Si H DERES REF O /0243i_10 - DERESDATO ARK. B - Bygninger VÅR DATO

Transkript

1 1USEFT SAKSBEHANDLER INNVALGSTELEFON TELEFAKS Si H VÅ REF DERES REF O /0243i_10 - DERESDATO ARK. B - Bygninger VÅR DATO 168 (Rjukan) Tinn - Te Wñngo78_09_2014 Se mottakerliste _ y ' i V H V reawøfl' }Q)zQ?QQ_ i /Frentmrigsfm < gym/(v /M4? 46/Mi/ /5/"M RJUKAN NÆRINGSPARK - (HYDROPARKEN RIUKAN) GNR/ BNR. 129/ 33, 129/ 71 OG 130/ 1/3, I TINN KOMMUNE - VEDTAK OM FREDNING MED HJEMMEL I LOV OM KULTURMINNER 15 OG å 19 IF. å 22 Vi viser til tidligere utsendt fredningsforslag for Rjukan Næringspark datert som har vært på høring hosberørte parter og instanser. På grunnlag av dette fatter Riksantikvaren følg ende vedtak: VEDTAK: Med hjemmel i lov om kulturminner av 9. juni 1978nr og 19jf 22, freder Riksantikvaren Rjukan Næringspark, gnr/bnr. 129/33, 129/71 og 130/1/3, i Tinn kommune. AskeladdenID: (1 til 11). Omfanget av fredningen Fredningen etter 15 omfatter følgende bygninger og objekter: Ovnshus I, bygg 242, bygningnr Fredningen omfatter eksteriøret ogfølgende deler av interiøret: a. Kontrollromniet ifordelingsstasjonen fra 1956med alle tavler og brytere b. Arbeidsbord med telefonsentral ogfeilmeldingssignaler. Kjelehus I, bygg 246,bygningnr Fredningen omfatter eksteriøret. Tønnefabrikk, bygg 282, bygningnr Fredningen omfatter eksteriøret. Pumpehiiset, bygg 249, bygningnr Fredningen omfatter eksteriøretmedbetongdami Måna ogfølgendedelerav interiøret: a. Pumperommet med verktøytavle b. Pumpe nr. 3 med motorfra AEG (som opprinnelig tilhørte pumpe 2) Laboratoriet, bygg 248, bygningnr Fredningen omfatter eksteriøret. Kraftlinje 16 og 17fra Såheim kraftstasjon til Ovnshus I. Fredningen omfatter ni master medfundamenter, 1418meter langt luftstrekk med seks tråder og en jordingstråd, isolatorer og stativ for mottak av kraft på Ovnshuset. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltriing Dronningensgate 13 - Pb Dep Oslo Tlf: A:

2 2 7. Trafo ogfordelingsstasjon, bygg 273,b/gningnr Fredningen omfatter eksteriøret ogfølgende deler av interiøret: a. Første etasje med 12 cellerfor fordeling av strøm med nettingdører og lastbryter-liåndtak utenfor cellen, og nedenfra inne i cellen kabelskritt, kopperrør, høyspentsikringer, høyspentbrytere, jordingsskinner og isolatorer, samt traforom på baksiden av cellene. b. Skinnegang ogjernbanetralle for trafoer, c. Trappeløp mellomførste og annen etasje 8. Nitrogenanlegg, bygg 226, bygningnr Fredningen omfatter eksteriøret. 9. Kompressorlius, bygg 228,bygningnr Fredningen omfatter eksteriøret. 10. Syntesen, bygg 229bygningnr Fredningen omfatter eksteriøret medjernstolpene for synteseovner, samt stolpene som er bevart i interiøret. 11.Mekanisk verksted, bygg 230,bygningnr Fredningen omfatter eksteriøret og traverskranen som går inn i interiøret. Fredningen etter 19 omfatter området avmerket på kartet nedenfor. _ 5- f/x,. ' I f f 25"!//..,.*- I/' 4 f' -'1'},/3 f f,~ :ezj;...;a 'i:4." 4' 'f. J J, ~ '--.-,' I 4 i _,. \ -w.. _, \. Æ* - ' / Z,. I. «.4» _ y» _ 5 "n :Aa. A, Ãijij... mrum.: p 'i. i m mm i i l f- Bygning/anlegg írederener krnl 15 _ F 'jff Omrade tredel etter kml '9 E Eerzrl eiendom med gnrfbnr Formålet med fredningen Formålet medfredningen av Rjukan Næringspark er å bevare et pioneranlegg fra starten påden elektrokjemiskeindustrien i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Fredningen skal sikre og dokumentere produksjonslinjene og strukturene i anlegget fra periodene med lysbuemetoden og amnioniakkprosessen (Haber-Boscli-nietoden) for frenistilling av kunstgjødsel, samt eksemplerpå viktige støttefunksjoner til disse. Riksantikvaren - Direktoratet for kulmrmmneforvalmjng A: Dronningensgate 13 ' Pb Dep Oslo - TIE: '

3 3 Fredningen skal ivareta de teknologiske,arkitektoniske og kulturhistoriske verdier knyttet til produksjonslinjene som ligger i bygninger, objekter og omgivelser. Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre arkitekturen. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttr/kket og detaljeringen, så somfasadeløsning med dekor, vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Formålet er videre å bevare rominndeling, konstruksjoner, overflater og bygningsdeler inkludert deler og objekter knyttet til industriproduksjon eller elektrisitet til industriproduksjon i interiør som omfattes av fredningen. Fredningen av kraftlinje 16 og 17har somformål å dokumentere hvordan kraft ble overført til fordelingsstasjonen ogfabrikkanlegget. Fredningen skal sikre en visualisering av kraftoverføringen. Fredningenav områdetrundt bygningeneogobjektenehar somformålå bevareog sikre deres virkning som samlet industrianlegg. Den skal bevare og sikre de enkelte bygningers innbyrdes sammenheng og struktur som viser produksjonsprosessenes fiinksjonelle forløp. Fredningen av området skal videre sikre uttrykket til området rundt bygningene med elementer som bl.a. strukturer, dekker, rester av togskinner, industrielle fundamenter, murer, gjerder, skulpturer, grøntareal og topografi (listen er ikke uttømmende). Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar medfredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. Fredningsbestemmelser for bygninger og objekter fredet etter kulturminneloven Det er ikke tillatt å rive, skade ellerflytte bygningene og objekteneeller deler av disse. 2. Det er ikke tillatt å bygge om objekteneseksteriør ellerfredet interiør. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer,jf punkt Det er ikke tillatt å skifte ut elementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid utover ordinært vedlikeholdpå objekteneseksteriør. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer,jf. punkt Det er ikke tillatt å skifte ut elementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid utover ordinært vedlikeholdi de interiør som omfattes av fredningen. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer,jf punkt Vedlikeholdog istandsetting skal skje med tradisjonelle materialer og metoder tilpassetobjektenesegenartogpå en måtesomikkeredusererde kulturliistoriske verdiene eller er i strid medformålet medfredning. 6. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndiglieten. Fredningsbestemmelser for område fredet etter kulturminneloven S Innenfor detfredete området må det ikke settes i verk tiltak eller bruksendring som kan forandre områdenes karakter eller på annen måte motvirkeformålet medfredningen. Dette gjelder alle former for bebyggelse,anlegg og utvidelse Riksantikvaren - Direktoratet for kulturmirmeforvaltning A: Dronningensgate 13 - Pb. 81% Dep Oslo Tlf: OO

4 4 Dispensasjon av veier eller parkeringsplasser, oppsetting av gjerder, endring av beplantning, belysning eller belegg, planering, masseuttak, utfylling og andre landskapsinngrep. 8. Fredningen medførerat det må søkesom tillatelse/dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Søknad om tillatelse skal sendesfylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Fredningen skal ikke være til hinder fin: 9. Fredningen skal ikkevære til hinder for sikkerhetsmessigforsvarlig drift av parken som industriområde. Det vil si at antikvarisk myndighet skal gi dispensasjon for begrunnede nødvendige sikkerhetstiltak somfølger av slik drift, så lenge det ikkeer i strid medformålet medfredningen. Elektrisk anlegg og utstyr som nevnt under «Omfanget avfredningen» pkt. 1, 2.1 og7.1 er underlagt bestemmelser i særlig lovverkfor elektriskeforsyningsanlegg. For tiltak ut over vanlig vedlikehold(i.e. utskifting av elementer), skal det legges vekt på å finne løsninger som ivaretar at krav til sikkerhet og drift ivaretas som påkrevd i aktuelt lovverkellerforskrift. 10. Tiltak som ieventuelle nødssituasjoner må gjøres av sikkerhetshensyn, kan gjennomføres uten dispensasjon. l slike situasjoner skal det, så langt det er mulig, tas hensyn til kulturminnenes verneverdi. Eventuelle tiltak skal umiddelbart meddelesforvaltningsmyndighet. Følger av fredningen Lovhenvisning Når det gjelder behandlingen av fredete hus og anlegg og ornrådene rundt, vises det til kulturminneloven 1521,16, 17 og 18, 19 og 21, samt ovennevnte fredningsbestemmelser. Arbeider som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven, må i tillegg forelegges kommunale myndigheter. Det gjøres oppmerksom på at tillatelser etter kulturminneloven må foreligge før arbeider i tråd med plan- og bygningsloven kan settes i verk. Vedlikehold Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete bygninger og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete bygninger er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre bygningselementene og detaljer som kledning, vinduer, dører, listverk, gerikter og overflatebehandling. Vedlikehold av fredete bygninger og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. For mer informasjon om vedlikehold og forvaltning av fredete bygninger og anlegg, vises til Riksantikvarens informasjonsblader. Dispensasjon Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse/ dispensasjon til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold, jf. kulturminneloven 15a og 19 tredje Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 - Pb Dep Oslo Tlf:

5 5 ledd. Søknad om tillatelse skal sendes fylkeskommunen som avgjør om tiltaket kan iverksettes, evt. på visse vilkår. Oppstår det tvil om hva som anses som vanlig vedlikehold, skal fylkeskommunen likeledes kontaktes. Økonomisk tilskudd Det er anledning til å søke fylkeskommunen om tilskudd til vedlikehold og istandsettingsarbeider. Dersom det etter 15a blir gitt dispensasjon med vilkår som virker fordyrende på arbeidet, skal det gis helt eller delvis vederlag for utgiftsøkningen, jf. 15a annet ledd. Fylkeskommunen kan gi opplysninger om frist for innsendelse av og krav til søknad. Kort karakteristíkk av kulturmínnet Norsk Hydros etablering på Notodden og Rjukan fremstår som det mest autentiske og samfunnsmessig helhetlige bevarte eksemplet på den andre industrielle revolusjon med den elektrobaserte industriens gjennombrudd i Norge. Den andre industrielle revolusjon bidro til å forandre Norge i perioden og til å skape et moderne Velferdssamfunn, materielt og kulturelt, på 1900-tallet.Anleggene på Rjukan og Notodden var et norsk industriforetagende i verdensklasse, basert på en norsk oppfinnelse, på norsk vannkraft og utenlandsk kapital, og er en viktig del av Norges nyere kulturarv. Fabrikkområdene etter Hydro på Notodden og Rjukan er hjertet i denne historien. Begrunnelse for fredningen Fredningen vil sikre nasjonale verdier knyttet til både teknologi-, arkitektur- og kulturhistorie. Rjukan Næringspark er en urnistelig del av norsk industrihistories vitenskapelige og kulturelle kildeverdi, og gir grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse og virksomhet. Anlegget dokumenterer også vesentlige trekk ved industriarkitekturen på begynnelsen av 1900-tallet. Teknologi Den teknologihistoriske siden ved anlegget vurderes som særlig viktig. Rjukan Næringspark rommer bygningsmasse hvor industriell stordrift for framstilling av kunstgjødsel fra luftens nitrogen foregikk. Det var her Hydro gjorde storutbyggingen etter utprøvingen på Notodden. Det ble utbygd to produksjonslinjer etter lysbuemetoden, Rjukan Iog Rjukan II. Bygningsmasse fra begge disse produksjonslinjene er bevart, men ikke komplett. Best bevart er produksjonslinjen etter ammoniakkmetoden som ble etablert i Bygningene gir ved sin innbyrdes plassering en dokumentasjon på industriprosessens funksjonelle forløp. Rjukan var et pionersted i norsk og internasjonal utvikling av den elektrokjemiske industrien. Objekt 1-4, dvs. Ovnshus I, Kjelehus I, Tønnefabrikken og Pumpehuset, utgjør de sentrale bevarte deler av produksjonslinjen Rjukan I etter lysbuemetoden. Ved å bevare disse byggene sikres dokumentasjonen på lysbuemetodens funksjonelle forløp i anlegget. Tønnefabrikken gjorde også tjeneste for produksjonslinjen Rjukan II som er representert med den allerede fredete Såheim kraftstasjon. Pumpehuset leverte vann som var en avgjørende del av produksjonen, bl.a. til de nå revne tårnhusene. Et syretårn fra Tårnhus I er bevart og allerede fredet. Bygningene ble oppført i samarbeid med tyske Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltriing A: Dronningensgate 13 - Pb. 8196Dep Oslo - Tlf: OO-

6 6 Badische Anilin- und Soda-Fabrik og vitner om den internasjonale anlegget på Rjukan var en del av. industriutviklingen Objekt 5Laboratoriet var nødvendig for å analysere produksjonen og sikre at den leverte gode nok resultat både under lysbuemetoden og ammoniakkmetoden. Det var en helt nødvendig støttefunksjon. Det representerer også forsøks- og pionervirksomheten, dvs. ingeniørenes utprøving av produksjonsmetoder og forbedringer. Objekt 6, kraftlinje 16 og 17, er blant de eldste stående kraftlinjer i Norge. Strekket har historisk kildeverdi med sin utforming og bakgrunnen i økt behov da industrien skiftet fremstillingsmetode. Kraftlinjen har materiell og visuell autentisitet, og den er sjelden i Rjukanområdet i dag. Øvrige linjer på Rjukan fra perioden er revet. Historien om kraftproduksjon fra vann og overføring lokalt til fremstilling av kunstgjødsel er vesentlig for å forstå Norges ledende posisjon i den andre industrielle revolusjon med bruk av elektrisk kraft for industri. Kraftlinje 16 og 17 forteller denne historien på en utmerket måte. Objekt 7, Trafo og fordelingsstasjon, dokumenterer sammen med fordelingsstasjonen i objekt 2 hvordan den elektriske kraften ble samlet og fordelt ut i anlegget. Fordelingsstasjonen i Ovnshus I var en del av Rjukan I, mens objekt 7kom til ved Rjukan ll-utbyggingen. De illustrer godt den avgjørende del av historien om hvordan elektrisk kraft ga grunnlag for en ny type industri. Begge interiører er godt bevart med inndeling og teknisk utstyr. Interiørfredningen begrenses til de best bevarte og illustrerende delene, dvs. første etasje i objekt 7 og kontrollrommet i objekt 2. Objekt 8-10 utgjør de sentrale bevarte deler av produksjonslinjen etter ammoniakkmetoden (Rjukan III, Nyanlegget). Ved å bevare disse byggene sikres dokumentasjonen på ammoniakkmetodens funksjonelle forløp i anlegget. Bygningene ble oppført i samarbeid med tyske I.G. Farben og vitner om den internasjonale industriutviklingen anlegget på Rjukan var en del av. Maskinverkstedet er, sammen med laboratoriet, det beste eksemplet på en nødvendig støttefunksjon under ammoniakkmetoden. Der foregikk stadig forbedring og utvikling av vedlikeholdet av det maskinelle produksjonsutstyret, særlig kompressorene. Det var avgjørende for ytelse og driftssikkerhet. Bygget huset også driftskontrollen. Arkitektur Rjukan Næringspark har også store arkitektoniske verdier. Anlegget illustrerer sammen med anlegget på Notodden godt hvordan industriarkitekturen på begynnelsen av tallet også i Norge ble en tidlig inngang til det 20. århundrets moderne arkitektur. Dette knytter seg til en kombinasjon av filosofien bak, materialbruken og stiluttrykket. Rjukan Næringspark illustrer, sammen med anlegget på Notodden, hvordan kunstindustribevegelsens tanker fikk uttrykk i industriarkitekturen i Norge og ble en inngang til 1900-tallets moderne arkitektur. Anlegget ble en del av reformbevegelsen i arkitekturen. Det dreide seg om et uttrykt ønske om å tilføre arkitektonisk og stilistisk kvalitet til industrien, ingeniørenes industriprodukter og til produksjonslokalene. Det industrielle samfunnet måtte tilføres kvalitet. Ledelsen i store tyske industriselskaper, som f.eks. AEG og l. G. Farben som Hydro i perioder samarbeidet med, var opptatt av industridesign og ønsket å imponere sine arbeidere med romslige og gode fabrikklokaler. Ved hjelp av dyktige arkitekter ville de vise arbeiderne at de brydde seg. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvalming A: Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep Oslo - Tlfz

7 7 Bygningene fikk dermed med sin estetiske utforming også en symbolsk funksjon for å vise industriselskapets ressurser og eksponere troen på industrien og industrialismen. Dette preget også Hydros tankegang, og fikk utslag i bl.a. de arkitekttegnede fabrikkbyggene. På samme vis som de tyske selskapene knyttet Hydro til seg faste dyktige og anerkjente arkitekter for alle sine byggeprosjekter, slik som Christian Morgenstierne og Thorvald Astrup. Det var ikke en selvfølge i industrien. Sam Eyde hadde sin utdannelse fra den tekniske høyskolen i Berlin, akkurat som Morgenstierne og Astrup, og var opptatt av arkitektur og at arbeiderne skulle få kvalitet i boliger og arbeidssted. Han hadde flere ledende tyske industriledere i sin omgangskrets, og delte deres visjoner om arkitektonisk og stilistisk kvalitet i industrien. Thorvald Astrup, som har tegnet flere av byggene i Rjukan Næringspark, var en av Norges ledende industriarkitekter på begynnelsen av 1900-tallet. I den 12. internasjonale arkitektkongress i Budapest i 1930representerte Astrup Norge. Tema var arkitektens rolle ved industribygg. Astrup fulgte her de tanker som er nevnt ovenfor. Han ga uttrykk for at det hadde skjedd en endring hvor de tidligere estetisk neglisjerte industribygg nå var blitt gjenstand for oppmerksomhet og krav. Han mente at arkitekten måtte engasjeres av den planleggende direksjon heller enn entreprenørene, at han måtte underordne seg de praktiske hensyn til industriell drift, og anstrenge seg for å gjøre en god jobb og få ingeniører og industrifolk opptatt av arkitektur. Astrup hadde da nettopp fullført arbeidet med nyanlegget for ammoniakkmetoden på Rjukan. Rjukan Næringspark illustrerer sammen med anlegget på Notodden hvordan strukturelle nyvinninger tatt i bruk i industriarkitekturen ble en inngang til 1900-tallets moderne arkitektur. Bygningene følger internasjonale strømninger i industriarkitekturen med sin bruk av stål, glass og betong. Den begynnende bruk av rammeverk i jern og etter hvert stål i bl.a. lagerhus og fabrikkbygg var sammen med bruk av armert betong et avgjørende steg i retning av den moderne arkitektur. Det åpnet for en friere og mer funksjonstilpasset planutforming. Fabrikkbygningene i Rjukan Næringspark har rammeverk i stål som er fylt med tegl for de første byggene og betong for de senere. Produksjonsbyggene fikk funksjonstilpasset åpen, lys og luftig planutforming. De har store vindusfelt med rammer og sprosser i stål. Den moderne arkitekturs armerte betong ble tidlig hovedmaterialet. Bygningene i Rjukan Næringspark tilhører den klassisistiske tradisjonen i industriarkitekturen, i motsetning til kraftstasjonene som gjerne ble utført i dekorrik beaux arts. Det er en stiltradisjon med nedtonet dekorbruk og klare utilitaristiske trekk som ble en inngang til 1900-tallets moderne arkitektur, slik vi ser det med den progressive tyske industriarkitektur i de første tiårene av århundret. I Rjukan Næringspark viser flere av byggene moderne trekk med begrenset bruk av dekor og historiserende detaljer, og fokus på form og funksjon. Kjelehuset fra 1911har f.eks. et klart utilitaristisk uttrykk og ingen dekorative elementer utover enkle pilastre. I Thorvald Astrups bygninger i Nyanlegget for ammoniakkmetoden i 1928 er utviklingen mot 1900-tallets moderne arkitektur fullført. Rjukan Næringspark illustrer samlet hvordan industriarkitekturen var en inngang til 1900-tallets moderne arkitektur. Utomhus/ Områdefredning Det er nødvendig å frede et område rundt objektene for å bevare sammenhengen mellom byggene for forståelsen av produksjonsprosessene og virkningen av byggene som et samlet industrianlegg. Områdefredningen skal sikre strukturene i anlegget, Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvalming A: Dronningensgate 13 - Pb. 81% Dep. ' 0034 Oslo ' Tlf: O

8 8 bygningenes virkning i omgivelsene, og ivareta industrielle og miljøskapende elementer som murer, topografi, veier, gjerder, beplantning, belegg m.m. Uten disse elementene blir anleggets verdi som samlet kulturmiljø redusert. Rjukan Næringspark er godt bevart og fremstår som autentisk. Enkelte bygg er tapt, men de sentrale produksjonslinjer er lesbare. Det er flere bygg og objekter i Rjukan Næringspark som ikke ligger i forslaget til fredning, men som har åpenbare verdier som må søkes bevart gjennom plan- og bygningsloven. Bevaring etter plan- og bygningsloven En rekke bygninger var inkludert i varsel om oppstart av fredningssak, men er senere tatt ut. De to kontorbyggene bygg 295 og 297, telefonverkstedet bygg 270, sentralverkstedet bygg 291, portvakt og brannstasjon bygg 296/ 121, kasino/ kantine bygg 271 og fabrikkbrua var ikke del av produksjonslinjene, og hadde heller ikke støttefunksjoner direkte knyttet til disse, og faller derfor utenfor formålet med fredningen. Flere av disse byggene hadde også funksjoner primært rettet mot byen eller transportåren. Nødvendige støttefunksjoner for produksjonen er godt ivaretatt i fredningen av Laboratoriet og Maskinverkstedet. Oppløsningsanlegget fra Tårnhus I og de to bevarte gassometerfundamentene har tapt så mange sentrale elementer/ deler at de ikke oppfyller kravene for fredning. De verdiene disse byggene og objektene representerer er sikret vern gjennom regulering til bevaring etter plan- og bygningsloven. Gjeldende reguleringsplan har en hensynssone med et klart bevaringsformål hvor de nevnte bygg og objekter er markert. Riksantikvaren oppfordrer kommunen til å ta tilbørlig hensyn til de kulturminneverdier de nevnte bygg og objekter representerer i sin planforvaltning, og til å videreføre disse bevaringshensyn også i fremtidige planer for ornrådet. Beskrivelse av fredningsobjektene For foto, se dokumentasjonsvedlegget. AskeladdenID: (1 til 11) 1. Ovnshus I, bygg 242, bygningnr Bygget på 93x64 meter er oppført i 1910 og attribuert Christian Morgenstieme. Det er oppført i industriarkitekturens klassisistiske tradisjon og med trekk av tradisjonell kontinental gavlarkitektur. Det består av fem sammensatte haller hvor de ytterste har saltak og de tre i midten har buede tak. Bygget illustrerer imidlertid også en inngang til 1900-talletsmoderne arkitektur. Det viser en intensjon om å forene funksjonelle og arkitektoniske kvaliteter i fabrikkbygget til beste for arbeiderne. Bygget følger samtidige prinsipper for fabrikkbygg med én flate, konstruksjon med rammeverk i stål, takrytter på mønet for lys og avtrekk, og store vindusflater med jernsprosser. På østsiden er det et sammenhengende vindusbånd. Bygget er oppført i upusset teglstein med fundamentering i betong. Dekoren er begrenset til de to hallene i hver ende med enkle klassisistiske vindusmarkeringer og felt med blindnisjer. Ovnshuset ble oppført som en del av fabrikkanlegget Rjukan I. Det ble utformet slik at det kunne romme både tyske Schönherr-ovner og norske Birkeland-Eyde-ovner, alt etter resultatene av forsøkene på Notodden. Derfor fikk bygget både stor gulvflate og god høyde. Uavhengig av resultatene på Notodden fikk tyske Badische igjennom at det Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 - Pb Dep Oslo Tlf: www,ra.n0

9 9 skulle være 96 tyske ovner og kun åtte norske ovner. Det ble dermed ovner i kun de tre nordligste hallene, mens de to siste ble benyttet som lager og forsøksanlegg. Ovnshuset kom i drift høsten 1911.To nye Birkeland-Eyde ovner kom til i 1926.Da Hydro gikk over til ammoniakkmetoden sluttet produksjonen etter lysbuemetoden i Ovnshus I. Bygget ble fra 1929i stedet tatt i bruk i den nye produksjonsmetoden som forbrenningsanlegg for ammoniakk. Bygget ble dermed knyttet til nyanlegget som ble reist på dets vestside. Forbrenningsanlegget lå i den femte hallen, mens fjerde hall ble brukt som dampkjelanlegg. Det ble installert 25 forbrenningsovner av fem ulike typer i hall V hvorfra gassengikk til dampkjelanlegget i hall IV før den ble transportert til tårnhuset. Anlegget var i drift til 1983.Restenav bygget ble bygd om innvendig til jernlager og materiallager. I dag er hele bygget lager. Over tre etasjeri den østre delen av bygget i de tre første hallene ligger en fordelingsstasjon for strøm til hele fabrikkområdet. Kraftledningene fra Vemork kom inn i byggets vestfasade. Ledningene er borte, men det er porselenskopper og innføringsluker synlig i fasaden. Kraftledninger fra Såheim kommer inn på byggets sørside. Fordelingsstasjonen ble bygd i 1911, og er siden forbedret flere ganger i tiden under ammoniakkmetoden. I 1954startet en femtrinns totalombygging som ble sluttført i 1956 for å fjerne restenefra 1911 og lage et nytt system tilpasset fabrikkens drift. Hele anlegget ble da trykkluftstyrt, og alle bryterne kunne fjernstyres fra kontrollrommet. Kontrollrommet fra 1956 i anleggets 2. etasjeer svært godt bevart og fortsatt i bruk. Det har en tidstypisk stilutforming. Hovedtavlen omfatter blindskjema med fjernstyringsutstyret for hovedapparatanlegget. Sidetavlen har måleinstrumenter for fordelingsstasjonens 500og 220V-anlegg, samt fjernkontrollinstrumenter for alle fordelings- og transformatorstasjoner i fabrikkanlegget. Deler av fordelingsstasjonsanlegget utenfor kontrollrommet er revet eller bygd om. På østsiden av Ovnshuset og i tilknytning til fordelingsstasjonen ligger et tilbygg fra 1910 som var omformerstasjon for Rjukanbanen. Bygget huset ornformere frem til 1958.Ovnshus I fremstår som autentisk og med integritet. Det er utsatt for mindre taklekkasjer, men er i god stand og vurderes å ha tilstandsgrad 1,jf. NS Kjelehuset, bygg 246,Tinn kommune, bygningnr bygget på 25x75meter ble oppført i 1911i industriarkitekturens klassisistiske tradisjon. Arkitekt er ukjent. Det illustrerer på samme vis som Ovnshus I en inngang til 1900-talletsmoderne arkitektur. Bygget har et klart utilitaristisk uttrykk og ingen dekorative elementer utover pilastre. Det er oppført i teglstein med rammeverk i stål og store firkantede vindusflater. I dette bygget ble gassenfra ovnshuset kjølt ned gjennom store dampkjeler, og videre gjennom gasskjølere, horisontale rør, som ble overrislet med vann. Her ble gassentilført oksydasjonsbeholdere før den ble overført til tårnhuset for absorpsjon. Kjelehusets funksjoner lå i den høyeste delen i vest, mens vifter og kompressorer hadde plass i den lavere østre delen. Ved full drift passerteca m3 gassi timen gjennom anlegget. Bygget inneholdt også garderober. Det var i drift som del av lysbuemetoden frem til Tilsvarende bygg i Hydroparken Notodden er revet. Fra slutten av 1940-åreneble bygget tatt i bruk som rørleggerverksted, elektrisk verksted og instrumentverksted. Bygget på 15000kvadratmeter ble da bygd om og fikk tilbygg mot sør. Det har fått senkedetak innvendig. Mot vest er et tidligere takoverbygg bygd opp som et eget tilbygg. Fasadeneer noe endret, bl.a. med et nytt inngangsparti fra 1980-årene.Bygget huser i dag verksteder og produksjonslokaler. Kjelehuset fremstår som autentisk og med integritet. Bygget har mindre skader som korrosjon ved vinduer, men er i god stand og vurderes å ha tilstandsgrad 1,jf. NS Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep. ' 0034 Oslo Tlf:

10 10 3. Tønnefabrikk, bygg 282,Tinn kommune, bygningnr Tønnefabrikken er oppført i 1911.Arkitekt er ukjent. Den er oppført i industriarkitekturens klassisistiske tradisjon. Den besto av fire lange haller med buede tak som var satt sammen. Den er oppført i tegl og betong med stålramme ogjernvinduer. Bygningen hadde opprinnelig et gulvareal på 2500kvadratmeter og med stavlager, tønnelager og tørkehus ble det tolv dekar. Den ble imidlertid hardt skadet under krigen og gradvis revet frem mot 1946.Dagens bygning er det nordvestre hjørnet med to haller og kraftig redusert lengde mot øst. I denne bygningen ble det produsert omkring 5500tønner per dag. Produksjon ble innstilti desember 1928.All tønneproduksjon som det da var behov for skulle foregå på Notodden. De tomme lokalene ble brukt til den kjente pølsefesten i 1929 da Hydro feiret overgangen til ammoniakkmetoden ved å invitere over 3000personer. Bygget er fra 1937benyttet til snekkerverksted. Bygget fikk garderober i kjelleren i 1955.Disse og den nordre fasaden ble bygd om i 1979.Da skiftet man også vinduer på den fasaden. Tønnefabrikken fremstår som moderat autentisk på grunn av fasadeendringene, og mangler integritet fordi største delen av bygget er borte. Bygget vurderes å ha tilstandsgrad 1,jf. NS Laboratoriet, bygg 248,Tinn kommune, bygningnr Laboratoriet ble oppført som hovedlaboratorium for den kjemiske produksjonen i 1911og er tegnet av Christian Morgenstierne. Bygget er utført i en enkel klassisistisk stil. Det er 45x15 meter, har to etasjer og er i pusset betong. Laboratoriet har i nyere tid ratt et tilbygg med flatt tak mot øst, et takoppbygg mot vest og et lite vindfang mot sør. Taktekkingen er endret fra skifer til stålplater og pipene er skiftet. Bygget fikk nye vinduer i 2003.Her ble all produksjon og ferdigvare kontrollert, fra den første Norgesalpeter til 1990-tallets edelgass, dvs. under periodene for både lysbuemetoden og ammoniakkmetoden. Bygningen representerer også forsøks- og pionervirksomheten. Det var her ingeniørene prøvde seg frem til forbedrede fremstillingsmåter. Bedriftslegen hadde i tillegg kontor i bygningen. Deler av bygget brukes i dag til kontorer og laboratorium for firmaet Fjellab Mat-Vann-Miljø. Laboratoriet fremstår som autentisk og med integritet. Det vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS Pumpehuset, bygg 249,Tinn kommune, bygningnr Pumpehuset er oppført i 1910og tegnet av Christian Morgenstieme. Det er utførti en enkel klassisistisk stil med dekorative blindnisjer i upusset tegl ut mot Måna. Bygget på 175 kvadratmeter er i én etasje og oppført i pusset tegl. Nåværende betongdami Måna ble bygd i 1916og ombygd i 1922.I interiøret er pumpe nr. 3 bevart med motor fra AEG. Denne motoren ble flyttet fra pumpe nr. 2, da motoren i pumpe 3 brant. De to andre pumpene er fra 2011.Det er også bevart en verktøytavle med verktøy til de eldste pumpene. Pumpehuset bragte vann fra Måna opp til et basseng på baksiden av Ovnshus I. Vannet derfra ble brukt til mange deler av produksjonsprosessen både etter lysbuemetoden og ammoniakkmetoden, bl.a. overrislingen i syretårnene og til kjøling og produksjon av damp i Kjelehuset. Vannet var essensielt i industriproduksjonen. Forbruket kom opp i 1m3 per sekund. Til sammenligning hadde byen Hamburg et forbruk på 1,5 m3 per sekund i Pumpehuset var hovedkilde for vann frem til Såheim kraftstasjon ble bygd. Stasjonen var deretter reserve og supplerte aggregat 12 i Såheim. Den fungerer i dag som nødpumpestasjon for produksjons- og forbruksvann til næringsparken. Bygget fremstår som autentisk og med integritet. Det vurderes å ha tilstandsgrad 1,jf. NS Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronrungensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

11 6. Kraftlinje 16 og 17 fra Såheim kraftstasjon til Ovnshus I. Linjen på 11Kv består av et 1418 meter Iangt luftstrekk med niklinkede stålrnaster med betongfundament, seks tråder og en jordingstråd, porselensisolatorer og innstrekkstativ for mottak av kraft på ovnshuset. To avmastene er vinkelforankringsmaster, mens resten er bæremaster med hengekjeder. Linjen er bygd med dobbelkurs og linjetverrsnitt 506/ 600mm2 Al. Den ble oppført i i forbindelse med omleggingen til ammoniakkmetoden og behov for ytterligere strømtilførsel. Strømmen gikk direkte fra Såheim kraftverk til fordelingsstasjonen i ovnshuset som fordelte strømmen videre til produksjonslokalene i anlegget. Linjene var i bruk helt frem til utgangen av 2011da de ble erstattet av linjer i bakken. Strekket er blant de eldste bevarte stående kraftlinjer i landet. Kraftlinje 16 og 17 fremstår som autentisk og med integritet. Hele strekket er bevart og det er gjort få endringer. Det vurderes å ha tilstandsgrad 1,jf. NS 3423,men terrengproblemer Ved vedlikehold og manglende bruk er en trussel. Det er utarbeidet en egen tilstandsrapport. 7. Trafo og fordelingsstasjon, bygg 273, Tinn kommune, bygningnr Bygget ble oppført i 1915som et ledd i utvidelsen med Rjukan II. Arkitekt er ukjent. Bygget pål4x17 meter og tre etasjer er oppført i pusset betong og utført i en enkel klassisistisk beaux arts med dekorative elementer i form av naturstein og jernanker. Det har stålkonstruksjon i taket. Bygget ble satt i stand utvendig med nye farger omkring Bygget ble oppført på grunn av økt strømbehov når Rjukan II kom i produksjon. Det huset både transformatorer og en fordelingsstasjon som supplerte stasjonen i Ovnshus I. Herfra ble strøm fordelt ut i anlegget og byen. Transformatorene var i første etasje, mens cellene for fordeling var i alle etasjer. I dag fungerer halvparten av første etasje fortsatt som transformator- og fordelingsstasjon. Her er 12 fordelingsceller bevart og i bruk, samt midtgangen med rom for transformatorer på sidene. I midtgangen er dessuten skinnegangen og en tralle for frakt av transformatorer bevart. Resten av bygget brukes i dag som lager. Rester av celler er bevart i flere i etasjer. De stilistisk vakre trappene mellom etasjene er også bevart. Trafo- og fordelingsstasjon fremstår som autentisk og med integritet. Bygget vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS Nitrogenanlegg, bygg 226, Tinn kommune, bygningnr Nitrogenanlegget (Kvelstoffanlegget) ble bygd i 1928og er tegnet av Thorvald Astrup. Det er oppført med utgangspunkt i industriarkitekturens klassisistiske tradisjon med basilikaform, men øvrige trekk viser inngangen til 1900-tallets moderne arkitektur. Bygget er oppført i pusset betong med stålrammer og store og høyreiste vindusfelt i stål som er trukket ut i vegglivet. Bygget har rene og dekorløse flater og mangler historiserende trekk. Produksjonshallen var åpen, lys og luftig. Bygget er 105x25 meter og har fått noen nye dører og porter. Enkelte av vinduene på sørfasaden er blitt blendet. Et tilbygg på sørfasaden kom til ved en utvidelse av anlegget i Inne er den opprinnelige gulvflaten revet. Nitrogenanlegget ble oppført i samarbeid med tyske I. G. Farben som en del av Nyanlegget som ble bygd ved overgangen til ammoniakkmetoden. I dette bygget ble det produsert nitrogen som sammen med hydrogen skulle til renseanlegget og Videre til kompressor- og synteseanlegget. Ved starten i 1929ble det installert fire nitrogenapparater, to turbokompressorer for luft, to vasketårn, fem høytrykksluftkompressorer og tre ammoniakkompressorer med tilbehør. De første årene var det store problemer på grunn av nitrose og ammoniakk som fulgte med den innsugde luften. Anlegget ble utvidet både i 1940-og årene. Det var i drift til 1986.Bygget er i dag tomt. Bygget fremstår som autentisk og med integritet. Det vurderes å ha tilstandsgrad 1,jf. NS Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 - Pb Dep Oslo - Tlf: OO-

12 I2 9. Kompressorhus, bygg 228,Tinn kommune, bygningnr Kompressorhuset for komprimering av blandegass ble bygd i 1928og er tegnet av Thorvald Astrup. Det er løsrevet fra industriarkitekturens klassisistiske tradisjon og viser tydelig inngangen til 1900-tallets moderne arkitektur. Bygget er oppført i pusset betong med stålrammer og store og høyreiste vindusfelt i stål som er trukket ut i vegglivet. Det har forsiktig og tilnærmet flatt valmet tak. Bygget har rene og dekorløse flater og mangler historiserende trekk. Produksjonshallen var åpen, lys og luftig. Bygget har utpreget utilitaristisk form. Det var opprinnelig 27 meter bredt og 117meter langt, men ble i 1946forlenget vestover til 162meter. Det har fått nye dører og porter. Bygget skal som nytt ha vært det største kompressorhus i verden. Det rommet da ni liggende blandegasskompressorer for komprimering av nitrogen og hydrogen til synteseanlegget. I perioden kom ytterligere fire kompressorer. Bygget inneholdt også kompressorer for nitrogen og kullsyre, samt lagertanker og renseanlegg for olje. Anlegget var i drift til 1986.Yara Praxair har i dag gassproduksjon i byggets østre og midtre del, revisjon av gassflasker i vestre del. Gassfylling skjer i underetasjen. Kompressoranlegget fremstår som autentisk og med integritet. Det vurderes å ha tilstandsgrad 1,jf. NS Syntesen, bygg 229,Tinn kommune, bygningnn synteseanlegget ble oppført i og er attribuert Morgenstiern og Eide. Det lave huset i en etasje for styringsfunksjoner og instrumentering for ovnsgruppene er oppførti funksjonalistisk stil med pusset betong og vinduer med stålrammer. Det flate taket har en enkel utkraging. Bygget er i dag 25x17meter, men var opprinnelig omkring 100 meter langt. Det besto av en lang betjeningskorridor og flere tilstøtende rom i seksjoner. Gangen og to seksjoner, samt et tilbygd garderobeanlegg mellom dem er bevart i dag. Resten ble revet i 1980-årene.Katalysatoranlegget som er bygd utenpå og på taket av dagens bygg kom til i 1980-åreneog skal rives i 2013.Synteseanlegget var selve sentrum for ammoniakk-metoden hvor H2 og N2 ble bundet til hverandre gjennom katalyse og dannet ammoniakk i gassform. Anlegget besto av en stor og lang utendørs stålkonstruksjon som holdt oppe de 13 meter høye og 80 tonn tunge synteseovnene, og et styringshus langs denne konstruksjonen. Ved starten besto anlegget av sju sirkulatorer og sju ovnsgrupper som hver besto av en synteseovn, forkjøler, regenerator, underkjøler og separator. Få år senere ble anlegget forenklet ved at man fiernet alle sju regeneratorer og underkjølere i fem av gruppene. Anlegget hadde også 10 oljefiltre og to mellombeholdere for flytende ammoniakk. Ovnsgruppe 8 og 9 kom i drift i 1948og den tiende i 1955.Antallet sirkulatorer økte tilsvarende. Anlegget ble lagt ned i 1986og revet. Bare en del av styringshuset står tilbake. Rester av stålkonstruksjonen for ovnene er også bevart i form av stående stolper. Synteseanlegget fremstår som autentisk, men har sterkt redusert integritet på grunn av de store delene som er revet. Det vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS Mekanisk verksted, bygg 230, Tinn kommune, bygningnr Verkstedet ble bygd i 1928og er tegnet av Thorvald Astrup. Det er oppført med utgangspunkt i industriarkitekturens klassisistiske tradisjon med basilikaform, men øvrige trekk viser inngangen til 1900-tallets moderne arkitektur. Bygget er oppført i pusset betong med stålrammer og store og høyreiste vindusfelt i stål som er trukket ut i vegglivet. Bygget har rene og dekorløse flater og mangler historiserende trekk. Produksjonshallen var åpen, lys og luftig. Bygget er 63x35meter og har fått noen nye dører og porter. Nye vinduer er satt inn i vest i 1970-årene.Et tilbygg er kommet til Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvalmmg A: Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. ' 003-LOslo I Tlf:

13 13 på vestgavlen. I verkstedet foregikk stadig forbedring og utvikling av vedlikeholdet av det maskinelle produksjonsutstyret, særlig kompressorene. Det var avgjørende for ytelse og driftssikkerhet. I vest er det en stor 100 tonns kran som strekker seg ut av bygget gjennom egne luker. Bygget huset også driftskontrollen. Bygget fremstår som autentisk og med integritet. Det har enkelte lekkasjeproblemer, men vurderes å ha tilstandsgrad 1,jf. NS Riksantikvarens myndighet Det følger av kulturminneloven 15 jf. 22 at departementet kan frede byggverk og anlegg eller deler av dem av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Det følger videre av 19 at departementet kan frede et område rundt et fredet kulturminne så langt det er nødvendig for å bevare virkningen av kulturminnet i miljøet eller for å beskytte vitenskapelige interesser som knytter seg til det. Myndighet til å fatte vedtak om fredning er delegert fra Miljøverndepartementet til Riksantikvaren jf. forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven av 9. februar nr.1. Eiendomsforhold. Gnr/ bnr 129/ 33 med bygningsmasse eies av Rjukan Næringspark KS. Firmaet eier også Pumpehuset på festetomten 130/ 1/ 3 hvor Hydro Energi i følge Matrikkelen er grunneier. Gnr/ bnr 129/71eies av Rjukan Property Enhancement AS, Rjukan Næringspark. Denne eiendommen ble fradelt fra 129 / 33 i Kraftlinje 16/ 17 er eid av Skagerak Energi. Strekket for kraftlinjen berører gnr / bnr 129/8, 129/22, 129/21, 129/18, 129/20, 129/31 og 130/2 der grunnen eies av Hydro Energi. Grunnen er her ikke fredet. Området er i kommuneplanens arealdel regulert til næringsområde. Følgende objekter er regulert til bevaring: 1, 2, 9, 10 og 11. Området omfattes også av reguleringsplan fra Her er hele området i hovedsak regulert til byggeområde for kombinert formål kontor, næring, industri m.m. Det har i sin helhet hensynssone Cbevaring av kulturmiljø. Formålet med hensynssonen er å sikre Rjukan Næringspark som et helhetlig teknisk-industrielt kulturmiljø fra norsk industrihistorie på begynnelsen av det 20. århundre. Hensynssonen skal sammen med regulering til bevaring av sentrale enkeltbygg sikre dokumentasjonen av og historiefortellingen om bygningsmassen og sammenhengen mellom dem. Norsk Hydros virksomhet og produksjonsprosess i området skal kunne leses og det industrielle preget i utearealene skal opprettholdes eller tilbakeføres. Alle tiltak innenfor området skal ta hensyn til dette formålet. Alle objekter som foreslås fredet, unntatt nr. 6 kraftlinjen, er i planen merket med tykk strek som "Bygg, kulturminner m.m. som skal bevares og tillates ikke revet. Deres eksteriør skal bevares eller tilbakeføres til tidligere dokumentert tilstand. Bevaringen av bygningenes eksteriør skal sikre deres opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning med dekor, vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Riksantikvaren ~ Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep. 0034Oslo Tlf:

14 14 Forholdet til naturmangfoldloven lov av nr 100 Naturmangfoldloven trådte i kraft Med denne loven har alle samfunnsområder ansvar for å ta naturmangfoldloven i betraktning i saksbehandling som berører natur. Fredningen av Rjukan Næringspark innebærer en opprettholdelse av dagens situasjon med mulighet for endringer etter plan- og bygningsloven på ordinært vis. Fredningsområdet er på den bakgrunn kontrollert i Direktoratet for Naturforvaltnings naturbase, samt i Artskart uten funn av konflikter. Fredningen har etter vurdering ingen eller svært begrensede konsekvenser for natur og mangfoldet, jf. naturmangfoldloven 8. Bakgrunn for fredning Det er i henhold til Stortingsmelding nr. 16 ( )Leve med kulturminner et nasjonalt mål at et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet innen 2020.Det er et overordnet mål at den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernede kulturrninnene og kulturmiljøene skal bli bedre. Industrielle kulturminner og kulturminner fra det 20. århundre er i dag i liten grad representert blant fredete objekter. Rjukan Næringspark foreslås derfor fredet for å bidra til å nå målet. Telemark fylkeskommunes målsetning er å utfylle dagens fredningsliste for Telemark med kulturminner som gjør listen mer representativ, herunder fremheve Telemarks tidlige og vesentlige betydning for Norges utvikling som industrinasjon. Rjukan Næringspark anses som vesentlig for å forstå norsk industrihistorie. Et nominasjonsarbeid for å få kulturminner knyttet til den elektrokjemiske industrien i Notodden og Tinn inn på UNESCOs verdensarvliste ble startet høsten 2010.Flere fredninger har blitt gjennomført eller er under arbeid som et ledd i dette prosjektet. Transportåren er blitt sikret etter kulturminneloven, og turen er nå kommet til fabrikkområdene. Redegjørelse for saksgang og innkomne bemerkninger Melding om oppstart av fredning ble, i samsvar med kulturminneloven 22 nr.1 meddelt eieren og kommunen i brev av Samtidig ble dette kunngjort i avisene Varden, TA og Telen. På oppstartvarselet innkom det uttalelse fra NVE som så positivt på arbeidet med fredningssak for Hydroparken Notodden og Rjukan Næringspark. Det er foretatt flere befaringer og møter med eiere og berørte parter høsten Telemark fylkeskommune utformet deretter fredningsforslag, og dette ble i samsvar med kulturminneloven 22 nr.2 sendt på høring til berørte parter Samtidig ble det kunngjort i avisene Varden, TA, Rjukan Arbeiderblad og Norsk lysingsblad at fredningsforslaget var lagt fram til offentlig ettersyn i Tinn kommune i perioden Det ble gitt en frist på 6 uker fra kunngjøringsdagen til å komme med uttalelser. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvalming A: Dronningensgate 13 ' Pb. 81% Dep. ' 0034 Oslo - Tlf:

15 I henhold til kulturminneloven 22 nr. 3 skal forslag om fredning legges frem for kommunestyret før vedtak om fredning fattes. Fredningsforslaget og innkomne uttalelser ble oversendt Tinn kommune. Kommunestyret behandlet saken i møte og vedtok at den foreslåtte fredningen av Rjukan Næringspark er et viktig delmål for verdensarvsøknaden. Tinn formannskap stiller seg bak Telemark fylkeskommunes forslag til fredning av Rjukan Næringspark i Tinn kommune. l Oversendelsesbrev av forslag til fredning av Rjukan Næringspark, Tinn kommune, refererer Telemark fylkeskommune til enstemmig vedtak av i Hovedutvalg for kultur: «Telemark fylkeskommune rår Riksantikvaren til å frede Rjukan Næringspark etter kulturminnelova 15 og 19, slik forslaget er lagt fram etter høyring i Tinn kommune». Telemark fylkeskommunes bemerkninger til høringsuttalelsene Telemark fylkeskommune har mottatt og kommentert følgende høringsuttalelser: 1. Rjukan Næringspark KS Rjukan Næringspark KS har følgende merknader til fredningsforslaget: a. Pkt. 4 Pumpehuset: Merknad til fredning av betongdam. Kapasiteten på dammen i dag er tilstrekkelig for levering av prosessvann til Yara, men ved eventuelle nye leietakere som ønsker prosessvann blir dammens kapasitet for liten. Her ønsker Rjukan Næringspark å ha mulighet til å kunne heve dammen for å få mere vann i bassenget. b. Pkt. 8Nitrogenanlegget og 9 Kompressorhuset: Rjukan Næringspark KS ønsker å ha åpning for å kunne gjøre endringer dersom dagens leietaker (Yara) ønsker dette, for eksempel å sette inn større dører. En fleksibel løsning ønskes. Kommentar a. Telemark fylkeskommune oppfatter merknaden fra Rjukan Næringspark som en bekymring for at fredningen av dammen skal være et hinder for videre utvikling av industrien. Fylkeskommunen har forståelse for denne bekymringen. N æringsparken er i drift, og en ser det som vesentlig at drift og videreutvikling av parken skal kunne fortsette da en mener videre drift og utvikling skal la seg gjøre samtidig som det tas hensyn til kulturminneverdiene i området. Dammen har i seg selv verdi, men det er først og fremst dammens funksjon som vannreservoar i sammenheng med pumpehuset som har betydning for forståelsen av produksjonsprosessen. Telemark fylkeskommune mener derfor at en begrunnet og nødvendig utvidelse av dammen vil kunne utføres i tråd med fredningens formål. Sammen med Rjukan Næringspark vil antikvarisk myndighet være i stand til å finne gode løsninger for en utvidelse av dammen i fremtiden, men en nærmere utredning av en løsning hører hjemme som del av en dispensasjonssak, jf. bestemmelse 8. b. Her gjelder det samme som for punkt a. I fredningen av nitrogenanlegget og kompressorhuset vektlegges bygningenes hovedstrukturer, og fylkeskommunen mener at mindre tiltak som utvidelser av dører vil la seg løse som dispensasjonssak jf. bestemmelse 8. Telemark fylkeskommune ønsker i likhet med Rjukan Næringspark at bygninger og anlegg i næringsparken skal være i bruk, bidra til verdiskaping og være en ressurs for Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltriing A: Dronningensgate 13 Pb Dep. 0034Oslo Tlf: '

16 16 fremtiden. Fylkeskommunen ønsker ikke en situasjon der videre drift og utvikling av parken fryses. Kultuturrninnemyndigheten mener at utvikling av Rjukan Næringspark lar seg kombinere med å bevare bygninger og anlegg som er foreslått fredet, og en mener som ovenfor nevnt, at merknadene alt er hensynstatt i det foreliggende forslaget. 2. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB DSB har som tilsynsmyndighet for enkelte elektriske anlegg ornfattet av fredningsforslaget, enkelte presiseringer å tilkjennegi. Elektriske anlegg omfattet av fredningsforslag og som fortsatt er i drift, må kunne skiftes ut helt eller delvis til nyere og sikrere utførelse slik at sikkerhet for personer og krav til driftstilgjengelighet ivaretas. DSB viser også til krav om ettersyn og vedlikehold av elektriske forsyningsanlegg som helt eller delvis er tatt ut av drift, men som ikke kan rives og fjernes ut fra et fredningsvedtak, jf. Forskrift om elektriske forsyningsanlegg m.veil. (ref 2006) 1-2. DSB har merknader til følgende fredningsobjekter: a. Omfang og beskrivelse av Kraftlinje 16 og 17 Såheim: Fredningsobjektet er i sin helhet ute av drift. Anlegget skal være sikret med påsatt jording og kortslutning alle faser og gjennomgående jordleder pga. risiko for atrnosfæriske overspenninger og induksjon fra andre spenningsførende linjer. Linjene med tilhørende utstyr skal rutinemessig inspiseres og om nødvendig repareres så de ikke løsner fra festene. Sikkerhetstiltak som jording og kortslutning skal inspiseres regelmessig. Eier er ansvarlig for det som ovenfor er anført. b. Omfang og beskrivelse av Trafo og fordelingsstasjon bygg 273: Det elektriske anlegg, dvs. de 12 høyspenningsceller med tilhørende utstyr samt traforom, skal vedlikeholdes overensstemmende med gjeldende regelverk. Eier av det elektriske anlegget skal ha anledning til å skifte ut anlegg og utstyr som er i drift, herunder utføre påkrevde rehabiliteringer slik som utskifting av høyspenningsapparatanlegg til nyere utførelse og teknologi for å ivareta sikkerhet for personer og for å ivareta påkrevd driftstilgjengelighet. Eier er ansvarlig for det som står ovenfor anført. c. Generelt vedrørende fredningsobjekter som omfatter elektriske anlegg som fortsatt er i drift: Elektriske anlegg skal vedlikeholdes overensstemmende med gjeldende regelverk. Eier av anlegget skal ha anledning til å utføre utskifting av anlegg og utstyr og å gjennomføre påkrevde rehabiliteringer slik at sikkerhet og driftstilgjengelighet ivaretas. Kommentar Telemark fylkeskommune ser som DSB nødvendigheten av at elektriske anlegg i drift skal være i en tilstand som ikke medfører risiko for personsikkerhet og som ivaretar driftstilgjengeligheten. Dette må skje etter gjeldende forskrift som DSB påpeker. Fredningsbestemmelse 9 gir anledning til å dispensere for tiltak som er nødvendige for at en sikker og forsvarlig drift kan opprettholdes. De foreslått fredede objekter er vesentlige elementer for dokumentasjon av den teknologihistoriske fortellingen anlegget formidler, og fylkeskommunen vi vil derfor ikke ta disse ut av fredningsforslaget. Imidlertid ser en viktigheten av de punktene som DSB gir merknad om, og fylkeskommunen vil ta DSBsinnspill til etterretning. En mener det ligger innenfor fredningens formål å kunne finne løsninger som ivaretar de hensyn forskriften krever for elektriske anlegg og utstyr, både det som er i, og det som er ute av drift: Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltrming A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo - Tlf: O4 00 f

17 a. Krav til sikkerhetstiltak og inspeksjon som omtalt av DSB er helt i tråd med fredningsforslaget. Vanlig Vedlikehold er heller ikke avhengig av dispensasjon, jf. fredningsbestemmelse 8. b. Det er ikke ønskelig at fredningen skal være til hinder for sikker drift, eller nødvendige oppgraderinger av elektrisk anlegg og utstyr som er nødvendig for at driften skal være i henhold til forskrift. Det elektriske anlegg, dvs. de 12 høyspenningsceller med isolatorer, rør og annet teknisk utstyr og traforom er viktig dokumentasjon på kraftoverføringen ved anlegget, og fylkeskommunen mener disse fortsatt må inngå som del av fredningen. Det kan imidlertid gjøres utdypninger av hvordan vernet skal ivaretas. Fylkeskommunen tar merknaden til etterretning, og vil utdype bestemmelse 9 for å imøtekomme den. C. Her gjelder det samme som i kommentar til pkt. a. For oppgraderinger og utskiftinger som er begrunnede og nødvendige for sikkerhet og sikker drift, viser fylkeskommunen til fredningsbestemmelse 9 som åpner for dispensasjon på dette grunnlag. 3. Tinn EnergíAS Tinn energi har kommentarer til pkt. 1, Ovnshus 1, bygg 246 og pkt. 7, Trafo og fordelingsstasjon, bygg 273, og de foreslåtte interiørfredningene: a. Selskapet er generelt usikker på hvordan et fredningsvedtak skal forståes og håndheves i et operativt høyspenningsanlegg. Anleggene er i drift, og forsyner næringsparken, deler av øvre bydel og en reserveforsyning til byen for øvrig. Drift og eie av høyspenningsanlegg er underlagt konsesjon med strenge krav til kvalitet og sikkerhet, lover og regler som neppe kan tilsidesettes av vernebestemmelser. Saken bør avklares med konsesjons- og tilsynsmyndigheter. b. Tinn Energi er inne i en runde med risiko- og sårbarhetsanalyser som skal munne uti en handlingsplan for de neste 3, 5 og 10 årene. Innenfor det lengste scenariet vil anleggene være prioritert for utskifting pga. alder og krav til sikkerhet. Dette betyr at samtlige komponenter må skiftes i begge stasjoner. I denne sammenhengen er ikke det foreslåtte vern forenelig med fremtidig vedlikehold og reinvestering, da det blant annet vil være svært begrenset tilgang på reservedeler. Konsekvensen er at anleggene må skiftes ut i sin helhet. c. Strømforsyning representerer den viktigste infrastruktur for fortsatt drift og utvikling av næringsparken, samtidig som de ser at enkelte av anleggene kan ha verneinteresser. I fortsettelsen er det viktig med en samordning av de ulike interessene, og tidspunktet for vurderingene er slik sett optimal da de likevel er i gang med å vurdere oppdateringen av dagens anlegg. Kommentar a. Telemark fylkeskommune mener at fredningen ikke skal være til hinder for fortsatt og sikker drift av virksomhet i næringsparken, eller for nødvendige oppgraderinger av elektrisk anlegg og utstyr som er nødvendig for at driften skal være i henhold til forskrift. Kontrollrommet i Ovnshus I er et viktig element i fortellingen om kraftoverføring i næringsparken, og fylkeskommunen vurderer det av stor betydning at dette bevares som dokumentasjon på kraftoverføringen ved anlegget. Det er derimot ikke ønskelig å skulle sette en stopper for sikker bruk av elektrisk anlegg og utstyr i kontrollrommet, og det kan derfor gjøres utdypninger av hvordan vernet skal ivaretas. Fylkeskommunen tar merknaden til etterretning, og vil utdype bestemmelse 9 for å imøtekomme den. Når det gjelder pkt. 7, Trafo og fordelingsstasjon, vises det til merknad fra DSB ovenfor. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltriing A: Dronningensgate 13 - Pb Dep Oslo - Tlfz OO

18 18 b. Telemark fylkeskommune har forståelse for bekymringen om at den foreslåtte fredningen ikke er forenelig med fremtidig vedlikehold og reinvestering, men vi mener disse to aspektene ikke må stå i motsetning til hverandre. Det ville være urimelig å hindre nødvendige sikkerhetstiltak i en næringspark i drift. Fredningsbestemmelse 9 gir derfor anledning til å dispensere for tiltak som er nødvendige for en sikker drift av anlegget, og det vises for øvrig til kommentar ovenfor. c. Telemark fylkeskommune er enige i Tinn Energis vurdering av at det finnes verneinteresser i næringsparken, og en er også enige i at en samordning av de ulike interessene i parken er viktig. Fylkeskommunen mener at en sammen med Tinn Energi vil være i stand til å finne gode løsninger for problemstillinger knyttet til sikker drift og bevaring av viktige nasjonale verdier, men en nærmere utredning av en løsning hører hjemme som del av en dispensasjonssak, jf. bestemmelse 8og 9.Telemark fylkeskommune tar merknadene fra Tinn Energi AS til etterretning, og vil utdype fredningsbestemmelse 9. Fylkeskommunen har tatt merknadene fra Tinn Energi AS til etterretning, og har utdypet forslaget til fredningsbestemmelser i punkt 9. Riksantikvarens begrunnelse for fredning Norsk Hydros etablering på Notodden og Rjukan fremstår som det mest autentiske og samfunnsmessig helhetlige bevarte eksemplet på den andre industrielle revolusjon med den elektrobaserte industriens gjennombrudd i Norge. Den andre industrielle revolusjon bidro til å forandre Norge i perioden og til å skape et moderne Velferdssamfunn, materielt og kulturelt, på l900-tallet. Anleggene på Rjukan og Notodden var et norsk industriforetagende i verdensklasse, basert på en norsk oppfinnelse, på norsk vannkraft og utenlandsk kapital, og er en viktig del av Norges nyere kulturarv. Fabrikkområdene etter Hydro på Notodden og Rjukan er hjertet i denne historien. En fredning av Rjukan Næringspark vil sikre nasjonale verdier knyttet til teknologi-, arkitektur- og kulturhistorie. Rjukan Næringspark er en umistelig del av norsk industrihistories vitenskapelige og kulturelle kildeverdi, og gir grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse og virksomhet. Anlegget dokumenterer også vesentlige trekk ved industriarkitekturen på begynnelsen av tallet. Riksantikvaren ønsker at bygninger og anlegg i næringsparken skal være i bruk, bidra til verdiskaping og være en ressurs for framtiden. Fredningen skal ikke være til hindrer for sikker drift eller nødvendig oppgradering av elektrisk anlegg og utstyr for fortatt drift i henhold til forskrift. På bakgrunn av ovenstående finner Riksantikvaren det riktig å fatte vedtak om fredning. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltnmg A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo ' Tlf:

19 Opplysning om klageadgang og tinglysing Riksantikvarens vedtak om fredning kan påklages til Klima- og rniljødepartementet, jf. forvaltningsloven 28. Eventuell klage stiles til Klima- og rniljødepartementet, men sendes Riksantikvaren innen tre uker fra frednjngsvedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven 29. Fredningsvedtaket vil bli tinglyst av Riksantikvaren i samsvar med kulturminneloven 22 nr. 5. Vedlegg: Dokumentasjonsvedlegg Kopi til: Fortidsminneforeningen - Telemark avdeling, Postboks 236 Sentrum, 3701 SKIEN/ Fylkesmannen i Telemark, Statens Hus, 3708 Skien/ Telemark fylkeskommune, Postboks 2844,3702SKIEN/ Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks 5091Majorstua, 0301 Oslo/ Tinn kommune, Postboks 14, 3661 RIUKAN/ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Postboks 2014, 3103 TØNSBERG/ Klima- og miljødepartementet - Kulturminneavdelmgen, PB. 8013Dep, 0030OSLO Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvalmmg A: Dronningensgate 13 - Pb. 8196Dep. ' 0034Oslo Tlf:

20 20 Mottaker Hydro Energi Rjukan Næringspark Rjukan Property Enhancement AS Skagerak Energi Kontaktperson Adresse Postkwvks sere '20 Fearnlcf 1.313K15 Manage*nen. :AS, rx Grev Wedeis plass v :..,y. ' a: «M vi, Riaxaii Næirnogeasark Post 2811 HUNNDALEN 0151 OSLO 3660 RIUKAN 3901PORSGRUNN Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltnirlg Dronningensgate 13 Pb Dep. ' 0034 Oslo Tlf: O A: 48957