FORSKNINGSMELDINGEN 2017

Transkript

1 FORSKNINGSMELDINGEN 2017

2 OPPFØLGING AV FAGLIGE PRIORITERINGER OG TILTAK FOR ØKT TVERRFAGLIG SAMARBEID Forskningen ved Det humanistiske fakultet er sterkt disiplinorientert, og de faglige prioriteringene følger i hovedsak utfordringene i disiplinene. Samtidig viser aktiviteten til forskergrupper og individuelle forskere ved fakultetet et omfattende samarbeid på tvers av disiplingrenser i så vel eksternt som internt finansierte forskningsprosjekter. En kunnskapsklynge innenfor middelalderforskning inngår som en del av UiBs strategi Hav, liv og samfunn, Middelalderklyngen er fortsatt i etableringsfasen, og arbeidet med å knytte relevante eksterne aktører til klyngen fortsetter. En arbeidsgruppe nedsatt sommeren 2017 bidrar aktivt i prosessen med å skape konkrete fellesarenaer for kunnskaps- og idéutveksling. Miljøet er i 2017 styrket med en prosjektleder og flere stipendiatstillinger innenfor middelalderstudier. Lanseringen av Stortingsmeldingen om Humaniora i Norge og Forskningsrådets evaluering av humanistisk forskning (HUMEVAL) i 2017 har vært viktige for fakultetet. Oppfølging av så vel Stortingsmeldingen og HUMEVAL blir sentrale i Universitetsledelsen har oppnevnt en arbeidsgruppe med mandat til å lage en bredt anlagt handlingsplan for humaniora. Arbeidsgruppen skal levere sin rapport i løpet av våren En av de mest omtalte beskrivelsene i evalueringen var at det ved flere institusjoner er en tilbakelent holdning til strategi og ledelse for humanioraforskning. Fakultetsledelsen har derfor initiert en «forskningssatsing» i inneværende periode, og etablert en egen «verktøykasse» til dette formålet. Målsettingen er å identifisere og løfte både miljø og enkeltforskere slik at de i større grad skal kunne lykkes med å innhente eksterne prosjekter. Fakultetsledelsen vil arbeide for at det innføres flerårige forsknings- og publiseringsplaner for alle vitenskapelige ansatte. Flere institutt har allerede igangsatt tiltaket. Med utgangspunkt i HUMEVAL har Forskningsrådet initiert en oppfølgingspakke med to tiltak som skiller seg ut som spesielt viktige i 2018: støtte til forskergrupper og individuell forskerstøtte. Formålet med støtte til forskergrupper er å støtte opp om og bidra til fakultetets egen satsing på sterke miljøer, blant annet gjennom støtte til nettverksarbeid og internasjonalisering slik at allerede sterke grupper kan løftes opp på et enda høyere nivå. Fakultetsledelsen vil i tillegg ha fokus på å systematisere og strukturere samtlige forskergrupper ved fakultetet som oppfølging av HUMEVAL, uavhengig av om gruppene inngår i forskningsrådets tiltak. Forskningsrådets tiltak individuell forskerstøtte gis i form av kortvarige forskningssabbater til fire forskere for å bidra til at disse får mulighet til å ferdigstille og utgi enkeltarbeider av høy kvalitet. Meldingen og evalueringen har vist og understreket behovet for infrastruktur i de humanistiske fagene. Språksamlingene ble i 2017 overført til UiB ved Universitetsbiblioteket, og arbeidet med samlingene koordineres av en egen styringsgruppe. En viktig del av porteføljen ved Språksamlingene består av Bokmålsordboka og Nynorskordboka, som UiB og Språkrådet er deleiere av gjennom en særskilt avtale. Ordbøkene distribueres gratis på nettet og i en nyutviklet app. Som en følge av dette driftsansvaret har Språkrådet fått midler over statsbudsjettet til en gjennomgripende innholdsrevisjon av begge ordbøkene. Det faglige arbeidet skal utføres ved UiB og administreres av HF/LLE. Som en oppfølging av det faglig-politiske ansvaret som fulgte med Språksamlingene, er det videre tatt initiativ til digitalisering av Norsk Ordbok. Som et ledd i den tverrfaglige satsingen har SVT tatt initiativ til at senteret kan ha en beredskapsfunksjon ved hele UiB i forhold til ELSA (Ethical, Legal and Social Aspects of science and technology)/rri (Responsible Research and Innovation). Forskningens samfunnsansvar, ELSA og RRI er blitt stadig viktigere forskningspolitiske prinsipper. SVT er allerede et sentralt element i UiBs forskningsbaserte beredskap på dette feltet. SKOKs mandat er å initiere, koordinere og gjennomføre kvinne- og kjønnsforskning innenfor ulike fagområder. «Kjønnsperspektiver i forskning»-prosjektet styrker senterets mulighet til å gjennomføre sitt mandat for hele universitetet, samt UiBs mulighet til å være et foregangsuniversitet når det gjelder integrering av kjønnsperspektiv i forskning innen sine satsningsområder. Fakultet nådde målsettingen om å få minst ett Senter for fremragende forskning. SapienCE hadde offisiell oppstart 1. oktober I løpet av de neste ti årene har SapienCE som mål å befeste UiBs og Norges posisjon som verdensledende innen forskning på det tidlige menneskets

3 opprinnelse. I samarbeidet inngår forskere fra University of the Witwatersrand, Uni Research og Royal Holloway, som sammen med UiB-forskere fra andre fakultet vil ta i bruk banebrytende og innovative tverrfaglige tilnærminger til å trekke ut, analysere og tolke prosessene som formet adferd og kognisjon hos Homo sapiens. For å støtte og gi økt oppmerksomhet til yngre forskere innførte fakultetet i 2016 en pris for unge forskere i humanistiske fag. Prisen tildeles for fremragende vitenskapelig arbeid utført av en ansatt ved fakultet som er 34 år eller yngre i tildelingsåret. Prisvinneren i 2017 ble postdoktor Helen Leslie-Jacobsen, som i 2017 også fikk innvilget Starting Grant fra Bergen forskningsstiftelse. Hennes prosjekt Transformations of Medieval Law: Innovation and Application in Early Modern Norwegian Law Books, legger opp til et samarbeid med det juridiske fagmiljøet ved UiB og vil i tillegg inngå i arbeidet rundt middelalderklyngen. PRIORITERT FORSKNINGSSAMARBEID MED ANDRE FORSKNINGSINSTITUSJONER SAMT SAMFUNN- OG NÆRINGSLIV - LOKALT, NASJONALT OG INTERNASJONALT. OPPFØLGING AV HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING Fakultetets enheter rapporterer om omfattende samarbeid med forskningsinstitusjoner i inn- og utland. Fakultetets fagmiljøer samarbeider godt med andre fakulteter ved UiB, andre universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Mange prosjekter har en tydelig samfunnsprofil som dels innebærer samarbeid med andre sektorer, for eksempel prosjekter innen utdanningsforskning (Nasjonale prøver og fagdidaktikk) ved Institutt for fremmedspråk eller utvikling og forvaltning av forskningsressurser, som for eksempel Språksamlingene. I en felles europeisk utlysning om klimatjenester (ERA-NET Cofund on Climate Services) der Forskningsrådene i 13 land og EUkommisjonen samarbeidet, er SVT med som norsk deltaker på ett av syv prosjekter med norsk deltakelse. Prosjektet "Co-development of place-based climate services for action", forkortet 'Co- Cli-Serv', vil undersøke hvordan forskere kan jobbe sammen med lokalsamfunn for å samle informasjon som kan støtte lokal tilpasning til fremtidige klimaendringer ved å gjøre 'klimavitenskap' om til klimaprodukter og -tjenester. Co-Cli-Serv prosjektet har samarbeidspartnere fra fem europeiske forskningsinstitusjoner og samarbeider med Bergen kommune og aktører innen turistindustrien. Middelalderklyngen skal fremme samarbeid mellom fagmiljøer ved UiB og eksterne partnere innenfor ulike deler av kultur-, nærings- og samfunnsliv. Viktige mål er å fremme og synliggjøre middelalderforskningen, være aktiv og nytenkende i forhold til samarbeid og formidling, og øke kunnskapen om middelalderen i samfunnet. Klyngen skal være en ressurs både for Bergen og Vestlandsregionen, og være internasjonalt orientert. Knyttet til arbeidet med etablering av middelalderklyngen er fakultetet involvert i et pilotprosjekt i regi av Bergen Teknologioverføring (BTO). BTO-prosjektets målområder struktur- og nettverksbygging spiller en nøkkelrolle for klyngearbeidet. Fakultetet som helhet og klyngen i særdeleshet vil profittere på en økt bevissthet og et klarere begrepsapparat når det gjelder samfunnsrelevans («impact»), innovasjon og tjenesteinnovasjon i et HF-perspektiv. Disse nøkkelbegrepene etterlyses regelmessig i utlysninger og evalueringer. Fakultetet imøteser hvordan endringen i utlysningen under Strategiske program for internasjonalt forsknings- og undervisningssamarbeid (SPIRE) vil gi utslag for fagmiljøene og i satsingsområdene i UiBs strategi , både for internasjonalisering og ekstern finansiering. STATUS FOR OPPFØLGING AV HANDLINGSPLAN FOR EU-FINANSIERTE SATSNINGER Fakultetet og enhetene har jobbet systematisk med å motivere til søknader under H2020. Det er fortsatt SVT som har størst søknadsaktivitet, særlig på de utfordringsinitierte programmene. Fakultetet har suksess med søknader til mobilitetsprogrammet Marie Sklodowska-Curie actions i og med at fagmiljøene ved fakultetet fikk fem av sju nye stipend til UiB. Fakultet har for andre år på rad fått rekordstor og best uttelling ved UiB, og digital kultur, arkeologi, filosofi og vitenskapsteori vil få nye internasjonale forskere til sine fagmiljøer i Tildelingene er en anerkjennelse av kvalitet. Både forskerne som får støtte til å bygge en internasjonal karriere, og fagmiljøene og forskerne de skal veiledes av, er blitt nøye vurdert før tildelingen.

4 Fakultet hadde som målsetting å sende minst én søknad til hver av kategoriene for ERC i Målsettingen ble nådd med 5 innsendte søknader. Jill Walker Rettberg fikk tilslag på ERC Consolidator Grant med prosjektet «Machine Vision in Everyday Life: Playful Interactions with Visual Technologies in Digital Art, Games, Narratives and Social Media». Prosjektet omhandler problemstillinger knyttet til vår bruk av moderne medier og teknologi. Både en søknad til ERC Starting Grant og en søknad til ERC Synergy Grant er gått videre til fase 2. Gjennom fakultetets forskningssatsing og verktøykasse er det rettet fokus på langsiktig karriere- og talentutvikling med målrettet og systematisk arbeid i fagmiljøene. Fakultetet har identifisert flere gode kandidater til nye ERC-søknader. TILTAK FOR ØKT PUBLISERING DBH-tall for 2017 er ennå ikke klare. Foreløpige tall tyder på at resultatet blir noe bedre enn foregående år. Publisering har stor oppmerksomhet ved enhetene, og flere enheter har insentivog belønningsordninger knyttet til publiseringsaktivitet. Ansatte oppfordres til å publisere i anerkjente publiseringskanaler (forlag og tidsskrift). Det skal også innføres flerårige forsknings- og publiseringsplaner for alle vitenskapelige ansatte ved fakultetet. Fagmiljøene arbeider med å påvirke nivå-plasseringen av enkelttidsskrift gjennom fagråd. Publisering er også et viktig tema i medarbeidersamtalene på enhetene. Flere institutt og sentre markerer bokutgivelser og publiserte artikler i faste faglig-sosiale sammenhenger.

5 Forskningsmelding for 2017 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Behandlet i fakultetsstyret 6. april 2018

6 1. Innledning Instituttene tildeles rammebudsjetter, og faglig prioritering skjer i overveiende grad ved det enkelte institutt. Fakultetet avsetter forskningsstrategiske ressurser til egenandeler og satsingsområder, vanligst i form av stipendiattildelinger og en avsetning til mellomstor infrastruktur. En arbeidsgruppe la i 2017 fram «Scenario for et styrket fakultet - Anbefalinger om framtidig organisering for å sikre gode vilkår for fakultetets fagområder» som anbefaler en rekke tiltak knyttet til organisering, resursfordelingsmekanismer og ledelsesstruktur med mål om mer helhetlig og langsiktig strategisk innsats, samt større økonomisk fleksibilitet. I dag blir grunnbudsjettet i all hovedsak fordelt til instituttene, med lite handlingsrom til å finansiere aktiviteter på tvers av instituttene. Det er i 2018 satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere fremtidig ny økonomimodell for fakultetet, og gruppen har som del av sitt mandat å vurdere behovet for større fleksibilitet og mekanismer som bidrar til at samarbeid på tvers ivaretas. 2. Oppfølging av faglige prioriteringer og tiltak for økt tverrfaglig samarbeid. Tilgang til større infrastruktur som avanserte laboratorier og fartøy gir komparative fordeler, inkludert for rekruttering av dyktige medarbeidere. Fakultetet er vertskap for en rekke nasjonale infrastrukturer, og fikk i 2017 innvilget finansiering til ELIXIR II og EMBRC. Fakultetet er i gang med å utarbeide nye søknader om nasjonal infrastruktur til fristen i Fakultetets profilområder er marin, klima og energi, - alle tett koblet til UiB sine sentrale satsingsområder og til bærekraftmålene. Profilområdene favner fagmiljø på tvers av fakultetet og er områder hvor vi har stor BOA, men med potensial for ytterligere vekst. Fakultetet er vertsfakultet for UiBs strategiske områder Marin og Klima og energiomstilling. Fakultetets omfattende aktivitet og brede kompetanse innen marine fag er en driver for hele UiB sin marine aktivitet. Gjennom vårt vertskap for satsingsområdet arbeider fakultetet aktivt med å styrke det marine samarbeidet på tvers av UiB og med våre samarbeidspartnere i marin klynge og Havbyen Bergen. Å videreutvikle infrastruktur som forskningsfartøy, feltstasjoner og laboratorier sammen med samarbeidspartnere er avgjørende for å styrke Bergen som marin forskningsby og for UiB er tilgang til forskningsskipet Kronprins Haakon en viktig forutsetning. Havobservasjonslaboratoriet er etablert i samarbeid mellom UiB, Havforskningsinstituttet (HI), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Christian Michelsen Research (CMR). Den nasjonale infrastrukturen NORMAR utgjør kjernen i «havlaben», og sammen med K.G. Jebsen Centre for Deep Sea Research som åpnet i 2017, og etableringen av siv.ing studiet i havteknologi, vil dette styrke fakultetets og regionens aktivitet innen marin teknologi. Etableringen av K.G. Jebsen senteret bidrar til at fakultetet kan videreutvikle de sterke kompetansemiljøene som ble utviklet i SFF Senter for geobiologi som ble avsluttet i Samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet med UiB og den øvrige marine klyngen på Marineholmen har hatt høy oppmerksomhet gjennom hele 2017, i tett samarbeid med universitetsledelsen. Vi håper dette finner en god avklaring i Innen klima er det tett samarbeid i regionen, med et klimaforskningsmiljø i verdensklasse. Bjerknessenteret har bidratt til å integrere fagmiljøene i Bergen i en forskningsklynge med stor prosjektaktivitet, også i polare områder. Klyngesamarbeidet er ytterligere styrket gjennom samlokaliseringen av flere av miljøene i «Geofysen» fra mars Dette blir ytterligere forsterket av ombygginger knyttet til innflytting av Nansensenteret om få år. For energi er det et høyt prioritert mål å etablere en ny forskningsklynge: Energi og teknologiklyngen skal styrke forskning, utdanning, nyskaping og teknologiutvikling slik at regionen får et internasjonalt ledende og komplett økosystem for bærekraftig energi. Realiseringen av EnTek bygget vil være en viktig materialisering av denne klyngen, og vil spille en nøkkelrolle for teknologiutvikling ved fakultetet og i regionen. UiB har avtaler med Statoil (Akademiaavtalen, Rammeavtalen) som er med å bidra til aktiviteter innen hele bredden av vår energiforskning. Det er viktig å fornye Akademiaavtalen, og å utvikle forskningssamarbeidet med Statoil på andre måter. Tilsvarende arbeider vi aktivt for å styrke samarbeidet med andre sentrale næringslivsaktører i regionen som BKK og DNV GL, på dette området.

7 3. Prioritert forskningssamarbeid med andre forskningsinstitusjoner samt samfunns- og næringsliv - lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Oppfølging av handlingsplan for internasjonalisering. Fakultetet har omfattende eksternt samarbeid innen profilområdene og arbeider også for å styrke dette ytterligere. Et gryende samarbeid med Bergen kommune knyttet til kommunens biogassanlegg og fakultetets initiativ til en regional hydrogenworkshop i 2017 er eksempler på aktiviteter. Fakultetet mobiliserer til neste SFI-utlysning og har dialog med instituttsektoren (NORCE og HI), næringslivsklyngene (GCE Subsea, NCE Seafood Innovation og NCE Maritime Clean Tech) og BTO. Søkermiljøene følges opp frem mot forventet utlysning høsten Fakultetet satte av 2 mill. kroner til søknadsstøtte og posisjonering av SFI søknadene i 2018 og 6 søknadsinitiativ har nå fått tildelt midler. Søkermiljøene kommer i stor grad fra satsningsområdene marin, klima og energi. Medisinsk teknologi og etablering av et partikkelterapisenter ved HUS er sentralt i samarbeidet mot MED og HUS. PET-senteret innebærer samarbeid innen kjemi, avbildning og medisin, og Senter for medisinsk visualisering er etablert i samarbeid mellom HUS og UiB. Bioinformatikk er et viktig samarbeidsområde mot MED som nå følges opp gjennom en større satsing på CBU finansiert av BFS og UiB. CBU har også en viktig rolle som nasjonal node for ELIXIR og som koordinator for noden «Competence & Infrastructure» i det nasjonale prosjektet Digitalt Liv. Den etablerte NMR plattformen vil, sammen med CBU, bidra til å styrke vår satsning innen livsvitenskap. I tillegg til profilområdene har fakultetet følgende strategiske utviklingsområder: (i) molekylær livsvitenskap, inkludert bioinformatikk, (ii) teknologi, inkludert IKT, havteknologi og og medisinsk teknologi, (iii) nanovitenskap og (iv) lærerutdanning og fagdidaktikk. Vi samarbeider med Simula Research Laboratory om datasikkerhet og har etablert simula@uib. Innen nanovitenskap er det et gryende tverrfakultært samarbeid gjennom NanoBergen som inkluderer fagmiljø ved MN og MED. Internasjonalisering er integrert i all vår faglige aktivitet. I rekrutterings- og forskerstillinger rekrutteres 70% internasjonalt, og over 70% av alle publikasjoner har internasjonale medforfattere. Fakultetet har sammen med FA og UiBs kontor i Tokyo arbeidet for å styrke samarbeidet med Japan og to av fakultetets INTPART-prosjekt omhandler samarbeid med japanske institusjoner. Sør-Afrika og Kina er to andre viktige samarbeidsland for fakultetet, særlig innen klima og marin forskning. Forskningstermin benyttes i stor grad til å styrke internasjonale faglige relasjoner gjennom utenlandsopphold ved samarbeidsinstitusjoner. Fakultetet støtter dette over eget budsjett, i tillegg til at Meltzerfondet bidrar med midler. 4. Tiltak for økt publisering Instituttene har vedvarende fokus på publisering ettersom publisering i anerkjente internasjonale tidsskrift er et kvalitetsstempel som også øker konkurranseevnen om eksterne midler. 5. Kort status for oppfølging av Handlingsplan for EU-finansierte satsninger Samarbeidet med sentralt BOA team og Brusselkontoret er viktig for BOA-støtten ved fakultetet. Det holdes informasjonsmøter om Horisont 2020 i samarbeid med FA og etablering av sentrale LCPer har vært positivt for mobiliseringsarbeidet. Deltakelse i europeiske forsknings- og teknologinettverk er viktig for å bygge nettverk og bedre muligheten til strategisk påvirkning, og fakultetet er bl.a. medlem i EERA Joint Program innen geotermi. Vi følger også opp UiBs deltakelse i nettverk som EUA-SET, og deltar blant annet i Forskingsrådets nasjonale referansegrupper for energi knyttet til SET-planen og Horisont2020 og referansegruppen for SC2 og LEIT Biotech i Horisont2020. UiB leder også det europeiske Climate Helix nettverket. Fakultetet har (per februar 2018) 35 % av alle søknader UiB sender til Horisont 2020 og halvparten (50%) av alle H2020 prosjekt ved UiB ligger ved MN-fakultetet. Fakultetet bidrar også med innspill til det nye rammeprogrammet (FP9), blant annet gjennom UiB sitt Brüsselkontor.

8 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinske fakultet Forskningsmelding Det medisinske fakultet Dekanatet ved Det medisinske fakultet tiltrådte i august 2017 og har høsten 2017 arbeidet fram nye handlingsplaner på forsknings- og innovasjonsfeltet. Fakultetet vil fortsette å ha fokus på at vår forskningsaktivitet skal være av høy kvalitet og etisk standard, og den skal formidles bredt til fagfeller og samfunnet ellers. Det medisinske fakultet har et ambisiøst mål om å øke vår eksternfinansierte virksomhet fra ca. 250 millioner kroner pr. år i dag, til 400 millioner kroner i Oppfølging av faglige prioriteringer og tiltak for økt tverrfaglig samarbeid Fakultetet har en bevisst strategi rundt tverrfaglighet og har initiert faste møtepunkter med andre fakultet. Fra august 2017 har fakultetet særlig hatt god kontakt med KMD. Fakultetet har også høy bevissthet omkring det tverrfaglige, særlig gjennom lederskapet i UiBs satsing «Globale samfunnsutfordringer». Våre miljøer har lang tradisjon for å fremme fremragende forskning og utdanning innen utviklingsrelatert forskning, med tilhørende samarbeid med partnere i sør, noe som ble trukket fram da satsingen ble lagt til MED. Ledelsen i «Globale samfunnsutfordringer» arbeider også for økt tverrfaglighet i forskningsmiljøer som tradisjonelt ikke har definert seg under dette temaet. Dette gjelder for eksempel, antibiotikaresistens og fremtidens eldreomsorg. Fakultetet er også sentral i utviklingen av Helsecampus Årstadvollen som forskningsarena for primærhelsetjenesten. I denne klyngen har man allerede etablert Forskningsenhet for Helseundersøkelser i Videre planlegges tjenesteinnovasjon inn, og allerede i byggetrinn 1 kommer det en omsorgsteknologilab ved HVL som blir en samarbeidspartner i en av fakultetets SFI-kandidatsatsninger (SEFAS). Fakultetets to sentre for fremragende forskning (CCBIO og CISMAC), vårt partnerskap i en SFF koordinert fra UiO (NORMENT), Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS), Senter for ernæring og andre sentre er også viktige tverrfaglige satsinger. Fakultetet har også fått tilslag på nye KG Jebsen-sentre i 2017 (KG Jebsen senter for autoimmune sykdommer og KG Jebsen senter for genom-rettet kreftterapi), og gjennom en overføring av forskningsgrupper fra Molekylærbiologisk institutt har fakultetet fått økt aktivitet med blant annet et ERC-prosjekt som har oppstart i Ordningen med kjernefasiliteter fortsetter å tilrettelegge for at forskning som krever avansert utstyr eller kompetanse kan gjennomføres på en god og effektiv måte, og at tilbudet til dette er tilnærmet lik for alle forskningsgrupper. Vi gjennomfører en omfattende evaluering av kjernefasilitetene i Driftsmodellene kan bli noe endret som resultat av evalueringen, men fakultetet vil fortsette å organisere tungt utstyr i kjernefasiliteter. Fakultetet vil ta hensyn til de sentrale føringene for kjernefasiliteter som skal kommer fra UiB i løpet av 2018 i evalueringsprosessen. Det etableres for tiden en inkubator for medisinsk innovasjon på BBB-taket med planlagt byggestart i løpet av Inkubatoren åpner for tverrfaglige tematiske satsninger som kan lede an imot en eller flere SFI (Sentre for Forskningsdrevet innovasjon). Dette er et UiB-internt notat som godkjennes elektronisk i ephorte Det medisinske fakultet Telefon post@med.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Armauer Hansens hus, Haukelandsveien 28 Bergen Saksbehandler Torunn Olsnes side 1 av 3

9 side 2 av 3 Prioritert forskningssamarbeid med andre forskningsinstitusjoner samt samfunns- og næringsliv - lokalt, nasjonalt og internasjonalt Våre forskningsmiljøer arbeider tett på helsevesenet, og vi har flere prosjekt som drives av forskningsgrupper i tett samarbeid med helseforetaket. I tillegg har vi samarbeid med primærhelsetjenesten, den offentlige tannhelsetjenesten, UniHelse, Kompetansesenter Vest Hordaland og mange andre offentlige aktører innen helse og forskning. Våre miljøer bidrar sterkt til flere nasjonale kliniske kompetansesentre. Det er også flere gode samarbeidsrelasjoner med randsonen gjennom innovasjonsbedrifter som er knyttet til oss og næringsliv som er knyttet til konkrete forskningsprosjekter. Med den planlagte innovasjonsinkubatoren jobber vi for å samle akademia og næringsliv enda tettere sammen i en felles arena sentralt plassert blant fakultetets fasiliteter. Internasjonalt har vi mange partnere både på andre universiteter, forskningsinstitutt og i industrien, det siste særlig gjennom EU-prosjekter. Oppfølging av handlingsplan for internasjonalisering Fakultetets vitenskapelige ansatte har tilsammen en stort internasjonal kontaktflate, mange etablerte internasjonale prosjekt og publiserer jevnlig med internasjonale samarbeidspartnere. Fakultetet har i flere år støttet mobilitet gjennom økonomiske støtteordninger for de av våre ansatte som reiser ut. I den nye handlingsplanen ligger det også inne at vi vil benytte våre rekrutterings- og postdoktorstillinger til å øke mobilitet ved å prioritere prosjekt som innebærer utenlandsopphold utover seks måneder. Fakultetet jobber også for internasjonalisering gjennom lederskapet i «Globale samfunnsutfordringer». Kort status for oppfølging av Handlingsplan for EU-finansierte satsninger Fakultetets ambisjon om økt eksternfinansiering vil også kreve økt tilslag for EU-finansierte prosjekt. Målet er at antall søknader skal økes med 30 % innen 2022, og vi har som mål å sende minimum 2 ERC-søknader hvert år. For å nå disse målene jobber fakultetets tre forskningsrådgivere målrettet mot enkeltforskere og fagmiljøene for å identifisere mulige kandidater og motivere dem til å søke. Rådgiverne arbeider også strategisk for å identifisere hvilke utlysninger som passer ulike forskningsmiljø. Fakultetet samarbeider godt med Forskningsadministrativ avdeling og benytter BOA-teamets kompetanse når det gjelder støtte til EU-søknader. Fakultetet benytter aktivt den kompetansen som finnes på Brusselkontoret, og har nylig arrangert en workshop med Kristof Vlaeminck for forskere som ønsker å registrere seg som evaluatorer for EU-søknader. Tiltak for økt publisering Publiseringen ved fakultetet er stabil, og omlag 20% av publikasjonene er i nivå 2 tidsskrift. Det er generelt god vilje til å publisere i fagmiljøene ved fakultetet, og ikke alle institutt finner det nødvending med spesielle tiltak. Andre institutt rapporterer om tiltak som å legge vekt på slike meritter i sine strategiske planer og ved rekruttering i faste vitenskapelige stillinger. Videre er publisering er tema på instituttets dag og det gjennomføres markeringer når kollegaer publiserer i særlig anerkjente tidsskrifter. Fakultetet premierer hvert år «årets publikasjon» som deles ut på Fakultetets dag i juni, og i fakultetets handlingsplan er det et uttalt mål at alle vitenskapelig ansatte skal ha et bevisst forhold til nivå 2 i sitt fag.

10 side 3 av 3

11 FORSKNINGSMELDING 2017 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET Forskningsmeldingen for Det samfunnsvitenskapelige fakultet gir en overordnet vurdering av forskningsaktiviteten ved fakultetet i2017, tiltak for å nå målsettinger i fakultetets strategi og oppfølging av universitetets handlingsplaner.

12 Strategiske føringer Det samfunnsvitenskapelige fakultet har ambisjoner om å bidra med relevant forskning av internasjonal høy kvalitet. Forskningen skal være fri og uavhengig, og være bidrag til løsninger av de store samfunnsutfordringene. All forskning foregår ved instituttene, og fakultetet sin rolle er å legge til rette for å styrke forskningsvirksomheten. Det er en sentral målsetting at vi skal publisere mer og på høyere nivå, siden det innebærer både en kvalitetssikring, og at forskningen når ut i fagmiljøene nasjonalt og internasjonalt. Videre skal vi aktivt tiltrekke oss ekstern finansiering fra faglig interessante og nyttige kilder, som EU og Norges forskningsråd. Dette er viktig for å gi rom for mer forskning og rekruttering. Det blir mest vekt på å stimulere søknader til de mest prestisjefylte forskningsprogrammer. Fakultetet vurderer det slik at vi har hatt en høy søknadsaktivitet i 2017, og hatt god uttelling på søknader. Det vil nå vektlegges å øke kompetansen innen forskningsledelse, for å sikre god prosjektgjennomføring, og ikke minst at prosjektene gir grunnlag for mer og bedre dokumentert forskning i form av doktorgrader og publikasjoner i gode fagtidsskrifter. Evaluering av samfunnsvitenskapelig forskning (SAMEVAL) Forskningsrådets evaluering av samfunnsvitenskapelig forskning (SAMEVAL) har i 2017 vært en viktig aktivitet for dokumentasjon av forskning og dens strategiske innretning. SAMEVAL inkluderer fem paneler: geografi, økonomi, statsvitenskap, sosiologi og sosialantropologi, og omfatter seks av fakultetets syv institutter. Egenevalueringene ble sendt til Forskningsrådet i februar og mars Forskningsrådet gjennomførte intervjuer med fakultets- og instituttledelse i oktober Instituttene fikk utkast til rapport til faktasjekk i mars Forskningsrådet vil lansere SAMEVAL rapporten 19. juni Parallelt med SAMEVAL gjennomførte NOKUT en kombinert evaluering (KOMBEVAL) i økonomi, statsvitenskap og sosiologi for vurdering av samspillet mellom utdanning og forskning. Medievitenskap ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ble evaluert i HUMEVAL i Oppfølging av faglige prioriteringer og tiltak for økt tverrfaglig samarbeid Fakultetets strategiplan har som visjon kunnskap som former samfunnet, og målsettingen er å fremme nyskapende og internasjonalt anerkjent forskning og utdanning. FRIPRO-ordningen, og særlig FRIHUMSAM er svært viktig og fagmiljøene ved fakultetet har hatt en god suksessrate de siste årene. Fakultetets fokus på å motivere til gode FRIPRO-søknader fortsetter. En overordnet prioritet er sterke fagmiljøer med solid disiplinforankring, men forskere fakultetet deltar i en rekke ulike flerog tverrfaglige initiativer. Media City Bergen (MCB) er nyskapende og viktig i tverrfaglig samarbeid, og ambisjonen er at MCB både skal utvikle forskning i skjæringspunktet mellom medie- og informasjonsvitenskap og øke samarbeidet med medie- og teknologibransjen. Digital Social Science Core Facility (DIGSSCORE) er en nyskapende kjernefasilitet for samfunnsvitenskapelig forskning som omfatter Medborgerpanelet og Medborgerlaben. Innen feltet klima og energiomstilling er aktiviteten sterkt økende, for eksempel gjennom etableringen av Senter for klima og energiomstilling (CET). CET skal utvikle og fremme tverrfaglig forskning på strategier, virkemiddel og veivalg for klima og energiomstilling i samfunnet. Både CET og Institutt for geografi har et godt tverrfaglig samarbeid med Bjerknessenteret for klimaforskning. Det pågår omfattende og variert forskning innen globale samfunnsutfordringer, blant annet migrasjonsforskningen som foregår gjennom det tverrfaglige IMER-nettverket. Et nytt prosjekt er innen dette feltet er Imagining and Experiencing the 'refugee crisis' (IMEX) ved Sosiologisk institutt (Susanne Bygnes). ERC Advanced Grant prosjektet Egalitarianism: Forms, Processes, Comparisons (Bruce Kapferer) ved Institutt for sosialantropologi er et godt eksempel på et prosjekt med en bred tilnærming til forskning på ulikhet. Ved samme institutt er BFS elitesatsing-prosjektet Frontiers (Don Kalb) nyskapende i sitt fokus på global kapitalisme og ulikhet. Edvard Hviding sitt nye FRIPRO

13 Toppforsk-prosjekt Mare Nullius er også et eksempel på et tverrfaglig prosjekt. Institutt for informasjons- og medievitenskap tatt initiativ til og deltatt i flere søknader rettet mot innovasjon- og teknologiutvikling. Flere av disse er av tverrfaglig karakter og innebærer samarbeid med andre forskningsinstitusjoner, offentlige etater og næringsliv. Prioritert forskningssamarbeid med andre forskningsinstitusjoner samt samfunns- og næringsliv - lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Oppfølging av handlingsplan for internasjonalisering Det samfunnsvitenskapelige fakultet har som mål at fagmiljøene skal samarbeide med anerkjente forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt samarbeid foregår innenfor rammene av UiBs handlingsplan for internasjonalisering gjennom vårt fokus på globale utfordringer og intensjonen om å bygge fagmiljøer som er attraktive for internasjonale forskere. Professor IIordningen er et viktig tiltak for å bygge godt samarbeid med internasjonalt ledende fagmiljø. Institutt for sammenliknende politikk er i en særstilling med hensyn til internasjonal rekruttering, og har 14 ulike nasjonaliteter blant sine ansatte. Alle instituttene har utstrakt faglig samarbeid, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Flere institutter har tett samarbeid med Uni Research Rokkansenteret, for eksempel Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap som gjennom dette samarbeidet (som også inkluderer NSD) har gitt betydelige bidrag til utviklingen av Forvaltningsdatabasen. Instituttenes samarbeid med Uni Research vil bli videreført med NORCE. Samarbeidet med Chr. Michelsens Institutt (CMI) omfatter blant annet Centre on Law and Social Transformation som ser på jus og domstoler som redskaper for sosial endring. Institutt for sosialantropologi har også et aktivt samarbeid med CMI gjennom arrangementet Bergen Anthropology Day. Gjennom Bergen Center for Competition Law and Economics (BECCLE) har Institutt for økonomi etablert et nært faglig samarbeid med Konkurransetilsynet, NHH og Det juridiske fakultet innen konkurransepolitikk. Institutt for økonomi deltar i SFF CCBIO i samarbeid med Det medisinske fakultet og Haukeland universitetssykehus. Universitetet i Bergen er partner i Norges første næringsklynge for finansteknologi, Finance Innovation. Flere miljøer er relevante for aktiv involvering, men har så langt vært konsentrert om IKT miljøet ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. Sosiologisk institutt er involvert i Kunnskapskommunen Helse Omsorg Bergen som er et formalisert samarbeid om forskning, innovasjon og utdanning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Institutt for informasjons- og medievitenskap samarbeider med forsknings- og næringslivspartnere i NCE Media om utvikling av en søknad om status som Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). IKTPLUSS-prosjektet News Angler ved samme institutt er tverrfaglig og utviklet i samarbeid med medieteknologiselskapet Wolftech, og har som formål å utvikle verktøy for journalister. Kort status for oppfølging av Handlingsplan for EU-finansierte satsninger Fakultetet oppnådde kr 73,1 mill. i eksternfinansiert aktivitet mot et mål på kr 67 mill. i Inntektene fra Norges forskningsråd var kr 39,6 mill, EU kr 10,5 mill, annen bidragsforskning kr 17,7 mill og oppdrag kr 5,3 mill. I perioden har det vært en tydelig økning av eksternfinansiert virksomhet ved fakultetet:

14 Eksternfinansiert virksomhet Mill NOK 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Mill NOK / år 48,6 50,9 45,8 54,5 65,3 73,1 Miljøene ved fakultetet har et spesielt fokus på å sende søknader til European Research Council (ERC). I 2017 ble det sendt fire søknader: to søknader til Starting Grant (StG), en søknad til Consolidator Grant (CoG) og en søknad til Advanced Grant (AdG). Søknadene til både CoG og AdG gikk begge videre til andre evalueringsrunde, men fikk dessverre ikke til tildeling. Søknadene til StG gikk ikke videre til andre evalueringsrunde. I tillegg til ERC Advanced Grant til Bruce Kapferer ved Institutt for sosialantropologi, har fagmiljøene ved fakultetet fått to andre ERC prosjekter. Marit Skivenes ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap fikk ERC Consolidator Grant i 2016 med prosjektet Discretion and the child s best interests in child protection (DISCRETION). Katrine Vellesen Løken ved Institutt for økonomi fikk ERC Starting Grant i 2017 med prosjektet Criminality, Victimization and Social Interactions (CIVICS). Løken har permisjon fra sin hovedstilling på Institutt for økonomi, men er tilknyttet i en 20% stilling. I 2015 startet fakultetet arbeid med å identifisere aktuelle ERC Starting Grant kandidater med sikte på søknader om to-tre år. Dette ble videreført med ny invitasjon til instituttene i 2017 om å fremme kandidater til ERC StG med sikte på søknader i 2019 og Bergens forskningsstiftelse (BFS) har blitt viktig for fakultet i finansiering av prosjekter for forskere tidlig i karrieren. Det ble sendt tre søknader til BFS rekrutteringsstipend i 2017, men ingen av disse gikk videre til andre søknadsrunde. Fakultetet har to pågående BFS prosjekter: Håvard Hårstad, Institutt for geografi (tildelt 2015): European cities as actors in climate and energy transformations og Yvette Peters, Institutt for sammenliknende politikk (tildelt 2016) The Politics of Inequality. How Representative Democracy (Mal-)Functions in Europe. Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap er koordinator for et stort prosjekt finansiert gjennom Horizon 2020 Societal challenges Transforming into Open, Innovative and Collaborative Governments (TROPICO). I tillegg til TROPICO deltar fagmiljøer ved fakultetet i flere Horizon 2020 prosjekter. Institutt for geografi (Systemdynamikk) deltar i prosjektet SURE FARM. Institutt for geografi er også partner i prosjektet ECOPOTENTIAL og Institutt for økonomi er partner i prosjektet SELFIE. Institutt for informasjons- og medievitenskap deltar i prosjektet Innovative Journalism: Enhanced Creativity Tools (INJECT). Prosjektet inkluderer tre lokalaviser: Sunnhordland, Hallingdølen og Hordaland. I tillegg er nye prosjekter med fagmiljø ved fakultetet som partner under oppstart. Institutt for sammenliknende politikk har ansatte som deltar som evaluatorer i søknadsbedømming i Horizon Forskere ved instituttet har også gitt innspill til forberedende dokumenter og utlysningstekster i Societal challenge 6 Europe in a changing world - Inclusive, innovative and reflective societies for perioden Det samfunnsvitenskapelige fakultet er medlem av og samarbeider med European Alliance for the Social Sciences and the Humanities (EASSH) for å fremme samfunnsvitenskap i fremtidige rammeprogram i EU-finansiert forskning.

15 Tiltak for økt publisering Fakultetets publikasjonsaktivitet har hatt en betydelig vekst etter Publikasjonspoeng Publikasjonspoeng Poeng/år 100,7 182,0 163,3 189,3 203,6 211,5 247,2 212,0 267,5 263,6 274,6 351,2 401,8 358,7 Publiseringsaktiviteten varierer fra år til år. Foreløpige beregninger for 2017 viser en nedgang fra 2016 på ca. 43 publikasjonspoeng. Slike svingninger er innenfor det som er normalt. For eksempel var 2016 et eksepsjonelt godt år for Institutt for sosialantropologi. Fra 2015 ble det innført en ny beregningsmåte for publikasjonspoeng som gjør det vanskelig å sammenligne med tidligere år. Instituttene vektlegger betydning av publisering i gode og relevante kanaler og det arbeides aktivt for å stimulere til publisering. Flere av instituttene har lokale incentivordninger for publisering. Institutt for sosialantropologi har avtale med Palgrave-Macmillan om en bokserie som har vært et viktig tiltak for å muliggjøre god og hurtig publisering.

16 FORSKNINGSMELDING 2017 DET JURIDISKE FAKULTET

17 1. OPPFØLGING AV FAGLIGE PRIOTERINGER OG TVERRFAGLIG SAMARBEID Fakultetet avsluttet i desember 2017 arbeidet med handlingsplanen for forskning Når det gjelder innsatsområder som særlig berører UiBs og fakultetets handlingsplan, kan særlig nevnes at fakultetet vil fortsette et arbeid med tilrettelegging av tverrfaglig forskning, som nå understøttes av at fakultetet også har valgt implementering av handlingsplanen for forskningsinfrastruktur som et eget innsatsområde.. Den tverrfaglige satsingen er også koblet til en videre styrking av de tre strategiske satsingene til UiB marin forskning, forskning innen klima og energiomstilling, samt forskning knyttet til de globale samfunnsutfordringene. Som et virkemiddel for å arbeide mer systematisk med satsingsområdene, er det etablert en egen strategigruppe på tvers av fagmiljø på fakultetet som skal koordinere og legge til rette for forskere og miljø som arbeider innenfor feltene. Det er også under utvikling samarbeid med andre fakultet knyttet til tverrfagligutdanning av ph.d.-kandidater. Fakultetet har også økt fokus på samarbeid med eksterne aktører utenfor akademia og har blant annet hatt en fagsamling med relevante forskere og Utenriksdepartementet (seksjon for traktat-, miljø- og havrett). Det er også avholdt en tilsvarende samling med lokale politikere og stortingspolitikere. En annen prioritering er Senter for konkurransepolitikk (BECCLE - Bergen Center for Competition Law and Economics). Senteret er et samarbeid mellom lnstitutt for økonomi (UiB), NHH og Det juridiske fakultet, med tette faglige kontakter til Konkurransetilsynet, SNF, CMI og UiO. Fakultetet ser et stort potensial for eksternfinansierte prosjekter på dette området, og har intensivert arbeidet med å profilere senterets unike posisjon som et genuint tverrfaglig miljø av høyeste internasjonale standard i europeisk sammenheng. I 2017 ble det etablert en ny forskergruppe i skatterett. Det arbeides kontinuerlig med Justisdepartement, stortingspolitikere og skatteetatene om finansiering for å kunne ta et nasjonalt ansvar for å bygge opp det etterspurte fagfeltet i Norge. I 2017 ble det gjort et betydelig arbeid for å utvikle et samarbeid med NHH vedrørende skatteøkonomi, og et slikt tverrfaglig samarbeid vil styrke mulighetene for eksternfinansiering på området. Området er også prioritert som et tema i et mulig program for rettsvitenskap i Forskningsrådet og har videre blitt presentert på fagsamlinger med lokale politikere og stortingspolitikere. Behovet for forskning på skatterett ble tatt opp av fakultetets samarbeidspartnere i en interpellasjon i stortinget i 2017, på bakgrunn av forarbeid fra fakultetet. Forskere innenfor det såkalte Landslovsprosjektet har også i 2017 arbeidet intensivt for å øke samarbeidet med eksterne aktører og økte porteføljen av eksternfinansierte prosjekter. Prosjektet er flerfaglig med forankring i filologi, arkeologi, historie, filosofi, statsrett og rettshistorie. En sentral samarbeidspartner her er Nasjonalbiblioteket, som også tar et betydelig ansvar for kostnadene med å tilrettelegge for formidling av datamateriale som er innhentet i prosjektet, og videre utvikling av grunnlagsmaterialet som vil gjøres tilgjengelig for forskning. Arbeidet vil ha stor interesse for mange fagfelt innenfor humaniora. 2. PRIORITERT FORSKNINGSSAMARBEID. OPPFØLGING AV HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING 2.1 Samarbeid med andre forskningsinstitusjoner, samfunns- og næringsliv Vi har et utstrakt samarbeid med forskere fra andre institusjoner, primært i Norden og Europa, men også Nord- Amerika og Afrika. I forlengelsen av det etablerte samarbeidet med Kina og India på utdanningssiden, har fakultetet planer om å styrke forskningssamarbeidet med disse gjennom forskerutveksling og felles forskningsprosjekter. Blant annet arbeider fakultetet med å etablere et kinesisk-europeisk forskningsprosjekt om rettssikkerhet og uavhengige domstoler. I samarbeidet med Kina ønsker fakultetet å tilby kortere seminar om aktuelle rettslige problemstillinger for næringslivsaktører som har, eller planlegger aktivitet i Kina. Fakultetet var også pådriver bak Norwegian China Law Centre ved UiB som ble etablert i Fakultetet er koordinator for senterets virksomhet. Fakultetet har også et prioritert samarbeid med Skatt vest (jf skatterettssatsingen) og Konkurransetilsynet (jf konkurranserettssatsingen og BECCLE). Innen strafferett og straffeprosess prioriteres samarbeid med sentrale aktører som Riksadvokaten, Justis- og beredskapsdepartementet og Kriminalomsorgen. Det er også et tett samarbeid med ulike brukere av forskningsresultatene som kommunal og fylkeskommunal forvaltning, direktorat, EFTA, samt Den norske Advokatforening både på nasjonalt og på lokalt nivå. Utover Nasjonalbiblioteket har Landslovsprosjektet også et utstrakt samarbeid med Bergen kommune, Stavanger museum, Hardanger og Voss museum og en rekke andre samfunnsaktører. 2.2 Oppfølging av handlingsplan for internasjonalisering Fakultetet driver målrettet informasjon om UiBs internasjonale nettverk og oppfordrer til å bruke disse. Spesielt gjelder dette SPIRE-midler (jf samarbeidet med India og Kina) og WUN (jf delmål A1). Ph.d.-kandidatene og postdoktorene blir oppfordret til utenlandsopphold, og fakultetet har satt av midler til kortere opphold (jf. delmål A4). Det er en økende tendens til at stipendiater søker stipend og reiser ut, og de som reiser, reiser gjerne til flere institusjoner og opparbeider seg et bredt internasjonalt nettverk. Reisene blir gjerne kombinert med foredrag og

18 undervisning ved de utenlandske institusjonene. Vi ser en endring også innen svært nasjonalt orienterte fag som skatterett, der det nå er igangsatt et samarbeid med Universitetet i Saint Louis i USA. Selv om de fleste gjennomfører et utenlandsopphold, reiser de færreste på utenlandsopphold av lenger varighet enn 2 måneder per opphold. Den viktigste forklaringen på dette er at vi har mange nordmenn i våre stipendiatstillinger, og at de ofte stifter familie i samme periode. Fakultetet har videre som årlig tilbud på doktorgradsprogrammet å delta på en reise til Kina. Opplegget er en del av fakultetets Kina-satsing og har vært gjennomført i flere år med ekstern finansiering. Ph.d.- kandidatene presenterer da sitt avhandlingsprosjekt på engelsk tidlig i doktorgradsløpet (jf delmål A2). Gjennom forskernes internasjonale nettverk har fakultetet rekruttert fremtredende forskere fra den internasjonale arenaen. Det er særlig strafferettsmiljøet og BECCLE som har ansatt slike forskere på lengre kontrakter. I undervisningssammenheng opptrer internasjonale toppforskere først og fremst i den brede porteføljen av spesialemner (jf. delmål B1). Målsetningen om 80 % publisering i internasjonale kanaler passer ikke for alle fagfeltene i fakultetets forskningsportefølje. Dette har også UiB gitt sin aksept for. Generelt publiseres det imidlertid mer internasjonalt enn før, og bøker utgis på anerkjente internasjonale forlag. Det er også stadig flere ph.d.-avhandlinger som publiseres på engelsk. En viktig faktor for å lykkes er internasjonale nettverk, og forskerne deltar i mange av de mest prestisjefylte faglige nettverkene innenfor rettsvitenskap i Europa. På grunn av fagets karakter, er det mer nærliggende for de fleste forskerne å orientere seg mot Europa for å finne verdens ledende miljøer, enn på verdensbasis mer generelt. I lys av ønsket om økt tilslag i EU-programmene, er det heller ikke grunn til å endre denne prioriteringen av andre hensyn. Det er også en økende tendens til at forskerne foredrar ved utenlandske universiteter. Det fokuseres på internasjonal publisering tidlig i karriereløpet, og fakultetet har økt avsatte midler til språkvask med 400 %, som sannsynligvis vil bli brukt i OPPFØLGING AV HANDLINGSPLAN FOR EU-FINANSIERTE SATSNINGER Eksternfinansiering er et eget innsatsområde for fakultetet i handlingsplanen for forskning. Det er satt av øremerkede strategimidler til formålet, og deler av disse rettes mot tiltak knyttet til EU-søknader. Fakultetet har hatt en egen sak om incentivmidler og tiltak i fakultetsstyret for å øke innsatsen på området. Fakultetet har de siste par årene deltatt som partner i noen EU-søknader knyttet til miljø og energiomstilling og bærekraftige hav, men disse har ikke fått bevilgning. Det arbeides imidlertid med to større prosjekter innen miljø og energiomstilling der målet er å søke EU-midler. I 2017 ble det sendt en søknad om ERC starting grant fra strafferettsmiljøet fra en forsker som tidligere har fått midler fra Bergens forskningsstiftelse. Samtidig arbeides det med en søknad til MSCA-ITN (søknadsfrist i 2019) knyttet til konkurranserett (jf delmål B1). Videre har fakultetet startet arbeidet med en langsiktig rekruttering av kandidater til ERC Grants, som først søker på Unge forskertalenter i FRIPRO-programmet i Norges forskningsråd (jf delmål B2). I samarbeid med sentralt BOA-team arbeider vi med å synliggjøre og motivere til å bruke Brüssel-kontoret. Tilbudet har vekket en viss interesse blant forskerne, og flere er i kontakt med Kristof Vlaeminck for videre samarbeid (jf delmål C2). Fakultetet startet i fjor arbeidet med å mobilisere ansatte til å registrere seg som evaluatorer i EUs søknadsbedømming. Målet er å få på plass minst fire evaluatorer i løpet av 2018 (jf delmål A2). Fakultetet vurderer en egen arrangert Brüssel-tur med BOA-teamet og utvalgte forskere for å komme i kontakt med utvalgte internasjonale interesseorganisasjoner, mulige partnere og få økt opplæring i relevant kunnskap for EU-søknader. Som en del av fakultetets økte fokus på kommunikasjon og formidling, er det i handlingsplanen for formidling ( ) et fokus på forbedringer av web-sider, og da også de engelskspråklige sidene. Det er et mål om at det ved utgangen av 2019 skal være nye og mer målrettede engelske websider for fakultetet. Det arbeides også systematisk med oppgradering av web-profilene til forskerne med tanke internasjonal profilering og eksternfinansiering. Ressursmessig er arbeidet med å synliggjøre ledende forskningsmiljø ved fakultetet blitt intensivert, gjennom to stillinger knyttet til forskningsformidling og kommunikasjon (jf delmål C3). 4. TILTAK FOR ØKT PUBLISERING OG SYNLIGHET Det er et prioritert tiltak for fakultetet å tilrettelegge for flere publikasjoner i internasjonale kanaler. Det tilbys kurs i tidsskriftsanalyser, og flere seniorer trekkes inn i fakultetets systematiske karriereutviklingsarbeid, slik at yngre forskere får de tilstrekkelige nominasjoner til å komme i betraktning som speakers eller forfattere. Et særskilt tiltak er satsingen på kvinnelige forskere ved hjelp av fakultetets øremerkede likestillingsmidler. Det er også satt i gang et arbeid med oppgradering av web-profiler for forskere, og forskere som søker eksternfinansiering er særlig prioritert. Disse får også rådgiving om kommunikasjon og formidling i nettbaserte løsninger mer generelt for å øke profileringen internasjonalt. Det er også økt fokus på åpen publisering.

19 Forskningsmelding 2017

20 Det psykologiske fakultet forskningsmelding 2017 Det psykologiske fakultet har en bred tematisk profil som gir muligheter for samarbeid og innovasjon på tvers av interne og eksterne fagmiljø. Fakultetets forskning bygger på idealet om høy etisk standard og fremragende nyskaping og kvalitet i møtet med nasjonale og globale samfunnsutfordringer. Fakultetets sentrale forskningsområder er basal- og anvendt forskning innenfor psykologi, folkehelse, barnevern, logopedi, pedagogikk og utdanningsvitenskap, samt global- og utviklingsrelatert forskning. I tråd med UiBs strategiplan fokuseres det i tillegg på klima- og miljøforskning, marin/maritim forsking, samt forebyggende helsearbeid og primærhelsetjeneste som del av helseklyngsatsningen. Oppfølging av faglige prioriteringer og tiltak for økt tverrfaglig samarbeid I tråd med våre prioriteringer, har vi uttalt fokus på å søke eksterne forskningsmidler, styrke internasjonal publisering og en rekruttering av flere fast vitenskapelige ansatte. I meldingsåret har fakultetet fortsatt å stimulere til søknadsaktivitet og tverrfaglig samarbeid, lagt til rette for utvikling av god forskningsledelse og styrket våre forskningsmiljø inn mot det internasjonale toppsjiktet. Det nasjonale programmet for yngre forskningsledere (YFL) initiert av og koordinert fra vårt fakultet, er en viktig del av vår langsiktige satsning på kvalitet i forskning. Fakultetet kan vise til nær 50 prosent kvinneandel i professorstaben, men med til dels stor variasjon mellom instituttene (fra 14,3 % til 100 % kvinner, jfr DBH). Fakultetet vurderer ulike likestillingstiltak i en egen handlingsplan som en oppfølging av UiBs «Handlingsplan for likestilling mellom kjønnene ». I fakultetets arbeid for å videreutvikle våre egne fagområder gjennom samarbeid ønsker vi å være en tydelig aktør innenfor den planlagte Helseklyngen ved Universitetet i Bergen. Tett integrasjon mellom praksisfelt og forskning/utdanning anser vi som en sentral felles arena for studenter og ansatte i forskningsinstitusjoner og kommunehelsetjenesten, og på tvers av utdanningsløp. Det psykologiske fakultet har over flere år bygget opp en laboratorievirksomhet knyttet til hjerneavbildning, kognitive funksjoner, søvnregistrering og sosialpsykologiske eksperimenter. Forskningsaktiviteten styrkes gjennom økt bruk av forskningsinfrastruktur. Våre fagmiljø søker om nasjonale midler knyttet til infrastruktur, men vi ønsker å synliggjøre et behov for at også UiB avsetter øremerkede midler (1-5 mill.) til forskningsinfrastruktur. Institutt for pedagogikk deltok i 2016/2017 i Forskningsrådets evaluering av norsk utdanningsforsking (UTDEVAL) som eneste enhet ved UiB. Som en oppfølging av UTDEVAL-rapportene har instituttet fokus på prosjekt «Heilskapleg styrking av IPED» der både tiltak for undervisning og forskning inngår. Målsetningen for forsking i dette prosjektet er å stimulere forskningsmiljøene og enkeltforskeres muligheter til å etablere konkrete samarbeidsrelasjoner, spesielt internasjonalt, og med tanke på sampublisering og utarbeiding av større søknader om forskningsmidler. Prioritert forskningssamarbeid med andre forskningsinstitusjoner samt samfunns- og næringsliv lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Oppfølging av handlingsplan for internasjonalisering Vi har over flere år hatt et sterkt fokus på strategisk forskningsledelse. Det psykologiske fakultet har i samarbeid med psykologimiljøene ved UiT, NTNU og UiO videreført det nasjonale lederutviklingsprogrammet for yngre forskningsledere (YFL) som startet i Vi registrerer at denne satsningen styrker kullenes utvikling av gode forskningsnettverk og prosjekter som når opp i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Vi avsluttet forrige kull med en tur til UiBs Brusselkontor for fakultetets YFLdeltakere. Vi planlegger ny utlysning (kull 4) med oppstart i november Det psykologiske fakultet har langsiktig samarbeid med andre fakulteter ved UiB, samfunns- og næringsliv i regionen og andre 2