Storglomfjordutbyggingen

Transkript

1 Storglomfjordutbyggingen Hydrologiske undersøkelser 2010 Margrethe Elster (red.) OPPDRAGSRAPPORT A

2

3 Storglomfjordutbyggingen Hydrologiske undersøkelser 2010 Norges vassdrags- og energidirektorat 2011

4 Oppdragsrapport serie A nr Storglomfjordutbyggingen Hydrologiske undersøkelser 2010 Oppdragsgiver: Statkraft Energi AS Redaktør Forfattere: Margrethe Elster Truls Erik Bønsnes, Hallgeir Elvehøy, Ånund Kvambekk, Kristian Strand Nordtun Trykk: Opplag: 36 NVEs hustrykkeri ISSN Sammendrag: Målinger og vurderinger som dokumenterer virkninger av Storglomfjordutbyggingen. Årsrapport for Emneord: Hydrometri, sedimenttransport, vanntemperatur, isforhold, vassdragsregulering, massebalanse, frontposisjonendring Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: E-post: nve@nve.no Internett: September 2011

5 Innhold Forord... 4 Sammendrag... 5 Overflatehydrologi... 5 Breundersøkingar... 5 Vanntemperatur- og isforhold Sedimenttransporten i Engabre kammer... 5 Sedimenttransporten i Svartisen kraftstasjon Overflatehydrologi Avløpsstasjoner Bogvatn Engabrevatn Engabreen kammer Fonndalstunnelen crump Navnløsvatn Tollåga Selfoss bru Nye Klipa Magasin og Kraftverksdata Vanntemperatur og isforhold Vanntemperaturer i elver Isforholdene i fjorden Breundersøkingar Massebalanse på Engabreen Feltarbeid Vintermålingar Snømålingar Sommarmålingar Minimumsmålingar Resultat Vinterbalansen Sommarbalansen Nettobalanse Frontposisjonendring Sedimenttransport i Engabre kammer Beskrivelse av målingene Oppmåling av kammeret Svartisen kraftverk Suspensjonstransport i Svartisen kraftverk Kornfordeling av suspensjonstransporten...50

6

7 Sammendrag Overflatehydrologi Rapporten inneholder tilgjengelige data for 2010 fra avløpsstasjonene Bogvatn, Engabrevatn, Engabre kammer, Fonndalen crump, Navnløsvatn, Tollåga, Selfors bru og Nye Klipa. Gjeldende vannføringskurve er vist med kurveperiodens målinger og årets data er plottet sammen med flerårsmiddel for alle målestasjonene. For de avløpsstasjonene som er påvirket av regulering, er flerårsmiddel før og etter regulering vist. Alle avløpsstasjoner med komplette data som er omhandlet her hadde lavere årsmiddelvannføring i 2010 enn beregnet flerårsmiddel. For magasiner er årets vannstander vist i plott sammen med flerårsmiddel etter utbygging. Driftsvannføring for kraftstasjonene er vist i tilsvarende plott. Breundersøkingar Vinterbalansen på Engabreen (2,0 m vannekvivalenter) var 67 % av middelverdien for normalperioden , mens sommerbalansen ( 2,6 m v.e) var 115 % av normalen. Nettobalansen ble 0,5 m v.e., mens middelverdien for normalperioden er +0,8 m vannekvivalenter. Fronten på Engabreen trakk seg tilbake -11 m midt på brefronten. Siden 1999 har brefronten trekt seg tilbake om lag 266 meter, og står nå lengre tilbake enn noen gang siden målingene startet i Vanntemperatur- og isforhold. I Beiarelva ble vanntemperaturen målt på 3 steder. Elva var som vanlig islagt om vinteren med temperaturer nær frysepunktet. Isløsningen kom nesten en måned senere enn i sammenligningsperioden , men sommeren var til gjengjeld 1-2 grader varmere enn i Loggerne ble byttet i september, i en periode hvor temperaturene var omtrent som i sammenligningsperioden. Det ble ikke registrert noen vesentlige isganger i Beiarelva i I Nordfjorden var det som vanlig sporadiske islegginger gjennom hele vinteren , men i en periode i slutten av mars ble det solid islegging, som et resultat av kulde og stans i kraftverket. Lenger ute i fjorden var det så godt som ingen islegging før i midten av februar, blant annet på grunn av et nytt bobleanlegg med dobbel kapasitet. Bortsett fra i Bjerangsfjorden, hvor lokaltilsig er en viktig faktor, var det ingen omfattende islegging i Holandsfjorden, og det var isfritt fra starten av april. Vinteren startet med litt islegging i Nordfjorden midt i november som forsvant raskt. Noe mer is ble observert i både Nordfjorden og Holandsfjorden/Bjerangsfjorden i romjula. 5

8 Sedimenttransporten i Engabre kammer Det er foretatt to oppmålinger av kammeret siden spylingen 14. september Første oppmåling ble gjennomført 6. mars 2010 og neste 14. september Det er beregnet sedimentakkumulasjon i disse to periodene og totalt for begge perioder, 2291 m 3 som tilsvarer omlag 3666 tonn. Sedimenttransporten i Svartisen kraftstasjon I 2010 ble det målt en suspensjonstransport i Svartisen kraftstasjon på 7670 tonn som er noe høyere enn i 2009 og det høyeste siden Dette utgjør 23,2 tonn pr. driftsdøgn og er noe høyere enn i de to forutgående år, Transport pr. driftsdøgn i 2008 er det laveste som er registrert siden målingene startet i Middelkonsentrasjonen var noe høyere i 2010 enn i 2009, men er blant det laveste som er registrert siden

9 1 Overflatehydrologi Undersøkelsene av overflatehydrologiske forhold omfatter hydrometriske målinger ved avløpsstasjoner, magasiner og driftsvannføringsdata fra kraftstasjonene. 1.1 Avløpsstasjoner I figur 1.1 er de aktuelle avløpsstasjoner, magasiner og kraftstasjoner vist. Tabell 1.1 viser oversikt over avløpsstasjonene. Vannføringskurvene er kvalitetsvurdert for henholdsvis lave-, middels og høye vannføringsmålinger etter en skala fra 1-4 der 1 er best. Målestedene er beskrevet og vannføringskurvene er vist med utførte vannføringsmålinger. Dataene er isredusert og døgnmiddelverdier er gjengitt sammen med et angitt flerårsmiddel. Tilgjengelige data er bestemmende for valg av sammenlikningsperioder. Fig Oversiktskart med avløpstasjoner, magasiner, og vannveier for kraftstasjoner. 7

10 Observert periode Bogvatn 36, d.d. Overført areal [i % av naturlig nedbørfelt]: Engabrevatn 52, d.d Engabreen kammer 48, d.d Fonndalen Crump 15, d.d Navnløsvatn 7, Navnløsvatn 7, d.d Tollåga d.d Selfoss Selfoss bru d.d Klipa , Nye Klipa d.d. 26,5 Tabell 1.1. Liste over avløpsstasjonene i Storglomfjordprosjektet. St.nr St.navn Areal [km²] Høydeintervall [moh] Skog [%] Bre [%] Sjø [%] Snaufjell [%] Kurvekvalitet 8

11 Bogvatn Vannmerket ligger i et smalt sund ca 200 m ovenfor utløpet, 660 m over havet. Feltet er ikke påvirket av regulering. Stasjonen ble totalt ødelagt under den voldsomme smelteperioden i mai Både hytte og instrumentering er tapt. På grunn av mye vann i fjellet, gikk det flere måneder før havarert stasjon ble hentet ned og ny midlertidig stasjon montert monterte vi midlertidig logger ved vannmerket. Det ble festet et 6 m langt stålrør i betongfundamentet der hytta tidligere sto. Dette sensorfestet kan trolig også benyttes ved montering av ny permanent stasjon. Instrumenteringen består inntil videre kun av en Orpheus mini logger med trykkcelle. Dette er ikke et robust oppsett, og forutsetter at ny permanent stasjon etableres i løpet av Fig 1.2 viser plassering av det nye sensorfestet. Det ble også utført vannføringsmåling og nivelleringskontroll Skalaen sto fortsatt riktig ble stasjonen også besøkt for tapping av backup-data og batteribytte. Det ble generert ny kurve i Denne gir noe mindre vannføring i normalområdet enn tidligere kurve. Ny kurveperiode er gyldig fra Vannføringskurven med målinger er vist i figur 1.3. Vannføringskurven er statistisk karakterisert som god på høg og middelvannstand, og dårlig på lavvann. Det er noe spredning på målingene på høye vannstander. Det bestemmende profilet ansees som stabilt. Det er behov for lavvannsmålinger og målinger over 0,8 m. Vannføring for 2010 fram til havaritidspunkt er vist som døgndata i figur 1.4 mot flerårsmiddel for årene Det er et betydelig datatap fra medio mai til medio oktober. Dette vil eventuelt kompletteres når data fra høsten 2010 er tappet. Måleserien ble testet for homogenitetsbrudd i år 2000, mot følgende serier: Virvatn, Junkerdalselv og Tollåga. Det ble ikke funnet brudd i måleserien. 9

12 Fig.1.2. Montering av midlertidig stasjon på Bogvatn, oktober Fig 1.3. Ny vannføringskurve med kurveperiodens målinger vist som punkter. 10

13 Fig 1.4. Vannføring: Tilgjengelig døgnmiddelvannføring 2010, mot flerårsmiddel

14 Engabrevatn Målestasjonen ligger på nordsiden av vannet, omtrent midt mellom innløpet og utløpet. Utvendig skala er plassert i østenden ved innløpet. Figur 1.5 viser utløpet av Engabrevatn, på lav vannføring. Stasjonen ble besøkt 23. mars 2010 for datatapping og 22. juni 2009 for oppgradering og hovedkontroll. Ny komplett logosense med fjernoverføring ble montert. Trykkcelle (sekundærsensor for vst) er foreløpig ikke i drift pga feil fra leverandør, men stasjonen har nå flottør (primærsensor for vst) og lufttemperatursensor tilgjengelig i sanntid. Trykkcelle byttes i Det ble generert en ny kurveperiode i Denne er gyldig fra Det antas at gradvise profilendringer gjør utslag spesielt på lave vannføringer. I den nye kurveperioden er eldre lavvannsmålinger fjernet fra kurvegrunnlaget. Kurven er fortsatt dårlig dokumentert med flommålinger og det bør foretas flere vannføringsmålinger på vannstander større enn 1,70 m. Ny kurve med kurveperiodens målinger er vist i figur 1.6. (flommålinger fra før 2000 vises ikke sjøl om de er brukt i kurvegenerering). Den 25/ ble overføringstunnelen fra Fonndalen til Storglomvatn/Svartisen kraftverk åpnet, og 33,4 km² av nedbørfeltet ble overført til Storglomvatn. I tabellen nedenfor er maks-, min- og middelvannstand før og etter regulering gjengitt, samt tilsvarende for Alle data er døgnmidler. Maks. vannføring Min. vannføring Flerårsmiddel /årsmiddel Før regulering ( ) 78,00 m 3 /s (26/8-71) 0,065 m 3 /s (19/3-88) 6,01 m 3 /s Etter regulering ( ) 56,00 m 3 /s (18/8-95) 0,074 m 3 /s (23/10-99) 2,53 m 3 /s Data for ,36 m 3 /s 0,16 m 3 /s 1,88 m 3 /s Figur 1.7 viser døgnmiddelvannføring for 2010 mot flerårsmiddel før og etter reguleringen. Hele måleserien er testet for homogenitetsbrudd i år 2000, mot følgende serier: Skarsvatn, Fustvatn, Svartisdal og Tærskaldvatn ndf. Testen viste brudd i måleserien i 1992, som følge av overføringen. Evaluering av stasjon: Middels god vannføringskurve. Usikkert om bestemmende profil er stabilt. Vannstandsregistreringene er lite eller ikke påvirket av is. Det er montert ny instrumentering med fjernoverføring i Stasjonen skal nå være god og robust mot datatap. 12

15 Fig 1.5. Utløpet av Engabrevann med utsikt innover vannet. Fig Ny vannføringskurve med kurveperiodens målinger. Min-, maks- og median for kontrollerte døgndata for hele serien. 13

16 Fig 1.7. Vannføring: Døgndata 2010 (rødt), mot flerårsmiddel før regulering (svart) og etter regulering (blått). 14

17 Engabreen kammer Stasjonen er plassert i sedimentasjonsbassenget i Engabreen kammer, som ligger i overføringstunnelen fra Engabreen og Fonndalen til Svartisen kraftverk. Kammeret ligger ca 608 moh. Stasjonen hadde frem til mars 2008 en PDL10 datalogger med trykksensor som hovedlogger, og en Metrolog datalogger med trykksensor som backup instrument. Disse ble i mars 2008 byttet ut med 2 stk Orpheus mini logger med trykksensor. Sedimentasjonsbassenget har to overløpsterskler i betong, en til tunnelen mot kraftverk med lokal høyde på 0,000 m og en til en spyletunnel ut til Engabreen med lokal høyde på ca 1,55 m. Terskelen til spyletunnelen er i tillegg forhøyet med trykkimpregnert materiale som isen delvis har ødelagt (se figur 1.8). Overløpshøyden til denne terskelen er derfor usikker. Vannstrømmen i tunnelen kan i perioder reverseres, og vann vil strømme fra bekkeinntakene og inn i kammeret. Videre vil vannet strømme over terskelen til spyletunnelen og ut på breen. Ved oppstuvninger som forårsaker slike overløp vil ikke vannføringskurven gjelde. Stasjonen ble besøkt Defekt sekundærlogger ble da byttet og det ble byttet batteri og tørkestoff på primærlogger. Data ble tappet og var komplett. I tabellen nedenfor er maks-/min. vannføring og flerårsmiddelet vist sammen med data for Maks. vannføring (usikre data) Min. vannføring Flerårsmidddel /årsmiddel ,65 m 3 /s (2/9 1997) 0,02 m 3 /s (16/4 2008) 6,16 m 3 /s Data for ,2 m 3 /s 0,021 m 3 /s 5,41 m 3 /s Figur 1.10 viser vannføringsdataene for 2010 plottet sammen med flerårsmiddelet for årene Vannføringskurven er teoretisk beregnet, og kalibrert med vannføringsmålinger. Høyeste måling ble utført på vst. 0,96 m som ga vannføring på 19,13 og 19,25 m3/s. Kurven med målinger er vist i figur 1.9. På grunn av flere usikkerhetsmomenter på høg vannstand, er de høgeste vannføringene estimert med skalerte data fra Fonndalstunnellen crump. I enkelte tilfeller kan også opplysninger om lukesteng i overløpskanalen være nyttig ved korreksjon av data. Det er tidligere antatt at problemene inntreffer omtrent ved høgden på overløpsterskelen, 1,55 m lokal høgde. (Dette er omhandlet i tidligere rapporter). Det viser seg imidlertid at vannføringen blir usikker fra et nivå rundt 1,3 meter. Vi vet ikke sikkert hva dette problemet skyldes, men antar det kan være oppstuving som fører til at terskelen drukner. 15

18 For å dokumentere dette, bør det tilstrebes at noen er tilstede ved aktuelle vannføringer eller det kan monteres et kamera ved terskelen. Kanalen nedstrøms terskelen kan eventuelt også måles opp med tanke på å modellere vannføringer. Evaluering av stasjon: Vannføringskurven fungerer ikke godt nok på svært høg og svært lav vannstand. Det bør tilstrebes å få inn målinger under disse forholdene. Kurven vil uansett være ugyldig ved oppstuving /reversert vannstrøm. Stasjonen er utstyrt med 2 uavhengige loggere, og skal være rimelig robust mot datatap. Fig Ødelagt plankestengsel på overløpet. 16

19 Fig 1.9. Vannføringskurve med målinger, maks- median- og min- vannstand. Fig Vannføring: Døgnmiddel 2010, mot flerårsmiddel

20 Fonndalstunnelen crump Stasjonen ligger i Fonndalstunnelen og ble satt i drift 23/ Stasjonen ligger 615 moh (SK-høyde). Den har et crumpoverløp med teoretisk beregnet kurve. Det er foretatt 3 vannføringsmålinger for kontroll av kurve, men disse er utført på så liten vannføring at de sier svært lite om kurven. Kurven med målinger er vist i figur Da stasjonen ikke er tilgjengelig annet enn på lave vannstander, er det vanskelig å foreta kontrollmålinger på høgere vannføring. Stasjonen ble besøkt Data ble tappet og var komplett. Batterier i Orpheus og tørkestoff i begge loggere ble byttet. Ingen driftsproblemer ved stasjonen. I tabellen nedenfor er maks-/min. vannføring og flerårsmiddelet vist sammen med data for I flerårsserien er kun komplette år mellom 1998 og 2009 tatt med (2002, 2004, 2005 og 2006 er ikke komplette). Maks. vannføring Min. vannføring Fleråsrmiddel /årsmiddel (utvalg) 14,05 m 3 /s (15/7 1999) 0,005 m 3 /s (23/4 2001) 1,64 m 3 /s ,26 m 3 /s 0,011 m 3 /s 1,54 m 3 /s I figur 1.12 er døgndata for 2010 plottet sammen med flerårsmiddel (samme utvalg som over). Evaluering av stasjon: Crumpoverløp og vannstandsregistreringene fungerer godt. Crumpen mangler et par plater, men dette ser ikke ut til å ha noen betydning. To uavhengige loggere skal være en brukbar forsikring mot datatap. Stasjonen har vanskelig adkomst, og har derfor tilsyn litt for sjeldent. NVEs egen stasjon: Fonndalen fjellterskel, som ligger i nærheten, fungerer som backup. 18

21 . Fig Vannføringskurve med målinger Fig Vannføring: Døgnmiddel 2010, mot flerårsmiddel (utvalg). 19

22 Navnløsvatn Avløpsstasjonen ligger ved Navnløsvatnet rett nord for Storglomvatn, (se figur 1.13). Stasjonen erstatter den gamle stasjonen på Navnløsvatnet (160.6). I perioden 1992 til 1998 ble den gamle stasjonen påvirket av utbyggingen, dels pga. forandringer i utløpet, dels pga spylevannsuttak (for dammen) like nedstrøms stasjonen. Dette førte til usikre data. Det bestemmende profilet er sannsynligvis ikke entydig på alle vannstander. På lavvann er det bestemmende profilet der hvor den gamle rallarbrua var plassert. Det vil sannsynligvis flyttes nedstrøms mot profilet til den gamle stasjonen på stor flom. Stasjonen ble utført stasjonskontroll Trykkcelle ble montert slik at stasjonen er komplett. Det ble målt 1,64 m 3 /s på vannstand 534,23. Stasjonen er etter oppgradering utstyrt som komplett vannstandslogger med fjernoverføring. Den har nå Logosenslogger, Thalimedes flottør/ encoder, digital trykkcelle, lufttemperatursensor og solcelleaggregat. På bakgrunn av flommåling i 2009 ble det generert ny kurve i desember Den nye vannføringskurven er gjengitt i figur I tabellen nedenfor er maks-/min. vannføring og flerårsmiddel vist sammen med data for (Året 2006 er utelatt). Maks. vannføring Min vannføring Flerårsmiddel /årsmiddel (uten 2006) 12,13 m3/s 0,024 m3/s 0,60 m 3 /s Data for ,98 m3/s 0,033 m3/s 0,40 m 3 /s Vannføringsdata for 2010 er vist i figur 1.15 sammen med flerårsmiddel for perioden 2000 til 2009 (uten 2006). Evaluering av stasjon: Stasjonen er nå ok. Kurven er litt bedre på høg vannføring, men det må tas flere vannføringsmålinger på flom og lavvann. Skala er fortsatt ødelagt, og må repareres. Instrumenteringen skal nå være god. 20

23 Fig Navnløsvatn Fig Ny vannføringskurve med målinger (høgeste måling utført i 2009). 21

24 Fig Vannføring: Døgnmiddel 2010, mot flerårsmiddel

25 Tollåga Avløpsstasjonen ligger i Øvre Tollådalen på sørsiden av elva Tollåga. Feltet er uregulert. Profilet er i fast fjell og betegnes som stabilt. Det ble generert ny vannføringskurve i november Den nye kurven er gyldig fra Det er relativt små endringer i forhold til gammel kurve, og kvaliteten er god. Kurven med målinger er vist i figur Statkraft har montert egen instrumentering i 2010 og stasjonen er fjernoverført. Pr juni 2011 er ikke data fra stasjonen tilgjengelige på vår database. Dette bør komme i orden så snart som mulig. Data for 2010 er derfor ikke komplett i oversikten her. Stasjonen ble besøkt 24.03, og Nytt stigerør ble montert i mars. Det var da nesten bunnfrosset på stedet hvor stigerøret står. Siden det var spesielle forhold denne vinteren antas det at dette er en sjelden hendelse. Det er ønskelig at vannstandsregistreringen skal skje på samme sted som den historisk er utført, og røret er derfor montert i de samme festene. Stigerøret er ikke rett, men er forsøkt rettet opp ved besøk i oktober. I juni ble det utført stasjonskontroll og målt 30,6 m 3 /s på vst 1,747 m lokal høgde. I tabellen nedenfor er maks-/min. vannføring og flerårsmiddel ( ) vist sammen med data for Maks. vannføring Min vannføring Flerårsmiddel /årsmiddel ,5 m3/s (4/6 1995) 0,080 m3/s (10/3 1994) 9,58 m 3 /s Data for 2010 Ikke tilgjengelig Ikke tilgjengelig Ikke tilgj. Tilgjengelige døgnmiddeldata for 2010 er plottet sammen med flerårsmiddel ( ) i figur Måleserien er testet for homogenitetsbrudd mot følgende serier: Jordbrufjell, Kjemåvatn, Vatnevatn og Lakshola. Det ble ikke påvist brudd i måleserien. Evaluering av stasjon: Bestemmende profil er i fast fjell. God kurve. Data fra SK logger må overføres til vår database. 23

26 Fig Ny vannføringskurve med målinger. Fig Vannføring: Tilgjengelig døgnmiddel 2010, mot flerårsmiddel. 24

27 Selfoss bru Avløpsstasjonen står på høyre bredd 200m nedenfor Selfoss bru i innersving av Beiarelva. Stasjonen avløser Selfoss. Det naturlige feltarealet er 787 km² men fra 23/ ble østoverføringen til Storglomvatnet åpnet og 93 km² av feltarealet ble ført ut. Restarealet er altså på 694 km². Instrumenteringen ved stasjonen ble fullstendig modernisert i Den er nå utstyrt med Logosens-logger med Thalimedes flottør/ encoder, digital trykkcelle, lufttemperatursensor og solcelleaggregat. Vi var innom stasjonen 5 ganger i Det er ikke fungerende observatørtjeneste ved stasjonen, så vi sjekker vannstand hvis vi er i området. I tillegg ble det utført et par ekstra lavvannsmålinger. Årlig hovedkontroll og oppgradering av instrumentering ble utført 24. juni. På bakgrunn av nye lavvanns- og flommålinger ble kurven revidert i Den nye kurven gir betydelig mer vann på lav vannstand. Lavvannsmålinger foretatt etter kurverevisjon antyder at det kan komme ytterligere endringer i nedre del av kurven. Det er fortsatt behov for målinger. Vannføringskurve med målinger er vist i figur I tabellen under, er maks-/min. vannstand før og etter regulering gjengitt, sammen med data for 2010, samt flerårsmiddel for periodene og årsmiddelet for Maks. vannføring Min. vannføring Flerårs-/års middel Før regulering ( ) 668,749 m 3 /s (22/10-62) 0,558 m 3 /s (1/3-36) 39,27 m 3 /s Etter regulering ( ) 391,40 m 3 /s Usikker kurve 32,31 m 3 /s Data for m 3 /s Usikre vinterdata 30,05 m 3 /s Vanskelige isforhold både ved Selfors og sammenlikningsstasjonene medførte at data for vinter-lavvann er mer usikre enn vanlig. Vi lyktes heller ikke med ismåling i perioden. Vannføringsdata for 2010 er vist i figur 1.19 sammen med flerårsmiddelet før og etter overføringen til Storglomvatn. Double-mass analyse av måleserien ble foretatt i år 2000, mot følgende serier: Lakshola, Storvatn, Skarsvatn og Fustvatn. Testen viser homogenitetsbrudd i måleserien omkring Evaluering av stasjon: Stasjonen fungerer bra, og instrumenteringen er nå i henhold. Det bestemmende profilet virker stabilt, men er ikke entydig på stigende vannstand. Det er gode forhold for vannføringsmåling ved stasjonen. 25

28 Fig Ny vannføringskurve med målinger Fig Vannføring: Døgnmiddel 2010, mot flerårsmiddel før og etter regulering. 26

29 Nye Klipa Avløpsstasjonen ligger i Beiarelva ca. 3,5 km oppstrøms samløpet mellom Beiarelva og Tollåga på venstre bredd. Figur viser stasjonen, sett nedover elva Stasjonen avløste den gamle stasjonen Klipa. Avløpsstasjonen har et naturlig nedbørfelt på 351 km². Som følge av overføring til Storglomvatn, som ble satt i drift , er feltet redusert med 93 km², slik at nåværende nedbørfeltet er 258 km². Stasjonen har kum med stigerør. Instrumenteringen ble fullstendig oppgradert i Stasjonen er etter oppgradering utstyrt som komplett vannstandslogger med fjernoverføring. Den har nå Logosenslogger, Thalimedes flottør/ encoder, trykkcelle, lufttemperatursensor og solcelleaggregat. Stasjonen ble besøkt 2 ganger i Lufttemperatursensor ble montert og. Årlig stasjonskontroll utført Under besøk i juni ble det gjort en liten befaring for alternativt målested for vannføring. Det ble funnet et brukbart sted for høg vannføring litt oppstrøms stasjonen. Som figuren 1.21 viser er kurven godt dokumentert på vannstander mellom 1 m og 1,80 m. Det er allikevel noe spredning på målingene, spesielt på høyere vannstand. Dette skyldes hovedsakelig at måleforholdene er vanskelige med mye turbulens og ofte høye vannhastigheter. Vinterstid er elva islagt, og vannstanden er i perioder isoppstuvet. Vi har ikke kjennskap til om det er overløp på bekkeinntak lenger opp i feltet. Også her er vinterdata 2010 noe mer usikre enn vanlig. Tabellen nedenfor viser maks-/min vannføring og flerårsmiddel før og etter regulering. Data fra 2010 nederst i tabellen. Maks. vannføring Min. vannføring Flerårs-/års middel Før regulering ( ) 179,85 m 3 /s 0,513 m 3 /s 23,6 m 3 /s (29/6-89) (31/3-91) Etter regulering ( ) 322,14 m 3 /s 0,357 m 3 /s 15,5 m 3 /s (12/11-99) (21/4-01) ,7 m 3 /s Usikre vinterdata 13,5 m 3 /s Figur 1.22 viser døgnmiddeldata fra 2010 mot flerårsmiddel før og etter regulering. Evaluering av stasjon: Instrumentering på stasjonen er god. Det er tildels vanskelige forhold for vannføringsmåling, og det trengs flere målinger spesielt på flom for å lage en god vannføringskurve. 27

30 Fig Avløpsstasjon Nye Klipa Fig Vannføringskurve med målinger 28

31 Fig Vannføring: Døgnmiddeldata 2010, mot flerårsmiddel før og etter overføring. 29

32 1.2 Magasin og Kraftverksdata Fig Innrapporterte vannstander i Storglomvatnet 2010, mot flerårsmiddel

33 Fig Innrapporterte vannstander i Øvre Navervatn 2010 mot flerårsmiddel Fig Innrapporterte vannstander Nedre Navervatn 2010, mot flerårsmiddel

34 Fig Driftsvannføring Svartisen kraftstasjon 2010, mot flerårsmiddel Fig Driftsvannføring Glomfjord kraftverk 2010, mot flerårsmiddel

35 2 Vanntemperatur og isforhold 2.1 Vanntemperaturer i elver I Beiarn var det i 2010 vanntemperaturmålinger på tre steder, en i Tollåga, en i nedre del av Beiarelva v/strand og en i Klipa. Figur 2.1 viser døgndata fra de tre stasjonene. Det er også tatt med 2009 da vi manglet data etter loggerbytte i forrige årsrapport. Fig Vanntemperaturmålinger i Svartisen kraftverk og i Beiarvassdraget i Dataene er døgnmidler generert fra målinger hver 2. time. Figur 2.2 viser femdøgnsmidler av vanntemperaturen i Beiarn ved Strand, både for 2010 og et middel av tidligere målinger ( ). Elva var som vanlig islagt om vinteren med temperaturer nær frysepunktet. Isløsningen kom nesten en måned senere enn i sammenligningsperioden, med temperaturstigninger først litt ut i mai. 33

36 Sommeren var anslagsvis 1-2 grader varmere enn i , mens det normaliserte seg før loggerbyttet i september. Fig Femdøgnsmidler av vanntemperaturen i Beiarelva ved Strand i 2009, og gjennomsnittet av månedsmidlene i perioden Loggeren har tidligere blitt tatt opp om vinteren på grunn av fare for isganger. Vinteren 2006/07 var første vinteren med målinger, og det er derfor få vintermålinger å sammenligne med. 2.2 Isforholdene i fjorden For å beskrive isforholdene har vi delt fjorden inn i 20 områder (fig. 2.3). Bobleanlegget er lokalisert midt i område 5. Fig 2.3 Inndelingen av Nordfjorden og Holandsfjorden med ytre områder. Figur 2.4 viser hvor mye av vannoverflaten som var dekket med is i de enkelte områdene. I Nordfjorden var det som vanlig sporadiske islegginger gjennom hele vinteren , men i en periode i slutten av mars ble det solid islegging, som et resultat av kulde og stans i kraftverket. Lenger ute i fjorden var det så godt som ingen islegging før i midten av februar, blant annet på grunn av et nytt bobleanlegg med dobbel kapasitet. Bortsett fra i Bjerangsfjorden, hvor lokaltilsig er en viktig faktor, var det ingen omfattende islegging i Holandsfjorden, og det var isfritt fra starten av april. Vinteren startet med litt 34

37 islegging i Nordfjorden midt i november som forsvant raskt. Noe mer is ble observert i både Nordfjorden og Holandsfjorden/Bjerangsfjorden i romjula. Fig. 2.4 Observert overflatekonsentrasjon av is i de 20 områdene (se fig. 2.3) i Nordfjorden og Holandsfjorden i vintrene 2009/10 og 2010/11 (kun til nyttår). 35

38 3 Breundersøkingar Massebalanse på Engabreen 2010 Massebalansemålingar på Engabreen har pågått sidan Omfanget av snømålingane vart redusert frå omlag 150 sonderingspunkt til omlag 50 i 2006 for å redusere kostnadane. Fig Kart som viser plasseringa av stakar, tettleikssjakt og sonderingsprofil på Engabreen i

39 3.1.1 Feltarbeid Vintermålingar Stakane på Engabreen vart målt 24. mars. Ved stake E105 og E101 var snødjupet 4½ til 5 meter, medan snødjupet var om lag 3 meter ved stake E34. Dei andre stakane hadde snødd ned. Staken på bretunga vart ikkje målt Snømålingar Snømålingane vart gjort 27. mai. Følgjande målingar er grunnlag for utrekning vinterbalansen (fig. 3.1 ): Snødjup målt på stakar i posisjonane E105 (4,15 m), E101 (4,3 m), E509 (3,9 m), E38 (4,0 m) og E3408 (2,45 m). Snødjup målt ved kjerneboring i posisjon E30 (3,1 m). Ny stake. Snøtettleik målt ned til sommaroverflata på 4,15 m djup i posisjon E5. Midlare snøtettleik var 570 kg/m 3. Ny stake E510 vart sett ut. Tettleiken var uvanleg høg det kan ha vore eit resultat av ekstrem varme rundt 18. mai sonderingar langs 11 km sonderingsprofil. Over 1200 moh. var snødjupet stort sett mellom 4 og 5 meter, medan det mellom 900 og 1200 moh. var mellom 2 og 4 meter. Sommar-overflata var lett å påvise. Stake E17 viste 0,8 meter issmelting mellom 20. oktober 2009 og 27. mai Sommarmålingar På bretunga vart stake E17 bora om 4. august, medan staken vart målt av breføraren 26. juni og 8. september. Stakane på breplatået hadde vorte 2 til 3,5 meter lengre sidan 27. mai Minimumsmålingar Minimumsmålingane vart gjort 28. september. Det hadde komme opp til 0,15 meter nysnø på breen over 900 moh. Stakar vart målt i posisjonane E105, E101, E5 (2), E20, E24, E30, E38, E34 (2) og E17. Stakemålingane tyda på at snøgrensa (TSL) låg mellom 1200 og 1300 moh. før vinterakkumulasjonen starta. Det smelta 7,55 m is på bretunga i løpet av sommaren. Ved stake E34 smelta all snøen og 2,75 meter is. Ved stakane over TSL låg det att opp til 0,65 m snø frå siste vinter Resultat Massebalansen er rekna ut etter ein stratigrafisk metode der nettobalansen er endringa mellom to sommaroverflater. Tidsrommet som er representert kan då variere frå øvst til nedst på breen. Utrekningane er gjort på kartgrunnlag frå Vinterbalansen Det var ikkje nevneverdig smelting på breplatået etter minimumsmålingane 20. oktober På bretunga er det normalt periodevis smelting gjennom heile vinteren. 37

40 Ut ifrå målt tettleik ved stake E5 27. mai 2010 vart det laga ein funksjon for samanhengen mellom snødjup og vassverdi (figur 3.2). Funksjonen vart brukt til omrekning av alle snødjup til vassverdiar. Utrekna vassverdi i kvart sonderingspunkt er plotta mot høgde i eit diagram, og ei høgdefordelings-kurve er trekt ut ifrå ei visuell vurdering (figur 3.3). Under 950 moh. vart det ikkje gjort sonderingar. For høgdeintervalla under 1000 moh. er derfor vinterbalansen interpolert mellom målingane ved E34 og målt, negativ vinterbalanse ved E17 (ca 300 moh.). Middelverdiar for 100 meters høgdeintervall vart funne frå denne høgdefordelingskurva. Vinterbalansen vart utrekna til 79 ±10 mill. m 3 vassekvivalentar eller 2,0 ±0,2 m vatn jamt fordelt over brearealet. Den utrekna vinterbalansen er 67 % av midlare vinterbalanse for normalperioden som er 3,04 m vatn, og 72 % av gjennomsnittet for 5-årsperioden som er 2,84 m v.e. 700 Tettleik E5 27.mai , , ,5 V a s Tettleik (kg/m3) y = 0,00x 2 + 0,55x 2,0 1,5 1, ,5 0 0,0 0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 Snødjup (m) Tettleik Poly. (Vassekvivalent) Fig Snøtettleik målt ved stake E5 (1230 moh.), og samanhengen mellom snødjup og snøpakken sin vassverdi. Denne samanhengen er brukt til omrekning av snødjup til vassverdi Sommarbalansen Sommarbalansen vart målt direkte for stake E105, E101, E38, E34 og E17, og vart rekna ut frå sondert snødjup og stakemålingar for stake E5, E20, E24 og E30. Ut ifrå desse ni punktverdiane vart ei utjamna sommarbalansekurve trekt (fig. 3.3). Sommarbalansen vart utrekna til 99 ±8 mill. m 3 vassekvivalentar som tilsvarar 2,6 ±0,2 meter v.e. jamt fordelt over breoverflata. Den utrekna sommarbalansen er 115 % av midlare sommarbalanse for normalperioden som er 2,22 m v.e., men 97 % av gjennomsnittet for 5-årsperioden ( 2,64 m v.e.). Sommarbalansen si høgdefordeling er vist i figur 3.3 og tabell

41 Nettobalanse Nettobalansen vart utrekna for ni posisjonar mellom 300 og 1340 moh. Spesifikk nettobalanse vart utrekna til 0.5 ±0,3 m v.e. jamt fordelt over breoverflata som tilsvarar 20 ±8 mill. m 3.vassekvivalenta. Nettobalansekurva i figur 3.3 viser at likevektslinehøgda (ELA) var 1240 moh. Dermed låg 47 % av breen over ELA. Vinter-, sommar- og nettobalansen si høgde- og volumfordeling er vist i figur 3.3 og tabell 3.1. Engabreen 2010 specific balance, traditional method Engabreen 2010 volume balance, traditional method Middelverdien 1600 for normalperioden er til samanlikning +0,82 m v.e., medan middelverdien for perioden er +0,20 m v.e. Resultata for perioden er vist i figur elevation (m a.s.l.) elevation (m a.s.l.) balance (m w.e.) summer balance net balance winter balance balance (10 6 m 3 ) summer balance net balance winter balance Fig Spesifikk vinter-, sommar- og nettobalanse (venstre) og volumbalanse (høgre) på Engabreen i Utrekna spesifikk sommarbalanse ved målestakane er vist ( Ο). 39

42 Tabell 3.1. Vinter-, sommar- og nettobalansen si høgdefordeling på Engabreen i Mass balance Engabreen 2009/10 traditional method Winter balance Summer balance Net balance Altitude (m a.s.l.) Measured 27th May 2010 Measured 28th Sep 2010 Summer surface Area Specific Volume Specific Volume Specific Volume (km 2 ) (m w.e.) (10 6 m 3 ) (m w.e.) (10 6 m 3 ) (m w.e.) (10 6 m 3 ) ,10 2,00 0,2-1,70-0,2 0,30 0, ,65 2,60 6,9-1,80-4,8 0,80 2, ,49 2,40 25,2-2,00-21,0 0,40 4, ,46 2,35 19,9-2,30-19,5 0,05 0, ,56 2,00 15,1-2,60-19,7-0,60-4, ,57 1,70 7,8-3,00-13,7-1,30-5, ,38 1,35 3,2-3,40-8,1-2,05-4, ,84 1,00 0,8-3,90-3,3-2,90-2, ,51 0,65 0,3-4,40-2,2-3,75-1, ,35 0,30 0,1-4,90-1,7-4,60-1, ,26 0,00 0,0-5,40-1,4-5,40-1, ,17-0,30-0,1-6,00-1,0-6,30-1, ,13-0,60-0,1-6,60-0,8-7,20-0, ,18-0,90-0,2-7,20-1,3-8,10-1, ,086-1,30-0,1-7,80-0,7-9,10-0, ,001-1,55 0,0-8,20 0,0-9,75 0, ,74 2,04 79,1-2,56-99,3-0,52-20,2 Engabreen mass balance balance (m w.e.) Mean Winter balance Summer balance Net balance -5 Fig Vinter-, sommar og nettobalansen på Engabreen i perioden

43 Frontposisjonendring Endring ift (m) Fig Frontposisjonendringar i breen si lengderetning langs ei line sentralt i brefronten i forhold til posisjonen i I 1965 starta breen framstøt etter å ha vore i tilbakegang sidan ca Frontposisjonendring Endringar i frontposisjon vert målt frå eit fastpunkt (ENG7) langs ei line i breen si lengderetning midt på brefronten. Frå 20. oktober 2009 til 28. september 2010 hadde brefronten trekt seg tilbake 11 meter langs denne lina. Brefronten gjekk fram nesten 200 meter mellom 1991 og 1998, men har etter det trekt seg 266 meter tilbake (fig. 3.5). 41

44 4 Sedimenttransport i Engabre kammer 4.1 Beskrivelse av målingene De groveste partiklene av det suspenderte materialet og bunntransporten ved innløpet vil akkumulere i sedimentkammeret. Sedimenttransporten til kammeret beregnes på grunnlag av profileringer som gir kumulativ akkumulasjon i kammeret mellom oppmålingene. Kammeret spyles vanligvis hvert år, og det er da viktig at profilering gjennomføres så nær opp til og etter spyling som mulig. På denne måten beregnes volum av utspylt mengde. I forbindelse med høy strømhastighet kan det imidlertid være vanskelig og farlig å gjøre oppmålinger. En effektiv utspyling forutsetter høy vannføring og strømhastighet. Det kan derfor være et avvik på noen dager mellom siste oppmåling før utspyling og første oppmåling etter spyling. Høye strømhastigheter kan også føre til avvik i form av større avlest enn faktisk avstand mellom referansepunkt på gangbro og bunn av kammer. Dette gjelder spesielt målinger som foretas i forbindelse med høye vannføringer i smeltesesongen. Fig Illustrasjon som viser det subglasiale tunnelsystemet ved Engabre kammer. 42

45 4.2 Oppmåling av kammeret Det er foretatt to oppmålinger av kammeret siden spylingen 14. september Første oppmåling ble gjennomført 6. mars 2010 og neste 14. september Det er beregnet sedimentakkumulasjon i disse to periodene og totalt for begge perioder, se tabell 4.1. Tabell 4.1. Sedimentakkumulasjon i Engabre kammer i to perioder i tidsrommet 14. september 2010 til 6. mars 2010 og fra 6. mars 2010 til 21. september Periode døgn m 3 Tonn tonn/døgn Tidspunkt for spyling og første oppmåling etter spyling i perioden 2002 til 2009 er vist i tabell 4.2. I 2006, 2008 og 2009 gikk det en viss tid før det ble foretatt ny oppmåling etter spyling. Det kan derfor forventes at det har vært en viss pålagring i disse periodene. Dette gjelder spesielt utover høsten da det fremdeles er en viss vannføring inn mot kammeret. I perioden med minimumsvannføringer i vintermånedene fram til smeltesesongen starter er vanligvis sedimenttilførselen liten. Presisjonen på oppmålinger under lav vannføring og strømhastighet er imidlertid høyere enn målinger foretatt ved høy vannføring. Tabell 4.2. Tidspunkt for spyling og første oppmåling etter spyling i perioden 2002 til Spyling Neste oppmåling august 16. august september 18. september september 24. september september 26. mai september 31. mars september 14. september

46 Fig Nivåer i Engabre kammer etter spyling i september 2009 og i mars og september Sammenligning av nivået etter spyling i 2002 og 2005 viser en netto pålagring på 537 m 3. Nivået etter spyling 2002 sammenlignet med nivået etter spyling i 2004 viser en pålagring på 636 m 3. I 2005 ble spylt ut materiale slik at restvolumet var mindre enn etter spyling i Det ble ikke målt direkte etter spyling i Første oppmåling etter spyling i 2006 ble foretatt 26. mai 2007, så pålagringen i løpet av vinteren er derfor ukjent. Det samme gjelder for perioden mellom spyling i september 2008 til første oppmåling i mars Resultater fra oppmåling etter spyling i perioden 2002 til 2005, oppmåling fra 26. mai 2007, 31. mars 2009 og 6. mars 2010 er vist i fig 4.3 og tabell 4.3. Tabell 4.3. Volum akkumulert materiale i forhold til nivå etter spyling i 2002 og relative volumendringer fra år til år. Akkumulert differanse fra 2002 (m 3 ) Differanse mellom spyling år til år (m 3 )

47 Fig Nivåer i Engabre kammer etter spyling i 2002, 2004, 2005, 2006, 2008 og

48 5 Svartisen kraftverk 5.1 Suspensjonstransport i Svartisen kraftverk Suspensjonsmaterialet som føres gjennom kraftstasjonen måles ved å analysere vannprøver som er tappet manuelt fra undervannet på turbinen. Det er tatt prøver hver ukedag når kraftstasjonen er i drift. I perioder uten prøvetaking er mengden beregnet ved lineær interpolasjon. Det tas vannprøver for kornfordelingsanalyse av suspensjonsmaterialet ca en gang pr. uke når kraftstasjonen er i drift. I 2010 var det driftstans i periodene fra 22. mars og fram til 25. mai og fra 18 til 29. oktober. Utover dette var det også enkelte kortvarige driftstans i løpet av året, se fig 5.1. I smeltesesongen er det en viss samvariasjon mellom suspensjonskonsentrasjonen i Svartisen kraftstasjon og vannføringen i sydoverføringen. Høye konsentrasjoner i perioden juli til oktober har sannsynligvis sammenheng med tilførsel fra inntakene i nord og sydoverføringen, se fig 5.3. De høyeste konsentrasjonene ble målt i slutten av mai rett etter en lagvarig driftstans (126 mg/l). dette kan skyldes utspyling av partikler fra tunnelene eller stor tilførsel fra breen i starten på smeltesesongen, evt en kombinasjon av disse forholdene. Tidligere målinger fra Engabre kammer har i enkelte år vist svært høye konsentrasjoner i begynnelsen av smeltesesongen og en avtagende og pulserende tendens utover sommeren. I 2010 ble det målt en suspensjonstransport i Svartisen kraftstasjon på 7670 tonn som er noe høyere enn i 2009 og det høyeste siden 2005, se tabell 5.1, fig. 5.2 og fig Dette utgjør 23,2 tonn pr. driftsdøgn og er noe høyere enn i de to forutgående år, Transport pr. driftsdøgn i 2008 er det laveste som er registrert siden målingene startet i Middelkonsentrasjonen for 2010 var noe høyere enn i 2009, men er blant det laveste som er registrert siden 1995, se fig Det er tilførselen fra Storglomvatn som i størst grad har påvirket siktedypet i Nordfjorden/ Holandsfjorden. Driftsvann fra nord/ sydoverføringen har riktignok høyere konsentrasjoner, men består av grovere partikler som påvirker siktedypet i mindre grad. Nord/ sydoverføringen bidrar lite til driftsvannføringen utenom smeltesesongen. Partikkelkonsentrasjonen i januar og februar gjenspeiler forholdene i magasinet fordi driftsvannet utelukkende kommer derfra på denne årstiden. Endringer i konsentrasjon i perioden 1995 til 2010 er vist i fig Det ble målt en viss økning i konsentrasjonen for denne perioden i 2010 (1,62 mg/l), men konsentrasjoner under 2 mg/l er svært lavt. Januar og februar i 2009 hadde den laveste middelkonsentrasjonen som er målt til nå (0,43 mg/l). Konsentrasjonen på driftsvannføringen om vinteren er betydelig redusert siden 1996 og har vært svært lavt etter Det er målt konsentrasjoner mellom 1,20 mg/l og 1,11 mg/l i middel for januar og februar i perioden 2001 til Middelkonsentrasjonen for januar og februar i 2010 var på henholdsvis 1,68 mg/l og 1,56 mg/l. Konsentrasjonen i samme periode i 1995 var vesentlig høyere, 15 mg/l 20 mg/l, se fig 5.5. I vintermånedene består driftsvannet hovedsakelig av vann fra Storglomvatn magasinet. Lav konsentrasjon av finpartikulært materiale fra Storglomvatn i de siste årene har ført til at bidraget derfra til redusert siktedyp har avtatt. 46

49 Fig Driftsvannføring og uorganisk suspensjonskonsentrasjon i Vannføringen er gjengitt som timesmidler. Svarte symboler er interpolerte verdier. Tidspunkt for kornfordelingsprøver er markert med grønne symboler. Fig Driftsvannføring og uorganisk suspensjonstransport i Vannføringen er vektet døgnmiddel og avviker noe fra presentasjoner med høyt oppløste data. 47

50 Tabell 5.1. Vannføring og beregnet uorganisk og organisk suspensjonstransport ved Svartisen kraftverk Antall døgn er antall døgn i måleserien og tilhørende antall driftsdøgn i denne perioden. Avløp Uorganisk Suspensjonstransport Organisk Suspensjonstransport Mnd Ant døgn Drifts døgn Total Mill m 3 Pr. driftsdøgn mill m 3 Total Tonn Total Mill m 3 Pr. driftsdøgn mill m 3 Total Tonn JAN ,6 5,84 275,2 JAN ,6 5,84 275,2 JAN FEB ,0 5,79 252,5 FEB ,0 5,79 252,5 FEB MAR ,6 5,88 165,8 MAR ,6 5,88 165,8 MAR APR ,0 APR ,0 APR MAI ,1 4,01 635,9 MAI ,1 4,01 635,9 MAI JUN ,2 4,74 359,0 JUN ,2 4,74 359,0 JUN JUL ,4 5, ,9 JUL ,4 5, ,9 JUL AUG ,7 4, ,4 AUG ,7 4, ,4 AUG SEP ,2 5,61 810,9 SEP ,2 5,61 810,9 SEP OKT ,1 5, ,1 OKT ,1 5, ,1 OKT NOV ,8 5,73 283,8 NOV ,8 5,73 283,8 NOV DES ,1 5,73 235,2 DES ,1 5,73 235,2 DES , , , , Fig Vannføring i Engabrekammer og uorganisk suspensjonskonsentrasjon i Svartisen kraftstasjon i Diagrammet viser hvordan konsentrasjonene samvarierer med vannføringen i smeltesesongen og hvordan enkelte høye pulser med konsentrasjon inntreffer samtidig med enkeltepisoder med høy vannføring i sydoverføringen (vannføringen bærer preg av oppstuvning ved vannføringer høyere enn ca 30 m 3 /s). 48

51 Fig A:Suspensjonstransport ved Svartisen kraftstasjon i perioden 1995 til 2010 B: Middelkonsentrasjon ved Svartisen kraftstasjon i perioden 1995 til

52 Fig Suspensjonskonsentrasjoner i Svartisen kraftstasjon, middelkonsentrasjoner for januar og februar (januarflom i 2002 er unntatt). I 2007 kun målinger fra mars. Konsentrasjonen gjenspeiler forholdene i Storglomvatn fordi driftsvannet utelukkende kommer derfra på denne årstiden. 5.2 Kornfordeling av suspensjonstransporten I perioden fra januar og fram til siste halvdel av mars var det mellom 14,5 og 38.7 % leir i driftsvannet. I samme periode var det mellom 0,3 og 5,7 % sand. Fra mai og fram mot slutten av september varierer leirinnholdet mellom 2,7 % og 22,8 %. Sandinnholdet i perioden april til september ligger på mellom 4,8 % og 55,1. Leirinnholdet stiger gradvis fra september samtidig som sandinnholdet har en avtagende tendens utover høsten og mot slutten av året. Leir- og sandinnholdet i perioden fra september til desember var henholdsvis på mellom 12,5 % - 19 % og 0,0 % og 18 %. se tabell 5.2 og fig. 5.6, fig 5.7 og fig 5.8. Høyt innholdet av finfordelt materiale i driftsvannet på vinterstid skyldes at størstedelen av vannet kommer fra magasinet. En økning av sandfraksjoner og reduksjon av leirpartikler i driftsvannet i perioden mai til begynnelsen av oktober skyldes vesentlig økt tilførsel av smeltevann som overføres direkte fra breene gjennom nord/ sydoverføringen. Suspensjonskonsentrasjonene og mengde materiale i transport om sommeren er betydelig høyere enn i vintermånedene. jfr. fig. 5.1 og 5.2. Tidspunkt for kornfordelingsprøver er markert med grønne symboler på diagrammet i fig Månedlig fordeling av suspensjonstransporten og materialsammensetningen for årene 1995 og 2010 er vist i fig Suspensjonstransporten har avtatt mye i perioden jfr. Fig. 5.4A. Kornfordelingen har også endret seg mye i løpet av perioden. Andelen finmateriale har avtatt mye siden 1995 og ser ut til å ha stabilisert seg på et lavere nivå, se fig

53 Tabell 5.2. Leire. silt og sand i suspensjonsprøver Svartisen kraftverk Tidspunkt for kornfordelingsprøver er markert med grønne symboler på diagrammet i fig ID Dato kl %leir %silt %sand SKR001 4/ ,5 76,9 2,5 SKR002 13/ ,8 77,4 0,8 SKR003 25/ ,0 76,7 0,3 SKR004 3/ ,2 75,9 4,0 SKR005 15/ ,6 74,8 2,5 SKR006 24/ ,3 83,4 1,3 SKR007 8/ ,5 82,6 2,8 SKR008 17/ ,7 55,6 5,7 SKR009 25/ ,7 42,2 55,1 SKR010 7/ ,6 75,8 16,6 SKR011 16/ ,8 76,0 14,2 SKR012 28/ ,4 83,0 8,6 SKR013 7/ ,6 67,9 25,4 SKR014 14/ ,7 66,3 26,0 SKR015 26/ ,2 79,2 7,7 SKR016 18/ ,3 76,8 13,0 SKR017 30/ ,1 73,4 15,5 SKR018 8/ ,8 70,5 6,7 SKR019 20/ ,3 72,7 15,1 SKR020 29/ ,1 80,2 4,8 SKR021 1/ ,0 65,0 18,0 SKR022 10/ ,5 71,7 15,8 SKR023 22/ ,9 67,7 13,4 SKR024 1/ ,0 72,4 16,6 SKR025 13/ ,4 83,6 0,0 SKR026 22/ ,0 64,5 16,5 Middel 15,3 72,8 11,9 51

54 Fig Kornfordeling av suspensjonsmaterialet ved Svartisen kraftstasjon i perioden januar til 17. mars I denne perioden kommer driftsvannet utelukkende fra magasinet. Fig. 5.7a. Kornfordeling av suspensjonsmaterialet ved Svartisen kraftstasjon i perioden mai til juli I denne perioden kommer driftsvannet fra både nord og sydoverføringen og magasinet, se fig. 5.1 og

55 Fig. 5.7b. Kornfordeling av suspensjonsmaterialet ved Svartisen kraftstasjon i perioden juli til september I denne perioden driftsvannet fra både nord og sydoverføringen og magasinet. Fig Kornfordeling av suspensjonsmaterialet ved Svartisen kraftstasjon i perioden november til desember I denne perioden kommer driftsvannet hovedsakelig fra magasinet, se fig 5.1 og

56 Svartisen kraftverk Gs tonn/mnd Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des leire silt sand Fig Månedlig fordeling av suspensjonstransporten ved Svartisen kraftstasjon i 1995 og 2010 Suspensjonstransporten og materialsammensetningen er betraktelig endret i løpet av perioden. 54

57 Fig Endringer i materialsammensetningen som vektet årsmiddel ved Svartisen kraftstasjon i perioden 1995 til

58

59 Denne serien utgis av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Utgitt i Oppdragsapportserie A i 2011 Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 Dam Break Analysis for Aparan Reservoir, Armenia. Per Ludvig Bjerke (23 s.) Fornybarandel i avfall til norske forbrenningsanlegg. Jarle Marthinsen, Mepex Consult AS (39 s.) Endringer i erosjonsforhold som følge av tilleggsutbygging i Håkvikdalen og Skamdalen Truls Erik Bønsnes, Halfdan Benjaminsen, Jim Bogen, Margrethe Elster (78 s.) Nr. 4 Sedimenttransport ved utløp Storvatnet i Håkvikdalen Truls Erik Bønsnes (41 s.) Nr. 5 Nr. 6 Nr. 7 Grunnvarme i Norge - Kartlegging av økonomisk potensial Randi Kalskin Ramstad, Asplan viak (81 s.) Overføring av Tverrdalselva til Storvatnet i Håkvikdal. Virkninger på vanntemperatur, saltholdighet, isforhold og lokalklima. Ånund Sigurd Kvambekk (26 s.) Storglomfjordutbyggingen - Hydrologiske undersøkelser i Margrethe Elste (red.) (55 s.)