i Fredrikstad Menighetsbladet nr årgang Familien Bullen Frikirken 120 år Fredagsklubben F ormiddagstreff

Transkript

1 i Fredrikstad Menighetsbladet nr årgang Familien Bullen Frikirken 120 år Fredagsklubben F ormiddagstreff

2 Den Evangelisk Lutherske Frikirke Pastorens hjørne Fredrikstad menighet Apenesgate 7, 1607 Fredrikstad 2 Kirkens kontor : Telefon i vestibyle : Telefaks : Pastor Eivind Bergem : Mobil : Menighetsarbeider Eva Kinn He : Ungdomsarbeider Mona Hjelseng : Mobil : Eldsteråd Kaare Breda (leder) : Diakoner: Knut-Erik Kinn (leder) : Omsorgsdiakoner Bente Johansen (leder) : Menighetens kasserer: Elsa Simonsen : Barne- og ungdomsrådet (FriBU) Tone Gabrielsen : Søndagsskolen Tove Rygh deflon : Barneforeningen : Bente Johansen : Fredagsklubben : Tommy Johansen : Monas klubb Mona Hjelseng : Speider n Bjørn Gabrielsen : Unity Margrethe B. Begby : Mannsmusikken Øivind Eriksen : PLUSS Bjørg Larsen : Dorkas Ragnhild Strømsbo : Formiddagstreff Gerd og Øivind Eriksen : Menighetsbladets redaksjon Espen Petterøe (red) : Eva Kinn He, Per Eriksen, Bjørn H. Solbakken og Tom Hasselgård. F redrikstad Frikirke i fikk Frikirken sitt første fotfeste i byen. Det året startet en med I regelmessige møter i Fredrikstad, selv om de formelt var tilsluttet Fredrikshald (Halden) menighet. Det første som formelt ble stiftet var en kvinneforening med fem medlemmer som skulle virke for opprettelsen av en egen menighet i Fredrikstad. Den foreningen regnes som starten på menigheten, og det er derfor vi har feiret 120 år i år. Jubileer er nyttige fordi de gir oss en anledning til å bli kjent med vår egen bakgrunn og historie. For oss som i dag kaller oss Fredrikstad Frikirke er det utfordrende å se på de som har gått foran oss og lagt grunnlaget for den virksomheten vi har i dag. Jeg tenker bl.a. på de 12 personene som besluttet å bygge en egen kirke selv om de bare hadde 20 kroner i kassen. De måtte velge mellom en stor og en liten løsning og gikk for den største. Selv om de laget en svært enkelt bygning gikk de mange skritt i tro før det sto ferdig i Deres tro og innsats og Guds velsignelse gjorde at menigheten vokste og ganske snart måtte bygge ut kirken. Jeg tenker også på alle dere som var med på å bygge den nye kirken 100 år senere. Det kan ikke ha vært lett å se den gamle kirken ligge der som en plankehaug. Men dugnadsarbeidet i årene som fulgte resulterte i mer enn et flott kirkebygg. Det var med på å bygge et menighetsfellesskap som er villig til ta i et tak og strekke seg langt for at flere skal se Guds rike. Vi skal ikke gå med hvilepuls, sa eldste Kaare Breda noen uker etter jubileumsgudstjenesten. Han pekte på dekorasjonen med 120 og mente det kunne symbolisere pulsen på en menighet med et oppdrag som har hast. Våre 120 første år forplikter. Det de startet opp i 1883 er langt fra fullført. Eivind Bergem PS Hvis du vil vite mer om menighetens historie har vi fortsatt flere eksemplarer av heftet som Arnt, Egil og Finn Hasselgård skrev i forbindelse med 100 års jubileet.

3 Andakt En julefortelling Julen nærmer seg med raske og lange skritt. Julen er en tid for omsorg og omtanke. Det er selvfølgelig en fare at vi skaper oss for mange og store oppgaver slik at det som kunne vært fint blir borte i mas og høye skuldre. For noen år siden så jeg et TVprogram som lagde en parodi på det tradisjonsrike julespillet som mange skoler setter opp ved disse tider. I denne sammenhengen ble det øvd flittig og lenge, før stykket skulle settes opp for håpefulle foreldre. Dette julespillet fulgte det samme sporet som de fleste skuespill av samme type, ved at det fulgte Maria og Josefs vei til stallen i Bethlehem. Som vi alle vet var de innom et herberge hvor de i følge originalversjonen ble avvist. I det aktuelle stykket kom de også til herberget. Innehaveren av rollen som innehaver av herberget var imidlertid en ung mann med en lei hang til jernteppe. Hans eneste replikk i hele stykket skulle være: Nei, her er det fullt! Rolleinnehaveren fikk imidlertid jernteppe og sa i stedet de fatale ordene: Ja bare kom inn! Dermed endte stykket i katastrofe og fullstendig kaos. Veien til stallen ble avbrutt idet Maria, Josef, gjetere og vismenn stormet inn i herberget. Dette var uskyldig moro over en kjent historie, men jeg har tenkt mange ganger etterpå om det hadde gjort en forskjell hvis Jesus ble født i et herberge og ikke i en stall. En stall var den gang som i dag et usselt bosted for mennesker. Selv om den hygieniske standarden rundt år 0 ikke er som i dag, var det også den gang en markert forskjell på hvor dyr og mennesker oppholdt seg. Det utvalgte sted for den utvalgte var et særs kummerlig og dårlig utstyrt sted. Skitten og støvet i stallen står i sterk kontrast til den idylliske julen som preger den vestlige verdens feiring. Kanskje hadde det passet bedre om Jesus ble født i et herberge, og ikke i en stall. Vi hadde muligens blitt mer komfortable med det. Men hvis vi skyver idyllen til side ser vi kanskje at Gud har gitt oss et budskap gjennom å la sin sønn starte sitt liv under slike forhold. Og Han fortsatte i grunnen på samme måte. Han var på steder som andre vegret seg for. Han var sammen med mennesker som andre ikke ville være sammen med. Han sa at det var fordi det var dem som trengte ham. Historien om Jesu fødsel er en oppfordring til oss om å være sammen med de som trenger oss mest. - Halvor de Flon - Jesu fødsel : Lorenzo Costa. 3

4 Familien Bullen Bak fra venstre: Mor Regina, far Jacob og Sunday (16). Foran: Grace (7), Araba (2) og Yabu (4). Til Norge med Guds hjelp i takker Gud for at barna -Vvåre får vokse opp med religionsfrihet, og for at vi hører til i Fredrikstad Frikirke. Uten Guds hjelp hadde vi aldri kommet hit. Jacob Bullen er ikke i tvil om hva som er viktigst når han skal fortelle familiens historie. Gjennom flere år som flyktninger har de opplevd at Gud har vært med og lagt ting til rette, også når de selv ikke har sett noen vei videre. Nå har de bodd i Norge i litt over to år, og er jevnlig å se på gudstjenestene i Frikirken. Jacob og Regina og deres fem barn er de første medlemmene i Fredrikstad Frikirke med afrikansk opprinnelse. Bananer og sjokolade i himmelen Familien kommer opprinnelig fra Sør-Sudan. Da det brøt ut krig der, flyktet de til Nord-Sudan. Men i stedet for fred opplevde de å bli forfulgt for sin kristne tro. -En dag kom barna hjem fra skolen og fortalte at læreren hadde sagt at de måtte bli muslimer. I den muslimske himmelen var det nemlig bananer og sjokolade til alle, og det var det visstnok ikke i den kristne himmelen. Barna ble meget ulykkelige for dette. Jacob arbeidet selv som lærer, men fikk beskjed om at han måtte konvertere til islam hvis han ville beholde jobben. Han nektet å konvertere, og ble derfor fengslet. Seks måneder senere ble han løslatt, og flyktet da sammen med familien til Eritrea hvor de bodde i flyktningleir i fem år. -Det var egentlig en fin tid. Vi kunne fritt gå i kirken, og der møtte vi en hyggelig familie fra Råde. Men så ble det krig i Eritrea også, og vi måtte flykte igjen. Familien ble valgt ut som kvoteflyktninger gjennom FN, og ble sendt til Norge. De har altså ikke tatt seg frem til landet som asylsøkere. Dette var Guds hjelp til oss. Vi hadde ikke penger til å komme til Norge på egen hånd, men Gud førte oss hit. På leting etter kristent fellesskap Det var familiens norske venner fra Eritrea som foreslo Frikirken som et egnet kristent fellesskap for familien Bullen. Her møtte vi Ewa Boine, jordmoren som vi allerede var blitt kjent med da Regina var på sykehus. Ewa og familien har vært misjonærer i Afrika, så de forsto på mange måter hvordan vi hadde det. Vi traff også mange andre hyggelige mennesker, 4

5 Familien Bullen og vi følte oss velkomne med en gang. På gudstjenestene kom folk og snakket med oss. Særlig de eldre har vært flinke til å ta kontakt. Vi merket at Den Hellige Ånd var til stede i menigheten. En vanskelig start -Vi kom til Norge om sommeren. Det var deilig, men det var helt umulig å få sove det var jo lyst hele tiden! Med persienner i vinduene går det bedre. Men vinteren her er fæl. Da lengter jeg hjem! Også språket har vært en utfordring. Jacob har gått på norskopplæring, og gjør seg imponerende godt forstått på norsk, ispedd litt engelsk. Men Regina har måttet være hjemme med barna, så hun har nettopp begynt på sin norskopplæring. Når hun ikke snakker engelsk heller, er hun avhengig av tolk. Den oppgaven klarer de eldste barna utmerket, så det er ingen grunn til ikke å ta kontakt med henne! -Møtet med European time var vanskelig. I Afrika hadde alle god tid, hele tiden. Det hastet aldri med noen ting, og tidfestede avtaler var et ukjent fenomen. I Norge styres livet fullstendig av klokka og kalenderen. Jeg ble så stresset av dette at jeg var redd jeg skulle glemme å kle på meg før jeg gikk hjemmefra! Men vi venner oss til det dette intervjuet er jo blitt avtalt på forhånd, ikke sant? -Det er tungvint for en familie på syv å komme seg rundt uten bil. Men vi får noe hjelp av kommunen. Dessuten har menigheten stilt opp og ordnet med kjøring til gudstjenestene. Det er vi veldig glade for! Respekt for de eldre Selv om familien Bullen nå bor i Norge, har de sterke bånd til hjemlandet og slektningene der hjemme. Jeg forsøkte å forklare faren min at man ikke pleier å få mer enn to-tre barn i Norge, men han sa at vi måtte få flere barn. Det ville være respektløst overfor ham å ikke følge det rådet. Og i vårt land er det meget viktig å respektere de eldre. -Det er sikkert derfor det har gått så fint for meg å jobbe noen måneder på sykehjem også, selv om jeg ikke har erfaring fra slikt arbeid fra tidligere. De gamle var riktignok litt skeptiske med det samme. Noen sa at jeg var veldig mørk, men jeg hadde jo så hvite tenner Etter noen dager ble vi kjent, og nå sier de at jeg er en god pleier! En aktiv familie Nå går Jacob på videregående skole, helse- og sosialfag. Målet er å bli hjelpepleier. Fortsatt tar han enkelte vakter på sykehjemmet. De håper at også Regina kan få en jobb etter hvert. Men det krever at Jacob gjør noe som menn i hans hjemland ikke pleier: -Hvis jeg ikke hjelper til med husarbeidet, får ikke Regina tid til å lære norsk. Da kan hun heller ikke få seg jobb, og det blir vanskeligere å forsørge familien. Så nå lager jeg mat, vasker opp og steller med barna. Mennene hjemme ville ha ledd av meg! Men nå bor vi i Norge, og vi må innrette oss slik man lever her. Og jeg liker det! Barna lever også et aktivt liv. Sunday spiller håndball, og er med i Monas klubb. Grace og Filfa driver med bryting. De er ganske flinke, smiler Jacob og peker på en samling pokaler på en hylle. Spent på framtiden Jacob og familien har opplevd mange år med store vanskeligheter. Nå har de hatt det stabilt og trygt i to år, men de vet ikke helt hva fremtiden vil bringe, verken for dem selv eller for hjemlandet deres og slektningene der hjemme. -Men vi stoler på at Gud er med oss videre, samme hva som skjer! Hva så med ubehageligheter som diskriminering, fremmedfrykt og rasisme? -Etter at vi kom til Norge, har vi ikke lenger merket så mye til dette. Men det gjør vondt å høre politikere og andre snakke som om alle utlendinger var kriminelle og voldsmenn. Selv hater jeg vold. Jeg takker Gud for at jeg ikke ble soldat i hjemlandet. Jeg vil heller hjelpe Sør- Sudan ved bruk av ord, og ved å gi humanitær hjelp. Men hvordan feirer en Sør- Sudansk familie i Norge jul? Slik vi er vant til, med lammekjøtt og afrikanske trommer! Og i år må vi kjøpe juletre også. Barna har bedt så pent om det - Bjørn H. Solbakken - Filfa (11) ved utdelingen av min kirkebok. 5

6 Formiddagstreff Formiddagstreff for alle som har anledning -Ikke noe pensjonisttreff Takk min Gud for at jeg våkner frisk og glad til nyskapt dag, lyder sangen i Frikirkens underetasje en mandag formiddag i november. Denne dagen er 80 mennesker samlet omkring bordene til formiddagstreff. -Dette er ikke noe pensjonisttreff, men det er åpent for alle som har anledning til å komme på formiddagstid, forteller Oddvar Kristiansen som er en av dem som står i spissen for formiddagstreffene. Sammen med seg har han kona Greta, Gerd og Øivind Eriksen, Fredrik og Karin Petterøe, og Berit Åleskjær. De kan fortelle at det gjennomsnittlig kommer omkring 60 menneske på formiddagstreff, og mange av dem går sjelden eller aldri på andre samlinger i Frikirken. På formiddagstreff er det en folkelig og trivelig tone. Det preger samlingene, fra folk blir ønsket velkommen i døra, til siste kaffekopp er tømt. Og det preger det som sies fra talerstolen. Dagens taler, tidligere sokneprest Ivar Ruud, er nok den som har trukket ekstra mange til treffet i november. -Formiddagstreffene er kirkens flaggskip, sier han. De samler mange steder flere mennesker enn gudstjenestene. Og vet dere hvorfor? Fordi folk skjønner det som blir sagt. Og om det ikke stemmer helt for Fredrikstad Frikirkes del at formiddagstreffet samler flere mennesker enn gudstjenesten, så er det mange som har funnet seg til rette og kommer igjen og igjen på treffene. Her er vitnesbyrd og tale direkte, og sangen er frisk. Den som har hørt 80 godt voksne mennesker stemme i Jeg vil prise min gjenløser, kan 6

7 Formiddagstreff underskrive på at sanggleden absolutt ikke er noe man pensjoneres fra. Og når kaffe og kringler og kaker bæres ut fra kjøkkenet og serveres ved bordene, så er stemningen frisk og munter som på et ungdomstreff. Praten går livlig og latteren sitter løst. Det er tydelig at trivselsfaktoren er høy. -Vi får mye god respons fra de som kommer, forteller Greta Kristiansen. Folk synes det er veldig hyggelig å være her. Kaffeservering og utlodding er blant de tingene som øker trivselsfaktoren. Folk har med gevinster, og tar lodd for å vinne dem tilbake. Overskuddet er gått til mange gode formål, som Frikirkens ytremisjon, Kristent arbeid blant døve og Frelsesarmeen. -Men hovedmålet vårt er at folk som kommer skal få høre evangeliet. Derfor forsøker vi å skaffe gode forkynnere og bruke mye sang og musikk, sier Greta. Formiddagstreffene er drevet i Frikirken i over ti år. De første årene var det Herdis Ombustvedt, Erna Kinn og Ranveig Eriksen som hadde ansvaret. Men siden september 2000 har de samme som er i ledelsen nå, stått i spissen. En tradisjon som formiddagstreffet har, er å arrangere en vårtur som avslutning på sesongen. Det er ennå ikke avklart hvor turen går i juni 2004, men sjømannskirken på Bygdøy er et aktuelt alternativ. Den første mandagen i måneden kl. 11 er det altså bare å møte opp i Frikirken for dem som har tid og anledning. Og husk at alle er hjertelig velkommen. Det kreves verken pensjonsbevis eller medlemskap. - Per Eriksen - 7

8 Liv og virke 8 Dåp ble Endre Kolshus døpt inn i menigheten. Foreldre er Gro og Tormod Kolshus. Nye medlemmer På gudstjenesten gikk disse inn i menigheten i fullt medlemskap: Bjørg Helle. Lisa og Dagfinn Haarbye. Bente, Terje og Lars Gøran Moen. Berit og Tom Nielsen. I tillegg til de voksne ble også Sebastian og Jonatan Haarbye og Elin Moen ønsket velkommen i menigheten. Vi ønsker dåpsbarn, barn og voksne velkommen i menigheten! Utdeling av Min kirkebok m.m var det Familiegudstjeneste og vi ble minnet spesielt om alle barna vi som menighet står som faddere for og som vi dermed har bønneansvar for. Det var mange 4, 7 og 11-åringer som var spesielt invitert denne søndagen. I tillegg til de barna som er døpt i menigheten inviterte vi også barn som går på søndagsskolen, på Barneforeningen eller på Speideren. Mange hadde tatt imot invitasjonen og det var flott å se mange barn på podiet i kirken denne dagen. 4, 7 og 11-åringer, her representert ved 7-åringene. Pastor Eivind Bergem talte på jubileumsgudstjenesten. I forgrunnen den fine dekorasjonen som var laget i forbindelse med jubiléet. 120-års jubileum 26. oktober markerte menigheten at det er 120 år siden man startet med frikirkearbeid i Fredrikstad. Det første offentlige møtet var tillyst 20. mars Allerede 6. mars var det startet en kvinneforening som skulle arbeide for å skaffe midler til et kirkehus og menighetsdannelse.de første medlemmene var tilknyttet Fredrikshald (Halden) Frikirke. Først i 1890 ble menigheten organisert som en selvstendig menighet, med A. O. Fagernes som forstander. Tilstrømningen kunne imidlertid være stor til menighetens samlinger. Da pastor Wettergreen besøkte byen for å holde møter i 1886, ble det så trangt om plassen i det innleide lokalet i Nygaardsgaten 45 at benkene måtte lempes ut gjennom vinduene og bæres til et større lokale der alle kunne få plass. Flokken, som besto av 12 personer, besluttet da at de måtte bygge en egen kirke. Med 20 kroner i startkapital ble grunnsteinen til ny kirke lagt ned 13. juni Kirken sto ferdig i Den kostet ca kroner. Allerede år 1900, ti år etter dannelsen, hadde menigheten 135 medlemmer i fullt medlemskap. I 1934 nådde menigheten sitt høyeste medlemstall; 236 i fullt medlemskap (617 totalt). Et antall det burde være fullt mulig å nå opp til igjen! På jubileumsgudstjenesten 26. oktober var det fullsatt kirkesal. Kirken var ekstra fint pyntet, et band var satt sammen for anledningen, det ble vist video fra menighetens aktiviteter og bilder fra historien. Etter gudstjenesten var det stor kirkekaffe i kirkens underetasje. Juletrefest Søndag 4. januar kl ønsker vi hjertelig velkommen til menighetens tradisjonelle juletrefest! - Eva Kinn He/Per Eriksen -

9 Økonomi Givertjeneste Årets 5 første måneder var alle under budsjett, de 3 neste i snitt nesten som budsjettert og de to siste godt over budsjett. Bra utvikling, men alt for dårlig start. Hittil i år ligger vi ca etter budsjettet til tross for at det har kommet inn forskudd på skattefradrag på drøyt kroner Budsjett Menighetens budsjett for 2004 ble enstemmig vedtatt på menighetsmøtet 16. november. Menigheten ønsker å opprettholde og gjerne øke aktiviteten her i Fredrikstad, samtidig som vi ønsker å støtte 100 % det arbeid som Frikirken driver nasjonalt og internasjonalt. For å få dette til har vi budsjettert med en fast givertjeneste på kr dette er inklusive gaver gitt øremerket til ungdomsarbeider. Det vil si at vi må gi ca mer enn iår! er ca. det 3 av våre beste givere gir iløpet av året, eller ca. 130 kr pr. måned for alle de 65 giverenhetene som er registrert pr. idag. Dette greier vi lett hvis hver enkelt tar sin del. Skattefradrag En ny spennende post i budsjettet for 2004 er Gitt skattefradrag. Posten på hele kr kan vi se på som en gave fra myndighetene. Problemet er bare at den ikke gis direkte til menigheten, men som et skattefradrag til den enkelte skatteyter som iløpet av 2003 har gitt penger til menigheten. 47 personer har pr fyllt ut et skjema med navn, adresse, personnummer og skattekommune og sagt at de vil gi dette fradraget til menigheten. For å nå budsjettet må vi ha med 27 stykker til. For å få maks fradrag, kr må man gi kr til menigheten iløpet av året, men alle beløp over kr 500 gir rett til 28 % fradrag. Har du ikke meldt deg på, så lever skjema/ta kontakt med Knut- Erik så snart som mulig. Dugnad Menighetens høstdugnad ble avholdt Takk til Ragnhild Strømsboe, Kaare Breda og Eva He som stilte opp og gjorde en kjempeinnsats sammen med diakonene. Interessen for å gjøre dugnad er ikke veldig stor, så hvis vi ikke klarer å snu denne trenden må vi nok belage oss på å kjøpe flere tjenester i tiden framover. 120 års Jubileumsgave Det ble oppfordret til å gi en gave til menigheten i forbindelse med 120 års jubileet. Jubileet og høstoffer var på samme dag og har hittil innbrakt vel kr Speiderne våre kjøpte inn tallerkener, kniver, gafler, skjeer og teskjeer ifm. speidertinget i høst. 120 stk av hver har de nå gitt til menigheten takk. Kjekt å ha når vi er mange, og fint å kunne bruke dette til hverdags, så sparer vi litt på finserviset! - Knut-Erik Kinn - Fullt trøkk på barnas aktivitetsdag Nesten 100 unger fra hele Østfold myldret i Frikirken hele lørdag 14. november. Det var FriBU (som betyr Frikirkens barn og unge) for Østfoldmenighetene som inviterte til storsamlingen. Ungene ble fordelt på ulike grupper som sang, danset, spilte skuespill eller ordnet med lyd og lys. Sammen laget de en flott oppsetning som ble fremført for full kirke på kvelden. Det var Frank Tangen som ledet det hele. Han hadde skrevet sangene som ble framført og var selv solist, skuespiller, andaktsholder og altmuligmann. En inspirerende og dyktig leder som fikk utrolig mye ut av ungene etter bare én dags øving. På konserten var det fullt trøkk med proff lyssetting og band med ungdommer fra Greåker. Og barna sang og danset som om de aldri hadde gjort annet. - Per Eriksen - Frank Tangen gjorde en flott innsats som instruktør og sanger. Her spiller han den lamme mannen som Jesus helbredet. Ingeborg Hasselgård er hans medhjelper. 9

10 Annonser Ringtunvn. 9 - Postboks Grålum - Tlf. kontor Tlf. lager/verksted Mobiltlf og Borg Technology a.s. Tlf Faks Kristent Arbeid Blant Døve Døve barn på Filippinene søker adoptivforeldre /faddere! Hjelp døve barn til skolegang, bedre liv og møte med Jesus Kristus. Kontakt KABD v/marit Aares Aamodt Herreperveien 30, 1709 Sarpsborg Tlf : Fax : E-post : marit.aamodt@sarpsborg.com Brosjyre får du i kirken! Rådgivende Ingeniører Maskinteknikk Bygningsteknikk og Prosjektadministrasjon Glemmengt. 55, Postboks 127, 1601 Fredrikstad Agenta Optic A.s Evjeløkka Rolvsøy Tlf KIRKENS SOS I ØSTFOLD Døgnåpen krisetelefon : E-post : sos@kirkens.sos.no Johan Mathisen UR - OPTIKK Nygaardsgt Telefon Arne Stangebysgt Fredrikstad Tlf Fax e-post: post@ost-revisjon.com Fredrikstad - Tlf Barnetøy 0-8 år Sykepleierartikler Tlf Postboks Fredrikstad Tlf Fax Tlf Fax

11 Program DESEMBER: Søndag 14. kl Gudstjeneste. Eivind Bergem taler. Unity synger. Vi synger julen inn. Onsdag 17. kl Bønn. Søndag 21. kl Gudstjeneste. Per Eriksen taler. Barnas Åpent Hus. Onsdag 24. kl Familiegudstjeneste. Eivind Bergem taler. Torsdag 25. kl Høytidsgudstjeneste. Eivind Bergem taler. Sang av Malin Lie. Film for barna. Søndag 28. kl Gudstjeneste. Mannsmusikken synger. JANUAR: Torsdag 01. kl Økumenisk lovsangsgudstjeneste i Domkirken. Søndag 04. kl Juletrefest. Mandag 05. kl Formiddagstreff. Onsdag 07. kl Bønn. Søndag 11. kl Gudstjeneste. Eivind Bergem. Nattverd. Barnas Åpent Hus. Tirsdag 13. kl Barneforening og Speider. Onsdag 14. kl Bønn. Fredag 16. kl Fredagsklubben. Søndag 18. kl Gudstjeneste. Jorunn Wendel taler. Barnas Åpent Hus. Felles kirkekaffe med Metodistkirken. Tirsdag 20. kl Speider. Onsdag 21. kl Bønn. Søndag 25. kl Gudstjeneste. Barnas Åpent Hus. Tirsdag 27. kl Barneforening og Speider. kl Dorkas Onsdag 28. kl Bønn Fredag 30. kl Fredagsklubben FEBRUAR: Søndag 01. kl Gudstjeneste. Nattverd. Barnas Åpent Hus. Mandag 02. kl Formiddagstreff. Tirsdag 03. kl Speider. Onsdag 04. kl Bønn. Søndag 08. kl Familiegudstjeneste. Eivind Bergem taler. Tirsdag 10. kl Barneforening og Speider. Onsdag 11. kl Bønn. Fredag 13. kl Fredagsklubben. Søndag 15. kl Gudstjeneste. Eivind Bergem taler. Barnas Åpent Hus (Start vinterferie). Onsdag 18. kl Bønn. Søndag 22. kl Gudstjeneste. Film for barna Tirsdag 24. kl Barneforening og Speider kl Dorkas. Onsdag 25. kl Bønn. Fredag 27. kl Fredagsklubben. Fredag 27.-søndag 29. Speiderne reiser til Langedrag Søndag 29. kl Gudstjeneste. Eivind Bergem taler. Barnas Åpent Hus. Mannsmusikken med ektefeller hadde tur til Oslo for å synge på Gudstjenesten i Sjømannskirken. Vi kjørte 5 biler fra Fredrikstad. Under Gudstjenesten talte Odd Rossing (Fr.stad). Mannsmusikken sang 9 sanger, og Tore Simonsen spilte til fellessangene. Etter kirkekaffe med bl.a. deilige vafler, dro vi på omvisning til Sjøfartsmuseet, ca. 5 min spasertur fra kirken. Her fikk vi se en 3-dimensjonal film fra kysten hvor vi følte nærkontakt med hav og natur. Vi tittet deretter på utstillingen og avsluttet museumsbesøket nede ved polarskipet Gjøa og statuen av Roald Amundsen. På Sjømannskirken fikk vi gryterett med kaffe og is til dessert. Bestyreren, Karin Andersen, orienterte om Sjømannskirkens historie. Hun ønsket at Mannsmusikken kunne ha som tradisjon å synge på Sjømannskirken siste søndag i august. Vi dro fra Sjømannskirken kl og var tilbake i Fredrikstad ca. kl En vellykket tur i godt høstvær. - ref. Jan - Din Advokatpartner as Advokat Audun Lillestølen ADV.FLM. Line Langnes Adv.flm. Torjus Torjusen Frikirkens medlemmer får 15% på ordinære timepriser. Telefon: Glemmengaten 55, 1608 Fredrikstad (Hanco-bygget 1. etg.) 11

12 B - blad Returadresse: Apenesgate Fredrikstad org. nr.: Fredagsklubben Eline Hjelseng og Mina Dahle er to av jentene som har deltatt på malekurs på Fredagsklubben. Sterke farger på Fredagsklubben Fredagsklubben er stedet hvor 10 til 13- åringene møtes i Frikirken. Annenhver fredag samles de til diverse aktiviteter som innebandy, bordtennis, data og mye mer. På Fredagsklubben er det også matservering (pølser, pizza eller liknende) og samling med andakt. Denne høsten har man også forsøkt noe helt nytt. Farger, pensler og annet utstyr ble innkjøpt, og de som hadde lyst ble invitert til malekurs. Spesielt blant jentene har det vist seg at interessen har vært stor. Så mens gutta raser fra seg med sport og spill, har de fleste jentene lært seg det grunnleggende i malerfaget. Tommy Johansen har hatt ansvaret for kurset som har pågått hele høsten. Og hvem vet; kanskje ender det med en liten kunstutstilling slik at alle kan beundre resultatene? - Per Eriksen - Læremester Tommy Johansen følger nøye med. 12