OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN FOR SOKNDAL KOMMUNE

Transkript

1 OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN FOR SOKNDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i møte den Sak 40/15. 1

2 INNHOLD. Forord 4 1. Administrative forhold Fordelingsliste 1.2 Kvalitetssikring og oppdatering 2. Kommunens organisering av krisehåndtering Kommunens kriseledelse 2.2 Støtteapparat for informasjon 2.3 Støtteapparat for evakuering 2.4 Støtteapparat for mennesker i krise 2.5 Økonomisk ansvar 2.6 Beredskapsrommet - kantina 3. Handlingsplaner Handlingsplan ved ulykke utenfor Sokndal kommune som i stor grad påvirker innbyggerne i Sokndal kommune 3.2 Handlingsplan ved ulykke under store arrangementer 3.3 Handlingsplan ved epidemi i institusjoner (skoler, barnehager, sykehjem) 3.4 Handlingsplan ved epidemi i befolkningen 3.5 Handlingsplan ved utbrudd av legionella 3.6 Handlingsplan ved bussulykke 3.7 Handlingsplan ved skipsulykke og småbåtulykke 3.8 Handlingsplan ved radioaktivt nedfall 3.9 Handlingsplan ved vold / overgrep / mobbing utført av barn mot barn eller voksne i skole / barnehage 3.10 Handlingsplan ved dødsfall blant elever / barnehagebarn utenom åpningstiden 3.11 Handlingsplan ved overgrep mot barn på fritiden 3.12 Handlingsplan når ansatte unnlater å rapportere om alvorlig omsorgssvikt 3.13 Handlingsplan ved misbruk av sosiale medier som går ut over ansatte 3.14 Handlingsplan ved svikt i vannforsyningen (abonnentene har ikke vann) 3.15 Handlingsplan ved langvarig bortfall av strømforsyning i hele eller store deler av kommunen 3.16 Handlingsplan ved langvarig bortfall av teleforbindelse i hele eller store deler av kommunen 3.17 Handlingsplan ved flom i Sokna 4. Samband Generelt 4.2 Sambandsansvarlig 4.3 Sambandsoversikt 5. Etterarbeid Fagplaner Kommunale fagplaner for beredskap 6.2 Andre utarbeidede planer 2

3 7. Øvelser. Opplæring Forskriftstekst, Øvelser 7.3 Opplæring 8. Evaluering av øvelser og uønskede hendelser Forskriftstekst, Evaluering av øvelser 8.3 Evaluering etter uønskede hendelser Vedlegg 1. Varslingsliste kommunens kriseledelse 2. Varslingsliste støtte- og fagpersonell 3. Varslingsliste politiske gruppeledere 4. Varslingsliste for leger, ambulanseansatte, sykepleiere og psykososialt innsatsteam 5. Varslingsliste beredskapsråd 6. Varslingsliste frivillige organisasjoner 7. Varslingsliste øvrige nøkkelpersoner / virksomheter 8. Varslingsliste Fylkesmannens krisestab 9. Varslingsliste kommuner i Sør-Rogaland og Vest-Agder 10. Varslingsliste medier 11. Redningsressurser og andre ressurser 12. Innkvartering og forpleining 13. Evakueringsplan 14. Kommunikasjons- og informasjonsplan 15. Krisemeldingsskjema 16. Logg for kriseledelsen 17. Logg for mottakssenter ved evakuering 18. Evakueringsoversikt navneliste for mottakssenter ved evakuering 19. Rapport til Fylkesmannen 20. Skjema for evaluering av øvelser og uønskede hendelser 21. Skisse av beredskapsrommet 22. Definisjoner 3

4 Forord. Når en større uønsket hendelse rammer Sokndal kommune, må kommunens ledelse være forberedt på å ha en viktig rolle i håndteringen av hendelsen / krisen. Denne beredskapsplanen er et viktig redskap for å kunne håndtere slike ekstraordinære hendelser / situasjoner. Planen må derfor være lett tilgjengelig. Beredskapsplanen er et operativt «verktøy» som kriseledelsen skal benytte for å kunne håndtere ulike uønskede hendelser på en tilfredsstillende måte. I tillegg til en god beredskapsplan, er man avhengig av at kommunens kriseledelse og støttepersoner har god kjennskap til planens innhold og at de har gjennomgått øvelser og reelle hendelser for at de skal kunne gjøre en tilfredsstillende innsats. Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område. Alle uønskede hendelser skjer i en kommune, og kommunene utgjør det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen. I Norge har man fordelt ansvaret slik at kommunene er meget viktige leverandører av tjenester som innbyggerne er avhengige av for å kunne leve et godt liv. Det er derfor viktig for innbyggerne at kommunen leverer gode tjenester og god service for øvrig til enhver tid også når det skjer uønskede hendelser. Når det oppstår uønskede hendelser er det viktig at kommunen greier å håndtere denne hendelsen på en god måte, slik at innbyggerne blir minst mulig berørt av denne hendelsen. Med kommunens lovpålagte oppgaver overfor alle som bor eller oppholder seg i den, har kommunen hovedansvaret for at de involverte i en uønsket hendelse eller krise blir godt ivaretatt. Som ansvarlig for kommunehelsetjenesten har kommunen ansvar for å sørge for tilstrekkelig helseberedskap, og for at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester tilbys befolkningen. Kommunen skal blant annet bistå politiet med evakuering og sørge for innkvartering og omsorg for evakuerte og pårørende når slike behov oppstår opprettholde kommunens funksjoner og tjenester og sikre nødvendige forsyninger informere befolkningen og media Kommunen og andre viktige samfunnsaktører, så som de selskapene som forsyner oss med elektrisk strøm, tele- og internettforbindelser, polititjenester, ambulansetjenester mv., kan redusere konsekvensene av ulike uønskede hendelser ved å være godt forberedt. Kommunen kan redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser skjer gjennom høy bevissthet rundt uønskede hendelser og redusere konsekvensene av hendelsen ved god tilrettelegging for å kunne iverksette nødvendige tiltak når slike hendelser skjer. Denne bevisstheten skaper kommunen bl.a. gjennom den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen). I ROS-analysen finner man hvilke hendelser som anses å ha høyest risiko i form av kombinasjonen av sannsynlighet for at hendelsen skal oppstå og konsekvensene av hendelsen. 4

5 Beredskapsplanen er utarbeidet på grunnlag av den helhetlige ROS-analysen. I ROS-analysen viser kommunen hvordan vi både kan redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser skjer og hvordan man kan forberede seg slik at konsekvenser for liv og helse, miljø, økonomiske verdier, kommunens drift og produksjon av tjenester og konsekvenser for kommunens omdømme blir så små som mulig. De hendelsene som omfattes av beredskapsplanen anses å ha en høyere risiko enn det som oppfattes som normal risiko. Beredskapsplanen er samordnet med andre relevante krise- og beredskapsplaner i og utenfor kommunen. Den nasjonale beredskapen bygger på prinsippene om nærhet, likhet, ansvar og samvirke. Nærhetsprinsippet: Likhetsprinsippet: Ansvarsprinsippet: Samvirkeprinsippet Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå. Den organisasjon man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. Den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Det er ut fra disse 4 prinsippene i mange tilfeller kommunen som har primæransvaret for håndteringen av uønskede hendelser og kriser. Dette er fordi kommunen har ansvar for viktige beredskapsressurser lokalt. Kommunen skal opprettholde normale samfunnsfunksjoner og tjenesteytelser, informere befolkningen og media, og særlig sørge for funksjoner av betydning for innsatsen som settes inn. Sektorlovgivningen pålegger kommunen beredskapsforberedelser på en rekke områder, hvor de mest relevante er brann- og eksplosjonsvernloven, forurensningsloven, opplæringsloven, helseberedskapsloven, strålevernloven, folkehelseloven, smittevernloven, vannressursloven. Det vises i denne sammenheng til Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) og Forskrift om kommunal beredskapsplikt. Sokndal kommunes overordnede beredskapsplan er utarbeidet med god hjelp av andre kommuners beredskapsplaner og veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt. 5

6 1 Administrative forhold 1.1 Fordelingsliste Følgende skal ha et papireksemplar av kommunens beredskapsplan: Nr 1 Ordføreren 2 Rådmannen 3 Personalsjefen 4 Teknikk- og miljøsjefen 5 Oppvekst- og kultursjefen 6 Omsorgssjefen 7 Kommunelegen 8 Næringssjefen / Informasjonsleder 9 IKT-leder 10 Servicekontoret 1.2 Kvalitetssikring og oppdatering Kommunens beredskapsplan skal til enhver tid være oppdatert, slik at den kan benyttes som et aktivt verktøy i en krise. Beredskapsarbeidet skal årlig undersøkes for å fastslå om aktivitetene og resultatene av dem stemmer overens med det som er planlagt. Rådmannen initierer den årlige revisjonen i sin ledergruppe. Dokumentasjon for gjennomført revisjon skal kunne fremlegges ved tilsyn. Etatsjefene har ansvaret for å melde endringer til arkivleder. Ved alle endringer i denne planen skal samtlige eksemplarer av planen endres likt, se avsnitt Kommunens organisering av krisehåndtering 6

7 2.1 Kommunens kriseledelse Funksjon og sammensetning Kriseledelsen består av personer som har viktige politiske verv eller er ansatte i kommunen. Den kommunale kriseledelsen har en overordnet funksjon i forbindelse med håndtering av større uønskede hendelser. Kriseledelsen skal ikke delta i selve redningsarbeidet på skadestedet. Ved en større uønsket hendelse vil kommunens toppledelse bli innkalt og etter hvert overta ledelsen av den kommunale innsatsen. Det er nødvendig med delegert myndighet og forholdsvis vide fullmakter for at kriseledelsen skal kunne utføre sitt arbeid på den best mulige måten. Den kommunale kriseledelsen består av: Møter alltid: Ordfører Rådmann (operativ leder) Omsorgssjef Næringssjef / Informasjonsleder Varabrannsjef Møter ved behov: Personalsjef Teknikk- og miljøsjef Kommuneoverlege Oppvekst- og kultursjef IKT-leder Kriseledelsen knytter etter behov til seg nødvendige ressurspersoner i eller utenfor kommunens ansatte. Det samme gjelder for nødvendige stabs- og støttefunksjoner. Nøkkelpersonell kalles inn ved behov Varsling av kriseledelsen Ordfører og rådmann, samt deres stedfortredere, har fullmakt til å sammenkalle kommunens kriseledelse. 7

8 Alle medlemmene i kommunens kriseledelse kan anmode ordfører eller rådmann om å innkalle kommunens kriseledelse. Det er bedre å kalle inn kommunens kriseledelse 10 ganger for mye enn 1 gang for lite. Kriseledelsen varsles manuelt per telefon eller per bud / ordonnans. Se Vedlegg 1: Varslingsliste for kommunens kriseledelse. Se Vedlegg 2: Varslingsliste for støtte- og fagpersonell. Ved all innkalling av kriseledelsen gjelder følgende forholdsordre: - Umiddelbart oppmøte i beredskapsrommet. Ta med beredskapsplanen. Denne ordren gjelder dersom ikke noe annet er uttrykkelig sagt. Før alle innkallinger via telefon avsluttes, skal mottaker bekrefte at innkallingen er mottatt og forstått. Det enkelte medlem av kriseledelsen orienterer rutinemessig sin stedfortreder når man er innkalt til kriseledelsen Fullmakt for kriseledelsen Kommunestyret har i møte den xx.xx.15, sak xxx/15, gitt ordføreren fullmakt til å foreta de økonomiske disposisjoner han / hun finner nødvendig ved kriser / katastrofer. Hastebeslutninger kan dermed vedtas av kriseledelsen, uten at saken må gå gjennom kommunestyre eller formannskap. Fullmaktens innhold (forslag): Kommunestyret gir ordføreren / ordførerens stedfortreder fullmakt til å iverksette nødvendige tiltak for å forebygge og avgrense skadene ved en uønsket hendelse som er av et så stort omfang at kommunens kriseledelse er sammenkalt. Dersom den samlede økonomiske kostnaden for Sokndal kommune vurderes å bli over 2 MNOK som følge av den uønskede hendelsen skal ordføreren samrå seg med formannskapets medlemmer i den grad disse er tilgjengelige og en slik kontakt ikke vil forsinke de nødvendige tiltakene i uakseptabel grad Arbeidsrom for kriseledelsen Kriseledelsen skal møtes i kantina på Soknatun. Se Avsnitt 2.6 og vedlegg 21. Dersom dette rommet eller andre passelige rom på Soknatun ikke kan benyttes, samles kriseledelsen på Solbø, evt. på Sokndal skole. Media henvises til Møterom 2 på Soknatun. Alternative lokaler for info: Bøsenteret. 8

9 Den interne kommunikasjonen og informasjonsflyten skal også i krisesituasjoner i hovedprinsippet følge vanlige kommandolinjer i administrasjonen. Alle aktiviteter i kriseledelsen skal loggføres på egen logg for kriseledelsen. Se Vedlegg 16 Logg for kriseledelsen. Arkivleder er ansvarlig for at det blir foretatt loggføring i kriseledelsen Kriseledelsens oppgaver Varsle Fylkesmannen om at kommunens kriseledelse er etablert Innhente opplysninger og fortløpende vurdere situasjonen i kommunen Etablere kontakt med LRS (politiets lokale redningssentral), tlf , når det ansees som hensiktsmessig / nødvendig Ta avgjørelser om å sette i verk nødvendige tiltak for å hindre skader på personer, dyr og materielle verdier Sørge for at nødvendige forebyggende og avhjelpende tiltak blir gjennomført Bidra til koordinering mellom berørte aktører, herunder ta fortløpende stilling til om innspill / meldinger kun har betydning for egen virksomhet, eller om de inneholder opplysninger som må deles med andre for å skape en helhetlig situasjonsforståelse og etablere samarbeid om krisehåndteringen Sørge for at det skaffes tilstrekkelige ressurser til å håndtere krisen på en tilfredsstillende måte Prioritere når det gjelder bruk av kommunens egne ressurser ved knapphet på ressurser Utarbeide og sende ut klar og entydig informasjon til innbyggerne, egne ansatte og medier Yte bistand til evakuering via støttegruppen for evakuering Planlegge og iverksette innkvartering og forpleining av forulykkede og redningsmannskaper via støttegruppen for evakuering Sørge for at personer som har vært utsatt for store påkjenninger får hjelp fra kommunens støtteapparat for mennesker i krise Sørge for nødvendige tiltak for å sikre vannforsyning, evt. foreta prioriteringer mellom områder ved tilgang på for lite vann Sørge for nødvendige tiltak for å sikre strømforsyning, evt. beslutte prioriteringer mellom områder ved tilgang på for lite strøm Sørge for at skader på kommunikasjoner og andre anlegg blir rettet opp snarest mulig Gjennomføre nødvendige rasjonerings- og reguleringstiltak Sørge for at skadested blir ryddet og yte innsats for å beskytte miljøet Utarbeide og oversende rapporter om situasjonen til Fylkesmannen. Se Vedlegg 19 Rapport til Fylkesmannen Instanser kriseledelsen etablerer kontakt med 9

10 Lokal redningssentral (LRS, tlf ) Fylkesmannens krisestab, tlf Se vedlegg Utstyr Ved strømbrudd som omfatter rådhuset, løses kraftbehovet i kriseledelsens lokaler med eget aggregat (foreløpig ikke anskaffet). Tilgang til kommunale kart finnes i kommunens kartsystem. Trådløs kommunikasjon er installert i beredskapsrommet (foreløpig ikke anskaffet). Ett komplett sett av kommunale kart og kart over Rogaland finnes på teknikk- og miljøetaten Oppgavefordeling i kriseledelsen Ordfører: Representerer kommunestyret / formannskapet i henhold til gitt fullmakt Holder kontakt med det politiske miljøet Kommunens og kriseledelsens «ansikt utad» Utarbeider pressemeldinger og meldinger på kommunens hjemmeside mv. Gjennomfører pressekonferanser Uttaler seg på vegne av kommunen Representerer kommunen i offisielle sammenhenger i forbindelse med hendelsen Varaordføreren er ordførerens stedfortreder. Trer inn i ordføreres sted ved ordførerens fravær samt ved langvarige kriser som medfører behov for avløsning. Utfører ellers oppgaver som er tildelt av ordføreren Rådmann: Operativ leder i kriseledelsen Sørger for at kriseledelsen fatter nødvendige beslutninger og at disse blir iverksatt Sørger for at det raskt blir formulert en strategi for håndteringen av krisen Skaffer til veie oversikt over tilgjengelige innsatsressurser som ikke hører inn under etatsjefene som er til stede i kriseledelsen 10

11 Bistår ordføreren ved utarbeidelse av pressemeldinger mv. Ivaretakelse av ansatte Etablere og holde kontakt med LRS, Fylkesmannens beredskapsavdeling og andre eksterne samarbeidspartnere Ansvarlig for at det etter at hendelsen er over gjennomføres en grundig evaluering. Se vedlegg 20. Personalsjefen er rådmannens stedfortreder. Trer inn i rådmannens sted ved rådmannens fravær samt ved langvarige kriser som medfører behov for avløsning Personalsjef: Holder oversikt over ressurser i staben og i kommunens innsatsenheter Bistår rådmannen i hans oppgaver Teknikk- og miljøsjef: Holder oversikt over tilgjengelige ressurser innen egen etat og hos samarbeidspartnere Skaffer oversikt over skadeomfang, samt prognoser, inkl. værprognoser Spesielt ansvar for vannforsyning og avløp samt kommunale veger Kriseledelsenes fagperson på teknikk og miljø Varabrannsjef: Holder oversikt over tilgjengelige ressurser innen brann og redning, inkl. samarbeidende enheter Kriseledelsens fagperson innen brann og redning, samt forurensning Ansvar for samband og kommunikasjonsutstyr Kommuneoverlege: Holder oversikt over medisinske skader og trusler mot liv og helse Holder oversikt over tilgjengelige medisinske ressurser i egen etat og hos samarbeidspartnere Kriseledelsens medisinske fagperson Følger opp plan for helsemessig beredskap samt andre relevante fagplaner innen helse Utarbeider info til pårørende 11

12 Omsorgssjef: Holder oversikt over ressurser og behov på sykehjem og i omsorgsboliger Holder oversikt over behov hos hjemmeboende med spesielle behov Utarbeide forslag til informasjon til pårørende innen omsorgstjenesten Oppvekst- og kultursjef: Holder oversikt over behov i skole og barnehager samt i kultur- og idrettsbygninger Holder oversikt over beredskapsplaner og evakueringsplaner for skoler og barnehager Utarbeide informasjon til pårørende Næringssjef / Informasjonsleder: Ansvarlig for informasjon internt i kriseledelsen Bistår ordfører med utarbeidelse av pressemeldinger mv. Bistår ordføreren under pressekonferanser Henter inn opplysninger om situasjonen og rapporterer videre til de som trenger informasjonen Avklarer med politiet hva kommunen skal / kan informere om Oppdaterer kommunens hjemmeside jevnlig Etablerer pressesenter IKT-leder: Ansvarlig for at kommunens IKT fungerer tilfredsstillende Alle medlemmene i kriseledelsen: Informasjon som man sitter inne med og som er viktig for andre medlemmer i kriseledelsen blir meddelt til disse Ingen medlemmer av kriseledelsen (med unntak av ordføreren) kan forlate beredskapsrommet ut over korte nødvendige ærender uten etter avtale med rådmannen Dersom noen forlater beredskapsrommet over noe tid, bør de ha med sambandsutstyr 12

13 Kriseledelsen må utgjøre en gruppe som i fellesskap skal foreta nødvendige vurderinger og beslutninger i en krisesituasjon. Det er derfor viktig at gruppa er bredt sammensatt med forskjellig kompetanse og ansvarsforhold. Stedfortredere: Funksjon / stilling Stedfortreder Ordfører Varaordfører Rådmann Personalsjef Personalsjef Økonomisjef Teknikk- og miljøsjef Driftsleder Oppvekst- og kultursjef Pedagogisk veileder Omsorgssjef Distriktsleder A Kommuneoverlege Kommunelege 2 Varabrannsjef Utrykningsleder Næringssjef / Informasjonsleder Web-ansvarlig IKT-leder IKT-konsulent Støtteapparatets oppgaver Ved håndtering av store, komplekse og langvarige hendelser eller kriser vil kriseledelsen ha behov for et støtteapparat. Støtteapparatet skal være forberedt på å: foreta intern og ekstern varsling etter definerte retningslinjer og rutiner foreta loggføring og rapportering etter fastsatte retningslinjer og rutiner følge opp tiltak og føringer fra kriseledelsen på en rask og effektiv måte være en administrativ og praktisk støttefunksjon for kriseledelsen motta og bearbeide rapporter fra kommunens virksomheter og sektorer, og fra andre berørte aktører analysere informasjon og gi råd til kriseledelsen om tiltak ivareta informasjonsflyten i egen virksomhet og mellom berørte aktører eventuelt bruke tekniske krisestøtteverktøy (for eksempel CIM) Alt arbeid i en krisesituasjon skjer under sterkt tidspress, spesielt i startfasen. Det er derfor viktig at det enkelte medlem i sekretariatet kjenner sin primære oppgave, tar ansvar og holder strukturen under innsatsen. Sentralbord Telefonbetjening i kriseledelsen Loggfører Betjeningen på sentralbordet avviser alle samtaler som ikke gjelder den aktuelle krisen. Rådmannen kan gi ordre om at andre telefoner ikke skal avvises. Alle samtaler som settes over til kriseledelsen loggføres. Mottar meldinger og viderekobler samtaler til kriseledelsens medlemmer. Innkommende meldinger skrives ned fortløpende og gjentas overfor melder før samtalen avsluttes. På nedskrevne meldinger skal det stå tidspunkt for mottak av melding, hvem som melder og telefonnummer som vedkommende evt. kan treffes på. Ansvar for å føre alle inn- og utgående meldinger på loggark. Det samme gjelder beslutninger som fattes av kriseledelsen 13

14 eller de enkelte medlemmer. Alt skal føres i kronologisk rekkefølge og tidfestes. Ass. loggfører Sekretær i kriseledelsen Forpleining Skal bistå loggfører. Ansvar for at ferdig skrevet loggark mangfoldiggjøres og arkiveres. Oppgaven som loggfører og ass. loggfører kan rullere blant de to. Utfører arbeidsoppgaver etter behov i kriseledelsen. Assisterer informasjonsansvarlig med å innhente nødvendig grunnlagsinformasjon for å informere både innad og utad i organisasjonen. Samarbeider nært med info-medarbeidere. Alle som er i innsats må forpleies. Det første som må skaffes til veie er drikke. Etter relativt kort tid må mat stilles til disposisjon. Det må kontinuerlig sørges for kompensasjon for væsketap og blodsukkeret bør være jevnest mulig Ansvarsavklaring opp mot politi / lensmann og fylkesmann Politiet har ansvaret for å lede innsatsen ved redningsaksjoner. Dette innebærer også informasjonsansvar når det gjelder redningsinnsatser. Kommunen skal ikke informere om: Redningsaksjoner hvor det er fare for tap av menneskeliv, fare for skade på mennesker med tap av store verdier. Saker der det er begått straffbare handlinger eller der det er mistanke om dette. Kommunens ledelse må være tilbakeholdne med å kommentere hendelser som vil bli etterforsket for straffbare handlinger, også om forhold som ikke direkte berører etterforskningen. Dersom man er i tvil om hva kommunen kan informere om, kontakter man Politiet / LRS. LRS kan i samråd med kommunen overta deler av ansvaret for krisehåndteringen til den kommunale kriseledelsen. Kommunen vil normalt ha ansvaret for kriseledelse for hendelser som strekker seg over lengre tid og hvor fare for menneskeliv er lav, eksempelvis ekstreme værforhold. Ifølge kongelig resolusjon av den gis Fylkesmannen anledning til, ved større regionale kriser, å overføre ansvaret for kriseledelsen fra politimestrene til egen krisestab Nedtrappingsfase etterbehandling Kriseledelsen vedtar når krisen anses som overstått og at kommunen går tilbake til «normal» drift Nødvendig oppfølging av innsatspersonell og eventuelt pårørende i nedtrappingsfasen. Videre oppfølging / behandling som gjelder medisinske forhold overlates til primærhelsetjenesten. 14

15 Evaluering (av hendelse og gjennomføring av kriseledelsen). Se også kapittel 5 Etterarbeid. 2.2 Støtteapparat for informasjon Se Kommunikasjons- og informasjonsplan, Vedlegg 14. Informasjonsansvarlig: Koordinering av intern og ekstern informasjon: Ordfører Informasjonsleder / næringssjef Informasjonssenter Pressesenter ved større hendelser Samlingssted for pårørende: Servicetorget, telefon Møterom 2, Soknatun Kafeteria, Soknatun Ved stor pågang: Sokndalshallen 2.3 Støtteapparat for evakuering Se også Vedlegg 13 Evakueringsplan. Plan for evakuering av personer fra et skadeområde eller et utsatt område i kommunen til et annet område i eller utenfor kommunen. Det er viktig at kriseledelsen og støtteapparatet for evakuering er klar over at det er politiet / LRS som leder selve evakueringen. Oppgaven til kommunens støtteapparat er først og fremst å sørge for innkvartering og bistå politiet / LRS med evakueringsarbeidet. Erfaringsmessig vil mange evakuerte ønske å ta inn midlertidig hos familie og venner lokalt. Andre kan ha behov for hotellplass dersom evakueringen skjer om natta eller der evakueringen strekker seg over mer enn 1 døgn. Evakueringsleder: Evakueringsnestleder: Pedagogisk veileder Fagleder brann Andre opplysninger i forbindelse med evakueringsplanlegging: Frivilligsentralen, Sanitetsforeningen og Sivilforsvaret er ressurs for Sokndalshallen vil være et naturlig første evakueringssted dersom denne kan benyttes. Dersom ikke Sokndalshallen kan benyttes, vil 15

16 forpleining. Betania, Frøyland gårdsbarnehage og Lunden være alternativer. Sivilforsvaret har mannskaper med god trening i å bistå på evakueringssenter. 2.4 Støtteapparat for mennesker i krise Støtteapparat for mennesker i krise kan komme sammen ved spesielle dødsfall, personlige kriser, katastrofer, ulykker og andre hendelser som berører mere enn noen få. I prinsippet bør mest mulig av hjelpen komme fra den / de rammedes nærmiljø. Det vil si mobilisering av støtte fra familie, venner, arbeidskollegaer, naboer osv. Den kommunale støttegruppen for mennesker i kriser bør være et supplement, og / eller alternativ i tilfeller der det sosiale nettverket ikke byr på tilstrekkelig hjelperessurser. Unntaket er ved større katastrofer og ulykker, i slike situasjoner skal det tilbys profesjonell hjelp fra kommunens støtteapparat. Det er etablert eget psykososialt innsatsteam i Sokndal kommune. I en situasjon som krever slikt støtteapparat, kontakter kommunens kriseledelse, politi, legevakt eller AMK leder av det psykososiale innsatsteamet som igjen trekker inn de ressursene som situasjonen krever (lege, prest, helsesøster eller sykepleier i psykiatrisk helsetjeneste). Disse utgjør så psykososialt innsatsteam for den aktuelle hendelsen. Dersom leder av psykososialt innsatsteam ikke er tilgjengelig, kontaktes en av de andre medlemmene i det psykososiale innsatsteamet. Se Vedlegg 4. DPS Dalane har fagpersonell. Psykososialt innsatsteams leders oppgaver: 1. Vurdere om psykososial hjelp / støtte skal gis 2. Innkalle andre som kan inngå i psykososialt innsatsteam 3. Vurdere hva slags type hjelp som skal gis, og omfanget av hjelpen 4. Avklare hvem som skal ha hjelp og støtte 5. Sette i verk og gjennomføre tiltak 6. Evaluere situasjonen og samordne innsatsen 7. Avgjøre hvor lang tid gruppens innsats skal vare 8. Vurdere om det er behov for felles markering ved dødsfall 9. Aktivisere sosialt nettverk 10. Sørge for at kriserammede blir fulgt opp 11. Tilrettelegge for selvhjelp normalisering 12. Når "hendelsen" er over, skal det være en oppsummering med gjennomgang av situasjonen og beskrivelse av forbedringspunkter for en seinere anledning, og hvem som har ansvaret for oppfølging 16

17 13. Bidra til økt kompetanse omkring temaet mennesker i krise og psykososial førstehjelp. 2.5 Økonomisk ansvar Generelt Kommunen vil normalt stå økonomisk ansvarlig for de utgifter som påbeløper i forbindelse med en katastrofeinnsats. Det vil si utgifter som kommunen selv har tatt initiativet til i redningsarbeidet. Dersom disse utgiftene er spesielt store, kan man søke Staten i ettertid om delvis dekning av utgiftene. Kommunen er, iht Politiets beredskapssystem (PBS1), Retningslinjer for politiets beredskap, avsnitt 6.3.1, pliktig til vederlagsfritt å stille ressurser til disposisjon for den offentlige redningstjenesten hvis det anmodes om dette. Tilsvarende kan kommunen forvente at når den ber om bistand i en situasjon der redningstjenesten er i virksomhet, så får man bistand uten at man må betale de andre offentlige instanser som er involvert. For å kunne dokumentere i ettertid hvilke utgifter kommunen har hatt, opprettes det straks en egen konto der utgiftene føres. Ansvarlig: Økonomisjefen. De bestillinger, rekvisisjoner som skjer gjennom politiet, f. eks. gjennom LRS (lokal redningstjeneste) og Sivilforsvaret står de selv ansvarlig for. Det kan være hensiktsmessig å vurdere om ansvaret for oppgaven som skal løses ligger hos politiet og avklare det økonomiske med dem før en gjennomfører enkeltaksjoner som forventes å få store økonomiske konsekvenser (f.eks. rekvirering av helikopter, båter mv.) Beredskapskostnader ellers For at kommunen skal kunne ta rasjonelle beslutninger til rett tid i en krisesituasjon, må en del forhåndstiltak være utført, slik som: tilrettelagt for økt informasjonsbehov, jf. Kommunikasjons- og informasjonsplan, Vedlegg 14 reservestrømforsyning (jf. nødstrømsaggregater) situasjonsbetingede utgifter: o leie av maskintjenester og annet utstyr 2.6 Beredskapsrommet kantina Kriseledelsen møtes fortrinnsvis i kantina, som innredes som vist på vedlagte skisse. Se Vedlegg

18 Samtlige medlemmer av kriseledelsen som er innkalt, møter i kantina, eventuelt varamedlemmer. Samtlige medlemmer som har tilgang til Overordnet beredskapsplan for Sokndal kommune tar denne med seg. I tillegg skal følgende være til stede i beredskapsrommet: - sekretær for kriseledelsen - loggfører - ass. loggfører - en sambandsperson / en telefonbetjening. Følgende utstyr må være til stede i beredskapsrommet: - Bærbar PC - 10 skriveblokker A4-10 penner - 20 blokker med beskjedlapper - 12 hodelykter + 2 ekstra kraftige lommelykter - Stearinlys og fyrstikker - Kart over kommunen i M=1: Plastbelagt, slik at man kan skrive med ikke permanent tusj på dem. - Tusjer, permanente og ikke permanente, minimum 4 av hver, forskjellige farger. - En komplett blokk med flipoverark til opphenging på veggene. - En eske tegnestifter - Telefoner tilknyttet kommunens sentralbord - 6 stk lykter i tilfelle strømbrudd - sakser - taperuller i holdere - gule markeringspenner - korrekturtape - hullmaskin - blåpapir - oppdaterte interne telefonlister - 2 telefonkataloger for Rogaland og 1 for Agder - veggklokke For å ha en oversikt over hendelser m.m. som til enhver tid er aktuelle, skrives det ut flipoverark for hver hendelse. Disse arkene henges opp på veggen. Arkene deles i tre, med beskrivelse av - tilstand - trussel - tiltak Alternativt benyttes elektronisk system for støtte til kriseledelsen, f.eks. CIM. 18

19 3 Handlingsplaner Handlingsplanene tar utgangspunkt i de hendelsene som man i kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse har funnet å ha høyest risiko. Det vil også være andre hendelser det må utarbeides handlingsplaner for. Følgende handlingsplaner foreligger: 3.1 Ulykke utenfor kommunen som i stor grad påvirker innbyggerne i Sokndal 3.2 Ulykke under store arrangementer 3.3 Epidemi i institusjoner (skoler, barnehager, sykehjem) 3.4 Epidemi i befolkningen 3.5 Utbrudd av legionella 3.6 Bussulykke 3.7 Skipsulykke og småbåtulykke 3.8 Radioaktivt nedfall 3.9 Vold / overgrep / mobbing utført av barn mot barn eller voksne i skole / barnehage 19

20 3.10 Dødsfall blant elever / barnehagebarn utenom åpningstiden 3.11 Overgrep mot barn på fritiden 3.12 Ansatte unnlater å rapportere om alvorlig omsorgssvikt 3.13 Misbruk av sosiale media som går ut over ansatte 3.14 Svikt i vannforsyningen (abonnentene har ikke vann) 3.15 Langvarig bortfall av strømforsyning i hele eller store deler av kommunen 3.16 Langvarig bortfall av teleforbindelse i hele eller store deler av kommunen 3.17 Flom i Sokna 20

21 3.1 Handlingsplan ved ulykke utenfor Sokndal kommune som i stor grad påvirker innbyggerne i Sokndal kommune Hendelser Aktuelle hendelser vil være bl.a.: naturkatastrofer, terrorhandlinger, uhell i forbindelse med turer for innbyggere i Sokndal kommune (deriblant skoleklasse) enten andre steder i Norge eller i utlandet, flykapring, stor brann, ulykker på campingplasser, større utslipp av oljeprodukter i havet. Når det gjelder atomulykker, er de omtalt i 3.8 Handlingsplan ved radioaktivt nedfall. Konsekvenser Mennesker kan bli alvorlig skadet eller drept Mennesker kan forsvinne Vanskelig enkelte steder å få hjelp fra lokale myndigheter Vanskelig å få hjelp fra norske myndigheter enkelte steder i utlandet Kommunikasjonsproblemer på skadestedet i utlandet Mangel på faktisk informasjon fører til ryktespredning Tiltak Evakuering Befolkningsvarsling Krisekommunikasjon Kontakte Utenriksdepartementets operative senter for å få hjelp, tlf (døgnbemannet) ved hendelser i utlandet Gjennomtenkte informasjonstiltak Etablere pårørendesenter Vurdere å sende representanter fra kommunen til det stedet der skaden har oppstått Ikke aktuelt Ikke aktuelt Påkrevd Merknader: 21

22 3.2 Handlingsplan ved ulykke under store arrangementer Hendelser Det foregår en god del forholdsvis store arrangementer i Sokndal kommune. Eksempler på dette er: idretts- og dansetilstellinger i idrettshallen, forestillinger i Sogndalstrand amfi, Sokndalsdagene, Rally Sokndal, sykkelritt, speiderleir. Eksempler på ulykker under slike arrangementer er: Brann, panikk, trafikkulykke med mange / alvorlig skadde, tribuner eller utstyr som kollapser / faller ned. Konsekvenser Flere døde / alvorlig skadde Meget store økonomiske konsekvenser Tiltak Evakuering Befolkningsvarsling Krisekommunikasjon Varsle nødetater Iverksette førstehjelp Iverksette evakuering Innkalle kommunens psykososiale innsatsteam Oppfølging av involverte Kan være aktuelt i enkelte tilfeller Ikke aktuelt Påkrevd Merknader: 22

23 3.3 Handlingsplan ved epidemi i institusjoner (skoler, barnehager, sykehjem) Hendelser Aktuelle epidemier er bl.a.: Pandemisk influensa og andre virussykdommer, MRSA-bakterier, matforgiftning, tuberkulose, hjernehinnebetennelse, leverbetennelse. Smittestoff i omløp som gir mange syke og / eller alvorlig sykdomsforløp. Fare for ytterligere spredning av smittestoff dersom effektive tiltak ikke iverksettes. Tidsfaktoren er viktig. Konsekvenser Flere syke enn helsetjenesten kan håndtere med vanlige ressurser Reduksjon i tjenesteproduksjon som skyldes fravær av ansatte eller omlegging til tjenesteproduksjon med fokus på smittevern Helse- og omsorgstjenesten kan svikte fordi behandlere og de som yter omsorg er syke Risiko varierer sterkt med agens (virksomt stoff) Risiko for ukontrollert spredning av agens dersom tiltak ikke er effektive Unormalt mange dødsfall Vedvarende funksjonsnedsettelse for enkelte overlevende Engstelse oppstår i befolkningen Problemer med å nå ut til alle med tilstrekkelig informasjon Stort arbeidspress på de som er i arbeid. Mye bruk av overtid Stort mediepress Tiltak Evakuering Befolknings- Informasjon til befolkningen Vaksinering av spesielt utsatte grupper Forskriftsmessig håndtering av risikoavfall Opplæring i hygienetiltak ved epidemi Kontinuitetsplanlegging for alle som yter samfunnskritiske tjenester Utpeking av nødhospital Organisering / etablering av nødhospital Smitteoppsporing. Forsøke å avdekke smittekilde og spredningsmåte Isolering av smittede eller de som det er mistanke om er smittet Behandle symptomer / sanere smittestoff. Medisinering Veilede smittede om korrekt atferd når sykdommen er et faktum I verste tilfelle vurdere karantenetiltak / ferdselsbegrensning / forsamlingsnekt Tilkalle eksterne ressurser hvis slike ressurser er tilgjengelige Fortløpende publikumsinformasjon Nyhetsovervåkning Avlyse store arrangementer Stenge barnehager / skoler Evakuering av aktuell bygning må vurderes Påkrevd 23

24 varsling Krisekommunikasjon Påkrevd Merknader: Det er utarbeidet følgende relevante kommunale planverk: Smittevernplan og Pandemiplan Telefonnummer til Folkehelseinstituttet: Telefonnummer til Helsedirektoratet: Telefonnummer Mattilsynet:

25 3.4 Handlingsplan ved epidemi i befolkningen Hendelse Aktuelle epidemier er bl.a.: Pandemisk influensa og andre virussykdommer, matforgiftning, tuberkulose, hjernehinnebetennelse, noro-virus, miltbrann o.l. (terrorhandling). Smittestoff i omløp som gir mange syke og / eller alvorlig sykdomsforløp. Fare for ytterligere spredning av smittestoff dersom effektive tiltak ikke iverksettes. Tidsfaktoren er viktig. Konsekvenser Tiltak Flere syke enn helsetjenesten kan håndtere med vanlige ressurser Tjenesteytere som helse og omsorg er avhengige av greier ikke å levere sine tjenester Reduksjon i tjenesteproduksjon som skyldes fravær av ansatte eller omlegging til tjenesteproduksjon med fokus på smittevern Risiko varierer sterkt med agens (virksomt stoff) Risiko for ukontrollert spredning av agens dersom tiltak ikke er effektive Helse- og omsorgstjenesten kan svikte fordi behandlere og de som yter omsorg er syke Personell med samfunnskritiske roller kan bli syke Produksjonssvikt i strøm / tele / renovasjon / infrastruktur kan forekomme Svikt i vareleveranse / distribusjon m.m. kan forekomme Unormalt mange dødsfall Vedvarende funksjonsnedsettelse for enkelte overlevende Engstelse oppstår i befolkningen Problemer med å nå ut til alle med tilstrekkelig informasjon Stort arbeidspress på de som er i arbeid Stort mediepress Informasjon til befolkningen Vaksinering av befolkningen. Spesielt utsatte grupper Forskriftsmessig behandling av risikoavfall Opplæring i hygienetiltak ved epidemi med sykdom i befolkningen Kontinuitetsplanlegging for alle som yter samfunnskritiske tjenester Utpeke nødhospital Organisering / etablering av nødhospital Smitteoppsporing. Forsøke å avdekke smittekilde og spredningsmåte Isolering av smittede eller de som det er mistanke om er smittet Behandle symptomer / sanere smittestoff. Medisinering Veilede smittede om korrekt atferd når sykdommen er et faktum I verste tilfelle vurdere karantenetiltak / ferdselsbegrensning / 25

26 forsamlingsnekt Tilkalle eksterne ressurser hvis slike ressurser er tilgjengelige Fortløpende publikumsinformasjon Nyhetsovervåkning Avlyse store arrangementer Stenge barnehager / skoler Evakuering Befolkningsvarsling Krisekommunikasjon Ikke aktuelt Påkrevd Påkrevd Merknader: Det er utarbeidet følgende relevante kommunale planverk: Smittevernplan og Pandemiplan Telefonnummer til Folkehelseinstituttet: Telefonnummer til Helsedirektoratet: Telefonnummer Mattilsynet: Handlingsplan ved utbrudd av legionella 26

27 Hendelser Legionellasmitte kan skje via dusjanlegg på Solbø sjukeheim, Sokndal skole eller Sokndalshallen. Folkehelseinstituttets har utarbeidet retningslinjer for forebygging av legionelleasmitte. Ved å følge disse retningslinjene, reduseres sannsynligheten for slik smitte betydelig. Godt vedlikehold og ettersyn av VVS-anleggene er meget viktig. Konsekvenser Sykdomsutbrudd, potensielt livstruende Stengning av sykehjem, skole eller idrettshall i en periode for gjennomgang av VVS-anlegg og desinfisering Tiltak Evakuering Befolkningsvarsling Krisekommunikasjon Rask diagnostisering og behandling Stenge dusjer /eventuelt lokaler Flytte beboere til nødplasser dersom det anses som nødvendig / hensiktsmessig Komme hurtig i gang med legionellasanering i VVS anlegg Stenging av bygning må vurderes Ikke aktuelt Må vurderes Merknader: Telefonnummer til Folkehelseinstituttet: Handlingsplan ved bussulykke 27

28 Hendelser Det går en rekke busser på vegene i Sokndal kommune. De fleste av disse er rutebusser eller skolebusser. Det foregår i tillegg en del kjøring med turistbusser gjennom kommunen. Slike ulykker kan bl.a. skyldes glatt føre, sjåførrelaterte årsaker, teknisk feil på bussen, overfylte busser. Det er maksimalt ca. 60 passasjerer i en buss. Det er vanligvis sitteplass til alle i bussene. Det er sikkerhetsbelte i noen av bussene, men ikke alle benytter sikkerhetsbeltene. Konsekvenser Flere døde eller alvorlig skadde Store økonomiske skader Tiltak Varsle nødetatene Innkalle psykososialt innsatsteam Oppfølging av involverte Evakuering Ikke aktuelt Befolkningsvarsling Krisekommunikasjon Ikke aktuelt Påkrevd Merknader: 3.7 Handlingsplan ved skipsulykke og småbåtulykke 28

29 Hendelser Det foregår en omfattende persontrafikk og godstrafikk i sjøområdene utenfor og innenfor grensene til Sokndal kommune. I tillegg er det en betydelig trafikk med småbåter. Mange av førerne av disse småbåtene er uerfarne og ikke alle kjenner til de farene som er på sjøen. Ulykker på / med skip kan skyldes bl.a.: grunnstøting, uvær (bl.a. kantring), brann / eksplosjon, kollisjon. Dersom det i forbindelse med en slik hendelse blir bestemt at et skip skal ta seg inn eller bli buksert inn til kai, vil Rekefjord / Jøssingfjord være aktuelle på en forholdsvis lang strekning av kysten. Konsekvenser Mennesker kan bli skadet eller drept / drukne Forurensning av sjø og strender Materielle skader Kommunen kan måtte ta i mot svært mange evakuerte / skadde personer Tiltak Evakuering Befolkningsvarsling Krisekommunikasjon Innsats fra RITS (redningstjeneste til sjøs, lokalisert bl.a. i Stavanger) ved brann på skip Innsats fra IUA (interkommunalt utvalg mot akutt forurensning) ved utslipp i sjøen Varsle Redningsskøyta dersom denne ikke allerede er varslet Varsle Losbåten dersom denne ikke allerede er varslet Organisere mottak av evakuerte Ikke aktuelt Ikke aktuelt Påkrevd Merknader: Telefonnummer til IUA: Telefonnummer til Redningsskøyta: / Telefonnummer til Losbåten: / Handlingsplan ved radioaktivt nedfall 29

30 Hendelser Radioaktivt nedfall kan bl.a. skyldes utslipp etter reaktorhavari, ulykke med atomdrevet fartøy, uhell ved transport av radioaktivt avfall på sjøen, bomber. Begge de offentlige vannverkene i Sokndal kommune henter vann fra overflatevann. Konsekvenser Radioaktivt nedfall kan føre til stråleskade hos mennesker og dyr. Gjelder både akutt strålerelatert sykdom og mulige senskader, for eksempel økt forekomst av kreft og misdannelser Drikkevannet og matvarer kan bli forurenset Melding om slik ulykke kan føre til hysteri i befolkningen Tiltak Evakuering Befolkningsvarsling Krisekommunikasjon Iverksetting av pålegg og råd fra sentrale myndigheter Kjennskap til beskyttende bekledning hvis man må bevege seg utendørs Nyhetsovervåkning og formidling av informasjon til publikum Evt. evakuering til tilfluktsrom hvis dette anses nødvendig Tilkalle Sivilforsvaret for måling av stråling ved lokalt utslipp Rensing av personer som har vært utsatt for radioaktivt nedfall, Sivilforsvaret Ferdselsbegrensning, portforbud for mennesker Ta inn dyr fra beite hvis det er anbefalt Utdeling av jodtabletter til mennesker Distribusjon av drikkevann og næringsmidler som ikke er forurenset Evt. distribusjon av tilsetningsstoffer til dyrefôr for å redusere radioaktivitet i kjøttet Må vurderes Påkrevd Påkrevd Merknader: Statens strålevern: Ved en atomhendelse, vil kommunens viktigste oppgaver være å ta seg av sine innbyggere og bidra til en raskest mulig normalisering av situasjonen. Kommunen skal forholde seg til Fylkesmannen, gjennomføre tiltak som er besluttet av Kriseutvalget (statlig organ) og formidle informasjon til sine innbyggere. Statens strålevern, i samarbeid med Fylkesmennene, har utarbeidet plangrunnlag for kommunal atomberedskap. 3.9 Handlingsplan ved vold / overgrep / mobbing utført av barn mot barn eller voksne i skole / barnehage 30

31 Hendelser Det er ca. 400 elever i grunnskolen og ca. 200 barnehagebarn i Sokndal kommune, samt ca. 90 ansatte i skolen og ca. 65 ansatte i barnehagene. Denne hendelsen tar for seg både at barn utøver vold, fysiske og seksuelle overgrep samt alvorlig mobbing mot andre barn eller voksne i skolen / barnehagen. Konsekvenser Fysisk skade på de som blir utsatt for slike handlinger Psykiske skader på de som blir utsatt for slike handlinger Tiltak Evakuering Befolkningsvarsling Krisekommunikasjon Varsle ambulanse ved behov Iverksette førstehjelp Vurdere politianmeldelse Varsle pårørende Vurdere å opprette pårørendesenter Vedtak om tiltak overfor skadevolder God oppfølging av de involverte Skjerming av utsatte personer Ta saken inn for konfliktrådet Ikke aktuelt Ikke aktuelt Påkrevd Merknader: 3.10 Handlingsplan ved dødsfall blant elever / barnehagebarn utenom åpningstiden 31

32 Hendelser Det er ca. 400 elever i grunnskolen og ca. 200 barnehagebarn i Sokndal kommune. Denne hendelsen tar for seg dødsfall blant elever og barnehagebarn utenom åpningstiden for skolen / barnehagen. Dødsfallene kan skyldes bl.a. sykdom, ulykke og selvmord. Sokndal skole har utarbeidet «Sorgplan». Barnehagene har beredskapsplan for slike hendelser. Konsekvenser Driften av skolen / barnehagen vil være preget av dødsfallet en periode. Tiltak Evakuering Befolkningsvarsling Krisekommunikasjon God oppfølging av elever / barnehagebarn Gjøre nytte av kommunens psykososiale innsatsteam Iverksette skolens sorgplan Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Merknader: Se skolens sorgplan 3.11 Handlingsplan ved overgrep mot barn på fritiden Hendelser Det er ca. 770 barn og unge under 18 år i Sokndal kommune. Denne hendelsen tar for seg fysiske, seksuelle og / eller psykiske 32

33 overgrep mot barn og unge, der overgrepet er meldt til politiet og / eller meldt til barnevernet. Konsekvenser Den som blir utsatt for slike hendelser kan utvikle langvarige traumer / senskader. Frykt blant innbyggerne inntil overgriper er tatt. Tiltak God oppfølging av de involverte Gjøre nytte av kommunens psykososiale innsatsteam Gå ut med riktig informasjon, i samråd med politiet, for å redusere ryktespredning Evakuering Befolkningsvarsling Krisekommunikasjon Ikke aktuelt Ikke aktuelt Må vurderes Merknader: 3.12 Handlingsplan når ansatte unnlater å rapportere om alvorlig omsorgssvikt Hendelser Ansatte i skoler og barnehager, samt i barnevernet, PPT-tjenesten og helsetjenesten har lovmessig plikt til å varsle barnevernet dersom «det er grunn til å tro» at barn blir utsatt for alvorlig 33

34 omsorgssvikt eller overgrep av noe slag. Konsekvenser Barn som er utsatt for omsorgssvikt eller overgrep mv. får ikke så tidlig hjelp som mulig, slik at skaden kan bli forverret Kan gi seinskader av ulik art. Den som er utsatt for omsorgssvikt kan selv utsette sine barn for omsorgssvikt Tiltak Evakuering Befolkningsvarsling Krisekommunikasjon Iverksette hjelpetiltak overfor barnet / barna og andre involverte så raskt som mulig Tverrfaglig samarbeid Ikke aktuelt Ikke aktuelt Må vurderes Merknader: Grunnen til at ansatte kan vegre seg for å melde fra om mistanke om overgrep er bl.a. at man føler at belastningen dersom mistanken ikke er berettiget blir for stor Handlingsplan ved misbruk av sosiale medier som går ut over ansatte Hendelser Det er ca. 400 elever i grunnskolen og ca. 200 barnehagebarn i Sokndal kommune, samt ca. 90 ansatte i skolen og ca. 65 ansatte i barnehagene. Til sammen er det om lag 350 ansatte i kommunen. Denne hendelsen ser på tilfeller der ansatte i kommunen eller i 34

35 barnehagene blir hengt ut på en negativ måte. Navngitte eller lett identifiserbare ansatte kan bli sjikanert eller det kan bli rettet uberettigede beskyldninger mot dem. Slik misbruk av sosiale medier kan skyldes bl.a. at innbyggerne, deriblant elever og foresatte, er meget misfornøyde med de aktuelle ansatte og ønsker å skade dem. Konsekvenser Vedkommende ansatte blir tvunget til å slutte i arbeidet Vedkommende ansatte velger å slutte i arbeidet Sykmelding / uføretrygd Svekket tillit til skole / barnehage Dårlig arbeidsmiljø Tiltak Evakuering Befolkningsvarsling Krisekommunikasjon Politianmeldelse dersom det anses som nødvendig Finne ut av hvem som står bak beskyldningene og konfrontere dem Ivareta de involverte på en god måte Ikke aktuelt Ikke aktuelt Må vurderes Merknader: 3.14 Handlingsplan ved svikt i vannforsyningen (abonnentene har ikke vann) Hendelser Svikt i vannforsyningen kan skyldes bl.a. brudd på vannledningene, sabotasje, driftsstans i tekniske anlegg pga. f.eks. brann, strømstans, mekanisk feil, oversvømmelse i vannbehandlingsanlegg. Brudd kan skyldes bl.a. at veglegemet der vannledningen ligger raser ut, fall av store steinblokker ned på vegen der ledningen ligger, at bruer der vannledningen ligger kollapser, gamle ledninger. 35

36 Konsekvenser Behov for å iverksette vannrasjonering Bortfall av brannslokkevann Vanskelige sanitærforhold i boliger, institusjoner mv. Bortfall av vannforsyning til viktige funksjoner i det offentlige og private, som vil kunne måtte stenge: Institusjoner Skoler Barnehager Andre offentlige bygg Næringsvirksomhet Landbruk (gris, melkekyr, fjørfe) Forurenset vann kan trenge inn i vannledning som har hull og som ikke står under trykk Tiltak Iverksette tilgjengelig nødvannforsyning Iverksette beredskap med tankbiler Legge slanger mellom kummer på strekningen der bruddet er Utbedre brudd og tekniske feil Informere abonnentene via f.eks. UMS Iverksette styring av tilgjengelige vannressurser til de som trenger det mest, eventuelt gi anbefaling / påbud om koking av drikkevann når vannet settes på igjen, i samråd med kommunelege og det lokale Mattilsynet Evakuering Ikke aktuelt Befolkningsvarsling Krisekommunikasjon Påkrevd Må vurderes Merknader: Kapasiteten til kildene ved de offentlige vannverkene i Sokndal er meget god. Det finnes 2 offentlige (Hauge og Åna Sira) og 3 private godkjenningspliktige vannverk i Sokndal kommune; Lunden leirsted, og 2 på Titania AS (Nordre Le og Hommedal). Også vannforsyningsanlegget til Åna-Sira skole er godkjenningspliktig. Mattilsynet er godkjenningsmyndighet og tilsynsmyndighet for godkjenningspliktige vannverk. Begge de offentlige vannverkene og alle de private er godkjent av Mattilsynet. Det er utarbeidet internkontrollsystem for begge de offentlige vannverkene. Ca. 90 % av innbyggerne i Sokndal kommune er dekket fra offentlig vannverk. Resten har privat vannforsyning. Hovedledningen fra Guddalsvatnet fram til vannbehandlingsanlegget på Hauge har relativt høg sannsynlighet for å bli utsatt for skade ettersom ledningen ligger i den gamle Blåfjellbanen på lange strekninger. Både ved vannverkene på Hauge og i Åna Sira er hovedledningsnettet fra vannbehandlingsanleggene i hovedsak basert på ringledninger, men det finnes 36

37 også viktige strekninger uten ringledninger. I Sokndal kommune er det 2 høydebassenger med hhv. 640 og 400 m 3 kapasitet. Disse høydebassengene vil være gode lokale ressurser ved brudd på ledningsnettet fram til vannbehandlingsanlegget. Ved normalt forbruk har høydebassenget på Hauge kapasitet til om lag 6 t forbruk. Høydebassenget i Åna Sira har ved normalt forbruk kapasitet til om lag 1 ukes forbruk dersom ikke Finny AS produserer. Ved maksimal produksjon på Finny AS er det nok til om lag 3-4 timer forbruk. I Sokndal kommune benytter man rørbruddsventiler som sikrer at ikke store vannmengder forsvinner ved større ledningsbrudd. Det er etablert egen vaktordning for vann- og avløp i Sokndal kommune. Dette medfører at avhjelpende tiltak kan iverksettes raskt. Det er brannalarmanlegg ved begge vannbehandlingsanleggene. Alarm overføres til privat vaktselskap. Det er innbruddsalarmanlegg ved begge de offentlige vannbehandlingsanleggene og begge høydebassengene, samt ved pumpestasjonen ved Lundevatnet. Innbruddsalarmanleggene sender utløst alarm til privat vaktselskap. Det er nødstrømsaggregat ved vannbehandlingsanlegget ved Hauge vannverk. Det er tekniske alarmer ved begge vannbehandlingsanleggene. Disse anleggene sender utløst alarm til vakthavende for vann og avløp. Brannvesenet i Sokndal har tankbil. Tankkapasiteten er liter. Brannvesenet i Eigersund har tankbil med l vann som har drikkevannskvalitet Handlingsplan ved langvarig bortfall av strømforsyning i hele eller store deler av kommunen Hendelser Strømforsyningen blir borte i mange timer i hele eller store deler av kommunen. Bortfall av strømforsyning kan skyldes bl.a.: Ising på strømlinjer med påfølgende brudd, trær som faller over linjene, kabler som blir gravet over, brann eller annen skade på transformatorstasjoner, salt på linjesystemet nær havet, ras / skred. Konsekvenser Viktige samfunnstjenester må stenge (skoler, barnehager, industri, finansielle tjenester, varehandel) Vanskeligere arbeidsforhold for kommunens kriseledelse Redusert tjeneste på legekontoret Deler av kommunen blir uten vannforsyning Institusjoner (sykehjem mv.) og boliger uten vedovn blir kalde. Solbø har oljefyr, men denne er avhengig av strøm både for å starte og for styring av oljefyren via SD-anlegget 37