Nærøy kommune. Møteinnkalling. formannskapssalen, Nærøy rådhus. Dato: Tidspunkt: 11:00

Transkript

1 Nærøy kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Viltutvalget Dato: Tidspunkt: 11:00 formannskapssalen, Nærøy rådhus Søknad om permisjon med gyldig begrunnelse må rettes til utvalgsleder Rune Arstein på telefon , som eventuelt innvilger permisjon og sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Rune Arstein utvalgsleder Eva Kristin Nubdal utvalgssekretær

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Saker til behandling PS 1/19 Delegasjonssaker viltutvalg sak 2/18 og 4/18 Lukket PS 2/19 RSD 1/19 Referatsaker delegerte vedtak Nærøy Jeger og Fiskerforening - tilsagn på tilskudd fra lokalt viltfond PS 3/19 Saker til behandling Trøndelag Fylkeskommune - høring av forskrift om innskrenket jakttid for elg i jaktperioden PS 4/19 Utmelding av Nordre Nærøy bestandsplanområde - eiendom 117/1 og 75/1 - Sissel og Olav Magne Røed PS 5/19 PS 6/19 PS 7/19 Nordre Nærøy bestandsplanområde - søknad om godkjenning av bestandsplan for Vestre Nærøy bestandsplanområde - søknad om endring av vald - eiendom 25/1 Vestre Nærøy bestandsplanområde - søknad om endring av vald - eiendom Varøen 25/2 PS 8/19 Kvote elg 2019 PS 9/19 Kvote rådyr 2019 PS 10/19 Kvote hjort 2019

4 Saker til behandling PS 1/19 Delegasjonssaker viltutvalg sak 2/18 og 4/18

5 Nærøy kommune Arkiv: 033 Saksmappe: 2010/447-5 Saksbehandler: Eva Kristin Nubdal Dato: Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 1/19 Viltutvalget Sak: Delegasjonssaker viltutvalg 2018 f.o.m. sak 2/18 t.o.m. sak 4/18 Vedlegg: 1 Rapport delegasjonssaker viltutvalg f.o.m sak 2/18 t.o.m. 4/18 Bakgrunn Viser til vedlagte rapport over delegerte vedtak i viltutvalget, behandlet på slutten av 2018, f.o.m. sak 2/17 t.o.m. sak 4/17. Rådmannens forslag til vedtak: Delegasjonssaker behandlet i viltutvalget 2018, f.o.m. sak 2/18 t.o.m. sak 4/18 tas til orientering.

6 Delegerte vedtak Seleksjon: Utvalg: 26 - Delegasjonssaker viltutvalg, Utvalgssaksår: 2018 Rapport generert: Utvalg Løpenr Saksnr Type Dato Tittel Status Saksbehandler ephorte DVI 2/18 DS Delegasjonssaksnr. slettet DVI 10687/2018 3/18 DS Foldereid il - dispensasjon for riving av beverdemning J Egil Solstad DVI 12242/2018 4/18 DS Tillatelse til felling av bever J Egil Solstad Side: 1 1 av

7 PS 2/19 Referatsaker delegerte vedtak RSD 1/19 Nærøy Jeger og Fiskerforening - tilsagn på tilskudd fra lokalt viltfond Saker til behandling PS 3/19 Trøndelag Fylkeskommune - høring av forskrift om innskrenket jakttid for elg i jaktperioden

8 Nærøy kommune Arkiv: K40 Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Egil Solstad Dato: Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 3/19 Viltutvalget Sak: Trøndelag Fylkeskommune - høring av forskrift om innskrenket jakttid for elg i jaktperioden Vedlegg: 1 Trøndelag fylkeskommune - høring av forskrift om innskrenket jakttid for elg i jakttidsperioden Forskrift om innskrenket jakttid for elg i jakttidsperioden Fylkesrådmannen innstilling til innskrenket jakttid for elg i Trøndelag 4 Saksprotokoll Bakgrunn Vedlagt saksframlegg Trøndelag Fylkeskommune. Vurdering Ut fra saksframlegget til Fylkeskommunen er det i hovedsak hensynet reindriftsnæringen som er begrunnelsen for innskrenket jakttid. Samtidig argumenteres det for gjensidig kontakt og dialog mellom grunneier, jegere og reindriftsnæringen og at dette vil være med å redusere konfliktene. Både jeger og grunneier skal ta hensyn til andre brukerinteresser og er det reindrift i området må dette tas hensyn til dette i planlegging og gjennomføring av jakta. Grunneier kan avslutte jakta tidligere, prioriteter å ta ut dyrene tidlig i jakta, tilpasse jaktformen (ikke løshund) o.l.samtidig har også reindriftsnæringen et ansvar og må vise forståelse for at det foregår elgjakt i områdene. Elgjakt i desember har begrenset omfang og forslaget til innskrenking av jakttid vil ikke ha så stor effekt verken for jegere eller andre brukergrupper. Om den sentrale fastsatte jakttiden hadde vært til ville det mest sannsynlig vært lite kontroversielt for elgjegeren. I vinterbeiteområdene kommer reinen i november/desember og det blir vanskelig å jakte elg i enkelte områder. Dette må grunneier og jeger ta hensyn til og tilpasse ved at jakta og uttak av elg gjøres i perioden før reinen kommer. Gjeldende jaktidsperiode er fra 2017 til 2022 og det er tidlig etter to år foreta evaluering og justeringer. Det tar tid for alle parter å tilpasse seg den nye jakttiden og, i den grad det er konflikter, vil det mest sannsynlig over tid skje tilpasninger som gjør at ting glir bedre etter hvert. Setralt fastsatt jakttidsramme bør gjelde i hele jakttidsperiode før det tas en grundig evaluering for å avdekke eventuelle konflikter og eventuelle behov for justeringer.

9 Rådmannens forslag til vedtak: Nærøy kommune mener det er for tidlig å foreta justeringer av jakttiden for elg med en lokal forskrift. Det tar tid å tilpasse seg ny jakttid og en evaluering av jakttid for elg bør skje i forbindelse med jakttidsrevisjonen. Det poengteres at alle parter har et ansvar for å tilpasse seg den sentralt fastsatte jakttidsrammen.

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26 Nærøy kommune Arkiv: K46 Saksmappe: 2019/ Saksbehandler: Egil Solstad Dato: Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 4/19 Viltutvalget Sak: Utmelding av Nordre Nærøy bestandsplanområde - eiendom 117/1 og 75/1 - Sissel og Olav Magne Røed Vedlegg: 1. Sissel og Olav Magne Røed - utmelding av jaktområde Nordre Nærøy bestandsplanområde - 117/1-75/1 Bakgrunn Sissel og Olav Magne Røed ønsker å melde eiendommen Røed/Fjærli ut av Nordre Nærøy bestandsplanområde. Eiendommen består av 1700 dekar tellende areal. Vurdering Det har vært en dialog mellom kommunen og grunneierne på hvilke alternativ de hadde i forhold til å melde seg ut. Etter det kommunen kjenner til er også leder av bestandsplanområdet orientert om saken. Det er fordel og et ønske om at størst mulig andel av eiendommer og areal er med i en felles forvaltning av hjorteviltstammene i kommunen. Det er ikke ønskelig at eiendommer blir liggende brakk i forhold til en felles forvaltning og jaktutøvelse. Eiendommen har flere alternativ i forhold til jaktfelt så det oppfordres til å vurdere om det på et senere tidspunkt kan være aktuelt å ta del i den felles forvaltningen av elg, hjort og rådyr. Rådmannens forslag til vedtak: Nærøy kommune tar utmeldingen av eiendommen Røed/Fjærli 117/1 og 75/1 til etterretning. Nytt tellende areal for Nordre Nærøy bestandsplanområde er etter utmeldingen dekar.

27 Fra: Egil Solstad Sendt: :20:13 Til: Postmottak Nærøy kommune Kopi: Emne: VS: Utmelding av jaktområde Vedlegg: -----Opprinnelig melding----- Fra: olav magne Røed Sendt: mandag 4. februar :00 Til: Egil Solstad Kopi: Emne: Utmelding av jaktområde hei, Velger herved å melde eiendommen vår Gårdsnr. 117/1 og 75/1 ut av Nordre Nærøy Bestandsplanområde. Da med umidelbar virkning ifra jaktåret Det vil si at vi har valgt alternativ.1 og ønsker heretter ikke noen form for jakt på vår eiendom. Mvh Sissel Og Olav Magne Røed Månesvegen Kolvereid

28 Nærøy kommune Arkiv: K46 Saksmappe: 2019/ Saksbehandler: Egil Solstad Dato: Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 5/19 Viltutvalget Sak: Nordre Nærøy bestandsplanområde - søknad om godkjenning av bestandsplan for Vedlegg: 1 Nordre Nærøy bestandsplanområde - bestandsplan for Bakgrunn Nordre Nærøy bestandsplanområde søker om godkjenning av ny bestandsplan for perioden Det søkes i all hovedsak om videreføring av tidligere bestandsplan og har samme målsetting som siste planperiode: Å opprettholde stammen på dagens nivå, eventuelt redusere den noe da de flestes oppfatning er at den er på det maksimale av det som er bærekraftig. Dette kan oppnås ved å stimulere til økt fellingsprosent, for eksempel ved å samarbeide jaktfeltene imellom. I planperioden legges det opp til en nedtrapping av kvoten. I 2019 videreføres kvoten på 200 dyr, videre ser en for seg en reduksjon av stammen og at kvoten reduseres til 185 dyr i 2020 og 165 dyr i Til sammen 550 dyr. I siste planperiode ble det felt 526 dyr som på alle parameter var innenfor avskytningsavtalen med kommunen: Felling Avskytningsavtale Kalv 36,5 % Min 30 % Ungdyr 64,8 % Min 65 % Okse av 1,5 år og eldre 56,3 % Maks 65 % Eldre ku 14,3 % Maks 15 %

29 Felling Nordre Nærøy : Oksekalv Kukalv Okse 1 ½ år Ku 1 ½ år Okse 2 ½ år og eldre Ku 2 ½ år og eldre Vurdering De vurderingene som bestandsplanområdet har lagt til grunn i planen sammenfaller med kommunens oppfatning av situasjonen. Framlagt bestandsplan vurderes å være innenfor rammen av kommunens vedtatte målsetting for forvaltning av elgbestanden. Bestandsplanen bør kunne godkjennes som omsøkt. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt 16 godkjennes Bestandsplan for Nordre Nærøy bestandsplanområde for perioden som omsøkt med en samlet kvote på 550 elg, Vedtaket er fattet iht. kommunens delegasjonsreglement pkt. 7.4

30 BESTANDSPLAN FOR NORDRE NÆRØY BESTANDSPLANOMRÅDE Avtaleparter Kommune: Nærøy Vald: Nordre Nærøy Bestandsplanområde Bestandsplanperiode Bestandsplanen er utarbeidet for perioden

31 Bestandsplanområde Organisering: Bestandsplanområdet er organisert i 6 soner, som igjen er delt opp i jaktfelt. Hvert jaktfelt har jaktleder. Styret og leder for Bestandsplanområdet velges av og blant grunneierne i bestandsplanområdet. Leder for bestandsplanområdet er ansvarlig for laget og er kontaktledd mot offentlig myndighet. Bestandsplanområdet har interne vedtekter, som definerer organisering og drift av laget. Bestandsplanområdet er organisert med følgende soner og jaktfelt: Sone 1 Kvingra: 1751J0010 Torstad / Bidalen 1751J0011 Ottersøy / Sørå 1751J0012 Fosså / Lie 1751J0013 Eidshaug Sone 2 Blåfjell: 1751J0014 Måneset 1751J0017 Båfjord 1751J0016 Søreitran 1751J0015 Ramfjord 1751J0018 Vestre Gråmarka 1751J0020 Østre Gråmarka 1751J0019 Røed / Horven Sone 3 Staten: 1751J0021 Vassbygda 1751J0022 Simle statsskog Sone 4 Årsetfjorden: 1751J0023 Halvøya 1751J0024 Kiil / Lundseng 1751J0025 Simle

32 Sone 5 Folla utmarkslag: 1751J0026 Finne 1751J0027 Rokka 1751J0028 Kreklingan 1751J0029 Årfår 1751J0030 Leirvika / Skaftnes 1751J0031 Sjølstad Sone 6 Foldereid Bestandsplanområde: 1751J0036 Grytbogen 1751J0034 Teplingan 1751J0035 Heimsnes 1751J0033 Holand / Vennavika 1751J0032 Foldereid Arealoversikt Sone nr Sonenavn Totalareal (da) Tellende areal (da) ca. Innmark (da) 1 Kvingra Blåfjell Staten Årsetfjorden Folla Utmarkslag Foldereid Bestandsplanområde Nordre Nærøy totalt

33 Målsetting Målsetting er å ha en bestand med optimal produksjon og avkastning sett i forhold til at dyrene skal være sunne og friske og ha god kjønns- og aldersfordeling og med en passende størrelse i forhold til leveområdets biologiske bæreevne og skadepress for andre virksomheter. På sikt skal grunneierne oppnå et optimalt utbytte sett i forhold til skadeomfang på private og offentlige eiendommer. Konkrete mål i planperioden basert på sett elg data er: Å opprettholde elg stammen på dagens nivå, eventuelt redusere den noe da de flestes oppfatning er at den er nå på det maksimale av det som er bærekraftig. Dette kan oppnås ved å stimulere til å øke fellingsprosenten, for eksempel ved å samarbeide jaktfeltene imellom.

34 Planforutsetninger og bestandsdata Som grunnlag for driftsplanen er sett elg data, fellings statistikk, forskeranbefalte måltall for kjønns og aldersmessig sammensetning for den produktive elg stammen samt kjønns og aldersmessig fordeling av felte dyr benyttet. Alle jaktlagene har etter endt jakt levert sett elg skjema. Skjemaene inneholder data om varighet av jakta, antall jegere, totalt sett elg, antall voksne dyr fordelt på kjønn og antall kalver og dato for observasjonene. For felte dyr er det også registrert antall og kjønn på 1,5 åringer. Sett elg data for Nordre Nærøy siste planperiode Som vi ser på tabellen ovenfor, så har antallet registrert ku uten kalv gått litt opp og ligger nå på ca Andelen okser har også gått litt ned og ligger nå på ca Ku med 1 og 2 kalver ligger relativt stabilt med en litt nedadgående tendens.

35 Bestandsutvikling i Nordre Nærøy År Gj.snitt Sett elg pr. jegerdag 0,89 0,95 0,85 0,90 Sett ku pr. okse 2,12 2,10 2,20 2,14 Sett kalv pr. ku 0,63 0,69 0,57 0,63 Sett kalv pr. kalvku 1,31 1,32 1,24 1,29 Prosent ku m/kalv av alle kyr 47,90 52,25 45,28 48,48 Prosent okse felt av sette okser 19,24 20,19 23,94 21,12 Prosent ku felt av sette kyr 6,31 7,21 9,44 7,65 Prosent kalv felt av sette kalver 15,68 13,67 19, Antall jegerdager Jaktfelt som har levert skjema ,00 Som vi kan se av tabell ovenfor så er det ikke store forandringer, men kan konstatere at andelen sett ku pr. okse er meget god, 3,0 og lavere regnes som meget bra. Når det gjelder jegerdagsverk, så må man huske på at den har en tendens til å undervurdere en bestand i vekst og overvurdere en bestandsnedgang.

36 Felt elg data for Nordre Nærøy siste planperiode I forhold til avskytingsplanen på totalt 495 dyr, så ble fellingsprosenten for perioden på 106,2. Men når man tar med ekstra tildelt kvote på 96 dyr år, så ble den 89 %. Avskyting av kalv og 1 ½ åringer ble på 64,8 % (skal være minst 65 % av felt kvote) Avskyting av kalv ble på 36,5 % (bør være minst 30 %) Avskyting av hunndyr 2 ½ år og eldre ble 14,3 % (skal ikke være mer enn 15 % av felt kvote) Avskyting av hanndyr 1 ½ år og eldre ble 56,3 % (andel av voksne skutte dyr skal ikke overskride 65 %)

37 Gjennomsnittelige slaktevekter de 3 siste år Tabellen viser gjennomsnittlige slaktevekter for dyr felt under jakta. Vekter på kalver og 1½åringer kan gi et godt bilde på endringer i bestandskondisjon, mens vektutvikling hos eldre dyr i stor grad er påvirket av hvilke årsklasser som er felt under jakta det enkelte år. Som vi ser er det jevnt over en økning i slaktevekter på alle klasser, unntatt eldre hanndyr hvor det er en svak nedgang. Hannkalv Hunnkalv Hanndyr 1 ½ år Hunndyr 1 ½ år Hanndyr eldre Hunndyr eldre År snittvekt antall snittvekt antall snittvekt antall snittvekt antall snittvekt antall snittvekt antall Rapportering Følgende rapportering er pålagt valdet: Ved utøvelse av jakt som medfører skadeskyting, skal kommunen kontaktes. Fellingsrapport fra valdet til kommunen innen 10 dager etter jakttids slutt. Sett elg og vektskjema fra hvert enkelt jaktfelt til kommunen etter jakta. Innlevering av kjever og kjønnstegn og eventuelt andre organer som foreskrevet fra kommunen.

38 Avskytingsavtale Etter signaler gitt fra Viltutvalget i Nærøy Kommune samt årsmøtet i Nordre Nærøy Bestandsplanområde og vurderinger gjort av styret, så er man kommet fram til at kvoten for denne planperioden blir på totalt 550 dyr. Ekstra kvoteøkning på 20 % 2. år og 30 siste år kan vel si har hatt ønsket effekt, og styret vil starte denne perioden med et høyere uttak og heller jevne ut på de 2 siste årene i perioden. Plan for årlig avskyting i planperioden År Antall dyr Sum 550 Rammer for årlig avskytning I samsvar med avskytningsprofilen som er angitt i bestandsplanen er det inngått følgende avskytningsavtale mellom viltmyndigheten i Nærøy Kommune og Nordre Nærøy Bestandsplanområde. Avskytningsavtalen skal være et virkemiddel for å oppnå en best mulig kjønnsog aldersammensetning i elg stammen.

39 Avskyting av kalver og 1 1/2-åringer legges samlet opp til å bli minst 65 % av felt kvote. Avskyting av kalv bør være minimum 30 % av felte kvote på valdet. Beskatning av kyr 2 1/2 år og eldre må ikke overstige 15 % av felt kvote. Kalveførende ku må ikke felles fra kalven. Hvis kua ved et uhell felles, må også kalven felles såframt det er ledig kvote i Bestandsplanområdet. Ved felling av kalv bør fortrinnsvis felles tvillingkalv. Felling av hanndyr 1 1/2 år og eldre må ikke overstige 65 % av totalt felte dyr11/2 år og eldre. Bestandsplanområdet får tildelt en samlet kvote for hele planperioden i henhold til grunneiernes bestandsplan. Styret fordeler årlig fellingskvote til tildelingsområder/jaktfelt. Tildeling skjer etter innspill fra sonene/jaktfeltene. Ved endrede forutsetninger i forbindelse med avtalen kan viltutvalget bestemme at avtalen skal revideres etter å ha innhentet uttalelse fra grunneierne. Bestandsplanområdet har på samme vilkår anledning til å foreslå avtalen revidert. Kommentar til Avskytingsplanen Dette er i grove trekk en videreføring av foregående bestandsplan, forutsetninger og målsettinger som lå til grunn i den, kan man vel si å ha lykkes med. Felles oppfatning generelt er at elg stammen i storvaldet har vært stor nok. Kvoteøkning de 2 siste år har hatt ønsket effekt og man ser at det er en tendens til at elg stammen har minket, men er fortsatt stor nok og ønskes redusert noe.

40 Skaffe data for elg stammen ved at: a. Alle jaktlag er pålagt å fylle ut "sett-elg" og slaktevekt skjemaet for sitt jaktfelt og levere dette elektronisk på Hjorteviltregistret etter avslutta jakt. b. Jaktfeltene skal videre rapportere til styret om andre forhold som kan ha betydning for forvaltningen av elgstammen etter avslutta jakt. Styret samordner ovenfor nevnte data fra jaktlagene og oversender dette til kommunen senest 10 dager etter jakttidens slutt. c. Hvert jaktfelt skal samle inn det materiell som viltmyndigheten i kommunen pålegger bestandsplanområde, og levere dette til angitt mottaker i frossen tilstand etter endt jakt. Plikter og reaksjoner ved feil og skadeskyting: Nabofelt innen bestandsplanområdet skal varsles dersom påskutte dyr passerer grensen for jaktfeltet. Alle påskutte dyr skal betraktes som såret innen de er friskmeldt. Påskutte dyr som ikke blir funnet innen mørkets frembrudd samme dag, skal meldes til leder for bestandsplanområdet, viltorganet i kommunen og andre jaktfelt innen område. Det er kommunalt viltorgan som friskmelder dyr.

41 Revisjon/oppsigelse av bestandsplanen Kommunen kan allerede etter 1. avtale år vurdere om intensjonene i bestandsplanen er oppfylt, inkludert årlig avskytning og rammer for avskytning. Kommunen kan da si opp avtalen dersom det er vesentlige avvik fra planen. Ved vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området i løpet av planperioden, kan kommunen også vedta å trekke godkjenningen tilbake og tildele ny fellingstillatelse. Dersom avtalen ikke er oppfylt etter avtaleperioden, kan det ikke regnes med fornyelse. Ved oppsigelse av avtalen, vil elg tildelingen for bestandsplanområdet bli gjort etter hjorteviltforskriftens 15, dvs. at kvoten tildeles følgende alternativ: 1. kalv (1/2 år), voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre) og frie dyr. 2. kalv (1/2 år), voksne hunndyr (1 1/2 år og eldre) og voksne hanndyr (1 1/2 år og eldre). Ved direkte misbruk av avtalen, vil bestandsplanområdet få tildelt kvoten slik at forutsetningene og intensjonene i bestandsplanen blir oppfylt.

42 Søknad om godkjenning av bestandsplanen Nordre Nærøy bestandsplanområde søker om godkjenning av bestandsplan for sted dato Leder Nordre Nærøy bestandsplanområde Kommunens behandling av bestandsplanen: Bestandsplan fra Nordre Nærøy bestandsplanområde for periode godkjennes / godkjennes ikke sted.. dato Leder viltutvalget i Nærøy kommune

43 Fra: Egil Solstad Sendt: :06:04 Til: Postmottak Nærøy kommune Kopi: Emne: VS: Bestandsplan Vedlegg: BESTANDSPLAN 2019.docx Fra: oddvin nubdal Sendt: tirsdag 28. mai :34 Til: Egil Solstad Kopi: Ola Lynum Jan Kåre Tennfjord Gunhild Hennissen SVEIN HENNING TOeMMERVIK Morten Aasheim Emne: Bestandsplan Vedlagt søknad om bestandsplan Nordre Nærøy Mvh Oddvin Nubdal

44 Nærøy kommune Arkiv: K46 Saksmappe: 2019/ Saksbehandler: Egil Solstad Dato: Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 6/19 Viltutvalget Sak: Vestre Nærøy bestandsplanområde - søknad om endring av vald - eiendom 25/1 Vedlegg: 1 Vestre Nærøy bestandsplanområde - søknad om godkjenning av vald/endring av vald - 25/1 2 Kart Bakgrunn Vestre Nærøy bestandsplanområde søker om utvidelse av valdet med eiendommen Varøen 25 bnr. 1, eier Sigurd Valan, Indre Nærøy. Totalareal og tellende areal er 25 dekar. Vurdering Selv om det er en liten eiendom er det positivt at eiendommen blir en del av Vestre Nærøy bestandsplanområde. Søknaden bør godkjennes. Rådmannens forslag til vedtak: Søknad fra Vestre Nærøy bestandsplanområde om utvidelse av bestandsplanområdet med eiendommen Varøen gnr. 25 bnr. 1 godkjennes. Eiendommen har et tellende areal på 25 dekar. Nytt tellende areal for Vestre Nærøy bestandsplanområde er dekar. I henhold til kommunens delegasjonsreglement pkt. 7.4.

45 BOKMAL.;..; AA ld l lu l l PWNFWFPN SØKNAD OM GODKJENNING AV VALD / ENDRING AV VALD ååäåæowm Søknadsfrister for godkjenning Til villreinnemnd/administrativ kommune:-"amg? IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII zxsfitgréilgaeeeaelzfendringeri - elg, hjort og rådyr: 1. mai Ett skjema for hver art (kun ett kryss): Elg M Rådyr El Hjort [] Villrein E] ' v1llr em: 1- apnl Fylke/+:TKQNDHY fffé,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Kommunel-r: 4/1,}???c IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII Valdets navn/ evt. nr.: LåmäkWL/WÅÅWÅØL/K 14, 2. ' (er ' * : O k [xi/.141 K NÅERØY 6. 5? 7. ;* 8. KOMLXJ E w w f.-. W; <J'.Ql---,-.mw E35 MC -x\ s 28 MARS 2018 T 9- %,"e kode P ' i 10. i - l 5 l l! Snu arket for forklaring på a), b) og c). Sum dekar tellende sv rlig r'e'p sentant Adresse: W «In: NIAK és areal :.RQ llllllllllllllllllllllll Kommunen/villreinnemnda godkjenner at valdet er sammenhengende og har en avgrensning og en form som gjør at det egnet til hjorteviltjakt. Det godkjennes totalt... dekar som grunnlag for tildeling.

46 MILJØ- DIRE KTORATET INFORMASJON Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart. Sammen med søknaden skal det følge et kart (f.eks. N 50 (M71 1 )) hvor valdets yttergrenser er tegnet inn, og hvor eventuelle eiendommer som ikke er med i valdet er tegnet inn. a) Totalt areal er arealet innenfor valdets grenser, jf. kart. b) Tellende areal er for: El h'ort o råd r: Skogareal og myr under skoggrensa (både produktiv og uproduktiv lauv- og barskog). Kommunen kan også godkjenne annet areal som naturlig nyttes av vedkommende art, og trekke ut areal som ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart. Villrein: Areal over skoggrensa unntatt vann og isbre over 500 daa. Villreinnemnda kan godkjenne skogområder som brukes regelmessig av villrein, og trekke ut areal som Villreinen ikke bruker. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal, som f.eks. dyrka mark og trebare'uproduktive områder. Dette arealet er ikke tellende, men det kan jaktes i. Et vald må ha tellende areal som minst tilsvarer gjeldende minstearealet. c) Underskrift av jaktrettshaver: Alle jaktrettshavere i valdet skal skrive under på søknaden, dersom annet ikke er bestemt i avtale eller lov. For et sameie hvor ikke annet er bestemt, er flertallsvedtak tilstrekkelig for innmelding av en eiendom. For grunneiersammenslutninger og så videre, er det tilstrekkelig med underskrift fra lovlig valgt representant. Søknad om godkjenning av vald som berører flere kommuner skal sendes den kommunen der den største delen av det tellende arealet ligger (administrerende kommune), om ikke annet er bestemt. Godkjenning av vald gjelder inntil en eller flere jaktrettshavere skriftlig trekker sitt samtykke tilbake, eller valdets grenser endres på annen måte. Kommunen eller Villreinnemnda kan til enhver tid kreve at det fremmes en ny søknad om godkjenning av et vald. Se forøvrig veileder til forskrift om forvaltning av hjortevilt fra januar 2016 for ytterligere veiledning. Se for oversikt over vald i ditt område.

47 ..x-a xé L L A L x l BOKMAL SØKNAD OM GODKJENNING PP.???PPT? PP.?PPWN AV VALD / ENDRING AV VALD $I?<}OR Søknadsfrister for godkjenning Tllv1llrelnnemnd/admlmstratw kommune:" j lllllllllllllllllllllll zzsqå'ttåråfåeegåänd "ger' - elg, hjort og rådyr: 1. mai Ett skjema for hver art (kun ett kryss): -Villrein: 1' april Elg D Rådyr m Fylkel-rzTKQMDEL AVC IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII Hjort E} Villrein D Kommune/-r: NEKØN/,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, Valdets navn/evt. nr.: kiestee f/k ZHfiPO/flfi) I o... o. " Sum dekar tellende areal : 2,0 Snu arket for forklaring på a), b) og c). nnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnn 0.2? ?... Underskrift av v" 513 ignjp'r'eséä' nt """"" Kommunen/villreinnemnda godkjenner at valdet er sammenhengende og har en avgrensning og en form som gjør at det egnet til hjorteviltjakt. Adresse: man SV:... Det godkjennes totalt IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII dekar som grunnlag for tildeling. PostnrJ-stedzaflfifl... [ M981?... NW! Telefon: Li'ÅRUlClZZ/n... E-post: WWWQCWWNO &.... rises """"""""""" <; «Gaula;nå"/ ;uäägg """"" nn: l

48 V 1 0»! E IE H å ** v c/ A / %/ Xø/. [.i a F D 'a. Vamysmen 1.3 Markslag l= =l m Målestokk 1: 2500 ved A4 utskrift Utskriftsdato: :37 Eiendomsdata verifisert: Fulldyrka GÅRDSKART /1/0 09:25 fi Produktiv 25/1/0 Sum Kartet AREALTALL (DEKAR) jord skog vann, bre valgt bakgrunnskart viser eiendommen 7.6 markslag Bebygd, samf, ikke klassifisert grunneiendommen 7 klasser jord Overflatedyrka lnnmarksbeite Annet Tilknyttede (ARS) TEGNFORKLARING Ajourføringsbehov NORSK lnstitutt BlDØKGNOMl FOR for Driftssenterpunkt Det vises i dekar for alle kan forekomme i arealtallene.. meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser O NIBIO viser arealer på eiendommen. avrundingsforskjeller gårdskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken teiger type man har søkt på. l tillegg

49 Nærøy kommune Arkiv: K46 Saksmappe: 2019/111-9 Saksbehandler: Egil Solstad Dato: Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/19 Viltutvalget Sak: Vestre Nærøy bestandsplanområde - søknad om endring av vald - eiendom Varøen 25/2 Vedlegg: 1 Jan Boneng - søknad om godkjenning av vald / endring av vald - 25/2 2 Kartutsnitt / arealstatistikk /2 Bakgrunn Vestre Nærøy bestandsplanområde søker om utvidelse av valdet med eiendommen Varøen 25 bnr. 2, eier Jan Morten Boneng, Steinkjer. Totalareal og tellende areal er 198 dekar. Ut fra tidligere komunikasjon søkes det om deltakelse i elg- og rådyr forvaltningen. Det opplyses i søknaden at eiendommen blir en del av Bjønndalen jaktfelt. Vurdering Positivt at eiendommen blir en del av Vestre Nærøy bestandsplanområde. Søknaden bør godkjennes. Rådmannens forslag til vedtak: Søknad fra Vestre Nærøy bestandsplanområde om utvidelse av bestandsplanområdet med eiendommen Varøen gnr. 25 bnr. 2 godkjennes. Eiendommen har et tellende areal på 198 dekar. Nytt tellende areal for Vestre Nærøy bestandsplanområde er dekar. I henhold til kommunens delegasjonsreglement pkt. 7.4.

50 SØKNAD OM GODKJENNING Å AV VALD / ENDRING AV VALD r. Søknadsfrister for godkjenning Til villreinnemnd/administrativ kommune:,w/muql/... gäsfilåtårälgåeegaelfdfndfingeri - elg, hjort og rådyr: 1. mai Ett skjema for hver art (kun ett kryss): z], 'villrein: 1' april I Elg "X Rådyr Fylke/+=... Åw/NQ... :?../af.... Hjort Villrein Kommune/+: N:3»\... Les Informsjon pa baksiden Valdets navn/evt. nr.: i 1- i " 27Å i Zip/ia A (j,. / golf, ; i" i /* i ; +,, ;,., "w ' r, i i 1, 5.,,, D. 6. W,., fv,, 7.,,,". 8.,,,,,,,,,,,,,7. ' 9. if,. ' 10. W" 77 f ' 11. '**'*""' 'W'N' ' " v" ' 12. i ' ' """" ' " '"""" " "" 14. "' " A" ' 77W" i "'15. ' ' " få" '"77% ' ' ' ' q '.,,. HHHE " " i i '" " ' '" " 7" ' W ' Snu arket for forklaring p'å'a'i; b') aga Sum dekar tellende areal :... Det søkes i tillegg godkjenning for... dekar «annet areal» som grunnlag for fellingtillatelse. Følgende eiendommer ligger innenfor valdets grenser, men er ikke med i valdet (gnr./ bnr.):... « ( A9Q6fi Underskrift ' ' "igå' s'i rlig'rep "'s'é'ri't'åii't'""""' Kommunen/villreinnemnda godkjenner at valdet er sammenhengende i. og har en avgrensning og en form som gjør at det egnet til hjorteviltjakt. Adresse: qqd n ÅV' "(q Det godkjennes totalt... dekar som grunnlag for tildeling. Epost. aalattgmeéfcnwio Q... """"" sat-a """""""""""" «ifra- ai;;'n'a'ggi'isa'nauaga;u """"" 2016 Si jernaet s ml sendes til kommunen "wthe-mnemnda,

51 *- MILJØ, [)IRE ktoratet INFORMASJON Valdet skal være sammenhengende og ha en avgrensning og en form som gjør det egnet til jakt på vedkommende viltart. Sammen med søknaden skal det følge et kart (f.eks. N 50 (M711)) hvor valdets yttergrenser er tegnet inn, og hvor eventuelle eiendommer som ikke er med i valdet er tegnet inn. a) Totalt areal er arealet innenfor valdets grenser, jf. kart. b) Tellende areal er for: El h'ort o råd r: Skogareal og myr under skoggrensa (både produktiv og uproduktiv lauv- og barskog). Kommunen kan også godkjenne annet areal som naturlig nyttes av vedkommende art, og trekke ut areal som ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart. Villrein: Areal over skoggrensa unntatt vann og isbre over 500 daa. Villreinnemnda kan godkjenne skogområder som brukes regelmessig av villrein, og trekke ut areal som Villreinen ikke bruker. Valdet kan omfatte annet areal enn tellende areal, som f.eks. dyrka mark og trebare uproduktive områder. Dette arealet er ikke tellende, men det kan jaktes i. Et vald må ha tellende areal som minst tilsvarer gjeldende minstearealet. c) Underskrift av jaktrettshaver: Alle jaktrettshavere i valdet skal skrive under på søknaden, dersom annet ikke er bestemt i avtale eller lov. For et sameie hvor ikke annet er bestemt, er flertallsvedtak tilstrekkelig for innmelding av en eiendom. For grunneiersammenslutninger og så videre, er det tilstrekkelig med underskrift fra lovlig valgt representant. Søknad om godkjenning av vald som berører flere kommuner skal sendes den kommunen der den største delen av det tellende arealet ligger (administrerende kommune), om ikke annet er bestemt. Godkjenning av vald gjelder inntil en eller flere jaktrettshavere skriftlig trekker sitt samtykke tilbake, eller valdets grenser endres på annen måte. Kommunen eller Villreinnemnda kan til enhver tid kreve at det fremmes en ny søknad om godkjenning av et vald. Se forøvrig veileder til forskrift om forvaltning av hjortevilt fra januar 2016 for ytterligere veiledning. Se for oversikt over vald i ditt område.

52

53

54 Nærøy kommune Arkiv: K46 Saksmappe: 2019/ Saksbehandler: Egil Solstad Dato: Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 8/19 Viltutvalget Sak: Kvote elg 2019 Vedlegg: 1 Elgrapport Nærøy Referat møtet 25. mars 3 referat hjorteviltregion Namdal (002) Bakgrunn I forhold til kommunens målsetting med elgforvaltningen er det nødvendig å fortsette arbeidet med å redusere bestanden. Det har vært økte kvoter i flere år noe som også har gitt seg utslag i økt uttak. I 2018 var disponibel kvote 405 dyr og det ble rekord felling med 367 dyr og en fellingsposent på 91. Felt elg Nærøy Oksekalv Kukalv Okse 1 ½ år Ku 1 ½ år Okse 2 ½ år og eldre Ku 2 ½ år og eldre Med økt uttak av eldre ku og sett elg data som viser nedgang i produksjonsparametrene er det tegn på at veksten i bestanden er stoppet og at den muligens er på tur ned. Det er flere tegn som tilsier at bestanden må reduseres: Slaktevekter på kalv og ungdyr viser en nedgang over tid Påkjørsel av elg (spesiell høy i 2018)

55 Beitetrykk på innmark og rundballer Hardt beitet i skog og utmark Dårlige vinterbeiter Økt dødlighet på vinteren Vurdering Situasjonen i Nærøy er ganske lik situasjonen i de fleste andre kommunen i Trøndelag og Namdalen. De fleste har målsetting om å redusere bestanden med samme begrunnelse som her. Inntil vi ser en sikker og tydelig reduksjon i bestanden videreføres kvotene på samme nivå som i Rådmannens forslag til vedtak: For å nå kommunens hovedmålsetting i elgforvaltningen videreføres kvotene fra i fjor: Nordre Nærøy bestandsplanområde: 200 dyr Vestre Nærøy bestandsplanområde 100 dyr Sørsida bestandsplanområde: 100 dyr Sum 400 dyr Iht. kommunens delegasjonsreglement pkt. 7.4.

56 Elgrapport for Nærøy kommune Data fra Hjorteviltregisteret. Bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata as. Tema Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter Produktivitet Fallvilt Datagrunnlaget Hjorteviltregisteret Viktige datoer

57 Informasjon fra kommunen Nærøy kommune er organisert i tre bestandsplanområder: Nordre Nærøy bestandsplanområde Vestre Nærøy bestandsplanområde Sørsida bestandsplanområde I tillegg kommer Nærøy sin del av Austra som forvaltes av Bindal kommune gjennom Austra Storvald. Bestandsplanområdene er inndelt i jaktfelt, til sammen er det 53 jaktfelt i Nærøy kommune. Bestandsplanområdene forvalter både elg og rådyr. Elgforvaltningen utøves i henhold til grunneiernes egen bestandsplan som er godkjent av kommunen. Nærøy kommunes målsetting for elgforvaltningen, vedtatt av Formannskapet : Elgforvaltningen skal bygge på bestandsplanbasert forvaltning basert på godt organiserte og rasjonelle enheter (bestandsplanområder). Målet er en langsiktig og bærekraftig forvaltning med utgangspunkt i moderne forvaltningsprinsipper. Med bærekraftig forvaltning forstås hensyn til biologisk mangfold, tilgang på vinterbeite, bestandens helsetilstand, stammens kjønns- og aldersstruktur, stammens naturlige genetiske variasjon samt hensynet til andre samfunnsinteresser som beiteskader og påkjørsler. Elgstammen skal gi en mest mulig stabil avkastning til rettighetshaver og være grunnlag for rekreasjonsmessig utnyttelse. Skaffe til veie ny kunnskap om elgstammen i kommunen som grunnlag for en stadig bedre lokal forvaltningen. Alle bestandsplanområdene har søkt kommunen og fått innvilget kvotefri jakt på rådyr. Det betyr at rettighetshaverne forvalter rådyrbestandene selv. Denne forvaltning bør skje i henhold til en plan. Kommunen skal ha rapport om antall felte dyr fordelt på kjønn og alder. Viltutvalget i Nærøy kommune Viltutvalget er delegert avgjørelsesmyndighet i saker som kommer inn under viltloven med forskrifter. Utvalget består av: Rune Arstein (leder), Wenche Finseth (nestleder), Marius Eiternes, Mari Bjørgan og Jan Erik Sørhaug. Minsteareal ved tildeling av elg, Nærøy kommune Minsteareal for tildeling av elg i Nærøy kommune er fastsett til 2500 dekar. Minstearealet gjelder for hele kommunen. Bestandsstørrelse sett elg pr. jegerdag 1,20 1,10 1,00 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0, Sett elg pr. jegerdag ,14 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 Sett elg pr. jegerdag og felt elg pr. jegerdag viser utviklingen i bestandssørrelsen Felt elg pr. jegerdag Felt elg pr. jegerdag Sett elg pr. jegerdag brukes som et mål på bestandstettheten, og viser om bestanden øker eller minker. Et høyere antall observasjoner pr. jegerdag antyder en høyrere bestandstetthet, mens et lavere antall observasjoner antyder en lavere bestandstetthet. Indeksen viser utviklingen i bestandsstørrelse over tid, men sier ikke noe om det faktiske antallet elg i bestanden. I 2018 ble instruks for registrering av sett elg endret, og dobbeltobservasjoner skal ikke kanselleres. Antallet observerte elg kan derfor forventes å øke fra og med 2018, noe som gjør at gamle og nye indeksverdier ikke vil være direkte sammenlignbare. Felt elg pr. jegerdag er et alternativt mål på bestandsutviklingen, som ikke påvirkes av instruksendringen. Det anbefales å bruke denne indeksen som et mål på bestandsstørrelsen i en overgangsperiode. Vi bruker derfor felt elg pr. jegerdag for å vise utviklingen i bestandssørrelse.

58 Avskyting Felt elg pr. jegerdag og antall felte elg sier noe om endringer i bestandsstørrelsen. 400 Felt elg Felt elg pr. jegerdag 0,14 Jaktuttaket gir ofte et forsinket bilde av bestandstettheten fordi det er jakta som driver bestandsendringene. Det betyr at jaktuttaket ofte vil forbli høyt i ett til to år etter at bestanden har begynt å synke og tilsvarende forbli lavt i ett til to år etter at bestanden har begynt å øke. Målsettinger om utflating eller reduksjon av bestanden krever spesiell oppmerksomhet. Data fra sett elg-skjema vil være et nyttig verktøy for forvaltningen. Felte elg ,12 0,1 0,08 0,06 0,04 0,02 0 Felte elg fordelt på kjønn og alder Dyrene som felles bestemmer sammensetningen av den gjenværende bestanden. Dette vil igjen være grunnlaget for den fremtidige bestanden. Tildelte og felte dyr. Dersom fellingsprosenten øker når kvoten øker kan det tyde på at bestanden fortsatt vokser. I Nærøy har det vært betydelig økning i tildeling og avskytning av elg i perioden. Fellingsprosenten er høy. Det ble under jakta 2018 felt flest elg noensinne i Nærøy. Det ble tildelt 405 og felt 367 elg under jakta. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % % Felt elg pr. jegerdag Prosent felt elg fordelt på kjønn og alder Eldre ku Eldre okse Ku 1 ½ år Okse 1 ½ år Kukalv % Oksekalv Tabell over tildelte og felte dyr og fellingsprosent. År Tildelt Felt Fellings%

59 Jakttrykk Prosent felte elg av sette elg Okse Ku Kalv Felt elg av sett elg viser hvor hardt jakttrykket er og har vært på de ulike kategorier dyr. Er det liten prosent felte av sette dyr viser det at jegerne ofte lar disse dyrene passere for hvert individ de feller. Motsatt viser en høy prosent felte av sette dyr at flere av disse dyrene felles. Dette viser ofte avskytingsmønsteret. For 2018 er indeksen påvirket av endring i instruks for føring av sett elg data dersom dette er gjort i kommunen Kjønnsammensetning Sett ku pr. okse Slaktevekter Gjennomsnittlig slaktevekt 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1, Okse 1 1/2 år Ku 1 1/2 år 80 Oksekalv Kukalv Sett ku pr. okse viser kjønnssammensetningen for dyr som er ett år og eldre. Kjønnssammensetningen er viktig for bestandens produktivitet. Lav oksealder og okseandel i en bestand kan gi utsatt brunsttidspunkt på høsten og føre til utsatt kalvingstidspunkt, noe som kan gi reduserte kalvevekter. Få eldre okser kan i verste fall ikke klare å bedekke alle kjønnsmodne kyr. Sett ku pr. okse bør sammenlignes med indeksen prosent okse felt av sett okse. Bedres sett ku pr. okse samtidig som felt av sett okse går ned, tyder det på at jegerne faktisk sparer på oksene. Er ikke dette tilfellet, kan det være at bestanden er i vekst. En tommelfingerregel er at et ku/okseforhold på 1,5-2 er et sunt kjønnsforhold. Utviklingen i slaktevekter viser endringer i bestandskondisjonen. I en elgbestand er det tre viktige faktorer som kan påvirke bestandskondisjonen over tid; klima, bestandstetthet og jakt. Vektutvikling benyttes som et mål på kondisjon og er en god indeks på overlevelsessannsynlighet og produktivitet. Vektvariasjonene hos kalv og halvannetåringer gir et godt bilde på de øyeblikkelige endringene i bestandskondisjonen. Vektutviklingen hos eldre dyr er ikke presentert fordi utviklingen her påvirkes av hvilke årsklasser som er representert i slaktevektmaterialet det enkelte år. Varierende praksis for veietidspunkt og målemetode kan påvirke verdiene for slaktevektene. For et best mulig sammenligningsgrunnlag er det viktig at samme praksis blir utført likt fra år til år ved veiing.

60 Produktivitet Sett elg-materialet gir tre rekrutteringsindekser; sett kalv pr. ku, sett kalv pr. kalvku (tvillingraten) og andel kyr med kalv. Disse indeksene er et mål på kalveproduksjonen i en bestand. Sett kalv pr. ku viser produktiviteten i elgbestanden. Høy sett kalv pr. ku rate viser en bestand i god kondisjon. Sett kalv pr. ku er sårbart i forhold til endringer i avskytingsmønsteret (når uttaket skjer) og hvilke dyr man velger å skyte. En høy kalveavskyting i forhold til kuavskyting kan medføre at antallet kalv pr. ku som observeres i løpet av jakta reduseres, uten at dette avspeiler en reduksjon i kalveproduksjonen pr. ku. Sett kalv pr. ku 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0, Sett kalv pr. kalvku viser hyppigheten av tvillingfødsler i elgbestanden (tvillingraten). 1,45 1,40 Sett kalv pr. kalvku beregnes som sett antall kalver fra kalveførende kyr delt på antall kalveførende kyr. Indeksen er alltid 1 eller større, fordi alle kalveførende kyr har minst en kalv. En tvillingrate på 1,25 betyr at hver fjerde ku har tvillingkalv. Sett kalv pr. kalvku gir også en indikasjon på utviklingen i alderssammensetningen av kyr i bestanden. Dersom en stor andel av observerte kyr har tvillingkalv, tyder det på at en stor andel av kyrne ligger i aldersklassen fire år og eldre. Sett kalv pr. kalvku 1,35 1,30 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 1, Prosent ku med kalv av alle kyr viser hvor stor prosent av kyrne som er observert med kalv. 60 Denne indeksen viser hvor stor prosent av alle sette kyr som har en eller flere kalver. Omternt halvparten av kyrne har kalv. Prosent kyr med kalv av alle kyr

61 Fallvilt Fallvilt er betegnelsen på skadde eller drepte dyr som følge av andre årsaker enn ordinær jakt. 30 Antall fallvilt av elg Felt som skadedyr 25 Felt i nødverge Felt ulovlig Påkjørt av bil Omkommet av andre årsaker Dyr i alt Tall fra SSB følger jaktår ( ) Antall elg påkjørt av bil og motorsykkel Drept Ikke drept Hjorteviltregisteret har lagt til rette for kartfestet registrering av fallvilt. Kommunen er ansvarlig for å legge inn data, men ettersøkspersonell kan gis tilgang til å registrere hendelser fortløpende. Det er også mulig å registrere fallvilt via Fallviltappen. Kommunene skal rapportere dyr som er bekreftet døde videre til SSB ved jaktårets slutt (31. mars). Nøyaktig kartfestet registrering av fallvilt bidrar til økt kunnskap som kan brukes til å avgjøre hvor forebyggende tiltak bør settes inn på vei og jernbane. Videre gir nøyaktig registrering av tidspunkt kunnskap om når ulykkesrisikoen er størst. I Hjorteviltregisteret er det også mulighet til å registrere hendelser hvor dyret friskmeldes eller ikke blir funnet. Slike registreringer er interessante med tanke på hvor påkjørsler skjer og tiltak som kan gjøres. Disse hendelsene kommer ikke med i den offisielle statistikken som publiseres av SSB. Hjorteviltregisteret har innsynsløsning som viser fallvilthendelser i kart. Her kan man velge ulike kombinasjoner av data, blant annet kan man gjøre utvalg fra en eller flere kommuner, arter, årsaker og utfall. Det er også mulig å få ut ulike rapporter basert på utvalgskriteriene. Se mer på under fanen fallvilt. Foto: Bodil Haukø

62 Datagrunnlaget Datagrunnlaget viser antall osberverte elg og antall jegerdager hvert år. Set t elg Antall jegerdager Sett elg- registreringen samler informasjon om antall dyreobservasjoner (antall sette elg) og jegerens jaktinnsats (antall jegerdager). Denne informasjonen gir indekser som viser bestandsutviklingen. Metodikken gir ikke et estimat av antall elg i bestanden. Indekser basert på sett elg bør regnes ut for et tilstrekkelig stort materiale for å begrense betydningen av tilfeldigheter (>1000 jegerdager/ 500 observasjoner). Grafer og tabeller i denne rapporten er basert på tallmateriale fra Hjorteviltregistrert og SSB. Sett elg Antall jegerdager Noen begrensninger i tolkningen av sett elg er: Data tolket på mindre områder er mer sårbare for tilfeldigheter og gir mindre presisjon i tolkningen (for eksempel jaktfelt versus fylke). Endringer i jaktform, endret jakttid, omorganisering av jaktfelt og vald og varierende jaktpraksis vil påvirke datagrunnlaget. Fra og med 2018 ble instruks for registrering av sett elg endret, og dobbeltobservasjoner skal ikke kanselleres. Dette vil påvirke sett elg pr. jegerdag og prosent felt av sett. Andre faktorer som kan gi utslag på dataene er værforhold som tidlig snøfall og eventuelt tidlig utløsning av trekk, effekt av ut- og innvandring, samt dødelighet utenom jakt. Ved bruk av datagrunnlaget i forvaltningen er det viktig at de som tolker materialet har god lokalkunnskap og kjenner historikken. Man bør også gjøre seg kjent med svake og sterke sider i datagrunnlaget og måten data samles inn på, slik at man kan ta høyde for dette under tolkningen. Hjorteviltregisteret Hjorteviltregisteret ( er en nasjonal database som ivaretar data fra jakt på hjortevilt og opplysninger om fallvilt av utvalgte arter. Hjorteviltregisteret er et forvaltningsverktøy for kommuner og rettighetshavere. Etter forskrift om forvaltning av hjortevilt av skal kommunene bruke Hjorteviltregisteret til lagring og rapportering av data. Informasjonen i Hjorteviltregisteret er tilgjengelig for alle. Jegernes registrering og rapportering av sett elg-skjema er viktig for å beskrive tilstanden og utviklingen i en elgbestand og konsekvensene av ulike avskytingsstrategier. Gode data gir grunnlag for en best mulig tilrådning og beslutning om årets fellingskvote. Etter endt jakt kan også effekten av forvaltningsrutiner evalueres. Det er derfor viktig at alle aktører som årlig deltar i innhentingen av sett elg data gjør dette på en kvalitetsmessig god måte. Beslutningene som tas skal være i tråd med kommunale målsettinger samtidig som de tar hensyn til regionale og nasjonale målsettinger i elgforvaltningen. Ut over det som er presentert i denne rapporten bør følgende forhold tas med i vurderingene og beslutningene: Tilgjengelig beite sommer og vinter, særlig viktige vinterbeiteområder, trekkveier for elg og prognoser for bestandsstørrelse dersom dette er utarbeidet for gjeldende område. I tillegg kan andre relevante data være tilgjengelig.

63 Viktige datoer Paragraf Forvaltning av elg, hjort og rådyr Frist Hvem 6 Fremme forsalg om nytt minsteareal 15. januar Parter med interesse 6 Fastsettelse av forskrift om minsteareal 15. mars Kommunen Veileder 33 Rapportering av fallvilt til SSB via 31. mars Kommunen Hjorteviltregisteret 11 Trekke eiendom ut av godkjent eller omsøkt 1. april Jaktrettshaver vald 16 Trekke tilbake valdgodkjenning* 1. april Kommunen 14 Trekke et vald ut av godkjent 1. april Valdansvarlig bestandsplanområde 16 Trekke tilbake godkjenning av bestandsplan 1. april Kommunen 10 Søke om godkjenning av vald 1. mai Valdansvarlig 11 Melde endringer i valdet til kommunen 1. mai Valdansvarlig 13 Søke om godkjenning av bestandsplanområde 1. mai Bestandsplansområdets representant 14 Melde endringer i bestandsplanområde til 1. mai Bestandsplansområdets kommunen 15 Søke om godkjenning eller endring av bestandsplan representant 1. mai Bestandsplansområdets representant 11 Behandle søknad om vald 15. juni Kommunen 14 Behandle søknad om bestandsplanområde 15. juni Kommunen wwvw.naturdata.no firmapost@naturdata.no Stadionveien Limingen Telefon Facebook: naturdataas 16 Behandle søknad om bestandsplan for elg 15. juni Kommunen eller hjort 18 og 20 Utsending av fellingstillatelse på elg, hjort og rådyr 15. juni Kommunen 32 Rapportere fellingsresultat til kommunen 14 dager etter Valdansvarlig endt jakt Veileder 32 Rapportere sett elg og sett hjort til kommunen 14 dager etter Jaktleder/ valdansvarlig endt jakt 32 Rapportere fellingsresultat til SSB via Hjorteviltregistrert 30 dager etter endt jakt Kommunen Veileder 32 Registrere sett elg og sett hjort i Hjorteviltregisteret 30 dager etter Kommunen endt jakt * Kommunen kan trekke tilbake valdgodkjenning og kreve ny søknad også etter 1. april dersom det foreligger tvil som berører rettsforhold i valdet. Naturdata er en privat bedrift med kontor i Røyrvik. Firmaet har ansatte med bakgrunn innen grønn sektor. Våre viktigste produkter og tjenester Drift, utvikling og support knyttet til det nasjonale Hjorteviltregisteret Drift, utvikling og support knyttet til den digitale innleveringstjenesten av sett elg og sett hjort skjema, Kurs i bruk av Hjorteviltregisteret Bearbeiding og tilrettelegging av data for ulike aktører Innlegging og kvalitetssikring av sett elg-/sett hjort-data i Hjorteviltregisteret Foredrag om Hjorteviltregisteret og relaterte tema Hjorteviltplaner på kommunalt, regionalt eller fylkesplan Brosjyrer med Elgrapport og Hjorterapport Arrangerer årlig Naturdatas viltkonferanse på Værnes Linker Hjorteviltregisteret Sett og skutt Naturdata as Hjorteviltportalen Statistisk sentralbyrå Miljødirektoratet Norsk institutt for naturforskning Lovdata

64 Nærøy kommune Idrettsvegen 1, 7970 Kolvereid Telefon Bankkontonr Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: «Ref» 2019/111-2 Egil Solstad K Referat møtet 25. mars Kommunestyresalen kl Til stede: Ola Lynum Odvin Finseth?? Wenche Finseth Marius Eiternes Bjarne Hopen Jan Olav Valan Aslaug Hestø Gerhardt Røsseth Aage Aar Rune Arstein Egil Solstad Nordre Nærøy Nordre Nærøy Viltutvalget Viltutvalget Sørsida Vestre Nærøy Vestre Nærøy Nordre Nærøy Sørsida Leder Viltutvalget Nærøy kommune 1. Gjennomgang av kommunens målsetting for hjorteviltforvaltningen. 2. Gjennomgang av fellingsresultat og bestandsutvikling. Elgrapport for Nærøy kommune utarbeidet av Naturdata as. Målsetting om å redusere elgbestanden, noe som førte til at kvotene for 2018 ble økt med ca. 20 prosent. Dette ga rekordfelling i Nærøy med 367 dyr av en kvote på 405 dyr, fellingsprosent på 91. Sett elg data viser at det er sett færre dyr og felt flere dyr enn Alle produksjonsparameter viser nedgang. Slaktevekter på kalv og 1,5 åringer viser en nedgang over tid. Jakttrykket har økt på kalv og eldre ku. Ku/okse forholdet er stabilt og innenfor målsettingen. Jegerinnsatsen har ikke økt tross lengre jakttid. 3. Gjennomgang av fellingsresultat og bestandsutvikling for hvert bestandsplanområde. Nordre: Feller litt over halve av kommunens kvote. Rekordfelling med 195 dyr. I treårsperioden er avskytningen innenfor avskytningsavtalen med kommunen. Bestandsutviklingen er i store trekk lik som for hele kommunen. Vestre: Tangering av fellingsrekord fra 2008 med 82 dyr. I treårsperioden er avskytningen innenfor avskytningsavtalen med kommunen. Statistisk mindre materiale og større usikkerhet, men tallene viser at vestre har den tetteste og mest produktive elgbestanden. Samme tendens som for kommunen med noe nedgang i bestand og produksjon det siste året.