Studieplan til BIBEL-FAKTA. Vidar Kristensen. IKO-forlaget 2015

Transkript

1 Studieplan til BIBEL-FAKTA Vidar Kristensen IKO-forlaget

2 Målgruppe: Bibelgrupper og studiegrupper for ungdom og voksne. Læringsmål: Å få faktakunnskap som gir bedre bakgrunn for å forstå bibelfortellinger. Se likheter og forskjeller på samfunnet den gang og nå. Nødvendig materiell: Boka «Bibelfakta» og Bibelen. Bibelfakta er godkjent av Kristelig Studieforbund. Grupper og kurs som benytter boken kan søke om statsstøtte til studiearbeid. Les mer på Eller ta kontakt med: tlf , e-post Ramme for opplegget Ideell størrelse på en studiegruppe som bruker dette opplegget, er 6 8 deltakere, men opplegget kan brukes selv om det er færre eller flere i gruppa. For å få støtte gjennom Kristelig studieforbund ( må gruppa arbeide sammen i minst åtte timer. Dette studieopplegget legger opp til fem samlinger av to timers varighet, slik at opplegget tar ti timer. Hvordan arbeider en god studiegruppe? Deltakerne i gruppa utvikler i fellesskap nye kunnskaper og ferdigheter om et tema ved hjelp av følgende metoder og læringsressurser: Samtale, erfaringsutveksling og deling av kunnskap mellom deltakerne. Dette kan kombineres med innhenting og bearbeiding av kunnskap gjennom ulike former for studiemateriell (studiehefter, samtaleopplegg m.m.), oppslagsbøker, Internett, aviser, film og/eller innledning til samtale. Noen studiegrupper har en gruppeleder (prosessleder og tilrettelegger), noen har en faglig veileder (lærer), og noe praktiserer kollektivt lederskap (ingen fungerer som gruppeleder). Godt miljø i en studiegruppe er viktig. Det å spise litt sammen kan være med på å skape et godt sosialt samhold. Til hver samling er det foreslått noe å servere. Dette er bare forslag, og gruppa kan gjerne velge noe helt annet å spise, eller ikke ha servering i det hele tatt. Det er lurt å dele på utgiftene til servering. 2

3 Innhold 1. samling: Bolig, mat, bryllup og begravelse 4 2. samling: Politikk, håndverk og klær 8 3. samling: Bønder, fiskere og handel samling: Reise og militærliv samling: Jødisk gudstjenesteliv og undervisning 18 3

4 1. samling Bolig, mat, bryllup og begravelse s Forberedelse Det er en stor fordel om deltakerne har lest gjennom teksten i boka før gruppesamlingen. Det kan være lurt å forberede noe å servere på gruppesamlingen. Til første samling kan dere for eksempel se om dere får tak i en del av produktene som er nevnt på side 21: druer, fikener, oliven, morbær, granatepler, aprikoser, plommer, appelsiner, sitroner, meloner, dadler, mandler og valnøtter. Hvis dere serverer noe av dette, spiser dere litt av det som hørte med til et kveldsmåltid i gammeltestamentlig tid. Bestem selv når på gruppesamlingen dere vil spise. Utgangspunkt Det disse sidene handler om, er grunnleggende forhold for alle mennesker til alle tider. Vi må ha et sted å bo, vi trenger mat hver dag, vi må ha en ordning for familielivet og vi trenger en ramme rundt det å sørge og ta farvel med dem som dør. I Bibelen møter vi mennesker som levde i en annen tid enn oss, i ulikt klima og med andre skikker. Likevel kan vi kjenne oss igjen i mye av det som disse menneskene tenker og gjør. Ofte er det ikke så vanskelig å tenke oss inn i deres situasjon. Vi kan spørre: Hva ville jeg ha gjort eller hva ville jeg ha sagt hvis det var meg dette handlet om? Oppstart Hvis gruppa er nyetablert og ikke alle kjenner alle fra før, bør en begynne med en kort presentasjonsrunde. Det er fint om hver deltaker kan si kort hvorfor hun eller han har lyst til å være med på dette gruppeopplegget. 4

5 Bolig Mennesker har hatt svært ulike boliger, fra naturlige fjellhuler til igloer bygget av isblokker. Boligen gir ly mot vær og vind, og er et trygt sted å sove. I Bibelens verden er boligene vi oftest hører om, telt eller hus av stein. I hvilke situasjoner tenker dere det er naturlig for mennesker å bo i telt, og i hvilke situasjoner er det naturlig å bo i hus? Hva synes dere er de største forskjellene på husene dere bor i, og boligene som er beskrevet på side 4 14? Hva mangler i boligene som er omtalt, som dere regner som noe selvsagt i deres eget hjem? Hvordan tror dere det ville være for dere å flytte inn for godt i et av teltene eller husene som er beskrevet i boka? Les Romerne og Her hører vi om folk som har ulikt syn på hva de kan spise og ikke spise. Paulus skriver at han for sin egen del kan spise hva som helst, men han hvil ikke spise noe som blir sett på som galt av dem han er sammen med. Hva tenker dere om det å ta hensyn til andres meninger og holdninger, i stedet for bare å gjøre det som er i vår egen interes- se? Dette dreier seg kanskje om mat, men også om andre situasjoner. Mat På side handler det om mat og matlaging. Brød og brødbaking har hørt med til kostholdet i land over hele verden i alle fall så lenge mennesker har dyrket korn. Da man for ca år siden lærte seg å grave grøfter og lede vann utover jordene, kunne man dyrke opp mye større landområder enn før. Det førte til stor økning i kornproduksjonen, men også andre jordbruksprodukter. Hvorfor er dyrkbar og fruktbar jord så viktig for mennesker over hele verden? Hva tenker dere om at enorme landområder eies av noen få veldig rike mennesker, og at andre arbeider med å dyrke jorda deres for dårlig betaling? Diskuter hva dere mener om dette utsagnet: «Den som dyrker jorda, bør også eie den.» Hva slags mat som det fortelles om i boka, har dere spist? Er det noe dere ikke har spist før, som dere har lyst til å smake? 5

6 Bryllup I Norge er det vanlig at to på egenhånd finner ut de en vil gifte seg med hverandre. Det er sjelden foreldrene tar den avgjørelsen, og i alle fall sjelden at to foreldrepar forhandler med hverandre om ekteskap mellom barna deres. Dere vet sikkert en del om hvordan bryllup feires i Norge. Hva er likt og hva er forskjellig på et norsk bryllup nå og bryllup i den kulturen Bibelen forteller om? (Obs. Det er en trykkfeil i siste setning på side 26. Det var selvsagt Jakob som måtte arbeide sju år til.) Død og gravferd Dere har kanskje vært i en begravelse. Kanskje var det en som stod dere veldig nær, som var død. Hvordan var det å være til stede i kapellet eller kirken? Hva skjer i en gravferd i Norge? På side blir det fortalt hvordan en gravferd kunne foregå i bibelsk tid. Den døde måtte begraves fort. Hva skjedde med den døde? Hva tror dere grunnen kunne være til at noe ble regnet som «urent» hvis det kom nær den døde kroppen? I boka fortelles det at det var både gråtekoner og hylekor når sorgen fikk utløp. I Norge er det sjelden at sorgen får høylytt utløp. Vi er ofte flinke til «å holde maska». Hvordan tror dere det ville være om vi også lot følelsene slippe mer fram? Til slutt Hver enkelt av dere forteller hva hun eller han syntes var mest interessant å lære noe om på denne gruppesamlingen. 6

7 Forberedelse til neste samling Dere har lest om brødbaking med surdeig. Kanskje dert er en idé at noen av dere baker surdeigsbrød til å servere på neste gruppesamling (eventuelt til tredje samling)? Det kan i så fall kreve litt lang forberedelse. Hvis du ikke kjenner noen som har en surdeig som du kan få litt av, kan du lage surdeig selv. Det tar vanligvis dager å lage en surdeig som er klar til baking, så du må starte i god tid. Forklaring på hvordan en surdeig lages, finner du på www. surdeig.no. Der finner du også oppskrift på hvordan du kan bake surdeigsbrød. 7

8 2. samling Politikk, håndverk og klær s Forberedelse Det er en stor fordel om dere har lest gjennom teksten i boka før gruppesamlingen. Hvis du ønsker å bli kjent i Bibelen, er det lurt å lese en del om kong David, en av de viktigste personene i Det gamle testamentet. Det er nyttig å lese en stor del av fortellingen i sammenhengen, for eksempel fra1. Samuelsbok 16 til og med 2. Samuelsbok 7. Det tar litt tid, men du lærer mye om David. Det kan være lurt å forberede noe å servere på gruppesamlingen. Har noen laget surdeigsbrød, er serveringsproblemet så godt som løst! Bestem selv når på gruppesamlingen dere vil spise. Styreformen i Det gamle testamentet Israelsfolket ble først styrt av dommere, deretter av konger. Dommertida varte i nesten 200 år fra ca f.kr. til ca f.kr. Kongetida begynte i ca f.kr. Etter nesten hundre år med kongedømme ble riket delt i to. I nord lå kongedømmet Israel som bestod fram til 722 f.kr. da det ble erobret av assyrerne. I sør lå kongedømmet Juda som bestod fram til 587 f.kr. da det ble erobret av babylonerne. Den mest kjente herskeren i Det gamle testamentet er kong David. Han var en gjetergutt som ble salvet til konge av profeten Samuel mens kong Saul fortsatt regjerte. Den «hemmelige» unge kongen ble berømt da han beseiret kjempen Goliat. Han ble en større helt enn kong Saul, så den gamle kongen ble misunnelig og ønsket å få David drept. Men slik gikk det ikke. David gjorde Jerusalem til hovedstad. Hva mer vet dere om kong David? 8

9 Håndverk På side fortelles det om ulike typer håndverkere: Pottemakere, garvere, tømrere og vevere. Alle disse laget gjenstander som var uunnværlige for folk i dagliglivet. De samme gjenstandene eller liknende gjenstander til samme bruk er like nødvendige i dag. Styreformen i Det nye testamentet Da Jesus levde, var landet der jødene bodde under romersk kontroll. Jødene hadde et visst indre selvstyre, men det var romerske soldater i landet, og de kunne gå til aksjon på kort varsel ved det minste tegn til opprør. Les Matt 22, Jesus ble på en snedig måte utfordret til å si sin mening om den romerske overmakten. Svaret hans viste at han respekterte de reelle makthaverne. Hans oppgave var ikke å gjøre opprør mot romerne. Hva mener dere om svaret Jesus gir? I hvilken grad tenker dere at svaret kan ha noe å lære oss i dag? (Dere kommer til å snakke er om Romerriket på 4. gruppesamling.) Dere har kanskje litt erfaring med slike håndverk selv, enten hjemmefra eller fra skolen eller andre sammenhenger. Hvilke av disse håndverkene har dere prøvd dere på? Hvordan liker dere å gjøre praktiske ting som dette? Klær og smykker På side fortelles det om hva slags klær og smykker som ble brukt i bibelsk tid. Bibelhenvisningene i teksten er fra Det gamle testamentet, mest fra Mosebøkene, noe som sier oss at det som beskrives, godt kan være 3000 år gammelt. Hva synes dere er likheter og forskjeller på klærne for 3000 år siden og i dag? Hva slags klesplagg har dere som kan likne på klærne som blir beskrevet? 9

10 I gamle kulturer laget kunstnere fantastiske smykker, spesielt var gullsmykker enormt vakkert utformet. De fineste smykkene ble selvsagt laget til kongelige personer. Ta dere tid til å se en fem minutters video på YouTube med smykker som er blitt funnet ved utgravinger i Nimrud, assyrernes hovedstad fra 800-tallet f.kr. (det var assyrerne som erobret Israel i 722 f.kr.). Nimrud lå i det nåværende Irak. Dette er kongelige smykker, de fleste av gull. Tast inn «Assyrian Nimrud Treasure» i søkefeltet på YouTube, eller bruk nettadressen: watch?v=vxcfxv7jo04 Til slutt Hver enkelt av dere forteller hva hun eller han syntes var mest interessant å lære noe om på denne gruppesamlingen. Hva synes dere om smykkene på videoen? Hva tenker dere om at det fantes så dyktige gullsmeder og smykkekunstnere for mer enn 2700 år siden? Hvilke likheter og forskjeller ser dere hvis dere sammenlikner med smykker er i bruk nå for tida? 10

11 3. samling Bønder, fiskere og handel s Forberedelse Det er en stor fordel om dere har lest gjennom teksten i boka før gruppesamlingen. Det kan være lurt å forberede noe å servere på gruppesamlingen. Fisk og fiskere er en del av dagens tema. Kanskje et par av dere kan lage en fiskesuppe på forhånd, som blir servert på samlingen? Det er lett å finne oppskrifter på Internett, for eksempel på www. godfisk.no eller flere andre nettsider. Bestem selv når på gruppesamlingen dere vil spise. Bønder og landbruk Klimaet i Midtøsten er ganske annerledes enn i Norge. Dere ser i boka at kornet blir sådd i august og høstet i april eller mai. De dyrker sitrusfrukter (appelsiner, sitroner osv.), fiken, druer, dadler og granatepler, noe som vi ikke gjør i Norge. Måten som kornet ble dyrket på, var sikkert nokså lik i de bibelske områdene som i Norge før i tida. Trekkdyr ble brukt til pløying, kornet ble sådd for hånd, det modne kornet ble kuttet manuelt med sigd (etter hvert med ljå), det ble tresket og rensket, og til slutt malt til mel. Den eldste måten å male korn på var å gni kornet mellom to steiner. Siden ble det laget enkle kverner som kunne dreies ved hjelp av trekkdyr, og etter hvert kom det kverner som ble drevet av vannkraft. På den tida Jesus levde, fantes det allerede kverner som ble drevet med vannkraft flere steder i Romerriket. Etter at den første traktoren kom til Norge i 1908, er måten å drive jordbruk på helt forandret. Hvordan drives kornproduksjon i vår tid? Hvilke redskaper har vi nå, som verken fantes for 200 år siden eller for 2000 år siden? Mange steder i verden blir korndyrking fortsatt drevet med 11

12 oksepløying og håndkraft. Hvorfor tror dere mange må bruke slike arbeidsmetoder i vår tid? Hva tenker dere om fordelingen av ressurser i verden i dag? Husdyr På side står det om gjetere, sauer og geiter. Sauer og geiter er husdyr. Vi snakker om husdyr når mennesker har kontroll over livet til dyra. Hunder ble holdt som husdyr allerede for år siden, geiter og sauer for år siden, griser for 9000 år siden og hester for 6000 år siden. Lag en liste over husdyr vi hører om i Bibelen ut fra disse bibelstedene: Lukas 15,4 7 Jesaja 1,3 1. Samuelsbok 6,7 10 Salomos ordspråk 26,17 Matteus 19,24 5. Mosebok 14,3 8 Jakob 3, Kongebok 1,32 33 Lukas 13,34 1. Kongebok 4,23 Esra 2,66 67 Hvilke av disse husdyra har vært vanlige på norske bondegårder, og hvilke finner vi sjelden eller aldri her i landet? Hvorfor bruker man gjetere til å passe husdyr? Hvorfor brukes det nesten ikke gjetere lenger her i landet? Fiskere På side hører vi om ulike fiskemetoder, særlig i forbindelse med fisking i Gennesaretsjøen (som også kalles Tiberiassjøen eller Galileasjøen). Men de som bodde ute ved kysten av Middelhavet, fisket selvsagt i havet. Flere av disiplene til Jesus var fiskere. I «Glimt fra Bibelen» på side 67 hører vi om Peters fiskefangst. Les den samme fortellingen slik den er skrevet ned i Matteus 5,1 11. Gennesaretsjøen må ha vært en viktig matkilde for folk i Galilea, landskapet der sjøen ligger. Hva slags status tror dere yrket som fisker hadde på den tida Jesus levde? Hvilke av fangstredskapene som beskrives i boka, er i bruk i Norge i dag? Hvilke andre fangstmetoder benyttes nå for tida? Det fortelles ikke om fiskeoppdrett i Bibelen. Men det ble drevet oppdrett 12

13 i fiskedammer i Østen og i Egypt for år siden, kanskje enda lenger tilbake. Også romerne hadde fiskedammer der de foret opp fisk, spesielt karper. Siden slutten av 1960-tallet har fiskeoppdrett i merder i havet blitt en stadig større industri i Norge. Selv om det ikke fortelles om oppdrett i Bibelen, var det altså noen som drev med det også den gang. Hva tenker dere om at mennesker for så lenge siden skjønte hvordan man kunne drive med matproduksjon på denne måten? Hvorfor har vi lett for å tenke at vi på alle områder er mer avanserte enn folk som levde noen tusen år før oss? Jesus serverte fisk Etter at Jesus hadde stått opp fra de døde, fikk disiplene se ham. Men han fortsatte ikke å være sammen med dem, derfor var de i villrede om hva de skulle gjøre. Noen av dem gikk tilbake til sitt gamle yrke og begynte å fiske igjen. Les hva som skjedde i Johannes 21,1 14. Hvilken annen fortelling dere nettopp har lest, minner denne fortellingen om? Hvorfor tror dere Jesus gjorde noe som disiplene hadde opplevd før? Jesus serverte disiplene brød og fisk. I hvilken annen sammenheng i evangeliene hører vi om at det ble servert brød og fisk? Finn fortellingen og les den høyt. Handelsmenn Den gang Jesus levde fraktet handelsmenn varer til byene rundt Middelhavet helt fra Britannia (England), og fra India og Kina. De fulgte faste handelsruter til lands og til sjøs. Det var nesten ingen grenser for hvilke varer en kunne få tak i, hvis en hadde penger. For å skjønne hvor godt transport og distribusjon av varer var organisert, kan vi bruke et eksempel fra en bibelfortelling på forrige 13

14 gruppesamling. Dere husker fortellingen fra Matt 22,15 22, der Jesus fikk en denar med bildet av keiseren, det vil si keiser Tiberius. Den lille sølvmynten Jesus stod med i handa den gang, var laget i Lugdunum i Gallia (dagens Lyon i Frankrike). All produksjon av denarer i Romerriket i hele regjeringstida til Tiberius foregikk i Lugdunum, fordi det var store sølvgruver der. Så ble myntene fraktet derfra til alle deler av Romerriket og satt i omløp der. Det krevde god organisering og et godt transportsystem! Jesus levde altså i en verden der det var god kommunikasjon mellom de ulike delene av den kjente verden. I dag snakker vi om kortreiste og langreiste varer. Hva betyr det? Hvilke produkter var kortreiste varer i Palestina på Jesu til, og hvilke produkter var langreiste varer? Til slutt Hver enkelt av dere forteller hva hun eller han syntes var mest interessant å lære noe om på denne gruppesamlingen. 14

15 4. samling Reise og militærliv s Forberedelse Det er en stor fordel om dere har lest gjennom teksten i boka før gruppesamlingen. Det kan være lurt å forberede noe å servere på gruppesamlingen. På slutten av teksten til forrige gruppesamling stod det at handelsmenn brakte geitost og honning fra Sicilia. Kanskje dagen er kommet for å servere brødskiver med geitost og honning? Bestem selv når på gruppesamlingen dere vil spise. Reise til lands På side hører vi om ulike reisemåter til lands. Romerne bygde veier over hele det enorme riket, først og fremst for at militære styrker skulle kunne forflyttes raskt. Men veiene var selvsagt til stor nytte for både varetransport og annen reisevirksomhet. Se gjerne en veldig kort videosnutt om den romerske veibyggingen: I boka står det at romerne bygde veier med god drenering. Hvorfor var det viktig med god drenering? I Norge er det ofte kolonnekjøring på fjelloverganger vinterstid. Om sommeren er det eskortetjeneste for fritidsbåter langs værharde kyststrekninger. I bibelsk tid reiste handelsmenn og andre i karavaner. I hva slags omgivelser lønte det seg å være med i en karavane? Hva var fordelene ved å reise på denne måten? Hva synes dere om de forskjellige vognene som det er tegninger og korte beskrivelser av i boka? 15

16 Reise til sjøs Grekerne bygde tidlig skip som kunne ferdes på hele Middelhavet og enda lenger. Skipene spilte en viktig rolle når grekerne drev handel og grunnla kolonier i Sør-Italia, på Sicilia, i Spania og flere steder ved Svartehavet. Fønikerne ble enda dyktigere sjøfolk enn grekerne (Fønikia lå i området der Libanon ligger nå, nord for Israel). De grunnla kolonier i Nord-Afrika (bl.a. Kartago) og på Sicilia. 16 Det står beskrevet en del gode og dårlige varsler som mange sjøfolk forholdt seg til. Det har vært vanlig i de fleste kulturer å se etter tegn og varsler, ikke minst værtegn. Et av de garantert sikreste værtegnene i Norge er dette: «Når isen på Mjøsa kan bære hest og slede i midten av mai, da blir det sein vår!» Hva tenker dere om slike varsler som er beskrevet i boka? Kan det være noe hold i dem? I så fall hvorfor? Les Jona 1. kapittel. Tankegangen til personene her er at en storm ikke kommer uten at noen er skyld i det? Hvorfor mener dere at kan vi slippe å tenke på denne måten i dag? Soldater og våpen I Det gamle testamentet hører vi stadig om at Israelsfolket var i kamper med andre folkegrupper. Derfor trengte de en hær. Elleve av de tolv stammene i folket måtte kunne stille store styrker, bare Levis stamme (levittene) var fritatt, siden de hadde religiøse plikter i stedet. I 4. Mosebok 1 blir det regnet opp at da Israelsfolket hadde dratt ut fra Egypt under ledelse av Moses, hadde de mer enn stridsdyktige menn over 20 år. De fleste som har greie på slikt, mener nok at dette tallet ikke helt kan stemme. Så mange menn var det ikke som dro ut fra Egypt, men det sier i hvert fall at alle stridsdyktige menn over 20 år kunne regnes med til hæren. Når vi hører om at Abraham noen hundre år tidligere fikk beskjed om å dra fra hjemlandet til et nytt land som Gud ville vise ham, er det lett å få et bilde av at han dro av sted med sin nærmeste familie og ingen andre. Men vi får seinere høre at han hadde 318 våpenføre menn som hørte til i hans husholdning det vil si en privat hær på mer enn 300 soldater (1. Mosebok 14,14). Hvorfor tror dere det ville være umulig å slå seg ned i et

17 nytt land den gang uten å ha mange våpenføre menn med seg? Den romerske hæren Den romerske hæren var stor og godt organisert. Den var delt inn i hæravdelinger som ble kalt legioner. Da August var keiser (27 f.kr. 14. e.kr.) var det 25 legioner med ca soldater i hver legion, det vil si ca soldater i alt. Legionene kunne flyttes raskt til ulike deler av riket ettersom hvor det var uro eller krig. Hæren bestod av lønnede soldater som valgte å verve seg til tjeneste. Man vervet seg ofte for 25 år, det vil nesten halve livet etter datidas levealder. En av grunnene til å gå inn i hæren var at det brakte ære til familien, dessuten var soldatene sikret god lønn og pensjon. I Apostlenes gjerninger 23 er det fortalt en dramatisk episode om Paulus der de romerske militære spiller en viktig rolle. I Palestina var en største romerske soldatleiren i byen Cæsarea nede ved Middelhavskysten. Det starter med en krangel mellom to jødiske partier. Hva tenker dere om måten den romerske hæren opptrer på her? Medisin På side er det beskrevet behandlingsmetoder for ulike sykdommer og plager. Datidas behandlingsformer var annerledes enn det som er vanlig nå til dags. Hvilke likheter og forskjeller ser dere mellom det som er beskrevet i boka og det dere kjenner til av moderne medisinsk behandling? Hvilke av de legeredskapene dere ser på tegningene, tror dere fortsatt er i bruk i dag? Til slutt Hver enkelt av dere forteller hva hun eller han syntes var mest interessant å lære noe om på denne gruppesamlingen. 17

18 5. samling Jødisk gudstjenesteliv og undervisning s Forberedelse Det er en stor fordel om dere har lest gjennom teksten i boka før gruppesamlingen. Les gjerne gjennom hele Esters bok i Det gamle testamente, hvis dere har tid. Det vil gi dere bakgrunnen for en av jødenes fester som det står om nederst på side 109. Det kan være lurt å forberede noe å servere på gruppesamlingen. Siden dette er den siste samlingen med dette gruppeopplegget kan det kanskje være på sin plass å kose seg med kake helt til slutt? Tabernakelet og ofringer På side leser dere om tida da Israelsfolket levde i ødemarka, før de kom inn i Det lovede landet, og før Salomo bygde tempelet i Jerusalem. I denne tida var deres viktigste helligdom et telt der de oppbevarte en kiste, den såkalte paktkista eller paktens ark. Utenfor teltet var det et alter der det ble ofret til Herren Gud. Tegningen på side viser hvordan teltet kan ha sett ut, og hvordan resten av leirplassen til Israelsfolket var plassert rundt dette teltet. Studer tegningen og snakk sammen om hva alle detaljene kan fortelle dere. 18

19 I boka står det litt om hvorfor Israelsfolket ofret. Hvorfor tror dere at kristne ikke ofrer på samme måten? Musikk Sang og musikk var viktig for Israelsfolket og er fortsatt viktig for jødene. Alle tenkelige instrumenter kunne brukes til å lovprise Gud. Les Salme 150 og skriv ned alle instrumentene som nevnes der. I boka er det tegninger av ulike musikkinstrumenter, både strengeinstrumenter, blåseinstrumenter og rytmeinstrumenter. Hvilke instrumenter som brukes i dag, likner på disse instrumentene? I Bibelen er det navngitt en person som ble stamfar for en musikerslekt. Slå opp i 1. Mosebok 4,21 og se hva slags instrumenter slekten til Jubal spilte på. Da templet var bygget i Jerusalem var det en lang rekke musikere som gjorde tjeneste ved gudstjenestene (se «Glimt fra Bibelen» på side 105). Salmesang hørte også med. Salmene i Det gamle testamentet er den viktigste samlingen av jødenes salmer. Mange av salmene forteller oss at det var viktig å takke Gud for det han hadde gjort. Samtidig var tekstene en hjelp til ikke å glemme Guds storverk. Det som kanskje er det eldste sangverset i Bibelen, lovpriser Gud for at han førte folket gjennom Rødehavet (også kalt Sivsjøen). Les 2. Mosebok 15, Hva tenker dere om en slik lovsang? Denne hendelsen var så viktig for Israelsfolket at den omtales i mange salmer. Slå opp og les disse salmeversene: Salme 77,16 17; Salme 78,13; Salme 124,1 5. Er det andre hendelser i Israelsfolkets historie som dere vet det blir sunget om i Salmene? Den kristne salmesangen springer ut av den jødiske sangtradisjonen. Mange av salmene som brukes i kristne gudstjenester, bygger på salmer fra Salmene i Det gamle testamente. Hvilke kristne salmer vet dere om som bygger på salmer fra Det gamle testamente? 19

20 Sabbat og høytider Sabbaten (lørdag) har alltid vært jødenes helligdag, og er det fortsatt. Det viktigste ritualet jødene har, er å overholde sabbaten. Det er det eneste ritualet som er nevnt i De ti bud. Sabbaten er først og fremst en hviledag og en dag for åndelig berikelse. Ordet Sabbat kommer fra de hebraiske bokstavene Shin, Bet og Tav, som danner ordet å avslutte eller å hvile. Forberedelse til sabbaten starter fredag ettermiddag. Huset vaskes, alle tar på seg pene klær, og et festmåltid blir forberedt. Sabbaten starter ved solnedgang. Da blir sabbatlysene tent og en velsignelse blir sagt. Det er kvinnene i huset som utfører dette. Deretter går familien til en kort gudstjeneste i synagogen, og så går de hjem til et festmåltid. Neste morgen er det en ny gudstjeneste i synagogen. Etter den spiser man nok et fint måltid. Sabbaten slutter lørdag kveld, når en kan se tre stjerner på himmelen, ca. 40 minutter etter solnedgang. Hvilket av De ti bud handler om sabbaten? Hva betyr dette budet for dere? Hva betyr det i det norske samfunnet i dag? På side ser dere at jødene har mange høytider i løpet av et år. Hvilke av disse høytidene vet dere noe om fra før? Hva vet dere om dem? Hva vet dere om bakgrunnen for Purim-festen? Hva vet dere om bakgrunnen for Pesach? Tempelet i Jerusalem Når historikere forteller om tempelet i Jerusalem, snakker de ofte om det første, det andre og det tredje tempelet. Hvis dere studerer side i boka, kan dere sikkert forstå hva de mener med disse betegnelsene. Når ble det første, det andre og det tredje tempelet bygget? 20

21 Synagoger og undervisning Da jødene var fanger i Babylon for mer enn 2500 år siden, kunne de ikke fortsette å dyrke Gud slik de hadde lært. De kunne ikke lenger dra til tempelet i Jerusalem for å synge og be og ofre. De måtte finne en ny måte å holde gudstjeneste på. De begynte å lage nye forsamlingshus som ble kalt synagoger. De siste 200 årene før Jesus ble født ble det bygget synagoger veldig mange steder. Herodes den store satte i stand tempelet i Jerusalem, slik at det igjen ble holdt gudstjenester der, men etter at romerne ødela tempelet i år 70 e.kr., har ikke jødene hatt noe tempel. Derfor utfører de sine religiøse handlinger i synagogene og i hjemmene. Det er to jødiske synagoger i Norge nå, én i Oslo og én i Trondheim. Teksten i boka forteller om hva som foregikk i synagogene for et par tusen år siden. Det er ganske likt det som skjer i synagogene i vår tid. Hva vet dere om jødene og jødedommen i Norge i dag? Hvis dere vil lære mer om jødedom i dag, kan dere se på nettstedet til Det Mosaiske Trossamfund, som er den jødiske menigheten i Norge: Trosopplæring er viktig i jødedommen. Jødiske barn får undervisning av en lærer i synagogen. Når gutter er 13 år gamle blir de Bar Mitzva og når jenter er 12 år gamle blir de Bat Mitzva. Vet dere hva det betyr? Dere kan finne ut mer om dette på nettstedet som er nevnt rett ovenfor. Klikk dere videre på «Livsløpet» og velg «Bar Mitzva og Bat Mitzva». Les det som står der. Synes dere det er noe i kristne menigheter som likner på dette? Til slutt Hver enkelt av dere forteller hva hun eller han syntes var mest interessant å lære noe om på denne gruppesamlingen. Og så kanskje en liten kakefest før dere går fra hverandre? 21

22 22

23 23

24 24