LOV OG EVANGELIUM. Utgis av Norsk Luthersk Lekmannsmisjon

Transkript

1 LOV OG EVANGELIUM Utgis av Nrsk Luthersk Lekmannsmisjn Nr.5 ~l A I årg. Gud er l) s, g det er intet n1ørke i han1. Dersn1 vi sier at vi har sc11njunn 1ned hc1111, g vandrer i n1ørket, da l) ver vi g gjør ikke sannheten. l. Jh. l, 5-6. Legg merke til rdene: «Dersm vi sier at vi har samfunn med ham». A si at en har samfum1 med Herren g trr si ne synders frlate L c, er en fin g gd bekjennelse. Gud gi at alle søkende sjeler må nå så langt at de kan tr g bekjenne dette! Men, sier apstelen, det må være sant.' Fr dersn1 du tras i denne gde bekjennelse. «vandrer i mørket», så er du en løgner fr Gud, g blir dømt g behandlet sm en lik av ham. «A vandre 1 mørket» er - sm apstelen senere sier - det samme sm å hlde ved å leve i frsettlige synder. Han nevner eksempelvis dette «å hate sin brr>> (1. Jh. 2, 9-11) frdi det er nettpp hatet sm er det dti- 0 vende g frsettlige i vreden. «A vandre i rnørket>> er altså ikke det samn1e sm å frgå seg i vrede, men å hlde ved med det. frsvare g slette ver sin ndskap. Dette gjelder gså andre synder. Luther sier m dette kriftstedet: «Om du rser deg av å være et Guds barn, g likevel lever i u edelighet g hr, så har djevelen allerede vunnet ver deg g revet deg ut av Guds rike. Er du gjenig g skader din neste ved åger, høye priser, falske varer g uærli g handel, så har du latt verden g ditt eget kjød vervinne deg.» Disse eksemplene viser hva det vi l i å «vandre i mørket». Om du likevel bekjenner at du trr, g rser deg av nåden g evangeliet. så er du en løg ner fr Den Hellige And. Du vil nyte både påskelammet g ndskapens surdeig. Men da ramme du av Herren fryktelige trussel m at han vil utrydde din sjel fra Israel. Apstelen Peter har i kraft g gjerning vist at denne trus elen har sin gyldi ghet gså i Det nye testarnente, da han øyeblikkelig, ved Herrens kraft. sl Ananias g Safira med døden. Om dette kan vi le e i AP gj. 5. Og det bør mane ss til ettertanke. C. O. Rsenius

2 66 LOV OG EVANGELIUM ENAPNETDØR Apenb. 3, 7-13 Jesu selvpresentasjn: Jesus presenterer seg her sm Den Hellige, et navn sm i Skriften bare brukes m Gud selv. Her bruker Jesus det m seg. Etter at Guds Sønn ble menneske, født av jn1fru Maria, så pphører han ikke å være menneske, pphører aldri å være vår brr. Tenk, det er et menneske sn1 sitter ved Faderens høyre hånd i det høye. Visst er han Guds evige Sønn, n1en han er gså et sant g virkelig menneske. Og her presenterer Jesus seg sm Den Hellige, g det navnet bærer han gså sm menneske. Det er sm den fullendte frelser han bærer dette navnet. Skal vi beskrive Jesu liv, så må vi si at det var et hellig liv, et syndfritt g fullkmment liv. Dette livet ga Jesus rett til å leve fr Gud. Sn1 det eneste menneske sm har levd, vant Jesus seg livsrett innfr Gud. Ved ppstandelsen ble Jesus gdtgjrt å være Guds Sønn i velde, g han ble gså sm menneske innsatt i Sønnekår, fikk alle de rettigheter, den velde g makt sm han fra evighet hadde sm Guds evige Sønn. Sm Guds Sønn fra evighet av hadde han alltid hatt denne velde g 1nakt, tnen sm n1enneske har han ervervet seg den. Og han har gjrt det sm din g min Stedfrtreder, fr at du g jeg skal få del i det! Når Skri ften kaller de trende "hellige", så er ikke det på grunnlag av ne de er i seg selv, rnen det er deres stand g stilling i g med at de har Jesus. Så er det srn vår Stedfrtreder g representant at Jesus her presenterer seg sm Den Hellige. På samme måte presenterer han seg verfr sine disipler g sier: "Meg er gitt all makt i himmel g på jrd." Og når Jesus presenterer seg selv slik, så er det fr å frtelle ss at dette har han ervervet seg fr ss, fr åstille det til vår dispsisjn, fr å bruke det til vårt beste g til hjelp fr ss i all vår trang. Dette sier Den Hellige, han sn1 har satt seg ved Majestetens høyre hånd g har all makt. Og alt har han gjrt fr ss, g alt dette er han fr ss - å, hvilken trøst g hjelp! Videre presenterer Jesus seg sm Den Sannferdige. I mtsetning til alle dem sm påberpte seg å kmme med sannheten, sm ville føre de kristne vill med all slags falske lærdmmer, så er Jesus Den Sannferdige. «Hva er sannhet?» spm1e Pilatus. Han ventet å få høre Jesu lære, en sannhet blant de mange. "Jeg er

3 Utgis av Nrsk Luthersk Lekmannsmisjn 67 Sannheten", hadde Jesus sagt tidligere. Sannheten er ingen lære, ingen filsfi, ikke en retning blant mange andre. Nei, Sannheten er en persn, Den Sannferdige. Jesus viser ss ikke bare veien til Gud, han er Veien, han frteller ikke bare m det evige liv, men han er Livet. Jesus frkynner ikke bare sannheten, men han er Sannheten. A kjenne sannheten, det er å tr på Jesus. Å ha funnet Jesus, det er å ha kmmet til sannhets erkjennelse. Han sm har Davids nøkkel. Hvilken nøkkel er det? J, det er Bladet Lv g Evangelium Bladet blir sendt til alle sm sender ekspedisjnen navn g adresse. Bladet blir hldt ppe av frivillige gaver. Eksp.: Abnnement, ppsigelse g adressefrandring sendes til Dag Rune Lid, 5600 Nrheimssund, tlf Gaver til bladet kan sendes kasserer M. Frafjrd, tl f Pstgir Red. Styret i N.L.L. v/ragnar Opstad, Opstadv. 38,4350 Nærbø. TIL Nrsk Luthersk Lekmannsmisjn Frmann Karl B. Bø Vistnesven. 13, 4070 Randaberg, telefn g fax Sekretær Hå var Fjære, Gksjøruta, 3220 Sandefjrd, tlf. 33 Il Kasserer Margrete Frafjrd, 4164 Fgn, tlf Pstgir Bankgir O.l 0222 BffiELSKOLEN PAFOSSNF.S Stkke Telefn , telefax Bankgir Pstgir nøkkelen til Guds rikes utbredelse, til misjn. Med denne presentasjnen er det sm m Jesus vil frtelle menigheten i Filadelfia g alle sm har det sm dem, hvr uendelig mye de har i ham. Hs Jesus har de samfunn med Den Hellige, barnekår hs Gud, hele Guds velde g makt. I dette skal de få hvile. Jesus har tatt på seg å føre deres sak, g sm Den Hellige har han fått all Guds makt g velde. Jesus er deres frelser, i ham har de Sannheten. De skal slippe å kmme i tvil g ur ved alle slags lærdms vær. Eier de tren på Jesus, så har de Sannheten. Jesus er Den Sannferdige. Eier de ham g kjenner de ham, så trenger de ikke til at nen lærer dem, fr de eier sannheten g kjenner alle ting (jmf. l.jh.2, ). A kjenne Jesus, det er det evige liv, det er å kjenne alle ting. Vi kmmer aldri lenger i kristelig erkjennelse, enn vi kmmer i vårt kjennskap til Jesus. Menigheten i Filadelfia: Slik presenter Jesus seg fr menigheten i Filadelfia, en liten g uanselig menighet i Lille-Asia. De var få kristne i Filadelfia, lite aktet, g de var hardt trengt både av hedninger, jøder g judaister, slike sm bekjente tren på Jesus, men sm frkynte et annet evangelium. "Du har liten styrke", sier Jesus

4 68 LOV OG EVANGELIUM 01n disse. De har ikke 1nye å vise til, ressurser er det lite av hs den1. De er få, hjelpeløse, de klarer seg ikke selv. Tenk, til en slik 1nenighet er det Jesus taler 1n sin makt, sitt velde, m sin Sannhet. Hs ham har de alt de selv ikke har, alt de trenger -g Jesus vil være g virke alt dette hs de1n. Det er den hjelpeløse Jesus kan hjelpe. De er bare den sm har bruk fr harn. Jesus deler heller ikke sin ære n1ed nen. Han vil være vår eneste hjelp, vår eneste styrke, vår eneste frimdighet g vår eneste trøst g håp. Hvis du skulle kjenne det slik sm disse i Filadelfia. Ikke kan du ne g ikke har du ne, i hvert fall ikke av det sn1 trengs fr å utbre Guds rike g vinne nye fr Jesus. Og slik du er, full av synd g elendighet, så har du in tet i Guds Iikes arbeid å gjøre. Nei, det er ne fr dem sm er bedre skikket til det. Og så er dere så få, g ingen bryr seg m det dere steller i stand. Hadde dere bare hatt nen stre nådegaver iblant dere, nen mektige predile8r~er. ~4es, nei, elet er så Sfl'iå~t ks dere. "Du har liten styrke", sier Jesus til menigheten i Filadelfia, g det er ingen anklage eller bebreidelse. Og du "har hldt fast på mitt rd". Midt i sin svakhet g hjelpeløshet har de satt sin lit til Jesus. Ja, årsaken ligger nettpp i at de har erkjent sin hjelpeløshet. Det er derfr de har tatt vare på Jesu rd, det er derfr de har tatt sin tilflukt til ham g ikke har fn1ektet hans navn. Det er Jesus, det han sier m seg selv g det han har sagt han vil være fr den1, det er det de ikke har kunnet slippe. Og nettpp frdi de har hatt så li ten styrke, så har de hldt fast på dette. De har ikke f1nektet Jesu navn. Jesu navn betyr "Henens frelse". De hadde ikke f1nektet at Jesus var deres frelser, den Hen en hadde frelst dem ved. Hvis de så på seg selv, så var det ikke så mye sn1 vitnet m at de var frelst, det så helst skrøpelig ut. Det så helst ut sm m Hen en hadde frlatt de1n. Og det var nk av falske røster sm kunne frtelle den1 at det nk var ne sm de manglet, ne de ikke hadde tatt tilstrekkelig hensyn til i Skiiften sv. Men disse hadde ikke frnektet Jesu navn. De hldt fast ved Jesu rd g hans navn, at Jesus var den han sa seg å være, deres frelser. Selv m alt ~sae imt, så klet eie t:ttst Yeel elet. Jesus var Den Sannferdige, ha1n hldt de fast på, at frelsen var i han1 alene. Om andre hadde stre ting å vise til, så lt de seg ikke dåre g føre vill. De hadde nk i Jesus. I ham hadde de funnet alle visdmmens g kunnskapens skatter (Kl.2.3).

5 Utg i ~ av Nr. k Luther k Lekmannsmisjn 69 En åpnet dør: Til denne n1enigheten gir Jesus de herligste løfter. "Se, jeg har satt fran deg en åpnet dør." En åpnet dør. Døra har altså vært stengt. rnen er na apnet. Menigheten i Filadelfia var liten '-' g trengt av mtstandere. Det var stengt pa sa mange mater. M en d e hadde satt sin lit ti l Jesus. Han var deres frelser g stedfrtreder fr Gud, i ham hadde de syndenes frlatelse. han hadde tatt på seg å føre dere sak. Og Jesus skuffet dem ikke. Her gir han dem en åpnet dør, sm ingen kan lukke til. Mens de andre rnenighetene sm vi leser m i sendebrevene, snart gikk under g ble brte, så skal det visstnk frtsatt eksistere en kristen rnenighet i Filadelfia. Fr den hadde liten styrke g tk vare på Jesu rd g frnektet ikke Jesu navn. H vr dan skal det gå n1ed deg. med flkken på ditt sted, n1ed vår misjn? I dag prøver så n1ange å hlde virksmheten i gang g aktiviteten ppe rned kun tig åndedrett. Verdens underhldning, musikk g en rekke aktiviteter frtrenger det ene nødvendige. Pengeinnsatnlinger g utldninger, messer g ltterier skal sikre penger fr å hlde det stre g veldige maskineriet i gang. Vi teller flket g kalkulerer fr fran1tida ut fra det. Vi sliter tungt i dag i bygd g by. Det er små flkker g lite åndskraft. Likevel vil vi helst tale m det stre g gilde arbeidet vi står i, vekkelser, strsamlingene sv. Å, tn vi ville erkjenne sannheten: "Av døpte vrimler stad g land, men hvr er tren brann?'' Hvr er den ånd g kraft sn1 fedrene hadde? Redningen fr misjnen, fr luisten nkkene, fr den enkelte av ss, den ligger ikke i la ampaktig g rned alle mulige verdslige midler å hlde virkstnheten i gang. Nei, redningen ligger i å erkjenne sannheten m vår ti Istand, vår åndsfattigdm g skrøpelighet. Og så skal vi få vende ss ti l ham sm er Den Hellige, Den Sannferdige, han sm har Davids nøkkel. Og i tillit til ham skal vi få være med i Guds rike arbeid. Bare han kan lukke pp dører til stengte hjerter. dører sm du g jeg ikke kan lukke pp n1ed alle våre tiltak g effekter, n1en sm Guds rd sier: "Ikke ved makt g ikke ved kraft, men ved min And." Slik er det gså med den enkelte av ss. Vi har så lett fr å sette vår lit til vår egen kristendm, til vår frtnhet g hellighet, våre krefter g evner. Men faller vi, lider vi nederlag, n1islykkes vi, så tnister vi enhver frirndighet g eth vert håp. Fr vi regner bare n1ed ss selv, g så frnekter vi Jesu navn. Måtte vi hlde fast på Jesu rd g ikke frnekte hans navn, leve i er-

6 70 LOV OG EVANGELIUM kjennelse av vår egen hjelpeløshet g hvile i erkjennelsen av at Jesus er den han sier seg å være, vår frelser g den sm fører vår sak. Om vårt hjerte kunne være rettet på ham, hans stedfrtredergjerning, hans makt. Da skulle vi få erfare at han er den han sier seg å være, til frelse fr ss, g vi skulle gså få ppleve at han åpnet dører fr ss, inn til mennesker sm trenger til ham. Ja, selv mtstandere skal falle fr fte. Det er Jesus sm virker det, der det regnes med ham. Per Bergene Hln~ Frelsens beger - vredens beger Gud rekker ss frelsens beger (Salme 116, 13) et beger sm flyter ver. Til randen har han fyllt det, med alt stn det sm en fattig synder behøver til liv g salighet. Men neppe kan vi nen gang med takk g glede ta dette frelsens beger g styrke vår sjel ved den salighets fylde, sm der er gitt, uten å nlinnes det vredens beger sm vår frsner måtte tømme til bunnen. Guds vredes skål ble uttømt av Hatn! Ikke en dråpe av denne bitre kalk ble han spart fr! Vi kjenner de rd sm beskiiver dette vredens beger: «Herren lt våres alles misgjerninger ramn1e Ham.» «Han ble gjrt til synd fr ss.» «Det behaget Herren å knuse Ham.» Men ingen av ss kan male dette lidelsens dyp, denne sønden-ivne sjeleangst. Gud sparte ikke sin egen Sønn - g slaget, sm rammet Ham, presset frem fra hans leber den mest hjertegripende bønn sm nensinne er steget pp fra denne syndige jrd: «Fader, er det mulig, så ta denne kalk fra meg!» Men det var ikke mulig. Det var den eneste måte hvrpå denne syndens g frbannelsens byrde kunne løftes brt fra ss, sm den ville ha trykket ned i en evig frtapelse. Sjel - prisen er betalt! Gjenløsningen! Har han ikke uttømt sin sjel? Fr det vredens beger han tømte, byder Gud hver hungrig sjel et frelsens beger, fr hvilket prisen er betalt. Han tk vredens beger - ta du frelsens beger! Er det ikke ditt? Jhannes Brandtzæg

7 Utgis av Nrsk Luthersk Lekmannsmisjn 71 I Jesus l. Velsignede Jesus, i deg har eg fred, i deg vil eg alltid meg kvila. Hs deg er eg trygg når m,i livssl går ned, i din famn kan mt døden eg smila. Hs deg er det ly når det strmar g slår, g bylgjene ver 1nin livs båt då gå1; fr Jesus, du styrer min farkst. 2. Du blødde på krset, du blødde fr meg, fr 1ni synd g min brøde du sna. Du rpa fullføj1, der på Glgata stig, du døydde, men n1eg gav du vna. Du gjekk i min stad under trner g slag, g tk mt det alt utan hat eller nag, s1n lammet de i fører til slakting. 3. Du ppstd på nytt til mi rettferd, m,itf liv, du vann ver døden g grava. Ein fridm du gav til di brur, til ditt viv, så aldri eg n1eire treng streva. Fr livet du levde, i kjærleik så varm, det alt vert tilrekna meg, syndaren arm. Ja, alt er av nåde meg gjeve. 4. Så takk kjære Frelsar i deg har eg alt. Eg treng med meg sjølv ikkje rekna. Ha takk fr atfrelsafr meg g den galdt, så lyset på ny fr meg. dagna. Eg lever i nåden i tru på ditt Ord, ha takk at du ser til ein S)mdar så str. Ha takk at du syndaren elskar! Anne Aakhus Kjære alkhlslitar Lenge har eg hatt hug å nå deg. Dette stykket er tiltenkt deg sn1 slit g sukkar under alkhlen. Du ville så gjerne vera fri, n1en du er så useieleg bunden. N vil eg gjeva deg ei helsing frå vår Gud i himmelen. Han sm er skaparen vår, utløysaren vår, g d maren var. Mang ein gng har du tenkt å vrte fri alkhlen, men det står ikkje i di n1akt. Det hender du fraktar deg sjølv. Du kje1mer på all den smerte du har påført deg sjølv g di-

8 72 LOV OG EVANGELIUM ne næraste. I grunnen hadde du ikkje hug til å vre slik du er. Helst har du trang til å gjeva andre skulda fr at du har fått det så vanskeleg. Men det er berre det at det løyser ingen prblen1 m du får skulda ver på andre. Li vet er ikkje vrte det f01 deg sm du hadde tenkt. Dette med alkhlen har slikt tak på deg at det går framm alle andre ting. Stund01n kjem tanken: «hadde eg endå kame fri.» Så kjem g tanken: «du lyt berre frtsetja n slik du har det. det finst inga råd fr deg.» I tillegg til dette kjem synda. Dette sm kjem innanfrå i hja1ta vårt, g vert praktisert i tankar, rd g gjerning. Det er s1n rne skulle ha ei uuttømande kjelda inni ss. Og denne kjelda kjem det støtt synd ifrå! Tenk at me skal n1øta Gud ein dag! Me skjønar vel at det går aldri vel fr ss den dagen me skal stå i våre eigne klær framfr dmaren. N vil eg frtelja deg ein gledeting. Frtvil ikkje, kjære deg, kven du e r. Det er skjedd ein død på Glgata fr snart 2000 år sidan. Då vart du g eg fri kjøpte frå synda y år. Me vart frikjøpte frå synda g alle djevelens lekkjer. Det er Guds sn, Jesus Kristus, den krssf es ta g ppstandne sm har gjrt dette. Han kjøpte ss attende til Gud. Ikkje med sylv eller gull, men med sitt eige dyre bld. Det står å lesa i Luk m at Pilatus gav Barrabas fri. Han sn1 sat fengsla fr mrd g pprør, g så let Pilatus Jesus ver til flket, så dei kunne gjera med han sm dei ville. Banabas han er eit bilete på menneskeslekta. Kr er me ikkje sm slekt prega av manndråp g pprør. Men Jesus vart krssfesta istadej~fr Barrabas, istadenfr deg, g istadenfr meg. Es. 1, 18. «Km g lat ss føra sak n1ed einannan, segjer Henen. Om syndene dykkar er srn purpur. så kal dei vetta kvite sn1 snø. Orn dei er raude sn1 skarlak, skal dei verta sn1 den kvite ull.» Ufmtent, av nåde, fr Jesu liding g død skuld. Du er så hjarteleg velkn1en til å gjera deg bruk av den nåde sm ligg ferdig fr alle. Rpa på HetTen m du høyrer hans røyst. Han vil høyra deg g frelsa deg fr sn sin si skuld. Helsing Sigrid Skutlaberg

9 Utgis av Nrsk Luthersk Lekmannsmisjn 73 ET LEVENDE HAP Bibelens rd fr håp har et helt annet innhld i seg enn det vi til daglig legger i det. Fr ss er et håp ne sm vi håper skal skje. Det kan innfris eller gå til grunne. Mer enn en gang har vi gjrt den erfaring at håpet ikke ble innfridd. Vi satt skuffet igjen, ja, så skuffet at vi av g til ønsket ss døden. Håpet vi hadde ga ss uthldenhet g framtidsutsikter, men når håpet brast km mismtet g håpløsheten sigende inn ver ss. Bibelens rd fr håp innebærer ne sm er fast g sikkert, ja, ne sm er usvikelig. Det er en virkelighet g en realitet. Menneskeslekten fikk et håp på syndefallets dag, m kvinnens ætt sm skulle knuse slangens hde. I fire tusen år ventet slekten på at dette håpet skulle ppfylles. Tenk i fire tusen år. De sm håpet på dette løftet, ble ikke gjrt til skamn1e. De stn frkastet håpet, er virkelig gjrt til skamme. Har Gud itt et løfte, n1å det fylles. Han regner det sm ikke er til (det han har lvet), sn1 m det er til (ppfy lt). Slik var det n1ed Iøftesønnen. Gud har alltid regnet med Jesus. Han regnet like mye med Jesus i den gamle paktt, sm han gjør i den nye pakt. Derfr er den sm har del i Guds løfter rik, fr han har allerede ppfyllelsen av det, selv m en må vente i tid på det (slik de måtte i GT). Guds rd g løfter må alltid ppfylles, frdi han selv er Ordet. Derfr leser vi i skriften igjen g igjen: "Dette skjedde frat skriftene skulle ppfylles", Jh. 18, 9. 19, Herren våker ver sitt rd fr å fullbyrde det, J erem. l, 12. Det er alltid den sm frkaster Guds rd sm sitter igjen med skammen. Ingen av dem sm setter sin lit til Herren har blitt til skamme, eller skal kmme på skam. Gjenfødt til et levende håp, det er situasjnen fr alle dem sm har fått miskunn hs Herren. Slik sm de var, kn1 de ikke inn i himmelen, men ved å tr på Jesus skjer et under: Gud gjenføder den1, g de blir NYE tnenneske sm passer inn i hitn melen. Det er slik Gud ser det. Dette er en virkning av Jesu frelsesverk, sn1 vi ikke kan frstå eller fatte. Men fr Gud er dette en realitet, ne sm s Jer me em sm trr på Jesus. Fr Gud er de trende allerede hellige, ulastelige g ustraffelige fr hans åsyn. Det er en virkelighet fr ham. Det er ikke basert på tmme ønsker g innbilninger, men på Jesus Kristus. Han er en virkelighet, en histrisk persn sm levde i

10 74 LOV OG EV ANGEUUM Israel fr ca år siden. Han var et sant menneske sm ss, men lt seg aldri vervinne av det nde. Han ble prøvd i alt i likhet med ss, dg uten å gjøre synd. Han ble hengt pp på et krs, sm en ugjerningsmann sm ikke har rett til å leve. Men det var fr våre misgjerninger han døde. Han ble grav l ag t ~ men Gud reiste han pp av grave n ~ frdi han var uten synd. Synden g døden fikk aldri tak på ham. Han er det eneste mennesket sm har vunnet ver synden g døden. Nå får hver den sm trr på ham, del i hans seier ver synden g døden. Fr et håp de trende har! Det var fr våre synder Jesus døde. Og når han står pp g kmn1er ut av graven, så kmn1er han med vår rettferdighet. Det var i denne rettferdighet Jesus fr pp til himmelen g satte seg ved Faderens høyre hånd. Jesus er vår stedfrtreder, g når han er i himmelen i dag~ representerer han ss. Derfr er den sm har Jesus, allerede i dag i himmelen, selv m han ennå er her på jrden. Like sikkert sm Jesus er i himmelen i dag, like sikkert skal gså den sm har del i hans seier ver synd g død en gang kmme dit. Han er førstegrøden sm er høstet inn fr himmelen, så skal alle dem sm trr på ham få kmme etter en dag. Etter at Kristus er ppstanden fra de døde, dør han ikke mere, døden har ikke mer nen makt ver han1, men itt liv det lever han fr Gud". Rtn. 6, 9-1 O. Slik er det gså med den sm trr på Jesus. Og i Rm. 8, 2 heter det at " Livets ånds lv har i Kristus Jesu frigjrt meg fra synden g dødens lv". "Men nå, da dere er frigjrt fra synden g er trådt i Guds tjeneste,-," R01n. 6, 2 1. Dette er til standen den trende er i så lenge han blir i Jesu kj ærlighet. Han er rettferdig fr Gud, selv m han i sitt hjerte frtsatt bærer på den nde natur. Derfr skriver Brrsn: Påsken1rgen slukker srgen, slukker srgen til evig tid. - Redningsmannen er ppstanden, er ppstanden til evig tid. - Han ville bløde, fr ss å møte i Paradi s. - Bøtt er brøden, død er døden sm syndens lønn. - Se, i skarer p vi farer fra grav i sky, Herren vi møter. Paulus måtte be fr efeserne at Herren måtte gi dem hjertets pplyste øyne, så de kunne frstå hvilket håp det er han har kalt dem til, g hvr rik på herli ghet hans arv er blant de hellige, g hvr vervettes str hans makt er fr ss sm trr. - -sm han viste på Jesus da han ppvakte ham fra de døde g satte ham ved sin høyre hånd i himn1elen (Ef. l ). Den makt Gud viste på Jesus, da han ppvakte ham fra døden g sat-

11 Utgis av Nrsk Luthersk Lekmannsrnisjn 75 te ham i himmelen, den same makt er det sm er virksm FOR hver den sm trr. Ser du hvilket håp du har i Jesus Kristus? Et håp sm er levende, fast g sikkert. Har du Jesus, har du del i alt det sm er hans. Sm han i dag er ferdig 1ned synden, så er du det gså - allerede nå i ditt frhld til Gud - selv m du her på jrd ennå ikke er ferdig med den. Men i Jesus er du det, g nå gjenstår det bare at du skal bli pptatt til himmelen du gså. Det er der du hører hjemme, akkurat sm Jesus, fr du er like ren g fullkmmen i Jesus sm han selv. Hver den sm trr, har et levende håp. "Bli bltt i sårene Frelserens brud, så skal du havne der hjen1me Salig er den sm leser g hører det prfetiske rd g tar vare på det sm er skrevet der, fr tiden er nær, Jh. åp. l, Salig er den sm ikke tar anstøt av n1eg 11, sa Jesus. Lars Fssdal Om rettferdighet, fr jeg går til Faderen, g I ser meg ikke lenger Jhs. 16, 10 Frunderlige, gåtefulle rd! Hvrledes skal vi frstå dette: «Frdi jeg går til Faderen?» Den Herre Jesu Kristi gang til Faderen skal være grunn til vår rettferdighet? Ja, i sannhet. Der gis ingen annen grunn til rettferdighet verken fr deg eller n1eg, du d'tkjøptc sjel, ctm vår Ftclscts gang gjennem liv, lidelse, død, ppstandelse g himmelfart til Faderen, sm er i Himmelen. Ved sitt hellige liv ppfyllte han alle lvens krav til ss g vant ss en fullkmmen rettferdighet. Ved sin bitre lidelse, sm ble fullbyrdet på krsets tre ved hans fferdød, der han betalte hele vår skyld, fr at han kunne gå inn i den helligdm, sm ikke er gjrt med hender, g finne en evig frløsning (Hebr. 9, 12) Ja, han er blitt vår rettferdighet (Jerem. 23, 6). Og nå sitter han der ppe ved Faderens høyre hånd g vil dra ss alle til seg. Og snt vi hm hørt, et det til gagn fr ss at vi ikke ser Ham, men lar ss verbevise ved hans And m at han har vært rettferdig fr ss. Da skal det hete gså m ss: «Salige er de, sm ikke har sett men dg trr.» (Jhs. 20, 29). E. F. Eckhff

12 76 LOV OG EVANGELIUM Fra <<Vekkelsen ble en Andens aksjn>> av Marie Mnsen 0 Den største dag i mitt misjnærliv Det ble den første dagen vi var sammen i bønn, i bevisst tr til Guds løfter. Det ble i sannhet en stund i Hen ens følbare nærhet. Det lille rmmet ble i den timen en himmelens helligdm. Da vi reiste ss fra bønnen, grep vi uvilkårlig stille hverandres hender g det brast ut av ss i hellig beven: «Jesus har vært her hs ss.» - «Ja, Han har.» - «Hans øre har vært bøyet ned til ss.»- «Ja, Han har hørt det alt.» «Og Han vil svare.» - «Ja, Han vil gjøre det alt.» - «Her kmmer ti] å skje ne.» - Det ble i sannhet en stund ved nådens trne. Og slik ble det hver dag fremver. Endelig skjedde det vidunderlige Vi hadde hldt på i tre dager. Den fjerde dagen skulle jeg igjen ha en time med flkken av hedningekvinner - 16 i alt. Vi talte m barnemrd den dagen. Så sier en av kvinnene i ytterste frbauselse: «Kan vi ikke gjøre med våre egne barn hva vi vil?» Det ble talt en stund til m spørsmålet. Så brast det fr dem: «A, jeg sm har tatt livet av tre», «Og jeg av fetn», «g jeg av åtte», «g jeg av tretten, n1en de var alle piker». (Det hadde nk de andre gså vært.) Slik frtsatte hele flkken- unntatt t av dem. Det var første gang på ver 20 år på misjnsmarken jeg pplevde at kvinner - når de frstd vi så på det sm urett - erkjente at de selv hadde gjrt seg skyldig i den slags. Men alle visste naturligvis n1 mange andre sm hadde gjmt det. Det var en før stegangs pplevelse av at Anden fikk en hel flkk i tale. I sannhet et under. Søvnløse netter Opplevelsen gjrde n1eg helt stun1. Så spmte en av dem plutselig: «Hvrfr får vi ikke sve her hs dere?» - «Sver dere ikke? Hva gjør dere da?» - «Vi gråter, bare gråter.» - H vm fr gråter dere?»- «Vi husker på så meget.» - «Husker dere på det gale dere har gjrt?»- De nikket uten å si ne. Da frstd jeg at Han sm var knunet fr å verbevise verden m synd. hadde gjrt det i denne flkken av uvitende hedningekvinner fra første dag av etter at de km til ss. De std i kø fr å få hjelp Vi måtte j slutte sklen den dagen n1ed den klassen. «Nå skal dere få kn11ne inn til 1neg en av gangen.» Hele flkken km i hælene på meg.

13 Utgis av Nrsk Luthersk Lekmannsmisjn 77 En std med hånden på dørvrideren g sa: <d eg må være først, jeg har det så ndt. Jeg kan ikke vente.» Inne bak en lå t dør kastet hun seg på kne med hdet i gul vet. Så kn1 bekjennelsene fra henne sm en srt fss. Uvant sm jeg var med situasjnen, var jeg både fm vinet g frtvilet. Hvrdan skulle jeg få hjulpet til frelse en hel flkk kvinner sm p raktisk tall var uten Guds-kunnskap? Ordet m å be m visdn1 km sn1 en gd minnelse g gjrde n1eg gdt i hjelpeløsheten, n1en jeg fikk nesten ingen tid til å be. Del ble bare sukk til Gud midt i den veldige nød g medynk sm ble gi u meg fr denne kvinnen sm var ppvkst i hedenskapet. Da hun var ferdig, reiste hun seg pp. Med en gang så jeg det evige liv g lys stråle ut fra øynene hennes, g Guds fred la seg ver det før så herjete ansikt. Hun var frelst - uten menneskelig hjelp. «Vet du hvrdan jeg føler det nå?» strålte hun, «S0111 m jeg har vært en stn øver. Eller en hissig jakt fakket sldatene meg g brakte meg til mandat i ncn, i IlC II istcdcnfm å nekte l'tlt, bekjente jeg al t. Mandarinen sa ikke: Før henne ut til rellerstedet g avliv henne. men han sa: Frdi du nå har bekjent det, tilregnes det ikke deg mer. Gå hjem i fred.» Dette var j evangeliet - men i hennes ver. ettelse. En stille fred fy l te henne g g å meg, sm endelig fikk se hva jeg i alle år ifølge Bibelen hadde trdd måtte skje. Det føltes dg m et av Guds «langt utver» når det endelig km. Også det at det skjedde så helt utenm mennesker når bare bønnekanalene ble åpnet. Sent samme aften std denne kvinnen ute i et av gårdsrmmene med ansiktet mt en mur. «Hva gjør du her?» - «Jeg spør m ikke Jesus kan ta meg til himmelen n1ed det samme, så jeg sl i p per å synde mer.» Hun ble en - av en utallig skare av nyfrelste sjeler. sm har bedt den samme bønnen. Slik km hele denne flkken av hedningekvinner g fikk gjøre pp med Gud g fikk fred, unntatt de t fran nevnte. m reiste hjem igjen ufrelste. På grunn av reiser på andre kanter av landet km jeg kun til persnlig å møte nen få av disse kvinnene igjen. Men jeg fikk senere høre at en hel flkk av dem km til å høre til «enkemenigheten» n1ed 40 enker ppe i fjellene, der røvere hadde herjet vilt. Denne ene dagens pplevelser var et d de i lll'lt,ge åt i bønn eg vetitett. I str nåde begynte Gud i flkken sm ingen Guds-kunnskap hadde, fr at vi skulle få se g frslå at hele verket var Hans g vår rs helt utelukket. Den umulige flkken på kurset Et ikke mindre under km til å skje blant den helt umulige flkken.

14 78 LOV OG EVANGELIUM Det viste seg nen dager etter at vi hadde fått hjulpet den første flkken gjennm. Hva Gud hadde gjrt med disse enfldige hedningekvinnene, hadde sikkert grepet dem. Det syntes sm Guds And matte gå mer drastisk til verks denne dagen. Det var fire av dem sm samme natten hadde drømmer sm skaket dem pp. E tter at det var blitt mtrent mørkt neste aften, km de en fr en snikende inn til meg. «Ikke tenn lys, la ss få sitte i mørke,» var det første sm hørtes fra dem. En av dem hadde drømt at hun var blitt begravd levende, g at hun banket i ki sten uten å bli hørt, g kisten ble dekket med jrd. E n annen hadde drømt at et lik fulgte henne sm hennes egen skygge, hvr hun satt, gikk eller std. E n tredje hadde drømt at hennes mann lå ved siden av henne i sengen med et strålende smil - men død. Den fjerde hadde sett avgrunnen åpen fran seg. Tydningen disse fire hadde lagt i sine drømmer, var at de 1nente seg å ha navn av å leve, men var i Guds øyne døde. (Deres n1enn var j i misjnens tjeneste.) Den femte syntes å ha fått nk n1ed det hun hørte av de andre, men ble senere en aften «slått i gulvet». Der ble hun liggende i et strt mørke uten å kunne tale. Kvinnene la seg på kne rundt henne, gråtende g i bønn, de trdde hun var døende. Men pulsen var nrmal. Da hun fikk taleevnen igjen, fløt det en strøm av bekjennelser fra henne. Så frtalte hun at hun hadde sett en skikkelse i et strålende lys, g at det var blitt sagt henne at dette var hennes siste anledning til å bli frelst. Disse fem ble i sannhet syndere sm trengte til nåde g ble frelste. Frykt fra Gud falt på alle kursets egentlige elever, g det ble en rik frnyelsens tid fr dem. Under denne frykten fr Gud sm alle følte så intenst, gikk de bare mkling g hvisket, ingen trde tale høyt. Gud gav rd til tukt g trøst, g alt sank i hjertene. Hellig frykt fr en hellig Gud var følbar under resten av tiden på kurset. «Han er frelser min» lød det i varme tner g med takk når Jesu navn ble nevnt. Alt gikk så uvant stille fr seg. Enkeltvis ble gså andre frelst etter hvert. De var alle først «kmmet til seg selv» g hadde fått behv fr en Frelser. Disse andre var tilfeldige tilhørere blant menighetens kvinner sm nå g da fikk tatt seg tid til å være med på timene. Dette ble det siste bibelkvinnekurset jeg fikk være med på på våit felt, men det visste jeg ikke den gangen. Hjertet var imidlertid fullt av takk til all nådes uendelig trfaste Gud. Det kn1 etter lang ventetid, men i Hans «rette tid.»

15 Utgis av Nrsk Luthersk Lekmannsmisjn 79 Smmarskule (med årsmøte) på Slbrg Flkehøgskle, Stavanger, juli 1994 Talarar: Leiarar: Pris ar: Sven A. Berglund, Hå var Fjære, Per Bergene Hlm, Gdtfred Nygård. Lars Fssdal g Dag Rune Lid. Full pensjn m/ppreidd seng, kr ,-. Full pensjn ulppreidd seng, kr ,-. Tillegg fr enkeltrm, kr. 40,- pr. døgn. Under 13 år, 1/2 pris. Under 4 år, fritt ppha1d. Fr teltplass g campingvgn, kr. 65,- pr. døgn. Famile- g syskenrabatt: Rabatten gjeld deltakarar sm har full pensjn. Fr barn g ungdm under 20 år skal det bene betalast fr dei 2 eldste. Er begge desse ver 13 år (vaksenpris), går den eine fr 1/2 pris. Send innmelding innan 30. juni til Karl B. Bø, Vistnesvn. 13, 4070 Randaberg, tlf , med munn g adresse samt alder på alle under 13 år, g fr dei sm er under 20 år der farnilie-/syskenrabatten kan nyttast. Hugs gså å sei frå ved innmeldinga m du ynskjer ppreidd seng eller ikkje, g m du ynskjer enkeltrm. Prgram blir tilsendt alle sm melder seg på. Sett din lit til HetTen av hele ditt hjerte, g stl ikke på din frstand! Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette. V ær ikke vis i egne ø i ne, frykt HetTen g vik fra det nde! Salms rdsprg 3, 5-7 Den sm varer sin munn g sin tunge, frir sitt liv fra trengsler. Salms rdsprg 21, 23

16 Smmarskule på Imi Stølen, Oppdal, august 1994 Talarar: Leiarar: Prisar: Lars Fssdal, Olaf Klavenæs, Reidar Linkjendal, Tre Mangelrød. Håvar Fjære (m. fl.) Full pensjn: Over 18 år, kr. 630, år, kr. 480, år, kr år, kr. 255,- 0-3 år, fritt pphald Ta med svepse eller dyne. Sengesett (ml dyne g pute) kan leigast fr kr. 50,-. Fr teltplass/campingvgn, henhldsvis kr. 40/90,- pr. døgn. Fanlilie- g syskenrabatt: Gjeld deltakarar sm har full pensjn. Fr barn g ungdn1 under 20 år skal det berre betalast fr dei 2 eldste. Nest eldste går fr 1/2 pri s. Send innmelding innan 30. juli til Håvar Fjære, Gksjøruta, 3220 Sandefjrd, tlf , med nanm g adresse samt a1der på alle under 20 år. Prgram blir tilsendt alle sm melder seg på. Returadresse: Lv g Evangelium. Dag Rune Lid Nrheimsund. Trykk: Øystese Trykkeri a.s Øystese. Venligst gi eksp. beskjed i gd tid ved adressefrandring.