Ellev Steinsli. Feldmakervegen Verdal. Tlf:

Transkript

1 Ellev Steinsli. Feldmakervegen Verdal. Tlf:

2 Vinduer og dører, Restaurering og produksjon? Å reparere fasader i mur, tegl og puss! Trondheim 28. Februar 2019.

3 Originale vinduer. Antatt levetid- minst 100 år? med godt vedlikehold. Tidsriktige kopier eller originale beslag. Linoljekitt. Originalt eller restoverglass. Små/ smekre dimensjoner. Små klaringer. Riktig profil på rammene. Tettvokst godt malmet furu eller tettvokst gran. Nye vinduer med isolerglass. Antatt levetid- isolerglassets garantitid? 25 år? Vannbasert utett maling. gummibaserte tettelister. Standart beslag og hengsler. Profil Norsk standard. Store klaringer. Aluminiumsspacer i isolerglasset. Fingerskjøtt kvistfri furu, i usortert kvalitet.

4

5 Forskjellene i rutestørrelsene og dimensjoner på treverket er tydelige på nye og gamle vinduer. 50,0 46,0 11,5 14,5-16, ,5 14,5-15,5+++ Små klaringer, 1-2 mm. Klaringer mm.

6 I de fleste tilfellene holder det å fjerne maling, fylle i kitt som mangler og ett par strøk maling og de er klare for mange år til.

7 Noen ganger ser det noe mer håpløst ut! Ofte er beslag, kitt og maling i en slik forfatning at det ikke ser ut for å være å redde.

8 Hele sideramtreet er byttet mens sprossen er spunset

9

10

11 Vanlige skader på dørblad og karm.

12

13

14 Men noen ganger er det behov for noe trearbeider også krevende trearbeider.

15

16

17 Utvendig dørblad. Innvendig dørblad.

18

19

20

21

22

23

24

25 Å bevare og reparere bygninger og bygningsdeler er. Miljøvern i praksis. Økonomisk gunstig. Å beholde huset særpreg og originale utseende. Å ta vare på historien. Å ta vare på og formidle handverket og tradisjonene.

26 Hvorfor holder ikke materialene som brukes i dagen produksjon mål?? Dette er det vi vil ha?

27 avstand. Det er i dag ikke uvanlig med elleve til tretten strø per flo. Ideelt sett hadde det vært best med ensartede lengder i hver pakke, som dermed hadde Klimalagring/emballering Trelast som blir eliminert tørket til utstikkende en fuktighet ender mellom som er strøene. lavere enn % vil i store deler av året ta opp fuktighet når den blir satt ut i friluft. For å opprettholde ønsket fuktighet Toppbelasting bør all spesialtørket trelast For å redusere deformasjonene i trelasten under lagres i klimalager og beskyttes mot fuktighetsopptak i hele kjeden fra tørking, har praksis og en rekke forsøk, bl.a. i tørkeanlegget til brukerstedet. Dette kan gjøres Tørkeklubben ved bruk og senere av klimalager, EUprosjektet Straight, vist klimatiserte produksjonslokaler og emballering at en fastspenning av trelasten av trelasten før under den tørking har transporteres frem til kunden. stor betydning. Denne fastspenningen kan i praksis skje ved belastning av pakkene. I de nederste pakkene i større anlegg vil belastningen automatisk komme gjennom Nye tørkestandarder for fuktighet og spenning Det er fritt for kjøper og selger å avtale egne krav som avviker fra kravene i standarden, men det anbefales at man definerer kravene i henhold til standarden. Det er tidligere utarbeidet egne produktstandarder for gulvbord, parkett etc., hvor det også inngår krav til fuktighet. Disse kravene er ennå ikke harmonisert med den nye fuktighetsstandarden. NS-EN definerer også hvordan man skal angi kravene til yteherding, mens NS- ENV angir hvordan yteherdingen skal måles. Yteherdingen måles ved å kløyve et prøvestykke tatt fra pakkene som ligger over. For de øverste pakkene må en imidlertid ha en ekstra toppbelastning for å få tilstrekkelig trykk på trelasten. Denne ekstrabelastningen kan en få gjennom pneumatisk opererte trykkrammer for hver pakkeranke. Klimalagring/emballering Trelast som blir tørket til en fuktighet som er Som for de fleste andre egenskaper ved trelast, er det nå også kommet lavere enn CENstandard som ut i friluft. For å opprettholde ønsket fuktighet bør all spesialtørket trelast % vil i store deler av året ta opp fuktighet når den blir satt setter krav til trelastens fuktighet og spenning og hvordan disse lagres kravene i klimalager skal og beskyttes mot fuktighetsopptak i hele kjeden fra defineres og etterprøves. Standarden har betegnelsen NS-EN tørkeanlegget og er til brukerstedet. Dette kan gjøres ved bruk av klimalager, primært ment som en norm for hvordan man definerer et fuktighetskrav. klimatiserte produksjonslokaler I og emballering av trelasten før den standarden er det imidlertid angitt "standardkrav" for fuktigheter transporteres fra 7-18 %, frem til kunden. som kan brukes der ikke andre spesielle krav er angitt. I figuren er det vist et eksempel på standardkravene ved en ønsket fuktighet på 12 %. Der sier standarden at middelfuktigheten av partiet bør ligge mellom 10,5 % og 13,5 %. For også å ha et krav til spredningen i fuktigheten, sier standarden Nye tørkestandarder at 93,5 for fuktighet og spenning % av alle plankene i partiet bør ligge mellom 8,4 % og 15,6 %. Figuren viser Andre viktige Som faktorer for de fleste andre egenskaper ved trelast, er det nå også kommet en CENstandard som av trelastpakker for også hvilke nivåer disse kravene medfører i spredningsverdier, hvis man Strølegging Ved oppbygging treffer ønsket middelfuktighet eller ligger på det tørking maksimale legges det tillatte setter strø mellom krav avvik til de fra trelastens enkelte lag fuktighet for at og spenning og hvordan disse kravene skal middelfuktigheten. defineres og etterprøves. Standarden har betegnelsen NS-EN og er primært ment som en norm for hvordan man definerer et fuktighetskrav. I standarden er det imidlertid angitt "standardkrav" for fuktigheter fra 7-18 %, som kan brukes der ikke andre spesielle krav er angitt. I figuren er det vist et eksempel på standardkravene ved en ønsket fuktighet på 12 %. Der sier standarden at middelfuktigheten av partiet bør ligge mellom 10,5 % og 13,5 %. For også å ha et krav til spredningen i fuktigheten, sier standarden at 93,5 % av alle plankene i partiet bør ligge mellom 8,4 % og 15,6 %. Figuren viser også hvilke nivåer disse kravene medfører i spredningsverdier, hvis man treffer ønsket middelfuktighet eller ligger på det maksimale tillatte avvik fra middelfuktigheten. Det er fritt for kjøper og selger å avtale egne krav som avviker fra kravene i standarden, men det anbefales at man definerer kravene i henhold til standarden. Det er tidligere utarbeidet egne produktstandarder for gulvbord, parkett etc., hvor det også inngår krav til fuktighet. Disse kravene er ennå ikke harmonisert med den nye fuktighetsstandarden. NS-EN definerer også hvordan man skal angi kravene til yteherding, mens NS- ENV angir hvordan yteherdingen skal måles. Forsøkene har vist at deformasjonene (50 x 100 mm sentrumsplank) synker til en tredjedel ved en økning av toppbelastningen opptil ca. 600 kg/m 2 sammenlignet med ubelastet. Selv ved en tørkeluften skal komme til på toppbelastning på 300 kg/m begge sider av trelasten. 2 får man ca. 80 % av denne effekten. Ytterligere fordeler med pneumatisk Vanligvis blir det brukt toppbelastning er at man får en effektiv sperring for egenproduserte strø av gran med dimensjon 23 x 48 mm for alle lekkasjeluft trelasttykkelser. Avstanden mellom strøene har stor betydning for stabiliteten i For 25 mm bord kan en tillate seg å øke pakken og trevirkets enkelte psykrometerdifferansen planker og en stor variasjon med i 2-3 C. Med en deformasjoner. Selv om middelfuktigheten mellom de enkelte planker. inngående middelfuktighet på for eksempel 120 % på strøkostnadene Ved å kjøre et såkalt utjevningsklima, øker vil med man kunne sidebordene, vil det gi en ren tørketid på ca avtagende redusere både strøavstand, fuktighetsgradienten er og det spredningen en i sluttfuktigheten. timer til 12 %. klar tendens til kortere Kammertørke For med 65 mm pneumatisk tykkelse, bør man senke toppbelastning. psykrometerdifferansen med ca. 1 C for å holde samme sprekkrisiko som for 50 mm skjemaet. Med en startfuktighet på i underkant av 70 %, vil det gi en ren tørketid på timer til 12 %. masjoner. For sprekk, soppskader, deformasjoner og skadeinsekter er det gunstig å ha så høyt temperatur som mulig. For misfarging, kvaeutflod og kvistutfall er det gunstig med lave temperaturer, spesielt i begynnelsen av tørkefasen når virket er rått. Valg av tørketemperatur vil derfor bli en balansegang mellom disse forskjellige faktorene, som igjen vil være sterkt avhengig av treslag. For gran og furu bør en også skille mellom hvilken anvendelse virket skal ha, konstruktivt eller estetisk. For konstruksjonsvirke har ikke misfarging, kvistutslag og kvaeutflod noen vesentlig betydning for bruken av virket, men Klimatisert I kaldluftlager tillegg med kommer eventuell utjevning, likevektsfuktighet kondisjonering på 12 %. pluss avkjøling. Fuktighetsprofil etter endt tørkefase og etter en tids utjevning. Utjevningsklimaet bør tilsvare en likevektsfuktighet på 1-1,5 % lavere enn ønsket sluttfuktighet. Det er gunstig å kjøre utjevningsklimaet ved så høy temperatur som mulig. I de fleste tilfeller vil det være tørrtemperaturen ved avsluttet tørkefase. Ved bruk av utjevningsklima kan man også styre sluttfuktigheten mot ønsket sluttfuktighet og dessuten få en viss kondisjonering av virket som forklart under. Kondisjoneringsfasen Har man virke som skal kløyves etter at det er ferdig tørket, bør kvaen kan gi belegg i høvelen. Her kan man godt ha tørketemperaturer nær opp til hva dagens konvensjonelle anlegg klarer, dvs. ca. 80 C. For slikt virke kan man også tørke virket med høyere temperaturer, gjerne over 100 C. Begrensningen oppover i temperatur ligger for konstruksjonsvirke primært i den reduksjon av styrkeegenskapene som høyere temperaturer kan gi. For virke som skal brukes i paneler, gulvbord eller annet hvor utseende teller, bør en beholde så lys farge som mulig og unngå kvaeutflod og kvistutfall. Derfor bør våttemperaturen, som gir best uttrykk for virkestemperaturen i første del av tørkingen, holdes så lav som mulig, men samtidig ikke så lav at Hvis man ønsker mindre kvaeflyt kan man senke temperaturnivået i starten. Furu Furu er også relativt enkel å tørke, og det er liten fare for indre eller ytre sprekk ved normal tørking. Furu er imidlertid ikke spesielt egnet for høytemperaturtørking over 100 C grunnet høyt innhold av ekstrak- Tørkemetoder Da friluftstørking krever lang tørketid og gir usikker og gjennomgående for høy sluttfuktighet, er kunstig tørking ved høyere temperaturer nærmest enerådende i trelastindustrien. Ved kunstig tørking av trelasten vil en ha langt bedre kontroll med tørkeprosessen gjennom forutbestemte tørkeskjemaer, samtidig som tørketiden blir bare dager sammenlignet med måneder for friluftstørking. En kan også tørke til lavere fuktigheter som er tilpasset klima på brukerstedet. Det finnes mange forskjellige metoder for kunstig tørking. I denne "Fokus på tre", som må sees i sammenheng med "Fokus på tre" nr. 38, har en begrenset seg til en generell beskrivelse av tørkeskjemaer for spjeldregulerte varmluftstørker og kondensasjonstørker av kammertypen. Prinsippene i oppbyggingen av tørkeskjemaene for gran og furu vil imidlertid mer eller mindre også gjelde for kontinuerlige tørker, men flere av tørkefasene er vanskelige å gjennomføre ved dagens konstruksjoner. For tørking i overhetet damp, vakuumtørking og mikrobølgetørking er også hovedprinsippene de samme, men tørkeskjemaene er betydelig forskjellige. Oppbygging av tørkeskjema Ved oppbyggingen av et tørkeskjema er hovedmålsettingen å finne den økonomisk optimale balansen mellom tørkehastighet og tørkeskader, slik at summen av de rene tørkekostnader og de inntektstap som tørkeskadene medfører, blir så lave som mulig. Et tørkeskjema kan deles opp i seks forskjellige faser: Oppvarming, gjennomvarming, tørking, utjevning, kondisjone- De forskjellige faser av tørkeprosessen. ring og avkjøling (se figur). Hvor mange faser som i praksis blir brukt i tillegg til oppvarmingsfasen og tørkefasen avhenger av sluttbruken av trelasten og tørkeanleggets muligheter. Eksempel på fuktighetsprofil i startfasen og sluttfasen. Oppvarmingsfasen I oppvarmingsfasen skal trevirket varmes opp til den temperatur som trevirket skal ha ved start av tørkefasen. Denne fasen ønsker man å gjøre så kort som mulig av to grunner: For å spare tørketid og for å komme så raskt som mulig gjennom de temperaturområder hvor faren for soppangrep på virket er størst. Det er viktig at man i denne fasen holder en så lav psykrometerdifferanse (1-2 C) som mulig i lufta gjennom effektiv basing. Slik unngår man en uttørking av trelasten og får i stedet en kombinert varmeoverføring gjennom konveksjon mellom tørkeluften og trevirket og kondensasjon av vanndamp på trelasten. Gjennomvarmingsfasen I visse tilfeller (bl.a. grove dimensjoner og frosset virke) kan det være behov for en kort gjennomvarmingsfase med liten psykrometerdifferanse etter at man har nådd tørketemperaturen. Dette for å sikre at trevirket er rimelig gjennomvarmet før en går over i tørkefasen. Det nevnes anbefalinger på 1 time per 25 mm tykkelse. Det er forskjellige oppfatninger om nødvendigheten av en slik fase. Tørkefasen I tørkefasen skal man fjerne så mye vann fra trevirket at man oppnår så nært som mulig den ønskede midlere fuktighet i trevirket. Tørkingen skjer ved at man blåser luft med et bestemt forløp av temperatur, relativ fuktighet og hastighet over trelasten. Overflatesjiktet av trelasten inntar dermed en fuktighet tilsvarende luftens likevektsfuktighet, og det dannes en fuktighetsprofil med gradvis høyere fuktighet innover i trevirket. Denne fuktighetsprofilen er avhengig av en rekke forhold og endres over tid. Den går fra en relativ flat profil i starten, med overveiende kapillær fuktighetstransport, til en parabelform, med ren diffusiv fuktighetstransport mot slutten, dvs. når alt det frie vannet er tørket ut. Ved valg av temperaturnivå under tørkefasen må en tenke på hvilke konsekvenser nivået har på de viktigste egenskaper som sprekk, soppskader, misfarging, kvaeutflod, kvistutfall og defor- Yteherdingen måles ved å kløyve et prøvestykke tatt fra Eksempel på fuktighetskrav i NS-EN Kravene er generelt økende med

28

29 Og egentlig er det så enkelt som.

30 Originale vinduer. Antatt levetid- minst 100 år? med godt vedlikehold. Tidsriktige kopier eller originale beslag. Linoljekitt. Originalt eller restoverglass. Små/ smekre dimensjoner. Små klaringer. Riktig profil på rammene. Tettvokst godt malmet furu eller tettvokst gran. Nye vinduer med isolerglass. Antatt levetid- isolerglassets garantitid? 25 år? Vannbasert utett maling. gummibaserte tettelister. Standart beslag og hengsler. Profil Norsk standard. Store klaringer. Aluminiumsspacer i isolerglasset. Fingerskjøtt kvistfri furu, i usortert kvalitet.