2 tok det for alvor tok av -Det skjedde noe i løpet av de to årene på Tomb, sier Odd Magnus. -For det første trivdes jeg, for det andre var det ingen som mobbet meg mer, og for det tredje hadde jeg endelig fått fag som interesserte meg, nemlig mekanikk. I 1. klasse fikk jeg mer grunnleggende kunnskap, og det var greit nok, men det var da jeg kom i 2. klasse det for alvor tok av. Dette året er mer rettet mot kjøretøy, og vi fikk også anledning til å ha med vår egen bil, den var en av våre læringsarenaer. Egen bil som læringsarena Odd Magnus hadde med sin egen Ford Escort XR3i, forresten en cabriolet 84-modell, og lærte mye gjennom å mekke sin egen bil. Motoren trengte overhaling, og han plukka den i biter og satte den sammen igjen. Han bytta lager, skifta drivverk og gjorde mye annet. Du skjønner, jeg hadde lærere som veiledet og underviste så bra, sier Odd Magnus. Olav Barmen og Kåre Øistein Høie var hans lærere. Læringskurven gikk bare en vei; bratt oppover. Fem til eksamen - Jeg fikk gode karakterer i programfagene, særlig elektro, forteller Odd Magnus. -Til eksamen gjorde jeg det veldig bra, jeg fikk en femmer! -Egentlig har jeg interessert meg for dette helt siden jeg var liten; jeg har prøvet og feilet

19 19 og prøvet om igjen. Men allmennfagene har ikke vært så enkle, og det var de heller ikke på Tomb. Jeg har hatt lese- og skrivevansker gjennom hele grunnskolen, konsentrasjonsvansker og i tillegg opplevelser med mobbing, og derfor var jeg spent da jeg skulle inn i videregående. Stortrives som lærling Men nå har jeg fått meg lærlingjobb, og jeg stortrives! Odd Magnus forteller at han var sent ute på lærlingmarkedet, men så, rett før han skulle slutte på Tomb, var han utplassert i en bedrift en uke, og dermed var det gjort. Høyda Bil- og Båtelektro i Moss ville veldig gjerne ha ham tilbake som lærling. Her er det godt arbeidsmiljø, og jeg gleder meg til å reise på arbeid hver dag, forteller Odd Magnus. Arbeidet består bl.a. i å feilsøke, bytte komponenter, ettermontere f eks. motorvarmere osv. Gjesteforeleser på Tomb -Nå har lærerne invitert meg som gjesteforeleser i datakommunikasjon på nye biler, og det gleder jeg meg til! For til Tomb vil jeg gjerne tilbake, der fikk jeg mange gode opplevelser, og det er én stor opplevelse jeg vil huske hele livet; skoleturen til Ecuador. Jeg skulle gjerne ha reist tilbake dit, sier Odd Magnus i sin avsluttende replikk. Foto: Tormod Gaustad PROFESJONELT VERKTØY FOR SKOG PARK OG HAGE JONSERED FR 2111 JONSERED LT 2117 JONSERED LM 2153 MD Jonsered profesjonelle gressmaskiner er utviklet med tanke på driftsikkerhet, effektivitet og brukerkomfort. Frontridere, traktorer og gressklippere leveres i en rekke modeller. JONSERED FC 2145 S JONSERED CS 2152 JONSERED BC 2145 Skogsrydderne, Jonsered FC 2145 S og BC 2145, er to spesialmaskiner for skogsryddning, med kort rigg, tommelgass og akselerasjonsrask motor. FC 2145 S har også dekompressjonsventil og katalysator WHY STAY ORDINARY. Odd Magnus Wallmann gir Kåre Øistein Høie et innblikk i sitt arbeidsfelt. Jonsered Divisjon av Electrolux Motor AS Postboks 200, 1541 Vestby. Tlf Faks jonsered.no

20 20 Tomb-agronomene hvor er de? Fire Tombagronomer har satset på samdrift Marita og Fredrik. I Spydeberg er det mange Tomb-agronomer. Fire av dem, to par, har funnet en felles løsning; samdriftsfjøs. Men det startet med felles løsninger for to av dem lenger tilbake i tid. Hans Christian Fremmedgård og Fredrik Bjerke har vært kamerater siden guttedagene. Da de skulle velge yrkesvei, valgte de det samme; tømreryrket. Begge valgte de et avbrekk i snekkerkarrieren og tenkte at Tomb kunne være et litt annerledes år. Begge traff hver sin kjæreste på Tomb, og begge fikk muligheten til å ta over hver sin hjemgård. Til slutt endte det høsten 2008 opp i fellesfjøs. På Tomb fikk vi fokuset på landbruk Egentlig begynte fjøsplanleggingen på Tomb, selv om de i utgangspunktet ikke hadde tenkt så langt. Vi skulle bare ha et positivt avbrekk i snekkerhverdagen vår og tenkte at Tomb var et fint alternativ, da ville vi i tillegg få med oss mye faglig, forteller Hans Christian. Men det ble mer enn et avbrekk. Det er egentlig Tomb som har ansvaret for at det ble bønder ut av oss. Sjøl om vi begge kommer fra gård, er ingen av oss odelsgutter, og det var ingen selvfølge at det var vi som skulle ta over. På Tomb var det fokus på landbruk. Her ble vi inspirert og motivert. Det var studieturer til både den ene og andre produsenten som hadde satset, og vi ble faglig beriket hele tiden, sier Fredrik Bjerke. -Og det var da hele planleggingen av et fellesfjøs startet, som en litt fjern drøm kanskje, men allikevel realistisk nok, bemerker Hans Christian. Lysten til å ta over hjemgårdene ble etter hvert større og større. Samdrift Ikke ble det bare faglig fokus dette året, men også fokus på kjærligheta. Det ble et ekstra bonusår for flere. Fredrik og Marita (Solberg) traff hverandre i samme klasse, mens Hans Christian og Silje (Amlien) fant hverandre etter skoletid. Silje fulgte det treårige naturbrukstilbudet. Agronomkompetansen er dermed på plass når de i dag står sammen om et nytt fjøs. Marita og Silje fortsatte imidlertid i tiden etter Tomb på andre studiesteder. Marita studerer teologi, mens Silje har utdannet seg til lærer. Nytt fjøs Høsten 2008 stod langtidsprosjektet ferdig, et løsdriftfjøs på 1000 kvm, med 80 melkekuer og 30 småkalv. - Melkerobot er også en del av løsningen, sammen med et kjørbart fôrbrett på den ene langveggen av bygget, forteller Hans