Studieplan 2018/2019

Transkript

1 1 / 13 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i audiovisuelle medier ( ) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Audiovisuelle medier spiller en stadig viktigere rolle i våre liv. Filmer, TV-serier og dataspill opptar oss, gjerne i timevis av gangen, og gir rom for både innlevelse og refleksjon. De audiovisuelle mediene kan gi oss sterke kunstopplevelser og lettbeint underholdning, og bidrar til å forme vårt syn på oss selv, på andre og på verden rundt oss. Årsstudiet i Audiovisuelle medier passer for deg som er opptatt av å forstå denne fascinasjonskraften i filmer, TV-programmer og spill. Studiet gir kunnskap om hvordan audiovisuelle fortellinger blir til og kommuniserer med oss, innsikt i særlig betydningsfulle filmer og TV-serier, og en grundig innføring i bransjekunnskap. Studiet vektlegger å trene studentenes analytiske og kreative evner i møte med relevante problemstillinger fra det audiovisuelle praksisfeltet. Gjennom studieåret vil en rekke bransjeaktører delta i undervisningen, blant annet i form av case-baserte workshops eller seminarer der studentenes arbeider evalueres. Det legges opp til en ekskursjon til en internasjonal filmfestival i løpet av studieåret. Læringsutbytte Kunnskaper Kandidaten har kunnskap om bærende elementer i filmfortellinger og i TV-formater. Kandidaten har innsikt i den bransjemessige organiseringen av film-, TV- og spillfeltet, og har kunnskap om deres ulike markeder, verdikjeder og innovasjonspotensiale. Kandidaten har grunnleggende kunnskap om den filmhistoriske utviklingen og om spesielt betydningsfulle filmer og TV-serier. Kandidaten forstår dynamikken mellom fortid og nåtid, og mellom det nasjonale og internasjonale som også preger dagens mediesituasjon.

2 Ferdigheter Kandidaten kan vurdere ideer til nytt medieinnhold ut fra kreative og markedsmessige kriterier. Kandidaten kan gi faglig begrunnede tilbakemeldinger på audiovisuelle prosjekter i utvikling (pitch, manusutkast). Kandidaten kan levere faglig funderte analyser av audiovisuelt innhold og av de audiovisuelle bransjene. Kandidaten kan reflektere over dagens medieprodukter i et historisk og allment kulturelt perspektiv. Generell kompetanse Kandidaten kan reflektere kritisk over audiovisuelle mediers rolle og samfunnsansvar. Kandidaten kan planlegge og gjennomføre selvstendige oppgaver av analytisk og kreativ art. Kandidaten kan finne frem til kunnskapskilder og vurdere hva som er pålitelig informasjon, samt anvende dem i ulike arbeidsoppgaver. Kandidaten kan samarbeide om faglige oppgaver, vurdere og gi tilbakemelding på andres arbeid, samt justere eget arbeid under veiledning. Kandidaten kan integrere sine allmenne kunnskaper om historien til filmen og andre audiovisuelle medier i sin vurdering av nåtidens medieprodukter og mediebransjer, og i sin egen kreative praksis. Målgruppe Årsstudiet passer for deg som: er glødende opptatt av film, TV og dataspill planlegger videre studier i medieproduksjon, for eksempel film-, TV- eller spillutdanning ønsker kompetanse på yrkesområder der kjennskap til og forståelse av audiovisuelle medier står sentralt, for eksempel i forvaltningen, videregående opplæring, kulturjournalistikk eller i mediebedrifter Årsstudiet kan inngå i en skreddersydd bachelorutdanning ved et annet fagområde, for eksempel økonomiske fag, kulturfag, samfunnsfag eller lignende. Relevans for arbeidsliv og videre studier 2 / 13

3 Studiet kvalifiserer for videre studier innenfor Film- og fjernsynsvitenskap ved blant annet Høgskolen i Innlandet. Det kan også danne et faglig grunnlag for studier innen praktiske film- og fjernsynsutdanninger. Opptakskrav og rangering Generell studiekompetanse eller opptak på grunnlag av realkompetanse. Arbeids- og undervisningsformer Studiet benytter seg av ulike undervisningsformer: Forelesninger, seminarer og workshops med øvelser og praktisk problemløsning, individuelle innleveringer, gruppeoppgaver, skriftlig/muntlig veiledning og visning av film, TV-programmer og annet audiovisuelt innhold. Det forventes at studentene er aktive bidragsytere i all undervisning. En del av undervisningen er obligatorisk (arbeidskrav). Oppgaver til seminarer og workshops kan være både av analytisk og kreativ art, og kommenteres av faglærere og i enkelte emner også av bransjerepresentanter. Vurderingsformer Alle emner har obligatoriske arbeidskrav. Skriftlige innleveringer, muntlige presentasjoner og andre former for arbeidskrav vurderes som bestått/ikke bestått. Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon. Eksamen i alle emner bedømmes med karakteren A-F. Eksamensformene varierer fra emne til emne. Se den enkelte emnebeskrivelse for nærmere informasjon. Studiets oppbygging og innhold Årsstudiet består av tre emner: FILM-, TV- OG SPILLBRANSJEN (20 ECTS) FILMHISTORIENS SENTRALE VERKER (20 ECTS) ANALYSE I PRAKSIS: DRAMATURGI, KONSEPT, UTVIKLING (20 ECTS) 3 / 13

4 Emnet Film-, TV- og spillbransjen gir innføring i disse bransjenes struktur og institusjonelle rammebetingelser. Som en del av emnet vil gjester fra bransjen gi studentene oppgaver knyttet til aktuelle case, og evaluere løsningsforslagene i etterkant. Emnet Filmhistoriens sentrale verker, gir studentene grunnleggende kunnskap om banebrytende filmer i den internasjonale og skandinaviske filmhistorien. Felles for dem er at de har satt varige spor og er blitt referansefilmer for ulike epoker, fortellemåter og stiltrender. Det legges opp til ekskursjon til en internasjonal filmfestival i løpet av emnet. Første studieår avsluttes med emnet Analyse i praksis: Dramaturgi, konsept, utvikling. Her lærer studentene analyse av fortellemåten i filmer, TV-serier og formater, både som ferdige produkter men også som manus under utvikling. Studentene tilegner seg kunnskap om slike fortellingers byggesteiner, og skal anvende det til å lese og kommentere på manusutkast i workshops med profesjonelle manusforfattere. Kull 2018 Årsstudium i audiovisuelle medier Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. semester AVM1001/1 Film-, TV- og spillbransjen 20 O 20 AVM1002/1 Filmhistoriens sentrale verker 20 O Analyse i praksis dramaturgi, AVM1003/1 konsept, utvikling *) O - Obligatorisk emne, V - Valgbare emne S1(H) S2(V) 20 O 20 Sum: / 13

5 Emneoversikt AVM1001/1 Film-, TV- og spillbransjen Emnekode: AVM1001/1 Studiepoeng: 20 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Kunnskaper Kandidaten har oversikt over sentrale aktører og institusjoner i den norske film-, TVog spillbransjen. Kandidaten kan beskrive vesentlige trekk ved film,- TV- og spillmarkedet. Kandidaten har kunnskap om bransjenes verdikjeder og hvordan de påvirker hverandre. Kandidaten har innsikt i sentrale medie- og næringspolitiske målsettinger og virkemidler for det audiovisuelle feltet. Kandidaten forstår dynamikken mellom det regionale, nasjonale og internasjonale som preger dagens mediesituasjon. Kandidaten kjenner til ulike former for distribusjon av filmer, TV-programmer og dataspill. Ferdigheter Kandidaten kan innhente relevant informasjon og statistikk fra offentlige 5 / 13

6 myndigheter, bransjeorganisasjoner, Statistisk sentralbyrå og andre relevante kilder, og kan bruke dette til analyse av bransjenes utvikling, utfordringer og muligheter til innovasjon. Kandidaten kan gjennomføre profilanalyser av ulike aktører i den audiovisuelle bransjen, og kan bruke disse til å forklare sentrale trekk ved markedssituasjonen. Generell kompetanse Kandidaten kan holde seg oppdatert på bransjefeltet. Kandidaten kan reflektere over de audiovisuelle bransjenes samfunnsmessige betydning, gjennom historien og i dag. Kandidaten kan gi faglig funderte tilbakemeldinger på andres arbeid, og kan justere eget arbeid under veiledning. Innhold Audiovisuelle medier som film, TV og dataspill underholder og informerer oss, påvirker og inspirerer oss. Disse mediene har høye produksjonskostnader og krever et godt samspill mellom kreative og økonomiske vurderinger for å bli vellykket. Dette emnet omhandler strukturelle og markedsmessige kjennetegn ved henholdsvis spill-, film- og TV-bransjen. Hvilke aktører opererer i bransjen, og hvilken profil har disse? Hva kjennetegner konkurransesituasjonen i de ulike markedene? Hva er bransjenes økonomiske vilkår, og hvilken betydning har politisk regulering for bransjenes aktivitet? Hvordan har de ulike bransjene endret seg over tid? Hvordan handteres innovasjon i bransjen? Slike spørsmål granskes med utgangspunkt i de audiovisuelle medienes kretsløp, fra utvikling og produksjon, via ulike distribusjonskanaler og frem til faktisk mediebruk. Dette kretsløpet betraktes som et dynamisk system der endringer i én del av mediesystemet påvirker andre deler. Sentralt i emnet står spørsmålet om hvordan de audiovisuelle mediene i økende grad styres av utviklingen innen internasjonal medieøkonomi, medieteknologi og mediepolitikk. Dette har innvirkning på hva som produseres av filmer, TV og dataspill også i Norge. I tillegg til forelesninger, seminarer og annen undervisningsaktivitet er workshops med bransjerepresentanter et viktig element i opplegget. Her vil studentene jobbe med konkrete case fra de ulike bransjene, som vil bli evaluert og kommentert av gjestene. Arbeids- og undervisningsformer 6 / 13

7 Emnet består av forelesninger, seminarer med studentframlegg, workshops og individuelle innleveringer. Obligatoriske krav som må være godkjent før eksamen kan avlegges Tre individuelle skriftlige arbeid med en bransjetilknyttet problemstilling Ett gruppearbeid med seminarpresentasjon Deler av undervisningen er obligatorisk Eksamen Emnet har to deleksamener: 6-timers dagseksamen (teller 40 % av totalkarakteren) Muntlig eksamen (teller 60 % av totalkarakteren) Ansvarlig fakultet Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi 7 / 13

8 AVM1002/1 Filmhistoriens sentrale verker Emnekode: AVM1002/1 Studiepoeng: 20 Språk Norsk Krav til forkunnskaper ingen Læringsutbytte Kunnskaper Kandidaten har kunnskap om de sentrale filmenes betydning i filmhistorien. Kandidaten har kunnskap om hvordan de aktuelle filmene kan forstås i lys av tiden de er laget i, det være seg kulturelt, politisk og teknologisk. Kandidaten kan skille mellom filmenes ulike sjanger og estetiske uttrykk, og plassere dem i kultur- og stilhistorisk sammenheng. Kandidaten kan reflektere over filmenes relevans i lyset av vår tids filmkunst og populærkultur. Ferdigheter Kandidaten kan innhente relevante opplysninger om historiske filmer, analysere dem og anbringe dem i deres filmatiske, kulturelle og samfunnsmessige kontekst. Kandidaten kan drøfte filmenes verdi og kontekstualisere dem i forhold til vår tids film- og TV-kultur. Kandidaten kan peke på likheter og forskjeller mellom de ulike tradisjoner for henholdsvis film, TV-drama og dokumentarfilm. Generell kompetanse 8 / 13

9 Kandidaten utviser et overblikk innen filmens historie og dens forbindelseslinjer til den allmenne kultur- og samfunnshistorie. Kandidaten kan gjennom sine analytiske ferdigheter reflektere over verdien av den enkelte film i et både historisk og nåtidig perspektiv. Kandidaten kan gi faglig funderte tilbakemeldinger på andres arbeid, og kan justere eget arbeid under veiledning. Innhold Å se film fra det 20. århundre gir oss innsikt i hva man til ulike tider har ansett som god underholdning, men også høyverdig kunst. Ved å fordype seg i filmhistoriens beste og mest representative verker kommer man på sporet av vår egen nære fortid. Formålet med emnet er å tilby basiskunnskap om filmhistoriens generelle trekk i især Europa, USA og Skandinavia, men også å undersøke de enkelte filmer i et bredere perspektiv. Hva kan vi lære om fortidens mennesker og samfunn gjennom filmene? Hvilken form for fornøyelse og hvilken type innsikt tilbyr for eksempel en «neorealistisk» film i forhold til en «Ny Bølge»-film? Hva er det mer presist ved disse sentrale verker som fortsatt gir oss store opplevelser? For å svare på slike spørsmål er emnet tilrettelagt som en serie casestudier rundt én film. Felles for alle verker er at de har satt varige spor og er blitt referansefilmer for ulike epoker, fortellemåter, sjangre og stiltrender. Det legges vekt på å gå i dybden av enkeltverk og å diskutere disse gjennom sideblikk til andre kunstarter eller populærkultur. Hovedfokus ligger på den estetiske filmhistorien, men aspekter som har med filmhistoriens økonomiske, teknologiske og politiske aspekter å gjøre blir også inndradd. En elementær innføring i tekstanalyse utgjør en del av opplegget. Filmhistoriens sentrale verker gjennomgås kronologisk og etter tematiske retningslinjer, idet det ofte gjøres konkrete sammenligner med vår tids filmer og TV-serier. Eksempler på de mer overordnede temaer for det enkelte casestudie kan være «Stumfilmer i skyggen av Første Verdenskrig», «Det subjektive filmspråk i 60-tallets kunstfilmer», «Steven Spielbergs betydning for New Hollywood» og «Fantasy som livsfilosofi fra Ringenes Herre til Game of Thrones». Mindre deler av undervisningen konsentrerer seg om betydningen av visse klassiske dramaserier i TV samt dokumentarfilmens særlige bidrag til film- og TV-kulturen. Arbeids- og undervisningsformer Emnet består av forelesninger, seminarer med studentframlegg, individuelle skriftlige innleveringer og ekskursjon til en internasjonal filmfestival. Det lages et alternativt opplegg til studentene som ikke har anledning til å reise til festivalen. 9 / 13

10 Obligatoriske krav som må være godkjent før eksamen kan avlegges Tre individuelle skriftlige arbeid To gruppearbeid med seminarpresentasjon Deler av undervisningen er obligatorisk Eksamen Emnet har to deleksamener: En skriftlig hjemmeeksamen (teller 60 % av totalkarakteren) Muntlig eksamen (teller 40 % av totalkarakteren) Eksamen vurderes med graderte bokstavkarakterer A-F. Ansvarlig fakultet Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi 10 / 13

11 AVM1003/1 Analyse i praksis dramaturgi, konsept, utvikling Emnekode: AVM1003/1 Studiepoeng: 20 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Kunnskaper Kandidaten er fortrolig med sentrale analytiske begreper og innfallsvinkler, og kan anvende disse i en analyse. Kandidaten kan gi en begrunnet vurdering av en film/tv-serie. Kandidaten kan vurdere de bærende elementene i et TV-format. Ferdigheter Kandidaten kan gi tilbakemeldinger til et prosjekt i utvikling muntlig og skriftlig. Kandidaten kan skrive en sammenhengende analyse der faglige begreper og relevant teori anvendes. Generell kompetanse Kandidaten har et bevisst forhold til de analytiske prosessene som gjelder for utvikling og ferdig produksjon. Kandidaten har oppnådd bevissthet om forskjeller og likheter som gjelder for praksisfeltet og akademia. 11 / 13

12 Innhold Dette emnet skal gi studentene ferdigheter i analyse av filmer og TV-serier slik den utøves innenfor to forskjellige stadier av en films/tv-series kretsløp. Det ene stadiet er utviklingsprosessen, det andre er den ferdige produksjonen slik den presenteres for sitt publikum. Emnet vil primært ta for seg filmer og TV-serier, men også forhold som angår TV-formater og formatutvikling vil inngå i undervisningen. Utøvelse av analyse er for det meste forbundet med den ferdige produksjonen. Ved bruk av analytiske verktøy fra fortelleteorien kan man si presise ting om sjanger, handlingsutvikling, karaktermotivasjon, konfliktutvikling og så videre. Svært mange håndbøker for filmproduksjon med vekt på dramaturgi baserer seg også på denne typen analyse. Men analyse foregår også som en del av utviklingsprosessen. Her er det konseptualisering, karakterbygging, tidspunkt for vendepunkt i handlingen som er noen av noen av de viktigste grepene en filmskaper må ta stilling til. Deler av disse to analytiske prosessene er sammenfallende, andre deler skiller dem. Tilsvarende gjelder for TV-formater. Her vil en spesiell TV-sjanger danne utgangspunktet for utviklingen av et spesifikt format. For både film og TV er det være relevant også å definere en tiltenkt målgruppe. Dette emnet skal gi studentene innsikt og trening i begge analyseformene den praktiske og den teoretiske. I løpet av emnet skal studentene analysere ferdige filmer/tv-serier og sammenlikne disse med tilgjengelige publiserte manus. De skal også analysere utvalgte format og definere de bærende elementene i disse. Det legges opp til analyseworkshops med utøvende manusforfattere, som deler sine manusutkast og forteller om utviklingsprosessen. Dette vil gi studentene innsikt i hvordan et manus utvikles og vurderes som et grunnlag for en ferdig produksjon. Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, seminar, workshops Obligatoriske krav som må være godkjent før eksamen kan avlegges To individuelle besvarelser (en skriftlig og en muntlig) To gruppevise besvarelser (en skriftlig og en muntlig) Deler av undervisningen er obligatorisk Eksamen 12 / 13

13 Semesteroppgave (Hjemmeeksamen) Ansvarlig fakultet Fakultet for audiovisuelle medier og kreativ teknologi 13 / 13