Medlemer som kan vere ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemer kan verte kalla inn.

Transkript

1 ØRSTA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Ørsta formannskap Møtestad: Ørstafjord Dato: Tid: 11:00 Medlemer som kan vere ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemer kan verte kalla inn. Vi ber om at forfall vert meldt til Inger Johanne E. Løeng på mob eller e-post: inger.johanne.loeng@orsta.kommune.no Varamedlemer får saksdokumenta førebels berre til orientering. Inger Johanne E. Løeng kallar inn varamedlemer. B-saker er unnateke offentleg innsyn, og dei som får denne innkallinga har teieplikt om desse sakene. Møtet er ope for publikum, med unntak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på servicekontoret og på folkebiblioteket frå og med Ørsta formannskap Rune Hovde Ordførar Side1

2 Sak nr Tittel Arkivsaknr PS 1/14 PS 2/14 Godkjenning av innkalling og sakliste Referat og meldingar RS 1/14 Delegert vedtak. Tilskot til politiske parti i Ørsta kommunestyre /1806 RS 2/14 Vedkomande avslag på søknad 2012/912 RS 3/14 Utbygging av kraftverk i Holåa og Helgåa. Merknader til Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde og spørsmål om konsekvensutgreiing. 2012/912 RS 4/14 Svar "vedkomande avslag på søknad" 2012/912 RS 5/14 Framtidig bruk av Hjørundfjord prestebustad 2013/1414 RS 6/14 Grenseregulering i Sunnmøre politidistrikt - fråsegn 2014/70 RS 7/14 RS 8/14 Budsjettendring Administrativ endring driftsbudsjettet Kultur og næring Mørenett AS - Oversendelse av område- og anleggskonsesjoner i forbindelse med fusjon av Tafjord Kraftnett AS og Tussa Nett AS 2013/ /53 RS 9/14 Rådmann Wenche Solheim - Leiaravtale med Ørsta formannskap /1209 PS 3/14 PS 4/14 PS 5/14 Ferdigstilling av LUK-prosjekt: Furene/Hovdebygda - strategiar for regionalt knutepunkt Øvre Mo - detaljreguleringsplan for samleveg - framlegg til offentleg ettersyn Møteplan for kommunestyret, formannskapet, levekårsutvalet og samfunnsutvalet - Endring 2. halvår / / /169 Referatsak 9.(Rådmann Wenche Solheim Leiaravtale med Ørsta formannskap 2013) Rullere leiaravtala. Leiaravtala skal vere politisk sak i formannskapet Side2

3 PS1/14Godkjenningavinnkallingogsakliste Side3

4 PS2/14Referatogmeldingar Side4

5 ØRSTA KOMMUNE Plan- og utviklingsstaben MELDING OM DELEGERT VEDTAK Sakshandsamar: Eldar Rune Øye Arkivsak nr: 2013/1806 Delegert sak nr: 35/13 Arkiv: C83 Vedtaksdato: ENKELTVEDTAK med klagerett i samsvar med forvaltningslova kap. 6 Saka gjeld: DELEGERT VEDTAK. TILSKOT TIL POLITISKE PARTI I ØRSTA KOMMUNESTYRE VEDTAK: Ørsta kommune ved rådmannen betalar med dette ut kr i tilskot til lokallaga til dei politiske partia som er representert i Ørsta kommunestyre. Midlane vert fordelt i samsvar med rådmannen sitt oppsett i denne saka, og på grunnlag av prinsippet nedfelt i K-sak 14/08. Utbetalinga vert dekt over konto Vedtaket er gjort med heimel i partilova 10. Utskrift: Partigruppene ved leiar/kasserar, etter liste 6150 Ørsta Side5

6 Saksdokument: 1. Brev frå kommunal- og regionaldepartementet, dagsett Partilova. 3. K-sak 14/08. Saksutgreiing: Frå 1. januar 2006 tok den nye partilova ( lov av nr 102 ) til å gjelde. Der går det fram at ordninga med utbetaling av statstilskot til politiske parti vart overteken av staten ved fylkesmannen frå og med virkedato. Den statleg støtta til partiorganisasjonar i kommunane vert gjeven som stemmestøtte og grunnstøtte, etter søknad. Jamfør 13 i partilova. Elles har departementet orientert om at ordninga med øyremerka støtte til lokale folkevalde grupper er avvikla. Den delen av støtta skal no vere innlemma i kommunane sine frie inntekter. Følgjeleg er det opp til kva einskild kommune å vurdere storleiken på den i samband med budsjetthandsaminga. I budsjettet for 2013 er det sett av kr til dette føremålet, til liks med året før. 10 i partilova seier at kommunen finansierer dei folkevalde gruppene i kommunestyret, og at slike tilskot skal ytast høvesvis etter oppslutnad ved valet. Etter spørsmål frå fleire kommunar, har departementet presisert at utgangspunktet er at heile tilskotet skal utbetalast til partigruppene ut frå oppslutning. Men ein kommune kan likevel bestemme seg for å gjere inn til 20 % av tilskotet flatt, som ein unnatak frå prinsippet om høvesvis tilskot. Eit slikt vedtak må gjerast av kommunestyret. I K-sak 14/08 vart det fastsett eit nytt prinsipp for utrekning og utbetaling av det kommunale tilskotet, der ein tok høgde for lovendringa. Utbetalingane skal gjerast etter eit prinsipp om høvetal. Men ein femdel av tilskotet skal vere uavhengig av tilslutnad. Prinsippet i denne saka skal gjelde for seinare utbetalingar. Bakgrunnen for vedtaket er omsynet til dei minste partigruppene sin økonomi. Vedtaket var samrøystes. Rådmannen legg K- sak 14/08 til grunn for utrekninga av det årlege tilskotet til politiske parti som er representert i Ørsta kommunestyre. Beløpet på kr , som er sett av til dette føremålet for 2013 er eit uttrykk for nivået på den kommunale støtta i Ørsta skal ligge på. Dersom ein legg til grunn 20 % flatt tilskot til alle partigruppene, vil denne delen av tilskotet for 2013 verte x 0,2 = Det gjev kr til kvar av dei sju partia i kommunestyret. Grunntilskot til partilaga for 2013: Parti Grunntilskot Framstegspartiet Høgre Kristeleg folkeparti Venstre Senterpartiet Arbeidarpartiet Sosialistisk venstreparti Sum Dei resterande 80 % ( kr ) skal fordelast etter oppslutnad. Side6

7 Etter rådmannen sitt syn vil det mest objektive og enkle målet for oppslutning vere sjølve røystetalet for kvart av partia. Då ein fordelte statstilskot vart det også gjeve eit såkalla representanttillegg. Å dele summen for så å gje tilskot både etter røystetal og representantar vil for Ørsta sin del berre gje marginale endringar. Fordeling av tilskot etter oppslutnad ved valet i 2011 Parti Oppslutning røyster `11 Oppslutning % `11 Tilskot Framstegspartiet , Høgre , Kristeleg folkeparti , Venstre 353 7, Senterpartiet , Arbeidarpartiet , Sosialistisk venstreparti 134 2, Totalt Tilskot totalt for 2013 fordelt på parti: Parti Sum tilskot Framstegspartiet Høgre Kristeleg folkeparti Venstre Senterpartiet Arbeidarpartiet Sosialistisk venstreparti Sum Rådmannen fordeler tilskotet til politiske parti etter oppsettet ovanfor, som er i samsvar med prinsippet nedfelt i K- sak 14/08. Wenche Solheim rådmann Eldar Rune Øye stabsleiar plan og utvikling Side7

8 ørsta kommune Rådhuset 6150 ørsta 6196 Norangsfjorden 21.november 2013 Seksjon ØRSTA KOMML4Æ 26 NOV2013 t:ert Y, Saksnr. Løpenr. Klass. 5/V Grunneigarane på Norang i Norangsdalen har søkt om utbygging av kraftverk av Holåa og Helgåa. Og etter at vi har fått avslag, ser vi at ein viser til dei vernekriterier som gjeld. I den samanheng krev vi at dei rette instansar gjennomfører nødvendige og pålagde konsekvensvurderingar. Vi krev at det vert gjort utgreiingar, som også inneheld nødvendige konsekvensar, for oss som lokalsamfunn og brukarar/ eigarar av området. Det er etter vårt syn ikkje gjort. Fylkesmannen i Møre og Romsdal uttalar seg negativt ved å vise til «inngrepsfritt naturområde». Det vert vist til at utbygging vil gripe inn i eit «inngrepsfritt naturområde» og vidare til at områda dermed er bandlagde for kraftutbygging. Men grunnlaget for å innføre «prioriterte inngrepsfrie naturområde» er at det vert utarbeidd ei konsekvensutgreiing(ku). Som grunneigarar er vi ikkje kjende med at dette har vore gjort for vårt område. I vedtak frå Møre og Romsdal fylkesting datert 11.april 2000 pkt. 2, samt Miljøverndepartementet si godkjenning av fylkesdelplan for «prioriterte inngrepsfrie naturområde» i Møre og Romsdal datert 10.april 2001 vert det i begge høve vist til konsekvensutgreiing. Naturvernlova 18 og Naturmangfaldlova 42 krev at grunneigarane får varsel i brev og ein rimeleg frist for å kome med merknader. Det understrekast at vernemyndigheitene har plikt til å greie ut konsekvensane av eit vernetiltak, sjølv om det ikkje vert gjennomført konsekvensutgreiing(ku) i samsvar med forskriftene etter plan- og bygningslova, jf. Forvaltningslova 17. Vi kan ikkje sjå at dette har vore gjort, og at rettane våre soleis har vorte krenka. Noko anna som styrkjer våre mistankar om at det ikkje har vorte innført noko «prioritert inngrepsfritt område», er at Tussa fekk bygge ut kraftverk på Urke, som også ligg innanfor ei eventuell sone i Norangsfjorden. Dette må derfor få konsekvens for enkeltvedtak etter forvaltingslova 28 og må gjerast om. Side8

9 Ei konsekvensutgreiing(ku) som tek omsyn til oss, som lokale ressursforvaltarar og eigarar av området er heilt naudsynt, ikkje minst avdekke økonomisk potensiale. Sentrale og regionale styresmakter kan etter vårt syn ikkje pålegge oss avgrensingar i bruk av våre ressursar, utan at ein tek omsyn til det lovverket dei sjølve har utarbeidd, og som skal regulere tilhøva mellom partane. Ei rett utført konsekvensutgreiing(ku) kan påverke korleis og i kva grad vi lokalt kan nytte våre eigne ressursar, og ikkje minst i samsvar med sentrale styresmakter sine intensjonar. Med helsing grunneigarane på Norang Steffen J. Nordang Idar Nordang Lar Kristiap Norang / Jon Arne Nordang Ronny Norangshol Sverre Nordang Steinar Nordang Kopi : Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshusa,6404 Molde Møre og Romsdal Fylkeskommune,Fylkeshusa,6404 Molde Olje og Enerigi Departementet, Oslo Miljøverndepartementet, Oslo Side9

10 Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato /1131/LAKR/561 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Senioringeniør Lars Kringstad, «REF» Vår ref. Grunneigarane på Nordang v/steffen Nordang 6196 NORDANGSFJORDEN Ørsta kommune. Utbygging av kraftverk i Holåa og Helgåa. Merknader til Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde og spørsmål om konsekvensutgreiing. I Dykkar brev datert blir det vist til Fylkesmannens høyringsfråsegn til kraftutbyggingsprosjekta i Holåa og Helgåa. Her har Fylkesmannen som ein del av totalvurderinga vist til at utbyggingane vil redusere prioriterte inngrepsfrie naturområde (INON) slik dei er vist i Fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde (vedtatt av Fylkestinget ). Arbeidet med fylkesdelplanen vart gjort etter prosessreglane i plan- og bygningslova, med ei brei offentleg høyring hausten Fylkesdelplanen og godkjenningsbrevet frå Miljøverndepartementet finn ein på fylkeskommunen sine heimesider. Her kan ein m.a. sjå meir om bakgrunnen og mål for planarbeidet: Det går fram av plandokumentet at dette ikkje er nokon verneplan (s. 10). Samstundes ønskjer ein generelt å skjerpe aktsemda mot inngrep i slike inngrepsfrie naturområde. «Hovudintensjonen er at inngrep i slike område evt. først kan skje etter grundige og opne planprosessar, og ikkje ved enkel dispensasjonsbehandling og isolerte sektortiltak.» Etter plan- og bygningslova skal ein fylkesplan/delplan (etter ny plan- og bygningslov regional plan/delplan) leggast til grunn for fylkeskommunal verksemd og vere retningsgivande for kommunal og statleg planlegging. Det betyr også at fylkesdelplanen skal leggast til grunn når fylkeskommunen og den regionale statsforvaltinga (i dette tilfellet Fylkesmannen) uttalar seg og eventuelt fremjer motsegn til kommunale planforslag og sektortiltak. I brevet blir det peika på at vernemyndigheitene har plikt til å greie ut konsekvensane av eit vernevedtak og at grunneigarane skal ha varsel i brev og rimeleg frist til å kome med merknader jfr. naturvernlova 18 og naturmangfaldlova 42. Som nemnt over er Fylkesdelplanen for inngrepsfrie naturområde ikkje nokon verneplan. Konsekvensutgreiing etter naturvern-/naturmangfaldlova er derfor ikkje aktuelt. Når det gjeld regionale planar (tidlegare fylkesplan/delplan) vart det først i 2005 innført krav til Postadresse: Fylkeshuset 6404 Molde Telefon: Telefax: E-post: postmottak@fmmr.no Web: Side10

11 side 2 av 2 konsekvensutgreiing etter plan- og bygningslova for fylkes(del)planar med retningsliner for utbygging. Dette er vidareført i ny plan- og bygningslov av Vi viser elles til vår høyringsfråsegn til desse vasskraftprosjekta ( ). Her er inngrepsfrie naturområde berre ein del av vurderinga. For Helgåa er ikkje minst dei landskapsmessige verknadene sentrale og for Holåa er det både dei landskapsmessige verknadene og at elva er ein del av eit verna vassdrag vesentleg. Med helsing Jon Ivar Eikeland (e.f.) seksjonssjef Lars Kringstad senioringeniør Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur. Kopi: Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkeshuset, 6404 Molde Olje- og energidepartementet, postboks 8148 Dep, 033 OSLO Side11

12 Side12

13 ØRSTA KOMMUNE Plan- og miljøavdelinga Grunneigarane på Norang v/steffen Norang 6196 NORANGSFJORDEN Saksnr Løpenr. Saksansvarleg Arkiv Dato 2012/ /2013 SELBERVIK S SVAR "VEDKOMANDE AVSLAG PÅ SØKNAD" Syner til Dykkar brev datert vedkomande avslag på søknad. Brevet er stila til Ørsta kommune og gjeld handsaming av søknader om konsesjon etter vassressurslova for bygging av Holåa og Helgåa kraftverk. Det vert likevel i brevet primært vist til fråsegna frå Fylkesmannen og til at fylkesdelplan for inngrepsfrie naturområde ikkje er konsekvensutgreidd i høve gjeldande reglar for verneplanar etter naturmangfaldlova. Fylkesmannen har i brev datert den svart utfyllande og vist til at dette er ein fylkesdelplan etter plan- og bygningslova og ikkje ein verneplan etter naturmangfaldlova. I ei handsaming etter vassressurslova skal ein vege fordelar med eit omsøkt tiltak opp mot ulempene for ålmenne interesser. Fysiske inngrep i urørt og inngrepsfri natur har konsekvensar for opplevinga av landskapet og natur- og friluftsinteressene. Dette er såleis eit av mange omsyn som skal vurderast, enten det ligg føre ein eigen fylkesdelplan eller ei. Fylkesdelplanen prioriterer nokre av disse inngrepsfrie naturområda som viktigare enn andre. Ut over dette har vi ikkje ytterlegare å merke og syner til utfyllande svar frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Med helsing Gunnar Wangen avdelingsleiar plan og miljø Magnar Selbervik miljøvernrådgjevar Postadresse: Dalevegen 6 postmottak@orsta.kommune.no ØRSTA MVA Side13

14 Kopi til: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Side14

15 Side15

16 ØRSTA KOMMUNE Plan- og utviklingsstaben Sunnmøre politidistrikt postboks 1353,sentrum 6001 Ålesund Saksnr Løpenr. Saksansvarleg Arkiv Dato 2014/70 324/2014 EOYE X GRENSEREGULERING I SUNNMØRE POLITIDISTRIKT - FRÅSEGN Ørsta kommune syner til høyringsdokument, dagsett , vedkomande samanslåing av Ørsta lensmannskontor og Volda lensmannskontor til eitt kontor leia av ein lensmann. Ørsta kommune har ikkje merknader til den planlagde samanslåinga og grenseregulering. Vi føreset at føremålet med tiltaket er å betre ressursutnyttinga og følgjeleg styrke tenestenivå og kompetanse innan både førebygging, patruljering, etterforsking og beredskapsarbeid. Nærleiken mellom befolkningssentra i Ørsta og Volda og tilhøva elles talar for at denne samanslåinga bør vere føremålstenleg for lokalsamfunna. Ørsta kommune føreset også at det samanslåtte kontoret vert eit sterkt fagmiljø med fleire stillingsnivå. Ulike politifaglege karrierestillingar vil medverke til å styrke kontoret og gjere det lettare å rekruttere. Med helsing Rune Hovde ordførar Postadresse: Dalevegen 6 postmottak@orsta.kommune.no ØRSTA MVA Side16

17 ØRSTA KOMMUNE INTERNT NOTAT X utan oppfølging Til: Wenche Solheim Frå: Trine Sørheim Skjeret Kopi: Andrea Fivelstad Liv Bente Viddal Formannskapet Sak: Budsjettendring 2013 Saksnr / arkivkode Løpenr. Stad Dato 2013/88 / /2013 Ørsta Budsjettendring Administrativ endring driftsbudsjettet Kultur og næring Ørsta kommune har fått overført kr i spelemidlar til grusbane Legene idrettsanlegg for vidare utbetaling. Både overføringa frå fylkeskommunen og utbetalinga til idrettslaget er no innarbeidd i budsjettendring på ansvar Med helsing Trine Sørheim Skjeret rådgjevar økonomi Vedlegg: 1 Budsjettendring Side17

18 Administrativ budsjettendring - seksjon Kultur og næring Bilagsnr: Budsjettendring Innlagt i agresso: Budsjett Budsjett Korrigert Konto Ansvar Funksjon Prosjekt Periode før korr. endring budsjett Kommentar Overføring til andre (private)3160 Idrett m.m. 380 Idrett og tilskot til andre sine idrettsanlegg Kunstgrasbane - spelem Overføring frå fylkeskommunen 3160 Idrett m.m. 380 Idrett og tilskot til andre sine idrettsanlegg Spelemidlar Åmdal IL Kopi: - Aktuelle seksjonar Forklaring av tal i kolonne Budsjettendring: - Kommunekassa + beløp betyr meirutgift eller mindreinntekt - Stabsleiar økonomi - beløp tyder mindreutgift eller meirinntekt Side 1 av 1 Side18

19 Yrik NVE Norges vassdrags- og energidirektorat 0 R8 TA :-, 07vi,,' seks; jr-; Mørenett AS Langemyra HOVDEBYGDA Saksnr Lopenr ri3.ian i I Klass 2 3 DES2013 Vår dato: Vår ref.: NVË og Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandlere: Grete Johnsen/ Martin Windju / Mørenett AS Oversendelse av område- og anleggskonsesjoner i forbindelse med fusjon av Tafjord Kraftnett AS og Tussa Nett AS Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i dag gitt Mørenett AS område- og anleggskonsesjoner i forbindelse med fusjon av Tafjord Kraftnett AS (TKN) og Tussa Nett AS (TN). Vedlagt oversendes NVEs tillatelser. Tillatelsene kan påklages, se opplysninger i konsesjonsdokumentene. Eventuelle klager vil bli sendt Dem til uttalelse før saken legges fram for Olje- og energidepartementet. Nettvirksomhetene i TKN og TN skal slås sammen i et nytt felles selskap, Mørenett AS. I forbindelse med sammenslåingen av nettvirksomhetene søkes det derfor i brev av fra Advokatfirmaet Thommessen AS, på vegne av TKN og TN, om nye område- og anleggskonsesjoner til det nye selskapet Mørenett AS. En stor andel av TKN og TNs anleggskonsesjoner har utløp i 2016, og disse anleggene er samlet i en anleggskonsesjon med varighet til Den andre andelen har utløpsdato fra 2031 til Disse konsesjonene er samlet i en anleggskonsesjon med utløpsdato satt til kv-iedninger som har vært omfattet av anleggskonsesjon, men som befinner seg innenfor grensene for det nye selskapets områdekonsesjon, er fjernet fra de nye anleggskonsesjonene. Disse anleggene vil heretter omfattes av områdekonsesjon. NVE viser til forskrift om systemansvaret i kraftsystemet. Konsesjonæren plikter å informere systemansvarlig i tråd med kravene i gjeldende forskrift. Nye anlegg eller endringer i eksisterende E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett VAVW.nve.no Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Ser Region Vest Region øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 ' Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn, 18 Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR Side19

20 Side 2 anlegg kan ikke idriftsettes uten etter vedtak fra systemansvarlig. Plikten til å informere systemansvarlig gjelder også ved senere endringer av anlegget som ikke utløser behovet for ny anleggskonsesjon. Med hilsen 31:x)cct,f-At" Inckrbe5 Siv Sannem Inderberg seksjonssjef 64. Grete Jolinsen seniorkonsulent Vedlegg: 2 Kopi: Haram kommune, Storgata 19, 6270 Brattvåg Sandøy kommune, 6487 Harøy Skodje kommune, Rådhuset, 6260 Skodje Stordal kommune, Kommunehuset, 6250 Stordal Stranda kommune, Postboks 264, 6201 Stranda Sykkylven kommune, Kyrkjevegen 62, 6230 Sykkylven Vestnes kommune, Rådhuset, 6390 Vestnes Ørskog kommune, Rådhuset, 6240 Ørskog Norddal kommune, Postboks 144, 6211 Valldal Sula kommune, Postboks 280, 6039 Langevåg Ålesund kommune, Postboks 1521, 6025 Ålesund Giske kommune, 6050 Valderøy Hareid kommune, Rådhusplassen 5, 6060 Hareid Herøy kommune, Postboks 274, 6099 Fosnavåg Sande kommune, 6084 Larsnes Ulstein kommune, Postboks 143, 6067 Ulsteinvik Vanylven kommune, 6143 Fiskåbygd Volda kommune, Stormyra 2, 6100 Volda Ørsta kommune, Dalevegen 6, 6153 Ørsta Hornindal kommune, Postboks 24, 6761 Hornindal Eid kommune, Rådhusvegen 11, 6770 Nordfjordeid Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset, 6404 Molde Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkeshuset, 6404 Molde Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Sogn og Fjordane fylkeskommune, Askedalen 2, 6863 Leikanger DSB - Region Midt-Norge, Postboks 2622, Sentrum, 7414 Trondheim DSB - Region Vest-Norge, Bradbenken 1, 5003 Bergen Advokatfirmaet Thommessen AS, v/jens Naas-Bibow, Postboks 1484, Vika, 0116 Oslo Side20

21 I Norges vassdrags- og energidirektorat A NVE 111 Anleggskonsesjon Meddelt: Mørenett AS Organisasjonsnummer: Dato: 2 3.DES2013 Varighet: Ref: NVE Kommune: Haram, Hareid, Herøy, Sande, Sula, Ulstein, Volda, Ørsta, Ålesund Fylke: Møre og Romsdal Side21

22 Side 2 NVE I medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) 3-1, jf. forskrift av 7.desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) 3-1 og delegering av myndighet fra Olje- og energidepartementet i brev av , gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknad av anleggskonsesjon til Mørenett AS Anleggskonsesjonen gir rett til å bygge og fortsatt drive følgende elektriske anlegg: Transformatorstasjoner Elsebø transformatorstasjon, Herøy kommune En transformator En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 66/22 kv med ytelse 31 MVA og omsetning 66/22 kv Nødvendig høyspenningsanlegg Gursken transformatorstasjon, Sande kommune En transformator med ytelse 40 MVA og omsetning 66/22 kv Nødvendig høyspenningsanlegg Haram vindkraftverk, Haram kommune En transformator med ytelse 60 MVA og omsetning 132/22 kv Nødvendig høyspenningsanlegg Hareidsberget transformatorstasjon, Hareid kommune En transformator med ytelse 80 MVA og omsetning 132/66/22 kv En transformator med ytelse 15 MVA og omsetning 66/22 kv Nødvendig høyspenningsanlegg Sentrum transformatorstasjon, Ålesund kommune To transformatorer hver med ytelse 40 MVA og omsetning 132/22 (11) kv En transformatorer med ytelse 40 MVA og omsetning 132/11 kv Nødvendig høyspenningsanlegg Side22

23 Side 3 NVE Sula transformatorstasjon, Sula kommune To transformatorer hver med ytelse 40 MVA og omsetning 132/22 kv Nødvendig høyspenningsanlegg Sæbo transformatorstasjon, Ørsta kommune En transformator med ytelse 40 MVA og omsetning 66 (132)/22 kv Nødvendig høyspenningsanlegg Ulstein transformatorstasjon, Ulstein kommune To transformatorer hver med ytelse 25 MVA og omsetning 66/22 kv Nødvendig høyspenningsanlegg 132 kv kraftledninger En ca. 13 km lang kraftledning fra Haram vindkraftverk til Alvestad transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 5,5 km lang luftledning med tverrsnitt lx3 xl FeAl nr. 120 og utført med portalmaster i tre og stål- eller limtretraverster. På mastepunktene Ml til M9 kan det benyttes rigel på ledningsstolpene. På mastepunktene M10 til M29 skal det benyttes komposittstolper. Mastebildet og farger skal være mest mulig likt tremastene. En ca. 0,5 km lang jordkabel ved Austnes med tverrsnitt 1x3 xl 300 mm2 Al TSLE. En ca. 4,0 km lang sjøkabel fra Johannesneset til Haugvika med tverrsitt lx3 xl 240 mm2 Cu TSLE. En ca. 3,3 km lang jordkabel fra Haugvika til Alvestad transformatorstasjon med tverrsnitt lx3 xl 300 mm2 Al TSLE. Hele ledningen befinner seg i Haram kommune. 10. En ca. 21 km lang kraftledning fra Norve transformatorstasjon i Ålesund til Kårsteinen (Sulebust) i Sula kommune med nominell spenning 132, bestående av: En ca. 2,1 km lang luftledning fra Nørve transformatorstasjon kommune med tverrsnitt I x3 xl FeAl nr. 150, til Gåseidnes bru i Ålesund En ca. 1,5 km lang jordkabel fra Gåseidnes bru til Slevika i Ålesund kommune med tverrsnitt lx3 xl 1000 mm2 Al TSLE. En 1,7 km lang sjøkabel fra Slevika til Djupvik i Sula kommune med tverrsnitt I x3 xl 400 mrn2 Cu TKZA. En ca. 8,7 km lang jordkabel fra Djupvik, via Vedde til Staglehaugen i Sula kommune med tverrsnitt lx3 xl 1000 mm2 Al TSLE. Side23

24 Side 4 NVE En ca 7,0 km lang luftledning fra Staglehaugen til Kårsteinen (Sulebust) i Sula kommune med tverrsnitt lx3 xl FeAl nr Luftledningen i Sula kommune skal bygges med tremaster. Traversene skal males brune. Det skal brukes isolatorer med grå eller brun farge. Linene skal mattes. Mast 15, 32 og skal bygges med komposittmaster. Mastene skal være brune og utformes slik at de i størst mulig grad ligner på trestolpemaster som brukes på resten av ledningen. Det skal hvert 5. år gjennomføres en tilstandskontroll og rapport oversendes NVE. il. En ca. 4,5 km lang jordkabel fra mast M387 på ledningen 132 kv Nørve Sula til Sentrum transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt lx3 xl 1000 mm2 PEX. Hele ledningen befinner seg i Ålesund kommune. 12. En ca. 14,4 km lang kraftledning fra Kårsteinen (Sulebust) i Sula kommune, via Hareidsberget transformatorstasjon i Hareid kommune til Hareidseidet i Ulstein kommune, med nominell spenning 132 kv bestående av: En ca. 5,3 km lang sjøkabel fra Kårsteinen (Sulebust) i Sula kommune til Ovrastranda Hareid kommune, med tverrsnitt lx3x1 400 mm2 Cu FXBLCCV. i En ca. 2,5 km lang jordkabel fra Ovrastranda til Hareidsberget transformatorstasjon, med tverrsnitt lx3x mm2 Al TSLE. En ca. 5,1 km lang jordkabel fra Hareidsberget transformatorstasjon til Rise i Hareid kommune, med tverrsnitt lx3x mm2a1 TSLE. En ca. 1,5 km lang luftledning fra Rise til Hareidseidet, med tverrsnitt lx3 xl FeAl nr Kraftledningen skal være utført med tremaster, traverser malt brune, isolatorer med grå eller brun farge og matte liner. En ca. 8,2 km lang kraftledning fra Djupvik i Herøy kommune til Gursken transformatorstasjon i Sande kommune med nominell spenning 132 kv, tverrsnitt lx3 xl FeAl nr. 150 og toppliner med tverrsnitt 2xFe nr. 70. Ledningen skal inntil videre drives med 66 kv spenning. Ledningen skal være utført med H-master i tre med brunfargede traverser. Det skal brukes komposittisolatorer i grå eller brun farge. En ca. 2,4 km lang jordkabel fra Vikebygd transformatorstasjon til Volda (Halkjelsvik) transformatorstasjon med nominell spenning 66 kv og tverrsnitt 1x3 xl 240 mm2 Al TXSE. Hele ledningen befinner seg i Volda kommune. En ca. 9 km lang kraftledning fra avgreiningspunkt Rekkedal på ledningene Haugen Tussa til Sæbø transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 9 km lang luftledning fra Rekkedal til jordkabelinnføring til Sæbø transformatorstasjon, med tverrsnitt 1x3x1 FeAl nr Ledningen skal bygges etter trasalternativ 1.0 og i hovedsak bygges med tremaster. Side24

25 Side 5 NVE En ca. 0,25 km langjordkabelinnføring til Sæbø transformatorstasjon med tverrsnitt 1x3x mm2af. Ledningen vil inntil videre drives med 66 kv spenning. Hele ledningen befinner seg i Ørsta kommune. 66 kv kraftledninger En ca. 2,9 km lang jordkabel fra Hareidseidet til Ulstein transformatorstasjon, med nominell spenning 66 kv og tverrsnitt lx3 xl 400 mm2al. Hele ledningen befinner seg i Ulstein kommune. En ca. 3,1 km lang jordkabel fra Hareidseidet til Ulstein transformatorstasjon, med nominell spenning 66 kv og tverrsnitt lx3 xl 400 mm2al. Hele ledningen befinner seg i Ulstein kommune. En ca. 6,3 km lang kraftledning fra Hareidsberget transformatorstasjon i Hareid kommune til Hareidseidet transformatorstasjon i Ulstein kommune, med nominell spenning 66 kv, bestående av: En ca. 2,7 km lang luftledning fra Hareidsberget til Sandgota i Hareid kommune, med tverrsnitt 1x3x1 FeAl nr. 70. Der ledningen krysser Snipsøyrvannet skal ledningen merkes på en forsvarlig måte med et egnet fluoriserende materiale. En ca. 1,9 km lang jordkabel fra Sandgota til Rise i Hareid kommune med tverrsnitt lx3 xl 400 mm2al TSLE. En ca. 1,7 km lang luftledning fra Rise til Hareidsberget, med tverrsnitt 1x3xl FeAl nr En ca. 13,6 km lang kraftledning fra Djupvik til Elsebø transformatorstasjon, bestående av: En ca. 6,9 km lang luftledning fra Djupvik til Ryssevik (Moltu), med nominell spenning 66 kv og tverrsnitt lx3x1 FeAl nr. 70. En ca. 0,5 km lang luftledning fra Ryssevik til Rysseneset med nominell spenning 66 kv, tverrsnitt lx3 xl FeAl nr. 95 og utført med portalmaster i kreosotimpregnert tre, galvaniserte ståltraverser og glassisolatorer. En ca. 3 km lang sjøkabel fra Rysseneset til Eggebønes med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt lx3 xl 400 mm2cu. Kabelen skal inntil videre drives på 66 kv spenning. Konsesjonæren plikter før idriftsettelse av anlegget for 132 kv spenning å sende melding om dette til NVE. En ca. 3,2 km lang jordkabel fra Eggebønes til Elsebø transformatorstasjon med nominell spenning 66 kv og tverrsnitt lx3 xl 630 mm2al. Hele ledningen befinner seg i Herøy kommune. Side25

26 Side 6 NVE kv kraftledninger 20. En ca. 2,5 km lang kraftledning fra transformatorstasjonen på Haramfiellet til eksisterende 22 kv kraftledningsnett, med nominell spenning 22 kv, bestående av: En ca. 1 km lang jordkabel med tverrsnitt lx3 xl 240 mm2 Al TSLE. En ca. 1,5 km lang luftledning med tverrsnitt lx3 xl FeAI nr. 95. Hele ledningen befinner seg i Haram kommune. En ca. 4,8 km lang sjøkabel fra Hildre til Rogne med nominell spenning 22 kv og tverrsnitt lx3 xl 240 mm2 Al TXRE/TXRA. Hele ledningen befinner seg i Haram kommune. En ca. 4,8 km lang sjøkabel fra Hildre til Rogne med nominell spenning 22 kv og tverrsnitt lx3 xl 150 mm2 Cu. Hele ledningen befinner seg i Haram kommune. En ca. 2,5 km lang jordkabel fra Rogne til Nogva på Flemsøy/ Skuløy med nominell spenning 22 kv og tverrsnitt 2x3 x1 240 mm2 Al. Hele ledningen befinner seg i Haram kommune. En ca. 3,7 km lang jordkabel fra Stongneset til Vågholmane på Fjørtofta med nominell spenning 22 kv og tverrsnitt 2x3 x1 240 mm2 Al. Hele ledningen befinner seg i Haram kommune. Kart Anleggene er i det vesentlige vist i oversiktskart vedlagt denne konsesjonen. Bortfall av tidligere konsesjoner Følgende konsesjoner bortfaller i sin helhet: Konsesjon meddelt Tafjord Kraftnett AS den , ref. NVE Konsesjon meddelt Tafjord Kraftnett AS den , ref. NVE ). (merket Konsesjon meddelt Tafjord Kraftnett AS den , ref. NVE Konsesjon meddelt Tafjord Kraftnett AS den , ref. NVE Konsesjon meddelt Tafjord Kraftnett AS den , ref. NVE Konsesjon meddelt Tafjord Kraftnett AS den , ref. NVE Konsesjon meddelt Tafjord Kraftnett AS den , ref. NVE Konsesjon meddelt Tussa Nett AS den , ref. NVE Konsesjon meddelt Tussa Nett AS den , ref. NVE Side26

27 Side 7 NVE Konsesjon meddelt Tussa Nett AS den , ref. NVE Konsesjon meddelt Tussa Nett AS den , ref. NVE Konsesjon meddelt Tussa Nett AS den , ref. NVE Vilkår De til enhver tid gjeldende vilkår fastsatt i eller i medhold av energiloven gjelder for konsesjonæren. I tillegg fastsettes med hjemmel i energiloven 3-5 annet ledd følgende spesielle vilkår: Varighet Konsesjonen gjelder inntil Fornyelse Konsesjonæren skal søke om fornyelse av konsesjonen senest seks måneder før konsesjonen utløper. Dersom konsesjonæren ikke ønsker fornyet konsesjon, skal det innen samme frist gis melding om dette. Bygging For punkt nr. 3, 9 og 20: Anlegget skal være ferdigstilt, bygget i henhold til denne konsesjonen og idriftsatt innen For punkt nr. 10: Anlegget skal være ferdigstilt, bygget i henhold til denne konsesjonen og idriftsatt innen For punkt nr. 15: Anlegget skal være ferdigstilt, bygget i henhold til denne konsesjonen og idriftsatt innen For punkt nr. 16: Anlegget skal være ferdigstilt, bygget i henhold til denne konsesjonen og idriftsatt innen For punkt nr. 19: Anlegget skal være ferdigstilt, bygget i henhold til denne konsesjonen og idriftsatt innen Konsesjonæren kan søke om forlengelse av fristen for ferdigstillelse, bygging og idriftsettelse. Slik søknad skal sendes senest seks måneder før utløpet av fristen. Konsesjonen bortfaller dersom fristen for ferdigstillelse, bygging og idriftsettelse ikke overholdes. Miljø-, transport- og anleggsplan For punkt nr. 15: Anlegget skal bygges, drives, vedlikeholdes og nedlegges i henhold til en miljø-, transport- og anleggsplan som utarbeides av konsesjonæren og godkjennes av NVE. Planen skal utarbeides i samsvar med NVEs veileder om utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan for bygging av anlegg med konsesjon etter energiloven. Planen skal utarbeides i kontakt med berørt kommune, grunneiere og andre rettighetshavere. Planen skal gjøres kjent for entreprenører. Konsesjonæren har ansvaret for at planen følges. Anlegget skal til enhver tid holdes i tilfredsstillende driftsmessig stand i henhold til miljø-, transport- og anleggsplanen og eventuelt andre vilkår/planer. Side27

28 Side 8 NVE Konsesjonæren Oppryddingen skal foreta en forsvarlig opprydding og istandsetting av anleggsområdene. skal være ferdig senest 2 år etter at anlegget eller deler av anlegget er satt i drift. Tilsyn med bygging, drift, vedlikehold og nedleggelse av anlegget er tillagt NVE. Utgifter forbundet med NVEs godkjenning av planen, og utgifter til tilsyn med overholdelse av planen dekkes av konsesjonæren. Planen skal godkjennes av NVE før anleggsstart. inkluderes i miljø-, transport- og anleggsplanen. Utover det som står i veilederen skal planen spesielt beskrive og drøfte: Ved behov for planer etter andre vilkår, kan disse Plassering av mastefester for å minimere ulemper for drikkevannskilder. Muligheten for å tilpasse anleggsarbeidet etter den viktigste perioden for hjortejakt. Drift Konsesjonæren skal stå for driften av anleggene og plikter å gjøre seg kjent med de til enhver tid gjeldende regler for driften. Bytte av driftsansansvarlig selskap krever overføring av konsesjon. Eventuelt framtidig skille mellom eierskap og drift av anleggene konsesjonen omfatter, krever også godkjenning fra NVE. Godkjenning kan gis etter søknad. Nedleggelse Dersom konsesjonær ønsker å legge ned anlegget mens konsesjonen løper, skal det søkes NVE om dette. Nedleggelse kan ikke skje før vedtak om riving er fattet. Endring av konsesjon NVE kan fastsette nye vilkår for anlegget dersom det foreligger sterke samfunnsmessige interesser. Tilbakekall av konsesjon Konsesjonen kan trekkes tilbake dersom konsesjonæren tas under konkursbehandling, innleder gjeldsforhandling, eller på annen måte blir ute av stand til å oppfylle sine plikter etter konsesjonen. Overtredelse av konsesjonen eller konsesjonsvilkår Ved overtredelse av konsesjonen eller vilkår i denne konsesjonen kan NVE bruke de til enhver tid gjeldende reaksjonsmidler etter energilovgivningen eller bestemmelser gitt i medhold av denne lovgivningen. NVE kan også i slike tilfeller på ethvert tidspunkt pålegge stans i bygging. Rune F a ysiv avdelingsdirektør 0 c: a.livt_. IfleLrbe_s Sannem Inderberg seksjonssjef Klageadgang Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt denne underretning er kommet frem, jf. fv1.kapittel VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nvegnve.no. Side28

29 1.1koblei lubet Kabeirbp 1-399V hbel Aboogent - 1IkE.2.2V label EL Grelys Neligasion ar REGIONALNETT 9 TafjordKraftnettAS Mli r fat ononuro0.. Side29

30 uhtui Hemy \ Sula Hareld \ ( A. S4004VENT6M0S TASJ0I isebbtrafostaan \ ' l / ' ---- \ i\ ' N \ N / --. i -- ltut 0STA( , 4"-..., t imtra;-,/ f0stas \ Santle \ STE405.$ \.7" \ i " / -1, \ tilltar4susmii ' 1". \ \ \ / N \ / \ \ \ i \...- r t 4....! -- >..--- fil"/ ) i I I r / 1 Sn a KADEL116$ / T36f0ST TRARISTASJON Vanylverr \ TRAUIIS6IN3RAKIST,6.6,011 voiga_ tar-jamps AS40 / I \ - _ \ _ \ - r 86TAS1,--, 9 Me ledrung/trasearmåoppfattastsomonenterande Gravingnaminaretrasearenn 3 m, er påege ansvar RingTussaNellASaf ,for kahelpåvesmg sw TUSSA om Llat TussaNettAS 4,4» Side30

31 Norges vassdrags- og energidirektorat Jrk NVE Anleggskonsesjon Meddelt: Mørenett AS Organisasjonsnummer: Dato: 2 3 DES2013 Varighet: Ref: NVE Kommune: Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund Fylke: Møre og Romsdal Side31

32 Side 2 NVE I medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) 3-1, jf. forskrift av 7.desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) 3-1 og delegering av myndighet fra Olje- og energidepartementet i brev av , gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknad av anleggskonsesjon til Mørenett AS Anleggskonsesjonen gir rett til å fortsatt drive følgende elektriske anlegg: Transformatorstasjoner Alvestad transformatorstasjon, Haram kommune To transformatorer hver med ytelse 25 MVA og omsetning 132/22 kv Nødvendige høyspenningsanlegg Bondal transformatorstasjon, Ørsta kommune En transformator med ytelse 7 MVA og omsetning 66/22 kv Nødvendige høyspenningsanlegg Giskemo transformatorstasjon, Ørskog kommune To transformatorstasjoner hver med ytelse 20 MVA og omsetning 132/22 kv Nødvendig høyspenningsanlegg Haugen transformatorstasjon, Ørsta kommune En transformator med ytelse 50 MVA og omsetning 132/66/22 kv Nødvendige høyspenningsanlegg Holen transformatorstasjon, Ålesund kommune To transformatorer hver med ytelse 50 MVA og omsetning 132/22 kv Nødvendig høyspenningsanlegg Side32

33 Side 3 NVE Håheim transformatorstasjon, Ulstein kommune En transformator med ytelse 63 MVA og omsetning 132/66/22 kv Nødvendige høyspenningsanlegg Kjelbotn transformatorstasjon, Vestnes kommune To transformatorer hver med ytelse 31,5 MVA og omsetning 132/22 kv Nødvendige høyspenningsanlegg Nørve transformatorstasjon, Ålesund kommune To transformatorer hver med ytelse 30 MVA og omsetning 132/22 kv En transformator med ytelse 35 MVA og omsetning 132/11 kv En transformator med ytelse 40 MVA og omsetning 132/11 kv Nødvendig høyspenningsanlegg Rjånes transformatorstasjon, Ørsta kommune En transformator med ytelse 12 MVA og omsetning 66/22 kv Nødvendige høyspenningsanlegg Ryste transformatorstasjon, Ørsta kommune En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 66/22 kv Nødvendige høyspenningsanlegg Stranda transformatorstasjon, Stranda kommune En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 132/22 kv Nødvendige høyspenningsanlegg 12.Straumshamn transformatorstasjon, Volda kommune En transformator med ytelse 7 MVA og omsetning 66/22 kv Nødvendig høyspenningsanlegg Side33

34 Side 4 NVE Sykkylven transformatorstasjon, Sykkylven kommune To transformatorer hver med ytelse 30 MVA og omsetning 132/22 kv Nødvendige høyspenningsanlegg Tafjord 1 kraftstasjon, Norddal kommune En transformator (TI) med ytelse 27 MVA og omsetning 132/7 kv En transformator (T2) med ytelse 16 MVA og omsetning 22/7 kv En transformator (T3) med ytelse 25 MVA og omsetning 132/22 kv Nødvendige høyspenningsanlegg Tafjord 4 kraftstasjon, Norddal kommune Fem bryterfelt med nominell spenning 132 kv Nødvendige høyspenningsanlegg Tussa kraftverk, Ørsta kommune En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 66/22 kv Nødvendige høyspenningsanlegg Vikebygd transformatorstasjon, Volda kommune En transformator med ytelse 8 MVA og omsetning 66/22/11 kv Nødvendige høyspenningsanlegg Volda transformatorstasjon (Halkjelsvik), Volda kommune En transformator med ytelse 40 MVA og omsetning 66/22/11 kv En transformator med ytelse 20 MVA og omsetning 66/11 kv Nødvendige høyspenningsanlegg Ørsta transformatorstasjon, Ørsta kommune To transformatorer hver med ytelse 25 MVA og omsetning 66/22 kv Nødvendige høyspenningsanlegg Side34

35 Side 5 NVE Åheim transformatorstasjon, Vanylven kommune En transformator med ytelse 15 MVA og omsetning 66/22 kv Nødvendige høyspenningsanlegg Åmela transformatorstasjon, Volda kommune En transformator med ytelse 25 MVA og omsetning 66/22 kv Nødvendige høyspenningsanlegg 132 kv kraftledninger En ca. 25 km lang kraftledning fra Haugen transformatorstasjon i Ørsta kommune til Håheim transformatorstasjon i Ulstein kommune med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 17,3 km lang luftledning ut fra Haugen transformatorstasjon med tverrsnitt lx3 xl FeAl nr En ca. 4,0 km lang sjøkabel med tverrsnitt lx3x1 400 mm2al OKRA. En ca. 3,8 km lang luftledning inn mot Håheim transformatorstasjon med tverrsnitt 1x3x1 FeAl nr En ca. 10,8 km lang kraftledning fra Håheim transformatorstasjon i Ulstein kommune til Hareidseidet i Hareid kommune med nominell spenning 132 kv og lx3 xl FeM nr. 150 og utført med tremaster. En ca. 19,6 km lang kraftledning fra Stranda transformatorstasjon i Stranda kommune til Sykkylven transformatorstasjon i Sykkylven kommune med nominell spenning 132 kv, tverrsnitt lx3 xl FeAl nr. 120 og utført med tremaster. En ca. 0,7 km lang jordkabel fra Tafjord 4 kraftstasjon til Tafjord 1 kraftstasjon, med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt 1x3x1 300 mm2al TXSE. En ca. 0,7 km lang kraftledning fra Tafjord 4 kraftstasjon til Tafjord transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt lx3 xl FeAl nr. 95. En ca. 47,6 km lang luftledning fra Tafjord 4 kraftstasjon i Norddal kommune til Giskemo transformatorstasjon i Ørskog kommune (Lingestrandledningen) med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt 2x3x1 FeAl nr. 95. På en ca. 1 km lang strekning ved Syltefjellet i Norddal kommune er ledningen bygget med tverrsnitt 2x3 xl FeAl nr. 240, stålmaster, komposittisolatorer og én toppline. Side35

36 Side 6 NVE En ca. 43,8 km lang kraftledning fra Tafjord 4 kraftstasjon i Norddal kommune til Giskemo transformatorstasjon i Ørskog kommune (Lingeåsledningen) med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 12 km lang luftledning fra Tafjord 4 kraftstasjon til Syltefjellet i Norddal kommune med tverrsnitt 2x3 x1 FeAl nr En ca. 11,4 km lang luftledning fra Syltefiellet til Røyset i Stordal kommune med tverrsnitt 2x3x1 FeAl nr Ledningen er utført med stålmaster, komposittisolatorer og én toppline. En ca. 20,5 km lang luftledning fra Røyset til Giskemo transformatorstasjon med tverrsnitt 2x3x1 FeAl nr En ca. 28,0 km lang kraftledning fra Giskemo transformatorstasjon i Ørskog kommune til Holen transformatorstasjon i Ålesund kommune med nominell spenning 132 kv bestående av: En ca. 27,9 km lang luftledning med tverrsnitt 2x3x1 FeAl nr. 95. En ca. 0,1 km lang jordkabelinnføring til Holen transformatorstasjon med tverrsnitt 2x3x mm2al TSLF. En ca. 34 km lang kraftledning fra Giskemo transformatorstasjon i Ørskog kommune til Alvestad transformatorstasjon i Haram kommune med nominell spenning 132 og tverrsnitt lx3x1 FeAl nr En ca. 20 km lang kraftledning fra Giskemo transformatorstasjon i Ørskog kommune til Kjelbotn transformatorstasjon i Vestnes kommune med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt lx3 x 1 FeAl nr En ca. 9 km lang kraftledning fra Kjelbotn transformatorstasjon til Tresfjord med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt 1x3x1 FeAl nr Hele ledningen befinner seg i Vestnes kommune. En ca. 17,1 km lang kraftledning fra Alvestad transformatorstasjon i Haram kommune til Nørve transformatorstasjon i Ålesund kommune med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 9,3 km lang luftledning fra Alvestad transformatorstasjon til Engeset, med tverrsnitt lx3x1 FeAl nr En ca. 2,0 km lang sjøkabel fra Engeset til Lorgja, med tverrsnitt 2x3x1 Cu 185 OKRA. En ca. 3,9 km lang luftledning fra Lorgja til Finvik, med tverrsnitt lx3 xl FeAl nr En ca. 1,9 km lang sjøkabel fra Finvik til Nørve transformatorstasjon, med tverrsnitt 2x3x1 Cu 185 OKRA. Side36

37 Side 7 NVE En ca. 7,5 km lang kraftledning fra Holen transformatorstasjon til Nørve transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 7,4 km lang luftledning med tverrsnitt 2x3x1 FeAl nr. 95. En ca. 0,1 km lang jordkabelinnføring til Nørve transformatorstasjon med tverrsnitt 2x3 x1 185 mm2al OBXP. Hele ledningen befinner seg i Ålesund kommune. 35. En ca. 5 km lang kraftledning fra Nørve transformatorstasjon til Sentrum transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv, bestående av: En ca. 3,9 km lang luftledning med tverrsnitt lx3x1 FeAl nr En ca. 1,1 km lang jordkabel med tverrsnitt lx3 xl 630 mm2al. Hele ledningen befinner seg i Ålesund kommune. 66 kv kraftledninger 36. En ca. 22 km lang kraftledning fra Haugen transformatorstasjon til Tussa kraftverk (linje 1) med nominell spenning 66 kv, bestående av: En 0,2 km lang jordkabel ut fra Haugen transformatorstasjon med tverrsnitt 1x3x mm2 Al. En ca. 6,0 km lang luftledning fra Haugen transformatorstasjon til Bondal transformatorstasjon med tverrsnitt 1x3x1 FeAl nr. 95. En ca. 13,6 km lang luftledning fra Bondal transformatorstasjon i retning Tussa kraftverk med tverrsnitt lx3 x 1 FeAl nr. 95. En ca. 1,6 km lang luftledning i retning Tussa kraftverk med tverrsnitt Al/Fe 150/160 mm2 (fjordspenn). En ca. 0,6 km lang luftledning frem til jordkabelinnføring til Tussa kraftverk, med tverrsnitt lx3 xl FeAl nr. 95. Hele ledningen befinner seg i Ørsta kommune. 37. En ca. 22 km lang kraftledning fra Haugen transformatorstasjon til Tussa kraftverk (linje 2) med nominell spenning 66 kv, bestående av: En ca. 0,15 km lang jordkabel ut fra Haugen transformatorstasjon med tverrsnitt 1x3x mm2al. En ca. 13,4 km lang luftledning med tverrsnitt lx3 xl FeAl nr. 95. En ca. 2,3 km langjordkabel med tverrsnitt lx3 xl 400 mm2al TXSE. En ca. 4,2 km lang luftledning med tverrsnitt lx3x1 FeAl nr. 95. En ca. 1,6 km lang luftledning i retning Tussa kraftverk med tverrsnitt Al/Fe 150/160 mm2 (fjordspenn). Side37

38 Side 8 NVE En ca. 0,6 km lang luftledning frem til jordkabelinnføring til Tussa kraftverk, med tverrsnitt lx3x1 FeAl nr. 95. Hele ledningen befinner seg i Ørsta kommune. En ca. 18,8 km lang kraftledning fra Haugen transformatorstasjon til Rjånes transformatorstasjon med nominell spenning 66 kv, tverrsnitt lx3x1 FeAl nr. 150 og utført med tremaster. Hele ledningen befinner seg i Ørsta kommune i Møre og Romsdal fylke. En ca. 3,6 km lang kraftledning fra avgreining Sporstøl til Ørsta transformatorstasjon, med nominell spenning 66 kv, bestående av: En ca. 2,5 km lang luftledning fra Sporstøl til Ose med tverrsnitt 1x3 x 1 FeAl nr. 50. En ca. 1,1 km lang luftledning fra Ose til Ørsta transformatorstasjon med tverrsnitt lx3x1 FeAl nr. 95. Hele ledningen befinner seg i Ørsta kommune. En ca. 6,0 km lang kraftledning fra Haugen transformatorstasjon til Ørsta transformatorstasjon, med nominell spenning 66 kv, tverrsnitt I x3 x 1 FeAl nr. 120 og utført med tremaster. Hele ledningen befinner seg i Ørsta kommune. En ca. 6,2 km lang kraftledning fra Haugen transformatorstasjon i Ørsta kommune til Vikebygd transformatorstasjon i Volda kommune, med nominell spenning 66 kv, bestående av: En ca. 0,35 km lang jordkabel for innføring til Haugen transformatorstasjon, med tverrsnitt TSLE 1x3 x 1400 mm2al. En ca. 5,85 km lang luftledning med tverrsnitt 1x3 xl FeAl nr. 120 og utført med tremaster. 42. En ca 6.2 km lang kraftledning fra Haugen transformatorstasjon i Ørsta kommune til Vikebygd transformatorstasjon i Volda kommune, med nominell spenning 66 kv, bestående av: En ca. 0,35 kmjordkabel for innføring til Haugen transformatorstasjon, med tverrsnitt 1x3 x mm2al. En ca. 2,65 km lang kraftledning fra Haugen transformatorstasjon til Rotevassdalen med tverrsnitt 1x3 xl FeAl nr. 50, utført med tremaster. En ca. 3,2 km lang kraftledning fra Rotevassdalen til Vikebygd transformatorstasjon, med tverrsnitt 1x3 x 1 FeAl nr. 95, utført med tremaster. 43. En ca. 2,4 km lang jordkabel fra Vikebygd transformatorstasjon til Volda transformatorstasjon med nominell spenning 66 kv, og tverrsnitt 1x3 x mm2al TXSP. Hele ledningen befinner seg i Volda kommune. Side38

39 Side 9 NVE En ca. 1,7 km lang kraftledning fra avgreining Ose til Ryste transformatorstasjon med nominell spenning 66 kv, tverrsnitt lx3 xl FeAl nr. 70 og utført med tremaster. Hele ledningen befinner seg i Ørsta kommune. En ca. 6 km lang kraftledning fra Rjånes transformatorstasjon i Ørsta kommune til Håheim transformatorstasjon i Ulstein kommune, med nominell spenning 66 kv, bestående av: En ca. 3 km lang sjøkabel ut fra Rjånes transformatorstasjon med tverrsnitt 2x2x I OKRA 70 og 1xlx1 300 mm2al TKRA. En ca. 3.1 km lang luftledning inn mot Håheim transformatorstasjon med tverrsnitt 3xFeAl nr. 150, utført med tremaster. En ca. 10,9 km lang kraftledning fra Håheim i Ulstein kommune til Hareidseidet i Hareid kommune med nominell spenning 66 kv, tverrsnitt FeAl nr. 50 og utført med tremaster. En ca. 3,3 km lang kraftledning med to kurser fra Håheim transformatorstasjon i Ulstein kommune til Djupvik i Herøy kommune, med nominell spenning 66 kv. Ledningen mot Gursken transformatorstasjon har tverrsnitt lx3 xl FeAl nr. 150 og ledningen mot Sandvik har tverrsnitt lx3 xl FeAl nr. 95. En ca. 8,2 km lang kraftledning fra avgreiningspunkt Sandvik til Elsebø transformatorstasjon med nominell spenning 66 kv, bestående av: En ca. 5,5 km lang luftledning med tverrsnitt lx3x1 FeAl nr. 95. En ca. 2,2 km lang luftledning med tverrsnitt lx3 xl FeAl nr, 150. En ca. 0,5 km langjordkabel med tverrsnitt 1x3x1 400 mm2al TSLE. Hele ledningen befinner seg i Herøy kommune. En ca. 21,1 km lang kraftledning fra Åmela transformatorstasjon i Volda kommune til Åheim transformatorstasjon i Vanylven kommune med nominell spenning 66 kv, tverrsnitt lx3x1 FeAl nr. 95 og utført med tremaster. En ca. 15,9 km lang kraftledning fra Straumshamn transformatorstasjon til skillebryter i Stigedalen, med nominell spenning 66 kv og tverrsnitt lx3 xl FeAl nr. 50. Skillebryteren markerer skille mot SFE Nett AS sitt nett, ca. 0,5 km før Leivdal transformatorstasjon. Side39

40 Side 10 NVE kv kraftledninger 51. En ca. 2,8 km lang kraftledning fra Tafjord I kraftstasjon til Tafjord 2 kraftstasjon med nominell spenning 22 kv, bestående av: En ca. 2,5 km lang kraftledning med tverrsnitt lx3 xl FeAl nr. 95 En ca. 0,3 km langjordkabel med tverrsnitt 1x3x1 150 mm2al TSLE. Hele ledningen befinner seg i Norddal kommune. 52. En ca. 5,1 km lang kraftledning fra Tafjord 2 kraftstasjon til Øvre Rødal (mot Tafjord 5 kraftstasjon og Brusebotn) med nominell spenning 22 kv, bestående av: En ca. 4,8 km lang luftledning med tverrsnitt 1x3xl FeAl nr. 25 og lx3 xl FeAl nr. 95. En ca. 0,3 km lang jordkabel med tverrsnitt lx3x1 150 mm2al TXSP. Hele ledningen befinner seg i Norddal kommune. 53. En ca. 3,2 km lang kraftledning fra Tafjord 2 kraftstasjon til Jordmyra (mot Tafjord 3 kraftstasjon) med nominell spenning 22 kv, bestående av: En ca. 3,0 km lang kraftledning med tverrsnitt 1x3xl FeAl nr. 50 En ca. 0,2 km lang jordkabel med tverrsnitt lx3 xl 150 mm2al TXSP. Hele ledningen befinner seg i Norddal kommune. En ca. 17 km lang kraftledning fra Giskemo transformatorstasjon i Ørskog kommune til Stordal i Stordal kommune, med nominell spenning 22 kv og tverrsnitt 1x3xl FeAl nr. 50. En ca. 13,8 km lang kraftledning fra Straumen i Skodje kommune til Giskemo transformatorstasjon i Ørskog kommune, med nominell spenning 22 kv og tverrsnitt lx3x1 FeAl nr En ca. 3,3 km lang kraftledning fra Alvestad transformatorstasjon til Hildre med spenning 22 kv, bestående av: En ca. 0,25 km lang jordkabel med tverrsnitt 2x3x1 240 mm2al. En ca. 3,1 km lang luftledning med tverrsnitt 1x3x1 FeAl nr Hele ledningen befinner seg i Haram kommune. 57. En ca. 2,5 km lang sjøkabel fra Harøy i Haram kommune til Fjørtoft i Sandøy kommune, med nominell spenning 24 kv og tverrsnitt lx3 xl 95 mm2cu, TXRE. Tilhørende en nettstasjon bestående av ABB Magnum 350 m/sf6-isolerte lastbrytere for ny kabel og bryteravgang mot områdekonsesjonær og nødvendige høyspenningsanlegg. Side40

41 Side 11 NVE To ca. 3 km lange sjøkabler fra Nogva til Stongnes med spenning 22 kv, der den ene har tverrsnitt I x3xl 50 mm2cu og den andre tverrsnitt 1x3xl 95 mm2cu. Hele ledningen befinner seg i Haram kommune. En ca. 2,3 km lang sjøkabel fra Vågholmane i Haram kommune til Myklebust i Sandøy kommune med spenning 22 kv og tverrsnitt lx3x1 50 mm2cu. Kart Anleggene er i det vesentlige vist i oversiktskart vedlagt denne konsesjonen. Bortfall av tidligere konsesjoner Følgende konsesjoner bortfaller i sin helhet: Konsesjon meddelt Tafjord Kraftnett AS den , ref. NVE 97/1274. Konsesjon meddelt Tafjord Kraftnett AS den , ref. NVE 97/1274. Konsesjon meddelt Tafjord Kraftnett AS den , ref. NVE Konsesjonsendring meddelt Tafjord Kraftnett AS den , ref. NVE Konsesjon meddelt Tafjord Kraftnett AS den , ref. NVE Konsesjon meddelt Tafjord Kraftnett AS den , ref. NVE Konsesjon meddelt Tussa Nett AS den , ref. NVE 96/275 Konsesjon meddelt Tussa Nett AS den , ref. NVE 96/275. Konsesjon meddelt Tussa Nett AS den , ref. NVE Konsesjonsendring meddelt Tussa Nett AS den , ref. NVE Konsesjon meddelt Tussa Nett AS den , ref. NVE og Konsesjon meddelt Tussa Nett AS den , ref. NVE Konsesjon meddelt Tussa Nett AS den , ref. NVE Konsesjon meddelt Tussa Nett AS den , ref. NVE Side41

42 Side 12 NVE Vilkår De til enhver tid gjeldende vilkår fastsatt i eller i medhold av energiloven gjelder for konsesjonæren. 1tillegg fastsettes med hjemmel i energiloven 3-5 annet ledd følgende spesielle vilkår: Varighet Konsesjonen gjelder inntil Fornyelse Konsesjonæren skal søke om fornyelse av konsesjonen senest seks måneder før konsesjonen utløper. Dersom konsesjonæren ikke ønsker fornyet konsesjon, skal det innen samme frist gis melding om dette. Bygging For punkt nr. 14 og 26: Anleggene skal være ferdigstilt, bygget i henhold til denne konsesjonen og idriftsatt innen Konsesjonæren kan søke om forlengelse av fristen for ferdigstillelse, bygging og idriftsettelse. Slik søknad skal sendes senest seks måneder før utløpet av fristen. Konsesjonen bortfaller dersom fristen for ferdigstillelse, bygging og idriftsettelse ikke overholdes. Drift Konsesjonæren skal stå for driften av anleggene og plikter å gjøre seg kjent med de til enhver tid gjeldende regler for driften. Bytte av driftsansansvarlig selskap krever overføring av konsesjon. Eventuelt framtidig skille mellom eierskap og drift av anleggene konsesjonen omfatter, krever også godkjenning fra NVE. Godkjenning kan gis etter søknad. Nedleggelse Dersom konsesjonær ønsker å legge ned anlegget mens konsesjonen løper, skal det søkes NVE om dette. Nedleggelse kan ikke skje før vedtak om riving er fattet. Punkt 12 og 50: Det vises til vedtak av Olje- og energidepartementet av for riving av ledningen Leivdal Haugen og Straumshamn transformatorstasjon. Anleggene skal rives innen konsesjonens utløp. Endring av konsesjon NVE kan fastsette nye vilkår for anlegget dersom det foreligger sterke samfunnsmessige interesser. Tilbakekall av konsesjon Konsesjonen kan trekkes tilbake dersom konsesjonæren tas under konkursbehandling, innleder gjeldsforhandling, eller på annen måte blir ute av stand til å oppfylle sine plikter etter konsesjonen. Side42

43 Side 13 NVE Overtredelse av konsesjonen eller konsesjonsvilkår Ved overtredelse av konsesjonen eller vilkår i denne konsesjonen kan NVE bruke de til enhver tid gjeldende reaksjonsmidler etter energilovgivningen eller bestemmelser gitt i medhold av denne lovgivningen. NVE kan også i slike tilfeller på ethvert tidspunkt pålegge stans i bygging. Rune Flatby avdelingsdirektør o.() c 56Lf~ f1c42i Siv Sannem Inderberg seksjonssjef Klageadgang Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt denne underretning er kommet frem, jf. fvl. kapittel VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nveriinve.no. Side43

44 1 1 \ 1 utomin. I \ \ t \ fletay \..,.._., / \ \, Hiaag \ ^.. N I,... / " \ I \..., ' \ ' elltrafostmain f,,,... i /......, i / /." )... "" / -... / \ 0a7 ill 0 i_ rx. --"Pk6 / Sula.. _VE0_71>VOSTPSJOJI, r - < 7,INFOS7 \ \ \ \ \ Sinde,N,- TRMOSTASI ".,,, :, t/... i, \ 7" \ 1 - _-_--.'.../ --k \ ItifafgaZAti011 I "- --- '.. \ 5 iruoss:~011, Sge KAULN0S N Straala \ / \..,_. /. \ i T _1 -. ' I i I / I..L...' \ \ \ \ \...,, \ 1. - <, - Ainsi ) ,... ucannisr$4111 L \r". / / / nirmfo,susx*.' I.,,.,") Vanytear...-- \ -.../ I.MRatillASKM -,,s., --!, --...,-d \,,,,-1.N.,-*!..,- i /--o, ) A./... I.> -...,..;;A\ _ -7 ),-, 5_,----- Vo10a, ---r /, 7, (..., ) -,,,..14.1,1>: t-:,;- _(: i /..., i - 5 -,...,_...i _ \. * ' \' -: / --<,_ \ --)..--," s 1 -., \ -"-,..,..., Hår.dåc I. /... -,,-.,s.--...,, ), -..._,..._, \ /.., / r e ied~rasew okapplaaestsan aaenlerande Gravra nenearetasea, enn3 på age are~ Rea TussaNeaASg forkataapidara TUSSA TussaNettAS ,75COOD Side44

45 øvrebust Straumen«for22 kv motørsk I AS 11. Eakierep 1499 Iskl å Skseses - GES-2.W." lebei EL Gaelys REGIONALNETT 110 Newausea 2113.u.n aela stee oreamsade. aes Je! Tafjord Kraftnett AS 1, Side45

46 teti? A NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Områdekonsesjon Meddelt: Mørenett AS Organisasjonsnummer: Dato: 23 DES2013 Varighet: Ref: NVE Kommuner: Sula, Ålesund, Giske, Hareid, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta, Hornindal og østre del av Eid Fylker: Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Side46

47 Side 2 NVE I medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) 3-2, jf. forskrift av 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) 3-3 og delegering av myndighet fra Olje- og energidepartementet i brev av , gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknad av Mørenett AS tillatelse til i kommunene Sula, Ålesund, Giske, Hareld, Herøy, Sande, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta, Hornindal og østre del av Eid kommune i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane fylker å bygge og drive elektriske fordelingsanlegg med nominell spenning til og med 22 kv. Konsesjonsområdet følger kommunegrensene for alle kommunene med unntak av Eid kommune, og går fram av kart merket "Taljord Kraftnett AS Konsesjonsområde Mørenett AS", vedlagt konsesjonsdokumentet. Områdekonsesjon meddelt Tafjord Kraftnett AS , ref. NVE og , og områdekonsesjon meddelt Tussa Nett AS , ref. NVE , bortfaller herved. I tillegg til de til enhver tid gjeldende vilkår fastsatt i eller i medhold av energiloven, fastsettes med hjemmel i energiloven 3-5 følgende spesielle vilkår: Konsesjonens varighet Tillatelsen gjelder inntil Bruk av jordkabel i distribusjonsnettet Områdekonsesjonær skal ved bygging av nye eller fornyelse av eksisterende forbindelser i distribusjonsnettet, benytte jordkabel dersom naturgitte forhold tilsier moderate naturinngrep og ekstrakostnader. Piggisolatorer i distribusjonsnettet Piggisolator skal normalt ikke benyttes ved bygging av nye ledninger i distribusjonsnettet eller ved fornyelse av eksisterende anlegg. Dersom områdekonsesjonær ønsker å benytte piggisolator må søknad sendes Norges vassdrags- og energidirektorat. Visuelle virkninger For å redusere visuelle virkninger skal det ved bygging av nye luftledninger i distribusjonsnettet unngås å benytte skinnende eller blanke komponenter i mastene, dersom dette ikke medfører vesentlige tekniske eller økonomiske ulemper. Side47

48 Side 3 NVE Iverksetting av arbeid Før arbeid med nye anlegg eller ombygging settes i verk skal følgende være gjort: Kommunen, fylkesmann, grunneiere og andre berørte skal være forelagt planene og gitt anledning til å uttale seg. Ved vesentlige innvendinger mot anlegget skal saken forelegges Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) til avgjørelse. NVE kan godta eller nekte bygging av et planlagt anlegg. Nødvendig grunn og rettigheter til det planlagte anlegg må være ervervet ved minnelig avtale eller ekspropriasjon. Rune Flatby Arne Olsen avdelingsdirektør seksjonssjef Klageadgang Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt denne underretning er kommet frem, jf. fvl. kapittel VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles til Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nve@nve.no. Side48

49 F rçjr si r3,4er r,ffila 0(...Qernsdi.1 htf-kkl.:..l Le- t, -..,,,,,,H,,y,..:.. " b,.1.,...1,. Ws4 c)trz.,...n FIcrla ni ti,-.1»t Ne5le cer.1-tr A Å,47Net jul,...,...,:> I , ; Ivåt-e FU.,-. :aier..1-..,111,... T_ 1.- ','..J.1,_ :,.: k Lii `--"-."'" F.L.II 1,i Litz -. Vi,r-IM,..,,A,Lid..,,,,.., Vidct-7,-1. 7-i-'4>ygra ki-tficia :,- 1-cln -. 4-e liji.lit ISUJ 1,..cl.,t.,ell_, t,.1..-.te 1 r. -, ::,,...,i', '... T-,-,1 I 1.1., tw'''' p.,. Ikrr-re6 F. detcv,k Streu-re el svt rhhei-r en.r aspia cte li :1, ,, W til Eld - 4, rninde- 1.1J.isu Ncriticrde d t.a-dzbeg-a &Itcte clat-e uf.- - v Old.tt I--e Ve-e ca dev-te'.el rei et 7enr_ fler:c.lr laljordkrattwity:. Side49

50 Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Områdekonsesjon Meddelt: Mørenett AS Organisasjonsnummer: Dato: 2 3 DES20u Varighet: Ref: NVE Kommune: Norddal Fylke: Møre og Romsdal Side50

51 Side 2 NVE I medhold av lov av 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) 3-2, jf. forskiift av 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) 3-3 og delegering av myndighet fra Olje- og energidepartementet i brev av , gir Norges vassdrags- og energidirektorat under henvisning til søknad av Mørenett AS tillatelse til i Norddal kommune i Møre og Romsdal fylke å bygge og drive elektriske fordelingsanlegg med nominell spenning til og med 22 kv. Konsesjonsområdet følger kommunegrensen og går fram av kart merket "Områdekonsesjon Norddal kommune" og kart merket "Taf,jordKraftnett AS Konsesjonsområde Mørenett AS", vedlagt konsesjonsdokumentet. Områdekonsesjon meddelt Tafjord Kraftnett AS , ref. NVE , bortfaller herved. I tillegg til de til enhver tid gjeldende vilkår fastsatt i eller i medhold av energiloven, fastsettes med hjemmel i energiloven 3-5 følgende spesielle vilkår: Konsesjonens varighet Tillatelsen gjelder inntil Bruk av jordkabel i distribusjonsnettet Områdekonsesjonær skal ved bygging av nye eller fornyelse av eksisterende forbindelser i distribusjonsnettet, benytte jordkabel dersom naturgitte forhold tilsier moderate naturinngrep og ekstrakostnader. Piggisolatorer i distribusjonsnettet Piggisolator skal normalt ikke benyttes ved bygging av nye ledninger i distribusjonsnettet eller ved fornyelse av eksisterende anlegg. Dersom områdekonsesjonær ønsker å benytte piggisolator må søknad sendes Norges vassdrags- og energidirektorat. Visuelle virkninger For å redusere visuelle virkninger skal det ved bygging av nye luftledninger i distribusjonsnettet unngås å benytte skinnende eller blanke komponenter i mastene, dersom dette ikke medfører vesentlige tekniske eller økonomiske ulemper. Side51

52 Side 3 NVE Iverksettingav arbeid Før arbeid med nye anlegg eller ombygging settes i verk skal følgende være gjort: Kommunen, fylkesmann, grunneiere og andre berørte skal være forelagt planene og gitt anledning til å uttale seg. Ved vesentlige innvendinger mot anlegget skal saken forelegges Norges vassdragsog energidirektorat (NVE) til avgjørelse. NVE kan godta eller nekte bygging av et planlagt anlegg. Nødvendig grunn og rettigheter til det planlagte anlegg må være ervervet ved minnelig avtale eller ekspropriasjon. ( 2( Rune Flatby Arne Olsen avdelingsdirektør seksjonssjef Klageadgang Denne avgjørelsen kan påklages til Olje- og energidepartementet av parter i saken og andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra det tidspunkt denne underretning er kommet frem, jf. fvl. kapittel VI. En eventuell klage skal begrunnes skriftlig, stiles ti) Olje- og energidepartementet og sendes til NVE. Vi foretrekker elektronisk oversendelse til vår sentrale e-postadresse nve(&,nve.no. Side52

53 Trollstigen seta NVE aksvika Stranda _eirvågen mr Westnes Orskog Stordal Dyrkorn 4an Tresfjorden Stordal Solsnes Eidsbygda Voll Skjervan Versy Sekken Områdelconsesjon Laupatv Blåtinden VikebukL Rodven Vågstranda Daugstad flden bua FokhaugsLova Seljeb - den!". Ellingsgards- Nerems- Nonstinden Grønfonn- Ilet Hesten Høgstolen Torvikeidet 4, StOrfjellet Al Innfjorden Finnan Øvstestølen tindan hornet Rauma Isfjorden Dalsbygda Store Venjetinden Reistaddalen Troll- Romsdals- Storfjellet Sa øa Marstein Po 4)5, Kors e,) onden--" 's Kavhsetra Svartvå bu Moa I Gjuratinden C". '\.. Denttinden Flatmark Vistdal Ørastolen Myklebostad Snarkerddal korftmunend Møre og RomsdaI/ Måsvassbu tinden Breivika - Soggemoen Hen VeglAngs- Åncialsnes Kvass- Loftsliarstinden Kjøvskar- Vasstindbu Rangåhl da Fos a-, fjellet %).. Liabygda Sandv" Valldal Linge Norddal Tjonnebu Hattan Verma Stranda Grøtet Eidsdal Norddal Rellingsaetra Tolleknivsegga Neskopp- Trollkyrkja tindane Tafjordsætra lilstig- Tafjord fjellet Bjømegga Midthoa 5 rfjellet Borga Vakkerstoylen Skirifjellet Høgtunga Torvløysa Oaldsbyg Kaldhusseter dthialn Tafjord- _.Reindalseter FYttbua- - Geitfjellet Ørnevegen Geiranger Storfjellet fjella ordsnose "tinden vertdaløwtta Storn0a. Reinheimen nasjonalpark Sunnylvsbygda Flydalsjuvet Torsbu Reinhe Vulu- Eggene Bjørdal Dalsnibba e"-~1 Middags- Djup ssnibba Breiddaisegol Krosstira Grotli eggi Billingen Dørkampen Skarvedalseggen Oppstryn kåla Flo Erdal Glomnes kklege,0en Sætrefjellet Videsæter Jol-bru Nuken Midtstolhyrna Stryne- fjellet Raudeggi Skridulaupen Skridulaupbu Åsen Pollfoss Bråtågrendi 9so ȧien HeggebottRyi Mjølahaugan Gjøingslii Storesætra " Vetledalseter Nordberg Beci&en Bodalsseter Slæom,tP 4' Styggehro..). 2, Nlometer 4) 4-, IiiiIiiil Sot- Sk Tverrnellet Side53

54 «la amel ra. ct4.t4te, fl..,..r.late.allt afjord kraftntit AS Ncr:kK.IrL Vw.'"ie.drilseter 1-1P Lut, ()ItItIt L..ke 'w,riebysica ' "5.1n-dunt: I b Innvik AftS..1 :"..ar,rrtnngt,^ 1..er;tkf, fien:r,&,1 4Itcte- Nordt'iord 'txhtt 1.11.r kk bk utcu_clk Sk cluladputi Pete t de kl stivrs Slivn Oppktr n St2krielui Eid lkt rktriryorcle,d kujaurn1 P11111 C 1 111(1,...- {.} ~QC 133 t Its,UCCUC.V Måltrf Re,nrIel'ren'reispla'pa k -,.. _47.,pgri Vågscv C ;kvir be t Skn 0,4-teker, rk." f efa.1 Veld aish ytte _tn.duuje: errm1,.11hylrra 5-24:LardTz 4 Stad Z>J0111~1 ve,,e4cer a tiåby vr.rrn! Strawreverce', 1,indelovik Stot d4i Sykkyven T,oll - tlj,j, - t Q3 Usi I^r n t)crce.., '..lan,,,r,". 1k --..,..,,..rrir.1"11p 4k ' - _--, blliu t...., i :,.,...s,: - ). 7inkbygea...- -, ÅIU..,1: 11»...S. 1,441;y I GE13..1råe lanrri i..." teir Vt.,21,1 - - Romsdal _.,, --N.'qkt-n,-4. Fikialt,r.c--afti jc VCs1J WS... l'-clen 1.--"It, k, Snes tl dzuncl. _ ' t,.,, bckjjen ''' 9V t^ell ' Nr,r arknek ntroya Meria.tulto J MykleV.:kt., tely;-lhirr. ofe 'oorr1sdj,1_. IN&.(1:11p!-C1,r4-a W..C ssevivåler Vå;,lev cen Inlre cw&n E rk,cvkien', Side54 rinrfk,e, S.FleCUPwal

55 Side55

56 Side56

57 Side57

58 Side58

59 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gro Anita Bårdseth Arkivsak: 2012/1410 Løpenr.: 13108/2013 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 3/14 Ørsta formannskap Saka gjeld: FERDIGSTILLING AV LUK-PROSJEKT: FURENE/HOVDEBYGDA - STRATEGIAR FOR REGIONALT KNUTEPUNKT TILRÅDING TIL VEDTAK: I regi av Ørsta og Volda kommunar og i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune er det i gjennomført eit LUK-prosjekt. Felles handelsanalyse for Ørsta/Volda er utarbeidd som del av prosjektet. Målsettinga for prosjektet har vore å etablere felles forståing og aksept for ei heilskapleg utvikling av Furene/Hovdebygda i eit næringsperspektiv, parallelt med styrking av Ørsta og Volda sentrum. Prosjektet har utarbeidd ein rapport som skal tene som innspel til kommuneplanar og anna plan- og utviklingsarbeid i begge kommunar, og for samarbeid mellom kommunane i plan- og utviklingsspørsmål. Kommunestyret tek prosjektrapportane til vitande. Side59

60 Saksvedlegg: - Ørsta og Volda kommunar. Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda (Asplan Viak ) - Handelsanalyse Ørsta-Volda (Asplan Viak ) Samandrag av saka med rådmannen sine kommentarar: I regi av Ørsta og Volda kommunar og i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune er det i gjennomført eit LUK-prosjekt der målsettinga er å etablere felles forståing og aksept for ei heilskapleg utvikling av Furene/Hovdebygda i eit næringsperspektiv, parallelt med styrking av Ørsta og Volda sentrum. Konkret resultat i prosjektet er ein rapport som skal tene som kompetansegrunnlag og innspel til kommuneplanar og anna plan- og utviklingsarbeid i begge kommunar. Felles handelsanalyse for Ørsta/Volda er utarbeidd som del av prosjektet. Det er utarbeidd sak til formannskapet, der rådmannen tilrår at prosjektrapportane vert tatt til vitande og at dei vert å legge til grunn for val og prioriteringar i plan- og utviklingsarbeid i kommunen og for samarbeid med Volda kommune i plan- og utviklingsspørsmål. Formannskapet handsama saka , og gjorde vedtok om å legge saka fram for kommunestyret med rådmannen si tilråding (PS 100/13). Kommunestyret handsama saka , og gjorde slikt vedtak: Saka er utsett til utvala har hatt saka til handsaming (PS 89/13). På bakgrunn av kommunestyrte sitt vedtak er ny, likelydande sak lagt fram for Samfunnsutvalet og Levekårsutvalet. Saksutgreiinga er identisk med opphavleg sak, men tilrådinga noko endra. Dette i tråd med drøftingane i kommunestyret. Samfunnsutvalet handsama saka og gjorde vedtak om å stryke første del av siste setning i rådmannen si tilråding Konkret resultat i prosjektet Setninga skal starte med Prosjektet er ein rapport osv. Siste setning skal erstattast med Samfunnsutvalet tek rapporten til vitande (PS 84/13). Vedtak i samfunnsutvalet: I regi av Ørsta og Volda kommunar og i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune er det i gjennomført eit LUK-prosjekt. Felles handelsanalyse for Ørsta/Volda er utarbeidd som del av prosjektet. Målsettinga for prosjektet har vore å etablere felles forståing og aksept for ei heilskapleg utvikling av Furene/Hovdebygda i eit næringsperspektiv, parallelt med styrking av Ørsta og Volda sentrum. Prosjektet er ein rapport som skal tene som kompetansegrunnlag og innspel til kommuneplanar og anna plan- og utviklingsarbeid i begge kommunar, og for samarbeid mellom kommunane i plan- og utviklingsspørsmål. Samfunnsutvalet tek rapporten til vitande. Side60

61 Vår kommentar: Rådmannen tolkar vedtaket som ei presisering av at det er rapporten som er kompetansegrunnlag og innspel til planarbeid, og at prosjektet ikkje har teke stilling til konkrete tiltak eller resultat. Levekårsutvalet handsama saka og gjorde vedtak om å stryke orda kompetansegrunnlag og i nest siste setning i rådmannen si tilråding (PS 44/13). Vedtak i Levekårsutvalet: I regi av Ørsta og Volda kommunar og i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune er det i gjennomført eit LUK-prosjekt. Felles handelsanalyse for Ørsta/Volda er utarbeidd som del av prosjektet. Målsettinga for prosjektet har vore å etablere felles forståing og aksept for ei heilskapleg utvikling av Furene/Hovdebygda i eit næringsperspektiv, parallelt med styrking av Ørsta og Volda sentrum. Konkret resultat i prosjektet er ein rapport som skal tene som innspel til kommuneplanar og anna plan- og utviklingsarbeid i begge kommunar, og for samarbeid mellom kommunane i plan- og utviklingsspørsmål. Levekårsutvalet rår Kommunestyret til å ta prosjektrapportane til vitande. Vår kommentar: Tatt til vitande. Etter handsaming av saka i Samfunnsutvalet og Levekårsutvalet vert saka på nytt lagt fram for formannskapet. Saksutgreiinga er i all hovudsak lik opphaveleg sak, men tilrådinga er justert på bakgrunn av tilbakemeldingane frå utvala. Saksopplysningar: LUK står for Lokal samfunnsutvikling i kommunane og er Kommunal- og regionaldepartementet si satsing på lokalt utviklingsarbeid. I regi av Ørsta og Volda kommunar og i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune er det i gjennomført eit LUK-prosjekt der målsettinga er å etablere felles forståing og aksept for ei heilskapleg utvikling av Furene/Hovdebygda i eit næringsperspektiv, parallelt med styrking av Ørsta og Volda sentrum. Ein rapport med råd for utvikling er konkret resultat i prosjektet. Rapporten vert eit kompetansegrunnlag og innspel til kommuneplanar og anna planog utviklingsarbeid i begge kommunar. Prosjektet er no ferdigstilt og rapport ligg føre: Ørsta og Volda kommunar. Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda (Asplan Viak ). Felles handelsanalyse for Ørsta/Volda er utarbeidd som del av prosjektet, Handelsanalyse Ørsta-Volda (Asplan Viak ). Prosjektet er politisk forankra gjennom vedtak i Ørsta formannskap (f-sak 147/12) og i Volda kommunestyre (k-sak 121/12). Råd for framtidig utvikling Felles handelsanalyse viser at det ikkje er full dekningsgrad for handel i Ørsta og Volda. Utdrag frå handelsanalysen: Side61

62 4 ANBEFALING Analysen viser at det er markedsgrunnlag for meir handel i både Ørsta og Volda kommuner, fortrinnsvis handel med utvalgsvarer. Dette er handelskonsepter som gjerne forbindes med sentrumshandel og kjøpesentre. For å bygge opp under bygdebyene Ørsta og Volda og gjøre disse til attraktive reisemål for handlende også bosatt utenfor Ørsta-Voldaregionen anbefales at denne type handel konsentreres til sentrumsområdene. I Ørsta-Voldaregionen som helhet er det tilnærmet 100% dekningsgrad for møbler, hvitevarer med meir, og for ikkje å trekke handel ut av sentrum anbefales at eventuelt nye utsalg i denne varegruppen lokaliseres til utkanten av sentrum, og da fortrinnsvis til Volda, som har underdekning for denne varegruppen. Det kan være rom for meir handel med byggevarer, hagesenter og andre plasskrevende varer. Dette er bilbasert handel med et regionalt markedsområde, og som anbefales lokalisert til Furene-Hovdebygda. LUK-rapporten tilrår at næringsutviklinga endrar fokus frå handelsutvikling til samfunnsutvikling, der ein satsar på eksisterande senter. Ein bør vidare ha fokus på vekst og auka folketal, for deretter å «dimensjonere» handelsnæringa etter dette. Ein må då arbeide for fylgjande drivarar: 1. Arbeide for auka busetnad i Volda og Ørsta 2. Arbeide for auka næringsliv i Volda og Ørsta som kan tilrettelegge for punkt ein. 3. Satse på skule og utdanning. Det vidaregåande trinnet er kanskje det lettaste å påverke. For å få fleire tilsette og studentar må ein byggje gode bygdebyar. 4. Satse på helse og helsetenestar. Både som tiltak for eit betre og større fagmiljø, for utvikling av gode prosjekt innan bustadbygginga og som tiltak for å auke sysselsetjing fram peiker dette seg som ein god strategi. 5. Satse på kultur og auka attraktivitet i bygdebyane for å understreke punkt 1-4. Dette gjer ein best gjennom berekraftig planlegging: o styrke eksisterande by- og tettstadssentre o bidra til meir effektiv arealbruk o bidra til miljøvenlege transportval o unngå auke av tettstadsarealet o unngå bilavhengighet Rapporten foreslår å etablere nye grenser for Volda og Ørsta sentrum, jf. kart under, og satse på fortetting. Funksjonar den tilrår å etablere i sentrum er offentlege funksjonar, helse og utdanning, bustadar, jobb nummer to og detaljhandel. Furene ligg utafor dette området og det gjer også Ekset - Mork. Vidare bør ein arbeide for å knyte områda saman med gode kollektivstopp som kan danne sekundære senterpunkt i dei større områda. På denne måten kan ein kople saman strategiske punkt i Volda, Furene, Hovdebygda og Ørsta. Vekst rundt desse punkta er fornuftig. Side62

63 Rapporten frarår å opne for meir detaljvarehandel i Furene - Hovdebygda. Det er derimot rom for etablering av meir handel i form av plasskrevjande handel, noko Ny tettstadgrense Sykkelavstand Sonar for fotgjengere rapporten tilrår. Rapporten åtvarar mot å etablere større område for handel utanfor sentrumssonene då det vil trekkje krefter vekk frå eksisterande tettstadssenter. Storvarehandel som definert i plan og bygningslova kan ligge utafor sentrum, men konsept som er definert som detaljhandel bør ikkje ligge utafor sentrum. Ei oppsummerande tilråding er å samle nye tiltak i så få landskapsrom som mogleg. Å drive utvikling i utvalde landskapsrom vil gje tettare strukturar og vil spare meir areal til dømes for rekreasjon og jordbruk. Prosess og gjennomføring Det er gjennomført open anbodskonkurranse. Åtte tilbod kom inn. Asplan Viak fekk tilbodet. Prosjektgruppa har hatt 7 møte. I tillegg har det vore fleire samarbeidsmøte mellom delar av prosjektgruppa og prosjektleiarane. Prosjektleiaren har under heile prosjektperioden hatt kontakt med tilbydar og andre samarbeidspartnarar. Formannskapa som er prosjekteigarar, er orientert om prosjektet i formannskapsmøte høvesvis (Volda) og (Ørsta), i tillegg til deltaking på verkstadar. Prosjektet har involvert mange aktørar; politikarar og administrativt tilsette i begge kommunar, næringsaktørar, interesseorganisasjonar og eldsjeler. Det er gjennomført to verkstadar, den eine i form av ope møte, og eit ope møte. Til saman har om lag 100 enkeltpersonar delteke på møta. Informasjon om prosjektet er tilgjengeleg på heimesidene til kommunane, og ein har nytta lokalvisene og lokal-tv aktivt for å orientere om prosjektet. Prosjektleiarane har presentert prosjektet på fylkeskommunale planfagsamlingar. Ein opplever at deltakinga har vore god og med høgt engasjement. Side63

64 Prosjektet er i all hovudsak gjennomført i tråd med prosjektplanen. Økonomi Prosjektet fekk kr i tilskot frå fylkeskommunen. Kommunane løyvde kr kvar til prosjektet, i tillegg til eigeninnsats. Økonomisk ramme er kr , eigeninnsats i tillegg. Handelsanalysen var i utgangspunktet ikkje inkludert i budsjettet då den var føresett finansiert via tettstadsmidlar. Ein såg at budsjettet tillet å inkludere kostnadane ved handelsanalysen, og etter avklaring med fylkeskommunen er handelsanalysen no tatt med i rekneskapen for LUK-prosjektet. Rekneskapen er ikkje avslutta. Tala syner at prosjektet held seg innanfor økonomisk ramme, men at eigeninnsatsen har vore større enn føresett. Vurdering og konklusjon: LUK-prosjektet Furene/Hovdebygda. Strategiar for regionalt knutepunkt er gjennomført i tråd med tidlegare politisk vedtak (Ørsta f-sak 147/12 og Volda k-sak 121/12). Føremål med prosjektet er å etablere felles forståing og aksept for ei heilskapleg utvikling av Furene/Hovdebygda i eit næringsperspektiv, parallelt med styrking av Ørsta og Volda sentrum. Resultat i prosjektet vert eit kompetansegrunnlag og innspel til kommuneplanar og anna plan og utviklingsarbeid i begge kommunar. Felles handelsanalyse for Ørsta/Volda er utarbeidd som del av prosjektet. Prosjektet og prosessen vil bli lagt til grunn i og er å sjå på som ein del av arbeidet med kommunedelplan for Ørsta sentrum og Hovdebygda. Vidare i føreståande sentrumsprosjekt i høvesvis Volda og Ørsta. Sentrumsprosjekta vert å sjå på som ei forlenging av dette prosjektet. Prosjektet er no ferdigstilt og rapport ligg føre: Ørsta og Volda kommunar. Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda (Asplan Viak ) og Handelsanalyse Ørsta-Volda (Asplan Viak ). Rådmannen rår til at formannskapet tek rapportane til vitande og at dei vert fagleg underlag og innspel til kommuneplanar og anna plan- og utviklingsarbeid i begge kommunar, og for samarbeid mellom kommunane i plan- og utviklingsspørsmål. Ørsta, Wenche Solheim rådmann Eldar Øye leiar plan- og utviklingsstaben Side64

65 Ørsta og Volda kommuner Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave: 03 Dato: Side65

66 Handelsanalyse Ørsta-Volda 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Ørsta og Volda kommuner Rapportnavn: Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave/dato: 03 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Handelsanalyse Ørsta-Volda Analysemodell, rapport Dalen Øyvind Analyse;GIS/IKT GIS / geografiske analyser;næring, handel Analyse;Modellering;Rapport / utredning Øyvind Dalen Faste Lynum Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side66

67 Handelsanalyse Ørsta-Volda 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Ørsta og Volda kommuner for å analysere dagens handelsstruktur i Ørsta-Volda-regionen. Utredningen er ment å gi grunnlag for planlegging av senterstruktur og utvidelsesbehov for handel. Handelsanalysen tar utgangspunkt i Fylkesdelplan for senterstruktur (T-56/2004), samt endringer i regionstrukturen i Møre og Romsdal som følge av Eiksundsambandet og Kvivsvegen. Øyvind Dalen har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Faste Lynum har vært kvalitetssikrer. Sandvika, 20. desember 2012 Øyvind Dalen Oppdragsleder Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side67

68 Handelsanalyse Ørsta-Volda 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Bakgrunn Fylkesdelplan for senterstruktur Dekningsgrad og gjennomsnittlig forbruk Markedsområde Varegrupper Beregningsgrunnlag Analyse av dagens situasjon Omsetning Dekningsgrader Ørsta, Volda og Furene-Hovdebygda Diskusjon Anbefaling Vedlegg Grunnlag for en Levende bykjerne...33 Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side68

69 Handelsanalyse Ørsta-Volda 5 1 INNLEDNING Hensikten med oppdraget er å gi et grunnlag for å vurdere muligheter for videre utvikling av de to kommunesentrene Ørsta og Volda, inkludert mulige utviklingsretninger for næring på Furene og Hovdebygda, som ligger midt i mellom de to kommunesentrene. Etablering av Eiksundsambandet har endret på regionstrukturen i Ørsta-Volda og Ytre Søre Sunnmøre, ved at de to regionene knyttes tettere sammen i en ny region med over innbyggere. Åpningen av Kvivsvegen medførte et nytt fergefritt samband mellom Ytre Søre Sunnmøre, Ørsta-Volda og Norfjordeid (med blant annet Hornindal og Stryn). Dette utvider Ørsta-Voldaregionen ytterligere, til å omfatte rundt innbyggere innenfor én times reiseavstand. Dette endrer på hvilket handels- og servicetilbud Ørsta og Volda bør legge til rette for. Det er utarbeidet en handelsanalyse som ser på hvilket handelstilbud Ørsta og Volda har i dag, fordelt på ulike varegrupper, og hvor stort fremtidig handelstilbud bør være, sett i lys av endret regionstørrelse og forventet befolkningsutvikling i den nye regionen. Handelsanalysen belyser konkurranseforholdet mellom de to bygdebyene, mellom sentrum og eksterne handelstilbud (Furene og Hovdebygda), og nabokommuner i rimelig reiseavstand (antatt én time med bil). Det gis til slutt noen anbefalinger om mulig samhandling og rollefordeling for at Ørsta og Volda, samt Furene og Hovdebygda, til sammen skal kunne fremstå som ett konkurransedyktig og attraktivt regionsenter. I analysen er det brukt omsetningsstatistikk for regnskapsårene (omsetningsstatistikk for 2012 foreligger ikke før nærmere sommeren 2013), og bedriftsdata datert mars 2012 (antall ansatte og bransjekode). Begge datasettene er levert av Statistisk Sentralbyrå. Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side69

70 Handelsanalyse Ørsta-Volda 6 2 BAKGRUNN 2.1 Fylkesdelplan for senterstruktur Fylkesdelplan for senterstruktur i Møre og Romsdal fylke, datert 10. mars 2004 har som overordnet mål at Møre og Romsdal skal ha en struktur av regioner og tettsteder som gjør fylket attraktivt og bærekraftig i forhold til bosetning, miljø og næringsutvikling. Sentrum i eksisterende byer og tettsteder skal være basis for videre utvikling av handels-, service-, og tjenestetilbud, og disse skal være konsentrerte, trygge og innholdsrike møteplasser for egne innbyggere, omland, turister og andre tilreisende. En region kan defineres som et geografisk område avgrenset av de funksjonelle sammenhengende mellom et regionsenter og et omland, i fylkesplanen benyttes et felles boog arbeidsmarked som avgrensning. I henhold til retningslinjer i fylkesplanen skal kjøpesenter, detaljhandel og andre servicefunksjoner lokaliseres innenfor sentrumsareal avgrenset i kommuneplan (dette gjelder også utvidelse av eksisterende tilbud), og etableringene skal tilpasses tettstedets størrelse og funksjon. Handel med plasskrevende varer (bil og motorkjøretøy, fritidsbåter, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, samt hagesenter) skal lokaliseres i, eller i utkanten av sentrumsområdene. Fylkesdelplan for senterstruktur i Møre og Romsdal opererer med tre senternivå: Regionsenter Bygdeby Kommunesenter Kommunene Ørsta og Volda utgjør én region, med to sidestilte bygdebyer, Ørsta og Volda, som skal være basis for videre utvikling av handels- service og tjenestetilbud i regionen. Eiksundsambandet, som åpnet 23. februar 2008, gav fastlandsforbindelse mellom Ørsta- Voldaregionen og Ytre Søre Sunnmøre, og endret således på regionstrukturen i Ørsta-Volda og Ytre Søre Sunnmøre, ved at de to regionene knyttes tettere sammen i en ny region med over innbyggere. Åpningen av Kvivsvegen 22. september 2012 medførte nytt fergefritt samband mellom Ytre Søre Sunnmøre, Ørsta-Volda og Nordfjordeid (med blant annet Hornindal og Stryn). Dette utvider Ørsta-Voldaregionen ytterligere, til å omfatte rundt innbyggere innenfor én times reiseavstand. Disse samferdselstiltakene endrer på hvilket handels- og servicetilbud Ørsta og Volda bør legge til rette for. I Regional planstrategi anbefaler fylkeskommunen en revisjon av Fylkesdelplan for senterstruktur, hvor sentrale problemstillinger bør være senterstruktur og hierarki mellom disse og lokalisering av sentrumsdannende aktiviteter, inkludert detaljvarehandel. I planstrategien påpekes også at revideringen bør ha en bredere tilnærming enn eksisterende plan, som i stor grad fokuserer på kjøpesenteretableringer. Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side70

71 Handelsanalyse Ørsta-Volda Dekningsgrad og gjennomsnittlig forbruk Dekningsgraden for varehandel er definert som forholdet mellom omsetning i en handelssone og samlet forbruk for bosatte i samme sone, uttrykt i prosent. Som regel er handelssonene gitt av kommunegrensene, men det kan også gjøres beregninger på et mer detaljert nivå i form av byområder/ større tettsteder, eventuelt for større regionalt nivå. Forholdet mellom omsetning og forbruk i hver enkelt sone kan si noe om eventuelle handelslekkasjer sonene i mellom. Dekningsgrad kan beregnes både for varehandelen samlet, og for utvalgte varegrupper, etter følgende formel: ( ) ( ) Gjennomsnittlig forbruk pr person kan beregnes med utgangspunkt i totalomsetningen for en større region (eventuelt baseres på generelle tall på nasjonalt nivå), fordelt på antall bosatte i samme region. Forbruk pr person kan eventuelt korrigeres for gjennomsnittsinntekt i den enkelte kommune for å tilpasses lokalt forbruksmønster. Dekningsgrad rundt 100 % betyr at det er god balanse mellom handel og forbruk. Generelt vil de fleste kommuner ligge noe under 100 %. Lav dekningsgrad betyr at det er en handelslekkasje til andre regioner. Høy dekningsgrad betyr at sonen tiltrekker seg handlende fra andre regioner. Omsetningsstatistikk innhentes fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), som leverer dette på kommunenivå og postsonenivå for forskjellige varegrupper. Statistikk på postsonenivå leveres kun dersom det er minst tre aktører innenfor samme bransje i den aktuelle postsone. 2.3 Markedsområde Et markedsområde er det geografiske nedslagsfeltet til en handelsvirksomhet, og defineres av bosetningsmønster, virksomhetens størrelse i form av omsetning, og innslag av konkurrerende virksomheter i nærheten. Handelstilbudets vareutvalg er også avgjørende, da kundenes reisevillighet varierer for ulike varegrupper. Gitt en kjent utbygging (i form av m 2 handelsareal) og varetypesammensetning kan man beregne handelstilbudets forventede årlige omsetning, og tilhørende kundegrunnlag for å nå denne omsetningen (antall kunder/personer). Kundegrunnlaget legges til grunn for å beregne handelstilbudets geografiske markedsområde, og vurdere konkurranseforhold i forhold til andre tilbud i nærheten. Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side71

72 Handelsanalyse Ørsta-Volda Varegrupper Detaljvarehandel 1 er i denne analysen definert som summen av dagligvarer, utvalgsvarer og to former for plasskrevende varer, og er i prinsippet all handel som foregår over disk. Dagligvarer er i hovedsak matvarer og andre husholdningsvarer. Utvalgsvarer omfatter mange ulike varer, blant annet klær, sko, husholdningsapparater og sportsutstyr, og er typisk varer som selges på kjøpesenter og i sentrumsområder. Som plasskrevende varer regnes møbler, hvitevarer (inkludert elektro/brunevarer), fargevarer og motorutstyr, samt byggevarer og hagesenter. Omsetning i varehandelen defineres med bakgrunn i bransjekoder basert på NACEstandarden, en internasjonal standard for registrering av private og offentlige virksomheter. Bruk av NACE-standarden gjør det mulig å skille på omsetning for ulike varegrupper. For analysene i Ørsta og Volda er følgende varegruppeinndeling benyttet: Detaljvarehandel Dagligvarer Utvalgsvarer Summen av 47 ekskl (drivstoff), (fritidsbåter), 47.8 (torg), 47.9 (postordre) Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler 47.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger (alt) Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers 47.4 Butikkhandel med IKT-utstyr i spesialforretninger 47.5 eksklusive plasskrevende 1 og 2 (se under) 47.6 eksklusive Annen butikkhandel i spesialforretninger, eks blomster Plasskrevende 1: Møbler, hvitevarer, fargevarer, motorutstyr Butikkhandel med fargevarer Butikkhandel med tapet, gulvbelegg Butikkhandel med tepper Butikkhandel med elektriske husholdningsapparater Butikkhandel med møbler Innredningsartikler ikke nevnt annet sted Detaljhandel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykler Detaljhandel med motorsykler, deler og utstyr Plasskrevende 2: Byggevarer/Hagesenter Butikker med bredt utvalg av jernvarer, fargevarer og andre byggevarer Butikker med trelast Byggevarer ikke nevnt annet sted Butikkhandel med blomster og planter 1 Detaljvarehandel er definert i NACE-kodesystemet: Detaljhandel omfatter virksomheter som driver salg av nye og brukte varer i eget navn og for egen regning, vesentlig til personlig bruk eller til private husholdninger, fra utsalgssted, fra torgplass, ved omførsel eller ved postordre/internett. Her grupperes også virksomheter som driver auksjonshandel og kommisjonssalg ellers til privatpersoner og husholdninger, dvs. salg for annens regning i eget navn. Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side72

73 Handelsanalyse Ørsta-Volda 9 I analysen er det sett på omsetningsstatistikk for regnskapsårene (omsetningsstatistikk for 2012 foreligger ikke før nærmere sommeren 2013). NACEkodesystemet ble endret i 2008, hvor blant annet en del handelsbransjer ble grupper på en annen måte enn tidligere, noe som gjør at omsetningsstatistikk før og etter denne omlegningen dessverre ikke er direkte sammenlignbare. 2.5 Beregningsgrunnlag I beregningene er det lagt til grunn omsetningsstatistikk 2 for henholdsvis detaljvarer, dagligvarer, utvalgsvarer og plasskrevende varer (1 og 2) for regnskapsåret 2011 for kommunene Ørsta, Volda, Ulstein, Hareid, Herøy, Sande, Vanylven, Hornindal, Eid, Stryn og Sykkylven. Ørsta har flest innbyggere av kommunene i regionen, etterfulgt av Herøy og Volda. I Volda er det i tillegg nærmere 2000 fastboende studenter, hvor en stor andel av disse med høy sannsynlighet ikke har registrert bostedsadresse i kommunen, slik at det reelle innbyggertallet er høyere enn det som oppgis i SSB sitt befolkningsregister. Tabell 1. Antall bosatte pr kommune i analyseområdet (kilde SSB, Statistikkbanken). Kommune Befolkningsmengde Ørsta Volda Ulstein Hareid Herøy Vanylven Eid Stryn Sykkylven Hornindal Sande Sum Utbredelsen av større handelskonsentrasjoner i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre og Nordfjordeidregionen (nordre Sogn og Fjordane) er vist i Figur 1. Som det fremgår av kartet finnes det største handelstilbudet i denne regionen i Ørsta og Volda sentrum, etterfulgt av Ulsteinvik, Nordfjordeid og Stryn. Kartene som viser fordeling av antall ansatte for de enkelte varegrupper er basert på stedfestet bedriftsregister, levert av Statistisk Sentralbyrå. Datagrunnlaget er etablert mars 2012 (antall ansatte og virksomhetskategori/nace-kode). SSB er ansvarlig for stedfestingen av bedriftsdataene, som er basert på bedriftens besøksadresse. Feil og mangler i en adresse kan føre til at en bedrift blir feilplassert, eventuelt ikke plassert. For uplasserte bedrifter er det tatt utgangspunkt i hvilken grunnkrets bedriften ligger i, noe som gjør at alle bedrifter havner i samme punkt. Dette gjelder blant annet Fosnavåg og Hareid. 2 Omsetningsstatistikken er levert av Statistisk Sentralbyrå, og er basert på regnskapstall innrapportert til Brønnøysund-registeret Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side73

74 Handelsanalyse Ørsta-Volda 10 Figur 1. Oversikt over større handelskonsentrasjoner i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre og Nordfjordeid, samt antall ansatte pr sted Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side74

75 Handelsanalyse Ørsta-Volda 11 3 ANALYSE AV DAGENS SITUASJON 3.1 Omsetning Detaljvarer Ørsta er den største kommunen og har også den høyeste omsetningen for detaljvarer av kommunene i regionen, tett fulgt av Ulstein, se Figur 2 og Figur 3, samt Tabell 2 og Figur 3. Ulstein er den fjerde største kommunen i regionen og har således en noe høyere omsetning pr bosatt enn Ørsta. Detaljvarer er all handel sett under ett. Både Ørsta og Volda har hatt en jevn omsetningsvekst i perioden , hvor den prosentvise veksten har vært størst for Volda. Samlet omsetning i Ulstein er nesten like høy som i Ørsta, men det har ikke vært samme jevne stigning for Ulstein gjennom perioden, og i realiteten ingen vekst fra 2010 til Handelsomsetningen i Volda vokste med 19 % i perioden , noe som er den klart største veksten i regionen. Veksten var særlig stor fra , hvor omsetningen økte med 9 %. Sett under ett gir dette en gjennomsnittlig årlig vekst på 6 % for Volda, som også er størst for regionen. Til sammenligning var gjennomsnittlig årlig vekst i Ørsta på 2 %, mens den i Ulstein var på 1 % Detaljvarer Ørsta Volda Ulstein Hareid Herøy Vanylven Eid Stryn Sykkylven Hornindal Sande Figur 2. Omsetning av detaljvarer for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid (tall i 1000 kr) Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side75

76 Handelsanalyse Ørsta-Volda 12 Tabell 2. Samlet omsetning for detaljvarer for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid for 2011 (kilde SSB) Kommune Omsetning 2011 Ørsta Volda Ulstein Hareid Herøy Vanylven Eid Stryn Sykkylven Hornindal Sande Tabell 3. Prosentvis vekst i omsetning for detaljvarer for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid. Kommune Ørsta 1 % 1 % 4 % Volda 9 % 5 % 5 % Ulstein -1 % 5 % 0 % Hareid 2 % -6 % 9 % Herøy 10 % 0 % 2 % Vanylven 0 % 5 % -1 % Eid -2 % 0 % -3 % Stryn 4 % 2 % 3 % Sykkylven 5 % 1 % 1 % Hornindal 1 % 6 % -2 % Sande -1 % -3 % 1 % 20% 19% Detaljvarer Samlet vekst % Gjennomsnittlig årlig vekst 10% 12% 10% 5% 7% 2% 6% 4% 1% 6% 2% 4% 4% 1% 3% 7% 5% 2% 2% 0% -1% -1% -5% -4% -3% Figur 3. Samlet prosentvis vekst og gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst for detaljvarer, for perioden Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side76

77 Handelsanalyse Ørsta-Volda 13 Dagligvarer Dagligvarer er hovedsakelig matvarer og andre husholdningsvarer, og er den varegruppen det er størst reisemotstand for. Folk flest foretar dagligvareinnkjøp i nærmiljøet så sant det finnes et tilbud. Rene dagligvarebutikker (mindre enn 3000m 2 ) som retter seg mot et lokalt marked bør i prinsippet kunne etableres i alle tettsteder og bygder så sant det er et lokalt markedsgrunnlag. I kraft av å være den største kommune i regionen er det naturlig at Ørsta også har den største omsetningen for dagligvarer. Ulstein har den nest høyeste omsetningen, og dekker nok også mye av dagligvarehandelen for bosatte i Hareid, mens Volda har den tredje høyeste omsetningen i regionen, se Figur 4 og Figur 5, samt Tabell 4. 3 Ulstein har hatt den høyeste samlede veksten i regionen, og har også hatt høyest gjennomsnittlig årlig vekst av kommunene i regionen, hvor veksten var særlig stor de første årene i perioden (7-8 %). Både Ørsta og Volda har hatt en jevn vekst i perioden, hvor Volda har økt noe mer enn Ørsta (årlig vekst på 4-5 %). Stryn har også hatt en høy vekst for salg av dagligvarer i denne perioden (14 %) Dagligvarer Ørsta Volda Ulstein Hareid Herøy Vanylven Eid Stryn Sykkylven Hornindal Sande Figur 4. Omsetning dagligvarer for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid (tall i 1000 kr) 3 Coop Extra på Furene, som åpnet november 2011 er ikke med i omsetningsstatistikken, men er med på kartet i Figur 6. Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side77

78 Handelsanalyse Ørsta-Volda 14 Tabell 4. Prosentvis vekst i omsetning for dagligvarer for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid. Kommune Ørsta 4 % 3 % 4 % Volda 6 % 4 % 3 % Ulstein 7 % 8 % 1 % Hareid 2 % 0 % 5 % Herøy 2 % -1 % 8 % Vanylven 3 % -3 % 7 % Eid 3 % 1 % 4 % Stryn 8 % 2 % 3 % Sykkylven 7 % 1 % 2 % Hornindal 1 % 0 % 6 % Sande -1 % -2 % 3 % 20% Dagligvarer 18% 16% 14% 14% 17% 14% Samlet vekst Gjennomsnittlig årlig vekst 12% 10% 11% 9% 11% 8% 7% 8% 7% 7% 6% 4% 2% 4% 5% 6% 2% 3% 3% 2% 4% 3% 2% 0% -2% 0% 0% Figur 5. Samlet prosentvis vekst og gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst for dagligvarer, for perioden Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side78

79 Handelsanalyse Ørsta-Volda 15 Figur 6. Fordeling av dagligvarehandel i regionen, basert på stedfestet bedriftsregister (SSB) Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side79

80 Handelsanalyse Ørsta-Volda 16 Utvalgsvarer Utvalgsvarer omfatter mange ulike varer, blant annet klær, sko, husholdningsapparater og sportsutstyr, og er typisk varer som selges på kjøpesenter og i sentrumsområder. For denne varegruppen har ikke utviklingen vært like positiv, spesielt for Ørsta som har hatt en samlet nedgang på 16 % for perioden sett under ett, se Figur 7 og Figur 8, samt Tabell 5 4. Ulstein har den høyeste omsetningen for utvalgsvarer i regionen, etterfulgt av Ørsta og Stryn. Ørsta og Ulstein hadde omtrent lik omsetning i 2008, mens Ulstein har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 2 % har Ørsta opplevd en nedgang på gjennomsnittlig 5 % pr år. Fra 2009 til 2010 hadde Ørsta en nedgang i omsetning på hele 18 %, noe som kan tyde på et en eller flere butikker la ned det året, eventuelt om noen butikker har vært stengt grunnet ombygging. Fra 2010 til 2011 hadde Ørsta en omsetningsvekst på 5 %, og var den eneste kommunen i tillegg til Stryn som hadde en positiv vekst for det året. Volda har hatt en positiv vekst på 5 % for perioden sett under ett, men hadde en nedgang på 3 % fra 2010 til Stryn har hatt den største prosentvise veksten i regionen for perioden sett under ett. Kun Ulstein og Stryn har hatt en årlig positiv vekst i perioden 2008 til Finanskrisen i 2008 antas i utgangspunkt å slå ut på omsetningsstatistikken i 2008 og 2009, men for mange av kommunene i denne regionen ser det ut til at utviklingen var spesielt dårlig fra 2010 til Utvalgsvarer Ørsta Volda Ulstein Hareid Herøy Vanylven Eid Stryn Sykkylven Figur 7. Omsetning av utvalgsvarer for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid (tall i 1000 kr). Hornindal og Sande har for få butikker til å kunne generere statistikk. 4 «Nyåpningen» av Amfi Senter i Ørsta oktober 2012 er ikke med i analysegrunnlaget. Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side80

81 Handelsanalyse Ørsta-Volda 17 Tabell 5. Prosentvis vekst i omsetning for utvalgsvarer for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid. Kommune Ørsta -2 % -18 % 5 % Volda 3 % 5 % -3 % Ulstein 5 % 2 % 0 % Hareid -1 % -7 % 0 % Herøy 1 % 7 % -6 % Vanylven -7 % 0 % -11 % Eid 4 % -2 % -6 % Stryn 1 % 4 % 3 % Sykkylven 4 % 1 % -3 % 15% Utvalgsvarer 10% 7% 9% 5% 0% 5% 2% 2% 2% 1% 3% 2% 1% -5% -5% -3% -6% -4% -1% -10% -8% -15% -20% -16% -17% Samlet vekst Gjennomsnittlig årlig vekst Figur 8. Samlet prosentvis vekst og gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst for utvalgsvarer, for perioden Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side81

82 Handelsanalyse Ørsta-Volda 18 Figur 9. Fordeling av handel med utvalgsvarer i regionen, basert på stedfestet bedriftsregister (SSB) Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side82

83 Handelsanalyse Ørsta-Volda 19 Møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr Ørsta har en markant høyere omsetning for varegruppen møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr enn de andre kommunene i regionen, se Figur 10 og Figur 11, samt Tabell 6. Veksten på 35 % fra 2009 til 2010 tilsier åpning av en eller flere nye butikker i kommunen i 2009, det samme gjør veksten på 299 % for Volda for 2008 til I 2008 hadde Ulstein den høyeste omsetningen for denne varegruppen, men her var det nedgang i omsetning både fra 2008 til 2009 og fra 2010 til Etter å ha hatt den laveste omsetningen av alle kommuner i 2008 hadde Volda den tredje høyeste omsetningen av alle i Omsetningen i Volda ligger allikevel nesten 100 millioner kr under Ørsta (under en tredjedel). Også for denne varegruppen er det mange kommuner som har hatt en negativ omsetningsutvikling, hvor Herøy og Eid har hatt størst nedgang. Volda, og deretter Ørsta, har hatt den største omsetningsveksten av kommunene i regionen, med henholdsvis 111 % og 14 % samlet vekst. Ulstein, som har den nest største omsetningen i regionen har hatt en samlet nedgang på 3 % for perioden sett under ett Møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr Ørsta Volda Ulstein Hareid Herøy Vanylven Eid Stryn Sykkylven Figur 10. Omsetning av møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid (tall i 1000 kr). Hornindal og Sande har for få butikker til å kunne generere statistikk. Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side83

84 Handelsanalyse Ørsta-Volda 20 Tabell 6. Prosentvis vekst i omsetning for møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr for kommunene i Ørsta- Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid. Kommune Ørsta 3 % 35 % 5 % Volda 299 % 19 % 14 % Ulstein -16 % 10 % -1 % Hareid -6 % -29 % 72 % Herøy -11 % -89 % -28 % Vanylven 4 % 17 % -6 % Eid -19 % -8 % -35 % Stryn 8 % -13 % 7 % Sykkylven -8 % -1 % -7 % 500% 400% Møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr 441% Samlet vekst Gjennomsnittlig årlig vekst 300% 200% 100% 0% -100% 45% 14% 111% -9% -3% 15% 12% -93% -43% 15% 5% -52% -21% 1% 1% -15% -5% Figur 11. Samlet prosentvis vekst og gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst for møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr for perioden Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side84

85 Handelsanalyse Ørsta-Volda 21 Figur 12. Fordeling av handel med møbler, hvitevarer mm i regionen, basert på stedfestet bedriftsregister (SSB) Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side85

86 Handelsanalyse Ørsta-Volda 22 Byggevarer og hagesenter Spesielt byggevarer, men også til dels hagesenter er handel som retter seg mot et regionalt marked, og denne type handelstilbud finnes ikke alltid i alle kommuner. For denne varegruppen ligger omsetningen mellom millioner for de fleste av kommunene med unntak for Hareid, se Figur 13 og Figur 14, samt Tabell 7. Ulstein hadde i 2008 en omsetning på over 70 millioner, men den har sunket til under 50 millioner i 2011, noe som gir en samlet nedgang på 32 %. I 2011 hadde Volda den høyeste omsetningen. Omsetningen steg med 34 % fra 2010 til 2011, etter å ha gått ned både fra 2008 til 2009 og fra 2009 til Omsetningen i Ørsta har gått litt opp og ned i perioden. Herøy har hatt den største veksten, sannsynligvis som følge av etablering av en eller flere nye butikker i Byggevarer og hagesenter Ørsta Volda Ulstein Hareid Herøy Vanylven Eid Stryn Sykkylven Figur 13. Omsetning byggevarer og hagesenter for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid (tall i 1000 kr). Hornindal og Sande har for få butikker til å kunne generere statistikk. Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side86

87 Handelsanalyse Ørsta-Volda 23 Tabell 7. Prosentvis vekst i omsetning for byggevarer og hagesenter for kommunene i Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid. Kommune Ørsta -2 % 4 % 0 % Volda -3 % -5 % 34 % Ulstein -28 % -3 % -3 % Hareid 44 % -33 % 36 % Herøy 397 % 10 % -4 % Vanylven -6 % 16 % -10 % Eid -20 % 15 % -2 % Stryn -2 % 0 % 4 % Sykkylven 2 % -2 % 5 % 450% 400% 350% Byggevarer og hagesenter 427% Samlet vekst Gjennomsnittlig årlig vekst 300% 250% 200% 150% 134% 100% 50% 0% -50% 2% 1% 24% 9% -11% -32% 32% 16% -2% 0% -11% -3% 2% 1% 5% 2% Figur 14. Samlet prosentvis vekst og gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst for byggevarer og hagesenter for perioden Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side87

88 Handelsanalyse Ørsta-Volda 24 Figur 15. Fordeling av handel med byggevarer og hagesenter i regionen, basert på stedfestet bedriftsregister (SSB) Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side88

89 Handelsanalyse Ørsta-Volda Dekningsgrader Basert på omsetningsstatistikk for regnskapsåret 2011 er det beregnet gjennomsnittlig forbruk pr person bosatt i Norge, se Tabell 8. Forbruk pr person legges til grunn for beregning av dekningsgrad for de enkelte kommunene. Ved beregning av dekningsgrad er det tatt hensyn til forskjeller i gjennomsnittsinntekt for bosatte i den enkelte kommune, sett i forhold til landsgjennomsnittet (basert på tall fra SSB/Statistikkbanken). Omsetningsstatistikk leveres fordelt på seks terminer pr år. Sesongmessige variasjoner i omsetning for Volda sammenlignet med henholdsvis fylket som helhet og de andre kommunene i analyseområdet viser hvordan studentene påvirker forbruksmønsteret i kommunen. I motsetning til Volda har de andre kommunene i regionen og fylket som helhet, den nest høyeste omsetning for dagligvarer og til dels også utvalgsvarer i juli og august, som er den terminen hvor hovedtyngden av studentene ikke bor kommunen. Forskjellene mellom kommunen er ikke like påtakelig for de andre varegruppene, og det er rimelig å anta at studenter i mindre grad handler slike varer. Det er nødvendig å inkludere studenter som en del av beregningsgrunnlaget i Volda. For Volda er det antatt at det bor 2000 studenter som ikke er registrert som bosatte i kommunen, og at disse bor i kommunen 8 av årets 12 måneder. Samtidig kan det diskuteres om studenters forbruk er på samme nivå som befolkningen for øvrig, slik at forbruk pr bosatt i Volda muligens er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Det er gjort dekningsgradsberegninger både med og uten studenter for Volda (og Ørsta-Volda sammenstilt), som gir et spenn i dekningsgrad. Tabell 8. Gjennomsnittlig forbruk på ulike varegrupper i Norge (basert på omsetning for landet og antall bosatte i Norge). Varegruppe Forbruk pr bosatt Detaljvarer Dagligvarer Utvalgsvarer Møbel, elektro, fargevarer, motorutstyr Byggevarer og hagesenter Gitt variasjoner i forbruksmønster for bosatte i ulike kommuner i Norge, kan det antas at dekningsgrader fra drøyt 90 % og oppover tilsier at en kommune har noenlunde egendekning på handelstilbudet sett i forhold til befolkningens kjøpekraft. For mindre kommuner vil det være naturlig med dekningsgrader under 100 % da lokal kjøpekraft ikke er stor nok til at det kan etableres konkurransedyktige handelstilbud og stor bredde i vareutvalg. Tilsvarende vil større kommuner, og da spesielt bykommuner ha dekningsgrader over 100 % da disse har et handelstilbud som også betjener nabokommunene. En sammenligning av dekningsgrad for detaljvarer viser at kun Ulstein og Stryn har en dekningsgrad over 100 %, se Tabell 9 og Figur 16. Ørsta og Eid kan også sies å ha tilnærmet full egendekning for detaljvarer sett under ett, med dekningsgrader på henholdsvis 95 % og 97 %. Volda har en lavere dekningsgrad enn Ørsta, og hvis de to kommunene vurderes under ett, ligger dekningsgraden på 86 %. Dette er lavt dersom Ørsta-Volda skal Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side89

90 Handelsanalyse Ørsta-Volda 26 fungere som et regionssenter i en ny, utvidet region som også vil inkludere kommuner i Ytre Søre Sunnmøre og eventuelt Nordfjordeid (annet fylke). Norske kommuner av en viss størrelse har som regel en dekningsgrad på rundt 100 % for dagligvarer ( %). Kjøp av dagligvarer foregår som regel i nærområdet, og det finnes både utsalg og relativt godt utvalg for dette i de fleste større norske kommuner. For Ørsta- Volda sett under ett er en dekningsgrad for dagligvarer på 90 % lavt, Ørsta har noe høyere dekningsgrad enn Volda, se Figur 17. Ulstein og Stryn har høyest dekningsgrad for dagligvarer. Dekningsgraden for utvalgsvarer vil i større grad variere fra kommune til kommune, da denne kategorien inkluderer en del varer det ikke er markedsgrunnlag for i alle kommuner. Sentrumshandel og kjøpesentre utgjør hovedtyngden av utsalgsstedene for utvalgsvarer. Ulstein og Stryn har den høyeste dekningsgraden for utvalgsvarer, se Figur 18. Både samlet og hver for seg har Ørsta og Volda en dekningsgrad på under 80 %, noe som indikerer en viss handelslekkasje ut av regionen. Varegruppen møbler, hvitevarer, fargevarer og motorutstyr omtales gjerne som plasskrevende handel, selv om de ikke er definert slik i plan og bygningsloven. Plan og bygningsloven definerer derimot handel med byggevarer og hagesenter (samt handel med biler, båter og landbruksmaskiner) som plasskrevende handel. Plasskrevende handel ønskes som regel lokalisert utenfor sentrumsområdene, da slik handel gjerne foregår med bil. Besøksfrekvensen er også lavere for plasskrevende handel, slik at trafikkbelastningen samlet sett ikke blir så stor sammenlignet med annen type handel. Det stilles ikke samme krav til dekningsgrad for plasskrevende handel som for annen type handel, da markedsgrunnlaget for slike varer i mindre grad er lokalt rettet. For varegruppen møbel, hvitevarer med mer har Ørsta med 143 % den høyeste dekningsgraden i regionen. Grunnet lav dekningsgrad i Volda har kommunene samlet sett allikevel en dekningsgrad under 100 %, se Figur 19. Også Ulstein og Vanylven har høye dekningsgrader for denne varegruppen. For byggevarer og hagesenter har Vanylven med 175 % den største dekningsgraden i regionen, se Figur 20. Volda har en dekningsgrad på 102 %, og har sammen med Ørsta en dekningsgrad på 91 %. Dersom studenter ikke inkluderes i beregningsgrunnlaget for Volda øker dekningsgraden for kommunen fra 77 til 89 % for detaljvarer som helhet, fra 86 til 99 % for dagligvarer, og fra 71 til 82 % for utvalgsvarer. For møbler, hvitevarer med mer øker dekningsgraden fra 43 til 50 %, og for byggevarer og hagesenter fra 102 til 118 %. Tilsvarende øker dekningsgraden for Ørsta-Volda sett under ett dersom studenter utelates fra beregningsgrunnlaget. I begge tilfeller er det en underdekning for utvalgsvarer både i Volda og Ørsta-Volda sett under ett, og for møbler, hvitevarer med mer i Volda isolert sett. Coop Extra, som åpnet på Furene i november 2011, og «nyåpningen» av Amfi desember 2012, med en ekstra etasje handelsareal er ikke med i analysegrunnlaget. Begge vil kunne innvirke på beregningen av dekningsgrader for Ørsta (dagligvarer og utvalgsvarer), men det er vanskelig å kunne tallfeste effekten uten kjennskap til omsetningstallene, og om etableringene har skjedd på bekostning av eksisterende tilbud i regionen. Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side90

91 Handelsanalyse Ørsta-Volda 27 Tabell 9. Oversikt over dekningsgrader for kommunene Ørsta-Voldaregionen, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid i Kommune Detaljvarer Dagligvarer Utvalgsvarer Møbel, hvitevarer, mm Byggevarer og hagesenter Ørsta-Volda % % % % % Ørsta 95 % 94 % 79 % 143 % 82 % Volda % % % % % Ulstein 121 % 113 % 134 % 135 % 97 % Hareid 44 % 64 % 25 % 31 % 30 % Herøy 62 % 76 % 62 % 1 % 79 % Vanylven 77 % 86 % 25 % 112 % 175 % Eid 97 % 104 % 105 % 35 % 123 % Stryn 101 % 111 % 112 % 31 % 111 % Sykkylven 62 % 80 % 49 % 15 % 91 % Hornindal 37 % 67 % Sande 34 % 69 % Ørsta og Volda sett under ett Dekningsgrad detaljvarer 140% 120% 121% 100% 80% 86% 95% 77% 77% 97% 101% 60% 40% 44% 62% 62% 37% 34% 20% 0% Figur 16. Dekningsgrad for detaljvarer Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side91

92 Handelsanalyse Ørsta-Volda 28 Dekningsgrad dagligvarer 120% 100% 80% 60% 90% 94% 86% 113% 64% 76% 86% 104% 111% 80% 67% 69% 40% 20% 0% Figur 17. Dekningsgrad for dagligvarer Dekningsgrad utvalgsvarer 160% 140% 134% 120% 100% 105% 112% 80% 60% 75% 79% 71% 62% 49% 40% 20% 0% 25% 25% Figur 18. Dekningsgrad for utvalgsvarer Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side92

93 Handelsanalyse Ørsta-Volda % 140% 143% Dekningsgrad møbel, hvitevarer mm 135% 120% 100% 80% 96% 112% 60% 40% 43% 31% 35% 31% 20% 0% 1% 15% Figur 19. Dekningsgrad for møbler, elektro, fargevarer og motorutstyr Dekningsgrad byggevarer og hagesenter 200% 180% 175% 160% 140% 120% 100% 80% 91% 82% 102% 97% 79% 123% 111% 91% 60% 40% 30% 20% 0% Figur 20. Dekningsgrad for byggevarer og hagesenter Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side93

94 Handelsanalyse Ørsta-Volda Ørsta, Volda og Furene-Hovdebygda Det er drøyt 320 arbeidsplasser innen detaljvarehandel i Ørsta sentrum, mot 260 i Volda sentrum. Handel med utvalgsvarer står for 50 % av arbeidsplassene i begge sentrumsområdene, og dagligvarer for 40 %. I Ørsta er det videre 5 % på hhv møbler, hvitevarer med mer og 5 % på byggevarer og hagesenter. I Volda er det i realitetene ingen arbeidsplasser innen møbler med mer. I tillegg er det vel 50 arbeidsplasser innen detaljvarehandel i Hovdebygda (Ørsta kommune), jevnt fordelt mellom de fire varegruppene. Dekningsgradsanalysen viser underdekning av møbler og hvitevarer med mer i Volda og byggevarer og hagesenter i Ørsta, samt underdekning for både dagligvarer og spesielt utvalgsvarer i begge kommunene. Underdekning av handel med utvalgsvarer tilsier at det ikke er behov for avlastningssentre utenfor eksisterende sentrumsområder. Furene-Hovdebygdas beliggenhet midt i mellom de to sentrumsområdene gjør området særlig egnet for handel med plasskrevende varer slik dette er definert i Plan og bygningsloven. Etablering av handel med utvalgsvarer (kjøpesenter) i dette området vil med stor sannsynlighet konkurrere med tilbud i sentrumsområdene. Plan og bygningsloven skiller ikke på handel med møbler, hvitevarer med mer og annen detaljvarehandel. For å hindre bransjeglidning og gradvis omdisponering av handelsareal fra møbler, hvitevarer med mer til handel med utvalgsvarer, anbefales det å kun åpne for handel med plasskrevende varer i Furene-Hovdebygda. Dette vil si byggevarer, hagesenter, bil (ikke bilrekvisita), båter og landbruksmaskiner. Figur 21. Fordeling av handel i Ørsta sentrum, Volda sentrum og Furene-Hovdebygde, kilde SSB. Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side94

95 Handelsanalyse Ørsta-Volda Diskusjon Datagrunnlaget viser at handelsomsetningen i Ørsta og Volda ligger under 100 % for detaljvarehandel sett under ett, og det er fortrinnsvis utvalgsvarer som har lav dekningsgrad. Salg av utvalgsvarer foregår fortrinnsvis i sentrumsområder og på kjøpesentre, og omsetningsnivået her vil være en indikasjon på hvor attraktivt et handelssentrum fremstår i en regional sammenheng. Til sammenligning har både Ulsteinvik og Stryn høyere dekningsgrader enn Ørsta og Volda, og disse bygdebyene fremstår således som naturlige handelssentre i sine regioner (Ytre Søre Sunnmøre og Nordfjord). I Ulstein og Stryn har det også vært en positiv omsetningsvekst for utvalgsvarer i perioden , mens det har vært tendenser til nedgang og stagnasjon i både Ørsta og Volda. Sett i forhold til antall ansatte i handelsnæringen fremstår Ulsteinvik som like stor som Ørsta sentrum (begge har drøyt 320 ansatte), Volda har 260, mens Stryn har 180. I tillegg kommer drøyt 50 ansatte på Furene-Hovdebygda, som gir til sammen 380 ansatte i Ørsta kommune. Omsetningen av detaljvarer i Ørsta og Ulstein er allikevel tilnærmet like stor, og innenfor salg av utvalgsvarer er Ulstein vesentlig større enn Ørsta (og Volda). Ørsta og Volda har et lite, men påvist handelsunderskudd. Hvor foregår disse innkjøpene istedenfor? Ålesund, som er den største byen i regionen, ligger fra 1 til 1,5 time unna, og trekker nok noe handel ut av Ørsta-Voldaregionen, selv om dette må kunne ansees å være innkjøpsturer for litt spesielle anledninger, neppe ukentlig, men sikkert flere ganger i året for mange. Sett i forhold til omsetningsstatistikk for perioden kan det virke som om etableringen av Eiksundsambandet har ført til at bosatte i Ørsta-Voldaregionen reiser til Ulsteinvik for å handle, fremfor at bosatte i Ytre Søre Sunnmøre reiser til Ørsta-Volda. For Ulstein er det observert en positiv omsetningsvekst for utvalgsvarer i perioden fra 2008, mens det har vært tendenser til nedgang og stagnasjon i både Ørsta og Volda. Eventuelt kan det være at handelstilbudene i Ørsta og Volda sentrum ikke trekker så mange handlende fra omkringliggende kommuner, og at disse heller reiser til Ulsteinvik og Stryn. Etableringen av Kvisvegen gjør at Strand kommune, og da spesielt bygden Hellesylt kommer nærmere Ørsta-Voldaregionen enn tidligere. Dette er en bygd som tradisjonelt har handlet i Stryn. Utvikling av et attraktivt tilbud vil kunne føre til at bosatte Stranda i større grad vil rette i retning Ørsta-Volda fremfor Stryn, da reisetidene vil være omtrent det samme. Skal bygdebyene Ørsta og Volda kunne fremstå som et attraktivt handelssenter i en ny, større region enn Ørsta-Voldaregionen må dekningsgraden økes til over 100 %, og slik sett er det grunnlag for mer handel i begge sentrumsområdene, fortrinnsvis innenfor utvalgsvarer, men også noe mer dagligvarehandel, spesielt i Volda. Coop Extra, som åpnet på Furene i november 2011, og «nyåpningen» av Amfi i Ørsta sentrum desember 2012, med en ekstra etasje handelsareal, er ikke med i analysegrunnlaget. Begge etableringene vil kunne innvirke på beregningen av dekningsgrader for Ørsta (dagligvarer og utvalgsvarer), men det er vanskelig å kunne tallfeste effekten uten kjennskap til omsetningstallene, og om etableringene har skjedd på bekostning av eksisterende tilbud i regionen Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side95

96 Handelsanalyse Ørsta-Volda 32 4 ANBEFALING Analysen viser at det er markedsgrunnlag for mer handel i både Ørsta og Volda kommuner, fortrinnsvis handel med utvalgsvarer. Dette er handelskonsepter som gjerne forbindes med sentrumshandel og kjøpesentre. For å bygge opp under bygdebyene Ørsta og Volda og gjøre disse til attraktive reisemål for handlende også for bosatte utenfor Ørsta-Voldaregionen anbefales at denne typen handel konsentreres til sentrumsområdene. I Ørsta-Voldaregionen som helhet er det tilnærmet 100 % dekningsgrad for møbler, hvitevarer med mer, og for ikke å trekke handel ut av sentrum anbefales at eventuelt nye utsalg i denne varegruppen lokaliseres til utkanten av sentrum, og da fortrinnsvis til Volda, som har underdekning for denne varegruppen. Det kan være rom for mer handel med byggevarer, hagesenter og andre plasskrevende varer. Dette er bilbasert handel med et regionalt markedsområde, og som anbefales lokalisert til Furene-Hovdebygda. Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side96

97 Handelsanalyse Ørsta-Volda 33 5 VEDLEGG GRUNNLAG FOR EN LEVENDE BYKJERNE Pilotarbeidet for miljøvennlige byer. Syv lærdommer og anbefalinger: 1. Sentrums kvaliteter er avgjørende for byens omdømme og konkurransekraft 2. Kollektivtransport og lokalisering av virksomheter bestemmer bærekraft og livskvalitet 3. Områderettet utvikling gir helhet og utløser et samlet potensial 4. Kommunen må ha en aktiv rolle i byutviklingen 5. Byens framtid må drøftes i offentligheten 6. Samarbeidet mellom aktørene bør organiseres i faste former 7. Nettverksarbeid får fram beste praksis i byene 5.1 Overordnede føringer for bærekraftig byutvikling Rikspolitiske bestemmelser og nasjonale forventninger En bærekraftig arealpolitikk er en viktig strategi for å imøtekomme flere av hovedutfordringene i norsk miljøpolitikk. Det gjelder bl.a. klimaspørsmålet og bærekraftige byer og tettsteder. Plan og bygningsloven er et viktig hjelpemiddel. Den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre sammen med reglene om regional og lokal planlegging er sentrale verktøy i arbeidet. Den første rikspolitiske bestemmelsen 5 om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor byer og tettsteder trådte i kraft i februar Den ble fulgt opp med fylkesplaner og fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av handel og service etter plan- og bygningsloven av Evalueringer av kjøpesenterstoppen viste at den har blitt fulgt opp, og at utbyggere har rettet oppmerksomheten mer mot muligheter i sentrumsområder og tettbygde områder, men at det også har vært en utvikling der kjøpesentre etableres utenfor byer og tettsteder. I perioden etter kjøpesenterstoppen trådte i kraft har det vært sterk vekst i detaljhandelen. Det har også utviklet seg nye handelskonsept og bransjeglidning der detaljhandel og handel med plasskrevende varer smelter sammen. Denne utviklingen, sammen med miljø- og klimautfordringene og betydningen av å utvikle robuste og attraktive byer og tettsteder, har dannet bakteppet for den nye rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre som trådte i kraft 1. juli Formålet med Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. 5 Rikspolitisk bestemmelse er det samme som statlig planbestemmelse ( 6-3) etter plan- og bygningsloven av Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side97

98 Handelsanalyse Ørsta-Volda 34 I dag er det en ny og bedre rustet situasjon for styrket regional og kommunal planlegging på dette området: Det foreligger et bredt erfaringsgrunnlag fra arbeidet med fylkes- og fylkesdelplaner med retningslinjer for handel, og hvordan samhandlingen med den kommunale planleggingen har fungert Plan- og bygningsloven har fått ny plandel med nye virkemidler for den regionale og kommunale planleggingen Det er utviklet erfaringer med modeller for offentlig-privat samarbeid for gjennomføring av miljøvennlig by - og tettstedsutvikling Det er større oppmerksomhet om sammenhengene mellom utvikling av attraktive og konkurransedyktige byer og tettsteder og riktig lokalisering av handel Den rikspolitiske bestemmelsen gjelder hele landet, fra de store byene med sterkt press til mindre tettsteder med utviklingsbehov. Oppfølgingen av bestemmelsen i den regionale og lokale planleggingen må tilpasses dette. Det er viktig både for områder med stor og liten investeringsiver at etableringene lokaliseres slik at de støtter opp om ønsket utvikling. Nye handelsetableringer vil påvirke eksisterende handlemønster og dermed også byer og tettsteder. Nasjonale forventninger Regjeringen fastsatte den 24. juni 2011 nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging i medhold av 6-1 i plan- og bygningsloven. Innenfor by- og tettstedsutvikling forventer regjeringen at: Fylkeskommunene utarbeider regionale planer som avklarer den overordnede senterstrukturen og gir retningslinjer for etablering av handel i tråd med rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Kommunene følger opp de regionale planene slik at handelsvirksomhet og andre private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner lokaliseres sentralt og i tilknytning til knutepunkt for kollektivtransport Åpen dialog og tett samarbeid mellom ulike forvaltningsnivå, som også inkluderer nødvendig medvirkning fra næringsliv, interesseorganisasjoner og andre aktører Møre og Romsdal fylkeskommune har gjennom Fylkesdelplan for senterstruktur i Møre og Romsdal fylke, datert 10. mars 2004 etablert det rammeverket regjeringen forventer på dette området. Planen skal nå rulleres, og det ønskes blant annet mer fokus på sentrumsutvikling enn i forrige plan, som særlig var rettet mot kjøpesenteretableringer. Ved utarbeidelse av kommunal planstrategi er det viktig at den enkelte kommune vurderer om en har det nødvendige plangrunnlaget, og en innretting på kommuneplanen som ivaretar de nasjonale forventningene. Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side98

99 Handelsanalyse Ørsta-Volda Kommunal planlegging Som del av beslutningsgrunnlaget i en planprosess vil det være hensiktsmessig å oppsummere hvordan gjennomføring av planforslaget vil virke på de målsettingene som er satt for arbeidet. For på lang sikt å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene bør planen: o o o o o o styrke eksisterende by- og tettstedssentre bidra til mer effektiv arealbruk bidra til miljøvennlig transportvalg unngå byspredning, unngå bilavhengighet unngå dårligere tilgjengelighet for de som ikke disponerer bil Begreper og definisjoner I planleggingen av senterstruktur og lokalisering av kjøpesentre og handel er det behov for definisjoner og begrepsbruk på tvers av plannivåene. Definisjonene må i tillegg være entydig knyttet til virkemidlene i plan- og bygningsloven, og ikke bransjedefinisjoner knyttet til handel. For å sikre dette må også planleggingen ta utgangspunkt i sluttproduktet i plankjeden, det vil si hva det er mulig å ta inn i rettslig bindende bestemmelser og arealformål i tilknytning til reguleringsplan (se for øvrig kapittel 12 i ny plandel). Begrepet «kjøpesenter» brukes noe ulikt hos bransjen selv 6, og i den rikspolitiske bestemmelsen av 1 juli 2008, der fylkesplanenes definisjoner eller definisjonen i bestemmelsen selv kan legges til grunn. I den rikspolitiske bestemmelsen er kjøpesenter definert som: «detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utslag som krever kunde- og medlemskort for å få adgang. Dagligvareforretning er å oppfatte som kjøpesenter i denne sammenheng. Det samme er varehus som omsetter én eller flere varegrupper. Som kjøpesenter regnes også handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område som for eksempel en handelspark». I utgangspunktet vil alle områder der det åpnes for etablering av detaljhandel i rettslig bindende plan kunne omfatte et kjøpesenter etter ulike definisjoner dersom arealene er store nok og utnyttingsgraden med øvrige bestemmelser åpner for dette. Det er underformålene sentrumsformål, kjøpesenter og forretninger (etter 11-7 nr. 1 og 12-7 nr. 1) som kan åpne for detaljhandel i kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Alle formålene kan omfatte handel i et volum som gir et kjøpesenter. 6 I senterhåndboken 2012 er kjøpesenter definert som: «Et kjøpesenter består av ett bygg eller en samling bygg som er planlagt utviklet eid og drevet som en enhet. De enkelte funksjoner/bedrifter er samlet i en bygning eller gruppert rundt et torg, gågate eller åpen plass. Salgsarealet skal være større enn 2499 m² og senteret skal inneholde minst fem ulike detaljhandelsenheter. Senteret har gjerne egen funksjon for salg og markedsføring av senterets tjenester.» Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side99

100 Handelsanalyse Ørsta-Volda 36 Formålet kjøpesenter i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplan ( 11-7 nr. 1 og 12-7 nr. 1) har samme innhold som definisjonen i den rikspolitiske bestemmelsen. Bransjestyring og bransjeglidning Det er ikke anledning til bransjestyring gjennom planer etter plan- og bygningsloven. Det kan følgelig ikke i rettslig bindende plan for eksempel fastsettes at det kun kan tillates møbler og hvitevarer i visse områder for handel. Dette må det tas hensyn til når regionale og kommunale planer utformes. I bestemmelser til reguleringsplan kan det skilles mellom detaljhandel og andre varegrupper enn detaljhandel (plasskrevende varer), der andre varegrupper uttømmende er definert som: Biler og motorkjøretøyer Landbruksmaskiner/anleggsmaskiner Trelast og byggevarer Planteskoler/hagesentre Fritidsbåter Hva som inngår i definisjonen av varegruppen trelast og byggevarer er gjenstand for diskusjon, og dette praktiseres forskjellig i ulike kommuner. I utgangspunktet skulle varegruppen kun omfatte engroshandel til proffmarkedet, men det er en økende tendens til at nye byggevarebutikker både tilbyr engroshandel og detaljvarer. I en reguleringsplan er det mulig å angi prosentvis størrelsesforhold mellom lager og butikkareal, og dermed begrense omfanget av detaljvarer i butikken. Bransjeglidning og utvikling av nye handelskonsepter har etter hvert gjort det vanskelig å styre innholdet i områder med andre varegrupper enn detaljhandel. Det innebærer at lokaliseringspolitikken også for disse områdene vil bli svært viktig over tid, og at all detaljvarehandel må ha en lokalisering som er godt tilpasset ønsket senterstruktur og transportsystem. Det kan ikke legges føringer i regional- eller kommunal plan etter plan- og bygningsloven som favoriserer en aktør eller merkevare. Eksempel på dette er at det i overordnet plan lages unntaksbestemmelser som begrunnes i at én aktør skal få etablere seg og ikke andre. Plan- og bygningsloven kan ikke brukes til bransjestyring. Eksempelvis kan det ikke brukes bestemmelser etter plan- og bygningsloven til å beskytte eksisterende butikker ved ikke å tillate tilsvarende bransjer i et nytt kjøpesenter i byen. Senterstruktur I løpet av kjøpesenterstopperioden utarbeidet de aller fleste fylkene «kjøpesenterplaner» og fastsatte en senterstruktur for senter på ulike nivå. Dette er allerede på plass for Ørsta- Voldaregionen gjennom Fylkesdelplan for senterstruktur i Møre og Romsdal fylke. Senterstrukturen kan endres enten gjennom regional planlegging eller kommuneplanlegging, avhengig av hva aktørene i fylket blir enige om, og bør vurderes på nytt i forbindelse med planrullering på regionalt/lokalt nivå. Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side100

101 Handelsanalyse Ørsta-Volda 37 Regionens senterstruktur er en viktig forutsetning for en framtidig lokaliseringspolitikk for handel og kjøpesentre. I mange fylker er senterstrukturen definert i tidligere fylkesplaner, men den kan være under endring, ha for detaljert avgrensning i fylkesdelplan eller på annen måte være moden for revisjon gjennom en ny regional plan. Figur 22 Figuren viser prinsipper for avgrensing av sentrumssonene i fylkessenter, regionsentre eller områdesentre i den vedtatte regionale planen for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Figur 23 Figuren viser hvordan områder for handel kan lokaliseres i forhold til sentre i by og tettstedsstrukturen, tettstedsavgrensing og miljøvennlig transport. Det forutsettes at kommuneplanen setter tak på hvor stort areal som kan benyttes til handel (BRA). Også dette eksemplet er hentet fra arbeidet med Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold, og gjelder for lokalisering av handel med andre varegrupper enn detaljvarer (plasskrevende varer, se definisjon under Bransjestyring og bransjeglidning) Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side101

102 Handelsanalyse Ørsta-Volda 38 I de fleste regioner vil det være naturlig at avgrensningen av sentre skjer gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel. Inntil kommunene har revidert kommuneplanen og fastsatt sentrumsavgrensning med bestemmelser, herunder bestemmelser for lokalisering av handel etter føringer i ny regional plan, bør avgrensninger i gjeldende fylkesplan/fylkesdelplan videreføres. Ved vurdering av prinsipper for avgrensing av sentrum vil forholdet til kollektivtilbudet og mulighetene for forbedret kollektivdekning være avgjørende. God tilgjengelighet med kollektivtransport vil være helt sentralt i forhold til å redusere transportarbeidet i forhold til handlereiser. Hva et godt kollektivtilbud er, må drøftes og fastsettes regionalt/lokalt. Det vil også avhenge av hvilken rolle sentrum i byen/tettstedet har i det regionale senterhierarkiet. Tabell 10. TØI 7 foreslår følgende klassifisering av standard for kollektivdekning. Standard Svært god God Middels Begrenset (Dårlig) Frekvens, avganger pr døgn Regionsenter > <17 Distrikts- og lokalsenter > <8 Avstand, km reise til senter med kollektivtransport Regionsenter > Distrikts- og lokalsenter > Tabell 11. Eksempel på klassifisering av godt/dårlig kollektivtilbud etter avstand fra holdeplass (horisontal akse) og antall avganger i timen (vertikal akse) Frekvens <1 km 1-1,5 km <1,5 km Minst 4 pr time Svært godt Godt Svært dårlig 2-3 pr time Godt Middels godt Svært dårlig 1 pr. time Middels godt Dårlig Svært dårlig Annenhver time/sjeldnere Dårlig Svært dårlig Svært dårlig En stor del av våre daglige reiser er svært korte. Erstattes disse av gange eller sykling vil dette være et effektivt virkemiddel for å redusere klimagassutslippene. Tilrettelegging med egne gangveg- og sykkelvegnett, akseptable avstander og gang- og sykkelvennlig terreng vil være vesentlig i diskusjonene rundt mulige standarder for akseptable avstander. 7 TØI rapport 1016/2009 Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side102

103 Handelsanalyse Ørsta-Volda 39 Tabell 12. Akseptable gang- og sykkelavstander i henhold til TØI Avstand i km Gange Sykkel Regionsenter 1,0 1,5 2,0-3,0 Distrikts- og lokalsenter 0,8-1,0 1,5 2,0 Nærsenter 0,5-0,8 1,0-1,5 Oppfølging og virkemidler i kommunal planlegging Gjennomføringen av ønsket politikk for sentrumsutvikling og lokalisering av handel ligger til kommunenes planlegging og tilrettelegging for gjennomføring. Kommuneplanleggingen er den viktigste planarenaen for dette. I praksis forutsetter den rikspolitiske bestemmelsen at kommunens lokaliseringspolitikk for handel og kjøpesentre avklares gjennom kommuneplanleggingen. Det er krevende å gjennomføre ønsket utbygging av kjøpesentre og handel i byer- og tettsteder med høye tomtepriser, store investeringer i infrastruktur og kompliserte plan- og gjennomføringssituasjoner, som også kan involvere mange eiere. Utbygging i byer og tettsteder står derved i sterk kontrast til for eksempel utbygging i ubebygde områder langs hovedveisystem der kryssløsninger allerede er etablert. Det er følgelig et stort behov for å styrke gjennomføringsevnen i byer og tettsteder, ved å gi utbyggere større forutsigbarhet og kanalisere investeringer i offentlig infrastruktur til disse områdene. Kommunenes bruk av utbyggingsavtaler er et viktig virkemiddel for å styrke gjennomføringsevnen. I mange byer og tettsteder er det utviklet områdemodeller der finansiering av felles infrastruktur fordeles på flere offentlige og private parter. Rammer for kommunens bruk av utbyggingsavtaler (forutsigbarhetsvedtak) kan nå tas inn i bestemmelser til kommuneplanens arealdel ( 11-9 nr. 2). En bærekraftig by- og tettstedsutvikling er avhengig av at den overordnede kommunale planleggingen i større grad fokuserer på gjennomføringsutfordringene i byer og tettsteder, og at dette følges opp av kommunene gjennom tilrettelegging. I ny plan- og bygningslov er det flere nye virkemidler som kan være aktuelle i forbindelse med lokalisering av kjøpesentre og handel. Det er viktig at virkemidlene vurderes i forhold til mulig gjennomføring, slik at det ikke settes krav som i realiteten innebærer byggeforbud. Da bør det heller vurderes om området bør vente til senere revisjoner av kommuneplanen og området i større grad er byggeklart. Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side103

104 Handelsanalyse Ørsta-Volda 40 Aktuelle nye virkemidler i plandelen er: Bruk av formål etter 11-7 dvs sentrumsformål, kjøpesenter og forretninger enkeltvis eller som kombinerte formål jf kapittel 2.1. Bruk av hensynssoner etter 11-8; o o 11-8 b) med bestemmelser om transportløsning knyttet til offentlig transport, gang og sykkel, og tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse 11-8 d) krav om felles planlegging for flere eiendommer Bruk av generelle bestemmelser etter 11-9 knyttet til; o o o o 11-9 nr 1. med krav om regulering, herunder at det skal foreligge områderegulering før detaljregulering vedtas 11-9 nr 5. om byggegrenser, utbyggingsvolum, funksjonskrav og universell utforming 11-9 nr 6 og 7 om miljøkvalitet, estetikk og kulturmiljø 11-9 nr. 8 om forhold som skal belyses i videre reguleringsarbeid Generelle bestemmelser kan gis til hele eller deler av kommunen. Det kan gjennom de generelle bestemmelsene settes krav om at særskilte forhold skal belyses og avklares gjennom videre regulering. Nye områder for handel og kjøpesentre i kommuneplanens arealdel skal konsekvensutredes. Felles omforent metode for dette bør avklares gjennom regional plan Handelens betydning for byutvikling og regional utvikling Utgangspunktet for de fleste mer detaljerte analyseverktøy for handel og senterstruktur er knyttet til sentralstedsteorien 8. Sentra og servicetjenester oppstår som følge av tilgjengelighet, og reisevillighet i det befolkningsgrunnlaget som skal betjenes. Valg av sted for handel beskrives som en funksjon av handlestedets attraktivitet og kundens reiseavstand 9. I henhold til Hotelling 10 har servicerettete næringer en tendens til å samles og danne sentre. Et mye brukt eksempel på dette er en badestrand med to iskremselgere. Alle kundene er spredt utover stranda, men selgerne velger allikevel å stå ved siden av hverandre da dette gir flere kunder og større utbytte. Slik fungerer også de fleste by- og tettstedssentre. Varehandelen konsentreres slik som vist i Figur 24. Byenes betydning for utviklingen av den regionale økonomien handler både om produksjon og forbruk. I organiseringen av produksjonen lokaliseres gjerne spesialiserte funksjoner til byene. Viktige deler av administrasjon, ledelse, forskning, utvikling og kultur sentraliseres gjerne også i byene. Når det gjelder forbruk blir byen en stadig sterkere arena for veksten innen konsumøkonomien; varehandel, rekreativt konsum (restaurant, kafé, ), 8 Christaller, W Die zentralen Orte in Süddeutschland 9 Huff, D(1963) A probality Analysis of shopping center trading areas 10 Hotelling, H. 'Stability in Competition' in Economic Journal in Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side104

105 Handelsanalyse Ørsta-Volda 41 opplevelsesøkonomi (sport, teater, kunst, festivaler) og nattøkonomi (vertshus, nattklubber) 11. Det kan også være et sammenfall mellom sterk konsentrasjon av varehandel, sterk regional trekkraft som handelssenter og befolkningsvekst. Amerikaneren Richard Florida har vunnet gehør for betydningen av at byene utvikles slik at de har tiltrekningskraft på kreative mennesker 12. Det er en tendens til at utbyggere som vil etablere eller utvikle nye kjøpesentre nå ønsker å lage utbyggingsprosjekt med flere formål 13. Ved å lokalisere både boliger, hotell, bibliotek, barnehage, badeanlegg, underholdningstilbud sammen med et bredt spekter av varehandel, vil senteret styrke sin tiltrekningskraft i forhold til mangfoldet i sentrum. Betydningen av bredden i tilbudet, både når det gjelder handel og andre attraksjoner, gjør at en også ser en tendens til at handelstilbud som tidligere søkte mot lokalisering utenfor byen, nå søker inn mot byene. Kjøpesentra i byen var delvis et svar på kjøpesenterstoppen, men også et resultat av markedsendringer. En ser også en tendens til at man går bort fra å bygge kjøpesentre som en stor lukket enhet med skarpe grenser. Åpenhet og integrering i øvrig bebyggelse prioriteres. Handelskapitalen har vært en av de viktigste lokale kildene til investeringer og utvikling i byene. Trenden er at også handelskapitalen i større grad blir nasjonal og internasjonal. Utvikling av strategier og investeringsbeslutninger skjer utenfor byen/regionen på samme måte som overskudd av virksomheten trekkes inn til de sentrale aktørene 14. Konsentrasjon av handel gir størst attraktivitet og dermed sannsynligvis størst mulighet til å vinne konkurransen om den mest attraktive handelskapitalen. Det vil også trolig gi større økonomiske ringvirkninger til annen virksomhet., sterkere impuls til den kreative byen og større bidrag til investeringskapital til krevende byutviklingsprosesser 15. Med målsetting om å styrke eksisterende by og tettstedstrukturer, vil det derfor være viktig å vurdere omsetningsendringene i alle sentrene i denne strukturen. 11 Agderforskning og Rogalandsforskning (2005): Samspill i fem norske byregioner. 12 Agderforskning (2006) Vestfoldbyene blir Vestfoldbyen. 13 Harald Nilsen, Foredrag på Lillestrøm 8. september Odd Midtskog, Foredrag på seminar i Tønsberg 5. juni Vestfold fylkeskommune (2009) Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold- Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side105

106 Handelsanalyse Ørsta-Volda 42 Figur 24. Konsentrasjon av varehandel i forskjellige norske byer, basert på antall ansatte pr km 2 Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side106

107 Handelsanalyse Ørsta-Volda 43 Lokalisering i sentrum av byer og tettsteder Vårt handlemønster styres ikke bare av hvor vi bor, men også av hvor arbeidsplassene er lokalisert, hvordan vi reiser dit og hvor andre nødvendige gjøremål er plassert. Det gjelder annen offentlig og privat service. Lokalisering av disse har derfor også betydning for handleog reisemønster i hverdagen. Spesielt viktig er det for små og mellomstore byer og tettsteder å følge opp lokalisering av handel og service. Lokalisering av handel utenfor de mindre stedene vil også ha betydelige negative konsekvenser fordi attraksjons- og utviklingskraften på stedet svekkes. For å sikre ønsket og vedtatt senterstruktur bør investeringer i handel styres mot eksisterende sentre, helst innenfor sentrum eller i tilknytning til sentrum. Større konsentrasjon gir størst mulighet til å vinne konkurransen om den mest attraktive handelskapitalen. Det vil gi kunne gi større økonomiske ringvirkninger til annen virksomhet og større bidrag til investeringskapital til krevende by - og stedsutviklingsprosesser. Tilknytningen til eksisternde sentre er viktig både i byer, store og små tettsteder. For på sikt å gjøre det mulig å redusere transportbehovet og forbedre kollektivtilbudet er det viktig at handel og andre viktige funksjoner lokaliseres i tilknytning til kollektivknutepunkt og kollektivakser. Selv om en ikke på kort sikt klarer å redusere utslippene i forbindelse med transport, vil dette være et virkemiddel på lang sikt og derfor inngå i de langsiktige strategiene. Ørsta og Volda kommuner Asplan Viak AS Side107

108 Ørsta og Volda kommunar Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Utgave: 3 Dato: Side108

109 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Ørsta og Volda kommunar Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Utgave/dato: 3/ Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Furene/Hovdebygda - strategiar for regionalt knutepunkt Strategiar for regionalt knutepunkt A) Planlegge og gjennomføre verkstad B)Utarbeide rapport med strategiar for utvikling av området med fokus på næring Fredrik Barth Plan og urbanisme Stedsutvikling Analyse Skrevet av: Kvalitetskontroll: Fredrik Barth, Steinar Onarheim Lise Haaland Eriksen, Steinar Onarheim AsplanViak AS Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side109

110 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 2 FØREORD AsplanViak vart engasjert av Ørsta og Volda kommunar for å sjå på strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda. Gro Anita Bårdseth (Ørsta) og Hanna Spilling (Volda) har vore kontaktperson for oppdraget. Fredrik Barth har vore oppdragsleiar for AsplanViak, og Steinar Onarheim har vore medarbeidar på bakgrunnskapittel, næring, GIS-analyser og skriving av rapport. Arkitekt Anders Rubing har teikna illustrasjonar. Øyvind Dalen har vore fagleg ressurs i arbeidet. Ekstern konsulent Ole Berrefjord har vore ein viktig fagleg ressurs og diskusjonspart knytt til hovudkonsept, drivarar for utvikling, plassering av ulike funksjonar og framtidsbilete i regionen. Berrefjord har tidligare mellom anna arbeidd med næringsutvikling for kommunane i regionen, og har gjennomførd verkstader i Ørsta der regional utvikling har vore diskutert. Bergen, Fredrik Barth, oppdragsleiar Lise Haaland Eriksen/ Steinar Onarheim,kvalitetssikrarar Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side110

111 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 3 SAMANDRAG Bakgrunn Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda er eit prosjekt som er finansiert av LUK-midlar (Lokal Samfunnsutvikling i Kommunane) frå fylkeskommunen i Møre og Romsdal.Oppgåva består mellom anna i å skape regional næringsutvikling utifrå dei kvalitetane som ligg i området. Furene/ Hovdebygda ligg sentralt plassert midt mellom Ørsta og Volda og etter at Eiksundsambandet og Kvivsvegen kom på plass så bur det no innbyggjarar innanfor ein times køyring til området. I tillegg har Furene og Hovdebygda fleire bedrifter og funksjonar som er viktige for regionen, mellom anna flyplass. Ein har altså tilgang på ein stor og komplementær arbeidsmarknadsregion, med eit relativt bredt spekter av arbeidsplassar innanfor industri, undervisning, service, helse, reiseliv, design, maritim og marin sektor. At Volda kan tilby mange jobbar i kvinneyrker er også eit konkurranseføretrinn for Ørsta- Voldaregionen fordi ein då kan tilby jobb til begge partar i eit forhold. Hausten 2012 vart det gjennomført ei handelsanalyse for Ørsta og Volda (AsplanViak, 2012,) og konklusjonen her var tydeleg. Utifrå befolkningsgrunnlaget så er det plass til meir handel i desse kommunane, fortrinnsvis innan møblar, kvitevarer, byggevarer, hagesenter, daglegvarer og utvalsvarer (til dømes klede, sko og sportsutstyr). «Underdekning av handel med utvalgsvarer tilsier at det ikke er behov for avlastningssentre utenfor eksisterende sentrumsområder» og «Etablering av handel med utvalgsvarer (kjøpesenter) i dette området [Furene-Hovdebygda]vil med stor sannsynlighet konkurrere med tilbud i sentrumsområdene». Vidare vert det konkludert med: «Plan og bygningsloven skiller ikke på handel med møbler, hvitevarer med mer og annen detaljvarehandel. For å hindre bransjeglidning og gradvis omdisponering av handelsareal fra møbler, hvitevarer med mer til handel med utvalgsvarer, anbefales det å kun åpne for handel med plasskrevende varer i Furene-Hovdebygda. Dette vil si byggevarer, hagesenter, bil (ikke bilrekvisita), båter og landbruksmaskiner.» Drivarane- Verkstad 1 I denne rapporten har vi peika på dei mange drivarane som er avgjerande for utviklinga av Furene og Hovdebygda, til dømes internasjonale drivarar (oljemarknad, klimapolitikk mm.) og nasjonale drivarar (nasjonal transportplan, plan og bygningslov mm.). Det vert anbefalt at ein vidareutviklar dei drivarane som har fungert bra for Ørsta og Volda så langt. Vi meiner også at ein i næringsutviklinga må endra fokuset frå handelsutvikling til samfunnsutvikling, der ein satsar på eksisterande senter. Ein bør vidare ha fokus på vekst og auka folketal, for deretter å «dimensjonere» handelsnæringa etter dette. Ein må då: Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side111

112 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 4 1. Arbeide for auka busetnad i Volda og Ørsta 2. Arbeide for auka næringsliv i Volda og Ørsta som kan tilretteleggje for punkt ein. 3. Satse på skule og utdanning. Det vidaregåande trinnet er kanskje det lettaste å påverke. For å få fleire tilsette og studentar må ein byggje gode bygdebyar. 4. Satse på helse og helsetenestar. Både som tiltak for eit betre og større fagmiljø, for utvikling av gode prosjekt innan bustadbygginga og som tiltak for å auke sysselsetjing peiker dette seg ut som ein god strategi. 5. Satse på kultur og auka attraktivitet i bygdebyane for å understreke punkt 1-4. Medverknad har vore ein sentral del av prosjektet. 20. mars 2013 arrangerte kommunane verkstad i Ørsta Kulturhus der ca. 50 personar frå næringsråd, ungdomsråd, kommunestyre, kommuneadministrasjon mm. møtte opp. Seinare same dag vart det arrangert folkemøte. På møtet vart drivarane for utviklinga presentert og diskutert i grupper. Deltagarane hadde her høve til å kome med innspel som vart teken med vidare i prosessen. Scenario Verkstad 2 For å vise kva moglegheiter som ligg i Furene-Hovdebygda, og Volda og Ørsta, utarbeida vi eit romprogram. Denne tok utgangspunkt i innspela på verkstaden og folkemøtet, og ei behovs- og arealanalyse i området. Romprogrammet viser kor mykje bygningsmasse ein har høve til å bygge ut ved ein gitt folkeauke, og korleis ein kan fordele dette mellom bustader og ulike næringar: Type areal Arealbehov Bustad m2 Storvarehandel etter pbl Daglegvarer Utvalsvarer Kvitevarer og Møbler Utdanning og barnehagar Helse velvære etc Kulturtilbod Næring og kontor m m m m m m m m2 Vi enda opp med eit framlegg til utvikling for kommunane på m² fotavtrykk bygg fram til 2025 som er lokalisert innafor gangavstand til nye busshaldeplassar, og eksisterande tettstadar. Ei slik utbygging er basert på ein vekst på opp mot 4400 innbyggjarar og ei auke i omsetning på 1 milliard kroner (forutsatt at kjøpekrafta framleis aukar og at ein ikkje får noko handelslekkasje frå Ørsta og Volda). Ein slik folkeauke er det dobbelte av SSB (Statistisk sentralbyrå) sin middel prognose for Volda og Ørsta. Det er ein ambisiøs, men heilt mogleg ambisjon. Utifrå romprogrammet vart to ulike scenario laga; eit med- og eit utan detaljhandel i Furene- Hovdebygda. Vi plasserte ut heile romprogrammet i begge scenarioa. Scenarioa blei presentert på verkstad 2 som vart halde 18.april Noko av det som vart presentert vart teken med vidare og noko vart forkasta. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side112

113 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 5 Utifrå det som kom fram på verkstad 2 vart det utarbeidd framlegg til vidare utvikling basert på romprogrammet. Dette er ei utvikling som fyrst og fremst fordeler framtidig utvikling i eksisterande senter for å styrke desse. Framlegg til utvikling Vekst i folketalet er ein av dei viktigaste drivarane for auka næringsaktivitet og handel i Furene Hovdebygda, og for å generere generell vekst i Ørsta og Volda samfunnet. Dette gjer ein best gjennom berekraftig planlegging. Berekraftig og robust by- og tettstadsutvikling bør skje gjennom å: o styrke eksisterande by- og tettstadssentrer o bidra til meir effektiv arealbruk o bidra til miljøvenlege transportval o unngå auke av tettstadsarealet o unngå bilavhengighet Vi foreslår å etablere nye grenser for Volda og Ørsta sentrum, jf. kart side 6 og satse på fortetting. Funksjonar vi tilrår i sentrumsområda er mellom anna offentlege funksjonar, helse og utdanning, bustader, jobb nummer to og detaljhandel. Furene ligg utafor dette området og det gjer også Ekset - Mork. Vidare bør ein arbeide for å knyte områda saman med gode kollektivstopp som kan danne sekundære senterpunkt i dei større områda. På denne måten kan ein kople saman strategiske punkt i Volda, Furene, Hovdebygda og Ørsta. Vekst rundt desse punkta er fornuftig. Vi tilrår ikkje å opne opp for meir detaljvarehandel i Furene - Hovdebygda. Det er derimot rom for etablering av meir handel i form av plasskrevjande handel, noko vi tilrår. Dersom kommunane ikkje ynskjer å gå i retninga som er tilrådd, men opnar større områder for handel utafor sentrumssonene, er det vårt klare faglege standpunkt at dette vil trekkje krefter vekk frå eksisterande tettstadssentre. Dette vil vi ikkje råde til. Storvarehandel som definert i plan og bygningslova kan ligge utafor sentrum, men ikkje konsept som er definert som detaljhandel. Ei oppsummerande anbefaling vil vere å samle nye tiltak i så få landskapsrom som mogleg. Då slepp ein konsekvensar i eit stort område. Å drive utvikling i utvalde landskapsrom vil gje tettare strukturar og vil spare meir areal til dømes for rekreasjon og jordbruk. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side113

114 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 6 Ny tettstadgrense Sykkelavstand Sonar for fotgjengere Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side114

115 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 7 INNHALDSLISTE SAMANDRAG 3 INNHALDSLISTE... 7 FIGURLISTE... 9 TABELLISTE Innleiing Ørsta og volda i dag Demografi Pendling Regionutvikling Arbeidsmarknads- og næringsstruktur Handel Berekraftig byutvikling Drivarar for utvikling Internasjonale drivarar Nasjonale drivarar, forventingar og rikspolitiske føresegn Regionale drivarar, og regionale føresegn Sysselsetting og demografi Dei fysiske, kommunale og lokale forholda Kort oppsummering Oppsummering medverknad, Verkstad 1 og folkemøte Korleis blir innspela frå folkemøta nytta Moglege handelsstrategiar Dagens situasjon Fire strategiar for vekst i handel Drøfting av strategiane Konklusjon handelsstrategiar Romprogram Arealbehov handel Arealbehov bustad...48 Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side115

116 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Arealbehov kultur, skule, helse, mm Endeleg romprogram Kva skjer om ikkje veksten kjem? Moglege utviklingsscenario Landskapsrom og retning Scenarioforslag lagt fram under Verkstad Scenario 1 Utvikling etter handelsanalysen Scenario 2 Detaljhandel i Furene Hovdebygda Oppsummering medverknad, verkstad Opplegg og generelle tilbakemeldingar Kva tar vi med vidare? Framlegg til utvikling Innleiing Avstandar avgrensing av tettstadane Areala og nye sentrumssoner Framdrift og areal Framlegg til vidare utvikling Referansar Vedlegg Demografi, pendling Infrastruktur/samferdsle i Furene og Hovdebygda Eldre og aldersdemens Flystøy Referat frå folkemøte Oppsummering folkemøte Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side116

117 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 9 FIGURLISTE Figur 1: Befolkningstettleik i Ørsta,Volda, Furene og Hovdebygda Figur 2: Reisetider frå Furene-Hovdebygda FØR Eiksundsambandet og Kvivsvegen. Sirkelen viser om lag kor langt ein nådde på ein time før Kjelde: Asplan Viak Figur 3: Reisetider frå Furene-Hovdebygda FØR og ETTER Eiksundsambandet og Kvivsvegen. Sirkelen viser om lag kor langt ein når på ein time i Stipla sirkel viser kor lang ein nådde på ein time før dei nye sambanda kom. Kjelde: Asplan Viak Figur 4: Sysselsette i utvalde tenesteytande næringar 4. kvartal 2009 etter arbeidsstad i ulike delar av den nye Eiksund-regionen. I prosent av alle sysselsette. Kjelde: SSB Figur 5: Sysselsette i utvalde produksjonsnæringar 4. kvartal 2009 etter arbeidsstad i ulike delar av den nye Eiksund-regionen. I prosent av alle sysselsette. Kjelde: SSB...18 Figur 6: Furene og Hovdebygda si plassering geografisk og næringsmessig i regionen. Kjelde: Asplan Viak Figur 7: En spreiing av bystrukturar kan påverke verdifulle LNF-områder. Ifølge arkitekt Knut Selberg har det til nå vore ein stor skilnad på den norske og den europeiske modellen for byutvikling Figur 8: Drivarar for utvikling i Ørsta og Volda Figur 9: Figuren viser prinsipp for avgrensing av sentrumssonene i fylkessenter, regionsentre eller områdesentre i den vedtatte regionale planen for handel og sentrumsutvikling i Vestfold Figur 10: Figuren viser korleis områder for handel kan lokaliserast i forhold til sentre i by og tettstadsstrukturen, tettstadsavgrensing og miljøvenleg transport. Det vert forutsatt at kommuneplanen set tak på kor stort areal som kan nyttast til handel (BRA). Også dette eksemplet er henta frå arbeidet med Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold, og gjeld for lokalisering av handel med andre varegrupper enn detaljvarer (plasskrevande varer, sjå definisjon under Bransjestyring og bransjegliding)...32 Figur 11: Regionale drivarar...33 Figur 12: Vedtekne reguleringsplanar i området Furene-Hovdebygda...37 Figur 13: Omsynssoner som kan ha tyding for den fysiske avgrensing for utbygging (Figur: Asplan Viak 2013, Kjelde: Direktorat for Naturforvaltning 2011)...38 Figur 14: Kartet viser kor langt ein må køyre frå Furene/Hovdebygda for å få stort nok befolkningsgrunlag for å oppnå 120 og 140% dekningsgrad Figur 15: Skisse over landskapsrom i Ørsta og Volda...50 Figur 16: Faksimile frå xxxx... Feil! Bokmerke er ikke definert. Figur 17: Andel av arbeids- og skulereisande som går til busshaldeplass. Basert på reisevaneundersøking i Trondheim (SINTEF, 2001) Figur 18: Forslag til nye sentrumsavgrensingar og lokalisering av busshaldeplassar. Figuren viser også 300m og 600m avstand til haldeplass, samt sykkelavstand til sentrum Figur 19: Framlegg til utvikling Figur 20: Framlegg til utvikling i Ørsta sentrum...63 Figur 21: Framlegg til utvikling nordaust for flyplassen...64 Figur 22: Framlegg til utvikling mellom Hovdebygda og Ørsta sentrum...65 Figur 23: Framlegg til utvikling sør for Ørsta sentrum...66 Figur 24: Tverrsnitt for området sør for Ørsta sentrum...66 Figur 25: Framlegg til utvikling i Ørsta sentrum...67 Figur 26:Tverrsnitt for området i Ørsta sentrum...68 Figur 27: Framlegg til utvikling i Furene...68 Figur 28: Framlegg til utvikling i Volda sentrum...69 Figur 29: Forslag til grøntstruktur ved utviklingspunkta...71 Figur 30: Befolkningsutvikling i Ørsta. Kjelde: Kommunestatistikk...73 Figur 31: Befolkningsutvikling i Volda. Kjelde: Kommunestatistikk...73 Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side117

118 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 10 Figur 32: Folketal i Ørsta etter aldersgrupper 2012, og framskrevet til Kjelde: Kommunestatistikk Figur 33: Folketal i Volda etter aldersgrupper 2012, og framskrevet til Kjelde: Kommunestatistikk...74 Figur 34: Pendling mellom Ørsta og nabokommunar. Kjelde: Kommunestatistikk Figur 35: Pendling mellom Volda og nabokommunar. Kjelde: Kommunestatistikk Figur 36: Overlevande fyrste leveår etter fødselsår Figur 37: Førekomst av aldersdemens TABELLISTE Tabell 1: Tal innbyggjarar i ulike avstander til Furene/Hovdebygda før og etter Eiksundsambandet og Kvivsvegen.... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tabell 2: Sysselsette per 4. kvartal 2011, etter arbeidsstadskommune, næring (SN2007) og kjønn. Kjelde: SSB.... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tabell 3: Dekningsgrader i ulike varegrupper hos utvalgte sunnmørskommunar. *I analysen er det gjort dekningsgradberegningar både med og utan dei 2000 studentane som ikkje er busett i kommunen. For Volda og for Ørsta-Volda samanstilt er det derfor oppgitt eit spenn i dekningsgrad.... Feil! Bokmerke er ikke definert. Tabell 4: Viktigste flyttemotiv (Kjelde: NIBR 2012:22)...24 Tabell 5: Omsetning, BRA og befolkningsbehov etter ulike strategiar. Omsetning i mill.kr Tabell 6: Oversyn over næringsareal (forretning, kontor og industri) i området Furene- Hovdebygda (Kjelde: Ørsta og Volda kommunar, 2012) Tabell 7: Forslag til romprogram...49 Tabell 8: Reisemål i året som har gått med tanke på laurdags- eller søndagsutflukt, fordelt etter bu- og destinasjonskommune. Dei alternativa som oftast blir nemnt av befolkninga er utheva. Kjelde: Båtevik: Opinionsundersøking blant 803 personar. Våren Tabell 9: Reisemål i året som har gått, i samband med kulturarrangement fordelt etter bu- og destinasjonskommune. Dei alternativa som oftast blir nemnt av befolkninga er utheva. Kjelde: Kjelde: Båtevik: opinionsundersøking blant 803 personar. Våren Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side118

119 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 11 1 INNLEIING AsplanViak er engasjert av Ørsta og Volda kommunar for å sjå på strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda. I Konkurransegrunnlaget for anbodskonkurransen står det mellom anna: «Sentrale utfordringar er å avklare kva funksjonar som bør lokaliserast i Furene/ Hovdebygda ut i frå regionale og lokale omsyn, og å legge til rette for at bedrifter og næringsliv finn det attraktivt å etablere og utvikle seg i området. Styrking av Furene/ Hovdebygda skal ikkje medføre utarming av dei to sentra.» Prosjektet er eit interkommunalt samarbeid mellom Ørsta og Volda og har fått tildelt LUKmidlar (Lokal Samfunnsutvikling i Kommunane) frå fylkeskommunen. LUK-satsinga i Møre og Romsdal har som mål å sette utviklingsarbeid på dagsorden i alle kommunar. Betre planlegging, mobilisering og samarbeid skal hjelpe kommunane til å utvikle meir attraktive lokalsamfunn Furene og Hovdebygda ligg sentralt plassert, midt mellom Ørsta og Volda sentrum. Avstanden mellom Furene og Hovdebygda er ein drøy kilometer. Her finst fleire regionale funksjonar der Ørsta/Volda lufthamn er den viktigaste. I tillegg er Statens vegvesen (trafikkstasjon), NAF øvingsbane, busstopp og Nynorsk kultursentrum/ivar Aasentunet lokalisert i området. I Hovdebygda er det felles lensmannskontor for Ørsta og Volda, og felles miljøstasjon for avfall. Ein finn også både større og mindre verksemder innan service, industri, bilforretning og handel, inkludert kjende varehus som Plantasjen og Lefdal. Daglegvarebutikk finst i både Furene og Hovdebygda. Frå Furene og Hovdebygda er avstanden til både Ørsta og Volda sentrum mindre enn 5 minutt med bil, og etter at Eiksundsambandet vart opna i 2008, og Kvivsvegen i 2012, vart lokaliseringa endå meir sentral. Området ligg no berre 30 minuttars køyring frå Ulsteinvik og ca 45 min frå Fosnavåg, og ein time unna Stryn og Nordfjordeid. Når Furene/Hovdebygda i tillegg har daglege direkte flyavgangar til Oslo, Bergen og Sogndal, gjer dette at området har eit stort potensiale for å bli eit regionalt knutepunkt. I tillegg til å bygga opp eit reint samferdsleknutepunkt er det også eit potensiale for å skapa næringsutvikling i området. Kva type næring dette eventuelt skal vere, og korleis ein skal utvikle næringa utan at det går på bekostning av Ørsta og Volda sentrum, er blant kjerneproblemstillingane. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side119

120 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 12 2 ØRSTA OG VOLDA I DAG 2.1 Demografi Ørsta har eit folketal på om lag , og Volda Volda har i tillegg om lag 2000 studentar.om lag 80% av busetnaden i begge kommunane er konsentrert i-, eller like ved kommunesentra. Frå Ørsta er det relativt tett busetnad heile vegen til flyplassen i Hovdebygda. Mellom Volda sentrum og Furene er det mindre bebyggelse, om ein ser vekk frå på Mork som ligg like ved Furene. Figur 1: Befolkningstettleik i Ørsta,Volda, Furene og Hovdebygda. Frå 2007 har det vore ei svak vekst i befolkninga i dei to kommunane, men likevel mindre enn regionen totalt, der særskilt Ulstein kommune har hatt sterk vekst (sjå figurar i vedlegg, kap. 11.1). Det har vore eit lite fødselsoverskot i begge kommunane, men den viktigaste årsaka til veksten er likevell nettoflytting, og då i hovudsak frå europeiske land. I Ørsta og Volda ville folketalsutviklinga ha vore negativ om det ikkje var for arbeidsinnvandringa (Båtevik m.fl.). Kommunane har ei utfordring med å halda på arbeidsinnvandrarane. Dersom det til dømes skulle skje ei oppgang i den europeiske økonomien, og innvandrarane får jobb heime, vil dette kunne få konsekvensar for folketalet. Integrering av nye nasjonalitetar, og større familieinnvandring, er utfordringar å ta tak i (Isic). Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side120

121 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 13 Kjønnsbalansen er betre i Ørsta og Volda enn i regionen elles. Ørsta har 90 kvinner per 100 menn, medan Volda har 101 kvinner per 100 mann. Overtalet av menn som ein finn i dei fleste kommunane i regionen har samanheng med det tradisjonelt mannsdominerte næringslivet, og arbeidsinnvandringa har truleg bidrege til å styrke dette biletet. Volda har derimot langt fleire kvinnearbeidsplassar enn nabokommunane og det er ein føremon for Ørsta-Volda-regionen med tanke på «jobb nummer to» i familiar/ forhold (Isic.). 2.2 Pendling Arbeidspendling Både Ørsta og Volda har betydeleg pendling til nabokommunane (sjå figurar i vedlegg. Kap. 11.1). I Ørsta er det over 1300 personar som pendlar ut og under 1000 som pendlar inn. I Volda er det derimot nesten likevekt med 32 % innpendling og 33% utpendling (litt over 1000 personar). Det er fyrst og fremst den store innpendlinga frå Ørsta som gjer at Volda har denne pendlingsmessige likevekta. 906 personar pendlar frå Ørsta til Volda og 733 personar pendlar andre vegen. Ikkje uventa har begge kommunane ei relativt stor gruppe som pendlar til Ålesund. Det er også eit relativt stort pendlingsunderskot til Ulsteinvik. 75% av dei som pendlar mellom Ørsta og Ulsteinvik pendlar utover. For Volda er same talet 68%. Dette rimar godt med at Ulstein har ein arbeidsplassdekning på 120% Kultur og fritidsreiser I ei opinionsundersøking (sjå ev. Båtevik, 2011: Tabell 8 i vedlegg. Kap.11.1) vart folk på Søre Sunnmøre spurd om kvar fritidsreisene deira gjekk. For laurdags- eller søndagsutflukter er det to typar reiser som pregar biletet. Ålesund har eit stort fritidstilbod med mange helgeaktivitetar som trekkjer folk frå heile Sunnmøre. Samtidig er mange interne fritidsreiser i regionen. Eiksundsambandet gir moglegheit til lett å reise mellom Ytre Søre Sunnmøre og Ørsta/Volda. Når det gjeld Ørsta og Volda er det ikkje overraskande mykje fritidsreiser mellom desse kommunane og til Ålesund. Ein ser og at Ørsta og Volda har mange «fritidsbesøk» frå Ytre Søre Sunnmøre, særskilt frå Ulstein. I same undersøkinga (sjå evt. Båtevik, 2011: Tabell 9 i vedlegg. Kap.11.1) er det også spurd om reiser i samband med kulturarrangement. Resultata er relativt like som for fritidsreisene. Om ein ser heile Ytre Søre Sunnmøre under eit så er det meir pendling mot Ørsta-Volda enn andre vegen. Dette tyder på at Ørsta og Volda har eit attraktivt kulturtilbod for nabokommunane. I tillegg ser ein at folk i Ørsta og Volda er flinke å nytta eigne kulturarrangement. Det er stor kulturpendling mellom dei to kommunane, men ein ser også at det er mindre «lekkasje» til Ålesund enn frå Ytre Søre Sunnmøre. Frå Indre Nordfjord er det lite kulturpendling, men dette er nok i ferd med å endra seg ein del etter at Kvivsvegen kom. Ein ser samstundes at det er mange som reiser til Nordfjordeid for å nytte kulturarrangement der. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side121

122 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Regionutvikling Ørsta/ Volda er ofte rekna som eigen region på Sunnmøre. Til saman har kommunane eit folketal som gjer dei til den fjerde største «byen» i Møre og Romsdal. Bygginga av Eiksundsambandet og Kvivsvegen understrekar denne regionsinndelinga ytterligare. Figur 2 viser reisetider frå Furene/Hovdebygda før Eiksundsambandet og Kvivsvegen, og Figur 3 viser dagens situasjon. Figur 2: Reisetider frå Furene-Hovdebygda FØR Eiksundsambandet og Kvivsvegen. Sirkelen viser om lag kor langt ein nådde på ein time før 2008.Kjelde: AsplanViak Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side122

123 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 15 Figur 3: Reisetider frå Furene-Hovdebygda FØR og ETTER Eiksundsambandet og Kvivsvegen. Sirkelen viser om lag kor langt ein når på ein time i Stipla sirkel viser kor lang ein nådde på ein time før dei nye sambanda kom. Kjelde: AsplanViak Folketalet innafor 30 minuttars køyring 1 frå Furene/Hovdebygda har auka med nesten etter at Eiksundsambandet og Kvivsvegen kom. Mellom anna ligg Ulsteinvik no inne i denne sona. Også innafor 60 minuttars køyring har folketalet auka med nesten Stryn og heile Ytre Søre Sunnmøre er innafor denne sona. I 90 minuttarssona er endringane mindre. Befolkningsauken i denne sona skuldast i hovudsak at ein rekk områder sør og aust for Stryn min 0-60 min 0-90 min Før Eiksundsambandet og Kvivsvegen Etter Eiksundsambandet og Kvivsvegen Tabell 1: Tal innbyggjarar i ulikeavstander til Furene/Hovdebygda før og etter Eiksundsambandet og Kvivsvegen. 1 Fartsgrensa på vegstrekkjene brukt for å rekne ut køyrelengder innafor tidsonene. I modellen ligg ferjestrekkjene inne med ein fart på 15 km/t. Dette er noko seinare enn reell ferjefart, men stemmer bra om ein tek med at det vanlegvis er litt ventetid på ferjene. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side123

124 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 16 Båtevik m.fl. (2012) peikar på at etter opninga av Eiksundsambandet er det i ferd med å utvikla seg eit nytt regionsomgrep; Eiksundregionen. Denne regionen omfattar Ørsta, Volda, Ulstein, Hareid, Sande og Herøy. Etter at Kvivsvegen opna har ein fått ein utvida region til det som er vorte omtala som «Nye Eiksundregionen» der også kommunar i Indre Nordfjord inkludert. Sjølv om alle desse kommunane per i dag ikkje utgjer ein tydeleg og sameint region så er potensialet stort. Furene/ Hovdebygda og Ørsta og Volda sentrum ligg midt i hjartet av ein region der det bur innbyggjarar innanfor ein times køyring. Ein har difor ein stor og komplementær arbeidsmarknadsregion, med eit relativt bredt spekter av arbeidsplassar innanfor industri, undervisning, service, helse, reiseliv, design, maritim og marin sektor. I tillegg utgjer regionen eit stort marknadspotensiale både for handel og opplevingar. Dei gode kommunikasjonane opnar også nye høve for interkommunale samarbeid innanfor ulike kommunale tenester og servicetilbod. For nærer skildring av infrastrukturen i Furene og Hovdebygda: sjå vedlegg, kap Arbeidsmarknads- og næringsstruktur Ørsta og Volda ligg i ein region med ein komplementær arbeidsmarknad. Regionen kan tilby ulike typar jobbar både for menn og kvinner, noko som er eit konkurranse føretrinn framfor mange andre regionar langs kysten. I Ørsta og Volda er det helse- og sosialtenestene som sysselsetter flest folk og ikkje uventa er det flest kvinner som jobbar i desse yrka (Feil! Fant ikke referansekilden.). Særskilt Volda har mange arbeidsplassar i denne næringa og nær 78% av dei sysselsette er kvinner. I Ørsta og Volda er 24% av arbeidsplassane innanfor helse- og sosialtenestene, noko som er langt høgare enn Ytre Søre Sunnmøre (14%) og Hornindal/Stryn (14,5%) (Figur 4). I tillegg til mange jobbar innan helsevesenet har Volda også mange arbeidsplassar innan undervisning. Skulane og høgskulen i Volda har nesten 700 tilsette og 58% av desse er kvinner. Samla er nær 12% av jobbane i Ørsta-Volda regionen innan undervisning, medan det same talet ligg på rundt 7% for naboregionane. Ørsta skil seg merkbart frå Volda med å ha mange arbeidsplassar innan mannsdominerte yrker. Industrien er den næringa som sysselset flest menn i Ørsta, men det er også mange innan primærnæringane. Ørsta har også relativt mange arbeidsplassar innan handel og bygg- og anlegg. Samanlikna med naboregionane har Ørsta-Volda mange arbeidsplassar i typiske kvinneyrker innan helse og undervisning. Dette er nok også hovudforklaringa til kvifor Volda er einaste regionen på Sunnmøre som har overvekt av kvinner i befolkninga. At Volda kan tilby mange jobbar i kvinneyrker er ein styrke for Ørsta-Voldaregionen. Dette tyder at det er gode høve å finne arbeid både for mannen og kvinna i eit forhold/ familie, og dermed også meir aktuelt å busetja seg her enn i ein region med mange mannfolkjobbar». Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side124

125 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 17 Type næring Volda Ørsta Volda + Ørsta Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Totalt Helse- og sosialtjenester Varehandel, motorvognreparasjoner Undervisning Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Transport og lagring Jordbruk, skogbruk og fiske Off.adm., forsvar, sosialforsikring Forretningsmessigtjenesteyting Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Personlig tjenesteyting Elektrisitet, vann og renovasjon Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Bergverksdrift og utvinning Tabell 2: Sysselsette per 4. kvartal 2011, etter arbeidsstadskommune, næring (SN2007) og kjønn. Kjelde: SSB. Ytre Søre Sunnmøre skil seg frå Ørsta-Volda ved at dei har mange arbeidsplassar i marine og maritime bedrifter (Figur 4 og Figur 5). Sjøfart og fiske- og fangstnæringa har over 12% av dei sysselsete. Indre Nordfjord er meir prega av næringar innan reiseliv og jordbruk. Heile 10% av arbeidsplassane finn ein i jordbruksnæringa og 6% i servering og overnatting. I tillegg veit me at Stryn har ein stor tekstilindustri med kjende klesmerke som Moods of Norway og Skogstad. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side125

126 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 18 Figur 4: Sysselsette i utvalde tenesteytande næringar 4. kvartal 2009 etter arbeidsstad i ulike delar av den nye Eiksund-regionen. I prosent av alle sysselsette. Kjelde: SSB. Figur 5: Sysselsette i utvalde produksjonsnæringar 4. kvartal 2009 etter arbeidsstad i ulike delar av den nye Eiksund-regionen. I prosent av alle sysselsette. Kjelde: SSB Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side126

127 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 19 Feil! Fant ikke referansekilden., Figur 4 og Figur 5 viste oss nokre av styrkene i dei ulike regionane. Det er også gjort ulike SWOTanalysar som viser mykje av det same: dei ulike regionane på Sunnmøre har kvar sine kvalitetar, samstundes som dei utfyller einannan. I Figur 6 har me gjort ei oppsummering av dei næringsmessige eigenskapar hos kommunane/regionane. I tillegg til at Furene og Hovdebygda er eit geografisk knutepunkt, har også området eit stort potensiale i skjeringspunktet mellom dei ulike næringane som kommunane er sterke på. Ørsta -Landbruk -Industri Ytre Søre -Maritim sektor -Marin sektor Eiksundsamb. Furene/ Hovdebygda Kvivsvegen Indre Nordfjord -Industri/design -Reiseliv Volda -Off. admin. -Anna tenesteyting -Undervisning Figur 6: Furene og Hovdebygda si plassering geografisk og næringsmessig i regionen. Kjelde: AsplanViak Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side127

128 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Handel Det vart i 2012 utarbeida ei handelsanalyse for Ørsta og Volda (AsplanViak, 2012). Hensikta med analysen var å vurdere moglegheiter for vidare utvikling av kommunesentra Ørsta og Volda og også utviklingsretningar for næring i Furene og Hovdebygda. Handelsanalysa såg på kva handelstilbod Ørsta og Volda har i dag, fordelt på ulike varegrupper, og kor stort framtidig handelstilbod bør vera, sett i lys av endra regionstorleik og forventa befolkningsutvikling i den nye regionen. Handelsanalysen kastar lys over konkurransetilhøvet mellom dei to tettstadane, mellom sentrum og eksterne handelstilbod (Furene og Hovdebygda), og nabokommunar i rimeleg reiseavstand (antatt ein time med bil) Omsetnad i ulike varegrupper Handelsomsetnaden for detaljvarer 2 i Volda auka med 19% frå Volda er dermed den kommunen i regionen (Ørsta-Volda, Ytre Søre Sunnmøre, Vanylven og Nordfjordeid) som har hatt sterkast vekst, og omsetnaden var på 550 mill.kr i Ørsta hadde same år ein omsetnad på 750 mill.kr., og ein vekst på 6%. Ulstein har om lag same vekst og omsetnad som Ørsta. Utvalsvarer omfattar blant anna klede, sko, hushaldningsapparat og sportsutstyr, og er typisk varer som vert solgt på kjøpesenter og i sentrumsområder. For denne varegruppa har ikkje utviklinga vore like positiv. Ørsta hadde ein samla nedgang på 16 % for perioden sett under eit 3. Volda hadde ein nedgang på 3% frå , men ein samla oppgang på 8% dei to føregåande åra. Ørsta har derimot hatt ein markant høgare omsetnad for varegruppa møbler, kvitevarer, fargevarer og motorutstyr enn dei andre kommunane i regionen. Også Volda har hatt sterk vekst i denne varegruppa Dekningsgrad Dekningsgraden for varehandel er definert som tilhøvet mellom omsetnad i ei handelssone og samla forbruk for busette i same sone, uttrykt i prosent. I vårt tilfelle er det kommunegrensene som utgjer handelssonene. Dekningsgrad rundt 100 % tyder at det er god balanse mellom handel og forbruk. Generelt vil dei fleste kommunane ligge noko under 100 %. Lav dekningsgrad tyder at det er ei handelslekkasje til andre regionar. Høg dekningsgrad tyder at sona tiltrekker seg handlande frå andre regionar. 2 Detaljhandel består av daglegvarer, utvalsvarer, møbler/kvitevarer/fargevarer/motorutstyr og byggevarer/hagesenter. 3 «Nyopninga» av Amfi Senter i Ørsta oktober 2012 er ikkje med i analysegrunnlaget, heller ikkje Coop Extra i Furene som opna november Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side128

129 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 21 Kommune Detaljvarer Daglegvarer Utvalsvarer Møbel, kvitevarer, mm Byggevarer og hagesenter Ørsta-Volda* % % % % % Ørsta 95 % 94 % 79 % 143 % 82 % Volda * % % % % % Ulstein 121 % 113 % 134 % 135 % 97 % Hareid 44 % 64 % 25 % 31 % 30 % Herøy 62 % 76 % 62 % 1 % 79 % Vanylven 77 % 86 % 25 % 112 % 175 % Eid 97 % 104 % 105 % 35 % 123 % Stryn 101 % 111 % 112 % 31 % 111 % Sykkylven 62 % 80 % 49 % 15 % 91 % Hornindal 37 % 67 % Sande 34 % 69 % Tabell 3: Dekningsgrader i ulike varegrupper hos utvalgte sunnmørskommunar. *I analysen er det gjort dekningsgradberegningar både med og utan dei 2000 studentane som ikkje er busett i kommunen. For Volda og for Ørsta-Volda samanstilt er det derfor oppgitt eit spenn i dekningsgrad. Ei samanlikning av dekningsgrad for detaljvarer viser at berre Ulstein og Stryn har ei dekningsgrad over 100 % (Feil! Fant ikke referansekilden.). Ørsta og Eid kan også seiast å ha tilnærma full eigendekning for detaljvarer sett under eitt, med dekningsgrader på henhaldsvis 95 % og 97 %. Volda har ei lågare dekningsgrad enn Ørsta, og dersom dei to kommunane vert vurdert under eitt, ligger dekningsgraden på 86 %. Dekningsgrada for utvalsvarer vil i større grad variere frå kommune til kommune, då denne kategorien inkluderar ein del varer det ikkje er marknadsgrunnlag for i alle kommunar. Sentrumshandel og kjøpesentre utgjer hovudtyngda av utsalsstadene for utvalsvarer. Ørsta og Volda har også her noko låg dekningsgrad, hhv.79 og 82%. Ørsta har ei dekningsgrad på heile 143% for varegruppa møbler, kvitevarer, fargevarer og motorutstyr. I motsett ende har Volda ei dekningsgrad på 50% (inkl. studentar). Dette viser ein stor intern lekkasje frå Volda til Ørsta. Desse varegruppene vert gjerne omtala som plasskrevjande handel, sjølv om dei ikkje er definert slik i plan og bygningslova. Plasskrevjande handel er som regel ønska lokalisert utanfor sentrumsområda då den gjerne føregår med bil. Det vert ikkje stilt same krav til dekningsgrad for plasskrevjande handel som for anna type handel, då marknadsgrunnlaget for slike varer i mindre grad er lokalt retta. For byggevarer og hagesenter er det ein liten handelslekkasje motsett veg. Dei to kommunane ligg samla på ei dekningsgrad like under 100%. Coop Extra, som opna i Furene i november 2011, og «nyopninga» av Amfi i desember 2012, med ein ekstra etasje handelsareal er ikkje med i analysegrunnlaget. Begge vil kunne innverke på utrekninga av dekningsgrader for Ørsta (dagligvarer og utvalsvarer), men det er vanskeleg å kunne talfeste effekten utan kjennskap til omsetningstala, og om etableringane har skjedd på kostnad av eksisterande tilbod i regionen Anbefalingar i handelsanalysen I handelsanalysen står det blant anna (AsplanViak, 2012, side 30): «Dekningsgradsanalysen viser underdekning av møbler og hvitevarer med mer i Volda og byggevarer og hagesenter i Ørsta, samt underdekning for både dagligvarer og spesielt utvalgsvarer i begge kommunene. Underdekning av handel med utvalgsvarer tilsier at det ikke er behov for avlastningssentre utenfor eksisterende sentrumsområder». Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side129

130 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 22 Furene-Hovdebygdas beliggenhet midt mellom de to sentrumsområdene gjør området særlig egnet for handel med plasskrevende varer slik dette er definert i Plan og bygningsloven. Etablering av handel med utvalgsvarer (kjøpesenter) i dette området vil med stor sannsynlighet konkurrere med tilbud i sentrumsområdene. Plan og bygningsloven skiller ikke på handel med møbler, hvitevarer med mer og annen detaljvarehandel. For å hindre bransjeglidning og gradvis omdisponering av handelsareal fra møbler, hvitevarer med mer til handel med utvalgsvarer, anbefales det og kun åpne for handel med plasskrevende varer i Furene-Hovdebygda. Dette vil si byggevarer, hagesenter, bil (ikke bilrekvisita), båter og landbruksmaskiner.» Vidare står det i anbefalingane i same rapport (s.32): «Analysen viser at det er markedsgrunnlag for mer handel i både Ørsta og Volda kommuner, fortrinnsvis handel med utvalgsvarer. Dette er handelskonsepter som gjerne forbindes med sentrumshandel og kjøpesentre. For å bygge opp under bygdebyene Ørsta og Volda og gjøre disse til attraktive reisemål for handlende også for bosatte utenfor Ørsta-Voldaregionen anbefales at denne typen handel konsentreres til sentrumsområdene. I Ørsta-Voldaregionen som helhet er det tilnærmet 100 % dekningsgrad for møbler, hvitevarer med mer, og for ikke å trekke handel ut av sentrum anbefales at eventuelt nye utsalg i denne varegruppen lokaliseres til utkanten av sentrum, og da fortrinnsvis til Volda, som har underdekning for denne varegruppen. Det kan være rom for mer handel med byggevarer, hagesenter og andre plasskrevende varer 4. Dette er bilbasert handel medet regionalt markedsområde, og som anbefales lokalisert til Furene-Hovdebygda.» 4 Plasskrevende varer er i rikspolitiske bestemmelsar definert som «forretninger med salg av biler og motorkjøretøy, landbruksmaskiner,lystbåter, trelast og andre større byggevarer og salgfra planteskoler/hagesentre». Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side130

131 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 23 3 FØRINGAR OG DRIVARAR I dette kapittelet ynskjer vi å presentere generell kunnskap knytt til berekraftig utvikling, og korleis dette påverkar moglegheitsrommet i Furene-Hovdebygda. Vi vil også presentere nokre analysar og premiss for utvikling av området. Berekraftig by- og stadutvikling kan gje føringar for arealbruk, korleis ein strukturerer nye bygg og vegar, men kan også synliggjere potensiale og forklare kvifor ein vel å løyse ein gitt problemstilling på ein gitt måte. Samstundes vil vi og presentere og kommentere dei kreftene som kan skape utvikling, parameter som bør vere tilstade for å skape utvikling. Dette kapitlet handlar soleis om rammeverket for utvikling. 3.1 Berekraftig byutvikling Plan og bygningsloven 1.1 lovens formål: «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner» I plan og bygningslova har ein definert sjølve formålet med lova som berekraftig planlegging. Utfordringa er korleis ein skal tolke dette, og korleis ein skal operasjonalisere det. Vi vel å nytte metodikk kopla til berekraftig planlegging som omfattar tre hovudparameter; haldbarheit knytt til miljø, haldbarheit knytt til sosiale faktorar og haldbarheit knytt til økonomi. For ei berekraftig utvikling kan ein ikkje jobbe med økonomisk profitt aleine, ein må samstundes tenkje på brukarane, korleis ein vil oppleve handelstilbodet og såleis korleis det heile vil sjå ut, korleis ein kan bruke områda og kva miljømessig fotavtrykk det føreslegne tiltaket gir. Det er berre ved å skåre bra på alle dei tre parameterane ein kan oppnå god berekraftig planlegging. Miljøaspektet omfatta ei stadig utvikling og forbetring der ein nyttar kunnskap og innsikt til å finne gode heilskapelege løysingar. Miljø handlar ikkje berre om klimakvotar og global oppvarming. Forureining har tydelege konsekvensar lokalt gjennom til dømes forureina luft eller grunn, noko som vil gje auka fare for sjukdom hos befolkninga. Vidare bør ein arbeide med aspekt innan miljø som kan gje auka attraktivitet for dei andre berekraftige aspekta. Til dømes vil open handtering av overvatn kunne sikre fordrøyning, eit positivt miljøtilskott og bidra til auka attraktivitet og betre biologisk mangfald. Sosial haldbarheit rettast inn mot bumiljø, og til sjølve rammene for menneskeleg samhandling, på ein måte som reduserer sosiale forskjellar og bidrar til positive sosiale ringverknader som trivnad, tryggleik og god helse. Våre område skal vere gode område å arbeide i, å vekse opp i, å bu i og å leve i. Det bur mange i analyseområdet i dag og dei må takast omsyn til i komande utvikling. Økonomisk haldbarheit handlar om moglegheit for realisering og mestring. Dersom ambisjonane blir for høge eller prisen uoverkomeleg, går det på tvers av moglegheit for gjennomføring. Dette er ikkje berekraftig. Stikkord for å sikre økonomisk haldbarheit er mellom anna å søke robuste løysingar som held over tid, søke variasjon i tiltenkt bebuarmasse, finne ein balanse i tilleggstilbod, tilby deleordningar, arbeide langsiktig samtidig som ein søkjer gode løysingar som kan realiserast på kort sikt. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side131

132 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Attraksjonskraft For å kunne utvikle seg til eit regionsenter knytt til handel treng ein ei dekningsgrad på over 100%, eller helst %. Dette tyder at folk må kome frå andre delar av regionen for å handle i Ørsta og Volda. Då må ein kunne tilby fleir varar enn ein treng sjølv, og klare å kapre kundar frå nabokommunane. I dag har Ulstein ei slik rolle innanfor enkelte delar av handelsmarknaden. Som vi har vist vil det vere vanskeleg for Volda og Ørsta å oppnå dekningsgrader av denne størrelsen. Spørsmålet om kor dei handlane skal komme frå blir fort tydeleg, og vi trur det er vanskeleg å tilby konsept som ikkje går ut over Volda og Ørsta og samstundes skal kapre kundar frå heile regionen. Dersom målet i seg sjølv ikkje er å stele kundar frå andre, men å utvikle eit best mogleg senter, finst det mange døme på andre ting ein kan satse på. Gjennom auka folketal får ein betre grunnlag for næringsliv og handel. Og for å auke folketal finst det ei rekkje tiltak ein kan gjere. Det er innan dette feltet vi meiner berekraftig og heilskapleg planlegging kan bidra til ei god utvikling for tettstadane. Kunnskap om korleis byar, stadar og regionar utviklar seg kan vi mykje om, og vi kjenner til fleire av dei kritiske suksessfaktorane for vekst. Byar og tettstader si attraksjonskraft tyder stadig meir for kvar folk ynskjer å busette seg. I NIBR-rapport 2012:22 (NORUT og NIBR) «Bo- og flyttemotiver de første årene på tallet» kan ein mellom anna lese at arbeid no er det fjerde viktigaste flyttemotivet (sjå tabell Tabell 4). Tabell 4: Viktigste flyttemotiv (Kjelde: NIBR 2012:22) Sum For mindre byar og tettstadar er det berre 20% av flyttarane som oppgjer arbeid som flyttemotiv. Derimot er familie no den klart viktigaste årsaka til at folk vel å flytte (ca 1/3), medan også reine «attraksjonsfaktorar» som stad og miljø og bustad er viktige (til saman over 40%). Ein av hovudkonklusjonane i rapporten til Norut-NIBR er at kampen om å utvikle og oppretthalde arbeidsplassar i norsk tettstadutvikling er i ferd med å bli bytta ut med kampen om arbeidskrafta. Næringslivet er avhengig av langsiktige og forutsigbare rammevilkår for deira verksemd. God by- og tettstadutvikling legg desse langsiktige måla, og bidreg soleis til å skape denne sikkerheita. Eksempelvis har ein stor by i regionen, Ålesund, vanskar med å tilsette folk til enkelte stillingar og professorat på universitetet, fordi denne arbeidskrafta ikkje vil flytte til Ålesund. Dette er ein av dei største utfordringane for byutvikling utafor storbyane. God næringsutvikling er på denne måten tett knytt til stadutviklinga. I 1972 var arbeid viktigaste for 37% av norges befolkning. Men tida er over der ein kan etablere ein verksemd og forvente at folk skal flokke til. Det er god berekraftig by- og stadutvikling som bør leggje til rette for eit voksande næringsliv. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side132

133 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 25 Det er mange faktorar som kan forklare kvifor arbeid ikkje lenger er viktigaste flyttemotiv. Når det er høgkonjunktur er det lett å skifte jobb, da blir det også lettare å finne andre motiv for å flytte. Dersom det blir vanskelegare å bytte jobb, vil det verte færre som flyttar, og fleir som oppgjer arbeid som hovudmotiv. Men vi lev i ei verd der urbanisering er den viktigaste globale flyttetrenden. Når ein buset seg i en storby eller storbyregion vert dei andre elementa viktigare i flyttebiletet. Så lenge det er arbeid i regionen, vil eksempelvis stad/miljø og bustad vere viktigare enn arbeid for val av bustad. Og jo større ein gjer regionen jo meir vil bukvaliteten bety. Integrerte prosjekt som ser både bustad, stadutvikling og næringsutvikling saman er vinnarar i denne samanheng, og det er dette vi legg vekt på når vi driv berekraftig utvikling Urbanisering Urbaniseringa er ein av dei mest omfattande strukturelle forandringane i buform verda har sett. For fyste gong i historia bur over 50% av verdas befolkning i by. Om ein vil eller ikkje er urbaniseringa heilt låst saman med samfunnsutviklinga, og ein kan ikkje drive utvikling utan å ta dette inn over seg. I Noreg har vi lenge klart å oppretthalde folketalet i distrikta, men Noreg har no ei mykje høgare grad av intern urbanisering enn våre naboland. Dagens hovudtrendar i Noreg si befolknings- og bustadutvikling minner om trenden ein ser globalt, og kan summerast opp med følgjande punkt: Demografi: Dei 4 største trendane i Noregs befolkningsutvikling er, jamfør SSB; aldring, innvandring, befolkningsvekst og sentralisering. Av alle norske hushaldningar husar no 40% berre ein person (i Sverige er talet heile 50%). Så mange som 50% av dei einslege seier dei plagast av einsemd i det daglege. Dette stiller andre krav til bustader og lokalisering enn den familiebaserte bustadmassen som har prega Noregs utvikling etter krigen. Bustadval: Dei siste åra har vist ei tydeleg endring i statustrend, med fokus på «korleis» i staden for «kor mykje» når ein ser på bustadval. Dagens status er i ferd med å gå mot høgare vekting av bustadens utforming, innreiing og miljøbevissthet; dvs. naturmateriale og grøn livsstil. Ifølge bustadmarknadens kvadratmeterpris og generelle flyttestrukturar, går «bustadkarrieren» frå billig og ikkje sentralbueining, til ikkje sentral einebustad/rekkehus til dyr sentral/ lita eining og tilslutt sentral/stor bustad. Ei ny trend er også at dei eldre no tar enda eit flytteledd før sjukeheimen, dei flytter frå dei større einingane og til mindre einingar som er lettstelde. Dermed får dei meir økonomisk kraft, som mellom anna blir brukt på kultur. Transport: Nordmenn har blitt betre til å reise kollektivt til jobb og skule, og det blir stadig større andelar av dei unge som vel å leve utan bil. Dette betyr også at mange unge flytter frå distrikta mot sentrum, nær kollektivknutepunkt. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side133

134 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 26 Eit viktig poeng er at yngre og eldre ser ut til å ynskje mykje av det same, og desse to gruppene er avgjerande for å kunne skape berekraftige tettstader. Og mens dei unge er på toppen av ynskjelista i alle stadutviklingsprosjekt er ofte dei eldre ei noko meir gløymd gruppe. Men urbane eldre er ein aukande ressurs for livskraftige byar og tettstader og utgjer den mest formuane generasjon som har levd til no. Dei eldre har et stort personleg hedonistisk/ service-basert forbruk; for eksempel hudpleie/ frisør/ vask/ kjøring m.m. Dagens eldre har betre helse, lengre levealder og høgare utdanning enn noko sinne, og også et høgare urbant konsum av kultur (bibliotek/ teater/ kino). Dette er ei sosial gruppe som har større behov for å omgås andre når ektefelle/sambuar døyr Tettleik Korleis vi ynske å utvikle våre byar og tettstader og samtidig verne våre LNF-områder blir ei utfordring for Volda og Ørsta. Ny busetnad eller handel i satellittar har vore ein utbreidd modell i Noreg i fleire tiår. Samstundes har den Europeiske modellen vore å byggje ut eksisterande bystrukturar. På lengre sikt vil transport og arealbehov endre LNF-landskapet i større grad ved satelittmodellen enn ved den kompakte modellen. Dette skyldast mellom anna at LNF-områda nødvendigvis vert penetrert av vegar og av ny vekst. Den kompakte modellen derimot, kan nytte og byggje på eksisterande infrastruktur og samtidig styrke kjernas byliv og livskraft. Dette er samstundes eit av dei mest samfunnsøkonomiske argumenta for utvikling. Nyttiggjering av eksisterande infrastruktur er mykje billigare for kommunane enn å etablere nye vegar, nye VA anlegg og anna infrastruktur som hører med til ei utbygging. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side134

135 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 27 Figur 7: En spreiing av bystrukturar kan påverke verdifulle LNF-områder. Ifølge arkitekt Knut Selberg har det til nå vore ein stor skilnad på den norske og den europeiske modellen for byutvikling. 3.2 Drivarar for utvikling Det er ei rekkje lover på ulike nivå som styrer berekraftig utvikling og planlegging. I dette arbeidet set vi eit tydelegare fokus på drivarane for utvikling, utan å gå systematisk gjennom den meir juridiske sidene av utviklinga. Illustrasjonen på neste side skildrar drivarane, eller kreftene i utviklinga. I dette kapittelet vil vi forsøke å snakke både om kreftene og det juridiske nivået. Vi tek utgangspunkt i inndelinga gjort i dette arbeidet, og vil forklare forholdet til det internasjonale- nasjonale- regionale- og det lokale- nivået. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side135

136 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 28 Figur 8: Drivarar for utvikling i Ørsta og Volda. 3.3 Internasjonale drivarar Utvikling i Noreg er til dei grader eit produkt av internasjonale trendar. Siviløkonom Sven Haugberg (AsplanViak 2013) har til dømes funne ut at folkevekst i mindre kommunar stort sett heng saman med nasjonale investeringar i oljeverksemd, og dette er den fyrste faktoren han sjekkar ut når han gjer analysar på eit kommunalt nivå. Dersom det viser seg at folkevekst berre kjem som ei følgje av offshoreinvesteringar bør det brenne eit varsellys. Einnedgang i oljemarknaden vil føre til nedgang for alle næringar og samstundes folketal i kommunane våre. Dette gjeld også for regionen som Ørsta og Volda er del av. Finanskrisa har resultert i ei auka innflytting og innvandring til Noreg, då fattige og utdanna Europearar kjem til oss for å få arbeid. Dette er ein kjemperessurs for landet, og samstundes ein utruleg sårbar situasjon. 70% av forventa vekst i landet er innvandring. Dersom Europa skulle komme ut av nedgangen står mykje på spel for dei kommunane som har satsa på ein stor auke i folketalet. Internasjonale lover knytt til klima vil bli fleire, og sterkare. Vi veit enda ikkje når og korleis, men vi veit dei blir tøffe. Dei avtalane vi allereie har underteikna burde ha snudd opp ned på heile arealpolitikken, men har enda ikkje blitt etterfylgt i ønska grad. Dette vil måtte forandre seg, og mest truleg vil også sanksjonar tas i bruk dersom kommunane ikkje føyer seg. Andre og strengare føresegn om plassering, størrelsar, parkering, sykkelvegar, grøntområde med meir, vil gjelde når områdane i Furene-Hovdebygda skal byggjast ut. Dei føresegna som gjeld i dag er til dømes at Noreg skal vere klimanøytral innan Dette er ei formidabel målsetjing som alle kommunane er pliktig til å nå. Trendar som globalisering, flytting og generell internasjonalisering har vi allereie skrive om, og vil ikkje bli tatt opp att her (sjå kapittel 3.1.2). Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side136

137 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Nasjonale drivarar, forventingar og rikspolitiske føresegn Plan og bygningslova, nasjonale rettleiarar, nasjonal transportplan med meir er alle dokument som direkte styrer kva som kan skje i Furene og Hovdebygda. Medan dei internasjonale drivarane er nær umulig å påverke, kan dei nasjonale påverkast gjennom dei riktige kanalane, men er stort sett eit politisk anliggande. Difor blir det også eit eventuelt politisk skifte i Noreg som kan gje dei største skifta i nasjonal politikk på områder som styrer utvikling. Føresegna og dei nasjonale forventingane kan soleis forandre seg dei kommande åra, men for vår del må me ta stilling til dei til ei kvar tid gjeldande lover og reglar Rikspolitiske føresegn Ein berekraftig arealpolitikk er ein viktig strategi for å imøtekome fleire av dei største utfordringane, også i nasjonal miljøpolitikk. Plan og bygningslova er eit viktig hjelpemiddel. Dei rikspolitiske føresegna for kjøpesentre saman med reglane om regional og lokal planlegging er også sentrale verktøy i arbeidet. Dei gjeldande rikspolitiske føresegna for kjøpesentre trådde i kraft 1. juli Dei rikspolitiske føresegna gjeld for heile landet, frå dei store byane med sterkt press til dei mindre tettstadane med utviklingsbehov. Oppfølginga av føresegna i den regionale og lokale planlegginga må tilpassast dette. Det er viktig både for områder med stor og liten investeringsiver at etableringane vert lokalisert slik at dei støtter opp om berekraftigutvikling. Nye etableringar innan handel vil påverke dei eksisterande mønstera for handel, og dermed også byar og tettstader Nasjonale forventningar Regjeringa fastsette den 24. juni 2011 nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging i medhald av 6-1 i plan- og bygningsloven. Innanfor by- og tettstadsutvikling forventar regjeringa at: Fylkeskommunane utarbeider regionale planar som avklarar den overordna senterstrukturen og gir retningsliner for etablering av handel i tråd med rikspolitisk føresegn om kjøpesentre Kommunane følgjer opp dei regionale planane slik at handelsverksemd og andre private og offentlige teneste- og servicefunksjoner vert lokalisert sentralt og i tilknyting til knutepunkt for kollektivtransport Open dialog og tett samarbeid mellom ulike forvaltningsnivå, som også inkluderer nødvendig medverknad frå næringsliv, interesseorganisasjonar og andre aktørar Ved utarbeiding av kommunal planstrategi er det viktig at den enkelte kommune vurderer om ein har det nødvendige plangrunnlaget, og ei innretting på kommuneplanen som tek omsyn til dei nasjonale forventningane Omgrep og definisjonar I planlegginga av senterstruktur og lokalisering av kjøpesentre og handel er det behov for definisjonar på tvers av plannivåa. Definisjonane må i tillegg være eintydig knytt til dei lovlige virkemidla i plan- og bygningsloven, og ikkje bransjedefinisjonar knytt til handel. For å sikre dette må også planlegginga ta utgangspunkt i sluttproduktet i plankjeda, det vil sei kvar det er mogleg å ta inn i rettslig bindande føresegn og arealformål knytt til reguleringsplan. Dette er viktig då grunneigarar og utviklarar alltid vil prøve å finne smarte løysingar, og gje Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side137

138 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 30 lovnadar om kva intensjonane for utviklinga er. All erfaring tilseier dessverre at så lenge ein ikkje har regulert vekk ei moglegheit så kan den, og vil den, inntreffe. Desse definisjonane er meir omstendeleg omhandla i sjølve handelsanalysen, men vert også presentert her då dei blir avgjerande for moglegheitsrommet i Furene og Hovdebygda. Omgrepet«kjøpesenter»vert brukt noko ulikt hos bransjen sjølv og i dei rikspolitiske føresegna av 1. juli Men dersom ein tar utgangspunkt i plan og bygningslova vil i utgangspunktet alle områder der det er opna for etablering av detaljhandel i rettslig bindande plan kunne omfatte eit kjøpesenter etter ulike definisjonar dersom areala er store nok og utnyttingsgraden samt resterande føresegn opnar for dette. Det er under formåla sentrumsformål, kjøpesenter og forretningar (etter 11-7 nr. 1 og 12-7 nr. 1) som kan opne for detaljhandel i kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Alle formåla kan omfatte handel i et volum som gir et kjøpesenter. Formålet kjøpesenter i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplan ( 11-7 nr. 1 og 12-7 nr. 1) har same innhald som definisjonen i dei rikspolitiske føresegna Bransjestyring og bransjegliding Det er ikkje anledning til bransjestyring gjennom planar etter plan- og bygningsloven. Det kan difor ikkje fastsettast at det kunn kan tillates møbler og kvitevarer i visse områder for handel i i rettslig bindande plan. Dette må det tas omsyn til når regionale og kommunale planer utformast. I føresegn til reguleringsplan kan det skiljast mellom detaljhandel og andre varegrupper enn detaljhandel (plasskrevjande varer), der andre varegrupper uttømmande er definert som: Biler og motorkjøretøyer Landbruksmaskiner/anleggsmaskiner Trelast og byggevarer Planteskoler/hagesentre Fritidsbåtar Kva som inngår i definisjonen av varegruppa trelast og byggevarer er gjenstand for diskusjon, og dette vert praktisert forskjellig i ulike kommunar og i ulike fylke. I utgangspunktet skulle varegruppa berre omfatte engroshandel til proffmarknaden, men det er ein aukande tendens til at nye byggevarebutikkar både tilbyr engroshandel og detaljvarer. I ein reguleringsplan er det mogleg å angi prosentvis forhold mellom lager og butikkareal, og dermed avgrense omfanget av detaljvarer i butikken. Det kan ikkje leggjast føringar i regional- eller kommunal plan etter plan- og bygningsloven som favoriserer ein aktør eller merkevare. Plan- og bygningsloven kan ikkje brukast til bransjestyring. Eksempelvis kan det ikkje brukast føresegn etter plan- og bygningsloven til å beskytte eksisterande butikkar ved ikkje å tillate tilsvarande bransjar i et nytt kjøpesenter i byen. Når vi skal studere nye handelskonsept i Furene Hovdebygda som ikkje skal gå på bekostning av eksisterande bygdesentra, er dette avgjerande. Enten opnar ein eit nytt område for handel, og då er det all handel, eller så gjer ein det ikkje. Ein kan ikkje opne eit område for ein type handel, eller ein ynskja type handel. Dette gjer det til dømes vanskeleg eller nær sagt umogleg, å opne eit område for handel, der ein ynskjer å flytte eksisterande sentrumshandel for å kunne gje meir rom for til dømes bustad sentralt. Opnar ein dette området for handel, vil også andre næringsaktørar kunne bruke dette arealet, og det er difor slett ikkje sikkert det er sentrumsaktørane som faktisk flytter ut dit. Ein kan få til ynskja Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side138

139 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 31 utvikling gjennom sterke privatrettslege avtalar, men altså ikkje gjennom plan og bygningslova. 3.5 Regionale drivarar, og regionale føresegn Fylkesdelplan for senterstruktur Fylkesdelplan for senterstruktur i Møre og Romsdal fylke, datert 10. mars 2004 har som overordna mål at Møre og Romsdal skal ha ein struktur av regionar og tettstader som gjer fylket attraktivt og berekraftig i høve til busetnad, miljø og næringsutvikling. Sentrum i eksisterande byar og tettstader skal vere basis for vidare utvikling av handels-, service-, og tenestetilbod, og desse skal vere konsentrert, trygge og innhaldsrike møteplassar for egne innbyggjarar, omland, turistar og andre tilreisande. I samsvarmed retningsliner i fylkesplanen skal kjøpesenter, detaljhandel og andre servicefunksjonar lokaliserast innafor sentrumsareal avgrensa i kommuneplanen (dette gjeld også utviding av eksisterande tilbod), og etableringane skal tilpassast tettstaden sin storleik og funksjon. Handel med plasskrevjande varer skal lokaliserast i, eller i utkanten av sentrumsområda. Dette gir klare føringar for utviklinga i Furene og Hovdebygda. Fylkesdelplanen er tydeleg på at handelskonsept skal plasserast innafor sjølve sentrumsarealet av tettstadane, og ikkje som satellittar. Dette er nett same konklusjonen som ein fann i handelsanalysen. Fylket skal lage ein ny fylkesdelplan for senterstruktur, og det vil vere mogleg å påverke denne i ei meir liberal retning. Ved politiske skifte kan det godt vere at det er mogleg, men det er ikkje sikkert det er ynskjeleg eller tenleg likevel. Det er gode faglege grunnar for å ikkje starte opp att med satellittutbygging i landet. I denne oppgåva må vi uansett halde oss til dei gjeldande reglane og føresegna. Det interessante blir kanskje heller å studere ei mogleg utviding av sjølve sentrumsarealet for tettstadane. Særleg Volda er godt og tett utbygd i dag, men det ligg ein del areal i sentrumsstrukturane som er tomme på kart, som er moglege fortettingsareal. Det kan difor vere tenleg å studere sjølve sentrumsavgrensinga, og kanskje ein kan finne nytt sentrumsnært areal som ein kan leggje ut som handelsareal. I dei fleste regionar vil det vere naturleg at avgrensinga av sentrum skjer gjennom ein revisjon av kommuneplanens arealdel. Inntil kommunane har revidert kommuneplanen og fastsatt sentrumsavgrensing med føresegn, og gjennom dette føresegn for lokalisering av handel etter føringar i ny regional plan, bør avgrensingar i gjeldande fylkesplan/fylkesdelplan vidareførast. Denne oppgåva vil gje innspel til korleis eit sentrumsareal kunne verte utvida i ein kommande rullering av kommuneplan, og det er disse avgrensingane som vert vist i kapittel 9. Ved vurdering av prinsipp for avgrensing av sentrum vil tilhøvet til kollektivtilbod og moglegheiter for betra kollektivdekning vere avgjerande. Viss ein kan vise til betra kollektivdekning, har ein eit godt argument for ei utviding av sentrumssona. God tilgjenge med kollektivtransport vil vere heilt sentralt i forhold til å redusere transportarbeidet i forhold til handlereiser. Kva eit godt kollektivtilbod er, må drøftast og fastsettast regionalt/lokalt. Det vil også avhenge av kva rolle sentrum i byen/tettstaden har i det regionale senterhierarkiet. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side139

140 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Eit døme på senterstruktur frå Vestfold, henta frå handelsanalysen AsplanViak 2012 og gjer eit godt døme på god opparbeiding av sentrumssonar. Figur 9: Figuren viser prinsipp for avgrensing av sentrumssonene i fylkessenter, regionsentre eller områdesentre i den vedtatte regionale planen for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Figur 10: Figuren viser korleis områder for handel kan lokaliserast i forhold til sentre i by og tettstadsstrukturen, tettstadsavgrensing og miljøvenleg transport. Det vert forutsatt at kommuneplanen set tak på kor stort areal som kan nyttast til handel (BRA). Også dette eksemplet er henta frå arbeidet med Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold, og gjeld for lokalisering av handel med andre varegrupper enn detaljvarer (plasskrevande varer, sjå definisjon under Bransjestyring og bransjegliding) Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side140

141 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Regionale drivarar Figur 11: Regionale drivarar I eit regionalt perspektiv kan ein velje å utvikle ein stad aleine, eller som del av ein region. Eit av dei grunnleggjande aspekta for denne oppgåva var å sjå bort frå kommunegrenser og gje ein uhilda fagleg kommentar på kva som burde skje kor. Derfor har vi berre utforska samarbeidsmodellen (ref. fyrste boks i Figur 11). Når ein ynskjer å skape vekst i Volda og Ørsta gjennom utvikling i Furene Hovdebygda er det avgjerande å sjå på dei faktorane som har vore viktig fram til no. Sjansen er stor for at det vil vere dei same faktorane som er viktige om 20 år også. Soleis bør ein sjå på faktorar som historisk har vore viktig, som er viktige i dag, og som ein samstundes har moglegheiter til å påverke i framtida. Viss ein set fokus på desse områda, så er sjansen klart størst for å kunne skape vekst. Historisk er ikkje oljenæringa ei viktig næring i Ørsta og Volda. I Ulstein er det derimot fleire slike regionale verksemder, og sidan denne oppgåva er mynta på regionalt samarbeid anbefaler vi at dei ulike kommunane ytterlegare får spesialisere seg. Denne drivaren blir difor ikkje utforska meir her. E39 og andre regionale vegprosjekt er viktig for regionen, men er ikkje lett å påverke gjennom dette arbeidet. Delar av vegutbygginga er knytt til eit nasjonalt nivå, og vert styrt gjennom tildelingar i mellom anna nasjonal transportplan. Vi anbefaler sjølvsagt at kommunane arbeider for utvikling av flyplassen og E39, samt andre samferdsleprosjekt, men tar det ikkje med vidare i dette arbeidet. Derimot har Ørsta, og særleg Volda, ein unik plass i regionen grunna dei mange arbeidsplassane knytt til helse og utdanning. Dette har mellom anna ført til eit overskot av kvinner i Volda kommune, noko som er høgst uvanleg i eit tettstadperspektiv. Både fagmiljøa, og dei kvinnedominerte arbeidsplassane er utan tvil ein av dei viktigaste drivarane for framtidig vekst i Volda og Ørsta. Vi anbefaler at ein tar tak i disse aspekta når ein skal arbeide vidare. Å jobbe med Høgskulen i Volda, eller lokalsjukehuset i Volda, kan likevel vere vanskeleg. Lokalsjukehus er eit nasjonal anleggjande, og denne typen sjukehus vert lagt ned fleire stadar i landet. Høgskulen er 100% avhengig av studentane og student fråfall kan i teorien skje frå eit år til det neste. Ein må sjølvsagt arbeide for å oppretthalde sjukehuset, og dette må gjerast politisk. I tillegg kan ein jobbe med å vidareutvikle det faglege miljøet knytt til sjukehuset. Ei vidare utvikling av heile helsesektoren, barnevern, spesialisthelseteneste mm bør, ha gode moglegheiter i Volda-Ørsta. Slike tilbod vil også vere med på å oppretthalde eksisterande fagmiljø, det vil vere enklare å tiltrekkje seg kompetent arbeidskraft, og ein vil få ein meir berekraftig arbeidsstruktur. Tilsvarande kan ein tenke innan utdanning. Ein kan både arbeide for at studentane skal trivast (til dømes gjennom god byutvikling, gode møteplassar, bykvalitet, gode bustader) og arbeide meir systematisk for å følg opp studentane også etter endt utdanning. Men ein kan også arbeide med eit utvida fagmiljø. Dette kan vere gjennom etablering av til dømes regionens største og beste vidaregåande skule. Eller andre typar utdanningsverksemder som nyttar det høge faglege nivået på høgskulen.vi har stor tru på å arbeide med desse to drivarane; helse og utdanning. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side141

142 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 34 Volda har i dag godt tak på det som er omtala som jobb nummer to. Å arbeide med at begge i eit par kan få jobb i ein region er naudsynt. Dette er eit konsept som tydeleg kan vidareførast, og kanskje ein kunne sett på moglegheiter innan bank, finans, kompetanse, konsulent, idrett etc for å gje regionen meir- og anna type arbeid. Kopla til helse og særskilt spesialisthelsetenesta er det også fleire bustadkonsept som vil bli etterspurd i tida som kjem. Eldrebølgja vil ikkje berre vere ei utfordring. Gjennom dei neste 20 åra vil den også vera eit stort fortrinn for norske bygder fordi den kan bringe med seg ei stor auke i formuane pensjonistar. Desse pensjonistane ynskje seg ofte nye stadar å bu, fyrst frå einebustad til ein mindre bu eining, men ein trur også at dei eldre treng enda eit butrinn før dei eventuelt flyttar på sjukeheim. Dette vil vere bustadkonsept der bebuarane er tilsynstrengande, ikkje nødvendigvis hjelpetrengande. Denne typen bustad, kan til dømes vere ei form for offentleg/privat tenesteyting, og kunne derfor vore bygdsom slikt formål i ein reguleringsplan. Ein opnar dermed for at ein kan regulere eit område til busetnad, utan å vere urolig for at andre og meir økonomisk fordelaktige bustadprosjekt kjem i staden. Gjennom gode føresegn vil ein kunne lage desse områda til gode bustadområde, for ein del av befolkninga som manglar gode tilbod i dag. Næringsliv finn ein både på eit regionalt og eit lokalt nivå. Å leggje til rette for næringslivet er fornuftig, men som vist både i handelsanalysen og i denne rapporten kan ikkje handelsverksemder og næringslivet aleine styre arealpolitikken i kommunane våre. Næringsliv må gis stor støtte, men berre på dei areala der kommunen har vedteke handel. 3.6 Sysselsetting og demografi Alle dei ovanfor nemnde drivarane vil påverke sysselsetjinga og den demografiske utviklinga i Ørsta og Volda. Dersom ynsket er auka omsetnad i eit handelsperspektiv er auka befolkning den tryggaste vegen for å oppnå dette. Befolkninga er den mest stabile av alle drivarane. Sjølv om olja forsvinn, eller klimaet blir verre, vil ein stabil og god busetnad føre til handel. Dette vil handelsnæringa også tene på. Vi anbefaler derfor å arbeide med å auke befolkninga som ein av dei viktigaste drivarane for auka handel i Furene Hovdebygda, og for å generere generell vekst i Ørsta og Volda samfunnet. Dette gjer ein best gjennom berekraftig planlegging. 3.7 Dei fysiske, kommunale og lokale forholda Det vil også vere ein lang rekkje fysiske forhold ved ein stad som kan vere ein drivar, eller ei hindring. Fjell og vann, kan til dømes vere attraktiv for ei turistnæring, men kan samstundes vere vanskeleg å nytta grunna omsyn til biologisk mangfald eller kulturminneinteresser. Dei ulike fysiske eigenskapane til regionen verkar saman med den kommunale planlegginga, og omsyn til vern skapar rammeverket for lokal utvikling. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side142

143 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Kommunal planlegging Som del av grunnlaget i ein planprosess vil det vere tenleg å sjå på korleis gjennomføringa av planforslaget vil virke på dei målsettingane som er satt for arbeidet. På lang sikt ynskjer ein å oppnå ein meir berekraftig og robust by- og tettstadsutvikling og dette bør altså gjerast gjennom å: o o o o o o styrke eksisterande by- og tettstadssentre bidra til meir effektiv arealbruk bidra til miljøvenlege transportval unngå auke av tettstadsarealet unngå bilavhengighet unngå dårligare tilgang for dei som ikkje disponerer bil Gjennomføringa av ynskt politikk for sentrumsutvikling og lokalisering av handel ligg til kommunane. Kommuneplan er den viktigaste planarenaen for dette. I praksis set dei rikspolitiske føresegna krav til at kommunens lokaliseringspolitikk for handel og kjøpesentre vert avklara gjennom kommuneplanlegginga. Det er krevjande å gjennomføre utbygging av kjøpesentre og handel i byer- og tettstader med høge tomteprisar, store investeringar i infrastruktur og kompliserte plan- og gjennomføringssituasjonar. Utbygging i byar og tettstader står dermed i sterk kontrast til dømes utbygging i ubygde område langs hovudvegsystem. Det er følgjeleg eit stort behov for å styrke gjennomførings evna i byar og tettstedar, ved å gi utbyggarar større forutsigbarheit og kanalisere investeringar i offentleg infrastruktur til desse områda. I plan- og bygningsloven er det fleire verkemiddel som kan vere aktuelle i samband med lokalisering av kjøpesentre og handel. Det er viktig at verkemidla vert vurdert i samband med mogleg gjennomføring, slik at det ikkje blir sett krav som i realiteten inneber byggeforbod. Aktuelle nye verkemiddel i plandelen er (henta frå handelsanalysen AsplanViak 2012): Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side143

144 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 36 Bruk av formål etter 11-7 dvs sentrumsformål, kjøpesenter og forretninger enkeltvis eller som kombinerte formål jf kapittel 2.1. Bruk av hensynssoner etter 11-8; o o 11-8 b) med bestemmelser om transportløsning knyttet til offentlig transport, gang og sykkel, og tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse 11-8 d) krav om felles planlegging for flere eiendommer Bruk av generelle bestemmelser etter 11-9 knyttet til; o o o o 11-9 nr 1. med krav om regulering, herunder at det skal foreligge områderegulering før detaljregulering vedtas 11-9 nr 5. om byggegrenser, utbyggingsvolum, funksjonskrav og universell utforming 11-9 nr 6 og 7 om miljøkvalitet, estetikk og kulturmiljø 11-9 nr. 8 om forhold som skal belyses i videre reguleringsarbeid Generelle bestemmelser kan gis til hele eller deler av kommunen. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side144

145 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Gjeldande planar Det finst ei rekkje reguleringsplanar i området rundt Furene og Hovdebygda. Figur 12 viser dei som er vedtekne. Figur 12: Vedtekne reguleringsplanar i området Furene-Hovdebygda Omsynssoner Kommunal planlegging vil også gjennom plan og bygningslova sette krav og føringar for utvikling, særleg med tanke på vern. Verneinteresser er vist i Figur 13. Dette utgjer eit fysisk rammeverk der det er avgrensingar for kor mykje ein kan bygge, eller ein ikkje kan bygge ut i det heile. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side145

146 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 38 Figur 13: Omsynssoner som kan ha tyding for den fysiske avgrensing for utbygging (Figur: AsplanViak 2013, Kjelde: Direktorat for Naturforvaltning 2011) Flora og fauna I artsdatabanken og naturbase (Direktorat for Naturforvaltning, 2011) finn ein oversikt over trua artar. I Figur 13 har me teke med artar som har verdien nær trua eller over; dvs. sårbar, sterkt trua eller kritisk trua. I området Furene-Hovdene er det gjort observasjon av sårbar flora (solblom) på nordsida av E39. Observasjonen er imidlertid frå så langt tilbake som I Hovdevatnet er det førekomst av ål som er ein kritisk trua art. Dette er likevel eit stykke unna det mulige utbyggingsområdet i Furene-Hovdebygda. Like sør for flyplassen er det gjort observasjonar av nær trua artar; vipe, skjeand, hettemåke, fiskemåke og bergirisk. Sidan dette er mobile fugleartar så har det mindre tyding for utviklinga av området enn om det var ein stadeigen art. I lia aust for Ekset er det observasjonar av fugl (nedst på Figur 13). Både hønsehauk (nær trua) og myrrikse (sterkt trua) har vore observert her. På åsen, mellom E39 og Hovdevatnet, vart det i 1998 registrert yngleområde for hvitryggspett. Denne arten er klassifisert som nær trua. Det går viktige hjortetrekk gjennom området. Eit trekk kjem frå aust og går under Niven, eit anna sørfrå over Ekset frå Klepp. Trekka går nordover og kryssar europavegen like aust for rundkjøringa mot Eiksundsambandet. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side146

147 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 39 Kulturminne Vest for Rystene er det påvist restane av ein eldstad som er eit automatisk freda kulturminne. Helning Utbygging av Furene og Hovdebygda vil måtte avgrensast på område der det er for bratt for bygging. På Figur 13 er område som er brattare enn 1:3 vist med grå skravur. Som ein ser er det for bratt for bygging når ein kjem om lag 500 meter sør for flyplassen. Det er også nokre bratte område på åsen nord for E39. Naturtypar I tillegg til flora og fauna er nokre naturtypar av verdi i Furene og i Hovdebygda. Det einaste området som truleg vil kome i konflikt med utbygging er våtmarksområdet langs sørsida av flyplassen. Området har fått verdi B (viktig) «..på grunn av at det er eit variert myr og våtmarksområde med intakt låglandsmyr. I tillegg har lokaliteten viktig viltfunksjon.» (Direktorat for Naturforvaltning, 2011). Vidare står det om omsyn/skjøtsel av området (isic.)«sjølv om tidlegare utbyggingar har øydelagt vesentlege delar av naturverdiane i området, inneheld det framleis ganske store biologiske verdiar. Desse vert gradvis redusert i areal og kvalitet som følgje av industriutvidingar og avfallsdumping på sørsida av området. Dei attverande delane av myrområdet har verdiar som bør takast vare på. Frå ein biologisk synsstad er det derfor ønskjeleg å unngå vidare fysiske inngrep i dette området.» Flystøy Avinor har gjort støyberekningar for Ørsta-Volda lufthamn der støyen er delt inn i gul og rød sone (Figur 13). Det er særskilte retningslinjer som gjeld for behandling av støy i arealplanlegging (Miljøverndepartementet, 2005) og utbyggingen må tilpasses dette. Sjå vedlegg kap.11.4 for nærare skildring av dette. Friluftsområde Ved Osskardelva ved Indre Hovden er det eit friluftsområde på omlag 15 da (Figur 13). I Naturbase (Direktorat for naturforvaltning, 2011) har området fått verdien «viktig». Området er innløyst ved statstilskott. «Har frodig lauvskog som fungerer som eit grøntdrag mellom elva og eit bustadfelt. Blir mykje brukt som skuleveg og som del av turvegen mot Melshornet. Gangbru over elva. Omfatta av reguleringsplan for Ose - Osborg,- godkjent Ørsta kommune står som grunneigar av området. (Gnr. 49 bnr. 50 og 131).» Innflygingssoner På grunn av innflyging til Ørsta-Volda lufthamn så gjeld særskilte restriksjonar for bygging i området. Mellom anna er det restriksjons på høgd på eventuelle bygg/installasjonar som kjem innafor restriksjonsområdet. For øvrig så ligg heile detaljreguleringsplanen for Hovden næringsområde over horisontalplanet der restriksjonane gjeld. Avinor har gjort ei ROSvurdering for dette området, der konklusjonen var at ei utbygging i det området ikkje ville gjere situasjonen verre då terrenget allereie låg over planet. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side147

148 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Kort oppsummering Vi anbefaler at ein tar tak i dei drivarane som har fungert godt fram til no, og vidareutviklar desse. Vi trur ein bør byggje scenario for framtida som ser litt vekk frå handel som sådan, men ser på god samfunnsbygging som del av det same biletet. Dette vil sei: 1. Arbeide for auka busetnad i Volda og Ørsta 2. Arbeide for auka næringsliv i Volda og Ørsta som kan tilretteleggje for punkt ein. 3. Satse på skule og utdanning. Det vidaregåande trinnet er kanskje det lettaste å påverke. For å få fleire tilsette og studentar må ein byggje gode bygdebyar. 4. Satse på helse og helsetenestar. Både som tiltak for eit betre og større fagmiljø, for utvikling av gode prosjekt innan bustadbygginga og som tiltak for å auke sysselsetjing peiker dette seg ut som ein god strategi. 5. Satse på kultur og auka attraktivitet i bygdebyane for å understreke punkt 1-4 For å komme i mål med arbeidet med næringsutvikling i Furene og Hovdebygda trur vi at ein bør utvide handelsbegrepet til ein meir generell tanke om samfunnsutvikling, og at det viktigaste arbeidet blir å spå kor stor befolkning ein kan få i Ørsta og Volda, og utifrå dette sjå på kva tilsvar ein treng i handelsnæringa. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side148

149 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 41 4 OPPSUMMERING MEDVERKNAD, VERKSTAD 1 OG FOLKEMØTE Medverknad har vore ein sentral del av prosjektet, særleg knytt til dei to verkstadene og folkemøte som er arrangert. I tillegg har det vore sendt inn fleire merknader til arbeidet per epost, og kommunane har kontinuerlig lagt ut informasjon på deira heimesider. Det har soleis vore høve til å komme med innspel gjennom heile prosessen. Innspela har vore knytt til to hovuddelar av arbeidet, der eine delen omhandlar grunnlaget for utviklinga (Kapittel 2 og 3 i rapporten), og den siste verkstaden omhandla ynskja utvikling scenarioa (kapittel 5, 6 og 7 i rapporten). 4.1 Korleis blir innspela frå folkemøta nytta Fyrste arbeidsverkstad og folkemøte vart halde i Ørsta kulturhus 20.mars. På møta presenterte konsulenten grunnlagsdokumenta, erfaring knytt til by- og næringsutvikling, samt drivarar for utvikling (sjå dessutan vedlegg kap.11). Spørsmåla som vart presentert for gruppene var: 1. Er det element frå presentasjonane som er særskild viktig å halde på? Er det noko som bør utfordrast? 2. Er det stader i Furene/ Hovdebygda ein absolutt ikkje skal byggje? 3.Veit dykk om fleire drivarar? 4. Kva drivarar skal vi jobbe med? 5. Kva nye funksjonar skal vi leggje inn i Furene Hovdebygda i våre arbeid med scenario? 6. Kva type scenario ynskjer dykk at me lagar? Alt i alt var møtet positivt med mange innspel. Fleire var skuffa over at fokuset ikkje var tydeleg nok mot Furene og Hovdebygda og næringsutvikling her. Dette har også vore kommentert i media i etterkant. Særleg hovudkonklusjonane frå handelsanalysen, med fråråding av detaljhande i Furene og Hovdebygda, var vanskeleg å svelgje for mange. Men oppfatninga av at det ikkje skal skje noko i Furene og Hovdebygda i det heile er gjort på feil grunnlag. Det har derimot vore ei tydeleg målsetjing frå kommunane og frå AsplanViak å utvikle desse stadane, men at det ikkje skal skje på omkostning av Ørsta og Volda sentrum. Handelsanalysen ligg som eit av grunnlagsdokumenta og hovudkonklusjonane skal følgjast i dette arbeidet. For det vidare arbeidet blir det derfor viktig å studere: 1. Kva funksjonar kan ein tillate i Furene Hovdebygda utan at det vil gå utover eksisterande sentrumskjerner. Dersom det ikkje er detaljhandel, kva kan det då vere? Er det anna type utvikling som kan lokaliserast her? 2. Kan ein studere utviding av sentrumsareala for å etablere ny handel? Dei fleste tilbakemeldingane gjekk på at det var positivt med den heilskapelege tilnærminga AsplanViak hadde til arbeidet, og at prosjektet ikkje blei eit reint handelsprosjekt. Det blei kommentert at det var like viktig å jobbe med folkevekst som med rein handelsutvikling. Fleire ynskja å flytte særskilde verksemder ut av Volda og Ørsta for å gje plass til andre funksjonar (til dømes detaljhandel og bustad). Det ble påpeika at i begge tettstadane var det store areal som gjekk bort til ulike former for bilrelatert handel/næring, og at det kunne vere naturleg for desse verksemdene å liggje ved det nye trafikkale knutepunktet i Furene. Som vi skreiv i kapittel 3 medfører dette vanskar i forhold til plan og bygningslova. Opnar ein eit nytt Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side149

150 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 42 område for handel, har ein ikkje moglegheit til å bestemme at det er nett desse verksemdene som skal flytte dit. Sjølv om intensjonen er god, er dette eit vanskeleg forslag å gjennomføre. Det vil vere mogleg gjennom sterke privatrettslege avtalar, men ut frå erfaring er det ikkje anbefala å gjere denne typen opningar. Kva skjer til dømes dersom ein av dei flytta verksemdene går konkurs og skal selje? Kven er då kjøpar, kven kan då flytte inn? Ein har då ikkje juridisk moglegheit å stoppe andre handelskonsept å etablere seg i denne sona. Fleire av gruppene meinte ei full berekraftig utvikling med eit tydeleg fokus på tettstadene var naudsynt. Heile området burde også utviklast i samband med ei tenleg kollektivsatsing, satsing på gong og sykkelvegar, samt etablering av fleire møteplassar. Svar på spørsmål fem og seks er i grunn to sider av same sak, der det eine omhandlar utvikling og det andre om vern. Nokre ynskte rådhus i Furene/Hovdebygda, og nokre ynskte det ikkje. Morkåsen er ynskt til næringsutvikling og Morkåsen er ynskt til rekreasjon. Det vil sjølvsagt ikkje vere mogleg å ta omsyn til dei heilt motstridande ynskja, og det eine synet må vektast framfor det andre. Vi ynskjer å vise ei mogleg utvikling av både rekreasjonsareal og næring, bustad og kontorareal. Vår oppgåve er ikkje å sjå til eigedomsgrenser, men gje eit innspel i form av optimal plassering av dei ulike arealformåla. Dersom ein reknar saman alle areala som er ynskt til næring, får ein for store arealreservar. Å ha for mykje regulert næringsareal gjer ikkje nødvendigvis den beste utviklinga. Vår oppgåve vidare blir derfor å finne dei viktigaste og beste areala for næring, for bustad og for rekreasjon. Dette blei også diskutert seinare på verkstad nummer to. I fortsetjinga vil vi søkje områder for utvikling og områder for rekreasjon. Ynskje om utvikling må definerast tydelegare som eit arealbehov, og vår oppgåve må vere å finne plass til ynskja areal på ein tenleg måte. Aktørane som framleis ynskjer detaljhandel i Furene-Hovdebygda, bør også verte høyrd. I dei kommande strategiane opnar vi derfor for dette, sjølv om dei negative konsekvensane er tydeleg skrivne om allereie. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side150

151 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 43 5 MOGLEGE HANDELSSTRATEGIAR Dersom ein ser for seg at det skal etablerast nye handelsverksemder i Furene og Hovdebygda (eller i Volda og Ørsta) vil det vere relevant å få ei peikepinn på omfanget for framtidig handel. Dette vil me gjere ved å peike på ulike framtidsstrategiar for handelen. For kvar strategi vil me peike på: Kor mykje handel kan forventast i Ørsta og Volda i 2025 (omsetnad)? Kor mange kvadratmeter handelsareal vil det då vere behov for i desse kommunane? Kor mange personar/kundar trengs for å nå denne omsetnaden? Kor langt unna Furene/Hovdebygda må ein for å finne desse kundane? 5.1 Dagens situasjon I kapittel 2.5 såg me at Ørsta og Volda hadde ei omsetning på 1,3 mrd kr. og at dekningsgrada i dag er på 86% for detaljvarer. Me såg også at dekningsgrada varierer frå 75% til 96% på ulike varegrupper. Dette tyder på ein liten handelslekkasje for alle varegruppene. Bruksarealet (BRA) for detaljvarehandel 5 ligg i dag på til saman ca kvm i Ørsta og Volda (inkl Coop, utan utviding av Amfi) 6. Det tyder at omsetninga per kvadratmeter er på kr., noko som er like under landsgjennomsnittet som er på kr/kvm (AsplanViak, 2011). Befolkningsbehovet for å fylle ei dekningsgrad på 86% for detaljvarer er personar (ref. Tabell 5), altså 86% av dagens befolkning på (eksl.studentar). 5 Her definert som salsareal + fellesareal. 6 Ca. 40% av dette arealet er daglegvarer og ca 40% er utvalsvarer. Møbel+kvitevarer og byggevarer+hagesenter står kvar for ca. 10% av bruksarealet Denne fordelinga mellom varegruppene vert brukt i scenarioa vidare. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side151

152 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Fire strategiar for vekst i handel I tillegg til statistikk for dagens situasjon er det gjort estimeringar med 4 ulike handelstrategiar: Strategi Framskriving: I dette scenarioet har me gjort ei rein framskriving av befolkningsutviklinga og forbruksveksten 7. I framskrivinga er det lagt til grunn dei same dekningsgradene i Ørsta og Volda som me finn i dagens situasjon, altså ei dekningsgrad som varierer mellom varegruppene. Strategi % dekningsgrad. Her har me nytta dei same framskrivingane som i strategien over, men me tek utgangspunkt i at Ørsta og Volda har 100% dekningsgrad (i alle varegrupper) i Strategi % dekningsgrad. Her har me nytta dei same framskrivingane som i strategien over, men me tek utgangspunkt i at Ørsta og Volda har 120% dekningsgrad (i alle varegrupper) i Strategi % dekningsgrad. Her har me nytta dei same framskrivingane som i strategien over, men me tek utgangspunkt i at Ørsta og Volda har 140% dekningsgrad (i alle varegrupper) i Tabell 5: Omsetning, BRA og befolkningsbehov etter ulike strategiar. Omsetning i mill.kr. Merknad: Befolkningsbehovet for 2012 og 2025-framskrevet varier fordi det er ulik dekningsgrad på dei ulike varegruppene, til skilnad frå dei andre strategiane som har 100/120/140%dekn.grad på alle varegruppene. 2012: Dagens situasjon Strategi Framskriving Strategi Strategi Strategi (variert dekningsgrad) (variert dekningsgrad) 100% dekningsgrad 120% dekningsgrad 140% dekningsgrad Omsetn* BRA Bef.behov Omsetn* BRA Bef.behov Omsetn* BRA Bef.behov Omsetn.* BRA Bef.behov Omsetn* BRA Bef.behov Detaljvare (alle varer) Daglegvare Utvalsvarer Møbel, kvitevarer mm Byggevarer og hagesenter Drøfting av strategiane Som ein ser av «strategien 2025-framskriving» så vil behovet for BRA-handelsareal kunne auke med over 50%, jamvel om dekningsgrada ikkje aukar. Arealbehovet vert då på heile kvm og omsetninga i dette scenarioeter på over 2 mrd. kroner i dei to kommunane. Dersom ein legg til grunn 100% dekningsgrad, altså ein situasjon der Ørsta og Volda ikkje opplever handelslekkasje som i dag, så vil arealbehovet vert på over kvm. For daglegvarer vert arealbehovet litt over kvm og for utvalsvarer nesten kvm. Det vil krevje om lag personar for å fylle desse areala med handel (som er det same som tal personar i dei to kommunane i 2025). Omsetnad 2,3 mrd.kr. Dersom ein ser føre seg at Ørsta og Volda får 120% dekninsgrad så vil handelsarealbehovet måtte auke til kvm. Omsetnaden etter ein slik strategi vert på 2,8 mrd.kr noko som vil 7 Befolkning er framskrevet iht. SSB sitt alternativ MMMM og årleg forbruksvekst er satt til 2,5% basert på erfaringstal. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side152

153 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 45 krevja om lag personar for å oppnå. Det tyder at det må kome ein del folk frå nabokommunane for å handle. Ein treng ikkje køyre lenger enn 25 minutt, opp til Ulsteinvik, for å oppnå tilstrekkeleg befolkning (Figur 14, lysegrøn stipla line). For å kunne tiltrekke seg desse folka måtte det vore etablert eit handelstilbod i Ørsta og Volda som er meir attraktivt enn i naboregionane. Dette er ikkje usannsynleg. Ein ser at bl.a. at Ulsteinvik i dag har fleire varegrupper der dekningsgrada er over 120%. Den siste strategien viser situasjonen om ein skulle oppnå 140% dekningsgrad. Arealbehovet vill i dette tilfellet vere på over kvm. og omsetninga på nesten 3,3 mrd. kroner. For å oppnå slik omsetning vil mesteparten av Ulstein, samt delar av Herøy og Hareid måtte handle i Ørsta og Volda (Figur 14, mørkegrøn stipla line). For å oppnå ei slik tiltrekkingskraft ville det vore naudsynt med forretningar som har eit tilbod ut over det vanlege, til dømes IKEA. Om ein hadde kome opp i % dekningsgrad måtte dette i såfall gått på omkostning av naboregionane, særleg Ytre Søre Sunnmøre. Denne regionen har eit sterkt handelstilbod og det er kanskje heller ikkje ønskjeleg å etablere eit konkurranseforhold med denne regionen. Dersom ein ser føre seg ein situasjon der Ørsta og Volda heller hentar kundane sine frå sør og aust, får ein ei litt anna situasjon. For å nå 120% dekningsgrad må ein då eit stykke inn i Eid og Stryn kommunar (lyseblå stipla line i Figur 14). Om ein tek med seg sentrum i dei to kommunane så vil ein då ha eit kundegrunnlag på ca personar, noko som gir ei dekningsgrad på 140%. Figur 14: Kartet viser kor langt ein må køyre frå Furene/Hovdebygda for å få stort nok befolkningsgrunlag for å oppnå 120 og 140% dekningsgrad. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side153

154 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Konklusjon handelsstrategiar Konklusjonen knytt til handelsstrategiane (som seinare også fekk aksept i folkemøtet og av kommunen) er å ta sikte på «Strategi % dekningsgrad». Ei ytterlegare vekst i dekningsgrad vil føre til at ein må «kapre» innbyggjarar eller handlande frå omliggande kommunar. Ei auke opp til 100% dekningsgrad, i tillegg til forventa folkeauke og ei auke i kjøpekraft, gir likevel ein formidabel vekst i handel og omsetnad. Når ein vidare skal sjå på sjølve folkeveksten, og scenario knytt til generell byutvikling, vil det i så måte vere meir tenleg å arbeide for ytterlegare auke i folketalet, enn ein ytterlegare auke i sjølve dekningsgrada. Ambisjonen for kommunane må vere vekst, og ikkje at ein skal utkonkurrere nabokommunane. Anbefalinga er difor at ein bør arbeide for folkevekst og 100% dekningsgrad, og at det er dette som skal danne grunnlag for arealbehovet i framtida. Det er ikkje berre dekningsgrada innan handel som definerer om ein stad kan reknast som eit regionsenter. Dei andre tenesta vi har presentert i rapporten vil også understreke Ørsta og Volda som regionsenter. Regionale funksjonar som skule, helse, kollektivknutepunkt, bank, finans, barnevern med meir, vil alle vere tydelege indikatorar på Ørsta og Volda sin regionale struktur. Vi trur ei satsing på desse områda vil styrke busetnad, føre til ytterlegare folkeauke og gjennom det også ein markant auke i næringsliv, handel og omsetnad. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side154

155 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 47 6 ROMPROGRAM For å kunne utvikle gode scenario for vekst, vart det bestemt at ein skulle freiste å einast om eit «romprogram». Utvikling av scenario kan vere vanskeleg. Enten kan ein finne ulike tema, til dømes «handelsbyen» og «turistbyen», og sjå på kva utvikling det gir. Eller så kan ein jobbe fram eit gitt arealbehov for så å plassere verksemder/funksjonar ut på ulike måtar. Gjennom verkstad/folkemøte og dialog med kommunane har vi landa på at ei utvikling av scenario skal gjerast gjennom utvikling av eit romprogram. Romprogrammet vert så plassert på ulike måtar. Dette danna grunnlaget for diskusjon på verkstad/folkemøte, og også grunnlaget for ferdigstilling av eit endeleg konsept for vidare utvikling. 6.1 Arealbehov handel Frå kapittel 5 kan ein lese at: «Dersom ein legg til grunn 100% dekningsgrad, altså ein situasjon der Ørsta og Volda ikkje opplever handelslekkasje som i dag, så vil arealbehovet vert på over kvm. For daglegvarer vert arealbehovet litt over kvm og for utvalsvarer nesten kvm. Det vil krevje om lag personar for å fylle desse areala med handel (som er det same som tal personar i dei to kommunane i 2025).» Ei auke i handelsareal på ca m2 i 2025 vil også medføre ein auke i omsetnad på ca1mrd kroner (frå ca 1,3 til 2,3 mrd kroner). Dersom ein ikkje skal fylgje SSB sine prognosar, men heller fokusere på at det er viktig å satse på ein ytterlegare vekst i folketalet, vil behovet for handelsareal verte enda større. Vi har soleis foreslått at ein har tydelege ambisjonar, og set mål om å doble veksten i høve SSB sine prognosar på 2200 personar fram til Ei dobling, til 4400 personar, gir eit behov for ein dobling av areal til handel. Totalt om lag m2 handelsareal. Areal til sal av varer og fellesareal utgjer etter erfaring om lag 40% av det totale tomtearealet i eit næringsområde. Omlag 40% av dette arealet er daglegvarer og omlag 40% er utvalsvarer. Møbel+ kvitevarer og byggevarer+hagesenter står kvar for omlag 10% av arealet. Dette dannar grunnlaget for romprogrammet for handel, m Dagens arealreservar Tabell 6: Oversyn over næringsareal (forretning, kontor og industri) i området Furene-Hovdebygda (Kjelde: Ørsta og Volda kommunar, 2012). Namn Næringsareal bebygd Næringsareal ikkje utbygd Bandlagt næringsareal, ikkje utbygd total Hovdebygda 307 daa 160 daa 467 daa Rystelandet 143,3 daa 7,7 daa 151 daa Furene 163 daa 95 daa 61 daa 319 daa totalt 613,3 daa 262,7 daa 61 daa 937 daa Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side155

156 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 48 Kommunane Volda og Ørsta har oppgitt at det er tilgjengelege arealreservar for næring på ca 260 daa, lokalisert på/i Hovdebygda, Rystelandet og Furene. Dette skulle i teorien, gjennom god planlegging eigentleg dekke behovet for næring også i framtida. Ein kan likevel spørje seg om desse areala ligg på rett stad, og om ikkje lokaliseringa av dei kan diskuterast vidare. 6.2 Arealbehov bustad Ei vekst i folketal på 4400 personar er ambisiøst, men mogleg. I framtida vil ca 50% av dei norske husstandane bestå av ein person. Dette tilseier i så fall 2200 einingar. Brutto arealbehov for ei eining til ein person kan vere om lag 80m2, som gjer m2. Dei siste 2200 personane er til dømes familiar, med eit snitt rundt 2,5 i kvar eining. Dette gir eit behov for 880 noko større einingar. Dette bør ikkje vere einebustader, men til dømes strukturar som tett-låg, rekkehus, kjeda bustad, småblokk etc. Det er bygd nok einebustader dei siste åra til å dekke det behovet. Dersom ein bygger ei eining som er tilpassa eldre, vil ein også frigjere einebustadane dei flyttar frå. Det er mangfaldet i bustadmassen ein er nøydd å betre. I snitt kan ein til dømes sjå for seg ein storleik på 150 m2 brutto, som gjer eit behov for m2. Til saman blir dette om lag m2 bustad fram mot Tala er erfaringsbasert og omtrentlege. Plasserer ein til dømes eit rekkehus på 150m2 på ei tomt, vil fotavtrykket av rekkehuset (2 etasjar) berre vere 75 m2. Dette mogleggjer ein forhage på 10m2, og ein bakhage på 50 m2, pluss ein del areal til avkjørsle. Slik kan eit rekkehus i snitt ha tomtar på ca 150 m2, der også sjølve huset er 150 m2 i snitt. Tilsvarande kan ein sjå på lågblokkar og andre typologiar med einingar. (Døme: ein lågblokk med 6 einingar på 80 m2 i tre etasjar, gjer eit fotavtrykk på ca 160 m2, og ein tomt på ca 4800 m2.) Krav til uteareal per bueining er ofte definert frå 50 m2 (rekkehus) til 25 m2 (eining). Tala bør derfor kunne fange opp mangfaldet av husvære ein bør planleggje for. 6.3 Arealbehov kultur, skule, helse, mm Arealbehovet til dei andre elementa i oppgåva er meir usikker og vil sjølvsagt måtte tilpassast endelege behov alt etter kva verksemder ein får inn. Arealbehov heng også saman med eksisterande strukturar. Til dømes dersom ein bygg ein ny vidaregåande skule, vil ein frigjere areal i eksisterande skule som kan nyttast til andre verksemder, eller ein ytterlegare auke i skulekapasitet. Ein ny skule kan soleis også verte gjort som ein transformasjon av eksisterande skule ei påbygging. Vi har derfor henta erfaringstal til denne oppgåva, som er størrelsar som kan nyttast i scenarioa til diskusjon. Satt av m2 nytt areal til skule (stor vidaregåande samt andre skular og barnehagar) m2 areal til helseføretak (delar kan vere bustad) m2 kulturtilbod. Kanskje ikkje som eit enkelt kulturhus, men som fleire mindre? m2 næring og kontor som ikkje er handel (bank, finans, kontor m.m.) Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side156

157 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Endeleg romprogram Tabell 7: Forslag til romprogram Type areal Arealbehov Bustad m2 Storvarehandel etter pbl Daglegvarer Utvalsvarer Kvitevarer og Møbler Utdanning og barnehagar Helse velvære etc Kulturtilbod Næring og kontor m m m m m m m m2 Areala til bustad er inkludert uteareal (tomt). Viss ein stablar bustad i mange etasjar, vil krav til uteareal framleis vere det same, då det er knytt til tal på husværa eller tal kvadratmeter bustad m2 er difor eit ok estimat over behovet for bustadareal. I dei andre kategoriane kan fleire bygg vere i fleire etasjar, og andre berre i ein etasje. Desse areala er difor tenkt som behovet for nytt tomteareal (uavhengig av kor mykje byggeareal ein faktisk vil trenge). Korleis vi plasserer desse areala blir dermed avgjerande for utarbeiding av scenario. 6.5 Kva skjer om ikkje veksten kjem? Handelsstrategiane var bygd opp kring halve veksten ein har lagt inn i scenarioa. Dersom SSB sine prognosar slår til, vert dei tala knytt til strategiane gjeldande. Det blir kanskje viktigare å spørje seg om når veksten kjem, enn om han kjem. SSB har sagt 2200 personar i 2025, vi har rekna med SSB har både lågare scenario og høgare, og det er uvisst når og korleis veksten vil skje. Arealtala vi har rekna ut vil vere gyldig i 2030 også, eller i Om ein ikkje har bygd ut alt innan 2025 så er ikkje det så farleg. Romprogrammet er ei solid satsing som krev mykje av både kommune og utviklarar. Sjølve bustadmarknaden, tilgangen til arbeidskraft, reguleringshastighet m.m. vil også spele inn på gjennomføringa av dette. Vårt innspel er at det er eit stort potensiale i regionen dersom nokon tør å satse. Prognosane støtter opp om dette utsagnet. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side157

158 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 50 7 MOGLEGE UTVIKLINGSSCENARIO 7.1 Landskapsrom og retning Byutvikling og stadutvikling heng ikkje berre saman med sjølve staden. Ein stad er naturelg plassert i eit større heile. Landskapsarkitektar skildrar dei romlege kvalitetane i omgjevnadene som landskapsrom. Når ein skal snakke om tiltak og sårbarheit, er det viktig å tenke over kva konsekvensar tiltaka får i landskapsrommet. Til dømes vil forureining (både støy og luft) vere element ein ikkje ynskjer. Ein anbefaler sjeldan at tiltak blir gjort over fleire landskapsrom. Teikninga under illustrerer landskapsromma med raud strek, og kva veg dei vender seg (raud pil). Dei grøne pilene viser retninga for dalane aust og nordaustover. Illustrasjonen er laga utan fullverdig analyse frå landskapsfaga og er berre meint som illustrasjon. Å diskutere utvikling berre ut frå eit landskapsfagleg ståstad gjev berre innblikk i ei av argumentasjonslinene. Dette er viktige vurderingar, men altså ikkje dei einaste. Figur 15: Skisse over landskapsrom i Ørsta og Volda Det ein kan lese av illustrasjonen er at Mork/ Ekset er eit eige landskapsrom, som ikkje heng verken visuelt eller fysisk saman med tettstadane. Platået ved flyplassen ligg mellom dette området og rommet rundt Ørsta sentrum, og vender seg mest mot Ørsta. Volda ligg meir for seg sjølv i eit ganske stort landskapsrom. Tiltak her kan til dømes avgrensast til dei områda som har gangavstand til sentrum, eller kan utviklast med tydelege sykkel og kollektivsystem. Slik kan ein unngå for stor spreiing av tiltak, sjølv om det vert bygd i same landskapsrom. Noko av det same kan ein sjå i Ørsta; landskapsrommet er stort med mykje plass. Ein må finne dei viktigaste områda for vekst og utvikle dei fyrst. Området rundt- og i Hovdevatnet må lesast som eit heilt eige system lausreva frå dei andre. Ørsta har utviklingspotensiale rundt vatnet mot Hovdebygda og i sentrum, samstundes som ein bør vere varsam med å gå for langt aust opp i dalen. Området frå Furene mot Hovdebygda er av andre strukturar og vend seg mest mot Ørsta. Her synes det fornuftig å fortsette med større einingar innan storvarehandel. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side158

159 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 51 Mellom Furene og fjorden ligg eit stort landbruksområde som i dag er punktert med bustader. Dette området er ikkje del av dei andre utviklingsområda og bør kanskje vernast. Det vil også vere mogleg at ein nyttar naturlege skiljer der ein skil mellom landbruksareala vest for fylkesvegen og kommunal veg til Morkaåsen. Ein kunne hatt landbruk vest for desse og potensiale for næringsutvikling aust for dette vegsystemet, men ein opnar då for utvikling i enda eit område. Områda rundt Hovdevatnet ligg også for seg sjølv og vil, saman med utvikling på Morkåsen, også opne for tiltak i nye romlege situasjonar. I Volda vil ei utvikling søraustover inn i jordbruksareala gje den beste «sentrumsforma» og skape nye sentrumsområde, men dette vil også skje på kostnad av bevaringsverdige jordbruksareal. Spørsmålet blir om sentrumsform og landskapsromlege tilhøve skal tele høgare enn jordvernet. Vi anbefaler å vere varsam med ekstensiv vekst mot vest og aust. Ei oppsummerande anbefaling vil vere å samle nye tiltak i så få landskapsrom som mogleg. Då slepp ein konsekvensar i eit stort område. Å drive utvikling i utvalde landskapsrom vil gje tettare strukturar og vil spare meir areal til dømes for rekreasjon og jordbruk. 7.2 Scenarioforslag lagt fram under Verkstad 2 For å vise kva moglegheiter vi meiner finst i Furene-Hovdebygda, og for Volda og Ørsta, har vi laga ulike scenario. Når scenarioa blei presentert på folkemøte 2 blei einskilde element heilt oversedd, noko vart tatt med vidare og arbeidd med på møtet, og nokon av ideane vart mislikt. Scenarioa og arealbruken var ikkje meint som endelege men skulle nyttast på folkemøte som grunnlag for diskusjon. Scenarioa danna grunnlaget for folkemøtet og saman med konklusjonane derfrå gav dei innspel til endeleg arealbruk. To ulike scenario vart laga, eit med detaljhandel i Furene-Hovdebygda og eit der vi følgde handelsanalysen og ikkje la detaljhandel i Furene-Hovdebygda. Vi plasserte ut heile romprogrammet i begge scenarioa. Vi laga også to variantar av dei to scenarioa, der vi prøvde å løyse arealbruka utan å ta landbruksjord. Dette lat seg ikkje gjere innafor dei analyseområda vi har sett på. Det opnar seg difor eit viktig spørsmål om ein skal ta landbruksjord for å få plass til ei ynskt utvikling, eller ikkje. Viss svaret er ja så blir den viktigaste diskusjonen vidare kva for landbruksjord ein må ta. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side159

160 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Scenario 1 Utvikling etter handelsanalysen Scenarioet tar utgangspunkt i handelsanalysen, og plasserer romprogrammet deretter. HANDEL: Storvarehandel som definert i plan og bygningsloven, m2 vert lagt til Furene Hovdebygda. All anna handel vert lagt innafor tettstadsarealet knytt til tettstadane m2 utvalsvarer og daglegvarer i sentrum av Volda og Ørsta, m2 kvitevarer og møbler vert plassert i randsonene i sentrum, fortrinnsvis i Volda. UNDERVISNING OG HELSE: All anna type næring/arbeid/tenesteyting, som skule og helse, vert plassert i Furene og Hovdebygda ANNA NÆRING (kontor, bank etc) Vert plassert i Furene og Hovdebygda. KULTUR: Vert plassert i tettstadane. BUSTAD: Bustad vert lagt i tettstadane og randsonene til tettstadane Vurdert som positivt: Ved å leggje storhandel til Furene/Hovdebygda kan ein hindre utarming av tettstadane. Det er mykje nytt areal og store utviklingsmoglegheiter. Ein lager eit regionalt program (helse, skule,+++) ved det regionale knutepunktet. Dette kan utviklast til ein solid drivar for framtida, og vil med sin plassering kunne føre til auka regional tiltrekkingskraft for Ørsta og Volda. Furene-Hovdebygda kan gjennom dette scenarioet utviklast til eit regionalt helse- og skulesenter. Gode kollektive liner inn til tettstadane vil kunne gje eit god resultat Vurdert som negativt Det regionale programmet ville vore mykje sterkare i tettstadane, særleg om det var tilknytt sjukehuset og høgskulen i Volda meir direkte. Brukarar av skular og helsetenester er også i stor grad brukarar av bystrukturar. Å leggje helse og skuletenestar ut i Furene/Hovdebygda kan bidra til å utarme tettstadane. Med ny tunnel frå Volda vil likevel ikkje området Furene- Hovdebygda ligge langt frå sjukehuset med bil Scenario 1 utan bruk av landbruksjord Dei areala vi har nytta i scenario 1 som samstundes ligg på landbruksjord omfattar: Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side160

161 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 53 Regionale storskule, kulturtilbod, alle helsebustadar og delar av det regionale helseprogrammet. Om lag m2 bustad. Om lag halvparten av handelsarealet. 7.4 Scenario 2 Detaljhandel i Furene Hovdebygda Signala frå fleire deltakarar på det fyste folkemøtet var tydelege på at ein burde utforske korleis ein også kunne opne delar av Furene Hovdebygda området for anna type handel. Scenario 2 tek sikte på å opne delar av området. Ved å utvide sentrumsarealet i Ørsta sørvestover, eller setje ein tydeleg demarkasjonsgrense ein stad nord for flyplassen, vil ein kunne argumentere for å opne delar av arealet i Hovdebygda for detaljhandel. HANDEL: Storvarehandel som definert i plan og bygningsloven, m2 vert lagt til Furene Hovdebygda Resterande handel vert fordelt på Volda, Ørsta, og Hovdebygda (som eit utvida Ørsta sentrum). Einskilde aktørar i tettstadane som ynskjer å flytte til nye områder i Furene- Hovdebygda kan no flytte, og ein opnar plass i tettstadane for anna arealbruk. UNDERVISNING OG HELSE: Superskule vert lokalisert til Ørsta Helsetenester vert lokalisert til Volda saman med helsebustadar ANNA NÆRING (kontor, bank etc) Vert plassert i Furene og Hovdebygda. KULTUR: Vert plassert i tettstadane BUSTAD: Bustad vert lagt i tettstadane og randsonene til tettstadane, samt i Hovdebygda Vurdert som positivt: Scenario 2 frigjer mykje areal til sentrumsutvikling i tettstadane. Ein får moglegheit til å etablere både skule og helsetenester i tettstadane, og ein kan få nytt handelstilbod inn i eksisterande sentrumssoner ved å flytte einskilde verksemder til dei nye areala. Særleg Ørsta får eit stort utviklingspotensiale rundt fjorden. Utviklinga av desse områda er lokalisert i same landskapsrom som Ørsta. Ein kan soleis argumentere for at dette arealet meir naturleg høyrer til Ørsta, enn som del av Furene- Hovdebygda platået. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side161

162 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Vurdert som negativt I dette scenarioet blir skulen lagt til Ørsta, noko som kan vere ugunstig sett frå eit skuleperspektiv. Viss ein også flytter skulen til Volda, vil meir av kulturtilbodet, bustadene og nye handelsverksemder måtte flytte til Ørsta. Dette blir eit val. Ved å utvide sentrumssona i Ørsta såpass mykje, har vi ikkje direkte opna for detaljhandel i heile Furene og Hovdebygda, men vi har mykje i Hovdebygda. Dette området vil kunne verte tett og urbant, og ta mykje av veksten. Ein så hard satsing på Hovdebygda vil kunne medføre at særleg dagens sentrum i Ørsta vert skadelidande. Ein vil kunne sjå ei gradvis flytting av tyngdepunktet i Ørsta sentrum. Ei anna utfordring er at Hovdebygda til dels er nordvendt utan særskilt gode soltilhøve, og har mykje industri langs fjorden. Dette er ikkje optimale forhold for å drive god sentrumsutvikling Scenario 2 utan bruk av landbruksjord Dei areala vi har nytta i scenario 2 som samstundes ligg på landbruksjord omfattar: Regional storskule: vil verte redusert til ein mindre skule i Ørsta. Alt kulturtilbod. 2/3 av helseprogrammet. 2/3 av anna næring (kontor, bank etc). Om lag m2 bustad. Om lag halvparten av handelsarealet. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side162

163 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 55 8 OPPSUMMERING MEDVERKNAD, VERKSTAD Opplegg og generelle tilbakemeldingar Agenda for møtet var: 1 Oppsummering grunnlagsmateriell 2 Oppsummering av dei viktigaste kriteria for stad- og næringsutvikling 3 Oppsummering av fyrste verkstad og folkemøte 4 Oppsummering av arbeidet etter verkstaden; gjennomgang av vår tolking av innkomne merknader og idear, samt bruk av desse. 5 Presentasjon av scenario 1 og 2 6 Gruppearbeid Etter punkt 3 vart det opna for spørsmål og kommentarar, og det blei påpeika ting som var gløymd eller utelata. Det var ikkje særlege kommentarar til denne delen av møtet, og ein godkjende forståinga i plenum. Etter punkt 4 vart det også opna for tilbakemeldingar. Det blei ein generell diskusjon i plenum, som kort kan opp summerast med fylgjande punkt: M.o.t. folkevekst, bør ein operere med ulike tal i scenarioa? Eller held dette eine med vekst på 4400 personar? Kva skjer viss vi ikkje når dette talet? I Møre og Romsdal fylke ligg det an til ein nedgang i tal på ungdommar i åra framover. Er det i dette perspektivet realistisk å satse på ein ny vidaregåande skule? Investeringsmidlane i fylket vert brukt der barnetalet er i vekst og der skulane er få. Ørsta/Volda ligg ikkje inne i investeringsmidlane. For Ø/V er det viktig å ha nok bustadareal og å vere attraktive. M.o.t. vidaregåande skular; Om vi aksepterer fylket si innstilling bidreg vi til å styrke den retninga som er valt. Vi må våge å tenke nytt for å bli den fjerde byen i fylket, og derfor satse på å styrke vidaregåande skulen. Historiske tal viser at folkeveksten har vore varierande/beskjeden siste åra. Ein bør vere forsiktig med å dimensjonere opp stor folketalsvekst. Ø/V har nytte av å samarbeide. Sentrumssatsing er viktig. Ein må vere merksam på at faren for folk flyttar frå bygdene. Viktig med balanse mellom tilbod, bustad og næring. Viktig å ha areal å tilby, særleg i nedgangstider. Viktig å tenke fram i tid. Kommunestrukturen kan endre seg - Kvar er det då naturleg at ny superskule skal ligge? Viktig å ha hårete mål. Behov for bustadsatsing i Volda sentrum. I tala om befolkningsvekst som er presentert kjem studentveksten i tillegg? Fredrik Barth svarte bekreftande på dette. Med nye vegsamband har vi fått ein ny geografisk situasjon. Dette er positivt og viktig å få fram. Kva gjorde at vi fekk vekst og utvikling før? For å sikre framtidig utvikling må vi framheva det som er bra og finne fram ja-stempelet. Kreative folk og næringar skapar vekst, desse må få Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side163

164 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 56 sleppe til. Statistikk viser at det er lite innvandring i Ø/V. Ein bør ha fokus på dette for å sikre folketalsvekst. Presentasjonane vart gitt munnleg, men utan at moglegheit for å sjå presentasjon av scenario etc. på skjerm. Grunnen til dette var eit straumbrot på Nordvestlandet Ei generell oppfatting av den munnlege gjennomgangen var at dei frammøte var godt nøgd, og «godkjende» materialet. Det var sjølvsagt framleis fleire som ikkje var einige i tilrådingane, men dei skjøna kvifor tilrådingane vart gitt. Etter presentasjonen blei det jobba på kart. Oppgåvene blei ikkje knytt direkte til scenarioa, men i stadet ble det delt ut lappar med romprogrammet, og deltakarane jobba med å plassere ut areala på kart. Alle gruppene jobba på denne måten med deira eigne scenario. Dei ulike gruppene gav forskjellige svar, og ei fullstendig oppsummering, inkludert kommentarar frå konsulent, finst i vedlegg Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side164

165 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Kva tar vi med vidare? Dei fleste gruppene opna for noko handel i det som vart definert i oppgåveteksta som Furene-Hovdebygda. Dei fleste gruppene arbeidde med utviding av tettstadsareala for å ta den nye handelen i Furene-Hovdebygda, og ikkje som utvikling i eigne satellittar. Det ser ut til at dei fleste kunne einast om at ein i noko grad skulle opne for handel også utanfor eksisterande tettstadsgrenser sjølv om dette kan tyde ein konflikt i forhold til tettstadane. Dei fleste gruppene satsa på å danne konsentrerte fotgjengar- og kollektivbaserte tettstadar. Sjølv om nokon ikkje gjorde det, vil fleirtalet her danne grunnlaget for vidare utvikling. Dei fleste gruppene var ganske ekstensive i arealbruken. Store nye områder nær tettstadane blei opna for utvikling (og også andre stadar). For vårt framlegg til utvikling blir det naudsynt å prioritere dei næraste områdane fyrst, og i ein storleik som harmonerer med romprogrammet. Dette må gjerast for å kunne oppnå punktet over. Dette tyder at vi må velje bort dei areala som ligg lengst unna. Fleire ynskte at ny stor skule skulle plassert i Volda dette tas med vidare. Rekreasjonsareal og jordbruksareal er også viktig. Det er betre å ta 100% av eit jordbruksareal enn 10% av alle jordbruksareal. Denne typen politikk vil også gå lettare gjennom hos landbruksmynde. Akkurat kva areal en vel vert til slutt opp til kommunane, vi vil gje eit døme til utvikling tatt på slutningar i denne rapporten. Bustad, kultur, sentrumsfunksjonar og detaljhandel bør leggjast til tettstadane (eller til dei utvida tettstadareala). Kvitevarar og lignande bør lokaliserast i utkanta av tettstadane. Fleire av innspela var kanskje gitt som signal på kva som kan skje 30 til 100 år fram i tid. For vårt arbeid viser vi romprogram og arealbruk knyt til dei neste planperiodane. Alle tal i romprogrammet er rekna utifrå 100% dekningsgrad, og ein folkevekst på 4400 personar. Oppnår ein ikkje disse tala, vil ein ikkje trenge alt arealet. Ein vil då har større arealreservar framover. Vi trur stadig det er mogleg å oppnå desse tala, og vel å ta dei med oss vidare. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side165

166 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 58 9 FRAMLEGG TIL UTVIKLING 9.1 Innleiing I vårt framlegg til utvikling har vi valt å utvide fokusområda til ikkje berre omhandle Furene- Hovdebygda, men også sentrum i tettstadane. Dette er gjort for å best mogleg sikre tettstadane si utvikling, og at det skjer på ein mest mogleg berekraftig måte. Gjennom prosessen og denne rapporten har vi peika på at vekst i folketalet er det tiltaket som vil føre til den største veksten for næringslivet. Dette kan ein oppnå gjennom god sentrumsutvikling. Det er ikkje gjort inngåande arealstudiar av sentrumssonene, men vi har vistulike areal som døme på utvikling. Vi argumenterer for kvifor dei er valt, og står inne for utvalet. Areala må takast vidare i offentlege planar, og endeleg arealbruk vil fastsetjast der. Særleg utvikling utanfor etablerte sentra er vanskeleg. Plan og bygningslova kan ikkje setje krav om bransjestyring. Enten opnar ein eit område for handel, eller så gjer ein det ikkje. Vi har derfor vore restriktive i bruk av nye områder utanfor det som er definert som nye sentrumsområder rundt Volda og Ørsta. Dersom kommunane ikkje ynskjer å gå i retninga som er tilrådd, men opnar større områder for handel utafor sentrumssonene, er det vårt klare faglege standpunkt at dette vil trekkje krefter vekk frå eksisterande tettstadssentre. Dette vil vi ikkje råde til. Storvarehandel som definert i plan og bygningslova kan ligge utafor sentrum, men ikkje konsept som er definert som detaljhandel. For å hjelpe oss med etableringa av tydelege sentrum, og sentrumspunkt har vi lagt til grunn kunnskap om berekraftig stadutvikling. Vi har så langt det lar seg løyse utvikla konsentrerte punkt liggjande rundt kollektivstopp. Desse punkta har vi so knytt saman med gang/sykkelmoglegheiter. På denne måten håper vi å ha vist eit framlegg til ein ny berekraftig struktur for utvikling av Ørsta-Volda samfunnet dei kommande åra. 9.2 Avstandar avgrensing av tettstadane Som rapporten peiker på, og som det vart konkludert på folkemøte, er det vesentleg å byggje ut våre stadar på ein slik måte at det er mogleg å sykle og gå. Denne moglegheita må sikrast i ein plan. Når vi no skal planleggje for framtida er det enda viktigare at ein mogleggjer transport som ikkje forbrukar fossilt brensel. Dette tyder at utvikling må skje rundt kollektivknutepunkt, eller i gang- og sykkelavstand til desse. Å arbeide for ei mest mogleg bilfri utvikling bør vere eit absolutt minimum for planlegginga. Dette har også blitt førande for vårt framlegg til utvikling. Forsking, mellom anna frå ei reisevaneundersøking i Trondheim(SINTEF, 2001), gir oss ein peikepinn på kor langt folk er villig til å gå til haldeplassen når dei skal på jobb eller skule. Undersøkinga til SINTEF kan summerast opp slik: Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side166

167 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 59 Avstand Prosent av befolkninga som går 0-200m 80% m 60% m 27% m 15% m 9% Figur 16: Andel av arbeids- og skulereisande som går til busshaldeplass. Basert på reisevaneundersøking i Trondheim (SINTEF, 2001). Avstandar er sjølvsagt forskjellig i bratt terreng og på ein flate, så disse tala vil i mange tilfelle i Ørsta og Volda vere ein absolutt maksgrense, og enkelte gangar for langt. For å nyttiggjere seg dette i arealplanlegginga er det vanleg å vise to soner rundt haldeplassar; ei på 300 meter og ei på 600 meter. Ein kan da vente at nær 60% av busette innafor ein radius på 300m rundt eit gitt punkt vil gå inn til dette punktet. Sjølve punktet kan vere eit busstopp, men også ein butikk og andre målpunkt. Folk er meir villig til å gå langt for regionale funksjonar som jernbanestasjon etc. I 600 meter radius vil 27% av befolkninga ta beina fatt. Vi definer dette som dei to urbane sonene rundt punkta vi legg ut. Ein kan da tenke seg at ein bygger tettare inn mot sentrumspunkta og mindre tett lengre ut. Denne tanken lar seg realisere viss ein bygger ut eit godt kollektivsystem mellom tettstadane. Vi meiner det bør etablerast ein pendelbuss mellom tettstadane til dømes med 15- eller 10 minuttars avgangar. Dersom bussen går gjennom ny tunnel, mellom Volda og Ørsta, vil dette kunne bli ein effektiv reiseveg mellom tettstadane. Dette tyder at delar av Mork-Ekset kjem utafor den gode kollektivdekninga. Ei god opparbeiding av sykkelstiar vil vere bra alternativ sidan sykkelavstand til Volda sentrum er 3-4 km. Nøyaktig kvar ein vel å setje sentrumspunkta og busshaldeplassane kan sjølvsagt diskuterast. I følgjande figurar har vi teke utgangspunkt i eksisterande strukturar, til dømes butikken nordaust for flyplassen. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side167

168 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Areala og nye sentrumssoner Figur 17: Forslag til nye sentrumsavgrensingar og lokalisering av busshaldeplassar. Figuren viser også 300m og 600m avstand til haldeplass, samt sykkelavstand til sentrum. Vi foreslår å etablere nye grenser for Volda og Ørsta sentrum. Basert på innspel frå folkemøter/verkstadar, gang-/sykkelavstandar og tilpassing til dagens busetnad har vi lagt inn nye sentrumssoner. Krav til vekst i både Volda og Ørsta gjer at ein treng meir areal enn det eit rent fortettingsprosjekt kan gje. Dei nye sonene harmonerer godt med strukturane i dagens sentra, viss ein inkludera Hovdebygda i Ørsta sitt areal. Volda er godt utbygd mot nordvest og nordaust, men «manglar» busetnad i dei sørlege områda rundt sentrum. Furene ligg utafor dette området og det gjer også Ekset - Mork. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side168

169 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 61 Vidare bør ein arbeide for å knyte områda saman med gode kollektivstopp som kan danne sekundære senterpunkter i dei større områda. På denne måten kan ein kople saman strategiske punkt i Volda, Furene, Hovdebygda og Ørsta. Vekst rundt desse punkta er fornuftig. Kartet viser ulike foreslåtte senterpunkt, med kollektivstopp. Rundt desse viser vi sonene på 300 og 600 meter. Dei store grå stipla linene er ein gjennomsnittleg sykkeltur (basert på landssnittet), men igjen ikkje evaluert i forhold til lokale høgdeforhold. Dei er heller ikkje direkte det ein kan kalle «sykkelavstand», som vil vere større sirklar. Alle våre nye areal for utvikling ligg i denne nye kollektivstrengen mellom Volda og Ørsta. Frå områda sør i Volda, gjennom sentrum, via ny tunnel til Furene, forbi flyplass og gjennom fleire nye sentrumspunkt i Hovdebygda og inn mot Ørsta sentrum. 9.4 Framdrift og areal I kapittel 6.4 vart det definert eit romprogrammedpå totalt m2. Dette er basert på ein folkevekst på 4400 personar,generell auke i kjøpekraft og også lokal handelsvekst(100 % til dekningsgrad). Vi håpar at næringslivet finn dette interessant, og ynskjer å bidra aktivt til realisering. For å finne rom for m2 bygg og anlegg, treng ein meir areal enn det som finst i dag. Infrastruktur, grøntområder, møteplassar og parkering tar også plass. I søken etter moglege areal knytt til kollektivpunkt har vi funnet ca m2 tomteareal innafor gangavstand frå senterpunkta som i dag ikkje er utbygd. Dette er nok for å sikre ynskt utvikling. Vi har måtte velje nokon areal framfor andre. Dette er gjort med fagleg skjønn, der vi har vekta dei tidlegare omtalte interessene opp mot kvarandre, og opp mot ynske frå folkemøta.vi har til dømes prøvd å halde tiltak innafor få landskapsrom, vi har forsøkt å tenke sentrumsform som ein utviklingsdrivar, og vi har forsøkt å bevare dei areala fleire har peika på som viktige grøne interesser (hjortetrekke etc). Ein kan til dømes sjå at det framleis er ubrukt jordbruksareal innafor det som er definert som sentrumssona i Volda. Vi har vist utvikling på jordbruksområda sør for sentrum i Volda fordi dei ligg nære gangline til sentrum. Vi er klar over verdien i landbruksareala, og at miljøverndepartement har gitt motsegn mot utvikling her tidligare, men vi meiner dette arealet er viktigare som sentrumsareal, og at ein heller burde verne andre jordbruksareal. Miljøverndepartementet har den seinare tida sagt at fortetting skal vektast tyngre enn alle andre omsyn også jordvern. I brev frå miljøvernminister til fylkesmenn datert 31.august 2012; «Forventninger frå regjeringen» opnar for nedbygging av sentrumsnært landbruk, viss ein samstundes er tydeligare på vern av meir usentralt landbruk. Ein kan diskutere kva areal vi har valt, men den totale størrelsen på arealet bør ikkjeauke i særleg grad. Dette tyder at dersom kommunen vedtar andre areal, bør dei vi har vist på kartet gå ut. Vi trur ikkje det er tenlig å leggje ut for store areal i denne omgang. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side169

170 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Framlegg til vidare utvikling Ny tettstadgrense Sykkelavstand Sonar for fotgjengere Figur 18: Framlegg til utvikling. Ved å leggje til rette for utvikling innafor dei nye sentrumsområda, dei nye kollektivpunkta og ei fortetting av området på Furene, finn vi areal til å dekke heile romprogrammet. Areala vi har vist er meint som døme på korleis ein fortetting kan gjerast. Forslaget er ikkje bygd på nøyaktige arealanalysar, og må sjåast på som innspel. Vi har plassert heile romprogrammet innafor dei gitte areala. Vi har dermed synleggjort ein utbyggingsstruktur som mogleggjer at heile veksten kan skje innafor eit godt berekraftig system. Vi trur dette er alfa og omega for å lykkast i framtidig utvikling. Vi trur også at denne utbyggingsstrukturen kan fungere ovanfor fylkesmann og landbruksmynde. Vi har vist at desse areala trengs, og vi har vist kvifor ein bør ta akkurat desse areala (knytt til transportreduserande fortetting og berekraftig planlegging). Vi trur derfor at på tross av at denne utviklinga tek matjord, vil den bidra positivt til utviklinga av Volda og Ørsta. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side170

171 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 63 Vi har gitt romlege betraktningar kopla til dei ulike kollektivpunkta, og har ulike tankar om kva funksjonar som er på ulike plassar. Vi har forsøkt å vise dette i ein serie av ulike plan og snitt. Ein kan sjå at tettleiken veks jo nærare ein kjem sentrum. I sentrum av tettstadane bør det skje ein naudsynt fortetting. Det er store areal som ligg opne i sentruma. Særleg i Ørsta har ein eit formidabelt fortettingspotensiale, men det er også opplyst via verkstadene/folkemøta om at Volda har eit betydelig fortettingspotensial. Vi har ikkje hatt moglegheit til å gjere fullverdige analysar av arealbruka i tettstadane, men viser moglegheiter sett med det grunnlaget vi sit med. Enkelte areal kan sikkert diskuterast, men vi meiner tettstadane bør fortettast. Plassar og parkar kan reetablerast andre stader, det kan også parkar. Vegsystem kan strammast opp Hovdebygda mot Ørsta Ny tettstadgrense Sykkelavstand Sonar for fotgjengere Figur 19: Framlegg til utvikling i Ørsta sentrum Rett nordaust for flyplassen ligg ein i utkanten av sentrumssona i Ørsta, men nær opp til eit nytt foreslått busstopp som også tener flyplassen. Grunna støysonar, innflygingshøgder med meir, må desse relativt små areala utviklast i nært samband med planmynde, og må gjerast innafor føresegn til planarbeid for nye vegsystem. Vi ser for oss at område tåler ganske store bygg, tre etasjar, og kjellar, med moglege møteplassar og grøne strukturar rundt kollektivpunktet. Bygga passar godt for verksemder innan finans, bank og andre typar kontor, men også for dei større detaljhandelskonsepta som kvitevarer og møbelbutikkar. Sidan området ligg heilt i utkanten er ikkje dette området vi ville anbefalt at ein starta opp med. Området dannar eit naturleg tun med eksisterande butikk (eksisterande bygg vist i svart). Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side171

172 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 64 Figur 20: Framlegg til utvikling nordaust for flyplassen Bygg på tre etasjar, med litt avstand til vegen gjev ein god tettleik. Utvikling av mindre tun, der også grøne element får plass vil gje eit flott uttrykk. Området vi har vist er om lag 10 daa, der forhold til pågåande planar vil vere det viktigaste å diskutera. Når ein so beveg seg langs vegen og inn i det nye sentrumsområdet rundt Ørsta, håpar vi på ein auka grad av urbanitet dess nærare sentrum ein kjem. Ein er no i naturleg sykkelavstand til sentrum, og areal på begge sider av vegen kan nyttast til bustad. Vi er framleis godt unna sentrum så busetnaden kan dominerast av rekkjehus og andre mindre bustader i kjede. Ein kallar ofte desse konsepta for tett-låg, som tilskriv prosjektet tettleik, men ikkje nødvendigvis høgde. Disse områda er godt egna for barnefamiliar. Langs vegen er det god plass til både offentleg formål som regionale helseføretak kopla til til dømes spesialisthelsetenesta og barnevern. Ein kan også sjå for seg at enkelte av bustadane i desse områda er tilpassa tilsynstrengande eldre, eller andre med særskilte behov. Plan og snitt i desse områda syner ein høgare urban faktor, og større energi også lagt i utsjånaden på grøntområdar. Dei to store utviklingsområda er nær 400 daa store, og kan gje areal for store delar av ynskt program. Dette er i dag landbruksjord. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side172

173 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 65 Ny tettstadgrense Sykkelavstand Sonar for fotgjengere Figur 21: Framlegg til utvikling mellom Hovdebygda og Ørsta sentrum Grøntstrukturen er lagt som samanhengande belte nord-sør gjennom felta, frå fjord til fjell, som grøne allmenningar i busetnaden. Dersom ein studerer snittet har vi foreslått ein auka grad av urban fortetting. Bygg kan til dømes vende seg mot vegen og mot interne tun. Bustader ligg i tilknyting til dette. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side173

174 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 66 Ny tettstadgrense Sykkelavstand Sonar for fotgjengere Figur 22: Framlegg til utvikling sør for Ørsta sentrum Når ein so kjem i utkanten av sjølve sentrum, aukar krav til urbanitet igjen. Her har vi funnet plass for eit større bustadprosjekt. Viss ein skal kunne tiltrekke seg ein stor aukei befolkninga må ein vurdere dei flottaste tomtane som bustadtomtar. Området på 64 daa rett sør for elva ligg vakkert til på ei lita halvøy, med nydeleg utsikt mot fjorden og elva. Her kan ein lage et bustadfelt av verkelig høg kvalitet. Vi har vist ein begynnande kvartalsstruktur på fire etasjar, med store grøne areal i midten. Figur 23: Tverrsnitt for området sør for Ørsta sentrum Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side174

175 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 67 I Ørsta sentrum er det ulike tomtar som kan og bør fortettast, og nokre større områder vi foreslår å byggje på. Områda til trafikkareal i Ørsta bør gjennomgåast og vi trur ein kan tene mykje byggeland ved ei oppstramming av infrastrukturen. Vi har vist store områdar for offentlege tenester og for næring og kontor. Dess nærare senterpunktet ein kjem, dess høgare utnytting bør ein ha, og i sentrumsgata bør det vere krav til næringsverksemder mot gata og bustad oppover i etasjane. Vi trur områda rundt hovudvegen tåler bygg på minst fem etasjar, der tre og fire etasjar kan verte bustadformål. Resterande areal nyttast til næring, handel, kontor og kultur. Ein bør jobbe for funksjonsmiks. Ny tettstadgrense Sykkelavstand Sonar for fotgjengere Figur 24: Framlegg til utvikling i Ørsta sentrum Areala ved Osbrua kan vere i konflikt med andre interesser, og er i konflikt med dagens arealbruk. Vi har vist areala som moglege utviklingsareal, og her er det vist som bustad. Vi trur ein må opne for store utviklingsprosjekt i sentrum, og da må kanskje enkelte andre interesser vike. Det er mogleg akkurat dette arealet bør gå ut, og då kan kommunen finne andre areal. Å nytte elva som fortettingsområde vil kunne gje gode bustadområde, men ein må syte for å ta vare på allmentas tilgang til elva som rekreasjonsareal. Andre areal som er nemnd er til dømes areal langs Rossåa/Mosmarkvegen. Dette kan også vere gode areal for forttetting. I sjølve sentrum har vi vist ei omlegging av Laguneparken. Ei urbanisering av sentrum bør skje inn mot infrastruktur og gate, kanskje ein kunne flytte parken bak nye bygg? Og dermed skapt ein meir skjerma struktur samstundes med fortettingsprosjekt? Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side175

176 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 68 Figur 25:Tverrsnitt for området i Ørsta sentrum Furene Når ein ser på Ekset/Mork har vi vist «vern» av jordbruksareala langs sjøen, vatna og åsane. Det tyngste argumentet for dette er avstand til sentra, og tilhøvet til landskapsrom. Desse områda heng ikkje saman med resterande utbygging, verken visuelt eller romleg. Jordbruksareala vest for Fv40 og Håskjoldvegen bør soleis ikkje byggast ned. Det same gjeld friluftsområda rundt vatna og Åsane. I Furene er allereie eit eksisterande område for næring/storvarehandel. Området er attraktivt og det er p.t. ikkje ledige tomter att. Det er eit visst potensiale for fortetting innafor eksisterande tomtar, og det går an å finne nye tomter til utvikling. Aust for den planlagde vegen ligg grøntstrukturen med regionalt viktige hjortetrekk. Og vidare flyplassområdet. Det er ikkje rom for vidare utbygging av næringsaktivitet i desse områda utanom ei fortetting vest for ny E39 og Eiksundsambandet. Skal området vidareutviklast og ha ekspansjonsareal må dette skje ved fortetting og sterkare utnytting av eksiterande tomter/bygg og vidare utvikling av næringsareala vestover mot fv/håskjoldvegen. I planskissa under er det lagt inn nye bygg (kvite) som tilsvarar ca m2 storvarehandel, og areal i kvite bygg rundt krysset til å kunne flytte bilrelaterte verksemder frå tettstadane. Figur 26: Framlegg til utvikling i Furene Den nye tunnelen frå Volda vil kome ut ved dette regionalt viktige vegkrysset. Vi har vist området vidareutvikla med alle verksemder som etter plan og bygningslova er definert som storvarehandel, men ikkje detaljhandelskonsept. Viss ein får etablert (dette må leggjast inn som rekkeføljekrav) eit høgfrekvent busstopp i krysset, kan ein vurdere om ein ynskjer å opne for ein småskala detaljhandel knytt til bilrelaterte verksemder. Innafor ein 300 m radius Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side176

177 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 69 kan ein soleis argumentere for at små einingar kan oppførast som kompensasjon for eksisterande verksemd i tettstadane. Tomtestørrelsen må haldast låg (gjennom sterke føresegn), det må stillast strenge krav til parkering slik at ein presser folk over til kollektive reiser. Viss ein skal ha kontroll over denne utviklinga anbefaler vi også at det vert danna eit næringsselskap (eller om ein kan nytte eksisterande offentlege næringsselskap) som kjøper og etablerer desse områda. Det er kunn gjennom privatrettslege avtalar ein har moglegheit til å bestemme kven som kan etablere seg i områda. Viss alt dette gjerast, kan dette område ha sin klare misjon som eit regionalt senterpunkt for bil og handel med bil. Figur 27: Framlegg til utvikling i Volda sentrum Ny tettstadgrense Sykkelavstand Sonar for fotgjengere Avstanden mellom Furene og Volda er 5 km, og meir enn landsgjennomsnittet for sykkelturar. Vi anbefaler at det vert lagt til rette for eit godt system for sykkel mellom Volda, gjennom Furene (gamlevegen) og til flyplassen for å få høgast mogleg sykkelandel. I Volda er dei fleste eksisterande bustadområda for langt unna sentrum til at ein får ein høg fotgjengarandel. Vi anbefaler at det vert sett på gode interne kollektivruter i tillegg til ny pendelrute mellom Ørsta og Volda. Fortettingspotensialet i Volda er ikkje like stort som i Ørsta, men det ligg ein del areal i sentrumsstrukturane som er tomme på kart, som er moglege fortettingsareal. Det har også kome gode innspel om areal i begge bygdebyane som bør og kan fortettast. Vi anbefaler derfor at det gjerast ein nøyaktig arealanalyse av sentruma for å finne rom for urbaniseringsprosjekt. I utkanten av 600 metersbeltet frå sentrum er det store jordbruksareal. Desse kan ytterlegare gjerast tilgjengeleg med eit nytt busstopp. Vi er klar over at disse områda har vorte handsama i departementet og har tidligare fått negativt tilslag på arealbruksendring. I denne analysen viser vi at områda ligg godt lokalisert dersom tilgjenge, bystruktur, og fortetting er dei viktigaste argumenta for utvikling. Her kan ein til dømes få plass til ein stor ny regional vidaregåande skulen med store andel sentrumsbustader i bakkant. Vi trur ein utbygging av dette området vil betre Volda si «byform», og ein får busetnad rundt heile sentrum. Vi er klar over at dette landbruksområdet har store landbruksverdiar, men vi meiner ein kan argumenter for at behovet for fortetting er viktigare i dei heilt sentrumsnære jordbruksareala, og at ein heller vernar Ekset/Mork, områda rundt Rotevatnet og dalane mot nordaust. Ein Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side177

178 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 70 kan sjå at ved å etablere andre kollektivknutepunkt i Volda sentrum, vil ein til dømes nå andre område også kollektivt. Ein kan også argumentere for å verne områda i sør, og berre utvikle Volda vidare mot aust. Dette vil også vere ein god utviklingsretning for tettstaden. Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side178

179 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda Grøntstruktur Mellom alle utviklingspunkta er det lagt inn plass for grøntstruktur. Desse følgjer retningar i landskapet, mellom fjell til fjord. Dei grøne mellomromma kan fungere som bevegelsesliner i landskapet, og knyte saman gode rekreasjonsareal også utafor dette analyseområdet. Områda fungerer også som gode buffersoner mot dei mindre utvikla områda mellom fokuspunkta. Figur 28: Forslag til grøntstruktur ved utviklingspunkta Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side179

180 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda REFERANSAR AsplanViak, Handelsanalyse Ørsta-Volda. Rapport på oppdrag for Ørsta og Volda kommunar. Båtevik, F.O. m.fl, Ørsta, regionen og Eiksundsambandet. Rapport nr. 26. Møreforsking og Høgskulen i Volda. Båtevik, F.O., Kultur- og fritidstilbod for alle?- kulturpendlarar, fritidspendlarar og andre kulturbrukarar. Møreforsking, Volda. AsplanViak, 2011.Kommuneplan Horten - konsekvenser for handel og sentrumsutvikling. Horten kommune. Miljøverndepartementet, T1442. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging SINTEF, Reisevaner i Trondheimsområdet Volda kommune, Utfordringsnotat- Kommunal planstrategi Ørsta kommune, Samfunnsdelen , med kommunal planstrategi Nettisder: Direktorat for Naturforvaltning. Naturbase Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side180

181 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda VEDLEGG Under følgjer vedlegg som ikkje er funne plass til i rapporten, men som kan vere nyttig bakgrunnsinformasjon. Dei fleste figurane har vore brukt i andre dokument/rapportar i Ørsta, Volda eller i regionen forøvrig Demografi, pendling Figur 29: Befolkningsutvikling i Ørsta. Kjelde: Kommunestatistikk Figur 30: Befolkningsutvikling i Volda. Kjelde: Kommunestatistikk Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side181

182 Strategiar for regionalt knutepunkt i Furene/Hovdebygda 74 Figurene under viser at i følgje SSB sine framskrivingar så vil folketalet vekse i dei fleste aldersgrupper fram mot 2022, unnateke kvinner i alderen 85+. I Volda kan ein i tillegg vente litt færre personar i alderen i 2022 enn ein har i dag. Figur 31: Folketal i Ørsta etter aldersgrupper 2012, og framskrevet til Kjelde: Kommunestatistikk. Figur 32: Folketal i Volda etter aldersgrupper 2012, og framskrevet til Kjelde: Kommunestatistikk Ørsta og Volda kommunar AsplanViak AS Side182