Familiehelg på Hvaler Se bilder på side 7. Nordberg menighetsblad. Pinsenummer. Nr. 3 Mai Åse-Marie Nesse møter du på side 4-5

Transkript

1 Nordberg menighetsblad Nr. 3 Mai 2011 Pinsenummer Nordberg, Gaustad, Korsvoll og Maridalen Åse-Marie Nesse møter du på side 4-5 HVorfor pinse? Side 8-9 Årets olabilløp Se bilder side 13 Påsketegninger Side 14 Ny barnehage Side 27 Familiehelg på Hvaler Se bilder på side 7

2 på den annen side I all sin glans nu stråler solen NORDBERG MENIGHET Åpen kirke - med Jesus i sentrum "Må jeg spørre Dem, pastor Grundtvig, ligger De helst med dyne eller teppe?" Det var den elskverdige vertinne fru Hauch som ville gjøre det så behagelig som mulig for sine overnattingsgjester. Grundtvig blir meget brydd, ser en annen vei og blir svar skyldig. En annen av gjestene tar vertinnen til side med en mild bebreidelse. "Men, kjære fru Hauch, hvordan kunne De dog gjøre Grundtvig det spørsmål! Vet De ikke hvor forlegen han blev ved det? Vet De ikke at han aldri går i seng? Så han kunne ikke velge mellom hva De bød ham". Slik starter boken: "Grundtvig. Mennesket et guddommelig eksperiment." Historien er visstnok ikke noe vandresagn. I en årrekke gikk ikke Grundtvig til sengs. Han satt ved sin lampe i sofaen og arbeidet utrettelig. Med føttene i vann. Ble han søvnig, skrudde han lampen litt ned og la seg en kort stund, beredt til å kaste seg over arbeidet så fort han våknet. Og han fikk skrevet så mye flott! Det er like før pinse, høytiden hvor vi feirer Den Hellige Ånds (DHÅ) nærvær i vår kirke. Pinsen og Grundtvig er veldig nært knyttet sammen for meg. Jeg kan ikke tenke meg en pinsegudstjeneste uten en Grundtvigsalme. Jeg gleder meg alltid til å synge hans salmer. Særlig liker jeg "I all sin glans.." (Norsk Salmebok nr 222). For Grundtvig var DHÅ garantien for Guds Rikes vekst og seier, og salmen er full av pinsejubel. Arbeidsjernet Grundtvig jobbet med salmen i over 10 år, fra 1843, da første utkast forelå, og frem til 1853, da den fikk sin endelige form. Gjennom de første tre versene kan en merke vårsuset, et symbolsk uttrykk for Åndens gjerning. Det stemmer sinnet til lovsang og takk. Så sterkt vil takknemligheten stikke, at alle motsetninger, nasjonale og religiøse, vil forenes i "det evige Halleluja" i siste vers. Det endelige resultatet av Den Hellige Ånds gjerning er det kristne fellesskapet. Det er enheten som skal bryte ned alle kunstige skiller, og det er takken som forener. Ved nattverdbordet brytes alle kunstige skiller ned. Ja, selv de språklige barrierer skal forsvinne, for når takken blir dyp nok, "forenes alle tungemål". Pinseunderet vil skje på ny! God pinse! Ketil Rosnes MARIDALEN KIRKE Kirken i dalen og dalen i kirken Gave til menighetsbladet? Med dette nummeret av menighetsbladet følger det en giroblankett. Den kan du bruke, hvis du vil gi bladet en gave. Bladet utkommer seks ganger i året i et opplag på 6500, og deles ut gratis til alle husstander i Nordberg og Maridalen menigheter. nordberg menighetsblad Utgiver: Nordberg menighetsråd Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf E-post: nordberg.menighetsblad@gmail.com Neste nummer utkommer omkring 29. august 2011 Stoff til nummeret må leveres innen 22. august 2011 Annonser: Kontakt menighetskontoret. Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. Menighetstur til Bygdøy 15. juni inviterer soknediakon Tone Warhuus til formiddagstur til Sjømannskirken på Bygdøy. Påmelding til kontoret. 2 Gaver til menighetsbladet: Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. Konto:

3 Tur til Holmsbu Nordre Aker kirkeakademi inviterer til Holmsbu 17.juni. I anledning 100-årsjubiléet for Holmsbumalerne blir det en musikalsk kunstvandring i Holmsbu kirke og deretter omvisning på Holmsbu Billedgalleri. I juni 1911 kom Oluf Wold Torne til Holmsbu. Han så straks at dette var et paradis for malere. Han fikk med seg Thorvald Erichsen og Henrik Sørensen, og disse tre la grunnlaget for kunstnerkolonien som ble kjent som Holmsbumalerne. Da Holmsbu kirke skulle pusses opp på 1950-tallet, foreslo Henrik Sørensen at kunstnerne skulle dekorere kirken som en takk til stedet og befolkningen for alt de hadde betydd for malerne. Rammen er derfor den beste når Forening for vern av Holmsbu kirke markerer jubiléet med en musikalsk kunstvandring i kirken. Musikken står Barratt Dues juniororkester for, mens Minken Fosheim vil fortelle om dekorasjonene i kirken og om kunstnerne. Konserten begynner kl Inngangsbillett er kr Senere på kvelden drar vi til Holmsbu Billedgalleri (inngangspenger kr. 60) som huser bilder av det tre malerne (se: holmsbubilledgalleri. no ). Blir det mange nok påmeldte, ordner vi felles transport. Bildene viser Henrik Sørensen ved stafelliet - og hans bilde av eika ved Holmsbu. Påmelding til turen innen fredag 3.juni til menighetskontoret eller til sognepresten. Da skal sopranen Natalia Brodin synge et utvalg vakre romanser av blant annet Grieg, Schumann, Rachmaninov og Poulenc. Tema: Kjærlighet og natur. Sopransolisten bor selv i Maridalen, men er opprinnelig fra Russland. Hun har studert i Perm, Tbilisi og Moskva og har opptrådt på flere operascener. hva skjer? St. Hans-konsert i Maridalen kirke St. Hansaften kan musikkelskere starte feiringen i Maridalen kirke. Natalia Brodin synger om kjærlighet og natur St. Hansaften i Maridalen kirke. På klaver akkompagnerer kirkens dyktige organist, Ilham Myrzaev, som opprinnelig er fra Azerbadsjan. Kirken i Maridalen har en akustikk som egner seg svært godt for kammermusikk. Og omgivelsene er jo perfekte for en tur i naturen og kanskje kombinere konsertopplevelsen med å samle markblomster til St. Hans? Natalia Brodin synger romanser på St.Hanskvelden i Maridalen kirke 23.juni kl. 18. Konserten varer ca. en time. Entré kr. 50. Maridalsspillet: Svartedauen I kirkeruinene i Maridalen spilles stykket Svartedauen august. Forestillingen Svartedauen er fra trilogien Tre Maridalsspill - Kirkebyggeren, Svartedauen, Kirkesølvet - skrevet av Carl Fredrik Engelstad. Les mer på side 17 og følg med på nettsidene - 3

4 kultur Kulturkveld i Maridalen Et poetisk liv Årets kulturkveld i Maridalen kirke er viet forfatteren Åse-Marie Nesse. Hun skriver om de nære ting, om Jæren, sine foreldre, kjærligheten, livet og døden. Samtidig er hun fortrolig med verdenslitteraturen. Hvem var hun? Hun kom fra Klepp på Jæren. Det var et landskap hun elsket. Hun vendte stadig tilbake til det åpne landskapet med det uendelige havet utenfor, både legemlig og i sine dikt. Åse-Marie Nesse lærte seg tidlig å lese. Allerede som 10-åring hadde hun et bibliotek på over 200 bøker. Etter skoleårene og landsgymnaset på Bryne, kom hun til Oslo Lærerskole. Derfra gikk veien videre til universitetseksamen med tysk som hovedfag. Ved siden av studiene arbeidet hun som lærer og adjunkt. I mange år fra 1963 til 2000 var hun så universitetslektor og senere førsteamanuensis ved Germanistisk institutt, UiO. Oversetter og gjendikter Ved siden av arbeidet som universitetslærer var Åse-Marie Nesse forfatter, oversetter og gjendikter. Hun ble tidlig fortrolig med verdenslitteraturens store navn fra antikken frem til vår tid. Hennes gjendiktninger av tysk, engelsk, spansk, meksikansk, nederlandsk og fransk litteratur omfatter lyrikk, skuespill, romaner og noveller. Hun lærte seg språk ved å oversette. - Det gikk langsomt, men det var morsomt, sier hun. Åse-Marie Nesses hovedverk er hennes gjendiktning av Goethes Faust I og II. Goethe hadde fulgt henne helt fra hun som ung gymnasiast hadde en følelse av at han var den eneste dikteren som forsto henne. De siste årene av sitt liv gjennomfører hun så den store bragden det er å oversette hans mesterverk Faust I og II. Oversetterens dans - Hver tekst er en ny utfordring og stiller oversetteren overfor nye problem. Alt kan sies på så uendelig mange måter. Hver replikk må smakes på, luktes på. En må ta alle sansene i bruk, ikke bare hodet, sa hun til Morgenbladet i Tema: Åse-Marie Nesse Foredrag ved lektor Elisabeth Engelstad. Tone Ringen, Torhild Fimreite og Gunnar Bjune står, som vanleg, for sang, lyrikk, musikk og kåseri. Maridalen kirke 19. juni kl Hun sammenliknet det å gjendikte eller å oversette med en dans hvor en må overholde visse regler, holde seg innenfor visse rammer, men likevel bevege seg grasiøst. - Registeret spenner fra menuett til rock i heksekjøkkenet. Og det er alltid dikteren som fører! De første diktene Hennes eget forfatterskap omfatter ca. 22 diktsamlinger. Som kosmopolitt øser hun av sine kunnskaper om litteratur, mytologi, eventyr, sagn, fremmede kulturer og religioner debuterer hun med diktsamlingen Av hav er du komen, og i 1973 fulgte Til ord skal du bli. Det er ikke sosialrealisme som preger tekstene, slik mange i samtiden foretrakk. Hun knytter diktene til den europeiske kulturen, til antikkens og Bibelens motiver, og leser de gamle tekstene som et moderne menneske. Hun lar Penelope synge om Odyssevs, hun som venter natt og dag på at han skal vende hjem etter krigen og sjøferden: Eg sådde korn og hausta mine frukter. Du sigla over botnlause djup. Eg tende eld og bygde ly for vinden. Du søkte nye stjerner, nye stup Sanger om kjærlighet I sin fjerde diktsamling, Nomadesongar fra 1978, synger Åse- Marie Nesse om kjønnsroller og kjærlighetens kår, både når det gjelder den unge, den ugifte og den gamle kvinne. Selv giftet hun seg aldri. Som alle forfattere høster hun vel av egne erfaringer når hun skriver til en ung jente: Det finst vonbrot så djupe som havet vesle søster, ikkje gråt ikkje tru at alt vil skje ein vakker dag ting kan skje ein vanleg dag om du vågar å styre vinden sjølv du må vite kva du vil du må vite vite meir Om de gamle kvinnene skriver hun blant annet: Sterkare enn alt i verden er dei gamle kvinnene dei lever av luft og einsemd riv av kalenderen med stor ro og greier nesten å overvinne døden 4

5 kultur Også kvinner med ufortjente dårlig rykte, får sitt forsvar. Her er dikt til en heks, til trellkvinnen Hagar, til en fallen kvinne - og til Maria Magdalena: ein morgon kom Han forbi og han stansa og sidan var ingen ting som før ( ) om eg elska han, spør du, og eg svarar: hans kjærleik gav meg mot til å elske dei andre Vinterhuset Diktsamlingen Vinterhuset er knyttet til tapet av hennes foreldre. Hun kaller stedet der de gamle holder til, for vinterhuset. Det er et uvanlig tema. Alle diktene handler om alderdommen og erfaringene til en omsorgsperson. Det er også en bok om kunsten å dø, et requiem for gamle foreldre. Vinterhuset er en bok om den dype sammenhengen mellom kunsten å leve og de grunnleggende vilkårene livet er underlagt. Nesse bruker symboler og metaforer for å sette i gang en tankeprosess: Nå er dei borte, dei eg elska mest. Den eine sovna frå sin vinterfest. Den andre vaker i si eiga verd. Men begge lever i meg som ein song og den skal lyse meg i land ein gong når havet mørknar på mi siste ferd. Et dikt med overskriften Årgangar starter slik: Vi blir den vi er med åra berre enda meir enn før vi blir skarpare i kanten eller rundare, mildare noen blir som fiin gammal vin andre minner mest om malurt alt etter jordsmonn og temperatur eventuelt tidlege frostskader Åse-Marie Nesse skriver mye om de nære ting, om hjemmet på Jæren, om sine foreldre, om kjærligheten, livet og døden. Hun kombinerer en sjelden formidlingsevne med et poetisk pulserende språk, og diktene har varme og visjonær styrke. - Bedre enn dette skrives det ikke i Norge, skrev Finn Jor i Aftenposten da Lysår utkom i Kampen for ytringsfrihet Tidlig markerte Åse-Marie Nesse seg som en forkjemper for de små og svake. Hun skrev ofte om mennesker som blir forfulgt. Diktsamlingen Men du syng, Irina, om den fengslede russiske forfatteren Irina Ratusjinskaja, er et eksempel på hennes sterke engasjement til forsvar for ytringsfriheten. Hun hadde mange verv. Hun var leder for Norsk PEN i mange år og medlem av Norsk kulturråd. Hun ledet også Forfatterforeningen i en stormfull tid tidlig på 70-tallet. At Israels skjebne lå henne på hjertet, viste hun i sin gjendiktning av Nelly Sachs' Eli, et mysteriespill om Israels lidelse, og diktsamlingen Rekviem for Israel. På livet løs I 1997 utga Åse-Marie Nesse samlingen For bare livet. Da hadde hun fått kreftdiagnosen. Det skriver hun om på ulike måter: Jeg bretter opp ermene trekker pusten dypt tar spenntak i livet og lager min egen grammatikk: pluralis av kreft er - krefter Hun skriver sin poetiske sykejournal om operasjoner og våkenetter mellom slanger og kanyler. Hun oppsøker alternativ mistelteinbehandling i Humlegården. Hun går på konsert for å høre Brahms Ein Deutsches Requiem, dødsmessen som synger om skjønnheten i alt det skapte. - Om jeg fikk velge min utgang, da ville jeg dø av en overdose Brahms, skriver Åse-Marie Nesse. Poesi i sorg og sykdom Så kommer dagen da hun skal til Radiumhospitalet for å starte kurene med cellegift. Hun setter seg inn i drosjen. Det utrolige skjer: Drosjesjåføren begynner å synge en salme for henne, det ene verset etter det andre, som den naturligste delen av verden: Velt alle dine veie og all din hjertesorg Ferden går oppover Ullernchausséen. Sjåføren er som en engel i en ildvogn fra himmelen. Så er hun fremme ved Radiumhospitalet. Hun går inn porten og ser gjennom tårer en tydelig flammeskrift over porten: Du som stiger inn her la ikke alt håp fare - Etterpå følger noen måneder og år med berg- og dalbane. Det svinger mellom håp og angst, sinne, tålmodighet, smerte og nyvunnet livsglede mellom cellegiftkurene. Det er et vondt tema, men likevel skaper hun stor diktning av sin egen sykdom. - Goethe har sagt at de fleste tier i sin sorg. Det er vel der kunstneren har en plikt og en anledning til ikke å tie, men til å gi uttrykk for den lidelsen som et menneske kan kjenne og oppleve, sier Åse-Marie Nesse. Kva er sterkast, livet eller døden? Dei er like sterke - like sterke - Hennes styrke var utrolig. Men kreften var sterkere, og 13. juli 2001 måtte hun gi tapt. Hun etterlot seg mer enn ord: Et raust stipendiefond til lovende sang- og musikktalenter i hjembygda, og to millioner kroner til å bygge hus til en SOS barnelandsby i Mexico. Kilder: Elisabet Vallevik Engelstad: Åse-Marie Nesse - eit poetisk liv. Samlaget O.a. 5

6 lokalstoff Avskjeden ble ikke helt slik han hadde tenkt seg. Han ønsket å slutte i ro og fred, uten noe oppstuss, bare med en kopp kaffe og kanskje en marsipankake. Avskjed med Nordberghjemmet Han fikk kaffe og kake. I tillegg fikk han storstua på Nordberghjemmet full av innbudte gjester og ansatte, tapasmat, takketaler, gaver og musikalsk underholdning. Akkurat slik det sømmer seg når en trofast leder slutter etter åtte år i sjefsstolen. Og som om ikke det var nok: Samme dag fikk Nordberghjemmet diplom, kåret av beboere til det tredje beste sykehjemmet i byen, hårfint bak førsteplassen. Styrer på Nordberghjemmet, Terje Aadalen, har sluttet og blitt pensjonist. Det er blitt feiret på behørig vis. Terje Aadalen går av og Ellen Beccer Brandvold overtar. Georg Reiss og Ulf Nilsen bidro med jazz, Nitime-musikk, Chopin og Duke Ellington. Vi skyter bredt, med hagle, og håper vi treffer med noe du liker, sa de til hedersgjesten. Er du opptatt av grønne verdier? Menighetsrådet har bestemt at Nordberg skal være en grønn menighet. Dermed har vi forpliktet oss på en rekke tiltak. Noen av dem klarer vi bra, som å arrangere loppemarked og delta i fasteaksjonen. Verre er det å unngå engangsprodukter ved kirkekaffen og sørge for sykkelparkering ved kirken. Vi trenger et menneske i menigheten som kan holde et øye med disse grønne tiltakene og sørge for at vi følger dem opp, som menighetsrådets representant. Hvis det kunne være noe for deg, så ta kontakt med menighetskontoret eller menighetsrådets leder! 6

7 fotoalbum Hvem går raskets på stylter rundt flaggstanga? Familieleir på Hvaler 70 barn og voksne dro til familieleir i Sauevika på Hvaler mai. Her ser du bilder fra turneringen lørdag. Seks lag konkurrerte i ulike øvelser. Det førte til flere minnerike hendelser. Én på hvert lag skal bære tre andre. Ingen tok kona på ryggen, men tungt ble det likevel... Dette kalles ryggsurfing, og er en ny og fin sport når det er for kaldt i vannet. Margrete og Kari-Yann insisterte på å få en plass i albumet. Hvor langt kan to personer kaste et egg seg imellom - før det knuser? Ingerd ledet lenge, slik denne stilstudien viser. Men til slutt må det jo gå galt! 7

8 hva er kristendom? Pinsefest? Pinsen er kirkens ukjente høytid. Den følger 50 dager etter påske, men den frister en skjult tilværelse for de fleste. Er pinsen en høytid det er verdt å feire? Pinsen kalles populært for kirkens fødselsdag. I pinsen kom Gud nær sine disipler på en ny måte. Ikke gjennom bud og steintavler. Ikke ved ord og bøker. Men ved ånd og kraft, til alle tider, ubundet av sted, tid og rom. Pinsen viser Guds omsorg for sine disipler den gang - og for oss i dag. Advokaten kommer! Evangelisten Johannes forteller hvordan Jesus tok avskjed med sine venner. Han vet at han skal dø, og disiplene er forvirret og engstelige. Jesus møter deres engstelse. Han vil ikke la dem bli tilbake som foreldreløse barn. En talsmann skal komme og være hos dem for alltid - sannhetens Ånd. På latin brukes ordet advocat om denne Talsmannen. Og så skjer det på pinsedag, 50 dager etter påske. Og nå er det evangelisten Lukas som forteller hva som skjer. Den første pinse I min første bok skrev jeg om alt det Jesus gjorde og lærte, fra han begynte og helt til den dagen han ble tatt opp til himmelen. Da hadde han ved Den hellige Ånd gitt sine befalinger til de apostlene han hadde utvalgt Slik åpner Lukas den andre boken han skriver i Det nye testamente, Apostlenes gjerninger. I evangeliet har han skrevet om Jesu liv. Nå vil han fortelle om det som skjer med apostlene siden. Jesus hadde gitt dem et løfte: De skulle bli døpt med Den Hellige Ånd. Apostlene hadde valgt en erstatning for Judas, han som tok sitt liv etter å ha forrådt Jesus. De tolv er samlet i et Apostler og hellige kvinner mottar Den Hellige Ånd. Maleri av Tizian ca rom i Jerusalem. Plutselig blir hele huset fylt av en lyd som når en kraftig vind blåser. Tunger som av ild viser seg for dem, deler seg og setter seg på hver av dem. Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale på andre tungemål etter som Ånden ga dem å forkynne, kan Lukas fortelle. Det store språkunderet Apostlene går så ut i byen. Der møter de fromme jøder fra alle folkeslag. Folk blir forvirret, for de hører apostlene snakke på et språk de forstår, samme hvor de kommer fra. Hør bare: De er partere og medere og elemitter, folk som har bodd i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia, Frygia og Pamfylia, i Egypt og i Libya-området mot Kyréne, og innflyttere fra Roma, jøder og proselytter, kretere og arabere. Dette er det store mirakelet på pinsedag. Ikke rart folk blir forvirret! Hva er dette for noe? sier de. Noen foreslår: De har drukket seg fulle på søt vin. Apostelen Peter må forklare underet som har skjedd. Han avviser mistanken om at de er fulle. Klokken er jo bare ni om morgenen. Nei, sier Peter, det som skjer er oppfyllelsen av profeten Joels ord, om at Gud i de siste dager skal øse ut sin Ånd over alle mennesker. Nå er Ånden kommet. Peter forklarer at nå skal evangeliet om Jesus forkynnes for alle folk. Og så holder han en lang tale om Jesu liv og død. Folk blir grepet. Hva skal vi gjøre? spør de. Peter svarer: Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, og dere skal få Den Hellige Ånds gave. Den dagen ble mange døpt. Kirkens fellesskap og forkynnelse er etablert. Hva er Guds Ånd? Slik er fortellingen om det som skjedde i pinsen for 2000 år siden. Men hva er denne Ånden, som profetene og Peter snakker om, som gir slike talegaver, som gir unge mennesker syner og gamle folk drømmer? Jødene var ikke fremmede for talen om Ånden, for Guds Ånd møter vi allerede i Bibelens første kapitel. Guds Ånd svevet over vannet står det i skapelsesberetningen. Ånden er virksom i forbindelse med skapelsen. Den gir liv til alt som lever. Dessuten fyller Gud sine vitner og sendebud med sin Ånd. Ånden er virksom når Guds ord skal formidles til menneskenes hjerter. Pinsens budskap Ånden har altså vært der hele tiden, fra skapelsen av, skal vi tro Bibelen. Men i pinsen knyttes Åndens virkesomhet til Jesus Kristus. Fra nå av skal Ånden skape tro på den korsfestede og oppstandne: Kom Hellig Ånd med skapermakt Den Hellige Ånd er Gud, virksom i verden i dag. Ånden minner oss om Jesus Kristus. Hva er så pinsens budskap? Det er at Gud ikke er fjern og opphøyd, men lever blant oss som ånd og kraft. Jeg velger å tro at sterke, gode følelser kommer fra Gud, de som får oss til å oppleve både våren, våre medmennesker og oss selv som levende liv, omsluttet av Guds kraft. Pinse får vi aldri nok av. Den treenige Gud Hva er forholdet mellom Gud og Guds Ånd? Det gir Bibelen oss ingen forklaring på. Om det er Gud eller Guds Ånd som står bak når ting skjer, ser ut til å gå ut på ett. På nytestamentlig tid kan de tre stilles sammen: Gud og Jesus Kristus og Den hellige Ånd, slik det skjer i 8

9 hva er kristendom? misjonsbefalingen. Kristendommen regnes som en monoteistisk religion, men Ånden gjør ikke det kristne gudsbilde enklere å fatte. Her er både Gud Fader, Guds Sønn og Guds Ånd, og de tre er til sammen én Gud. Det matematisk paradoksale begrepet treenighet - tre i én - peker mot et rikt gudsbilde, men er ikke lett å begripe tankemessig. Det var store diskusjoner i tidlig kristendom om hvordan forholdet mellom de tre skulle forstås. For kirkefedrene var det viktig å holde fast på at de tre ikke ble forstått som atskilte guddommer. Og dessuten at Sønnen og Ånden ikke var underordnet Gud. Og så bruker de gresk filosofi når de kledde sine tanker i de oldkirkelige trosbekjennelsene. Er pinsen verdt en fest? Pinsen er den tredje av de store kirkelige høytidene. Likevel har den langt fra samme Ukjent ungarsk mester: Den hellige treenighet. Ca Gud Fader holder den døende Jesus, mens Den Hellige Ånd svever over, som en due. Pinseunderets motstykke: Babels tårn Hovedfortellingen i pinsen er historien om apostlene i Jerusalem, de som fikk Ånden slik at de kunne gjøre seg forstått på alle verdens språk. En annen tekst som også leses i kirkene i pinsen, er pinseunderets motstykke: Myten om Babels tårn. Pieter Brueghel, den eldre: Babels tårn Den handler om menneskelig overmot og dårskap. Menneskene hadde en gang ett språk og samme tungemål. Så fant de ut at de ville bygge et tårn som nådde opp til himmelen og skape seg berømmelse. De ville underlegge seg jord og men- nesker. Det var et kjærlighetsløst mål, langt unna Guds drøm for våre liv. Gud så hva som skjedde. Han grep inn, forvirret deres språk og spredte dem ut over jorden. Resultatet ble at den ene ikke skjønte hva den andre sa. Pinseunderet i Jerusalem opphevet språkbarrierene. Folk så hverandre, skjønte hverandre. Ånden bygger samfunn og skaper kirke. grep på oss som jul og påske. Hva kan det komme av? Den er uten folkelige tradisjoner. Vi har ingen pinsegaver eller pinsetrefest, pinseegg eller pinsefestuke. Det nærmeste vi kommer felles folkelige gjøremål i pinsen, er den store utfarten, trafikken på veiene. Men ingen syns det er en fest å sitte i bilkø. Kanskje pinsen kan knyttes til årstiden og til skaperverket? Vinteren er borte, heggen blomstrer og sommervinden stryker mildt rundt oss. Det er nyskapende krefter i naturen og i våre liv, slik skaperkreftene var virksomme da Guds Ånd svevde over vannene og jorden ble skapt. Kanskje vi kan feire Ånden, som skaper og nyskaper? Det kan det vel bli fest av? Eller kanskje vi bør feire kirken, det kirkelige mangfold og den kirkelige enhet? Noen av oss kjenner glede over å være en del av dette verdensvide kirkelige fellesskap. Tross kirkens synder og mangler, bærer den et budskap om kjærlighet, tilgivelse, glede og fred. Det startet i pinsen, den som gjerne kalles kirkens fødselsdag. Og fødselsdager vet vi hvordan vi skal feire. Kanskje pinsen kan bli til en skikkelig kirkefest? Gunnar Grøndahl Pinsesalme Holger Lissner har skrevet en pinsesalme, som knytter Ånden og den moderne byen sammen: Gå gjennom byens lange, rette gater, du sommerlyse Helligånd. Stryk ømt henover stille grå fasader, og rør de trette smilebånd, så troen gror og håpet bor der dørene blir åpnet for de andre. Kom til oss når vi frykter andres dommer, du vårens yre skapermakt. Forkynn at Jesus Kristus, når han kommer, vil gi oss liv, slik han har sagt! Så vi går ut i tro til Gud og lever uten frykt i nådens sommer. 9

10 kirkeaktuelt 15 kandidater på valg Til høsten skal det velges nye menighetsråd. I Nordberg menighet er valglisten klar, med 15 kandidater. Til høsten skal det velges nye menighetsråd for Nordberg og Maridalen menigheter, parallelt med kommunevalget. Dessuten skal vi stemme over kandidater til Oslo bispedømmeråd. De som blir valgt inn der, vil bli en del av Kirkemøtet, som er øverste organ i Den norske kirke. Forberedelsene til menighetsrådsvalget på Nordberg er i rute. Leder for nominasjonskomitéen, Arna Østnor, kan fortelle at en liste med 15 kandidater nå er klar. Av disse skal det velges 8 med- lemmer og 5 varamedlemmer til menighetsrådet. Hele det gamle rådet er på valg, og de nye skal nå velges for 4 år. I neste nummer av menighetsbladet vil du finne en fyldig presentasjon av kandidatene. Du kan også gå inn på menighetens nettsider og se oversikten over kandidatene. Valgene skal skje på samme sted som kommunevalgene, på Tåsen skole, Korsvoll skole, Kringsjå skole og Sogn videregående skole. Og datoen er 11. og 12. september. Innvending oppussing? Utvendig er Nordberg kirke blitt et hus vi med stolthet kan vise fram til 50 års jubileet neste år. Innvendig er den ikke like vakker. Det finns ikke penger på kommunens budsjett til innvendig oppussing i denne omgang. Er det mulig å gjøre noe med dette før jubileet i februar 2012? Og før konfirmasjonen i høst? Menighetsrådet (MR) har hentet inn anbud på nye tepper i kirken. Ny løper i midtgangen vil koste kr I sidegangene vil det koste i tillegg. Og skal alterpartiet ha heldekkende teppe, kommer det enda i utgifter. Men kanskje vi kan fjerne teppet i alterpartiet? Gulvet bør slipes og lakkes. Vi antar det vil beløpe seg til kr Veggene bør males. Det er billigere, og det kan skje på dugnad. Slik tenker menighetsrådet: Vi ønsker å starte med å male kirken i sommer. Og så får vi se hvor langt vi kommer med det andre. Men penger til denne innvendige oppussingen har vi ikke. Derfor tillater vi oss å spørre om det er noen bemidlede personer "der ute" som kan tegne seg for et beløp i første omgang? Så får vi se hvor langt det rekker og hva vi eventuelt kan bestille. Kontakt i så fall MRs leder Gunnar Grøndahl innen 1. juli, tlf , e-post: gugroend@online.no. Misjonsmøte på Nordberghjemmet Edel Braskerud er en av beboerne på Nordberghjemmet. I mange år har hun deltatt i menighetens misjonsforening for Tibetmisjonen, det som nå heter Himal Partner. De er bare seks medlemmer i foreningen. Nylig inviterte Braskerud de andre i foreningen til Nordberghjemmet, til det første misjonsmøte der i huset. Noen av de seks har vært med i 30 år. Alder er ingen hindring for å følge med i verden og ha et hjerte for misjon. Surt vær - men godt resultat Konfirmantene sørget for å tangere fjorårets resultatet da de samlet inn penger i forbindelse med Kirkens Nødhjelps fasteaksjon kroner kom inn på fasteaksjonen Primus motor bak arrangementet, vikarprest Ole Andreas Holen, skriver blant annet dette i et brev til konfirmantene og deres foreldre: Takk for en flott innsats i aksjonen! Vi fikk inn kroner! Det er like mye som i fjor. Vi tangerte rekorden! Dere trosset regn og kulde og gjerrige folk. Jeg synes dere skal være stolte av dere selv. Husk at du har hjulpet mange mennesker ut av fattigdom med din innsats. En spesiell takk for foreldre som stilte opp med baking, kjøkken, kjøring og administrasjon! Sortering av avfall Dette er en beskjed til alle som bruker kjøkkenet i kirken: Nå er det innført avfallssortering i kirken. Vi sorterer ut matavfall, plast, papp og papir, glass og metall. Mer om hvordan dette skal gjøres, kan du lese i sorteringsguiden på kjøkkenet! 10

11 ung side Barnehage på kirkebesøk Nordberg menighets barnehage har månedlige samlinger i kirken, der prestene er hovedansvarlige for formidlingen av innholdet. Barna har et nært og godt forhold til kirken: Det er kirken vår! Ikke minst har de et fortrolig forhold til kirkerommet. Det er mange ting der som fanger barnas oppmerksomhet. Det henger jo for eksempel et stort og flott skip i taket som har gitt grobunn for mang en teori! Ketil prest har møtene med småbarnsavdelingen Snipp, og Egil prest er ansvarlig for storbarnsavdelingen, som heter Snapp. I disse samlingene blir det dramatisert, fortalt og sunget, og barna får anledning til å undre seg over det som formidles. Påskevandring I forbindelse med påsken hadde vi påskevandring i kirken. Da fikk barna palmeblader, og en av dem fikk lov til å være Kongen, mens Ole Andreas prest var esel. Vi spiste sammen, slik Jesus gjorde med disiplene sine, og vi fikk gå gjennom Jesu grav og høre om oppstandelsen. MEGA-koret 10 år Barna trener på å spise, slik Jesus gjorde med disiplene sine. Barnehagegudstjeneste Hver vår har barna ansvar for én gudstjeneste i Nordberg kirke. I år falt barnehagegudstjenesten på søndag den 8. mai. Ole Andreas var liturg. Barna hadde øvd mye i forkant av gudstjenesten, og var nok litt spente. De gikk i prosesjon sammen med dåpsfølget opp kirkegulvet. De bar blomster i hendene og sang: Dine hender er fulle av blomster. Det var fullsatt kirke da Rannveig og Charlotte feiret Mega-korets bursdag sammen med 200 femåringer og deres familier. Ti år er gått siden Mega-koret startet og inviterte barnehagenes femåringer til øvelse en onsdag i måneden. 5. mai ble det feiret med brask og bram, det vil si med flotte sanger, med ballonger, lys og kaker. Stor stemning i et fullsatt kirkerom! Etter dåpen fortalte Ole Andreas lignelsen om sauen som gikk seg bort. Dette ble dramatisert av førskolebarna i barnehagen. De løp rundt i kirken, mens Nora, som var hyrde, passet på dem så godt hun kunne. Ole Andreas hjalp til med å lokke dem inn igjen, og Nora ga seg ikke før alle sauene var kommet tilbake! Det ble en fin barnehagegudstjeneste, og det var ekstra hyggelig at det også ble døpt tre barn denne søndagen. Hilsen Tonje Birgitte Laurendz Bornø, leder i menighetens barnehage 11

12 kirkestoff Da Nordberg kirke ble innviet 1962, var den umoderne. I dag vil vi si at det var en fordel. Nordberg menighet ble skilt ut fra Vestre Aker i 1946 og opprettet som en egen, selvstendig småkirkemenighet. By i vekst En kirke er ikke det første man bygger når en by er i vekst. Derfor ble det dannet en forening i Kristiania som skulle bygge små kirker i områder der det trengtes. For hundre år siden gjaldt det å skaffe kirker i byens fattige strøk. Senere gikk småkirkebevegelsen inn for å skaffe kirker i alle de nye boligstrøkene i byen. Oslo Småkirkeforening la press på kommunen både for å danne nye menigheter og for å skaffe nye kirkebygg der hvor befolkningsutviklingen krevde det. Småkirke uten kirke Nordberg menigheten trivdes godt som småkirkemenighet. Det krevde riktig nok en del frivillig innsats. Virksomheten var avhengig av menighetsmedlemmenes vilje og evne til å yte noe, både i penger og i fritidsinnsats. Men menigheten var kirkeløs. Den hadde ingen kirke. Kirken på tegnebrettet I de første årene var ønsket om å få en kirke en hovedsak. En byggekomité ble nedsatt.den innbød til arkitektkonkurranse i september Utkastet Koral ble kåret som vinner i desember, og kontrakt med de seirende arkitektene ble inngått i april Akersbanene hadde Nordberg kirke fyller 50 år i februar Det skal feires. Her er en forsmak av kirkens historie. stilt tomt til disposisjon. Men så stoppet det opp. Søknaden om byggetillatelse ble avslått. Det manglet penger. Hva skulle menigheten gjøre? I stedet for å sitte med hendene i fanget, ble ungdomshuset bygget i 1950, som et foreløpig møtelokale. Det ble utvidet i 1953 til kapell med klokketårn og 250 sitteplasser. Imens ble kirkesaken lagt på is. En midlertidig løsning De nye bydelene i Oslo trengte både kirkerom og møtesteder på 50-tallet. Svaret på dette behovet ble å bygge arbeidskirker, kirker som både hadde rom for søndagsgudstjenester og for menighetens aktiviteter ellers i uka. På Nordberg ble kirketanken igjen aktuell i Majorstuen småkirkemenighet var blitt soknemenighet. Kommunene overtok bygget, og Småkirkeforeningen fikk som erstatning. Disse pengene ble straks koblet til Nordberg. Dermed var finansieringen bortimot berget. En praktfull stenkirke I Nordberg- og Korsvolldistriktet økte befolkningen. Savner du noe? Har du glemt tøy i kirken? Ta en titt i garderoben! Savner du kakeformer og -fat? Ta en titt på kjøkkenet! Det som ligger igjen etter sommerferien, går til loppemarkedet eller Fretex. Menighetens nettsider Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene: twitter.com/nordbergmen Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: Bønnering Mandag og onsdag er det bønn i kirken kl Fredag fra kl Lørdag er det bønn i kirken kl Søndag i bønnerommet kl Det er forskjellige bønnetema hver dag. Mandag: Voksne, eldre og handicappede Onsdag: Barn og ungdom Fredag: Internationalt arbeid og andre menigheter Lørdag: Stab menighetsråd menighetsvekst bønnegrupper forbønnslapper. Søndag: Gudstjenesten Bønnesamlingene er åpne for alle, og vi håper mange vil komme og være sammen med oss i bønn for alle som bor i vår menighet og for alt arbeid som drives i menigheten. Velkommen til bønnefellesskap. Kapellet var sprengt. De gamle arkitekttegningene fra 1946 ble hentet fram igjen. I 1960 ble så de første spadestikkene tatt på kirketomta, og i februar 1962 sto kirken ferdig. Den skilte seg fra de moderne arbeidskirkene. Den var en søndagskirke og manglet rom for menighetens hverdagsvirksomhet. Men det gjorde ikke så mye. Ungdomsforeningen og annen møtevirksomhet brukte ungdomshuset. Og senere skulle kirken få tilbygg med menighetssal. Slik var Aftenpostens kommentar, da kirken ble innviet: Det blir i sannhet noe av en praktfull stenkirke oppe i skogbrynet. Det lille kapellet, som har vært overfylt i lange tider, blir rent borte ved siden av den høye og kraftige kirkebygningen med det oppsiktsvekkende tårnet. 12

13 fotoalbum Nordberg Grand Prix 2011 Til årets Nordberg Grand Prix stilte 70 olabiler til start. Tilskuerne kunne se Kate og William i den nye bilen deres. Og som vanlig var løpet fylt av oppfinnsomme doninger, mye glede, dramatiske velt og skrekkslagne foreldre. Ordfører Fabian Stang overrekker Marius Torgersen troféet til odel og eie. Han kjørte raskest av alle - slik han pleier. Kreativiteten blomstrer: Øverst to på bærtur i et jordbær. Så kommer politiet med blinkende blålys. Og nederst "T(h)riller", en Michel Jackson-inspirert bil med varulv i baksetet. Hvis noen tror dette bare er lek, tar de feil! Fedrene i "Idiotklassen" avslutter løpet med fellesstart i de bilene som fortsatt er kjørbare. MILJØMERKET

14 ung side Unge blikk på påsken Alle 2.klassinger fra Kringsjå, Korsvoll og Tåsen skoler har besøkt Nordberg kirke og gjort seg kjent med påskehøytiden, slik det står i skolens kompetansemål at de skal gjøre. De har vandret rundt i kirken, og de har tegnet bilder fra påskens fortellinger. Tegningene har hengt på utstilling i kirkeommet siden påske. Her er noen av bidragene. Palmesøndag De som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: "Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!" Langfredag En av dem hogg etter øversteprestens tjener, så det høyre øret ble kuttet av......da ble det et mørke over hele landet. Solen var formørket. Forhenget i tempelet revnet i to. Jesus ropte med høy røst: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Skjærtorsdag - det siste måltidet Da tiden var inne, gikk Jesus til bords sammen med apostlene... Jesus: Nå kan vi byne å spise. Apostlene: - Så fint! - Jipi! - Jeg vil ha brød! - Taco! - Hei! Den ene røveren: Du er en bløffmaker, Jesus. Den andre røveren: Jeg tror på deg, Jesus. Gud i himmelen: Jesus, dette skal de få svi for! 14

15 ung side Påskefest i Padova Byen Padova ligger i Nord-Italia, ikke langt fra Venezia. Palmesøndag samlet et par tusen barn og unge seg for å feire dagen, bispedømmet sitt og den 71-årige biskopen Antonio. Å vise livsglede over å tilhøre kirken og å feire påsken med fest på torget, er ikke vanlig kost blant lutheranere. Hver menighet har sitt eget kirketårn. Rundt det samles de på Piazza del Frutti i Padova. De var barn og ungdom i alderen 7-20 år, med foreldre og ledere. De kom fra ulike menigheter i bispedømmet. Og de hadde forberedt seg. De hadde øvd på sangene. De hadde laget en kopi av kirken eller kirketårnet i papp som de hadde med seg. Og de var utstyrt med pyntede palmegrener. Hva skjedde på torget? De viste fram pappkirkene sine. De sang med lyst og glede, ledet av et orkester og entusiastiske forsangere. De snakket om påsken. De skrev under på gratulasjoner til vår kjære biskop Antonio, til hans 71 årsdag og for hans 25 års jubileum som biskop. Og så kom biskopen med følge vandrende tvers gjennom folkemengden, til stor applaus og viftende palmegrener. Han ble behørig gratulert med dagen. Så ble det helt stille, mens de hørte fortellingen om Jesu inntog i Jerusalem palmesøndag. De byttet palmegrener, som tegn på fellesskap. Siden toget hele forsamlingen fra frukttorget til domkirkeplassen, for å fortsette festen der. Slik feirer de palmesøndag i byen Padova i Nord-Italia. Når vil det samme skje i Oslo? Den joviale 71-årige biskop Antonio trivdes på torget. Og de unge forsangerne hadde fått åndens ildtunger. 15

16 lokalstoff En trosbekjennelse Sykehuskirken på Gaustad har laget sin egen trosbekjennelse. Den lyder slik: Gudstjeneste på Gaustad Gaustad sykehus er blitt en del av Nordberg menighet. Dermed har Nordberg fått enda et kirkebygg innenfor sine grenser. Det er torsdag ettermiddag. Kirkeklokken i tårnbygningen på Gaustad sykehus ringer til gudstjeneste. Hver torsdag kl 1430 er det gudstjeneste i sykehuskirken. Gudstjenesten er åpen for alle, ikke bare for pasienter og ansatte. - Vi har en egen, kort liturgi, og det er nattverd ved hver gudstjeneste, forteller sykehusprest Eileen Paus, som er knyttet til Klinikk for psykisk helse. Hun er ansvarlig for gudstjenestene sammen med Cathrine Biseth, som er knyttet til arbeidet med rusavhengighet. Det kan være mellom 5 og 20 personer tilstede på disse torsdagsgudstjenestene. Hva gjør sykehuspresten ellers? - Når en person blir innlagt her på sykehuset, er det en kritisk situasjon, for pasienten og for de pårørende. Å ha en å snakke med i en slik situasjon, en som ikke er en del av behandlingsmiljøet, tror jeg mange trenger. Derfor er jeg her. Det er dype saker det handler om. Eileen Paus har kontoret sitt ved siden av kirkerommet. Hun har videreutdannelse i sjelesorg og har vært ansatt ved sykehuset i tre år Hun fortsetter: 16 Fra Tårnbygget lyder kirkeklokken. - Jeg har samtaler med personalet hvis de ønsker det. De kan møte trosspørsmål hos pasientene, og de kan selv komme i krevende situasjoner under behandlingen. Jeg har også noe undervisning blant personalet. Da handler det om etikk og om respekt for hverandre. - Jeg har også pasientundervisning ved ulike avdelinger, i små grupper på 4-8 pasienter. Da snakker vi om respekt, om tillit, om tap og om verdier. Kirken ligger i tårnbygget, der sykehusets administrasjon også holder til. Tidligere var det kjøkken her. De eldste bygningene på Gaustad stammer fra 1855, da sykehuset Prest: Våre liv tilhører Guds historie. Alt som skjer oss, berører Gud. La oss derfor dele vår tro. Alle: Vi tror på en Gud som kommer til menneskene. Vi tror på Jesus som deler våre kår. Vi tror på den Hellige Ånd som beskytter håpet i oss. Vi tror på en Gud som tåler å se, tåler å vite. Vi tror på Jesus som styrker det gode i livet. Vi tror på den Hellige Ånd som gir frihet til handling og hvile. Vi tror på en kirke som trenger å høre vår stemme. Prest: Våre liv har en mening. Gud skaper nye muligheter for respektfull omsorg og kjærlighet. Alle (synger): Dette er vårt håp, vi tror på deg ble åpnet. Bygningskomplekset ble tegnet av arkitekt H. E. Schirmer og er regnet som et av de betydeligste arkitektoniske arbeider i Norge på 1800-tallet. Nå er disse bygningene fredet. - Det er bare å komme til Eli og presten Beate Grimsruds prisbelønte roman En dåre fri handler om kunst og galskap. Vi møter jeg-personen Eli som er forfatter og har store psykiske problemer. Hun hører stemmer. Hun blir aggressiv og selvdestruktiv. Flere ganger må hun inn på psykiatrisk sykehus og legges i remmer. Så er det julaften. Eli ønsker å gå på midnattsmessen i kirken i nærheten. Først sier sykehuset nei, men så bli det likevel til at hun går sammen med en pleier. Hun kommer til kirken. Tar imot salmeboken. Hun pleier aldri å gå i kirken. Hun fikk en overdose av religiøse møter på folkehøyskolen i Norge. Men noe festet seg. En lengsel. gudstjeneste når du hører kirkeklokken slår. Og du får kirkekaffe med ferske bakervarer fra kafé Årstidene etterpå, sier Eileen Paus. - Men kirken er åpen ellers også. Du kan komme innom, tenne et lys og sitte ned i fred og ro. Hun folder hendene. Kirkerommet er magisk og vakkert. Håper dere har det julefint inni dere også, sier presten. Når gudstjenesten er slutt, står presten ved døra og hilser på alle. Snart står Eli i køen og skal ta presten i hånden. Hva skal hun si? Jeg vil så gjerne ha forbønn, sier hun.

17 Maridalsspillet Slik kan du møte Svartedauen i august, gjennom ulike tablåer langs veien til kirkeruinene. I kirkeruinene i Maridalen spilles stykket Svartedauen august. Forestillingen Svartedauen er fra trilogien Tre Maridalsspill - Kirkebyggeren, Svartedauen, Kirkesølvet - skrevet av Carl Fredrik Engelstad. Knut og spillets leder. lokalstoff soner. I tillegg er det mange som bidrar fra lokalmiljøet, og som ikke synes i produksjonen. Maridalsspillet er avhengig av alle, og av entusiasmen fra bygda. Sommermøte Maridalsspillets holder sommermøte 30. mai kl.18 på Sandermosen stasjon. Der blir det enkel servering, Møtet er åpent for alle medvirkende og andre som ønsker å delta i spillet som statist eller annet. Da Nordberg ble frimenighet Maridalsspillet er hovedstadens eneste historiske friluftsspill. Stine Frøystadvåg har vært styreleder for Maridalsspillet siden I år har Ronny Fagereng tatt over ansvaret for spillet. Han har også vært med siden «nystarten». Fra 2004 har han eid rollen som Presten har egentlig ikke tid, men hun klarer ikke å si nei. Hun peker på nærmeste kirkebenk. Eli setter seg. Gud har sett henne. Snart kommer presten. Hun legger hånden på hodet til Eli og spør hva det er hun vil at hun skal be om. Eli hadde tenkt å si fred. Men i stedet sier hun: Jeg vil at du skal be for det nye året. At jeg skal få føle meg hjemme i meg selv. At jeg finner en å bo sammen med. At jeg skal føle meg fri. At det er bare jeg som råder i meg selv. At stemmene jeg hører skal forsvinne. Be Gud om at jeg ikke lenger skal behøve å slåss med ham. Be om at jeg ikke skal bli religiøs. At han skal lukke øynene når han ser meg, og ordne opp med sin usynlige hånd. At hodet mitt blir tømt for grublerier. At jeg ikke går meg vill. Jeg vil hjem til meg selv, 150 medvirkende Maridalsspillet er en stor produksjon. For tredje år på rad er det Bjørn Sæter som skal ha regien. Blant de profesjonelle skuespillerne finner vi også i år Karl Sundby og Erik Hivju. Men Maridalsspillet lever av sine frivillige. Totalt var 150 mennesker engasjerte i Maridalsspillet i fjor. På scenen og i tablåene var det mellom 50 og 60 perfuten Knut Rask. De to siste årene har han også sittet i spillstyret. Jeg kjenner historien, og vet hva vi har satset på, sier Fagereng til Nordre Aker Budstikke. Han har også lang styreledererfaring fra Oslo teatersenter. I år skal han kombinere rollen som futen men jeg vil ikke være alene. Presten står fortsatt med hånden på hodet til Eli. Presten er blek og usminket. Eli vet hva hun vil. Hun vil at presten skal klemme henne hardt inni den guddommelige kappen. Det var mye, sier presten. Du trenger bare be om at jeg skal slippe å være på sykehus, sier Eli. Presten setter seg ved siden av henne. Kommer du fra sykehuset nå? Eli skjelver og nikker. Da syns jeg du skal gå tilbake dit, sier presten. Hun legger hånden på hodet hennes og ber Fadervår. Boka til Beate Grimsrud kom i fjor og var nominert til Nordisk råds litteraturpris for 2011 både fra Sverige og Norge. NRK/TV har gjort opptak til en ny serie med Robert Stoltenberg. Fire dager har fjernsynsfolk, skuespillere og statister tilbrakt i kirkestuen og området omkring. Vi møter Stoltenberg i rollen som den ikke helt vellykkede pastor Jonas. Bjørn Sundquist spiller forstander Thorvald, leder av eldsterådet. Han er ikke er fornøyd med kollekten og med innsatsen til pastoren. Hvordan det ellers går med Jonas og frikirkemenigheten, får vi vel vite når serien sendes til høsten. Opptakene skal inn i en sammenheng der vi møter Stoltenberg i ulike roller, slik vi har sett ham tidligere. Marit Åslein har ansvaret for regien. 17

18 vi og verden Brev fra Marijampole Onsdagskafeteria i høst: Stolpersteine i Berlin Fra pastor Vaidas i vår vennskapsmenighet i Marijampole i Litauen har det kommet en hilsen. Kjære venner i Kristus På nyåret var alle de lutherske menighetene samlet til gudstjeneste og teologisk seminar. Det er et populært arrangement, som gir menighetene muligheten til å fordype seg i troen og friske opp kunnskapene fra konfirmasjonsundervisningen. Teologi og kirkehistorie var jo ikke tema det ble undervist i under sovjettiden. Dessuten er det naturligvis godt å treffe folk fra andre menigheter og utveksle erfaringer. Kirkebesøket hos oss har ikke vært særlig godt, spesielt ikke på nyåret. Vi hadde en kald vinter og kunne ikke tillate oss å varme opp kirken så mye som vi ønsket, av økonomiske grunner. Vi forstår folk, nå de sier at de er redde for å bli syke av å gå i kirken. Vi kunne heller ikke holde konserter der. Vi håper det blir bedre når våren kommer. Vi vurderer om vi skal finne andre og billigere måter å varme opp kirken. Noen økonomisk støtte til dette får vi ikke fra myndighetene. Da er det hyggeligere å kunne fortelle at vi er i samtale med myndighetene som har planer om å pusse opp kirkebygningene med EU-penger. I menigheten fortsetter vi med våre ukentlige bibeltimer for voksne. Koret øver hver uke og har arbeidet med repertoaret for påsken og for en korfestival. Noen barn planlegger også å delta på en sangfestival. De eldre i menigheten har sine møter som vanlig. I den kaldeste perioden møttes de privat. Nå er de tilbake i menighetshuset. Vi har dessverre bare én konfirmant dette året. Det kommer én til i sommer. Det er en eldre kar som vender hjem etter arbeid i Irland. Hans foreldre er katolikker, men han og kona ønsker å bli lutheranere. Det skjer stadig oftere: Folk drar utenlands for å tjene penger og vender tilbake til Litauen for å døpe barna, gifte seg eller konfirmeres. Men om de så blir boende her, er mer usikkert. Vi mister våre folk på denne måten. Mange ser ikke noen fremtid her. Men igjen: Det gjelder ikke å bli pessimistisk! Vi ser fram mot sommeren. Vi planlegger familieleir i august, støttet av vår tyske søstermenighet. På vegne av menigheten i Marijampole, pastor Vaidas. Stolperstein betyr snublestein. På enkelte gater i Berlin kan du se små messingplater, 10 x 10 cm, som er festet på en slags brostein. Messingplatene er små, men sterke minnesmerker over ofre for nazismen i tiden 1933 til Minneplatene starter med følgende tekst: Hier wohnte. Deretter følger et navn med fødselsår, så tid for deportasjon og til slutt dødsdato og sted. Hver brostein er tilegnet et spesielt menneske. Og steinen/minneplaten er plassert foran huset hvor vedkommende bodde eller arbeidet. Et menneske er først glemt, når navnet er glemt, sier billedhugger Gunter Demnig, som står bak dette kunstprosjektet. Stolpersteine finnes ikke bare i Berlin, men i over 560 forskjellige steder i Tyskland, dessuten i de fleste land i Europa. I Oslo finnes 20 stolpersteine. I alt er det lagt ned over stolpersteine. På onsdagskafeteriaen 31. august skal høgskolelektor Lajla Pryser holde bildekåseri om Berlin, hvor man møter mange ulike minnesmerker fra en vond forhistorie. Men Berlin er likevel ingen dyster by. Det er også en vakker by med store grøntarealer og et pulserende og spennende storbyliv med mange kunst- og kulturtilbud. Vil du være med og dele ut menighetsblad? Nordberg menighetsblad utkommer seks ganger i året og deles ut gratis. Menigheten er inndelt i passende roder, og en stor flokk på 70 frivillige sørger for at bladet blir delt ut i alle postkassene. Tiden de bruker på å dele ut bladene i sin rode varierer og tilsvarer en kveldstur på minutter. Noen av rodene er for tiden ubesatt, og vi lurer på om du kan tenke deg å hjelpe til. Det gjelder følgende steder: - Gaustadveien (3 roder) - Frysjaveien 7-21 (Brekke borettslag) - Langmyrveien og øvre del av Nilserudkleiva - Minister Ditlefs vei 3,5,7 og 11 Ta kontakt med menighetskontoret (tlf ) eller redaktøren (tlf ) hvis dette er noe for deg! 18

19 bilservice ÅPEN KIRKE Nordberg kirke er åpen alle dager kl KIRKESKYSS Det blir ikke arrangert kirkeskyss i sommerferien. Kirkekaffe Det blir ikke arrangert vanlig kirkekaffe etter gudstjenestene i sommerferien. Men hvis noen har lyst til å ta ansvar for en svært enkel kirkekaffe, så bare kom og meld gjerne fra til kontoret. Vi vil alltid ha kaffe, te, saft og kjeks tilgjengelig. Har du hatt innbrudd og/eller trenger øyeblikkelig hjelp av en glassmester? Ring oss 24 timer i døgnet og vi rykker ut øyeblikkelig! Garantert service innen ca 30 minutter. Ring 815 GLASS ( ) Vakt hele døgnet Permisjon Menighetforvalter Fredrik Brekke Møller går ut i 4 måneders omsorgspermisjon fra 8. august. Hvem som blir hans vikar, er ennå ikke bestemt. Tlf Bjølsen - Tåsen Trafikkinstitutt Etablert 1968 Maridalsv. 264 Kjøreopplæring Bil og MC Telefon: TÅSEN BILVERKSTED AS * PKK-(EU)-kontroll * Mekanisk arbeid * Service (alle bilmerker) * Dekk- og batteriservice * Maskinvask med og uten børster * Topp service - kort ventetid Maridalsveien 300 (Falck-bygget) Tlf.:

20 kirkenytt Hvem blir vår nye prest? Det skal ansettes en ny kapellan i 50 % stilling i Nordberg menighet. Søknadsfristen har gått ut, og ni personer har meldt sin interesse. Her er søkerne i alfabetisk rekkefølge: Paul Aage Aasheim (42), konsulent Camilla Oulie Eskildsen (29), vikarprest Petter Andreas Bolvig Madsen (35), barne- og ungdomsprest Gunnhild Nordgaard Hermstad (28), studentprest Anne Berit Nystad (47), bymisjonsprest Torbjørn Sæle (25), vaktmester Angela Timmann-Mjaaland (36), kapellan Ann Cathrin Opsann Tomten (53), medarbeider i Kirkens SOS Dorothee Ziller (28), vikarprest Menighetsrådet og staben har levert sin innstilling, og så vil ansettelsen skje på møtet i bispedømmerådet i midten av juni. Smittende tro Jeg syns det er vanskelig å snakke om tro eller å invitere folk med meg til kirka! Samtaler med kirkefolk i alle aldre viser at mange av oss er ganske forlegen og usikker når det gjelder å snakke om vår tro med andre mennesker. De fleste av oss er ikke evangelister, men vi kan alle bety en forskjell for mennesker rundt oss. Smittende tro har som mål å finne ut hvordan vi som enkeltmennesker og som menighet kan dele kristen tro med mennesker rundt oss. Hver enkelt av oss er utrus- "Smittende tro" er overskriften for et kurs i Nordberg menighet til høsten. Kurset holdes av vikarprest Kåre Rune Hauge. tet med ulike evner og gaver. Kurset vil hjelpe den enkelte av oss til å finne vår plass i misjonsoppdraget som er gitt menigheten. Kurset er over seks tirsdagskvelder og starter 13. september. Det blir en blanding av undervisning og samtale! Kurset holdes av Kåre Rune Hauge som er prest i Den Norske Kirke og som tidligere har jobbet som generalsekretær i Norges Kristelige student og skoleungdomslag ("Laget"). Han er nå vikarprest i Stovner menighet. DØPTE Tiril Risberg Tyholdt Signe Engen Scheinert Selma Omre Mogstad Alva Lykke Constance Forberg (døpt i Ytterøy kirke) Jarl Aleksander Matheus Bjørnholt Haugland Aksel Ottestad Ljosland Mikkel Elnes Sørensen Fredrik Eckhoff Dolva Noah Dawit (døpt i Grødem kyrkje) Ella Lopez Nilsen Amalie Norheim Moa Malou Berentsen Tallak Bakken Aasebø Maren Bihaug-Frøyland Amalia Bjerke-Viberg Viljar Alm Haugrud (døpt i Vardal kyrkje) Christoffer Solberg Flo Ferdinand Engelstad Laurits Sandnes Bugge Mathias Nikolaisen Østberg VIELSER Hege Kilen Andersen og Christian Werner Hansen Anette Jensen og Daniel-Alexander Simensen Anne Vanessa Pajouw og Youssef Manaf Lene Emilie Wagle og Øyvind Bekkvik Marianne Lønmo og Martin Bjerke Os Mette Nordby og Øyvind Width DØDE Astrid Larsen Kari Klausen Ingrid Kirsten Kinge Andersen Kari Johanne Kvammen Sverre Randmæl Egil Skjærsveen Dagny Fjørtoft Judith Olaug Angvik Asbjørn Frigård Gyda Reidun Bodin Norges eldste begravelsesbyrå Nordstrand: Tlf Majorstuen: Tlf