Spillavhengighet, eller digital kompetanse?

Transkript

1 1 Spillavhengighet, eller digital kompetanse? Fakta-ark om ungdommer i Moldes bruk av dataspill, sosiale medier og skjermtid. Forskningsinstituttet NOVA gjennomfører nasjonale spørreundersøkelser om ungdom. Molde kommune deltok i Tallene i dette faktaarket er Molde kommunes videre bearbeiding av Novas tall. Takk til kommunikasjon og mediaelever ved Molde vg for innspill, videoer, bildemontasjer og podcaster. Litt om tall De fleste resultatene er gjengitt i prosent. Ofte sammenligner vi to grupper ungdommer; de uten plager og de som oppgir store plager. Deretter har vi sammenlignet om disse to gruppene i like stor grad er utsatt for andre forhold som for eksempel mobbing, rusing, fysiske plager, vansker på skolen, konflikter med foreldrene. Dersom de med store psykiske plager for eksempel opplever mye mere mobbing kan vi si det er en sammenheng mellom mobbing og psykiske plager hos Moldeungdommer. Deretter sjekker vi hvor sterk denne sammenhengen er. Styrken i sammenhengen måles ofte ved hjelp av et signifikanstall. Dersom signifikanstallet er mindre enn 0.05 sier en ofte at sammenhengen er «vitenskapelig bevist». Det skrives da ofte slik (sign: 0.05). Jo lavere signifikanstallet er, jo sterkere er sammenhengen. I mange av utregningene under har vi et signifikanstall på Da er sammenhengen svært sterk. Noen ganger skriver vi bare at sammenhengen er svært sterk, sterk eller svak uten å oppgi tall. Og så kommer det litt vanskelige. Sett at vi har en et signifikanstall mellom mobbing og psykiske helseplager på (sign: 0.000). Da vet vi fremdeles ikke hva som fører til hva, det vil si hva er årsak og hva er virkning. Er det mobbingen som har ført til økte psykiske vansker? Eller er det slik at de om allerede har psykiske vansker oftere blir mobbet? Her må du selv tenke gjennom hva du tror. Hold inne Ctrl knappen på pc-en og klikk på bildet så får du opp medietilsynets magasin om spill og avhengighet.

2 2 742 skoleungdommer i 9. klasse og Vg 1 i Molde har svart på et omfattende spørreskjema om blant annet bruk av dataspill, sosiale medier og skjerm. De har og svart på spørsmål om forhold til foreldre, venner, skole og om egen fysisk og psykisk helse. Her kommer litt tall om ungdommenes bruk av online spilling. Bruk av dataspill Hold inne Ctrl knappen på pc-en og klikk på bildet for å spille videoen. Ungdommene i undersøkelsen ble spurt om: «Her blir det nevnt en del aktiviteter som du kan bruke fritida di til. Tenk tilbake på den siste uka (de siste 7 dagene). Hvor mange ganger har du spilt onlinespill med andre størstedelen av kvelden? Det spørres om «online spill» og «med andre». Spørsmålet sirkler i hovedsak inn de ungdommene som spiller over internett som en del av et lag eller mot andre spillere. Vi ser av tabell 1 at 12 % av ungdommene har brukt 6 av 7 kvelder til online spill. Samlet har en tredjedel av ungdommene brukt 2 eller flere kvelder til slik spilling siste 7 dager. Tabell 1 Antall kvelder av de siste 7 der størstedelen av kvelden er brukt til onlinespill med andre Online spill størstedelen av kvelden siste 7 dager Andel ungdommer Ingen ganger 53 % 1 gang 14 % 2-5 ganger 22 % 6 ganger eller flere 12 % Onlinespilling er i hovedsak en gutteaktivitet. 57 % av guttene har brukt 2 kvelder eller mer på online spilling, mot bare 7 % av jentene. Se grafikk 1.

3 3 Grafikk 1 Online spilling fordelt på gutter og jenter Ungdommene er og spurt om hvor lang tid de bruker en gjennomsnittsdag på nettspill og til spilling på telefon og nettbrett. I grafikk 2 ser vi at guttene bruker vesentlig mer tid enn jentene på tv/data spilling. 40 % av guttene bruker gjennomsnittlig mer enn 2 timer daglig på spilling. Bare 6 % av jentene bruker like mye tid. Og så kan du lure på hva jentene bruker tida på! Grafikk 2 Hvor mye tid bruker gutter og jenter på tv/dataspill spill en gjennomsnittsdag. Statsminister og partiledere spiller på mobil og nettbrett (også i viktige møter). Det gjør Moldeungdommer og. I tabell 2 ser vi hvor mye tid ungdommer bruker en gjennomsnittsdag til spilling på tv/data og på spilling på mobil/nettbrett. Her er det en sterk sammenheng. De som bruker mye tid på tv/dataspilling bruker generelt og mye tid på mobil/nettbrettspilling. 23 % av alle ungdommene bruker mer enn 2 timer daglig på tv/pc spilling. Ca en fjerdedel av disse ungdommene bruker og mer enn 2 timer daglig på spilling på mobil/nettbrett. Dette er ungdommer som da oppgir et samlet tidsbruk på spilling som overgår 4 timer for dag.

4 4 I den andre enden har vi ca 60 % av alle ungdommer som oppgir at de hverken har spilt på tv, data, mobil eller nettbrett en gjennomsnittsdag. Tabell 2 Hvor mye tid bruker ungdommene til ulike typer spilling en gjennomsnittsdag. Hvor mye tid til spilling en gjennomsnittsdag Tv/data spill Telefon/nettbrettspill Ingen ganger 46 % 35 % Under 30 minutter 9 % 26 % 30 minutter 1 time 8 % 14 % 1 2 timer 14 % 12 % 2 3 timer 9 % 5 % Mer enn 3 timer 14 % 7 % Og hva bør foreldre gjøre med det? Inndra mobil og stenge ned ruteren? Dersom ungdommene tar stor skade av det, er det trolig et foreldreansvar å gripe inn. Men tar de skade av det? Eventuelt hvilken skade? La oss leite etter svarene andre steder i Ungdataundersøkelsen. Dataspilling og skole Hold inne Ctrl knappen på pc-en og klikk på bildet for å spille videoen. Lekser Moldeungdommene er spurt om: «Hvor lang tid bruker du gjennomsnittlig per dag på lekser og annet skolearbeid (utenom skoletida)?». Alle de tre gruppene i tabellen bruker omkring 1,5 timer i gjennomsnitt på en dag. De som spiller mest dataspill bruker ca 15 minutter mindre til lekser enn en gjennomsnittsungdom. Gutter gjør mindre lekser enn jenter, og flertallet av dataspillere er gutter. Sammenligner vi de som spiller mest data med alle gutter er det omtrent ingen forskjell i gjennomsnittlig tid brukt til lekser. I den gruppen som bruker mindre enn en halvtime på lekser daglig er det en liten overvekt av ungdommer som bruker mye tid på data.

5 5 Et forsøk på konklusjon: De aller fleste som bruker mye tid på data synes å henge med når det gjelder lekselesing. Ingen grunn til å finne fram blålyset så langt? Tabell 3 Hvor mye tid til lekser en gjennomsnittsdag for alle ungdommer, gutter og ungdommer som har spilt data/tv spill mer enn 2 timer en gjennomsnittsdag. Hvor mye tid til lekser en gjennomsnittsdag Alle ungdommer Tv/dataspill mer enn 2 timer daglig Alle gutter Aldri/nesten aldri lekser 6 % 10 % 7 % Mindre enn en halvtime 13% 19 % 17 % ½ til 1 time 31 % 31 % 37 % 1-2 timer 32 % 26 % 28 % 2-3 timer 12 % 10 % 8 % 3-4 timer 4 % 2 % 2 % Mer enn 4 timer 2 % 3 % 2 % Skulking Vi kan tenke oss at noen ungdommer blir så engasjert av spillingen at de sitter opp hele natta. Da er det tungt å komme seg på skolen dagen etterpå. Dersom dette stemmer, må vi forvente å se mere skulking blant de som spiller mest. Ungdommene ble spurt om de hadde skulket skolen det siste året. I overkant av ¾ av elevene oppgir at de ikke har skulket det siste året. Dette gjelder og de som har brukt gjennomsnittlig mest tid på dataspill hver dag. I et tilnærmet gjennomsnitt har ungdommene skulket ca 0.5 ganger det siste året. Jenter har skulket ørlite mer enn guttene og de som bruker mest tid på tv/dataspill ørlite mer enn jentene. En svært liten gruppe av moldeungdommene oppgir å ha skulket 11 ganger eller mere. Av disse er 10 gutter og 2 jenter. Vi ser at vi har en liten opphopning av de ivrigste spillerne i gruppen som bruker mest tid på data/tv spilling. Det er ingen sammenheng mellom hvor mye en ungdom spiller data og i hvilken grad ungdommen kommer for seint på skolen.

6 6 Tabell 4 Hvor ofte har ulike grupper ungdommer skulket skolen Hvor ofte skulket skolen siste året Alle ungdommer Tv/dataspill mer enn 2 timer daglig Gutter Ingen ganger 77% 75 % 79 % 1 gang 9 % 9 % 6 % 2-5 ganger 11 % 11 % 11 % 6-10 ganger 2 % 1 % 1 % 11 ganger eller flere 2 % (14 elever) 4 % (6 elever) 3 % (10 elever) Hvor ofte må en skulke skolen før det går ut over psykisk helse og framtidsutsiktene i jobbmarkedet? Elleve ganger eller flere siste år tilsvarer at de har skulket minst i overkant av en dag pr mnd. Trives på skolen Ungdommene ble spurt om de trives på skolen. Over 95 % av alle elever, enten de spiller litt, middels eller mye på data er helt eller litt enig i at de trives på skolen. Det er en gruppe som skiller seg noe ut,- de som spiller mer enn 3 timer pr dag. 87 % av disse trives, 10 prosent er litt uenig at de trives og 3 % er helt uenig i at de trives på skolen. I denne gruppen er det samlet 13 elever. Vi vet ingen ting om det er spillingen som gjør at de ikke trives. Forsøk på en oppsummering om dataspilling og skole De aller fleste som bruker mye tid på tv/data spill trives på skolen, møter opp og gjør leksene sine. Det er en tendens til at en liten gruppe av de som spiller mer enn 3 timer daglig trives litt mindre på skolen. Er det da slik at de som spiller mest tv/dataspill klarer å kombinere dette med oppfølging av skolen? Har foreldre og hjelpetjenester nå mistet et argument for å samle inn mobiler og stenge rutere når det går mot tannpusstider? Dette var de store talls tale. Likevel kan det være enkeltelever som er så engasjert av spillingen sin at senga og skolen en periode kommer i andre rekke. Noen av disse kan trolig trenge en vennlig dytt for å finne igjen døgnrytmen og skolerytmen. Dataspilling og helse Bruk av rusmidler Noen har en forestilling om at storspillere på data sitter bortgjemt innerst på gutterommet. Du finner dem (han) i en haug av tomme pizzaesker, mellom hasjsneiper og tomme ølbokser og med frynsete fysisk og psykisk helse. Bekrefter Moldeungdommene dette gjennom ungdataundersøkelsen? Det er ingen sikker sammenheng mellom tid brukt på dataspill og hvor ofte en ungdom har vært beruset. 78 % av de som spiller mer enn 3 timer dagen har aldri kjent seg beruset.

7 7 Det er heller ingen sikker sammenheng mellom bruk av hasj og mye tid brukt på dataspill. Av de 95 som har brukt mere enn 3 timer daglig på dataspill har 91 aldri brukt hasj. 2 av dem har brukt hasj mere enn 11 ganger. Dataspilling i seg selv er derfor ikke god nok grunn for foreldre og hjelpearbeidere for å tilkalle narkotikahund. Kanskje online konkurransespilling med venner over nettet er rus nok i seg selv? Psykisk helse Ungdommene er spurt om de har kjent seg ulykkelig, trist eller deprimert siste uka. Det er en klar sammenheng mellom mengde dataspilling og om en har kjent disse symptomene (sign: 0.005) Her skiller de som ikke har spilt data seg ut. De har i vesentlig større grad vært ganske mye (18 %) eller veldig mye (10 %) plaget. Også hos de som har spilt data mer enn 3 timer daglig er det noen flere som er veldig mye (8 %) plaget. Ungdommene ble spurt om de hadde følt håpløshet med tanke på framtida siste uke. Her finner vi akkurat samme bilde som over. De som ikke hadde spilt tv/dataspill var mest plaget. Også her var det en mindre gruppe storspillere som oppga plager. Ungdommene svarte på spørsmålet: «Jeg er svært fornøyd med hvordan jeg er.» Her finner vi samme sterke sammenheng med spilling,- og samme mønster som over. De som ikke spiller sliter mest. Også her er en tendens til at en liten gruppe av storspillerne sliter en del. Godt og åpent forhold til foreldre kan forebygge psykososiale plager. Ungdommene ble spurt om hvor fornøyd de var med foreldrene sine. Her var det og en sammenheng men litt svakere (sign: 0.02). Her var 14 % av de som spiller mest data litt eller svært misfornøyd med foreldrene sine. Blant de som ikke spiller data var 12 % litt eller svært misfornøyd. Gruppen som spiller mellom 30 minutter og 2 timer daglig kom best ut. Men snur vi på det er 80 % av de ivrigste dataspillerne litt eller svært fornøyd med foreldrene sine. En kan lure på i hvilken grad kampen om spilletid i hjemmet hos de ivrigste dataspillerne gjør at noen flere her skårer foreldrene sine lavere. Et godt forhold til venner gir glede i hverdagen og kan forebygge psykososiale plager. Kan det tenkes at mye tid til dataspilling skyldes, eller fører til dårlige venneforhold? Ungdommene er spurt om de passer inn blant elevene på skolen. Blant de som spiller data mer enn 3 timer daglig er det 15 % litt eller helt uenig i at de passer inn blant medelevene. De som ikke spiller, eller spiller lite har nesten like mange som mener at de ikke passer inn blant medelever. For alle ungdomsgruppene svarer likevel over 85 % at det helt eller delvis passer inn i elevfellesskapet. Ungdommene ble spurt om de hadde minst en god venn de kan stole fullstendig på og som de kan betro seg om alt mulig til. Omkring 90 % av elevene svarte ja på dette spørsmålet og det var ingen sammenheng med mengden av dataspilling. Et forsøk på oppsummering av sammenhengen mellom dataspilling og psykisk helse Vi har undersøkt sammenhengen mellom mengden dataspilling og noen spørsmål som kan måle psykisk helse. Generelt finner vi at dataspillere har minst like god eller bedre psykisk helse enn de ungdommene som ikke spiller data. Men igjen: Ungdommer må vurderes individuelt. Det kan være slik hos enkelte ungdommer at mangel på venne og sosiale ferdigheter gjør at de trekker seg unna og trøster seg med dataspilling. Hos enkelte kan kombinasjonen dataspilling og tilbaketrekning forsterke de vanskene de i utgangspunktet hadde. Men dette er absolutt ikke hovedbildet.

8 8 I Norge og internasjonalt har det i noen år vært diskutert om spillavhengighet bør være en egen diagnose. Fagmiljøene er delt. Noen setter det på spissen og vegrer mot at spillavhengighet kan gi grunnlag for sykemelding og uførepensjon. De argumenterer for at tilbaketrekking og storspilling skyldes mer utstøting fra gode fellesskap enn at pc-en suger dem til seg. Flere av ekspertene på behandling av storspilling løser først opp i årsakene til sosial tilbaketrekking, og har erfart at da reduserer de spillingen av seg selv. Men nå er vi i gang med en større diskusjon som foreldre og ungdommer får finne ut av selv. En god start kan være å lese Medietilsynets nettpresentasjon «Spilltrøbbel». Elevene ved kommunikasjon og media ved Molde videregående skole har gått gjennom innholdet i denne fagartikkelen. Hold inne Ctrl knappen og klikk på bildet under for å se innspillet. Prøv kommunikasjon og mediaelevers podcast om dataspillavhengighet. Hold inne Ctrl knappen og klikk på bildet til venstre.