Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden. Efeserne 5,18

Transkript

1 De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Nr. 9 oktober 2007 Årgang 103 Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden. Efeserne 5,18

2 Portrettet Filadelfia inn i DFEF Spennende i Swaziland Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen Hva gjør vi uten statens penger? Bjørn Bogen virker som bibellærer og forkynner til rik velsignelse på Østlandet. Les et spennende vitnesbyrd om hvordan Gud kunne kalle en som sannsynligheten var større for at han ble statsminister enn forkynner. LES MER SIDE 6 OG 7 Web-TV om DFEF Frank Søgaard står i spissen for en tv-stasjon på internett som sender 24 timer i døgnet. Ikke nok med det, du kan også høre på Betels Ski webradio. Søgaard er opptatt av å presentere DFEFs forkynnere og ståsted gjennom egenproduserte programmer. LES MER SIDE 14 Redaktør: Leif Frode Svendsen Kvartnesveien Vedavågen Mobil: E-post: dgb@dfef.no leif.f@dfef.no Misjons- og Hjemmeutvalget Møllergata OSLO Telefon: Telefaks: E-post: mhu@dfef.no Konto: Misjonskalenderen: Konto: Ekspedisjon/forretningsadresse: Olav Magne Bjørnsen Rogalandsgt Stavanger E-post: olavmagne@autoreklame.no Telefon: Fax: Mobil: Kontonr: Misjons- og Hjemmesekretær: Harald Elvegaard Øvre Grindheim 5440 Mosterhamn Telefon: Mobil: E-post: harald.elvegaard@dfef.no DGB på nett: Webansvarlig: Mats Arild Vedøy Trykk: Nils Sund Boktrykkeri Layoutmedarbeider: Johannes Ådnanes Kontorsekretær: Berit Johannessen Høybråtenv. 23K 1055 Oslo Telefon: Mobil: E-post: berit.johannessen@dfef.no I en tid hvor mange frittstående menigheter har gått inn i Pinsebevegelsen, går Filadelfia Hammerfest inn i De Frie Evangeliske Forsamlinger. Bli kjent med menigheten gjennom flere artikler. LES MER SIDE 10 Hva skjer med Smyrna Ånden falt i Betania Rektor Reidar Gamst og styreleder Les om Åndens vidunderlige Torbjørn Lohne ønsker at Smyrna gjerning blant ungdommene i Bibelinstitutt skal bli et kraftsenter i Betania Kristiansand. Tent i brann DFEF. Men de er avhengig av støtte ser de nå dusinvis av tenåringer bli fra Misjons- og hjemmeutvalget for frelst. Slike rapporter må vi be om at å satse... Og de trenger en positiv Herren gir oss stadig flere av. bekreftelse raskt for ikke å legge ned Les mer på ungdomssidene skolen... LES MER SIDE 16 Åse i India I dette nummeret bringer vi kallsopplevelsen til Åse Jørgensen i India. Dåpen i den Hellige Ånd ble et gjennombrudd i hennes og Anne Marie Grøthes liv. De opplevde virkelig at de ble salvet til tjeneste. LES MER SIDE 40 Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr. 500,- pr. år. Portotillegg kr. 50,- til utland. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresseforandring skal rettes til forretningsfører. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (ca. den 15. i hver måned) Misjons- og Hjemmeutvalgets leder: Kjell Ove Tangen Magnhildrud Allé Askim Telefon: Mobil: E-post: kjell.tangen@ulleval.no Menighetene og arbeidet går fram i Swaziland. Flere spennende bistandsprosjekter bringer i dag nytt liv til flere av misjonsstasjonene til DFEF. Les om Halfway House som bringer nytt håp til foreldreløse og mishandlede barn. LES MER SIDE Abonner på Det gode budskap Tilbud for resten av 2007 og 2008: Kr. 550,- - Julegavetips - Gave til ungdommen som er flyttet ut av hjemmet - Studenter får bladet til 1/2 pris Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, det er likegyldighet. Ukjent En leder med suksess er han som kan delegere alt ansvaret, plassere all kritikk hos andre og innkassere all æren Ronald Reagen I perioder hvor det ikke er noen ledelse, står samfunnet stille. Fremskritt oppstår der hvor dristige, dyktige ledere griper muligheten for å endre tingene til det bedre. Harry S. Truman De Frie Evangeliske Forsamlinger har gjort seg avhengig av statsstøtten? Så vel sentralt, innen misjon, som på menighetsnivå går hjulene rundt takket være denne støtten. Smyrna Bibelinstitutt fikk i fjor redusert støtten med hele 50 prosent fra Kunnskapsdepartementet. Dessverre gjør stadig nye og strengere forskrifter det vanskeligere å drive tradisjonell bibelskole. Spørsmålet må bli hvor langt en skal gå for å tilpasse seg nye forskrifter? For vår egen del burde det være midler nok i bevegelsen til å drive en frittstående skole, som på sikt bør gjøre seg uavhengig av statsstøtte. Ved at skolen blir et ressurssenter for menighetene, får flere bein å stå på i forhold til driften og får flere støttemenigheter og -personer skulle det ikke være en umulig oppgave. DFEFs Barne- og ungdomsråd betyr veldig mye for barne- og ungdomsarbeidet blant oss. De mottar en større sum i statsstøtte, og er flink til å delegere denne videre ut til menighetene. Det er ikke få millioner som er tilført arbeidet. Men her presser mørkekvinnen og Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem på med nye forskrifter som gir store utfordringer til kristne barne- og ungdomsorganisasjoner. Den dagen hun presser og vil lovpålegge organisasjonene å åpne for homofile som ledere i gruppene, betyr det i praksis slutten for BUR og støtten de mottar. Denne støtten beløper seg til over en million og vil helt klart begrense virksomheten til rådet. For BUR vil det være viktig framover å finne ut hva de kan gjøre for å drive videre uten statsstøtte. Mange menigheter i DFEF har gjort seg totalt avhengig av støtten de mottar fra kommune, fylke og stat. For mange utgjør dette et ganske betydelig beløp av inntektsgrunnlaget. Disse midlene bør ikke gå inn i driften av våre menigheter, men burde heller bli brukt til prosjekter i forhold til spesielle arrangementer, eller satsingsområder. På den måten har det ingen betydning for oss hvis denne støtten skulle bortfalle. Misjonen i Swaziland er inne i et positivt oppsving. Takket være midler fra Norad og Utenriksdepartementet har det vært mulig å starte opp et flott prosjekt knyttet til HIV- og aids, kalt NATICC. Hadde det ikke vært for denne støtten og prosjektet ville misjonsarbeidet i Swaziland ikke hatt samme framgang. Hvis støtten bortfaller her, vil det få katastrofale følger for NATICCprosjektet og misjonsarbeidet. Dette hvis ikke givere i Norge tar over de økonomiske forpliktelsene ved driften. Hvis den samme negative utviklingen fortsetter på den politiske arena, vil det bli stadig vanskeligere å drive kristen virksomhet i Norge. En velsignelse oppi det hele er at den enkelte må ta et oppgjør med sin egen givertjeneste og begynne å gi mer. Og det igjen vil selvsagt være til velsignelse både for giveren og Guds rike. Forsidefoto: Åse Marit Tjomsland blandt barnehjemsbarn i India (Foto: Privat) nr. 9 oktober

3 Roy Wareberg Cristine Eek Reidar Gamst M annakornet: Gråter vi over de fortapte? Aktuelt Synspunkt: Reidar Gamst For menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt. Om tjenestene og nådegavene igjen skal komme i funksjon i menighetene, er vi avhengige av Den Hellige Ånd (DHÅ). Og skal DHÅ komme til i menighetene, avhenger det av vårt personlige forhold til DHÅ. Da er spørsmålet: Hvordan skal DHÅ igjen slippe til iblant oss? DHÅ til å utløse nye tjenester og nådegaver Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter (Ef 5,18-19). Etter noen år nå som forkynner, er min erfaring dessverre den at kurven peker nedover når det gjelder forløsning og fostring av nye tjenester. Ikke nok med det. Men bruken av nådegaver i menighetene ser ut til å bli en større og større mangelvare. Mer og mer går det over til å bli styrt av menneskelig dyktighet eller mangel på dyktighet, med det resultat at menigheten kveles innvendig. Menigheten er totalt avhengig av åndsutrustede mennesker. Satt i brann av DHÅ, og utrustet til liv og tjeneste. Jeg sitter selv i glasshus når det gjelder dette, men spørsmålet en må stille seg er: Hvor er forbindelsen blitt av mellom forkynnelse av Guds ord, og forløsningen av Guds kraft i ordet. Selv om en selv blir inspirert under forkynnelsen, er det ikke det samme som at det når fram til menneskene vi betjener. Evnen til å forløse forkynnelsens innhold, er noe vi alle trenger å se nærmere på. Ikke bare forkynnere, men alle som står i tjeneste for Herren. Går vi til Guds ord, ser vi blant annet noe interessant i Apostlenes gjerninger: Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distrikter. Der fant han noen disipler, og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord. Vi ser her at det er ingen automatikk i det å bli frelst og samtidig bli fylt av Den Hellige Ånd. Men vi ser at for Paulus var det veldig viktig og en selvfølge at disiplene fikk oppleve Den Hellige Ånd og kraft i sitt liv. Ikke for å bli frelst, men som en åndsutrustning til liv og tjeneste. Han visste selv bedre enn noen andre om viktigheten av dette. Etter han fikk møte Jesus som sin Frelser, opplevde han en spesiell åndsutrustning. Ananias gikk da av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt meg, Jesus, han som åpenbarte seg for deg på veien der du kom, for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd. Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn (Apg 9,17,20). Dette er like aktuelt i dag. Det er veldig alvorlig om vi som skal tjene andre, ikke har kraften til å forløse det. En kan ikke overse det faktum at menighetene har blitt fattigere og fattigere på åndsmettede samlinger. Det vil også si åndsutrustede mennesker, som har evne til å forløse andre. Dette gjelder på alle områder. Både i barneog ungdomsarbeidet, og ellers i alle sammenhenger menigheten skal være i funksjon. Derfor må dette tas tak i. Bli fylt av Ånden, står det altså i Efeserbrevet. Skal vi oppleve en ny tid i menighetene, der tjenestene og nådegavene forløses, er ikke svaret noe annet. Først og fremst må vi som ledere bli fylt av Den Hellige Ånd, slik at vi blir i stand til å forløse de vi er satt til å tjene. Vi bør faktisk ha så stor respekt og ydmykhet overfor menneskene vi betjener og den Gud vi tjener, at vi ikke tørr å fortsette slik det er. Det nytter heller ikke å snakke om at du ble fylt en gang for noen år siden. Nei, du må bli fylt og døpt i Den Hellige Ånd igjen. Hva skal til var spørsmålet. Det å bli fylt og døpt i Den Helllige Ånd krever innvielse og vilje til å søke Jesus. Utgangspunktet er lengsel, og nød for de menneskene vi skal betjene. Et av forslagene jeg selvfølgelig sitter med, er å bryte med alt, og ta en tid på bibelskolen som er et slikt kraftsenter. Ikke fordi at det er en løsning på alt, men en mulighet å søke Jesus på heltid. Og ikke minst få hjelp ved å søke sammen med andre, og møte tjenester som kan forløse det. Det er nemlig veldig vanskelig i en hektisk hverdag å ta seg den nødvendige tiden. Tiden er inne for å få et nytt møte med Den Hellige Ånd. Menighetene trenger det, tjenestene trenger det, og for å få en forløsning av nye tjenester og nådegaver i funksjon. La det begynne med deg! Hvor lenge er det siden du gråt over de fortapte? Jeg spør deg: Er du i stand til å arbeide ved siden av dine kollegaer, hilse på dine naboer, snakke med dine ufrelste familiemedlemmer, og ikke en gang være bekymret for deres sjeler? Er dine tanker opptatt med ganske enkelt å overleve, sørge for din familie og beskytte dine barn? Jesus fortalte oss at hans oppdrag på jorden var å frelse de fortapte. Men dette var ikke bare Jesu oppdrag, - han gjorde det til vårt oppdrag også: Han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen. Når Jesus kommer for å hente sine, er det viktig at du er i riktig posisjon til Ham, og også riktig posisjon for Ham. Nylig leste jeg om en undersøkelse som omhandlet medlemmer i forskjellige kirker. Det var egentlig en rystende lesning, og resultatet var som følger: 10% av medlemmene fant man ikke 20% gikk aldri i kirken 25% innrømmer at de aldri ber 35% innrømmer at de aldri leser i Bibelen 40% innrømmer at de aldri bidrar med noe i kirken 60% gir aldri til misjonsarbeidet 70% tar aldri noe ansvar innen kirken 85% inviterer aldri noen med seg til kirken 95% har aldri vunnet noen for Kristus 100% forventer å havne i himmelen Denne typen selvtilfredshet ovenfor kristent engasjement og vekst kan være en av de mest destruktive taktikker djevelen bruker. Om fienden ikke kan forhindre at folk gir sitt liv til Kristus, så vil han gjøre alt han kan for å lamme dem slik at de ikke vitner om Kristus eller involverer seg i Guds rike. Troen på en fortapelse motiverer oss til å gjøre alt vi kan for å forhindre at folk havner der. Jesus kaller oss alle til å arbeide for sjelers frelse. Det er derfor viktig at den enkelte finner sin tjeneste og oppgave i dette store sjelevinnerarbeidet, og ikke lever sitt liv for seg selv, men for Kristus Jesus. Frank Søgaard, Betel Ski nr. 9 oktober

4 i livet, fant ikke noe mening med noe. Jeg husker jeg satt alene på hybelen min i Fredrikstad og tenkte at det sikkert ikke ville være lenge før jeg havnet utpå igjen. Sommerferien kom, og jeg havnet på fylla, sier Bjørn. Forlot drikkelaget - Hadde noen for 15 år siden sagt at jeg skulle bli forkynner, hadde jeg bedt dem oppsøke psykolog. For meg var det mer sannsynlig å bli statsminister, sier bibellærer og forkynner Bjørn Bogen til Det Gode Budskap Men en kamerat hadde blitt frelst tre måneder i forveien, og det var skikkelig skjedd noe med denne. Han vitnet og ba mye for Bjørn. Bjørn Bogen er en gjenganger som bibellærer ved Smyrna Bibelinstitutt. Men sitt daglige virke har han ved Evangelisk Seminar på Østerbo. Her er han ansatt som bibellærer på full tid på syvende året og stortrives. - Mange av våre elever har en brokete fortid, og innimellom kan det derfor være tøffe tak. Men stort sett kjenner jeg at jeg er på rett plass, sier Bogen. Som mange av sine elever har nr. 9 oktober 2007 Heller statsminister! - Jeg kjente virkelig at Guds kraft kom og jeg ble født på ny. Det var som å bli senket ned i flytende kjærlighet, jeg ble rett og slett helt omsluttet. Det er ikke så enkelt å sette navn på hva som skjedde, men jeg fikk oppleve Guds kraft og fra den dagen var livet helt forvandlet, sier Bjørn. bibellæreren en brokete fortid, selv om alt tilsa at han ikke skulle få rusproblemer. - Jeg fikk vokse opp i et godt hjem, og hadde hva du kan kalle en normal oppvekst. Jeg spilte litt fotball og 16 år gammel fikk jeg arbeid som læregutt ved et skipsverft. Siden fikk jeg fagbrev som platearbeider og gjennomførte militærtjenesten, sier han. Flørting med rus Først i 20 årene begynte Bjørn å flørte med rus og etter militærtjenesten gikk det helt feil med den unge gutten. - Som alle de andre rundt meg, søkte jeg 6 Med en gang fikk han en veldig hunger etter Guds ord, og selv beskriver han seg som en støvsuger i denne perioden. - Som mange andre opplevde jeg brytninger, men jeg leste kristen litteratur og hørte mye forkynnelse fra første dag som kristen, sier Bjørn. etter noe jeg ikke kunne sette navn på en tomhet. Den uskyldige pilsflaska ble plutselig ikke så uskyldig, og jeg mistet kontrollen og ruset meg på forskjellige midler. Før jeg visste ordet av det fikk jeg angst, nerveproblemer og klarte ikke lenger å holde på en jobb. For å døyve dette, fikk jeg medisiner, noe som ikke gjorde situasjonen bedre. Plutselig blir du avhengig av tablettene og kombinerte dem med alkohol, sier Bjørn. Etter en tid gikk snekkerbedriften konkurs, og Bjørn ble satt til sides. Han fikk forskjellige strøjobber, men var uheldig, fikk prolaps og isjas i ryggen og ble veldig redusert en tid. Men hele veien gikk han på møter og levde i Guds nærhet. Etter mange år på kjøret hadde han begynt å få livet på rett kjøl igjen. Han gikk på en yrkesskole i regi av Blå Kors og fikk seg i 1988 jobb som snekker. - Men fortsatt kjente jeg på tomheten Gjennom dette arbeidet fikk han kontakt - Yndlingsemnet må bli Kristus. Jeg er opptatt av dette, og prøver så godt jeg kan, ved Guds nåde å formidle friheten i Kristus. Denne forkynnelsen som DFEF har stått for og som selv har vært til stor hjelp for meg. Du kan gjerne si at jeg er oppdratt av DFEFs forkynnere og preget av dem. I møte med mennesker hvor det meste ligger i grus, og mye handler om gjenopprettelse, er det befriende å forkynne Kristus, sier Bjørn. - Min anbefaling som forkynner i DFEF ligger hjemme i kontorskuffen foreløpig. Slik situasjonen er nå har jeg nemlig ikke tid til noe mer møtevirksomhet, slutter Bjørn Bogen. Aldri noen gang hadde han trodd at han skulle bli forkynner! - Hadde noen for 15 år siden sagt at jeg skulle bli forkynner, hadde jeg bedt dem oppsøke psykolog. For meg var det mer sannsynlig å bli statsminister. Men jeg er kommet inn i noe jeg ikke vil ut av, sier Bjørn. Han er opptatt av at elevene skal se helheten i Bibelens bøker, at Guds Delte ut matpakker - Så ofte jeg kunne var jeg på møter, og var mye sammen med en kamerat på gata. Her vitnet vi og delte ut matpakker til de utslåtte. I meg hadde jeg en dragelse mot mennesker med samme bakgrunn som meg. Jeg tok kontakt med Varna Evangeliesenter og fikk her arbeid som miljøarbeider, sier Bjørn. ord består av mer enn mannakorn. Alle bøkene har åpenbaringssider av Kristus. På spørsmål om hva som er yndlingsteamet svarer han: Foruten travle dager som bibellærer, forkynner han ofte i flere forsamlinger på Østlandet. Faktisk har han takket ja til å forkynne hver søndag fram til jul. Og før vi skilles avslører han en liten hemmelighet. Den natten fikk de be til frelse med Bjørn og momentant skjedde det noe i livet hans. Yndlingsemnet er Kristus Tekst og foto: Leif Frode Svendsen - Vi var begge interessert i bibelstoff, og samtalte mye. Han underviste på bibelskolen på Østerbo og spurte om jeg kunne tenke meg å ta noen timer for ham. Flere vikariater ble det, før rektor Trond Eriksen i 2000 utfordret meg til å begynne som bibellærer på fulltid ved skolen, sier Bjørn. - Det gikk en vekkelse over Rygge på denne tiden og flere ble frelst. Jeg var i et drikkelag, men forlot det midt på natten. Uten at jeg skjønte så mye av det, oppsøkte jeg hjemmet til kameraten min. Her satt de flere sammen og ba, sier han. Bjørn Bogen har flere uker med undervisning ved Smyrna Bibelinstitutt gjennom skoleåret. Portrettet / Bjørn Bogen med Alf Simonsen fra Misjonshuset i Moss, og de fant tonen. 7 Fantastisk er det at Gud reiser opp forkynnere som Bjørn Bogen og salver dem til rike tjenester i Guds rike. Akkurat Bjørn skulle ikke bli statsminister, men tjene kongenes konge Jesus Kristus.

5 Som takk for innsatsen så langt fikk Roy og Anne Wareberg en tegning av bergenskunstneren Audun Hetland. Foto: Kenneth Fjell Rasmussen Roy Wareberg slutter som pastor i Fløenkirken i Bergen etter 12 år. Anne og Roy Wareberg vil nå satse sterkere på arbeidet på Hjelteryggen. Anne og Roy Wareberg inn i nye oppgaver Nye oppgaver for Roy og Anne: Tekst og foto: Kenneth F. Rasmussen BERGEN: På Hjelteryggen vest for Bergen har menigheten et stort barnearbeid. Warebergs vil se på muligheten av å utvide arbeidet i dette byggefeltet hvor det bor mange familier. De vil fortsatt være aktive i Fløenkirken og Roy er en av fem eldste i menigheten. På årsmøtet i august ble Roy og Anne behørig takket for innsatsen i menigheten så langt, og som gave fikk de en Hetlandtegning: «Der går den siste bergenser». I en hilsen til menighten sa Anne Wareberg at hun setter stor pris på å være med i en sammenheng der bønnen og lovprisningen er en naturlig del når en kommer sammen. «Bønn» var også tema for Roys siste tale til menigheten som pastor. På årsmøtet til Fløenkirken ble det også markert at Frode og Marit Sundhordvik, etter flere år på Østlandet, nå er tilbake i Bergen. Frode trer inn i eldsterådet og han vil særlig ha ansvar for forkynnelsen på tirsdagsmøtene. Ny kontaktperson i Bergen Fløenkirken i Bergen har fått ny kontaktperson: Thore Nilsen Trostev. 16 C, 5097 Bergen Tlf: E-post: thonilse@online.no Smyrna Bibelskole og Internat: Tekst og foto:steinar Slotten VÅLE: Torill, jeg og barna kom hit til Smyrna Bibelinstitutt våren Stedet var veldig nedslitt og preget av dårlig økonomi over lang tid. Få hadde tro på at stedet hadde en fremtid. Foruten det store hovedbygget var det et stort bolighus som den gang stod som et ubebodd spøkelseshus. Det ble vårt første prosjekt. Sammen med din kjære Kjellrunn ble du vår viktigste støttespiller i oppbygningen av stedet. Det var ikke en ting du ikke kunne. Fra morgen til langt på kveld var du høyt og lavt. Ja, dager ble til uker, og uker ble til år. Uten din innsats er det tvilsomt om vi hadde lykkes i å totalrestaurere bygninger og eiendom til det vi ser i dag. Fra rent dugnadsarbeid fikk du etter hvert en 25% stilling som vaktmester, men ofte med 100% arbeidstid. Alltid villig, og i dag gjør jeg meg til talsmann for alle, elever og ansatte, som har opplevd dette og blitt velsignet av ditt arbeid. Det er mange kull som har takket deg og Kjellrunn for hva dere har vært for dem den tiden de var ved skolen. Den Takk Harald vaktmester n vår! Vår kjære vaktmester Harald Aasheim sluttet sin tjeneste ved Smyrna Bibelskole og Internat nå i august. Helsen satte en stopper for videre innsats. Som Harald selv så ofte sa det; - Jeg skulle hjelpe til i 14 dager, men jeg ble nå her - Ja, det har nå gått 10 år siden du så velvillig kom og hjalp oss. første tiden var Kjellrunn engasjert som styremedlem og som ildsjel for skolen. Siden ble hun ansatt på kjøkkenet. I flere år har dere dermed også delt arbeidsplass. I dag, ti år etter, opplever skolen på ny en skjebnetid. Dramatisk fall i det statlige tilskuddet har ført til kraftige nedskjæringer ved skolen. Dette har blant annet ført til at også Kjellrunn er permittert. Med andre ord deres hverdag er også totalt forandret denne høsten. Vi vil få takke dere begge for den innsats dere har gjort for skolen, og ikke minst for hva dere har vært for oss personlig. Jeg har ofte sagt det, og sier det igjen; dugnadsfolk er adelsmenn og kvinner i Guds rike. Til tider har det nok også for dere vært en vei som har krevd både prøvelse og offer. Men da må dere huske hva Jesus selv sier i Matt 6,19-20: Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. Det kommer altså en lønningsdag! Men inntil da vil vi ydmykt få takke dere begge for det hjertelag dere har vist. Gud velsigne dere begge, og jeg vil oppfordre oss alle til be om styrke og helse for vår kjære bror. Å skulle fylle den plassen som nå står tom synes for oss umulig, men vi må sette vår lit til Herren. Han vet hva skolen trenger. Hilsen alle deres venner og medarbeidere ved SBI Nybygg i Moss Det er med glede vi kan melde at vennene i Misjonshuset i Moss har fått byggetillatelse for et nytt bygg. Det gamle menighetslokalet er antagelig revet når dette leses, og et nytt praktbygg påbegynt. Vi bringer mer detaljer fra byggeprosjektet og kommentarer fra menighetens ledelse i neste nummer. (red) Adresseendring: Kjell Ohldieck kan nå nås på følgende adresse: nr. 9 oktober

6 Herold (sittende til venstre i bildet) koser seg her sammen med noen av barna på Nord Norges Konferansen på sensommeren. Mirjam og Herold kan virkelig nyte utsikten over Hammerfest og havet fra stuevinduet og verandaen. Herold Liland: - Eldstebror med kall fra Gud! Filadelfia Hammerfest Tekst og foto: Leif Frode Svendsen HAMMERFEST: Herold Liland er en naturlig lederskikkelse blant vennene i Filadelfia. Han har vært eldstebror siden midten av sekstitallet, og opplevde kallet til tjeneste på en helt spesiell måte. - På den tiden arbeidet jeg som i verksmester i et bilverksted. Ved en annen entreprenøravdeling arbeidet en eldstebror, Olaf Leistad, og en dag i pausen ropte han meg til seg. Vel borte hos han spurte han meg rett ut: Er du klar til å ta over etter meg? Jeg forstod først ingenting... Overta? Er du klar til å ta over som eldstebror etter meg? I det han sa det kjente jeg en indre sanksjon, sier Liland. Neste dag var han som vanlig på jobb, og akkurat i det han passerer telefonen ringer det. - I andre enden ringer en av sjåførene våre, tydelig oppskaket. Olaf har omkommet, traktoren har trillet. Jeg kastet meg i bilen og kjørte oppover Herold Liland står trofast i tjeneste som eldstebror i Filadelfia Hammerfest. Kallet til tjeneste fikk han på en helt spesiell måte. fjellet, de holdt nemlig på med en jobb på et vannverk. Endelig oppe så jeg traktoren ligge med hjula i været, men så først ikke Olaf. Jeg krøp under, og der lå han i klem i myrlendt terreng. En kompressor hadde presset ryggen hans nedover, ansiktet hans var mørkeblått. Jeg bøyde meg ned over ham, for å se om det var noe liv. Akkurat der opplevde jeg noe forunderlig, noe fredfullt, og jeg merket en søyle som kom ovenfra og ned. Skjelven drog jeg meg helt fram til Olaf, og plutselig hørte jeg en stemme: Ta med en hilsen fra Olaf, nummer 282 i Maran-ata, sier Liland. I pinsevennenes gamle sangbok, nummer 282 står sangen: Som en strøm av nåde kommer Herrens fred Fra de høye berge svulmer ned her ned Full og rik den alltid fullere dog går. Dyp og klar den alltid større dybder når Koret: Fred som kan bevare Fred som overgår Alle hjerters tanker Jeg hos Jesus får Fast til seg han bandt meg med så dypt et bånd Alltid står jeg tegnet i Hans høyre hånd. Barnet hos sin Fader nu kan hvile trygt Uten trette tanker uten tvil og frykt. Osv. - Nå er jeg ikke typen som leker med åndelige ting, men gjør det Gud viser meg. Gjennom denne opplevelsen forstod jeg at Gud kalte meg til eldstetjenesten, og har siden tjent Jesus i dette, sier Herold. Arbeidet på verkstedet tok alt for mye av tiden til Herold, og han begynte å be og sukke til Gud. - Jeg ønsket jeg hadde mer tid til å gå på møtene, men arbeidet dag og langt utover kveldene. Det var som jeg var kommet oppi noe jeg ikke kom ut av, men det var som ingen kunne hjelpe meg. Dette gikk selvsagt ut over mitt åndelige liv. Huset vårt var bygget like ved sjefens privathus, og jeg fikk nabotomten for den symbolske sum av fem kroner, sier han. Herold kunne bare bli løst fra det store arbeidspresset ved drastiske midler. Og i mars 1964 skjedde akkurat det. - Det var bare en måte Gud kunne få meg ut av dette forholdet, og det måtte skje på en drastisk måte. Klokken om morgenen gikk det et stort snøskred i Hammerfest, og huset fikk enorme skader. Faktisk var det bare ett rom det gikk an å overleve i, og her lå hele familien min uskadd. Den ene østveggen lå hele 15 meter fra der den hadde stått. Filadelfia Hammerfest: Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Besynderlig var det at det kun var vårt hus som ble berørt. Min kone kunne ikke tenke seg å bo på dette stedet lenger, og vi bygde derfor huset lenger ned mot sjøen, på flat mark. På samme tid startet jeg mitt eget bilverksted, og hadde også engroslager for batterier og dekk, sier Liland. Med eget verksted hadde han det fortsatt travelt, spesielt om vinteren. Særlig snømåkingen tok på. Etter en tid fikk han et fristende tilbud fra Sørlandet. - Jeg fikk tilbud om en lederstilling innen dekkbransjen i Kristiansand. Vi fikk tak i et hus sørpå og planla egentlig å flytte. Men jeg måtte legge det fram for Gud, og ba konkret om at innen en viss dato måtte huset vårt bli solgt. Kom det noen en dag etter, var det for sent. Tre dager etter at fristen var gått ut jobbet jeg i hagen. En mann i mørk dress kom Filadelfias historie HAMMERFEST: I 2006 ble Filadelfia Hammerfest en del av De Frie Evangeliske Forsamlinger. Den tidligere pinsemenigheten har sine røtter tilbake til 1951, hvor fire, fem personer fra Indremisjonen og Frelsesarmeen startet en bønnering. - Det hele utviklet seg, de ble åndsdøpt og reiste til Pinsemenigheten Filadelfia i Alta hvor de ble døpt i vann. Siden opplevde de at flere ble frelst og tillagt arbeidet, forteller eldstebror Herold bort til meg og ville gjerne kjøpe huset, og kunne betale kontant. Men han kom for sent, vi hadde slått fra oss å flytte, sier Herold. Og snømåkingen gikk også enklere med innkjøp av en traktor. I dag nyter han pensjonisttilværelsen sammen med kona Mirjam. De har solgt verkstedet og huset, og fått seg en praktisk leilighet. Og akkurat Mirjam skal ha mye av æren for at Herold har blitt værende i Finnmark. Opprinnelig kommer han nemlig fra Værøy i Lofoten, men tok siviltjenesten ved det som i dag kalles Betania Bo- og dagsenter. Alma Halse var pioneren som startet opp dette omsorgshjemmet, og hun hadde god bruk for den dyktige unge mannen i arbeidet. Derfor ble han værende i to og et halvt år ved senteret. Her traff han Mirjam, og sammen flyttet de til Hammerfest. Filadelfia Hammerfest begynte egentlig som en liten bønnering. Men Den Hellige Ånd falt over den lille gruppen, som siden vokste jevnt og trutt. Liland til Det Gode Budskap. I 1962 ble menighetslokalet som det står i dag bygd opp, og medlemstallet var nå oppe i cirka 45 tilhørige. For syv år siden ble det gjort utbedringer på den øverste etasjen. - Det har egentlig ikke vært noen store vekkelser i Hammerfest, men det har vært stangfeske, hvor en og en har kommet. I 1972 hadde menigheten sin storhetstid, hvor Rolf Jensen var pastor, det var stor menighetsmusikk og 70 personer var medlemmer, sier Liland. Dessverre har menigheten de siste årene opplevd at flere og flere har flyttet sørover. - Det ble rett og slett en trend en stund å reise, og ett år var det hele 24 medlemmer som flyttet. Mange var spent på hvordan det ville gå med oss som var igjen, men Gud har vært trofast hele veien. Foruten at det hele tiden har nr. 9 oktober

7 Anna Kristina (til venstre) har vært aktivt med i barnearbeidet i Horten og Skoppum. Her synger hun sammen med Torkjell Halvorsen. Til alle venner i DFEF -Gudsfred! Anna Kristina reiser nordover Filadelfia Hammerfest: Tekst og foto: Leif Frode Svendsen Bernersson, opprinnelig fra Fitjar, har de siste årene bodd i Vestfold, og har blant annet vært elev ved Smyrna Bibelinstitutt. Hun er en dyktig barnearbeider som allerede har talt i barne-, og juniormøter, på leirer og sommerstevner. Hun blir helt klart en stor ressurs for menigheten Filadelfia i Hammerfest. Hennes kallprosess nordover startet med en teamtur til akkurat Hammerfest i Gjennom teamturen kjente jeg at Gud kalte på meg, men reiste hjem igjen og tenkte at dette skal jeg ikke fortelle om til noen. Dette skal være mitt kall, og vært en forstander i menigheten og økonomien har vært under kontroll, sier Liland. I dag består forsamlingen av cirka 30, men flere er satt til side på grunn av sykdom. Foruten et bønnemøte på onsdagen, er det møte på søndagen. For syv år siden ble en forstanderbolig kjøpt, og denne ligger som nærmeste nabobygg til lokalet. Akkurat denne bygningen nr. 9 oktober 2007 Anna Kristina Bernersson flytter i oktober til Hammerfest for å støtte opp om virksomheten i Filadelfia. derfor holdt jeg det hemmelig, sier Anna Kristina. Planen hennes var å bo enda et år på Østlandet før hun ville vurdere å flytte nordover. Den enkle meldingen ble en bekreftelse og hun tok kontakt med pastor Terje Gamst i Filadelfia. Hun har også søkt på flere jobber og håper at det legger seg tilrette. Menigheten stiller uansett med leilighet. - I sommer ble alt stengt for meg her på Østlandet. Egentlig stod jeg med et jobbtilbud på Vestlandet, leilighet på Østlandet og hemmelig kall til NordNorge. Jeg ble veldig forvirret, og søkte Gud i bibel og bønn. Hva skal jeg gjøre? Hva venter jeg på? I all denne forvirringen kom det inn en sms på mobilen min. Der stod det konkret: Tror du ikke tiden er inne til å reise til Hammerfest, forteller Anna Kristina. - Jeg kjenner det virkelig som et kall å reise til Finnmark, og drar ikke opp for å snu. Hele flyttelasset blir med opp og jeg gleder meg, sier Anna Kristina bestemt. holder vennene på med å pusse opp for øyeblikket. vennene har tro på vekkelse. - Målet er å restaurere denne både innvendig og utvendig. Mens pastorfamilien disponerer andre etasje, vil tilreisende forkynnere eller medhjelpere kunne bo i en nyoppusset leilighet i første etasje, sier Liland. Hammerfest har innbyggere, og 12 I menigheten vil hun bli spesielt involvert i barnearbeidet, sammen med Rebekka Gamst. Husk på Anna Kristina i dine bønner! - Framover er målet vårt å styrke forkynnertjenesten, og håpet er at flere forkynnere vil komme oppover. Vi er virkelig åpne for Gud som vil tjene Jesus i byen og er behjelpelige med å legge til rette med bosted og støtte, slutter Liland. Etter påtrykk fra Herren om å utvide min forkynnelsesgjerning vil jeg sende en hilsen gjennom Det Gode Budskap. Markene er alt hvite til høsten. Vi har ikke tid til å vente på en mer behagelig tid. Nå er innhøstingstid. Når så Herren trykker på kan jeg ikke holde igjen, men være lydig. Mitt virke som forkynner har i hovedsak vært på Karmøy, men jeg har også besøkt menigheten i Stavanger. I tillegg har jeg besøkt en misjonsmenighet i Sunnhordland ved noen anledninger. Jeg bor i Skudeneshavn og tilhører menigheten Ebeneser. Her har jeg hatt mitt åndelige hjem siden mai 1986 da jeg ble frelst. Jeg er gift, har tre barn og fem barnebarn. Er 52 år. Jeg tjener som eldste i menigheten, og har forkynt siden I tillegg har jeg gjennom en periode på 10 år også stått for undervisningen av tenbibelskolen. Min forkynnelse ligger godt grunnfestet i DFEF sitt ståsted. Som et barn av denne bevegelsen har forkynnelsen preget meg, og dermed også min forkynnelse. Ordets styrke og ufeilbarlighet må holdes høyt i denne forvirrede tidsalder. I alt det usikre og uforståelige er der et fast ankerpunkt Guds ord. Dette gudslivet er ikke teori, men liv og dette livet kommer til en gjennom forkynnelsen. Gjennom forkynnelsen får en smake og se at Herren er god. Når så dette livet blir rotfestet og grunnfestet i et menneske takles svingningene i livets forskjellige faser bedre. De første kristne taklet forfølgelsene. De gikk inn i martyrdøden uten redsel, fordi de hadde opplevd livet i Gud. Det en har sett og erfart kan ingen stjele. Derfor er det mitt mål og ønske å kunne bidra ved Guds nåde til at mennesker kan få oppleve dette livet. At de kan stå rotfestet og grunnfestet i troen og oppleve bredden, lengden, høyden og dybden der er. Må så Gud velsigne dere alle med all åndelig velsignelse i Herren Jesus Kristus. Broderhilsen Arne Håkon Hansen Min adresse: Arne Håkon Hansen Nylund Skudeneshavn Ny mail adresse: arnehakonhansen@gmail.com tlf: Tiltredelse DFEFs Misjons- og hjemmeutvalg behandlet i møte 30. august 2007 anbefaling for Arne Håkon Hansen fra DFEF Ebeneser Skudeneshavn. Det er med stor glede vi ønsker Hansen velkommen som forkynner iblant oss. Han er eldstebror i menigheten og mye brukt som forkynner i lokalmiljøet. Han ønsker nå et større engasjement. MHU tiltrer anbefalingen og anbefaler Arne Håkon Hansen for tjeneste i våre menigheter. Vi ønsker Guds rike velsignelse over forkynneren og hans tjeneste. For MHU Kjell Tangen Leder 13

8 Raymann Karlsen: Betel Ski er på nettet med TV- og radio-sendinger Web-TV, Betel, Ski: Tekst: Raymann Karlsen Tirsdag den 31. juli var en historisk dag for Betel, Ski. Da åpnet menigheten opp for radio og TV over Internett. Radioen kom med sin første prøvesending kl. 09:31, og TV startet med sendinger kl. 11:05. For både TV og radio, er opplegget at menigheten skal sende over begge medier hele døgnet 24 timer i strekk. SKI: Det er forstander og sangevangelist Frank Søgaard som har tatt initiativet til dette arbeidet, og menigheten har allerede fått en stor ny menighet på nettet. Mange har kontaktet menigheten per mail, og et interessant arbeid har åpnet seg for virksomheten i Ski. Vi lar Frank Søgaard selv fortelle om bakgrunnen for hvorfor han har satt i gang radio- og TV-sendinger fra Betel over Internett. - Å bringe evangeliet ut gjennom TV og radio, har alltid vært viktig for meg. Vi kristne har tidligere vært altfor flinke til å motarbeide nye muligheter for å få evangeliet ut. Derfor er det utrolig interessant å se hva som virkelig har skjedd av utvikling og positivitet blant de kristne på dette området de siste årene. I alle år har min interesse på dette området vært stor og aktiv. Allerede under De Frie Venners Landsmøte i Stavanger 1976, tok jeg opp de første videoopptak av deler av møtene, og intervjuet også noen av våre nå avdøde predikanter. I samme landsmøte fremmet jeg at vi som bevegelse burde gå aktivt inn for et samarbeid med pinsevennenes Ibra Radio. Dette var ikke den gang et spesielt populært forslag, og ble kontant avvist. Det er mulig tiden ikke var moden for det da, men jeg valgte å selv gå inn i aktiviteter for Ibra Radio. Dette utvirket blant annet at flere av våre menigheter fikk sende møter over Ibra Radio. Flere av våre forkynnere kom også til orde i Ibras sendinger som frukt av dette. Jeg har ennå de fleste av disse opptak på masterbånd, og noen av dem er allerede sendt over vår radio i et program som heter; Nostalgitimen. Jeg gjorde et nytt fremstøt for mediaengasjement blant De Frie Venner på Landsmøte i Grimstad Men heller ikke den gang ble det noe gehør for slikt arbeid. Også da tok jeg opp en del på video, og dette finnes fortsatt i mitt arkiv. Da radiomonopolet for NRK ble brutt tidlig på 1980 tallet, var jeg raskt inne og leide tid på kanalen til Hans Bratterud. Jeg sendte da programmer fra De Frie Venner i Østlandsregionen. Jeg holdt på med dette i et par år, men da vår menighet i Oslo selv begynte å sende over radio, avsluttet jeg sendingene. Jeg var faktisk den første i De Frie Venner som engasjerte meg aktivt i nærradioarbeid. Da jeg bodde i Kongsvinger, kom flere av lederne i de ulike menighetene der sammen, og vi startet opp med Radio Glåmdal. Denne radioen er fortsatt på lufta og har vært til stor glede og velsignelse for hele Glåmdalsregionen. Fra sendinger over FM-båndet til internett er det jo et stort sprang, og ikke minst et helt annerledes sendingsforhold rent teknisk. Hva har gjort at du og Betel har våget og engasjert dere med dette? - I mange år har jeg hatt ulike engasjement i radio- og TV-arbeid. Da jeg for noen år siden fikk se og høre TV og radio på nett, tenkte jeg at dette måtte det være en god fremtid i - for evangeliet. Mine kunnskaper på dette område var ikke de aller beste. Jeg ba derfor mye til Gud om å komme i kontakt med seriøse mennesker som sto for evangeliets sannheter, og som selv så mulighetene for evangeliets utbredelse gjennom et slikt arbeid. For noen år siden kom jeg i kontakt med en ekspert på området, Knut Sørsdal. Gjennom mange år hadde han forsket og studert innen media og database, og han hadde selv bygd opp et stort arbeid over internett som en kan finne under For å gjøre en lang historie kort, så resulterte mitt vennskap og samarbeidsforhold med Knut Sørsdal i at vi nå er på luften med TV og radio. Forberedelsene har tatt lang tid, men dette har vært nødvendig av flere grunner. De muligheter vi nå har for utbredelse av evangeliet, er store, veldig store for oss i Betel. Men vi tar utfordringene med glede, og i stor Betel Ski med Frank Søgaard i spissen har startet opp en webtv-stasjon som sender 24 timer i døgnet. entusiasme. Uten at vi hadde annonsert noe om vårt radio- og TV-arbeid, hadde vi i august over 1100 mennesker inne på våre sendinger. Vi må da kunne slå fast at Betel Ski har fått en ny stor menighet å betjene. Hvilke programmer vil bli sendt over radio og TV fra Betel. - I hovedsak vil radio- og TV-programmene bli bygd opp med hovedvekt på Betels og De Frie Venners arbeide og interesseområde i Norge og på misjonsmarken. Forkynnere fra De Frie Venner vil bli fortrukket i bibeltimer, samtaleforum, møter og sang og musikk. Jeg vil presisere at først og fremst er vårt mediearbeid for Betels interesseområde. Dernest er vi åpne for andre innslag. Når det gjelder radioen i dag, så holder vi fortløpende på med å laste inn mange bra programmer fra, og om De Frie Venner. I løpet av oktober regner vi med at vi har lagt inn såpass mye stoff at vi deretter kan sortere det i ulike programposter. Når jeg går inn på Betels radio, finner jeg kun innslag fra DFEF der. Men når jeg går inn på TV-kanalen, finner jeg i hovedsak sendinger fra den kristne Kanal-10 i Sverige. - Ja, det er riktig. Jeg har inngått en avtale med den kristne kanalen TV-10 i Älmhult i Sverige, om at det programmet de sender ut over satellitt, kan vi hente ned samtidig til våre TV-sendinger. Dette tilsier at våre TV-sendinger allerede er oppe og går 24 timer i døgnet. Etter hvert vil de programposter som nå sendes, byttes ut med våre egne programmer som vil presentere Betelsog DFEFs interesseområde. Men Kanal-10 vil alltid ligge i ryggen vår som en sikkerhet for 24-timers døgnsendinger. Dette tilsier at vi alltid vil ha en stor trygghet for kontinuiteten av våre sendinger. Vårt mål for TV er å få presentere DFEF i Norge i samtlige sendinger. Hvordan har dere bygd opp administrasjonen rundt dette arbeidet? - Knut Sørsdal står som ansvarlig for oppbyggingen av TV- og radioarbeidet. Han er teknikeren og programmereren. Selv vil jeg ha det redaksjonelle, markedsføringmessige, og kontaktskapende ansvar. I tillegg har jeg fått bygd opp et kontaktnett med ni personer som arbeider med ulike oppgaver av idealistiske grunner. Men dette koster vel mye penger? - Egentlig ikke. Kostnadene hittil for å komme på lufta har vært meget beskjedne, og er betalt av private som brenner for saken. Vi har sett nok av pengemas i kristent TV-arbeid, og ønsker ikke en slik praksis. Men om noen ønsker å støtte arbeide med en gave, avviser vi ikke dette. Gaven kan i så fall betales til Betels konto , som også brukes til dette formål. Husk å skriv Radio- og TV-arbeid på bankgiroen. Hvordan kommer en til Betels radio og TV-sendinger? - Det er ganske enkelt. Gå inn på vår Web-adresse: På vår startside vil en så finne en link til både TV- og radiosendingene. Da er det bare å klikke på det ønskelige - så er en inne i en meget interessant verden. Hva kan dette arbeidet velsigne bevegelsen De Frie Venner med? - Jeg skal ha en rekke ulike møter fremover med personer, grupper, TVstudioer og ikke minst med min gode venn Börje Classon, eieren til Kanal 10 i Sverige. Dette kan resultere i at vi for fremtiden kan få både TV- og radiosendinger fra alle våre konferanser og fellesarrangement direkte overført til seere og lyttere i det øyeblikket det skjer. Dette vil også bety mye for mange som ikke alltid kan komme på våre fellessamlinger. Misjonærer som oppholder seg på misjonsmarken, kan da også være tilstede når det skjer. I tillegg arbeider jeg med teksting av en del TV-programmer på språk som kan nå frem til samtlige av våre misjonsland. Vi har jo også et flerkulturelt samfunn i Norge i dag, og vi bør også tenke på våre nye landsmenn og kvinner, som ofte ikke behersker det norske språket. Gjennom årene har vi i De Frie Venner i Norge vært altfor beskjedne og tilbakeholdne i vår utadrettede virksomhet. Dette må vi få en forandring på om vi mener at vi har noe å tilby i vår forkynnelse til den norske samfunnsborger. Kanskje dette er et lite skritt i riktig retning? nr. 9 oktober

9 Hva med kvaliteten på sendingene, - er denne god nok i vårt konkurransesamfunn? - Ja helt klart. Knut Sørsdal har innført NRK-kvalitet på lyd og bilde. Det er derfor ingen ting å utsette på kvaliteten. I tillegg vil jeg nevne at vi i tiden fremover vil se og oppleve en rivende utvikling på TV og radio over internett. I dag benytter flere og flere seg av en pc og bredbånd til å se og høre sendinger fra andre kontinenter enn det europeiske. Dette vil resultere i en medierevolusjon, som det kunne være interessant å være en liten del av. - Nedleggelse eller omfattende fornyelse av SBI Hvis De Frie Evangeliske Forsamlinger ønsker fortsatt drift ved Smyrna Bibelinstitutt (SBI), vil rektor Reidar Gamst og styreleder Torbjørn Lohne satse på en omfattende fornyelse av driften av stedet. Vi ønsker Frank Søgaard og Betel, Ski, Guds velsignelse med det arbeidet de har startet opp med. Dersom du vil vite mer om arbeidet, kan du kontakte dem på følgende adresser: Betel, Postboks Ski. Tlf betel.ski@c2i.net og Om du ikke selv har data og bredbånd, kan du allikevel være med å gjøre dette arbeid på nettet godt kjent hos dine venner, din familie og dine naboer. Har du lyst til å engasjere deg sammen med Betel i saken, er det alltid plass for menn og kvinner som er mediafokusert i sin virksomhet for Guds rike. Sitter du inne med lydopptak av forkynnere og sangere i DFEF av yngre og eldre dato, er Betel interessert i å få kopi av dette til bruk i radioprogrammene. Har du film fra vårt misjonsarbeid, av våre forkynnere, eller av våre fellessamlinger, ta da også gjerne kontakt med Betel for å få spredt dette over Internett. FOKUS PÅ Smyrna Bibelskole og Internat Tekst og foto: Leif Frode Svendsen VÅLE: Smyrna Bibelinstitutt, DFEFs egen bibelskole sliter i motvind. Med kun åtte elever dette skoleåret er driften mulig takket være gaver fra menigheter og privatpersoner. Innen nyttår må DFEF ta standpunkt til omfattende omlegging eller nedleggelse av stedet. Men viljen til å satse videre på SBI er absolutt til stede, og rektor Reidar Gamst og styreleder Torbjørn Lohne ønsker å satse. - Stiftelsen Smyrna Bibelinstitutts styre gikk i august inn for et nytt skoleår, men samtidig med klare forutsetninger. På grunn av situasjonen må bevegelsen inkludert MHU innen nyttår ta standpunkt til hva vi vil med stedet. Da snakker vi om nedleggelse eller omfattende fornyelse. Det er ikke mulig å drive stedet vider på dagens grunnlag. For å satse videre er forutsetningen en positiv bekreftelse fra Misjons- og hjemmeutvalget (MHU), sier Torbjørn Lohne. DGB treffer han og styreleder Torbjørn Lohne for å sette fokuset på SBIs situasjon. Begge brenner de for å bygge opp SBI til å bli et ressurssenter for DFEF. - I langt større grad ønsker vi et fellesskap ved SBI, hvor fellesarbeidet til DFEF samles og hvor vi sammen kan finne en vei videre for SBI og ikke minst for bevegelsen, sier Gamst. Samle riket - Vi trenger virkelig å samle riket, sier styrelederen Lohne ivrig og fortsetter. - Fellesarbeidet må samles på et sted rent fysisk. På den måten kan vi enklere ta ut alle fordelene ved å samle menneskelige ressurser, ikke minst økonomisk. Dessverre er det ikke tid til en langtekkelig utredning om fordeler og ulemper ved felles administrasjon, for SBI er det avgjørende at noe skjer nå, sier Lohne. Han tror at det er på tide at fellesarbeidet samles på et sted, og tror at det vil få mer enn økonomiske ringvirkninger. - Dette handler ikke bare om videre drift av bibelskolen, men også om ny vitalitet Styrets leder Torbjørn Lohne (til venstre) og rektor Reidar Gamst, her foran en del av årets elever, ønsker å gjøre bibelskolen til et kraftsenter i DFEF. inn i fellesarbeidet. Jeg har inntrykk av at på grunn av stort arbeidspress, så blir det mye brannslukkingsarbeid i Misjonsog hjemmeutvalget. En samling av ressursene kan derfor føre inn overskudd til å drive mer målrettet arbeid, sier Lohne. Rektor Gamst tror SBI kan bli et ressurssenter på mange områder. - Jeg ser at vi blant annet kan bli et senter i DFEF i forhold til bønn, omsorg og retreat, ledertrening og kurstilbud etter menighetenes behov. I forhold til ledertrening ser vi at folk, og grupper fra menighetene kan komme til oss for konkret trening. Vi ønsker også at folk hos oss kan finne et sted de kan oppleve omsorg og oppfølging i forhold til utfordringer i liv og tjeneste, sier Gamst og fortsetter. Ikke bare kunnskap, men kraft - Dette stedet kan utruste folk ikke bare på kunnskap, men også på kraft. Ønsket vårt er at SBI blir et sted hvor det blir utløst nådegaver og tjenestegaver, hvor du får kraft til å tjene, ikke bare kunnskap, sier Gamst. Både Gamst og styrelederen peker på at det ikke er meningen at stedet da bare skal drives av styret og rektor. - Ved å samle ressursene fra de forskjellige gruppene innen fellesarbeidet, som MHU, BUR, Forkynner- og ledergruppen og omsorgsrådet m.fl. kan vi samle kreftene og satse sammen. Nå har vi en visjon for stedet, og ønsker virkelig at SBI skal bli et kraftsenter i DFEF, sier Gamst. Ivrig supplerer styrelederen Gamst. - Du kan gjerne si at møtepunktet for de som har behov kan bli bibelskolen. Her er det allerede en fin kjerne av elever som lever i Ordet og bønnen, og det vil være en stor fordel for de som kommer hit, sier Lohne. Men dette henger i sammen med helheten for stedet. Omfattende omlegging Hvis MHU går inn for videre drift ved SBI og bevegelsen stiller seg bak dette, ønsker rektor en omfattende omlegging av hele stedet, også bibelskolekonseptet. - Av en eller grunn henger det noe negativt ved SBI, og jeg tror vi trenger en revitalisering av hele stedet. Når det gjelder selve bibelskolen, handler det ikke bare om å gi nytt navn og logo, men om å promotere et bibelskolekonsept basert på tro og disippelgjøring. Vi vil ikke bare trene opp flinke folk på jakt etter studiepoeng, men vi har fokus på åndelig utrustning. Det vil antagelig legges opp til lengre praksisperioder, sier Gamst. Han er rektor for åtte elever dette året, som får samme opplegg som tidligere år. Dette er mulig takket være støtte fra menigheter og privatpersoner. - Administrasjonsstillingen på femti prosent dekkes av en firmasponsor. Derfor er det ikke noe krisemaksimering dette året, men vi er takknemlige og avhengige av alle gaver som kommer inn. Selv om elevkullet er halvert, er ikke oppgavene halvert. Men dette skoleåret blir det siste om ikke det er vilje til å gå sammen om en slik omfattende omlegging, sier Gamst. Håpet får være at Misjons- og hjemmeutvalget sammen med bevegelsen som helhet går inn for videre drift av SBI, og at det stilles midler til disposisjon til å skape et nytt kraftsenter i bevegelsen. Og denne beslutningen haster. Innen årets utgang må situasjonen være avklart, ut fra at SBIs framtid ikke lenger kan henge i lufta. nr. 9 oktober

10 Det greske ordet for skyldbrevet er cheirographon, som egentlig betyr håndskrift. Ordet er satt sammen av cheiro og graphon, som betyr hånd og skrive. Det var vanlig at en kreditor skrev et håndskrevet brev (Det var vel ikke så mange andre alternativer på den tiden) der han satte frem kravene til en som var skyldig han noe. Derav oversettelsen skyldbrev. Der var altså et skyldbrev som gikk oss imot. Det kan vi lese om i 2.Mosebok 31,18: Bakgrunn: Torbjørn Arnesen er en av DFEFs mest aktive forkynnere, og vil framover ta leseren med inn i budskapet om Kristus i Høysangen. I denne spalten går bibellærer Vidar Tjomsland inn på det greske grunnspråket og gir oss et spennende innblikk i skriftord i Det Nye Testamentet. Lengsel etter ånd og liv Og da Herren hadde talt ut med Moses på Sinai berg, gav han ham vitnesbyrdets to tavler, steintavler, skrevet med Guds finger. Vitnesbyrdets to tavler, altså de 10 bud, var Guds egen håndskrift. Der var altså et håndskrift fra Gud der han satte frem sine krav til menneskene, der han krevde hva de skulle gjøre, at de skulle leve etter hans vilje. Det var Guds rettmessige krav, siden han var menneskets skaper. Menneskene er skyldige Gud å leve etter hans vilje. Men som verset sier i Kol. 2,14, så var det en som tok bort dette skyldbrevet. Kyss meg gi meg kyss av din munn! For din kjærlighet er bedre enn vin (Høysangen 1,2) HØYSANGEN: Spontant og heftig føres vi inn i sangenes sang Høysangen. Og det er brudesjelens begjær og dype lengsel som kommer til uttrykk i disse ordene: Kyss meg gi meg kyss av din munn. Hun har fått oppleve noe mer enn det syndsforlatelsens kyss som den bortkomne sønn fikk, da han fant fram til Faderhuset (Lukas 15). Gjennom gjenfødelsens under har Den Hellige Ånd fått skape åndelige lengsler og behov, og det er her Høysangen begynner. All åndelig utvikling hos den troende begynner med den kjærlighetstørsten og hungeren som skapes i bevegelige kjødhjerter. For bruden er det bare den ene! Det trengs ingen annen beskrivelse eller nærmere forklaring. Det er bare Han, og i 1930 utgaven av Bibelen vår lyder det: Han kysser meg med sin munn. Hun har fått en sann åpenbaring av Hans herlighet og forstår fra hjertet. Av alt som kan glede i denne verden er ingenting som Hans kjærlighet. Derfor sier hun at hans kjærlighet er bedre enn vin. Derfor vil hun ha kyss av Hans munn. Så umåtelig lykkelig hun er, som kan hige og lengte etter hans berøring for å gjengjelde og elske tilbake, fordi Han har elsket først. Hεlτ grεσκ Håndskriftet. Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. Kol. 2,14 Det vil si at han innfridde kravene som var satt fram i håndskriftet/skyldbrevet. Jesus oppfylte lovens krav, han betalte vår skyld. Deretter sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar bort det første, for å la det andre stå fast. Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle. Hebreerne 10, 9-10 Guds krav til menneskene er frafalt, gjelden er betalt. Men skal du få erfare dette i ditt liv må du tro at det er sant, og ta imot tilbudet. Heidi og Torkjell Halvorsen har kommet som et friskt pust inn i De Frie Evangeliske Forsamlinger. Ekteparet og deres to barn satser nå på bygge opp et levende barneog familiearbeid på Skoppum. Ekteparet Halvorsen har slått seg ned i Skoppum, men er åpne for å besøke menigheter for barne- og familiemøter. Siden dette bildet ble tatt har lille Milla fått en lillebror. Heidi og Torkjell Halvorsen: - Satser på Skoppum! Tekst og foto: Leif Frode Svendsen SKOPPUM: I et land hvor det meste handler om karriere og rikdom er det befriende å treffe mennesker som kun ønsker å gå 100 prosent med Gud. Heidi og Torkjell Halvorsen hadde etter to år ved Smyrna Bibelinstitutt flere valgmuligheter i forhold til tjenestested. Heidi forteller. - På et bønnemøte tidlig i fjor høst opplevde jeg å få veldig nød for folkene som bor på Skoppum. Med en gang tenkte jeg at det ikke var noe jeg ville gå videre med. Aldri om jeg ville bo på Skoppum, og jeg la det helt vekk. Men det ville ikke slippe taket og etter jul pratet jeg med Torkjell om framtiden. Han på sin side hadde fått utrolig nød for barna her ute, og jeg tenkte med en gang: Ojsann, uff da, men samtidig tenkte jeg at det kanskje var Guds vilje for oss, sier Heidi og smiler. De begynte å få henvendelser fra flere steder, men klarte, uten å bli fristet, å svare nei på alle tilbudene. - Vi kjente begge hva vi skulle gå for, men hadde enda ikke snakket med noen andre om det. Like etter kontaktet pastor Reidar Gamst fra Betel Horten oss, og lurte på om de kunne tenke seg å bidra med noe i menigheten. Leiligheten på Skoppum ville bli stilt til vår disposisjon, sier Torkjell. Ekteparet svarte ikke ja med en gang, men gikk enda en runde med Gud i bønn. - Vi ville jo være helt sikker, men vi har fått fred for å virke her fremover på ubestemt tid, sier ekteparet. For øyeblikket har de nok med å etablere seg og komme i orden. - Jeg har lyst til å finne en stilling i en barnehage, som jeg kan kombinere med en del møtevirksomhet, sier Torkjell. - I begynnelsen vil det være viktig for oss å bli kjent med stedet, bli en del av lokalsamfunnet. Det skjer gjennom bønn for stedet, og selvsagt bygge relasjoner. Håpet er jo at vi på sikt kan utvide virksomheten og blant annet få til et juniorarbeid, sier ekteparet. Foreløpig er Heidi også med på fredagsklubben på Betel Horten. Positivt er det at DFEF faktisk kan vise til noe nybrottsarbeid. Selv om Evangeliesalen er et eldre lokale, er det på mange måter et nytt menighetsarbeid som startes opp. nr. 9 oktober

11 En gyllen sang om livets vei Alltid har jeg Herren for øye; han er ved min høyre side, jeg skal aldri vakle. Derfor er det glede i mitt hjerte og jubel i min sjel; ja, også min kropp kan være trygg. Du overgir meg ikke til dødsriket, du lar ikke din trofaste tjener gå til grunne. Du lærer meg livets vei. For ditt åsyn er det en fylde av glede, ved din høyre hånd en evig fryd. Salme 16, 8-11 Prekenen/ Yngvar Pettersen Radioandakt holdt i NRK Salmen har som overskrift: En gyllen sang. Og ved å betrakte den nærmere, hører vi her, som så mange ganger forøvrig i salmene, det vi kan kalle for salmenes dobbeltbunn. Det betyr for det første: Salmene springer frem av, og tegner den spesielle situasjonen salmisten befinner seg i. For det andre: Salmene inneholder det profetiske element, som gjør den til noe mer enn en situasjonsbeskrivelse. Det blir et profetisk budskap som peker fremover. Det vender blikket bort fra salmisten, i dette tilfellet David, og fester vår oppmerksomhet på en annen. Rett nok i et vakkert og rikt språk, men det er de profetiske overtoner som er det dominerende. Slik er det altså med Salme 16. Ordene tegner bildet av et menneske i nød, som erkjenner sitt behov av Guds hjelp. Men som samtidig, i troen på Herren, viser en positiv og frimodig holdning innfor døden. Et menneske for hvem døden ikke er det siste, lik den store tilintetgjørelse og utslettelse. Men vet at livet vil seire, om enn veien går gjennom lidelse og død. Livet skal til slutt triumfere. Hvordan vet vi at Salme 16 er noe mer enn en beskrivelse av David, hans prøvelse og frimodige tro? Hvordan vet vi at salmen egentlig taler om en annen? Jo, svaret møter vi klart og tydelig i Det Nye Testamentet, nemlig i Peters tale på Pinsedag. Vi finner den i Apgj. 2, hvor det står: Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til. Med Guds vitende og vilje ble han utlevert til dere, og ved lovløses hånd naglet dere ham til korset og drepte ham. Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast. For David sier om ham: Alltid hadde jeg Herren for mine øyne, for han er ved min høyre side, for at jeg ikke skal vakle. Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet, og selv min kropp skal slå seg til ro med håp. For du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, og ikke la din hellige gå til grunne. Du har lært meg å kjenne livets veier, og du skal fylle meg med glede for ditt ansikt. Her har vi Salme 16 igjen, og Peter fortsetter. Brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om vår stamfar David. Han døde og ble gravlagt, og den dag i dag har vi graven hans hos oss. Men han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovet å sette en av hans etterkommere på hans trone. Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle stå opp. Det var han som ikke skulle bli værende i dødsriket, og det var hans kropp som ikke skulle gå til grunne. Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om. Klarere kan det vel ikke sies? Og vil du lese hva en annen av de nytestamentlige vitner sier, kan du slå opp i Apgj. 13, og høre hva Paulus sier der. Du vil da finne at også han refererer til denne salmen, i forbindelse med Jesu oppstandelse. Salme 16 er altså om Jesus fra Nasaret. Denne underlige mannen som satt så sterke spor etter seg i verdenshistorien, at de ikke kan slettes ut igjen. Det er en historisk umulighet å bortforklare, at det for snart 2000 år siden levde en mann som gikk under navnet Jesus fra Nasaret. Men han gjorde krav på å være noe mer. Frimodig og sterkt hevdet han at han var Guds Sønn, og han kalte Gud for sin Far. Gud har sendt meg til verden, sa han. Jeg er kommet for å gjøre Guds vilje, og jeg er ikke kommet for å la meg tjene, men for selv å tjene og gi mitt liv som løsepenge for mange. Jesus visste hvorfor han var kommet, nemlig for å gå i nærkamp med døden. Hele sitt liv levde han i nærkontakt med dødens virkelighet. Og han visste at dette til slutt skulle føre ham mot den endelige kampen som skulle finne sted på Golgata. Der skulle livets høvding møte dødens fyrste, til den viktigste og mest avgjørende kampen i verdenshistorien. Hvor er personen i Salme 16 mer enn mannen fra Nasaret, han er Seierherren fra Golgata, Kristus, den korsfestede. Jesu død var seierens død. Verken djevelen, jødene eller de romerske soldatene tok livet av Jesus. Nei, han satte livet til av seg selv... Det var jo det han hadde sagt i Johannes 10, 18. Det er ikke nederlag, men seier, ikke svakhet, men kraft når Jesus roper ut på korset: Det er fullbrakt... og: Fader, i dine hender overgir jeg min Ånd. Korset, forbannelsens tre, hvor Jesus gav sitt liv og blod, er soningens grunn. Syndenes forlatelse er bare mulig i kraft av Jesu blod. Og jeg spør: Hva vil de sette i stedet, de som prøver å bortforklare betydningen av Jesu blod? Tror du virkelig at Gud hadde latt sin Sønn gå gjennom den navnløse smerte, lidelse og død, dersom vår frelse kunne blitt vunnet på en lettvint måte? Er du klar over at din vantro og forakt ovenfor Jesu blod, er majestetsforbrytelse og hån mot den levende Gud? Men mannen i Salme 16 er også noe mer enn den korsfestede; Han er oppstandelsens og Livets Høvding. Derfor heter det: Denne Jesus, som Gud oppvakte fra de døde..., den store seieren ble vunnet på Golgata: Oppstandelsen er triumftoget etter seieren. Oppstandelsen er Guds godkjennelse av Golgataseieren, og den definitive bekreftelse på at Jesus er Guds sønn. Rom 1, 4 sier det slik:... Jesus er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde... Kristendommens store aktivum er et tomt kors og en åpen grav. Han som hang på korset, og som ble gravlagt, han sitter nå på tronen; dette er evangeliets triumferende budskap. De fleste av verdens religioner er basert på filosofiske tanker, unntatt jødedommen, buddhismen, muhammedanismen og kristendommen. Disse fire har sitt utspring i en person, men bare kristendommen har med oppstandelsen. Abraham, jødedommens far, døde 900 år før Kristi fødsel. Det finnes ingen bevis på at han stod opp fra de døde. Buddha levde omkring 500 år før Kristi fødsel, og det hevdes at han ble åtti år gammel. Men det finnes ingen bevis på at han oppstod fra de døde. Muhammed døde år 632 etter Kristus, og hans grav i Medina blir hvert år besøkt av hundretusener av troende muhammedanere. Men det finnes ingen bevis på at han oppstod fra de døde. I et mausoleum på Den Røde Plass i Moskva ligger Lenins balsamerte lik. Millioner av mennesker har sett denne krystallkisten. På kisten står følgende inskripsjon: Han var den største leder for alle mennesker til alle tider. Han var den nye menneskehetens herre, han var verdens frelser. Men i krystallkisten ligger fremdeles Lenins døde kropp, og tross den store hyllest til ham, er det allikevel et budskap om noe som var. Nå er det forbi, fordi døden satte sin sluttstrek for hans liv og gjerning. Hvilken mektig motsetning det er mellom denne inskripsjon og de triumferende ordene av Jesus, slik Johannes hørte dem på Patmos: Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men SE, jeg lever i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket. Johannes Åpenbaring 1, 18 Hvis Jesus fremdeles lå i en grav i Jerusalem, ville kristendommen være en fabel. Da ville vi være de ynkverdigste av alle skapninger og vår tro ville være fullstendig nyttesløs og hjelpeløs, ja, vi ville da fremdeles være i våre synder..., slik sier Skriften det i 1. Kor. kap. 15. Men nå er Kristus oppstanden fra de døde, millioner har møtt Ham, og opplevd at deres liv ble forvandlet. Kristus, Livets Høvding er levende og nærværende. I dag oppstandelsen er grunnlaget for det nye livet som springer frem i et menneskes indre ved et personlig møte med Jesus. En personlig frelsesopplevelse er direkte forbundet med troen på oppstandelsen. Ett ord er nok til å belyse dette for oss, og vi leser i Rom. 10, 9-10: Dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppvakte Ham fra de døde, da skal du bli frelst... Dette er den frelsende tro. Livet får en ny mening. Slik har millioner opplevd et møte med Den Levende, og frimodig og glad kan de vitne: Jeg vet at Jesus lever. Men troen er ingen forsikring på at vi ikke skal møte lidelse og død. Også troens menneske må leve i nærkontakt med døden. Troens menneske møter også lidelse og smerte, død og adskillelse. Her står vi alle likt, ingen går klar. Evangeliet er ikke et tilbud om en lykkereligion i noen som helst form, selv om mange prøver å fremstille det slik. Men evangeliet er et tilbud om et liv som skal triumfere til slutt. Det gir troen på at Gud skal føre igjennom til den endelige seier. Kristi oppstandelse er Guds store forsikring om at dette er Hans mål, og at Han skal lykkes i det. Når jeg har sagt dette, kan jeg ikke underslå at Guds løfter, slik vi møter dem i evangeliet, også rommer helbredende muligheter. Å underslå dette, vil være fornekte fakta. Gud helbreder mennesker i 1984, lovet være Hans store navn. Vi har her i menigheten mange konkrete eksempler på dette i den siste tid. Mennesker har opplevd guddommelig helbredelse, både fra hjertefeil, hoftelidelser, leddgikt og alvorlige rygglidelser, hvor sykdommen var kommet så langt at det var fare for varig lammelse. Og disse helbredelser er dokumentert av leger, som ikke kan forklare hva som er skjedd, bare at et eller annet har hendt. Men vi vet hva det er. Det er Underets Gud som har handlet i Jesu navn. Hvilken kraft har vært virksom? Jo, det er oppstandelsens kraft, den kraft som Gud viste, demonstrerte, på Kristus, da han oppvakte Ham fra de døde. Det er disse oppstandelsens krefter som er i funksjon når mennesker også i dag opplever underet med helbredelse. Det er Den Levende Kristus som fortsetter sine gjerninger gjennom sin menighet. Det er stort og rikt når mennesker opplever helbredelse i Jesu navn, og vi gleder oss og gir Herrens navn ære. Men, det er noe som er enda større; det å få del i det liv som aldri skal dø. Slik som Jesus en dag sa det: Jeg er Oppstandelsen og Livet, den som tror på meg, om han enn dør skal han dog leve, og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Joh. 11, Om det ser ut som om døden triumferer, så er det liv trygt som leves i troen på Jesus Kristus. Troen ser forbi død og grav, den regner med oppstandelsens virkelighet. Den vet at nøkkelen til min fremtid ligger i Jesu hender, og jeg får se at min fremtid er trygg i lyset av Jesu oppstandelse. Jesu gjenkomst, med de helliges oppstandelse, forvandling og bortrykkelse, og de kommende verdensbegivenheter, som det profetiske ord taler om, er så nøye knyttet til Jesu oppstandelse, at uten ville alt falle i grus. Teksten vår i dag talte om livets vei. Det er livets vei fordi det bare er levende mennesker som går på den. Det er livets vei fordi den fører til livets land. Livet skal triumfere til slutt, garantien ligger i Jesu egen oppstandelse. Til slutt vil jeg sitere et vers fra sang nr. 604 (nå 525, red. anm.) i vår sangbok, Schibboleth, og sangen er skrevet av vår Kongomisjonær, Sigrid Steffensen. Her lyder det: Å herlige håp, når du kommer igjen, få løftes i sky på ditt rop. Om enn over døden du fører meg hen, jeg eier oppstandelsens håp. nr. 9 oktober

12 På Barnetreffen på Skoppum kommer det cirka 15 barn. Her sammen med noen elever fra Smyrna Bibelinstitutt. Barnemøte med Torkjell Sangen om Jesus på Sjånes i Finnmark Barnemøte Skoppum: Tekst og foto: Leif Frode Svendsen SKOPPUM: Det er viktig å synge mye i et barnemøte, og barna er villig med og synger. Etter en stund er det tid for ønskesanger, og Miriam vil gjerne synge om Guds kjærlighet som er rundt om meg. Tenk, at på Barnetreffen får alle barna være med å be. Hvis noen har noe spesielt de vil be om, får de lov til det. Det blir bedt for en mamma som har baby i magen, Kristian har litt vondt i nakken og mamma må ikke jobbe så mye overtid. En vil gjerne at vi skal takke for alle isbilene! Behovene er mange og med små popcorn (korte bønner) er mange med og ber. I dag får barnetreffen besøk igjen: Fortunata, fra Bolivia, og som bor i en ryggsekk kommer på besøk. Tenk at venninnen hennes Renata har stjålet et lite brød fra henne, og nå er hun sur. Hun er så sint at hun har vondt i magen sin. Heldigvis kan Torkjell fortelle at det vonde går bort hvis hun kan tilgi venninnen sin. Torkjell er kjempeekspert på Bibelen og forteller barna hvor mange ganger de skal tilgi. Tenk at Jesus sa til Det Gode Budskap er på barnemøte på Skoppum. Torkjell ønsker alle velkommen og spør for sikkerhets skyld om alle kan snu på hodet sitt. Har alle hodet med seg? Bra! Peter at vi skal tilgi 7 x 70 ganger. Det er mye det, og Jesus mener at vi skal tilgi ALLTID. Etter at Fortunata har gått hjem, forteller han enda en historie fra Bibelen. Barna sitter som tente lys og sluker hvert ord. Deretter får alle være med på en hermebønn. Barnetreffen er ikke helt slutt enda, for i det fine været må jo alle ut å leke litt. En av jentene får være hai, mens de andre barna blir delt inn i grupper. En gruppe heter laks, en annen sei og en tredje kråkebolle! Så må de ut og svømme, og det er litt skummelt når haien kommer. Tilslutt er alle barna fanget og vi kan leke en annen lek. Fra venstre:fortunata, bor i en ryggsekk og har seg her en prat med Torkjell. Til høyre: Haien kommer; hjelp her må vi løpe! I midten: Med en skummel hai løs (som til og med er en jente) må guttene holde sammen. Leirene på Sjånes: Tekst og foto: Kristi Veiby FINNMARK: Ungdomsleiren dette året var fra 26. juni til 1. juli. Det var bare 9 unge denne gangen, men de trivdes og hadde det fint. Utenom møtene var det fotball, hobby, konkurranser, fisketur, fotokonkurranse og leirbål. Været var ikke så fint, men vi fikk satt opp et stort fint telt ved fotballbanen hvor de hadde forskjellige aktiviteter. Svein Tollefsen hadde bibelundervisning. Be for disse unge, som gjerne vil følge Jesus, men opplever at det kan være vanskelig både hjemme og på skolen. Det er få steder i Finnmark som har et kristent ungdomsmiljø. Uka etterpå, juli var det barneleir med 27 barn. Noen av disse var på dagtid. Mange var på leir for første gang. Været ble noe bedre og en dag hadde vi tur til stranda. Ellers var det fotball, lek, konkurranser, hobby, orientering og leirbål. Vi hadde også møte på kaféen hvor mange av bygdefolket var tilstede. På leirkvelden kom det mange foreldre, besteforeldre og søsken. Det viktigste på leiren er at barna får høre om Jesus og bli bedre kjent med han. Svein Tollefsen hadde også bibelundervisningen på barneleiren. Han var en mester i å tegne på tavla. Be om at Guds Ord gjør sin gjerning i barnehjertene. Sangen om Jesus er leirsangen vår. Denne sangen liker de å synge på leirene på Sjånes. god ånd rådet i møtene og vi opplevde rike og gode samvær. Været var fint. Sola skinte omtrent både dag og natt, til stor glede for de sørfra som var i Finnmark for første gang. Alt i alt en kjempekoselig helg. Yngvar Pettersen var hovedtaler på stevne juli. Han er en engasjert og fin forkynner. Han talte om nådens herlighet. Hans og Else Westlie fra Eidsvoll var også med på stevne denne gangen. Det er godt å komme sammen på denne måten til åndelig og sosialt fellesskap. Flere av oss møtes ikke så ofte i løpet av året. Vi savner flere av de eldre som ikke kan være med slik som før. Takk til alle som kom på Sjånes denne sommeren og takk til dere som hjalp til på forskjellige måter både praktisk og åndelig. En ekstra takk til de fra Børselv og Ida som kommer hvert år og vasker i alle hus og hytter. Egil Westgård gjør også mye vedlikeholdsarbeid i forkant av leirene juni var 24 damer samlet til en hyggelig weekend på Sjånes. Molly Justen og Reidun Løland var hovedtalere. Solveig Larsen fra Lyngdal og Torunn Rasmussen fra Karmøy var også med. En Be om vekkelse i Finnmark slik at nye blir lagt til menighetene og at virksomheten kan fortsette. Gud velsigne dere alle. nr. 9 oktober

13 Kongegøy på Betania: -UngdommerfrelstogdøptiÅnden... Ungdom Tekst: Leif Frode Svendsen Iglebæk KRISTIANSAND: Camilla agestad (19 år) og Hans Martin Sksledere (20 år) står som ungdom for et utrolig spennendet de siste ungdomsarbeid. Spesieleksplodert månedene har arbeidet et til og mange nye er komm tania. på ungdomsmøtene i Belt klart Framgangen skyldes he r hatt tente ledere, som selv haherren. sterke opplevelser med som er Hans Martin Skagestad,t stilling ansatt i en femti prosen selv som ungdomsleder, har ling i livet. opplevd en total forvand var det Oppvokst i Nord Norge e som en ikke alltid like enkelt å lev kristen. nr. 9 oktober Mange nd sa an ti is Kr a ni ta Be i r ne en Ilden br i Den Hellige pt dø r fjo i e bl e en m om gd un av ølgen høyt. I et Ånd, og fortsatt går ber te over 40 en kj be m m so i e øt sm om gd un sus. tenåringer at de ville ta imot Je, men - Jeg er født i Kristiansandtsfjord i Bå og har bodd i Kirkenes n flyttet Finnmark i ti år, før familie fire år siden. tilbake til Sørlandet for kallet til Min far, Viggo, opplevdem pastor Nord-Norge og virket so her, sier Hans Martin. Tøff oppvekst este Hans Martin var den en tene på he nig me i n ungdomme disse to stedene. r yngst, - Min far var den som va på de få jeg k gik Nå g. utenom me som var, kristne arrangementenente i 13gy hadde troen, men be feste. 14 års alderen å røyke og 24 tilbake til For fire år siden flyttet vi i dag er en far n mi or hv Kristiansand, adelfia. Men av to hovedpastorer i Fil rette og til jeg fant meg ikke helt idig som fortsatte å feste litt, samt eren. jeg gikk på møter, sier led på en Men i 2006 var han med sammen a, tvi La hjelpesending til mer. med flere andre ungdom ling am ms tea g nli va - I en helt jeg ble falt Den Hellige Ånd og t var en De d. Gu skikkelig møtt av rat som mektig opplevelse, akkumeg, og om noen stakk en kniv i e Ånd. jeg ble døpt i Den Helligfølge Ham, Gud utfordret meg til å jeg under og en hel time bare gråt rtin. Guds kraft, sier Hans Ma 100 prosent for Jesus Siden har han levd 100 prosent for Jesus, og forklarer hva han mener med det. - Å leve 100 prosent med Jesus vil si at du ofrer alt! Du setter Gud først i alle ting. Du roter ikke i begge leirer, fester på fredagen, for så å gå på møte på søndagen det nytter ikke. Dessverre er dette kommet inn som en uting i mange kristne miljøer; du kan liksom gjøre hva du vil, bare du går på et møte i løpet av helgen. Heldigvis møtte Gud meg i et enkelt bønnemøte, hvor den Hellige Ånd falt så det smalt, forteller han. Kort tid etter ble han kjæreste med Camilla Iglebæk, som var veldig aktiv på Betania. Siden Hans Martin ikke hadde noe ansvar i Filadelfia, ble det naturlig å følge kjæresten. Og på en naturlig måte begynte han å få mer og ta mer ansvar, og utfordret ungdommen i møtene til å søke Gud 100 prosent. - Tidlig i sommer hadde vi besøk av James Godly, og over 100 ungdommer kom! Av disse var 45 som ønsket å bli frelst! Fra å være en kjerne på 20 unge på møtene, er vi nå en kjerne på 50, sier Hans Martin begeistret. I september var også ungdomsgruppen aktiv under Harvest Cry i Kristiansand, hvor Johannes Amritzer var hovedtaler. Her var det over 200 som gikk fram under innbydelsen til frelse og fornyelse, og disse fylte ut et eget skjema. Cirka 40 av disse personene har ytret ønske om å bli kontaktet av Betania. 100 ungdommer - Vi satser på å bli 100 ungdommer neste sommer, sier Camilla begeistret. Camilla, som er oppvokst i menigheten, tror at bønn er noe av hemmeligheten til den store veksten. - Før møtet i juni hadde vi en hel 25 dag i bønn og faste. Gjennom uken hadde vi hatt samlinger med James Godly, og var godt varmet opp til det spesielle møtet, sier Camilla. De satser i dag på å ha bønnemøte for ungdommene hver mandag, og en egen bønneleder følger tett opp ungdomsarbeidet og engasjerer flere i menigheten til å be for de unge. - Hver fredag er bønnelederen tilstede under ungdomsmøtet og ber for alt som skjer, og det betyr veldig mye, sier Camilla. Det er utrolig inspirerende å treffe ungdommene fra Betania. Og spennende er det å høre deres vitnesbyrd om dåpen i Den Hellige Ånd. Vanlige menighetsbarn er plutselig blitt satt i brann for Jesus og lever absolutt 100 prosent for Jesus.

14 Hellig Ånd og ild i Betania Ungdom Tekst: Leif Frode Svendsen KRISTIANSAND: I fjor var ikke møtene det mest spennende i livet til Leif Christian (17 år). - Det har skjedd mye i livet mitt det siste året! Før kunne jeg sitte timevis foran dataen, men nå har jeg fått nytt fokus, alt har fått ny mening og alt dreier seg nå om Gud, sier Leif Christian begeistret. Alt startet i fjor, hvor den ghanesiske forkynneren James Godly talte i et ungdomsmøte. - Møtet var helt vanlig og nærmet seg slutten og jeg satt helt bakerst. Plutselig får James et innfall og inviterer alle ungdommene fram til plattformen, for han vil be for oss. Jeg tenkte at det bare var en kjapp ting, før vi kunne gå til kafeen. I en lang rekke stod jeg bakerst og ba en stille bønn for meg selv. James ba for den første personen, og jeg fikk med meg at denne bare ramlet i bakken. Den ene etter den andre ble mektig møtt av Gud. Så kom han til meg, skulle legge hånden på meg, men før han rørte ved meg, røyk jeg i gulvet! Du kan gjerne si at det var som å falle på en sky, og jeg ble døpt i den Hellige Ånd, sier Leif Christian. Etter den sterke opplevelsen har livet sakte og sikkert Leif Christian Stray fikk livet snudd opp ned etter et mektig ungdomsmøte på Betania. blitt snudd helt rundt for den ivrige ungdommen. - Gradvis tok Gud mer og mer over! Fortsatt synes jeg det er gøy med data, men det er så mye, mye kulere å gå med Gud og være i Betania, sier Leif Christian. I dag er han ivrig lovsangsleder, og har med seg seks musikere og 10 sangere i teamet. - Vi er kanskje litt for mange, men alle er jo ikke med hver gang. For meg er det viktig at de som er med virkelig mener det de synger. De må heller ikke være helt med på møte på fredagen, og finne på noe tull dagen etter. Vi vil ikke bare ha show, men få fram Gud, sier Leif Christian. Sammen med flere kamerater er han med i en bønnegruppe, og i følge ungdomsleder Hans Martin Skagestad tar det helt av på disse samlingene. - Leif Christian og de andre klarer ikke å holde inni seg det de har opplevd, og det smitter over på andre. Og bønnemøtene er helt utrolige, hvor vi kan be i timevis, sier den stolte lederen. Åse Marit synger på hindi sammen med barna Åse Marit med hjerte for India Fokus på India Tekst: Inger Mæland Foto: Privat MANDAL: Så lenge Åse Marit kan huske, og før hun kan huske har hun hatt ønsket om å virke som misjonær. - En søndagsskolelærer kunne fortelle meg at jeg allerede som 4-5 åring hadde vært bestemt på at det var misjonær jeg skulle bli, sier Åse Marit Tjomsland. I 1993 reiste hele familien Tjomsland til India. - Min adopterte storesøster Elianne (27 år), kom opprinnelig fra India, og som familie ønsket vi å bli kjent med landet. Som ni år gammel jente gjorde det et veldig inntrykk på meg, og spesielt å se hvordan barna hadde det grep meg. Fra da av ble India lagt ned i den lille jentas hjerte. Mine foreldre fikk etter denne turen et sterkt behov for å reise tilbake til landet, og jeg fikk være med, forteller Åse Marit. Åse Marit Tjomsland (23 år) reiste 20. september på sin syvende tur til India. Så lenge hun kan huske, og før hun kan huske har hun hatt kall som misjonær. Hun presiserer at Gud har lagt ned noe i hennes hjerte. - Uavhengig av mine foreldres kall har jeg personlig opplevd at kallet har blitt sterkere og mer tydelig. Dette kallet er ikke bygd opp i forhold til hvordan landet ser ut eller oppleves, men Guds kjærlighet er bare utøst på en spesiell måte mot det indiske folk, sier den unge jenta. I dette kallet har foreldrene hennes hele veien vært gode støttespillere. Hva er drivkraften bak ditt engasjement for India? - Helt klart er det å forkynne evangeliet til menneskene i India, og det sosiale engasjementet blir på en måte en stor bonus. Hva drømmer du om i forhold til tjenesten? - For det første er det selvfølgelig å se mennesker bli forandret og frelst. Få se Guds rike gå fram oppleve under og tegn. Og for meg er barna utrolig viktige. I og med at jeg nå har fått være med å bygge opp et barnehjem, ønsker jeg å nå disse og grunnfeste dem i troen, slik at de igjen når de vokser opp kan bety noe for Guds rike i India. Personlig føler jeg meg privilegert som kan være til velsignelse både hjemme og ute. Men drømmen er nok å virke i India over lengre perioder. I dag får du kun visum for seks måneder, og på sikt hadde det vært stort for meg å være ute i seks måneder. På grunn av jobbsituasjonen min er dette foreløpig umulig, og det er ikke så enkelt å kombinere en jobb med å være borte så lenge, sier Åse Marit. Det har ikke alltid vært like enkelt for henne å bære på et konkret og klart kall. nr. 9 oktober

15 - Mange mennesker har vært skeptiske til meg, og ikke trodd at misjonskallet skulle vare. Kallet har for meg bare blitt mer og mer tydelig, og jeg opplever at Gud utruster meg og stadig stadfester kallet. Mitt høyeste ønske er virkelig at jeg med mitt liv skal være i Guds vilje og plan. Jeg er evig takknemlig for at jeg har fått lov til å reise til India, og kallet ser jeg på som en stor og fantastisk gave fra Gud, sier Åse Marit og roper et høyt halleluja. Hvilket arbeid er du involvert i der nede? - Hvor skal jeg begynne, svarer hun spøkefullt og fortsetter. - Jeg kan begynne med barnehjemmet! Gjennom mine foreldre har jeg fått kontakt med en pastor i byen Agra i Nord-India. Nå nylig har jeg fått opprettet en egen misjonskonto for arbeidet jeg er med om, kalt Med hjerte for India. Denne pastoren ønsket å starte et barnehjem, og dette sanksjonerte veldig i mitt hjerte. Slik startet det hele. Han tok til seg noen barn og hadde disse i hjemmet sitt, og jeg støttet og tok det økonomiske ansvaret for skolegang, klær, mat og omsorg. Dette var noe jeg gjerne kunne tenke meg å være med å videreutvikle, og kjøpte et hus. Dette ble siden revet ned og nå er det bygd opp et barnehjem med plass for flere barn. Planen på sikt er å bygge enda en etasje på bygget slik at flere enn de seks barna som bor der i dag kan få plass. Alle barna er engasjert i menigheten og hverdagene deres er mye konsentrert om bønn og sang. Pastoren står i spissen for en menighet som stadig vokser. Cirka 100 indere kommer nå til møtene. Under mitt siste opphold hadde jeg seminarer her, og deltar ellers med sang, tale og vitnesbyrd, sier Åse Marit. Den modige jenta taler på engelsk og synger på hindi. - Jeg driver på med en del egenopplæring i forhold til språket, og lærte å skrive og lese hindi da jeg gikk på en bibelskole i India i 2004, forteller hun. - Noe av det mest spennende og givende i tjenesten er å delta på bønne- og cellegrupper i hjemmene. Ute i fattige bydeler er det kristne familier som åpner de små hjemmene sine for oss. Vi sitter som sild i tønne, forkynner, ber og priser Gud sammen. Med dørene på vidt gap er det mange som får høre evangeliet. Den takknemligheten inderne viser over at vi tilbringer tid sammen dem i deres enkle hjem er helt utrolig. Akkurat dette arbeidet er til stor velsignelse både for dem og oss. - Utenom menigheten i Agra støtter vi en del skolebarn og venner som vi er blitt kjent med omkring i landet etter våre mange turer. På besøk i andre menigheter blir det helt naturlig å forkynne evangeliet, sier Åse Marit. Hvordan finansierer du misjonsvirksomheten? - Jeg opprettet kontoen Med hjerte for India for at folk kunne være med å støtte arbeidet i India og da spesielt barnehjemmet. For meg er det helt enormt å se Guds veier og omsorg i forhold til det økonomiske. De seks barna har alle fått egne faddere som støtter dem med et månedlig beløp. Ved byggingen og andre ekstrautgifter som dukker opp har flere vært med å støtte. Jeg har også hatt noen misjonsmøter, og sammen med mine foreldre har jeg arrangert et loppemarked hjemme i Mandal. Tidligere venner, både frelste og ufrelste, har oppsøkt meg med enkelte gaver. Det har vært alt fra at jeg har fått flaskepant fra en tidligere arbeidsplass, og noen barn har hatt loddsalg hvor overskuddet har gått til arbeidet. - Spesielt en gave har rørt veldig ved meg. Siste året mitt på Smyrna gikk jeg sammen med Martine K. Lorentzen, som omkom i en tragisk ulykke i Australia i mai i år. Jeg var ikke klar over at hun hadde vært så opptatt av barnehjemmet, og at hun faktisk hadde fortalt sine foreldre om dette. Foreldrene, som ønsket at begravelsen skulle være i Martines ånd valgte å oppfordre folk til å gi en gave til barnehjemmet i stedet for blomster. De hadde også plassert en kollektbøsse i kirken slik at folk kunne være med å gi. Denne rike gaven vil være til stor velsignelse i India i mange år framover, og har betydd mye for oppbyggingen av barnehjemmet. Jeg er utrolig takknemlig ovenfor foreldrene til Martine for dette. Alle gavene som kommer inn gjennom Med hjerte for India går direkte til India og driften av hjemmet. I forhold til reise og opphold betaler jeg alt selv. I Mandal har jeg jobbet i en 80 prosent stilling, men har jobbet inn en ekstra måned slik at den første måneden i India er lønnet. Den andre måneden finansierer jeg gjennom sparte feriepenger. Gud er god og holder sin hånd over meg, sier Åse Marit takknemlig. Hun er spesielt takknemlig ovenfor hjemmemenigheten Salem Mandal. - Jeg er veldig takknemlig for at folk ber for meg og velsigner meg med gaver. Her vil jeg spesielt nevne Salem, hvor jeg er aktivt med når jeg er hjemme. De betyr utrolig mye for meg, og støtter meg fullt ut i forhold til kallet og tjenesten. At de ber mye for meg er også veldig oppløftende, slutter den unge misjonæren. Du kan lese mer om tjenesten til Åse Marit Tjomsland på hennes egne hjemmesider: Santa og Torleif Sørlie Ny adresse Deres nye adressen er: 7 Saint Aidans Road Carlisle CA1 1LT England Nytt telefonnummer er: Mobilnummer og kontonummer er uendret. Endringen kom dessverre for sent til å komme med i adresseboken. Familien Sørlie har det siste året bodd i en prestebolig ved katedralen i Carlisle. Prestestillingen skal nå besettes og menigheten trenger huset igjen. Før sommeren fant Santa og Torleif et nyoppusset hus som egner seg godt til deres behov. De har tre store barn som også krever plass. Huset ligger litt utenfor sentrum, barna får kortere skolevei og det er bare 10 minutter å gå til sentrum av byen. Flyttingen skjedde i månedskifte august / september og de er nå godt etablert i nye omgivelser. Torleif melder om en travel sommer. Fokus på Brasil Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Privat Hans oppgave er å følge opp regionkontorer og lokale OM-kontor. I juli var han en uke i Egypt, og i Sveits i begynnelsen av august. Siste halvdel av august deltok han på internasjonalt OM-møte i Holland. Han har også vært fungerende leder av hovedkontoret i leders fravær. Videre foretok han en rundreise i Latin-Amerika fra 15. september til 4. oktober hvor han besøkte Mexico, Costa Rica, Ecuador, Chile og Argentina. Hensikten med besøkene er å lære opp personalet på region- og lokalkontorene i personalhåndtering og å benytte de administrative systemene som OM benytter. I sommer har de også hatt besøk fra Norge. Santa og Torleif setter stor pris på besøk. Det er til stor velsignelse og oppmuntring. Ta gjerne kontakt hvis dere er i Nord-England eller Skottland. Husk også på våre venner i dine bønner. En gave til deres underhold er også kjærkommet. Vennlig hilsen Kjell Tangen Pastora Turid har gode tider BRASIL: Fra prosjektet Livets Tre i Sao Paolo, som Turid Dahl leder, får vi gode rapporter. Barna har en lykkelig tid så lenge de er på senteret, men har det atskillig tøffere hjemme i slummen Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel. Ordspråkene 22, 6. Å forme jenter og gutter er enklere enn å reparere kvinner og menn. igjen. I sitt nyhetsbrev skriver Dahl: Akkurat denne uken døde faren til tre av barna våre. Dette er en familie som har opplevd mye vondt. Moren og faren er alltid påvirket av alkohol, og barna mangler ofte mat fordi foreldrene bruker alt på alkohol. Barna blir tilsidesatt eller misbrukt på forskjellige måter. I menigheten står Pastora Turid på og gleder seg over å se at nye mennesker stadig kommer innom. Hjertet i virksomheten er en flott søndagsskole, hvor hele 70 store og små deltar september ble det markert at forsamlingen er fem år. Menigheten har forøvrig snart klar sine hjemmesider, og adressen presenteres i et senere nummer. Karl, Turids gode mann, kommer også hjem fra sitt arbeid på sjøen i midten av september, og vil stå sammen med sin kjære helt til over nyttår. Bønneemner: - Be om at en dyktig pedagog kan knyttes opp mot prosjektet. - Be om at Gud kan utse en pastor til menigheten. - Takk for alle som får hjelp gjennom prosjektet og menigheten. nr. 9 oktober

16 Dronning lamagongo (en av 13 dronninger!) åpner her Naticcsenteret i grensebyen Lauvmisa. Et glimt fra venteværelset, hvor folk venter på hjelp. En syvåring blir testet for hiv ved Naticc-senteret i Nhlangano. En av støttegruppene av kvinner er veldig stolte over den store grønnsakshagen, som gir hjelp til mange. Aksjon Håp: - Lovet støtte redusert med nær kroner - Flott satsing for å hjelpe barn og kvinner! Fokus på Swaziland Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Per Arild Veiby MISJON: I det afrikanske landet Swaziland har De Frie Evangeliske Forsamlinger i en årrekke vært engasjert i et spesielt bistandsprosjekt rettet mot hiv og aids. Takket være støtte fra Norad, Kirkens Nødhjelp og Aksjon Håp har det vært mulig å bygge opp senteret Naticc i Nhlangano. Under fjorårets Aksjon Håp ble det samlet inn nær 50 millioner kroner, mens målet var 60 millioner. Nå var nye prosjekter i Swaziland ut fra Naticc mot barn og mishandlede kvinner gitt løfte om 1,2 millioner kroner. Og disse prosjektene ble frontet som pilotprosjekter gjennom kampanjen, blant annet ved et program som ble vist på TV. Men den gang ei, til nå er cirka av det lovte tilskuddet overført til DFEF. - Nå oppnådde ikke Aksjon Håp det resultatet de ønsket, men vi håpte at det ikke ville bli en for stor reduksjon i forhold til det som var lovt. En reduksjon Under fjorårets innsamling Aksjon Håp, ble DFEF og prosjektet NATICC i Swaziland lovet en støtte på 1,2 millioner. Til nå er cirka kroner overført til prosjektet, og ingen vet hva som skjer i forhold til resten av beløpet på hadde vært naturlig i forhold til det totale beløpet som kom inn, sier Per Arild Weiby til Det Gode Budskap. Han er bistandsansvarlig på Misjons- og hjemmekontoret i Oslo. Etter at det først bare kom en utbetaling på en halv million kroner, har Misjonsog hjemmekontoret gjort flere henvendelser for å vite om det kom inn mer penger. - Vi er selvfølgelig skuffet over at ikke hele beløpet som vi var forespeilt er overført, men er glad for de to beløpene som er kommet, sier Weiby. Til tross for et lite tilbakeslag i forhold den forventede støtten satser Naticc i Swaziland videre. - I juni startet vi et minisenter i den sydlige grensebyen Lavumisa, som har samme oppbygging som senteret i Nhlangano. Her fikk vi leie en større bygning for en rimelig penge. I juni kom dronning lamagongo for å åpne senteret, og den kvinnelige eieren ble så beveget av arbeidet at hun likeså godt gav bygningen i gave til Naticc, sier Weiby. Sammen med en annen organisasjon, som satser mer på hjemmesykepleie i forhold til aids-døende i hjemmene, er oppgavene testing, veiledning og informasjon. - Denne byen er et knytepunkt i forhold til trailertrafikken, og derfor er det mange prostituerte i denne byen. Sjåførene er kjent for å være smittebærere av hiv og derfor er behovene store for vårt arbeid denne byen, sier Weiby. Det er ikke tvil om at Naticc er en av de mest respekterte og dyktigste på sitt felt i Sør-Swaziland. Deres arbeid betyr utrolig mye i et land hvor opp mot 40 prosent er smittet av hiv og aidssyke. Fokus på Swaziland Tekst: Leif Frode Svendsen Foto: Per Arild Veiby MISJON: Bistandshjelpen fra Norge til Naticc må ikke undervurderes. Selv om midlene går til selve hivog aidsprosjektene, får støtten ringvirkninger også for misjonsarbeidet. Ressurssterke og godt utdannede personer som har vært og er ansatt ved senteret har tilført misjonen mye positivt. Derfor går arbeidet framover i de fleste menighetene, og jevnlig blir mennesker frelst. Takket være Naticc blomstrer også de gamle misjonsstasjonene. På Ekuthuleni har flere bygninger blitt renovert, og vil snart bli prosjektet kalt Halfway House åpnet. Dette er mulig med blant annet støtte fra en privatperson på Sørlandet. Per Arild Weiby informerer her om hiv- og aids for en skoleklasse. Hånd i hånd med at menighetene i Swaziland vokser, blir det gjort grep for å hjelpe barn og kvinner som er i stor nød. Her vil foreldreløse barn tilknyttet den store skolen på stedet få et kjempetilbud. Foruten to måltider mat vil de få voksenkontakt og hjelp på andre måter. Fortsatt vil de bo i hjemmene sine, men få full oppbakking. - Målet er også å fange opp barn som er mishandlet eller voldtatt, noe som dessverre skjer altfor ofte, og gi disse ekstra oppfølging. I praksis betyr det tilbud om å flytte inn i fosterhjem, bli adoptert og få oppfølging av fagfolk, sier Per Arild Weiby. Han reiser nr. 9 oktober

17 Sunne menigheter reproduserer seg selv Benedict, lederen av Naticcsenteret, deler her ut mat til foreldreløse barn. Fra et morgenmøte ved Naticc, hvor vi ser Benedict, lederen for senteret i midten. Menigheten Tekst: Steve Pike, Menighetsplantningsleder for Assemblies of God i USA regelmessig til Swaziland, og følger opp alle prosjektene fra Norge. Det er også søkt bistandsnemda om et nytt prosjekt på misjonsstasjonen Nzongomane, hvor Ruth og Hilmar Kjær bodde. - Her vil vi legge til rette for et kvinneprosjekt, hvor vi vil renovere bygningene på stedet og ta imot kvinner som er mishandlet og voldtatt. I samarbeid med en annen organisasjon vil vi forsøke å hjelpe dem i forhold til rettsystemet, for at overgriperne kan bli dømt. På samme tid vil vi skape et trygt sted, hvor de kan bygge seg opp igjen og få praktisk opplæring forskjellige håndarbeid. På den måten kan de skape seg et levebrød når de en dag forlater krisesenteret, sier Weiby. I Swaziland er det fortsatt vekst i menighetene, og tre nye menigheter ble plantet i fjor. MISJON: Menighetsarbeidet vokser fortsatt i Swaziland og i fjor ble det plantet tre nye menigheter. På grunn av den økonomiske situasjonen i landet (et av verdens mest fattige land) holder nå misjonen på med en omorganisering. - Målet er nå at fire av de tidligere misjonsstasjonene, og de største menighetene skal ta større ansvar i forhold til avlønning av pastorer og evangelister. Mange av de små Dette kvinneprosjektet er ment å være drevet over flere år, med støtte fra Norad. For å realisere dette prosjektet må DFEF i Norge bidra med cirka kroner i året. - De pengene håper vi at noen sponsorer og privatpersoner vil dekke, sier Weiby. Naticc i Nhlangano har startet opp med flere støttegrupper. Disse gruppene består ofte av kvinner som er hivpositive, og som sammen bygger opp grønnsakshager og tar ansvar for foreldreløse barn. En gruppe på kvinner i nærheten av Edwaleni tar faktisk ansvaret for 90 barn, sier Weiby stolt. Gruppene har regelmessig kontakt med Naticc-senteret og får litt støtte, utstyr og hjelp til å bygge opp grønnsakshager. Målet er at de grønnsakene som de ikke bruker selv, kan de selge på markedet, og pengene brukes til å hjelpe barn i nød. - Ved Naticc har vi en spesiell hjelpekasse. Spesielt mange foreldreløse barn har det vanskelig og vi prøver å hjelpe disse med litt mat og annen hjelp. Akkurat når det gjelder denne kassen hadde vi blitt takknemlige for bidrag fra menigheter og privatpersoner i Norge, sier Weiby. Du kan forøvrig finne mer informasjon om Naticc og hvordan du kan støtte arbeidet ved å besøke senterets, engelske hjemmeside. Adressen er: Omorganisering i Swaziland forsamlingene består av bare arbeidsledige, og selv om de vil gi, har de ikke mulighet til dette. Pastorene får dermed ingen lønn, sier Per Arild Weiby. Menighetene består for det meste av unge folk, og mange er brennende for Jesus. - Et par evangelister brenner for å komme i gang med teltkampanjer, og har ønske om at vi skal gå til innkjøp av et telt. Hvis noen ønsker å støtte et slikt prosjekt kan de ta kontakt med Misjons- og hjemmekontoret, sier Weiby. Bibelen inneholder en rekke sterke metaforer som hjelper oss til å forstå forskjellige aspekter ved menigheten. Jesus illustrerer den kjærligheten Gud har for sin menighet ved å bruke et bilde av en hyrde og en flokk sauer. Peter viser oss hvordan det enkelte medlem av menigheten er føyd sammen som levende steiner bygd opp av Gud. Paulus gir oss et mektig bilde av menigheten som Jesu Kristi kropp, noe som virkelig forbinder oss med hverandre og andre. Disse metaforene hjelper oss til å forstå komplekse sannheter og realiteter; vi griper det både med vårt intellekt og vårt hjerte. På bakgrunn av dette kan vi forstå Gud, menigheten og oss selv ved å studere hyrder, sauer, byggverk og menneskelig psykologi. For eksempel, ved at vi ser menigheten som Jesu Kristi kropp: Her inviterer Paulus oss til å se menigheten ikke bare fra et lokalt synspunkt, men også fra et makro synspunkt. Denne metaforen passer godt for begge disse vinklingene, og i forhold til tanken om den universelle menighet gir den oss noen avgjørende åpenbaring i forhold til rollen den lokale menighet har i Guds plan for Hans verdensvide menighet. En absolutt helt essensiell aktivitet for en sunn kropp er reproduksjonen av celler. Nær sagt alle celler i en kropp (med unntak av hjerneceller) er konstant i en prosess hvor de reproduserer seg selv. Dette er helt nødvendig for enhver celle vil gradvis bli svekket av alderdom og slitasje. Noen celler reproduserer seg selv ved å dele seg i to celler av samme type. Andre celler, som refereres til som pluripotent stamcelle, kan reprodusere mange forskjellige typer celler. Denne reproduksjonen skjer i ulikt tempo. En gjennomsnittsperson mister hudceller hvert minutt, så disse reproduserer seg veldig raskt. På den annen side, leverceller deler seg sjelden. Men hvis det kommer en leverskade, vil disse cellene dele seg for å erstatte de som er ødelagt. Hovedpoenget er at et menneske kan ikke være sunn uten at det skjer reproduksjon/multiplikasjon av celler. Hvis vi ser tilbake og studerer Jesu Kristi kropp fra Guds perspektiv, blir det enkelt å se hvorfor menighetsplantning er en helt essensiell aktivitet for en sunn kropp. Enhver lokal menighet (cell) vil gradvis oppleve tilbakegang og kanskje ødeleggelse, den vil bli eldre og kanskje komme ut av funksjon. Tenk litt på det... Er noen av de menighetene Paulus plantet i funksjon i dag? Virkeligheten er at enhver lokal menighet (celle) har en sunn periode, og noen vil selvsagt være vitale og sterke i mange år, i tiår og i sjeldne tilfeller, i århundrer. Når en lokal menighet er sunn, vil en normal aktivitet (ved siden av å opprettholde et visst nivå av vitalitet innad) være å plante nye menigheter (celler) som i sin tid kanskje vil erstatte hovedmenigheten. Noen av de nye menighetene (cellene) vil bli samme type menighet som den som planter. Andre igjen vil bli pluripotent stam menigheter som blir den type menighet som er nødvendig for å opprettholde sunnheten og vitaliteten i Kristi kropp. Sunne lokale menigheter (celler) reproduserer seg selv i forskjellig grad, ut fra geografisk plassering og hensikt i Jesu Kristi kropp. Hud-cellemenigheter er i frontlinjen i forhold til vekkelse og vekst for Kristi kropp, og trenger å reprodusere seg selv raskt, da de ofte ikke består så lenge. Levercelle-menigheter gir stabilitet for en voksende kropp, de lever lenger og reproduserer seg selv saktere, med en evne til å produsere samme type menighet. I det sunne celler slutter å reprodusere, vil kroppen til slutt dø. Hovedpoenget fra Guds perspektiv er at menighetsplantning er helt nødvendig for å opprettholde en helhetlig og sunn Jesu Kristi kropp. Spørsmålet over alle spørsmål må være: Hvordan kan vår lokale menighet reprodusere vår celle i Jesu Kristi kropp? nr. 9 oktober

18 Hva gjør du med skatten din? Alle frelste mennesker, uansett egenskaper, karakter, sosial status, utdannelse, kjønn, alder og selvbilde har fått noe av Jesus Kristus. Har du oppdaget kraften Gud har gitt deg? Misjonæren/ Leif Frode Svendsen Paulus skriver i Romerne 8, 1 om friheten fra fordømmelse i Kristus Jesus. Han peker også på at det er Guds kjærlighet som driver oss til omvendelse. Ut fra sendebrevene i Johannes Åpenbaring kan vi forstå at de Gud virkelig elsker, de tukter Han. Når Gud tukter er det smertefullt, men det leder oss inn i et rikere, åndelig liv. Fordømmelse er noe helt annet enn tukt! Fordømmelse lammer deg, tar fra deg gleden og kraften, og ikke minst: Holder deg utenfor Guds plan og velsignelse. Fordømmelsen kommer ikke fra Gud, men fra oss selv og djevelen. Mange av Bibelens menn var preget av fordømmelse: Moses klaget over at han ikke var en ordets mann. Jeremias var for ung! Gideon var den svakeste i sin slekt. Kanskje har du den samme melodien? Nei, jeg kan ikke det, eller det. Jeg er sånn eller sånn! Men Herren åpenbarte seg for disse mennene, og Gud gav dem seier over egne begrensninger. Har du det på samme måte? Guds frelsesverk er så rikt for den enkelte av oss, at det ikke lenger handler om å se på egne feil, mangler og begrensninger. Vi ser nå på Kristus, hva han har gjort for oss og den kraften Han har tilveiebrakt. Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel: I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord, de unge skal ha syner, og de gamle blant dere ha drømmer. Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. Jeg lar varsler vise seg oppe på himmelen og tegn nede på jorden: blod, ild og røykskyer. Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende. Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Apostlenesgjerninger 2, Fantastisk er det også lese Jesu lignelse om tjenerne som fikk utdelt en viss mengde talenter. Du tenker kanskje på den stakkaren som bare fikk den ene talenten, og sammenligner deg med denne? En talent tilsvarte på Jesu tid cirka 26 kilo gull eller sølv. Med andre ord: Tjeneren fikk en stor skatt. Han fikk virkelig muligheten til å investere og skape noe. Men tjeneren var for redd til å satse? Bibelen inneholder enorme løfter for den som vil gå ut med evangeliet. Foruten at du har fått din del av tro (Romerne 12, 3), Guds kjærlighet er utøst i ditt hjerte ved Den Hellige Ånd som er gitt oss (Romerne 5,5), og Den Hellige Ånd vil gi deg salvelse, kraft, gaver og ord til å vitne og tjene med. Jesus Kristus har sagt at han vil gå med deg alle dager, og Han har all makt i himmel og på jord. Trenger du noe mer? Du har en skatt! Og Paulus sammenligner oss med skrøpelige leirkar, og sier at fordi vi er svake, er Han sterk. Du må virkelig begynne å innvie deg selv for tjeneste i Guds rike. Helt naturlig blir det for deg å be om nådesanledninger til å tjene Jesus i ditt nærmiljø og din familie. Så vil Gud lede deg og sette deg over større ting etter hvert som du vandrer i lydighet og tro. Kjære venn; jeg håper inderlig at du ikke graver ned skatten Gud har gitt deg? Enda er ikke Jesus Kristus kommet igjen, enda er de tid til å forvalte den rikdommen Gud har gitt deg og meg. MHU sekretæren Harald Elvegård er, når disse linjer skrives, sykemeldt etter å ha vært akutt innlagt på sykehuset i Kristiansand med en blodpropp i hjernen. Heldigvis er han på bedringens veg, og det ser ikke ut til at han har fått varige mén av sykdommen. I Haralds fravær vil MHUstyret og de andre ansatte på MHU kontoret forsøke å drive arbeidet på normal måte. Vi henstiller til vennene i DFEF om forbønn, både for Harald og for det daglige arbeidet ut fra kontoret. Samling for hjemmeværende misjonærer I likhet med i år planlegger vi også i januar neste år en samling for våre hjemmeværende misjonærer. Samlingen vil høyst sannsynlig finne sted på Hermon høyfjellssenter, som er et godt egnet sted for en slik sammenkomst. Innholdet i disse samlingene er tosidig. Som menneske har vi ånd, sjel og legeme, og vi som MHU arbeidere ønsker å ivareta alle disse aspektene i våre misjonærers liv og tjeneste. Det blir derfor i disse samlingene lagt vel så mye vekt på det sosiale som på det åndelige. De fleste av misjonærene våre arbeider på ulike felt, uavhengig av de andre kollegaene. Mange har faktisk aldri truffet hverandre før. Da er det en fin måte å bli kjent med hverandre på et slikt opphold i en avslappende atmosfære. I tillegg til misjonærene vil noen av de ansatte på MHU kontoret delta. Skjøte på eiendommer Vi vil igjen anmode alle menigheter i DFEF om å gå igjennom skjøter og andre papir i forbindelse med lokale menighetsbygg for å sjekke ut eierforholdene på disse. Vi oppfordrer alle menigheter til å sørge for at det settes inn en paragraf i vedtektene eller Info fra Misjons- og hjemmekontoret: statuttene om at eiendommen skal tilfalle DFEF stiftelsen dersom menigheten skulle opphøre eller på en annen måte miste sin tilhørighet til De Frie Evangeliske Forsamlinger. En del av våre menigheter har allerede sørget for dette, men et flertall mangler. Vi på MHU kontoret er gjerne behjelpelig med det praktiske rundt en slik ordning. De av våre menigheter som allerede har dette i orden, men som ikke har sendt inn kopi av statuttene til DFEF stiftelsen, vil vi oppfordre til å gjøre dette, slik at vi kan lagre en kopi av skjøtet/ statuttene i vårt arkiv. Svend Svendsen Svend, som virker som misjonsmedarbeider på New Life Literature sitt trykkeri i Sri Lanka, kom til Norge på et kortere hjemmeopphold i siste halvdel av september. Svend hadde planlagt å komme hjem tidligere, men måtte gjøre om på planene sine grunnet sykdom. Han ble bitt av en mygg og ble smittet med sykdommen Dengu feber, en tropesykdom som gjør en slapp og kraftløs. Svend er nå på bedringens vei, men trenger fortsatt vennenes forbønn i den tiden han skal være hjemme slik at han kan slappe av og komme helt til krefter igjen. Svend kommer alene hjem til Norge denne gangen og blir dermed adskilt fra sin nygifte kone og barna i denne perioden, noe som også kan være en belastning. Neste års sommerstevne Det er MHU sin oppgave å etablere en hovedkomité som kan ta hånd om planleggingen og gjennomføringen av neste års sommerstevne på Solstrand/ Lindesnes. Vi håper å ha etablert denne komiteen så snart som mulig, og vil henstille til dere som blir spurt om å svare positivt på forespørselen. Vi vil også sende ut en oppfordring til flere om å melde seg frivillig til å ta sin del av tørnen under planleggingene og gjennomføringen. Det trenges frivillige både til barnas- og ungdommens sommerstevne, til parkeringsvakter og møteverter. På samme måte trenger en også frivillige til grilltelt og rigging. Det er et stort apparat som skal til for å gjennomføre et sommerstevne. Spania På Borghild og Eddie Bakke sin hjemmeside fra arbeidet i Malaga provinsen i Spania kan vi lese at menigheten i Marbella nylig har hatt gleden av å døpe tre personer. Du kan følge med på arbeidet til Bakkes på nettadressen bedd/ Grønland En delegasjon på 6 grønlendere fra menigheten i Maniitsoq deltok på Pinse For Alle 100 års- markeringen i Oslo Spektrum i september. Menigheten hadde selv samlet inn det store beløpet som skulle til for å dekke utgiftene ved denne reisen. Det er gledelig å se og høre de positive rapportene fra menigheten i Maniitsoq, og hvordan Guds rike går frem i denne byen. Vi kommer tilbake med mer stoff herfra ved en senere anledning. Nedgangen fortsetter Dessverre fortsetter den negative utviklingen i gavene til Misjonskalenderen. Frem mot 2010 var håpet å komme opp mot en halv million i gaver til misjonen gjennom kalenderen, men det ser ikke lyst ut nå. DFEFs misjon har en både en styrke og svakhet i at giverne til misjonens sak er veldig person fokusert. Det gjør at misjonsfelt uten misjonærer enkelt kan bli helt glemt, selv om det kreves midler til arbeidet. Grønland og Swaziland er gode eksempler her. Studerer du misjonskvitteringene til misjonærene vil du finne at det spriker en del i forhold til gaveinntektene til de enkelte misjonærene. Dette vil være naturlig i noen tilfeller, for levekostnadene er forskjellige fra sted til sted. Men generelt sett bør giverne innimellom støtte andre misjonærer enn de som de støtter til vanlig. Kanskje Gud kan minne deg om at du skal gi en gave til noen du aldri har støttet før? Hvis du åpner litt opp og stiller noen beløp til rådighet, kan Gud lede deg! Misjonskalenderen er en innsamling som gjelder alle misjonærene, og går blant annet til velferdsgoder. Kun 20 prosent av inntektene går til Misjons- og hjemmekontoret, og dine gaver benyttes derfor i liten grad til administrasjon (andre organisasjoner har opp til 80 prosent i administrasjonskostnader). Håpet er at noen ekstra gaver kan redde innkomsten til kalenderen, slik at vi for tredje året på rad kan oppleve vekst i inntektene. I august måned 2007 kom det inn kr ,00 Til sammen i år har det kommet inn kr ,00 I august måned 2006 kom det inn kr ,00 Til sammen pr.august 2006 var det kommet inn kr ,00 Misjonskalenderen nr. 9 oktober

19 Benjamin viser stolt resultatet av et skoleprosjekt han har vært med om ved den kristne privatskolen CA Glade søsken i Hong Kong. På veien mot Norge fikk familien også mulighet til å ta en tur innom Hong Kong, og fikk være med å bære bibler over grensen til Kina. Familien Bjerkeng fotografert i Hong Kong, før avreise til Kina. Familien Bjerkeng i Japan: - Opplever glede i tjenesten! DFEF Globalt / Japan Tekst:Leif Frode Svendsen Foto: Privat JAPAN: Misjonærene Lisbeth og Harald Bjerkeng og deres barn Benjamin og Sarah har nå vært en tid i Japan etter et to måneders opphold i Norge. - Vi hadde en fantastisk tid i Norge, hvor vi blant annet fikk feire 17. mai og være med om flere familieselskaper. I tillegg ble det arrangert et overraskende 80 års lag ( ) hvor Harald var den ene nr. 9 oktober 2007 Med fokus på alle som får sin egen bibel opplever Harald Bjerkeng stor glede ved sin tjeneste ved trykkerimaskinene i Japan. jubilanten, sier Lisbeth til Det Gode Budskap. Benjamin fikk litt erfaring med hvordan det er å gå på norsk skole, da han fra 8. mai til 20. juni gikk på Buer Skole sammen med fetteren sin. - Fint var det at både Benjamin og Sarah 36 - Vi bar med oss så mange bibler vi klarte og Benjamin gjorde en flott innsats. Sarah prøvde seg på noen små kofferter hun også. Ingen av oss ble stoppet av tollerne, men en gang ble vi litt stresset. Sarah klarte å sette hodet fast mellom stagene på koffert og håndtak, og uheldigvis skjedde dette ved et sjekkpunkt. Men heldigvis, etter et litt nervøst latterutbrudd og litt gråt, fikk vi lirket hodet ut igjen uten at ørene fikk varig men av det. Akkurat denne episoden er den som sitter best igjen i etterkant. Flott var det også at vi fikk besøke noen severdigheter, sier misjonærparet. Tilbake i Japan og hektiske dager for Harald i tjeneste ved trykkeriet utenfor Tokyo. Siden 12. juli har han arbeidet nattskift. Bestefar og bestemor (du kjenner dem igjen?) sammen med to lykkelige barnebarn. - Siden niende juli har de på maskinen Harald er med å betjener trykket mongolske bibler, kinesiske studiebiler og kinesiske bibler, forteller Lisbeth. Harald opplever glede ved sin tjeneste som operatør ved trykkeriet. - Arbeidet mitt er noe mer variert enn tidligere, men gode og faste rutiner er en viktig del av trykkerfaget. Fantastisk er det at vi får jobbe med Bibelen, Guds ord og ved å fokusere på dette opplever vi virkelig glede i tjenesten, sier Harald. - Fram til 27. august hadde barna ferie, og vi har brukt ferien til å bade, sykle, besøkt parker og slappet av. Sommervarmen gjør en litt slapp! Nå som skolen er i gang, har Benjamin travle dager. Foruten de leksene han daglig får på den amerikanske skolen, får han norsk undervisning over internett. Noen ganger synes han det derfor blir litt mye lekser. Ellers er han med i den lokale fotballklubben. Sarah på sin side går i en korttidsbarnehage, sier Lisbeth. Familien gleder seg over å være i tjeneste i Japan, og er takknemlig for Guds godhet. Lisbeth tar seg av hus og hjem og følger opp barna i forhold til skole og barnehage. I menigheten er hun, sammen med Harald engasjert i søndagsskolen, foruten at hun er opptatt av å vitne for ufrelste, japanske småbarnsforeldre og ivrer for å få i gang Alphakurs igjen for disse. - Be gjerne om at vi kan lære mer av det japanske språket og kan komme i gang med et Alphakurs og ikke minst, at vi kan være åpne og våken for Guds ledelse i hverdagen, sier ekteparet tilslutt. Det var stort å være med å feire 17. mai, og her er Harald og Sarah klar til feiring. Sarah og Benjamin sammen med noen av fetterne og kusinene sine. fikk ta opp kontakt med venner, fettere og kusiner i Norge. Spesielt moro syntes Sarah det var med alle babyene som hadde kommet til i familien. Akkurat det å bruke tid med familie og venner er veldig hyggelig. Denne gangen fikk vi også besøkt alle de menighetene som støtter oss, og det var noe vi satte stor pris på, sier ekteparet. 37

20 MISJONSKVITTERINGER: Innkommet fra 1. januar til 30. juni 2007 SWAZILAND Swaziland-misjon Barnearbeid kr ,00 Kasserer: Berit Weiby Sødal Terrasse 3 B, 4630 Kristiansand Bankgiro: (NB ny konto). SØR-AFRIKA Santa og Torleif Sørlie Innkommet kr ,00 Kasserer: Kjell Tangen Magnhildrud Alle 9, 1809 Askim Bankgiro: Postgiro: INDIA Anna Marie Grøthe Innkommet kr ,00 Kasserer: Roald Halvorsen Nyli Ringv.30, 4844 Arendal Bankgiro: Postgiro: Skolestip.ordningen etter A. Hogstad Evang.arbeid. kr ,00 Skolestipend: kr ,50 Kasserer: Sverre Hornkjøl Fjellsveien 100, 3035 Drammen Bankgiro: Postgiro: Aase Jørgensen Innkommet kr ,00 Kasserer: Målfrid Kvåvik Svaleveien 18, 3030 Drammen Bankgiro: Postgiro: SRI LANKA Svend T. Svendsen Innkommet kr ,00 Kasserer: Elise Klokk Åråssvingen 11, 2007 Kjeller Bankgiro: JAPAN Kjersti og Vidar Aronsen Innkommet kr ,00 Bibelspredning kr ,00 Gave India kr ,00 Til Joshua kr ,00 Kasserer: Ståle Pettersen Klarinetten 3 B, 3033 Drammen Bankgiro: Postgiro: Lisbeth og Harald Bjerkeng Innkommet kr ,00 Kasserer: Magnus Bjerkeng Museumsveien Askim Bankgiro: Inga og Roald Lidal Innkommet kr ,00 Bibelspredning kr ,00 Kasserer: Jorunn Løklingholm 5440 Mosterhamn Bankgiro: Postgiro: PAPUA NEW GUINEA Hanna Marie Hoels PNGprosjekt Innkommet kr ,00 Evang.drift kr ,00 Kasserer: Ruth Frantzen Skaga, 5382 Skogsvåg Bankgiro: Postgiro: ARGENTINA Irene og Jan Andrè Langåker Innkommet kr ,00 Barnearbeid kr ,50 Til minibuss kr ,00 Kasserer: Alf Inge Flokketvedt Nettaveien 21, 4275 Sævelandsvik Bankgiro: Anita og Jan Bjarne Skrøvje Innkommet kr ,50 Skolearbeid kr ,00 Barnearbeid kr ,00 Kampanjevirks. kr ,00 Kasserer: Manfred Wietrychowski Hogganvikveien 608, 4513 Mandal Bankgiro: Postgiro: Olaug og Berner Solås Innkommet kr ,00 Kasserer: Marit Einarsen Rundhagen 11, 4276 Vedavågen Bankgiro: Barnehjemmet Los Sarmiento Barnehjem kr ,50 Kasserer: Per Tønnesen Elvebo Asdal, 4824 Bjorbekk Bankgiro: Postgiro: BRASIL Turid Dahl Stokkland Innkommet kr ,00 Sosialt arbeid kr ,00 Kasserer: Anne Maud Sjøen Sjuraberg 12, 4276 Vedavågen Bankgiro: underhold Bankgiro: sos arb. Ragnhild Kihle Innkommet kr ,00 Skoleprosjekt kr ,00 Kasserer: Harald Aasheim Valeurgt. 7 A, 3181 Horten Bankgiro: , underhold Postgiro: til skoleprosjekt Barnehjemmet i Cambara Barnehjem kr ,50 Kasserer: Turid Linnerud Postboks 50, 1801 Askim Bankgiro: Eva og Geirr Standal Innkommet kr ,00 Evang.arbeid kr ,00 Skolearbeid kr ,00 Kasserer: Tanja Naglestad Glapsalen, 4521 Spangereid Bankgiro: Sosialprosjektet Nytt Håp Innkommet kr ,00 Kasserer: Grethe Gravdal Nysæterneset 37, 5415 Stord Bankgiro: May-Lise og Gunnar Standal Innkommet evang.arb. kr ,00 Kasserer: Turid og Finn Oddvar Rygh Austadveien 70, 3034 Drammen Bankgiro: Postgiro: MEXICO Rose og Rino Høiland Innkommet kr ,00 Kasserer: Ruth Karin Kjellemo Stærvn. 4, 3142 Vestskogen Bankgiro: GRØNLAND DFEF Grønlandsmisjonen Innkommet kr ,00 Kasserer: Bjørn Olsen Grimsrødhøgda 72, 1791 Tistedal Bankgiro: Postgiro: FRANKRIKE Åse og Stig Andreasson Innkommet kr ,00 Kasserer: Marianne Lekardal Ramsøy, 5310 Hauglandshella Postgiro: SPANIA Borghild og Eddie Bakke Innkommet kr ,00 Evang. arbeid kr ,00 Kasserer: Arna Fossdal Fossdal, 4400 Flekkefjord Bankgiro: Tordis og Daniel Dahl Evang. arbeid kr ,00 Kasserer: Mette Olsen Skutebergv. 26, 4276 Vedavågen Bankgiro: Postgiro: Tone Dysjaland Innkommet kr ,00 Kasserer: Unni Sele Turnveien 2, 4352 Kleppe Bankgiro: LATVIA Daina og Lars Gundersen Innkommet kr ,00 Kasserer: Øyvind Gamst Vinneslia 13, 3057 Solbergelva Bankgiro: Postgiro: De Frie Evang.Forsamlinger Østeuropamisjonen En hjelpende hånd Innkommet kr ,00 Kasserer: Ådne Fardal Klev Fokvelland, 4580 Lyngdal Bankgiro: Postgiro: UKRAINA Arbeid i L`viv Innkommet kr ,00 Nasjonale arbeidere kr ,00 Kasserer: Vidar Tjomsland Omlandsneset 11, 4616 Mandal Bankgiro: NORGE De Frie Evang.Forsamlinger Misjons- og Hjemmeutvalg Innkommet kr ,00 Møllergt.40, 0179 Oslo Bankgiro: De Frie Evang.Forsamlinger Arbeid i Nord-Norge Innkommet kr ,00 Kasserer: Liv-Berit Gundersen Magnus Barfotsgt Drammen Bankgiro: Postgiro: Hobby Annonse i Det gode budskap? Kontakt: Thore Nilsen Mobil: E-post: thonilse@online.no nr. 9 oktober