MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Sak 18/16 MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Rådhuset - møterom "Lågen" Møtedato: Tid: 08:30-14:00 Habilitet og interessekonflikter: Et medlem skal i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med organets leder, leder kaller eventuelt inn varamedlem. Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: Regnskapsstatus/Økonomi Øyer helsehus To-lærersystem skole innføring Integreringsplan «Folk i arbeid» Eiermøte GIAX Nasjonal transportplan Eiermøte/Årsmøte IKA Opplandene Generalforsamling IKOMM SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/16 16/271 SLUTTRAPPORT FOR KOMMUNEREFORMPROSESSEN I GAUSDAL, LILLEHAMMER, RINGEBU OG ØYER /16 16/348 VERTSKOMMUNEORGANISERING AV NAV I REGION LILLEHAMMER 17/16 15/2112 KOMMUNAL PLANSTRATEGI - ØYER UTFORDRINGSNOTAT 18/16 16/349 SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER FOR PERIODEN FORLENGELSE 19/16 16/288 FORDELING AV TILSKUDD TIL SKILØYPEKJØRING 2016

2 20/16 16/343 GARANTI TIL BOK-PROSJEKT - SKOLEHISTORIE ØYER 21/16 16/336 LIKVIDITETSLÅN 22/16 16/290 REFERATER Brit K. Lundgård Ordfører

3 Sak 15/16 SLUTTRAPPORT FOR KOMMUNEREFORMPROSESSEN I GAUSDAL, LILLEHAMMER, RINGEBU OG ØYER Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/271 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/16 Formannskapet Vedlegg: 1. Sluttrapport for kommunereformprosessen i Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer , Februar Vedleggshefte til sluttrapport, Februar 2016 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Sammendrag: Denne saken gjelder sluttrapport fra felles kommunereformprosess Rådmannen foreslår av kommunestyret tar rapporten til orientering, og anbefaler at den inngår i felles rapportering til Fylkesmannen. Saksutredning: Bakgrunn for saken I møter besluttet kommunestyrene i Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer at kommunereformprosessen skulle avsluttes i denne omgang og intensjonsplanen fullføres (Ringebu kommunestyre tok ut ordene «i denne omgang»). I vedtakene står det at sluttrapporten for kommunereformprosessen skal legges fram for kommunestyrene. Fakta På bakgrunn av kommunestyrenes vedtak, ble det utformet et notat om arbeid og opplegg for sluttrapport for behandling i kommunenes felles prosjektorganisasjon for kommunereformen. Notatet ble lagt fram for felles prosjektgruppe i møte 4. november 2015, hvor følgende ble besluttet: 1. Prosjektgruppa slutter seg til opplegg for sluttrapport og evaluering slik det framgår av notat datert 4.november Rådmannen legger fram rapporten for formannskapet som innstiller til kommunestyret i den enkelte kommune. 3. Det ligger innenfor fullmaktene til rådmenn/sekretariat å innkalle prosjektgruppa ved behov i forbindelse med arbeidet med rapporten. 4. Det tas sikte på at sluttrapporten foreligger innen utgangen av januar 2016 og politisk behandling i februar Sluttrapporten er en del av felles rapportering til fylkesmannen. 6. Svar på øvrige spørsmål fra fylkesmannen påhviler den enkelte kommune. Side 3 av 28

4 Sak 15/16 Vurdering: Med utgangspunkt i kommunestyrenes vedtak og behandlingen i felles prosjektgruppe 4. november 2015, er det utarbeidet en sluttrapport slik det framgår av sakens vedlegg. Rapporten er utarbeidet av kommunenes felles sekretariat for kommunereformen, i nært samarbeid med kommunenes rådmenn. Den gir en kortfattet framstilling av historikk, prosess og avslutning. I arbeidet med sluttrapporten ble det gjennomført en anonym spørreundersøkelse. De som deltok i undersøkelsen var felles styringsgruppe, felles prosjektgruppe, kommunenes rådmenn og hovedtillitsvalgte. Resultatene framgår av kapittel 4 hvor det også er gjort noen utfyllende vurderinger. Øvrig innhold i rapporten er basert på skriftlig dokumentasjon i form av brev, saksframlegg, referater og notater som alle er offentlig tilgjengelige. I rapporten er det også tatt inn en vurdering av kommunereformprosessen (kapittel 5) fra KS Konsulent ved innleid prosessveileder Arild Sørum Stana, på oppdrag fra felles sekretariat. Avslutningsvis er det i rapporten reist noen spørsmål og problemstillinger. I et eget vedleggshefte framgår en fyldig dokumentasjon av forarbeid, felles prosess og annet arbeid i regi av prosjektorganisasjonen. Fylkesmannen har i brev av 27. november 2015 minnet om sine forventninger til kommunenes tilbakerapportering om kommunereformen, som skal skje innen 1. juli Her er det også stilt spørsmål som hver enkelt kommune skal besvare. Felles rapportering fra Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer vil bestå av følgende: Intensjonsplan, tatt til orientering i kommunestyrene i Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer i november 2015 Sluttrapport for kommunereformprosessen i Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer , Februar Konklusjon Rapporten svarer opp bestillingen fra kommunestyrene og felles prosjektgruppe, og rådmannen anbefaler den som en del av tilbakerapporteringen til Fylkesmannen. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret tar Sluttrapport for kommunereformprosessen i Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer med vedleggshefte, begge dokumenter datert februar 2016, til orientering. 2. Sluttrapporten oversendes Fylkesmannen i Oppland som en del av kommunenes felles rapportering om kommunereformarbeidet. Sveinar Kildal Rådmann Eli Eriksrud Side 4 av 28

5 Sak 16/16 VERTSKOMMUNEORGANISERING AV NAV I REGION LILLEHAMMER Saksbehandler: Gerd Hvoslef Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/348 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/16 Formannskapet Vedlegg: Rapport: Samarbeid om NAV i Lillehammerregionen Samarbeidsavtale om NAV i region Lillehammer Særskilte vedlegg Øyer: Uttalelse fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (ettersendes) Uttalelse fra eldrerådet (ettersendes) Uttalelse fra Brukerutvalget i NAV (ettersendes) Andre dokumenter Øyer:(ikke vedlagt): Partnerskapsavtale NAV Øyer Avtale om drift og forvaltning av eiendom mellom Øyer kommune og NAV Oppland Avtale om leie av lokaler mellom NAV og Øyer kommune Det er utarbeidet en felles saksutredning som legges fram for kommunestyrene i Lillehammer, Gausdal og Øyer. For å få med forhold som er spesifikke for Øyer har rådmannen lagt inn et eget avsnitt i saken som merket med overskrift: Øyer. Sammendrag: Kommunestyret skal i denne saken ta stilling til en organisatorisk endring av NAV Lillehammer, NAV Øyer og NAV Gausdal til et administrativt vertskommunesamarbeid ( 28-1b samarbeid). Vurderingen om overgang til et 28 samarbeid bygger på utredningen og rapporten «Samarbeid om NAV i Lillehammerregionen». Rapporten konkluderer med en anbefaling om å gjennomføre endringen fra tre organisatoriske enheter til en enhet, for å bedre og effektivisere tjenestene til innbyggerne i de tre kommunene. Bakgrunn for saken: Høsten 2014 ble partnerskapet for NAV-enhetene Lillehammer, Øyer og Gausdal enige om å utrede økt samarbeid om NAV i regionen. Årsaken til dette er at det i regionen er ett felles arbeidsmarked, samme utdanningsregion, ungdomsmiljø på tvers av kommunegrenser, og en tiltaksregion med felles tiltakstilbydere (statlige virkemidler). Det ble også pekt på behovet for spesialisering og økt spisskompetanse i NAV-kontorene, fordi brukerbehov og brukersamhandling endres. Partnerskapet i de tre kommunene og NAV Oppland ble enige om at de tre kontorenes ledere skulle utarbeide en rapport med vurdering av effektområder. Det ble opprettet en styringsgruppe for arbeidet. Utredningen tilrår å samle de tre enhetene til en organisatorisk Side 5 av 28

6 Sak 16/16 enhet. Gjennom utredningen pekes det på 7 effektområder, der man antar at samlet tjenesteyting vil gi bedre tjenester ved å samle NAV-kontorene: 1. Marked og tiltaksarbeid 2. Ungdomsarbeid 3. Flere fremmedspråklige ut i arbeid 4. Etablering av felles brukerkurs og kommunale lavterskeltilbud 5. Ansattes kompetanse 6. Ledelse og styring 7. Sikkerhet Saksopplysninger: Forbedret tjenesteyting Arbeids- og velferdsetaten skal motvirke at brukere har lengre stønadsløp enn nødvendig og bidra til at de raskest mulig kommer i arbeid/aktivitet. Det skal gjøres ved å gi målrettet bistand til prioriterte grupper og foreta jevnlig oppfølging av den enkelte. Etaten skal ha et konstruktivt samarbeid med bedriftene for å inkludere flere i arbeid og for at rekruttering av arbeidskraft skal bli enklest mulig for bedriftene. I møte med brukerne skal NAV opptre enhetlig og koordinert, og sette brukernes behov i sentrum. Det handler bla om service, respekt, informasjon, tilgjengelighet, kompetanse og et godt tilpasset tjenestetilbud. Det skal legges til rette for at bruk av etatens selvbetjeningsløsninger blir brukernes førstevalg, samt at brukerne skal få raskere svar på sine telefonhenvendelser. Brukere med behov for bistand og tett oppfølging skal få en veileder i NAV. Det har kommet mange styringssignal, spesielt de siste par årene, som forventer endringer i NAV. Arbeids- og sosialdepartementet oppnevnte i mars 2014 en ekspertgruppe med mandat til å vurdere hvordan NAV kan, gi bedre brukeropplevelser, øke overgangen til arbeid og skape myndige NAV-kontor Ekspertgruppen har kommet med to rapporter en delrapport i september 2014 og en hovedrapport i april Hovedrapporten tilrår at man oppretter større kontor, og oppsummerer med 5 områder som krever endring med hensyn til tjenesteproduksjonen: 1) Rykke nærmere arbeidsmarkedet og arbeidsgiver. 2) Større lokal frihet til å tilpasse tjenester til brukernes behov. 3) Mindre styring og mer ledelse 4) Økt oppmerksomhet på brukeren, ikke systemet 5) Sikre kunnskapsbaserte tjenester og kompetanse i møte med brukerne Den lokale utredningen peker også på behovet for mer spisset kompetanse. Dersom NAVkontorene får mulighet til å disponere de ansatte i regionen samlet, vil brukerne kunne få veileder med spesialisering og erfaring innen fagfeltet. Ved å organisere NAV etter modell med vertskommune, kan enheten opprette ulike team for målgrupper som har noen fellestrekk. Eksempler på dette vil være ungdomsarbeid, sykefraværsoppfølging, økonomiteam, rusteam og team for bosatte flytninger. Slik organisering har som mål å styrke kompetansen til veilederne om målgruppen og fremme samhandling med Side 6 av 28

7 Sak 16/16 viktige samarbeidsaktører for den bestemte målgruppen. Det vil også redusere sårbarheten som finnes i dagens organisering der det f.eks er en veileder i henholdsvis Øyer og Gausdal som arbeider med gjeldsrådgivning. Kommunene har høsten 2015 vært gjennom tilsyn fra fylkesmannen på sosialtjenesteloven. Fylkesmannen peker på at det er viktig å kunne legge til rette for kvalitetssikring av vedtakene og av tildeling og oppfølging. Med eget økonomiteam i NAV kontoret vil kompetansen på fagfeltet styrkes. Krav om 28-1 b samarbeid (vertskommune) ved enkeltvedtak etter kommuneloven. I de kommunale tjenestene i NAV er det utstrakt utøvelse av myndighet gjennom enkeltvedtak. Skal kommunene samarbeide om oppgaver som medfører utøvelse av myndighet, må disse organiseres etter en vertskommunemodell i kommuneloven ( 28 a- k). For å kunne nytte kompetanse på tvers av kommunegrensene, og for å kunne fatte vedtak etter lov om sosiale tjenester i NAV, må med andre ord NAV være organisert i vertskommunemodell. Samarbeid etter disse modellene innebærer at utførelsen av oppgavene og myndighetsutøvelsen organisatorisk legges til en vertskommune. Modellene inneholder forholdsvis detaljerte regler om organisering og delegering. Bakgrunnen for modellene er særlig å gjøre det mulig å bygge opp velfungerende fagmiljøer i områder av landet der den enkelte kommune har vansker med å etablere den type kompetanse som kreves for å utføre hele registeret av oppgaver som er pålagt. Den enkelte kommune skal fremdeles ha det formelle ansvaret for de lovpålagte oppgavene som legges inn i samarbeidet. Det er lagt vekt på å sikre rettssikkerhet der myndighet blir overdratt til en annen kommune (vertskommune) gjennom å klargjøre systemet for forvaltningsklage og lovlighetskontroll. Oppsummering av mulige fordeler ved reduksjon av antall lokasjoner: Bedre og like tjenester til brukerne i hele regionen, inkludert arbeidsgivere og samarbeidsparter. Samling av ressursene gjør det lettere å ivareta den grad av spesialisering som er nødvendig. Gir bedre måloppnåelse og derved reduserte ytelser til brukerne. Bredere og mer robust fagmiljø, og redusert sårbarhet. Rekruttering til kompetanseorganisasjoner er ofte lettere dersom man kan tilby et større arbeidsmiljø. Bedre mulighet for organisering og bruk av personalressurser. Frigjør mer ressurser til strategisk arbeid og utvikling. Bedre muligheter for en samordnet innsats og bedret samarbeid med næringslivet og andre samarbeidsparter i regionen. Mer omstillingsdyktig organisasjon ved endringer i rammebetingelser. Reduserte driftskostnader og utgifter til bygg/ anlegg. Side 7 av 28

8 Sak 16/16 Risikovurdering og risikoreduserende tiltak av å slå sammen NAV-kontorene Mulige ulemper ved å samle enhetene: Utvidet reiseavstand og redusert tilgjengelighet for noen av brukerne. Større avstand til noen av samarbeidspartene. Ny omstilling for de ansatte. Produksjonsdropp i omstillingsperioden. Utarbeiding av nye rutiner, bl.a. for samhandling med noen av samarbeidspartene. Utfordringer med lokaliteter som skal huse flere medarbeidere. Det er viktig at brukere og samarbeidspartnere lett kan kontakte NAV-kontoret. I Norge i dag er telefon tilgjengelig for alle. For de aller fleste vil også muligheten for å benytte elektronisk kommunikasjon være tilstede. En av oppgavene til NAV-kontoret er å bistå raskt med økonomisk sosialhjelp til de som står uten midler. Dette omtales som nødhjelp/akutthjelp. Akutthjelp har prioritet, og de som kontakter NAV med dette hjelpebehovet skal som hovedregel få behandlet sin sak samme dag, og saksbehandlingen skal maksimalt strekke seg over 24 timer. Det opprettes en egen vakttelefon for å sikre tilgang til en tilgjengelig NAV Veileder. NAV-kontoret har rutiner som vil sikre dette også ved samlet tjenesteyting. Ved samlet tjenesteyting av NAV sine tjenester er det viktig at dialogen med tjenesteapparatet i den enkelte kommune opprettholdes. Leder og avdelingsledere vil måtte delta på møter på systemnivå, og NAV-veiledere vil komme ut i kommunene når det er ansvarsgruppemøter der flere som yter tjenester, samles sammen med bruker for å koordinere tjenestene. Når reduksjon av antallet lokasjoner risikovurderes, nevnes de som ikke kommer seg til NAVkontoret, eller synes at terskelen for å kontakte NAV er høy. For det lokale NAV-kontoret kan dette gjelde mennesker med sammensatte utfordringer med blant annet den psykiske helsen. Ved en slik problemstilling, vil det med stor sannsynlighet være behov for hjelp fra flere i det offentlige velferdssystemet. I slike tilfeller er det viktig at utfordringen blir meldt og at tjenesteapparatet oppsøker mennesket med hjelpebehov. Dette er en utfordring som kan være lik om tjenesten ytes i samme kommune eller i nabokommunen. De fleste som har behov for NAV sine tjenester har sertifikat og bil, men ikke alle. Alternativet for de som ikke har egen bil, er ofte offentlig kommunikasjon gjennom buss. Det vil være mulig å planlegge avtalte samtaler som koordinerer med offentlig kommunikasjon. I Oppland har man etter hvert erfaring fra flere interkommunale kontor. Valdres, Hadeland, Lom/Sjåk er eksempler på steder der en slik modell er utprøvd. Resultatene av de interkommunale løsningene har vært svært positive. Det er i Prop. 1S ( ), referert til blant annet NAV Valdres, og til ønsket strategi om at flere regioner finner sammen og danner større interkommunale kontor. Lokalkunnskap, tverrfaglighet og nærhet. Øyer, Gausdal og Lillehammer er en felles bo og arbeidsregion. De ansatte i NAV må ha kontakt med næringslivet i alle tre kommunene, og samhandling med den enkelte kommune Side 8 av 28

9 Sak 16/16 er vesentlig for å gi brukeren en god veiledning. Det er også viktig at enhetene NAV samhandler med vet hvem de kan kontakte i NAV. Organiseringen i team vil lette dette arbeidet. Ansatte i NAV kontoret deltar ofte i møter sammen med brukeren og andre i hjelpeapparatet, såkalte ansvarsgruppemøter. Disse møtene er lokalisert både til bedrifter, kommuner, legekontor og Sykehus. Endring i organisasjonen vil ikke endre at NAV ansatte er med i møter utenfor NAV-kontoret, tvert i mot er antakelsen at NAV med en felles organisering kan effektivisere driften og dermed ha anledning til å delta på flere møter utenfor NAV kontoret. Brukerutvalget i NAV Oppland: NAV Oppland sitt brukerutvalg støtter at NAV i region Lillehammer i framtiden bør jobbe som en enhet. Vurdering av tilleggstjenester lagt til NAV kontor i regionen: Utover minimumstjenestene kan kommunene avtale at også andre tjenester legges til kontoret. (blå farge i tabell under) Fra tabellen under kan vi lese at det er en del variasjoner mellom kontorene. Husbanktjenester, Introduksjonsordning og oppfølging av flyktninger er organisert på ulike måter i regionen vår. Alle kontorene har tjenesten Gjeldsrådgivning (gjeldsordningsloven). Alle kontorene har også en rusoppfølging etter helse og omsorgstjenesteloven i en form, men innholdet i rusoppfølgingen varierer noe mellom kontorene. Kommunale tjenester Lhmr Gausdal Øyer Oppl, råd og veil, herunder øk. rådg (STL "17) X X X Økonomisk stønad til livsopphold (STL 18, 19) X X X Kvalifiseringsprogrammet (STL 29) X X X Midl. botilbud (STL 27) X X X Individuell plan (STL 28), (HOTL 7.1) X X X Booppfølging, "lære seg å bo" (HOTL 3.7 hjelpetiltak) Psykisk helsearbeid (HOTL) Rusoppfølging (HOTL) x X x Støttekontakt (HOTL 3.2 pkt. 6b) Kommunale boliger; boligfordeling Husbank (bostøtte) X X Husbank (startlån og tilskuddsordninger) X Ansvar og adm. av introduksjonsordningen X Bosetting og oppfølging av flyktninger, herunder praktisk etablering, samt kontakt med IMDI. X Gjeldsrådgivning (Gjeldsordningsloven 1-5.) X X X Minimumsløsningen Andre kommunale tjenester i NAV *Lillehammer tar denne tjenesten ut pr Øyer tar også ut. Side 9 av 28

10 Sak 16/16 I en felles NAV enhet er det formålstjenlig å ha felles tjenestemeny for alle kommunene. I utredningen har det vært vektlagt hvilke tjenester som er i samsvar med NAV sitt målbilde. Kommunene i regionen har fagmiljø innenfor den enkelte kommune som tjenestene som er knyttet til helse og omsorgstjenester kan organiseres sammen med. I vurderingen er det også vektlagt at regionen har et robust læringssenter som kan ivareta kommunenes oppfølging i henhold til opplæring av nybosatte flyktninger. Husbankens virkemidler er en forvaltningsoppgave som kan organiseres sammen med kommunens tildelingsenhet eller boligkontor. NAV må samhandle med disse kommunale enhetene både på systemnivå og brukernivå i alle tre kommunene. Utredningen anbefaler at det nye NAV kontoret blir delegert følgende myndighet etter sosialtjenesteloven og gjeldsrådgivingsloven. Minimumsløsningen i NAV kontoret Gjeldsrådgiving NAV vil etablere et rusteam der oppfølgingen er knyttet til NAV loven, Folketrygdloven og sosialtjenesteloven og ikke den kommunale helse og omsorgstjenesteloven NAV vil også opprette et eget team for bosatte som ikke har kommet i arbeid eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Enheten vil etablere et tett og strukturert samarbeid med kommunens flyktningetjeneste også under introduksjonsperioden. Hva som blir oppgaveløsningen i kommunene og i en felles NAV enhet vil avhenge av drøftingene og prosessene som vil iverksettes i den enkelte kommune. Økonomi - Eiendomskostnader: Samlet eiendomskostnader for NAV Lillehammer er på 3,750 millioner kroner. NAV Oppland fakturerer Lillehammer kommune for 45% av eiendomskostnadene. Samlet eiendomskostnader i NAV Øyer er på kroner. NAV Oppland fakturerer Øyer kommune for 53 % av eiendomskostnadene. Samlet eiendomskostnad for NAV Gausdal er på kroner. Gausdal kommune fakturerer NAV Oppland for 59 % av eiendomskostnadene. Totalt sett har NAV kontorene i regionen et eiendomsbudsjett på om lag 5,3 millioner kroner. Ved å samle tjenesteproduksjonen er det er potensiale i å redusere eiendomskostnadene med om lag en million kroner. Økonomi Andre driftskostnader: Det vil være en del anskaffelser som det ved dagens organisering er behov for på hvert sted. Skanner, kopimaskiner, videokonferanseutstyr osv. Ved en samlet tjenesteproduksjon kan denne typen kostnader reduseres med 2/3. Det kan stipuleres en innsparing på om lag årlig på andre driftskostnader. Side 10 av 28

11 Sak 16/16 Økonomi-Lønnskostnader: I en kort tid etter omstilling ser man ofte et effektivitetsdropp som skyldes usikkerhet i forbindelse med endringer i arbeidssituasjonen. Det er ikke uvanlig at sykefraværet går opp de første månedene etter en stor organisasjonsendring. Samtidig er erfaringene fra de tidligere sammenslåingene i NAV i Oppland at resultatene og effektiviteten blir bedre enn før endring innen det er gått ett år. I Lillehammer regionen ser man på sikt en effektiviseringsgevinst i å samle tjenesteytingen av ikke planlagte henvendelser i NAV kontoret. NAV-etaten har også signalisert at større kontor kan få flere oppgaver og derigjennom flere statlig ansatte. Ved samlet tjenesteproduksjon vil NAV- kontoret i regionen vurderes som et slikt kontor. Det er også grunn til å ha med i vurderingen at flere mennesker vil ha behov for oppfølging av NAV i årene som kommer, med tanke på at kommunene i Lillehammer regionen tar et større ansvar i å bosette flere flyktninger. Samlet sett er det grunn til å anta at en sammenslåing av NAV kontorene i regionen står bedre rustet til å møte framtidens økte krav og behov. Fordeling av kostnader Lønnsutgifter med sosiale utgifter dekkes av hver av eierne ut fra tildelt ramme eller hjemler, unntak leder/ledelse der partene dekker 50/50. Felles kontordrift dekkes ut fra kostnadsfordelingsnøkkel basert på årsverk (jfr samarbeidsavtale). Utgangspunkt er kr /årsverk. Dersom kommunene har kontordriftskostnader som ikke skal deles, bæres kostnaden av kommunen selv. Utgifter til oppgradering og vedlikehold av IT-systemer dekkes fullt ut av hver av partene for sine system. Telefonsystemet dekkes i sin helhet av NAV stat. Mobiltelefoner må dekkes av den tildelte rammen for kontordrift. Utgifter til statlige kurs/opplæring dekkes i sin helhet av NAV stat, det enkelte kontor må selv dekke reiseutgifter. Fordeling av kostnadene i regionen vil ved ny organisering følge fordeling etter folketall. Evaluering Endringer som følge av ny organisering har mål om å gi brukerne i regionen et bedre tilbud. NAV vil derfor å gjennomføre årlige brukerundersøkelser og evaluere og tilpasse tjenesten etter disse. Videre vil NAV gjennom partnerskapet evaluere den nye organisasjonen etter ett og to år for å eventuelt justere etter behovene. Vurdering: På bakgrunn av utredningen av NAV-kontorene og saksopplysningene ovenfor vil rådmannen tilrå å endre dagens organisering. NAV Øyer, NAV Gausdal og NAV Lillehammer har velfungerende NAV kontor ut fra dagens rammer, men ved å legge til rette for større fagmiljø, kompetanseteam, og stor tilgjengelighet gjennom planlagte råd og veiledningssamtaler, vil brukeropplevelsen og kvaliteten i tjenesteytingen med stor sannsynlighet økes. Side 11 av 28

12 Sak 16/16 Rådmannen vurderer også at det er et innsparingspotensial i endret modell. Dette er særlig knyttet til eiendomskostnader. Rådmannen tilrår at hver kommune har lokaler til rådighet for planlagte avtaler, og at det totale arealet til lokaler kan reduseres ved endringer i organisering. I arbeidet videre vil man nedsette en arbeidsgruppe, og ta i bruk ekspertise fra NAV-etaten, til et skisseprosjekt for arealbenyttelse og bygningstekniske endringer. Det er grunn til å ha med i vurderingen at flere mennesker vil ha behov for oppfølging av NAV i årene som kommer, med tanke på at kommunene tar større ansvar i å bosette flere flyktninger. Det er viktig at NAV møter denne utfordringen med tilstrekkelig og riktig ressursbruk, slik at denne gruppen skal komme raskest mulig videre til arbeid eller aktivitet etter endt introduksjonsprogram. Dette krever at NAV har tilstrekkelig spisskompetanse på feltet og ikke minst at man etablerer gode samarbeidsrutiner med kommunale flyktningkontor. Det er større mulighet for spisskompetanse og skreddersøm av tilbud for spesielle grupper om man samler ressursene i NAV. Effektiviseringsgevinsten ved å samle deler av tjenesteytingen og muligheten for spisset kompetanse, vil gi en større mulighet for å møte nye behov uten å øke ressursene tilsvarende. NAV-etaten har også signalisert at større kontor kan få flere oppgaver og derigjennom flere statlig ansatte. Ved samlet tjenesteproduksjon vil NAV i regionen vurderes som et slikt kontor, og følgelig kan regionen få flere arbeidsplasser. Rådmannen tilrår at NAV-kontoret på sikt har felles tjenestemeny for alle kommunene i tråd med vurderingene i utredningen. Det vil være mulig å opprette den nye enheten med ulikheter som søkes å tilpasses til felles tjenestemeny over tid. Endringene kan tre i kraft fra 1.juli 2016, økonomisk effekt kan først tas ut når bygningstekniske endringer er gjennomført, og eksisterende husleieavtaler er avsluttet. Øyer - forhold: Økonomi. Vedr. eiendomskostnader: Leieavtalen mellom NAV Oppland og Øyer kommune er inngått fra og løper fast i 10 år fra overtakelsestidspunktet, dvs. fram til NAV er leietaker. NAV Oppland fakturerer Øyer kommune for 53 % av eiendomskostnadene. Avhengig av kostnadsnøkkelen /antallet årsverk i hhv. stat/kommune, kan denne prosentandelen bli justert. Netto inntekt for Øyer kommune pr. år er i 2016 kr for utleie til NAV Oppland Dersom NAV kontoret flytter ut eller at arealbehovet for lokalt NAV kontor reduseres, vil leieinntekten reduseres tilsvarende. Dersom NAV flytter i sin helhet må det vurderes å flytte andre tjenester til disse lokalene, eventuelt utleie av lokalene til forretning eller andre kommersielle formål. Vedr. lønn og sosiale utgifter og felles kontordrift. Av saksutredningen over vedr. fordeling av kostnader framgår at lønnsutgifter med sosiale utgifter dekkes av hver av eierne ut fra tildelt ramme eller hjemler, unntak leder/ledelse der partene dekker 50/50. I rapporten «Samarbeid om NAV i Lillehammerregion», foreligger ulike beregningsmodeller avhengig av bl.a. en eller flere lokasjoner. I dag deles kostnadene for leder ved NAV Øyer med 50 % på hver av partene. Ved ny organisering er det Lillehammer som vertskommune som skal dekke kommunens 50 % andel og få kostnader refundert fra hhv. Øyer og Gausdal basert på det reelle utgiftsnivået. Jfr. samarbeidsavtalen. Side 12 av 28

13 Sak 16/16 Felles kontordrift dekkes ut fra kostnadsfordelingsnøkkel basert på årsverk (jfr samarbeidsavtale).. Ved oppstart av NAV kontoret i 2009 var fordelingsnøkkelen beregnet ut i fra 4,5 årsverk i hhv. NAV og Øyer kommune Antallet årsverk er blitt redusert /overført til NAV oppland /regionen slik at det nå er hhv. 4, 5 årsverk i kommunen og 3,9 i stat. Rusoppfølging (HOTL), jfr. oversikt over og bostøtteoppgavene skal ikke inngå i NAV. Når disse oppgavene/tjenestene skal videreføres i Øyer kommune innebærer det at stillingsressurser som flyttes fra NAV Øyer til nytt NAV blir 3,5 årsverk. 1.0 årsverk blir tilbake i Øyer kommune for å dekke de oppgavene som ikke flyttes over. Innkomne uttalelser. Kommunalt råd for funksjonshemmede, uttalelse Rådet har avgitt flg. uttalelse: «Rådet mener det må være et lokalt NAV kontor i hver kommune og at dette fortrinnsvis bør være åpent hver dag. Rådet er opptatt av at brukermedvirkning /brukerperspektivet blir ivaretatt gjennom den videre planlegging av NAV i regionen. Rådet vil be om å få saken vedr. NAV i Lillehammer regionen til behandling igjen før saksutredning oversendes kommunestyret til behandling.» Saken behandles på nytt i møte Eldrerådet saken forelegges eldrerådet Ungdomsrådet saken ble forelagt ungdomsrådet Rådet var ikke vedtaksført. Konklusjon som gjelder spesifikt: Det forutsettes at et nytt samordnet NAV blir mer kostnadseffektivt. Nødvendige ressurser blir i Øyer kommune for å dekke de oppgaver som ikke overtas av nytt NAV. Dersom NAV Øyer flytter ut av lokalene i løpet av avtaleperioden vil lokalene måtte anvendes til andre leietakere. Innkomne uttalelser peker på behovet for nærhet til saksbehandlingen i NAV. Rådmannen tar dette med i det videre arbeidet med den praktiske organiseringen av et felles NAV for de tre kommunene. Konklusjon: Rådmannens anbefaling er at NAV-kontorene i både Gausdal, Øyer og Lillehammer blir organisert som én virksomhet. Lillehammer blir vertskommune. De ansatte i NAV-kontoret i Øyer og Gausdal kommuner blir etter reglene om virksomhetsoverdragelse overført til Lillehammer kommune. Ved å samle fagmiljøet kan NAV styrke oppfølgingen av prioriterte målgrupper. En organisatorisk enhet vil kunne gi mer enhetlige tjenester til brukerne, som bidrar til å nå målet om økt sysselsetting og helhetlig brukeroppfølging. Dersom det ikke fattes likelydende vedtak i forhold til de grunnleggende prinsippene i saka i alle tre kommunene, skal denne tas opp igjen til ny vurdering ved første mulige anledning. Rådmannens forslag til innstilling: Side 13 av 28

14 Sak 16/16 Pkt. 4 i forslag til vedtak gjelder bare Øyer kommune 1) NAV kontoret i Øyer kommune blir sammen med NAV kontorene i Lillehammer og Gausdal kommuner organisert som én virksomhet etter kommunelovens 28-1b, administrativt vertskommunesamarbeid, fra ) Lillehammer kommune blir vertskommune for den nye enheten. 3) Kommunestyret vedtar vedlagte samarbeidsavtale datert 4) Eventuelle inntektsreduksjoner i forbindelse med oppsigelse av leiekontrakt mellom NAV Oppland og Øyer kommune innarbeides i budsjett og økonomiplan. Sveinar Kildal Rådmann Gerd Hvoslef Side 14 av 28

15 Sak 17/16 KOMMUNAL PLANSTRATEGI - ØYER UTFORDRINGSNOTAT Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/2112 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/16 Formannskapet Vedlegg: 1. Utfordringsnotat til Kommunal planstrategi, datert Planoversikt 3. Gruppeinndeling - temafordeling Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Formannskapet oversender Utfordringsnotatet, datert til kommunestyret for drøfting. Saksutredning: På bakgrunn av kommunestyrets vedtak , sak 116/15 er det utarbeidet et utfordringsnotat som inneholder en vurdering av Øyer kommunes utviklingstrekk og utfordringer. Utfordringsnotatet er et grunnlag for arbeidet med kommunal planstrategi. Notatet skal danne grunnlag for drøftinger i kommunestyremøtet 17. mars Utforingsnotatet skal synliggjøre utfordringer som kan være relevante i forhold til vurdering av kommunens planbehov, både med tanke på rullering av eksisterende planer, samt nytt planbehov. For øvrig innhold, se vedlagt utfordringsnotat. Vurdering: Kommunestyret skal gjennomføre gruppearbeid med utgangspunkt i Utfordringsnotatet til kommunal planstrategi. Kommunestyret deles opp i 5 tverrpolitiske grupper som skal gå igjennom 1-2 temaer hver. Resultatene fra arbeidsmøtet presenteres i etterkant av kommunestyret. På bakgrunn av drøftinger i arbeidsmøtet skal det utarbeides en kommunal planstrategi for Øyer, planstrategien er en prioriteringer av de planene som skal gjennomføres i perioden. Side 15 av 28

16 Sak 17/16 Rådmannens forslag til innstilling: Formannskapet oversender Utfordringsnotatet, datert til kommunestyret for drøfting. Sveinar Kildal Rådmann Bente Moringen Side 16 av 28

17 Sak 18/16 SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER FOR PERIODEN FORLENGELSE Saksbehandler: Gerd Hvoslef Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/349 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/16 Formannskapet Vedlegg: Retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk. Alkoholforskriftens kapittel 10. Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): K- sak 17/12 Rusmiddelpolitisk plan K-sak 57/14 Rullering av rusmiddelpolitisk plan m/ handlingsprogram for perioden Lov om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholloven) Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk Brev fra NHO Reiseliv, datert Sammendrag: Det foreslås at kommunestyret slutter seg til mål og prioriteringer i kommunens vedtatte Rusmiddelpolitiske plan. Det foreslås videre kommunestyret vedtar retningslinjer for salg - og skjenking av alkohol slik de ligger vedlagt, og at de salgs- og skjenkebevillinger som er gitt for gjeldende bevillingsperiode , videreføres i inntil 4 år uten ny behandling. Saksopplysninger: Salgs- og skjenkebevillinger i kommunen er gitt for bevillingsperioden og utgår Stortinget har vedtatt en endring i alkoholloven som innebærer at bevillinger til salg- og skjenking kan videreføres for en ny periode på 4 år uten ny søknadsbehandling. Forutsetningen er at kommunen etter kommunevalget har hatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder bevillingspolitikken. Endringen trådte i kraft Kommunestyret vedtok i møte , K-sak 17/12, Retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk for perioden Retningslinjene ble vedtatt som en del av rusmiddelpolitisk plan. Handlingsprogrammet i rusmiddelpolitisk plan ble rullert i 2014, K- sak 57/2014. Det ble ikke foretatt noen endringer i retningslinjene i forbindelse med rulleringen. NHO Reiseliv har i brev til kommunen, datert , oppfordret kommunen til å benytte seg av ordningen, dvs. at bevillinger videreføres uten at det er nødvendig for bevillingshaverne å søke på nytt. Side 17 av 28

18 Sak 18/16 Rådmannen mener kommunen bør benytte seg av muligheten som det nå er åpnet for i alkoholloven, dvs. å videreføre bevillingene uten ny søknadsrunde. Dette innebærer at det må tas en gjennomgang av Rusmiddelpolitisk plan og vedtas reviderte/oppdaterte retningslinjer. Av alkoholloven 1-7 framgår flg.: «Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i alkoholpolitisk plan. Av rusmiddelpolitisk plan vedtatt i 2012 og rullert i 2014 framgår flg.: «Alkoholpolitisk handlingsplan (alkoholloven) inngår som en integrert del av Rusmiddelpolitisk plan. Dette innebærer at retningslinjer for salg- og skjenkebevillingspolitikken inngår i planen» Av alkoholloven , 1. ledd framgår: «Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan gis for fire år av gangen, med opphør senest 30. september etter at nytt kommunestyre tiltrer.» Av samme paragrafs 3. ledd framgår (ny pr )t: «Kommunen kan beslutte at bevillinger etter første og annet ledd likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en periode på inntil 4 år med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer.» Videre framgår av 4. ledd. «Beslutninger etter tredje ledd kan bare fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken» Rusmiddelpolitisk plan m/ handlingsprogram ble sist behandlet av kommunestyret i juni Det ble da besluttet at neste revisjon skal i foretas sammen med revisjon av plan for psykisk helse. I arbeidet med planstrategien som nå pågår vil det bli foreslått behandling i løpet av kommende år. I og med at Rusmiddelpolitisk plan ble behandlet i 2014, og vil komme opp igjen til ny behandling i løpet av et år, vurder rådmannen det som tilstrekkelig at eksisterende Rusmiddelpolitisk plan og handlingsprogram legges fram til en enkel gjennomgang/orientering for kommunestyret nå. En grundigere gjennomgang og rullering av handlingsprogrammet og oppdatering i tråd med mål og strategier i Samfunnsplanen kan gjøres ved kommende planlagte revisjon. Side 18 av 28

19 Sak 18/16 Vedtatt rusmiddelpolitisk plan omhandler følgende: Rusmiddelpolitiske mål og strategier Kunnskapsbasert praksis Beskrivelse av rusmiddelsituasjonen Forebyggende tiltak og utfordringer Oppfølging, rehabilitering og behandling Frivillig sektor Salg- og skjenkebevillingspolitikk Øyer kommune som attraktiv arbeidsplass Handlingsplanen er utarbeidet for perioden og bygger på mål og strategier i forrige samfunnsplan. Handlingsprogrammet ble revidert i 2014 og omfatter perioden For å følge opp handlingsprogrammet er det er nedsatt en tverrsektoriell kommunal gruppe hvor også politi og KoRus Øst deltar. Gruppen møtes ca. 2 ganger pr. halvår. Nedenfor er det kort oppsummert noen sentrale tema/sammendrag fra plandokumentet. Det henvises for øvrig til plandokumentet for nærmere beskrivelse av utfordringer og tiltak på ulike områder og til handlingsprogrammet for planperioden Salgs- og skjenkebevillingspolitikken som grunnlag for nye retningslinjer for salg- og skjenking omtales særskilt nedenfor. Rusmiddepolitiske mål og strategier har fokus på folkehelsearbeid, dvs. forebygging og tidlig innsats og oppsummeres slik: (kap. 1) «Ressurser må disponeres slik at forebyggende og helsefremmende tiltak bidrar til å redusere framtidige behov. Dette skal skje samtidig med at antallet som skal ha oppfølging, omsorg og behandling i kommunen vil øke både i omfang og kompleksitet. I vedtatte kommunale planer er tidlig innsats, i betydningen tidlig i alder og tidlig i forløp, styrende for prioriteringer.» Forebyggende tiltak utfordringer omhandler : (kap.10) Folkehelsearbeid, Risiko og beskyttelse, Forebygging med tiltak rettet mot hele befolkningen, tiltak rettet mot risikogrupper og tiltak rettet mot de med allerede identifisert risiko, symptomer eller diagnoser. Behandling og rehabilitering (kap.11); «Tilstrekkelig kompetanse til å identifisere rusrelaterte problemer er viktig for tidlig innsats. Høy faglig kompetanse og tilstrekkelig kapasitet til tett individuell oppfølging er avgjørende for gode resultater. Aktivitet/arbeid og en stabil bosituasjon er avgjørende for rehabilitering og det må være helhet og sammenheng i tilbudene. Det kreves økt og samordnet innsats mellom tjenester og nivåer.» Side 19 av 28

20 Sak 18/16 Salgs- og skjenkebevillingspolitikken. Kapitel 13 i plandokumentet omhandler salgs- og skjenkebevillingspolitikken og er oppsummert slik: Retningslinjer for tildeling av salg- og skjenkebevillinger i Øyer skal utformes slik at de bidrar til å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader av alkoholbruk. Modellen ansvarlig alkoholhåndtering bør etableres. Kriterier for tildeling av bevilling, kontrollrutiner og reaksjoner ved overtredelser må framgå tydelig av retningslinjene. I forbindelse med endring i alkoholloven fra er det også vedtatt endring i Alkoholforskriften som gjelder prikkbelastning og inndragning ved brudd på alkoholloven. Forskriften angir i detalj hvilke overtredelser det skal reageres på og som er i strid med lov eller forskrift og hvilken prikkbelastning som skal gis i hvert enkelt tilfelle. Eventuelt om brudd skal medføre inndragning av bevilling. Reglene er svært detaljerte og regulerer i langt større grad en tidligere hvilke overtredelser det skal reageres på og gir i mindre grad enn tidligere grunnlag for skjønn. Øyer kommune har pr : 7 salgsbevillinger, 30 skjenkebevillinger og 8 ambulerende bevillinger. Øyer kommune har inngått avtale med Østlandske kontrolltjenester AS om kontroll av salgog skjenkebevillinger. I løpet siste 4 års periode er det utført til sammen 220 kontroller og det er rapportert to brudd på skjenkebestemmelsene. Det er innhentet opplysninger fra lensmannskontoret/politiet om deres erfaringer knyttet til skjenketid og voldsepisoder. Politiet opplyser at det responderes jevnlig på henvendelser fra skjenkesteder i Hafjellområdet. Noen forhold ordnes på stedet. Det forekommer anmeldelser/innbringelser, men ikke av noe omfang. Vurdering: Handlingsprogrammet i rusmiddelpolitisk plan ble vedtatt i 2014 og omfatter perioden Handlingsprogrammet følges opp systematisk i tverrfaglig gruppe i kommunen og er forøvrig fulgt opp gjennom budsjett og økonomiplanarbeidet. I den foreliggende saken er mål, strategier og tiltak oppsummert. Salgs- og skjenkebevillingspolitikken inngår som en integrert del av planen. Endring i alkoholloven og alkoholforskriften fra gir kommunen en mulighet til å videreføre bevillinger uten ny behandling. Rådmannen mener dette bør gjøres. Det gir mer forutsigbarhet for bevillingshavere. Side 20 av 28

21 Sak 18/16 I tillegg forenkles saksbehandlingen. Søknader skal behandles i tråd med lov og forskrift og de krav som skal stilles til bevillingshavere. Bevillingshaverne skal også være godt orientert om konsekvenser ved overtredelser. Praksis og erfaring inneværende bevillingsperiode viser at bevillingshaverne i all hovedsak framstår som ansvarlige. Rådmannen mener at god kontroll av bevillinger i tråd med ny forskrift til alkoholloven som inneholder detaljerte regler for prikkbelastning og inndragning, vil bidra til å sikre utøvelse av bevillingspraksisen slik kommunen vil at den skal være. Retningslinjene for salgs- og skjenkebevillingspolitikken for perioden følger vedlagt og er revidert og oppdatert i hht. endringer i alkoholloven og alkoholforskriften. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret slutter seg til mål og prioriteringer i vedtatt rusmiddelpolitisk plan m/ handlingsprogram for perioden Kommunestyrets intensjon er å prioritere videreføring av de mål og tiltak som er vedtatt. Endelige prioriteringer vil skje i forbindelse med ny revisjon av rusmiddelpolitisk plan /plan for psykisk helse i inneværende planperiode og gjennom prioriteringer i budsjett og økonomiplan. 2. Kommunestyret vedtar retningslinjer for tildeling av salg og skjenkebevillinger for perioden Kommunestyret vedtar at bevillinger som er gitt for perioden videreføres for en ny periode på 4 år, dvs. fram til Sveinar Kildal Rådmann Gerd Hvoslef Side 21 av 28

22 Sak 19/16 FORDELING AV TILSKUDD TIL SKILØYPEKJØRING 2016 Saksbehandler: Frode Fossbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/288 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/16 Formannskapet Vedlegg: 2 utsnitt fra som dokumentasjon på løypekjøring i Øyer kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Sammendrag: Rådmannen foreslår i denne saken fordeling av tilskudd til skiløypekjøring for Tilskuddets størrelse er bestemt i budsjett og handlingsplan for Forslag til fordeling er gjort på grunnlag av møte med løypekomiteene, med kommunens næringsutviklings- og folkehelsefokus vektlagt. Saksutredning: I budsjett og handlingsplan for 2016 er det avsatt kr til støtte til skiløypekjøring i Øyer. Beløpet dekkes gjennom bruk av næringsfond. Støtte ytes til løypekjøring i Øyerfjellet ved Øyer Turskiløyper SA, i Tretten vestfjell ved Løypekomiteen for Tretten vestfjell, samt fra Smedpersetra til påkobling løypenettet i Gausdal ved Smedpersetra Hyttegrend. Støttebeløpet har tidligere vært fordelt etter antall kjørte kilometer skiløyper, uavhengig av kvaliteten på løypene eller frekvensen på kjøring. Det var uklart for saksbehandler hvordan antall kilometer tidligere har vært beregnet, og det ble derfor gjennomført et møte med de to store løypekomiteene for å komme til enighet om beregningsgrunnlag. Begge løypekomiteene legger ut sine løyper på og det er dette som brukes i ny grunnlagsberegning. Ut i fra dette informasjonsgrunnlaget og diskusjon med løypekomiteene er det enighet om følgende fordeling: Øyerfjellet ved Øyer Turskiløyper SA 200 km Tretten vestfjell ved Løypekomiteen for Tretten vestfjell 35 km Smedpersetra ved Smedpersetra hyttegrend 3 km Dette gir et totalt løypenett på 238 km. Med kr til fordeling, blir dette kr. 840 i tilskudd pr. km skiløype for Side 22 av 28

23 Sak 19/16 Fordeling av tilskuddet blir: Øyer Turskiløyper SA kr Løypekomiteen for Tretten vestfjell kr Smedpersetra hyttegrend kr Vurdering: Tilskudd til skiløypekjøring i Øyer skal både stimulere næringsutvikling gjennom etablering av hyttebebyggelse og være et generelt folkehelsetiltak for både fastboende og besøkende. Øyer har en fantastisk beliggenhet med tanke på vinteraktiviteter. Løypenettet er tilgjengelig fra flere utfartssteder, og kobler seg naturlig inn på løypenettene til nabokommunene i sør, vest og nord. Det er viktig å ta vare på den variasjonen som fins av lette og mer krevende løyper, og det legges til grunn at skiløypekjøring prioriteres likt fra kommunens side både sør, øst, nord og vest innenfor kommunegrensene. Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet i Øyer kommune vedtar følgende fordeling av tilskudd til skiløypekjøring for 2016: Øyer Turskiløyper SA kr Løypekomiteen for Tretten vestfjell kr Smedpersetra hyttegrend kr Tilskuddet dekkes gjennom bruk av næringsfond. Sveinar Kildal Rådmann Frode Fossbakken Side 23 av 28

24 Sak 20/16 GARANTI TIL BOK-PROSJEKT - SKOLEHISTORIE ØYER Saksbehandler: Frode Fossbakken Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 16/343 Saksnr.: Utvalg Møtedato 20/16 Formannskapet Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Sammendrag: Rådmannen foreslår i denne saken at formannskapet forhåndsbestiller et antall eksemplarer av Øyers skolehistorie, for på den måten å støtte prosjektet. Saksutredning: Øyer/Tretten Historielag søker om støtte/garanti til skriving av Øyers skolehistorie. Rigmor Aarø Spiten tar for seg skolehistorien fra de gamle grendeskolene fram til i dag. Historielaget tar sikte på å trykke 1000 eksemplarer av boken. Totalkostnaden er estimert til kr Så langt har historielaget samlet inn kr i støttebidrag, hvorav kr er kulturmidler fra Øyer kommune i 2014 og Historielaget ser for seg å selge boken for kr. 400 pr. stk. som skulle gi en nettofortjeneste på kr ,- For å kunne iverksette trykking av boken ber Øyer/Tretten Historielag om en garanti fra Øyer kommune på inntil kr ,- Øyer kommune har ikke anledning til å drive lånevirksomhet. Øyer kommune kan gi et ekstraordinært tilskudd til bokproduksjonen, eventuelt forhåndsbestille et antall bøker til bruk undervisnings- eller informasjonsøyemed. For at en lånegaranti skal kunne gis må låneopptaker fremlegge tilbud fra låneinstitusjon. Vurdering: Øyer skolehistorie framstår som et meget ambisiøst prosjekt, men et opplag på 1000 bøker er relativt høyt i en slik sammenheng. Rådmannen anbefaler at det vurderes å redusere opplaget for på den måten å redusere utgiftsnivået. Videre anbefales det at formannskapet støtter prosjektet gjennom å forhåndsbestille et antall bøker til distribusjon til skoler, barnehager og bibliotek. Side 24 av 28

25 Sak 20/16 Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet forhåndsbestiller 10 eksemplarer av Øyers skolehistorie. Utgiftene dekkes over formannskapets særskilte konto. Sveinar Kildal Rådmann Frode Fossbakken Side 25 av 28

26 Sak 21/16 LIKVIDITETSLÅN Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/336 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/16 Formannskapet Sammendrag: I forbindelse med utbygging av Øyer helsehus forskutterer Øyer kommune ca 70 millioner kroner i tilskudd som forventes utbetalt når helsehuset er ferdigstilt. Forskutteringen av tilskuddet gjør at kommunens likviditet reduseres, og det vil derfor kunne være behov for å ta opp likviditetslån i perioder fram til tilskuddet er utbetalt. Et likviditetslån er å anse som et kortsiktig lån. Saksutredning: Kommunelovens 50 pkt. 5 hjemler kommunen mulighet til å ta opp likviditetslån eller inngå avtale om likviditetstrekkrettighet. Vedtak om opptak av slike lån sendes departementet til orientering. Dette vurderer rådmannen slik at opprettelsen av likviditetslån/likviditetsrettigheter må vedtas av kommunestyret. Det er i bankavtalen med DnB gitt muligheter til å søke om likviditetslån/ «kassekreditt» for å sikre ledig likviditet. Det er ingen etableringsgebyr på slik kassekreditt, og det vil koste 0,1 % av innvilget beløp å ha den åpen. Selve trekket vil bli belastet med en margin på i underkant av 1 % over NIBOR, dvs ca 2 %. Vurdering: Øyer kommune har gjennom årene stort sett hatt tilstrekkelig likviditet til å dekke sine forpliktelser. Det har i forbindelse med byggingen av Øyer helsehus blitt en stor belastning på likviditeten fordi kommunen forskutterer forventet tilskudd fra Husbanken i størrelsesorden 70 millioner kroner. Dette må det finnes en løsning på slik at kommunen kan dekke sine forpliktelser. For å sørge for at kommunen kan dekke sine forpliktelser fram til ferdigstilling av Øyer helsehus ønsker rådmannen derfor å sikre likviditeten ved å ha mulighet til å benytte slikt likviditetslån på inntil 50 millioner kroner. Kommunen vil ikke benytte mer likviditetslån enn det som er nødvendig, og en eventuell bruk av «kassekreditt» antas å være av midlertidig karakter inntil tilskuddet fra Husbanken blir overført kommunens bankkonto. En eventuell kassekreditt på fast basis må tas opp i forbindelse med revideringen av kommunens finansreglement som skal gjøres i løpet av denne kommunestyreperioden. Side 26 av 28

27 Sak 21/16 Rådmannen anbefaler at det vedtas opprettelse av likviditetslån etter kommunelovens 50 pkt 5. Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommune oppretter likviditetslån på inntil 50 millioner kroner innenfor gjeldende hovedbankavtale fram til tilskudd fra Husbanken knyttet til utbyggingen av Øyer helsehus er overført kommunens bankkonto. Det rapporteres på eventuell bruk av likviditetslån i finansrapportering per 1. og 2.tertial. Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Side 27 av 28

28 Sak 22/16 REFERATER Saksbehandler: Laila Odden Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/290 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/16 Formannskapet Brev fra Skatteetaten av : Kontrollrapport 2015 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Øyer kommune. 2. Årsrapport næringsfond bruk av kommunens næringsfond 2015 Rådmannens forslag til vedtak: Referatene tas til underretning. Sveinar Kildal Rådmann Laila Odden Side 28 av 28