Vår referanse Deres referanse Dato

Transkript

1 Til eierne Se mottakerliste Vår referanse Deres referanse Dato FINNEGÅRDEN I BERGMANNSGATA 11, VOGNBU PÅ I ØRAGATA 9, LITJTRØA PÅ SUNDET, GNR. 160 BNR 12, GNR 161 BNR 116 OG GNR 42 BNR 1, RØROS KOMMUNE FORSLAG OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG 19 JF. 22 HØRING I medhold av lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr og 19, jf 22 foreslår Sør- Trøndelag fylkeskommune å frede eiendommen Finnegården i Bergmannsgata 11 gnr. 160 bnr 12, med vognbu i Øragata 9 på Øra gnr 161 bnr 116 og seter/landsted Litjtrøa på Sundet gnr 42 bnr 1 i Røros kommune. Omfanget av fredningen Fredningsforslaget etter kml 15 omfatter følgende bygninger (anlegg): Saksbehandler: Roy Åge B Håpnes, roy.hapnes@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Postmottak@stfk.no Internett:

2 Finnegården i Bergmannsgata Finnegården (hovedbygning med forbindelsesgang og kjøkkenbygning), gnr. 160 bnr. 12, bygningsnr (AskeladdenID ) med eksteriør og interiør. Videre er fredningen tenkt å omfatte noe fast inventar, som ovner, lamper, skap mv (se liste over inventar). 2. Finnegården («Gulstua»), gnr. 160 bnr. 12, bygningsnr (AskeladdenID ), med eksteriør. 3. Finnegården (eldhus/rullebu), gnr. 160 bnr. 12, bygningsnr (AskeladdenID ), med eksteriør og interiør. 4. Finnegården (fjøs med stall og loft), gnr. 160 bnr. 12, bygningsnr (AskeladdenID ) med eksteriør og interiør. Videre er fredningen tenkt å omfatte noe inventar. (se liste over inventar) 5. Finnegården (stall og sauefjøs), gnr. 160 bnr. 12, bygningsnr (AskeladdenID ). Fredningen er tenkt å omfatte eksteriør og interiør. 6. Finnegården (stabbur), gnr. 160 bnr. 12, bygningsnr (AskeladdenID ). Fredningen er tenkt å omfatte eksteriør og interiør. Bygningen kan etter søknad snus slik at inngangen blir mot vest. Vognbu i Øragata 9 tilhørende Finnegården 1. Vognbu gnr. 161 bnr 116, Røros. Bygningsnr (AskeladdenID ). Fredningen er tenkt å omfatte eksteriør og interiør. Dokumentnr.: side 2 av 13

3 Litjtrøa (seter/landsted) 1. Hovedbygning gnr. 42 bnr. 1, Røros. Bygningsnr (AskeladdenID ) Fredningen er tenkt å omfatte eksteriør og interiør. Videre er fredningen tenkt å omfatte noe inventar, med ovner, lamper, skap, benker mv (se liste over inventar). 2. «Kvithuset» gnr. 42 bnr. 1, Røros. Bygningsnr Fredningen er tenkt å omfatte eksteriør og interiør. 3. Fjøs gnr. 42 bnr. 1, Røros. Bygningsnr Fredningen er tenkt å omfatte eksteriør og interiør. 4. Uthus gnr. 42 bnr. 1, Røros. Bygningsnr Fredningen er tenkt å omfatte eksteriør og interiør. Videre er fredningen tenkt å omfatte noe inventar (se liste over inventar). 5. Drengestua gnr. 42 bnr. 1, Røros. Bygningsnr Fredningen er tenkt å omfatte eksteriør og interiør. 6. Vognbu med kjeller gnr. 42 bnr. 1, Røros. Bygningsnr Fredningen er tenkt å omfatte eksteriør og interiør. 7. Utløe gnr. 42 bnr. 1, Røros. Bygningsnr Fredningen er tenkt å omfatte eksteriør og interiør. 8. Høyløe gnr. 42 bnr 1. Bygningsnummer Fredningen er tenkt å omfatte eksteriør og interiør. 9. Vaske- og bryggerhus gnr 42 bnr 1. Mangler bygningsnummer. Fredning er tenkt å omfatte eksteriør og interiør. Videre er fredningen tenkt å omfatte noe inventar (se liste over inventar). Dokumentnr.: side 3 av 13

4 Fredningen omfatter bygningenes konstruksjon, eksteriør og interiør og inkluderer hovedelementer som planløsning, materialbruk og overflatebehandling og detaljer som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder og fast inventar. Fredningsforslaget etter kml 19 omfatter følgende utomhusområde avmerket med kart under og gjelder eiendommen gnr 42 bnr 1. Fredningsområdet er delt i sone a og b og omfatter også eldre konstruksjoner, som steinutgardene. Forslag om fredning omfatter også noe inventar, som er spesifisert i vedlagte liste. Hovedbygning Finnegården * Taklampe rom 101. * Taklampe rom 211. * Husqvarna no 109 i rom 212. * Veggfast vedkasse i rom 214.* Tre stykk identiske vegglampetter i rom 201.* Støpejernsovn i rom 211. *Taklampe i rom 207.* Taklampe i rom 202.* Fastbygde veggskap i rom 210. *Fastbygd vedkasse i rom 201b. * Fastbygd veggskap i rom 214. * Alle 18 svenske kakkelovner. Fjøs Finnegården * Fastmonterte kubåser i fjøset. Litjtrøa vaskehus * Ovn og badekar i det kombinerte vaske- og bryggerhuset. Litjtrøa uthus * Utedo i uthuset. Litjtrøa hovedbygning * Taklampe i rom 101.* Taklampe i rom 102.* Fastmontert sofa i rom 102. * Tre stykk gardinbrett i rom 102. * Taklampe i rom 102. * Fastmonterte vindusbrett i rom 102. *Taklampe i rom 103. * Veggfast kjøkkenhylle rom 104. * Plassbygd skap i rom 103. * To stykk gardinbrett i rom 103. * Oppheng i rom 103. * Fastmonterte hyller i veggskap innenfor Dokumentnr.: side 4 av 13

5 rom 103. * Fastmontert skap i rom 201. * To like fastmonterte skap i rom 201.* Gardinbrett rom 202. * Støpejernsovn med plate i rom 202. * Støpejernsovn i rom 203. * Gardinbrett rom 203. Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å bevare et kulturhistorisk svært interessant eksempel på liv og virke til et av Røros bergstads største handelshus. Handelshuset J. Engzelius & Søn AS er det eldste handelshuset på Røros, og familien var blant de mest sentrale «storingene» på Røros fra første halvdel av 1800-tallet til langt ut på 1900-tallet. Særlig er historien frem til om lag 1970 viktig å ta vare på. Denne handelshistorien er en viktig del av verdensarven Røros bergstad og circumferensen. Fredningen skal sikre vesentlige deler av handelshusets eiendommer i og omkring Røros bergstad, med bolig og bygårdsfunksjoner i selve bergstaden, samt et av deres landsteder på Sundet, like nordøst for Bergstaden. Gårdsanlegget i Bergmannsgata er en av de største og mest komplette «storingsgårdene» i Bergstaden. Det er et av to slike som har nærmest opprinnelig gårdsstruktur med de fleste uthusene bevart, med en av sine vognboder på Øra. Handelshuset Engzelius har særlig satt sine spor i hovedbygningen, først gjennom hovedombygging og de svært påkostede interiørene fra 1879-ca På 1960-tallet gjennomførte familien en siste omfattende modernisering av interiørene i 2. etasje, med høy kvalitet. Samtidig ble sveitserstileksteriøret fra 1870-årene fjernet i et forsøk på tilbakeføring til 1700-tallets stilidealer, slik svært mange andre våningshus på Røros ble i etterkrigstiden. Finnegården representerer et viktig og intakt eksempel på dette fenomenet. Overklassens landsteder omkring Bergstaden hadde en viktig dobbeltfunksjon som setre og rekreasjonssteder, og landstedene representerer en viktig side ved bysamfunnet Røros. Litjtrøa er et av tre slike som ligger samlet i et svært godt bevart kulturlandskap på Sundet, og på eiendommen er det mange spor som vitner om et rikt fritids- og rekreasjonsliv helt inn i vår tid. Hovedbygningen med sine interiører fra omkring 1915 en viktig del av denne historien. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske utrykket og detaljeringen, så som fasadeløsninger, opprinnelige/eldre vinduer og dører, materialbruk og overflater, skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiørene som er kulturhistorisk interessant. Videre skal spesifisert fast inventar bevares som en integrert del av interiøret. Formålet med områdefredningen av Litjtrøa, med tun, beitelandskap, steinutgarder, stier og naturpark mv, er å ta vare på et kulturhistorisk viktig eksempel på hvordan omlandet til Røros bergstad ble tatt i bruk, til landbruk, rekreasjon og fritid. Videre er formålet å bevare virkningen av den åpne karakteren til landstedet. Det er få moderne inngrep i kulturlandskapet, en situasjon det er viktig å bevare, særlig sett fra tunet og fra bergstaden. Videre skal fredningen sikre spor etter tidligere seterdrift, samt spor etter aktiviteter på landstedet til omkring Dette gjelder spesielt områdene ved tunet og omkring det som har vært benyttet som en naturpark, med blant annet stier, dam, vaskehus og de store, karakteristiske furutrærne. Dokumentnr.: side 5 av 13

6 Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. Bestemmelser for bygninger ved fredning etter kml 15: 1. Det er ikke tillatt å rive, skade eller flytte bygningen eller deler av disse. 2. Stabburet på Finnegården, bygningsnr (AskeladdenID ), kan etter dispensasjonssøknad snus, slik at inngangspartiet blir mot vest. 3. Det er ikke tillatt å bygge om bygningens eksteriør eller interiør. (Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 6.) 4. Det er ikke tillatt å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid ut over vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør, interiør eller konstruksjon. (Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 5.) 5. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med materialer og metoder som er i tråd med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene. 6. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfeller under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag, at det ikke svekker formålet med fredningen og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten. 7. Løst inventar som inngår i fredningen, jf. vedlagte spesifikasjon, må ikke skades eller fjernes fra bygningene. Utover ordinær skjøtsel er det ikke tillatt å gjøre endringer i gårdsrommet til Finnegården som vil kunne endre anleggets karakter. Fredningen med hjemmel i kulturminneloven 19 omfatter et område spesifisert over 8. Innenfor det fredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendringer som kan forandre områdets karakter eller på annen måte motvirke formålet med fredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse, anlegg og utvidelse av vei eller parkeringsplass, oppsetting av gjerder, skilt, endring av beplantning eller belegg, planering, utfylling og andre landskapsinngrep. 9. I nordvestre del av tomten, i sone b, kan det i samråd med kulturminneforvaltningen vurderes å gi dispensasjon til noen svært få hyttetomter. Bebyggelsen må tilpasses til miljøet og landskapet i form og farge, den kan ikke være mer enn i 1. etasje, og det forutsettes at bebyggelsen ikke blir fremtredende sett fra tunet på Litjtrøa eller fra øst. Det må derfor bevares et tilstrekkelig vegetasjonsbelte. Et slikt tiltak vil forutsette at det tas en mindre åpning i steinutgarden for etablering av veg, som det kan vurderes å gi dispensasjon til. Dokumentnr.: side 6 av 13

7 10. Det bør utarbeides en forvaltningsplan for området. Planen skal godkjennes av kulturminnemyndigheten. Forvaltningsplanen skal inneholde retningslinjer for bruk, vedlikehold og eventuell tilbakeføring. Planen kan rulleres. Følger av fredningen Lovhenvisning Når det gjelder behandlingen av fredete hus og anlegg (og områder), vises det til kulturminneloven 15a, 16, 17 og 18 (og19 og 21), samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven må foreligge før arbeider i tråd med plan- og bygningsloven kan settes i verk. Vedlikehold Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Tilstand Bygningsvernsenteret ved Rørosmuseet har utført en tilstandsvurdering av bygningene etter NS-EN Bygningene i Finnegården og på Øra har få omfattende skader, men det er behov for vedlikehold og istandsetting av alle bygg. På Litjtrøa er det større behov for istandsetting, blant annet av hovedbygningen. Utløa nord for tunet er i svært dårlig forfatning og er i ferd med å rase sammen, og det er også store istandsettingsbehov av vaskehuset. Dispensasjon Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje ledd. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Økonomisk tilskudd Det er anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom det etter 15a blir gitt dispensasjon med vilkår som virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf 15a annet ledd. Fylkeskommunen kan gi opplysninger om frist for innsendelse av og krav til søknad. Forholdet til naturmangfoldloven Prinsippene i lov av 19.juni 2009 nr. 100 om naturmangfold (naturmangfoldloven) 8-12 skal legges til grunn ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet. Dokumentnr.: side 7 av 13

8 Fylkeskommunen har foretatt søk i Artsdatabankens artskart og Miljødirektoratets database Naturbase for å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. Innenfor det fredete arealet er det ikke på fredningstidspunktet registrert sårbare eller truede arter i Artsdatabankens artskart. Her er heller ikke registrert andre spesielt verneverdige naturtyper eller naturområder. Fylkeskommunen finner derfor at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning. Kort karakteristikk av kulturminnet Fredningsforslaget omfattes av tre lokaliteter som alle er nært knyttet til handelshuset J. Engzelius & Søn AS. Engzelius-familien ble en av de mest fremtredende «storing»-familiene på Røros, og deres virksomhet var ikke bare knyttet til handel. Familien var også sterkt inne blant annet i industri, bank og gruvevirksomhet. Handelshusets virksomhet i Rørostraktene gir et unikt bilde i «storingsfamilienes» betydning fra første halvdel av 1800-tallet helt inn til vår tid, særlig frem til om lag Handelshusets eiendommer utgjør slik et svært viktig kulturhistorisk dokument på disse «storingene», som i motsetning til overklassen ved bergverket, skapte sin rikdom først og fremst på handel og annen forretningsvirksomhet. Finnegården Finnegården ligger i Bergmannsgata på Røros, med hovedbygning mot gate og side- og driftsbygninger mot Finneveta og i gårdsrom. Anlegget er blant de best bevarte storingsgårdene på Røros, med intakte uthusbygninger. Hovedbygningen på Finnegården ble opprinnelig reist på 1700-tallet og hadde flere eiere, før Magnus Engzelius kjøpte eiendommen i Handelshuset eide da allerede Leighgården litt lenger opp i gata. Med sine over 60 rom er Finnegården det største våningshuset på Røros, og særlig 2. etasjes rike interiører er sjeldne. Bygningen har blant annet 18 store svenske kakkelovner, muligens det høyeste antallet i noen norsk bygning. Det er gjennomført flere større endringer av bygningen, senest på 1960-tallet, også disse endringene ble gjort med høy kvalitet. Bygningen er blant annet gjort kjent gjennom filmatiseringen av Henrik Ibsens «Et dukkehjem» i 1973, med Jane Fonda i hovedrollen. «Gulstua», som ligger ut mot Finneveta og var i branntakstprotokollen i 1846 beskrevet som en treetasjes borgstue. Den ble 100 år senere ombygd til dagens situasjon. Eldhuset/rullebua lå også her i 1846, i forlengelsen av Gulstua. Dette er trolig en tallsbygning, hvor skorsteinen har blitt revet i nyere tid. Det er dels også fjernet innvendige paneler og himlinger. Det toetasjes fjøset er dels i laft, dels i bindingsverk. Det ble ominnredet omkring 1900, men ble ikke benyttet som fjøs lenge etter dette. Båsinnredningen er bevart og bygningen fremstår ellers som svært intakt. Stallen og sauefjøset ligger i vinkel mot fjøset. Tømmerkonstruksjonen er intakt, men det er i nyere tid tatt en større åpning mot tunet. Stabburet sto opprinnelig i Leighgården som også var eid av handelshuset, men ble flyttet til nåværende sted på 1990-tallet. Buret er lite endret, men fikk blant annet ny taktro ved flytting. Vogbua på Øra Nede i Øragata på Øra, like sør for jernbanen, ligger en enetasjes vognbu som tilhørte handelshuset Engzelius. Bygningen er i bindingsverk, og var opprinnelig en tvillingløe, som senere er omgjort til vognbu med porter. Vognbua har ukjent alder, men flyfoto fra 1937 viser den langstrakte bygningen. Det var trolig familien Engzelius som bygde den om til vognbu for sine kjøretøy, trolig i mellomkrigstida. Dokumentnr.: side 8 av 13

9 Litjtrøa På Sundet, nordvest for Bergstaden, ligger flere landsteder som hørte til overklassen, deriblant Litjtrøa. Her ligger også landstedene Sundbakken og Apotekersundet, alle tre etablert i siste halvdel av 1800-tallet. Sundbakken tilhørte også handelshuset Engzelius, som kjøpte Litjtrøa i Landstedene omkring Bergstaden hadde en viktig dobbeltfunksjon som seter og rekreasjonssted, slik lystgårdene hadde det omkring de større byene i landet fra 1700-tallet av. Litjtrøa, eller Prosttrøa, som det også var kjent som, skal være blant de eldste bebygde bygselsplassene under Rørosgård, med dokumentert bebyggelse siden 1664, kun få år etter at bergverket ble etablert. I 1799 ble eiendommen utskilt, og i 1807 kjøpte sogneprest Svend Aschenberg stedet. Han brukte trøa som seter, trolig også landsted. I 1880 kjøpte distriktslege Brostrup Marius Muller eiendommen, og det var trolig han som bygde opp landstedet Litjtrøa, omtrent slik det fremstår i dag. Branntaksten fra 1882 beskriver et tun bestående av hovedbygning, uthus, vedbo, privet og drengestue. I tillegg skal det tidligere ha vært to andre stuebygninger, sommerfjøs og høyløe. Nord for tunet ble det etablert en naturpark, som av familien Engzelius ble omtalt som «Parken». Det er ikke sikker dokumentasjon på alderen, men området skal ha blitt benyttet som park i hele Engzelius sin tid. Naturparken har dels vært tilrettelagt med stier, og det er oppdemt en dam i tilknytning til bekken, hvor det har gått en klopp over. Nede ved dammen ligger et vaskehus. Utover dette er hele eiendommen omkranset av en eldre steinutgard, med indre soner. Dokumentnr.: side 9 av 13

10 Etter 1882 har flere bygninger kommet til. Høyløa ovenfor tunet har ukjent alder, men er avmerket på kart i I tillegg til vaskehuset ved bekken finnes ei vognbu med kjeller, to høyløer i utkanten, samt uthuset på tunet fra 1960-tallet. Det er kun fire av de ni bygningene fra 1882-taksten som står - sommerfjøset, drengestua, hovedbygningen og sommerstua («Kvithuset»). Slik eiendommen frem står i dag bærer den mest preg av tiden etter at Engzelius tok over i 1915, men med opprinnelig tunorganisering nokså intakt. Hovedbygningen i halvannen etasje er reist i sveitserstil omkring Omkring 1915 fikk bygningen sitt nåværende utseende, da Engzelius gjennomførte en omfattende ombygging, både av eksteriør og deler av interiøret. Originale 1880-interiører finnes blant annet på kjøkkenet og på loftet. 1. etasjes interiør fikk et preg av «Carl-Larssonsstil» og er svært godt bevart. Rommene skal være malt av en kunstmaler Henry Arntzen, som hadde tilhold på Røros i perioder. Landstedet har også vært kjent som «Solbakken», «Øver-Sundet» og «Engzelius-Sundet» For nærmere beskrivelse av kulturminnet vises det til vedlagt dokumentasjon. Vurdering av kulturminnet. Begrunnelse for fredningsvedtaket. Finnegården med landstedet Litjtrøa tilhørte Røros bergstads største handelshus, J. Engzelius & Søn og representerer slik en vesentlig del av aktiviteten i verdenskulturminnet, som kom som en følge av bergverket på Røros. Bergverkshistorien og kulturminner knyttet til overklassen i bergverket er godt representert på fredningslista, det samme er kulturminner som hørte til arbeidsfolk og gårdbrukere. Virksomheten til handelshusene, med den fremvoksende overklassen på 1800-tallet, har imidlertid ikke fått like stor oppmerksomhet. Finnegården er et svært godt bevart bygårdsanlegg til disse «storingene» der uthusene fortsatt er intakt, og det er viktige spor etter handelshusets liv og virke over nærmere 200 år. Særlig hovedbygningen på Finnegården representerer rikdommen til disse handelshusene. Det er i den sammenheng særlig interessant at den store ombyggingen foregikk omkring , en periode som ikke er godt representert på fredningslista for Røros sin del. At den omfattende ombyggingen på 1960-tallet, både innvendig og utvendig, også ble gjennomført med en så høy kvalitet vurderes som sjeldent, og viktig å bevare. Litjtrøa representerer lyststedskulturen for overklassen på Røros. Selv om dette også var et lokalt fenomen, var det en del av en internasjonal trend fra 1700-tallet av. Interessant er det også at denne landstedskulturen var så sterk helt inn til vår tid. Heller ikke denne delen av historien har blitt sikret like godt, og det kan legges til at ingen av setrene omkring bergstaden til nå har blitt fredet etter kulturminneloven. Litjtrøa fremstår som handelshuset Engzelius sitt landsted, og det er særlig arbeidene som ble utført i tiden etter at de tok over i 1915 som må fremheves, selv om det også for denne eiendommens del er kulturhistorisk interessante spor til utpå 1960-tallet. Riksantikvarens vernehistorie gjennom snart 100 år er for Røros bergstads del svært interessant, også i nasjonal sammenheng. I perioden mellom 1930-tallet og til et stykke ut på 1970-tallet gjennomgikk svært mange bygninger på Røros store endringer. Dette gjaldt særlig våningshusene, også de som hadde blitt fredet i 1923 og «Sohlbergrekka» er det mest tydelige eksemplet på denne transformasjonen, men det var et stort antall våningshus som ble forhøyet og også delvis revet. Fjerning av sveitserstilsfasadene var et uttalt mål, og mange våningshus ble forsøkt «tilbakeført» til 1700-tallsuttrykk, uavhengig av alder. Dette fenomenet er særlig tydelig på Røros, og både hovedbygningen og «Gulstua» på Finnegården er gode og svært intakte eksempler på dette. Dokumentnr.: side 10 av 13

11 Handelshusenes storhetstid på Røros er over, og det er først og fremst historien frem til om lag 1970 som er vesentlig å ta vare på. Riksantikvarens myndighet Det følger av kulturminneloven 15 jf. 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger videre av 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven av 9. februar nr.1. Lokalisering og eiendomsforhold. Reguleringsmessig status Eiere: Gnr 160/112 og Gnr 42/1 er eid av firmaet J. Engzelius & Søn AS. Hele firmaet ble solgt til ForrBo AS i Gnr. 160/112 ligger innenfor Reguleringsplan for «sentrum» i Bergstaden i Røros kommune, stadfestet av Miljøverndepartementet Det er varslet oppstart av ny reguleringsplan for Røros sentrum, vedtatt i Formannskapet Området ligger også innenfor gjeldende kommunedelplan for Røros sentrum, som trådte i kraft Gnr. 42/1 ligger i LNF-område i gjeldende kommunedelplan for Røros sentrum. For eiendommen Litjtrøa ble det i 2014 varslet planoppstart for hyttetomter. I samråd med daværende eier Rørosbanken ble denne saken lagt i bero inntil oppstartsvarselet for fredningssaken ble sendt ut. Fylkeskommunen har hatt dialog med ny eier om dette, og det vil trolig komme et varsel om oppstart for et mindre antall hyttetomter nordvest på eiendommen. Fredningsbestemmelsene er tilpasset dette. Gnr 161/116 er eid av Anne M. Nordland Lerstad og Arild Lerstad. Eiendommen ligger innenfor kommunedelplan for Røros sentrum, som trådte i kraft Alle eiendommene ligger innenfor kjerneområdet av verdensarven Røros bergstad og circumferensen. Bakgrunn for fredningen Bakgrunnen for fredningssaken var at eiendommen J. Engzelius & Søn AS var insolvent og ble overtatt av Rørosbanken. For å sikre kulturhistoriske verdier i gårdsanlegget også ved en mulig fremtidig utvikling av bygningsmassen, fattet Røros kommunen vedtak om midlertidig fredning av eiendommen 160/12 den , i forbindelse med eierskiftet. På bakgrunn av den midlertidige fredningen startet fylkeskommunen opp arbeidet med vurdering av fredningsomfang og oppstartsvarsel. Det har blant annet vært dialog med tidligere og nåværende eiere, byantikvar i Røros kommune og med Riksantikvaren. I Riksantikvarens fredningsstrategi er det 10 prioriterte temaer, som er dårlig representert på fredningslista. Et av disse temaene er kulturminner knyttet til rekreasjon, fritid og folkehelse. Her er både hytter og grøntanlegg beskrevet, noe som ble vurdert da også Litjtrøa ble tatt med i oppstartsvarselet. Redegjørelse for saksgang og innkomne bemerkninger Dokumentnr.: side 11 av 13

12 Melding om oppstart av fredning ble i brev av , i samsvar med kulturminneloven 22 nr.1, meddelt eierne, kommunen, Rørosmuseet, Røros museums- og historielag, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Fortidsminneforeningen. Samtidig ble dette kunngjort i Adresseavisen ( ) Arbeidets rett ( ) og Fjell- Ljom ( ). Det ble gitt en frist på 3 uker for å fremme merknader til fredningsvarselet, men grunnet juleferie ble seneste frist satt til Det kom inn til sammen 5 merknader til fredningsvarselet. Anne Elisabeth Engzelius Lunde: Stiller seg positiv til fredning, og legger særlig vekt på landstedet, hvor hun tilbrakte mange somre i barndommen. Er også opptatt av å få sikret innboet i hovedbygningen på Litjtrøa, samt parken. Røros kommune ved kulturminneforvalter Jon Nordsteien: Har ingen merknader til oppstartsvarselet, og slutter seg til de vurderinger som fylkeskommunen har gjort. Henrik Grønn: Støtter fredning av Litjtrøa, men ønsker at også Sundbakken skal fredes. Røros museums- og historielag: Slutter seg til Henrik Grønns kommentarer om fredning også av Sundbakken, og supplerer med en historisk, kulturhistorisk og bygningshistorisk vurdering av eiendommene til familien Engzelius, med særlig fokus på Sundbakken. De støtter ellers fredning av Finnegården og Litjtrøa. Huseierforeningen for Røros sentrum ved Aud Selboe: De ser svært positivt på fredning av Finnegården med seter/landsted og ønsker å holdes informert om videre prosess. De understreker viktigheten av at Finnegården er i bruk, og de ser mange mulige bruksområder for gårdsanlegget, gjerne med tilgang for offentligheten, særlig til 2. etasje. Kommentarer merknader: Innbo: I både Finnegården og på Litjtrøa finnes usedvanlig mye innbo og løsøre, knyttet til handelsvirksomhet og privatliv gjennom snart 200 år. Alt løsøre i hovedbygningen på Finnegården og Litjtrøa er registrert av Rørosmuseet på bestilling fra fylkeskommunen i forbindelse med fredningssaken. Vi vurderer at dette løsøret har stor kulturhistorisk verdi, med stor kildeverdi, men også med dels høy objektverdi, både enkeltvis, men særlig samlet. Etter fylkeskommunens vurdering er det det særlig i enkeltrom at det finnes løsøre med høy kulturhistorisk verdi. Enkeltrom er innredet med møblement, som til dels er spesialbygd, og det er komplette rom som ikke er endret, med bilder, gjenstander, stoler, skap mv.. Finstua i 2. etasje i Finnegården (rom 207) må her særlig fremheves, i tillegg til stua på Litjtrøa (rom 102) og spisestue (rom 103). Når det gjelder alt dette innboet har vi fått avklart at ikke noe av dette fulgte med, da J. Engzelius & Søn AS ble overtatt av Rørosbanken. Innboet eies dermed fremdeles av familien Engzelius. Det har vært gjennomført møter med eier av løsøre, og det er klarlagt at ikke noe av dette vil følge med. Temaet har også vært diskutert med Riksantikvaren, og fylkeskommunen har konkludert med at det ikke vil være verken hensiktsmessig eller ønskelig å ha en uavklart situasjon med konflikt omkring løsøret, når det er to ulike eiere. Fra eiernes side, i dialog med fylkeskommunen, har det imidlertid blitt jobbet for å få på plass en løsning med en stiftelse eller lignende, der 2. etasje i Finnegården og hovedbygningen på Litjtrøa skilles ut som egne juridiske enheter. Det er en intensjon om å gjøre disse delene av eiendommene tilgjengelig for allmennheten, noe som vi anser som svært positivt. Dette vil imidlertid måtte løses på privatrettslig vis, og er per sluttføring av dette dokumentet uavklart. Sundbakken: Bakgrunnen for fredningen av Finnegården med landsted/seter var at handelshuset gitt konkurs. I boet, som ble overtatt av Rørosbanken var uthuset på Øra og Litjtrøa. Sundbakken har utvilsomt svært høy kulturhistorisk verdi, og eiendommen er etter fylkeskommunens vurdering et anlegg i fredningsklasse. Både fylkeskommunen og kommunen har i senere tid gitt tilskuddsmidler til sikring av enkeltbygninger, men dette anlegget ble ikke tatt med i fredningsvarselet, først og fremst fordi eiendommene etter J. Dokumentnr.: side 12 av 13

13 Engzelius & Søn AS var de som var i spill med eierskiftet. Det vil være aktuelt å vurdere fredningssak også på Sundbakken, i samråd med eierne, kommunen og Riksantikvaren. Bruk: Når det gjelder innspillet om å ta Finnegården i ytterligere bruk støttes dette. Bruk, og eventuell ny bruk, legges til grunn i all vår forvaltning av fredete eiendommer. Vi har hatt flere møter og befaringer med tidligere og nåværende eiere for å diskutere bruk og eventuell ny bruk av særlig bolighus og uthus på Finnegården. Det har ellers vært gjennomført flere møter og befaringer med tidligere eier Rørosbanken. Med de nye eierne har det også vært flere møter og befaringer, blant annet møte den , og befaring den , samt flere telefonsamtaler. Den videre behandlingen av fredningsforslaget Fylkeskommunen har i dag bedt avisene Arbeidets rett, Fjell-Ljom og Adresseavisen kunngjøre at fredningsforslaget er lagt ut til offentlig ettersyn i Røros kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune, jf. Kml 22 nr. 2 første ledd. Det ble gitt en frist på 9 uker fra kunngjøringsdagen til å komme med uttalelser. Fredningsforslaget skal legges fram for kommunestyret i Røros før vedtak om endelig fredning treffes jf. kml 22 nr. 3. Så snart perioden med offentlig ettersyn er utløpt, vil fylkeskommunen oversende saken med eventuelle merknader til kommunen. Vi har vært i kontakt med kommunen, og vi ber om at den interne behandlingen i kommunen planlegges allerede nå slik at kommunestyrets uttalelse kan foreligge så snart som mulig etter at perioden med offentlig ettersyn er over. Høringsuttalelsene og kommunestyrets behandling vil inngå i en ny vurdering av fredningsforslaget i fylkeskommunen før saken sendes over til Riksantikvaren. Riksantikvaren er den instans som fatter vedtak om endelig fredning med hjemmel i kulturminnelovens 15 og 19. Høringsuttalelsene til fredningsforslaget må være fylkeskommunen i hende innen 9 uker (3 uker utover lovkravet som følge av ferieavvikling) fra dette brevet er mottatt. Med hilsen Odd Inge Mjøen Fylkesrådmann Vigdis Espnes Landheim Fagsjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert Likelydende brev sendt til: Mottaker Kontaktperson Adresse Post Forrbo AS Bjørn Petter Salberg Wergelandsvegen 7500 STJØRDAL 12 Anne og Arild Lerstad 7590 TYDAL Vedlegg: Dokumentasjonsvedlegg til forslag om fredning Dokumentnr.: side 13 av 13