Spillereglene. Dommertegn. Fortolkninger til Spillereglene. Reglement for innbytterommet. Retningslinjer for spillebanen og målene

Transkript

1 Norges Håndballforbund Copyright NHF 2006 Spillereglene Dommertegn Fortolkninger til Spillereglene Reglement for innbytterommet Retningslinjer for spillebanen og målene Regler for kamper med utviklingshemmete Spilleregler for Minihåndball og 6'er håndball

2 2 Norsk oversettelse/redigering: Terje Anthonsen Roy Eric Moen Erlend Aam Einar Møllergård

3 Innholdsfortegnelse 3 Side Spillereglene, dommertegn, fortolkninger, reglementet for innbytterommet og retningslinjer for spillebanen 1 89 Forord 4 Regel 1 - Spillebanen 5 9 Regel 2 - Spilletiden, sluttsignalet og time-out Regel 3 - Ballen 15 Regel 4 - Laget, innbytte, utstyr Regel 5 - Målvakten Regel 6 - Målfeltet Regel 7 - Spill av ballen, passivt spill Regel 8 - Forhold til motspiller og usportslig opptreden Regel 9 - Mål Regel 10 - Avkast 33 Regel 11 - Innkast 34 Regel 12 - Utkast 35 Regel 13 - Frikast Regel 14-7m-kast Regel 15 - Kastenes utførelse (avkast, innkast, utkast, frikast og 7m-kast) Regel 16 - Bestrafning Regel 17 - Dommerne Regel 18 - Sekretæren og tidtakeren 55 Dommertegn Fortolkninger til Spillereglene Reglement for innbytterommet Retningslinjer for spillebanen og målene Regler for kamper med utviklingshemmete Spilleregler for Minihåndball og 6'er håndball

4 Forord 4 Disse spillereglene gjelder som de offisielle og eneste spilleregler for håndball. Spillereglene har basis i IHF regelverk pr. 1. august 2005 Spillereglene, kommentarene, dommertegnene, fortolkningene av spillereglene, og reglementet for innbytterommet, er alle deler av det overordnete regelverket. Dette gjelder ikke for retningslinjene for spillebanen og målene. Disse er bare tatt med i Spillereglene for å gjøre dem lettere tilgjengelige. Bemerk For enkelhets skyld bruker vi i denne regelboken bare hankjønn i omtalen av spillere, ledere, dommere og andre personer. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at reglene er like for både mannlige og kvinnelige personer. Dette gjelder ikke størrelsen på ballen.

5 Regel 1 Spillebanen Spillebanen (figur 1) er et 40 meter langt og 20 meter bredt rektangel som omfatter et spillefelt og to målfelt (1.4 og 6). Langsidene kalles sidelinjer, kortsidene kalles kortlinjer. Linjene mellom målstengene kalles mållinjer. Spillebanen bør ha en sikkerhetssone på 1 meter utenfor sidelinjene og 2 meter bak kortlinjene Spillebanens beskaffenhet må ikke forandres til fordel for ett av lagene. 1.2 Målet (figur 2a og 2b) står midt på kortlinjen. Det skal være solid fastgjort og innvendig være 2 meter høyt og 3 meter bredt. De to målstolpene skal være forbundet med en tverrligger og deres bakkant skal være i flukt med mållinjens bakre kant. Målstolpen og tverrliggeren skal være av samme materiale (f.eks. tre, lettmetall, kunststoff) og være kvadratiske (åtte cm). Målene skal på de tre sidene som er synlige fra spillebanen, ha to farger som effektivt skiller seg fra hverandre og fra bakgrunnen. Målet skal være forsynt med et fangnett som er opphengt slik at en ball som kastes i mål, ikke straks stusser ut igjen. 1.3 Alle linjer på spillebanen tilhører de felt de avgrenser og skal skille seg tydelig i farge fra underlaget. De skal være 5 cm brede, unntatt mållinjen (se figur 2a) som er 8 cm bred. Linjer som skiller de ulike deler av banen kan bli erstattet av fargeforskjeller (for eksempel spillefeltet i forhold til målfeltet og spillebanen i forhold til utenfor banen ). 1.4 Foran hvert mål er det et målfelt (6). Målfeltet dannes ved at det midt foran mål i en avstand av 6 meter fra mållinjen og parallelt med den, trekkes en 3 meter lang linje som på begge sider forbindes med to kvartsirkler med radius 6 meter og med sentrum i målstolpenes bakre, innvendige hjørner (figur 2). Linjen som avgrenser målfeltet kalles målfeltlinje.

6 6 1.5 Frikastlinjen, 9m-linjen, skal være stiplet og trekkes parallelt med målfeltlinjen i en avstand av 3 meter fra denne. Både de stiplete linjene og avstanden mellom dem skal være 15 cm lange (figur 1) m-linjen er en 1 meter lang linje trukket midt foran mål, parallelt med mållinjen, i en avstand av 7 meter fra mållinjens bakre kant (figur 1). 1.7 Begrensningslinjen for målvakten, 4m-linjen, er en 15 cm lang linje trukket midt foran mål, parallelt med mållinjen og i en avstand av 4 meter fra mållinjens bakre kant (figur 1). 1.8 Midtlinjen forbinder begge sidelinjenes midtpunkt (figur 1 og 3). 1.9 Innbyttelinjene (en del av sidelinjen) begrenses på begge sider av midtlinjen med 15 cm lange linjer som trekkes inn på spillebanen, vinkelrett på sidelinjene, i en avstand av 4,5 meter fra midtlinjen. Begge begrensningslinjene forlenges med en hjelpelinje på 15 cm fra sidelinjen ut av spillebanen (figur 1 og 3). Flere tekniske detaljer vedrørende spillebanen og målene finnes i kapittel Retningslinjer for spillebanen og målene som starter på side 85.

7 Figur 1: Spillebanen 7 Spillebanen: Se også figur 5 (side 95) Målene er angitt i cm

8 Figur 2a: Målet 8

9 Figur 2b: Målet (sett fra siden) 9 Figur 3: Innbyttelinjer og innbytterom Bordet for tidtaker og sekretær, og benkene for innbyttere og ledere må være plassert slik at tidtaker/sekretær/nhf-delegat kan se innbyttelinjene. Bordet bør være plassert nærmere sidelinjen enn innbytterbenkene, men likevel med minst 50 cm avstand. (Anbefalt størrelse på bordet er 3 x 0,7 m og uten noen oppbygd kant som kan hindre sikten). Maksimal bordlengde er 4 meter.

10 10 Regel 2 Spilletiden, sluttsignalet og time-out Spilletiden 2.1 Spilletiden for kvinner og menn er 2 x 30 min. med 10 min. pause. Kommentar (NHF): Spilletiden for de aldersbestemte klasser fastsettes av Forbundsstyret og gjengis hvert år i «Håndballsesongen» og på NHFs hjemmesider: I turneringer kan det benyttes kortere spilletider. Regionale/lokale bestemmelser kan forekomme. Disse finnes i regionale håndbøker. Aldersgrensene regnes fra 1. januar i det kalenderåret sesongen begynner (NHF kampreglement ). 2.2 Dersom en uavgjort kamp skal avgjøres, skal det etter 5 minutters pause spilles ekstraomganger etter at det på nytt er foretatt loddtrekning om banehalvdel eller avkast. Spilletiden for et sett av ekstraomganger er for alle lag 2 x 5 minutter med sidebytte og 1 minutts pause. Dersom resultatet etter disse ekstraomgangene fremdeles er uavgjort, skal det etter en pause på fem minutter og ny loddtrekning, spilles to nye ekstraomganger à 5 minutter, også denne gangen med sidebytte og 1 minutts pause. Er resultatet fortsatt uavgjort, bestemmer reglementet for vedkommende arrangement det videre forløp. Kommentar: Om dette tilsier bruk av 7m-kast for å kåre en vinner, skal følgende prosedyre benyttes. Alle spillere som ikke er utvist, diskvalifisert eller utelukket ved spilletidens utløp, har rett til å delta. Hvert lag nominerer fem spillere. Disse fem spillerne fra hvert lag skyter sine 7m-kast annenhver gang. Under denne

11 11 delen av konkurransen kan ikke noen av de fem nominerte spillerne byttes ut. Lagene har hele tiden anledning til å bytte målvakt blant de spillerne som har rett til å delta i konkurransen og alle spillerne kan delta både som skyttere og målvakter. Dommerne bestemmer i hvilken ende av banen 7m-konkurransen skal finne sted. Lagene trekker om hvilket lag som skal skyte først. Rekke-- følgen er motsatt om konkurransen må fortsette etter at de første fem spillerne har skutt. I tilfelle av en slik fortsettelse, skal hvert av lagene igjen nominere fem skyttere. Alle, noen eller ingen av dem som skjøt de første fem 7m-kastene kan nå bli nominert som skyttere. På denne måten nomineres også de følgende nødvendige omganger av 7m-konkurransen. Men nå er konkurransen avgjort så snart ett av lagene har scoret flere mål enn det andre ved samme antall kast. Spillere kan bli diskvalifisert fra å delta videre i 7m-konkurransen om de begår en grov eller gjentatt usportslig opptreden (16.13). Om en slik diskvalifikasjon skjer etter at spilleren er nominert som skytter, må laget nominere en annen spiller. Sluttsignalet 2.3 Spilletiden begynner med dommerens signal for avkast og slutter med et automatisk sluttsignal fra det offisielle tidtakeranlegget eller med tidtakerens sluttsignal. Skulle et slikt signal ikke komme, blåser dommeren for å markere at spilletiden er over (17.9). Kommentar: Om ikke en veggklokke med automatisk sluttsignal kan benyttes som offisielt kampur (veggklokken kan bare benyttes dersom den kan betjenes fra tidtakerbordet og er synlig derfra), skal tidtakeren benytte en bordklokke og selv gi sluttsignalet når tiden er ute (18.2, 2. avsnitt). 2.4 Regelbrudd og usportslig opptreden som ble begått før eller samtidig med sluttsignalet (for halvtid, kampslutt eller eventuelle ekstraomganger), skal bestraffes av dommerne selv

12 12 om dette ikke kan gjøres før etter at signalet er gitt. Når det umiddelbare resultat av et nødvendig frikast/7m-kast (unntatt frikast beskrevet i 13.4) er konstatert, avsluttes spillet med dommerens signal (se også Fortolkning nr. 1). Lyder signalet for slutt på en omgang, en ekstraomgang eller kampslutt ved utførelsen av et frikast/7m-kast eller umiddelbart etter at ballen har forlatt kasterens hånd, må dette kastet tas på nytt. Det umiddelbare resultat av dette nye kast må avventes før dommerne blåser av kampen. 2.5 For frikast, eller frikast som skal tas på nytt etter 2.4, gjelder spesielle bestemmelser for spillernes posisjoner og innbyttemuligheter. I motsetning til den normale fleksibiliteten i innbyttemuligheten (4.4), er det bare det laget som skal ta frikastet som har anledning til å gjøre spillerbytte begrenset til én spiller. Forseelser mot denne regelen bestraffes etter 4.5, 1. setning. I tillegg må de øvrige spillerne på det laget som skal ta frikastet være plassert minst tre meter unna kasteren og i tillegg utenfor frikastlinja (13.7, 15.6 og Fortolkning nr. 1). Posisjonen til forsvarsspillerne er beskrevet i Regelbrudd eller usportslig opptreden som begås av spillere eller ledere under utførelsen av de kastene som er beskrevet i 2.5, kan bestraffes med henvisning til 2.4. Et regelbrudd ved utførelsen av et frikast, beskrevet i 2.5, kan ikke føre til et nytt frikast i motsatt retning. 2.7 Om dommerne konstaterer at tidtaker har gitt sluttsignalet for tidlig (for første omgang, kampslutt eller ekstraomganger), må de beholde spillerne på banen og få spilt den resterende spilletiden. I dette tilfellet skal det laget som var i besittelse av ballen i det øyeblikk spillet ble for tidlig avbrutt, sette spillet gang igjen. Om ballen ikke var i spill, settes kampen i gang igjen med det kastet som svarer til situasjonen. Om den var i spill,

13 13 men ingen av lagene var i besittelse av ballen, blir spillet satt i gang igjen med frikast i henhold til 13.4a-b. Om første omgang er avsluttet for seint, må andre omgang forkortes tilsvarende. Om andre omgang er avsluttet for seint, er det ikke mulig for dommerne å endre noe. Dette gjelder også for ekstraomgangene. Time-out 2.8 Time-out er obligatorisk når: a) en utvisning, diskvalifikasjon, eller utelukkelse er idømt; b) en lags time-out er tildelt; c) det kommer et fløytesignal fra tidtaker eller NHF-delegaten; d) en samtale mellom dommerne er nødvendig med henvisning til Time-out blir normalt også gitt i flere andre situasjoner, avhengig av øvrige omstendigheter (se Fortolkning nr. 2). Forseelser under en time-out har de samme konsekvenser som forseelser i spilletiden (se 4.4, siste avsnitt og 16.13, 1. avsnitt). 2.9 I prinsippet bestemmer dommerne når kampuret skal stoppes og startes i forbindelse med time-out. Tiden stoppes når dommerne blåser tre korte støt i fløyta og viser tidtakeren Dommertegn nr. 16. Likevel, i forbindelse med obligatoriske time-out forårsaket av at kampen er blitt avbrutt fordi tidtaker eller delegat (2.8 b-c) har gitt fløytesignal, skal tidtakeren stoppe klokken samtidig med fløytesignalet og ikke vente på tegn fra dommerne. Etter en time-out må spilletiden alltid settes i gang igjen med fløytesignal (15.5b).

14 14 Kommentar: Et fløytesignal fra tidtaker eller delegat stopper kampen. Derfor vil, selv om ikke dommerne (eller spillerne) umiddelbart oppdager dette, alle hendelser, unntatt en eventuell progressiv bestrafning, bli gjort ugyldige. Dette betyr blant annet at om et mål er scoret etter signalet fra tidtaker/delegat, skal målet ikke godkjennes heller ikke om avkast er tatt (9:2). Kampen skal settes i gang igjen med det kastet som situasjonen skulle tilsi da kampen ble avbrutt Hvert lag har rett til å be om og få tildelt en ett-minutts lags time-out i hver av kampens ordinære omganger, men altså ikke i eventuelle ekstraomganger. (Fortolkning nr. 3).

15 Regel 3 Ballen Ballen skal være rund og overflaten skal bestå av lær eller kunststoff. Overflaten må ikke være skinnende eller glatt (17.3). 3.2 Ballen skal for mannlige spillere (senior ned til og med G16) ved kampens begynnelse ha en omkrets på cm og veie gram. For kvinnelige spillere (senior og ned til og med J16) skal ballen ved kampens begynnelse ha en omkrets på cm og veie gram. Kommentar: I offisielle internasjonale kamper og landskamper skal ballen være forsynt med IHFs offisielle godkjenningsmerke og kriteriene beskrevet i IHFs Ballreglement. Kommentar (NHF): For øvrige ballstørrelser henvises til NHFs hjemmeside administrative bestemmelser, i tillegg til de ulike arrangementenes reglement. 3.3 Til hver kamp må det være minst to reglementerte baller til disposisjon. Reserveballen må være slik plassert på tidtakerbordet at den umiddelbart kan settes i spill om dommerne forlanger det. 3.4 Dommerne bestemmer når reserveballen skal benyttes. Om en slik situasjon oppstår, skal dommerne, for å begrense spilleavbruddet og forhindre en unødvendig time-out, raskest mulig sørge for å få ballen i spill.

16 16 Regel 4 Laget, innbytte og utstyr Laget 4.1 Et lag består av inntil 14 spillere. Bare sju spillere kan være på banen til samme tid. De øvrige betegnes som innbyttere. Under hele kampen må laget ha en spiller som det tydelig går fram er målvakt. Denne spilleren kan når som helst bli utespiller. På samme måte kan en utespiller når som helst gjennom kampen bli målvakt (se likevel 4.4 og 4.7). Til kampstart må et lag stille med minst fem spillere på spillebanen. Antallet spillere på et lag kan økes inntil maksimum 14 i løpet av kampen medregnet ekstraomganger. Kommentar (NHF): For NHF/Region-arrangementer, kan det finnes andre forutsetninger beskrevet i det enkelte arrangementets regelverk. Synker antall spillere på et lag til under fem, kan spillet fortsette. Det er opp til dommerne å avgjøre om en kamp skal avbrytes før spilletiden er ute (17.12). 4.2 Et lag kan ha inntil fire ledere i innbytterommet som skal være påført kamprapporten. Ingen av disse lederne kan bli byttet ut i løpet av kampen. Alle lag skal til enhver tid ha en lagsansvarlig. Bare han har anledning til å henvende seg til tidtaker/sekretær eller NHF-delegat og i spesielle tilfeller til dommerne. (Se likevel Fortolkning nr. 3 Lags time-out). I prinsippet har ingen av lederne anledning til å betre spillebanen under kampen. Forseelse mot denne regelen er å straffe som usportslig opptreden (8.4, 16.1c, 16.3d og 16.6a), og kampen blir satt i gang igjen med frikast til motstanderne (13.1a-b; se likevel, Fortolkning nr. 9). Den lagsansvarlige skal forsikre seg om at det ved kampstart, ikke er andre personer enn de påførte lederne

17 17 (maksimalt 4) og de spillerne som har rett til å delta i kampen (4.3), som er til stede i innbytterommet. Brudd på denne regelen fører til progressiv bestrafning av den lagsansvarlige (16.1c, 16.3d og 16.6a). 4.3 En spiller eller en leder er deltakerberettiget når han er til stede ved kampens begynnelse og er oppført i kamprapporten. Spillere og ledere som kommer til etter at kampen er begynt, må melde seg for tidtaker/sekretær og bli påført kamp rapporten for å være deltakerberettiget. En deltakerberettiget spiller kan når som helst tre inn i spillet over sitt lags innbyttelinje (4.4 og 4.6). Den lagsansvarlige har ansvaret om en ikke deltakerberettiget spiller betrer spillebanen. Brudd på denne regel bestraffes som usportslig opptreden av lagsansvarlig (13.1a-b, 16.1c, 16.3d og 16.6a. Se Fortolkninger nr. 9). Spillerbytte 4.4 Innbyttere kan når som helst og gjentatte ganger settes inn under spillets gang (se likevel 2.5) uten melding til sekretær/tidtaker, forutsatt at den spiller som skal erstattes har forlatt spillebanen (4.5). Spillere som er involvert i et bytte, kan bare forlate eller betre spillebanen over eget lags innbyttelinje (4.5). Denne regelen gjelder også målvakten (se i tillegg 4.7 og 14.10). Reglene for inn- og uttreden av spillebanen gjelder også under en time-out (unntatt i forbindelse med lags time-out). Kommentar: Reglementet for innbytterommet er laget for å sikre at ingen drar fordeler av feil innbytte. Det er imidlertid ikke laget for å gi bestrafning i andre tilfeller hvor det ikke er snakk om innbytte, men et harmløst skritt utenfor linjen for å hente et håndkle eller enn vannflaske. Eller når en utvist spiller på en sportslig måte forlater spillefeltet utenfor innbytterommet.

18 18 Taktisk eller ulovlig bruk av området utenfor innbytterommet er beskrevet i 7: Feil innbytte skal bestraffes med 2-minutters utvisning av den spilleren som begikk feilen. Om flere enn én spiller fra samme lag foretar feil innbytte i samme situasjon, skal bare den første spilleren som begikk feil bestraffes. Kampen settes i gang med frikast til motstanderne (13.1a-b; se likevel Fortolkning nr. 9). 4.6 Dersom en spiller utover de sju spillere laget har på spillebanen, eller en innbyttespiller uberettiget trer inn på spillebanen, skal spilleren utvises og en annen spiller må forlate spillebanen i to minutter i vedkommendes sted. Betrer en utvist spiller spillebanen under sin utvisningstid, gis spilleren ytterligere to minutters utvisning og en annen spiller må forlate spillebanen i den utviste spillers sted for resten av den første utvisningstiden. Lagsansvarlig bestemmer hvilken annen spiller som skal forlate spillebanen. Om lagsansvarlige vegrer seg for å bestemme dette, avgjør dommeren hvilken spiller som skal forlate spillebanen. I begge disse tilfellene skal kampen settes i gang med frikast til motstanderne (13.1a-b; se likevel Fortolkning nr. 9). Kommentar (NHF): En «annen spiller» som tas av spillebanen for å sone utvisningstid for den skyldige spilleren, kan i løpet av denne tiden benyttes som innbyttespiller på vanlig måte. Utvisningstiden skal i protokollen kun påføres den feilende spiller. Spilledrakter 4.7 Et lags utespillere skal bære like drakter. Disse draktene må i farge og design tydelig skille seg fra draktene til motstanderen. De spillere som settes inn som målvakter, må alle ha

19 19 spilledrakt i lik farge og som skiller seg fra begge lags utespillere samt motstanderens målvakter (17.3). 4.8 Spillerne skal på ryggen av sine trøyer ha minst 20 cm høye tall og på brystet minst 10 cm høye tall, fortrinnsvis fra 1 til 20. Spillere som både opptrer som utespillere og målvakter, må bære samme nummer i begge posisjoner. Fargen på tallene skal tydelig skille seg ut fra trøyefargen. Kommentar (NHF): I kamper i norsk serie/cup/turneringer er det tillatt at tallet på brystet er 7,5 cm høyt som et minimum. 4.9 Spillerne skal benytte idrettssko. Det er ikke tillatt for spillerne å bære noe som kan skade med- og motspillere. Dette inkluderer for eksempel all form for hode- eller ansiktsbeskyttelse, armbånd, armbåndsur, ringer, halskjeder, øresmykker, synlig piercing, briller med farlig innfatning eller uten festebånd i tillegg til alt annet som kan være farlig for spillerne (17.3). Flate ringer, små øredobber og synlig piercing kan tillates så lenge de er tildekket slik at de ikke lenger utgjør noen fare for andre spillere. Pannebånd er tillatt så lenge de er gjort av et mykt og elastisk materiale. Spillere som ikke oppfyller disse betingelsene, får ikke delta før det ureglementerte utstyret er fjernet eller rettet på Om en spiller blør eller har blod på sine klær, må han forlate spillebanen både hurtig og frivillig (som et vanlig innbytte) for å få blødningen stoppet, eventuelt sår tildekket og hud og klær renset. Spilleren har ikke anledning til å betre spillebanen igjen før dette er gjort. En spiller som ikke følger dommernes anvisninger i denne forbindelse, er å betrakte som å ha vist usportslig opptreden og skal bestraffes deretter (8.4, 16.1c og 16.3c).

20 I forbindelse med en skadet spiller, kan dommerne gi tillatelse (Dommertegn nr. 16 (time-out) og nr. 17) for to personer (4.3) fra spillerens lag til å komme inn på spillebanen under den påfølgende time-out. Disse har kun anledning til å assistere den skadde spilleren. Om flere personer kommer inn på spillebanen, skal det bestraffes som feil innbytte. Er det en spiller gjelder henvisning til 4.6 og 16.3a og i tilfelle av at det er en leder gjelder henvisning til 4.2, 16.1c, 16.3d og 16.6a. Om en person som er gitt tillatelse til å betre spillebanen for å hjelpe en skadet spiller i stedet henvender seg til sine andre spillere, motstandere eller dommere, skal dette betraktes som usportslig opptreden (16.1c, 16.3c-d og 16.6a).

21 Regel 5 Målvakten 21 Det er tillatt for målvakten: 5.1 å berøre ballen med alle deler av kroppen i forsvar av eget mål inne i målfeltet (se likevel 5.10); 5.2 å bevege seg med ballen i eget målfelt uten hensyn til noen av de begrensningene som er pålagt utespillerne (7.2-4, 7.7). Målvakten har imidlertid ikke rett til å bruke unormalt lang tid med å utføre utkastet (6.4-5, 12.2 og 15.5b); 5.3 å forlate målfeltet uten ball og delta i spillet. Målvakten er da underlagt de samme bestemmelser som utespillere. Målfeltet anses som forlatt så snart målvakten berører spillefeltet utenfor målfeltlinjen med noen del av kroppen. 5.4 å forlate målfeltet med en ball som ikke er brakt under kontroll, og spille den videre på spillefeltet. Det er ikke tillatt for målvakten: 5.5 å utsette en motspiller for fare ved forsvar av mål (8.2 og 8.5); 5.6 å forlate målfeltet med ballen under kontroll. Det fører til frikast til motstanderne (6.1, 13.1a, og 15.7, 3. avsnitt) om dommerne har blåst for utførelse av utkastet. Er det ikke blåst for utførelse av utkastet, skal utkast utføres på nytt fra målfeltet (15.7, 2. avsnitt). Se likevel de fordelsmulighetene som gis motstanderen i 15.7, 2. avsnitt, om målvakten mister ballen eller kaster den direkte til en spiller på det andre laget fra en posisjon utenfor målfeltet. 5.7 å berøre en ball som ligger eller ruller utenfor målfeltet når han selv befinner seg i målfeltet (6.1 og 13.1a);

22 å hente inn i målfeltet en ball som ligger eller ruller på spillefeltet utenfor målfeltet (6.1 og 13.1a); 5.9 å gå med ballen fra spillefeltet tilbake inn i eget målfelt (6.1 og 13.1a); 5.10 å berøre ballen med fot eller legg om ballen er i bevegelse mot spillefeltet eller ligger i målfeltet (13.1a); 5.11 ved utførelse av 7m-kast å overskride målvaktens begrensningslinje, 4m-linje, eller forlengelsen av den, før ballen har forlatt kasterens hånd (14.9). Kommentar: Så lenge målvakten har en fot på gulvet bak eller på målvaktens begrensningslinje (4m-linjen), er det tillatt å bevege den andre foten eller andre kroppsdeler i luften over denne linjen.

23 Regel 6 Målfeltet I målfeltet får bare målvakten oppholde seg (se likevel 6.3). Målfeltet, medregnet målfeltlinjen, ansees som betrådt når den berøres av en utespiller med noen del av kroppen. 6.2 Betrer en utespiller målfeltet, dømmes det: a) Utkast når en utespiller fra det angripende lag med ball betrer målfeltet eller skaffer seg en fordel ved å betre målfeltet også uten ball (12.1) b) frikast når en utespiller fra det forsvarende lag betrer målfeltet og det dermed oppnår en fordel, men uten å ødelegge en målsjanse (13.1b og Fortolkning nr. 5.1); c) 7m-kast når en utespiller fra det forsvarende lag, ved å betre målfeltet, ødelegger en klar sjanse til å score et mål (14.1a). 6.3 Å betre målfeltet, skal ikke straffes: a) når en utespiller, etter å ha spilt ballen, ikke forårsaker noen ulempe for motstanderne; b) når en utespiller, uten ball, ikke skaffer seg noen fordel; c) når en forsvarsspiller, under eller etter et forsvarsforsøk, ikke forårsaker noen ulempe for motstanderne. 6.4 Ballen betraktes som ikke å være i spill når målvakten har ballen under kontroll enten i grep eller i kontrollert stussing (12.1). Ballen må deretter settes i spill med utkast (12.2). 6.5 Ballen er fortsatt i spill om den ruller på gulvet i målfeltet. Den tilhører målvaktens lag og bare målvakten kan berøre den. Om målvakten tar opp ballen, er den ikke lenger i spill og må settes i spill igjen. Se 6.4, , men se også 6.7b). Det fører til frikast (13.1a) om en av målvaktens medspillere berører en slik, i målfeltet rullende ball, (Se for øvrig 14.1a

24 24 sammen med Fortolkning 8c). Spillet fortsetter med utkast (12.1c) om ballen blir berørt av en motstander. Ballen er ikke i spill så snart den ligger i ro i målfeltet (12.1b). Ballen tilhører målvaktens lag og bare målvakten kan berøre ballen. Målvakten må sette ballen i spill igjen med utkast (6.4 og 12.2). Se også 6.7b. Om en ball som ikke er i spill berøres av andre enn målvakten, er det fortsatt utkast (12.1, 2. avsnitt og 13.3). Det er tillatt å berøre ballen i luften over målfeltet unntatt i forbindelse med utførelse av utkast (12.2, 2.avsnitt). 6.6 Spillet skal fortsette med utkast (6.4-5) om en spiller i forsøk på å forsvare mål berører ballen slik at den ender opp hos målvakten eller blir liggende i målfeltet. 6.7 Dersom ballen blir spilt inn i eget målfelt, dømmes: a) mål om ballen går i mål; b) frikast om ballen blir liggende i målfeltet eller blir berørt av målvakten, men ikke går i mål (13.1b); c) innkast om ballen går over kortlinjen, over eller til side for mål (11.1); d) spillet fortsetter om ballen passer målfeltet og tilbake til spillefeltet uten å ha vært berørt av målvakten. 6.8 En ball som kommer fra målfeltet og ut på spillebanen igjen, er fortsatt i spill.

25 25 Regel 7 Spill av ballen og passivt spill Spill av ballen Det er tillatt: 7.1 å kaste, fange, stoppe, støte, slå og bokse ballen ved å benytte hender, armer, hode, kropp, lår eller knær. 7.2 å holde ballen i høyst tre sekunder, også når den ligger på banen. (13.1a) 7.3 å bevege seg inntil tre skritt med ballen (13.1a). Et skritt regnes som utført når: a) når en spiller som står med begge føttene på banen, løfter en fot og setter den ned igjen, eller beveger den ene foten fra ett sted til et annet; b) når en spiller berører banen med bare den ene foten, og deretter utfører et hopp på samme foten eller berører banen med den andre foten; c) når en spiller etter et hopp berører banen med bare den ene foten og deretter utfører et hopp på samme fot, eller berører banen med den andre foten; d) når en spiller etter et hopp berører banen med begge føttene samtidig og deretter løfter en fot og setter den ned igjen, eller flytter en fot fra ett sted til et annet. Kommentar: Dersom en fot flyttes fra ett sted til et annet, kan den andre foten flyttes inntil den første uten at det teller som mer enn ett skritt. 7.4 så vel på stedet som under forflytning: a) å stusse ballen én gang i gulvet (underlaget) og fange den igjen med én eller begge hender;

26 26 b) å stusse ballen gjentatte ganger med én hånd og deretter fange eller ta opp ballen med én eller begge hendene. c) å berøre ballen gjentatte ganger med én hånd slik at den ruller og deretter fange eller ta opp ballen med én eller begge hendene. Så snart spilleren holder ballen med den ene eller begge hendene, må den spilles etter høyst tre skritt eller etter tre sekunder (13.1a). Stussing av ballen begynner først når spilleren berører ballen med tillatt del av kroppen og styrer den mot gulvet. Når ballen har berørt en annen spiller, målstolpe eller tverrligger, er det tillatt på nytt å stusse og fange den igjen (Se likevel 14.6). 7.5 å føre ballen fra den ene hånden til den andre. 7.6 å spille ballen i knestående, sittende eller liggende stilling. Med dette menes at det også er lov til å utføre for eksempel et frikast fra en slik stilling så lenge bestemmelsene i 15.1 er fulgt. Det er ikke tillatt: 7.7 om ballen har vært under kontroll, å berøre ballen mer enn én gang før den har berørt gulvet, en annen spiller, målstolpene eller tverrliggeren (13.1a). NB: Feil fanging skal ikke straffes. Feil fanging foreligger når en spiller ikke har fått ballen under kontroll i forsøk på å fange eller stoppe den. 7.8 å berøre ballen med legg eller fot dersom den ikke er blitt kastet på spilleren av en motstander (13.1a-b). 7.9 Om ballen, på spillebanen, berører dommeren, går spillet videre Om en spiller med ballen under kontroll trår på utsiden av spillebanen mens ballen fortsatt er innenfor, i den hensikt å

27 27 skaffe seg en fordel i forhold til en motspiller, skal det dømmes frikast for motstanderen(13.1a). Om en spiller fra det laget med ballkontroll plasserer seg på utsiden av spillebanen uten ball, for eksempel i den hensikt å motta en pasning eller starte en løpebevegelse, skal dommerne muntlig eller på annen måte be spillerne plassere seg på spillebanen. Om spilleren ikke følger dommernes henstilling, eller om handlingen seinere blir gjentatt av det samme laget, skal dommerne gi frikast (13.1a) til det andre laget uten noen videre varsel. Passivt spill 7.11 Det er ikke tillatt å holde ballen innen eget lag uten å forsøke å angripe eller uten å utnytte foreliggende muligheter til skudd på mål. Det er heller ikke lov, gjentatt å forsinke avkast, frikast, innkast eller utkast for sitt eget lag. (se Fortolkning nr. 4). Dette betraktes som passivt spill og er å straffe med frikast imot det laget som spiller passivt - om ikke den passive tendensen opphører. (13.1a). Frikastet skal tas fra det stedet hvor ballen var da dommerne blåste for passivt spill Om dommerne oppfatter en tendens til passivt spill, skal forvarseltegnet vises (Dommertegn nr. 18). Dette gir laget med ballen en mulighet til å endre sin måte å angripe på for ikke å bli avblåst. Om laget ikke endrer måte å angripe på etter at forvarseltegnet er vist, eller ingen skudd mot mål blir løsnet, skal det dømmes frikast til fordel for det laget som ikke har ballen (se Fortolkning nr. 4). I spesielle situasjoner kan dommerne dømme direkte for passivt spill uten at forvarseltegnet er vist. For eksempel om en spiller bevisst unnlater å benytte en klar målsjanse.

28 28 Regel 8 Forholdet til motspiller og usportslig opptreden 8.1 Det er tillatt: a) å benytte armer og hender for å blokkere skudd eller for å komme i besittelse av ballen; b) med åpen hånd å spille ballen fra en motspiller fra hvilken som helst side; c) å stenge en motspiller med kroppen, også når denne ikke er i besittelse av ballen; d) forfra med bøyde armer å søke kroppskontakt med motspiller for å kontrollere og følge han. 8.2 Det er ikke tillatt: a) med én hånd eller begge hendene å rykke eller å slå bort en ball som en motspiller holder i grep; b) å stenge eller hindre en motspiller med armer, hender eller bein; c) å løpe på eller hoppe på, dytte, omklamre eller holde fast (kropp eller spilledrakt) en motspiller; d) på annen måte å utsette en motspiller (med eller uten ball) for fare. 8.3 Brudd på 8.2 kan oppstå under kamp om ballen, men der hvor handlingen overveiende eller utelukkende er rettet mot motspilleren og ikke ballen, skal den skyldige spiller bestraffes med progressiv bestrafning. Med progressiv inngripen menes at forseelsen ikke er av den art at det bare skal dømmes frikast eller 7m-kast. Det vil si at forseelsen ikke kan betraktes som en situasjon hvor det bare er kamp om ballen. Den regeltekniske delen av progressiv bestrafning starter med advarsel (16.1b) og forsetter med stadig strengere bestrafning (16.3b og 16.6f).

29 29 Usportslig opptreden skal også bestraffes progressivt med henvisning til 16.1c, 16.3c og 16.6f. Som beskrevet i 16.3, kommentar, har dommerne rett til å gi en direkte 2 min. utvisning eller mer, selv om spilleren ikke på forhånd har fått noen advarsel. 8.4 Fysisk og verbal opptreden som ikke kan sees i sammenheng med god sportsånd, er å betrakte som usportslig opptreden. (Eksempler er beskrevet i Fortolkning nr. 5). Dette omfatter både spillere og ledere både på og utenfor banen. Progressiv inngripen kommer også til anvendelse i forbindelse med usportslig opptreden (16.1c, 16.3c-d og 16.6a). 8.5 En spiller som utsetter en motstander for helsemessig fare skal diskvalifiseres (16.6b), spesielt om han: a) fra siden eller bakfra, enten slår eller drar i kastarmen til en motspiller som er i ferd med å utføre et kast eller en pasning; b) utfører en aksjon som resulterer i at en motspiller blir truffet i hode, hals eller nakke; c) med overlegg, med fot, kne eller på annen måte treffer en motspiller (herunder også beinkrok); d) dytter en motspiller som er i løp eller hopp, eller angriper på en slik måte at motspilleren mister sin kroppskontroll. Dette gjelder også målvakten i forbindelse med en kontring fra motstanderne; e) treffer en forsvarende spiller i hodet med ballen når et frikast utføres som skudd direkte mot mål. På samme måte om målvakt blir truffet i hodet i forbindelse med et 7mkast. I begge tilfeller må dommerne være overbevist om at forsvarsspilleren/målvakten ikke beveget seg.

30 30 Kommentarer: Det er grunn til å være oppmerksom på at også en liten fysisk kontakt kan være særdeles farlig og volde alvorlig skade om timingen er slik at motstanderen er forsvarsløs og ikke oppmerksom på at noe kan komme til å hende. Det er muligheten for skade, og ikke den uskyldige kroppskontakten som skal danne grunnlag for dommernes vurdering av diskvalifikasjon. 8.6 Grov usportslig opptreden av en spiller eller en leder, på eller utenfor banen (se eksempler i Fortolkning nr. 6) skal bestraffes med diskvalifikasjon (16.6c). 8.7 En spiller som er skyldig i voldsomheter i løpet av spilletiden skal utelukkes ( ). Voldsomheter utenfor spilletiden (16.13) bestraffes med diskvalifikasjon (16.6d og 16.14b). En leder som begår en voldsomhet skal diskvalifiseres (16.6e). Kommentar: Voldsomheter er, for bruk i disse Spillereglene, betegnelse for bevisste, særlig sterke, regelstridige fysiske påvirkninger på en annens kropp (spiller, dommer, tidtaker, sekretær, leder, delegat eller tilskuer osv.). Handlingen er med andre ord ikke noen refleks, men et resultat av en hensynsløs opptreden. Å spytte etter noen, og å treffe, likestilles med voldsomhet. 8:8 Forseelser mot fører til 7m-kast til motstanderne (14.1), om forseelsen direkte eller indirekte ødelegger en klar sjanse til å lage mål. I alle andre tilfeller fører forseelsen til et frikast for motstanderne (se 13.1a-b i tillegg til 13.2 og 13.3).

31 Regel 9 Mål Mål er gjort når hele ballen helt har passert mållinjen (figur 4), dersom ikke kasteren, en medspiller eller en av lagets ledere har begått regelbrudd før eller under kastet. Måldommeren godkjenner målet gjennom å blåse to korte støt i sin fløyte og vise Dommertegn nr. 12. Går ballen i mål, selv om en forsvarsspiller har forsøkt å hindre dette ved å begå regelbrudd, dømmes mål. Har dommerne, tidtakeren eller NHF-delegaten avbrutt spillet før hele ballen har passert mållinjen, skal det ikke dømmes mål. Et mål gjort av forsvarende lag, regnes alltid som mål, unntatt ved utkast (12.2, 2. avsnitt) Kommentar: Dersom en ball hindres i å gå i mål av noen/noe som ikke har med spillet å gjøre (vakter, tilskuer e.l.), dømmes mål - selv om ballen ikke har passert mållinjen. Dette under forutsetning av at dommerne er overbevist om at ballen ville gått i mål om den ikke hadde blitt hindret. 9.2 Når dommerne har dømt mål og gitt signal for avkast, kan målet ikke lenger annulleres. (Se likevel 2.9, kommentar). Kommer sluttsignal etter at mål er gjort, men før det er tatt avkast, skal dommerne tydelig godkjenne målet, men uten at avkastet blir tatt. Kommentar: Et mål skal angis på måltavlen så fort det er godkjent av dommerne. 9.3 Det lag som har oppnådd flere mål enn det andre, har vunnet kampen. Har begge lag oppnådd like mange mål, eller det ikke er oppnådd noen mål, er kampen uavgjort (2.2).

32 Figur 4: Mål 32

33 Regel 10 Avkast Ved kampstart tas avkast av det laget som vant loddtrekningen og valgte ballen. Motstanderne har da rett til å velge banehalvdel. Om det laget som vant loddtrekningen, velger banehalvdel, skal motstanderne starte med avkast. Foran 2. omgang skal lagene skifte side. 2. omgang starter med avkast til det laget som ikke hadde avkast ved kampstart. Ny loddtrekning foretas foran eventuelle sett (2x5 min.) av ekstraomganger. (10.1 gjelder også hvert sett ekstraomganger) Når mål er gjort, skal det laget som har fått målet mot seg, ta avkast (se likevel 9.2, 2. avsnitt) Avkastet skal tas fra banens midtpunkt (med en toleranse på 1,5 meter til hver side) og kan gå i hvilken som helst retning. Dommeren gir fløytesignal for avkastet som deretter må være utført i løpet av 3 sekunder (13.1a og 15.7, 3. avsnitt). Spilleren som tar avkastet må stå med én fot på midtlinjen, og den andre på eller bak midtlinjen (15.6) til ballen har forlatt hans hånd (13.1a og 15.7, 3. avsnitt). (Se i tillegg Fortolkning nr. 7). Medspillerne har anledning til å krysse midtlinjen så snart dommeren har gitt fløytesignal for avkastet (15.6) Ved starten på hver omgang (og eventuelle ekstraomganger) må alle spillerne befinne seg på sin egen banehalvdel. Ved avkast etter et mål, kan motspillere oppholde seg på begge banehalvdeler. I begge tilfeller må motspillere befinne seg minst 3 meter fra spilleren som tar avkast (15.4 og Fortolkning nr. 5.2b).

34 Regel 11 Innkast Innkast dømmes når ballen helt har passert sidelinjen eller når den har passert kortlinjen, over eller til side for mål, og sist ble berørt av en utespiller fra det forsvarende lag. Innkast dømmes også når ballen har truffet taket eller nedheng over spillebanen Innkast utføres, uten forutgående fløytesignal, (se likevel 15.5b), av det lag som ikke sist berørte ballen før den passerte sidelinjen eller kortlinjen over eller til side for mål eller traff taket eller nedheng over spillebanen Innkast utføres fra det sted der ballen passerte sidelinjen, eller ved enden av sidelinjen på den siden av mål der ballen passerte kortlinjen over eller til side for mål. For innkast som et resultat av at ballen har truffet taket eller nedheng over spillebanen, gjelder regelen om at innkastet skal tas nærmest mulig berøringspunktet Spilleren som tar innkastet, må stå med én fot på sidelinjen (15.6) til ballen har forlatt hans hånd. (15.7, 2. og 3. avsnitt a). For den andre fotens plassering er det ingen begrensninger Ved innkast må motspillerne ikke være nærmere kasteren enn 3 meter (15.4, 15.9 og Fortolkning nr. 5.2b). De kan imidlertid plassere seg ved målfeltlinjen selv om avstanden blir mindre enn 3 meter.

35 Regel 12 Utkast Det skal dømmes utkast: a) om en motspiller trår inn i målfeltet med ballen (6.2a) b) om målvakten har kontroll over ballen i målfeltet eller den ligger stille i målfeltet (6.4-5) c) om en motstander berører en ball som ruller på gulvet i målfeltet (6.5) d) om ballen har passert kortlinjen etter å ha vært berørt sist av målvakten eller en av angripende lags spillere. I alle disse tilfellene er ballen ikke i spill og 13.3 kommer til anvendelse om det blir begått et regelbrudd av målvaktens lag etter at det er dømt utkast, men før ballen er satt i spill igjen (12.2, 2. avsnitt) Utkastet blir foretatt av målvakten uten signal fra dommeren (se likevel 15.5b) fra målfeltet og ut over målfeltlinjen. Utkastet er utført når ballen, kastet av målvakten, helt har passert målfeltlinjen. Det er tillatt for spillerne på det motsatte lag å stå helt inntil målfeltlinjen, men de må ikke berøre ballen før den helt har passert denne linjen (15.4, 15.9 og Fortolkning nr. 5.2b).

36 Regel 13 Frikast 36 Frikast 13.1 I prinsippet skal dommerne stoppe kampen og sette den i gang igjen ved frikast til motstanderne når: a) det laget som har ballen begår et regelbrudd som må føre til at motstanderne overtar ballen (se 4.2-3, 4.5-6, , 6.5, 1. avsnitt, 6.7b, 7.2-4, 7.7-8, 7.10, 7.11, 8.8, 10.3, 11.4, 13.7, , 15.7, 3. avsnitt og 15.8); b) det ene laget begår et regelbrudd som fører til at motstanderne mister kontrollen over ballen (4.2-3, 4.5-6, 5.5, 6.2b, 6.7b, 7.8 og 8.8) Dommerne skal ikke avbryte spillet for å gi frikast om spillet kunne ha fortsatt. Med det menes at i forbindelse med 13.1a, skal det ikke dømmes frikast om forsvarende lag overtar ballkontroll like etter at det angripende lag har begått et regelbrudd. På samme måte: I forbindelse med 13.1b, skal ikke dommerne gripe inn før eller når det er klart at det angripende lag har mistet ballkontroll, eller at de på grunn av forsvarende lags regelbrudd ikke kan fortsette angrepet. Om en spiller skal ha en personlig straff på grunn av et regelbrudd, kan dommerne velge å stoppe kampen øyeblikkelig om det ikke fører til en fordel for det laget som begikk feilen. I et slikt tilfelle skal spillet fortsette til den eksisterende situasjon er avklart kommer ikke til anvendelse ved brudd på eller 4.5-6, hvor det gis klar beskjed om at kampen skal stoppes umiddelbart, normalt gjennom inngripen fra tidtakeren eller NHF-delegaten.

37 Om et regelbrudd som normalt ville ført til et frikast beskrevet i 13.1a-b, skjer når ballen ikke er i spill, skal kampen startes med det kastet som svarer til den situasjon som var da kampen ble avbrutt I tillegg til de situasjonene som er beskrevet i 13.1a-b, blir et frikast også benyttet for å sette ballen i spill igjen ved noen andre situasjoner. Det skjer fra det sted der ballen var da kampen ble avbrutt og til tross for at det ikke er skjedd noe regelbrudd: a) dersom det ved et spilletidsavbrudd, der ett av lagene har ballkontroll, skal dette laget fortsette med ballen når spillet settes i gang igjen; b) dersom det ved et spilletidsavbrudd, og ingen av lagene har ballkontroll, skal det laget som sist hadde ballkontroll, fortsette med ballen når spillet settes i gang igjen; Fordelsregelen, beskrevet i 13.2, kommer ikke til anvendelse i forbindelse med situasjoner beskrevet i :5 Blir et lag avblåst for frikast, skal den spilleren som eventuelt har ballen i det øyeblikk laget hans blir avblåst, straks slippe eller legge ballen ned på det sted han befinner seg (16.3e). Frikastutførelse 13.6 Et frikast blir normal utført uten fløytesignal (se likevel 15.5b) og i prinsippet fra det stedet der forseelsen ble begått, med følgende unntak: situasjoner som er beskrevet i 13.4a-b; om dommer eller NHF-delegat stopper kampen på grunn av en forseelse av en spiller eller leder på det forsvarende lag, og dette fører til en progressiv inngripen (muntlig, gult kort eller bestrafning), skal kastet tas fra det sted ballen var da spillet ble avbrutt, om det er mer fordelaktig for angripende lag; om tidtaker eller NHF-delegat stopper kampen fordi det er begått brudd mot eller skal kastet tas fra det

38 38 sted ballen var da spillet ble avbrutt, om det er mer fordelaktig for det lag som ikke begikk forseelsen; frikastet for passivt spill (7.11) skal tas fra det sted hvor ballen befant seg da spillet ble avbrutt. Over alle disse nevnte forhold gjelder en hovedregel som sier at ingen frikast kan bli tatt innenfra målfeltet til det laget som skal ta frikastet, og heller ikke mellom målfeltlinjen og frikastlinjen til motstanderne. I alle tilfeller hvor reglene ellers skulle tilsi en slik plassering, skal frikastet tas rett utenfor målfeltlinjen eller frikastlinjen. Kommentar: Om det riktige stedet for utførelse av et frikast er ved frikastlinjen til det forsvarende lag, må frikastet utføres på det nøyaktige sted hvor forseelsen foregikk. Men desto lenger unna forsvarende lags frikastlinje forseelsen ble begått, jo større er toleransen. Toleransen når et maksimum på tre meter ved egen målfeltlinje. En slik toleranse gis ikke ved forseelser mot 13.5 om denne forseelsen er bestraffet i overensstemmelse med Fortolkning nr. 5.3a Spillere på det laget som skal ta frikastet, må ikke berøre eller overskride motstandernes frikastlinje før frikastet er utført. Se for øvrig også de spesielle bestemmelsene som gjelder for frikast under henvisning til 2.5. Dommerne skal, før frikastet tas, korrigere plasseringene om spillere på det angripende lag er på eller innenfor frikastlinjen og har innflytelse på spillet (15.3 og 15.6). I slike tilfeller skal frikastet tas etter fløytesignal (15.5b). Det samme gjelder (15.7, 2. avsnitt) om spillere fra det angripende lag berører eller passerer frikastlinjen under utførelse av frikastet, men før ballen har forlatt kasterens hånd. Dette gjelder bare om frikastet ikke skulle settes i gang med fløytesignal. I de tilfeller hvor spillet er satt i gang med signal etter et frikast, og spillere fra det angripende lag berører eller trår over motstandernes frikastlinje før ballen har forlatt kasterens

39 39 hånd, skal det dømmes frikast til det forsvarende lag (13.1a og 15.7, 3. avsnitt) Under utførelsen av et frikast må motstanderne forbli minst tre meter unna kasteren (til ballen har forlatt kasterens hånd). De har imidlertid anledning til å stå direkte inntil sin egen målfeltlinje når frikastet blir tatt ved egen frikastlinje. Forseelser mot frikastutførelsen er å bestraffe i henhold til 15.9 og Fortolkning nr. 5.2b.

40 Regel 14 7m-kast 40 Tildelingen av 7m-kast m-kast skal dømmes når: a) en klar målsjanse ødelegges ved regelbrudd av motstanderne, også av en leder, hvor som helst på banen; b) det blåses fra tidtakerbordet ved en klar målsjanse; c) en klar målsjanse hindres av en som ikke deltar i spillet, for eksempel en tilskuer som entrer banen eller stopper spillet med et fløytesignal, unntatt når 9.1, kommentarer, kommer til anvendelse. 7m-kast dømmes også i de tilfeller hvor en klar målsjanse hindres av ytre omstendigheter som for eksempel at lyset i hallen plutselig forsvinner. Definisjon av en klar målsjanse er beskrevet i Fortolkning nr Hvis spilleren på det angripende laget forblir under full ballog kroppskontroll tross situasjoner beskrevet i 14.1a, skal det ikke dømmes 7m-kast selv om han ikke scorer. Dommerne skal heller ikke avbryte spillet for å dømme 7mkast om dette gir den feilende part en fordel. Dersom en klar målsjanse forringes så meget at det ikke kan lages mål, skal det imidlertid alltid minst dømmes 7m-kast Om det dømmes et 7m-kast, skal dommerne bare gi time-out om spillet tydelig forsinkes for eksempel ved målvaktsbytte eller bytte av kaster. Time-out avgjørelsen faller under kriteriene omtalt i Fortolkning nr. 2.

41 Utførelsen av 7m-kast m-kast skal utføres innen tre sekunder etter signal fra dommeren. Kastet skal gå direkte mot mål (13:1a og 15.7, 3. avsnitt) Ved utførelsen av 7m-kast kan kasteren stå inntil én meter bak 7m-linjen, og standfoten må være innenfor linjens bredde (1m). (15.1 og 15.6). Etter dommerens signal for utførelse, må kasteren ikke berøre eller overskride 7m-linjen før ballen har forlatt hans hånd (13.1a og 15.7, 3. avsnitt) Etter at 7m-kastet er utført, kan ballen først spilles igjen av kasteren eller hans medspillere når den har berørt målvakten, målstolper eller tverrligger (13.1a og 15.7, 3. avsnitt) Berører eller overskrider en angrepsspiller frikastlinjen før ballen har forlatt kasterens hånd (15.3 og 15.6), dømmes frikast til forsvarende lag (13.1a og 15.7, 3. avsnitt) Ved utførelsen av 7m-kast må forsvarende lags spillere befinne seg minst 3 meter fra 7m-linjen og utenfor frikast linjen. Berører eller overskrider forsvarende lags spillere frikastlinjen eller går nærmere 7m-linjen enn 3 meter før ballen har forlatt kasterens hånd, dømmes: a) mål, hvis ballen går i mål; b) nytt 7m-kast i alle andre tilfeller Overskrider målvakten sin begrensningslinje, 4m-linjen, (1.7 og 5.11) før ballen har forlatt kasterens hånd, dømmes nytt 7m-kast hvis ballen ikke går i mål Det er ikke lenger anledning til å bytte målvakt om den spilleren som skal utføre 7m-kastet står med ballen, klar til å utføre kastet. Alle forsøk på å bytte i en slik situasjon skal bestraffes som usportslig opptreden (8.4, 16.1c og 16.3c).

42 42 Regel 15 Generelle anvisninger for utførelsen av kastene Kasteren (Avkast, innkast, utkast, frikast og 7m-kast) 15.1 Kasteren må ha ballen i hånden (15.6) og under kontroll før kastet kan utføres. Under utførelsen av kastet, unntatt ved utkast, må kasteren minst ha noen del av én fot i berøring med gulvet til ballen har forlatt kasterens hånd. Den andre foten kan løftes og settes ned igjen flere ganger (Se også 7.6). Kasteren må forbli i riktig posisjon til kastet er tatt (15.7, 2. og 3. avsnitt) Et kast betraktes som utført når ballen har forlatt kasterens hånd (se likevel 12.2). Kasteren må etter dette ikke berøre ballen på nytt før den har berørt en annen spiller eller målstengene (15.7 og 15.8). Se i tillegg de situasjonene som er beskrevet i Et mål kan bli laget direkte på alle kast unntatt om en målvakt som har hatt ballen under kontroll i eget målfelt, mister ballen inn i eget mål. Kasterens medspillere 15.3 Kasterens medspillere må ta oppstilling som beskrevet for kastet (15.6). Spillerne må forbli i korrekte posisjoner til ballen har forlatt kasterens hånd, unntatt som beskrevet i 10.3, 2. avsnitt. Ballen må ikke berøres av eller gis til en medspiller under utførelsen av kastet (15.7, 2. og 3. avsnitt).

43 Kasterens motspillere Kasterens motspillere må ta oppstilling som beskrevet for kastet. Spillerne må forbli i korrekte posisjoner til ballen har forlatt kasterens hånd (15.9). Motspillernes feilaktige plassering ved avkast, innkast eller frikast skal ikke korrigeres dersom plasseringen ikke hindrer en umiddelbar utførelse av kastet og ikke medfører noen ulempe for det laget som skal ta kastet. Oppstår det en slik ulempe, skal den feilaktige plasseringen korrigeres. Fløytesignal ved korrigerte kast 15.5 Dommeren må alltid gi signal for å sette kampen i gang igjen ved: a) avkast (10.3) og 7-meter kast (14.4); b) innkast, utkast og frikast når: kampen skal settes i gang igjen etter time-out; kampen skal settes i gang igjen etter frikast gitt med henvisning til 13.4; et kast, etter dommernes mening, ikke blir tatt hurtig nok; det blir foretatt en korreksjon av spillernes plassering; det er foretatt en progressiv inngripen (muntlig eller som bestrafning). Dommerne kan etter eget skjønn og for å unngå en mulig misforståelse, når som helst bruke signal for å sette i gang spillet. I prinsippet skal ikke dommerne gi signal for utførelse av et kast om ikke spillernes posisjoner er som beskrevet i 15.1, (Se likevel 13.7, 2. avsnitt og 15.4, 2. avsnitt). Om dommerne har blåst for utførelse av et kast, uansett om spillere er feilaktig plassert, har disse spillerne rett til umiddelbart å ta del i spillet. Etter fløytesignalet, må spillerne kaste fra seg ballen i løpet av 3 sekunder.