Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 90. God sommer!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr. 4 2015 Årgang 90. God sommer!"

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 90 God sommer!

2 2 Samenes Venn 4 15 Kretsmøtet i Oslo og Romerike krets Richard Skollevoll Kretsmøtet dette året ble avholdt på Høybråten Bedehus i Oslo lørdag 25. april. Høybråten Bedehus ble et nytt bekjentskap for de fleste av oss, et meget pent og hyggelig møtested hvor Guds Ord er forkynt i 100 år! Tidligere hadde kretsårsmøtene blitt avholdt i Sjømannskirken på Bygdøy. Men da dette stedet nå er solgt, ble dette bedehuset en god erstatning. Formannen på bedehuset, Nils Terje Lunde, fortalte om stor virksomhet i foreningen og at David Welander som tilhørte stedet, i 1923 skrev sangen "Navnet Jesus". Han satt på toget mellom Oslo - Eidsvold og tok utgangspunkt i bibelverset, Salme 72,17. Været var ikke det beste utenfor - men innenfor husets fire vegger var forholdene meget gode. 28 kretsdelegater samt sangere fra Hurdal/Eidsvold - familien Brennsæter - hadde funnet veien hit. Vi ble møtt med kaffe og deilige nysmurte rundstykker. Dette året hadde vi langveisbesøk av Richard Skollevoll fra Norges Samemisjon, Tromsø. Familien Brennsæter - også kalt Solhøysekstetten - deltok også i år på bibeltimen og festsamværet med vakker sang. Møtelederen Bøye Vigdal åpnet bibeltimen med Guds Ord og bønn, og ga deretter ordet til Richard Skollevoll. Han tok utgangspunkt i 1. Peters brev, 1. kapitel. Peter satt som fange i Roma og skrev dette til menighetene i Lilleasia. Taleren satte ordet utholdenhet som overskrift på bibeltimen. Vi kristne er som fremmede i denne verden - for oss et midlertidig samfunn. Men de vi er sammen med, de er vårt folk, Guds folk. Det å leve i motstand er vanskelig. For vi skal leve i hellig verdighet, være milde og gode og huske på hvem vi tilhører. Vi har fått en arv som aldri forgår, den er gjemt i himmelen. Spenn derfor beltet om livet, vær våkne, beredt i tanker og sinn. Men vi Ved Torbjørn Ruud Foto: Bøye Vigdal sliter med arvesynden. Vi må derfor frigjøre oss fra det verdslige og leve et kristent liv. For det står skrevet: Dere skal være hellige for jeg er hellig. For vi er utvalgt. Ha håp til Gud. Når vi dør skal vi reises opp. Gjennom all motstand og arbeid må vi bevare et godt hjerte og leve etter Guds vilje. Håpet skal drive oss til fortsatt arbeid i Guds rike. Etter middagen samlet vi oss til misjonsfest. Den ble ledet av Helge Mangelrød fra Kvelde. Han åpnet med ordene fra Hebr. 12, vers 1 til 3: "Så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. Festtalen ble holdt av Richard Skollevoll. Han tok fram teksten i Luk. kap. 5 og Johs. kap. 21. Begge tekstene omhandler fiskefangster og Peters forhold til Jesus. I Luk. 5 sier Peter "Gå fra meg for jeg er en syndig mann." Unge kretsmøtedeltakere Etter Jesu oppstandelse har Peter fått et nytt syn på Jesus. Da vil han ikke forlate Jesus, men tjene ham. Han kan si det slik det står i Salme 23: "Herren er min hyrde." Peter fikk se at han trengte en til å lede seg. Og i 1.Peters brev 2,6 sier han "Den som tror på ham skal ikke bli til skamme." Jesus vil frelse oss alle her. Han går ikke fra oss, selv om vi er syndige mennesker. Etter en fellessang, redegjorde Skollevoll fra Samemisjonens arbeid i Finnmark og nordområdene ellers, og og om misjons arbeidet på Kolahalvøya. Han uttrykte ønsket om bedre møtevirksomhet i Lakselv og Tanaområdet. Erik Billing, Rolvsøy og Else Marie Henriksen, Hurdal ble gjenvalgt til kretsstyret ved akklamasjon. Som vararepresentanter for ett år ble Leif Børge Larsen, Kvelde, Karen Nilsen, Fredrikstad og Gerd Sunnset, Rolvsøy enstemmig valgt ved akklamasjon. Deretter smakte det med kaffe og deilige kaker som misjonsvennene bidro med.i kollekt kom det inn kr til Samemisjonens arbeid. Møtet ble avsluttet ca. kl. 17.

3 Samenes Venn nr I dette nr kan du LESE OM: På lederplass La oss løfte blikket! Kretsmøte i Oslo og Romerike krets 2 Alf Kr. Tellefsen med nesten 60 års tjeneste i Samemisjonen 6-8 Veien ut av vanskene 8 Kretsmøte i Trøndelag krets 9 Majavatn Misjonshus reist for 100 år siden 10 Hilsen fra formannen 11 Minneord om Anders J. Sara Sangen min 13 Nytt fra Sapmi 14 Møte i Indre Østfold 15 Hva en Vappus er og gjør 16 Forsidebilde: Forsidebildet er tatt av Bjørg Hernes og viser rødsildre. Tida løper fort og midtnattsola sender igjen sine milde stråler over Nordkalotten. Sola og lyset tenner alltid en ekstra gnist av håp, tro og lengsel i hjertene etter en lang mørk polarnatt. Skaperverket er fantastisk og det er mye å glede seg over. Gud er god som lar oss få oppleve alt dette skjønne i naturen. Men den aller største gaven og gleden er at vi kan få være Hans barn av bare nåde pga Jesu forsoningsverk. Når dette lyset tennes i hjertet skulle det gi en glød til å bringe budskapet videre. Kjenner du og jeg denne gløden eller blir kristendommen en selvisk prestasjon? Her ved hovedkontoret er hektisk aktivitet for å få alt til å fungere. Første landsstyremøte ble avviklet her i Tromsø den 27. og 28. april og veien videre ble drøftet. Mange viktige vedtak ble fattet som vil føre til betydelige justeringer av drifta. Etter mange års underskudd i regnskapene MÅ det gjøres grep som monner. Virksomheten på Kola vil få kursendring. Regnskapene viser at administrasjonen av det humanitære arbeidet har vært dyr i drift. Med ny driftsmåte vil det bli lavere driftsutgifter, slik at større del av pengene kan rekke til flere hjelpetrengende. Landsstyret ser dette grepet som helt nødvendig. Samarbeidet med den lutherske kirken gjenopptas. På et møte den 1. juni på hovedkontoret i Tromsø med den lutherske kirkes biskop i St. Petersburg og presten Alexander Voltsjok ble tidligere regnskapsforhold drøftet og det ble lovet nye prosedyrer ved rapporteringer og menighetsregnskap som er i hht vanlig regnskapsskikk, lov og rett. Samemisjonen vil på dette grunnlag gjenoppta den økonomiske støtten til driften av menigheten. Å videreføre støtten til forkynnelse og videreutvikling av den lutherske kirka er det viktigste av virksomheten vår på Kola. Det har vært en del media-opprør etter at gudstjenesten i Karasjok kirke den 31. mai ikke ble sendt via radio DSF. Samemisjonen har hatt en sendingsavtale av andakter med NRK 1 Sapmi. Men i brev datert 29. mai 2015 ble avtalen sagt opp med umiddelbar virkning. Vi tar dette til etterretning, men mener at redaktøren i NRK 1 Sapmi har tatt sin beslutning på opplysninger som ikke er i tråd med de faktiske forhold. Oppsigelsen var ment å ramme Samemisjonens ledelse, men «ofrene» ble dessverre lytterne av andaktene og kanskje på sikt radio DSF. Dette er beklagelig. Radio DSF vil være på lufta fortsatt, men i mindre omfang en periode. Daglig leder deltok på årsmøtet til Sørlandet krets og møtte mange positive og hyggelige mennesker der. Selv om styret la ned sine verv og et flertall vedtok kretsen nedlagt tror jeg det er mange av Samemisjonens medlemmer og støttespillere som er lei seg over denne beslutningen. Selv om det er trist det som skjedde, håper jeg likevel at det vokser fram nye skudd etter hvert. Før jeg avslutter vil jeg dra fram noen sannhetsord i en salme som fortsatt har sin verdi: «sorgen og gleden de vandrer tilhope». Begge deler er en oppdragelse som Vår Herre vil forme oss på, om vi kunne lære av dette. Og hvis vi alle kunne forsøke å leve våre liv slik den gyldne regel i Matt 7, 12 sier:» Alt det dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal dere og gjøre mot dem. For dette er loven og profetene», tror jeg mye kunne vært annerledes, også i Samemisjonen. God sommer, og Gud velsigne dere alle! Roald Gundersen

4 4 Samenes Venn 4 15 Rohkos Hukse eallimat nana vuođu ala! Čálli: Odd Eivind Høyvik Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Matt. 7: Ii juohkehaš guhte dadjá munnje: Hearrá, Hearrá! beasa almmiriikii, muhto dohko beassá dat guhte dahká mu almmálaš Áhči dáhtu. Olusat dadjet munnje dan beaivvi: Hearrá, Hearrá! Eat go mii leat profehtastallan du nammii ja ádján olggos bahá vuoiŋŋaid du nammii ja dahkan ollu fámolaš daguid du nammii? Muhto dalle sii ožžot mus dán vástádusa: Mun in leat goassege dovdan din. Gáidet eret, dii verrošeaddjit! Juohkehaš guhte gullá dáid mu sániid ja dahká daid mielde, lea jierpmálaš olbmá láhkásaš guhte huksii viesus bávtti ala. Arvi šoalai, jogat dulve ja biekkat bosso ja čuhce viesu njeaiga. Muhto dat ii gahččan, dasgo dat lei huksejuvvon bávtti ala. Muhto juohkehaš guhte gullá dáid mu sániid ii ge daga daid mielde, lea jierpmehis olbmá láhkásaš guhte huksii viesus sáddo ala. Arvi šoalai, jogat dulve ja biekkat bosso ja čuhce viesu njeaiga. Dalle dat gahčai ja bieđganii visot. Go Jesus lei heaitán sárdnideames, de olbmot hirpmástuvve su oahpaheamis, dasgo son oahpahii sin isitvuođain ii ge nugo sin čálaoahppavaččat. Vuosttaš vearssat muittuhit midjiide ahte lea duođalaš leat olmmožin. Olmmoš lea fiidnámus Ipmila sivdnádusaid gaskkas, ja dat sivdnádus geasa Ipmil lea buot buoremus ja mii agálaččat galggai eallit Ipmila searvvis. Ipmila áigumuš lei ahte olmmoš eallá Ipmiliin ja soahpá oktii suinna. Ipmil dárbbašii olbmo geasa čájeha iežas loahpameahttun ráhkisvuođa. Muhtu dilli nuppástuvai suttujorraleamis. «Buorre sáhka» sárdniduvvui «boastu ládje». Ollislaš duohtavuohta ii muitaluvvon. Dát málle lea joatkán gitta otná beaivái ja ain lea dan láhkái ja dat beare viidána. Eatnagat dadjet sii leat Jesusa sajis dahje Ipmil lea sádden sin, muhto sin ii leat Ipmil rávkan bálvalussii. Mii lohkat 22.vearssas ahte sii dahket fámolaš daguid Jesusa nammii, muhto Jesus cealká sidjiide: «Mun in leat goassege dovdan din. Gáidet eret mus dii geat dahkabehtet veriid». Sii eai beroštan Ipmila dáhtus, sii jorgaledje váimmuset eret Ipmilis. Oallugat oskkot, ja oallugat oskot Ipmilii ja rohkadallet. Muhto dát vearssat álget dainna lágiin ahte ii juohkehaš gii dadjá Hearrá, Hearrá, beasa almmiriikii, muhto dohko beassá dušše dat gii dahká Almmálaš Áhči dáhtu. Danne mii galgat diehtit ahte behtolašvuohta ii boađe dušše olggobealde, muhto maiddái siskkobealde, min iežamet behtolaš váimmus. Min bestojupmi lea dat ahte mii dorvvastit Jesusii. Jesus lea dahkan Ipmila dáhtu dievaslaččat. Dat maid mii dárbbašit, lea Jesusa bestojumi ollašuvvan duodji. Ja de muitaluvvo veardádus guoktása birra geat huksiiga goabbatlága vuođu ala. Vearssas 24 daddjo «juohkehaš gii gullá dáid mu sániid ja dahká daid mielde, son lea dego jierpmálaš olmmái gii huksii viesu bávtte ala». Viessu bisui dálkkis ja biekkas, vaikko arvi šoalai, de viessu bisui. Muhto dat gii gullá Hearrá sáni ja ii daga dan mielde, son lea dego jierpmehis olmmái gii huksii viesu sáddui. Mo dat ceavzá dálkkis ja biekkas? Mo geavvá go čáhci dulvá? Dat ii doala, viessu gahččá go vuođđu ii leat doallevaš. Mo duinna lea gii logat dán čállosa? Man vuođu ala don leat huksen? Dalle go mun bargen fiellogávppis, de bohte oallugat gávppašit daid maid dárbbašedje go áigo viesu hukset. Vuođđobarggut leat viessohuksemis dehálaččat. Dalle fertii huksejeaddji leat dárkil. Viessu galggai leat nana vuođu alde mii lea starggas. Ráhkis lohkki; Leago dus Jesus ja su varra du viesu vuođđun maid don hukset? Leago dat du bestojumi vuođđu? Dalle lea du badjel rabas albmi. Ipmil lea ožžon dan maid dáhttu. Vai huksetgo don iežat oskui, rohkosii dahje biibballohkamii ja buriid daguid ala? Dalle don leat dego dat jierpmehis olmmái gii huksii sáddui. Don hukset dan vuođu ala mii ii doala Ipmila ovddas. Jus lea dušše veahá rašši, de dat lea doarvái dasa ahte Ipmil ii oaččo dan maid dáhttu; namalassii dievaslašvuođa. Dan gávdná dušše Jesusis. Jus viesu don hukset bávtti ala, de dat bissu roasuid siste, dalle don oaččut dorvvus vuoiŋŋastit, vaikko vel dálki lea juohke jagi. Ja don gii borjjastat coaganii mii ii oidno, de muitte ahte Ipmila hámmánis ráfi ja máššu lea, don doppe gávnnat áŋkora mii doallá, bálkes áŋkorat oskkus! (Dárogiel sálbma dás jorgaluvvon)

5 Andakt Bygg ditt liv på sikker grunn! Ved Odd Eivind Høyvik Ill.: Frode Kalleland Samenes Venn nr Matt. 7: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett! Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.» Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde. I disse første versene blir vi minnet om alvoret med å være menneske. Mennesket er den fineste av Guds skapninger, og den skapning som Gud er mest glad i og som skulle leve evig i samfunn med Ham. I Guds tanke skulle mennesket være sammen med Gud og passe sammen med ham. Gud måtte ha mennesket for å kunne vise sin grenseløse kjærlighet. Men så ble dette ødelagt ved syndefallet. Et «godt budskap» ble forkynt på en «gal måte». Hele sannheten kom ikke frem. Dette har fortsatt frem til i dag, og vil bare øke. Mange påberoper seg å være i Jesu sted eller å være sendt av Gud, men disse går uten at Gud har kalt dem til tjeneste. Vi leser i v. 22 at mange har gjort under og kraftige gjerninger i Jesu navn, men disse får høre at Jesus sier: «Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg dere som gjør urett». Disse brydde seg ikke om Guds vilje, deres hjerte var vendt bort fra Gud. Det er mange som har en tro, og det er mange som tror på Gud og ber. Men versene her begynte med at ikke alle som sier Herre, Herre skal komme til himlen, men bare de som gjør sin Himmelske Fars vilje. Derfor må vi også være klar over at bedraget ikke bare kommer utenfra, men også innenfra, fra ens bedrageriske hjerte. Å ta sin tilflukt til Jesus er vår vei til frelse. For Jesus har gjort Guds vilje på en fullkommen måte. De vi trenger er Jesu fullbrakte frelsesverk. Så kommer vi til lignelsen om disse to som bygde på så forskjellig grunn. I v.24 står det «hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjell». Huset stod i vær og vind, ja, selv om det om det kom flom, stod huset. Men den som hører Herrens ord og ikke gjør etter dem, han er lik en uforstandig mann som bygger huset sitt på sand. Hvordan blir det i vær og vind? Hvordan blir det når vannflommen kommer? Det holder ikke, huset raser sammen, for grunnen er for svak. Hvordan er det for deg som leser dette? Hvilken grunn har du valgt å bygge på? Da jeg jobbet i et trelastfirma, var det mange som kom for å handle det som måtte til når de skulle bygge hus. Det som var svært viktig var grunnarbeidet. Da måtte en være nøyaktig, Huset måtte bygges på et sikkert og stødig grunnlag. Kjære leser; Har du Jesus og hans blod som din grunn for det hus du bygger? Er det din frelsesgrunn? Da er det en åpen himmel over deg. Gud har fått det han ville ha. Eller er det din tro, din bønn eller bibellesning og gode gjerninger du bygger på? Da blir du som den uforstandige mann som bygger på sand. Du bygger på en grunn som ikke holder for Gud. Om det bare er en liten svikt, er det nok for at Gud ikke får det han vil ha; nemlig fullkommenhet. Det får han bare hos Jesus. Har du ditt hus oppå klippen bygd, sikkert i stormen det står, da kan du alltid få hvile trygt, stormer det år etter år. Og du som seiler blant skjulte skjær, husk, i Guds havn er det fred og ro, ankergrunn sikker du finner der, kast kun ditt anker i tro! (Sangboken nr 321, vers 1)

6 6 Samenes Venn 4 15 Samemisjonens «grand old man», Alf Kr. Tellefsen, har avsluttet tjenesten i Norges Samemisjon Ved Jon Amundal Det er ikke så lett å finne en god beskrivelse når en skal skrive noe om Alf Kr Tellefsen, men beskrivelsen «grand old man» sier i hvert fall mye av det vesentlige (Grand old man, egentlig ærverdig gammel mann; hedrende uttrykk brukt om en høyt respektert eldre lederskikkelse, veteran innenfor et bestemt område fra Store norsk leksikon). Det som ikke stemmer er kanskje mest dette med gammel. For i møte med Alf Kristian tenker du ikke på at han er en gammel mann. Han er levende og engasjert som en ungdom. Siste onsdag i mai (28.5) ledet han det siste onsdagsmøtet (direktesendt evangelisk møte)i Radio DSF, fra kretskontoret til Sørlandet krets i Kristiansand. Vi har hatt en prat med han, og vi har lett i gamle Samenes Venn for å høre og finne litt om hans lange og sterke engasjement i Samemisjonen, helt fra 1956 og til 2015 nesten 60 år. Misjonsbibelskolen, samiskopplæring, husbesøk og møtevirksomhet Ja, det begynte i 1956, sier Alf Kristian, når vi får kontakt på tlf, jeg hadde gått på Misjonsbibelskolen på Stjørdal, og så ble jeg med en lærer der på virke i Finnmark. Det var starten, og jeg ante vel ikke da at det skulle bli nærmere 60 års virke i Samemisjonen og i Finnmark. Videre ble det et arbeiderkurs på Misjonsbibelskolen, og så gjorde jeg unna militæret før jeg for alvor tok til i Finnmark. Formelt begynte jeg i Samemisjonen , men jeg var jo i Finnmark en hel sommer m.m. før den tid. Det var forresten på Misjonsbibelskole Alf møtte sin Astrid (trønderjente fra Hølonda) som han ble gift med noen år senere. De har seks barn, mange barnebarn og de fikk nylig sitt første oldebarn. Etter at Alf kom til Finnmark i 1959, begynte han snart å lese samisk på Den samiske ungdomsskole (senere folkehøgskole), og sløydlærer der, Olav Sunnset, tok han med ut på møter. Det var fint å få være med på møter på denne måten, sier Alf, og når det gjaldt å lære det samiske språket, var det nok bra at jeg fikk bo privat hos et søskenpar i Karasjok. Den første tiden lærte jeg dem noe norsk, og etter hvert lærte de meg samisk. De pratet bare samisk, og jeg «måtte» bruke samisk om jeg skulle prate med dem. Det var en fin måte å lære på. En annen ting Alf tenker tilbake på i takknemlighet er et råd han fikk av daværende generalsekretær Ottar Bondevik når det gjaldt å få en god start på tjenesten: «Gå mye på husbesøk!» Jeg praktiserte dette en god del, forteller Alf, og på den måten kom jeg «innenfor» hos folket. Det er ikke alltid jeg har tenkt over eller sett det positive i dette, men jeg fikk en aha-opplevelse for ca 25 år siden da vi skulle starte opp Radio DSF i Karasjok. Åge Nevland (aktiv på mange måter i kristent radioarbeid) var på besøk, og sammen gikk vi en dag opp til Sameradioen for å ha en prat med redaktøren der. «Nå får dere en konkurrent», sa Nevland. «Nei, vi ser ikke på de som en konkurrent, svarte redaktøren der, vi ser på det som et supplement. Alf er vi jo vokst opp sammen med». En annen person sa til meg når det gjaldt bruk av samisk språk: «Om du kan bare ett ord, så skal du bruke det, og du vil se du får kontakt»! Alf forteller ellers at hans virksomhet på 60- og 70-tallet i hovedsak var evangelisk virke. Det var å holde møter både i bedehus og i heimene, og av og til ble det lengere turer inn på vidda, sier han. Noe som vi ikke snakket så høyt om på den tiden var at vi av og til hadde med pakker med klær til heimer der vi visste at situasjonen var vanskelig økonomisk. Dette hadde jo vært en sentral del av Samemisjonsarbeidet i tidligere tider, og det var ennå behov noen steder. Men stort sett var det evangelisk virke, og det var en god tid selv om det slett ikke alltid var lett. Snøskuteren åpnet vidda Et arbeidsredskap som forandret situasjon mye, snøskuteren, ble tatt i bruk i Det åpnet vidda for oss, sier Alf. En tur som vi tidligere måtte bruke flere dager på å gjennomføre på ski eller med reinskyss, kunne vi nå gjøre unna på noen timer. Den 9. mars 1965 ble den første evangelist-tur med snøskuter utført i Samemisjonens historie, kanskje var det den første i verden? I løpet av denne vinteren kjørte vi mil med snøskuter. Vi rakk så mye mer en før, det var en ny situasjon for oss. Alf minnes mange turer med skuteren, det har ikke alltid vært like lett, men han minnes bare en gang at han har måttet overnatte ute. Og det var ikke på grunn av uvær, men på grunn av mildvær. Elver var vokst opp, og snøen ville ikke bære skuteren. Mildvær er i grunnen den største fienden på fjellet, sier han. Vinter- og sommerstevner Vinterstevnet i Finnmark var så vidt startet i Finnmark da Alf begynte sin gjerning her (1955). Fra å være bare ei stevnehelg har det utviklet seg til å telle møter. Flere uker hver vinter har gått med til vinterstevnemøter og til planlegging av disse. Folk på Indre Finnmark setter veldig pris på disse møtene, forteller Alf, og mange er det som får høre Guds ord. Sommerstevnene har også Alf fått være med på å planlegge og gjennomføre. De har dessverre ikke den oppslutning i dag som de

7 Samenes Venn nr Alf Kristian Tellefsen. hadde i mine første år i Finnmark, forteller han. Noe har med dette at før bodde hele familien store deler av sommeren på sommerboplassen, mens nå farter mange av dem mer til og fra. Tidligere hadde også misjonen arbeidere som virket ved sommerboplassen. Nils Sørelv f.eks. bodde så å si hele sommeren på Sennalandet, besøkte alle som bodde der og hadde møter. Da visste alle når stevnet skulle være. Nattverdsutstyret kom på plass til rett tid Alf Kristian minnes en litt spesiell episode på Sennalandet tidlig på 1980-tallet: Like før vi skulle begynne gudstjenesten oppdaget vi at nattverdsutstyret ikke var på plass. Det var på Smørfjordskaidi, 6 7 mil unna. Jeg sa til Magne Gamlemshaug, ganske nytilsatt generalsekretær, som skulle ha gudstjenesten: Jeg drar og henter det, og så preker du så lenge at jeg rekker det. Som avtalt viste jeg meg i kjøkkendøra når utstyret var hentet. Jeg fikk øyekontakt med Magne, og ikke lenge etterpå sa han amen. Ingen andre merket noe. Det må en kalle godt samarbeid. Magne var en god mann å samarbeide med. Kretssekretær og finnmarksarbeider Fra 1981 og til litt ut på 1990-tallet var Alf Kr. Tellefsen kretssekretær. Først var han ca 4 ½ år i Stavanger krets og senere 7-8 år i Sørlandet krets. Samtidig som han var kretssekretær hadde han mye virke i nord, både sommer og vinter. Alf forteller at han opplevde denne vekslingen mellom nord og sør som veldig positiv. Han opplevde nærhet og støtte både til kretsene han var ansatt i, og det samme gjaldt ledelsen i misjonen med generalsekretæren i spissen. Han kunne også formidle inntrykk fra arbeidet i misjonen til misjonsfolket i kretsene, og mange fikk være med Tellefsen på oppdrag i Finnmark (bl.a Flekkerøyguttene Radioarbeidet De siste 25 årene har Radio DSF vært Tellefsens hovedoppgave. Han var initiativtaker til å starte denne Samemisjonens nærradio for Indre Finnmark i Karasjok. Starten skjedde under Samemisjonens landsmøte i Karasjok 14. juli Under det siste onsdagsmøte i radioen, 28 mai i år, tok Tellefsen for seg noe av radioens historikk, fra planleggingen og litt om de forskjellige tiltak, programmer og samarbeidspersoner. Åge Nevland var det som foreslo at vi skulle begynne å sende bibelprogrammet «Veien gjennom Bibelen», og han ordnet med at vi fikk den norske teksten, fortalte Alf Kr. Dette programmet har i alle år vært hovedprogrammet i Radio DSF. Jeg ble bedt om å være med å tilrettelegge den norske teksten slik at den kunne oversettes til samisk, og så leste jeg den norske teksten. Anders J. Sara fra Maze hadde den samiske delen de første årene. Senere har flere tolket til samisk. Serien har blitt til 2035 program, og det er en gjennomgang av hele Bibelen. Hvert program er på 22 min., og det vil ta 30 døgn å høre igjennom hele serien. Med 5 program hver uke, brukte vi ca 8 år for å sende hele serien, og nå er vi godt i gang med å sende den for tredje gang. For min egen del har jeg ofte sagt: Av de mange oppdrag jeg har hatt i Samemisjonens tjeneste i snart 60 år, er det ingen oppdrag som har gitt meg selv så mye igjen. Tellefsens engasjement i radioarbeidet har også skjedd på andre måter. NRK Sapmi tok for mange år siden kontakt og spurte om Radio DSF kunne lage samiske andakter for dem. Radioen tok på seg dette, og det ble etter hvert spørsmål om å lage flere andakter. I flere år har Radio DSF laget så godt som alle andakter og gudstjenester som sendes av NRK Sapmi. Dessverre ble denne avtalen sagt opp av NRK Sapmi nå i mai, noe Tellefsen er svært lei seg for. Også på den tekniske siden har Tellefsen engasjert seg. Han har knyttet til seg fagpersoner, slik at mange tekniske muligheter er tatt i bruk. Tellefsen har også satt i gang en ganske omfattende masteutbygging for Radio DSF. Radioen måtte betale flere hundre tusen kroner årlig i masteleie til Norkring (Telenor), og for å redusere denne utgiften har Radio DSF bygd flere egne master. Tellefsen uttrykte i forbindelse med bruk av snøskuter i misjonens tjeneste at vidda åpnet seg. Ved å ta i bruk radiobølgene har dette skjedd i enda større grad. På det nevnte radiomøtet fra Kristiansand fortalte Tellefsen denne lille episoden: Jeg traff to menn i Karasjok for en stund siden. I samtalens løp sa den ene: «Første gang jeg hørte deg tale var i 1964 på Beaivvášgieddi kapell, men nå hører jeg deg to ganger om dagen, 5 dager i uken» Kolaarbeidet Da Samemisjonen startet arbeid på Kolahalvøya for ca 20 år siden, lot Tellefsen seg også engasjere av dette. Han var med på å arrangere bussturer til misjonens nye arbeidsområde, og har vært med på flere prekenturer til

8 8 Samenes Venn 4 15 Kola. Muligheter for radioarbeid her har også engasjert han. Høsten 2004 var Tellefsen og landsstyreformann Einar Hagalid på forkynnertur på Kola sammen med pastor Aleksander Voltsjok fra samarbeidsmenigheten i Murmansk i Hagalid sin bobil. Mange steder ble besøkt på denne turen, og et fyldig reisebrev (dagboknotater) fra turen ble gjengitt i Samenes Venn vinteren 2004/2005. Takk til en trofast og engasjert medarbeider! Alf Kr. Tellefsens liv siden 1956 har handlet mye om Samemisjonen. Det har vært et kall. Omsorgen for det samiske folk, og i det hele tatt for medmennesker, har vært bærende i tjenesten. Derfor er det vemodig for han selv og for store deler av misjonens støttespillere at et langt liv i misjonens tjeneste går mot slutten. For sitt engasjement i Samemisjonen fikk Tellefsen Kongens Fortjenestemedalje i 2006, og i 2008 fikk han Bibelprisen (fra Bibelselskapet) for tilretteleggingen av Geaidnu Biibala Cađa / Veien gjennom Bibelen. Men alt har sin ende. Og selv om Tellefsen slutter formelt i Samemisjonen, så er nok ikke hans kjærlighet til og omsorg for Finnmark og misjonsarbeidet borte. Så om vi ikke tar helt feil, vil han dukke opp hos sine venner i nord også etter dette. Misjonen skylder Tellefsen en stor takk for hans utrettelige virke. Han har vært misjonens utsending, men framfor alt har han fått være et sendebud for Jesus, som Paulus uttrykker det i 2. Kor. 5, 20 21: «Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud! Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet». Veien ut av vanskene Norman Vincent Peale var i 1930 en ung og nygift prest i Syracuse i staten New York. Det var vanskelige tider økonomisk. Peales lønn ble redusert to ganger, siste gang landet den på fire tusen dollar i året. Menigheten holdt han ikke med prestebolig. Alle var nedtrykte og redde. Også pastor Peale kjente en isnende frykt for hvordan dette skulle ende. En dag sa han til sin unge kone: «Ruth, vi er i en desperat situasjon. Vi klarer ikke å betale regningene. Hva skal vi gjøre?» Svaret gjorde ham virkelig forskrekket. Ruth sa: «Vi skal begynne å gi tiende!» «Gi tiende? Ti prosent av hva da? Vi klarer det ikke, det er umulig!» «Nei,» fastholdt Ruth. «Det er ikke umulig, det er absolutt nødvendig.» Midt på kjøkkengulvet stod fruen og siterte fra profeten Malaki: «Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål!» «Dette skal vi gjøre,» sa Ruth standhaftig. «Og vi kommer ikke til å sulte. Vi kommer ikke til å bli kastet ut. Vi kommer til å klare oss på nitti prosent av din reduserte lønn fordi det å gi tiende er en troshandling, og det står i Bibelen at om vi har tro så stor som et sennepskorn, så vil ingen ting være umulig for oss.» Slik ble det. Og Ruth fikk rett. Pengene strømmet ikke akkurat inn, men de hadde alltid nok. Dessuten så det ut til at det å gi tiende beroliget den unge pastoren og stimulerte ham til å begynne å tenke. Mulighetene åpnet seg, litt om litt. En dag var deres økonomiske problemer helt overvunnet. Senere kunne han fortelle; «Ruth og jeg har alltid siden gitt tiende, og det er noe ved denne formen for å gi som ikke lar seg forklare på en rasjonell måte. Det virker nesten som om det å gi tiende setter et menneske i kontakt med en eller annen mystisk kraft som tiltrekker seg penger. Ikke nødvendigvis mye penger, men i alle fall nok til å dekke behovene for den som gir. I prekener og taler har jeg opp gjennom årene anbefalt tusener av mennesker å gi tiende, og hundrevis har latt seg overtale og forsøkt dette. Av alle de som har prøvd, har det ikke kommet en eneste en tilbake til meg og sagt at det ikke gikk, eller at han angret på det, eller at det var en feiltakelse. Ikke en eneste.» Hentet fra boka «Til inspirasjon og glede» av Gunnar Bonsaksen utgitt på Lunde forlag i Gjengitt med tillatelse.

9 TRØNDELAG KRETS Samenes Venn nr KRETSMØTE PÅ MJUKLIA LEIRSTED OG GJESTEGÅRD Ved Jon Amundal Etter 3 år på Laberget leirsted, Skogn, var kretsmøtet i Trøndelag krets lagt til Mjuklia Leirsted og Gjestegård på Berkåk. Laberget ligger nok noe mer sentralt i kretsen, men for de som er sør i kretsen var det bedre å få kortere vei til møtet. Dagene vi var samlet var 25. og 26. april Oppmøtet var litt mindre enn det har vært de siste årene, og noe av dette kan nok skyldes at en del syntes veien ble for lang. Mange av kretsens støttespillere har også en høy alder, og synkende oppmøtet har nok noe med dette å gjøre. Men vi var en fin flokk samlet, ca 35 stk på åpningen og på forhandlingsmøtet. Etter et godt måltid kunne kretsformann Sverre Solberg ønske velkommen til årets møte. Etter velkomsthilsen, var det sang av Kari Hellstrøm, før sokneprest Oddbjørn Stjern hadde bibeltime. Temaet for bibeltimen var Guds løfter. Innledningsvis ble vi minnet om Josva sine ord til folket i Josva 23, 14: «Dere skal erfare av hele deres hjerte og hele deres sjel at ingen av de løftene Herren ga dere, slo feil». Dette skal vi også få regne med i dag. Og fra 1. Mos. 15 fikk vi høre at Herren gjorde en pakt med Abram. Pakten var ikke avhengig av mennesker. Mot slutten av bibeltimen tok Oddbjørn Stjern opp dette med at mange av Guds barn opplever tunge dager i denne verden. Og mange lurer på om Gud har glemt dem eller om Guds løfter ikke gjelder dem. Vi fikk høre eksempler fra livet som kan vise oss at selv i de mørkeste stunder så er Gud med og hans løfter holder. Han ser det hele i et himmelsk perspektiv. Han vil at alle skal bli frelst. På selve årsmøtet ble først årsmelding og regnskap foråret 2014 lagt fram. Det viste at misjonsvennene i kretsen har bidratt med ca kr til Samemisjonens arbeid i Et bra resultat, men årsmeldingen viste også at det over mange år har vært en svak men jevn tilbakegang når det gjelder foreninger og støttespillere til misjonen. Teologisk råds funksjon Det er kommet reaksjoner mot at landsstyret har opprettet et teologisk råd som støttefunksjon til daglig leder. Samtidig også krav til Landsmøtet om at ordningen med teologisk råd avvikles med umiddelbar virkning. For å avklare misforståelser vil daglig leder opplyse følgende: Rådet har intet formelt ansvar eller noen selvstendig myndighet i organisasjonen. Dersom Til kretsstyret ble disse valgt: Ole Jørgen Haaverstad, Stadsbygd (gjenvalg), Anton Norum, Inderøy og Hjørdis Sætereng, Mosvik. Fra før sitter Sverre Solberg, Orkdal (formann), Edel Skaalvik, Trondheim og Ida Alte, Nord- Statland. Varamedlemmer er Odd Hamstad, Mosvik og Turid Sørhus, Levanger. Til slutt ble dagens situasjonen og veien videre for Samemisjonen drøftet. Flere hadde ordet, og flere uttrykte bekymring over situasjonen, og det ble også stilt spørsmål om pengene som samles inn til Kolaarbeidet går til arbeid der. Fra kretsstyret ble det uttrykt at en ser alvorlig på situasjonen, og at en har bedt om at det arrangeres et rådsmøte slik at en sammen kan stake ut en kurs videre. En vil også ta med videre til Hovedkontoret de spørsmål som er kommet fram. Etter en nydelig middag, var det så klart for misjonfest. Aina Toven Malum innledet, og Alf Kristian Tellefsen hadde tale. Kretsmøtedeltakerne var veldig glade over ha Astrid og Alf Kr. Tellefsen med på årets møte. Kretsmøtet var for dem en liten stans i deres ferd fra Karasjok til Flekkerøya i Bobil. Tellefsen hadde også denne gang mye å gi i sin forkynnelse, og vi fikk også høre glimt som forteller at misjonens arbeid betyr noe for enkeltmennesker. Radioarbeidet og besøk inne på vidda har jo på en særlig måte vært Alf (og Astrid) sitt arbeidsfelt. Rennebu musikklag sang på misjonsfesten, fine sanger med godt evangelisk innhold. Kretsmøtet ble avsluttet på søndag med formiddagsmøte på Mjuklia, hvor Alf Kr Tellefsen talte. Sverre Solberg deltok på gudstjeneste i Støren kirke. Ved middagsbordet kunne vi si hverandre takk for ei kretsmøtehelg hvor vi hadde blitt orienter om noen av de utfordringer en står ovenfor i Samemisjonens virke, og også om de mange muligheter vi har for å tjene misjonens herre på dette arbeidsfeltet. I offer og kollekter kom det inn ca kr på kretsmøtet. nødvendig kan daglig leder få innspill og vurderinger fra teologisk råd i sitt arbeid. Altså fungerer rådet som et hvilket som helst utvalg i organisasjonen. Det er selvsagt Landstyret som har ansvaret for at organisasjonen drives iht. grunnreglene. Ingen burde derfor frykte for at det er noe mer enn det. Mvh Roald Gundersen, daglig leder

10 10 Samenes Venn ÅR SIDEN MAJAVATN MISJONSHUS (KAPELL) BLE REIST Ved Jon Amundal kunne romme. Ved 50-årsjubileet i 1965 deltok ca 250 mennesker på jubileumsgudstjenesten. Her talte biskop H. E. Wisløff, og Jakob Børretzen var utsending for Samemisjonen. Fra 1970-tallet og utover avtok oppslutningen. Grane kommune overtok kapellet i 1980, og huset har i mange år vært samlingsstedet for kirkelig handlinger på Majavatn. Samemisjonen hadde sine siste sommerstevner her på begynnelsen av 2000-tallet. Det er vemodig at de ikke er jevnlige møter og stevner her, men mange har rike og sterke minner fra samlinger om Guds ord i dette huset. Majavatn kapell. For eldre samer og samemisjonsvenner i Trøndelag og Nordland har Majavatn misjonshus (kapell) god klang. I år, nærmere bestemt 9. juni, er det 100 år siden grunnsteinen for huset ble lagt og byggingen startet. Det var Paul Pedersen som tok initiativet til at misjonshuset skulle bli reist. Han ble i 1906 ansatt av Indremisjonen for å virke blant samene i Trøndelag og Helgeland. Han fikk god inngang blant samene i området, og etter hvert begynte han å samle samene i området til større møter og stevner. Dette var noe nytt her, men folk satte pris på det, og det kom mye folk til disse samlingene eller stevnene. De fikk først og fremst høre Guds ord, men lappefogden fant også ut at stevnene var en fin anledning til å møte samene. Her fikk han holde foredrag og ellers komme med nødvendige opplysninger. En annen grunn til at folk kom til disse stevene var dette å få treffe slekt og venner. Til å begynne med flyttet disse stevnene fra sted til sted, men etter hvert fant en ut at det var praktisk å samles på ett sted. Mange år var en samlet i et telt ved Tomasvatn (noen km øst for Majavatn). Men været var skiftende i fjellet, og Pedersen så seg om etter andre løsninger. Han fikk bygslet tomt ved Majavatnet, og sommeren 1915 kunne byggingen starte. Den gang var det verken vei eller jernbane til Majavatn, så det å få fraktet materialene og forestå byggingen må ha vært et stort slit. Men allerede juli samme år, under sommerstevnet, kunne huset tas i bruk. Et nytt permanent samlingssted var reist, og huset skulle bli til velsignelse for sørsamene og folket ellers i området her. Paul Pedersen ble syk kort tid etter at huset var reist og måtte slutte i tjenesten blant samene. Men samene i området var blitt glad i ham, og Majavatn Misjonshus fikk navnet «Paul Pedersens Minde». Samemisjonen overtok huset i 1918, og i 1924 fikk huset et kortilbygg, og i tillegg ble det reist et tårn. Samme år ble huset vigslet til kirkelige handlinger. Oppslutningen om stevnene var meget god den første tiden, og de første årene etter krigen kom det mange flere enn kapellet Minner fra stevner på Majavatn: En av de som minnes stevnedager ved Majavatn er Anna Granefjell (Røros). Det var ikke alle år vi var her, minnes hun, men jeg vet vi var her flere år. Og når hun sier VI, så tenker hun på sin bestemor som hadde med seg flere av barnebarna. Og du kan jo skjønne at det var stas for oss å få være med bestemor, sier hun, det var jeg og noen av mine søsken og noen av søskenbarna våre. Jeg tror vi lå i telt i skogen ved kapellet noen år, men de sterkeste minnene har jeg fra at vi overnattet i et rom oppe i kirketårnet. De siste årene begynte bestemor å bli tunghørt, så for å ha kontroll på oss, hadde hun sin sengeplass oppå luka til trappa ned. Minnene jeg har er utelukkende gode minner. Vi møtte slekt og venner, og i skogen omkring kapellet var det mange som kokte kaffe. Og mye folk var det, og vi var der fra fredag kveld og til søndag kveld eller mandag morgen. Det var sosialt samvær og det var samlinger om Guds ord. Jeg ser tilbake på det som ei tid med «fryd og gammen» Eli Kappfjell har også minner fra stevnene på Majavatn. Hun er født og oppvokst i Foldereid, men ble gift med Harry, og har bodd på Majavatn store deler av sitt liv. Fra stevnet i 1949 har hun gode minner. Flagget var heist ved kapellet, og hun trodde det var 17. mai. Hun opplevde det godt å være på stevnet. Vi møtte slekt og venner der, og vi møtte andre barn. Vi lekte i skogen rundt kapellet, og i leken gikk praten på samisk. På gudstjenesten og på stevnet ellers gikk det på norsk den tiden, minnes hun. Det er godt at vi i dag kan synge salmer og høre Guds ord på samisk. Ellers kan Eli berette at stedet der kapellet er reist, er ved en gammel samisk boplass. Bestefar til hennes mann, hadde sin vinterboplass her. Ja, det er en veldig fin plass, sier hun. Eli synes det er vemodig at det er få som bor på Majavatn nå. Det er blitt som ei hyttegrend, sier hun. Hun sier også at det er leit at Samemisjonen ikke har stevner her lenger. Dere må be for oss i Samemisjonen, sier hun, be om at vi fortsatt må få leve med reinsimlas beiteområder!

11 Samenes Venn nr Kjære misjonsvenner! Jeg har blitt bedt om å skrive noen ord. Og nå som en hilsen fra Landsstyrets formann. Landsstyret har gjort det vågestykke å velge meg som nestformann, og da situasjonen ble som den ble, fungerer jeg nå som formann. Dette er ingen god løsning, fordi det er så mye som helst ikke burde vært slik. Det er ingen ønskesituasjon vi har kommet i. Men landsstyret vil dette nå, som en midlertidig løsning. Og hvis dette kan hjelpe, vil jeg gjerne være til hjelp. Det er mye uro som har preget oss i den senere tid. Det har blitt snudd noen «stener» for at uroen skulle legge seg. Det er mye som har blitt prøvd og vi har lykkes med noe, men vi har også feilet i andre ting. Men dette har også skjedd flere ganger tidligere. Derfor sitter det mange rundt i landet som er frustrerte og fortvilet over det som skjer eller det som ikke skjer. Jeg kan ikke gå mer konkret inn på dette nå. Men siden Landsstyret ble valgt for litt over et år siden, har vi jobbet mye med endringer. Og vi er ikke kommet i havn med dette. Hvorfor tar dette arbeidet så lang tid? Fordi misjonsfolket har krav på at noe gjøres. Derfor gjøres det også noe, men det fører til «bølger» fordi det vi må gjøre og det vi jobber med berører mennesker. Noen fordi de har et brennende engasjement. Andre har et ansettelsesforhold, andre igjen for de har en mening om arbeidet vi driver. Hvorfor har vi Norges Samemisjon? Hva vil vi? Tenk over spørsmålene, det blir nok flere svar rundt om. Og det er også flere svar. Men det er en bærebjelke, og den gjelder alle som er med i Norges Samemisjon. Det er forkynnelsen, ikke hvilken som helst; men om Kristus vår Herre, Frelseren som døde i synderens sted. Det har i media i den siste tiden blitt sagt og skrevet at vi i NSM er så lite inkluderende. Det vi har gjort er å holde fram hva Bibelen sier. Og for oss er Bibelen den eneste rettesnora, ikke hva mange mener om ett og hint. Bibelen har ikke forandret seg, Gud har ikke forandret seg. Men vi har forandret oss med tiden. Hva er det sikreste holdepunktet? Er Gud også lite inkluderende? Han som krever fullkommen rettferdighet, han som ikke godtar et nesten, han som ikke tåler synd, men Han elsker synderen. Finnes det noe mer inkluderende? Nei! Det finnes ingen som Gud. Rom. 8:32; «Han som ikke sparte sin egen sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham? Han er det vi skal få være med å tjene gjennom arbeidet vi har i NSM. Vil du være med videre? Kongens bud har hast, for snart kommer Jesus. Kunne vi heller i tiden som kommer huske på hverandre? Hvordan er det med min nestes sjel? I stedet for å finne alle feil og mangler som er i omløp. Lykke til, men husk dette gjelder din sjel også, ikke bare alle du har rundt deg. Odd Eivind Høyvik Pressemelding - uttalelse fra Samemisjonens ledelse I de siste dagene har Radio DSF og dens eier Samemisjonen vært mye i media grunnet at radioen ikke ville sende gudstjenesten i Karasjok kirke under Sápmi Pride, en festival for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. I media har det vært utfordrende å komme frem med uttalelser som ikke fremstår karikerte. Samemisjonen ønsker derfor å komme med følgende uttalelse om sitt ståsted angående homofili og ekteskapet: 1. Alle mennesker har lik og ukrenkelig verdi, uavhengig av kjønn, legning og tilbøyeligheter. 2. Gud har skapt to ulike kjønn, mann og kvinne. Han har innstiftet ekteskapet mellom en mann og en kvinne som eneste ramme for livslangt samliv. 3. Alt seksuelt samliv utenom ekteskapet er brudd på Guds ordning, dette gjelder både heterofile, homofile og eventuelle andre legninger. 4. Helt siden aposteltiden, dvs. fra Jesu tid, har den verdensvide kristne kirke fulgt Bibelen på dette området, og dette har også vært Den norske kirkes bekjennelse. Dette vil Samemisjonen fortsatt stå for. Samemisjonen vil ikke la de siste tiårenes utvikling og utglidning i det vestlige samfunnet styre læregrunnlaget. 5. Det er mange som i sitt liv sliter, har mislyktes eller brutt Guds ordninger. Samemisjonen vil på det sterkeste oppfordre til å inkludere, vise omsorg og medmenneskelighet overfor alle disse. 6. Alle er hjertelig velkommen til gudstjeneste, menighet og forsamling. 7. Men Samemisjonen vil ikke la seg bruke i kampen mot Guds ordninger for samliv, spesielt ikke dersom kampen tas inn i en gudstjenestesammenheng. Fung. formann Odd Eivind Høyvik og daglig leder Roald Gundersen i Norges Samemisjon

12 12 Samenes Venn 4 15 Minneord Anders Sara til minne 12. mai, kom det telefon fra Kautokeino. Det var Ellen Sara Sandvik Moen som ringte og fortalte at hennes bror Anders var vandret sist natt, 89 år gammel. Begravelse skulle være fra Maze kirke fredag 22. mai. Anders Sara har bodd i Maze siden han giftet seg med Karen Anna og de fikk 9 barn sammen, 8 av dem lever. Han kom fra en familie som drev med rein og det fortsatte han med i mange år. Karen Anna og Anders var ofte å se på mange av Samemisjonens stevner sammen med barna. De bodde også et par år i Vang i Valdres og drev med rein på fjellene der. Da han kom tilbake fra Valdres, begynte han i Samemisjonens arbeid som tolk og predikant. Når han begynte ble det en "ny" tid i Samemisjonens finnmarksarbeid. Det var i den tid vi begynte å skrive utførlige program på begge språk og sendte ut med forskjellige opplysninger. Mange kommenterte dette med glede, men det var også noen som fant feil i den samiske skrivemåten som Anders brukte. Han hadde ikke noe teoretisk opplæring, men brukte det han hadde, og ble tatt i forsvar og fikk takk for at det ble skrevet også på samisk. Det var også i denne tid at det kom kristen sang og musikk på kassett. Jeg fikk være mye sammen med han både på vidda, i Maze og Kautokeino, og rundt på de mange sommerstevnene ved kysten. En gang var han i Troms krets på møter der sammen med Arthur P. Olsen. De hadde også møter blant den samiske befolkning som var flyttet fra Kautokeino. Det hadde ikke gått helt som ønskelig den dagen, og han satt på rommet hos Tordis og Arthur og bladde i den norske sangboken. Han kom til sangen: " Herre Jesus du har frelst meg. Kjøpt meg med ditt eget blod. Trygg på denne faste klippe Synger jeg med freidig mot: "Din jeg er, Jesus kjær, din med alt hva i meg er." Mens han satt der oversatte han den til samisk, muntlig. Da han kom ned fra loftet sa han til Tordis hva han hadde gjort, og hun svarte:" Da må du gå på rommet og skrive den på samisk." Noe han gjorde med en gang. I 1979 var det klart at Flekkerøyguttene skulle komme til Finnmark i påsken De hadde tidligere utgitt flere kassetter, blant annet en evangeliseringskassett, med vitnesbyrd til en rimelig pris. Spørsmålet kom om det var mulig å lage en slik til denne turen, også med samisk språk? Jeg tok kontakt med Anders, og vi satte i gang straks. Den norske evangeliseringskassetten ble lagt til grunn. Alle vitnesbyrdene til Flekkerøyguttene ble oversatt til samisk av Anders, og hans tolkning ble lagt til Flekkerøygutten som hadde vitnesbyrdet. Navnet på den to språklige evangeliseringskassetten ble koret til sangen han oversatte da han var i Troms : "Din jeg er/du mån læn." Anders oversatte også flere sanger til samisk som ble sunget inn på kassetten. Jeg øvet med dem, og så kom Anders og var med på opptaket. Kassetten, som var den første i sitt slag, på samisk og norsk, utgitt av Samemisjonen, ble ferdig før turen og ble sendt til Finnmark før påske til noen, blant annet til sjefen for NRK Sameradioen. En morsom hendelse skjedde mens vi var på tur fra Tana til Karasjok langfredag kveld i Sjefen for NRK Sameradioen ringte for å spørre om Flekkerøyguttene kunne være med i et påskeprogram han skulle lage, og begrunnelsen var: DE HADDE SÅ KLAR UTTALE. Vi var innom Sirma skole og lånte et klassesett med Girko-sálbmagirji, og satte i gang med øving opp over Tanadalen, og påskeaften var det opptak i Gym.salen på DSF, med Anders som språklig ansvarlig der også. Siden skulle han en tur til Stavanger krets hvor jeg den gang var kretssekretær. Han kjørte med bil gjennom Sverige, men havnet utfor veien, ble skadet, og havnet på sykehus i Sverige. Mens han lå der oversatte han sangen:"jeg er i Herrens hender". Det ble flere oversettinger og mange av de er sunget i møtesammenheng og ellers i hjemmene. I den nye samiske Salbmagirji er det noen sanger/salmer med oversettelse av Anders Sara. Det ble også en ny kassett hvor Flekkerøyguttene sang og samemisjons-medarbeidere talte, alt på samisk, under Anders tilsyn. Siden ble det også en samisk/ norsk sangkassett hvor Maze-trioen var sammen med Flekkerøyguttene. I Maze trioen var tvillingene til Karen Anna og Anders med, og Anders var språklig konsulent. Det største oversettelsesarbeidet han var med på skjedde fra 1990 og flere år framover. Det ble bestemt at programmet «Geaidnu Biibala Cada / Veien gjennom Bibelen» skulle være med i Radio DSFs sendinger. Vi fikk den norske teksten, men den måtte oversettes til samisk. Jeg fikk i oppdrag å bearbeide den norske teksten slik at det kunne oversettes til samisk, og Anders kom med den samiske tekst. Vi hadde mange slags "studio" rundt om, og mange forskjellige slags opptakere, også telefon benyttet vi ved at jeg var på Sørlandet og Anders i Máze, mens teknikeren var på studio i Karasjok. Vi to holdt på i mange år og Anders var med på over program, som brukes den dag i dag. Etter hvert ba han om avløsning, og andre fikk overta.

13 Samenes Venn nr For min del var jeg mye i Maze, overnattet, forberedte skriv, program og turer, ja mange ting. Jeg ble etter hvert godt kjent med hele familien, både Karen Anna og de fleste av barna. Vi ble i årenes løp så sammensveiset at vi også ble benyttet til å fortelle om Samemisjonen på større stevner. Under landsmøte på Sørlandet, 1987, hadde vi fått låne en snøscooter som vi satte på nede ved stranden på lørdagskvelden og samtalte om de forskjellige opplevelser. Under Samemisjonens 100-årsjubileum i 1988, på festen i Kulturhuset i Tromsø, satt vi på et reinskinn og samtalte om ting fra vidda o.l. Når Samemisjonen skulle lage film om arbeidet ble vi begge bedt om å være med. Jeg husker en kommentar fra Anders, etter flere opptak i Maze at han sa: "Nå skal vi kjøre innover vidda, og der vil vi møte mye ungdom på møtene, og da møter vi en helt annen ungdom enn her i sentrum, selv om det er de samme personene." Det var en erfaring han hadde og nevnte flere ganger. Jeg tolket han en gang i Karasjok kirke under en gudstjeneste. Like før vi skulle gå på talerstolen kom de med et langt ark med bekjentgjørelser. (Den gang ble bekjentgjørelsene lest fra prekestolen etter talen). Hva skal jeg gjøre, sa Anders, for det var han som skulle tale, og lese bekjentgjørelsene. Jeg foreslo at han skulle si: Så har vi noen bekjentgjørelser, - og så begynner jeg å lese på norsk og så tolker du til samisk, og slik ble det. Etter gudstjenesten kom det noen til oss og spurte: Si meg hvem var det av dere som talte, og hvem var det som tolket? Anders var også en tid kirketjener og kirketolk i Maze. Det er mange flere opplevelser sammen med Anders som jeg kunne tatt fram, men dette var et lite glimt. Den siste tid før Karen Anna døde bodde de på omsorgsbolig i Kautokeino, og etter at hun døde, fortsatte han å bo der inntil han flyttet over til Helsesenteret. Han ble "borte" på mange måter. Noen ganger fikk jeg besøke han der, og siste gangen var han ikke til å kjenne igjen. Vi trodde ikke han kjente noe som helst. Det var Astrid, min kone, og jeg som sammen med hans søster Ellen Sara besøkte han. De to satte seg en på hver side av han og sang kjente sanger, både som han hadde oversatt til samisk og andre. Da vi skulle til å gå sier han svakt. "Ikke gå ennå." De få ordene fortalte mye, og er et godt siste minne å ha med seg. I takknemmelighet lyser vi fred over Anders Saras minne. Min sang Salige visshet: Jesus er min! Han er min hyrde, kaller meg sin. Salige visshet! All ting er vel! Jesus har kjøpt meg, legem og sjel! Kor: Han er min glede, han er min sang, Ham vil jeg prise livsdagen lang. Ham skal jeg evig love hos Gud, Han er min brudgom, jeg er hans brud. Allting jeg gav ham, allting jeg vant, Evighetsdagen herlig opprant, Himlen er åpen, engler fra Gud Bringer til jorden kjærlighetsbud Nå kan jeg hvile fullkommen glad, Veien er banet inn til Guds stad, Hjertet er renset, skylden betalt, Selv er jeg intet, Jesus mitt alt. Sangboken nr 119 Tenk for ein rikdom å kunna seia at: Jesus ER min. Ikkje berre det. Han ER min hyrde. Og Han kallar meg sin. HALLELUJA! Derfor er eg salig i vissheten på at Jesus ER min. Er det rart at Han ER min glede og sang? Denne sangen sang eg i mange år, tidleg om morgonen - og seint på kveld. Den gjorde meg GLAD! Og han gjer meg glad i denne vissheten. Og denne vissheten har eg i mitt hjerte - også i dag. Hjertet er renset, skylden betalt, selv er jeg intet, Jesus mitt alt! Beste helsing ein venn. Odd B Alvheim. Matt.18.20: For der to eller tre er samla i mitt namn, der er eg midt iblant dei.» Alf K. Tellefsen

14 14 Samenes Venn 4 15 Nytt fra Sapmi Pippi hjelper truet språk Takket være 70-årsjubilanten Pippi Langstrømpe har kildinsamisk fått sin første ordbok med fokus på hverdagsspråk. Det kan berge språket fra å dø ut. I dag er det knapt 100 mennesker som bruker kildinsamisk som sitt hverdagsspråk. Men interessen for å lære seg kildinsamisk er økende blant unge mennesker, og da trenger språket både bøker og ordbøker, sier doktorgradsstudent ved Institutt for språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø, Elisabeth Scheller. Hun har jobbet med det kolasamiske minoritetsspråket siden 2003 og var redaktør da tre bøker om Pippi Langstrømpe ble samlet mellom to permer og gitt ut på kildinsamisk i mai fjor. Pippi fikk det navnet Tār enč Kukes suchchk og ble oversatt til kildinsamisk av Aleksandra Antonova, forfatter, poet, lærer, språkaktivist og skaperen av det kildinsamiske alfabetet. Hun er også forfatter av den nye kildinsamsisk russiske ordboken: Saam Ruušš Saann näkhkh k. Antonova har betydd utrolig mye for å utvikle og holde det kildinsamiske språket levende, sier Scheller. En gang ble minoritetsspråket snakket over hele Kolahalvøya, men i dag er det stort sett bare i og rundt byen Lovozero at språket blir aktivt brukt. Her bodde Antonova, her fikk hun språket inn som fag i skolen igjen på 1970-tallet, og her jobbet hun i mange år med å samle mange av de rundt 7500 oppslagsordene som er samlet i ordboken. Forskning.no Visitas i den samiske menigheten, Saemien Åålmege Biskopen i Nidaros hadde nylig sin første visitas i den sørsamiske menigheten, Saemien Åålmege, på Røros. Det ble en begivenhetsrik dag med det omfattende tema reindrift. Menigheten fikk høre om både gleder og utfordringer i reindrifta i det sørsamiske området. Bisop i Nidaros, Tor Singsaas, har planlagt tre ulike bispevisitaser hos menigheten Saemien Åålmege. Saemien Åålmege er en selvstendig menighet vedtatt av Kirkemøtet nå i april. Biskop Singsaaas har vært en viktig ressurs for det sørsamiske miljøet i denne prosessen. Den første visitasen var lagt til Røros. Der hadde biskopen invitert til et åpent temamøte om reindrift på Storstuggu. Videre vil neste visitas finne sted på Snåsa i høst. Der er det lagt opp til tema omkring helse. Den siste visitasen vil bli neste år i Hattfjelldal, der biskopen ønsker å sette fokus på sørsamisk språk og opplæring. Sagat Studie av KMA sitt arbeid blant samer i Sverige Den goda viljan er tittelen på en ny bok som er kommet ut i Sverige. Forfatteren har gransket i arkivene og møtt mennesker som kom i kontakt med KMA, Kvinnliga Missions Arbetare. I et sammendrag av innholdet i boken sies det: Bibelkvinnorna samlade in pengar, skänkte julgåvor och startade ett ålderdomshem för samer. På denna grund utvecklades en vänskap mellan välbärgade överklasskvinnor från Stockholm och fattiga samer i Jämtland. Hur jämlika var dessa möten och hur såg den kristna missionen ut? Det samiske aldershjemmet Fjällgård i Åre ble etablert i en epoke som innebar nære kontakter mellom samene og deler av kongehuset (begynnelsen av 1900-tallet). Koblingen til kongehuset førte til at samene opplevde å være anerkjent, og Fjällgård ble snart en viktig møtesplass og ett samisk sentrum i Jämtland. Det finns ennå mange som minnes Fjällgård og kvinnene som arbeidet der (men ingen som bodde der lever lenger). I boken sier John Paul Persson i Hosjöbottnarna : Som socialarbetare ger jag ett väldigt stort beröm till KMA för de var först med att ägna sig åt samisk åldringsvård. Olle Andersson, Östersund, forteller om tillitsfulle forhold, også i forhold til Maria Bernadotte, fjällvärldens grevinna, datter til prins Oscar. Laila Johansson, Glen, sier dette: Fjällgård betydde väldigt mycket för dom gamla samerna, det var ju räddningsplankan I boken blir KMA:s historie satt inn i en større sammenheng, og at ikke riktig alt var som det skulle. Samene ble kanskje regnet for å være noe underlegne i forhold til andre. samer.se Skam å snakke samisk i Jarfjord for år siden Jenny Dørmænen kunne hatt samisk som førstespråk og morsmål, men har aldri lært å snakke foreldrenes språk ordentlig. Jenny er født Savio, og hennes mors fødenavn er Must, og hun må dermed sies å være en del av to store og kjente sameslekter i Sør- Varanger. Hjemme hos Jennys foreldre snakket foreldrene samisk seg imellom, men ikke så mye mens barna hørte på, eller at barna ikke skulle skjønne hva de snakket om. Det var nok svært vanlig i mange samiske hjem i Sør-Varanger der fornorskinga har vært brutalt effektiv, sier hun. På internatskolen på Tårnet var samisk forbudt, men hun husker at de voksne snakket samisk seg imellom over hele Jarfjord, men barna ble ikke tatt med. Min bestemor Johanna Must (født Madvik) insisterte imidlertid på at jeg måtte lære meg samisk, og hun holdt «kurs» for meg, og ikke minst snakka hun samisk til meg og etterhvert også litt med meg, forklarer Jenny. Skammen over det samiske språk førte til at hun ikke snakket samisk med andre enn bestemora noen ganger, og hun har aldri lært seg språket ordentlig. Den dag i dag skjønner jeg mye når jeg hører samisk, men å snakke det blir verre. Den 83 år gamle kvinnen i Jarfjord regner seg definitiv ikke som noen samerettsforkjemper, og mener enkelte går for langt i forhold til det samiske. Det høres for drøyt ut for meg når noen taler om en samisk nasjon. Og jeg skjønner heller ikke hvorfor vi samer skal ha eget flagg, sier hun og rister litt på hodet. Selv har hun vært en samisk kulturbærer ved at hun og hennes avdøde mann, Håkon, drev et lite småbruk med opptil 15 vintersauer, og der de hentet fisken fra fjorden. Jenny hadde imidlertid noe av sin oppvekst i Sovjetunionen. Faren til Jenny var nemlig spion og partisan under krigen sammen med flere andre i området rundt Jakobsnes. I oktober 1943 måtte han og familien rømme til Sovjet med den 27 fot store fiskeskøyta «Steinar», forteller Jenny. Mye var jo uvant, men etter ei tid fikk vi jo venner og lærte oss litt russisk, og jeg tror ikke jeg har tatt noen skade av oppholdet der øst, sier hun nå, sytti år etter at hun kom tilbake. Sagat

15 Samenes Venn nr Festkveld i Havnås! Ved Bøye Vigdal Det var ennå vinter da Ingveig Kallak ringte og spurte om jeg kunne komme å være med på misjonsmøte på Betania bedehus i Havnås. Vi ble enige om at torsdag 30. april passet bra. Jeg hadde vært på besøk der før et par ganger, men da på møte i et av hjemmene. Ingveig er av de trofaste misjonsvennene som har vært med og båret misjonsarbeidet gjennom lang tid, ja, hun har vært med i Gudsrikets arbeid gjennom generasjoner. En kan spørre hvordan det hadde vært i misjon og menighet uten alle disse trofaste tjenerne. Havnås ligger i indre Østfold en drøy time med bil fra Rolvsøy (Fredrikstad). Jeg hadde aldri vært på dette bedehuset før. Bedehuset tilhører Misjonsforbundet, og Ingveig hadde fått låne huset til dette møtet for Samemisjonen. Jeg var ikke lite spent på hvor mange som ville komme en torsdagskveld, men da jeg kom inn var det en fin flokk på samlet. Ingveig ledet det hele fra begynnelse til slutt, og hadde sørget for en som spilte trekkspill, noe som betyr mye for fellesangen. Til åpning leste hun fra Ap.gj. 4,11-12, og holdt en solid innledning på møtet. Jeg tar med noe av det som hun nevnte: Vi må ikke forkaste vår hjørnestein. Kom til han den levende stein som ble vraket av menneskene, men som er utvalgt og dyrebar for Gud. Jesus er blitt hoved-hjørnestein, den eneste frelses-grunn. Vi er alle byggmestere. Hvordan bygger vi? Bygger vi vårt liv på Jesus eller bygger vi på en annen grunn? Ved troen på Jesus, bygger vi vårt liv på hjørnesteinen, et åndelig hus, et tempel for den hellige Ånd. Vi må også ta til oss føde ved å høre og lese Guds Ord. Vi kan tale til Han og legge alle våre bekymringer på Han, stole på Han og be Han ta over styringen i våre liv. Vi kan hvile i Hans løfter, for Han har omsorg for oss i medgang og motgang, og vokter oss som sin øyensten, omsluttet er vi av Hans kjærlighet. Han gav sitt liv for oss og hans blod renser fra all synd. Da har sjelen ankerfeste innfor forhenget, og Han er med oss alle dager. Jeg delte ord og tanker fra Matt , der Jesus snakker til disiplene om sin lidelse og død i Jerusalem. Peter sier at dette aldri må skje, og Jesus må irettesette Peter. Han fikk høre at han hadde bare sans for det som hører menneskene til og ikke det som hører Gud til. Vi kan også ha tanker som fører oss bort fra Guds vei, fordi vi innretter oss etter det vi synes er fornuftig og best for menneskene. Men Guds Ord har alltid rett og fører velsignelse med seg. Et veldekket festbord hører med i slik en sammenheng, og det var rikelig med det som godt var ved siden av kaffen. Etter en god pause fikk jeg fortelle om Samemisjonens situasjon i dag, om utfordringer og muligheter for videre arbeid i Norge og på Kola. Vi fikk avslutte kvelden med felles bønn og Herrens velsignelse. Stor takk til Ingveig for lang og trofast tjeneste for Samemisjonen! Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Roald Gundersen Redaktør: Jon Amundal Samemisjonens hovedkontor flyttet til Tromsø nå i januar, og misjonens adresse er: Postadresse: Norges Samemisjon, Postboks 316, 9254 Tromsø Besøksadresse: Killengreens gate 9-11 (2. etasje), Tromsø Tlf.: E-post: Internett: ABONNEMENT: 8 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 300,- Til utlandet: kr. 350,- For innbetaling av kontingent og gaver til misjonen (også gaver med skattefradrag) benytt kontonr Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Fungerende formann, Odd Eivind Høyvik Trykk: Trykkpartner AS

16 Retur: Norges Samemisjon, Postboks 316, 9254 Tromsø Vappus (fjell-los, skysskar) Nomade var han all sin dag, og trivdes vel derved. Det var ham nærmest til behag å dra fra sted til sted i fedrenes og reinens spor i mellom fjell og fjord. Det livet hadde for ham sjarm og god og gammel stil, men krevde sitt av fot og arm, om det var ingen tvil. Det var nok fritt og friskt og godt, men du, så kaldt og vått! Han kunne si det selv i blant: «Det er et hundeliv!» når fast han sine reiner bandt og var så støl og stiv at knapt han kunne stå og gå, og hendene var blå. Det «hundelivet» satte spor, han ble av gikta brutt, Og synet av et øye fór mens ennå han var gutt. Det var en iskald uværsnatt han rev seg i et kratt. Så nærmet seg hans siste tur, han gammel var og grå, og kjente døden sto på lur i stuens mørke vrå. Da søkte han i angest Gud og sendte presten bud. «Så satt jeg der,» sa presten hans han har det selv fortalt «min vappus ennå var ved sans, skjønt synlig merket alt. Han lå der mager, matt og vek og meget trett og blek. Jeg så hans øyne søke meg, og tok hans hånd i min.» «Nå er det ikke lenger jeg,» han sa med grepet sinn, «som deg skal vise lei og vei, nå du får lose meg!» «Jeg aldri, aldri glemme skal min skyss-kars siste ord, og vet det er vårt største kall, hvor enn vi bor på jord, at vi hverandre loser frem til salighetens hjem.» I eldre år han vappus var for lensmann og for prest, og aldri var han uten svar om fjell i øst og vest. For dette landet kjente han med daler, fjell og vann. Av Jakob Børretzen, hentet fra diktsamlingen «Vers fra vidda» utgitt på Samenes Venns forlag i 1967

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn!

Konfirmantene setter fra seg rosene i vasene. Gi tegn! Konfirmasjonsgudstjenester September 2009 Gudstjenesten er et tverrfaglig samarbeid i staben og med ungdomsledere der konfirmantene er hovedpersoner og medvirker også med sang. Ungdomsledere (20-25stk)

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Temagudstjeneste for Haukeland skole

Temagudstjeneste for Haukeland skole Temagudstjeneste for Haukeland skole Tirsdag 20. desember 2010 kl. 1130 Ansvar: 3. klasse og 7. klasse Inngang / Prosesjon ( 3. klasse m/ lys - mørk kirke) Inngangsord ( presten ) / (lys legges fremme

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

G2 Høsten 2007. 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2. G2 Høsten 2007 Bønnemøte i Lillesalen fra kl:16:30 1. Preludium Det synges lovsanger fra kl.16.40 Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet 2. Nådehilsen Kjære menighet. Nåde være med dere

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT

HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT HVILEDAGEN - GUDS HELLIGE SABBAT INNLEDNING: Må Herren få veilede oss alle under dette bibelstudium, så vi bare ønsker å vite hva den evige og nådige Gud har talt. Slik skal dere si hver til sin neste

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1.

GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. GI, SÅ SKAL DU FÅ! Hva sier Bibelen om eierskap, penger, tid, evner & forvalterskap? Del 1. Den Nytestamentlige Menighets Offertjeneste 1. Pet. 2:4 5 Når dere kommer til Ham som er Den Levende Stein, som

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4.

Opbyggelig kommentar til Første Thessalonikerbrev. Kapitel 4. Side 9. 4) Trøst, v. 18. Dette skal vi trøste hverandre med, står det. Vi som tror på Jesus har en lys og god framtid foran oss. Døden er ikke det siste. Ordet står i imperativ: en oppfordring til å hjelpe

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap?

Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Hvordan har du tenkt å gjenopprette vårt døde ekteskap? Jesus sa: Stå fast! Skrevet av en dame fra Nord Irland som ble forlatt av ektemannen. Gud kalte henne til å stå fast i bønnen for sin ektefelle og

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys!

BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL. 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! BARNESKOLE 1.-7. klasse KONSEPT SKOLEGUDSTJENESTE JUL 1. Velkomst 2. Sang ved elever 3. Tenning av adventslysene elever - mens vi synger: Tenn lys! Et lys skal brenne for denne lille jord. Den blanke himmelstjerne,

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». GUD Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper». Den lille Bibel Johannes 3.16 «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den enbårne,

Detaljer

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 2 2013 ÅRGANG

INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 2 2013 ÅRGANG INFORMASJONSBLAD FOR MOLDE INDREMISJON NR 2 2013 ÅRGANG 44 17. mai fest kl. 18.00 Kretsmøte 1.-2. juni Meld deg på forsamlingstur til Visthus 14-16 Juni www.moldebedehus.no Forsamlingslederen har ordet

Detaljer

Kap. 14 Vår Yppersteprest

Kap. 14 Vår Yppersteprest Å være rettferdig og gjøre rettferdig Kap. 14 Vår Yppersteprest Og derfor er Han den nye paktens Mellommann ved den død som har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt, slik

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Første Peters brev. Kommentar.

Første Peters brev. Kommentar. Første Peters brev Kommentar Indledning Af Nils Dybdal-Holthe Side 1 Om PETER Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som Kefas Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus Han var en av

Detaljer

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015

Misjonsbefalingene. 7. juni 2015 Misjonsbefalingene 7. juni 2015 Mosebøkene 1 Mos 12,3 - I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 2 Mos 19,5-6: Dere skal være min dyrebare eiendom framfor alle folk; for hele jorden er min. Dere skal

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene

LUTHERS LILLE KATEKISME. Første parten: Budene LUTHERS LILLE KATEKISME Første parten: Budene Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Kirkemøtet 2006 AVSLUTNINGSGUDSTJENESTEN i ØYER KIRKE søndag 19. november 2006 (24.s.e.pinse)

Kirkemøtet 2006 AVSLUTNINGSGUDSTJENESTEN i ØYER KIRKE søndag 19. november 2006 (24.s.e.pinse) 1 Kirkemøtet 2006 AVSLUTNINGSGUDSTJENESTEN i ØYER KIRKE søndag 19. november 2006 (24.s.e.pinse) Tema: Gud i din nåde, omskap vår tjeneste I. SAMLING VELKOMMEN / INFORMASJON STILLHET Klokkene slår tre slag

Detaljer

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg!

Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! 34 Vi tror på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn Gud, takk for at du sendte din sønn og at han ble menneske menneskesønn - slik at vi kan leve i fellesskap med deg! For så høyt har Gud elsket verden

Detaljer

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat.

FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30. I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. FG/Hj 22.s.e.pinse/II Matt.11,25-30 I teksten vår i dag står et ord som mange av oss kan utenat. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. (Matt.11,28) I Det er

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn!

Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Dagens prekentekst står skrevet i Salme 113: Halleluja! Syng lovsang, Herrens tjenere, lovsyng Herrens navn! Velsignet er Herrens navn, fra nå og til evig tid! Der sol går opp og der sol går ned, skal

Detaljer

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES..

BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. BREVET TIL HEBREERNE FORTSETTES.. Kap. 2: 10-18 10 Da han førte mange barn til herlighet, fant han det riktig, han som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser.

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING BOKMÅL INNHOLD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLES... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEDNING VED LEDER... 2 4. BØNN:... 2 5. MINNEORD....

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien. INNLEDNING DÅPEN - ett barn Presten mottar dåpsbarnet og familien. Presten: Vi er samlet her for å feire det store under at et nytt menneske er født. Denne begivenheten får oss til å stanse opp, den stiller

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997.

Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. 1 Kristus Åpenbart I Sitt Eget Ord #71. Hagen i ditt Sinn. #1. Brian Kocourek, Pastor Grace Fellowship. Januar 25, 1997. Matt 13,24-30 24. Han la også fram en annen lignelse for dem og sa: "Himlenes rike

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet.

Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Leksjon 1 Gud har gjenfødt oss til sine barn for sin ære og herlighet. Oversikt 1. Gud ser bare to kategorier av mennesker i verden. 2. Gud har født oss til å være Hans barn. (Johannes 1:11-12; Galaterbrevet

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20.

«Hvor overveldende stor hans makt er, Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde.» Ef.1, 20. Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2014 Jesus Kristus lever! Påsketiden er ikke slutt! Den varer frem til Pinse! Vi har seks søndager i påsketiden: 4. mai er 3. søndag i påsketiden. JESUS KRISTUS oppsto

Detaljer

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest).

EKTEVIGSELSRITUALET. Lesning, mellomvers og Evangelium (velges på forhånd av brudeparet i samråd med forrettende prest). EKTEVIGSELSRITUALET I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Amen. Vår Herres Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfunn være med dere alle. Og med din ånd. Bønn Gud, du har opphøyet

Detaljer

SØNDAG Morgenbønn (Laudes)

SØNDAG Morgenbønn (Laudes) SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. DÅP 1. Forberedelse L I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Med takk og glede tar menigheten imot barnet/barna som i dag skal bli døpt i Guds hus. Gud har gitt oss livet og skapt oss til fellesskap

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Hva er velsignelsen for noe? Hva betyr det? Hvem er det for? Hvorfor velsigner Gud? Husker dere en fortelling i Bibelen som handler om velsignelse?

Hva er velsignelsen for noe? Hva betyr det? Hvem er det for? Hvorfor velsigner Gud? Husker dere en fortelling i Bibelen som handler om velsignelse? Tale Akkerhaugen kirke - 7. juni 2015 Gjennom hele Bibelen kan vi se hvordan Gud velsigner mennesker, og hvordan det får konkret positiv innflytelse på alle livets områder. Familie, åndsliv, tro.. Helt

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang

Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang Skattejakt for 8-åringer Opplegg for en samling i kirkerommet, gjerne før utdeling av Skatten i Liljedal av Runar Bang Kort sagt Dette opplegget bygger på boka Skatten i Liljedal hvor de tre hovedpersonene

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer