FORORD TJENESTESAK. Stavern 9. desember 2005

Transkript

1 FORORD TJENESTESAK Dette er det første temaheeftet i en planlagt serie med publikasjoner som tar for seg aktuelle tema innen politiets trafikksikkerhetsarbeid. Rapporten bygger på gjennomgang av vel 70 dommer og kjennelser fra Høyesterett og lagmannsrettene der fartsmålinger utført med laser fartsmåler har vært tema. Vi håper at den blir til nytte for både de som opererer laser fartsmåler, og de som har påtaleansvar for disse saker. Jeg vil rette en takke til politifullmektig Niels Chr. Schelver Petersen og politiinspektør Tov Svalastog, som har samlet inn grunnlagsmaterialet og bearbeidet og systematisert dette. Stavern 9. desember 2005 ODD REIDAR HUMLEGÅRD Sjef for Utrykningspolitiet Veiledning til instruksverk/ brukerveiledning vedr. hastighetsovertredelse målt med laserfartsmåler, med særlig vekt på rettspraksis INNHOLD Forord Innledning Bakgrunn Regelverket og rettskildene Bevistema og begrepsavklaring Det rettslige utgangspunktet for bevisvurderingen Oppsummering Hva er viktig å få frem under bevisvurderingen noen stikkord Laserens funksjon og virkeområde, sikkerhetsfunksjon og sikkerhetsmargin Apparatfeil Innledning Godkjennelse av ulike kontroller Apparatoppstart/-selvtest, jfr. brukerveiledningen pkt Displaykontroll, jfr. brukerveiledningen pkt Avstand-/fart 0 km/t kontroll, jfr. brukerveiledningen pkt Siktekontroll, jfr. brukerveiledningen pkt Hvor skal siktekontrollen foretas? Hva slags støtte kreves under siktekontrollen Hva slags objekt skal siktekontrollen foretas mot? Brukerfeil - Hva slags avstand skal siktekontrollen utføres på? Brukerfeil Hva slags krav stilles til operatør? Målestedet. Hva slags sikt kreves på målestedet? Kravet om at laseren skal holdes i ro Instruksen pkt 3.2. og brukerveiledningen pkt Beskrivelse av situasjonen på målested Hva slags krav stilles til støtte? Vinkelproblemet Hvor stor vinkel skal godtas? Måleavstand Skisse over plassering av laserapparatet føring av logg Siktepunkt kontra bestrålt område Måleresultat Forevisning av målt hastighet Måling i tunnel Vedlegg Vedlegg tillegg

2 2 1.0 INNLEDNING Laser fartsmåler er et apparat politiet benytter ved fartskontroller. Apparatet som benyttes er av typen LTI TS/KM-S. Apparatet er lite og lett håndterlig, enkelt å bruke og mobilt. Det kreves dermed ikke mye forberedelse før apparatet er operativt. Dette har medført at det benyttes hyppig i fartskontroller over hele landet. I den tiden laser fartsmåler har vært i bruk, har vi fått flere rettsavgjørelser som omhandler påliteligheten av fartsmålinger foretatt med LTI Noen av sakene har ført til frifinnelser som det kan stilles spørsmål ved riktigheten av. I svært mange av avgjørelsene er det flere brudd på det regelverket som regulerer bruken av målemetoden. Noen saker har ført til at fartsmålingen er satt tilside, mens i andre er måleresultatet godtatt, til tross for at retten har konstatert brudd på regelverket. Det er derfor ikke enkelt å trekke klare konklusjoner for betydningen av de enkelte brudd på regelverket. Etter gjennomgang av de enkelte punkt, har vi i noen tilfeller funnet belegg for å kunne foret en oppsummering av hva rettspraksis har gitt av veiledning for bruk av apparatet. 1.1 Bakgrunn I forbindelse med en konkret straffesak der gyldigheten av fartsmåling foretatt med laser fartsmåler i 1995/1996 (Eidsivating lagmannsretts dom av ), ble det fra flere hold stilt spørsmål ved nøyaktighet av målinger utført med LTI Det ble derfor foretatt en grundig vurdering av både måten apparatet ble brukt på og teknologien i apparatet. I forbindelse med lagmannsrettssaken ble det avhørt seks sakkyndige vitner. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet ny instruks og en detaljert brukerveiledning med tillegg (se nedenfor under pkt. 2.0) for laser fartsmåler LTI Den nye instruksen av erstattet instruks av Justisdepartementet sendte også ut et rundskriv (Rundskriv G-25/96 av ) som la føringer på politiets bruk av laser fartsmåler. De krav som instruksen oppstiller håndheves strengt av domstolene. Også brukerveiledningen og tillegget har av domstolene nærmeste blitt tolket som en instruks. Begrunnelsen er hensynet til rettssikkerhet, likhet og at målingene skal ha allmenn tillitt. De første årene etter den nevnte saken i 1995/1996 ble det fra domstolenes side stilt meget strenge krav til brukerne av laserapparatet. I noen lagmannsretts- og Høyesterettsavgjørelser de senere årene kan man se en tendens til at fartsmålinger utført med laser fartsmåler har fått større tillit. Mer teoretiske feilkilder har ikke fått gjennomslag i domstolene.

3 Instruksverket, sammen med rettspraksis, har i en viss grad gitt den enkelte fartsovertreder mange grunnlag for å angripe den målte hastighet. Dette har i flere tilfeller vært tilstrekkelig til å så tvil om målingens riktighet, og resultatet har blitt frifinnelser, eventuelt nedsettelse av hastigheten i retten. Ved gjennomgang av rettspraksis kommer det klart fram at det er mye unøyaktighet i kontroll og bruk av apparatet fra operatørenes side, noe som har gitt grunnlag for mange av de lasersakene som har versert for domstolene. Svært mange av disse sakene kunne vært unngått ganske enkelt ved at brukerne hadde fulgt instruks, brukerveiledning og den opplæring de har fått. Da vil målingen bli pålitelig og den kan trygt bli lagt til grunn ved utferdigelse av forelegg og tiltalebeslutning. I Gulating lagmannsretts dom av uttaler mindretallet (som ikke ville godta målingen): Utgangspunktet og det ideelle bør være at det ikke skal forekomme instruksbrudd ved utførelsen av laserfartsmålinger og utfylling av logg. En polititjenestemann som har gjennomgått kurs og har autorisasjon til å utføre lasermålinger bør ved enhver måling innrette denne slik at han har tilstrekelig tid og anledning til å følge instruksen. Dette er noe som alle kan slutte seg til og som må være utgangspunktet for all fartsmåling i politiet. En hovedforhandling vedrørende hastighetsovertredelse målt med laser, blir pga det omfattende regelverk og den rikholdige rettspraksis, lett en forholdsvis detaljert og teoretisk fremstilling. At regelverket og bruken av laser blir riktig og detaljert fremstilt i retten, vil også medføre at retten blir sikrere i sin sak og domfelle i de saker der dette er fullt forsvarlig. Utrykningspolitiet har, med bakgrunn i rettspraksis, utarbeidet denne veiledning som et hjelpemiddel for den enkelte som jobber med lasermåler og lasersaker innen politiet. Veiledningen tar utgangspunkt i hvordan en laserkontroll bør gjennomføres på bakgrunn av de føringer rettspraksis har lagt.. Den kan også fungere som et hjelpedokument eller huskeliste for den enkelte polititjenestemann som skal møte i retten som vitne i en slik sak. Dokumentet vil også være til hjelp for den politijurist som skal vurdere påtalespørsmålet og eventuelt aktorere en slik sak. 2.0 REGELVERKET OG RETTSKILDENE Politidirektoratet har utgitt et eget instruksverk for politiets trafikktjeneste (GP 4027). Redegjørelsen nedenfor bygger på instruks 03.6 om bruk av laser fartsmåler (heretter kalt instruksen ), instruks 02.3 om organisering av kontrollsteder/ poster og brukerveiledning for laserfartsmåler. (heretter kalt brukerveiledningen ). Brukerveiledningen er utarbeidet av Politiets materielltjeneste (nå Politiets data- og materielltjeneste, PDMT) i samarbeid med Utrykningspolitiet og andre sakkyndige organ. Som et tillegg til brukerveiledningen er det utgitt en skriftlig fremstilling av om feilkilder/ feilmuligheter ved bruk av laser fartsmåler. Utover dette blir flere rettsavgjørelse nevnt i tilknytning til de enkelte punkter. Dette er sentralt av den grunn at det den senere tid har skjedd en utvikling i domstolenes forståelse av regelverket. Fremstillingen forsøker å være en uttømmende oppreining av den senere rettspraksis ved bruken av laser fartsmåler. Gjengivelsen av rettspraksis bygger i vesentlig grad på Høyesteretts- og lagmannsrettsavgjørelser. I svært mange av de saker som har versert for domstolene er det oppnevnt sakkyndige, eller det har møtt sakkyndige vitner under hovedforhandlingen. De som har vært benyttet meste er professor dr. ing. Børje Forsell, dr. scient Jan Tore Malmo og ansatte ved Justervesenet, bla. overingeniør Jarle Gran og senioringeniør Per Otto Hetland. 2.1 Bevistema og begrepsavklaring Lasermålingen er det sentrale og vesentligste bevis i en lasersak i retten, og bevistemaet blir om måleresultatet er riktig, det vil si om måleresultatet kan legges til grunn for dommen. Vitneobservasjoner og lignende kan likevel være med på å underbygge påliteligheten av målingen. Temaet om gyldigheten av en måling kommer opp uavhengig av om måleresultatet har betydning for skyldspørsmålet eller straffespørsmålet (hvilken hastighet som legges til grunn for straffeutmålingen). En eventuell feilmåling kan komme som et resultat av apparatfeil eller brukerfeil, jfr. tillegget til brukerveiledningen skriftlig fremstilling av feilkilder pkt 2 flg.. Vi bruker i denne fremstilling samme betegnelser. Med feilmåling menes i enkleste forstand at den hastighet som vises i displayet på apparatet ikke er 3 hastigheten til det kjøretøyet som ble målt. Med apparatfeil siktes det til feil ved selve apparatet (laseren), mens ved brukerfeil skyldes feilmålingen at apparatet ikke er bruket korrekt. 2.2 Det rettslige utgangspunktet for bevisvurderingen For å forebygge de ulike feilkilder (sml. ovenfor) oppstiller instruksen og brukerveiledningen visse krav som skal sikre en riktig fartsmåling. I instruksen pkt. 3.1, som omhandler klargjøring og bruk, uttales at: Måleren klargjøres og brukes i samsvar med denne instruks og brukerveiledning for vedkommende apparattype. Hva som er klargjøring og riktig bruk, må altså søkes i det nevnte regelverk med supplerende rettspraksis. I brukerveiledningen pkt 1.3 uttales: Resultatet av en utført måling er kun gyldig dersom operatøren har forvisset seg om at målingen er korrekt utført og videre at måleverdiene er relatert til det objekt som er angitt målt. Dette er utgangspunktene etter instruks og brukerveiledning. I Rt.1998 s. 21 uttaler Høyesterett (side 24): -- hersker det faglig enighet om at laserapparatet er pålitelig såfremt det brukes av kompetent personell på forskriftsmessig måte, men muligheter for feilmåling er knyttet til svikt ved klargjøring, kontroll og håndtering av apparatet, og til forstyrrende

4 stasjonære eller bevegelige elementer i trafikkbildet. Utgangspunktet må være at måleresultatet legges til grunn hvis apparatet i enhver henseende er riktig brukt og kontrollert, og det heller ikke foreligger andre omstendigheter som kan reise tvil om målingens pålitelighet. (vår understreking) Senere i dommen heter det: (side 25-26) Selv om det foreligger et instruksbrudd, innebærer ikke dette at målingen må settes til side hvis det kan utelukkes at det instruksstridige forhold har hatt betydning for måleresultatet. Det betyr heller ikke at enhver usikkerhet som er knyttet til et måleresultat, uansett hvor ubetydelig den måtte være, medfører at målingen skal forkastes. Men ved vurderingen av hvilken usikkerhet som kan aksepteres, må det tillegges vesentlig vekt at de begrensninger som instruksen fastsetter for bruk av slike apparater, må anses som rettssikkerhetsgarantier og at instruksbrudd som ikke er bagatellmessige, normalt bør føre til at målingen ikke kan benyttes. Dette må være utgangspunktet når måleapparatet ikke er holdt i ro under målingen. (vår understrekning) Når det gjelder kravet til lasermålingen som bevis i straffesaker, har Høyesterett uttalt seg noe mer generelt om dette i Rt s.1476: (side 1478) For at en hastighetsmåling som er gjennomført med laser fartsmåler, skal kunne benyttes med en slik grad av troverdighet, må det imidlertid stilles krav om at apparatet 4 har vært brukt av kompetent personell, og at de regler som er fastsatt for bruk av slike apparater, har vært fulgt. Som Høyesterett har fremholdt i Rt side 21, må de begrensninger som instruksen fastsetter for bruk av slike apparater,. anses som rettssikkerhetsgarantier, og som en følge av dette bør instruksbrudd som ikke er bagatellmessige, normalt føre til at målingen ikke kan benyttes (side 25-26). De krav Høyesterett her oppstiller, går utover kravet om at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode. Kravet til bevis er dermed svært strengt. Det stiller opp et krav som går utover det alminnelige krav om at rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode. 2.3 Oppsummering For at en måling skal kunne legges til grunn for en straffereaksjon, oppstilles det med andre ord krav om: Apparatet er riktig brukt og kontrollert, og det heller ikke foreligger andre omstendigheter som kan reise tvil om målingens pålitelighet. Instruksbrudd fører ikke automatisk til at målingen blir ugyldig. Hvis det foreligger et instruksbrudd, må det vurderes hva slags instruksbrudd dette er, og om det kan utelukkes at dette brudd har hatt betydning for måleresultatet. 3.0 HVA ER VIKTIG Å FÅ FREM UNDER BEVISVURDERINGEN NOEN STIKKORD En forutsetning for en straffereaksjon er selvsagt at de krav som instruks og brukerveiledning stiller, er fulgt. For å få gjennomslag i retten for at målingen er riktig, er det viktig at man får frem at de krav instruksen og brukerveiledningen stiller til laseroperatøren er fulgt, jfr. instruksen pkt 3 og 4. I retten er det viktig at tjenestemennene/laseroperatører fremstår som trygge på bruken av laser fartsmåler, herunder de krav som stilles til dem i instruksen og brukerveiledningen. 4.0 LASERENS FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE, SIKKERHETS- FUNKSJON OG SIKKERHETSMARGIN Jurister og etterforskere som ikke kjenner apparatets funksjon eller virkemåte bør få denne forklart av en godkjent laseroperatør. I brukerveiledningen pkt 1.2 flg. finnes en beskrivelse av virkemåten. Dersom det kan tyde på at bruk eller loggføring ikke er i overensstemmelse med instruks og brukerveiledning, bør en laserinstruktør kontaktes. Laser fartsmåler LTI fungerer på den måten at fartsmåleren sender ut en serie med laserpulser med kjente tidsintervaller. Hver av laserpulsene som treffer objektet (kjøretøyet) og reflekteres tilbake til fartsmåleren, gir grunnlag for målingen. Tiden mellom utsendte og reflekterte puls blir registrert og omregnet til avstand. Hver puls som blir sendt ut representerer en avstandsmåling. Basert på denne serien med avstandsmålinger med kjent tidsintervall beregner apparatet hastigheten. Hastigheten beregnes altså ved avstandsendring på kjøretøyet pr tidsenhet. Dette er altså ren fysikk, avstand er som kjent lik fart multiplisert med tid. Målesekvensen tar kun 0,3 sekunder, og på den tid sendes det ut over 40 lyspulser som beregner hastigheten. To pulser hadde vært tilstrekkelig for å kunne angi en hastighet, men av sikkerhetshensyn sendes det altså ut mer enn 40 pulser. Dette medfører en nøyaktig hastighetsangivelse, jfr. brukerveiledningen pkt 1.2 flg. Apparatet har utover dette en innebygd sikkerhetsfunksjon. Dersom en av disse interne kontroller i apparatet ikke godkjenner målingen, forkastes den automatisk og melding om årsak blir gitt i displayet, se brukerveiledningen pkt 1.2. Videre har apparatet en innebygd sikkerhetsmargin på 3 km/t. Denne trekkes fra automatisk ved målingen. Den faktiske hastighet er dermed større en det måleresultatet som vises i displayet, se brukerveiledningen pkt 1.3 flg. Det kan som nevnt skilles mellom apparatfeil og brukerfeil. Disse feil kan utgjøre et instruksbrudd. Det vil i det følgende bli sett på de ulike typer feil.

5 5.0 APPARATFEIL 5.1 Innledning Instruksen pkt. 1. uttaler at laser fartsmåler som benyttes av politiet til fartskontroller skal være godkjent av Justisdepartementet/Politidirektoratet. Brukerveiledningen kap. 4 oppstiller krav til godkjenning og kontroll. I kap. 9. finner vi bestemmelser om vedlikehold, ettersyn og kontroll. Selv om det må forutsette at bestemmelsene i disse kappitlene er fulgt, kan det likevel være greit å nevne i retten. Justervesenet er den eksterne instans som kontrollerer og godkjenner de laser fartsmålerne som benyttes av politiet. Justervesenet kan kontaktes dersom det er behov for sakkyndig bistand. Justervesenet har utarbeidet flere rapporter om laser fartsmåling som kan være nyttig å lese dersom det er spesielle omstendigheter rundt en lasermåling. Brukerveiledningen pkt 5. oppstiller de krav til kontroll som skal hindre apparatfeil i den konkrete målesituasjon. Dette er obligatoriske kontroller som utføres før, under og etter bruk. Det er viktig at laseroperatøren under hovedforhandling gjør rede for at disse kontroller er utført. Dette skal også fremgå av loggskjema, se instruks 02.3 for organisering av politiets trafikkontroller, pkt 6 flg. 5.2 Godkjennelse og ulike kontroller Kontrollene omfatter (jfr. brukerveiledningen pkt 5.1 flg.): 1. Apparatoppstart, -selvtest, jfr. pkt Displaykontroll, jfr. pkt Avstands-/ fart 0 km/t - kontroll, jfr. pkt Siktekontroll, jfr. pkt Apparatoppstart/-selvtest, jfr. brukerveiledningen pkt 5.2 Dette er en intern selvtest som automatisk foretas av apparatet når det slås på. Dersom det avdekkes feil under selvtesten kan ikke apparatet brukes til måling. Feilårsak vises i displayet. Vi har ikke funnet rettspraksis der dette punktet har vært omstridt Displaykontroll, jfr. brukerveiledningen pkt 5.3 Kontrollen har som formål å sikre at alle lyssegmentene i displayet virker. Utover dette oppstiller instruksen pkt 3.1 krav om at før, under og etter bruk skal apparatkontroll utføres i henhold til loggskjema. Resultatet av utført kontroll skal nedtegnes umiddelbart. Av loggskjema fremgår det at slik displaykontroll skal gjennomføres og nedtegnes hver halvtime så lenge fartskontrollen pågår. Dette er svært viktig fordi en feil her lett kan medføre at alle målinger etter siste godkjente kontroll må annulleres, jf. instruksen pkt 3.1. I noen saker er det reist tvil om displaykontrollen har vær gjennomført i henhold til brukerveiledningen. I Rt s. 862 godtok Høyesterett displaykontrollen, selv om den ikke var utført nøyaktig slik den var loggført. Kontrollen var utført oftere enn brukerveiledningen påla, men melding om utført kontroll til stoppost, som føret loggen, skjedde hver halve time. 5 I Rt s.1476 mener retten at den displaykontroll som er anført i loggen ikke kan være utført og dette ble tillagt vekt. I denne saken var det imidlertid også flere andre brudd på instruks og brukerveiledning, og på bakgrunn av bruddenes karakter og omfang, fant retten (flertallet) at lasermålingen ikke kunne legges til grunn Avstand-/fart 0 km/t - kontroll, jfr. brukerveiledningen pkt 5.4 Kontrollen skal sikre at apparatet måler riktig avstand og regner riktig. Avstandskravet på minst 20 meter er et ufravikelig krav. Manglende loggføring av denne kontroll medfører instruksbrudd, jfr. Borgarting lagmannsrett dom av I dette tilfellet kommer retten likevel til at dette ikke kan medføre ugyldighet av den grunn at tjenestemannen med styrke anførte at slik kontroll hadde skjedd Siktekontroll, jfr. brukerveiledningen pkt 5.5 Kontrollen skal sikre at laserstrålens treffpunkt og siktepunktet (rødpunktet i siktet) stemmer overens i side og høyde. Derfor skal det gjennomføres både en horisontal og en vertikal siktekontroll. Disse regler er svært viktige, og det finnes en omfattende rettspraksis vedrørende denne kontrollen. Et instruksbrudd her kan føre til at målingen ikke kan legges til grunn for domfellelse. Eksempel på dette finner vi i Agder lagmannsretts dom av

6 I kjennelse fra Eidsivating lagmannsrett den (førerkortbeslag) ble målingen godkjent, selv om siktekontrollen ble foretatt dagen etter at kontrollen var holdt Hvor skal siktekontrollen foretas? I brukerinstruksen pkt 5.1 uttales at siktekontrollen skal utføres ved kontrollstart og kontrollslutt. Ordlyden kan isolert sett tale for flere løsninger. Vilkåret er likevel i praksis blitt tolket dit hen at hovedregelen er at kontrollen skal utføres på kontrollstedet. I Rt s uttaler Høyesterett at slik veiledningen er utformet, må den forstås slik at siktekontrollen skal gjennomføres på kontrollstedet. Dette nevnes også i Rt s.1467 og Rt s I Gulating lagmannsretts dom av var siktekontrollen foretatt ca. 1. km fra kontrollstedet. Det var flere brudd på regelverket og retten fant ikke å kunne legge målingen til grunn. Retten var kritisk til at apparatet ble pakket tilbake i laserkofferten etter kontrollen, og transportert til kontrollstedet. Retten kunne ikke utelukke at siktet på toppen av apparatet kunne komme ut av stilling som følge av den mekaniske påvirkningen det nødvendigvis utsettes for i kofferten. I Agder lagmannsretts kjennelse av ble siktekontroll foretat på politistasjonen godtatt. 6 I Frostating lagmannsretts dom av var det mye usikkerhet rundt siktekontrollen. I tillegg viste den etterfølgende kontroll hos Justervesenet at siktet måtte justeres, og tiltalte ble derfor frifunnet. I Frostating lagmannsretts dom av var siktekontrollen utført om lag meter fra måleplassen. Retten uttaler at det ikke alltid vil være mulig å foreta siktekontroll på samme sted som selve fartsmålingen, og det vil derfor forekomme en del situasjoner der det er nødvendig å flytte apparatet etter at siktekontrollen er foretatt. Isoler betraktet ville neppe den flytting som fant sted i dette tilfellet, være tilstrekkelig til å sette målingen til side. Men sammen med de feil som var gjort ved selve siktekontrollen, fant retten at det foreligger rimelig tvil om hvorvidt måleresultatet var riktig. I Rt s. 862 hadde nettopp dette skjedd. Etter siktekontrollen var apparatet flyttet ca 800 meter til det sted der målingene ble gjennomført. Høyesterett uttaler at: Det er på det reine at denne (siktekontrollen) vart mangelfullt gjennomført. Etter mitt syn kan dette likevel ikkje ha innverknad på vurderinga av det aktuelle kontrollresultatet. Grunnen er at eg meiner at andre opplysningar viser at det ikkje var nokon feil ved siktet på det aktuelle tidspunktet. Den aktuelle lasermålaren var til årleg kontroll hos Justervesenet både i august 2002 og i august 2003, og vart begge gongene funnen i orden. Det er ikkje lett å tenkje seg at siktet, etter å ha kome i feil stilling, skulle kome attende til rett stilling av seg sjølv. Eg er her einig med professor Forssell når han uttalar at «sannsynligheten for at siktet skal komme tilbake til korrekt posisjon av seg selv, etter å ha vært brakt ut av stilling ved ytre påvirkning, kan neglisjeres». Her legg eg til at lasermålaren i tida mellom dei to årlege kontrollane vart brukt mange gonger med tilknytte siktekontrollar, utan at det er varsla nokon feil. Hålogaland lagmannsrett kom til samme resultat i sin dom av Her ble siktekontrollen både før og etter kontrollen foretatt ca. 30 km fra kontrollstedet. På bakgrunn av den senere rettspraksis synes innsigelsen om "siktekontroll på kontrollstedet" ikke lenger like relevant. Det er likevel viktig å huske at dette er hovedregelen, og der det er mulig bør siktekontrollen gjennomføres på kontrollstedet. Et unntak fra hovedregelen bør begrunnes særskilt og det må uansett være et minstekrav at apparatet transporteres forsvarlig frem til kontrollstedet. (slik at siktet ikke kommer ut av stilling). For å forebygge eventuelle innsigelser mot at siktet er kommet ut av stilling, bør operatøren være forbredt på å redegjøre for hvordan apparatet ble forflyttet. Oppsummering: Siktekontrollen bør utføres på kontrollstedet. Dersom dette ikke er mulig og den fortas et annet sted, er dette ikke i overensstemmelse med brukerveiledningen, men: - gjennomføres siktekontrollen både før og etter kontrollen uten problemer - transporteres laseren til og fra siktekontrollene forsvarlig - kontroll av apparatet hos Justervesenet uten bemerkning kan man hevde at en slik gjennomføring av siktekontrollen "ikke har hatt innvirkning på måleresultatet"og dermed kan målingene legges til grunn Hva slags støtte kreves under siktekontrollen? Brukerveiledningen pkt 5.5 slår fast at apparatet skal støttes med anlegg mot fast underlag eller settes på stødig stativ når siktekontrollen utføres. (Her er det altså ikke tillatt å kun benytte skulderstøtte, i motsetning til ved de enkelte fartsmålinger der dette er tillatt.) Kravet om stativ må gjelde absolutt ved den horisontale siktekontrollen. Kravet håndheves strengt i praksis. I Frostating lagmannsretts dom av hadde tjenestemannen ikke hatt støtte eller benyttet stativ da han gjennomførte den vertikale siktekontrollen. Retten uttaler at dette er et brudd på instruksen som ikke er bagatellmessig. Retten legger særlig vekt på at det kan skje feilmåling dersom laserens treffpunkt og siktepunkt ikke stemmer overens. Det er derfor av vesentlig betydning at siktekontrollen utføres på korrekt måte. Tilsvarende begrunnelse finnes i Frostating lagmannsretts kjennelse av og Gulating lagmannsretts dom av I Borgarting lagmannsretts dom av uttaler retten at siktekontroll med støtte mot biltak er å anse som fast underlag. I Borgarting lagmannsretts kjennelse av fant retten at siktekontroll utført uten fast underlag, men for øvrig i samsvar med veiledningen, innebar et brudd på forskriften som ikke kunne

7 ses å ha hatt betydning for måleresultatet, i det bruddet måtte anses som bagatellmessig., Høyesterett godtok i Rt s. 862 en måling der siktekontrollen var utført håndholdt uten at apparatet hadde fast underlag, jfr. gjengivelse av del av kjennelsen under pkt Se også lagmannsrettens kjennelse i samme sak (Eidsivating lagmannsrett ). Når det gjelder den vertikale siktekontrollen må denne utføres med laserapparatet liggende på siden på stativet eller mot annet fast underlag (eks stein, stolpe, stubbe osv). I disse tilfeller kan det ikke kreves at apparatet er festet til stativet. Det finnes ikke praksis rundt dette punktet. Oppsummering: Siktekontrollen bør utføres med stativ. Brukes skulderstøtte bør fast underlag brukes som støtte. Dette kan være støtte mot kjøretøy eller annet med tilknytning til grunnen,. Stativ er likevel å foretrekke Hva slags objekt skal siktekontrollen foretas mot? Brukerveiledningen pkt 5.5 uttaler at siktekontrollen skal gjennomføres mot: et smalt mål (antenne, lysmast, flaggstang eller lignende med skarp sideavgrensning) i en avstand på ca 200 meter, med himmelen som bakgrunn. Praksis er streng også på dette punktet. I Rt s. 862 uttaler Høyesterett at en grantopp ikke er et egnet mål for siktekontrollen. Dette uttales også i Eidsivating lagmannsretts dom av Begge de sakkyndige (Forsell og Malmo), uttaler at en grantopp er uegnet som siktepunkt idet det gir for lite refleksjon tilbake til at man med sikkerhet får kontrollert sikte på laseren. Det foreligger altså et instruksbrudd, men retten kommer likevel til at dette ikke har hatt innvirkning på måleresultatet. Dette pga at siktet var til årlig kontroll uten at det ble funnet noen feil. Det er da ikke lett å tenke seg at sikte, etter å ha kommet i feil stilling, skal komme tilbake i posisjon igjen (se Rt s. 862). I Gulating lagmannsretts dom av uttaler retten at selve siktemålet, (pipe i dette tilfellet), etter omstendighetene gir rom for feilkilder. Laserstrålen kan ha sveipet taket på den ene siden av pipen. Dette gir usikkerhet mht hvilke mål som faktisk er truffet. I visse tilfeller er det foretatt siktekontroll mot lysarmaturen på lysmasten i stedet for mot selve masten/stolpen. Dette av den grunn at det for eksempel i mørket, kan være vanskelig å se nøyaktig avgrensningen av lysmasten mot himmelen. I Gulating lagmannsretts dom av uttaler begge de sakkyndige (Malmo og Forsell) at siktekontrollen ikke var gjennomført i henhold til instruksen, noe rettens flertall også la til grunn. Imidlertid mente flertallet at Justervesenets kontroll både før og etter målingen, viste at siktet ikke var ute av stilling, og de la derfor til grunn at den mangelfulle siktekontrollen ikke hadde innvirkning på måleresultatet. Det avgjørende er altså om objektet er smalt og har en skarp sideavgrensning jfr. ordlyden i pkt. 5.5 i brukerveiledningen. I tillegg er det viktig at det omkring objektet er himmel som bakgrunn. Dette for å sikre at laserstrålen ikke treffer annet enn objektet når siktekontrollen utføres. I Agder lagmannsretts kjennelse av var det for mye vegetasjon rundt flaggstangen til at kontrollen hadde vært i samsvar med retningslinjene, men målingen ble allikevel godtatt fordi måleresultatet ikke gjaldt de små marginer. Det kan som nevnt være svært vanskelig å finne et godt egnet sikteobjekt ute på kontrollstedet. Løsninger kan være å vurdere et annet kontrollsted. Det kan ellers vises til pkt om hvor siktekontroll skal foretas Hva slags avstand skal siktekontrollen utføres på? I Frostating lagmannsretts kjennelse av hadde siktemålet vært i en avstand av kun 40 meter. Retten uttaler i tilknytning til dette at: det er et ufravikelig krav at de mulige feilkilder som under gitte forhold kan realiseres ved lasermåling, så langt mulig søkes forebygget ved en strikt etterlevelse av brukerinstruksen. Instruksbrudd forelå også i Gulating lagmannsretts kjennelse av I dette tilfellet var avstanden kun 51 meter. Her ble imidlertid målingen godtatt, bl.a. fordi årskontrollen ved Justervesenet vist at siktet ikke var ute av stilling. 6.0 BRUKERFEIL Brukerfeil er etter Utrykningspolitiets erfaring den viktigste kilden til usikkerhet omkring laser fartsmåler i dag. Det er særlig på dette området det fremkommer innvendinger og anførsler i retten. Instruksen og brukerveiledningen oppstiller flere krav til hvordan en korrekt fremgangsmåte ved bruk av apparatet skal være. Ved en strikt etterlevelse av disse kan man unngå at de mulige feilkilder som alltid er tilstede, realiseres. Nøyaktighet her gir forsvarere færre grunnlag for å angripe og så tvil om måleresultatet. Følger brukeren disse retningslinjer i samsvar med senere rettspraksis, vil det etter Utrykningspolitiets mening være liten fare for feilmåling. Brukeren blir det avgjørende leddet for å sikre et korrekt og pålitelig måleresultat. Det viktigste kravet er at apparatet skal holdes i ro ved målingen, jfr. instruksen pkt 3.2. Dette er det grunnleggende krav som går igjen i mang en av de nedenfor nevnte punk. Et instruksbrudd her fører lett til at måleresultatet ikke kan legges til grunn. Tvilen mht om laseren er holdt i ro må likevel være rimelig og fornuftig hvis dette skal få betydning. Ren teoretisk tvil er ikke tilskrekkelig, jfr. kap. 7 nedenfor. 6.1 Hva slags krav stilles til operatør? Brukeren skal inneha særskilt brukergodkjenning for apparatet/ kontrolltypen jfr. instruksen pkt. 1 og brukerveiledningen pkt Praksis har i flere saker lagt vekt på at apparatet har blitt betjent av en tjenestemann med særskilt opplæring og erfaring. 7

8 I Frostating lagmannsretts kjennelse av uttaler retten at betjenten var en erfaren bruker, og at dette dermed var av betydning for påliteligheten av målingen. Det samme framhever Høyesterett i Rt s laser operatøren hadde lang erfring med fartsmåleren, -- (s. 1474) og Rt s apparatet har vært brukt av kompetent personell,-- (s. 1477). 6.2 Målestedet. Hva slags sikt kreves på målestedet? Brukerveiledningen pkt oppstiller krav om at operatøren må --finne en posisjon hvor det er god oversikt og kontroll med måle- /strålesonen. Det er viktig at det er fri sikt og ingen hindringer, som for eksempel kvister, blad, kabler og stolper, mellom apparatet og måleobjektet. Eidsivating lagmannsrett av anførte domfelte at målestedet var uegnet fordi det var kvister som hindret sikten. Imidlertid mente rette at det ikke var mulig at kvistene kunne ha innvirkning på den aktuelle målingen. Ble de truffet ville laserinstrumentet underkjenne målingen. I Borgarting lagmannsrett dom av vektlegger retten at kontrollstedet er egnet og har fri sikt. I Frostating lagmannsrett dom av uttaler retten at målingen var foretatt under svært gunstige forhold fordi målestedet hadde klar og god sikt KRAVET OM AT LASEREN SKAL HOLDES I RO 7.1 Instruksen pkt 3.2. og brukerveiledningen pkt 6.3 Både instruks og brukerveiledningen oppstiller som et grunnleggende krav at laseren skal holdes i ro under målingen. Dette kravet går igjen i mange av sakene som har versert i rettsapparatet (særlig vinkel/sveipmåling problematikken) I brukerveiledningen pkt 6.3 uttales at: Avtrekket skal utføres kontrollert, med minst mulig unødige bevegelser og kraft, samtidig som siktingen opprettholdes. Kravet om ro må ikke tolkes for strengt. I Rt s uttaler to av de sakkyndige (Forsell og Gran), som retten slutter seg til, at det ikke er mulig å holde apparatet i absolutt ro selv med stativ og skulderstøtte. Instruksen sier at apparatet skal brukes enten med skulderstøtte eller satt på stativ, noe som selvsagt betyr at de instabiliteter som følge av dette må godtas Ren teoretisk tvil om apparatet er holdt i ro, skal altså ikke ha betydning for om måleresultatet kan legges til grunn. I denne kjennelsen foretar altså Høyesterett, på bakgrunn av uttalelsene til tre sakkyndige (Forsell, Gran og Malmo) en grundig gjennomgang av hvilke krav som stilles for å oppfylle instruksens og brukerveiledningens krav om at laseren skal holde i ro. 7.2 Beskrivelse av situasjonen på målested I tillegget til brukerveiledningen pkt. 3.1 omhandler feilmåling ved måling på skrå flater. Ved måling på skrå flater vil måleapparatet i utgangspunktet forkaste måleresultatet. Når dette ikke skjer, er det fordi laseren beveges ved målingen. Dette kan bidra til at det måles feil hastighet. Den mest usikre målesituasjonen er der operatøren prøver å følge kjøretøyet ved å bevege apparatet mens han ser gjennom siktet. Dette er en situasjon som kan oppstå dersom det er en vinkel mellom lysstrålens retning og kjøretøyets bevegelsesretning. Blir vinkelen for stor, er det umulig å få til en måling uten at kjøretøyet følges med laseren slik at lysstrålen i måleintervallet hele tiden ligger på kjøretøyet. Man får dermed en situasjon som kan kalles sveipmåling 7.3 Hva slags krav stilles til støtte? Instruksen pkt. 3.2 og brukerveiledningen pkt oppstiller krav om at skulderstøtte eller stativ skal benyttes ved målinger. En konsekvent bruk av stativ ville likevel redusert mange av de anførsler som kommer til uttrykk i de enkelte punkter nedenfor. I Eidsivating lagmannsretts dom av presiserer retten i en tilleggsbemerkning at sannsynligheten for en riktig måling øker ved bruk av stativ. I Agder lagmannsretts kjennelse av imøtegår retten en anførsel fra forvarer om at apparatet ikke hadde vært i ro, med at både stativ og skulderstøtte var benyttet og at dette dermed var nokså usannsynlig. I Eidsivating lagmannsrett dom av legger retten vekt på at både stativ og skulderstøtte er brukt. Retten uttaler at basert på forklaringene til den sakkyndige Forsell, finner lagmannsretten å kunne legge til grunn at bruk av både stativ og skulderstøtte øker muligheten for at laseren holdes i ro under målingen. I Gulating lagmannsretts dom av finner vi eksempel på at apparatet sto fast (låst) på 3-bens stativ, og det var på forhånd siktet inn mot et punkt der bilene antakelig ville komme. Det sto dermed fast i en slik grad at endring ville kreve bruk av en viss makt, og flertallet la etter dette til grunn at laserapparatet ble holdt i ro under målingen. I Bergen tingretts dom av uttaler Malmo, som vitne i saken, at stativ er en garanti for at apparatet er i ro under målesekvensen. Generelt kan det sies at ved å benytte 3-bensstativ og innstille siktet på et punkt i veibanen, er disse krav oppfylt. I et slikt tilfelle kan tjenestemannen bare berøre avtrekkeren lett, uten å holde i apparatet. Oppsummering: Benyttes 3-bensstativ sammen med at siktet innstilles på et punkt i veibanen er det bare å trekke av hver gang et aktuelt kjøretøy er i siktet.

9 7.4 Vinkelproblemet Brukerveiledningen pkt uttaler: På målestedet bør måleobjektene bevege seg tilnærmet rett mot, eller fjerne seg tilnærmet rett fra, operatøren. Vinkelen mellom laserstrålen og kjøretøyets bevegelsesretning må alltid være så liten at målingen kan gjennomføres uten at apparatet må beveges under målesekvensen jfr. kravet om at apparatet skal holdes i ro under målingen i instruksen pkt 3.2. Dette kravet må ses i sammenheng med et annet krav i pkt 3.2 om at målingen normalt skal foretas ved å sikte mot kjennemerket, tilnærmet rett forfra eller bakfra. Denne bestemmelse er noe mer presis, idet den angir at det skal måles tilnærmet forfra/bakfra, d.v.s. at vinkelen (mellom apparatets laserstråle og bilens fartstretning) skal være ned mot 0 grader. Dette må da være utgangspunktet for plasseringen. I Rt s. 21 (som omhandler to separate saker) var Høyesterett i sak B (s. 26) ikke enig i forsvarerens anførsler om at målesituasjonen var uegnet. Han framholdt at vegbanen på stedet var inndelt i tre kjørefelt og tiltalte var målt under forbikjøring. Det var derfor ikke utelukket at man kunne få uriktige målinger ved at flere kjøretøy befant seg ved siden av hverandre i en forbikjøringssituasjon. Retten kunne ikke se at dette hadde noe for seg. I Rt s.1476 var målestedet ikke egnet fordi man på deler av strekningen måtte følge kjøretøyet med laseren (sveipmåling) for å få en godkjent måling. De faktiske forhold var at det var to kjørebaner i hver retning som dannet en slak S-form. Operatøren kontrollerte sørgående trafikk som kom mot ham. Etter den ene sakkyndiges vurdering, (Malmo), medførte den beskjedne sideveis forskyvningen mellom laseren og kjøretøyet en vinkel som var stor nok for usikker måling. Dette synspunktet ble ikke delt av de to andre sakkyndige, (Gran og Forsell)l. Retten kunne derimot ikke utelukke at bevegelsen hadde hatt innvirkning på måleresultatet, og denne tvilen måtte komme tiltalte til gode. Måleresultatet kunne dermed ikke legges til grunn. (Det er likevel viktig å presisere i denne sammenheng at det i denne dommen også foreligger andre instruksbrudd. Hva som ville vært resultatet hvis det bare forelå instruksbrudd mht sveipmåling blir derfor vanskelig å si noe generelt om. Dette var likevel det sentrale punkt i rettsaken, og med all sannsynlighet ville dette også isolert sett vært tilstrekkelig til at målingen ikke kunne legges til grunn) I Rt s. 1467, der de samme tre sakkyndige som i Rt s avga uttalelse, kom Høyesterett til at lasrens måleresultat måtte legges til grunn for straffeutmålingen. Diskusjonstemaet var om operatøren, som siktet mellom baklyktene på bilen, måtte ha foretatt en sideveis forflytting av apparatet for å få gyldig måling. Dette var konklusjonen i lagmannsrettens dom (Gulating lagmannsretts dom av ). Høyesterett fant på bakgrunn av uttalelsen fra to av de sakkyndige (Forsell og Gran) at selv om bilen hadde flyttet seg sidelengs, befant laserstrålen seg på bilens bakpart med praktisk talt hele sitt treffområde i måleperioden på 0,34 sekunder. Sveipmåling på veioppmerking eller bilens karosseri ble også avvist. I Agder lagmannsretts kjennelse av legger retten til grunn at selv om målingen er foretatt i en kurve, er kurven så slak at sideforskyvningen er minimal og bakenden av domfeltes bil har vært tilnærmet rett mot måleapparatet innefor det tidsrom målingen tar. I Gulating lagmannsretts kjennelse av legger retten til grunn at det skjedde en forbikjøring umiddelbart før målingen ble foretatt. Etter bevisføringen var det uklart for retten hvor i veibanen kjøretøyet var plassert på måletidspunktet. I tillegg var kjøretøyet i en svak venstrekurve ved målingen. 9 Måleresultatet var dermed noe usikkert og kunne ikke legges til grunn. I Gulating lagmannsrett dom av peker retten på at målingen var foretatt etter at tiltalte hadde foretatt en forbikjøring, altså når han igjen var tilbake i rett kjørefelt. Det var dermed ikke noe som tilsa at kjøretøyet hadde beveget seg sidelengs under målingen, og målingen kunne legges til grunn. I de overnevnte dommer fremgår det ikke noe nærmere hva slags vinkel som godtas eller ikke. Imidlertid finnes det andre dommer som mer konkret går inn på denne vinkel Hvor stor vinkel godtas? I Borgarting lagmannsretts dom av foretas en grundig gjennomgang av betydningen av laserstrålens vinkel, både vertikalt og horisontalt, i forhold til kjøretøyet. Det var oppnevnt tre sakkyndige (Forsell, Malmo og Gran). Disse var uenige i om det var mulig i å få godkjent måling dersom apparatet var holdt i ro. Malmo mente at dette ikke var mulig med den vinkelen og den avstanden bilen var målt på, mens rekonstruksjon av målesituasjonen viste at det var mulig. I dommen gis det også en grundig gjennomgang av hva som skjer ved sveipmåling, og hvor stor mulighet det er for at dette kan påvirke måleresultatet. Lagmannsretten kom til at målingen var korrekt utført, og la den hastigheten som laseren viste til grunn for straffeutmålingen.

10 Også Borgarting lagmannsretts dom av er sentral. Her uttaler retten at når laseren er plassert 10 meter til venstre for bilens fartsretning, (fordi veien bøyer av svakt mot venstre), må tjenestemannen ha utført en sveipende bevegelse for å få en godkjent måling. I dette tilfellet benyttet han ikke stativ. Dommen ble avsagt under dissens, i det mindretallet ville godkjenne målingen. Også de to sakkyndige (Forsell og Malmo) var uenig om riktigheten av målingen. I motsatt retning går Eidsivating lagmannsretts kjennelse av Her legger retten til grunn at ingen sveipmåling er skjedd til tross for at målingen ble foretatt ca 8-9 meter fra veien. Retten anser altså dette å være tilstrekkelig til at vilkåret tilnærmet rett forfra jfr. instruksen pkt 3.2, er oppfylt. Dette sluttet Høyesterett seg til under ankebehandlingen av saken, jfr. Rt s Eidsivating lagmannsretts kjennelse av gir veiledning i de tilfeller det måles på flerfeltsvei. I dette tilfellet ble kjøretøyet målt i en avstand av 58 meter mens kjøretøyet var plassert i venstre kjørebane i tofeltets vei. Laserapparatet var plassert i veikanten der tjenestemannen satt med skulderstøtte. Retten uttaler at dette utgjør en ganske betydelig vinkel mellom laserstrålen og kjøretøyets bevegelsesretning, og at det dermed var fare for at sveipmåling forelå. Retten mente påtalemyndigheten burde framlagt sakkyndig beregning som viste om vinkelen likevel ikke var 10 større enn at målingen av tiltaltes bil i 138 km/t kunne vært foretatt med apparatet i ro. Eidsivating lagmannsretts dom av legger til grunn at når kjøretøyet måles i en avstand av 200 meter og laseren er plassert 6 meter fra veien, blir vinkelen for stor til at gyldig måling kan skje. Resultatet skulle vært forkastet av apparatet (for stor endring i refleksjonsflate) Når dette ikke skjer, er det fordi laseren har blitt beveget (sveipmåling). Dommen er avsagt under disens, i det mindretallet, under henvisning til Borgarting lagmannsretts dom av (referert over), mente måleresultatet var korrekt. Eidsivating lagmannsretts dom uttaler at sveipmåling også kan skje der målinger foretas over veibanen, for eksempel på en bro og lignende. I dette tilfellet kommer retten likevel til at målingen kan legges til grunn. Laseren var plassert ca 4 meter over veibanen på en bro, ca 2-3 meter til siden fra veien, og avstanden til det målte kjøretøy var 258,5 meter. Begge de sakkyndige bekreftet at på den avstanden målingen ble foretatt, var ikke vinkelen slik at det er nødvendig å bevege apparatet under målingen. I Frostating lagmannsretts dom av utrykker retten at operatøren har holdt apparatet i ro og ikke fulgt kjøretøyets bevegelsesretning, til tross for at måleposten var plassert hele 15 meter vest for veien. Kjøretøyets bevegelsesretning var likevel så godt som sammenfallende med retningen på laserstrålene. I Gulating lagmannsretts dom av var ikke plasseringen av laseren optimal, og dette sammen med instruksstridig siktekontroll resulterte i at målingen ikke kunne benyttes. Retten la til grunn at kjøretøyet ble målt bakfra i en avstand av 113 meter, og på motsatt side av veien i forhold til laserens plassering. Veien var forholdsvis bred. Kjøretøyet var i tillegg i en svak høyrekurve. Retten kunne da ikke utelukke at laseren hadde blitt beveget under målingen pga vinkelen mellom laseren og kjøretøyets bevegelsesretning. Oppsummering: Som nevnt innledningsvis blir det også etter en gjennomgang av den overnevnte rettspraksis svært vanskelig å oppstille en generell regel om hva som er forsvarlig vinkel i forhold til kravet i brukerveiledningen pkt og kravet om at laseren skal holdes i ro, jfr. instruksen pkt 3.2. For å være på den sikre siden og redusere flest mulige grunnlag å angripe målingen på, bør følgende tilstrebes: - Laseren bør plasseres så nær veikanten som mulig/forsvarlig, gjerne på/ved siden av den hvite stripen. - Kjøretøyet må komme rett mot eventuelt fjerne seg rett fra laserstrålen, dvs. at veien også bør være rett - Stativ bør benyttes - Måleavstanden bør ikke være for kort, dvs. desto større vinkel desto større måleavstand - Et tips kan være å bruke kamera til å dokumentere laserens plassering. Ta bilder av plasseringen og gjerne gjennom siktet slik at dette kan danne et bilde av plasseringen. 8.0 MÅLEAVSTAND Instruksen pkt 3.2 oppstiller et krav om at målinger bare må utføres på avstander innen meter. Målinger utover dette underkjennes i praksis. Teknisk rekkevidde for laser LTI er fra 9 til 999,9 meter (jfr. brukerveiledningen pkt 1.2.). I Eidsivating lagmannsretts dom av var måling foretatt på 695 meter. I dommen vises det til den endring av den maksimale avstandsgrense (fra 999,9 meter til 400 meter) som ble innført gjennom ny instruks av , og Justisdepartementets begrunnelsen for denne endringen i rundskriv av samme dato (G- 25/96 pkt. 3) Det forelå ingen opplysninger om operatørens oversikt over målesonen for lagmannsretten. og det kunne derfor ikke utelukkes at det klebet feil ved måleresultatet. Lagmannsretten la derfor til grunn at siktedes fart kan ha vært noe lavere enn måleresultatet og fengselsstraffen ble endret fra ubetinget til betinget. I Eidsivating lagmannsretts dom av ble kjøretøyet målt i en avstand av 419 meter. Retten finner at de hensyn som ligger bak den maksimale avstandsgrensen som er satt i instruksen, tilsier at målingen ikke uten videre bør legges til grunn. Retten la vekt på at måleområde var uoversiktlig. Det var minst to biler i høyere kjørebane mellom laseren og tiltaltes bil i måleøyeblikket, og han kjørte forbi tre andre biler i løpet av den rettstrekningen hvor målingen ble foretatt.

11 I Rt s. 862 ble en bil målt til 112 km/t utenfor 400 meters grensen. Kontrollposten ba om at bile ble stoppa og føreren gitt en advarsel. Ved en misforståelse ble han ilagt et forenklet forelegg. Forelegget ble senere opphevet. Oppsummering: Målinger utenfor det instruksfestede måleområdet skaper unødvendig strid i rette, og bør derfor unngås.. Det bør også vurderes en noe kortere avstand enn 400 meter i de tilfeller kjøretøyet som måles er i nærheten av andre kjøretøy, for eksempel køkjøring eller ved flerfeltsvei. Dersom det er foretatt måling utover 400 meter og påtalemyndigheten finner det nødvendig å fremme saken for retten (for eksempel fordi hastigheten har vært svært høy) må operatøren kunne gjøre rede for forholdene rundt målesituasjonen, særlig med tanke på at laserstrålen på så lange avstander har stor diameter, jfr. vedlegget til brukerveiledningen pkt SKISSE OVER PLASSERINGEN AV LASERAPPARATET FØRING AV LOGG Etter instruksen pkt. 2 fremgår det at kontrollpostens lokalisering skal beskrives i loggskjema. I Agder lagmannsretts dom av konstaterer retten at instruksens pkt. 2, som påbyr at lokalisering av kontrollplass skal beskrives i loggskjema, ikke er iakttatt ved den aktuelle målingen. Videre uttaler retten at: Den manglende lokalisering av det eksakte stedet på broen som målingen ble foretatt fra, har medført at muligheten for etterkontroll blir enda mindre enn når målingen utføres instruksmessig i enhver henseende. I Gulating lagmannsrett dom av uttaler retten at instruksen ikke har noe krav om eksakt plassering av laserapparatet med kryssposisjonering. Retten vil likevel anbefale slik lokalisering av hensyn til etterprøvbarheten Utover dette kan det anføres som et bevismessig tips at det i sammenheng med loggføringen tegnes en forholdsvis detaljert skisse over kontrollstedet, med særlig vekt på laserapparatets plassering i forhold til veibane og kjøretøyenes bevegelsesretning. Dette kan gjøres ved hjelp av laserens avstandsmåler og referansepunkter i terrenget. Dette vil klarere få frem laserens plassering og hindre mye tvil i retten. Det er viktig å påpeke at dette ikke er noe krav i instruksen. Dette vil sannsynligvis også klarere få frem de krav som er gjennomgått ovenfor i pkt 7.2 og 7.4. Etter Utrykningspolitiets mening vil dette være til hjelp både for den enkelte tjenestemann ved som vitne i retten, og for aktor SIKTEPUNKT CONTRA BESTRÅLT OMRÅDE Brukerveiledningen pkt omhandler sikting og sikkerhetssone. Her fremgår det følgende: Tett trafikk og lang måleavstand er blant de faktorer som øker usikkerheten med hensyn til hvilket kjøretøy, eller hva som faktisk er målt. Grunnet bl.a. siktets konstruksjon og laserstrålens utforming, samt operatørens ferdigheter, er det viktig at operatøren påser at det er tilstrekkelig fritt rom (sikkerhetssone) omkring siktepunktet på det aktuelle kjøretøyet som skal måles. Et brudd på disse retningslinjer kan føre til at målingen blir kjent ugyldig, jfr. brukerveiledningen pkt. 1.3 og 6.2.5: Resultatet av en utført måling er kun gyldig dersom operatøren har forvisset seg om at målingen er korrekt utført og videre at måleverdiene er relatert til det objekt som er angitt målt. Det følger videre i brukerveiledningen pkt illustrasjoner som viser hva denne sikkerhetssonen utgjør i forhold til ulike avstander. Først når operatøren har forsikret seg om at det ikke er andre kjøretøy innenfor målesonen, eller annet som kan påvirke måleresultatet, kan måling iverksettes. En god regel er at jo større måleavstander og trafikktetthet er, jo større relativ sikkerhetssone må legges inn. Unntak: Brukeren kan se bort fra denne bestemmelsen om annet kjøretøy i målesonen, kun hvis: 1. annet kjøretøy i målesonen kjører i motsatt retning eller 2. målt avstand stemmer overens med kjent avstand til målepunktet (stedet kjøretøyet befant seg ved målingen, man har altså et kjent referansepunkt) samtidig som det er markant/vesentlig avstandsforskjell mellom kjøretøyene I Eidsivating lagmannsretts dom av tar retten utgangspunkt i reglene om selve målestedet, jfr. brukerveiledningen pkt Her fremgår det at strålesonen kan strekke seg bakenfor det objekt som ønskes målt, og dermed skape unøyaktige målinger. Brukerveiledningen pkt og omhandler som nevnt dette nærmere. I dette tilfellet var målingen foretatt på ca 308 meters avstand. Retten uttaler at: ---- sikkerhetssonen har en diameter på drøyt 1,8 meter. Dette er en tenkte sirkel omkring det punktet på bilen som strålen siktes inn på. Når sikkerhetssonen er så stor, betyr det at den går utenfor og over en vanlig personbil, slik det i dette tilfellet er tale om. Dette betyr igjen at det normalt ikke kan foretas en gyldig måling dersom det finnes en bil bak måleobjektet, som laserstrålen har mulighet til å treffe. I dette 11

12 tilfellet var det en bil bak det målte kjøretøyet. Det var for retten noe uklart hvor langt bak denne bilen var, men retten la til grunn at den må være minst 150 meter bak for at den ikke skal bli truffet av laserstrålene. Retten fant at den ikke med sikkerhet kunne se bort fra at den bakenforliggende bilen var mindre enn 150 meter bak, og dermed innenfor sikkerhetssonen, da målingen ble tatt. Spørsmålet ble dermed om det nevnte unntak i brukerveiledningen pkt kom til anvendelse. Dersom den målte avstanden (som framkommer i displayet på apparatet) stemte overens med kjent avstand til målepunktet (det sted bilen befant seg ved målingen), kunne målingen likevel legges til grunn, dersom det er en markant/vesentlig avstandsforskjell mellom kjøretøyene. Dette fant retten vanskelig å vurdere i ettertid. Den usikkerhet som her forelå mht sikkerhetssone medførte at det var uklart om vilkårene for gyldig måling etter brukerveiledningen var oppfylt. I dommen var det flere andre instruksbrudd, og disse samlet medførte at målingen ikke legges til grunn for dommen. Hva som ville vært resultatet hvis dette var det eneste instruksbrudd, er uklart. Dommen viser likevel den usikkerhet som kan oppstå når en måler på 300 meter og det er et kjøretøy mindre en 150 meter bak. I Agder lagmannsretts kjennelse av uttaler retten at alle forhold lå til rette for en korrekt måling. Et av de vektlagte moment var at mellom måleposten og det målte kjøretøy var det ingen andre trafikanter eller skilt som kunne influere på 12 måleresultatet. Dette nevnes også i Hålogaland lagmannsrett dom av Her uttales det at måling i et slikt tilfelle er svært pålitelig. I Gulating Lagmannsretts dom av uttaler retten at det er uheldig når man foretar en måling under forbikjøring. Dette fordi det er fare for at det forbikjørende kjøretøy kommer inn i målesonen og påvirker måleresultatet. På bakgrunn av dette bør man likevel trekke visse slutninger. Oppsummering: - Målinger utover 300 meter med kjøretøy mindre enn 150 meter bak bør unngås - Enda mer varsom med måling hvis kjøretøyet er en motorsykkel. 11. MÅLERESULTATET I Instruksen pkt. 4 fremgår det at måleresultat som fører til reaksjon, skal straks skrives på loggskjema før ny måling blir foretatt. Begrunnelsen for denne bestemmelse er å sikre en korrekt avlesing og nedtegning av måleresultatet i displayet. I Rt s. 862 var det en del rotete føringer i loggen, bl.a. var to biler som kom med kort mellomrom begge innført med samme hastighet og avstand i loggen. Det var imidlertid på det rene at det bare var for den siste displayet var avlest. Dette menet retten ikke hadde betydning for resultatet av målingen til domfelte. Loggen ble ført på stoppost. I Hålogaland lagmannsretts dom av var det usikkerhet til om loggføring hadde funnet sted før måleresultatet ble slettet. Retten legger til grunn at dette var et instruksbrudd, men det hadde ikke innvirkning på resultatet. Oppsummering: Generelt kan det sies at en ryddig ført logg i flere tilfeller er brukt som argument for kvaliteten på en kontroll FOREVISNING AV MÅLT HASTIGHET I instruksen pkt 4 fremgår det at i den grad det er mulig bør måleresultatet i displayet forevises til den kontrollerte. Dette er altså ikke et absolutt krav, men bakgrunnen for bestemmelsen som er å styrke, eller overbevise den målte om riktigheten av målingen, tilsier at en tvilende fører gis mulighet til å se måleresultatet. Den har også til formål å hindre at den enkelte i ettertid endrer holdning til den målte hastighet. Dersom man ved å vise displayet til en tvilende fører, kan få vedtatt et forelegg i stedet for å måtte avholde en hovedforhandling, er mye ressurser spart. I Frostating lagmannsretts dom av anså tjenestemannen forevisning som unødvendig, og dette var avgjørende. Retten uttaler likevel at hensynet bak regelen nettopp er å hindre den målte i å endre sin oppfatning om måleresultatet. I Frostating lagmannsretts dom av la retten til grunn at målingen ble utført på betryggende måte. Muligheten for at domfelte ikke fikk forevist måleresultatet kunne ikke rokke ved dette. I Frostating lagmannsretts dom av ble tiltalte ikke forevist displayet og retten legger til grunn at instruksen ikke er fulgt fult ut, men da dette ikke hadde hatt innvirkning på måleresultatet, ble resultatet opprettholdt. En noe strengere norm legges til grunn i Frostating lagmannsrett dom av Flertallet legger til grunn at slik instruksen er formulert, må politiet ha plikt til å gjøre det som er mulig for å legge opp målingen slik at displayet kan forevises, i alle fall for den kontrollerte som gir uttrykk for ønsket om dette. Den uheldige fremgangsmåte hadde imidlertid ikke betydning for flertallets bevisvurdering. Mindretallet uttaler at unnlatelse av å organisere kontrollen i samsvar med instruksen svekker beviskraften mht måleresultatet. Dette fordi bevisspørsmålet utelukkende må avgjøres på grunnlag av lensmannsbetjentens avlesning av displayet. For det annet medfører dette en neglisjering av de bevissikringsbestemmelser som er gitt i instruksen. Kontrollen kunne videre vært lagt til et annet sted der forevisning av displayet kunne vært gjennomført enklere. Den tvil som dette spørsmål har skapt, innebærer at det ikke kan ansees som bevist at A har kjørt med høyere hastighet enn den han har erkjent.

13 I Gulating lagmannsretts kjennelse av uttaler retten at forevisning av måleresultatet i displayet er viktig for å sikre bevis på en bedre måte, og dette kravet skjerpes ytterligere dersom det som her påberopes måleresultat som kan medføre ubetinget fengsel. Gulating lagmannsrett kjennelse av omhandler også forevisning av displayet. I dette tilfellet fikk ikke tiltalte sett displayet, men retten uttaler at dette ville vært praktisk vanskelig. Oppsummering: Forevisning av displayet bør tilstrebes, og kontrollen bør om mulig legges opp slik at dette blir mulig. Dersom det gjelder hastighetsoverskridelsen som kan medføre ubetinget fengsel, bør man strekke seg lenger for å gi tilgang til displayet MÅLING I TUNNEL I tunneler er det forholdsvis kort avstand mellom kjøretøy og tunnelvegger. Dette åpner for at det kan oppstå mulig sekundære refleksjoner fra kjøretøy til tunnelvegg/tak og tilbake til fartsmåler igjen via kjøretøyet. Justervesenet utførte i 2001 omfattende forsøk med laserfartsmåler i Rælingentunnelen. Her blir det konkludert med at det ikke anses som noe problem å gjennomføre slike målinger i tunneler generelt, så lenge man er innenfor det tillatte måleområde. Hålogaland lagmannsretts kjennelse av omhandler en måling inne i en tunnel. De sakkyndige fant ikke noen konkrete eller påviselige forhold på det sted eller i det område i tunnelen som tilsier at måleresultatet kunne være uriktig eller upålitelig. Retten legger til grunn at målingen er riktig. 13

14 14

15 Vedlegg 15

16 03.6 INSTRUKS FOR BRUK AV LASER FARTSMÅLER Generelt Laser fartsmåler som benyttes av politiet til fartskontroll skal være godkjent av Justisdepartementet/ Politidirektoratet og skal betjenes av personell innehar særskilt brukergodkjenning for apparat-/kontrolltypen. Se for øvrig instruks 02.3 om organisering av kontrollsteder/poster. 2. Kontrollplass Lokalisering av kontrollplass skal beskrives i loggskjema. 3. Klargjøring og bruk 3.1. Måleren klargjøres og brukes i samsvar med denne instruks og brukerveiledning for vedkommende apparattype. Før, under og etter bruk skal apparatkontroll utføres i henhold til loggskjema. Resultatet av utført kontroll skal nedtegnes umiddelbart. Måleren skal ikke brukes dersom påbudte kontrolltiltak ikke gir klarsignal om at apparatet fungerer normalt. Viser apparatkontrollene foretatt under eller etter bruk at det foreligger feil, skal alle målinger etter siste godkjente kontroll annulleres. 3.2 Under måling skal apparatet holdes i ro. Apparatets skulderstøtte, eller 3-benstativ, skal benyttes. Måling skal normalt foretas ved å sikte mot kjennemerke, tilnærmet rett foran eller bakfra. Måling mot motorsykkel eller moped forfra, utføres ved å sikte mot hovedlykten. Dersom måleobjektet ikke har kjennemerke, og/eller måling av særskilt grunn er foretatt mot annen egnet flate, skal dette anføres i loggen. Måling må bare utføres på avstander innen meter, og der hvor operatøren har full kontroll med målesituasjonen. 4. Gjennomføring av kontroll Ved fartskontroll kan den praktiske kontrollen utføres av èn tjenestemann eller i samarbeid med stoppost(er). I oppsetting med stoppost ledes kontrollen normalt av kontrollposten. Måleresultat som fører til reaksjon, skal straks skrives på loggskjema før ny måling blir foretatt. I den gra det er praktisk mulig, bør måleresultatet i displayet forevises til den kontrollerte. Dersom trafikanten er blitt vist måleresultatet, avmerkes dette på loggskjema og anføres i eventuell anmeldelse. Har apparatet utstyr som gir utskrift av måleresultatet, skal utskriften vedlegges loggen. 5. Godkjenning og opplæring Sjefen for Utrykningspolitiet fastsetter fagplaner for opplæring og utarbeider og ajourfører undervisningsmateriell for instruktører og brukere av fartsmåleren. Sjefen for Utrykningspolitiet foreslår godkjenning av den enkelte instruktør. Politimesteren/Sjefen for Utrykningspolitiet sørger for at nødvendig opplæring blir gitt og forestår godkjenning av den enkelte bruker. Politimesteren/Sjefen for Utrykningspolitiet fører oversikt over de respektive instruktører/brukere samt godkjenningens varighet. 6. Kontroll og ettersyn Kontroll og ettersyn av apparatene skal foretas etter retningslinjer fastsatt av Politiets materielltjeneste 7. Ikrafttreden Denne instruks trer i kraft straks Den fart som apparatet viser skal benyttes som måleresultat. Sikkerhetsmargin på 3 km/t er automatisk fratrukket før visning i displayet.

17 Politiets materielltjeneste (PMT) utgave Redigering, tekst, illustrasjoner og tilrettelegging er forestått av politiadjutant Harald Garsjø, PMT, politioverbetjent Johannes Mehammer og politiavdelingssjef Arne Fredrik Sørum, Utrykningspolitiet, i samarbeid med øvrige i Justisdepartementets arbeidsgruppe «Laser»: Politiinspektør Tov Svalastog (leder), og politiavdelingssjef Arnfinn Hasle, Justisdepartementet, politiadjutant Tone N. Skålevik, Trondheim politidistrikt, og politiavdelingssjef Bjørn Wold, distriktsleder UP. Videre med velvillig konsultativ bistand fra: Sivilingeniør Leif O. Bergquist, Sveriges Provnings- og Forskningsinstitut (SP) overingeniør Jarle Gran, Avdeling Nasjonale normaler, Justervesenet, Dir. u. Prof., Dr. ing. H. Goydke, Physikalisch-Technische Bundesanstalt (PTB), professor Børje Forssell, Institutt for teleteknikk, NTNU, seksjonsleder Jan Tore Malmo, (tidl. Sintef, nå:) Nemko, Måleteknikk og kalibrering, samt teknisk sjef Christian Moen, Tele-Traffic A/S. Illustrasjoner er etter ide og oppdrag fra PMT/UP utarbeidet av: Teknisk sjef Christian Moen, Tele-Traffic A/S. Opplag: 2000 eksemplarer. 2. utgave Opptrykk: Mai Hadeland Trykk & Reklame A/S 2760 Brandbu SIDE 2 POLITIETS MATERIELLTJENESTE 17

18 PMT fastsetter herved denne brukerveiledningen som gjeldende for laser fartsmåler av typen LTI TS/KM-S, jfr. Justisdepartementets Instruks for politiets trafikktjeneste, pkt. 03.6, Instruks for bruk av laser fartsmåler, samt pkt , Fortegnelse over godkjente apparater m.v. - Laser fartsmåler. Ett eksemplar av brukerveiledningen skal alltid foreligge ved hver utstyrsenhet. Jaren, august 1997 Tor A. Løkken direktør Politiets materielltjeneste SIDE 4 POLITIETS MATERIELLTJENESTE 18 FORORD Justisdepartementet godkjente høsten 1993 laser fartsmåler av typen LTI TS/KM-S til bruk ved politiets fartskontroll. Primo 1996 nedsatte departementet en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå og vurdere de erfaringene som var ervervet med bruk av laser fartsmåler, særlig på bakgrunn av retningsgivende domsavgjørelser samt faglig diskusjon, og den usikkerhet som hadde oppstått omkring bruken av det nye kontrollapparatet i politiet. Foreliggende brukerveiledning er ett av flere tiltak iverksatt på grunnlag av arbeidsgruppens anbefalinger, jf. departementets rundskriv G- 25/96. Den er utarbeidet av Utrykningspolitiet og PMT i nært samarbeid med de øvrige i arbeidsgruppen, og baserer seg på et revidert konsept til brukerveiledning fra den norske leverandøren, Tele-Traffic A/S. Under arbeidet har vi, i tillegg til leverandøren, konsultert bl.a. spesialister ved Justervesenet, Sveriges Provnings- og forskningsinstitut, Physikalisch-Technische Bundesanstalt (PTB) i Braunschweig og Berlin, Sintef Måleteknisk senter (nå del av NEMKO), professor Børje Forssell, NTH (nå NTNU), samt sett hen til reguleringer og veiledninger knyttet til bruk av tilsvarende instrumenter i bl.a. Sverige, Danmark og Tyskland. Operativ bruk forutsetter at brukeren i tillegg til inngående kjennskap til foreliggende brukerveiledning, har gjennomgått godkjent opplæring og fått ytterligere generell kunnskap og innsikt i måleteknikk, laserteknologi, riktig bruk, og om mulige feilkilder samt øvet praktisk bruk av laser fartsmåler. Denne brukerveiledningen kan synes å foreskrive strengere bestemmelser eller innebære større tekniske begrensninger enn hva som har vært tilfelle tidligere. Den vesentligste forskjellen ligger i intensjonen om at målinger som erfaringsvis krever omfattende sakkyndig granskning før sikker konklusjon kan trekkes, bør og skal reduseres til et minimum, selv om dette kan innskrenke det operative anvendelsesområdet i politiet. Det forutsettes at brukeren av laser fartsmåler er seg bevisst at han representerer et helt avgjørende elementet i bevissikringskjeden, og utviser den faglige forsiktighet og dyktighet som skal til for å kvalitetssikre fartsmålingene. POLITIETS MATERIELLTJENESTE SIDE 3

19 7. MÅLERESULTAT Generelt Hastighet Avstand Lagring av måledata Neste måling - visning av måleresultat MELDINGER I DISPLAY Generelt Målemeldinger Systemmeldinger Utlesing / visning av programversjon 34 9 VEDLIKEHOLD, ETTERSYN OG KONTROLL Ansvarsforhold Daglig vedlikehold Lading av batteri Service og reparasjon Leveransekontroll, periodisk ettersyn og kontroll Spesielle forhold - rapportering/undersøkelse TEKNISKE DATA M.V Apparat Batteri Batterilader VEDLEGG 11.1 Saksgang ved funksjonsfeil m.v Oversikt over aktuelle instanser Apparatets betjeningspanel (utbrett-side bakerst) Illustrasjoner: Fig. 1: Koffert med innhold 10 Fig. 2: Apparatet sett fra siden 11 Fig. 3: Apparatfront 11 Fig. 4: Apparatets betjeningspanel 12 og 44 Fig. 5: Siktekontroll 18 Fig. 6: Skisse av siktet med rødpunkt og et ideelt mål 22 Fig. 7 Strålespredning 24* Fig. 8: Sikting - sikkerhetssone - personbil 26* Fig. 9: Sikting - sikkerhetssone - motorsykkel 27* Fig. 10: Strålespredning - sikkerhetssone 29* *Forholdet mellom de forskjellige elementene i figurene er illustrasjoner til tekst ikke framstilling i korrekt skala i enhver henseende. SIDE 6 POLITIETS MATERIELLTJENESTE 19 INNHOLD 0 Forord 3 1. GENERELT «LASER» Virkemåte Sikkerhetsmargin - spesielle operative begrensninger 9 2 LTI TS/KM-S MED TILBEHØR 10 3 FUNKSJONS- OG BETJENINGSELEMENTER (illustrasjoner) Apparatet sett fra siden Apparatfront Apparatets betjeningspanel 12 4 KLARGJØRING FØR BRUK AV APPARATET Generelt Montering og tilkopling Justering av lysintensitet i display og rødpunkt i siktet Justering av polarisasjonsfilter 14 5 KONTROLL AV APPARATET Generelt Apparatoppstart / selvtest Displaykontroll Avstandskontroll - fart 0 km/t Siktekontroll Kontrollavslutning - innstilling for måling 19 6 MÅLING Generelt Formalia Operatøren Utstyret Målestedet Værforhold Sikteveiledning Observasjon/overvåking Siktepunkt Sikting i mørke Siktepunkt kontra bestrålt område Sikting - sikkerhetssone Måling 30 POLITIETS MATERIELLTJENESTE SIDE 5

20 1.2 Virkemåte LTI TS/KM-S er konstruert for å sende og å motta pulser av usynlige infrarøde stråler (laserlys). Dertil beregner og lagrer apparatet avstanden til og hastigheten på det objektet strålene treffer, forutsatt at visse krav er oppfylt (se nedenfor). Grunnlaget for beregningen er tidsintervallet mellom utsendt lyspuls og mottak av lyspulsen reflektert fra objektet. Lysets hastighet er konstant. Tiden det tar for en puls å bevege seg fra apparatet til målet og tilbake, er direkte proporsjonal med avstanden. Beveger målet seg samtidig som det sendes ut to pulser med kjent tidsmellomrom, måles to forskjellige avstander, en for hver puls, fordi objektet flytter seg i løpet av et pulsmellomrom. Divideres forskjellen mellom de to avstandene med tiden mellom pulsene, får vi målets hastighet. To pulser gir imidlertid for dårlig målesikkerhet. For å beregne hastigheten nøyaktig sender derfor apparatet ut mer enn 40 pulser og beregner en gjennomsnittshastighet. Hele målesekvensen skjer i løpet av 0,3 sekunder. Før resultatet av målesekvensen gis tilkjenne, gjennomgår målingene mange forskjellige interne kontroller. Dersom en av disse kontrollene ikke gir godkjent resultat innenfor innlagte kriterier, forkastes målingen og en melding om årsaken blir gitt i displayet. Med LTI TS/KM-S er det teknisk mulig å måle objekter med fart fra 0 til 320 km/t. Teknisk rekkevidde er fra 9 meter til 999,9 meter. Laserstrålen i LTI TS/KM-S er meget smal. Laserstrålen har en teknisk spredningsvinkel på 0,17 o (av 360 o ), også angitt som nominell åpningsvinkel på 3 milliradianer (mrad). Dette tilsvarer en spredning som medfører at strålediameteren er ca. 30 cm på 100 m avstand, 60 cm på 200 m, 120 cm på 400 m, osv. Den effektive refleksjonsflaten som skal til for å få en godkjent måling kan imidlertid være vesentlig mindre. Praktisk rekkevidde er avhengig av objektets evne til å reflektere det aktuelle laserlyset. SIDE 8 POLITIETS MATERIELLTJENESTE GENERELT 1.1 «LASER» Ordet LASER er et konstruert ord som kommer fra ordgruppen: Light Amplification by Stimulated Emission of Radiation = LASER. Fritt oversatt: Lysforsterkning ved stimulert utstråling. Dette står for en teknikk eller metode oppdaget så sent som i 1960, egnet til å frambringe definerte elektromagnetiske svingninger innen det synlige eller den infrarøde delen av spekteret og som gir polariserte stråler med særlig høy intensitet. Grunnprinsippet for å generere laserlys er: Et materiale som kan danne laserlys er plassert mellom to motvendte speil utformet som et optisk hulrom. Dette materialet er valgt ut fra at det ved ytre påvirkning av spesielt slag, særlig lys eller andre elektromagnetiske bølger med en av materialet bestemt frekvens, kan lagre veldefinerte mengder av energi. Ved fortsatt ytre påvirkning av samme slag, frigis den lagrede energien som lysbølger med en av materialet gitt frekvens. Det optiske hulrommet fungerer som en «resonanskasse» som forsterker lysbølgene, omtrent som hulrommet i en fiolin forsterker lyden fra de svingende strengene. Det ene speilet i hulrommet er halvgjennomsiktig slik at en del av det lyset som dannes slipper ut. På grunn av den skarpe resonansen og materialegenskapene har dette lyset en veldefinert bølgelengde eller farve. Det finnes mange former for laserlys, men prinsippet er det samme for alle. Laser fartsmåler er et apparat som med bakgrunn i denne teknikken er konstruert for å måle hastighet og avstand. Det arbeider med infrarøde stråler som er usynlige for det menneskelige øye. Stråleeffekten er så lav at apparatet tilfredsstiller de internasjonale krav til LASER Klasse 1 - IKKE HELSE- FARLIG. (LTI s utstrålte effekt er 0,053 milliwatt (0, W). POLITIETS MATERIELLTJENESTE SIDE 7