Jeg fant, jeg fant! Kjære leser. Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte,og han frelser dem som har en knust ånd.

Transkript

1 I D ETTE N U M M E R E T R EDAKTØREN HAR O R DET FRA P R E K E S T O L E N Side Fra prekestolen Lensene 150 år Skjer a mai i Dalen Malerklubben Sykehjemsforeningen Bølertjern Hyggetreff i Gansdalen Valg i kirken Myggen Oppslagstavla Konfirmanter Slekters gang Klokkene kaller på deg Kjære leser Jeg fant, jeg fant! I dette bladet er det lagt inn en giroblankett. Med denne kan du gi en gave til menighetsbladet. Min tur til å skrive og min tur til å ønske menighetsbladets lesere velkommen til et nytt nummer. Denne gangen skal vi innom lensene. De jubilerer. 150 år siden det startet og lenseanlegget ble bygget. Bladet gir deg et fire siders historisk tilbakeblikk på en av Fets viktigste arbeidsplasser. Og så skal vi på maleklubb på Nerdrum og til hyggetreff i Gansdalen, og sikkert treffe noen vi kjenner. Små streif innom kulturlivet, steder for fellesskap og trivsel. Tor Kristiansen Du kan også lese om Sykehjemsforeningen som gjør en kjempejobb for å skape hygge og trivsel for beboere på Pålsetunet, og for eldre i bygda. I serien om gudstjenesten tar vi for oss bønnen. Bønnen har stor plass i gudstjenesten. Bønnen hadde stor plass i Jesu liv, og er så viktig at den gjerne blir kalt Kristenlivets åndedrett Bønn er å snakke med Gud, -noe vi bør gjøre hver dag! God lesning, og god sommer! Askeladden fant stadig noe han fikk god bruk for i eventyret Prinsessa som ingen kunne målbinde. Han fant bukkehorn, død skjærunge og vidjespenn. Er Espen Askeladd utstyrt med et ekstra finner-gen? Har han kanskje et redskap vi andre kan synes å mangle, eller er han bare over snittet nysgjerrig? Dagens redskap for å finne noe eller å finne fram, er mye mer avanserte enn Askeladdens. For ei tid tilbake ble det observert tilreisende rundt som tydeligvis var på leit. Det viste seg at på internett er det mulig å bli med på en slags skattejakt. Ved hjelp av noe informasjon og GPS kan en leite seg fram til en boks med mer informasjon om nettstedet. Er det noe vi som bygdefolk ønsker for kirka og kirkegården, er det jo at folk flest skal få bruke både kirka og kirkegården. Da er vi stolte av at kirkebygget er godt vedlikeholdt, bekymra hvis noe kan være til ødeleggelse - og svært vare for det som kan forstyrre kirkegårdsfreden. De som B I B ELORD var på leit rundt kirkeveggene fikk nok også merke det. Og sånn skal det være. Og presten? Presten tenkte: Kjære vene. Hvorfor leite utenfor kirka? Det er jo inni kirka de virkelige skattene er! Dåpsvannet, nattverdsfeiring, fortellinger til tro og det å være menighet sammen med andre. Det underlige i eventyret om Askeladden er ikke at han fant og tok vare på så mye rart, det være seg utgåtte skosåler eller skålbrott - men hans evne til å klare å dra nytte av det! Er det ikke det vi gjør når vi samles i kirka, om det er gudstjeneste, konsert, vielse eller gravferd? Finne noe som vi kan dra nytte av for livet, noe som styrker, gir håp, mening, tro og livsmot. Trosopplæringen fortsetter i Fet og Dalen menigheter. Med trosopplæringsmidler på plass skal det skje mer og mer. Jeg håper det blir flere samlinger og gudstjenester i kirka med skattejakt på programmet! LA OSS BE Inger Jeanette Enger På forhånd, takk for gaven! Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte,og han frelser dem som har en knust ånd. Salme 34,19 -for hverandre, at vi må få en god sommer! 3

2 Lensene 150 år Anleggene på øst- og vestsiden i 1961 Fløterhaker i aktivt bruk i 1952 Den år gamle stokkebåten som ble funnet i Glomma nedenfor Bingsfossen for 15 år siden, forteller at elva har vært brukt som ferdselsåre og transportåre allerede før vår tidsregning. En av de viktigste funksjonene elva hadde var å frakte tømmer fra skogene i innlandet til sager og utskipingshavner. Trevirke har bestandig vært en viktig ressurs i Norge. Store tømmerlunner har blitt sluppet i elva oppover Østerdalen og Gudbrandsdalen og noe fra lokale velteplasser. Elvestrømmen førte tømmeret nedover elva og gjorde mye av jobben, men enkelte steder måtte fløtere, elvekarer eller lensearbeidere hjelpe til. Det første lenseanlegget var nedenfor Bingsfossen Bingen lenser er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1648, men det kan ha vært lenseanlegg her før dette. Her ble tømmeret samlet opp, sortert og buntet sammen i større flåter. Dette for å unngå 4 7ET MENIGHETSBLAD NR ÅRGANG 57 5

3 at det skulle spre seg uhåndterbart ut i Øyeren. Men så kom Kongsvingerbanen, og jernbanebrua ved Fetsund var så lav at slepebåter og større tømmermengder ikke kunne passere under. I 1861 måtte derfor all sortering og bunting av tømmer, som hadde foregått ved Bingen, flyttes nedenfor brua. Fra da av ble tømmeret løsfløtt fra Bingen til Fetsund, og Bingen lenser fikk etter dette en rein attholdsfunksjon, dvs. stoppe og samle tømmeret. Ingen selvfølge at Kongsvingerbanen kom til Fetsund Det var ingen selvfølge at Kongsvingerbanen, som åpnet i 1862, skulle gå via Fetsund. Et sterkt argument mot å legge banen hit var flomfaren, og dersom vi tar en titt på Sootbrakka og flommerkene der oppe, så forstår vi godt dette argumentet flommen ville ha gått helt opp til treverket på Sootbrakka. Derfor var det mange som mente at Kongsvingerbanen burde legges lenger nord, og en krysning over Glomma ved Blakersund ble framholdt som bedre. Men Fetsund ble valgt og det er ingen tvil om at dette betydde mye for den videre utvikling av Fetsund som tettsted. Stedet var allerede et viktig sundsted. Sundstedene Fetsund og Østersund hadde i lang tid vært viktige knutepunkt for samferdselen. Sundstedene knyttet sammen veien øst og vest for elva, som var en av hovedveiene mellom Sverige og Kristiania. Regulering av Øyeren En viktig forutsetning for den utviklingen som skjedde i Fetsund-området etter 1860 var den utsprengningen som skjedde ved Mørkfoss i perioden 1857 til Formålet med denne var å regulere Øyeren slik at de verste flommene kunne unngås, men også å gi nytt jordbruksland. Selv om reguleringen ikke gikk så glatt som planlagt, ble det allikevel mulig å bygge på Nerdrumsstranden. Etableringen av Nerdrumsbruket, eller Lærums Dampsag som den først het, sammen med etableringen av Fetsund Lenser og framføring av jernbanen, førte til at Nerdrum ble et attraktivt etableringsområde. Nerdrum Bruk sysselsatte på det meste opp til 250 mann. Etablering av Fetsund Lenser Det første som skjedde var at Tømmerdireksjonen fikk leie grunnen langs Glomma fra brua og ned til Viubanen. Gården Nordre Nerdrum, hvor Pålsetunet ligger i dag, med Nerdrumsstranden, ble kjøpt. På østsida av Glomma ble strendene til gårdene Hval, Sundet og Prestegården ervervet. Fløtingsanlegget på vestsida ble bygd først og arbeidet gikk fort unna. 26. juni 1861 var anlegget kommet så langt at det kunne tas i bruk. Samme år sto også Sootbrakka ferdig med ni leiligheter, og erfarne lensearbeidere fra Bingen lenser flyttet inn med sine familier. Dette var opphavet til mange gode Fet-familier som har fostret lensearbeidere i generasjoner. Det tok ikke mange år før fløtingsanlegget igjen måtte utvides. I 1865 ble Holterlensa og lensene på østsida anlagt. Arbeidet besto bl.a. i å bygge 36 steinkar. Et imponerende arbeid når vi vet at alt måtte gjøres manuelt. Hele anleggsarbeidet sluttet i 1868 med at tømmerlageret i Vestvolden ble etablert. Dette var lageret inne i Svellet med sortert og flaket tømmer som ventet på å bli slept inn til sagbrukene i Lillestrøm. Anlegget ble i hovedsak stående slik fram til Da ble måten en sorterte tømmer på endret og sjunkene forsvant. Vi fikk to store sammenhengende anlegg på hver side av elva. Anlegget på østsida ble nedlagt etter sesongen i De siste endringene på vestsida ble gjennomført i 1971 og virksomheten pågikk til Kampen for fredning Det hadde vært kjent i mange år at virksomheten gikk mot slutten og det ble lagt liten vekt på vedlikehold. Derfor var anlegget slitent da nedleggingen kom. Men noen ivrige, framsynte folk så verdiene som lå i dette store, gamle industrianlegget og tok opp kampen mot rivingen som allerede hadde startet da den foreløpige fredningen kom i Vi er stor takk skyldig Harry Kvebæk og hans allierte som turte å tenke de store tankene og ikke lot seg skremme av de enorme kostnadene og det krevende arbeidet en bevaring ville medføre. Unikt i verden I dag er det 2,5 km lange fløtingsanlegget i vann på Fetsund Lenser unikt i verden. Vi vet ikke om noe tilsvarende. Og anlegget er autentisk. Når det siste restaureringsarbeidet er gjennomført er det mulig å velte tømmer ut i elva, føre stokkene gjennom anlegget, lage sopper og bygge slep som den 100 år gamle, stolte slepebåten MB Mørkfoss kan trekke ut på Øyeren. Muligheten for å «gå på vannet» synes mange er det aller beste med Fetsund Lenser. Markering i jubileumsåret Isskjæring på Glomma i februar. Mange forsøkte seg med issaga. Fetsund Lenser i dag Fetsund Lenser er ett av de 11 fredede, tekniske og industrielle kulturminnene i Norge som er spesielt prioritert av riksantikvaren. Dermed gis bevilgninger både fra Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet og tilskudd gis også fra Akershus fylkeskommune og Fet kommune. Budsjettet for 2011 er på 12 millioner kroner. Fetsund Lenser er fra 2009 en avdeling i Akershusmuseet. I jubileumsåret teller staben på Fetsund Lenser 12 personer. I tillegg til driftsleder og tre håndverkere, er det to biolog-stillinger knyttet til Nordre Øyeren naturinformasjonssenter. En konservator, historiker, IKT-rådgiver/museumskonsulent, kontorleder, konsulent/kaféansvarlig samt avdelingsdirektør. Budsjettet er på 12 millioner kroner. I fjor kunne Fetsund Lenser markere 20 år som museum og den store feiringen fant sted 25. august. Da var det nøyaktig 20 år siden den første kaffekoppen og vaffelen ble solgt på det nystartede museet. Både kulturministeren, forskningsministeren og riksantikvaren var til stede sammen med mange av dem som sto i bresjen for fredningen og etableringen av Fetsund lensemuseum. Markeringen av at det i år er 150 år siden fløtingsanlegget på Fetsund ble etablert vil skje gjennom ulike arrangement gjennom året under vignetten «Levende lenser gjennom 150 år». Det er allerede gjennomført bygging av lenser og flåteganger som publikumsaktivitet. Skjæring av is på Glomma for pakking i ishuset på lensene er også arrangert med mange ivrige deltakere, både store og små. Neste er Fløterdagen 19. juni. I tillegg til å håndsoppe eget tømmer, vil det da også bli sortert ut og håndsoppet tømmer som skal slepes inn til Lillestrøm og fraktes med hest og kjerre opp til Strømmensaga der Sagelvas venner skal skjære tømmeret på oppgangssaga. 14. august vil museet være bemannet med gamle lensearbeidere som kan fortelle om virksomheten. I tillegg skal båtene være i drift ute på elva. 4. september er det et nytt arrangement der ambisjonene er å koke vidjer på Viubanen. Og i Fet kommunes kulturuke, planlegges ulike arrangement i Bestyrerboligen der temaet er et historisk blikk på fløtingen i Norge. Håndsopping av tømmer på fløterdagen i

4 Skjer a?? Litt informasjon om gudstjenesten i kirken Herrens bønn (slik alle konfirmanter lærer den) Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, Med bakgrunn i en gudstjenesteguide fra Skedsmo, ser vi på de ulike leddene i gudstjenesten: - Salmesang og orgelmusikk, - Syndsbekjennelsen, - Gloria - Kyrie - Tekstlesingene - Trosbekjennelsen - Prekenen - Forbønn - Fader vår - Sakramenter - Dåp - Nattverd - Agnus Dei - Sanctus - Velsignelse, og - 3 x 3 klokkeslag. Dette er for mye for én enkelt artikkel i bladet vårt. Derfor har vi delt opp stoffet og fordelt det på flere numre. I forrige nummer så vi på tekstlesing og preken. Denne gangen er det forbønn og Herrens bønn (Fader Vår) som er temaet. Bønnene er de delene av gudstjenesten hvor vi er i dialog eller samtale med Gud. Bønnen er i seg selv en form for kontakt mellom to der Gud er den ene. I gudstjenesten er det tre viktige deler i bønnen: - å be for noen eller noe - å takke for noen eller noe - åndedrettet i forholdet mellom Gud og menneske, det forholdet som bærer våre liv. Forbønn Den store forbønnen ble tidligere kalt kirkebønnen. Den kommer like etter at menigheten medlemmer har fått høre om hva som skal skje av møter og samlinger gjennom kunngjøringene. Da noen i historiens løp skulle utforme forbønnen, så søkte de hjelp der de gjerne pleide å søke hjelp: i Det Nye Testamentet, i dette tilfellet i noen av brevene som står der. Forbønnen bygger på menneskers og kirkens erfaringer gjennom århundreder. Bønnens form har noe nesten selvmotsigende i seg. Fordi den er bundet av en nokså fast form, gir den oss åpning for å legge fram ting som det ellers er vanskelig å sette ord på. Her kan vi se et slektskap mellom bønn og poesi. Innenfor forbønnen er det også plass både for at presten henter fram særlige temaer som folk flest (menigheten) er opptatt av og for at hver og en kan legge fram for Gud i stillhet noe av det som hver og en har i hodet. For øvrig finnes det elementer av bønn i det meste av det som skjer i løpet av gudstjenesten i salmer og i nattverdsfeiringen. Bønnene i gudstjenesten fører oss på et vis sammen med alle i menigheten. De gjør oss til en del av den store flokken som har bedt i kirken opp gjennom alle tider, og med dem som kommer til å be i alle framtidige gudstjenester. Noen supplerer ordene i bønnen med en gjerning, når de tenner et bønnelys i lysgloben. Som oftest er det noe den enkelte gjør, men noen ganger skjer det ledet av presten. Da kan det være for eksempel noen minestranter som gjør selve tenningen. Fader Vår Bønnen som Jesus lærte dem, da disiplene spurte hvordan de skulle be, kalles ofte Herrens bønn eller Fader Vår. Den er gjengitt med noen forskjeller både i Matteusevangeliet (6, 9-13) og hos Lukas (11, 2-4). Den vi bruker i kirken i dag er den vi finner hos Matteus. Det er den lengste. Der er det også et tillegg: For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen. Dette finnes ikke i de eldste håndskriftene, noe som kan tyde på at det har blitt lagt til for å passe inn når den ble brukt i gudstjenester. Dette får oss til å tro at bønnen har vært i bruk helt tilbake i de første menighetene (ur-kirken). Fader Vår har en tredelt oppbygging: Først: en innledning. En henvendelse til Den evige Gud og far. Så: sju enkeltbønner i rask rekkefølge. Til sist: en avsluttende lovprisning (som altså manglet i de første håndskriftene) Litteraturviterne vil si at Fader Vår har preg av å være en hymne. Det kan lett settes tone til den og i mange menigheter blir den nå sunget under guds-tjenesten. Den mest vanlige melodien ble komponert av Martin Luther på 1500-tallet. Denne og følgende artikler bygger på en mer omfattende Gudstjenesteguide laget av prestene i Skedsmo og trykt i deres menighetsblad Kirken vår nr Guiden er forkortet og tilrettelagt av Per Erik Borgen og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. [For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.] (Matt 6,9-13) De som leser bønnen slik den var i opprinnelig form, på gresk, peker på at det er en meget vakker tekst, og at den tar med seg alle de viktigste tingene i forholdet mellom Gud og menneske. Ordvalg og grammatikk i den greske teksten er vanskelig å gjengi helt og riktig på norsk språk. Hver gang man prøver å gjøre bønnen mer moderne, mister vi deler av de dyp og den himmel over som den gamle greske teksten formidler. Dette er nok noe av grunnen til at den Svenske Kyrkan opererer med tre utgaver: - den gamle ærverdige, - en økumenisk, - en moderne. Så viser det seg at de fleste konfirmanter foretrekker den eldste varianten. 8 9

5 17.mai i Dalen kirke Maleklubben Takk til alle som kom til Dalen kirke 17. mai, og spesielt elevene fra Dalen skole! Vi var mange som sto oppe ved kirken og hørte musikken og så toget komme. Vi gledet oss over synet. Glade barn, flagg og faner. Dere svingte inn foran kirken vår, gikk så inn og fylte kirken til siste plass. Til sist kom de yngste elevene i prosesjon og tok plass på de første benkene. Inger Jeanette Enger forrettet. Hun hadde fin kontakt med barna. Det var så fint da barna på de første benkene reiste seg og snudde seg mot menigheten og sang Vi ere en nasjon vi med og Kom, mai, du skjønne, milde. Flott sang! Og det var praktfullt da alle løftet flaggene sine og ropte hurra!! Elever fra 9. klasse leste under forbønnen mens to av de minste tente lys. For en fin tradisjon vi har, å kunne gå i kirken og feire at vi bor i et fritt Norge. Takke Gud for landet vårt. Jeg kan huske frem år hvor vi ikke fikk feire 17. mai. Norge var ikke fritt fordi det var krig. Allikevel feiret vi barna vår egen 17. mai. Vi gikk opp i skogen og slo på blikkbokser. Hurra ropte vi også, men ikke altfor høyt, noen kunne jo høre oss!! Vi er en liten male- og tegneglad gjeng i Fet Kunstforening som høsten 2008 startet en egen maleklubb. Det har i mange år vært et ønske fra flere av medlemmene i kunstforeningen om et slikt forum, uten at noen tok initiativet til å få det igang. Man så, altså, for tre år siden, skjedde endelig «fødselen», takket være Carl Rojahn, Astrid Magnus og Trine Raasok. Vi fikk tildelt et flott lokale med godt lys i 2. etg. på Lund til våre aktiviteter, og hver andre og fjerde tirsdag i måneden samles vi til malekveld. - Og det har vi tenkt å fortsette med. Stort sett møter det opp fem - seks stk på malekveldene, men tilsammen teller klubben ca. 15 medlemmer. Her snakkes det om løst og fast, skravla går (og vel så det...) kaffekopper tømmes og vi blir mer og mer kjent med hverandre - både på utsiden og innsiden. Vi får til og med tid til å male litt også, innimellom. Ja, ja - det er jo egentlig derfor vi er her! Inger Lilleberg,Trine Raasok, Ellen Mette Berntsen og Astrid Magnus i dyp konsentrasjon Jeg spør Trine hva maleklubben har betydd for henne -Jo, først og fremst har den gitt meg inspirasjon! svarer hun ganskje så kjapt. -Og vi er flinke til å oppmuntre hverandre og gi hverandre veiledning. Det gjør at vi maler mer! Her er ingen «utlærte» i faget, men alle har råd og tips å gi hverandre og alle sitter på erfaringer. Det er interessant å se hvordan og hva de andre maler eller tegner. Forskjellige teknikker blir benyttet, akryl, olje, pastell og tegning. Og alle har sin egen «strek» eller måte å male på. Vi prøver ikke å «ligne» hverandre, men oppfordrer hver enkelt til å utvikle sin egen stil. Maleklubben har også, i de få årene den har eksistert, satt opp flere utstillinger, bl. a. på «Skauendagen». I løpet av våren har flere av medlemmene stilt ut arbeider på «Fru Fredriksen», kafeen i Remabygget i Fetsund. Maleklubben tar veldig gjerne imot flere medlemmer. - Så har du en tegneblokk som ligger hjemme og sturer, eller skulle du være en av disse som stadig er i sving med penselen, er du hjertelig velkommen med i gjengen. Her vil du garantert finne deg til rette! Ta gjerne kontakt med Trine Raasok Tlf TK Enda sitter gleden fra 17. mai 1945 i meg - da vi igjen fikk gå til kapellet. Nå kunne vi synge i et fritt land Gud signe vårt dyre fedreland og No er det i Noreg atter dag. At dere også kan synge Gud signe vårt dyre fedreland og Ja, vi elsker dette landet hørte vi som var til stede. Dere sang så taket løftet seg! Slik føltes det iallfall! Takk til alle sammen som gjorde dagen til en fest. 10 Grete Borud Dalen menighet Malekveldene gir inspirasjon Fra malerklubbens utstilling på kafén i Fetsund sentrum

6 Unik Sykehjemsforening i Fet Oddvar Holterhuset ønsker velkommen inn i Sykehjemsforeningens egen buss rundt 80 på hyggekveldene, men at det er plass til flere! I tillegg til hyggekveldene arrangerer foreningen sommeravslutning med rømmegrøt på Pålsetunet, høsttur til Gansvika med mat og drikke, julebord på Pålsetunet med alle rettigheter. Julaften svinger selvsagt Sykehjemsforeningens julenisse innom Pålsetunet med gaver til alle! Har egen buss Fet Sykehjemsforening har siden 1980 hatt egen buss til disposisjon. Eldre i bygda kan bestille den for en svært billig penge dersom de skal til butikken, til Pålsetunet, eller også ønsker lenger utflukter. For tida har vi en 16-seter buss som pensjonistene Oddvar Holterhuset og Rolf Ringkilen kjører. De har fast rute to ganger i uka fra ulike steder i bygda til Fetsund Sentrum og tilbake. Vi ønsker at bussen skal bli brukt, her er bare å bestille! Gutta kjører også lengre turer om ønskelig, oppfordrer Trine. Bli medlem Fet Sykehjemsforening har rundt 150 medlemmer. Da foreningen ble stiftet i 1978 kostet det 25 kroner å bli medlem, kontingenten i dag er 100 kroner. Pengene foreningen får inn gjennom medlemskontingent, loddsalg, basarer, gaver og tilskudd, pløyes som nevnt tilbake til Pålsetunet i form av utstyr, møbler og andre nødvendige ting sykehjemmet ønsker seg. Målet med alt vi gjør er å skape litt mer hygge for beboerne på Pålsetunet og for de eldre i bygda, avslutter Trine. HS Ikke mange kommuner har som Fet en forening med godt voksne damer og menn som skaper hygge og fest for de eldre i bygda på Pålsetunet en gang i måneden. Som i tillegg tilbyr skyss for eldre med egen buss en gang i uka, som kjøper utstyr, møbler, kunst til Pålsetunet med penger de får fra loddsalg og basarvirksomhet. I sommer skal Fet Sykehjemsforening sette opp et lysthus i atriet på Pålsetunet, forteller dagens leder av foreningen, Trine Elvestrand Johansen, begeistret. -Til den jobben er det foreningens engasjerte mannfolk som stiller opp, sier hun. På de månedlige hyggekveldene er det foreningens kvinner som gjør hovedjobben. Det er nærmest en venninnegjeng som stiller opp, et førtitalls damer som på omgang dekker bord, serverer, selger lodd og rydder. Og som dessuten hygger seg! Ingen vil slutte, smiler Trine. Selv har hun vært leder i 21 år, forteller hun. Hun ble spurt om å bli leder i 1990, den gangen hennes far var på sykehjemmet, og hun sa ja. Det er slik de fleste blir rekruttert til Sykehjemsforeningen, som pårørende. Hun sier at et særdeles velfungerende styre i Fet Sykehjemsforening er årsaken til at hun påtar seg ledervervet år etter år. De ni styremedlemmene fordeler oppgavene seg imellom og alle tar ansvar. Det er moro å være leder! SYKEHJEMSBUSSEN Oddvar tlf: Trenger du skyss til Fetsund sentrum kan du ringe dagen før du skal reise. Kjøretider: Tirdager kl 9.00: Fjellsrud - Enebakkneset - Gansdalen - Fetsund Onsdager kl 9.00: Fetsund sentrum - Haldorsvei - Roven - Fetsund sentrum. Onsdager kl 10.30: Pålsetunet - Hovindåsen - Gardertoppen - Garderåsen - Fetsund sentrum Hyggekveldene det sentrale Det er hyggekveldene den første onsdagen hver måned som er kjernevirksomheten for Fet Sykehjemsforening. På hver hyggekveld er det et underholdningsinnslag med kjente og mindre kjente artister. Sist var Elin Prøysen og Egil Johansen her og sang Prøysen viser, sier Trine. Smilende kan hun fortelle at Pålsetunet endelig har fått sitt eget kor, takket være et innspill fra Sykehjemsforeningen. Vi henvendte oss til Pålsetunet og spurte om beboerne kanskje kunne tenke seg å stå for underholdningen på en av hyggekveldene? Hjelpepleier Nora Stenerud tok ballen på strak arm, fikk beboerne med seg og stiftet kor, Englekoret. Koret opptrådte det ble knallsuksess! Snart skal de i ilden igjen, smiler Trine. Den viktigste oppgaven for Sykehjemsforeningen er å skape hygge for beboerne på Pålsetunet. Men hyggekveldene er åpne for alle eldre i Fet, og også for pårørende. Vi ser gjerne at flere kommer, sier Trine, som forteller at det møter opp Med skogen som kirkerom Friluftsgudstjeneste ved Bølertjern 17. juli Bølertjern på Enebakkneset er en av kommunens naturperler. En av sommerens gudstjenester er lagt til dette stedet. Altertavle, prekestol og kirkebenker er byttet ut med grantrær, furutrær og glitrende vann. Og noen fjellknauser å sitte på. (Men ta gjerne med campingstol...) Vi befinner oss langt unna trafikkstøy og eksoslukt. Her innpå skauen rår stillheten og roen - bare brutt av fuglekvitter og greiner som beveger seg i vinddraget. Dette er rammen om gudstjenesten 17. juli. - Hvis da været er på vår side. Og det håper vi på. Men det blir ikke bare preiken og salmesang. Hele dagen kan tilbringes her oppe, - og det bør den! Og kaffe smaker jo aller best ved vannkanten... Pølser, brus og kaffe hører med, muligheter for en dukkert i tjernet er det også. Merk denne dagen og legg søndagsturen til: Bølertjern! TK 12 13

7 På hyggetreff i Gansdalen Gansdalen Normisjon har invitert til formiddagstreff på Bedehuset. 29 stk. har funnet veien hit denne formiddagen. Og bedehuset fylles med duften av kaffe og nystekte rundstykker. Seks ganger i året blir det arrangert hyggetreff med formiddagsmat, utlodning og - ikke minst allsang! Sangbøker med sanger vi alle kjenner, er kjøpt inn og brukes flittig. Og hver gang får vi besøk av en eller flere gjester som bidrar med underholdning. Det kan være sang og musikk eller opplevelser eller annet de vil dele med oss. I dag er det vår nye sokneprest, Sverre Tofte, som er gjest. Men først skal Sofie Bjerkenes opp på talerstolen og lese Einar Skjæraasens vakre dikt «Du ska itte trø i graset». Så ønsker hun Sverre Tofte varmt velkommen til Gansdalen og menigheten her, - og ber oss alle ta godt vare på ham! Soknepresten får deretter ordet og presenterer seg selv og tar med noen glimt fra «veien» som førte han og familien hit til bygda. Videre sier han at noe av det fineste med å være prest er å få følge menneskene hele livet - gjennom alle livets epoker - fra dåp til grav. Kaffe skaper hygge. Inger Kinn og Dagmar Wigernes Og vi får oppleve at Sverre kan mer enn å preike. Joda, han spiller på flere strenger. I dag bruker han seks av dem, når gitaren blir hentet fram. Så sannelig har han sangstemme også! Sverre på talerstolen Det sier seg kanskje selv at det er forholdsvis godt voksne mennesker som tar seg hit på formiddagen, men tilbudet på bedehuset gjelder for folk i alle aldre. Alle er velkommen til hyggetreffene, - og vi har plass til flere! Og vi skal heller ikke glemme «ildsjelene» som står bak arrangementet: Sofie Bjerkenes, Karin Svindal, Ragnhild Bergerud og Elin Brovold. TK Hjemmebakte rundstykker Valg i kirken Valg til menighetsrådene og bispedømme 11. og 12. september Menighetsråds- og bispedømmevalget vil foregå i valglokaler i den valgkretsen man tilhører. Alle medlemmer i den norske kirke vil motta valgkort som inneholder opplysninger om hvor man kan stemme og når valglokalene er åpne. Menighetsog bispedømmevalget vil foregå på de samme steder som kommune- og fylkestingsvalget, men i egne rom. Det vil ikke bli mulig å stemme i kirkene. Valglokalene 11/9 blir åpne fra kl Valglokalene 12/9 blir åpne fra kl Forhåndsvalg Det vil bli mulig å forhåndsstemme til menighetsråd- og bispedømmevalgene på kirkekontoret fra og med 10. august til og med 9. september. Det kan gjøres i kirkekontorets åpningstider: mandag fredag kl Det vil også være åpent for forhåndsstemming følgende ettermiddager: tirsdag og tirsdag kl Besøksadresse: Kirkekontoret, Engaveien 6. Husk å ta med valgkort. Kandidater til menighetsrådsvalget i Dalen sokn Nr. 1. Elisabeth Ruud Fetveien 2308 B, 1910 Enebakkneset 47 år Nr. 2. Gro Ellinor Sletner Bjørklund Hølandsveien 169, 1903 Gan 57 år Nr. 3. Trond Østnes Bergveien 8, 1903 Gan 47 år Nr. 4. Sigmund Budahl Østanesveien 96, 1903 Gan 71 år Nr. 5. Ole Johan Sundby Melnesveien 21, 1910 Enebakkneset 74 år Nr. 6. Johnny Gunnar Gabrielsen Kvernerveien 62, 1903 Gan 47 år Nr. 7. Reidun Stigen Østanesveien 103, 1903 Gan 63 år Nr. 8 Sigmund Ruud Hunesveien 73, 1910 Enebakkneset 76 år Kandidater til menighetsrådsvalget i Fet sokn Kandidatene i Fet er ennå ikke rangert på lista og følger derfor i alfabetisk rekkefølge: Hallvard Mosdøl Jahrenveien 111, 1900 Fetsund 39 år Hans Øhra Løken Terrasse 9, 1900 Fetsund 53 år Janne Gro Katrine Henrikso Jahrenveien 10, 1900 Fetsund 42 år Kari Drangsholt Løkenåsen 31, 1900 Fetsund 60 år Knut Borgen Åkrene, 2000 Lillestrøm 68 år Lise Wigemes Ospelia 4, 1900 Fetsund 60 år Madelen Holterhuset Stubberudvn.3B, 1900 Fetsund 20 år May Stensrud Gransvn Fetsund 60 år Per Sanne Garderv. 156, 1900 Fetsund 71 år Peter Straumann Støvinåsvn. 18B, 1900 Fetsund 39 år 14 15

8 Vi ønsker lopper hele året til loppemarkedet på våren. Ring og vi henter! Kontaktperson er Svein Lauritsen, Tlf Hjemmeside: og E-post: Grave- og planeringsarbeid ROLF TENOLD MASKINENTREPRENØR Myggen Ute på Øya Høysommernetter Pølser og ribbe og smakskoteletter Grillen var varm men så kom den der styggen stupende ned og ødela hyggen Myrhaugveien 1900 Fetsund Telefon Sentrum Kro har flyttet til Brøtmet Gård tlf / mob Vi leverer catering som tidligere. Vi holder selskaper og minnesamvær etc. i leide lokaler.vi gir råd og veiledning. Bare ring meg! Hilsen Liv Sentrum Kro 1900 Fetsund Tlf Massasje Hudpleie Hårfjerning Manikyr & Pedikyr Ørelys Fet massasje & kroppspleie 2.etg over bokhandelen i Fetsund Tlf FRISØRSALONG OG SOLSTUDIO Telefon FETSUND STASJON STORGT. 13. TLF , 2000 LILLESTRØM Optiker N.O.F. Svein Erik Madsen Briller - Kontaktlinser Annonser i menighetsblad! Kontakt kirkekontoret tlf: solvi.stovind@fet.kommune.no Alt i rørleggerarbeid Tlf.: Mobiltlf.: Sven-Erik Stigen Barkenesveien, 1903 Gan RiNoBygg Seriøs og dyktig snekker Tlf Se mer på: Bok & Media - Lillestrøm Nittedalsgata 21, Lillestrøm Telefon *Kristen litteratur *Bibler, andaktsbøker *Kort, CD / kassetter, gaver DIN ELEKTRIKER I NÆRMILJØET Troll Hundefor Vi er forhandler av Troll Hundefor Når pris og kvalitet teller Selskaps-/ møtelokale? Lei Enebakkneset Grendehus! Ta kontakt med Jane Albertsen på tlf Roven Grendehus har til leie: Selskapslokaler m/peis Velutstyrt kjøkken Pent uteområde Tidligere barnepark leies ut til barnebursdager o.l. Kontaktperson: Eivind Wahl Utleie av Misjonshuset i Falldalsveien 13 - Minnesamvær - Møter - Barneselskap - Konfirmasjon Henvendelse: Einar Taranger, tlf / Fetsund Normisjon Fet Røde Kors Røde Kors-huset Ungdommen leies ut til møter, selskaper og sammenkomster. Tlf: Utleie av Dalheim Vi har: Stor og liten festsal Kjøkken med kjølerom Koselig peisestue Møterom Stor parkeringsplass Kontakt Rita Pedersen tlf / Eller e-post: lajoh@combitel.no Utleie av Kringen - Minnesamvær - Møter - Barnedåp - Barneselskap - Konfirmasjon Kringen er rus-og alkoholfri inne og ute. Ring i god tid og spør om pris og om vi har ledig. Kontakt Kjellaug Solemdal tlf / FETSUND KFUK -KFUM Vårt vaskeri tilbyr: vask og rulling av duker utleie av hvite duker Vi vasker dessuten ryer, dyner, puter, soveposer, arbeidstøy, samt sportstøy og jaktklær, som vi også kan impregnere. Vår pakke- og monteringsavdeling påtar seg ulike typer pakkeoppdrag. Vår kantine kan levere møtemat o.l. - etter nærmere avtale. Heia ViTA as er en tiltaksbedrift på Heia industrifelt i Fet, som tilbyr tjenester til private og næringsliv. Gjennom arbeidsoppdrag sysselsetter vi uføretrygdede og personer med behov for arbeidstrening. Vår visjon lyder: «Sammen skaper vi trivsel, utvikling og resultater!» Vennligst kontakt oss på telefon eller post@heia-vita.no 16 17