enighetsblad for Søndre Land God påske! Nr. 1 Påsken årgang Stammeskolen på Halmrast

Transkript

1 M enighetsblad for Søndre Land Nr. 1 Påsken årgang God påske! Å stå den av... Bispevisitas Stammeskolen på Halmrast

2 2 Påske-egget På egget er det malt et Kristus-ikon. Fra den russisk-ortodokse kirke Tekst: Joh 20, 1-10 gget har en sentral plass i vår på- E skefeiring. Det hører liksom til i påsken. Vi spiser egg til frokost og mange barn får påske-egg fylt med godteri. Påskeegget har en dyp symbolsk betydning i vår kristne påskefeiring. Det bringer oss med en gang inn til kjernen av hva påsken som vår eldste kristne høytid handler om: FORVANDLINGEN. Egget er blitt et kristent symbol for hele den kristne kirke over hele verden -på denne forvandlingen og på det håpet som ligger i dette. For det er et stort under når en kylling begynner å få hull på egget og kryper ut av eggeskallet. Nytt liv av det som tilsynelatende var et livløst skall. Vi har bildet av et egg her. Det er fra Russland. Det er jo også vanlig hos oss å male på påskeegg. Her er det et ikon-maleri på egget: Et bilde av Jesus Kristus. Jesu oppstandelse påskemorgen er nettopp en slik forvandling. Gravens sorgtunge mørke brytes når Kristus vekkes opp fra de døde og viser seg for sine venner som den levende som den oppstandene Herre og Frelser. Et forunderlig og uforståelig under som endrer alt til det bedre, som skaper håp og lys når det var som mørkest. Jesus er ikke lenger i graven. Han lever og begynner å vise seg for sine disipler. Påske er forvandlingens tid For Jesus og for deg og meg: De fire Evangeliene forteller på hver sin måte dette store og uforståelige under: at Jesus stod opp fra de døde. De forteller det litt forskjellig. Hos Matteus er det flere kvinner som går sammen tidlig påskemorgen. Hos Johannesevangeliet er det Maria Magdalena som går alene, som går for å salve Jesu døde kropp. Men hun ser at den store steinen som ble skjøvet på plass foran gravåpningen er fjernen, hun forstår at noen må ha tatt Jesus bort et likrøveri og løper til to av disiplene, Peter og Johannes for å fortelle dette. De blir med ut til graven. De løper også: Vi får en detaljert framstilling om hvem som løp raskest og kom først. Men Johannes nøler etter å ha bøyd seg og sett inn og fått øye på linklærne. Peter er modigere og går inn først. Han konstaterer det faktum som Maria hadde antatt var skjedd: Jesu kropp var ikke der. Men han ser an- dre detaljer: linklærne og på et litt annet sted: det tørklet som Jesus hadde over hodet. Det var sammenrullet på en spesiell måte. Johannes går så inn i graven og ser det samme. Men det han ser, gjør at han også forstår en sammenheng. Hvis det var likrøvere på ferde, ville de ikke legge igjen likklærne slik. Og langt mindre rulle pent sammen lintørklet og legge det på et annet sted. «Han så og trodde» står det. Og først nå forstår de ordene Jesus tidligere hadde sagt: At han måtte stå opp fra de døde. Alt ble forandret for disiplene etter dette. Lurer på hvilke tanker de hadde i hodet når de gikk hjemover. De måtte trenge tid til å fordøye dette de hadde sett. Maria får med egne øyne se den oppstandene da hun blir igjen ved graven og disiplene får alle se ham som den levende på ettermiddagen samme dag til og med Tomas, en uke senere. Håpet om at Gud vil forandre oss nyskape oss «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte.for det som en gang var, er borte.» 5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Egget er ett oppstandelses-symbol. En sommerfugl er et annet håpssymbol som kristne har brukt opp gjennom årene. På kirkegården i Enger finner vi det på ett av gravkorsene. Ingen taler vel et tydligere språk om forvandling enn en sommerfugl. Fra å være en larve går den over til å bli en puppe. Et ubetydelig og stusselig lite «hylster» som noen knapt legger merke til. Men en vakker dag begynner sommerfuglen å sprenge seg ut av dette hylsteret, og en prektigkledd og fargerik sommerfugl kommer til syne. Den strekker vingene og flyr opp mot himmelen. Jesu oppstandelse gjør alle ting nye for oss. Guds skaperverk blir forvandlet og nyskapt. Påske er forvandlingens høytid da Gud gir oss håpet og lyset tilbake. Øystein Wang Sommerfuglen er symbol på forvandling. Fra et jernkors på Enger kirkegård. Les også menighetsbladet på nett! Klikk deg inn på menighetsblad.no Der finner du både våre menighetsblader, samt blader fra mange andre menigheter.

3 Marias morgen og min 3 LANGFREDAG Vårt ideal, vår store Herre Han vandret en gang smertens veg. Han ville Djevlens snare sperre og ga sitt liv for deg og meg. Han lindret sykdom, savn og smerter den tid Han her på jorden var. Det tålte ei de ondes hjerter: «Korsfest! Korsfest!» lød deres svar. En tornekrone på HANS hode ble presset fast så blodet fløt. Blant mengden var det ingen gode, Kun spott og hån fra folket lød. Han bar all spott, all hån og smerte sin siste veg mot Golgata. Hans grenseløse Faderhjerte på Korset selv for bøddlen ba. Men under pinsel, hån og smerte i Mestrens sjel ble mørke natt. Da ropte ut Hans bange hjerte Min Gud, min Gud har meg forlatt» Ja, Herre, si hva fikk du kjenne før dine ord fra korset lød? Det er fullbrakt, mitt liv kan ende, jeg soner nå hver synders død! La påsken dette år få bringe hver angstfylt sjel den fred Du gav. La det for kristnes ører ringe: Ved Korset løftes byrden av! Nå kan hver dag ditt barn få komme å knele ned i ydmyk bønn, Når så en gang vårt liv er omme, vi møter deg, du Himmlens Sønn! Margot Lappen Margot Lappen ble født på Hov Sykehus 6. juni De siste årene hun levde bodde hun i Kristiansand. Hun døde høsten 1998 og er gravlagt ved Hov kirke. Astrid Lappen har sendt oss et lite utvalg av det Margot har skrevet. Vi har valgt oss diktet Langfredag, skrevet påsken Det hendte en gang det var morgen en kvinne gikk sorgfull av sted. Hun søkte en grav midt i sorgen en plass for å gråte i fred. Hun ventet å finne den døde mens morgendisen forsvant. Tenk graven lå åpen og øde. Hun skjønte at ryktet var sant. En morgen skal gråten forstumme og savnet skal vendes til håp. Den dagen skal Herren meg unne å se det jeg fikk i min dåp. Den morgen da alt blir forandret, skal solen gi lys gjennom sky. Da tvilerens mismot forvandles til frimodig glede på ny. Nils Olav Anmarkrud (Fra diktsamlingen «Stoppested jorden») VÅRLØSNING Knoppen isolert av angst og is brister i smerte. Skapende Livsgnist seirer påskemorgen, en menneskesønn. Han lever Han ser vår nød kjærlighetens stemme hvisker: «Gjennom din svakhet blir du sterk bli i meg, vær den du er gjennom meg vil du leve.» Anne Sofie Weseth, februar 2009

4 4 Å stå han av Henningsvær H enningsvær - verdens største fiskevær, ifølge brosjyren. En liten avstikker ut mot havet - fra selveste Kong Olavs bompengefrie vei som har samlet Lofoten og Vesterålen til ett fergefritt rike. Forleden var jeg der, i anledning en milepelsmarkering for en kjær slektning. Jeg stod på dampskipskaia i tidlig morgen sol og frisk nordvestlig bris. Lenge etter at fiskerne hadde dratt ut, og i god tid før slekt og venner hadde stått opp. «Den gamle gullsmed, Morgensolen» som Erik Bye kaller den i sin vise «Hildringstimen», forgylte de mektige snøkledde fjellene som omgav meg på alle kanter - noen nære, noen rammet inn horisonten - og havet. Jeg har skrevet før i bladet, om å være i Øyeblikket Jeg var et slikt på ny! Storskarv, Måse og humrende Ærfugl utgjorde det merkbare livet denne morgenstund. Festlyden våknet til, og under vår frokost kom de første fiskebåtene inn fulle av nesten grotesk rognsprengt Skrei, - og losset lasten like under nesene våre. Jeg fòr rundt med kamera. Brått kjente jeg på en forlegenhet dette er ikke mennesker To av deltagerne fra Hov har nettopp rigget seg til, med hodene rett under korbuen. Foto: Øyvind Sporild Morgenstund i Henningsvær - - Foto Jens Mørch på utstilling. Dette er personer som hver dag det er mulig, begir seg ut på det som er Norges farligste arbeidsplass - for å brødfø seg selv, sin familie og ivareta sine forpliktelser. I dag hadde de hatt maksvær. Men ut må de de fleste alene. Forholder seg til nøkterne fakta: været og fiskerimeldinger. Dveler nok lite ved eventualiteter: «Tenk om motoren stopper», tenk om jeg faller over bord, tenk om jeg får hjerteinfarkt.. Jeg tenkte: for oss fra Indre Østland er forbehold en like viktig del av forberedelsene, som gjennomføringen. «Jeg gjør det likevel ikke - Tenk om» Henningsvær - - foto Jens Mørch Fiskeren som tenker seg for mye om, går nok i land. Ikke slik å forstå at de er uvørne og likegyldige. Tvert i mot de er like glade i livet og sine nærmeste som oss andre. Minst, kanskje mer. Fordi de må oftere og mer enn mange andre forholde seg til at ikke alt bestandig kan være slik man skulle ønske seg. Inkludert muligheten for å ikke få komme tilbake. Jeg tror ikke de tenker så mye ved det. De lever i en naturlig erkjennelse av at det faktisk er en iboende del av livet. Jeg undret meg, i den menneskefrie morgenstunden, på om det var «liv»i Henningsvær. Under vandringen i trange gater fant jeg det - Bak slitte, måtelig vedlikeholdte fasader skapt i en an-

5 5 Georg Espolin Johnsen: Roerene nen tid, var det varme kilder der vi som vandret kunne stoppe opp og kjenne på skaperkraften. Kaffe, kaker, kunst, kreativitet. Hos mennesker som har sett mulighetene, også i begrensninger. Blåser det sånn, gjør vi slik. Avpasser farten etter forholdene, og setter seil etter vinden. Mennesker som når det kreves makter «å stå han av» Dette uttrykk som speiler ærbødigheten for den virkelighetsoppfatning som oppstår der mennesker regelmessig må kjempe. De fleste av oss har følt minst en gang, og helst flere, at vær og verden for øvrig vender seg mot oss. Prioriteringer og valgmuligheter begrenses til å gjøre det som trengs for å klare det. Tro på at det kan være noe bedre i vente er ikke å forakte. Men viktigere enda er håpet. Av den kommer roen, og troen på at du selv evner å stå løpet ut når du lite annet kan gjøre. Noen vet at de har den. Noen vet hvor den kan hentes. Andre igjen trenger noen som kan rope inn i blæsten: Hold ut. I mitt virke som lege har jeg møtt mange personer som har opplevd å bli fratatt styringsretten over livet. Det kan være en diagnose, eller en livshendelse. Maktesløshet er ofte en vel så stor trussel mot livsmotet som selve krisen. Maktesløshet er i tillegg smittsomt. Ved å ta til oss det enkle men formidable budskapet i Bjørn Eidsvågs hymne til medmenneskeligheten - Eg Ser «Eg ser du vil gi opp, men eg kan ikkje gå alle skritta for deg du må gå de sjølv, men eg vil gå de med deg» gir vi kraft også til livsviljens «immunforsvar» Det lille - men store - som kan gi noen den nødvendige styrke til å stå han av. Jens Mørch Georg Espolin Johnsen: Mot Lofoten FASTEAKSJONEN Kirkens Nødhjelps fasteaksjon i 2009 setter fokus på fattige menneskers møte med klimaendringene. Klimaaksjonen «SOS fra sør» tar på alvor at fattige mennesker sender ut sine nødrop om mer tørke, flom og ekstreme værforhold. Den 31. mars vil konfirmantene fra vår menighet gå fra dør til dør og samle inn penger til ofrene for klimaendringene. - Flommen i fjor var den største jeg kan huske. Vannet steg her på øya og folk satt på takene og ropte på hjelp. Hvis naturkatastrofene blir flere og sterkere, vil det ramme oss hardt, sier Asha fra Bangladesh, en av mange som roper SOS, og ber oss ta klimatrusselen på alvor. Mens vi i den rike delen av verden kan forebygge og forsikre mot naturens ødeleggelser, står mennesker i fattige land i fare for å miste alt når katastrofen rammer. Derfor går penger fra årets fasteaksjon blant annet til å gjøre fattige i stand til å møte mer ekstremt vær. I flomutsatte områder som Bangladesh innebærer det blant annet treplanting, som hindrer at verdifull jord skylles bort når flommen rammer. Du kan også støtte aksjonen gjennom givertelefon: (175 kroner) eller via kontonummer Redaksjonskomité: Thor Johannes Wang (layout) Synnøve Haugstadsveen Øyvind Sporild Per Lomsdalen Oddmund Rønning Birgit Singstad Øystein Wang Stoff til neste nummer må være levert innen 20.mai.

6 6 Så lenge siden sist... et er gått så lang D tid siden sist jeg var der. Tiden skaper avstand. Et ukentlig besøk skulle jo være overkommelig, har jeg tenkt lenge, men nå ha jeg ikke vært der siden jul. Dette stedet som jo betyr mye for meg og også for mange andre her i bygda. En høyreist trebygning, satt opp med tømmer fra skogene omkring oss. Et fint byggverk med mye aktiviteter i. Jeg trives egentlig veldig godt der når jeg først kommer meg av gårde. Nesten alltid reiser jeg hjem med en følelse av at det var godt å være der. Det skjedde noe med meg, jeg opplevde noe fint og godt. Men jo lengre tid som går, desto verre blir det å komme seg av gårde. Så mange muligheter er gått fra meg nå. Uke etter uke er gått, men jeg kommer meg ikke i gang. Denne uken skal jeg ta meg en tur, tenker jeg, men når dagen kommer er det så vanskelig. Ja, hva vil de andre si, de som er trofast med og de som kommer hver uke? Hva vil de tenke når de ser meg? Jeg kjenner meg utrygg. Er redd for hva de andre tenker og sier om meg, frykter de andres dom. I dag har jeg tatt mot til meg. Jeg er underveis. Kjenner den klare og gode lufta denne fine vinterdagen. Varmere i lufta nå. Lysere og lengre dager nå i mars. Søndre Land er et fint sted å bo, tenker jeg. Så godt at det er lite trafikk her. Så fint at de dårlige veiene her, sammen med det synkende folketallet, sørger for stadig mindre trafikk og mindre luftforurensning! Jeg ser utover den snødekte Randsfjorden og tar et dypt åndedrag. Jeg ser Hov kirke til venstre foran meg. Lurer på om jeg vil rekke fram i tide, forresten. Seint ute som alltid. Hva vil de andre si og tenke når de ser meg? Jeg forestiller meg noen anklagende blikk. «Du her? Hvorfor kommer du plutselig nå hvorfor er det så lenge siden du har vært her? Har du sviktet oss? Vi trodde vi kunne regne med deg, ut fra det du sa tidligere» Jeg kjenner at jeg gruer meg til å gå inn alene. Har nesten lyst til å snu i døra, men jeg er nødt til å bryte igjennom fryktens barriere i dag. Jeg har bestemt meg. Jeg åpner døra og går inn. Treffer noen allerede ved inngangen. Merkelig: Mennesker smiler vennlig til meg. Noen sier forsiktig hei. Det er lyst og trivelig i rommet. Jeg har jo rett til å være her jeg er jo medlem jeg som mange andre. Og det virker heller ikke som om noen er irriterte på meg slik jeg hadde forestilt meg, eller synes det er påfallende at jeg er der. Jeg kjenner jeg blir glad og mer trygg på meg selv. Hvorfor har jeg gruet meg slik til å komme når alle virker så vennlige? Har det bare vært en følelse som befinner seg inne i hodet mitt. Et helt feil bilde som jeg selv har skapt - og som ikke har noe med realitetene å gjøre? Så redd jeg er for hva de andre mener! Så usikker og lite trygg jeg er på meg selv! Var det så enkelt å bli en del av fellesskapet her igjen? Han som leder seremonien kommer inn i sin «uniform», smiler vennlig. Musikken starter. Han snakker inn i en trådløs mikrofon i bøyle rundt hodet og ønsker oss velkommen til samlingen. Han sier det er godt å se oss. Fint at det er så mange her i dag. Jeg justerer setet, skrur det litt opp og setter meg på sykkelen. Spinningtimen kan endelig begynne. Øystein Wang Kirkesafari Hver høst får konfirmantene våre oppleve en Kirkesafari, en reise til alle fem kirkene våre i Søndre Land. Mange voksne har uttrykt at de er litt misunnelig på konfirmantene. Søndag 14.juni får alle mennesker i alle aldre mulighet til å oppleve KIRKESAFARI i Søndre Land. Vi kjører med biler til Landåsbygda, og kl.10 starter en samling i kapellet. Vi kjører til Fluberg kirke og har en samling i vår eldste kirke. Vi setter igjen biler, går ned til Meierilandet og tar fergen (Rand 2) over til Ringelien, med en kort gudstjeneste i Skute kirke. Tilbake til ferja og over til Enger kirke. Salme 23 i kirken. Så med buss til salme-avslutningen i Hov kirke ca. kl.17.( Bussen kjører så til Fluberg der bilene hentes.) Det er mulig å delta på deler av arrangementet, eller velge full pakke. For mer informasjon kontakt Menighetskontoret.Pris ca. 200 kr. Ta med nistepakke. Lurt å være tidlig ute siden det er begrenset antall plasser, men prinsippet om først til mølla gjelder i dette tilfellet.

7 Jeg visste ikke mye om Halmrast Overskriften er hentet fra et privat brev fra en som i sin tid gikk på stammeskolen i Halmrast. Brevskriveren har gitt lov til at brevet blir gjengitt i Menighetsbladet. 7 Det var vinter, og mor og far var med meg. Jeg var 17 år, og de våget ikke la meg reise alene. Det var vel overveid. Jeg så det vel som den eneste løsning å dra til et sted å prøve å få hjelp. Jeg var en stille jente, som ikke sa så mye annet enn «de trygge setningene», også smilte jeg da. Jeg var en glad jente. Så det at jeg smilte var ikke en «unngåelse». Jeg var og er sånn. Hege (datteren) har arvet smilet, men heldigvis ikke stammingen. Ingen av barna våre stammer. Jeg var veldig spent da de var små. Jeg likte meg på Halmrast fra første stund. Det å høre andre stamme, var veldig stort for meg. Jeg hadde aldri hørt noen stamme før. Plutselig var det mange, og jeg var ikke alene om å slite med stamming. Jeg hadde veldig mye stamming. Til tider stammet jeg på hver eneste stavelse. Det å prate i telefon var for meg helt utelukket i de årene, lange og harde og vonde, fikk jeg liksom aldri vært meg selv, vist andre hvordan jeg egentlig var. Men jeg følte tidlig at du (Mottakeren av brevet) klarte å se gjennom stammingen min, og at du så meg, bak stammingen. Du var en utrolig god og snill person. Følte helt instinktivt at du bare ville meg godt. Du ordnet så jeg fikk begynne hos fysioterapeut, det husker jeg godt. Det trengte jeg! Fysioterapeuten gjorde en god jobb, lærte meg så gode gå- og sitteholdninger, at jeg aldri siden har hatt behov for fysioterapi. Jeg hadde en god logoped. Han var flink. Men jeg tror nok at logopeder kanskje var mer som psykologer. Det vi lærte om frivillig stamming, var ikke veien for meg. Det som gjorde meg godt, var herdingen. Det å gjøre ting som jeg aldri før hadde gjort. Lærerskolen på Hamar for eksempel. Det var stort. (Eleven på stammeskolen reiste dit på taletrening. Var rundt i klassene. Studentene stilte spørsmål.) Jeg var fryktelig nervøs, men kan enda huske den herlige følelsen av stolthet vi alle hadde, da vi dro hjem derfra. Vi dro også på taletrening til Gjøvik. Hvis man bare var ærlig og oppsøkte de situasjoner som var vanskelige, var de turene veldig nyttige. Det beste for meg med oppholdet på Halmrast, var å treffe så mange som hadde det som meg. Det å kunne få prate fritt, og bli godtatt allikevel. Jeg har aldri blitt mobbet i oppveksten eller ungdomsårene, men jeg var allikevel ikke tilfreds. Livet måtte jo være mer enn å være fornøyd å slippe mobbing. Jeg var allikevel ikke meg Redd for å måtte si hva jeg egentlig mente, redd for å si lange setninger. Redd for at noen skulle høre hvor mye jeg egentlig stammet. Men etter et år på Halmrast, dro jeg hjem med en den gode følelsen av at jeg var bra nok, selv om stammingen fortsatt var veldig hørbar. For stammingen hadde ikke blitt så veldig mye lettere, men isfjellet under var blitt mindre, og da fikk andre tåle det, så lenge de så at jeg klarte det. Har alltid hatt tro på god øyenkontakt. Ser jeg folk inn i øynene, tror de at jeg ikke er redd, og da slapper de også mer av, selv om det blir stamming. Uten Halmrast er det ikke sikkert jeg hadde vært der jeg er i dag. Dere fikk belyst så mye, og fikk meg til å bli mindre selvsentrert. Vi stammere har nok lett for det. Fikk meg til å tenke på at de som ikke godtar at jeg stammet, ville ikke jeg bruke tid på å bli kjent med heller. Stamming er ikke noe teknisk. Pusteteknikker kan helt sikkert hjelpe, men da bør isfjellet under overflaten ikke være så stort. Det er under det må jobbbes med først, og det var dere på Halmrast veldig klare på å formidle til oss. Det var det som hjalp meg. Og trening på ting jeg var redd for. Bevisst trening, om og om igjen. Da jeg møtte mannen min, stammet jeg mer enn jeg gjør nå i dag, men mindre enn hva jeg gjorde på Halmrast. For han har stamming alltid vært Karin, og at det bare er sjarmerende, sier han. Så jeg får ikke lov å slutte med et. Sånne ting i hverdagen gjør godt for selvtilliten, og er den god, blir stammingen mye lettere. Men sjarmerende, nei det kommer den aldri til å bli! eg fikk gode venner på Halmrast. Noen er jeg sammen med ofte, andre sjeldnere. Men årene går og man får nye venner.men deg glemmer jeg aldri. Du var klippen min på Halmrast du! Så tusen takk! Nå har jeg en jobb, hvor jeg drar rundt og prater med kunder. Treffer nye folk hver dag. Det går dager uten at jeg tenker på stamming. Heldigvis er jeg kommet så langt, men så begynner jeg jo å få litt erfaring med å leve med den også. Stamming kommer innenfra, det er ikke noe teknisk som kan løses. Alt sitter mellom ørene. Tanker og minner fra Karin.

8 8 Bispevisitas mars Onsdag kveld var det sang og musikk i Hov kirke - Barnegospel, Popcorn Ten Sing og S. Land kirkekor deltok. Foto Geir Norling. Diakonen og Diakoniutvalget hadde lagt opp til en spennende opplevelsesdag på Raaum gård, sammen med familien Nordeng. Omvisning, oppgaver, liturgisk samling og et festmåltid i storstua på gården. Foto: Roy Karrestad

9 9 Etter flere stopp stopp langs Fallselva inviterte Jeger og fisker-foreningen, sammen med Ole Tom Søhagen til grilling ved Vasenden. Lærere fra hele Søndre Land var invitert til foredrag ved biskopen om kirke-skole samarbeid i lys av det nye RLEfaget. En interessant samling, der det gode skole/kirkesamarbeidet i kommunen ble fokusert. Samme kveld var det kulturvandring i Fluberg, der Helselaget og Velforeningen støttet opp. Vi fikk historiske tilbakeblikk. Vandringen ble avsluttet med gudstjeneste i Fluberg kirke, der Fluberg mannskor også medvirket. Kantina og foajeen på Hovli var fullsatt da biskopen deltok ved andakten på Hovli. Mange hilste på biskopen, og de eldre satte også pris på at hun brukte sin nye bispekåpe. Til venstre sitter teologisk rådgiver Irmelin Grimstad Bonden som var med på hele visitasen. Etter i gudstjenesten i Skute kirke var det fest og visitasforedrag på Vestsida skole. Her fikk også biskopen en gave i form av et synlig bevis på visitasen. Foto Geir Norling.

10 10 Aktivitetspris til Søndre Land Ungdomsskole Søndre Land prestegjeld Menighetskontoret Oppistua, 2860 Hov Tlf Fax Kontortid: Man.-fre. kl Sogneprest Gitte Bergstuen tlf E-post: gitte.bergstuen@ sondre-land.kommune.no Sogneprest Øystein Wang, tlf , E-post: wango@online.no Diakon Liv Anne Rød Larsen Tlf , Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf Kontortid: Hver dag Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf Organist Gudbrand Tandberg, Tlf Mobil Organist/korleder (deltidsstilling): Gerd Myklebust Wang, Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda: Øistein Sveum, tlf treffes best kl Kirketjener i Hov og Enger: Steinar Hagen, tlf , Kirketjener i Skute: Ole Andreas Bredviken, tlf Fellesrådet: Iver Øksne, leder 2860 Hov, tlf Den som passerer nærmiljøet rundt Søndre Land Ungdomsskole på en vanlig hverdag mellom kl. 11 og 12, kan ikke unngå å treffe på et større antall sunne og friske ungdommer på sin «daglige fysak». Ungdomsskolen har vært pioner. Ideen om at fysisk aktivitet øker trivsel og ytelser også på andre områder, er i ferd med å spre seg utover. Søndre Land kommune er blitt en «Fysak-kommune»,og stadig flere blir med i denne nye folkebegelsenen. I desember 2008 mottok Ungdoms- skolen Helsedirektoratets Aktivitetspris for sin satsning på fysisk aktivitet de siste åren. Gratulerer hjertelig til elever og lærere! Men skolen hviler tydeligvis ikke på sine laubær. De legger stadig ut på nye turer! Slik også denne flotte vårdagen der vi møtte et stort antall elever. Til og med rektor Knut Solhaug ( til h.) forteller at han forsøker å få til en tur i sin ellers travle hverdag. Her er han sammen med ( fra v.) lærer Anette og elevene,, Ingvild og Victoria. Gullkonfirmanter i Fluberg Fluberg menighetsråd Elsa Karin Brenden, leder Søndre Land menighetsråd Anders Kleven, leder. Skute menighetsråd Torgeir Søfferud, leder PRISER FOR UTLEIE AV HOVLAND: inkl. vask kr. 500,- Uten vask kr. 400, For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 250, -Uten vask kr. 200, For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,Kontakt Bjørg Solum, tlf: Menighetsbladet er trykket hos Merkur Trykkeri, Oslo Høsten 2008

11 Konfirmanter i Søndre Land Hov kirke Lørdag 23. mai kl. 11. Beritsveen, Kristina Engelund, Marte Gjerde, Malin Granum, Jon Henrik Valbye Hansen, Serina Hveem, Mads Jørgen Johannessen, Joacim Harkestad Jøsendal, Magnus Hagen Madsstuen, Gina Marie Haugen Nikolaisen, Tonje Nygård, Tord Ingar Svendsen, Lillian Morewood Hov kirke Søndag 24. mai kl. 11. Bergestuen, Nina Eliassen, Joakim Elias Flengstad Engeli, Malin Engevold, Frank Runar Granli, Rakel Hansson Hansen, Svein Skikkelstad Hauger, Thomas Holt, Marius Høland, Jannicke Johansen Klevengen, Einar Klevengen, Lars Erik Gamme Kronvold, Sunniva Fredrikstad Lauritsen, Marthe Lyseng, Eirik Dalby Olufsen, Stian Sagstuen, Nina Eirin Simensen, Marius Solum, Simen Sveen, Heidi Kjelsrud Sveum, Marius Nybakke Sætra, Siri Vaslien, Anne Lene Wang, Solveig Margrethe Skute kirke. Søndag 24. mai kl. 11. Flatlien Peder Haugerud Mathias Lomsdal Maren Sørengen Alisa Våren 2009 Hov kirke Lørdag 30. mai kl. 11 Kyllingstad, Regina Frivoll Fluberg kirke 1. Pinsedag Søndag 31. mai kl. 11 Fladsrud, Eskil Hansen Evensen, Even Varpstuen Fallingen, Anders Fallingen, Fredrik Gudbrandsen Fretheim, Thor Wollheim Holmgren, Tord Martin Høgberget, Martin Kringli, Elise Raaum Køttet, Tor Erik Larsen, Bjørn Marius Lien, Anders August Tholin Lundby, Eskil Kronvold Markeng, Kristian Narmo, Mari Nicolaisen, Anna Opperud Nordeng, Jørgen Rognerud, Anette Myrstuen Rognerud, Stine Myrstuen Sandlie, Fredrik Wattum Skaugerud, Kristoffer Skogstad, Linda Stabekk, Martin Tollefsrud, Jostein Ødegårdstuen Øyhus, Atle Aaberg, Helene Szabo Enger kirke 2. Pinsedag Mandag 1. juni. Knutsen, Robert Einarsrud Sagbakken, Josefine Snipstad, Julie Martine Westrum, Linn Elise Ødegård, Martin Landåsbygda kirke Søndag 7. juni kl. 11 Bergseng, Marianne Lillestøl, Karoline Buvik Lura, Fredrik Rudlang, Kasper Slekters gang Hov og Enger Døpte: Emilia Hernström Jon Magnus Fjellheim Benjamin Dalen Fuglerudsveen Thomas Hjørnevik Eriksen Marte Stuve Gudmundstuen Nils Øksne-Sandvik Vigde: Torild Mobakk og Jon Ola Sviund. Torhild Maanum Rud og Nils Kristian Blom (Kirkelig velsignelse) Døde: Kristine Haug Astrid Christoffersen Ruth Magdalene Darell Bertha Marie Bakken Ola Schee Gudrun Fjellheim Åse Fremstad Ovidia Bekkelien Ragnhild Ellingsen Borghild Stensby Ivar Eriksen Astrid Margrethe Skundberg Sønnik J. Kjensrud Inge Hansen Marit Irene Lundberg Ella Randi Solhaug Siri Lene Walaas Ester Amalie Ødegården Bjarne Skjellerud Roar Wachek ( mai -08 ) Vivi Miranda Bergestuen (mai-08) Skute Døpte: Alina Engelijordet Malin Jørgenstuen Nygård Linnea Bølviken Skude Amelie Bjørlien Ranheim Døde: Borghild Skogen Erling Haugerud Hans Sarastuen Jon Ivar Ulvesveen Fluberg Døpte: Ole Thomas Fjeld Estensvoll Madelen Nereng-Iversen Even Johansen Kathrine Berg Stubberud Døde: Knut Nordraak Liv Østenseth Peter Sandsengen Melhum Lars Andreassen Martin Martinsen Gunnar Kronvold Astrid Margrethe Randem Asbjørn Johannes Høitomt Bjørn Olav Ødegård Kitti Sylvia Pedersveen Mary Kristina Hella 11

12 12 KIRKEVALGET 13. og 14. september 2009 Kan du tenke deg å stille til valg i menighetsrådet? Du er mer aktuell enn du selv tror! Vi trenger nye medlemmer til alle våre tre menighetsråd og vi er på jakt etter mennesker med ulike evner og anlegg. Vi ønsker en bredde og et mangfold, fordi kirkemedlemmene i Søndre Land er forskjellige. Vi er inne i et nytt valgår. Valg på nye menighetsråd og bispedømmeråd skjer på samme tid og sted som Stortingsvalget den 13.- og 14. september. I våre tre menighetsråd: Fluberg, Skute og Søndre Land skal det skal velges 8 ( 6 i Skute) medlemmer og 5 varamedlemmer Menighetsrådene (MR) velger deretter rådsmedlemmer til kirkelig fellesråd. Noe er nytt når det gjelder kirkelig valg dette året: 1: Stemmerettsalderen er 15 år! 2:Representanter til bispedømmeråd og ( dermed også) kirkemøte velges direkte. 3:Representanter til menighetsrådet velges kun for 2 år. ( Dette er en prøveordning - vanligvis er det for 4 år. ) Den nedre aldersgrensen for kandidater som nomineres til menighetsrådene er 18 år. kirkens framtid - ved at det nå for første gang er direktevalg av leke representanter til bispedømmerådet/kirkemøtet. Vi ser nå en god mulighet for at valgdeltakelsen kan bli enda høyere enn ved forrige valg. Ved å gi din stemme ved valget, er du med på å påvirke kirkens utvikling. ØNSKER NYE KANDIDATER! Nominasjonskomiteene er nå i ferd med å starte sitt arbeid. Har du lyst til å stille til valg? Eller kjenner du noene som vil stille, eller som du synes er aktuelle? Ta kontakt med menighetskontoret eller noen i menighetsrådet! Vi ønsker oss forslag på mange kandidater til valglistene våre, og vi trenger som nevnt, bredde i sammensettingen av menighetsrådene når deg gjelder kjønn, alder og geografisk spredning innefor sognet. Kirken er opptatt av å øke representasjonen av kandidater mellom 18 og 30 år. Dette håper vi å få til også i Søndre Land. Det er ønskelig at kandidatene har en viss «kirkepolitisk bredde» og ulike «ståsted» og meninger i forhold til hvordan kirken skal fungere - for å skape litt «motstand» og dynamikk i rådet. For å sikre kontinuitet i, vil det også være ønskelig at ikke hele det sittende menighetsrådet blir skiftet ut, men at noen stiller seg villige til gjenvalg. DIREKTEVALGET 13. og 14.september Menighetsrådet I neste nummer av MB vil du finne mer informasjon om valget. Men det vil også bli gitt informasjon gjennom andre kanaler. Kandidatene til kirkevalget vil bli presentert i god tid før valget. Bispedømmerådet/kirkemøtet Direktevalg av 4 lekprepresentanter til Bispedømmerådet/Kirkemøtet, skjer altså samtidig med valget at nytt menighetsråd. Du vil i forkant av valget få tilsendt valglister for de aktuelle kandidatene. (Dette gjelder altså kun valget til Biskepdømmerådet/ Kirkemøtet.) LOKALE MÅL Etter at valget av menighetsrådene ble lagt samtidig med Stortingsvalget, har valgdeltakelsen økt betydelig, fra 3 % i 1997 (da valget forgikk i kirkene) opp til 20 % i 2005 da valget foregikk samtidig med Stortingsvalget. Dette viser at folk ønsker delta ved kirkevalgene bare informasjonen og tilgjengeligheten er god nok. (Valglokalene for stortingsvalget og kirkevalget vil bli lagt så nær hverandre som det er praktisk mulig.) Fra 2009 får velgerne enda større mulighet til å påvirke utformingen av Et fornøyd Søndre Land menighetsråd samlet til møte sommeren Fra venstre: Jorunn Myrland, Sigrid Lajord Aas, Iver Øksne, Sigmund Sand, Anders Kleven ( leder gjennom 16 år! ), Finn Wasenden, Øystein Wang. Rita Neraker tok bildet!

13 Med glimt i øyet... Menighetsbladet starter i dette numret en ny spalte med tittelen «..småhistorier med glimt i øyet» Har du en god historie- så send den til oss eller ta kontakt! Kolbjørn Engelien har sendt oss ei lita historie om eit koselig møte mellom gode naboer i Ligarda. At folk kan høre litt dårlig er ingen uvanlig sak. Og at noen som hører godt - også kan høre «feil» er heller itte noe nytt. I alle fall vart en slik kombinasjon tæl ei lita historie med glimt i øyet i Kolbjørns tolkning. Kaffekos i Dalen Annethe og Hans Sørum bodde i Dalen nede ved fjorden i Ligarda. Det var ikke bilveg til bruket, men denne vinteren på slutten av 50- åra var det fin blankis på fjorden, og dermed bilveg nesten til døra i Dalen. En kveld fikk far med bestefar i Folkevogna, og de tok en biltur til Dalen slik at gamlekara kunne få seg en prat. I Dalen vartet Annethe opp med bugnende kakefat og rikelig med kaffe. Selv om Hans hørte litt dårlig, så gikk praten muntert og lett, og snart var kara tilbake til moen (militære): Hans: «Hæn sjærsant Tune var ein kjækk kar» Bestefar: «Ja, hæn var lærer hæn» Hans: «Å var n?» Bestefar: «Hæn var lærer» Hans: Hæ? Annethe: Han var Vællers, - hæn hører så kleint n Hans amma Ingen ta gamlekara tenkte over innlegget til Annethe, så praten gikk livlig videre. Seint på kvelden reiste far og bestefar tilfredse sørover mot Librygga. Kolbjørn Engelien Menighetsbladet har også utfordret tidligere sogneprest Ole Kirsebom til å fortelle noen historier Det var oppe i Lofoten for mange år siden. Slik som det var før, ble konfirmantene overhørt i midtgangen i kirken. Og kirken var full av folk. Oluf hadde ikke så lett for det boklige, så presten ville hjelpe han. «Du,Oluf,»,sier presten,»når jeg kommer nedover midtgangen,så spør jeg deg om hvor mange patriarker det er: Vi har Abraham, Isak og Jakob. Så kan du tenke på at dere har der hjemme tre kuer i fjøset,så svarer du tre.» Jo, det syntes Oluf var greitt. Og konfirmasjonssøndagen kom med masse folk og overhøring i midtgangen. Presten vandrer nedover midtgangen og spør konfirmantene. Så kommer han til Oluf: «Hvor mange patriarker har vi?» Oluf svarer: «Fire.» Han ser at presten ser rart på han. Så Oluf fortsetter: «Du skjønner Abraham kalva i natt!» For mange år siden reiste biskopen i Agder med toget oppover Setesdalen. I kupeen satt det en gutt på 12 år. Biskopen spør gutten om hva han er interessert i. «Jo», sier gutten,»jeg har seks sauer som jeg passer på,og som jeg skal finne når jeg kommer hjem». Så lurte gutten på hva biskopen drev med. «Jo,»sier biskopen,»jeg er hyrde og gjeter jeg og.» Biskopen tenkte på menneskene i bispedømmet sitt,som han hadde ansvar for. Så spør gutten:»hvor mange sauer har du?» Biskopen svarer: «Det kan vel være rundt » Da sier gutten: «Stakkars deg i lammingen!». Ole Kirsebom Betraktninger fra butråppa 13 av Hans Ludvig Fredheim Det kom et kort i posten her en dag, - ei hælsing frå en je itte hadde hørt ifrå på lengi. Slik er huggalt. Kortet viste en som låg på riggen i graset i ei blomstereng. Han var bærbeint, og bildet var ti in slik at du såg fotsula hass. På det eine beinet var det støkkin en blomme millom stortoa og toa ved sida ta. Et fint bilde som fækk mæ tell å tenkje på sammar n som nærmer sæ att. Over sto det: «Du ska itte trø i graset,» tittæl på det fine diktet ta Einar Skjæraasen om at «spede spira lyt få stå» og som minner øss om at vi «sjøl er en liten veik en, og at vi alle kan trenge en storebror.» Je hång mæ meir opp i det direkte utsagnet på kortet og tenkte at «visst kan du trø i graset.» Du og je, - og vi! Og gjenne danse bærbeint i midtsammarsrefreng før villblomma går i frø! Slik vart det ei vise ta det Visst kan du trø i graset Kjippskodd i blomstereng Visst kan du danse bærbein I midtsammars refreng. Det er nå du skær trø i graset Når himmæl n er klar og blå Det er nå du er midt i livet Og dansen er lett å trå. Dans over eng og åker før villblomma går i frø, dans gjønnom rotlausviku før da skær vi tell å slø. Det er verre å danse bærbeint om høsten på åkerstubb, og den som vil engasjere er en giktbrøtin gammal gubb. Visst kan vi trø i graset kjippskodd i blomstereng, visst kan vi danse bærbeint i midtsammarsrefreng. ( Hans Ludvig har sendt med noter til sangen. Beklageligvis lyktes det ikke å få overført notelinjene til bladet. Vi beklager dette. Red. )

14 14 Gjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos: -TRENINGA tlf: SNEKKERHAUGEN I LANDÅSBYGDA Nordlysterapi og massasje. Kurs og terapi. - Avspenning - Balansering - Klangbehandling Tlf Sigrun Balavoine Godt vi har hverandre! Coop Hov Sentrumsveien 6, 2860 Hov Tlf: Åpent 9 20 (18) Joker Landåsbygda Tlf: Bergfossenteret har over 19 butikker du kan handle i. Gjør handelen lokalt! Møteplassen på Dokka! Malia Hov Hus og Hjem Hov AS Tlf: Åpent: Man-Fre 9-17 Lør 9-14 Gjølberg Bondlitorget Dokka Tlf: Fax: Bøker - Papir - Leker - Musikk - Film Advokat Knut Erling Nyheim Medlem av den norske advokatforening Hunnsveien 5 Tlf: Gjøvik Faks: El-forsyning og El-installasjon Tlf: Dokka Statoil Service Hov Tlf: Åpent til Bilvask Fotohuset Knut Kamphaug STORGATA 28, 2870 DOKKA Tlf: Søndre Land Tlf: Åpningstid: (9-15) Aromaterapeut Rita Neraker Sentrumsveien 2, 2860 Hov Timebestilling: Mobilnr: Mandager kl treffes jeg på tlf:

15 ODNES - Norway Tlf Fax Din lokale tømmerkjøper Vi utfører leieskur - kort ventetid Land Begravelsesbyrå Innehaver Norvald Åbø Ordner alt ved begravelser og kremasjoner - Gravmonumenter, skrifthugging, - Blomster og kranser, båredekorasjoner Også utenfor distriktet Døgnvakt: Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd 2864 Fall Dokka Begravelsesbyrå A/S Nordre Land, Søndre Land og Etnedal eller hvor det måtte være bruk for oss. Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner. Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi). Gravmonumenter Skrifthugging Elin, Endre og Grethe Rudstaden Tri ngel Sko Glass Parfyme Grettegutua 1, 2860 Hov Tlf: Døgnvakt 2870 Dokka Hov BEKA A / S 2863 Odnes Tlf: Fax Kafeteria Selskapslokaler Catering Overnatting Nye Hus og Hjem A/S Schee Møbelsenter Jevnakerveien 16, PB 64, 2882 Dokka Tlf: , Fax: Dokka Landaasen Rehabiliteringssenter Landåsvegen Landåsbygda Sentralbord: Åge Viken Anleggsgartner 2864 Fall Tlf: Dokka Bilsalg Jevnakerveien 4, 2870 Dokka Tlf: E-post: post@dokka-bilsalg.no Din Suzuki-forhandler! Vi forhandler også BK-hengeren! Hov Solstudio Sentrumsveien 18, 2860 Hov Tlf: / SØNES A/S Gu l l Sø l v Ga v e r Bondlidtorget - Tlf: Dokka Rema 1000 Hov Hovsbakken 2, 2860 Hov Tlf: bare lave priser på varer du kjenner

16 16 Søndag 5. april Palmesøndag Brennodden Landåsbygda kl. 11 Gitte Bergstuen Skjærtorsdag 9. april Fluberg kirke kl. 11, Øystein Wang Hovli kl. 17, Wang, Rød Larsen Hov kirke kl. 19, Wang, Rød Larsen Fredag 10. april Langfredag Hov kirke kl. 11, Øystein Wang Søndag 12. april - Påskedag Fluberg kirke kl. 11 Gitte Bergstuen Skute kirke kl. 13 Gitte Bergstuen Hov kirke kl. 11, Øystein Wang Enger kirke kl. 13, Øystein Wang Mandag 13. april Andre påskedag Ingen gudstjenester Søndag 19. april 1. s. e. påske Hov kirke kl. 11, Familiegudstjeneste, Øystein Wang. Barnegospel Søndag 26. april 2. s. e. påske Fluberg kirke kl. 18, Konfirmantsamtale for Skute, GUDSTJENESTER Fluberg og Landåsbygda. Gitte Bergstuen Tirsdag 1. mai Fluberg kirke kl. 11 Øystein Wang Søndag 3. mai 3. s. e. påske Trevatn Samfunnshus kl 11, Familie gudstjeneste. Øystein Wang Hov kirke kl. 18, Konfirmantsamtale Øystein Wang Søndag 10. mai 5. s. e. påske Hov kirke kl. 11, Øystein Wang Søndag 17. mai. Hov kirke kl 09 Fluberg kirke kl 09 Landåsbygda kl 11 Enger kirke kl 11 Skute kirke kl 1230 Torsdag 21. mai Kristi Himmelfartsdag Solheim, Halmrast kl 11. Gitte Bergstuen Lørdag 23. mai Hov kirke kl. 11, Konfirmasjon, Øystein Wang. Søndag 24. mai Hov kirke kl. 11. Konfirmasjon, Øystein Wang Skute kirke kl 11 Konfirmasjon, Gitte Bergstuen Søndag 31. mai. Pinsedag Fluberg kirke kl 11. Konfirmasjon, Gitte Bergstuen Hov kirke kl. 11. Øystein Wang 2. Pinsedag 1. juni Enger kirke kl. 11, Kofirmasjon Øystein Wang. Søndag 7. juni Landåsbygda kapell kl. 11, Konfirmasjonsgudstjeneste Gitte Bergstuen Søndag 14. juni 5. s. e. pinse Kirkesafari Fergetur med besøk i alle kirker, Gitte Bergstuen, Øystein Wang Liv Anne Rød Larsen Søndag 21. juni 6. s. e. pinse Friluftsgudstjeneste Odnes Gitte Bergstuen Se fredagsannonse i OA for evt. endringer Klipp her Betalingsinformasjon Betalt av Kvittering Innbetalt til konto Beløp Frivillig kontingent for 2008, kr. 100,- Gi gjerne en gave i tillegg. (bruker du nettbank, kan du gjerne skrive «Abonnenment 2008» i meldingsfeltet) GIRO Underskrift ved girering Betalt til Betalerens kontonummer Betalingsfrist Blankettnummer Menighetsbladet for Søndre Land Oppistua 2860 Hov Belast konto Kvittering tilbake Kundeidentifikasjon (KID) Kroner Øre Se fredagsannonser i T OA il konto for evt. endringer. B lankettnummer H < 0 > < >