Storåselva kraftverk, Snåsa kommune

Transkript

1 DETALJPLAN FOR MILJØ OG LANDSKAP Storåselva kraftverk, Snåsa kommune OPPDRAGSGIVER NTE Energi AS EMNE DATO / REVISJON: 19. oktober 2015 / 3 DOKUMENTKODE: RIM-RAP-001

2 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. Forside: Foto: Storåselva - inntaksområde Trine Riseth, Multiconsult ASA RIM-RAP-Detaljplan 19. oktober 2015 / 03 Side 2 av 60

3 RAPPORT OPPDRAG Storåselva kraftverk DOKUMENTKODE RIM-RAP-001 EMNE Detaljplan for landskap og miljø TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER NTE Energi AS OPPDRAGSLEDER Vegard Kristiansen KONTAKTPERSON Pål Anders Dahl UTARBEIDET AV Trine Riseth og Ørjan W. Jenssen KOORDINATER ANSVARLIG ENHET 3084 Midt Naturressurser GNR./BNR./SNR. Sammendrag NTE Energi AS fikk i brev fra OED 16. juni 2014 meddelt vedtak om tillatelse til bygging av Storåselva kraftverk i Snåsa kommune i Nord-Trøndelag. Tillatelsen er iht. kongelig resolusjon av 13. juni Kraftverket skal utnytte et fall på 124 m mellom inntak i Storåselva (kote 265,5) og utløp ved Skromoen (kote 141,5). Det vil bli bygget en inntaksdam i betong med tilhørende inntaksarrangement. Kraftstasjonen legges i fjell ved Skromoen, hvor utløpet også plasseres. Et bekkeinntak skal bygges i kombinasjon med svingesjakta som er tilknyttet kraftverket. Det anlegges adkomstvei inn til tunnelanlegget, fram til utløpet, bort til inntaket og opp til svingesjakta. Adkomstveien inn til bekkeinntaket vil være midlertidig. Det er ingen overføringer eller reguleringer knyttet til den tekniske løsningen. Slukeevnen i kraftstasjonen er satt til 3 x 7,8 m 3 /s. Anlegget vil gi en installert effekt på 3 x 8,5 MW, totalt 25,5 MW og en gjennomsnittlig årlig produksjon på ca. 75 GWh. Det skal slippes minstevannføring fra inntaksdammen på 1150 l/s i sommerperioden (1. mai 30. september) og 350 l/s i vinterperioden (resten av året). Denne planen er en sammenstilling av tiltak relatert til miljø og landskap for etablering av Storåselva kraftverk, som ikke er beskrevet i teknisk plan. Planen tar for seg overordnede prinsipper og tilnærminger for å hensynta miljø og landskap på best mulig måte i forbindelse med anleggsarbeider i urørte områder med miljø, landskaps- og kulturverdier. Anlegget påvirker i hovedsak begrensede arealer ved de elver og bekker som inngår i anlegget. De største inngrepene vil være knyttet til etablering av inntaksdam, bekkeinntak, selve kraftstasjonen, utløp, tipp- og riggområder samt veier. De største miljøutfordringene vil være relatert til generell landskapstilpasning og landskapsbehandling, hensynet til rik sumpskoglokalitet ved Prestbekken og hensyn til hubrolokaliteten i influensområdet til utløpet. Også hensynet til skogen i området, er et viktig element i forbindelse med avvirkning. Forurensning og støy vil bli behandlet iht. gjeldende forskrifter og regler. Drikkevann er i tillegg et tema som vil bli belyst og som medfører tiltak spesielt for anleggsperioden Innspill fra NTE TRR ØWJ TRR Oppdatert tipp, rigg, atkomst bekkeinntak TRR ØWJ TRR Små endringer etter gjennomgang i NTE TRR ØWJ ØWJ TRR ØWJ TRR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

4 1 Innledning INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Detaljplan Lokalisering og eksisterende situasjon Om anleggseier... 8 Organisasjonskart Om anlegget Storåselva kraftverk Tillatelse Miljømål for Storåselva kraftverk Flom- og skredfare Forholdet til andre myndigheter Plan- og bygningsloven Verna områder Kulturminneloven Naturmangfoldloven Forurensningsloven Vegloven Motorferdselloven Avtaler med kommunen, grunneiere og rettighetshavere Framdriftsplan Generell beskrivelse av tiltaket Styrende forutsetninger fra konsesjonen Problemområder og avbøtende tiltak Landskap, visuelle forhold Kulturminner Friluftsliv Naturmiljø Reindrift Vannforsyning / drikkevann Prinsipper for landskapsbehandling Avgrensing av planområdet ytre inngrepsgrenser Begrensing av inngrep Avgrensing av planområdet buffersone rundt kulturminner Rydding av skog Vegetasjonsrydding, fjerning av toppmasser og revegetering, arrondering og overgang til eksisterende terreng Massebalanse Anleggsveier Massetak og deponi Utforming og tilpasning av konstruksjoner til landskapet Generelle tilpasninger, materialer og farger Dam og inntak med lukehus Bekkeinntak Tippområde Riggområde Påhugg kraftstasjon Utløp Koblingsanlegg kv kabel fra trafo ved Skromoen til inntaket Storåselva kraftverk Inntak og dam Landskapsmessige hensyn Påvirkning på naturmangfold Minstevannføring Anleggsvei fram til dam og inntak Landskapsmessige hensyn Rydding av skog og revegetering Kraftstasjon Landskapsmessige hensyn Tipp / massedeponi Landskapsmessige hensyn RIM-RAP oktober 2015 Side 4 av 60

5 1 Innledning Hensyn til naturmangfold Koblingsanlegg kraftlinjer (SF6-anleg) og kabler Landskapsmessige hensyn Hensyn til naturmangfold Rydding av skog og revegetering Riggområder Landskapsmessige / jordbruksmessige hensyn Hensyn til naturmangfold Utløpskanal Landskapsmessige hensyn Hensyn til naturmangfold Adkomstveier fram til påhugg kraftstasjon, tipp og utløp Landskapsmessige hensyn Hensyn til naturmangfold Behandling av skog Bekkeinntak Prestbekken Anleggsvei fram til bekkeinntak Landskapshensyn Spesielle hensyn til kulturminner Hensyn til naturmangfold Vannvei Tunnelsystem Fjellarbeider Storåselva kraftverk Tilknytning til nettet Oppfølging / tiltak i anleggs- og driftsfasen IK-vassdrag Relevant litteratur VEDLEGG 1. Oversikt arealbruksplaner Storåselva kraftverk 2. Arealbruksplan Storåselva kraftverk - Kraftstasjon med rigg, tipp og koblingsstasjon 3. Arealbruksplan Storåselva kraftverk Bekkeinntak Prestbekken 4. Arealbruksplan Storåselva kraftverk Dam og inntak 5. Temakart naturmiljø U.OFF-versjon 6. Visualiseringer A. Dam og inntak Storåselva B. Tipp, påhugg, rigg og koblingsanlegg C. Utløp Storåselva D. Bekkeinntak Prestbekken 7. Beredskapsplan for vannverket RIM-RAP oktober 2015 Side 5 av 60

6 1 Innledning 1 Innledning Detaljplanen tar utgangspunkt i NVEs veileder 3-13 «Veileder for utarbeidelse av detaljplan for miljø og landskap for anlegg med vassdragskonsesjon». Også veileder «Miljøtilsyn ved vassdragsanlegg» har føringer som planen legger vekt på. I tillegg vil «Teknisk plan for Storåselva kraftverk» ligge til grunn for denne detaljplanen. Detaljplanen for miljø og landskap legger rammer og føringer for hvordan inngrep i landskapet skal utføres. Målet er at inngrep bare skal skje der det er nødvendig for å gjennomføre tiltaket. Planen skal gi entreprenører og anleggsarbeidere en forståelse for viktige sammenhenger mellom hvordan deres arbeid utføres og hvordan anlegget vil fremstå både i anleggsfasen og i driftsfasen. Planen er en del av kontraktsgrunnlaget. Alle som skal arbeide på anlegget skal ha en innføring i planen, dens intensjoner og de rammene den setter for anleggsarbeidet. NTEs prosjektleder er ansvarlig overfor NVE og Snåsa kommune for at planens retningslinjer og avgrensninger overholdes. Byggeleder er byggherrens representant på anlegget. Han rapporterer til prosjektleder. Byggeleder har ansvaret for at arbeider på anlegget skjer i henhold til detaljplanen for miljø og landskap. Entreprenørens byggeleder på anlegget skal sørge for at alle som arbeider på anlegget, både egne ansatte og alle underleverandørers ansatte, har nødvendig kunnskap om innholdet i detaljplanen for miljø og landskap. Entreprenøren skal, sammen med byggherrens byggeleder, merke fysisk i terrenget utsatte arealer som ikke skal berøres ved graving, transport, lagring eller annen anleggsaktivitet. NVE kan komme med ytterligere pålegg og skjerpelser til hvordan inngrep og terrengarrondering skal utføres etter at arbeidet er igangsatt. NTEs prosjektleder plikter umiddelbart å gi slik informasjon videre til entreprenøren RIM-RAP oktober 2015 Side 6 av 60

7 Storåselva kraftverk Detaljplan Detaljplan Lokalisering og eksisterende situasjon Figur 1. Lokalisering av Storåselva kraftverk i Snåsa kommune, Nord-Trøndelag fylke RIM-RAP oktober 2015 Side 7 av 60

8 2 Detaljplan 2.2 Om anleggseier Konsesjon og tiltakshavere Konsesjonær Navn: NTE Energi Tlf: Kontaktperson: Pål Anders Dahl Tlf: Mob: Kommune Fylke Konsesjon Konsesjonens innhold Vassdragsnummer Tiltakets navn Steinkjer Nord-Trøndelag Tillatelse for NTE Energi AS til bygging av Storåselva kraftverk i Snåsa kommune, Nord-Trøndelag. Ved kongelig resolusjon 13. juni Bygging og drift av Storåselva kraftverk 128.F0 Storåselva Storåselva kraftverk Organisasjonsnr. Org. nr Adresse Sjøfartsgata 3, 7714 Steinkjer Kontaktinformasjon byggefase Kontaktinformasjon driftsfase Sikkerhetsklasse Kontaktperson: ikke avklart Prosjektleder byggefasen: ikke avklart Byggeleder: ikke avklart Fagkompetanse miljø og landskap: ikke avklart Kontaktperson: ikke avklart Daglig leder: ikke avklart Fagkompetanse miljø og landskap: ikke avklart Tilsynsperson/oppfølging miljø og landskap: ikke avklart Dam og inntak, bekkeinntak og vannveg er klassifisert i bruddkonsekvensklasse 0. Knut Trydal og Vegard Kristiansen, Multiconsult Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: Tlf: RIM-RAP oktober 2015 Side 8 av 60

9 2 Detaljplan 2.3 Organisasjonskart Storåselva kraftverk Prosjektleder: Torgeir Salberg tlf Byggeleder: Ikke bestemt Miljøkoordnator / ansvar natur og miljø: Inger Beate Følstad tlf Hovedentreprenør Ikke bestemt Figur 2 Organisasjonskart byggefase for Storåselva Kraftverk 2.4 Om anlegget Dette kapitlet vil liste opp alle sentrale opplysninger om anlegget som fremkommer i NVEs notat som følger vassdragskonsesjonen eller i NVEs innstilling til OED Storåselva kraftverk Tabell 1. Nøkkeltall for Storåselva kraftverk. Generelt Installert effekt 25,5 MW Slukeevne, Q max 23,4 m 3 /s Beregnet produksjon 75 GWh Turbin (type) 3 stk Francis Turbin (kote) 142,5 moh. Vannvei I fjell Nedbørsfelt inntaksdam 264 km 2 Middelavrenning 41 l/s*km 2 Elektriske anlegg Generatorytelse 3x8,5 MVA Transformatorytelse 1x28,3 MVA Høyspentanlegg 66 kv Natur og miljø Vei Ca m, ca. 400 m av disse fjernes etter ferdigstillelse Tippmasser Ca m RIM-RAP oktober 2015 Side 9 av 60

10 2 Detaljplan Tabell 2. Oversikt over objekter tilknyttet Storåselva kraftverk. Objekter Antall Sted Dam inntak 1 Storåselva, nedstrøms utløp Storbekken Terskler 0 Pumpestasjon 0 Inntak i vann 0 Bekkeinntak 1 Prestbekken Utløpstunnel 1 Storåselva Lukehus og sjakter 1 Inntak Storelva Tillatelse Anleggskonsesjonens vilkår Tabellen under lister opp vilkår i tillatelsen (kongelig resolusjon av 13. juni 2014) som omhandler miljø og landskap. Tabell 3. Oversikt over konsesjonsvilkår. Vilkår nr. / tema Vilkårets innhold Merknad 1. Vannslipping I perioden skal det slippes 1,15 m 3 /s og i perioden skal det slippes 0,35 m 3 /s. Dersom tilsiget er mindre enn kravet til minstevannføring skal hele tilsiget slippes forbi. Kraftverket skal i slike tilfeller ikke være i drift. Kraftverket skal til enhver tid kjøres etter tilsiget, alle endringer skal skje gradvis, og typisk start- /stoppkjøring skal ikke forekomme. Ved inntaksdammen skal det etableres måleanordning for registrering av minstevannføring. Dataene skal forelegges NVE ved forespørsel. 2. Konsesjonstid og revisjon 7. Konsesjonærs ansvar ved anlegg / drift mv. 8. Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn mv. Konsesjonen gis på ubegrenset tid. Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år. Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kontraktører og andre som har med anleggsarbeidet og kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av naturforekomster, landskapsområder, fornminner mv. når dette er ønskelig av vitenskapelige eller historiske grunner eller på grunn av områdenes naturskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggelser ikke kan unngås, skal naturvernmyndighetene underrettes i god tid på forhånd. Godkjenning er tillagt NVE. Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE detaljerte planer med nødvendige opplysninger, beregninger og kostnadsoverslag for reguleringsanleggene. Må godkjennes før anleggsstart. Konsesjonæren har utarbeidet en detaljplan om sikrer at miljøverdier / - kvaliteter synliggjøres og ivaretas. Anlegget skal i byggefasen følges opp av miljø- / landskapsfaglig ansvarlig. Planen vil bli oversendt NVE i god tid før byggestart RIM-RAP oktober 2015 Side 10 av 60

11 2 Detaljplan Vilkår nr. / tema Vilkårets innhold Merknad Landskapstilpasning Anleggene skal utføres solid, minst mulig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand. Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det økologiske og landskapsarkitektoniske resultatet blir best mulig. Medvirkning i planarbeidet Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om planene for anleggsveger, massetak og plassering av overskuddsmasser. Bruk av arkitekt / landskapsarkitekt vil kvalitetssikre dette. Snåsa kommune er involvert i planarbeidet. Varig råderett Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råderett over tipper og andre områder som trenges for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med denne post. Opprydding Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende anlegg er satt i drift. Anlegg for allmennheten Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de senere blir til varig nytte for allmennheten dersom det kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe for anlegget. Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til andre uten NVEs samtykke. 9. Naturforvaltning I. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av vedkommende myndighet a. å sørge for at forholdene i berørte vassdrag er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig grad opprettholder naturlig reproduksjon og produksjon og at de naturlige forekommende plante. Og dyrepopulasjoner forringes minst mulig, b. å kompensere for skader på den naturlige rekruttering av fiskestammene ved tiltak, c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i vassdraget opprettholdes og at overføringer utformes slik at tap av fisk reduseres, d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig grad opprettholdes. II. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av vedkommende myndighet å sørge for at forholdene for plante- og dyrelivet i området som direkte eller indirekte berøres av utbyggingen forringes minst mulig og om nødvendig utføre kompenserende tiltak. Det foreligger ingen slike pålegg knyttet til fisk pr juni2015. Det foreligger ingen slike pålegg pr juni RIM-RAP oktober 2015 Side 11 av 60

12 2 Detaljplan Vilkår nr. / tema Vilkårets innhold Merknad 10. Automatisk fredete kulturminner III. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av vedkommende myndighet å sørge for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i området som berøres direkte eller indirekte av anleggsarbeid og ev. regulering tas vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det utføres kompenserende tiltak og tilretteleggingstiltak. IV. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av vedkommende myndighet å bekoste naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivsundersøkelser i de områdene som berøres av reguleringen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfinansiering av større undersøkelser som omfatter områdene som direkte eller indirekte berøres av reguleringen. V. Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene til ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i anleggstiden. VI. Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjonæren. 9 undersøkelser Gjennomføres før anleggsstart. Skjemming av kulturminner Dersom tiltaket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner, skal det søkes om dispensasjon fra den automatiske fredningen (kml 8 første ledd) Det foreligger ingen slike pålegg pr juni2015. Det foreligger ingen slike pålegg pr juni2015. Det foreligger ingen slike pålegg pr juni2015. Sametinget: Undersøkelsesplikten jf. kml 9 er oppfylt. N-T fylkeskommune: Undersøkelsesplikten jf. kml 9 er oppfylt. Aktsomhetsplikten Dersom tiltaket i anleggs- eller driftsfasen kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner som hittil ikke har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkeskommunens kulturminneforvaltning med det samme og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket kan berøre kulturminnet, (KML 8 annet ledd) 11. Forurensning mv. Konsesjonæren plikter etter Fylkesmannens nærmere bestemmelser: å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse med reguleringen og utbyggingen er påkrevet av hensyn til forurensningsforholdene i vassdraget 12. Ferdsel Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved anleggsarbeidet. Tiltakshaver informerer anleggs- / byggeleder om aktsomhetsplikten. Også utøvende entreprenør skal ha kjennskap til dette. Planen er vedlegg til kontrakt. Det foreligger ingen bestemmelser fra Fylkesmannen RIM-RAP oktober 2015 Side 12 av 60

13 2 Detaljplan Vilkår nr. / tema Vilkårets innhold Merknad Friluftsliv Veger, bruer og kaier som konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av allmennheten, m.m. OED treffer annen bestemmelse. Er hensyntatt i prosjekteringsfasen. Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte ødelagt / utilgjengelige. 13. Terskler I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfører vesentlige endringer i vannføring eller vannstand, kan OED pålegge konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjusterende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. for å redusere skadevirkninger. Der foreligger ingen konkrete henvendelser om dette. Det foreligger ingen pålegg om dette pr juni Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sannsynligheten for at slike skader vil inntreffe, kan OED pålegge konsesjonæren å bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av utgiftene forbundet med dette. Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er fastlagt og gjennomføres så snart som mulig. 14. Hydrologiske observasjoner, kart mv. 15. Merking av usikker is Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan som ivaretar både private og allmenne interesser i vassdraget. De tillatte reguleringsgrenser markeres ved faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner. De partier av isen på vann og inntaksmagasiner som mister bæreevnen på grunn av utbyggingen må merkes eller sikres etter nærmere anvisning av NVE. 16. Etterundersøkelser Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste etterundersøkelser av reguleringens virkninger for berørte interesser. OED kan bestemme om hvilke undersøkelser som skal foretas og hvem som kan utføre dem. Vannstandsmerker som markerer reguleringsgrensene etableres. Skilt med varsel om usikker is vil bli satt opp ved inntak og utslipp. Ingen pålegg foreligger pr juni Føringer fra NVEs innstilling til OED av Veien inn til bekkeinntak i Prestbekken må utformes slik at den kan tilbakeføres etter anleggsperioden RIM-RAP oktober 2015 Side 13 av 60

14 2 Detaljplan Avvik mellom konsesjon og detaljplan Tabell 4. Nøkkelopplysninger om anlegget og eventuelle avvik mellom konsesjon og detaljplan. Tema NVE-notat / innstilling til OED Detaljplan Endringer i forhold til konsesjonen Inntak / kote Betong Betong - Vannvei, type / lengde Tunnel i fjell, 2800 m Tunnel i fjell, 2800 m - Bekkeinntak, kote ,3 1,3 m Kraftstasjon inntak, kote +265,5 +265,5 - Største slukeevne 3 x 7,8 m 3 /s 3 x 7,8 m 3 /s - Minste driftsvannføring 1,9 m 3 /s 2,7 m 3 /s 0,8 m 3 /s Installert effekt 3 x 8,5 MW 3 x 8,5 MW - Generator-yting 28,3 MVA 28,3 MVA - (dokumentasjon) Antall turbiner / turbintype 3 stk Francisturbin 3 stk Francisturbin - Adkomstvei (fra avkjørsel til adkomsttunnel) Ca m Ca m - Tippmasser m m 3 - Avvikene mellom konsesjon og detaljplan er så små (mindre endringer), at det ikke er nødvendig å søke om endring. 2.5 Miljømål for Storåselva kraftverk NTE Energi AS har laget en egen miljøplan (Miljøplan NTE Energi ). Overordnede miljømål i denne planen er som følger: Energi skal: øke NTEs fornybare kraftproduksjon synliggjøre en tydelig miljøprofil for NTEs energiproduksjon Enkelte av miljømålene i planen kan direkte overføres til Storåselva kraftverk. Nedenfor gjengis relevante mål og delmål: Mål: Hovedmålsetning er å overholde de rammebetingelser som virksomheten er underlagt. Delmål: Klimaeffektiv energiproduksjon o Det skal produseres og omsettes fornybar energi. Fornybar bærekraftig produksjon o NTE Energi skal eie energianlegg og fremskaffe ny fornybar kraftproduksjon. o NTE skal ikke ha uønskede miljøhendelser som medfører alvorlige miljøkonsekvenser for det biologiske mangfoldet. Alvorlig miljøkonsekvens defineres som irreversibel skade og skade som tar mer enn 1 år og reparere som: hendelse med akutt oljeutslipp RIM-RAP oktober 2015 Side 14 av 60

15 Storåselva kraftverk 2 Detaljplan hendelse med overføring av laksesykdom hendelse med skade på rødliste arter, elvemusling hendelse med skade på vernet våtmarksområde hendelse med fiskedød Aktivt ansvarlig eierskap o NTE Energi skal være en aktiv eier og pådriver for at myndighetskrav etterleves og at det settes fokus på miljøaspekter i de deleide selskapene. Biologisk mangfold o Det skal være høyt fokus på å bevare det biologiske mangfoldet i og rundt regulerte vassdrag og kraftverk. Estetiske hensyn o Det skal være fokus på god estetisk forvaltning av kulturlandskap, bygninger og dammer. 2.6 Flom- og skredfare Det er foretatt flomberegninger for å vurdere en påregnelig 1000-årsflom i vassdraget og hvilken innvirkning inntaksdammen har for oppstrøms vannstand, spesielt ved Ålmoseteren og Mollanseteren. Vannmerke 128,5 Støafoss er brukt som grunnlag for beregningene. Beregningene viser at en 1000-årsflom vil ha en vannføring på ca. 250 m3/s. Dette er vurdert å gi en vannstigning ved damstedet på ca. 2,2 meter til kote 267,7. Vannstandshevingen grunnet bygging av en inntaksdam vil etter dette trolig ikke gi ringvirkninger på verken Ålmoseteren eller Mollanseteren. Kartet i Figur 3 viser aktsomhetsområder for snøskred og steinsprang i plan- og influensområdet til Storåselva kraftverk. Ut fra kartet kan man ikke forvente at tiltaket vil bli påvirket av mulige snøskred og steinsprang. Samtidig vil trolig kraftverkets etablering ikke gi økt sannsynlighet for snøskred og steinsprang sett ut fra beliggenheten på de aktuelle områdene. Figur 3. Aktsomhetsområder for snøskred og steinsprang i plan- og influensområdet til Storåselva kraftverk RIM-RAP oktober 2015 Side 15 av 60

16 Storåselva kraftverk Detaljplan Forholdet til andre myndigheter Plan- og bygningsloven De berørte arealene er i gjeldende plan, kommuneplans arealdel datert , planlagt til følgende formål (se også figuren under): Inntaksdam, bekkeinntak, tipp og storparten av kraftverksområdet ligger i LNF uten bestemmelser om spredt utbygging (ren LNF) Deler av atkomst til kraftverket og utløp ligger i LNF med bestemmelser om spredt fritidsbebyggelse (LNF H8) Kraftlinja går fra kraftverket gjennom ren LNF, LNF med bestemmelser om spredt fritidsbebyggelse (LNF H8), ren LNF og et nytt område med LNF spredt fritidsbebyggelse (LNF H7) Deler av Storåselva, fra Gravbrøt til Aunsan, er lagt ut til LNF spredt ervervsbebyggelse i tilknytning til utbygging av mikro- og minikraftverk. Her er det tillatt med oppføring av bygninger og anlegg for slik utbygging i en avstand på inntil 50 m til hver side for vannstrengen. Figur 4. Planstatus for arealer over bakken berørt av Storåselva kraftverk (kraftlinje og jordkabel utelatt). Kraftlinja er unntatt fra plan- og bygningslovens regler om plan og byggesak, jf. pbl 1-3. Kraftverket med veger, tipp, inntak, utløp og kraftstasjon er unntatt fra pbls krav om byggetillatelse mv., jf. pbl 20-4 og byggesaksforskriftens 4-3. Unntaket for kraftverket gjelder ikke plandelen av plan- og bygningsloven, og tiltakene utenom kraftlinja må derfor bringes i tråd med plan ved dispensasjon jf. pbl kap. 19. Det er forutsatt i regelverket at konsesjon etter energiloven er en kurant dispensasjonsgrunn RIM-RAP oktober 2015 Side 16 av 60

17 2 Detaljplan NTE Energi AS har i brev av 7. september 2015 søkt om dispensasjon fra Snåsa kommunes arealdel. I søknaden er alle arealbehov for bygging av kraftverket angitt, inkludert steintipp. Det er pr 30. september 2015 ikke mottatt svar fra Snåsa kommune Verna områder Vassdraget omfattes ikke av Stortingets vedtak om verna vassdrag. Tiltaksområdet er ikke berørt av vern etter naturvernloven / naturmangfoldloven Kulturminneloven 9 undersøkelser Nord-Trøndelag fylkeskommune, avdeling for plan, samferdsel og kulturminner, har i mail av 8. mai 2015 bekreftet at 9-undersøkelse er gjennomført for arealer som blir berørt av Storåselva kraftverk. Undersøkelsesplikten er dermed oppfylt. Sametinget har uttalt at de ikke ser det som nødvendig med ytterligere undersøkelser i planområdet. Undersøkelsesplikten er dermed oppfylt Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og arter av nasjonal forvaltningsinteresse Det er registrert følgende utvalgte naturtyper og arter av nasjonal interesse i influensområdet til Storåselva kraftverk (naturbase.no): 1. Granbendellav (VU - sårbar) og Trollsotbeger (EN sterkt truet) 2. Granbendellav (VU) 3. Granbendellav (VU) 4. Snøfrostmose (LC) 5. Slåttemark (EN sterkt truet) med Grå narremusserong (VU) (sopp) I tillegg er det funnet to rødlistearter i rik sump- og kildeskoglokaliteten «Prestbekken»: Rustdoggnål (NT) og Langnål (NT). I bekkekløft- og bergvegglokaliteten Aunsandfossen øst, er følgende rødlistearter funnet: Huldrelav (NT), Svartsonekjuke (NT), Gråfiolett køllesopp (NT) og Duftskinn (NT). På rikmyrslokaliteten Buanmyran sør ble Engmarihand (NT) funnet, og Gubbeskjegg (NT) ble registrert i gammel barskog på Blokkmyrhaugen RIM-RAP oktober 2015 Side 17 av 60

18 2 Detaljplan Figur 5. Utsnitt fra Miljødirektoratets Naturbase. Grå sirkler: arter av nasjonal interesse, gul figur med rødt omriss og skravur: Utvalgt naturtype Forurensningsloven Det vil bli innhentet tillatelse fra Fylkesmannen som forurensningsmyndighet for utslipp av prosessvann fra tunneldrift og evt. andre utslippstillatelser fra anleggsarbeidet. I anleggsfasen vil avfallshåndtering og tiltak mot forurensing være i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, og vil følge kommunens rutiner. Utbygger vil foreta en forsvarlig opprydding av anleggsområdene. Alt avfall vil bli fjernet og transportert ut av området. Dette vil ikke bli tillatt deponert på stedet. Eventuelt treverk som benyttes i anleggsfasen vil bli kjørt til godkjent deponi. I anleggsperioden er faren for forurensing i hovedsak knyttet til fjell /gravearbeid, sanitæravløp ved brakkerigg og transport, oppbevaring og bruk av olje, annet drivstoff og kjemikalier. Det vil bli innhentet tillatelse fra kommunen for håndteringen av gråvann og svartvann fra anleggsrigg og driftsbygg. Søl eller større utslipp av olje og drivstoff kan få negative miljøkonsekvenser. Olje og drivstoff vil bli lagret slik at volumet kan samles opp dersom det oppstår lekkasje. Drivstofftank skal stå i et kar, og smøreolje skal oppbevares i en tørr container. Videre skal det finnes oljeabsorberende materiale som kan benyttes hvis uhellet er ute. Tillatelse for utslipp av forurenset anleggsvann fra tunneldrift etc. skal være godkjent av Fylkesmannen før oppstart av anleggsarbeidene. Det er ikke ventet at støv og støy vil være et problem. Sprengningsarbeidene utendørs vil være relativt begrenset, og det er lite bebyggelse i umiddelbar nærhet av anlegget. Forhold som berører sanitær og avfall vil bli ivaretatt i henhold til gjeldende regelverk. Det er forutsatt at gråvann infiltreres lokalt eller samles på tett tank, mens kloakk samles på tett tank. Spilloljer samles på tett tank. Alt avfall transporteres ut av området og leveres godkjente mottak. Entreprenøren skal påse at nødvendige tillatelser er godkjent før anleggsstart (bl.a. fra forurensningsmyndighetene) og at arbeidene blir utført i hht gjeldende lover og forskrifter Vegloven Bilveien opp til Skromoen er kommunal vei, mens veien videre forbi kraftverket og inntaket er klassifisert som skogsbilvei RIM-RAP oktober 2015 Side 18 av 60

19 2 Detaljplan Veglovas 29 stiller krav om byggegrenser langs offentlig vei, i betydningen riksvei, fylkesvei, kommunal vei og gang/sykkelvei. Siden veien forbi anleggsområdet ikke er klassifisert som noen av delene, er det ikke byggegrenser langs veien. Dette har betydning for et riggområde på innmark før atkomstveien til kraftverket, noe som medfører at det ikke er nødvendig å søke om midlertidig unntak fra noen byggegrense her. Veglova 40 stiller krav om søknad for etablering av avkjørsel fra offentlig vei. Regionvegkontoret er myndighet for riks- og fylkesveier, kommunen for kommunale veier. Alle avkjørsler i prosjektet går fra vei klassifisert som skogsbilvei. Tillatelse til etablering av avkjørsler blir da en privatrettslig sak mellom NTE og veieier og skal ikke behandles etter veiloven Motorferdselloven Kraftverk og kraftlinjer regnes som «offentlige anlegg» etter motorferdsellovens 4 første ledd bokstav e, uavhengig av hvem som bygger dem. Bruk av motorkjøretøy på barmark og snøføre samt bruk av luftfartøy (helikopter) er etter nevnte bestemmelse tillatt uten særskilt tillatelse for nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift. Miljødirektoratet har uttalt at den direkte hjemmelen gjelder når detaljplan miljø og landskap (vassdragskonsesjoner) er godkjent av NVE. Motorferdsel ved befaringer og prosjektering forut for dette krever da særskilt tillatelse / dispensasjon fra kommunen Avtaler med kommunen, grunneiere og rettighetshavere Snåsa kommune Det er inngått en utbyggingsavtale med Snåsa kommune. Berørte grunneiere Det er inngått minnelige avtaler med berørte grunneierne i kraftstasjonsområdet. For øvrige grunneiere og rettighetshavere er det påstevnet skjønn innenfor fristen, dvs. ett år etter at konsesjonen ble gitt. NTE har også søkt og fått forhåndstiltredelse fra Olje- og energidepartementet. Reindrifta 23. oktober 2015 ble det gjennomført et møte mellom NTE Energi AS (NTE) og representanter fra reinbeitedistriktene Luru / Låarte Sijte og Østre Namdal / Luvlie-Njåavmesje. Hensikten med møtet var å orientere om plan for utbygging av Storåselva kraftverk, og få tilbakemeldinger fra de to berørte reinbeitedistriktene om hvordan anleggsarbeidet kan tilpasses reindriften, slik at eventuelle skader og ulemper blir minst mulig. Fra reindriften ble det bekreftet at utbyggingen ikke innebærer de helt store konfliktene. For distrikt Luru / Låarte Sijte er det viktig at Storåsvegen blir holdt åpen i hele anleggsperioden av hensyn til tilgjengelighet til hovedslakteanlegget lenger inn i Storådalen. NTE bekreftet at vegen ikke vil bli stengt i noen perioder under anleggstiden. Med den fremdriftsplanen som NTE la frem for bygging av kraftlinjen, så heller ikke Østre Namdal / Luvlie-Njåavmesje reinbeitedistrikt for seg nevneverdige skader og ulemper. Begge distriktene hadde imidlertid et ønske om varsling i forkant av at det planlegges helikoptertransport i tilknytning til bygging av kraftlinjen RIM-RAP oktober 2015 Side 19 av 60

20 2 Detaljplan I tidligere prosjekt har NTE ofte invitert med representanter fra berørt reinbeitedistrikt i oppstartmøte med utførende entreprenør, men ingen av distriktene hadde ønske om slik deltagelse. 2.8 Framdriftsplan Tabell 5. Framdriftsplan (foreløpig). Aktivitet Tidspunkt Kontrahering 4. kvartal 2015 Mobilisering på site og bygging av internveier 1. kvartal 2016 Turbinmontasje 2. kvartal 2017 Nettilknytning og prøvedrift 4. kvartal 2017 Idriftsettelse 1. kvartal 2018 Innsending av ferdigrapport til NVE 2. kvartal 2018 Opprydding og istandsetting av anleggsområder ferdig 3. kvartal RIM-RAP oktober 2015 Side 20 av 60

21 3 Generell beskrivelse av tiltaket 3 Generell beskrivelse av tiltaket 3.1 Styrende forutsetninger fra konsesjonen I kapittel Tillatelse, gis en opplisting av relevante konsesjonsvilkår (landskaps- og miljørelaterte vilkår) som følger tillatelsen. I tillegg gir dokumentet «Bakgrunn for vedtak» også føringer for bygging og drifta av anlegget. Dette er tatt inn i detaljplanens kapitler 3 og Problemområder og avbøtende tiltak Landskap, visuelle forhold Anleggsfasen må forventes å vare i 2 år. Inngrepene i anleggsperioden vil oppfattes som langt mer dominerende og synlige enn situasjonen i driftsfasen. Erfaringer viser at sår fra anleggsarbeidet kan minimeres gjennom god detaljplanlegging, tydelige miljøkrav og oppfølging gjennom anleggsfasen. Storåselva kraftverk er planlagt som et rent elvekraftverk uten reguleringsanlegg. Inntaket er planlagt i et relativt smalt område av elva preget av fjell og stor blokk og ligger øverst i en strykstrekning like nedstrøms et nokså flatt parti i elva. Dammen skal bygges som en ca. 55 meter lang betong gravitasjonsdam med et 30 meter langt fast overløp. Neddemte arealer er avgrenset til et område ca. 550 meter oppstrøms inntaksdammen, hvor sidearealer opp mot 25 meter fra elvebredden på nordsiden av elva vil bli demt ned. Videre oppover elva vil vannstandsendringene bli minimale slik at opplevelsen av området mellom den lille rasteplassen på Storåsveien og Mollansetra ikke vil bli endret. Dammen vil først og fremst være synlig i et relativt avgrenset landskapsrom noen hundre meter oppstrøms og nedstrøms dammen. Ved utbygging av Storåselva kraftverk vil vannføringen i Storåselva bli redusert på den 4,1 km lange strekningen fra inntaket vest for Mollansetra og ned til utløpet om lag 500 meter nordøst for Skromoen. Middelvannføringen i elva er ca. 10,6 m 3 /s, og minstevannføringen på strekningen vil være 1,15 m 3 /s om sommeren og 0,35 m 3 /s om vinteren. I naturtilstand er denne vannføringen en karakteristisk lavvannsverdi for nedbørfeltet. Ved en vannføring litt i overkant av 1 m 3 /s vil elva langt fra framstå som tørrlagt, men den synlige forskjellen fra middelvannføringen på drøyt 10 m3/s er likevel stor. Elva er for det meste omsluttet av tett skog, slik at vannføringsendringene først og fremst vil påvirke opplevelsen helt inntil elvestrengen. For dem som tar seg inn til for eksempel Aunsandfossen, vil landskapsopplevelsen bli merkbart redusert etter utbygging. Vinterstid vil det normalt være snø i elva, slik at den lave minstevannføringen vinterstid i liten grad vil påvirke landskapsopplevelsen negativt. Prestbekken som drenerer ned til Storåselva fra sør, vil overføres til overføringstunnelen med bekkeinntak på sørsiden av veien sør for Storåselva. I seg selv er bekkeinntaket et relativt beskjedent inngrep som først og fremst vil påvirke opplevelsen av nærområdene. Redusert vannføring i bekkene nedenfor inntakene vil i liten grad påvirke landskapet da bekkene ligger omgitt av tett skog, slik at de kun er synlige på nært hold. Det er ikke planlagt permanent atkomstvei inn til bekkeinntaket, idet det er satt krav om at veien må utformes slik at den kan tilbakeføres etter anleggsperioden. Kraftstasjonen skal bygges i fjell, slik at den synlige delen av stasjonen vil være en tunnelportal drøyt 300 meter nord for Skromoveien i skogen øst for Skromoen. Ved portalen til tverrslagstunnelen skal det anlegges et deponi for tunnelmasser. Landskapsmessig er lokaliseringen av deponiområdet gunstig da det vil være godt tilpasset de omkringliggende terrengformene og ha minimalt innsyn fra områdene omkring RIM-RAP oktober 2015 Side 21 av 60

22 Storåselva kraftverk 3 Generell beskrivelse av tiltaket Den planlagte permanente atkomstveien fra Skromoveien og ned til utløpsområdet i Storåselva vil få store skjæringer og fyllinger i lia nedover mot utløpsområdet, og vil av mange oppleves som et negativt landskapsinngrep i denne delen av området. Tiltakene i delområdet vil oppfattes som tekniske elementer som bryter helheten i et naturpreget område. Tiltakene vil i sum være synlige i svært avgrensede landskapsrom, og områdene som blir visuelt påvirket er små. Konsekvensene er likevel vurdert til å være middels negative området i driftsfasen Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner som blir direkte, fysisk berørt av inntaket i Storåselva, men potensialet for å avdekke ikke-kjente automatisk fredete kulturminner i området som demmes ned oppstrøms dammen vurderes som middels. Mollansetra vil ikke bli berørt av vannstandsendringene overfor inntaksdammen hvis vi ser bort fra at landskapsbildet vil endre seg noen hundre meter nedstrøms setra. Det er videre ikke registrert kulturminner som blir direkte, fysisk berørt eller visuelt påvirket av vannføringsendringene på strekningen mellom inntak og utløp i Storåselva. Det er heller ikke registrert kulturminner som blir direkte, fysisk berørt av bekkeinntaket. Potensialet for å avdekke ikke-kjente automatisk fredete kulturminner i adkomstveien til bekkeinntaket vurderes som stort. Figur 6. Temakart kulturminner. Det er ikke registrert kulturminner som blir direkte, fysisk berørt av anlegg og tiltak omkring den planlagte kraftstasjonen. Potensialet for å avdekke ikke-kjente automatisk fredete kulturminner vurderes her som middels til stort. Arealene som er avsatt til massedeponi, riggområder samt RIM-RAP oktober 2015 Side 22 av 60

23 3 Generell beskrivelse av tiltaket anleggsvei fram til utløpsområdet i Storåselva vurderes også å ha stort potensial for funn av ikkekjente automatisk fredete kulturminner. Aktuelle funnkategorier vil være jernframstillingslokaliteter og gravanlegg. Ved tunnelutløpet vurderes potensialet for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner å være middels i løsmassene ovenfor elva. Her er det først og fremst steinalderfunn som er aktuell funnkategori. Tiltaket vurderes ikke å berøre/påvirke arealer med potensiale for kulturminner under vann, og NTNU Vitenskapsmuseet er derfor ikke kontaktet. Sametinget I forbindelse med høringen av konsesjonssøknaden med konsekvensutredning gjennomførte Sametinget befaring av området i I brev datert skriver Sametinget at de på grunnlag av befaringen samt beliggenhet og ellers kjente forhold, ikke kan se at det er fare for at tiltaket kommer i direkte konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Det er registrert en reinsamleplass på myra ved planlagt atkomstveg til svingesjakt/bekkeinntak. Veien er planlagt på andre siden av en bekk ift. reinsamleplassen, men Sametinget oppfordrer til å hensynta dette kulturminnet i det videre planarbeidet Friluftsliv Snåsa kommune er kommune med store utmarksområder og rike muligheter for alle former for tradisjonelt friluftsliv. Jakt, fiske og friluftsliv er en viktig del av kommunens identitet og markedsføres aktivt som en del av kommunens reiselivsprodukt. Området langs Storåselva fra Skromoen til Ålmosetra og Tjurrudalsfjella er lite tilrettelagt for friluftsliv og særlig de nedre delene av Storåselva er lite tilgjengelige. Hele området kan klassifiseres i kategorien større turområder uten tilrettelegging med lav bruksfrekvensen, og det er sjelden eller aldri brukere som ikke bor i umiddelbar nærhet av området. Området har derfor liten verdi for friluftsliv. I anleggsfasen vil det blir stadige forstyrrelser i form av støy fra anleggsaktivitet og transport, og enkelte steder vil anleggsvirksomheten bli godt synlig. Dette gjelder særlig anleggsarbeidene ved den planlagte inntaksdammen, som vil bli synlig fra Storåsveien. Områdets kvalitet for friluftsliv vil bli forringet i denne perioden. Jaktutøvelsen i området vil sannsynligvis bli noe påvirket i den perioden anleggsarbeidet pågår. Etter anleggsarbeidet er avsluttet vil terrenget bli rehabilitert der det er tydelige kjøreskader. I Storåselva vil det bli sterkt redusert vannføring det meste av året på strekningen mellom inntak og utløp. Den reduserte vannføringen vil bli synlig for folk som ferdes i området og også forringe mulighetene for fiske i elva. Den planlagte atkomstveien til utløpsområdet vil være et permanent inngrep i terrenget som riktignok gir enklere atkomst til elva, men som sammen med masse-deponiet forringer kvalitetene i området som friluftsområde noe. Tiltaket vil i liten grad endre bruksmulighetene i området. Området vil likevel gjøre området noe mindre attraktivt for friluftsliv. Redusert vannføring i Storåselva og Aunsanfossen vil ikke være synlig fra veien på nordsiden av Storåselva eller fra Gressåmostien. Heller ikke de andre tiltakene i forbindelse med kraftutbyggingen i Storåselva vil bli synlige fra denne viktige turstien gjennom området. Utbygging av Storåselva kraftverk vil i sum ha små negative konsekvenser for friluftsliv RIM-RAP oktober 2015 Side 23 av 60

24 Storåselva kraftverk Generell beskrivelse av tiltaket Naturmiljø Flora, vegetasjon og naturtyper Det er gjennom flere undersøkelser registrert naturtyper og arter av nasjonal forvaltningsinteresse i prosjektområdet. Tabell 6 gir en oversikt over de ulike naturtypene, og Figur 5 og Figur 7 angir beliggenhet. Det er bare naturtypen på Mollanseteren (slåttemark) som kommer inn under definisjonen «Utvalgte naturtyper». Figur 7. Temakart naturmiljø med naturtyper og viktige artsforekomster i influensområdet til Storåselva kraftverk RIM-RAP oktober 2015 Side 24 av 60

25 3 Generell beskrivelse av tiltaket Tabell 6. Prioriterte naturtyper i prosjektområdet (VU: sårbar, NT: nær truet, LC: Livskraftig, Grå: svært viktig, Lys grå: viktig) og arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Lokalitet Navn Omtale Rødlistearter Verdi Påvirkning (NR 2010) 1 Mollansetra Prioritert naturtype - Grå narremusserong, Svært Ingen slåttemark VU viktig A 2 Buslåtta, N Gammel lauvskog, Ingen Lokalt Ingen ospeholt. viktig C 3 Prestbekken Rik sumpskog, gran dominerende. Noe intermediær til rik myr. Langnål, NT Rustdoggnål, NT Viktig B Liten negativ 4 Aunsandfossen 5 Aunsandfossen, Ø Sørvendt berg og rasmark Bekkekløft og bergvegg. Liten lokalitet, men har pent utviklede miljøer med gammel sent-voksende og fuktig granskog. Ingen Granbendellav, VU Huldrelav, NT Svartsonekjuke, NT Gråfiolett køllesopp, NT Duftskinn, NT Ingen (har imidlertid potensial) Lokalt viktig C Viktig B 6 Bumyran, N Kalkskog. Granskog dominerer. Viktig B 7 Bumyran, S Rikmyr Engmarihand, NT Lokalt viktig C 8 Blokkmyrhaugen, Gammel barskog Gubbeskjegg, NT Lokalt N viktig C Arter av nasjonal forvaltningsinteresse, se Figur 5 Inntak Snøfrostmose 4, 5, Sør for lokalitet 4 Sør for lokalitet 4 Granbendellav Trollsotbeger Inntaksområdet Aunsanfossen Storåselva, på gammel gran i fuktig blåbærskog Art av særlig stor forvaltningsinteresse LC Art av særlig stor forvaltningsinteresse, VU Art av særlig stor forvaltningsinteresse, EN Ansvars art Ansvars art Ansvars art Middels negativ. Mindre fuktighetskrevende moser og lav Ingen hvis veien legges utenom lokaliteten Vil sannsynligvis gå tapt Fauna Inntaksdammen berører trekkområder for gaupe (VU sårbar), men det forventes ikke at dammen vil vanskeliggjøre trekket. Utløpskanalen og vegen dit vil sannsynligvis endre området i så stor grad at denne delen av elva vil bli uegnet som hekkelokalitet for fugl. Denne påvirkningen ventes å strekkes seg ca. 300 meter oppstrøms elva. Bekkeinntakene legges i / nært et område som er regionalt viktig for hønsefugl og spetter. Det er eldre, dårlig stedfestete lokaliteter for hubro (EN) i nærområdet til linjetraseen, men i forbindelse med konsekvensutredningen ble det ikke observert mulig hekkende rødlistearter (rødlista 2010) av fugl. Det er heller ikke gitt vilkår knyttet til linja for denne lokaliteten. I arbeidet med MTA for linja og detaljplan for kraftverket, er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (FM) og Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) kontaktet. Gjennom denne henvendelsen er det mottatt informasjon om registreringer som er lagt inn i Miljødirektoratets Naturbase, men som ikke er RIM-RAP oktober 2015 Side 25 av 60

26 3 Generell beskrivelse av tiltaket offentlige. Her kommer det frem at det er registrert hubro innenfor influensområdet til kraftstasjonen som gjør at det må utvises hensyn i forbindelse med bl.a. sprengning av utløpskanalen. Det er usikkerhet knyttet til hekkeplass, og man opererer derfor ut fra et område som kan defineres som omtrentlig reirplassering / territoriesenter. Det er laget et kart som er unntatt offentlighet som et vedlegg til detaljplanen. Dette kartet angir hensynssoner for hubro med spesielt vekt på sprengning. Antatt forstyrrelsesavstand for hubro har bl.a. av NINA blitt anslått til ca. 750 m, opptil 1 km (HiNT). I tiltakstabellen er det tatt inn hensyn til hubroen. Sprenging nærmere enn 1 km fra mulige hubrolokaliteter skal i perioden mars-juni (mulige egg/unger i reir) i utgangspunktet ikke gjennomføres. Dette vil gjelde spesielt for utløpskanal og adkomstvei til utløp. For sprengningsaktivitet av mer begrenset karakter, eller der terrenget naturlig skjermer sprengningsaktiviteten fra det aktuelle området, skal sprengningen begrenses til dager med oppholdsvær og temperatur over 10 C. Dette for å redusere faren for at kortvarig skremming av reiret medfører ihjel frysing av egg eller unger. Med sprengning av mer begrenset karakter menes her mindre sprengninger som f.eks. enkeltstående stolpehull. Dvs. ikke sprengningsaktivitet med store og flere sprengningssalver over tid. Fisk og ferskvannsøkologi Det er ikke andre kjente fiskeslag enn ørret i elva. Det finnes også storvokste ørreter, og disse antas å komme fra vatna lenger opp i vassdraget. Elvemusling (VU sårbar) med ørret som vert finnes et stykke nedstrøms utbyggingsområdet (nedenfor vandringshinder), men er ikke kjent fra influensområdet. Fisk og annen ferskvannsfauna er vurdert å ha liten til middels verdi. Nedstrøms inntaket blir det endret vannføring på en ca. 4,5 km lang strekning av Storåselva. Minstevann føring og flommer medfører at ferskvannsfaunaens diversitet og mengde sannsynligvis beholdes. Det er mulig det finnes elvemusling (VU sårbar) på berørt strekning. Om vinteren kan vannføring bli så liten at evt. muslinger kan fryse. Ut fra et føre-var prinsipp vurderes påvirkningen derfor som middels negativ for virvelløse dyr på prosjektstrekningen. Like nedenfor inntaket i Storåselva, er det fare for at det vil bli gruspartier som tørrlegges i perioder om vinteren. Dette vil kunne føre til at gyte- og oppvekstområder for ørret eksponeres og fryser til. Det er imidlertid ingen fare for fiskebestanden, siden den stadig vil få tilført individer fra strekningene oppstrøms inntaket. Selve inntaksdammen vil for øvrig bli et egnet leveområde for ørret, hvor også store individ vil kunne oppholde seg. I elva, ved utløpskanalen, skal det graves ut en utløpskulp. Denne vil kunne være et egent oppholdssted for fisk ved lav vannstand i elva. Foruten dette, vil situasjonen bli som før nedenfor kraftstasjonen ved normal drift. Gassovermetning i utløpsvannet forventes ikke å bli et problem med dette kraftverket. I anleggsperioden vil det bli økt partikkelbelastning i elva. Avhengig av størrelsen vil partiklene avsettes i kulpene nedover elva. Kraftige flommer vil senere vaske ut dette, slik at det ikke vil få varige effekter på bunnsubstratet. Anleggsperioden forventes derfor å gi liten negativ påvirkning RIM-RAP oktober 2015 Side 26 av 60

27 Storåselva kraftverk 3 Generell beskrivelse av tiltaket Reindrift Influensområdet ligger i to distrikter. Den vestlige delen ligger i distrikt nr. 9 Låarte Sijte (Luru), og den østlige i nr. 10 Luvlie-Njåavmesje (Østre Namdal). Låarte er 2729 km2, mens Luvlie-Njåavmesje er 6607 km2. Distriktet Låarte bruker selve kraftverksstrekningen til høstvinterbeite. Lengst øst ligger «høstvinterbeite 1», mens «høstvinterbeite 2» ligger i vest. Disse arealene danner yttergrensene for distriktets eneste høstvinterbeite, og området er regelmessig i bruk. Det er ingen trekk- / flyttleier eller reindriftsanlegg i utbyggingsområdet. Nabodistriktet Luvlie-Njåavmesje berøres ikke av kraftverksområdet. Figur 8. Reindriftsnæringas bruk av influensområdet. I anleggsfasen vil det kunne bli mye støy og stor menneskelig aktivitet i områdene hvor selve kraftverket bygges. Her er utkanten av høstvinterbeitet for rein tilhørende Låarte reinbeitedistrikt, og både tidlig og seint høstvinterbeite vil påvirkes av utbyggingen. Anleggsarbeidet er en forbigående forstyrrelse. Det forventes liten til middels negativ påvirkning i anleggsfasen i dette området. I driftsfasen vil de støyende aktivitetene ha opphørt, og det forventes ikke at Storåselva kraftverk vil føre til økt bruk av prosjektområdet eller dets omland. Påvirkningen i denne fasen kommer derfor av selve arealbeslaget, som vil minske beitets størrelse. Arealtapet skjer derfor direkte i tilknytning til selve kraftverket og er grovt beregnet å bli ca. 40 daa, som er en liten del av det totale høstvinterbeitet. Dette gir en liten påvirkning for Låarte reinbeitedistrikt. Konsekvensen vil samlet bli liten RIM-RAP oktober 2015 Side 27 av 60

28 3 Generell beskrivelse av tiltaket Vannforsyning / drikkevann Dette kapitlet omhandler hvordan hensynet til drikkevannskilden for Øverbygda vannverk skal håndteres i prosjektet. Drikkevannskilden til Øverbygda vannverk Øverbygda vannverk har sitt drikkevannsinntak i form av to løsmassebrønner ca. 20 m fra Storåselva, ca. 230 m nedstrøms utløpskanalen fra kraftstasjonen. Vannverket leverer til abonnenter fra øvre deler av Agle ned til Navlus. Ved siste innmelding til Mattilsynet oppga vannverket å levere til 160 husstander med ca. 400 fastboende, samt 12 fritidseiendommer. Anleggsaktivitet like oppstrøms drikkevannsinntaket medfører en fare for forurensning av drikkevannet. Arbeidet forut for etableringen av vannverket med georadarmålinger, prøveboringer med langtids testpumping og kornfordelingsanalyser er beskrevet i Bredesen m.fl. (1995). Grunnvannskilden ligger nordøst på en stor breelvavsetning, med en generell mektighet ned til fjell på m. Grunnvannsspeilet ligger avhengig av terrengets høyde over elva på 0 til 5-6 meters dyp. Massene ved selve uttaket består av grusig sand og sand ned til fjell på 13 m dyp. Det antas å være god kommunikasjon mellom grunnvannsmagasin og vassdrag. Det ligger et tettere lag på 5,5-6,5 meters dyp, noe som er gunstig ut fra et forurensningsmessig synspunkt. Brønnene vil trekke på dypereliggende vann med lengre oppholdstid i løsmassene, og nedbøren (samt eventuelle forurensninger) vil bli forsinket og renset på veg ned i magasinet. Det tettere laget er trolig også en av årsakene til at en ikke får så stor mating fra elva som forventet. Med et beregnet nedslagsfelt på 275 daa, en årlig nedbørsmengde på 1250 mm og en antatt infiltrasjon på 400 mm, vil bidraget fra nedbøren tilsvare et årsgjennomsnitt på 3,5 l/s. Elveinfiltrasjonen antas å være en like stor bidragsyter til magasinet som den direkte nedbøren. [ ] Ut fra det forhold at en får en markant senkning i grunnvannsstanden i P2 ved elva og relativt store variasjoner i grunnvannets ioneinnhold, synes det som elva generelt sett er en liten bidragsyter til vannuttaket. I flomperioder kan det imidlertid synes som om elva er en viktig kilde for grunnvannsnydannelse. Ved kartleggingen av kilden ble det med bakgrunn i da gjeldende veileder fra Folkehelsa, «Beskyttelse av grunnvannskilder», avgrenset soner med bruksrestriksjoner omkring kilden. Anbefalte arealrestriksjonene ble gitt ved en soneinndeling med strengest restriksjoner i sonene nærmest brønnen. Anbefalte restriksjoner er gjengitt under, mens sonenes avgrensning framgår av Figur 9. Grunnvannets hastighet i forekomsten ble beregnet til 1 m/døgn. Tabell 7. Anbefalte restriksjonssoner omkring kilden for Øverbygda vannverk. Sone Navn Beskrivelse Restriksjoner 0 Brønnområdet Skal være inngjerdet. Ingen aktivitet ut over det som har med grunnvannsanlegget å gjøre. 1 Det nære tilsigsområdet 2 Det fjerne tilsigsområdet 3 Det ytre verneområdet Grense for 60 døgns oppholdstid under full pumpebelastning Hele infiltrasjonsområdet til kilden Arealer som kan influere på grunnvannets kvalitet Skogbruk og jordbruk i begrenset omfang tillates, dvs. beiting og engslått uten bruk av naturgjødsel og sprøytemidler. All annen aktivitet som kan forurense grunnvannet er ikke tillatt. Ikke tillatt med kloakkutslipp til grunnen eller industri/annen virksomhet med stor fare for forurensning av grunnen. Restriksjonsregime innenfor sone 3 er ikke omtalt RIM-RAP oktober 2015 Side 28 av 60

29 Storåselva kraftverk 3 Generell beskrivelse av tiltaket I 2004 ble myndigheten for drikkevannskilder samlet hos Mattilsynet. I Mattilsynets «Veileder til drikkevannsforskriften av 4. desember 2001», versjon 3.01 oktober 2011, heter det: «Massive løsmasser over et grunnvannsmagasin har meget god effekt som en naturlig hygienisk barriere. Dersom vannets transporttid gjennom løsmassene i umettet og mettet sone til sammen utgjør minst 60 døgn, regnes dette som tilstrekkelig for å inaktivere bakterier og virus. En slik egenskap kan derfor sidestilles med vannbehandling som fjerner, uskadeliggjør eller dreper smittestoffer. Dersom man i tillegg har god beskyttelse av overflaten i grunnvannsbrønnens tilsigsområde, kan man oppnå to hygieniske barrierer uten ytterligere desinfeksjon. Det forutsettes da at grunnvannsbrønnens influensområde er meget godt kartlagt. Selv om overflaten ikke er godt beskyttet, men det er et massivt lag av gode løsmasser, åpner forskriften for at vann fra en slik grunnvannskilde ikke nødvendigvis trenger ytterligere desinfeksjon.» Øverbygda vannverk har en kilde som beskrevet over, og er godkjent av Mattilsynet uten noen form for tilleggsrensing av vannet. Figur 9. Anbefalte restriksjonssoner omkring drikkevannskilden til Øverbygda vannverk, samt planlagte inngrep i forbindelse med utbyggingen av Storåselva kraftverk. Storåselva kraftverk og drikkevannskilden Som det framgår av figuren over, ligger alle inngrep tilknyttet utbyggingen av Storåselva kraftverk med unntak av ett riggområde utenfor influensområdet til drikkevannskilden. Riggområdet nærmest drikkevannskilden Det vestre riggområdet ligger i sin helhet innenfor restriksjonssonene rundt drikkevannskilde, og nesten hele området ligger innenfor sone 2. Innenfor sone 2 vil det iht. normen ikke være ønskelig RIM-RAP oktober 2015 Side 29 av 60

30 3 Generell beskrivelse av tiltaket med kloakkutslipp til grunnen eller industri / annen virksomhet med stor fare for forurensning av grunnen. Dersom entreprenør ønsker det, skal området benyttes til boligrigg og evt. dekke andre behov entreprenør har. Følgende tiltak vil da bli vektlagt: Avrenning av gråvann og svartvann skal skje til tette tanker, dvs. uten utslipp til grunn. Det skal ikke lagres drivstoff eller andre kjemikalier på arealet, og arealet skal ikke brukes til oppstilling av anleggsmaskiner. Etter anleggsperioden vil boligriggen bli fjernet og arealet tilbakeført til eng. En slik aktivitet på dette arealet innenfor sone 2 vurderer NTE som trygg med hensyn til vannkilden. Tiltak i det øvrige anleggsområdet Anleggsvirksomheten utenom det vestre riggområdet ligger i sin helhet utenfor de anbefalte restriksjonssonene omkring drikkevannskilden. Tiltakene anses derfor i utgangspunktet å ha lavt potensial for å kunne skade drikkevannskilden. Selv periodevis tilslamming av elva ved utgraving av utløpskanalen vil neppe kunne påvirke drikkevannskilden. Det begrunnes i den filtrering som partikler i elvevannet vil gjennomgå fram til brønnene. Alminnelig bruk av maskiner med svetting og evt. andre små utslipp til grunn og vassdrag, vil fortynnes og nedbrytes slik at påvirkning av kilden er usannsynlig. Et større utslipp av hydrokarboner eller andre kjemikalier som havner i elva kan imidlertid tenkes å kunne påvirke vannkvaliteten ved stor konsentrasjon og lang nedbrytningstid. Nitrogen i sprengstoffrester Emulsjonssprengstoffet («slurry») som normalt brukes til tunnelsprenging består i hovedsak av ammoniumnitrat (NH 4NO 3) med et nitrogeninnhold på 26,2 %. Haugen (2011) viser til erfaringer fra Jernbaneverket om at ca. 12 % forblir uomsatt ved sprengning. Av dette går ca. halvparten ut med drensvannet/prosessvannet fra tunneldrivingen, mens resten - anslagsvis 0,016 kg N/m 3 - blir igjen i sprengmassen. Ammoniumnitrat løst i vann gir opphav til ammonium NH4+, ammoniakk NH3 og nitrat NO3-. Ammoniakk er svært giftig for gjellepustende organismer i vann (fisk, muslinger og insekter). Andelen ammonium/ammoniakk (kalt TAN, totalt ammoniumrelatert nitrogen) er en likevekt bestemt av ph og delvis av temperatur, der andelen av den giftige ammoniakken øker sterkt fra ph over 8 og oppover. Sure bergarter/surt vann og lave temperaturer er altså positivt for å unngå ammoniakkdannelse i avrenning fra sprengstoffrester. Kritisk dose (50 % døde etter ett døgn) for fisk og skalldyr er ca. 15 mg TAN/l ved ph 7,6 (høyeste ph målt i grunnvannet) og temperatur 15 C. Tabell 8 Oversikt over potensielle kilder for skadelig utslipp og tiltak. Potensiell kilde for skadelig Tiltak utslipp Transportable drivstofftanker Drivstofftanker med doble vegger. God plassering for å forebygge at tyngre utslipp ved fysisk skade eller kjøretøy slår hull i tank. Rutiner for kontroll av koblinger. System for defekte koblinger oppfanging av utslipp ved tanking. Rask fjerning av evt. forurensete masser. Utslipp av hydraulikkolje, olje eller drivstoff fra kjøretøy Utslipp fra lager av oljer og kjemikalier Nitrogenforbindelser fra sprengstoffrester i tunnel Særlig aktsomhet ved anleggsvirksomhet i eller nær elva. Bruk av miljøvennlig/raskest mulig nedbrytbar hydraulikkolje. Tilgang på absorberende lense som plasseres på strategisk sted og raskt kan dras over elva ved utslipp. Oppstillingsplass og vaskeplass for kjøretøy med oppfangingssystem for oljer. Dette vil være lager av ny og brukt olje og andre kjemikalier samt oppsugd olje fra oljeavskillere. Lagring i tett container med oppfangingssystem (eks. strekkmetallgolv og hevet dørkant slik at utslipp samles i bunn av containeren). Ved utdriving av tunnel brukes prosessvann, kanskje 100 l/min, til kjøling av bor og borerigg. Vannet tar med seg slam, drivstoffrester og sprengstoffrester, og kan ha høy ph som følge av sprøytebetongarbeider RIM-RAP oktober 2015 Side 30 av 60

31 3 Generell beskrivelse av tiltaket Nitrogenforbindelser fra sprengstoffrester i tipp Utfellingsbassenger og oljeavskiller ved tunnelmunningen, men nitrogenet passerer uendret gjennom dette. ph-justeringsanlegg kan derfor være aktuelt for å senke ph slik at ammoniakkdannelse i vannet unngås. Ved første gjennomslipp av vann i kraftverkstunnelen vil det være høyt innhold av sprengstoffrester i utslippsvannet. Dette kan reduseres ved spyling av tunnelen før åpning slik at mest mulig av restene blir behandlet som prosessvann. Halvparten av sprengstoffrestene vil bli fraktet ut av tunnelen sammen med sprengsteinen, anslagsvis m 3 masser med 3200 kg ren N. Disse massene skal i hovedsak lagres i den store tippen som ses i kartutsnittet foran. I anleggsperioden vil tippen være åpen og nedbør gi rask utvasking. Tippen skal dekkes til etter hvert som den når sin endelige form, noe som vil redusere vanngjennomstrømming og utvasking. Masser fra sedimentasjonsbassengene vil bli lagt i tippen. Det går en bekk i dalen tippen skal legges i, bekken vil bli lagt på sida av tippen slik at utvaskingen reduseres. Generelle kontroll- og beredskapstiltak I forbindelse med kartleggingen av kilden ble det utført kapasitetsmålinger. Dette skal gjøres på nytt, dvs. vannkildens leveringsevne skal måles før anleggsstart og etter at anleggsperioden er over. Hensikten med disse målingene er å se om anleggsvirksomheten med sprengninger osv. har påvirket kildens kapasitet. I forbindelse med kartleggingen av kilden ble det gjennomført vannkvalitetsmålinger ved at det ble tatt prøver av bakterieinnhold, ph, innhold av ulike metaller mv. Øverbygda vannverk tar i dag vannprøver av kilden hver 2. måned med tanke på bakteriell forurensning. Det har aldri vært påvist bakterier over grenseverdiene i kilden. I anleggsperioden skal prøvetakingen økes med tanke på bakterier til hver måned. Før anleggsperioden starter og etter at anleggsperioden er over, gjennomføres en utvidet måling av andre kvalitetsparametre. Hensikten med disse målingene er å se om anleggsvirksomheten har påvirket kildens kvalitet. Ved et utslipp til elva vil en mulig effekt på kilden ikke være tenkelig før etter ca. 20 dager, jf. avstanden til elva og maksimal gjennomstrømmingshastighet i løsmassene. Det vil derfor være god tid til å øke målefrekvens / endre måleparametere, forberede evt. varsling av abonnentene og vurdere tiltak. Ved en målt, negativ effekt på vannkvaliteten eller plutselig redusert kapasitet vil man ikke ha en slik forberedelsestid. Vannverkets pålagte, generelle beredskapsrutiner med hensyn på varsling vil da bli brukt. Ved bakteriell forurensning er koking i en kortere periode aktuelt, men dette er svært usannsynlig. Ved kjemisk forurensning i drikkevannskilden må tiltakene tilpasses hvilket stoff det er snakk om samt målt konsentrasjon. Entreprenør pålegges varslingsplikt ved uhell og ved aktivitet som kan medføre risiko for utslipp av uønsket stoff. Det er gjennomført møte med Mattilsynet og vannverket i uke for å avklare behovet for ivaretakelse og beskyttelse av vannkilden / -ressursen. Det er laget en egen beredskapsplan for Øverbygda Vassverk gjennom byggefasen av Storåselva kraftverk (se vedlegg 7) RIM-RAP oktober 2015 Side 31 av 60

32 3 Generell beskrivelse av tiltaket 3.3 Prinsipper for landskapsbehandling All ferdsel og aktivitet i forbindelse med anleggsarbeidene i området skal utøves slik at det medfører minst mulig skader på eksisterende terreng og vegetasjon. Det vil bli anlagt definerte anleggsområder for mellomlagring, veier, tipp, rigg, dam, inntak, bekkeinntak, kraftstasjon og rigg for å unngå skader og inngrep i områder med sårbar natur og vegetasjon. Det vil bli anvist helikopterlandingsplasser dersom dette blir aktuelt å benytte i anleggsfasen og i ferdigstilt anlegg Avgrensing av planområdet ytre inngrepsgrenser Det er utarbeidet arealbruksplaner for alle inngrepsområdene for anlegget. Grenser for planlagte inngrep er vist på disse, se kapitel 4 samt vedlegg 1-4. Kartene viser avgrensing for både permanente og midlertidige inngrep. Inngrep, midlertidig bruk av areal og anleggstrafikk skal ikke skje utenfor inngrepsgrensene. Planlegging og fastsetting av grenser tar derfor høyde for lagringsbehov, innebefattet midlertidig lagring av de stedlige massene, og gi tilstrekkelig plass for god gjennomføring av ulike arbeidsoperasjoner. Ved sluttarrondering kan man gå ut over de merka grensene dersom det vil gi bedre overganger til eksisterende terreng. I hovedsak er grensen satt til 20 meter rundt inngrepene, og justert der det er behov eller usikkerhet angående terrengforhold for helikopterplasser eller anleggsveier. Det er viktig at materiale og utstyr ikke plasseres utenfor arealbruksgrensen. Der det er satt av større områder skal anleggsområdet begrenses så mye som mulig for å unngå unødvendige inngrep og skader. Bortsett fra eventuelt justert helikopterlanding skal inngrep, midlertidig bruk av areal og anleggstrafikk ikke skje utenfor arealbruksgrensen Begrensing av inngrep Alle midlertidige inngrep vil bli utført slik at det letter tilbakeføring. For å unngå skader og inngrep i områder med sårbar vegetasjon skal kjøring i driftsfasen og mellomlagring av masser, utstyr og materiale holdes til areal for permanente inngrep Avgrensing av planområdet buffersone rundt kulturminner Det er et krav om 5 meter buffersone rundt kulturminner. Dette for å unngå at anleggsarbeidene skal påvirke og ødelegge kulturminnene. Buffersoner skal markeres fysisk slik at det er tydelig hvilke områder anlegget ikke skal berøre, og at de ikke ødelegges eller kjøres i stykker. Merking av kulturminnene gjøres på stedet i samråd med kulturminnemyndigheten Rydding av skog Rydding av skog skal avklares med grunneier. Avvirket skog må legges i lunner og transporteres ut av området. Avvirket område må ryddes før fjerning av toppmasser. Det er lagt opp til en avvirkningsentreprise felles for linje og kraftverksområde. Avvirkning på fossen mark tilstrebes RIM-RAP oktober 2015 Side 32 av 60

33 3 Generell beskrivelse av tiltaket Vegetasjonsrydding, fjerning av toppmasser og revegetering, arrondering og overgang til eksisterende terreng Vegetasjonsrydding skal ikke foretas utover det areal som er angitt i planen. Ved fjerning av vegetasjonsdekke tas det sikte på lokalt gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig og hensiktsmessig. Det er viktig å ta vare på toppsjiktet av jord i berørte områder til bruk for raskere istandsetting av området og naturlig innvandring av arter i etterkant av anleggsfasen. Toppsjiktet innenfor anleggsgrensen skal tas av og legges til side i ranker før anleggsarbeidene starter. De skal lagres nær de områdene de tas ut fra på henvist plass. For at jordas frøbank skal overleve, må ikke rankene overstige 2 meter i høyde eller bredde. Rankene skal ikke legges i forsenkninger i terrenget der en kan risikere vannansamlinger. Massene skal lagres løst og skal ikke komprimeres verken ovenfra eller sideveis. Tiden fra toppsjiktet tas av til det legges tilbake bør være så kort som mulig. Etter endt anleggsfase skal alle midlertidige inngrep fjernes og områdene skal tilbakeføres til slik de var før inngrepet ble foretatt. Alle andre berørte områder skal gis en god og glidende overgang mot terrenget og landskapet rundt inngrepsområdet. Overgang mellom inngrep og eksisterende terreng gjøres så naturlikt som mulig ved å gjenspeile eksisterende terrengvariasjoner og overganger i tilgrensende områder. Knekklinjer skal ikke forekomme, hverken langs veg, grøft eller skråning og større ensarta flater skal unngås. Man kan ved tilbakeføringen / sluttarronderingen gå ut over de merkede inngrepsgrensene dersom det vil gi bedre overganger til eksisterende terreng. Istandsetting av områdene skal foregå etter prinsippet om naturlig revegetering, etter et ønske om at de ulike områdene i fremtiden skal fremstår som i dag. Det skal med andre ord ikke introduseres fremmede arter ved vegetasjonsetableringen, men legges til rette for naturlig revegetering av stedegne arter gjennom frø og rester av plantemateriale i avdekkingsmassene, i tillegg til frø som etter hvert spres fra eksisterende vegetasjon på stedet. Rydda, mellomlagra toppjord (markdekket og avdekkingsmasser) skal benyttes til overdekking av skjæringer og fyllinger for raskest mulig, naturlig vegetasjonsetablering. Istandsettingen og revegeteringen gjøres ved at det mellomlagrede toppsjiktet legges tilbake etter hvert som anleggsarbeidene for de aktuelle stedene er ferdige. Dette for en raskere innvandring av naturlige arter og reetablering av området. Hvis det lagrede toppsjiktet ikke er tilstrekkelig til å dekke hele arealet innenfor det berørte området, skal toppsjiktet fordeles jevnt utover slik at alle berørte områder er dekket. Toppsjiktet skal jevnes, men ikke komprimeres når det legges tilbake. Der det er fare for utvasking, kan toppsjiktet klappes noe for å oppnå mer stabilitet. Revegetering kan være en langsiktig prosess, men et naturlig resultat er her viktigere enn rask etablering. De vegeterte områdene har et løsmassedekke bestående av torv (vegetasjon med rotsone) og stedvis et underliggende jordlag med røtter og frømateriale, av varierende tykkelse. Dess større forsenkninger og dess bedre lokalklima, jo dypere kan jordlaget forventes å være og vegetasjonen kraftigere. Man kan oppnå en naturlik mosaikk ved å legge ut vekstjordlaget med ulike tykkelser, med et tykkere lag i søkk i landskapet og skrinnere lag mot toppene. I områder som utelukkende har fjell og stein i overflaten, skal det ikke etableres vegetasjon. For deponiområder som legges til slike steder er det viktig at de øverste steinene fra det naturlige terrenget tas vare på og legges til side, slik at de kan brukes som tilslag i overflaten etter etableringen av deponiet RIM-RAP oktober 2015 Side 33 av 60

34 3 Generell beskrivelse av tiltaket Patinert stein, med lav og mose, regnes som en ressurs. Stein av en viss størrelse og som utmerker seg med mye lav skal tas vare på og plasseres tilbake i terrenget med patinert side opp. Dette vil være en viktig faktor for et naturlikt resultat. Anleggsarbeider nær eller langs vann- eller strandsoner skal begrenses. Der det er mulig skal vann og kant- og strandsoner bevares Massebalanse Intern massebalanse for anlegget tilstrebes når det gjelder tildekkingsmasser. Det vil bli overskuddsmasser fra tunneldriften som skal legges i permanent deponi Anleggsveier Traseer for midlertidige anleggsveier er merket på arealbruksplanen der det er aktuelt. Anleggsveier skal legges tilpasset terrenget og korridoren skal justeres etter dette, men ikke overstige bredden på anvist korridor. Anleggsveier skal i størst mulig grad legges der det er fjell i dagen eller annen fast steingrunn. Der anleggsveier legges i vegeterte områder eller jordområder, skal det benyttes et seperasjonslag av fiberduk mot veikroppen. Ved rydding for tilrettelegging av vei skal midlertidig lagring skje i ranker like utenfor veilinjen slik at massene lett kan legges tilbake ved istandsetting. Der anleggsveien går over stein og fjell i dagen kan veikroppen legges direkte på terreng. Ved fjerning av tilrettelagte midlertidige anleggsveier, skal alt material i veikroppen fjernes. Materialet kan deponeres i deponiområder for tunnelstein Massetak og deponi Masser som blir tatt ut i forbindelse med bygging av vannvei og kraftverk i fjell skal deponeres i deponi. Ved sluttarrondering av deponiet skal inngrepet gis en naturlik overgang til eksisterende terreng. Store ensarta flater og knekklinjer unngås, da dette vil gi et kunstig inntrykk. Mindre lokale topper, små dumper og tilbakelagte steiner er eksempel på tiltak som vil gi ulike mikroklima og variasjon i overflata. Det skal for øvrig ses til tilgrensende områder, eller lignende areal i nærheten for etterligning av disse. 3.4 Utforming og tilpasning av konstruksjoner til landskapet Generelle tilpasninger, materialer og farger Fellestrekk for alle konstruksjoner og anlegg er at de skal tilpasses landskapet, og ikke omvendt. Overgangen mellom landskap og konstruksjon skal være bearbeidet og god. Fargebruken på konstruksjonene skal bidra til å gjøre konstruksjonene mindre synlige i landskapet ved å tilpasses farger på vegetasjon, stein og fjell på stedet hvor de etableres. De fleste konstruksjonene er illustrert med modellbilder eller fotomontasjer. Konstruksjonenes tilpasning til omkringliggende landskap og eventuelt andre spesielle tilpasninger er forklart under kapittelet om hver enkelt konstruksjon RIM-RAP oktober 2015 Side 34 av 60

35 3 Generell beskrivelse av tiltaket Dam og inntak med lukehus Inntaksdammen er plassert i Storåselva nedstrøms utløp Storbekken. Inntaket skal etableres dykket med frontal varegrind rett sør for dammen. Inntaket fører vannet gjennom varegrinden og forbi en inntaksluke før det ledes ned i skråsjakt til tilløpstunnelen. Selve dammen skal bygges i grå betong (uten tilsetningsfarge). Dette vil harmonere godt med bergknausene dammen blir forankret i. Minstevanns-/tappearrangementet vil utformes som en del av dammen og i samme farge og materiale. Av sikkerhetsmessige hensyn vil det bli montert et rekkverk i galvanisert stål langs kanten av dam / toppen av minstevannføringskonstruksjonen og i forkant av inntaket. Over inntaket bygges det et lukehus med lukeopptrekk, utstyr og lufting. Lukehus utformes som en enkel og tradisjonell bygning. Ytterveggene vil være av betong men med struktur fra Overhalla Industrier. Taket på lukehuset vil være avtagbart, og skal utformes av plater av aluzink. Aluzink ser ut som litt grov galvanisert stål med zink farge. Området mellom adkomstveien, dammen og inntaket med lukehuset vil bli arrondert med en fylling av tunnelstein med knuste masser på toppen. Fyllingen mot terrenget nedstrøms damsiden vil bli plastret med avdekkingsmasser, slik at naturlig revegetering kan finne sted. Fyllingen oppstrøms vil arronderes mot inntaksdammen som støpes i grå betong. Hele dette oppfylte arealet vil være et permanent areal for adkomst og parkering. Figur 10. Detalj fra lukehus i betong med struktur i husets yttervegger RIM-RAP oktober 2015 Side 35 av 60

36 3 Generell beskrivelse av tiltaket Figur 11. Eksempel på lukehus i betong og stål (bilde fra Byafossen kraftverk) Bekkeinntak I Prestbekken er det planlagt et enkelt bekkeinntak, hvor vannet ledes i overløp gjennom varegrind og inn i svingesjakt. Bekkeinntaket både vangene og selve inntaket med kasse over sjakta, vil bli utført i glatt, grå betong (uten tilsettingsfarge) Tippområde Følgende gjelder som en generell beskrivelse for utforming av tippområder: Løsgjøring av stubber og røtter og avtaking av vegetasjonsdekke. Jordmassene skal legges i depot ved siden av tipp-plass for sprengstein. Røtter og stubber skal utskilles og legges i egen haug ved siden av tipp for løsmasser. Masseflytting / graving / utlegging inkludert arrondering av tippen til endelig form etter anvisning av landskapsarkitekt. Inkluderer arbeider med fanggrøft ved fot av fylling og eventuelle grøfter for avledning av overflatevann. Utlegging av vegetasjonsdekke fra mellomlager. Dette gjelder utlegging og arrondering av mellomlagret vegetasjonsdekke over sprengsteinsfylling / tipp etter at sprengningsarbeidene er avsluttet. Entreprenøren skal sørge for at massene ved deponering ikke kommer utenfor anvist område, bl.a. ved graving av grøft ved foten av fyllingen som fanger opp trillende masser. Entreprenøren vil få overlevert tegninger som viser endelig utforming av tippene etter godkjenning av NVE RIM-RAP oktober 2015 Side 36 av 60

37 3 Generell beskrivelse av tiltaket Riggområde Riggområdet vil bli etablert som en fylling av tunnelmasser med knuste masser på toppen evt. med asfaltdekke. Området vil avgrenses i nord mot skrenten ned mot myra og sumpskogen. Riggområdet vil etableres på to nivå idet den vestre delen av tippområde (med koblingsanlegget) vil bli senket noe for å følge terrenget og for å unngå for mye oppfølging med høye fyllinger. Deler av riggområdet vil bli et permanent område (ca. 500 m 2 ) Påhugg kraftstasjon Utløp Portalbygget vil bli etablert i grå betong med stålporter. Betongen vil ha struktur på overflaten. Stedegne dekkmasser skal fylles inntil betongkonstruksjonen med naturlige overganger til omkringliggende miljø. Utløpstunnelen er på 30 m 2 og blir ca. 820 m lang. Ved utløp til elva vil det bli en inntil 30 m lang forskjæring for å komme inn i godt fjell med tilstrekkelig overdekning. Visualiseringen i vedlegg 6 C viser hvordan utløpet er tenkt utformet Koblingsanlegg Koblingsanlegget skal utføres som et uteanlegg i betong og stål. Anlegget vil bli inngjerdet med flettverksgjerde i stål på 2,5 m. Koblingsanlegget er forsøkt lagt ned i terrenget med tanke på å redusere synligheten kv kabel fra trafo ved Skromoen til inntaket Det skal legges en 22 kv kabel mellom trafo på Skromoen og inntaket. Kabelgrøften langs veien opp til inntaket bli lagt i veiskulderen, og vil bli ca. 1 1,5 m bred, avhengig av topografi og massekvalitet RIM-RAP oktober 2015 Side 37 av 60

38 4 Storåselva kraftverk 4 Storåselva kraftverk Denne delen av vassdraget (utbyggingsstrekningen) har ikke tidligere vært utnyttet til kraftproduksjon. Den eneste virksomhet en kjenner til fra tidligere er tømmerfløting. Andorsjøen ble demt opp, og når en skulle frakte tømmer ut fra området ble demningene åpnet, slik at en fikk tilstrekkelig vannføring til dette arbeidet. Veg og biltransport avløste etter hvert dette arbeidet, og fløtinga ble derfor avsluttet i løpet av 60-tallet. Lenger ned i vassdraget ble det i 2009 bygget et kraftverk. Det er bygd veger på begge sider av vassdraget. Akkurat ved inntaket og et stykke videre oppover går veien nær elva på sørsida. Bortsett fra dette partiet ligger veiene stort sett utenfor influensområdet for vannkraftutbyggingen. Med unntak av en liten hytte ved Buslåtta og en annen ved Mollansetra, er det heller ikke hytter eller andre bygninger innen selve influensområdet. Ålmoseteren ligger også ved Storåselva, men dette er ca. 2,5 km lenger opp enn det planlagte inntaket. I tillegg til disse godt synlige inngrepene, er hele området preget av eldre og nyere spor etter hogst, men bortsett fra nederst i selve utbyggingsområdet er disse for det meste mindre synlige. Figur 12. Oversiktsplan for Storåselva kraftverk. Vedlegg til teknisk plan utsnitt av 100 Hovedoversikt RIM-RAP oktober 2015 Side 38 av 60

39 Storåselva kraftverk 4 Storåselva kraftverk Figur 13. Oversiktskart over arealbruksplaner for Storåselva kraftverk (vedlegg 1). 4.1 Inntak og dam Inntaksdammen plasseres i en innsnevring i elva ved overgangen til mer stille elv. Dambredden er på ca. 55 m med maksimal høyde på 4 m. Vannstanden i elva ved inntaksdammen vil heves noe i forhold til det den naturlig er i elva i dag. Framtidig vil vannstanden bak inntaksdammen bli tilstrebet holdt konstant på +265,5. Vannstanden vil stige over dette ved flom. HRV er på +265,5. Arealet av vannspeilet bak inntaksdammen vil være ca. 28 daa, hvorav ca. 3,5 daa vil gå utover dagens elveløp ved middelvannføring. Vannspeilet strekker seg ca. 550 meter oppstrøms dammen. Magasinvolumet er anslått til i ca m3. Det er planlagt for et overløp på 30 meter for å håndtere flomvannstanden ved inntaksdammen. Dette vil gi en flomvannstand over overløpet på 2,17 meter. Det vil i byggeperioden legges til rette for at vann ved inntaksdammen kan slippes forbi i hele byggeperioden, ved at det etableres en midlertidig sperredam oppstrøms inntak / inntaksdam (se Figur 18). Sperredammen skal bygges som en midlertidig dam av betong og løsmasser. Vannveien vil etableres ved å sprenge ut en kanal som hovedsakelig vil følge et flomløp slik sitasjonen er i dag. Vannveien/-kanalen skal tilbakefylles og tettes igjen etter endt anleggsfase. Valgt entreprenør har ansvar for å utarbeide en plan for fangdam og håndtering av vannulemper som skal framlegges for byggherrens godkjenning. Fangdam skal videre tilfredsstillende krav og retningslinjer fra NVE. Det vises for øvrig til vedlegg 4 som viser vannveien i anleggsperioden. Vannveien er her markert som «omløpskanal midlertidig» RIM-RAP oktober 2015 Side 39 av 60

40 4 Storåselva kraftverk I tilknytning til dammen bygges et inntakskonstruksjon i betong med dykket finvaregrind og glideluke. Et fyllerør med diameter 300 mm benyttes for vannfylling av anlegget. I dammen installeres en tappeluke med lysåpning 1,2 x 1,5 m. Figur 14. Oversikt dam og inntak. Plan. Vedlegg til teknisk plan - Tegn 120. Figur 15. Område for plassering av inntaksdam RIM-RAP oktober 2015 Side 40 av 60

41 4 Storåselva kraftverk Figur 16. Parti av Storåselva like nedstrøms planlagt inntak Landskapsmessige hensyn Vilkår 8 Anleggene skal utføres solid, minst mulig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand. Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det økologiske og landskapsarkitektoniske resultat blir best mulig. Nedenfor vises visualiseringer av dam og inntak. I tillegg er tiltaket visualisert i vedlegg 6 A. Utforming av disse objektene vil gjennomføres i henhold til prinsipper som omtalt i kap. 3.4, og med utgangspunkt i vilkår 8. Figur 17. Visualisering av inntak og dam. Når det gjelder landskapshensyn, er et i utgangspunktet avgjørende at anlegget blir liggende godt i terrenget. I tilknytning til selve anleggsarbeidet, er det spesielt viktig å ha fokus på sprengningsarbeidet og ivaretakelse av avdekkingsmasser fra elvekanten der dammen kommer og RIM-RAP oktober 2015 Side 41 av 60

42 Storåselva kraftverk 4 Storåselva kraftverk areal for inntaket. Avdekkingsmassene skal leggs på duk i ranker utenom selve inngrepene, og innenfor ytre inngrepsgrense. Massene skal benyttes ved ferdigstilling av anlegget slik at overgangen mellom anlegg og tilliggende terreng blir naturlig og god. Figur 18. Inngrepsarealer for inntak og dam Storåselva kraftverk (vedlegg 4) Påvirkning på naturmangfold Inntaksdammen vil demme ned triviell vegetasjon. Den svært viktige (A) naturtypen ved Mollansetra vil ikke bli berørt. Det forventes derfor liten til ingen negativ påvirkning av inntaksdammen. I kapittel fremkommer det at det er gjort en registrering av Snøfrostmose (Kiaeria starkei) i inntaksområdet. Snøfrostmose er i Norsk Rødliste fra 2010 plassert i rødlistekategori LC, dvs. den er vurdert livskraftig. Dette innebærer at mosen i utgangspunktet ikke er vurdert som truet. Arten er likevel definert som en art av nasjonal forvaltningsinteresse. Snøfrostmose er derfor en ansvarsart, noe som tilsier at arten har en forekomst i Norge med mer enn 25 prosent av europeisk bestand. Med tanke på eksakt lokalisering av funnet ved inntaket, er det tatt kontakt med Miljøfaglig utredning v/ Geir Gaarder og Finn Oldervik (oppgitt som innsamler i Naturbase), som i 2006 bisto NTNU Vitenskapsmuseet i forbindelse med kartlegging av vassdraget. Verken Gaarder eller Oldervik kan lokalisere funnet mer eksakt enn hva Naturbasen oppgir, dvs. at mosen er funnet på neset der inntaket til kraftverket kommer, og med ca. 7 m presisjon. I Naturbase er det i tillegg oppgitt at mosen er finnet «På stein ved elva», uten at dette gir en mer eksakt beskrivelse av funnstedet. Om voksestedet for mosen vil forsvinne i tilknytning til etableringen av inntaket er relativt sannsynlig. Det er lagt opp til en ytre inngrepsgrense for tiltaket som i utgangspunktet omfatter hele neset som også trolig er voksestedet til mosen RIM-RAP oktober 2015 Side 42 av 60

43 4 Storåselva kraftverk Minstevannføring Det skal bygges et eget minstevannsarrangement ved dammen som består av et ø500 stålrør med en ventil som ligger i bunn av dammen med senter ca. +261,7. Det skal slippes 1,15 m3/s på sommerstid (1.april til 1.september) og 0,35 m3/s om vinteren (1.september til 1.april). Dersom tilsiget er mindre enn kravet til minstevannføring, skal hele tilsiget slippes forbi. I slike tilfeller skal ikke kraftverket være i drift. Minstevannføringen er et avbøtende tiltak. Krav til minstevannføring vil bli skiltet og reell vannføring observerbar i sanntid for allmennheten. Minstevannføringen vil bli logget. Figur 19. Informasjonsskilt minstevannføring. 4.2 Anleggsvei fram til dam og inntak Adkomst til dam og inntak er planlagt fra eksisterende skogsbilvei som går langs elva. Adkomstveien blir her ca. 50 m, og bygges med standard tilsvarende skogsbilveg klasse 2, totalt 4,5 m vegbredde inkludert skulder. Det vil bli anlagt en midlertidig anleggsvei over på den andre siden av elva. Her vil bruk av duk til å legge ut veimassene på i stor grad både skåne terrenget, gjøre det lettere å fjerne massen og dermed gjøre restaureringen enklere. Det vil bli lagt en 22 kv kabel i veiskulder til adkomstveien til inntaket fra trafo på Skromoen og til inntaket. Kabelgrøfta vil bli ca. 1 1,5 m bred, avhengig av topografi og massekvalitet. Det vil bli vektlagt at vegetasjonen mellom vei / kabelgrøft og elv skal bevares i størst mulig grad i området opp mot inntaket der veien går langs elva Landskapsmessige hensyn Prinsipper for landskapsbehandling skal følges (kap. 3.3) Rydding av skog og revegetering Figur 20 viser arealmessige prioriteringer ved rydding av skog i inntaks- og damområdet. Det skilles mellom områder som skal ryddes for permanent bruk, områder som skal ryddes med tanke på RIM-RAP oktober 2015 Side 43 av 60

44 Storåselva kraftverk 4 Storåselva kraftverk revegetering i etterkant og områder som i størst mulig grad skal skjermes mot hogst, slik at innsynet mot anleggene reduseres (vernskog). Figur 20. Rydding av skog ved område for inntaksdam, inntak, midlertidig sperredam samt midlertidig og permanent adkomst. 4.3 Kraftstasjon Kraftstasjonen plasseres i fjell med utløp til Storåselva ved Skromoen. Stasjonen vil utgjøre et sprengningsvolum på inntil ca m3. I stasjonen plasseres en 3 stk horisontale Francis turbiner med en største slukeevne på 7,8 m3/s og minste slukeevne på 2,7 m3/s. Adkomsttunnelen til kraftstasjonen fra påhugg ved tippområde, blir ca. 320 m lang med et tverrsnitt på ca. 30 m2. Tilløpstunnelen blir ca m lang og vil få et tverrsnitt på ca m2. Utløpstunnelen blir en ca. 820 m lang tunnel med et tverrsnitt på ca. 25 m2. I tillegg sprenges det adkomsttunnel til tilløpssiden og ned på utløpstunnelen. Ved utløp til elva vil det bli en inntil 30 m lang forskjæring for å komme inn i godt fjell med tilstrekkelig overdekning Landskapsmessige hensyn Det er viktig at ved etablering av påhugg begrenser inngrepet mest mulig. Det vises til generelle hensyn ved avvirkning av skog, landskapsbehandling og istandsetting. 4.4 Tipp / massedeponi Det vil bli sprengt ut ca faste m3 med steinmasser. Dette er anslått til å være ca løse m3, hvor m3 er tenkt lagt ut i tipp som etableres like ved adkomsten til kraftverket, i området rett nord / nordvest for påhugget. Tippen vil legge beslag på om lag 40 daa, med en største høyde på ca. 15 meter RIM-RAP oktober 2015 Side 44 av 60

45 4 Storåselva kraftverk Resterende masser er tenkt brukt til bygging av: riggområde sør for elva adkomstveier og lokal arrondering andre lokale / kommunale og samfunnsnyttige formål som vegbygging eller opprusting Figur 21. Plan over rigg- og tippområde. Vedlegg til teknisk plan Tegn Landskapsmessige hensyn Det er her viktig at det er fokus på alle trinn i landskapsbehandling og terrengutforming, fra avvirkning av skog i området, avdekking av toppmasser og frem til ferdigarrondering og ferdigstilling av området. Ved avvirkning av skog i området er det viktig at det settes igjen skog / annen vegetasjon i et belte mellom elva og riggområdet. Dette for å skjerme inn mot sumpskogen mellom elva og tippen. Ved etablering av tippen fjernes vekstmassene før massene deponeres. Vekstmassene mellomlagres på egnet sted i anleggsfasen, gjerne i ranker langs ytterkanten av tippen. Det skal legges fiberduk under vekstmassene. Dette for å hindre blanding av massene, og for at fjerning av de lagrede massene blir enklere slik at masser og vegetasjon under blir ivaretatt. Dette arealet skal avsettes i arealplanen. Tippen arronderes med utgangspunkt i omkringliggende terreng og lukkes så fort som mulig etter anleggsfasen. Det er her viktig at tippmasser som skal benyttes i prosjekter blir hentet ut under vegs i anleggsperioden, slik at tippen kan arronderes og lukkes så fort som mulig etter anleggsfasen. Opprinnelig matjord og veksttorv legges tilbake som vekstgrunnlag for ny vegetasjon. Det foreligger en utbyggingsavtale mellom NTE Energi AS og Snåsa kommune. Dersom det skal gjøres uttak fra tippen etter ferdigstilling av anleggsarbeidet og sluttarrondering og revegetering av tippen, skal det utarbeides en egen uttaksplan for dette. Denne planen skal godkjennes av NTE og NVE. Bekken som i dag går i dalen der tippen skal plasseres, skal føres med utløp inn mot sumpskogen slik situasjonen er i dag. Selve Prestbekken må legges i kulvert med tilstrekkelig dimensjon for å ivareta at vannet blir ført inn i naturlig leie. Bekken føres med dette under vei / søndre del av tippen og inn mot sumpskogen RIM-RAP oktober 2015 Side 45 av 60

46 Storåselva kraftverk 4 Storåselva kraftverk Figur 22. Arealbruksplan kraftstasjonsområde med påhugg kraftstasjon, tipp, rigg og anleggsveier (vedlegg 2) Hensyn til naturmangfold Sumpskogen er i utgangspunktet avgrenset som lokalitet. Det er i vilkårene ikke satt spesifikke krav / vilkår om å ivareta lokaliteten, men med tiltakshavers miljøplan som en sterk føring, er det laget en tilpasning av anleggene slik at lokaliteten blir ivaretatt. Lokaliteten er i forbindelse med detaljplanarbeidet befart, og det er gjort tilpasninger av lokaliteten slik at kjerneområdet beholdes. Dette medfører at tippen er trukket nordover, og at planlagte riggområde ved elva ikke kommer for nært lokaliteten. Lokaliteten vil før anleggsstart bli merket i felt for å unngå inngrep i anleggsfasen. Det er i tillegg avgjørende at tilsig fra omkringliggende landskap og bekker ikke blir ledet bort fra myra og bekken. Restvannføring i Prestbekken nedstrøms bekkeinntaket vil tilføre lokaliteten jevn fuktighet, noe også bekken som går i dalen der tippen blir liggende også vil gjøre. Deler av området avsatt til tipp ligger innenfor hensynssone for hubro med tanke på sprengningsaktivitet. Det vil imidlertid ikke bli sprengningsaktivitet i området, og hensynet til hubro slår derfor ikke inn ved etablering av tippen. 4.5 Koblingsanlegg kraftlinjer (SF6-anleg) og kabler Som en del av det totale anleggsområdet med påhugg kraftstasjon, tipp, rigg og adkomstveier, er det planlagt et område for koblingsanlegg kraftlinjer der jordkabelen fra kraftverket går opp i dagen og inn på bryteranlegget. Fra bryteranlegg loopes linja opp i innstrekkstativ, og linja strekkes inn på endemast for å gå videre som luftlinje. Endemasta vil stå ned mot bekken, se vedlegg 2 Arealbruksplan rigg, tipp, utløp RIM-RAP oktober 2015 Side 46 av 60

47 4 Storåselva kraftverk Areal for koblingsanlegget vil være 20 x 15 m. Dette er et permanent område med fylling av tunnelmasser med toppdekke av knust grus. Anlegget vil bli sikret iht. gjeldende retningslinjer. Figur 23. Plan over riggområde med koblingsanlegg for kraftlinjer som en del av riggområdet. Sumpskogen mellom rigg og tipp er markert med skråstilt skravur. I tillegg skal det etableres en tilknytning mellom trafokiosk ved Skromoen via trafokiosk ved kryss skogsbilvei / adkomstveg til kraftstasjon (Skromoen ny) og til Storåselva kraftverk (trafokiosk ved påhugg kraftstasjon). Fra Skromoen ny går det videre kabel til inntaket (Storåselva kraftverk lukehus). Denne tilknytningen skal utføres som en 22 kv jordkabel som skal legges i veiskulder. Denne kabelen vil tilhøre områdekonsesjonen til NTE Nett. Figur 24. Kartutsnitt over kabel mellom trafokiosk Skromoen og til kraftstasjon og inntak RIM-RAP oktober 2015 Side 47 av 60

48 4 Storåselva kraftverk Landskapsmessige hensyn For å begrense inngrep ned mot elva utover arealet som er avsatt til riggområde, vil området for koblingsanlegget utgjøre en del av riggområdet (benyttet som P-plass). Området vil utvides noe, men det er fortsatt en god skjem med skog ned mot elva. Området skal legges som en del av platået som riggområdet ligger på, noe som gjør at området ikke kommer for langt mot vest og ned i skråningen mot elva. På denne måten unngår man for bratt og stor fylling ned mot skogen og elva. Detaljplanleggingen skal her skje i felt før byggestart i samråd med landskapsarkitekt / miljørådgiver. Avdekking og lagring av vekstmasser skal gjennomføres iht. kapittel 3.3. Ved legging av kabler som beskrevet, vil disse primært bli lagt i veiskulder. Anleggsaktiviteten og inngrepene blir derfor en del av veibyggingen, og prinsippene for landskapsbehandling ved veibygging vil her bli fulgt Hensyn til naturmangfold Koblingsanlegget ligger innenfor hensynssone for hubro med tanke på sprengningsaktivitet. Det vil imidlertid ikke bli sprengningsaktivitet i området, og hensynet til hubro slår derfor ikke inn ved etablering av området Rydding av skog og revegetering Området for koblingsanlegget skal avvirkes, for å kunne etableres et permanent anlegg. Det skal beholdes en god skjerm mellom anlegget og elva. Linja med endemasta vil nok prege landskapet mer med en markert ryddesonene. Selv om arealet ikke skal anleggs før riggområdet fjernes, skal avvirkning av skog gjøres samtidig som for tilliggende områder for vei, rigg og linje. 4.6 Riggområder Det vil etableres to riggområder: Ved påhugg ved Storåselva kraftstasjon, ca. 5 daa o Areal til sedimentasjonsbasseng inngår i dette riggområdet, ca. 100 m 2 Lenger nede ved adkomstveien, på siste innmark på Skromoen, ca. 3 daa Veien opp til påhugget vil være en del av det oppfylte området mellom øvre rigg og tippen Riggområdene vil ha et totalt arealbehov på ca. 8 daa, som vil dekke behovet for etablering av kontor, bolig og lomp, spisebrakker, lager og verksted. Riggområdet etableres ved bruk av tippmasser. Riggområdene skal tilbakeføres til opprinnelig stand, og masser som er benyttet til opparbeidelse skal legges i tippen ved nedrigging. Deler av riggområde ved påhugg samt veien ned fra påhugg til adkomstveien skal omgjøres til permanent manøvreringsareal. I tillegg vil riggområdet for utendørs koblingsanlegg bli permanent. Arealene for riggområdene er angitt på arealbruksplanen Landskapsmessige / jordbruksmessige hensyn Før tippmassene legges utover, skal vekstmassene (ca. 30 cm matjord på eng) tas av og legges i ranker på egent sted og innenfor ytre inngrepsgrense. Størrelsen på rankene vil bli tilpasset med tanke på å bevare jordstruktur og frøbank. Det vil i samråd med kommunens landbruksmyndigheter vurderes å benytte fiberduk under de lagrede massene RIM-RAP oktober 2015 Side 48 av 60

49 4 Storåselva kraftverk Før tunnelmassene legges ut på riggområdet, vil det bli lagt duk over undergrunnsmassene. Det antas at disse massene er grusmasser. Dersom innslaget av silt er stort, bør det vurderes å fjerne noe av disse massene i tillegg til matjorda før riggområdet etableres. Etter endt anleggsfase skal sprengsteinmassene flyttes fra riggområdene og inn på tippområdet. Før matjorda legges tilbake, vil de komprimerte undergrunnsmassene bli «luftet» litt med gravemaskin, evt. annen egnet redskap, for på denne måten å sikre infiltrasjonen nedover i sjiktene (unngå hard såle under matjorda). Matjorda legges så tilbake på de samme arealene. Det antas at arealene må såes til på nytt Hensyn til naturmangfold Det er i planen vektlagt at det avsettes skog mellom riggen og elva / sumpskoglokaliteten for å lage en buffer mot sumpskogen. Også mellom den nederste riggen og bekken vest for riggen, vil det bli vektlagt at evt. kantskog mot bekken og selve bekken bevares. Tippen ligger innenfor hensynssone for hubro med tanke på sprengningsaktivitet. Det vil imidlertid ikke bli sprengningsaktivitet i området, og hensynet til hubro slår derfor ikke inn ved etablering av området. 4.7 Utløpskanal Utløpstunnelen skal drives med tverrsnitt på ca m 2, der siste del vil være en åpen kanal / forskjæring på ca. 30 m som skal sprenges ned i fjell med utløp til Storåselva. Kanalen vil bli inngjerdet i forhold til sikkerhet. Det vil kunne være behov for noe utgraving av selve elveløpet utenfor utløpet (utløpskulp) av hensyn til strømningsforholdene i elva Landskapsmessige hensyn Under sprengningsarbeidet er det viktig at sprengningsområdet blir godt tildekket slike at sprengtstein ikke blir spredd ut i omgivelsene og ut i elva. Sprengtstein i terrenget vil bli samlet sammen raskt etter sprengningsarbeidet Hensyn til naturmangfold Som kartet med hensynssoner for hubro viser, ligger utløpkanal og adkomstvei til utløpet innenfor hensynssone for hubro på 1 km for sprengning. Kanalen vender ut mot elva og har i utgangspunktet ingen skjerm av skog eller topografi som skjermer aktiviteten. Til hensynssonen er det knyttet en restriksjonsperiode mellom 1. mars og ut juni med tanke på hekkesesong for arten. I denne perioden vil det i utløpsområdet og for adkomstveien ikke foregå sprengning RIM-RAP oktober 2015 Side 49 av 60

50 4 Storåselva kraftverk Figur 25. Plan utløpskanal. Vedlegg til teknisk plan- Tegn Adkomstveier fram til påhugg kraftstasjon, tipp og utløp Eksisterende kommunal vei inn til Skromoen som tar av fra Fv 323 ved Ålmo, vil bli benyttet som adkomstvei. Videre vil eksisterende skogsbilvei fra Skromoen, over Bumyran og inn til Mollansetra og Ålmoseteren bli benyttet. Adkomstveiene inn til de ulike anleggsdelene vil ta av fra denne skogsbilvegen. De fleste adkomstveiene vil bli permanente. Unntakene er anleggsveien oppstrøms inntaksdammen samt adkomstveien til bekkeinntaket i Prestbekken. Samlet lengde for adkomstveiene vil være ca m m av disse er permanente veier, og ca. 400 m av adkomstveiene vil være midlertidige. Det skal bygges permanente adkomstveger fram til påhugget for adkomsttunnelen inn til kraftverket, til tippen, til riggområdene og ned til utløpet. Veiene vil bli bygget med standard tilsvarende skogsbilveg klasse 2, totalt 4,5 m vegbredde inkludert skulder Landskapsmessige hensyn Generelle landskapsmessige hensyn skal legges til grunn ved etablering av adkomstveien. Det er før anleggsstart avgjørende for sluttresultatet at ytre inngrepsgrense vurderes i forhold til terreng, topografi og naturforhold. Inngrepsgrensene vil bli merket tydelig i terrenget RIM-RAP oktober 2015 Side 50 av 60

51 4 Storåselva kraftverk Det er i tillegg viktig at man unngår at veiene har drenerende virkning på omkringliggende arealer. Også hensynet til eksisterende bekker / vannsig vil bli hensyntatt, slik at vannveien opprettholdes i størst mulig grad. Prestbekken vil bli berørt av adkomstveien frem til påhugget. Bekken vil her bli lagt i rør med tilpasset dimensjon i forhold til reell flombelastningen, med en fylling av tunnelmasser over. Det vil her bli vektlagt god forankring mot eksisterende terreng og landskap, slik at fyllingen både blir stabil og landskapstilpasset og at bekken vil passere uforhindret og inn i sumpskogen. Bekken gjennom tippområdet vil bli lagt i rør under tippen. På denne måten vil vannet ledes rett ned i dagens utløp av dette bekkesiget, uten av vannet forurenses av evt. sigevann fra tippen. Avdekkingsmassene vil bli lagret iht. prinsipper som er skissert i kapittel Hensyn til naturmangfold Hensynet til sumpskoglokaliteten skal prioriteres. Se kapittel og Hensynet til mulig hubrohekking er omtalt i kapittel og gjelder for sprengningsarbeider for adkomstveien til utløpet Behandling av skog Det er området rundt adkomstvei kraftverk og utløp, tipp, rigg og påhugg kraftverk som blir mest berørt rent inngrepsmessig. Skissen nedenfor angir rent prinsipielt at tippen må avvirkes totalt før vekstmassene fjernes og tunnelmasser kan legges ut. Avvirkningen skal skje etter generelle prinsipper som tidligere er presentert. Etter avslutning av tippen skal avdekkede og mellomlagrede masser føres tilbake og tippen revegeteres. Veilinje og andre permanente inngrep skal avvirkes helt. Figuren synliggjør i tillegg at områdene rundt er å oppfatte som vernskog, dvs. at skogen skal virke dempende mot innsyn, og skal så langt som mulig settes igjen. Riggområdene skal avvirkes dersom dette er nødvendig, og vil bli tilbakeført til naturlig tilstand ved endt anleggsfase RIM-RAP oktober 2015 Side 51 av 60

52 Storåselva kraftverk 4 Storåselva kraftverk Figur 26. Behandling av skog i tilknytning til adkomstveier, påhugg, tipp, rigg og utløp. 4.9 Bekkeinntak Prestbekken Fra tilløpstunnelen drives en svingetunnel og vertikal svingesjakt opp i dagen ved Prestbekken. Som en del av dette svingesystemet er det planlagt et enkelt bekkeinntak (med sperredam), hvor vannet ledes i overløp på ca. kote +276 gjennom varegrind og inn i svingesjakt. Sperredammen mot vest vil bli ca. 30 m lang og inntil 3 m høy, mens vangen mot sør-øst vil bli ca. 13 m lang, litt avhengig av eksakt plassering og fjellkvalitet. Det er lagt opp til bunntappeluke i sperredammen for omløpsmulighet og avstenging mot svingesjakta. Svingesjakta består av en 155 m lang 20 m2 stoll med stigning 1:6 fra tilløps-tunnelen, og ei 40 m lang 50 m2 loddsjakt. Sjakta overbygges i tillegg til at den bygges med et inntaksskjørt i betong. Konstruksjonene her sikres med varegrind, lufterist og enkelt bjelkestengsel. I tillegg kommer skilting og gjerde RIM-RAP oktober 2015 Side 52 av 60

53 4 Storåselva kraftverk Figur 27. Område for inntak i Prestbekken. Figur 28. Bekkeinntak, oversikt, plan, snitt og oppriss. Vedlegg til teknisk plan Tegn 110. Det vil i byggeperioden bli lagt til rette for at vann ved bekkeinntaket kan slippes forbi i hele byggeperioden. Byggentreprenøren er ansvarlig for utførelse av dette i byggeperioden. Påvirkning på naturmangfold Bekkeinntaket gir stort sett en tørr elv fram til veien. Dette har lite å si for naturtypelokaliteten Blokkmyrhaugen nord (lok. 8). Det kommer det inn to betydelige sidebekker nedstrøms bekkeinntaket, som stort sett antas å sikre varig vannføring i hovedbekken nedenfor. Selve vannføringsendringen i bekken forventes imidlertid å ha en liten negativ påvirkning på naturtypelokaliteten også for lokaliteten Prestbekken RIM-RAP oktober 2015 Side 53 av 60