FSamtoaleheFrte Fan or F drin oreninger og grupper g

Transkript

1 Forandring Samtalehefte for foreninger og grupper

2 Innhold Forord s 3 1. samling Afrikansk misjon i en ny tid s 4 2. samling Brennende hjerter s 7 3. samling Forandring s samling Fra tradisjonell til «fresh» s samling Mind the gap s samling Nytt fokus i Etiopia s 20 Samtalehefte for foreninger og grupper Utgitt av Det Norske Misjonsselskap 2016 Grafisk oppsett: Siv Ane Nerhus Forside: Ole Henrik Kalviknes Symboler: istockphoto Trykkeri: Gunnarshaug Trykkeri AS Heftet er godkjent av Kristelig Studieforbund. Grupper og kurs som benytter heftet kan søke om statsstøtte til studiearbeid. Les mer på Eller ta kontakt på tlf , e-post: post@k-stud.no

3 Kjære leser Ikke alt er likt i dag som det var i går. Og i morgen kan noe nytt og spennende skje. Et barn blir født, det vokser og utvikler seg. Vi mennesker endrer oss hele tiden og lærer mer om oss selv og andre. Vi er underveis. Livet er ikke statisk. Misjon er heller ikke statisk. Misjon er å være i bevegelse, å være sendt og være villig til å bli brukt av Gud. Det nytter å bry seg. Du kan være med på å bety en forskjell. Både for mennesker i ditt lokalmiljø og for mennesker i andre deler av verden. Gud har bruk for deg i sin misjon. Jesus Kristus ønsker å sette mennesker fri og bidra til positive endringer både lokalt og globalt. Ønsket vårt er at dette samtaleheftet får inspirere til fortsatt engasjement og gode samtaler i fellesskapet du er en del av. Takk til alle bidragsytere som gir oss ulike innspill i dette heftet. Sammen som redskap i Guds hender - kan vi forandre verden! Og la Guds kjærlighet få forandre oss! Takk for at du vil være med, og måtte Gud velsigne deg og fellesskapet ditt! Evy Torunn Nyvoll Regionleder i NMS Region Stavanger og fagansvarlig Grasrot 3

4 1. Samling foto: johannes nyhamn Afrikansk misjon i en ny tid Tomas Sundnes Drønen Professor i globale studier og religion ved VID Misjonshøgskolen I den delen av jobben min som handler om forskning er jeg så heldig at jeg får møte mange interessante mennesker. Noen ganger treffer jeg disse menneskene på konferanser og foredrag i Europa eller i USA, men de virkelig spennende menneskene treffer jeg når jeg er på feltarbeid i Afrika. Det var der jeg traff Iya Moussa. Jeg kom i snakk med ham gjennom et forskningsprosjekt hvor søkelyset var rettet mot alle de nye kirkesamfunnene som vokste fram i Ngaoundéré i Kamerun. Jeg hadde tidligere skrevet en bok om møtet mellom norske misjonærer og dii-folket, men nå ønsket jeg å finne ut hvordan det gikk med kirken i en tid hvor det var langt mellom hvite misjonærer. Flittig bibelleser Og det var da jeg traff Iya. Han fortalte at han vokste opp i ei jordhytte med stråtak på Dii-sletta og at faren fikk jobb 4

5 på det nye sykehuset som norske og amerikanske misjonærer bygde i Ngaoundéré. Her fikk Iya sin første bibel av en norsk misjonær, og den leste han like flittig som han leste leksene på skolen. Iya viste seg å være en oppvakt elev, og da han var ferdig med videregående fikk han stipend av staten og reiste til Tyskland for å studere. Mange år senere kom han tilbake til Ngaoundéré, med en doktorgrad, en pc og en rekke nye erfaringer i kofferten. For Iya hadde gjort mer enn å studere i Tyskland. Han var aktiv i en karismatisk menighet og reiste blant annet på evangeliseringsturné til det tidligere Øst-Europa i tiden etter at jernteppet falt. Kall fra Gud Iya forteller at han fikk et kall fra Gud om å reise tilbake til Kamerun. Uten jobb eller hus begynte han som sekretær på gata i Douala, Kameruns største havneby. Her kom datakunnskapen til hjelp, og snart startet han sin egen kristne bokhandel hvor det etter hvert samlet seg en liten bønnegruppe. En dag kom en kamerat springende til Iyas bokhandel. «Du har fått jobb som lærer på universitetet i Ngaoundéré!» Iya holdt på å besvime, han hadde glemt søknaden han hadde sendt til departementet da han kom hjem fra Tyskland. Mange kirker I dag er Iya en av lederne ved universitetet i Ngaoundéré. Han er også pastor i «Den levende tros kirke», en av mange nye karismatiske kirker som har vokst fram i Ngaoundéré de siste årene. Da jeg kom til Ngaoundéré for første gang i 1996 var det kanskje 5-6 forskjellige kirkesamfunn i byen. Da jeg gjorde feltarbeid i 2009 var det mer enn 30 forskjellige kirker. Hva hadde skjedd? Skal vi tenke at det er synd at ikke «vår» lutherske kirke har vokst mer enn den har gjort, og at det ikke var rom for Iya der? Eller skal vi la oss overvelde av de utallige livshistorier vi som misjon har fått lov til å være med på å forandre? Og tenke at kirkene i Kamerun, på Madagaskar og i Thailand aldri har vært «våre», men Guds og at vi har vært så heldige at vi har fått lov til å være med på å starte dem? Fortsette arbeidet Iya Moussa er for meg et bilde på misjon i en ny tid. Gud kaller stadig unge kvinner og menn til å dele evangeliet, til å starte nye kirker og til å fortsette det arbeidet som misjonærer har påbegynt i forskjellige deler av verden i to tusen år. Vi kan fortsatt være med og støtte dette arbeidet gjennom bønn, engasjement og penger. Vil du være med på å gi nye mennesker den sjansen som Iya fikk? 5

6 Bønn Kjære Jesus Hjelp oss til å skjønne at vi er del av noe stort. Takk for at vi har fått lov til å være med på å starte kirker i mange forskjellige land gjennom Det Norske Misjonsselskaps arbeid. Takk for at vi får gi av vår overflod og at pengene kan bli til velsignelse for ditt rike og til hjelp for enkeltmennesker. Takk for at den verdensvide kirken er din og ikke vår og for at vi får være en del av den. Amen Sang NoS 536: Guds menighet er jordens største under Fra Bibelen Jesaja 43, Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken. Ville dyr skal ære meg, sjakaler og strutser. For jeg gir vann i ørkenen og elver i ødemarken så mitt utvalgte folk kan få drikke. Mitt folk, som jeg har formet, skal forkynne min pris. TIL SAMTALE 1. Hva tenker du om Iyas historie? Hva forteller den oss om misjon i en ny tid? 2. Er det positivt eller negativt at det vokser fram mange nye kirkesamfunn? 3. På hvilken måte lar Gud det renne «elver i ødemarken» i dag? 4. Hvem er i dag «mitt folk» som skal «forkynne min pris»? 6

7 2. Samling foto: kristian mjølsneset brennende hjerter Unni Holm Olsen Misjonskonsulent NMS Region Øst Har du møtt dem? Jeg har møtt dem! Søndagsskolelæreren som stod i døra med glitrende øyne og ønsket barna velkommen søndag etter søndag, år etter år. Barneforeningslederen som åpnet hjemmet sitt for barna i nabolaget, bakte boller til dem, sang med dem, fortalte bibelfortellingene for dem. Leirlederen som sparket fotball, fortalte om misjonsarbeidet, plastret skrubbsår og var sjelesørger. Misjonskvinnen som broderte duk, gav den til julemessen, kjøpte den tilbake - for å gi den til neste basar. Ungdommen som hadde vært et halvt år i Afrika, som kom tilbake og delte med seg av sin nyvunne kunnskap, sine 7

8 erfaringer og sitt nye perspektiv på livet og verden. Medarbeideren i samarbeidskirken som tok til takke med kummerlige arbeidsforhold, som ikke gjorde forskjell på folk, som hadde omsorg for medmenneskers helse og frelse. Mennesker til ulike tider, med ulike forutsetninger, i ulike sammenhenger, med én fellesnevner: Brennende hjerter! Guds kjærlighet Møtet med dem gjorde noe med meg. De utgjorde en forskjell. De endret meg! De gav meg helt konkret hjelp, ny kunnskap og næring for min tro. De ble også et forbilde og et eksempel til etterfølgelse. Noe annet og enda viktigere er at de gav meg et bilde av noe større! Hvorfor gjorde de dette? Hva drev dem? Brennende hjerter er ikke et svar på Guds krav, men på Guds kjærlighet! I Romerne 5,5 står det at «Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss». Det var Guds kjærlighet jeg så i møtet med mennesker med brennende hjerter! Det er det store bildet! Retning og næring Vi er skapt til, og kalt til, å gjøre Guds kjærlighet synlig i verden. Hvordan gjør vi det i praksis? Vi trenger noe som kan gi retning og næring til brannen i hjertet. Opp gjennom årene har jeg ofte hørt og sagt - «ein blir ikkje heit av det ein ikkje veit». Når behovet og mulighetene blir beskrevet får engasjementet en retning! Derfor er det viktig at vi «tar inn» verden rundt oss både nært og fjernt. Da vil det ikke mangle på muligheter til å la brannen i hjertet få utløp! Vi har også hørt om «å rake glørne sammen». En glo som ligger for seg selv, kan lett slukne. Men hvis man raker dem sammen og kanskje blåser litt på dem flammer de opp på nytt! Fellesskap er viktig for oss som vil være Jesu disipler med brennende hjerter: Menigheten, misjonsforeningen, bibelgruppa osv. Et menneske med brennende hjerte. Kanskje du er det? Da utgjør du en forskjell, du skaper endring, du gjør verden til et bedre sted, du gjør Guds kjærlighet synlig. Takk, Gud, for alle brennende hjerter! 8

9 Bønn Nos 674: Takk for det liv og den kraft som du gav oss, skap noe nytt, noe brennende av oss, send oss til verden med håp og rettferdighet. Handling og bønn må bli ett. Amen Sang NoS 674: Pris være Gud Sangboka nr. 550: Tenn meg, Jesus Fra Bibelen Luk. 24, 32 De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» TIL SAMTALE 1. Hva vil det si å ha et brennende hjerte? Og hvordan skapes det? 2. Hva brenner du for? 3. Hvordan er brennende hjerter annerledes «i vår tid» enn tidligere? 4. Hvilke fellesskap er viktige for at du skal bevare ditt engasjement? 9

10 3. Samling foto: lars-gøran schellenberg strømhaug forandring Karen Margrete Eikenes Mestad Stipendiat PT ved VID Misjonshøgskolen Nokre forandringar frydar. Det kan vere kjekt med eit nytt klesplagg, få reise litt og komme seg vekk frå kvardagen, ommøblere eller pusse opp i heimen. Andre forandringar er ikkje gode. Vennskap og ekteskap går i stykker. Sjukdom og sorg rammer. Alderdomen tar tak. Draumar om korleis livet skulle bli, blir ikkje verkelege. Akkurat no er Europa i ferd med å bli forandra på grunn av flyktningstraumen. Forandringar er det overalt. Heile tida. Både inni oss og rundt oss. Nokre forandringar er gode. Andre er vonde og vanskelege. Gud er Dersom du søker på ordet «forandring» på får du eitt treff: Jakob 1,17: «All god gåve og all fullkomen gåve kjem ovanfrå, frå han som er Far til lysa på himmelen. Hos han er det ikkje forandring eller skiftande skuggar.» 10

11 Gud er den som ikkje forandrar seg. I møte med forandringar i eige liv, og i møte med klimaendringar, flyktningstraum, krig og terror, kan vi få tru på at det er ein som er. Gud er eit fast haldepunkt i tilværet. Når vi erfarer endringar inni oss og rundt oss, får vi tru på ein Gud som er uavhengig av våre erfaringar. Uavhengig av kva som skjer og ikkje skjer med kloden vår. Dette får vi tru på, leve på, og formidle vidare. Gud lar seg bevege Samtidig som Gud er uforanderleg, er han ikkje upåverkeleg. Gud sjølv let seg forandre for vår skuld då han kom til jorda som eit lite menneskebarn. Og når vi les forteljingane om Jesus, skjønar vi at Gud og lar seg bevege av menneske sine liv og erfaringar. Det betyr ikkje nødvendigvis at Gud gjer det vi ber han om. Men det betyr at vi kan be Gud om å skape gode forandringar både i eige og andre sine liv. Og igjen og igjen ser vi at Gud kan gjere det utrulege bevege og forandre enkeltmenneske og samfunn. To tankar Frans av Assisi sa: «Gud, gje meg sjelefred til å godta dei tinga eg ikkje kan forandre, mot til å forandre dei tinga eg kan endre, og visdom til å sjå forskjellen.» Samtidig som vi trur at Gud kan gjere gode forandringar i liva våre, er det ein del av livet å godta livet slik det har blitt. Godta det som ein ikkje kan forandre. Dette er ein kunst som kan krevje at ein må klare å halde to tankar i hovudet samtidig. Eg beundrar menneske som greier det. Som godtar sjukdom, sorg, smerte og alderdom på ein slik måte at dei lærer seg å leve med endringane utan at dei mister håpet om at livet kan bli betre. Dei har fått sjelefred til å godta livet slik det har blitt. Gode forandringar Med Jesus som forbilde skal vi likevel ikkje godta alt. Vi skal kjempe for dei gode forandringane i enkeltmenneske sine liv. Kjempe for at menneske over heile kloden får erfare gode forandringar. Til dette trengst det mot. Som enkeltmenneske, kyrkje og misjonsorganisasjon treng vi mot til å kjempe for at alle menneske skal få eit verdig liv. Samtidig treng vi mot til å løfte fram håpet om han som er uforanderleg. Han som kan forandra menneske innvendig. Ei forandring som får evigvarande konsekvensar. Det er eit privilegium at Gud lar oss vere med og skape gode forandringar i menneske sine liv. Verdig liv og varig håp. Så ser vi at ei forandring skaper nye forandringar. Menneske som har blitt forandra søker å forandre andre. Denne kjedereaksjonen er vi i NMS med på. Og denne kjedereaksjonen stopper ikkje før Jesus kjem tilbake og forandrar alt. 11

12 Bønn Gud, gje meg sjelefred til å godta dei tinga eg ikkje kan forandre, mot til å forandre dei tinga eg kan endre, og visdom til å sjå forskjellen. Sang NoS 322: Stor er din trofasthet, Herre og Fader Frans av Assisi Fra Bibelen Jakob 1,17 All god gåve og all fullkomen gåve kjem ovanfrå, frå han som er Far til lysa på himmelen. Hos han er det ikkje forandring eller skiftande skuggar. TIL SAMTALE 1. Kva assosiasjonar har de til ordet forandring? Er forandring først og fremst noko positivt eller negativt? 2. Korleis skal vi halde saman tanken om at Gud er uforanderleg og at Gud lar seg bevege? 3. Snakk saman om Frans av Assisi sine ord og korleis dei utfordrar oss som enkeltmenneske og misjonsorganisasjon. 4. Del med kvarandre eksempel på at NMS er ein reiskap for Guds gode forandringar for enkeltmenneske, samfunn og kyrkje. 12

13 4. Samling foto: nms-info Fra tradisjonell til «Fresh» Den siste tiden har tankene mine vandret mye rundt de endringer som skjer i forhold til de engelske kirkesamfunn. Jeg bor i en by nord i England sammen med mannen min. Vi arbeider for å hjelpe til med å starte opp en ungdomskirke på en ny kafé som ligger tett opptil den anglikanske kirke. Jorunn Kjelle Granerud Misjonær i England Det har vært mye snakk om «Fresh expressions of church» som betyr å tenke kirke på nye måter. «Fresh expressions» går ut på å tjene de som er på utsiden av kirken, lytte til menneskene og innta deres kultur. Det handler om å prioritere å gjøre disipler og forme kirken. En slik ny tenkning om kirken øker muligheten for å se kirkefremmede bli disippelgjort. Vi prøver å nærme oss samfunnets kultur og ivareta menneskenes behov. En kirke kan da ende opp med å ligne en samling av mennesker 13

14 som møtes rundt en aktivitet som interesserer dem, men som mest av alt fokuserer på det kristne budskapet. Dette vil nok ikke se ut som det de fleste forbinder med en kirke, men det vil absolutt fungere som en. utfordringer Forandringer kan for mange virke skremmende, og nytenkning må blant annet arbeides fram gjennom gode samtaler. Det vil alltid være meninger om hvordan en kirke bør se ut og hva den skal være. Det vil være fordeler og ulemper med det meste, og det vil være like mange meninger som det er mennesker. uforanderlig Uansett hvilket uttrykk vår kirke ender opp med å ha, er det noe som er uforanderlig, noe som må stå fast. Ordet er det sentrale, og Paulus sier til Timoteus at «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.» (2. Tim 3,16) Det er bare Guds ord som kan lede mennesker på rett vei med livene sine. «Fresh expression of church» vil hjelpe oss med å finne nye måter å formidle dette på, hvor mennesker kan være åpne for å ta imot evangeliet. På denne måten vil de kunne få et liv med Gud. mange tanker En refleksjon jeg har gjort meg, er viktigheten av å lytte. Lytte til hvilke behov menneskene vi møter har. Min drøm er at vi kan få skape et miljø som fører mennesker til Gud. Han som er den samme, selv om uttrykket forandrer seg. 14

15 Bønn Herre, takk for din trofasthet. Fyll oss med din kjærlighet i møte med mennesker rundt oss. Vis oss hva vi kan gjøre for at ditt rike skal vokse og utrust oss til tjeneste. La din vilje skje. Amen Sang NoS 402: Det gamle ærverdige kors Fra Bibelen 2. Tim. 3,16 Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning. TIL SAMTALE 1. Hvordan opplever du forandring i din lokale kirke? 2. Hva slags behov finnes i lokalsamfunnet rundt deg? 3. Hva står fast, uavhengig av at samfunnet og kirken forandrer seg? 4. Hvordan kan jeg bidra til forandring slik at menigheten min kan vokse? 15

16 5. Samling foto: istockphoto mind THE GAP! Hvis du har besøkt England og tatt tog eller t-bane, blir du raskt oppmerksom på de tre ordene: «Mind the gap!» «Merk avstanden!» En vennlig advarsel om å passe seg for ikke å snuble i glipen mellom perrong og tog. Vidar M. Bakke Prest og daglig leder i Bymenigheten - Sandnes MÅ ALLE FORANDRE SEG? Det er mye som tyder på at vi går gjennom en tidsepoke med raskere samfunnsendringer enn på lenge. Noenhver kan kjenne det som om vi hele tiden kommer for seint til å rekke et tog. De hurtige endringene gjør gapet mellom generasjoner større. Der noen takler endringene lett, står andre igjen på perrongen. Og fra å være en ganske enhetlig norsk kultur, har vi på kort tid gått over til å være et land som rommer mange kulturer. Mens de unge er innfødte i en digitalisert verden, er mange av oss godt voksne mer å regne som innflyttere. Og er det nå så sikkert at forandring 16

17 er av det gode? Må alle forandre seg? Hva er det som ligger fast når vi driver misjonsarbeid, og hva må være med på endringstoget? gode MØTEr Kanskje er det ikke slik at alle skal være med på endringstoget og gjennomføre like store endringer. Men mye tyder på at unge voksne i alderen år, er avhengige av kontakten med eldre rollemodeller i en forvirret tid. De trenger ikke krampaktig endringsvillige voksne. Men de trenger blikket, interessen og oppmerksomheten deres. Hvis troen på Bibelens Gud skal integreres på alle livets områder, må erfarne voksne være på banen. Vi trenger møtet mellom generasjonene. Det handler primært om tid og raushet. Kan du finne minst én 15-, 25-, eller 30-åring å invitere på kaffe eller lunsj, til en samtale om livet og hvordan veivalgene kan integreres? Ta gjerne Bibelen med! Skulle måltidet og samtalen gi mersmak, kan seansen gjerne gjentas en måned eller to senere. FORANDRINGENS VINDER Kanskje er det ingen trøst, men likevel verdt å merke seg: Raske forandringer er ikke noe nytt i den kristne kirke. Allerede i Apostlenes gjerninger får vi et innblikk i hvordan forandringens vinder truet med å føre de første kristne grupperingene fra hverandre. Kornelius var en romersk offiser som trodde på jødenes Gud, uten å være fullt og helt jøde med alle deres skikker og tradisjoner. Jødiske kristne trodde at alle måtte bli jøder først for å være skikkelige kristne. Tre ganger måtte Gud tale til Peter i en drøm for at han skulle forstå at noe helt nytt var på gang. komfortsone Da Peter gikk inn i Kornelius hus, brøt han en rekke jødiske renhetsforskrifter. Peter var utenfor komfortsonen. Han tok en sjanse. A spise til bords med Kornelius og hans familie, var for Peter som å hoppe på et tog i stor fart, på vei mot et ukjent sted! Men så talte Gud gjennom Peter. Han sa: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham og gjør det som er rett». Og den romerske familien ble fylt av Den hellige ånd. Peter døpte dem og ønsket dem velkommen som likeverdige i den voksende kristne menigheten. Et kinesisk ordtak lyder slik: «Når forandringens vinder blåser, da bygger noen levegger, andre bygger vindmøller». 17

18 I SAMME ROM Det som fikk meg hit får ikke deg dit Min verden er ikke all verden Mine velbrukte øyne Jeg lukker dem ofte Dine vidåpne og nye blunker sjelden Dette rommet Vi sitter her begge Lysår fra meg sitter du Kunne du bare komme hit Men du skal jo dit Det som fikk meg hit får ikke deg dit Jeg reiser gjennom rommet mot deg Så nær jeg kan komme Lærer deg langsomt å kjenne På meg selv kjenner jeg ikke deg Vender øynene dit du ser Jeg med mine brukte Du med dine nye Så lukker jeg øynene og åpner ørene Fortell meg hva du ser Du forteller Jeg reiser dit nå sier du Blir du ikke med Jeg blir her sier jeg Dit du drar skal ikke jeg Det som fikk meg hit får ikke deg dit Men takk for blikket ditt Jeg trenger det Og ørene mine kan du låne så lenge du vil Vidar M. Bakke 18

19 Bønn NoS 326: Gud, lær meg å stå der hvor du vil. Og lær meg så hva jeg skal gjøre der. Vær du meg nær. Amen Sang NoS 325: Som når et barn kommer hjem om kvelden Fra Bibelen Teksten om Peter og Kornelius står i Ap.gj 10. TIL SAMTALE 1. Se for dere bildet med perrongen og endringstoget. Hvis det er gjenkjennelig, hvor står dere i bildet? 2. Hva ved vår kristne tro og livsstil er det helt nødvendig å holde fast ved for alle som vil kalle seg kristne? 3. Hvilke forandringer må vi tolerere for at Guds rike skal bli tilgjengelig for flere i den tiden vi lever i? 4. Har dere en ungdom eller ung voksen rundt dere, en «Kornelius», som kan inviteres ut til lunsj, gjerne over en åpen bibel? Skal dere begynne med å be over det? 19

20 6. Samling foto: ole henrik kalviknes NYtt fokus i etiopia Klaus-Christian Küspert Representant i Etiopia Verden var betydelig annerledes i 1969 da NMS takket ja til et kall fra Mekane Yesu-kirken «for å arbeide blant gumuz-folket i Vest-Etiopia og i Begi Gidami områdene». Da de første NMS misjonærene kom til Etiopia i 1970 ble landet styrt av Haile Selassie som eneveldig keiser. Verden var midt i den kalde krigen og Addis Abeba var en liten og lite utviklet by. Mange afrikanske samfunn var fremdeles meget tradisjonelle, og begrep som «gender sensitivity», «miljøperspektiv» eller «urban mission» var ukjente. Ung og liten kirke Misjonærene kom til en ung og liten kirke med noen få tusen medlemmer, uglesett i eget land, men uten konkurranse fra andre protestantiske kirker - og allerede nokså selvbevisst. NMS ble kalt til «klassisk evangeliseringsarbeid» i et av de mest avsidesliggende områdene og gjorde 20

21 en formidabel innsats. Når det nå er egen synode i Begi Gidami-området, og når flertallet av gumuz-befolkningen i «dalen» sør for den Blå Nilen i dag er kristne, er dette et resultat av NMS sitt misjonsengasjement. Etter hvert ble engasjementet utvidet. Det ble flere prosjekter på høylandet, spesielt innen landsbyutvikling og kapasitetsbygging, mens arbeidet «i dalen» og i Begi-området gradvis ble overført til nasjonale aktører. NMS støttet en lang liste av aktiviteter og ble en av kirkens viktige partnere, spesielt innen utviklingsarbeid. Samtidig ble fokuset dratt noe bort fra NMS sitt opprinnelige kall. Misjonal kirke I dag er Mekane Yesu en av verdens største lutherske kirker med rundt 7,5 millioner medlemmer. Den er godt organisert, ekspansiv og selvbevisst. En suksesshistorie for misjonen. Mekane Yesu ser på seg selv som en misjonal kirke og har et sterkt kall til å nå mennesker i Etiopia og i andre land med evangeliet. Betyr dette at NMS bør avslutte engasjementet og trekke seg ut av Etiopia? Fortsatt behov? Etiopia ligger som en øy midt i et belte av land som er hjemsøkt av radikal islamisme. Etiopia er omgitt av «failed states» og av land hvor menneskerettighetene tråkkes på. Befolknings- eksplosjonen er enorm - innbyggertallet nærmer seg 100 millioner - og «løsningen» heter ofte utvandring: Staten har startet en «utdanningsrevolusjon» som ikke står i forhold til situasjonen på arbeidsmarkedet. Landet har ingen demokratisk tradisjon, konflikter løses med makt, og det er svært autoritære strukturer helt inn i familiene. Kjønnsrollene er fremdeles svært tradisjonelle. Det er mye vold og overgrep mot kvinner, mye vold mot barn og ungdom. Det er kjønnslemlesting og åpen diskriminering av kvinner på alle områder - også innad i kirken. Etiopia rommer minst 80 folkegrupper. De fleste er små, underpriviligerte og blir oversett, og det er betydelig og delvis voldelig rasisme i dette landet. Se den som ingen ser På bakgrunn av dette bildet bør NMS skjerpe fokuset og konsentrere seg om det vi kan best: A se de som ingen andre ser, å gi en stemme til de som ingen hører og å stå opp mot urett, diskriminering og forfølgelse. I Etiopia betyr dette først og fremst å intensivere arbeidet for kvinner i og utenfor kirken. Det betyr også å støtte et demokratisk og kreativt arbeid som utruster til aktiv deltakelse i samfunnet, og å støtte de små og underpriviligerte folkegruppene med et språk og en kultur som blir foraktet og neglisjert. NMS kan ikke gape over alt. Men kvinner kan mer enn å tjene mennene, 21

22 ungdommen er fremtiden for ethvert samfunn, og diskriminering og utestenging av etniske minoriteter kan ikke aksepteres i noen sammenheng. Jesus viser veien når han ser de som ingen andre ser og finner tydelige ord mot likegyldighet. økt forståelse NMS kan gjøre en forskjell i Etiopia og bidra til en litt mer fredelig verden, til økt forståelse mellom menn og kvinner, kristne og muslimer og mellom de ulike etniske gruppene. La oss holde fokuset på det vi kan best - og på de som trenger oss mest. Bønn Vi ber om bedre forhold for kvinner i Etiopia og om at flere kvinner må få ledende posisjoner. Vi ber om at de små folkegruppene må ta imot budskapet om Jesus Kristus uten at de blir frarøvet sitt eget språk og uten at selvbildet blir ødelagt. Vi ber for ungdomsarbeidet og om at ungdommene må bli tatt på alvor. Vi ber om at evangeliet blir en kilde til glede og frihet og ikke til frykt og undertrykkelse. Vi ber om fred i Etiopia og om at de ulike gruppene i samfunnet må finne gode og fredelige måter å løse konfliktene på. Amen Fra Bibelen Lukas 19,5 Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg ned! For i dag vil jeg ta inn hos deg.» 22

23 Sang HERRE, GJE MEG DINE AUGE Herre, gje meg dine auge så eg ser når andre har det vondt. Herre, gje meg dine auge så eg kan skimte smerte gjennom smil. Herre, gje meg dine øyre så eg høyrer hjertets stille gråt. Herre, gje meg dine øyre så at eg kan høyre tause rop om hjelp. Herre, gje meg din munn som seier ord som gleder, ord til oppmuntring, ord til trøyst, ord som gjev håp. Herre, gjev meg dine hender som alltid mot alle er strakt ut som klappar ei nedtyngd skulder, som stryker bort ei tåre, som gir og tar imot. Herre, gje meg av ditt hjerte, så eg lir med med mennesker som lir så eg gler meg med dei glade så eg kan elske. Elske slik som du! Sølvi I. Hopland TIL SAMTALE 1. Kvinner er underrepresentert i ledende stillinger i kirken, og vold mot kvinner blir ofte bagatellisert. Hvordan kan NMS effektivt bidra til å endre dette? 2. Evangelisering av minoritetsgrupper er ofte knyttet til en sterk forandring av deres språk og kultur. Hvordan kan vi drive forkynnelsen på en måte som ikke ødelegger språk og kulturell identitet? 3. Moderne ungdomsarbeid er nesten ukjent i Etiopia. Hvordan kan vi bidra til at ungdommen føler seg sett, verdsatt og blir aktive medspillere i kirke og samfunn? 4. Spenningene øker også i Etiopia mellom etniske grupper, mellom religiøse grupper, mellom politiske grupperinger. Hvordan kan NMS bidra til litt mer trygghet og gjensidig forståelse? 23

24 GiHåP2016 NMS gjør det enkelt å vise at du bryr deg. Fyll ut skjemaet under eller gå inn på og bli med å bety noe for andre. Avtalegiro er enkelt for deg, enkelt for NMS og forutsigbart for alle. Jeg vil bli giver til Det Norske Misjonsselskap via AvtaleGiro AUTOMATISK BETALING AV FASTE REGNINGER Kredittkonto: Avtalevilkårene finnes på wwu q Jeg ønsker å gi der behovet er størst q Jeg ønsker å gi til prosjekt prosjektnr. Jeg vil gi kr. q300,- q500,- q1000,- qannet beløp per måned Jeg vil at beløpet skal trekkes hver q15. q23. per måned q Jeg gir allerede via AvtaleGiro og vil endre beløp fra kr. til kr. q Jeg gir minimum kr. 300,- per måned via AvtaleGiro og ønsker Misjonstidende kostnadsfritt tilsendt q Jeg ønsker ikke å bli varslet før hver gaveoverføring (og sparer NMS for utgifter) q Jeg ønsker at gaven godskrives forening. Belast mitt kontonr. KID-nr. (Fylles ut av NMS) Beløpsgrense per trekkmåned kr. Sett dette beløpet noe høyere enn det du gir for å unngå at trekk stopper ved ev. økning. Hvis beløpsgrense ikke fylles inn, vil den bli satt til tre ganger beløpet du gir. Du vil uansett aldri bli trukket for mer enn avtalt beløp. (Fylles ut hvis du Personnr. ønsker skattefradrag) (vennligst bruk blokkbokstaver) navn adresse postnr Poststed E-post tlf Sted/dato Underskrift kupongen sendes: det norske misjonsselskap postboks 226 sentrum, 4001 stavanger Samtalehefte 2016