Olje- og gassvirksomhet 3. kvartal 1997 Statistikk og analyse

Transkript

1

2 C 420 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Olje og gassvirksomhet 3. kvartal 1997 Statistikk og analyse Oil and Gas Activity 3rd Quarter 1997 Statistics and Analysis Statistisk sentralbyrå Statistics Norway OsloKongsvinger

3 Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlingsog bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk månedshefte, Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk, samt Standarder for norsk statistikk og Veiviser i norsk statistikk. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys, for reference and documentation purposes. Presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, and concepts and definitions. In addition, a short overview of the main results is given. The series also includes the publications Monthly Bulletin of Statistics, Statistical Yearbook, Historical Statistics and Regional Statistics, as well as Standards for Norwegian Statistics and Guide to Norwegian Statistics. C Statistisk sentralbyrå, desember 1997 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN ISSN Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme Symbols in tables Category not applicable Symbol Emnegruppe Bergverksdrift og utvinning Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres Data not available Data not yet available Not for publication Emneord Feltutbygging Investering Offshorevirksomhet Oljeleting Produksjon Design: Enzo Finger Design Trykk: Falch Hurtigtrykk Null Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Foreløpige tall Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave Nil Less than 0.5 of unit employed Less than 0.05 of unit employed Provisional or preliminary figure Break in the homogeneity of a vertical series Break in the homogeneity of a horizontal series Revised since the previous issue 0,0

4 Norges offisielle statistikk Olje og gassvirksomhet 3. kvartal 1997 Forord Denne publikasjonen gir en samlet og detaljert statistisk oversikt over olje og gassvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Den kvartalsvise investeringsstatistikken med oppgaver over påløpte kostnader til leting, feltutbygging, felt i drift og landvirkomheten og investeringsanslag for 1218 måneder framover, utgjør hovedinnholdet i publikasjonen. Den inneholder også oppgayer over produksjon, priser mv. Statistikk som bare produseres en gang i året publiseres i heftene etter hvert som den blir ferdig. I dette heftet er det tatt med vedlegg med internasjonal statistikk og resultatter fra årsstatistikken for 1996 over produksjon, driftskostnader og sysselsetting mv. I arbeidet med dette heftet er det gjort bruk av informasjon tilgjengelig fram til 1. desember Publikasjonen er utarbeidet av rådgiver Lise Dalen og førstekonsulent Jørn Bugge. Seksjonsleder er Bjorn Bleskestad, Seksjon for utenrikshandel, energi og industristatistikk. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 15. desember 1997 Svein Longva Olav Ljones 3

5 Olje og gassvirksomhet 3. kvartal 1997 Norges offisielle statistikk Preface This publication gives a comprehensive, detailed statistical survey of the oil and gas activity on the Norwegian Continental Shelf. The quarterly investment survey which gives the accrued investment costs for exploration, field development, fields on stream and onshore activity and estimates for 1218 months ahead, constitutes the main part of the publication. The publication also includes information on production, prices etc. Yearly statistics will be presented as soon as they are available. This issue contains an annex on International Petroleum Statistics. Results from the yearly survey on principal figures, intermediate consumption, employment and so forth for 1996 are also presented in this issue. The deadline for information used in the publication was 1 December The publication is prepared by Miss Lise Dalen and by Mr. Jørn Bugge, Division for External Trade, Energy and Industrial Production Statistics. Head of Division is Bjorn Bleskestad Statistics Norway, Oslo/Kongsvinger, 15 December 1997 Svein Longva Olav Ljones 4

6 Norges offisielle statistikk Olje og gassvirksomhet 3. kvartal 1997 Innhold Figurregister 7 Tabellregister 7 Olje og gassvirksomhet 3. kvartal Hovedpunkter Investeringskostnader Produksjonen på norsk kontinentalsokkel Markedet Årsstatistikk for oljevirksomhet, Mer informasjon 20 Engelsk sammendrag 21 Tabelldel 23 Statistisk behandling av oljevirksomheten Nasjonal avgrensing Næringsklassifisering Statistiske enheter Kjennemerker 70 Engelsk tektst 72 Vedlegg 1. Internasjonal petroleumsstatistikk Måleenheter 115 Utkomne publikasjoner Tidligere utgitt på emneområdet 117 De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk 119 5

7 Olje og gassvirksomhet 3. kvartal 1997 Norges offisielle statistikk Contents List of tables 9 Oil activity 3rd quarter 1997 (in Norwegian only) 11 Summary in English 21 Further information 22 Tables 23 The statistical treatment of the oil activity National border Industrial classification Statistical units Characteristics 74 Annex 1. International Petroleum Statistics Units of measurement 115 Publications Previously issued on the subject 117 Recent publications in the series Official Statistics of Norway 119 6

8 Norges offisielle statistikk Olje og gassvirksomhet 3. kvartal 1997 Figurregister 1. Andregangsanslag for investeringskostnader i sektorene «Utvinning av råolje og naturgass» og «Rortransport» 1997 og Mill. kr Anslag for investeringskostnadene i sektorene «Utvinning av råolje og naturgass» og «Rortransport» for 1997 malt på ulike tidspunkt. Mill. kr Antatte letekostnader på ulike tidspunkt. Mill.kr Påløpte kostnader til leteboring (mill. kr) og påbegynte borehull Riggrate pr. riggdøgn for leteboring. Tusen kr. 1. kv kv Antatte investeringer til feltutbygging målt på ulike tidspunkt. Mill. kr Samlet produksjon av olje (inkl. kondensat og NGL). Januaraugust tonn Samlet produksjon av olje (inkl. kondensat og NGL) etter felt. Januaraugust tonn Samlet produksjon av naturgass. Januaraugust Sm Samlet produksjon av naturgass etter felt. Januaraugust Sm Prisutviklingen på Brent Blend Dollar pr. fat Produksjonen av råolje i OPEC i forhold til kvoten Mill. fat per dag Vareinnsats per utvunnet fat Kr/fat Bearbeidingsverdi og olje og gassproduksjon i olje og gassutvinning Tabellregister Feltoversikter 1. Felt i produksjon. 1. desember Felt under utbygging. 1. desember Rettighetshavere på felt i drift og under utbygging. 31. desember Investeringer i alt 4. Påløpte og antatte investeringskostnader. Utvinning av råolje og naturgass og rortransport Mill.kr 33 Letevirksomhet 5. Påløpte investeringskostnader til leting etter olje og gass, etter kostnadsart Mill kr Påløpte investeringskostnader til leting etter olje og gass. Kvartal Mill.kr Påløpte investeringskostnader til leting etter olje og gass, etter kostnadsart. 3. kvartal kvartal 1997 Mill.kr Påløpte investeringskostnader til leting etter olje og gass, etter geografisk område. 3. kvartal kvartal Mill kr Antatte og påløpte investeringskostnader til leting etter olje og gass Antatte og påløpte letekostnader. Kvartal Mill.kr Påbegynte borehull på norsk kontinentalsokkel. Kvartal Borefartøyclogn på norsk kontinentalsokkel. Kvartal Boremeter på norsk kontinentalsokkel. Kvartal Gjennomsnittlige rater for forsyningsskip. Kvartal GBP/dag 38 Feltutbygging og felt i drift 15. Påløpte investeringskostnader til feltutbygging, etter kostnadsart Mill.kr Påløpte investeringskostnader til feltutbygging. Kvartal Mill.kr Påløpte investeringskostnader til feltutbygging og felt i drift, etter kostnadsart. 3. kvartal kvartal Mill.kr Antatte og påløpte investeringskostnader til feltutbygging Feltutbygging. Varekostnader påløpt i utlandet Vare og tjenestekostnader til feltutbygging påløpt i Norge og i utlandet Påløpte investeringskostnader til produksjonsboring, etter kostnadsart. Feltutbygging og felt i drift Mill. kr Påløpte investeringskostnader til produksjonsboring, etter kostnadsart. Feltutbygging og felt i drift. 3. kvartal kvartal Mill.kr Gjennomsnittlig timefortjeneste for mannlige arbeidere i bedrifter tilsluttet Teknologibedriftenes Landsforening (TBL). Kvartal Kr/time 44 7

9 Olje og gassvirksomhet 3. kvartal 1997 Norges offisielle statistikk Produksjon 24. Produksjon av råolje etter felt tonn Produksjon av naturgass etter felt. Mill. Sm 3 49 Eksport 26. Eksport av norskprodusert råolje. Kvartal Eksport av norskprodusert naturgass. Kvartal Gjennomsnittlige priser for eksport av norskprodusert råolje og naturgass. Kvartal Eksport av norskprodusert råolje fordelt på land. 3. kvartal kvartal Eksport av norskprodusert naturgass fordelt på land. 3. kvartal kvartal Skipninger av norskeid råolje fra norske lasteboyer og britiske terminaler. Reviderte tall Skipninger av norskprodusert NGL (Natural Gas Liquids), etter mottakerland. 3. kvartal kvartal tonn 56 Priser 33. Prisen på Brent Blend. Uke US dollar/fat Priser på råolje etter felt. Kvartal US dollar/fat Priser på råolje etter felt. Måned US dollar/fat Fraktindekser for råolje etter skipsstørrelse Internasjonale markedsforhold 37. Verdens tilbud og etterspørsel etter olje Millioner fat pr. dag 61 Nøkkeltall 38. Betalte skatter og avgifter til staten Milliarder kroner. 1996kroner 62 Hovedtall for utvinningssektoren 39. Hovedtall for utvinning av råolje og naturgass Vareinnsats for felt i drift Mill.kr Hovedtall for tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Hovedtall for utvinning av råolje og naturgass og tjenester tilknyttet olje og gassutvinning Hovedtall for rørtransport Mill.kr Varebalanse for norsk kontinentalsokkel Ikke operatørkostnader Mill.kr Sysselsetting i Utvinning av råolje og naturgass Sist Neste P ubli publi Tabeller ikke med i dette heftet sert sering De samlede utvinnbare petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel pr. ferbruar /97 1/98 Areal belagt med utvinningstillatelser pr. 15. desember /97 2/98 Funn på norsk kontinentalsokkel /97 2/98 Utvinnbare petroleumsressurser i felt besluttet utbygd. 31. desember /97 2/98 Fordeling av skader og årsverk på operator og entrepenoransatte på faste innretninger /97 2/98 Skadde/døde pr. million arbeidstimer på flyttbare innretninger /97 2/98 Arbeidsulykker på produksjonsinstallasjoner i oljevirksomheten. Skadehendelser /97 2/98 Arbeidsulykker på produksjonsinsatllasjoner i oljevirksomheten. Yrkesgrupper /97 2/98 Sysselsetting i oljevirksomheten etter bedriftstype /97 2/98 Statens utgifter og inntekter fra statens direkte økonomiske engasjement i oljevirksomheten Faste 1997priser. Mrd.kr. 2/97 2/98 Nøkkeltall for rettighetshavere på norsk kontinentalsokkel Mill.kr. 2/97 2/98 Utvalgte hoved og nøkkeltall for rettighetshavere på norsk kontinentalsokkel, medregnet Statens direkte økonomiske engasjement og /97 2/98 Utvalgte regnskapstall for rettighetshavere på norsk kontinentalsokkel /97 2/98 Årsregnskap for rettighetshavere på norsk kontinentalsokkel for /97 2/98 Statens skatte og avgiftsinntekter fra oljevirksomheten Mill.kr. 2/97 2/98 Skipninger av norskprodusert råolje og kondensat etter mottakerland tonn 2/97 2/98 Skipninger av norskprodusert våtgass etter mottakerland tonn 2/97 2/98 8

10 Norges offisielle statistikk Olje og gassvirksomhet 3. kvartal 1997 List of tables Survey of fields 1. Fields on stream. 1 December Fields under development. 1 December Licensees on fields on stream and under development. 31. December Total investments 4. Accrued and estimated investment costs. Crude oil and natural gas production and pipeline transport Million NOK 33 Exploration 5. Accrued investment costs for oil and gas exploration, by cost category Million NOK Accrued investment costs for oil and gas exploration. Quarterly Million NOK Accrued investment costs for oil and gas exploration, by cost category. Q Q Million NOK Accrued investment costs for oil and gas exploration, by geographical area. Total of Q Q Million NOK Estimated and accrued investment costs for oil and gas exploration Estimated and accrued exploration costs. Quarterly Million NOK Wells started on the Norwegian Continental Shelf. Quarterly Drilling vessel days on the Norwegian Continental Shelf. Quarterly Drilling metres on the Norwegian Continental Shelf. Quarterly Average term fixture rates. Quarterly GBP/day 38 Field development and field on stream 15. Accrued investment cost for field development, by cost category Million NOK Accrued investment costs for field development. Quarterly Million NOK Accrued investment costs for field development and fields on stream, by cost category. Q Q Million NOK Estimated and accrued investment costs for field development Field development. Commodity costs accrued abroad Commodity and service costs. Field development. Accrued in Norway and abroad Accrued investment costs for production drilling, by cost category. Field development and fields on stream Million NOK Accrued investment costs for production drilling, by cost category. Field development and fields on stream. Q Q Million NOK Average hourly earnings for male workers in Federation of Norwegian Engineering Industries (TBL). Quarterly NOK/hour 44 Production 24. Crude oil production by field tonnes Natural gas production by field. Million Sm 3 49 Exports 26. Exports of Norwegian produced crude oil. Quarterly Exports of Norwegian produced natural gas. Quarterly Average prices of exports of Norwegian produced crude oil and natural gas. Quarterly Exports of Norwegian produced crude oil. By destination. Q Q Exports of Norwegian produced natural gas. By destination. Q Q Shipments of Norwegian owned crude oil from Norwegian loading buoys and British terminals. Revised figures Shipments of Norwegian produced NGL, by receiving country. Q Q tonnes 56 Prices 33. Brent Blend price. Weekly USD/barrel Crude oil prices by field. Quarterly USD/barrel Crude oil prices by field. Monthly USD/barrel Shipping freight indices for crude carriers by size International oil markets 37. World oil supply and demand Million barrels per day 61 9

11 Olje og gassvirksomhet 3. kvartal 1997 Norges offisielle statistikk Key figures 38. Taxes and royalties attributable to Norwegian crude oil and natural gas production Billion 1996 NOK 62 Principal figures for the group Crude Petroleum and Natural Gas Production 39. Principal figures for extraction of crude petroleum and natural gas Intermediate consumption for fields on stream Million NOK Principal figures for service activities incidental to oil and gas extraction excluding surveying Million NOK Principal figures for extraction of crude petroleum and natural gas; Service activities incidental to oil and gas extraction excluding surveying Principal figures for transport via pipelines Million NOK Balance sheet for the Norwegian Continental Shelf Nonoperator costs Million NOK Employees in crude oil and natural gas production Tables not published in this issue Last Next published publishing Total recoverable petroleum resources on the Norwegian Continental Shelf as of February /97 1/98 Areas with production licences as of 15 December /97 2/98 Significant dicoveries on the Norwegian Continental Shelf /97 2/98 Recoverable petroleum reserves in developed fields and fields under development. 31 December /97 2/98 Injuries and manhours per year on nonmobile installations. Operators and contractors /97 2/98 Persons injured/dead in accidents per 1000 manhours. Mobile installations /97 2/98 Accidents on petroleum producing installations. Injury occurences /97 2/98 Accidents on petroleum producing installations. By occupation /97 2/98 Employment in oil activities by type of establishment /97 2/98 Central government expenses and income from the Government Direct Economic Engagement in the oil activities prices. Bill. NOK 2/97 2/98 Financial highlights for licensees on the Norwegian Continental Shelf /97 2/98 Financial highlights for licensees on the Norwegian Continental Shelf, included the direct economic involvement by the Central government and /97 2/98 Financial highlights for licensees on the Norwegian Continental Shelf /97 2/98 Income statement and balance sheet for licensees on the Norwegian Continental Shelf /97 2/98 Central government tax and royalty income from oil activities Million NOK 2/97 2/98 Shipments of Norwegian produced crude oil, by receiving country tonnes 2/97 2/98 Shipments of Norwegian produced NGL, by receiving country tonnes 2/97 2/98 10

12 Norges offisielle statistikk Olje og gassvirksomhet 3. kvartal Hovedpunkter 1.1 Investeringer Anslag for 1998 I investeringsundersokelsen utfort i 3. kvartal i år anslås de samlede oljeinvesteringene neste år til 58,5 milliarder kroner. Sammenlignet med tilsvarende anslag for 1997 er dette en økning på 15,5 milliarder kroner. Det er først og fremst investeringer til feltutbygging som bidrar til denne økningen. For 1998 anslås disse til 30,6 milliarder kroner, som er en økning på 8,4 milliarder kroner sammenlignet med tilsvarende 1997 anslag. økningen skyldes hovedsakelig nye felt som er vedtatt utbygd, blant annet Troll olje gassprovins, Jotun og Oseberg som nå er med i tellingen for første gang. Anslaget for 1997 har imidlertid siden tellingen 3. kvartal 1996 blitt kraftig oppjustert, og det er usikkert om anslaget for 1998 vil vise en like stor aning gjennom de fire neste tellingene. I 3. kvartalstellingen anslås investeringene til felt i drift i 1998 til 10,5 milliarder kroner, en økning på 2,1 milliarder kroner sammenlignet med tilsvarende anslag for Dette er det høyeste anslaget registrert i 3. kvartal året før investeringsåret. De høye investeringene skyldes hovedsakelig nye felt som har gått over i driftsfasen siden 3. kvartal i fjor, blant annet Vigdis, og at flere nye felt kommer i drift i løpet av høsten og vinteren. Det er ventet at leteaktiviteten neste år blir høy. Leteinvesteringene i 1998 er anslått til 8,9 milliarder kroner, 1,7 milliarder kroner høyere enn tilsvarende 1997anslag. Sammenlignet med tilsvarende tall foregående år, er dette det høyeste anslaget siden Rørinvesteringene neste år anslås i tellingen til 7,2 milliarder kroner, en økning på 2,6 milliarder kroner sammenlignet med tilsvarende anslag for Investeringene til landvirksomheten anslås til 1,2 milliarder kroner i Anslaget som er 0,7 milliarder kroner høyere enn tilsvarende 1997anslag vil trolig stige i de neste tellingene når anslag for Kårstø utbyggingsprosjekt (KUP) kommer med. Anslag 1997 De samlede investeringene i oljevirksomheten er i år anslått til 66,2 milliarder kroner. økningen på 14,2 milliarder kroner skyldes hovedsakelig økte investeringer til utbygging og drift av feltene samt økt leteaktivitet. I investeringsundersøkelsen 3. kvartal i år anslås feltutbyggingsinvesteringene til 36,2 milliarder kroner, en økning på hele 7,5 milliarder kroner sammenlignet med tilsvarende anslag for i fjor. Selv om det er vanlig Figur 1. Andregangsanslag for investeringskostnader sektorene «Utvinning av råolje og naturgass» og «Rørtransport» 1997 og Mill kr Mill.kr Leting 61 Feltutbygging0 Felt i drift 0 Landvirksomhet 0 Rørtransport at investeringene blir noe nedjustert mot slutten av året kan det nå synes som om investeringene til feltutbygging i år vil nå samme nivå som i rekordåret 1993 hvor de påløpte investeringene til feltutbygging var 35,2 milliarder kroner. Investeringene til felt i drift er i år anslått til 10,5 milliarder kroner, en økning på 2,4 milliarder kroner sammenlignet med tilsvarende tall for i fjor. økningen skyldes flere felt har som har startet driftsfasen siden 3. kvartal Når det gjelder leteinvesteringene er anslaget for 1997 nå innrapportert til hele 9,7 milliarder kroner, en økning på 3,4 milliarder kroner sammenlignet med tilsvarende anslag for Selv om anslagene kan bli noe redusert frem mot endelige tall for året, tyder dette på at 1997 kan bli et rekordår når det gjelder letevirksomhet. Anslaget for investeringer til rørtransport og landvirksomhet i 1997 er henholdsvis 8,6 og 1,1 milliarder kroner. 1.2 Produksjon og marked I januaraugust 1997 var den samlede petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel 133,8 mtoe. Dette er 3,3 mtoe høyere enn i tilsvarende produksjonsperiode i fjor. Produksjonen av råolje inkludert NGL (Natural Gas Liquids) og kondensat, viste imidlertid en nedgang på 0,7 prosent, mens naturgassproduksjonen steg med 16,0 prosent. I januarseptember 1997 var den gjennomsnittlige spotprisen for referansekvaliteten Brent Blend 19,3 dollar pr. fat. Dette er en nedgang på 0,3 dollar pr. fat sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Spotprisen for Brent Blend var imidlertid 9,50 kroner høyere pr. fat i de ni første månedene i år enn i samme 1 1

13 INI SW WI Olje og gassvirksomhet 3. kvartal 1997 Norges offisielle statistikk Figur 2. Anslag for investeringskostnadene i sektorene «Utvinning av rholje og naturgass» og «Rørtransport)) for 1997 målt på ulike tidspunkt. Mill. kr Mill.kr =v= 'la"' AwgiNa o ws aw ws wawa* 1WAVAWAt SW WS NIS mai t1 aug t1 nov t1 febr t mai t aug t swava Leting Feltutbygging Felt i drift Landvirksomhet Rørtransport tidsrom året før, og ble notert til 136,20 kroner pr. fat. økningen skyldes en styrket kronekurs i forhold til dollaren. Foreløpige tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA) viser at tilbudet av råolje på verdensbasis i første halvår i år var 73,9 millioner fat pr. dag. Sammenlignet med tilsvarende tall i 1996 er dette en oppgang på 2,3 millioner fat pr. dag eller 3,2 prosent. Dersom IEAs produksjonsprognose for land utenfor OPEC og OPEClandenes nåværende produksjonsnivå legges til grunn, vil produksjonen i 1997 og 1998 ligge på henholdsvis 74,4 og 76,3 millioner fat pr. dag. Den samlede etterspørselen etter olje var ifølge IEA i første halvår i år 73,2 millioner fat pr. dag. I gjennomsnitt er dette en oppgang på 1,6 millioner fat pr. dag eller 2,2 prosent fra tilsvarende periode i fjor. IEA forventer at den samlede etterspørselen vil øke med i gjennomsnitt 1,8 millioner fat pr. dag til 73,8 millioner fat pr. dag mellom 1996 og For 1998 ventes det en tilsvarende utvikling, og etterspørselen anslås til 75,6 millioner fat pr. dag. 1.3 Årsstatistikk for oljevirksomheten, 1996 Bearbeidingsverdien i oljenæringene viste en oppgang på 20,4 prosent til 147,9 milliarder kroner fra 1995 til Denne kraftige veksten skyldes først og fremst den betydelige oppgangen i petroleumsproduksjonen og priser gjennom Det var i første rekke utvinningen av råolje og naturgass som bidro til økningen på 25,1 milliarder kroner i oljenæringenes verdiskapning fra 1995 til Salgsverdien av råolje og gassproduksjonen i 1996 er beregnet til 145,6 milliarder kroner. Dette er en oppgang på 27,2 milliarder kroner eller 23,0 prosent fra året før. Veksten skyldes i første rekke den kraftige produksjonsøkningen for råolje inkludert NGL og kondensat gjennom 1996 kombinert med høye priser. r Samlet vareinnsats innen oljenæringene beløp seg til 34,2 milliarder kroner i Dette er en økning på 5,8 milliarder kroner eller 20,3 prosent fra Vareinnsatsen steg betydelig både i olje og gassutvinningssektoren og i tilknyttet tjenesteytende virksomhet og oljeboring på kontraktsbasis 2. Investeringer 2.1 Leting Anslag for 1998 I investeringsundersøkelsen utført i 3. kvartal i år anslås leteinvesteringene neste år til 8,9 milliarder kroner, en økning på 1,7 milliarder kroner sammenlignet med tilsvarende 1997anslag. Leteinvesteringene grupperes i fire hovedkategorier, leteboring, generelle undersøkelser, feltevaluering/utvikling og administrasjon og andre kostnader. Oppjusteringen på 1,2 milliarder kroner fra forrige telling skyldes hovedsakelig at budsjettene nå er endret i samarbeid med de andre lisenspartnerene. Dette har medført at en del nye boreprogrammer har kommet med og at kostnadsanslagene for tidligere planlagte programmer er oppjustert. Sammenlignet med 1997anslaget er det også antatt en økning i investeringer til generelle undersøkelser hvor blant annet seismiske undersøkelser inngår. Letekostnadene omfatter alle lisenser i letefasen, definert som perioden fra letetillatelsen er gitt og fram til en eventuell utbygging er godkjent av myndighetene. Alle kostnader som påløper i denne perioden regnes som letekostnader, også kostnader til feltevaluering og feltutvikling Leteinvesteringene i år anslås i 3. kvartalstellingen til 9,7 milliarder kroner. Dette er det høyeste anslaget som noen gang er registrert sammenlignet med tilsvarende anslag for tidligere år. Årsaken til det høye anslaget er anslåtte høye investeringer til generelle undersøkelser og leteboring i andre halvår i år. Dette kan skyldes flere forhold. Før det første er vi vitne til en stadig økning i riggratene. Den gjennomsnittlige riggraten pr. døgn har økt fra 422 tusen kroner første halvår i 1996 til 613 tusen kroner første halvår i år. Videre bores det nå på dypere vann, som gir utslag i ate kostnader på grunn av mer tidkrevende og kompliserte systemer for boreprosessen. Dette har også medført at de påløpte investeringene til leting første halvår i år var 3,8 milliarder kroner, opp 1,4 milliarder kroner sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Selv om kostnadene til leting har økt fra første halvår i fjor til første halvår i år, ser vi at kostnadene pr. påbegynt borehull har blitt redusert. I første halvår i fjor ble det påbegynt 12 letehull til en gjennomsnittlig letekostnad på 86 millioner kroner pr. hull. Til sammenligning var det første halvår i år påbegynt 28 letehull til en gjennomsnittlig kostnad på 83 12

14 Norges offisielle statistikk Olje og gassvirksomhet 3. kvartal 1997 Mill. kr o mai t1 Mill. kr aug t1 nov t1 febr mai måletidspunkt 600i Ji 400 P 200 Antat *V: te letekosinader I aug nov 1994 """ "..." i I I 1 I I I I I I I I cv cn zr in co N o) (3) 0) o) 0) 01, kroner pr. dag Leteboringskostnader _.._.. Påbegynte letehull febr t+1 Antall borehull I I I I 1 1 I I millioner kroner pr. hull. Imidlertid har kostnadene pr. boremeter i samme periode økt fra et gjennomsnitt på 24 tusen kroner i 1996 til 31 tusen kroner i år, noe som blant annet kan forklares med boring på dypere vann. 2.2 Feltutbygging Anslag for 1998 I 3. kvartalstellingen i år anslås investeringene til feltutbygging neste år til 30,6 milliarder kroner. Sammenlignet med tilsvarende tall for i år, er dette en økning på 8,4 milliarder kroner. Investeringer til feltutbygging er delt inn i hovedkategoriene varer, tjenester og produksjonsboring, og det er spesielt investeringer i varer som anslås å øke betraktelig. I 1998 er disse nå anslått til 21,7 milliarder kroner, mot 12,6 milliarder kroner i tilsvarende anslag for Dette skyldes nye store prosjekter som vil ha sterk byggeaktivitet neste år, blant annet kan nevnes Oseberg Sm., Troll olje gassprovins og Jotun som er med i tellingen for første gang I år er det nå anslått at investeringene til feltutbygging vil bli 36,2 milliarder kroner, en økning på 7,5 milliarder kroner sammenlignet med tilsvarende 1997anslag, og det høyeste anslaget i 3. kvartal i investeringsåret siden Det ser dermed ut til at investeringene til feltutbygging kan komme opp på samme nivå som i rekordåret 1993 hvor de påløpte investeringene var 35,2 milliarder kroner og at den nedadgående trenden i feltutbyggingsinvesteringer gjennom de siste årene har snudd. Som for 1998anslaget er det høye investeringer til varer som er årsaken til økningen. Det er ventet at vareandelen vil stige fra 61,0 prosent første halvår i år til 68,1 prosent siste halvår 1997, mens andelen av investeringene som går til tjenester trolig blir redusert. Dette stemmer godt overens med bildet av den totale utbyggingsaktiviteten. Flere felt er nå i en aysluttende fase der investeringer til tjenester i forbindelse med oppkobling og systemutprøving utgjør en stor del av kostnadene. I tillegg befinner nye utbyggingsprosjekter seg i byggefasen, hvor investeringene til varer utgjør den største posten. Feltutbyggingsfasen dekker perioden fra utbygging er godkjent av myndighetene og fram til driftsstart. Kostnader til alle typer varer og tjenester som inngår i lisensregnskapet regnes som investeringskostnader, også produksjonsboring, driftsforberedelseskostnader og kostnader påløpt i utlandet i cv cit) zr LOco cy) Følgende prosjekter ble regnet som feltutbygginger i 3. kvartal 1997: Oseberg SørJotun Valhall IIVigdisTordis Ost Troll VestEkofisk IIVisund Snorre ModBalderGullfakssatelittene NjordiksgardOseberg Ost NorneVargOseberg Gass Troll olje gassprovinsyme Gamma Sørøst 13

15 Olje og gassvirksomhet 3. kvartal 1997 Norges offisielle statistikk Figur 6. Antatte investeringer til feltutbygging malt på ulike tidspunkt. Mill kr Mill.kr Ei E Tabell I Feltutbyggingsprosjekter. Start og Feltnavn Starttidspunkt Balder 1. kvartal 1996 Ekofisk II 4. kvartal 1994 Gullfakssatelittene 1. kvartal 1996 Jotun 3. kvartal 1997 Njord 2. kvartal 1995 Norne 1. kvartal 1995 Oseberg Gass 4. kvartal 1996 Oseberg Søm 2. kvartal 1997 Oseberg Ost 4. kvartal 1996 Snorre Mod 2. kvartal 1995 Tordis Ost 1995 Troll Olje Gassprovins 2. kvartal 1997 Troll Vest 2. kvartal 1992 Valhall 2. kvartal 1993 Varg 2. kvartal 1996 Vigdis 4. kvartal 1994 Visund 1. kvartal 1996 Yme Gamma SorOst 2. kvartal 1997 Asgard 2. kvartal 1996 _ sluttidspunkt' Sluttidspunkt 2. kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal kvartal /2000 Starttidspunkt er satt ved godkjenning av plan for utbygging og drift. Sluttidspunkt er nar siste utbyggingsinvestering antas registrert. 2.3 Felt i drift Anslag for 1998 Investeringene til felt i drift i 1998 er nå anslått til 10,5 milliarder kroner, 2,1 milliarder kroner høyere enn tilsvarende tall for økningen skyldes hovedsakelig høyere investeringer til produksjonsboring, som i anslaget for 1998 stiger med 2,0 milliarder kroner sammenlignet med tilsvarende anslag for i år, til 8,6 milliarder kroner Ifølge investeringstellingen utfort i 3. kvartal i år anslås investeringene til felt i drift til 10,5 milliarder kroner. økningen på 2,4 milliarder kroner skyldes hovedsakelig ate investeringer i forbindelse med produksjonsboring. Dette skyldes at det i år har blitt boret mange utvinningsbrønner. De forste syv månedene i år ble det boret 84 utvinningsbrønner mot 75 i tilsvarende periode i fjor. Når det gjelder investeringer til varer og tjenester er det kun mindre økninger i år sammenlignet med anslaget for Felt i drift er felt som er kommet i ordinær produksjon. Investeringer i denne fasen er ombygginger som gir en verdiøkning av produksjonsutstyret, forbedringer av prosessene eller utvidelse av kapasiteten, også produksjons og vanninjeksjonsboring. 2.4 Landinvesteringer Anslag for 1998 Investeringene til landvirksomhet neste år anslås nå til 1,2 milliarder kroner, en økning på 0,7 milliarder kroner sammenlignet med tilsvarende 1997anslag. Anslaget vil trolig stige de påfølgende tellingene når anslaget for Kårstø utbyggingsprosjekt (KUP) kommer med. Frem mot århundreskiftet skal det investeres for rundt syv milliarder kroner i nye anlegg på Kårstø. Prosjektet omfatter blant annet bygging av et prosesseringsanlegg for behandling av rikgass fra Asgard I år er anslaget for landinvesteringer 1,1 milliarder kroner. Landinvesteringer omfatter aktiviteter knyttet til operatørenes teminaler, baser og kontorer på land. I forste halvår i år var landinvesteringene 448 millioner kroner fordelt med 159 millioner på terminaler og 289 millioner på kontorer og baser. 2.5 Rørtransport Anslag for 1998 Investeringene til rørtransport i 1998 anslås til 7,2 milliarder kroner i 3. kvartalstellingen i år. Dette er en oppgang på 2,6 milliarder kroner sammenlignet med tilsvarende tall for Anslaget for 1997 har imidlertid blitt oppjustert med 4,0 milliarder kroner siden 3. kvartal 1996, noe som hovedsakelig skyldes beslutningen om å bygge ut Asgard Transport og Europipe II. Det er ikke ventet at anslaget for 1998 vil vise en like kraftig oppjustering gjennom de neste tellingene I år er investeringene til rørtransport anslått til 8,6 milliarder kroner. Dette er det høyeste anslaget som noen gang er registrert i 3. kvartal i investeringsåret, og 2,1 milliarder kroner høyere enn tilsvarende tall for fjoraret. 3. Produksjonen på norsk kontinentalsokkel I perioden januaraugust 1997 var den samlede petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel på 133,8 mtoe. Dette er en økning på 3,3 mtoe sammenlignet med tilsvarende produksjonsperiode i fjor. Produksjonen av råolje inkludert NGL og kondensat sank imidlertid med 0,7 prosent, mens naturgassproduksjonen steg med 16,0 prosent. 14

16 Norges offisielle statistikk Olje og gassvirksomhet 3. kvartal Råolje Den norske råoljeproduksjonen, inkludert NGL og kondensat, var på 104,2 mtoe i de åtte forste månedene i år. Dette er en svak nedgang fra samme tidsrom i Den gjennomsnittlige dagsproduksjonen av råolje på norsk kontinentalsokkel var 3,2 millioner fat oljeekvivalenter (o.e.) i både de åtte forste månedene av 1996 og Flere felt har vist en produksjonsnedgang sammenlignet med fjoråret. Ved de mestproduserende oljefeltene (Oseberg, Gullfaks, Statfjord og Ekofisk) sank produksjonen i perioden januaraugust i år med tilsammen 2,6 mtoe eller 4,6 prosent sammenlignet med tilsvarende produksjonsperiode i Statfjord var det av disse feltene som viste en sterkest nedgang i produksjonen, med hele 9,5 prosent. Produksjonen viste også nedgang for Gullfaks og Oseberg (4,0 og 5,8 prosent), mens Ekofisk produserte 2,5 prosent mer råolje i januaraugust 1997 enn i samme periode året for. De fire mestproduserende feltene sto i årets åtte første måneder for 50,9 prosent av den totale produksjonen på norsk sokkel. Tilsvarende tall for perioden januaraugust 1995 var 52,8 prosent. Verdens sju største oljeprodusenter. Januarjuli 1997 Mill. fat/dag Saudi Arabia 8,17 Tidligere Sovjetunionen 7,05 USA 6,42 Iran 3,63 Kina 3,22 Norge 3,19 Venezuela 3,14 Kilde: Oil and Gas Journal, 13. oktober 1997 Figur 7. Samlet produksjon av olje (inkl. kondensat og tnigl). Januar august tonn For andre felt enn de mestproduserende viste produksjonen en oppgang på tilsammen 3,6 prosent fra de åtte første månedene av 1996 til samme periode i år. Spesielt sterk var veksten ved Yme, Draugen og Sleipner. Disse feltenes produksjonen ate med tilsammen 2,6 mtoe eller 32,7 prosent fra januaraugust i *or til samme periode i år. I juni, juli og august lå produksjonen av råolje betydelig under nivået for de samme månedene i Dette skyldes ifølge Oljedirektoratet tekniske problemer på en rekke av feltene samt vedlikeholdsstans ved bl.a. Oseberg, Troll, Draugen, Gullfaks, Statfjord og Sleipner. Prognosen for produksjonen av råolje inkludert NGL for hele 1997 ble nedjustert med om lag 2 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) o.e. mellom Revidert nasjonalbudsjett 1997 og Nasjonalbudsjett Dette skyldes redusert produksjon ved flere av feltene og forsinket produksjonsstart ved bl.a. Balder og Norne. Ved Balder er det usikkert når produksjonen vil starte opp. Nornes produksjonsstart er nå satt til 01. november, halvannen måned senere enn opprinnelig planlagt. For perioden er imidlertid prognosen for oljeproduksjonen betydelig oppjustert sammenlignet i forhold til Revidert nasjonalbudsjett En oversikt fra Oil and Gas Journal viser at Norge var den sjette største oljeprodusenten i verden i perioden januarjuli i år med en gjennomsnittlig produksjon på 3,19 millioner fat per dag: C\J Figur 8. Samlet produksjon av olje (inkl. kondensat tog tsigl) etter felt. Januar august tonn 0') Oseberg Gullfaks Statfjord Ekofisk Andre felt p Naturgass I de åtte forste månedene i år var produksjonen av naturgass 29,7 milliarder standard kubikkmeter (Sm 3). Dette er en økning på 4,1 milliarder Sm 3 eller 16,0 prosent sammenlignet med samme periode i Troll Ost var klart det mestproduserende naturgassfeltet på norsk kontinentalsokkel i perioden januaraugust 1997 med en produksjon på 7,4 milliarder Sm3. Dette feltet sto dermed for 24,9 prosent av den samlede norske naturgassproduksjonen i dette tidsrommet. Produksjonen ved Troll Ost startet i juni

17 Olje og gassvirksomhet 3. kvartal 1997 Norges offisielle statistikk Ifølge Olje og energidepartementet har Troll Ost en produksjonskapasitet på hele 27,0 milliarder Sm 3 pr. år, og produksjonen fra feltet vil øke ettersom det samlede norske naturgassalget stiger. Ifølge Nasjonalbudsjettet 1998 ventes naturgassproduksjonen å stige fra om lag 44 milliarder Sm3 i år til 68 milliarder Sm3 i år Ved Sleipner Ost (Ate produksjonen med 0,4 milliarder Sm 3 til 5,3 milliarder Sm 3 fra de åtte første månedene i fjor til samme tidsrom i år. Sleipner Ost var med dette det tredje største naturgassfeltet på norsk kontinentalsokkel, målt i produksjonsvolum. De andre gassfeltene viste samlet en produksjonsnedgang på 1,6 milliarder Sm3 eller 6,8 prosent fra januaraugust 1996 til samme periode i år. Dette skyldes i første rekke den betydelige reduksjonen i Heimdals produksjon (ned 1,1 milliarder Sm 3 eller 35,3 prosent). Også ved Statfjord og Frigg sank produksjonen betydelig. Ekofisk, som var det mestproduserende gassfeltet i første halvår i fjor, viste en svak nedgang i produksjonen fra de åtte første månedene i fjor til samme tidsrom i år. Ekofisk er nå den nest største gassprodusenten på norsk kontinentalsokkel, og hadde et produksjonsvolum på 6,4 milliarder Sm 3 i årets åtte første måneder. Tall fra Oil and Gas Journal viser at Norge var den niende største naturgassprodusenten på verdensbasis i de første sju månedene i år med en gjennomsnittlig produksjon på 106,9 milliarder kubikkfot. Verdens ti største naturgassprodusenter. Januarjuli 1997 Mrd. kubikkfot Tidligere Sovjetunionen 1 825,8 USA 1 627,0 Canada 502,8 Storbritannia 199,9 Indonesia 183,9 Algerie 170,0 Nederland 145,6 Mexico 132,4 Norge 106,9 Saudi Arabia 105,5 Kilde: Oil and Gas Journal, 13. oktober 1997 Norges totale naturgassalg kan ifølge anslag fra Oljeog energidepartementet komme opp i 80 milliarder Sm3 pr. år i 2005, og etter årtusenskiftet vil det trolig være behov for betydelig mer gass enn det som kan produseres ved en opptrapping av gassleveransene fra eksisterende felt. På bakgrunn av dette ble det i juni 1996 vedtatt en kombinert utbygging av Åsgardfeltet og nye gassprovinser i Osebergområdet. Den forventede etterspørselsøkningen vil trolig også gi rom for utbygging av andre gassproduserende felt. Det ventes nå at plan for utbygging og drift av olje og gassfeltet Huldra i Nordsjøen blir levert til Olje og energidepartementet i desember 1997, mens plan for utbygging og drift av feltene Kristin, Lavrans, Tyrihans og Trestakk på Haltenbanken planlegges levert i juni I sommer ble det bestemt at fase 2 av Gullfakssatellittene skal bygges ut for å levere naturgass til kjøpere på kontinentet fra år 2000, og at Huldra kan levere naturgass fra år Videre ble Heidrun og Norne sikret aysetning for sin naturgass. Det diskuteres nå også om Snøhvitfeltet på Trømsøflaket skal bygges ut, og forhandlinger om salg av nedkjølt, flytende gass til kunder i USA og i Middelhavsområdet er i gang. En eventuell plan for utbygging og drift av Snøhvit vil ifølge operatøren Statoil tidligst leveres myndighetene til våren. Det norske gassforhandlingsutvalget (GFU) inngikk i januar i år en kontrakt med italienske SNAM om leveranser av 6,0 milliarder Sm3 årlig fra år 2000, med muligheter for utvidelse til 8,0 milliarder Sm 3. Kontrakten har en varighet på 25 år og en samlet verdi på 90 milliarder kroner. Dette er den største kontrakten om salg av norsk naturgass som er inngått siden Trollkontrakten i Norske og britiske myndigheter kom i vår også til enighet om bruk av det norske Friggsystemet i Nordsjøen. Systemet omfatter rørledning fra Friggfeltet til en mottaksterminal i St. Fergus i Skottland. Enigheten åpnet for de første norske gassleveransene til Irland. I henhold til avtalen med den britiske kraftprodusenten National Power vil trolig norske leveranser på inntil 2,2 milliarder Sm3 pr. år på platå starte om få år. En arbeidsgruppe nedsatt av Oljeog energidepartementet studerer nå også om det skal lages tilknytning mellom andre norske rørledningssystemer og britiske rør for å optimalisere transporten av eventuell økt gasseksport til Storbritannia og Irland. En tilkobling til et eksisterende, britisk transportsystem via Sleipnerområdet nevnes som et alternativ på sikt, og de første leveransene via en tilkobling mellom norske og britiske rør kan starte i oktober Det antydes at den norske gasseksporten til Storbritannia kan komme opp i mellom 5,0 og 6,0 milliarder Sm 3 årlig i perioden CT) LO CY) 16

18 Norges offisielle statistikk Olje og gassvirksomhet 3. kvartal 1997 Figur 10. Samlet produksjon av naturgass etter felt. Januaraugust Se Ekofisk Sleipner Ost Troll Ost Frigg Statfjord HeimdalAndre felt El Markedet 4.1 Prisutvikling for Brent Blend I januarseptember 1997 var den gjennomsnittlige spotprisen for referansekvaliteten Brent Blend 19,3 dollar pr. fat. Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor er dette en nedgang på 0,3 dollar pr. fat. I norske kroner var imidlertid spotprisen for Brent Blend kroner 9,50 høyere pr. fat i de ni forste månedene i år enn i samme tidsrom året for, og ble notert til 136,20 kroner pr. fat. økningen skyldes en styrket kronekurs i forhold til dollaren. I Nasjonalbudsjettet 1998 opereres det med et prisanslag for 1997 på 135,00 kroner pr. fat. Utviklingstrenden for spotprisen Brent Blend har vært helt forskjellig gjennom de ni første månedene av 1996 og samme tidsrom i år. I 1996 viste spotprisen for Brent Blend en forholdsvis jevn oppgang fra en pris på 19,15 dollar pr. fat ved inngangen av året til en pris på 22,85 dollar pr. fat i slutten av september I 1997 var den forste prisnoteringen 24,15 dollar pr. fat, mens den ved utgangen av september i år var 20,3 dollar pr. fat. Prisen nådde en bunnotering på 16,90 dollar pr. fat i uke 23 i år, og har etter dette vist en jevn stigning. Gjennom januarseptember 1997 har spotprisen for Brent Blend imidlertid ligget høyere enn for samme tidsrom i årene Den kraftige nedgangen i oljeprisen gjennom 1. kvartal i år må ses i lys av avtalen som ga Irak mulighet til å eksportere om lag 0,7 milliarder fat olje daglig fra desember i fjor til juni i år, mot at inntektene bare ble benyttet til humanitære forhold. Denne produksjonen kom på toppen av en allerede eksisterende overproduksjon i OPEC, samtidig som vinteren 1996/97 ble relativt mild. Derfor ble oljelagrene bygget opp med 0,2 millioner fat pr. dag gjennom årets tre første Figur 11. Prisutviklingen p6 Brent Blend Dollar pr. fat 26 Ar. 14 r AP 12 Uke nr 1997 " " " måneder, i en periode da lagrene normalt reduseres. Okt etterspørsel etter bensin i USA bidro til at oljeprisen steg opp mot 19,55 dollar fatet i månedsskiftet aprivmai. Ved utgangen av mai falt imidlertid oljeprisen ned mot 18,80 dollar fatet. Årsaken var at flere raffinerier i Europa og Asia senket produksjonen som folge av en nedgang i raffineringsmarginen, samtidig som aktører i oljemarkedet forventet at Irak fikk glenoppta en begrenset oljeeksport for nye tre måneder. Stikk i strid med hva de fleste analytikere spådde, har prisen steget siden midten av juni og lå i begynnelsen av oktober på 20,80 dollar pr. fat. Dette har trolig sammenheng med at etterspørselen holdt seg på et høyt nivå i 2. kvartal både i Europa, Asia og tildels LatinAmerika, samtidig som bensinetterspørselen i USA fikk en ny oppsving. I tillegg forte vedlikeholdsstans og forsinket produksjonsstart ved en del felt i 17

19 Olje og gassvirksomhet 3. kvartal 1997 Norges ofisielle statistikk Nordsjøen til noe lavere produksjon enn forventet, og Irak kom først i gang med sin oljeeksport i begynnelsen av august. 4.2 Produksjon av råolje på verdensbasis Foreløpige tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA) viser at tilbudet av råolje på verdensbasis i første halvår i år var 73,9 millioner fat pr. dag. Sammenlignet med tilsvarende tall i 1996 er dette en oppgang på 2,3 millioner fat pr. dag eller 3,2 prosent. Figur 12. Produksjonen av riolie i OPEC i forhold til kvoten Mill fat per dag OPEClandene står for 63,0 av denne økningen. Kartellets gjennomsnittlige råoljeproduksjon inkludert NGL var i første halvår i år 29,6 millioner fat pr. dag. Dette er en økning pfi 1,5 millioner fat pr. dag sammenlignet med tilsvarende tall for I første halvår i år sto OPEClandene for 40,1 prosent av den samlede produksjonen mot 39,3 prosent i samme periode i kv.97 2.kv.97 3.kv.97 Produksjon II Kvote Når det gjelder produksjonen utenfor OPEC, viser de foreløpige tallene fra IEA. at produksjonen i første halvår var 44,2 millioner fat pr. dag. Dette tilsvarer en økning på 0,9 millioner fat pr. dag fra første halvår i flor. Det er spesielt LatinAmerika og Det tidligere Sovjetunionen som bidrar til dette, med en produksjonsøkning hver på 0,2 millioner fat pr. dag. Nord Amerika bidro også til veksten i produksjonen utenfor OPEC. For Nordsjølandene økte produksjonen bare svakt mellom første halvår 1996 og samme tidsrom i år. Oljeproduksjonen fra land utenfor OPEC forventes å Øke med 1,1 millioner fat pr. dag i 1997 og med 2,0 millioner fat daglig i Man antar at den største relative økningen i produksjonen neste år vil komme i britisk sektor i Nordsjøen og i LatinAmerika. Oppgangen i produksjonen for land utenfor OPEC forventes å bli litt større enn økningen i etterspørselen. Dette vil trolig fore til at den residualetterspørselen rettet mot OPEC, definert som den negative differansen mellom produksjonen i og etterspørselen rettet mot landene utenfor OPEC, for første gang på flere år ser ut til å bli redusert. På motet i juni bestemte OPEC å videreføre sine selvpålagte produksjonsskvoter på 25,2 millioner fat pr. dag. Selv om enkelte land produserer adskillig mer enn kvotene tillater, viser OPEC foreløpig ingen vilje til produksjonsbegrensninger. Det er derfor ventet at kartellet vil fortsette å produsere noe over 2,0 millioner fat pr. dag utover sine kvoter. SaudiArabia, som er verdens største oljeprodusent, har påtatt seg mye av ansvaret for å holde produksjonen igjen og dermed så langt bidratt til å unngå et stort fall i oljeprisene. SaudiArabia har imidlertid i forkant av OPEClandenes møte i Jakarta den 26. november signalisert at landet ønsker å øke OPEClandenes oljeproduksjon. En slik politikk har også Venezuela sagt seg enig i. Irak eksporterer i dag 1,0 millioner fat olje pr.. dag innenfor FNs olje for matprogram. Iraks eksporttilllatelse utløper 5. desember, og det er nå høyst usikkert om denne vil bli fornyet eller om det vil bli et bortfall av irakisk olje i markedet. Dersom IEAs produksjonsprognose for land utenfor OPEC og OPEClandenes nåværende produksjonsnivå legges til grunn, vil produksjonen i 1997 og 1998 ligge på henholdsvis 74,4 og 76,3 millioner fat pr. dag. 4.3 Etterspørselen etter råolje på verdensbasis Den samlede etterspørselen etter olje var ifølge IEA i forste halvår i år 73,2 millioner fat pr. dag. I gjennomsnitt er dette en oppgang på 1,6 millioner fat pr. dag eller 2,2 prosent fra tilsvarende periode i *)r. Det er spesielt land utenfor OECD som bidrar til denne Økningen. Dette området hadde en samlet oppgang i etterspørselen på 1,2 millioner fat pr. dag eller 3,9 prosent mellom første halvår i *or og samme tidsrom i år, mens OECDlandenes etterspørsel ate med i gjennomsnitt 0,4 millioner fat pr. dag eller 1,0 prosent. Det er spesielt Kina og Mia forøvrig som har bidratt til den sterke etterspørselsveksten i landene utenfor OECD. IEA forventer at den samlede etterspørselen vil øke med i gjennomsnitt 1,8 millioner fat pr. dag til 73,8 millioner fat pr. dag mellom 1996 og For 1998 ventes det en tilsvarende utvikling, og etterspørselen anslås til 75,6 millioner fat pr. dag. Størsteparten av oppgangen vil trolig fortsatt komme i Asia, mens etterspørselen i OECDområdet bare ventes å øke moderat. I det tidligere Sovjetunionen forventes forbruket å flate ut på 1996nivået, etter et fall i innenlandsk etterspørsel gjennom flere an Med en normalt kald vinter i år, bør oljeprisen kunne holde seg omtrent på dagens nivå ut året. Det er fortsatt rom for en viss økning i lagerholdet, etter at lagrene gjennom 1996 og inn i 1997 lå på et historisk lavt nivå. Dersom forventningene om fortsatt økt produksjon utenfor OPEC oppfylles sammen med en 18

20 Norges offisielle statistikk Olje og gassvirksomhet 3. kvartal 1997 videreføring av den høye OPECproduksjonen, vil man få en situasjon med en relativt stor oljeproduksjon i forhold til etterspørselen gjennom Dersom dette blir tilfellet, vil trolig prisene falle noe utover i Årsstatistikk for oljevirksomhet, 1996: Bearbeidingsverdien i oljenæringene viste en oppgang på 20,4 prosent til 147,9 milliarder kroner fra 1995 til Denne kraftige veksten skyldes først og fremst den betydelige oppgangen i petroleumsproduksjonen og priser gjennom Oljenæringene omfatter operatørenes og rettighetshavernes virksomhet knyttet til utvinning og rørtransport av råolje og naturgass, tilknyttet tjenesteytende virksomhet og oljeboring på kontraktsbasis. Bearbeidingsverdien er et uttrykk for verdiskapningen. Det er i hovedsak de tre faktorene produksjon, priser og vareinnsats som bestemmer denne. Samlet vareinnsats innen oljenæringene beløp seg til 34,2 milliarder kroner i Dette er en økning pfi 5,8 milliarder kroner eller 20,3 prosent fra Vareinnsatsen steg betydelig både i olje og gassutvinningssektoren og i tilknyttet tjenesteytende virksomhet og oljeboring på kontraktsbasis, med henholdsvis 21,4 pg 29,7 prosent. I rortransportsektoren var vareinnsatsen 23,0 prosent lavere i 1996 enn året før. De samlede lønnskostnadene i oljenæringene viste en oppgang på 4,2 prosent mellom 1995 og Vareinnsatsen pr. utvunnet ressursenhet for de produserende olje og gassfeltene var i 1996 på 12,60 kroner pr. fat, en oppgang på 5,2 prosent fra året før. Dette er imidlertid betydelig lavere enn for 1993 og tidligere. Noe av forklaringen på reduksjonen i vareinnsatsen pr. utvunnet ressursenhet de siste årene kan skyldes NORSOKarbeidet, hvor det bevisst har blitt fokusert på kostnadseffektivisering. Figur la Vareinnsats per utvunnet fat Kr/fat Det var i første rekke utvinningen av råolje og naturgass som bidro til økningen på 25,1 milliarder kroner i oljenæringenes verdiskapning fra 1995 til Bearbeidingsverdien steg her med 21,4 milliarder kroner eller 19,8 prosent. Den relative veksten var imidlertid enda sterkere for foretak som driver oljeboring på kontraktsbasis og ren tjenesteyting knyttet til oljevirksomheten. Her steg bearbeidingsverdien med hele 33,9 prosent eller 0,9 milliarder kroner. Også ratransportsektoren hadde en sterk vekst i bearbeidingsverdien med 23,4 prosent eller 2,8 milliarder kroner Salgsverdien av råolje og gassproduksjonen i 1996 er beregnet til 145,6 milliarder kroner. Dette er en oppgang på 27,2 milliarder kroner eller 23,0 prosent fra året før. Veksten skyldes i første rekke den kraftige produksjonsøkningen for råolje inkludert NGL og kondensat kombinert med høye priser. Produksjonen av råolje inkludert NGL og kondensat steg med hele 18,4 millioner tonn oljeekvivalenter (mtoe) eller 13,3 prosent fra 1995 til Salgsprisene ph råolje, NGL og kondensat økte med henholdsvis 24,7, 39,3 og 15,3 prosent nominelt. Det var feltene Heidrun og Troll Vest som bidro sterkest til økningen i verdien av oljeproduksjonen. Begge disse feltene ble satt i produksjon høsten Når det gjelder de største feltene (Statfjord, Gullfaks, Oseberg og Ekofisk) ate salgsverdien av råolje ved alle feltene, men det var kun ved Oseberg at produksjonsvolumet viste oppgang. Produksjonen av naturgass var 9,8 mtoe høyere i 1996 enn året før, mens salgsprisen for naturgass kun viste en mindre oppgang. Det var Heimdal og Troll Ost som ga de største bidragene til oppgangen i verdien av gassproduksjonen. Figur 14. Bearbeidingsverdi og olie og gassproduksjon i olje og gassutvinning cn co Bearbeingsverdi 0Lje og gassproduksjonen