HELSE I PLAN I MØRE OG ROMSDAL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HELSE I PLAN I MØRE OG ROMSDAL 2006 2010"

Transkript

1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal HELSE I PLAN I MØRE OG ROMSDAL Erfaringsrapport og sjekkliste

2 Innhald Innhald 2 Om rapporten 2 God Helse i Møre og Romsdal 3 Om Helse i plan 4 Helse i plan i Møre og Romsdal fylkeskommune 6 Tverretatleg samarbeid i fylkeskommunen 8 Generelle erfaringar og synspunkt sett frå fylkeskommunen si side 9 Helse i plan i kommunane 10 Helseperspektiv i alt kommunalt planverk 11 Folkehelse i alle planar Surnadal 12 Frå kommuneplan til fleirbrukshus Haram 16 Helseperspektiv i alle planar Ålesund 20 Planarbeid for god omsorg 24 Arbeid med omsorgsplan i Ulstein 24 Arbeid med omsorgsplan i Rindal 28 Plan- og prosesskompetanse og arenaer for samarbeid Volda 32 Generelle erfaringar og utfordringar i arbeidet med Helse i plan 38 Sjekkliste Helse i plan etter STILBO-prisippet 41 Om rapporten Rapporten formidlar erfaringar frå Møre og Romsdal fylkeskommune og frå kommunane Haram, Rindal, Surnadal, Ulstein, Volda og Ålesund. Føremålet med rapporten er å formidle erfaringar til andre kommunar og fylkeskommunar. Erfaringane er først og fremst knytt til korleis kommunane har arbeidd med planar og andre prosessar for å sette fokus på helseperspektiv i planlegging. Rapporten inneheld også ei sjekkliste, som er laga med utgangspunkt i forhold/faktorar/arbeidsmåtar som kommunane meiner er sentrale i arbeidet med å fremje helseperspektiv i planlegginga.

3 God Helse i Møre og Romsdal I 2004 etablerte Møre og Romsdal fylkeskommune ein folkehelsepartnarskap med namnet God Helse. I 2010 er 28 av 36 kommunar med i partnarskapen, og det er tilsett folkehelsekoordinator i minimum 50 prosent stilling i alle dei 28 kommunane. Andre regionale partnarar er LO, NHO, KS, Helse Midt-Norge, Friluftsråda, Nasjonalforeningen for folkehelse og Kompetansesenter Rus-Midt-Norge. God Helse partnarskapen vert drifta av seksjonen Folkehelse og fysisk aktivitet i Kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune. I tillegg er det etablert ein tverrfagleg stab for God Helse, med representantar frå Fylkesmannen, Møre og Romsdal idrettskrets, tannhelseavdelinga og kulturavdelinga i fylkeskommunen. Arbeidet med God Helse er politisk forankra i Folkehelseutvalet i fylkeskommunen. God Helse femner mange tema/område. Helse i plan er eitt av desse. Forsidebilder: Blide barnehagebarn. Foto: PO. Dybvik. Ulstein ungdomsskule. Foto: Harald Notøy Side 2: På segltur i Ulsteinfjorden.Godt for for helse og sjel. Foto: Asbjørg Garshol 3

4 Fargekodar i rapporten Blå organisering Grøn tiltak o.l Lilla prosess Om Helse i plan Verktøyet er plan- og bygningslova og kommuneplanen, og metodane som vert utvikla dreier seg om korleis ulike folkehelsemål kan realiserast gjennom forankring i kommuneplanens samfunnsdel, arealdel, og i temaplanar. Hovudmåla i Helse i plan Å styrke folkehelsa ved å forankre ulike folkehelsetiltak, kommunalt og regionalt, ved bruk av plan- og bygningslova som verktøy Å utvikle og legge til rette for oppbygging av plan- og prosesskompetanse i helsesektoren Meir om Helse i plan Helse i plan er eitt av fleire tiltak Helsedirektoratet har sett i verk for å fremme folkehelsearbeid i kommunar og fylkeskommunar Helse i plan er eit innovasjons- og metodeutviklingsprosjekt Helse i plan har vore i gang sidan 2006 og vert, som prosjekt, avslutta i 2010 Til saman er åtte fylke og om lag 30 kommunar med i prosjektet Plan- og bygningslova er eit viktig verktøy Viktige verkemiddel i arbeidet med Helse i plan er organisering og samarbeid, politisk forankring, kompetansebygging og informasjonsspreiing Det er plan- og bygningslova som regulerer planlegging som aktivitet i kommunar, og det er tre moment som har særleg relevans for folkehelsearbeidet: For det første innførte den nye plan- og bygningslova omgrepet planstrategi ( 10-1). Etter lova skal kommunestyret minst ein gong i kommunestyreperioden, og seinast eitt år etter konstitueringa, drøfte kommunens strategiske val om samfunnsutvikling, langsiktig arealbruk, miljøutfordringar, sektorane si verksemd og ei vurdering av kommunens planbehov i valperioden. For det andre skal samfunnsdelen av kommuneplanen ha ein langt meir sentral og viktig plass i det kommunale plansystemet, og skal vere ein reiskap til å fremje ei meir heilskapleg samfunnsutvikling. Samfunnsdelen skal gi retningsliner både for utviklinga av samfunnet og kommunen si eiga verksemd, og skal leggast til grunn for statlege og regionale styresmakter si verksemd i kommunen ( 11-3). For det tredje har alle offentlege organ fått både rett og plikt til å delta i planlegginga ( 3-2). Dette inneber at dersom partnarskap er ein del av planlegginga, har offentlege organisasjonar, institusjonar og verksemder plikt til å vere med dersom planlegginga berører deira interesser. Dette medfører: At det er viktig å gjere folkehelsearbeid til ein kontinuerleg politisk prosess At kommunane gjer folkehelsearbeidet til eit prioritert område i samfunnplanlegginga At dette blir konkretisert gjennom partnarskapsavtalar, der kommunen som organisasjon følgjer opp sin del av desse partnarskapa i si verksemdsplanlegging (økonomiplan, langtidsbudsjett, årsbudsjett m.m.) 4 Når det gjeld omtale av andre tema som kosthald, rus, tobakk og fysisk aktivitet viser vi til statusrapporten frå God Helse 2009.

5 Lov om fylkeskommunane sine oppgåver i folkehelsearbeidet Ny lov om fylkeskommunar sine oppgåver i folkehelsearbeidet vart sett i verk 1. januar Lova inneber ei stadfesting av fylkeskommunen si rolle i folkehelsearbeidet, som fram til 1. januar 2010 var ei frivillig sak for fylkeskommunane. Fylkeskommunen skal fremme folkehelse, inkludert trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og medverke til å førebygge sjukdom, skade og liding. Å medverke til ei jamnare sosial fordeling av faktorar, som direkte eller indirekte, påverkar helsa, er også ei oppgåve for fylkeskommunen. Lova gir fylkeskommunane ansvar for å fremje folkehelse innan tenesteyting, forvaltning, planlegging og regional utvikling. Vidare har fylkeskommunen ansvar for å vere pådrivar for, og samordne det breie folkehelsearbeidet regionalt og lokalt, med vekt på å støtte kommunane. Som grunnlag for folkehelsearbeidet skal fylkeskommunen ha oversikt over helsetilstanden i fylket og dei faktorar som kan påverke han, det gjeld mellom anna trekk ved utviklinga som kan skape eller oppretthalde sosiale skilnader i helse. Fylkesmannen skal vere støttespelar i folkehelsearbeidet og skal bidra til oppfølginga av statleg politikk på området. Dette føreset samarbeid både med fylkeskommunen og andre aktørar. Som oppfølging av lovansvaret har Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Møre og Romsdal fylkeskommune inngått partnaravtale, der vidareføring av Helse i plan inngår. 5

6 Helse i plan i Møre og Romsdal fylkeskommune Kommunane har etablert prosjektgrupper for Helse i plan, der folkehelsekoordinator har vore sentral. Kven som elles har vore med i prosjektgruppa, varier frå kommune til kommune. I somme kommunar er politikarar med i arbeidsgruppa, i andre kommunar berre administrativt tilsette, men dei har då gjerne politiske organ som styringsgruppe for prosjektet. Kommunane valde tema for arbeidet med utgangspunkt i lokale forhold. Kompetanseheving var eit viktig element i dette. Hovudintensjonen med Helse i plan er å trekkje folkehelseperspektivet inn i all samfunnsplanlegging, endre fokus og ha ei medvita haldning til korleis planlegging av lokalmiljøet får konsekvensar for kvardagen til enkeltpersonar, og dermed for helsa til enkeltpersonar. Om Helse i plan i Møre og Romsdal Møre og Romsdal er ein av åtte fylkeskommunar som er med i Helse i plan Kommunane Haram, Surnadal, Volda og Ålesund var med frå 2006, medan Rindal og Ulstein kom med i Kommunane er også med i God Helse-programmet i Møre og Romsdal Arbeidet til fylkeskommunen har også vore retta mot kommunar som ikkje deltek i prosjektet Arbeidet med Helse i plan er ein integrert del av God Helse-programmet, og har vore eitt av fleire tverrfaglege prosjekt på fylkesnivået Då Helse i plan starta opp, var Møre og Romsdal einskapsfylke (fylkeskommunen og fylkesmannen), med nemninga Møre og Romsdal fylke. Det var såleis Møre og Romsdal fylke som starta og drifta prosjektet. Frå 2010 er einskapsfylket oppløyst, altså på same tid som ny lov om fylkeskommunar sine oppgåver i folkehelsearbeidet vart sett i verk. Regional arbeidsgruppe Den regionale arbeidsgruppa, som har drifta Helse i plan- prosjektet, har hatt representantar frå: Planseksjonen (fylkeskommunen) Helse- og sosialavdelinga (fylkesmannen) Kulturavdelinga (fylkeskommunen) Tilskottet som Møre og Romsdal fekk frå Helsedirektoratet vart gitt som mindre tilskott til kommunane og gjekk elles til finansiering av fylkessamlingar for prosjektkommunane. Økonomisk bidrag frå Helsedirektoratet gjorde det mogleg å arrangere samlingane såpass regelmessig. Samlingane var viktige for å halde kontinuitet og eit jamt trykk på kommunane. I 2008 vart det arrangert ein nasjonal konferanse i Molde. Konferansen Folkehelse i kommuneplan samla 360 deltakarar. Fylket sitt arbeidet med Helse i plan-prosjektet har vore avhengig av støtta frå Helsedirektoratet gjennom seniorrådgjevar Asle Moltumyr. Han har deltatt på mange av samlingane i Møre og Romsdal, og har gitt svært god rettleiing i prosjektperioden. 6

7 Stavganggruppa i Surnadal pensjonistlag ved Nauståfossen i Todalen. Foto: Vidar Sogge Elevar ved Øye skule. Trivsel og meistring. Foto: Steiar Hasselø Arbeid og tiltak retta mot kommunane Årlege planar for oppfølging av prosjektkommunane Årlege samlingar der kommunane presenterte resultat og planskisse for aktivitetar i kommunen det komande året. Samlingane synleggjorde framdrifta i arbeidet og utfordrin gar i kommunane Samlingane medverka til å styrke kompetansen i dei lokale prosjektgruppene Kurs ved Nordiska Högskolan för folkhälsovetenskap i Gøteborg Studietur til Gran kommune i Oppland Regional erfaringskonferanse i Ålesund med om lag 80 deltakarar. Intensjonen med Helse i Plan prosjektet er på den måten godt formidla til alle kommunane i Møre og Romsdal Fokus på Helse i plan i Møre og Romsdal har mellom anna ført til: Ny transportstrategi for gåande og syklande Strategien vart samrøystes vedteken i fylkestinget, og lagt til grunn for Møre og Romsdal sine innspel til ny Nasjonal transportplan. Arbeidsgruppa for strategien var tverrfagleg med representantar frå dei fleste avdelingar i fylkeskommunen, samt representant frå Statens vegvesen. Helsekonsekvensar for transportplanarbeidet var eit eige kapittel i strategiplanen. Helseaspekt er teke inn i dei tema som Tettstadprogrammet i fylket tek opp i samband med utviklings- og mobileringsprosessar for byar og tettstader i fylket. Temadag om Helse i plan for plannettverket i fylket. Fylkeskommunen koordinerer eit plannettverk med kommuneplanleggarar og ressurspersonar for planarbeidet frå alle kommunane i fylket. Hausten 2009 vart det gjennomført fire regionale møte, der kunnskapsheving knytt til helseperspektiv i kommuneplanarbeidet var tema. Temadag om Helse i plan for rådmennene på Sunnmøre si eiga årsmøtehelg i Temaet var helseperspektiv i drift og planarbeid i kommunane. Temadagar om Helse i plan i enkeltkommunar. Rindal, Surnadal, Haram og Volda kommunar gjennomførte eigen temadag om Helse i plan for nøkkelpersonell (helse og plan). At temaet Helse i plan er tatt opp på samlingar for folkehelsekoordinatorar i 28 partnarkommunar. I tillegg er dei oppmoda om å få med seg nøkkelpersonell frå eigen kommune på to konferansar om Helse i plan. Ein nasjonal og ein regional. At Helse i plan er nedfelt i partnaravtalane med alle partnarkommunane i folkehelsepartnarskapen God Helse. Avtalane forpliktar kommunane til å implementere folkehelse i planarbeidet. At Helse i plan er i fokus i arbeidet med omsorgsplan Gjennom fylkeskommunen og fylkesmannen sitt arbeid med omsorgsplan 2015, har Helse i plan som prosjekt vore ein fast samarbeidspart. I tillegg har Helse i planlegginga hatt eige fokus i arbeidet med omsorgsplan retta mot alle kommunane i fylket. Representantar frå plan miljøet og folkehelsepartnarskapen har vore med i arbeidsgruppe og medverka på plankonferanse om Omsorgsplan Partnaravtale mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal om folkehelse. I avtalen er Helse i plan er nedfelt som eige samarbeidsområde. 7

8 Tverretatleg samarbeid i fylkeskommunen Den regionale arbeidsgruppa har hatt representantar frå ulike avdelingar, men ikkje alle avdelingar har vore med. Ut over det tverretatlege som arbeidsgruppa representerer, har det vore lagt vekt på å fremje helseperspektivet i alle avdelingar i fylkeskommunen. Det er vanskeleg å ha oversikt over i kva grad og korleis arbeidet er integrert i dei ulike avdelingane, men nokre døme kan vise måtar arbeidet er integrert på. Samferdsel Prosessen med utarbeiding av strategi for gåande og syklande førte til auka kompetanse om helsekonsekvensar av transportplanlegging hos tilsette i Samferdselsavdelinga og Statens vegvesen. I løpet av prosjektperioden er det opparbeidd auka forståing for helseperspektiv i det kontinuerlege arbeidet med samferdsel, men det er framleis stort potensial for kompetanseheving og endra praksis. Prosessen i samferdsleavdelinga har vore i gang uavhengig av Helse i plan prosjektet, men prosjektet har gitt ytterlegare kraft til å få fokus på samanhengen mellom samferdselsplanlegging og helse. Kultur Å ha ein plan for fysisk aktivitet og friluftsliv i kommunane er ein føresetnad for tildeling av spelemidlar. Gjennom folkehelsepartnarskapen God Helse og prosjektet Helse i plan har fokuset på helsekonsekvensar i planar for fysisk aktivitet og friluftsliv fått forsterka fokus. I idrettsmiljøa er det no ei felles forståing for at tildeling av spelemidlar skal vere eit verkemiddel i folkehelsearbeidet. Saman med Møre og Romsdal Idrettskrets og organisasjonane for friluftsliv har fylkeskommunen, uavhengig av Helse i plan- prosjektet, etablert årlege prosess- og planrutinar som tek vare på folkehelseperspektivet i spelemiddeltildelinga. Kulturavdelinga har hatt eit utviklaransvar for universell utforming gjennom å vere sekretariat for Fylkesrådet for likestilling av funksjonshemma. Helse i plan-prosjektet har bygd vidare på dette fundamentet. Kulturavdelinga har kontakt med frivillige organisasjonar og kulturlivet i fylket. Kunnskapen om folkehelse i avdelinga pregar heile spekteret av ansvarsområde. Helse i plan har bygd vidare på dette fundamentet, noko som har vore svært nyttig. Næring Forståinga for folkehelseperspektiv i arbeidsliv og reisliv er aukande. Reiseliv og bedrifter ser at gode mulegheiter for friluftsliv gir positive verknader både på helse og inntening. Utdanning I Møre og Romsdal er det lagt vekt på at folkehelseperspektivet skal vere tydeleg i planarbeidet for vidaregåande skule. Folkehelsepartnarskapen har dialog med utdanningsavdelinga om korleis ein kan påverke elevane si helse på ein god måte. Så langt arbeidet resultert i: Vatndispensar på alle skulane Samarbeid med elevråd om tobakksførebygging Kantinekurs med fokus på sunt kosthald Innføring av faste førebyggingsprogram for psykisk helse Kursing i rusførebyggande tiltak Utarbeiding av ein rettleiar for kontaktlærarar der folkehelse er tema. 8

9 Generelle erfaringar og synspunkt sett frå fylkeskommunen si side Når det gjeld verksemd retta mot kommunane har dei ulike sektorane i fylket samarbeidd godt med omsegn til kompetanseheving og konferansar. På den måten framstår fylkeskommunen som ei meir samla eining enn tidlegare. Men internt i fylket er innsatsen i stor grad avhengig av dei personane som sit i arbeidsgruppa. Møre og Romsdal fylke har, som nemnt, vore einskapsfylke gjennom dei fire første åra i prosjektperioden for Helse i plan. Siste året er einskapsfylket oppløyst og tilbake som Møre og Romsdal fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Om dette får konsekvensar for korleis plansaker blir behandla i fylket, står igjen å sjå. Men for Helse i plan-prosjektet var det å arbeide i eit einskapsfylke eit godt grunnlag for samarbeid mellom fylkeskommunen og fylkesmannen. I einskapsfylket vart det ikkje etablert nye rutinar for samarbeid mellom planavdeling og helse- og sosialavdeling når det gjeld behandling av kommuneplanar. Inntrykket er elles at tilsette i planavdelinga har større kunnskap om helsesektoren og at helse- og sosialsektoren er meir bevisst kva rolle planlegging har i helsesektoren, og fagpersonar oppsøker no i større grad kompetanse på tvers. Internt i fylkeskommunen vurderer ein i større grad å bruke Planforum, der det no vil vere naturleg å bringe inn helsefagleg kompetanse i konkrete planspørsmål. Avdelingane hos fylkesmannen har samarbeid på gang knytt til helseperspektiv i planlegginga. Når prosjektperioden for Helse i plan er over, kan det verte ei stor utfordring å halde ved like nettverket av på tvers-kompetanse på regionalt nivå. Den regionale arbeidsgruppa for Helse i plan vert oppløyst, og det er ikkje etablert andre arenaer for samarbeid. Det er også ei utfordring å halde ved like plankompetansen i helseavdelinga hos fylkesmannen. På grunn av mange og krevjande oppgåver vert førebyggande helsearbeid retta mot kommunalt areal- og samfunnsplanarbeid nedprioritert. Slik er det framleis, trass presiseringar i embetsoppdraget frå departementet. I fylkesplanen for Møre og Romsdal er folkehelse eit gjennomgåande perspektiv med følgjande presisering: Forhold som påverkar folk si helse ligg i stor grad utanfor ansvarsområde til helsesektoren. Derfor skal det leggjast vekt på sektoransvarsprinsippet, samt å sikre folkehelsearbeidet ei sterk forankring politisk og i areal- og samfunnsplanlegginga. 9

10 Sentrale moment i arbeidet med Helse i plan i Møre og Romsdal Formuleringane i fylkesplanen sikrar ein overordna heimel for arbeidet. I praksis vil det mellom anna innebere at kommuneplanar vert sende til personell med folkehelsekompetanse til uttale i den regionale saksbehandlinga Nettverket av folkehelsekoordinatorar, forpliktande partnarskapsavtalar, faste møteplassar og kontinuer leg kompetanseheving knytt til folkehelse har vore eit svært godt utgangspunkt for Helse i plan Forankringa av Helse i plan som ein del av det generelle folkehelsearbeidet i fylket har vore tydeleg og ein svært viktig faktor for framdrifta av prosjektet Helse i plan Helse i plan i kommunane Rapporten formidlar døme frå kommunar når det gjeld: integrering av helseperspektiv I alt planverk, helseperspektiv i arbeid med omsorgsplan og døme på arbeid med opplæring og kompetanseheving relatert til helseperspektiv i planlegginga tufta på lokale forhold. Auka plan- og prosesskompetanse har vore vektlagt i nokre kommunar, andre kommunar har arbeidd særleg med å synleggjere folkehelse og helse i alle planar, somme har gjort begge deler. Å satse på plan- og prosesskompetanse er eit verkemiddel for å fremje helseperspektiv i alle planar. Som rapporten viser, har kommunane arbeidd på ulike måtar og hatt fokus på ulike tema, der føremålet er å implementere helseperspektiv i all planlegging. 10

11 Studietur til Gran kommune for Helse i plan prosjektet Viktige resultat frå kommunane sitt arbeid Kommunane har lukkast med mykje, og nokre moment skal nemnast spesielt: Folkehelseperspektivet er tydlegare i dei kommuneplanane som er utarbeidde etter at arbeidet med Helse i plan- prosjektet starta Etablering av rutinar for samarbeid mellom fagfolk innanfor folkehelsefeltet/helsefeltet og planleggarar i kommunane. I fleire tilfelle er det snakk om samarbeidsforum med faste møtetidspunkt Blant planleggarar er det auka forståing for at arbeid med planar og innhaldet i planane har konsekvensar for helsetilstanden til innbyggarane. Dei som arbeider på helsefeltet har fått meir kunnskap om kommuneplanlegging, og deltaking i Helse i plan har gitt dei tru på at dei er viktige medspelarar i planarbeidet i kommunane Helseperspektiv i alt kommunalt planverk Å fremje integrering av helseperspektivet i alt planverk er noko av målet med Helse i planprosjektet. Alle dei seks kommunane i prosjektet har arbeidd med det, men som døme vert det formidla erfaringar frå Surnadal, Haram og Ålesund kommunar. 11

12 Folkehelse i alle planar Surnadal Sjølv om det er ønskeleg at samfunnsdelen av kommuneplanen skal vere det overordna utgangspunktet, som skal synleggjere nye satsingsområde, vil det i mange tilfelle vere slik at det vil ta tid før nye satsingsområde kan forankrast i samfunnsdelen. I Surnadal vart samfunnsdelen rullert i 2009, difor måtte det arbeidast med å få inn folkehelsetenkinga i planverk som var under rullering før samfunnsdelen vart vedteken. Surnadal var inne i arbeidet med arealdelen av kommuneplanen då kommunen vart med i Helse i plan- prosjektet. Organisering av arbeidet Surnadal oppretta ei arbeidsgruppe for Helse i plan, der politisk og administrativ leiing i kommunen var representerte, i tillegg til fagfolk frå planseksjon og helsetenesta. Arbeidsgruppe for Helse i Plan i Surnadal Samfunnsplanleggar (leiar i gruppa) Varaordførar Kommunalsjef helse og omsorg Folkehelsekoordinator Arealplanleggar Einingsleiar Helse Plansida skulle bidra med å forankre folkehelsearbeidet hos folkevalde og i den kommunale administrasjonen. Dei helsefaglege representantane skulle medverke gjennom å setje fokus på utfordringar og behov i kommunen, og gje råd i prosessane som må til for å kunne gjere dei nødvendige prioriteringane. Prosessar i arbeidet Det er vektlagt at helseetatar og aktuelle lag og interesseorganisasjonar skal kunne delta i planprosessen. For å legge til rette for slik medverknad frå helsesida, er det arrangert møte mellom planavdelinga og helseavdelinga der planavdelinga har orientert om planarbeidet og dei prosessane som ligg til grunn for vedtaka. Frivillige lag og organisasjonar var ikkje representerte i gruppene som vart oppretta, men var aktørar som gjennom dei ordinære planprosessane vart involverte gjennom høyringar og orienteringar i ulike politiske organ som hovudutval, eldreråd, kommunestyre m.m. Kommuneplanen sin arealdel Surnadal kommune var i ferd med å rullere arealdelen då kommunen vart med i prosjektet, ein arealplan som vart vedteken av kommunestyret i Kommunen var då så tidleg i folkehelsearbeidet at arealdelen berre inneheldt eit lite avsnitt om kva det har å seie at ein tek omsyn til folkehelseperspektivet i arealplanlegginga. Med ny plan- og bygningslov og ny rullering av arealdelen vil det sjå annleis ut når kommunen skal i gang med ein ny runde knytt til arealdelen. I arealplanen står det at når det skal utarbeidast reguleringsplanar er det viktig at folkehelseperspektivet vert ivaretatt og at kravet om universell utforming skal vere ei rettesnor i arbeidet med planane. Tverrsektoriell gruppe arealdel av kommuneplanen Gruppa består av: Miljøretta helsevern Einingsleiar helse Bygningseininga Ungdomskonsulenten Miljøvernkonsulenten Jordbrukssjef Arealplanleggar Samfunnsplanleggar 12

13 Kristiansund Molde Ålesund Åndalsnes SURNADAL kommmune Som del av Helse i plan- prosjektet vart det oppretta ei gruppe med representantar frå ulike sektorar som skulle sikre mellom anna folkehelsa sin plass i det kommunale arealarbeidet, til dømes i reguleringsplanar. På møta I gruppa legg planavdelinga fram innkomne planar, og det vert mogleg for dei ulike faginstansane å bli kjende med sakene på eit tidleg trinn i prosessen. Arealplanleggar får såleis nyttige innspel i sitt vidare arbeid med sakene. Kommuneplanen sin samfunnsdel Samfunnsdelen av kommuneplanen vart vedteken av kommunestyret i Med erfaringane frå Helse i Plan -prosjektet gjekk det greitt å få gitt folkehelseperspektivet ein sentral plass i planen. Folketalet har gått nedover i Surnadal dei siste åra. Eitt av dei store måla er difor å sikre eit robust og stabilt folketal for å oppretthalde eit godt tenestetilbod og sikre tilgang på god og rett kompetanse. Kommunen trur det vert kamp om personalressursar i åra framover, difor er det viktig å rekruttere flest mogleg av dei som veks opp i kommunen til framtidige bebuarar. Kommunen arbeider for at dei som veks opp i kommunen skal oppleve sterk bulyst, og på den måten utvikle identitet og lojalitetsband til kommunen. Ein av strategiane for å nå målet God helse og gode levekår for innbyggjarar i alle aldrar er mellom anna å auke forståinga for verdien av fysisk aktivitet, trening og godt kosthald, ikkje minst blant dei eldre. Folkehelse som gjennomgående tema Folkehelse er eit gjennomgåande tema som alle som steller med kommunale planar og kommunal verksemd elles skal ta omsyn til. Andre gjennomgåande tema i planen er likestilling og diskriminering, universell utforming, areal og miljøvern, frivillig arbeid, samfunnstryggleik og beredskap og utviklingssamfunnet. Folkehelse og levekår Kommuneplanen er delt inn i sju tema, og eitt av dei er Folkehelse og levekår. Kapittelet omhandlar alle dei kommunale omsorgstenestene. Det er eit bevisst val å bruke folkehelse og levekår som overskrift for å innarbeide folkehelseomgrepet og vise at det er ein viktig del av innbyggarane sine levekår. Det er lagt vekt på å få fram at godt folkehelsearbeid er viktig i heile livsløpet. I samfunnsdelen av kommuneplanen vert det peika på at det er viktig å styrke tilbodet til utsette grupper, tilbod som kan styrke sjølvbilde og sosiale nettverk, og medverke til meir fysisk aktivitet. Trygge arbeidsplassar og trygg økonomi har mykje å seie for folkehelsa. Omstruktureringar, slik ein opplever i landbruket, kan vere ein trussel mot folkehelsa. Det er ei utfordring i ein landbrukskommune som Surnadal. Kommuneplanen har eit kapittel om Barn og unge sine oppvekstvilkår, der fokus er på helsefremmande tiltak for å redusere overvekt og psykososiale vanskar blant barn og unge. For å motverke sosial ulikskap er det viktig å sikre at dei unge får god skulegang, og at kommunen har eit opplærings- og utdanningstilbod med god kvalitet. Kulturplanen Kulturplanen vart vedteken i juni I planen er det vist til folkehelse som eit gjennomgåande tema frå kommuneplanen sin samfunnsdel. Det er lagt vekt på at folkehelsearbeidet er sektorovergripande og har som mål å sikre gode oppvekst- og levekår, og å førebygge sjukdom og skader i alle aldersgrupper. I kulturplanen er det poengtert at kultur har ein eigenverdi og at det ikkje skal reduserast til eit middel for å nå andre mål. Men kultur har også ein meirverdi knytt til bulyst, trivsel og folkehelse. 13

14 Desse to bilda illustrerer aldersbæreevna i Surnadal. På dette bildet ser vi situasjonen i dag. I år 2030 er det berre to personar i aldersgruppa år til å ta hand om ein som er pleietrengjande. Begge foto: Steinar Hasselø Omsorgsplanen 2015 Surnadal kommune er i gang med å lage Omsorgsplan Planen omfattar heile helse- og omsorgssektoren. Omsorgsplanen vil innehalde fem ulike tema. Til kvart tema er det oppretta arbeidsgrupper baserte på tverrfagleg representasjon. Alle gruppene skal tenke godt folkehelsearbeid, likevel har èi gruppe fått særleg ansvar for Førebyggande helsearbeid. Namnet på gruppa er valt for å unngå at folkehelse vert spesielt knytt til arbeid i helse-omsorgsektoren. Gjennom arbeidet med omsorgsplanen erfarer ein at omgrepa helsefremmande og førebyggande er det som best dekker folkehelseomgrepet. I og med at kultur er viktig i eit folkehelseperspektiv, er kulturleiaren sjølvskriven medlem i gruppa Førebyggande helsearbeid. Planprogram Næringsplan Surnadal kommune er i gang med å rullere næringsplanen. I planprogrammet er det lagt vekt på dei gjennomgåande tema som har med folkehelsearbeidet og universell utforming å gjere. Det vert presisert at det er viktig at næringslivet tenker folkehelse både for tilsette og kundar, og at bygg, anlegg, produkt og tenester er utforma slik at dei er tilgjengelege for alle. Tiltak i økonomiplanen døme fra oppvekstsektoren Oppvekstsektoren har nedfelt sine satsingsområde innanfor folkehelse. Eit viktig satsingsområde er barnehagar med god kvalitet. Av tiltak i planperioden er fokus på tidleg innsats og førebygging, organisering, fysisk aktivitet og kosthald. Det er retta en spesiell innsats mot Kult med spenst, faste turdagar og fokus på kosthald smøremåltid, servering ved fødselsdagar. Kommunestyret vedtok i samband med budsjettvedtaket i desember 2007 å arbeide fram ein plan for betre pedagogisk tilpassing av skulebygga, også med tanke på skulemåltid, fysisk aktivitet og fleksible fysiske og organisatoriske løysingar. Det skal innførast skulemåltid i alle grunnskulane, og det vert arbeidd med førebygging av mobbing og for betre psykisk helse. I grunnskulen i Surnadal er det meir fysisk aktivitet enn obligatorisk. I arbeidet med Pedagogisk utviklingsplan for skulebygga er gode kantineløysingar ein viktig del av utbyg gingsarbeidet. Godt kosthald og fysisk aktivitet er teke inn i tekstdelen i økonomiplanen for barnehagane og skulane og i Kvalitetsutviklingsstrategien for skulen. 14

15 Sansehagen på Surnadal sjukeheim. Trivselstiltak. Foto: Steinar Hasselø Erfaringar og tankar om arbeidet framover Arbeidsgruppa for Helse i plan er ikkje lenger aktiv. Når rulleringa av samfunnsdelen til kommuneplanen var i gang, hadde folkehelsearbeidet forankring i planverket, og i det vidare arbeidet tek ein sikte på at samfunnsplanleggaren medverkar til å sikre folkehelsa sin plass i planverket. Men samfunnsplanleggaren som koordinerer planarbeidet må heile tida vere sikker på at ulike planar har helseperspektiv. Det er etablert ei tverrfagleg plangruppe som er ein møteplass for ulike sektorar som plan, helse, kultur, bygg, landbruk og miljø, der først og fremst nye arealplanar vert lagde fram og diskuterte. Den tverrfaglege plangruppa vil vere ein viktig bidragsytar i arealplanlegginga. Kommunen opplever behov for ny organisering av folkehelsearbeidet. Organiseringa bør dekke både det daglege folkehelsearbeidet og sikre folkehelsa og folkehelsetenkinga sin plass i planverket. Mellom anna saknar kommunalsjefen innanfor helse- og omsorg å vere med i ei gruppe for å få jamne oppdateringar. Kommunen har ei eiga styringsgruppe for arbeidet med God Helse. Denne gruppa bør setjast saman slik at ho kan femne både folkehelsearbeidet i kommunen generelt og folkehelsekoordinatoren sitt arbeid spesielt. Korleis har Helse i plan satsinga påverka ditt arbeid? Kulturleiar Lilli Husby: Som kulturleiar har eg i den nye kulturplanen fått gleda av å vise samspelet mellom kultur og folkehelse. Helse i plan har gjort meg mykje meir medviten kor viktig det er med eit godt lågterskeltilbod i kommunen Korleis har Helse i plan satsinga påverka ditt arbeid? Kommunalsjef helse- og omsorg Gunhild Eidsli: Helse i plan har ført til at vi i større grad tenker på kva som er førebyggande og helsefremmande i vårt arbeid, ikkje minst blant dei eldre. Dette legg vi vekt på i arbeidet med vår nye omsorgsplan

16 Frå kommuneplan til fleirbrukshus Haram Arbeidet med Helse i plan starta som prosjekt Haram i Mykje av det som har skjedd i Haram siste åra, også når det gjeld Helse i plan, er resultat av Harammodellen, som kort sagt er ein modell som byggjer på samarbeid mellom kommune, næringsliv og vidaregåande skule, med det lokale næringslivet som svært aktiv aktør, også økonomisk. Det har gjort det mogleg å realisere tiltak som korkje kommune eller næringslivet kunne makte åleine. Partnarskap mellom offentleg, privat og frivilleg sektor er eit av dei viktigaste grepa i arbeidet som er gjort i Haram. Organisering av arbeidet Haram kommune hadde ei prosjektgruppe for Helse i plan-prosjektet med seks representantar. Strategiar/kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanen for Haram har hatt følgjande visjon; Haram kommune skal vere den leiande maritime industrikommunen i Noreg. Kommunen skal vere kjend for å satse på livskvalitet og til ei kvar tid vere mellom dei beste norske kommunane å bu i. 16 Prosjektgruppe for Helse i plan i Haram Prosjektleiar frå planavdelinga Fire einingsleiarar Folkehelsekoordinator Partnarskap Partnarskap mellom aktørar i privat og offentleg sektor har vist seg å vere eit svært godt grep for utviklinga i Haram. Tankegodset frå Harammodellen finn ein att både i kommuneplanen og i strategiplan for kommunen. Visjonen er også med i den nye planen. I Strategiplanen er det eit hovudmål at: Haram skal vere ein attraktiv kommune å investere og virke i, busette seg og leve i. Eitt av dei strategiske tema er: Å oppretthalde status som eit friskt samfunn god folkehelse. Kommunedelplan/temaplan For å oppnå målet i kommuneplanen er det lagt vekt å på å lage gode delplanar som er godt forankra. Eit døme på det er kommunedelplan/temaplan; Plan for idrett og fysisk aktivitet i Haram Den går inn som del av handlingsprogrammet for den samla verksemda i kommunen og dei ulike einingane. Kommunen og dei private aktørane sine langsiktige behov for areal til idrett og friluftsliv, som vert skisserte i planen, skal sikrast gjennom kommuneplanen sin arealdel. Dei kortsiktige behova skal sikrast gjennom reguleringsplanar, i handlingsprogrammet for plan for idrett og fysisk aktivitet og i andre kommunale planar. Helse- i plantenkinga og omsynet til folkehelse er sentralt i arbeidet både med planar og handlingsprogram. I handlingsplanen for kompetanseutvikling 2010 i Haram (grunnskulane) i står det mellom anna; God Helse i Haram er ei satsing som har stått på styringskortet til kommunen i fleire år, og som har ført til mange tverretatlege tiltak inn mot betre psykisk og fysisk helse for ulike grupper i kommunen. Elevar og lærarar i skulen har nytt godt av ulike tiltak. Innføring av lovpålagt fysisk aktivitet, i Haram 120 min/veke fordelt på årstrinn, skaper eit auka behov for meirkompetanse mellom lærarane. Fysisk aktivitet er no på banen med sin prosjektleiar, og tilbyr informasjon og kurs tillærarar, assistentar og foreldre. Det vil verte meir kursing i fysisk aktivitet, mellom anna ein kursdag i august Haram kommune har starta arbeidet med å utvikle uteområda på skulane med tanke på meir fysisk aktivitet. Særleg vil ungdomstrinnet verte vektlagt.

17 Kristiansund Molde Ålesund Åndalsnes HARAM kommmune Haramsenteret Kommuneplanens arealdel/reguleringsplanar Folkehelse er ikkje eit eige tema i arealdelen av kommuneplanen Arbeidet med ny arealdel er i gang, og der vil folkehelseprinsippa vere sentrale. Eit døme frå arealdelen av kommuneplanen er kommunedelplan Brattvåg-Hildre-Helland, som er eit ledd i den overordna kommuneplanen. Kommunedelplan Brattvåg-Hildre-Helland skal leggje til rette for og styre ei forventa utbygging og utvikling i kommunesenteret med omegn. Kommunesenteret Brattvåg skal bli Haram sitt handels-, og service senter, og målet er å utvikle eit urbant preg gjennom byforming. For å få det til, trengst både bustader og offentlege/private bygg som gir innbyggjarane fleire tilbod, som kommunen meiner vil kunne medverke til betre livskvalitet for folk i Haram. Tiltak fleirbrukshus, gang- og sykkelveg og fysisk aktivitet i skulane Eit ledd i utviklinga av kommunesenteret i Haram er bustader og næring, men også aktivitetstilbod. Allereie før Helse i plan vart eit statleg prosjekt, var det to prosjekt på gang i Haram: kulturhus i sentrumsområdet og ny sjukeheim på frittliggande tomt. Både privat og frivillig sektor var sterke pådrivarar. Det var statlege midlar å hente til sjukeheimsdelen, og etter stor innsats klarte det lokale næringslivet også å skaffe dei midlane som måtte til for å starte arbeidet hausten Dermed var arbeidet i gang med å innlemme kulturhus, kjøpesenter, sjukeheim og omsorgsbustader i det som i dag heter Haramssenteret. Prosjektet var ein svært krevjande prosess der to partar kommunen og eit privat eigedomsselskap samarbeidde om å vere byggherre. Kulturhusdelen heiter Ingebrigt Davik-huset. Namnet vart valt med omhu fordi ein meinte at det kunne vere samlande, noko som kan vere positivt i ein kommune som til tider har vore prega av lokale særinteresser og bygdestridar. 17

18 Utviklinga av bustader i kommunen har også resultert i fire bustadblokker like ved kulturhuset. Desse ligg i strandkanten og er med på å binde sentrum tettare saman. I tillegg er det planlagt utnytting av Brattholmen til friluftsformål. Brattholmen ligg nær land, men er berre tilgjengeleg med båt. På sikt skal holmen skal verte tilgjengeleg for alle, uansett funksjonsevne. Desse tiltaka er resultat av helseperspektiv og fokus på livskvalitet i planlegging i kommunen. Andre gjennomførte tiltak Haramsenteret: EIn plass for alle Huset inneheld sjukeheim og omsorgsbustader, kultursal, kino, kafeteria (som også er produksjonskjøkken), matvarebutikk, jernvarehandel, frisør, dagsenter, sansehage, konferanse- og møterom, parkeringshus og ein ungdomsarena med musikk-, video- og multimediaverkstad Bebuarar på sjukeheimen og omsorgssenteret og folk elles er hyppige gjestar og kundar Særleg dei eldre har fått eit godt og triveleg tilbod Senteret er universelt uforma, og ein bebuar ved omsorgsbustadene sa følgjande: Tenk at eg kan ta heisa til kinoen og gå tørrskodd til teateret Det er eige styre og dagleg leiar ved kulturhuset, elles er mesteparten av drifta frivilleg arbeid. Det har vist seg nødvendig for å sikre ei god drift, også økonomisk Gang- og sykkelveg rundt Synnalandsvatnet, som ligg nær sentrum, ungdomsskule og vidaregåande skule. Dette har også vore eit samarbeid mellom frivillege, private og offentlege aktørar. Vegen skal vidareutviklast etter Sognsvannmodellen som ei helseløype med universell utforming. Satsing på fysisk aktivitet i skulane. Folkehelsekoordinator har, i samarbeid med skulane og frivillege lag og organisasjonar, starta eit arbeid der målet er å utvikle uteområda ved skulane til både å vere gode skuleanlegg, men også gode nærmiljøanlegg, som skal stimulere til lågterskelaktivitet. Det er også nemnt i temaplan Idrett og fysisk aktivitet. Tiltaket er innlemma i Handlingsplan for kompetanseutvikling i Haram 2010, som byggjer på Strategiplan for Kunnskapsløftet i Haram Temadag med kompetanseheving knytt til Helse i plan - for politikarar og tilsette i kommunen. 18

19 Haramsenteret frå sjøsida Erfaringar og tankar om arbeidet framover Prosjektet har førebels vore prega av større fokus på forankring av folkehelse i ordinære plan- og styringsdokument enn på å styrke plan- og prosesskompetansen i helsesektoren. Etter kvart som plansida får større forståing for kva faktorar som påverkar helse, vil også helsesektoren kunne nytte seg av kompetansen til planleggarane. Ein klar trend no er at dei fleste reguleringsplanane er i privat regi. Ein opplever at ikkje alle private arkitektar og konsulentar fokuserer like mykje på helseperspektiv i planlegginga. Det gir kommunen ein del meirarbeid. Ved private reguleringsplanar er det i følgje ny plan- og bygningslov krav om oppstartsmøte for å leggje premissane for utvikling. I Haram kommune ser ein for seg at teknisk drift, landbruk, saksbehandlar for arealplanlegging og helserepresentant skal vere med på oppstartsmøte. I det møtet ønskjer ein at helseaspektet skal vektleggast i like stor grad som den tekniske sida. Det er planlagt etablering av planforum som vil ha ei sentral rolle i vurdering av ulike helseeffektar i framtidig planarbeid. Planforumet skal ha plansaker for vurdering og uttale som ein del av det saksførebuande arbeidet. Forumet skal ha representantar frå helse, plan, landbruk, kultur og drift. Gjennom Helse i plan- prosjektet ser ein allereie at det har vorte betre prosessar i planlegginga og i utviklinga av Haram-samfunnet. Trivsel og tryggleik, samt kjensla av at alle har høve til å delta i samfunnslivet, er viktige aspekt som det er særleg fokus på no. Korleis har Helse i plan satsinga påverka ditt arbeid? Plansaksbehandlar Eldar Sæterøy i Haram: Arbeidet med HiP-prosjektet har ført til ei utvida tolking av Strategiplanen si målsetting om ein god kommune å bu i ved at ein både i overordna planar og reguleringsplanar legg større vekt på helse- og trivsels-/miljøaspekt i planane kanskje av og til på bekostning av høgare utnyttingsgrad og dei beste tekniske løysingane. Korleis har Helse i plan satsinga påverka ditt arbeid? Einingsleiar Helse, Kristin Molt Korsnes: Arbeidet med Helse i plan har ført til ein prosess der planfolk og helsefolk blir meir kjend med kvarandre sin måte å jobbe på. Dette gjer det lettare å samhandle, og finne gode løysingar. 19

20 Helseperspektiv i alle planar Ålesund Tiltak og aktivitetar i helsefremmande og førebyggande arbeid har ofte vore prosjektbaserte. Det er difor behov for nyorientering av helsetenestene i kommunane, til dømes å dreie fokus frå problem- og risikotenking til å inkludere helsefremmande faktorar. I Ålesund har planar og tiltak i helsesektoren ikkje i tilstrekkeleg grad vore integrerte i dei ordinære kommunale planprosessane. For å gjere noko med det valde Ålesund kommune å vere med i prosjektet Helse i plan. Prioriterte målsetjingar i arbeidet har vore: Kommunen skal, på tvers av sektorar, utvikle ein klarare felles profil i spørsmål som har betydning for folkehelse, mellom anna førebyggande og helsefremmende tiltak. Medlemmer frå gruppa for Helse i plan skal delta på ulike arenaer i kommunal planlegging, administrasjon og forvaltning. Prosjektgruppe for Helse i plan i Ålesund Miljøvernrådgjevar (leiar for gruppa) Folkehelsekoordinator Kommuneoverlege Planleggar/landskapsarkitekt Teknisk- hygienisk ingeniør Leiar for bestillareininga i kommunen Organisering I Ålesund var det oppretta ei prosjektgruppe for Helse i plan, med tverrfagleg representasjon. Det har vore stor utskifting i stillingane som har vore representerte i prosjektgruppa, der berre to medlemer har vore med i gruppa gjennom heile prosjektperioden. Det har påverka arbeidet med Helse i plan i negativ lei. Kommuneplanens samfunnsdel Prosjekta God Helse, Helse i plan og Universell utforming er omtalte i samfunnsdelen av kommuneplanen. Formell etablering i administrasjonen i kommunen vart vedteke i bystyret i november Noko av utgangspunktet for planen er at strukturar i lokalmiljøet er like viktige for helsa som daglege rutinar i heim, skule, arbeid og fritid. Gøy med lekeapparat. Foto: Ålesund kommune 20

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM

Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 høyringsdokument planprogram. Lærdal kommune PLANPROGRAM Lærdal kommune PLANPROGRAM Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2015-2019 Innhald Innhald... 1 1 Innleiing... 2 2 Overordna føringar og rammer for planarbeidet... 3 2.1 Nasjonale føringar... 3

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak

Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg vedtak saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.12.2012 76302/2012 Sigri Spjelkavik Saksnr Utval Møtedato U-10/13 Fylkesutvalet 28.01.2013 Planprogram for Regional delplan for folkehelse - endeleg

Detaljer

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART

RULLERING AV TRAFIKKSIKRINGSPLAN - UTLEGGING AV PLANPROGRAM TIL OFFENTLEG ETTERSYN, VARSEL OM OPPSTART Saksnr Utval Møtedato Saksbeh. Utval for plan og miljø OHA Råd for seniorar og menneske med OHA nedsett funksjonsevne 012/14 Ungdomsrådet 08.04.2014 OHA Sakshandsamer: Øystein Havsgård Arkivsaknr 13/1119

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune

Planprogram. Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021. Sund kommune Planprogram Rullering av Kommunedelplan for Skogsskiftet 2009-2021 Sund kommune Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Rammer... 4 1.2.1 Nasjonale føringar... 4 1.2.2 Regional plan... 5 2. Formål...

Detaljer

Resept for eit sunnare FørdeF

Resept for eit sunnare FørdeF Resept for eit sunnare FørdeF Trygg i FørdeF Del av folkehelsearbeidet i Førde F kommune April 2009 Folkehelseprosjektet Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) 2003) Auka satsing på p folkehelse dei neste

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 KOMMUNAL PLANSTRATEGI FLORA KOMMUNE 2016-2020 Versjon for høyring 3.-26.mai 2016 INNHALD 1.0 Kvifor planstrategi... 3 2.0 Visjon og overordna målsettingar.... 3 3.0 Evaluering av eksisterande planstrategi...

Detaljer

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013

STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 STRATEGISK KULTURPLAN FOR SELJORD KOMMUNE 2010-2013 Vedtatt i Kommunestyret, sak nr 18/10 16.september 2010 1 2 Innhald 1. Innleiing...3 2. Planprosessen...3 3. Planperiode, revidering og evaluering...4

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019

Vik kommune. Planprogram. Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Vik kommune Planprogram Tematisk kommunedelplan for grunnskulen 2015 2019 Planprogrammet tek føre seg mandat, framdriftsplan, føringar, målsetjingar, tema, organisering og medverknad i planprosessen. 1

Detaljer

BARN OG UNGE I PLANSAKER

BARN OG UNGE I PLANSAKER BARN OG UNGE I PLANSAKER Plan- og bygningslova 5-4 gir generelt fylkeskommunen mynde til å reise motsegn i saker med vesentlege nasjonale eller regionale interesser, eller i saker som av andre grunnar

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I OS KOMMUNE 1 OS KOMMUNE Utval: OS ELDRERÅD Møtestad: Luranetunet - merk staden! Møtedato: 13.09.2004 Tid: 14.00 MØTEINNKALLING Tillegg SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0045/04 03/01610 PLAN FOR FRAMTIDA I

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Folkehelse inn i kommunal planlegging Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse Lov om folkehelsearbeid - formål Lova skal bidra til ei samfunnsutvikling som fremjar folkehelse, her under jamnar ut sosiale

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne

Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne MØTEINNKALLING Felles råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne Dato: 22.04.2013 kl. 09:30 Stad: Møterom 345 Arkivsak: 12/00007 Arkivkode: 033 Forfall meldast snarast på telefon 32029000 eller

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Vedteken i Kommunestyret, sak 14/82, 11.12.2014 Planen er eit overordna politisk vedteke dokument for barnehagane i Vinje kommune. Planen inneheld felles satsingsområde

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Erfaringskonferanse God Helse Molde 9.november 2011 Utvikling av folkehelsekommunen Volda

Erfaringskonferanse God Helse Molde 9.november 2011 Utvikling av folkehelsekommunen Volda Erfaringskonferanse God Helse Molde 9.november 2011 Utvikling av folkehelsekommunen Volda v/ kommuneoverlege Arne Gotteberg, Volda kommune Kva har skjedd, og kva har vi lært? Takka vere løyvingar frå

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar.

1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar. 1. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommunar og kommunar. Møre og Romsdal blei i 2009 peikt ut som pilotfylke for universell utforming og er i dag eit av 13 pilotfylke som er med i tiltaket.

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Sogn Regionråd, 19. mars 2014

Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Helse Førde PSYKISK HELSE I EIT FOLKEHELSEPERSPEKTIV Sogn Regionråd, 19. mars 2014 Emma Bjørnsen Seniorrådgjevar Kva er folkehelse? Definisjon Befolkninga sin helsetilstand og korleis helsa fordeler seg

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr.

- Side 1 - Luster kommune Rådhuset, 6868 Gaupne Telefon: 57 68 55 00 Faks: 57 68 55 01 E-post: postmottak@luster.kommune.no Org.nr. Kva meiner bygdemøte i Gaupne; 1) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere for Lustrasamfunnet/ Luster kommune? 2) Kva er viktige område, tilbod/tiltak (3 stk) å satse på/prioritere

Detaljer

HOVUDNETT FOR SYKKEL

HOVUDNETT FOR SYKKEL HOVUDNETT FOR SYKKEL Vedlegg til kommuneplanen for Voss 2015-2026 21.05.2014 Landskapsplanleggar Magnhild Gjengedal SLIDE 1 KVIFOR ER DET SÅ VIKTIG Å FÅ FOLK TIL Å SYKLE?! "Miljøvenleg! "Billeg! "Raskt!

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06

Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 Handlingsprogram Utviklingsplan Gol tettstad Kommunedelplan Gol tettstad 2006-2016 Vedteke av Kommunestyre i K-sak 46/06 INNHALDSLISTE: 1. INNLEIING:...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 2. GJENNOMFØRINGSORGANISASJON:...FEIL!

Detaljer

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden -

Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Ørskog kommune - Sunnmørsperla ved Storfjorden - Arkiv: 030 Saksmappe: 14/780 Saksbehandlar: Rådmannen Dato: 27.11.2014 Synnøve Vasstrand Synnes KOMMUNEREFORM - LOKAL PROSESS SAKSGANG Utvalssaksnr. Utval

Detaljer

MIDLAR TIL FOLKEHELSEARBEID 2012

MIDLAR TIL FOLKEHELSEARBEID 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Utviklingsseksjonen Arkivsak 201112778-4 Arkivnr. 407 Saksh. Torgersen, Matti Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 14.02.2012 22.02.2012-23.02.2012

Detaljer

Planutvalet sluttar seg til ny framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse.

Planutvalet sluttar seg til ny framdriftsplan for arbeidet med planprogrammet for regional plan for folkehelse. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Planutvalet, møte 26.februar 2014 Sakshandsamar: Svein Arne Skuggen Hoff E-post: Svein.Arne.Skuggen.Hoff@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 13/2377-10 Gje alltid opp

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp

Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp Folkehelse: Nye lover og reformer som er påp gang. Ålesund 15. oktober 2009 Seniorrådgivar Asle Moltumyr Helsedirektoratet Disposisjon innlegg Ny plandel (plan- og bygningslov) i eit folkehelseperspektiv.

Detaljer

Planstrategi Flora kommune

Planstrategi Flora kommune FLORA KOMMUNE Flora kommune 2012 2015 Vedtatt i Bystyret 06. november 2012 1.0 Innleiing...3 1.1 Kvifor planstrategi og planprogram...3 2.0 Visjon og overordna målsettingar...4 3.0 Bustad trivsel og oppvekst...5

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune

«Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune «Nordhordland kommune» Forhandlingsutvalet til Lindås, Meland og Radøy sitt framlegg til utgreiing av ny kommune 19. juni 2015 Innhald 1. Føremål 2. Prosessane 3. Verdiar i prosessen 4. Kvifor År 2040

Detaljer

Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving

Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving Meland 03. september 2012 1. Bakgrunn Meland kommune er etter søknad teke opp i utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune. Prosjektgruppa i Saman

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Bak: Ingunn Mikkelsen, Annett Ranes og Solveig Glærum Foran: Gunnhild Eidsli og Pål Ranes. Heidrun Solstad og Arnhild Sæter er ikke med

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Koordinatorsamling Loen 7.-8.september 2011

Koordinatorsamling Loen 7.-8.september 2011 Koordinatorsamling Loen 7.-8.september 2011 Volda kommune: Helsepersonell ein ressurs i kommuneplanlegginga? -Korleis involvere helsepersonell i kommunal planlegging v/ folkehelsekoordinator Berit Koen,

Detaljer

NASJONAL FOLKEHELSEKONFERANSE. Molde, 18.-19.september 2008. Kafedialog 1 Kosthald i Helse i plan, Volda kommune

NASJONAL FOLKEHELSEKONFERANSE. Molde, 18.-19.september 2008. Kafedialog 1 Kosthald i Helse i plan, Volda kommune NASJONAL FOLKEHELSEKONFERANSE Molde, 18.-19.september 2008 Kafedialog 1 Kosthald i Helse i plan, Volda kommune Berit Koen, folkehelsekoordinator Hilde Ørstavik Lundberg, helsesøster FOLKEHELSEARBEIDET

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21.

Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt. Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. Fylkeskommunen etter forvaltningsreforma Sykkelby Nettverkssamling Region midt Hilde Johanne Svendsen, Samferdselsavdelinga 21. september 2011 Samferdselspolitiske mål Høg velferd gjennom: - God mobilitet

Detaljer

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR

MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR MELAND KOMMUNE SAKSPAPIR Styre, komite, utval Møtedato Sbh. Saknr Administrasjonsutvalet 19.05.2010 KAI 025/10 Avgjerd av: Administrasjonsutvalet Saksbeh.: Kari Anne Iversen Ansv. KAI Arkiv: N-048.2 Arkivsaknr

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE

RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE RUSFAGLEG FORUM FORUM FOR RUS OG PSYKISK HELSE Bakgrunn for oppretting av forumet Fylkestinget reviderte sektorplan for tenester for rusmisbrukarar i Sogn og Fjordane, våren 1995. Der vart Fylkesmannen

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torleiv Rogne Medlem SL/TVP Arve Hans Otterlei Medlem FRP Målfrid Mogstad Johannes J.

Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torleiv Rogne Medlem SL/TVP Arve Hans Otterlei Medlem FRP Målfrid Mogstad Johannes J. Møteprotokoll Utval: Eldrerådet Møtestad: Møterom 102, Fylkeshuset i Molde Dato: 21.03.2012 Tid: 11:15 Protokoll nr: 1/12 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Torleiv Rogne SL/TVP Arve

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Planprogram. Kommunedelplan helse og omsorg. Tematisk kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2019

Planprogram. Kommunedelplan helse og omsorg. Tematisk kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2019 Vik kommune Planprogram Kommunedelplan helse og omsorg Tematisk kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2019 Planprogrammet tek føre seg mandat, framdriftsplan, føringar, målsetjingar, tema, organisering

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI

KOMMUNAL PLANSTRATEGI Lærdal kommune KOMMUNAL PLANSTRATEGI 22monlys 2012-2015 Innhald Innhald Innhald... 2 Føremål... 3 Bakgrunn... 3 Overordna mål, føringar og strategiar... 4 Medverknad... 7 Kommunale planar/prosjekt under

Detaljer

Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi

Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi Føreord Ørstafjorden forma som eit hjarte Ørsta kommune har sidan hausten 2014 hatt eit prosjekt med spelteknologi i dagtilbod/buavdeling. Spiren til dette

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir

Kvam herad. Sakspapir Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne 01.06.2015 014/15 Kvam formannskap 03.06.2015 034/15 Kvam eldreråd 08.06.2015 023/15 Kvam heradsstyre 16.06.2015

Detaljer

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMPETANSE I BARNEHAGEN Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten

Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten Ei kokebok for kulturkontakten og kommunekontakten GENERELL INFORMASJON OM KULTURSEKKEN Kultursekken er et samlebegrep for satsinga på kulturformidling i barnehage, grunnskole og den videregåande skulen

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Tenesteavtale 10. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid

Tenesteavtale 10. Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Tenesteavtale 10 Mellom Suldal kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om helsefremmande og førebyggjande arbeid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 2.1 Avtalen byggjer på Feil! Bokmerke er ikke

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014

Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014 Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 010/14 Kommuneplannemnda 10.04.2014 Saksansvarleg: Kari Voldum Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 13/154-16 K1-143, K2-F00 Ingunn Bårtvedt Skjerdal,

Detaljer

Forslag til Ungdommens fylkesting 2016. 12.-14. februar 2016

Forslag til Ungdommens fylkesting 2016. 12.-14. februar 2016 Forslag til Ungdommens fylkesting 2016 12.-14. februar 2016 Innhald Del 1: Visjon og verdiar for Ungdommens fylkesting... 1 Del 2: Mål for perioden... 2 Del 3: Tiltak... 3 Opplæring og helse... 3 Kultur,

Detaljer

Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR

Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR Fylkesmannen si rolle i kommunale plansaker - med søkelys på plansamordning hos FMMR Sveinung Dimmen Samordnar Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkesmannen rolle og oppgåveportefølgje Fylkesmannen er Kongen

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019

Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for

Detaljer

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). Saker til behandling

Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31 40 88 00). Saker til behandling MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalet Dato: 20.01.2015 kl. 9:00 Stad: Kommunestyresalen Arkivsak: 14/01622 Arkivkode: --- Forfall meldast snarast til Pia Rørby Ruud (31 40 88 31) eller tenestetorget (31

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. KS omdøme. Sluttrapport

Ein tydeleg medspelar. KS omdøme. Sluttrapport Ein tydeleg medspelar KS omdøme Sluttrapport Innhald Samandrag Samandrag 3 Bakgrunn 4 Gjennomføring 5 Mål 7 Kva har vi gjort? 8 Har vi nådd måla? 10 Aktivitet i gruppa 12 Sluttkommentar 13 I 2010 var Møre

Detaljer