NGU rapport Geologisk kartlegging og vurdering av kvartsforekomst ved Svartvasshei. Bodfll kommune

Transkript

1 NGU rapport Geologisk kartlegging og vurdering av kvartsforekomst ved Svartvasshei Bodfll kommune 1984

2 Norges geologiske unders0kelse Leiv Eirikssons vei 39. P(.l~tboks Tr<)ndhcim - Tlf. (07) 92 1t) 11 Oslt.1kontor. D rammcnsveien 230, Oslo 2 - Tlf. (02) Rapport.nr l issn Tittel: Geologisk kartlegging og vurdering av kvartsforekomst ved Svartvasshei. Foriatter: Bj0rn lund Oppdragsgiver: NGU - Nordland fylkeskomm une Fylke: Nordland Kommune: Bod0 Kartbladnavn (M. 1: ) Bodo Kartbladnr. og -navn (M. 1 :50 000} L0dingen 2029 I Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: Pris: r------sv_a_r_t_v_a_s_sh_e_i ~8_95 7_1_1 ~_Ka_rtb ila_g_: ~ ~ l Feltarbeid utf0rt: Aapportdato: Prosjektnr.: Prosjek11eder: Aug. -84 Vinter -84/85 Sammendrag: En kart befaring med oppfolgende kartlegging i n~rheten av bruddomradet viste hydrotenmale kvartsganger, men de er for sma til Gkonomisk utnyttelse. Pa grunn av mangelfullt geologisk kartgrunnlag anbefales i f0rste omgang flyfototolkni ng for videre prospektering etter kvarts. Samtidig bor gruvekart oppjusteres til dagens situasjon for beregning av reservene. Emneord Geologi Industr imineraler L L---~B~e~rgg~r~u"~"~ ~L ~K~va~r~t~s~ Hydrogeologiske rapporter kan lanes eller kjcpes tra Oslokontoret, mens de ovrige rapportene kan l~nes eller kjopes fra NGU. Trondheim.

3 INNHOLD 1. INNLEDNING... ~ 2.. GEOLOGI....,.... I... ~... to 't... I ~ J, FORSLAG TIL VIDERE UNDERSWKELSE ~. KONKLUSJON...., "... s I '... L Irr-I'ERA.TUR BILAG 8~ Oversiktskart 1:5000

4 1. INNLEDNING NGU har etter henvendelse fra fylkesgeologen i Nordland sett pa mulighetene for a finne mer kvarts av god kvalitet i tilknytning til eksisterende kvartsdrift ved Svartvatnet (koord ). Bruddet drives av Hilling sam er eier og etyreformann Kollandsrud. Dagens produksjonsniva er pa ca tonn pr. ar sam dels gar til Si-metall og en noe darligere kvalitet gar til ferrosilisiumsformal. Knusing og skeiding foregar ved utskipningsanlegg. Forekomsten ble detaljkartlagt og oppboret tidlig pa 60-tallet (NGU-rapport 5539). 2. GEOLOGI Selve kvartskroppen har linseform hvor hovedaksen stryker omtrent rett nord-s r og fallet for heng- og liggsiden er omtrent 50 mot vest. Omliggende bergarter er hovedsakelig glimmerskifre sam pa liggsiden gradvis gar over til urene kalkstener. Kvartsen er endel forurenset av uregel.messige linser og ganger av glimmerholdidige partier sam san-lig ker mot hengsiden. For detaljert kartbeskrivelse og analyseresultater henvises til NGU-rapport I de arene bruddet bar wert drevet er etter hvert betydelige mengder uttatt slik at driften medf rer stadig kende grabergfjerning s~lig p! hengsiden. Av den grunn ville det v~e nskelig at lettere drivbare forekomster kunne finnes i rimelig ~rhet til eksisterende vei. Da det var blitt observert kvartsblotninger i delvis overdekket tereng syntes mulighetene for funn a v~re tilstede. Omradet er ikke tilstrekkelig geologisk kartlagt til a vurdere fel tes rastoffpotens iale. Noen dagers fel tar be ide av sonderende karakter ble derfor utf rt i n~heten av bruddet. De kvartsblotninger som ble observert synes a v~re av begrenset st~rrelse. Den st rste av disse er avmerket pa kartbilag og ligger ca loom s r for bruddet. Da blotningene ligger pa en liten kolle og ingen kvarts kan sees i skraningene rundt er det lite trolig at den kan ha scerlig dybdeutstrekning,og at den kan vtere sammenhengende med hovedforekomsten. 4

5 J. FORSLAG TIL VIDERE UNDERS KELSE Selv om en i bruddets umiddelbare narhet ikke fant mer kvarts av betydning, er sam nevnt kartgrunnlaget mangelfullt og en kan derfor ikke helt se bart fra muligheten for funn. En enkel og forholdsvis rimelig metode for en grov kartlegging/ vurdering av feltet vi! vmre flyfototolkning. Kvarts som er vesentlig hardere enn metasedimentene i omradet vil vaere mer resistent mot forvitring og saledes danne positive terengformer. Samtidig som den er steril for plantevokster vil de sannsynligvis vrere godt synlig pa bildene. En forveksling med pegmatittkropper, sam ogea er observert, er mulig. Tolkingen rna derfor f 1ges opp med feltobservasjoner. Pa bakgrunn av at rlstoffreservene synes nee knapp er det viktig at et n yaktig topografisk-geologisk kart over bruddet blir laget slik at reservene kan beregnes ut fra borhullsresultatene og dagens overflateniva. Det foreslaes derfor at bruddet og de ruermeste omgivelser males opp med teodoli tt, kart konstrueres og grenseforhold inntegnes i malestokk 1:500. Eventuelt kan gammelt kart i rapport 5539 nyttes til inntegning av de senere forandringer. Samtidig b r de gamle borhullsplasseringene koordinatfestes. 4. KONKLUSJON Kart for bruddomra.dene b r!ages slik at slik at reservene pr. idag kan estimeres og at en i neste omgang ser pa mulighetene for funn av nye forekomster ved! ta ibruk flyfototolkning med event. oppf 1gende feltarbeide. De sma kvartsblotningene i n~rheten utnyttelse. av bruddet virker for sma til 5

6 L I TI'ERATUR Bj rlykke, H og Frerden, J NGU - rapport 5517 Sverdrup, T.L NGU - rapport 5705 og 5515 Thorkildsen, C.D NGU - rapport

7 I, \ \ \ \,..- 1 ~~ )l I I : '.;. I o om II ~-. ~ n:.... ~ ( ' ~ TEGNFORKLARING [3J KVARTS,...-""'I GLIMMERSKIFER 1:::23 KA LKSTEIN T'"T"""'T BRUDOVEGG GRENSE SIKKER I USIKKER NGU NORDLAND$ FYLKESKOMMUNE UNOERS0KELSE AV KVARTSFOREKOMST SVARTVASSHEI KOMMUNE, NORDLAND FY LKE MALESTOKK 1:5000 OBS. TEGN. TRAC. I<FR BL Bl IL AUG I DE.S JAN NORGES GEOLOGISKE UNOERS0~E LSE TRONOHEIM TEG NING NR. KARTBLAD NR I